NYHETSBREV Nr. NÅ ER DET VÅR! NÅR ER JORDA LAGELIG OG KLAR FOR REGIONALE MILJØKRAV OPPFØLGING

Transkript

1 NYHETSBREV Nr. 2 - mai 2013 Informasjon fra Landbrukskontoret Hobøl - Spydeberg - Askim Adresse: Stasjonsgata 35, 1820 Spydeberg, tlf , : Landbrukskontoret Hobøl Spydeberg Askim NÅ ER DET VÅR! NÅR ER JORDA LAGELIG OG KLAR FOR VÅRONN? For leirholdig jord er det forholdsvis enkelt å bestemme lageligheten. Før jordarbeiding bør man gå ut med en spade og grave litt på de ulike skiftene. Ta opp en jordklump fra ca. 20 cm og klem på denne. Dersom klumpen smuldrer er jorda lagelig. Blir jordklumpen fastere når man klemmer på den, så bør man drøye våronna litt til. For sand og silt er det litt vanskeligere å bestemme lageligheten siden de har mindre evne til aggregering. (Kilde: Medlemsblad #5-2013, Norsk Landbruksrådgivning) REGIONALE MILJØKRAV OPPFØLGING Viser til brev om regionale miljøkrav, datert , sendt ut sammen med Retningslinjer for miljøtiltak i landbruket Det håper vi alle har mottatt og lest! Det vi registrerer etter kjøreturer rundt i kommunene er: noen har jordarbeidet i høst uten å ha tilstrekkelig avstand til vann og vassdrag noen har satt igjen litt i stubb, men ikke nok iht regelverket noen skulle hatt buffersone mange skulle hatt gras i dråg der det graver, eller i det minste stubb For de som gjør som de skal, er det lite motiverende når naboen ikke følger regelverket Fra høsten blir det økonomiske reaksjoner på manglende oppfølging av regionale miljøkrav. Buffersone i Hobøl Foto: Svein Bovim

2 Utdrag fra forskrift om Regionale miljøkrav som gjelder i Hobøl, Spydeberg og Askim (bortsett fra arealer nordøst i Spydeberg som hører til vannområde Øyeren) 2. Definisjoner I denne forskriften menes med: a) Flomutsatte arealer: Arealer som kan oversvømmes ved en 5-års flom. Det er den enkelte søker som avmerker flomutsatt areal på miljøplankartet. b) Buffersone/vegetasjonssone: Varig vegetasjon langs vassdrag (gras i engomløp, busker eller trær) med minimum 6 meters bredde, eller areal i stubb på minimum 20 meters bredde. Buffersone kommer i tillegg til kravet om 2 meter naturlig vegetasjon i forskrift om produksjonstilskudd 8. c) Dråg: Arealer med erosjonsutsatte forsenkninger der det forekommer konsentrert overflateavrenning som gir tydelige erosjonsspor dersom arealet ikke har noen erosjonsbeskyttelse. Det er den enkelte søker som avmerker dråg på miljøplankartet. d) Vassdrag: Vassdrag og kanaler med årssikker vannføring. 3. Miljøkrav 1. Dråg skal ikke jordarbeides om høsten. På areal med erosjonsrisiko 3 eller 4 som har mer omfattende jordarbeiding enn lett høstharving gjennom vinteren, skal drågene ha flerårig grasdekke. 2. Flomutsatte arealer skal ikke jordarbeides om høsten. 3. Det skal være buffersone/vegetasjonssone mot alle vassdrag som mottar avrenning fra jordbruksarealer. For Vansjø-/Hobølvassdraget gjelder i tillegg 4. Arealer med stor eller svært stor erosjonsrisiko (erosjonsrisikoklasse 3 og 4) skal ikke jordarbeides om høsten. Lett høstharving tillates likevel til høstkorn på arealer som ikke er omtalt i miljøkrav punkt 1, 2 og 3. RYDDEBEHOV I SKOGEN? GI UNGDOM EN JOBBMULIGHET! Prosjektet Mer skogkultur Østfold tilbyr gratis veiledning og bistand til å sette i gang skogkulturaktivitet på egen eiendom. Dette er et samarbeidsprosjekt med alle kommuner i Østfold, Havass Skog, Viken Skog og Skogselskapet i Østfold. Prosjektet skal også bidra til oppbygging av kapasiteten til å utføre skogkulturarbeid. Spesielt skal ungdom og morgendagens skogeiere tilbys kurs og opplæring. Det arbeides også for å tilby sommerjobb til ungdom. Interesserte ungdom og skogeiere som har behov for å få utført skogkulturarbeid bes ta kontakt med Vegard: vegard.aarnes@spydeberg.kommune.no

3 STATUS GRØFTETILSKUDD God drenering er avgjørende for fremtidig matproduksjon, og bidrar positivt til miljøet gjennom at det reduserer faren for erosjon og overflateavrenning av næringsstoffer til vassdrag. I tillegg ser det ut til at godt drenert jord slipper ut vesentlig mindre lystgass enn vannmettet jord, det er bra for klimaet. Forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksjord er nå ute på høring, med frist 31. mai. Tilskuddet skal være en del av SMIL-ordningen, men med egen forskrift. Hovedtrekkene fra forskriften som er på høring er listet opp nedenfor: 3 Vilkår: Tilskudd kan gis til eier eller leier av landbrukseiendom Kun tilskudd til tidligere grøftet jordbruksareal Søknaden skal inneholde o grøfteplan. Planen må inneholde hvordan det planlegges å dreneres (lukkede eller åpne grøfter, profilering eller omgraving), en kort beskrivelse av egnetheten til utløpet for grøftesystemet og et kart som skisserer hvor det skal dreneres. o miljøplan trinn 2 eller tilsvarende miljøinformasjon der tiltaket og virkning av tiltaket er beskrevet. Effekter på naturmangfold, kulturminner og vannforekomster skal vurderes for det arealet skal dreneres. Utløpet skal legges slik at det ikke medfører forurensning. Søker skal synliggjøre en eventuell konflikt med automatisk fredede kulturminner avmerkes i kart. Gis ikke tilskudd der tiltaket medfører vesentlig skade for annen eiendom, naturmangfold, kulturminner osv. Tilskudd kan ikke gis der drenering er påbegynt før tilskudd er innvilget 4 Beregning av tilskudd Ved systematisk grøfting: kr pr daa. Tilskuddet beregnes utfra hele arealet som grøftes Der det ikke er hensiktsmessig med systematisk grøfting, kan det gis 10 kr pr løpemeter grøft, men begrenset oppad til kr/daa. Tilskudd som beregnes til under kr utbetales ikke

4 5 Søknad og utbetaling Det benyttes skjema fastsatt av SLF. Dette foreligger når forskriften trer i kraft. Søknad sendes kommunen (landbrukskontoret) innen 15. oktober, i god tid før tiltaket skal gjennomføres Tilskudd utbetales etter skriftlig anmodning fra søker når tiltaket er ferdig, og når dokumentasjon for gjennomføring er framlagt. Tiltaket skal gjennomføres i løpet av 3 år 6 Prioritering av søknader Ved stor pågang av søknader, skal tiltak der dreneringen både gir økt jordbruksproduksjon og reduserer fare for vannforurensning prioriteres. 7 Uttalelser Kulturminnemyndighet skal uttale seg når dreneringen kan berøre interesser innenfor deres fagområder. Søker skal gjennom miljøplanen vise om tiltaket kan berøre automatisk fredede kulturminner.kommunen skal også gjøre en vurdering av dette, og dokumentere hvilke søk i databaser som er gjort. Vi presiserer at forskriften er ute på høring, og at det derfor kan bli noen endringer når den trer i kraft. Fylkesmannen i Østfold har fått en tildeling på 11.4 mill kr til grøftetilskuddet. Midlene fordeles til kommunene med utgangspunkt i korn- og grønnsaksareal. Fordelingen er foreslått som følger i våre kommuner: Kommune Totalt areal Forslag tildeling Tot. HSA MILJØPLAN TRINN 1 VARSEL OM STRENGERE KONTROLL Det å ha alle elementene i miljøplan trinn 1 i orden er en billig investering i forhold til trekk og konsekvenser dersom noe mangler. Hvis du søker om produksjonstilskudd uten å ha Miljøplan trinn 1, får du et trekk størrelsen på trekket avhenger av arealet du disponerer. Vær bevisst når du krysser av om du har miljøplan trinn 1 eller ikke, har du det ikke i orden, så må du krysse «nei». Er du usikker på hva miljøplan trinn 1 innebærer, ta kontakt med landbrukskontoret så fort som mulig etter 31. juli er det for sent Miljøplan trinn 1 er et vilkår for å kunne søke tilskudd gjennom Regionalt miljøprogram, derfor vil søknad om RMP-tilskudd bli avslått dersom du ikke har miljøplan trinn 1 i orden! Fra miljøplankurs vår 2012

5 REGIONALT MILJØPROGRAM (RMP) 2013 Retningslinjene for Regionalt miljøprogram (RMP) 2013 er nå klare. Det blir mulig å søke elektronisk fra 1. august, søknadsfrist er 1. oktober. Det er i utgangspunktet lagt opp til kun elektroniske søknader fra i år, men det vil bli mulig å søke i papirformat. Vi anbefaler å benytte den elektroniske løsningen, selv om det antakelig vil være noen startvansker. Fordelen med elektronisk søknad er blant annet lettere saksbehandling, større innsikt for deg som søker og mindre rom for misforståelser mellom søker og saksbehandler. Ikke nøl med å be oss om hjelp med den elektroniske søknaden! Veilederen for RMP 2013 sendes ut på e-post til de vi har adressen til (vi tar gjerne i mot flere), samt legges ut på Papirversjon sendes ut på forespørsel. Det er noen endringer fra i år, både i ordninger og satser. Derfor lønner det seg å sette seg godt inn i det som er relevant for deg. Definisjoner og begrep er forklart bakerst i veilederen. Noen endringer: Ikke tilskudd til stubb i erosjonsklasse 1 (tiltak skal settes til der det har størst effekt) Buffersone kalles nå vegetasjonssone Lik sats på flomutsatt gras i Vansjø-/Hobølvassdraget som på erosjonsutsatt gras Ikke tilskudd til innmarksbeite med mindre det er spesielt utvalgt, raviner, biologisk viktig osv. Se kriterier i veilederen. Skjøtsel av areal med miljøtiltak (som erstatning for tapt produksjonstilskudd) utgår Tilskuddssatsen er lik for arealer i Glomma Sør og Vansjø-/Hobølvassdraget prioriterte vassdrag. I praksis vil det si at nesten hele Østfold er prioritert, kun en liten del av Spydeberg drenerer til Øyeren og får andre satser.

6 AVLINGSSVIKT 2013 Vi håper du slipper det... Men om det skulle skje, finnes en offentlig erstatningsordning som kan dekke deler av tap i plante- og honningproduksjon. Det er spesielt to vilkår du må oppfylle for å kunne få avlingsskadeerstatning: Meldeplikt. Du må melde fra til landbrukskontoret så snart du blir klar over at skade har eller vil kunne oppstå. Dersom du ikke melder fra uten ugrunnet opphold blir søknaden avvist. Meld fra i god tid før tresking. Hensikten med meldeplikten er at kommunen skal ha mulighet til å kontrollere skadeårsaken (f. eks. haglskur i juni o.l.) Klimaskade. Ordningen dekker kun skade som direkte skyldes klima; som tørke, store nedbørsmengder, hagl, frost m.v. Ordningen omfatter fire typer tap: 1. Erstatning ved avlingssvikt over 30 % av gjennomsnittsavling. Erstatning beregnes per vekstgruppe. Vestgruppene er: korn, grønnsaker, grovfôr, frukt, bær, potet. Meld fra til landbrukskontoret uten ugrunnet opphold og før høsting. Søknadsfrist Erstatning ved vinterskade i eng på over 20 % av engarealet. Meld fra til landbrukskontoret før utbedring, som må skje senest Søknadsfrist Erstatning ved svikt i honningproduksjon på mer enn 30 % av gjennomsnittsproduksjonen. Meld fra til landbrukskontoret før slynging og senest Søknadsfrist Erstatning for tap på over 30 % av antall innvintrede bikuber. Meld fra til landbrukskontoret uten ugrunnet opphold og senest Søknadsfrist Dårlig overvintring av høstkorn? Dårlig overvintring er en risiko ved å så høstkorn. Fordi man har mulighet til å så på nytt om våren, gis det ikke erstatning for utgått høstkorn. Mer informasjon Mer informasjon om ordningen finner du hos Statens landbruksforvaltning (SLF) Søk elektronisk! Det enkleste er å søke elektronisk via Altinn. Da er søknadsskjemaet ferdig utfylt med omsøkte arealer og eventuelt kornavlingene for tidligere år. Elektroniske søknader forenkler saksbehandlingen og du har mulighet til å følge søknaden din. Spørsmål? Kontakt landbrukskontoret eller Fylkesmannens landbruksavdeling.

7 FELLINGSRESULTATER FRA ELGJAKTA 2012 Kommune Askim Spydeberg Hobøl Tildelt totalt Felt hannkalv Felt hunnkalv Felt hanndyr 1 ½ år Felt hunndyr 1 ½ år Felt hanndyr eldre Felt hunndyr eldre Felt totalt Fellingsprosent ,5 Elgjakta gikk bra i alle tre kommunene i fjor. Askim storvald og Hobøl elgvald går inn i en ny bestandsplanperiode (tidl. driftsplan) fra i år. Spydeberg elgvald har igjen 2 år av sin driftsplan. Faun Naturforvaltning har laget en rapport fra elgjakta i Østfold De som er interessert kan få den på e-post. FELLINGSRESULTATER FRA RÅDYRJAKTA 2012 Rådyrjakta ble avsluttet Resultatet er vist i tabellen til venstre nedenfor. Kommune Hobøl Spydeberg Askim Tildelt totalt Felt Hannkalv Felt Hunnkalv Felt Hanndyr Eldre Felt Hunndyr Eldre Felt totalt Fellingsprosent 16,2 30,6 47,6 Jegerne forvalter rådyrstammen. Tallene viser at produksjonsdyra i stor grad blir spart, og at bukkejakt fortsatt er populært. Vi erfarer at det er variasjon i rådyrstammen i Hobøl, Spydeberg og Askim. Kanskje gjenspeiler lav tetthet lav fellingsprosent og omvendt. Se tabellen over til høyre for fellingsprosent i perioden ENDRING AV VALD Dersom dere ønsker å endre rådyr- eller bevervaldene (utvide/slå sammen/endre valdansvarlig osv), tar dere kontakt med oss senest 15. mai, så vi får endret valdet før utsending av fellingstillatelser. Fellingstillatelser sendes ut i løpet av juni. Kontakt Marit: / marit.ness.kjeve@spydeberg.kommune.no Fellingsprosent Hobøl 23,9 19,8 16,2 Spydeberg 29,1 29,4 30,6 Askim 50 46,2 47,6 HJORTEJAKT I HOBØL TIL HØSTEN Det ble i fjor åpnet for jakt på hjort i Hobøl. Frist for godkjenning av nytt vald er 15. mai. Til orientering har Hobøl elgvald søkt om godkjenning av vald og fellingstillatelse på 3 hjort i 2013.

8 PLASTINNSAMLING TIRSDAG 18. OG ONSDAG 19. JUNI På følgende steder: Spydeberg: Felleskjøpet avd. Spydeberg. Askim: Hobøl: Felleskjøpet avd. Askim. Hos Jens Anstensrud på Hvitsten i Hobøl (pga brannen på Skjelfoss Korn og påfølgende byggearbeider) Sortering av plast 1. Sekker fra gjødsel og såkorn. Legges i storsekker. Innersekker og yttersekker behøver ikke skilles! 2. Vanlig plastfolie buntes sammen. 3. Plast fra grasballer. Buntes sammen. 4. Silokanner pakkes i storsekk. Skylles og leveres med korken av. 5. Oljekanner av plast samles i storsekk med korken på. Plasten må buntes sammen slik at den ikke blåser bort! Bindegarn og nett kan ikke sendes med. Spørsmål om plastaksjonen kan rettes til Kolbjørn ved landbrukskontoret, tlf Hvordan står det til på jordene? Er jorda holdt på plass? Graver det i dråg? Fungerer grøfter, samlegrøfter, utløp og kummer som de skal? Familieskogdag i Skiptvet 15. juni! - LYKKE TIL MED VÅRONNA!! -