FAGPLAN. for VIDEREUTDANNING I SYKEPLEIE TIL PASIENTER MED KREFTSYKDOM. Deltid over 2 år 4 semestre

Transkript

1 FAGPLAN for VIDEREUTDANNING I SYKEPLEIE TIL PASIENTER MED KREFTSYKDOM Deltid over 2 år 4 semestre 60 studiepoeng Fagplanen er godkjent i Høgskoleråd ved Menighetssøsterhjemmets Høgskole , nå Høyskolen Diakonova. Fagplanen bygger på Rammeplan og forskrift for videreutdanning i kreftsykepleie 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet. Oslo, august 2009 Det tas forbehold om endringer.

2 2 INNHOLD: 1.0 INNLEDNING s Bakgrunn for studiet 1.2 Opptakskrav og målgruppe for studiet 2.0 IDÉGRUNNLAG s MÅL FOR STUDIET s RAMMER OG ORGANISERING s INNHOLD I MODULENE s Hovedemner - Modul 1 (15 studiepoeng) s Sykepleieteori. Sykepleiens historiske, filosofiske, etiske, psykologiske og samfunnsvitenskapelige grunnlag. - Å få kreft. Stress, krise og mestringsstrategie - Kommunikasjon og psykologiske emner 5.2 Hovedemner - Modul 2 (30 studiepoeng) s.16 - Kreftsykdommer. Medisinsk utredning og behandling av pasienter med kreft. - Sykepleie til pasienter med kreft; forebyggende, lindrende, behandlende og rehabiliterende funksjoner. - Lindrende behandling, eksistensiell omsorg og omsorg ved livets slutt. - Sykdom og død i ulike kulturer. 5.3 Hovedemner - Modul 3 (15 studiepoeng) s.29 - Forebygging av kreft. Kreftomsorg i primærhelsetjenesten. Tverrfaglig Samarbeid, og samarbeid på tvers av nivåene i helsevesenet. - Valg og prioriteringer i helsevesenet. - Sosialt nettverk. Omsorg for og samarbeid med pårørende. - Fagutvikling, pedagogikk og ledelse. 6.0 STUDIE- OG ARBEIDSMÅTER s Veiledning 6.2 Litteraturstudier 6.3 Praksisstudier 7.0 VURDERINGSMÅTER OG EKSAMEN s KRAV TIL UNDERVISNINGSPERSONALET s.40

3 3 1.0 INNLEDNING I følge St. prp. nr. 65 ( ) om Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet, vedtok Stortinget at ansvaret for de tidligere bedriftsinterne videreutdanningene innenfor anestesi-, operasjon-, intensiv-, barne- og kreftsykepleie skulle overføres til høyskolene. Styret ved Høyskolen Diakonova vedtok i slutten av 1997 å etablere videreutdanning i kreftsykepleie på deltid over 2 år. Det ble i mars 1999 dannet en referansegruppe, og utdanningstilbudet startet høsten Videreutdanning i sykepleie til pasienter med kreftsykdom som heltidstilbud ble etablert ved Høyskolen høsten Bakgrunnen for dette var at Høyskolen vant anbudskonkurranser i 2004 og 2005 som innebar at sykehusene Aker universitetssykehus HF, Diakonhjemmet sykehus, Lovisenberg Diakonale sykehus, Ullevål universitetssykehus HF og Akershus Universitetssykehus (2005) skulle kjøpe utdanningsplasser i videreutdanning i sykepleie til pasienter med kreftsykdom ved Høyskolen Diakonova. Sykehusene ønsket at utdanningstilbudet skulle gis som heltidsutdanning. Fra og med 2007 er finansieringen av ovennevnte videreutdanninger endret. Studiene var tidligere oppdragsfinansierte, men økonomiske midler er nå lagt inn i basisbevilgningen fra Kunnskapsdepartementet til høyskolene. Videreutdanning i sykepleie til pasienter med kreftsykdom er normert til 4 semestre og gir 60 studiepoeng. Lengden på studiet er 39 uker eksklusive ferie. Det er i fagplanen lagt vekt på at krav til funksjonsdyktighet i forhold til pasientgruppen forutsetter en utdanning der studentenes kliniske læring skal være utdanningens hovedfokus. De bedriftsinterne videreutdanningene hadde undervisningsplaner som var utviklet på grunnlag av faglige retningslinjer fra Norsk Sykepleierforbund. Stortinget vedtok at videreutdanningene i anestesi-, operasjon-, intensiv-, barne- og kreftsykepleie skulle bygge på nasjonale rammeplaner. På denne måten ønsket en å sikre kvalitet og få en felles nasjonal standard i forhold til innhold, eksamensordninger, organisering og krav til undervisningspersonalet. Denne fagplanen bygger på Forskrift til rammeplan for videreutdanning i kreftsykepleie, fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet. Rammeplanen er å finne på: utdanning+i+kreftsykepleie I tillegg har følgende litteratur vært benyttet i forbindelse med utarbeidelsen av den første fagplanen: Fagplan for videreutdanning i kreftsykepleie, Høgskolen i Vestfold, 1999, Program Videreutdanningen i onkologisk sykepleie, Det Norske Radiumhospital, 1999, Fagplan/undervisningsplan i kreftsykepleie, Betanien Sykepleierhøgskole, Avdeling for videre- og etterutdanning, 1999/2000 og Graduate Program in Oncology Nursing, University of Minnesota, Bakgrunn for studiet Kreftforekomsten i Norge øker. I 2007 ble det diagnostisert nye tilfeller, en økning på 6 % fra 2006 (Cancer in Norway 2007)

4 4 Norway-2007/ Det forventes en ytterligere økning frem mot år 2020 til nærmere nye tilfeller pr.år. De fleste pasienter med kreft gjennomgår ulike faser i sykdomsforløpet. Noen opplever å bli friske, andre opplever perioder med symptomfrihet med senere tilbakefall av sykdommen og dermed behov for nye undersøkelser, behandling, livsforlengende behandling og omsorg i livets sluttfase. Parallelt med at stadig flere rammes av kreft, skjer det en faglig utvikling innen forebygging og behandling. Dette innebærer store krav og utfordringer til leger, sykepleiere og annet helsepersonell, både med tanke på primærbehandling og forsøk på livsforlengende behandling, men også knyttet til pasienter med relativt nyoppdaget kreft som er i livets sluttfase. Ifølge Norsk kreftplan er det først og fremst spesialistkompetanse innenfor diagnostisering og kreftsykepleie som er nødvendig for å møte de behov den økte kreftforekomsten gir. Det blir i planen vist til hvordan sykepleiernes oppgaver har endret seg som følge av nye metoder både innen kirurgi, stråle- og cellegiftbehandling. Dette innebærer sykepleiefaglige utfordringer blant annet knyttet til overvåking og oppfølging av pasienten i en stadig mer krevende og komplisert behandlingssituasjon. Sykehusene forsøker å legge til rette for at pasienter med kreft i større grad kan få polikliniske behandlingstilbud og økt hjemmetid, slik mange pasienter med kreft ønsker det. Også i livets sluttfase er det en intensjon at det skal være mulig å dø hjemme dersom det er ønskelig og praktisk gjennomførbart (jfr. NOU 1984:30 1, NOU 1997:20 2 og NOU 1999 : 2 3). Manglende kompetanse innen smertelindring og terminal omsorg i primærhelsetjenesten blir sett på som en hindring for at disse intensjonene blir ivaretatt. I Sosial- og helsedepartementets Handlingsplan for helse- og omsorgspersonell nevnes blant annet kreftomsorg blant videreutdanninger som en ønsker at høyskolene skal prioritere. 1.2 Opptakskrav og målgruppe for studiet Det kreves autorisasjon som sykepleier og minst to års relevant yrkespraksis etter autorisasjonen for å bli opptatt i studiet. Det er ønskelig at søkeren i sin kliniske praksis har arbeidet med kreftpasienter. Målgruppen for studiet er sykepleiere som ønsker å utøve sykepleie til mennesker som er rammet av kreft og bistå deres pårørende, i eller utenfor institusjon. 2.0 IDÉGRUNNLAG Høyskolen Diakonova eies av Menighetssøsterhjemmet, som er en frittstående, selveiet diakoniinstitusjon innen Den norske kirke. Høyskolen tilbyr i dag bachelorgradstudium i sykepleie, videreutdanninger i sykepleie henholdsvis til pasienter med kreftsykdom og nyresykdom, helsesøsterutdanning, og videreutdanning til hygienesykepleier, studium i kristen sjelesorg, årsstudium i diakoni og et masterstudium i diakoni i samarbeid med Det teologiske menighetsfakultet. Høyskolen har en utstrakt kurs og etterutdanningsvirksomhet. 1 NOU1984 : 30 Pleie og omsorg for alvorlig syke og døende. 2 NOU 1997 : 20 Omsorg og kunnskap Norsk kreftplan. 3 NOU 1999 : 2 Livshjelp. Behandling, pleie og omsorg for uhelbredelige syke og døende. 4 Sosial- og helsedepartementets Handlingsplan for helse- og omsorgspersonell Rett person på rett plass

5 5 Høyskolen Diakonovas idègrunnlag er verdiforankret i den kristne tro og diakoni med kjærlighet som drivkraft. Dette danner basis for Høyskolens virksomhet. Høyskolen ønsker gjennom de ulike studietilbud å stimulere studentene til en verdibevissthet, slik at det å forholde seg til hele mennesket og i barmhjertighet og solidaritet verne om menneskets verdighet, utgjør en naturlig del av yrkeskompetansen. 3.0 MÅL FOR STUDIET Hensikten med Videreutdanning i sykepleie til pasienter med kreftsykdom er, i følge rammeplanen, å utdanne velkvalifiserte yrkesutøvere som kan utøve kreftsykepleie til pasienter innenfor og utenfor institusjon, samt bistå deres pårørende. Utøvelsen skal være i samsvar med helselovgivningens krav til yrkesutøvelse og fagets kunnskaper og verdier. Studenten skal etter endt utdanning: a) utøve kreftsykepleie med respekt for pasientens og pårørendes integritet, ressurser og opplevelse av å ha en kreftsykdom og hva det innebærer å gjennomgå behandling for denne b) anvende sine kunnskaper om kreftsykdommene og ta aktivt del i behandling av kreft c) gi støtte og omsorg til den kreftsyke og til de pårørende, og fremme pasientens og pårørendes medbestemmelse d) ta ansvar for å lindre plagsomme symptomer og bivirkninger hos den kreftsyke e) ta ansvar for å møte den døendes behov og være til støtte for pasient og pårørende i livets sluttfase f) reflektere kritisk i valgsituasjoner og handle etisk og juridisk forsvarlig g) gi situasjonstilpasset undervisning, veiledning og informasjon til pasient, pårørende, medarbeidere og studenter h) anvende relevante kunnskaper i møte med pasienter og pårørende fra ulike kulturer i) delta aktivt i rehabilitering slik at pasient og pårørende kan ha best mulig livskvalitet under og etter behandling j) deltar aktivt i tilbud som er organisert utenfor sykehus og som er beregnet på kreftpasienter k) forstår hvordan levemåte og miljø kan virke kreftframkallende, og delta i arbeidet med forebygging av kreft l) ha ferdighet i samhandling på tvers av faggrupper og nivå m) dokumentere, evaluere og kvalitetssikre eget arbeid, benytte relevant forskning og bidra til fagutvikling n) videreutvikle den personlige og faglige kompetansen som kreftsykepleier. (Jfr. Forskrift til rammeplan for videreutdanning i kreftsykepleie, fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet. Studenten skal i studiet utvikle en handlingskompetanse til å utøve kreftsykepleie og ivareta pasienter med kreft og deres pårørende på en forsvarlig måte i en kompleks, uforutsigbar og raskt skiftende hverdag. Kreftsykepleieren skal ved sine helsefremmende, forebyggende, behandlende, lindrende, rehabiliterende og habiliterende funksjoner ivareta den kreftsyke i alle aldre og i alle faser av sykdommen. Det krever kunnskaper om ulike kreftsykdommer, årsaksforhold, symptomer, diagnostikk og relevante behandlingsformer. Det er også nødvendig å ha kunnskap om hvilke bivirkninger som kan oppstå ved behandling og hva som kan gjøres for å forebygge eller lindre disse bivirkningene. Det å få en kreftdiagnose endrer livssituasjonen både for den som blir rammet og for dennes pårørende. Det stilles store krav til mestring i faser preget av krise, sorg og

6 6 tapsreaksjoner. En kreftsykepleier må derfor være dyktig til å kommunisere, informere og støtte pasienter og pårørende i de ulike prosessene som må gjennomleves. Samarbeid med pasient og pårørende er vesentlig, likeså samarbeid med andre i det tverrfaglige team. Det er en utfordring å hjelpe pasientene til å leve et så normalt liv som mulig og til å opprettholde god livskvalitet på tross av en alvorlig og ofte livstruende sykdom og krevende behandling. Moderne informasjonsteknologi har også gjort at pasienter har mer kunnskap enn tidligere om behandlingsmuligheter og behandlingsopplegg. Den medisinske og tekniske utvikling har gjort at flere kreftformer i dag kan kureres. Omtrent halvparten av dem som får kreft vil bli helbredet. Kunnskaper om rehabilitering etter en kreftsykdom både fysisk, psykisk og sosialt, er nødvendig. Medfødte og arvelige faktorer har betydning for utviklingen av kreft, men personlig atferd, livsstil og vårt miljø i videste forstand er også avgjørende. Kreftsykdommer har således et stort forebyggingspotensiale, og primær-, sekundær- og tertiærforebyggende tiltak kan iverksettes. Kreftsykepleier må derfor ha kunnskap om hvordan adferd kan endres. Kreftsykepleier har en sentral funksjon overfor de pasienter som ikke blir helbredet fra sin sykdom og hvor døden er uunngåelig. Å gi tilfredsstillende sykepleie i livets sluttfase, krever betydelige kunnskaper og erfaring i å reflektere over etiske problemstillinger og dilemmaer. Hospicefilosofien vil være et viktig tema i studiet. I hospicefilosofien legges et helhetlig menneskesyn til grunn, og en prioriterer hjemmeliv fremfor institusjonsliv. En vektlegger å se på døden som en naturlig del av livet (jfr. NOU 1997:20: Omsorg og kunnskap, 1999 : 2. Livshjelp.) Studiet vil bidra til studentenes faglige og personlige utvikling. Fagutvikling og forskning er nødvending for å sikre kreftpasienter sykepleie av god kvalitet. I studiet skal stude0ntene identifisere områder innen kreftsykepleie der det trenges kvalitetsforbedringer, utvikling og forskning. De skal selv bidra til at resultater overføres og integreres i praksis. Kreftsykepleier skal også sørge for at spesialkunnskap formidles til pasienter, pårørende og annet helsepersonell (jfr. Lov om spesialisthelsetjenesten m.m.,1999). Det sosiale nettverket er vesentlig i forhold til hvordan pasienter mestrer sykdomsperioden. Belastningen på familien er stor og pårørende blir et viktig fokus for kreftsykepleier. Støtte til pårørende vil ofte innebære hjelp til pasienten. Det er et mål at kreftsykepleier utvikler evne til samarbeid med pasient, pårørende, andre aktuelle yrkesgrupper og frivillige organisasjoner. Kontinuitet mellom første- og andre linjetjenesten er et viktig aspekt i kreftbehandlingen. Dette gjelder både i forhold til medisinske behov og med hensyn til kontakten mellom sykehus og hjemmesykepleien/sykehjem/andre boformer. Kreftsykepleier må forstå betydningen av og bidra til å forbedre samarbeidet mellom ulike institusjoner og hjemmetjenester, samt de ulike nivåene i helse- og sosialtjenesten. God fagkompetanse er et viktig grunnlag for å utvikle et godt tverrfaglig samarbeid og nye samhandlingsformer (jfr. St.meld. nr.26 ( ) Om verdiar i den norske helsetenesta; St.meld. nr.28 ( ) Innhald og kvalitet i omsorgstenestene; NOU 2005 : 3. Fra stykkevis til helt en sammenhengende helsetjeneste). 4.0 RAMMER OG ORGANISERING Videreutdanning i sykepleie til pasienter med kreftsykdom er normert til 4 semestre. Lengden på studiet er 39 uker eksklusive ferie. Det er lagt vekt på at krav til funksjonsdyktighet i forhold til pasientgruppen forutsetter en utdanning der studentenes kliniske læring skal være utdanningens hovedfokus. Fordelingen mellom teoretiske

7 7 studier og praksisstudier er satt til 27 uker med teoretiske studier og 12 uker med praksisstudier. Studiet er inndelt i 3 moduler som til sammen utgjør 60 studiepoeng. Modulene er satt i en sammenheng i forhold til de ulike hovedemnene. Forhold knyttet til alder, kjønn, kulturelle forskjeller, ulike faser av sykdommen og omsorg for pårørende integreres kontinuerlig, men vil også bli fokusert spesielt. Modulene er fordelt etter studiepoeng på følgende måte: Hovedemner - Modul 1 15 studiepoeng: Sykepleieteori. Sykepleiens historiske, filosofiske, etiske, psykologiske og samfunnsvitenskapelige grunnlag. Å få kreft. Stress, krise og mestringsstrategier. Kommunikasjon og psykologiske emner. Hovedemner - Modul 2 30 studiepoeng: Kreftsykdommer. Medisinsk utredning og behandling av pasienter med kreft. Sykepleie til pasienter med kreft; forebyggende, lindrende, behandlende og rehabiliterende funksjoner. Lindrende behandling, eksistensiell omsorg og omsorg ved livets slutt. Sykdom og død i ulike kulturer. Hovedemner - Modul 3 15 studiepoeng: Forebygging av kreft. Kreftomsorg i primærhelsetjenesten. Tverrfaglig samarbeid og samarbeid på tvers av nivåene i helsevesenet. Valg og prioriteringer i helsevesenet. Sosialt nettverk. Omsorg for og samarbeid med pårørende. Fagutvikling, pedagogikk og ledelse Praksisstudier. Både teori- og praksisstudiene styres av utdanningens mål. Hensikten med praksisstudiene er at studenten utvikler nødvendig handlingskompetanse. Praksisstudiene skal gi grunnlag for å utøve forsvarlig sykepleie til pasienter med kreftsykdom. Praksisstudiene utgjør 19,5 studiepoeng, det vil si 12 uker av studietiden. 6 uker av praksisstudiene er på avdeling som gir stråle- og cytostatikabehandling. De resterende 6 uker av praksisstudiene er i hjemmesykepleien og/eller institusjon med hovedfokus på forebygging, rehabilitering og palliativ behandling og sykepleie. Praksisstudiene er obligatoriske og gjennomføres som heltidsstudium. Fravær over 10 % medfører at praksis ikke er bestått. Praksisstudiene gjennomføres både i 1. og 2. semester. 90% av praksistiden skal være knyttet til reelle pasientsituasjoner. Studentene kan i tillegg utenom praksisstudiene, og på eget initiativ, foreta studietur til utenlandske institusjoner som gir tilbud til kreftpasienter. Dette vil kunne gi studentene et internasjonalt perspektiv på kreftsykepleie. En stor del av pasientene både på medisinske og kirurgiske sykehusavdelinger er kreftpasienter. Redusert liggetid fører til at kreftpasienter ofte har behov for hjelp fra primærhelsetjenesten. Kunnskap om god sykepleie og omsorg til kreftpasienter vil være nødvendig både i og utenfor institusjon. Samarbeid mellom nivåene i helsetjenesten vil være et viktig tema. Studentene vil kunne ha praksisstudier i kirurgiske og medisinske avdelinger, og i hjemmesykepleien. Øvrige praksissteder vil eksempelvis kunne være: hospiceavdeling, smertepoliklinikk, lindrende enhet, palliative team, medisinsk og onkologisk poliklinikk.

8 8 Studenten kan følge pasientene når de flyttes til ulike avdelinger for behandling eller sykepleie. Formålet er å styrke studentens kunnskap om behandling og hvordan dette berører pasienten. Studenten kan også følge pasienter som utskrives til hjemmet. I samarbeid med hjemmesykepleier, eventuelt andre i primærhelsetjenesten, kan studenten planlegge og utøve sykepleie i pasientens hjem. Nettverksarbeid, rehabilitering og tverrfaglig/tverretatlig samarbeid vektlegges. For øvrig vil praksisstudiene søkes tilpasset den enkelte students behov og ønsker, avhengig av tidligere erfaring Mål for praksisstudier - 1. periode (6 uker) Læringsområder: Fokus for praksisstudiene i denne perioden er sykepleie til kreftpasienter som får cytostatikabehandling og strålebehandling. Formålet er å styrke studentens kunnskap om disse behandlingsformene og gi innsikt i pasientens situasjon. Det fokuseres også på lindring av plagsomme symptomer og bivirkninger. Det legges vekt på at studenten har en helhetlig tilnærming i sykepleien, og bidrar til at pasientene og pårørende kan leve best mulig i situasjonen de er i. Sted for praksisstudiene vil være avdelinger hvor det gis cytostatika- og strålebehandling. Læringsnivå: Studenten: anvender kunnskap fra de teoretiske studier i utførelsen av praktisk sykepleie følger opp et mindre antall pasienter som behandles med cytostatika og/eller strålebehandling er seg bevisst og møter krisereaksjoner hos pasient og pårørende som kan oppstå i forbindelse med en kreftdiagnose erkjenner egne reaksjoner i møte med pasient og pårørende og anvender egnede mestringsstrategier får innføring i administrering av cytostatika og håndterer avfall og avfallsprodukter på en forskriftsmessig måte har kunnskap om hvordan strålebehandling utføres tar medansvar for å gi informasjon til pasient og pårørende før, under og etter cytostatika- og strålebehandling identifiserer bivirkninger av behandlingen og iverksetter relevante tiltak medvirker til å lindre plager på grunn av kreftsykdommen og konsekvenser av denne tilstreber kontinuitet i sykepleien til pasienter anvender kunnskap om forebyggende tiltak for å hindre unødvendige bivirkninger av behandlingen Mål for praksisstudier - 2. periode (6 uker) Læringsområder: Fokus for praksisstudiene i denne perioden er informasjon og forebygging, tverrfaglig samarbeid, nettverksarbeid, rehabilitering og sykepleie til døende pasienter og deres familier. Studenten får kjennskap til hvordan oppfølging av pasienter skjer, i og utenfor institusjon og ved poliklinikker. Studenten forstår nødvendigheten av samarbeid mellom nivåene i helsetjenesten og mellom ulike yrkesgrupper. Dette for å sikre pasienter og pårørende et kvalitativt godt helsetilbud. Med utgangspunkt i målene, samt studentens erfaring og interesser, kan denne perioden legges i eller utenfor institusjon.

9 9 Læringsnivå: Studenten: tar ansvar for å skaffe seg nødvendig kunnskap for å kunne gi god informasjon medvirker til at den enkelte kreftpasient og dennes pårørende får informasjon tilpasset sitt behov ved innleggelsen, under oppholdet og ved utskrivning (varierende relevans i forhold til praksissted) har kunnskaper om forebyggende tiltak kartlegger pasientens sosiale nettverk, planlegger og setter i gang relevante tiltak tar aktivt del i tverrfaglig samarbeid planlegger og utøver sykepleie med vekt på kontinuitet har kunnskaper om og utfører symptomlindring ut fra et helhetlig menneskesyn anvender kunnskap om sorg og sorgarbeid legger til rette for nødvendig oppfølging etter utskrivning i nært samarbeid med pasienten, pårørende, pasientens lege og samarbeidspartnere i primærhelsetjenesten anvender kunnskaper om samarbeid mellom første-, andre- og tredjelinjetjenesten utøver individuell sykepleie til dødende pasienter og deres pårørende har kjennskap til ulike tilbud til pasienter med kreft og deres familier, for eksempel: - mammografisentre - onkologiske poliklinikker - smerteklinikker/smerteteam - rehabiliteringstilbud - tilbud knyttet til kriser og sorg 4.2. Evaluering av praksisstudiene Evalueringen av praksisstudiene skjer i forhold til målene for videreutdanning i sykepleie til pasienter med kreftsykdom. Studenten utarbeider mål for praksisperioden og Høyskolens fagpersonale har ansvar for å evaluere om studentens mål nåes. Klinisk veileder har ansvar for å tilrettelegge oppholdet i avdelingen slik at målene kan nåes. Klinisk veileder har også et oppfølgingsansvar med fortløpende tilbakemeldinger overfor studenten og bidrar på denne måten i evalueringsprosessen. Det vil bli foretatt en muntlig og skriftlig midtevaluering. Dersom studenten ikke viser den nødvendige progresjon i forhold til oppsatte mål, er det klinisk veileders ansvar å gi studenten og høyskolens fagpersonale tilbakemelding om dette. Ved fare for ikke beståtte praksisstudier, skal studenten underrettes skriftlig om dette, senest ved midtevalueringen. Dersom målene for praksisstudiene ikke nåes, må praksisperioden tas igjen etter nærmere avtale. Dersom praksisstudiene er vurdert til ikke bestått to ganger, må studenten avbryte videreutdanningen. Den skriftlige sluttevalueringen undertegnes av Høyskolens fagpersonale, klinisk veileder og student. Sluttevalueringen leveres høyskolen som bekreftelse på gjennomførte praksisstudier, og at studentens mål for perioden er nådd. Målet for praksisstudiene i 1. og 2. periode må være nådd før Høyskolen utsteder karakterutskrift. Forskrift for ikke bestått praksis i videreutdanning i sykepleie til pasienter med kreftsykdom: Studenten har krav på vurdering underveis i praksisstudiene, og skal halvveis eller seinest 3 uker før avsluttet praksisperiode få skriftlig melding dersom det oppstår tvil om

10 10 godkjenning. Meldingen skal angi hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav som må oppfylles for å bestå praksisstudiene. Ved kortere praksisperioder hvor det grunnet lengden på perioden ikke gjennomføres midtevaluering eller hvor det av tidsmessige årsaker ikke lar seg gjøre å varsle studenten om fare for ikke beståtte praksisstudier skriftlig senest 3 uker før avsluttet praksisperiode vil tvilsmelding blir forelagt studenten så snart det oppstår forhold som gjør at praksisperioden vil kunne bli vurdert til ikke bestått. Ett eller flere momenter, som er nevnt nedenfor, må være til stede for at studentens praksisstudier vurderes til ikke bestått. En helhetsvurdering må legges til grunn. Omsorgen for pasienten i den daglige utøvelse av sykepleien, etisk adferd, ansvarlighet og samarbeid danner utgangspunkt for kriteriene. Studenten: Planlegger og utøver sykepleien sjelden eller aldri ut fra pasientens individuelle reaksjoner og behov; fysisk, psykisk, åndelig og sosialt Feilvurderer ofte pasientens behov og situasjon p.g.a. manglende kunnskaper og/eller manglende data om pasientens totale situasjon Viser manglende evne/kunnskaper i kommunikasjon Handler ikke ut fra yrkesetiske forskrifter for sykepleiere: o overholder ikke taushetsplikten o tar sjelden/aldri hensyn til pasientens rett til delaktighet i sykepleie og o behandling viser liten respekt for det enkelte menneskets egenverdi og rett til likeverdig behandling er ukritisk til den sykepleie og behandling pasienter og pårørende får Rapporterer ikke handlinger som kan føre til negative konsekvenser for pasienten Viser liten evne til å etablere og vedlikeholde en åpen og omsorgsfull atmosfære Tar sjelden/aldri initiativ til å støtte pasient og pårørende i vanskelige situasjoner Tar sjelden/aldri hensyn til pasientens behov for informasjon og veiledning Viser unøyaktighet: o Viser liten interesse for evaluering og justering av sykepleien (individuelt og generelt) o Handler ikke i overensstemmelse med sin kompetanse Unngår utfordringer: oppsøker ikke nye og/eller vanskelige læresituasjoner Søker sjelden/aldri veiledning Viser liten interesse/evne til å arbeide med seg selv Har ikke oppfylt Høyskolen Diakonovas studiekrav i praksisstudier Er ofte upresis, holder sjelden/aldri avtaler, gir sjelden/aldri beskjed ved fravær, mangler oversikt over fravær. Dersom studenten i siste halvdel/de siste tre ukene av praksisperioden viser atferd som åpenbart gir grunnlag for ikke bestått, kan det gis slik vurdering selv om melding ikke er gitt etter andre ledd. Etter avsluttete praksisperioder har studenten: a) Fått erfaringer med og utviklet kompetanse i kreftsykepleie i forhold til hyppig forekommende kreftsykdommer, sentrale behandlingsformer og ulike pasientsituasjoner b) Under kyndig veiledning praktisert og videreutviklet sine kunnskaper, holdninger og ferdigheter i direkte samhandling med pasienter c) Tilegnet seg yrkesspesifikke kunnskaper, holdninger og ferdigheter i samarbeid med kreftsykepleiere og annet helsepersonell d) Fått innsikt i kommunehelsetjenestens sykepleie av pasienter med kreft.

11 11 (Jfr. Forskrift til rammeplan for videreutdanning i kreftsykepleie, fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet. 5.0 INNHOLD I MODULENE Hver modul inneholder ulike hovedemner som er beskrevet nedenfor. Videre vil sentrale temaer for undervisningen bli beskrevet under hver modul. 5.1 Hovedemne Modul 1 - Kreftsykepleiens fundament 15 studiepoeng: Delemner: Sykepleieteori. Sykepleiens historiske, filosofiske, etiske, psykologiske og samfunnsvitenskapelige grunnlag. Etikk Kommunikasjon og psykologiske emner. Målet for studiet i Modul 1 er at studentene skal få kunnskap om og bli bevisstgjort sentrale verdier som danner grunnlaget i omsorgen for kreftsyke og deres pårørende, samt videreutvikle sykepleiefaglig forståelse innen sykepleieteori. Studentene skal bli bevisstgjort hvordan dette styrer kreftsykepleiers holdninger og handlinger i møte med de kreftsyke og deres pårørende både i helseinstitusjoner og i primærhelsetjenesten. Sykepleieteori og sykepleie blir satt i et historisk-filosofisk perspektiv med vekt på sammenhengen mellom menneske, miljø, sykdom og helse. Sykepleiemodeller, relasjonsteorier, omsorgstenkning, kommunikasjons- og handlingsteorier vil bli belyst. Målet er at studentene skal få kunnskap og kunne anvende teorier og modeller på en kritisk måte i sitt arbeid med kreftpasienter. Det forutsettes at studentene har kunnskaper om grunnleggende etiske teorier og prinsipper. I studiet skal kunnskap om etisk teori lære studentene til å reflektere kritisk i valgsituasjoner. Studentene skal kunne identifisere og vurdere etiske problemer knyttet til arbeidssituasjonen og bli bedre rustet til å ta avgjørelser når etiske dilemma oppstår i møte med kreftsyke. Studentene vil få utdypet sin kunnskap om ulike menneskesyn, kunnskapssyn og vitenskapssyn. De må kunne reflektere over hvilke konsekvenser de ulike menneskesyn har i møte med andre mennesker, og de vil bli utfordret på egne holdninger og verdier. Forholdet mellom etikk og juridiske aspekter vil bli belyst. Det å få en kreftsykdom innebærer store tanke- og følelsesmessige utfordringer. Det får konsekvenser for den kreftsykes evne til å handle. Den psykiske dimensjonen i sykepleien til kreftsyke og deres pårørende er derfor sentral, omfattende og krevende. Studentene skal i denne modulen tilegne seg kunnskap om ulike psykologiske begreper og teorier som er relevante for å kunne gi den beste sykepleie. Kommunikasjon og informasjon er krevende sykepleieoppgaver i møte med pasienter med livstruende sykdom og deres pårørende. Studentene må derfor ha kunnskap om kommunikasjonsprosessen generelt og om det som er spesielt viktig i denne prosessen hos kreftsyke. Det fokuseres også på hvordan sykepleierens følelser og holdninger kan tas vare på for at pasienten skal få best mulig omsorg. Utviklingen innen kreftsykepleien vil bli belyst, både i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv Sentrale temaer:

12 12 Omsorgsbegrepets innhold i et historisk - filosofisk perspektiv. Ulike menneskesyn, kunnskaps- og vitenskapssyn og innvirkning på utøvelsen av sykepleie til kreftpasienter. Sykepleieteorier med konsekvenser for sykepleie til pasienter som har en kurativ eller palliativ kreftdiagnose, og ved livets slutt. Sammenhengen mellom menneske, miljø, sykdom og helse. Generell etisk teori som grunnlag for etiske vurderinger i praksis, anvendt etikk i forhold til problemstillinger og dilemmaer knyttet til behandling og sykepleie til kreftpasienter. Etisk ansvarlige valg og handlinger i møte med kreftpasienter. Forholdet mellom jus og etikk. Generell kommunikasjonsteori. Kommunikasjon med alvorlig syke og døende. Den vanskelige samtalen konflikt. Kreftsykepleiers rolle i å ivareta den kreftsyke og pårørendes behov for informasjon. Undervisningen foregår over 2 dager som Kommunikasjonskurs, og har obligatorisk fremmøte. Krise og stress. Reaksjoner hos pasienter, pårørende og helsepersonell. Kriseteorier med vekt på atskillelse, sorg, tapsreaksjoner og eksistensielle spørsmål. Mestringsteorier og begreper. Anvendelsen av disse knyttet til det å få og leve med kreft. Empati og betydningen av den enkelte helsearbeiders empatiske evne for kvaliteten på omsorgen som blir gitt til den kreftsyke og deres pårørende. Kreftsykepleierrollen. Faglig identitet. Forebygging av utbrenthet hos helsepersonell og pårørende. Utviklingen i kreftsykepleien - nasjonale og internasjonale perspektiver. LITTERATUR TEMATISERT - MODUL sider Etikk: Pensumlitteratur: Hanssen I. Helsearbeid i et flerkulturelt samfunn. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag; s Henriksen J-O, Vetlesen A.J. Nærhet og distanse. 3.utg. Oslo: Gyldendal Akademisk; s , s Ruyter KW, Førde R, Solbakk JH. Medisinsk og helsefaglig etikk. 2. utg. Oslo: Gyldendal Akademisk; s , , s. 86 s. 72 s. Slettebø Å. Sykepleie og etikk. 4. utg. Oslo: Gyldendal Akademisk; s. Sørbye LW. Etiske problemstillinger. I: Reitan AM, Schjølberg TK, redaktører. Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling. 2. utg. Oslo: Akribe Forlag; s. 15 s

13 Slettebø Å. Dilemma: a concept analysis. Journal of Advanced Nursing. 1997:26: s. Sum 337 s. Anbefalt litteratur: Henriksen, J-O, Vetlesen AJ. Nærhet og distanse. 3.utg. Oslo: Gyldendal Akademisk; s , , *Lorensen M, Davis AJ, Konishi E, Bunch EH. Ethical Issues After The Disclosure of a Terminal Illness: Danish and Norwegian Hospice Nurses Reflections. Nursing Ethics. 2003; 10 (2): Tilgjengelig: Pro Quest (Helsebibliotek) Slettebø Å, Nortvedt P, redaktører. Etikk for helsefagene. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS.; s , s , s , s Vetlesen AJ, Nortvedt P. Følelser og moral. Oslo: ad Notam Gyldendal; s Sykepleieteori: Pensumlitteratur: Eriksson K. Caring science in a New Key. Nursing Science Quarterly. 2002: 15: Kirkevold M. Vitenskap for praksis? Oslo: Gyldendal Norsk Forlag As; opplag. s , s. 116 s. Martinsen K. Samtalen, skjønnet og evidensen. Akribe AS; 2004: s s. Sum 205 s. Anbefalt litteratur: Barett EAM: What is Nursing Science? Nursing Science Quarterly. 2002: 15(1): Benner P og Wrubel J. The Primacy of Caring. Stress and Coping in Health and Illness. California: Addison-Wesley Publishing Company; Eriksson K. Det lidende menneske. Oslo: Tano Forlag; Kirkevold M. Sykepleieteorier - analyse og evaluering. 2.utg. Oslo: Ad Notam Gyldendal; 1998.

14 14 Martinsen K. Samtalen, skjønnet og evidensen. Oslo: Akribe as; 2004: s Martinsen K, Eriksson K. Å se og innse. Om ulike former for evidens. Oslo Akribe: Kommunikasjon Pensumlitteratur: Eide H, Eide T. Kommunikasjon i relasjoner. 2. rev og utv. utg. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag; s.11-96, , Hanssen I. Helsearbeid i et flerkulturelt samfunn. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag; s s. 24 s. Sum 232 s. Anbefalt litteratur: Busch C J og Hirsch A. Empati den personlige samtales forutsetning. I: Kaasa S (red.). Palliasjon. Nordisk Lærebok. 2. utg. Oslo: Gyldendal Akademisk; s Espensen BT. Information til patient og pårørende. I: B.A. Esbensen BA, redaktør. Mennesker med kræft sygepleie i et tværfagligt perspektiv. København, Munksgaard; s Faulkner A, Maguire P. Å samtale med kreftpasienter og deres familier. Oslo: Tano Aschehoug; s Reitan AM. Kommunikasjon. I: Reitan AM, Shjølberg TK, redaktører. Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling. 2. utg. Oslo: Akribe Forlag; s Sorg, krise, mestring: Pensumlitteratur: Sandvik O. Hva er sorg, og hvordan kan den forstås? I: Bugge KE, Eriksen H, Sandvik O, redaktører. Sorg. Bergen: Fagbokforlaget; s Bugge KE. Hvilke faktorer påvirker sorgreaksjoner og sorgprosess? I: Bugge KE, Eriksen H, Sandvik O, redaktører. Sorg. Bergen: Fagbokforlaget; s s. 20 s.

15 15 Bugge KE. Hvordan kan vi hjelpe mennesker i sorg? I: Bugge KE, Eriksen H, Sandvik O, redaktører. Sorg. Bergen: Fagbokforlaget; s Sørbye LW. Sorg i eldre år det er så mye å miste. I: Bugge KE, Eriksen H, Sandvik O, redaktører. Sorg. Bergen: Fagbokforlaget: s Straume MV. Når sorg får et komplisert forløp. I: Bugge KE, Eriksen H, Sandvik O, redaktører. Sorg. Bergen: Fagbokforlaget; s Bugge KE. Hvordan bli og forbli en god hjelper for sørgende? I: Bugge KE, Eriksen H, Sandvik O, redaktører. Sorg. Bergen: Fagbokforlaget; s Sandvik O. (2003). Bearbeidet sorg som livserfaring. I: Bugge KE, Eriksen H, Sandvik O, redaktører. Sorg. Bergen: Fagbokforlaget; s Eide H, Eide T. Kommunikasjon i relasjoner. 2. rev. og utv. utg Oslo: Gyldendal Akademisk; s s. 18 s. 19 s. 10 s. 10 s. 30 s. Stang, I. Makt og bemyndigelse. Oslo: Universitetsforlaget; s s. Sæteren B. Livsfortellingene som ingen etterspurte. Omsorg. 4/ s. Sum 211 s. Anbefalt litteratur: Benner P, Wrubel J. The primacy of caring. Stress and Coping in Health and Illness. California: Addison-Wesley Publishing Company; s , s Busch C J og Hirsch A. Håp og håpløshet. I: Kaasa S (red.). Palliasjon. Nordisk Lærebok. 2. utg. Oslo: Gyldendal Akademisk; s Busch C J og Hirsch A. Eksistensiell og åndelig omsorg. I: Kaasa S (red.). Palliasjon. Nordisk Lærebok. 2. utg. Oslo: Gyldendal Akademisk; s Davidsen-Nielsen M, Leick N. Den nødvendige smerte: om tab, sorg, og adskillelsesangst. 2.utg. København: Hans Reitzels forlag; Giersing U. Når mennesket trues på livet. I: Esbensen BA, redaktør. Mennesker med kræft sygepleie i et tværfagligt perspektiv. København: Munksgaard; s Giersing U. Omsorg for dem, der drager omsorg. I: Esbensen BA, redaktør. Mennesker med kræft sygepleie i et tværfagligt perspektiv. København: Munksgaard; s *Havik OE. En generell modell for psykologiske reaksjoner ved somatisk sykdom: Hvordan kan vi best forstå og ivareta pasienters psykologiske behov? Nordisk Psykologi. 1989; 41(3): Tilgjengelig: Lærers kontor *Kalfoss MH. Hvem har omsorg for omsorgsyterne? Oncology Nurses

16 16 Today. 1999; 4(4): Tilgjengelig: Lærers kontor Kalfoss MH. Møte med lidende og døende pasienter sykepleierens møte med seg selv. I: H Almås H, redaktør. Klinisk sykepleie. Oslo: Gyldendal Akademisk; s *Lang T-K. Hva skjer med hjelperen i møte med lidelse og sorg? Omsorg, Nordisk tidsskrift for palliativ medisin. 1999; 16(1): Tilgjengelig: Lærers kontor Reitan, A. M. Kriser og mestring. I: A.M. Reitan AM, Schjølberg TK, redaktører. Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling. 2.utg. Oslo: Akribe Forlag; s Sæteren B. Åndelig omsorg. I: Reitan AM, Schjølberg TK, (red.) Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling. 2.utg. Oslo: Akribe Forlag; s Hovedemner - Modul 2 Sykepleie og medisinsk behandling av pasienter med kreft - 30 studiepoeng: Kreftsykdommer. Medisinsk utredning og behandling av pasienter med kreft. Sykepleie til pasienter med kreft; forebyggende, lindrende, behandlende og rehabiliterende funksjoner. Lindrende behandling, eksistensiell omsorg og omsorg ved livets slutt. Sykdom og død i ulike kulturer. Det er nødvendig for en kreftsykepleier å ha medisinske kunnskaper om kreftsykdommer og aktuelle behandlingsformer. Nye metoder både innen kirurgi, stråle- og cellegiftbehandling har ført til sykepleiefaglige utfordringer i en stadig mer krevende og komplisert behandlingssituasjon. I modul 2 er hovedmålet at studentene skal få videreutvikle sine kunnskaper om kreft og om den kreftsyke. Studentene skal få både bredde- og dybdekunnskap om sykdommene og kunnskap om kurative og palliative behandlingsformer. Fokus vil være på akutt/kritisk kreftsyke mennesker, men også på kreft som en kronisk sykdom som kan ramme alle aldersgrupper. Kreftsykepleier må også ha kunnskap om kreftsykdommenes årsaker (der disse er kjent), epidemiologi og hvilke forebyggende tiltak som bør settes i gang. Studentene skal på grunnlag av medisinske og sykepleiefaglige kunnskaper kunne bidra aktivt i pasientens rehabiliteringsprosess. Kreftsykepleier har sentrale og ansvarsfulle oppgaver knyttet til det å observere, informere og støtte pasienter under utredninger og krevende behandling som ofte gir store bivirkninger. Sykepleieren skal administrere denne behandlingen på en riktig måte. Det er derfor viktig å være tilstede hos pasientene hele døgnet, ha kunnskaper om lindrende behandling og om hvilke sykepleietiltak som kan iverksettes for å lindre plagsomme symptomer og bivirkninger. Lindring av plagsomme symptomer og bivirkninger har stor innvirkning på pasientenes livskvalitet. Sykepleier må også vite når lege skal tilkalles. Det gir trygghet for pasienten å vite at sykepleieren har god medisinsk kunnskap. I Modul 2 skal studentene få kunnskaper om døden i et historisk og kulturelt perspektiv. Mennesker reflekterer over konsekvensene av en kreftdiagnose med tanke på fremtiden og over livet man har levet. Mange som får en livstruende sykdom er opptatt av livets mening, og døden blir ofte diskutert innenfor rammen av religiøs tro. Det er viktig at en

17 17 kreftsykepleier har kunnskaper om prosesser som knytter seg til alvorlig sykdom og død og hvordan sykepleie kan utøves best mulig i livets sluttfase, både i og utenfor institusjon. Det er også nødvendig å ha kunnskaper om ulike kulturers syn på sykdom og død og vite hvordan en best kan bruke sine kunnskaper og erfaringer i forhold til pasienter og pårørende. Gjennom faglige og etiske diskusjoner skal studentene videreutvikle bevissthet om egne tanker, følelser og holdninger til alvorlig sykdom og død. Kunnskap om døden i historisk og kulturelt perspektiv skal sette studentene i stand til å møte de ulike behov for støtte og omsorg hos den døende og hos de pårørende. Dette krever innsikt både i lindring av symptomer og forståelse for de psykiske, sosiale og eksistensielle sider ved døden. Samlet skal studenten lære å bidra til at pasienten får en verdig avslutning av livet Sentrale temaer knyttet til kreftsykdommer, medisinsk utredning og behandling av pasienter med kreft: Onkologi med tumorbiologi. Ulike kreftformer: epidemiologi, årsak og diagnostikk. Kjemoterapi: celle- og tumorbiologi, farmakologi og administrering av cytostatika. Strålebehandling - strålefysikk, biologi og strålevirkning. Hormonbehandling. Aktuelle behandlingsmetoder i fremtidig kreftbehandling. Hypertermi - cronoterapi. Medisinsk og/eller kirurgisk kreftbehandling, - patologi, diagnostikk, utredning og behandling ved: kreft i øre-, nese- og halsregionen cancer mammae lungekreft gastroenterologisk kreft gynekologisk kreft urologisk kreft kreft i sentralnervesystemet kreft i muskel- og skjelettsystemet hematologiske kreftsykdommer lymfomer hudkreft og maligne melanomer Spesielle kreftsykdommer hos barn. Akutte tilstander som kan oppstå ved kreftsykdom. Kreftsykdom med ukjent utgangspunkt. (Jfr. Forskrift til rammeplan for videreutdanning i kreftsykepleie, fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet Sentrale temaer knyttet til sykepleie til pasienter med kreft; forebyggende, lindrende, behandlende og rehabiliterende funksjoner: Innføring i hvordan sykepleiere kan hjelpe pasienter til å leve med en kreftsykdom og behandlingen av denne. Teoretisk innføring i livskvalitetsbegrepet, forskning relatert til livskvalitet og kreft, og hva sykepleiere kan gjøre for å bedre pasienters livskvalitet - under og etter behandling av sykdommen. Spesielle aspekter knyttet til sykepleie av pasienter med:

18 18 kreft i øre-, nese-, halsregionen (herunder selvbilde, språk, ernæring) lungekreft (herunder respirasjon, selvpåført lidelse) cancer mammae (herunder sårbehandling) gastroenterologisk kreft (herunder ernæring, stomi) gynekologisk kreft (herunder reproduksjon/seksualitet) kreft i sentralnervesystemet (herunder mentale forandringer) kreft i bloddannende organer og lymfatisk vev (herunder nedsatt immunforsvar) sykepleie til pasienter ved ulike behandlingsformer: kjemoterapi strålebehandling beinmargstransplantasjon sykepleieaspekter ved følger av sykdom og behandling rehabilitering fatigue lymfødem kreft og ernæringsproblemer kreft, kroppsoppfatning og seksualitet supplerende / alternativ behandling - sykepleierens rolle sykepleie til barn og unge som rammes av kreft Sentrale temaer knyttet til lindrende behandling og omsorg ved livets slutt, samt sykdom og død i ulike kulturer. smertebehandling: smerteteori/-fysiologi ulike former for smerte ulike behandlingsformer - sykepleiers rolle i smertebehandling sykepleie til den døende pasient: symptomlindring innføring i ulike ritualer og holdninger til død i fremmede kulturer og religioner sorg og sorgarbeid - fokus på pasient / pårørende og helsepersonell innføring i hospicefilosofien å dø hjemme eutanasi LITTERATUR TEMATISERT MODUL sider Pasienter med kreft livskvalitet og håp: Pensumlitteratur: Esbensen BA. Ældre mennesker. I: Esbensen BA, redaktør. Mennesker med kræft sygepleie i et tværfagligt perspektiv. København: Munksgaard; s *Esbensen BA, Osterlind K, Roer O, Hallberg IR. Quality of life of elderly persons with newly diagnosed cancer. Eur J Cancer Care. 2004:13(5): Tilgjengelig:Biblioteket Giersing U. Mødet. I: Esbensen BA, redaktør. Mennesker med kræft sygepleie i et tværfagligt perspektiv. København: Munksgaard; s s. 10 s. 14 s.

19 19 Nåden D, Sæteren B. Cancer Patient s Perception of being or Not being confirmed. Nursing Ethics. 2006: 13(3): s. Rustøen T. Håp og livskvalitet - en utfordring for sykepleieren? Oslo: Gyldendal Akademisk; s Wahl AK, Hanestad BR. Måling av livskvalitet i klinisk praksis. En innføring. Bergen: Fagbokforlaget; kap. 1-3, kap s. 6 s. 57 s. Sum 211 s. Anbefalt litteratur: Jacobsen B, Jørgensen SD. Kræft og eksistens om at leve med kræft. København: Dansk psykologisk Forlag; Kirkevold M. Familien i et helse- og sykdomsperspektiv. I: Kirkevold M, Ekern KS, redaktører. Familien i sykepleiefaget. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag; s Kirkevold M. Familiens plass i sykepleien. I: Kirkevold M, Ekern KS, redaktører. Familien i sykepleiefaget. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag; s *Rustøen T, Wiklund I, Hanestad BR, Moum T. (1998). Nursing intervention to increase hope and quality of life in newly diagnosed cancer patients. Cancer Nur. 1998; 21(4): Tilgjengelig: Pro Quest (Helsebibliotek) Svebak S. Forlenger en god latter livet? Humor, stress og helse. Bergen: Fagbokforlaget; s Generell onkologi og diagnostikk. Børmer OP. Tumormarkører i plasma I: Kåresen R, Wist E, redaktører. Kreftsykdommer en basisbok for helsepersonell. 3.utg. Oslo: Gyldendal Akademisk; s Ikdahl T. Tumorbiologi. I: Kåresen R, Wist E, redaktører. Kreftsykdommer en basisbok for helsepersonell. 3.utg Oslo: Gyldendal Akademisk; s Ikdahl T og Stormorken AT. Arvelig kreft. I: Kåresen R, Wist E, redaktører. Kreftsykdommer en basisbok for helsepersonell. 3.utg. Oslo: Gyldendal Akademisk; s Sauer S. Histologisk og cytologisk kreftdiagnostikk. I: Kåresen R, Wist E, redaktører. Kreftsykdommer en basisbok for helsepersonell. 3.utg. Oslo: Gyldendal Akademisk; s s. 8 s. 6 s. 8 s.

20 20 Sum 29 s. Anbefalt litteratur: Nome O. Generell onkologi. I: Reitan AM, Schjølberg TK, redaktører. Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling. 2.utg. Oslo: Akribe Forlag; s Stråleterapi. Pensumlitteratur: Degerfält J., Moegelin I-M, Sharp L. Strålebehandling. 2 utg. Studentlitteratur; s , , Jetne V. Strålebehandling. I: Reitan AM, Schjølberg TK, redaktører. Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling. 2.utg. Oslo: Akribe Forlag.; s Langberg CW. Strålebehandling. I: Kåresen R, Wist E, redaktører. Kreftsykdommer en basisbok for helsepersonell. 3 utg. Oslo: Gyldendal Akademisk; s s. 17 s. 9 s. Varre P. Utfordringer ved strålebehandling. I: Reitan AM, Schjølberg TK, redaktører. Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling. 2. utg. Oslo: Akribe Forlag; s s. Sum 87 s. Anbefalt litteratur: Degerfält J., Moegelin I-M, Sharp L. Strålebehandling. 2 utg. Studentlitteratur; Lund J O, Kaasa S. Palliativ strålebehandling. I: Kaasa S, redaktør. Palliasjon. Nordisk lærebok. 2. utg. Oslo: Gyldendal Akademisk; s Kjemoterapi. Pensumliteratur: Dahl O, Christoffersen T, Kvaløy S, Baksaas I, redaktører. Elektronisk utgave av Cytostatikahåndboken. Oslo: Institutt for farmakoterapi og Den Norske Kreftforening. (sist endret ). Del I: Generell del. kap. 1-5, kap Del II: De enkelte stoffene. kap Del III: Praktiske retningslinjer. Kap. 36 Tilgjengelig fra: Varre P. Utfordringer ved kjemoterapi. I: Reitan AM, Schjølberg TK, redaktører. Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling. 2.utg. Oslo: Akribe Forlag; s s. 9 s.

21 21 Sum 221 s. Anbefalt litteratur cytostatika: Bjørgo S. Kvalme og kvalmebehandling. I: Reitan AM, Schjølberg TK, redaktører. Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling. 2. utg. Oslo: Akribe Forlag; s Slørdal L. Cytostatika. I: Kåresen R, Wist E, redaktører. Kreftsykdommer en basisbok for helsepersonell. 3.utg. Oslo: Gyldendal Akademisk; s Kreft hos barn og ungdom. Pensumlitteratur: Hellebostad M, Bringager H, Sæter R. Barn med kreft en medisinsk Og sykepleiefaglig utfordring. Oslo: Gyldendal Akademisk; Sum 219 s. 219 s Anbefalt litteratur: Bugge KE. Hvordan møte barn og ungdom i sorg? I: Bugge KE, Eriksen H, Sandvik O, redaktører. Sorg. Bergen: Fagbokforlaget; s Eriksen H. Når foreldre mister barn. I: Bugge KE, Eriksen H, Sandvik O, redaktører. Sorg. Bergen: Fagbokforlaget; s Dyregrov A. Sorg hos barn. En håndbok for voksne. 2. utg. Bergen: Fagbokforlaget, Fottland H, Midjo T, Olsen BJ, redaktører. Når skolebarn får kreft. Informasjonshefte for fagfolk i skole og hjelpeapparat, pårørende og andre. Stavanger: Hertervig Forlag *Gibson F, Mulhall AB, Richardsson A, Edwards JL, Ream E, Sepion BJ. A pnenomenologic study of fatigue in adolescents receiving treatment for cancer. Oncol Nurs Forum. 2005; 32(3): Tilgjengelig: Pro Quest (Helsebibliotek) Haugland K. Sykepleieutfordringer hos barn med kreft. I: Reitan AM, Schjølberg TK, redaktører. Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling. 2.utg. Oslo: Akribe Forlag; s Mathisen IS. Kreft hos barn. I: Reitan AM, Schjølberg TK, redaktører. Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling. 2. utg. Oslo: Akribe Forlag; s Ramholt B. (1999). Barn med kreft og skolen. Fokus på pedagogisk og sosial rehabilitering. Den Norske Kreftforening. Fagserie i kreftomsorg. Trandum, S. E. (1999). Ungdom med kreft. Fagserie i kreftomsorg. Oslo: Den Norske Kreftforening. Wang IL, Torjesen DO. Veien videre. En studie av unge kreftpasienters vei tilbake til hverdagen. Rapport. Skriftserien 93. Kristiansand: Høgskolen i Agder; 2002.