Fakultet for Helsevitenskap FAGPLAN VIDEREUTDANNING I KREFTSYKEPLEIE

Transkript

1 Fakultet for Helsevitenskap FAGPLAN for VIDEREUTDANNING I KREFTSYKEPLEIE studiepoeng (ECTS) Fagplanen bygger på Nasjonal rammeplan for videreutdanning i kreftsykepleie og Forskrift for videreutdanning i kreftsykepleie, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1.desember INNHOLDSFORTEGNELSE: Godkjent av instituttleder januar 2011

2 1 INNLEDNING MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV VERDIGRUNNLAG SYN PÅ MENNESKET SYNET PÅ KUNNSKAP OG LÆRING SYN PÅ HELSE SYN PÅ MILJØ KREFTSYKEPLEIE MÅL FOR UTDANNINGEN ORGANISERING STUDIE- OG ARBEIDSMÅTER VURDERINGSMÅTER OG EKSAMEN OBLIGATORISKE STUDIEKRAV VURDERING FORDYPNINGSOPPGAVE EKSAMEN KARAKTERUTSKRIFT KRAV TIL UNDERVISNINGSPERSONALET INNHOLD I MODULENE MODUL1 - KREFTSYKEPLEIENS FUNDAMENT MODUL 2 SYKEPLEIE OG MEDISINSK BEHANDLING AV PASIENTER MED KREFT MODUL 3 KREFTSYKEPLEIE I SAMFUNNSPERSPEKTIV PENSUMLITTERATUR - LISTE

3 1 INNLEDNING Bakgrunnen for videreutdanning i kreftsykepleie er samfunnets og helsevesenet økende behov for spesialutdannet sykepleiepersonell. Kreft er den nest hyppigste dødsårsak i Vest-Europa krefttilfeller ble oppdaget i Norge i 2007, en økning på 6 % fra Om lag 60 % lever lenger enn 5 år med sin kreftsykdom (Kreftregisteret 2009). Det skjer en stadig utvikling, både medisinsk og teknisk, innen forebygging og behandling av kreft. Dette stiller store krav til leger, sykepleiere og annet helsepersonell. Norsk kreftplan understreker først og fremst at det er mangel på spesialistkompetanse innenfor diagnostisering og kreftsykepleie for å møte de behov den økte kreftforekomsten gir. I omtalen av helsepersonell vises det til hvordan sykepleiernes oppgaver har endret seg som følge av nye metoder både innen kirurgi, stråle- og cellegiftbehandling. I dette ligger det sykepleiefaglige utfordringer i å overvåke og følge opp pasienten i en stadig mer krevende og komplisert behandlingssituasjon. I tillegg prøver sykehusene i dag å legge til rette for at kreftpasienter i større grad kan få polikliniske behandlingstilbud og mer tid hjemme, slik mange pasienter med kreft ønsker det. Også i den terminale fasen av kreftsykdommen er det en intensjon at det skal være mulig å dø hjemme dersom det er ønskelig og praktisk gjennomførbart. Manglende kompetanse innen smertelindring og terminal omsorg i primærhelsetjenesten, spesielt i hjemmesykepleien, blir sett på som en hindring for at disse intensjonene blir ivaretatt. I 1999 vedtok Stortinget nasjonale rammeplaner for videreutdanningene innen anestesi-, operasjons-, intensiv-, barne- og kreftsykepleie. Dette for å sikre kvalitet og felles nasjonal standard i forhold til innhold, eksamensordninger, organisering og krav til undervisningspersonalet. Nasjonal rammeplan og Forskrift for videreutdanning i kreftsykepleie ble sist revidert og fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1.desember Hensikten med videreutdanning i kreftsykepleie er å utdanne velkvalifiserte yrkesutøvere som kan utøve kreftsykepleie til pasienter innenfor og utenfor institusjon, samt bistå deres pårørende. Utøvelsen skal være i samsvar med helselovgivningens krav til yrkesutøvelse og fagets kunnskaper og verdier. 2

4 1.1. Målgruppe og opptakskrav Målgruppen for studiet er sykepleiere som arbeider eller ønsker å arbeide med mennesker som er rammet av kreft, i eller utenfor institusjon. Krav til opptak ved studiet er minimum to års relevant arbeidserfaring som autorisert sykepleier (bachelorgrad eller offentlig godkjenning). Det er ønskelig at søkeren har arbeidet med kreftpasienter. 2 VERDIGRUNNLAG Verdigrunnlaget for avdeling for Fakultet for Helsevitenskap ved Høgskolen i Vestfold uttrykker verdier som vi ønsker at ansatte og studenter skal forplikte seg på. Verdiene virkeliggjøres i handling sammen med pasienter, pårørende, studenter, kollegaer og i kontakten med våre eksterne samarbeidspartnere Syn på mennesket Avdeling for helsefag legger til grunn et helhetlig menneskesyn. Det betyr at vi oppfatter mennesket som et samspill av fysiske, psykiske, sosiale, kulturelle og åndelige dimensjoner, og at mennesket står i et kontinuerlig samspill med omgivelsene. Sykepleiere utfordres derfor til å forstå pasienter ut i fra eksistensielle, personlige, mellommenneskelige og samfunnsmessige sammenhenger. Vårt menneskesyn bygger på menneskerettigheter slik de uttrykkes i Verdenserklæringen om menneskerettighetene (Helsinki-erklæringen). Ethvert menneske er unikt og har verdi i seg selv. Alle har derfor krav på den samme respekt, uansett rase, kjønn, alder, språk, religion, sosial rang og helsetilstand. Dette er et viktig idémessig grunnlag for sykepleieutøvelse. Som mennesker har vi frihet til å gjøre våre valg, innenfor de rammer som det sosiale fellesskapet setter om ansvarlighet. Å utvikle ansvarlighet, både i forhold til seg selv og til andre i fellesskapet, innebærer blant annet at sykepleiere har medansvar for pasienter og for at det tilflyter dem den kunnskap som er nødvendig for at pasientene skal kunne ivareta sin selvbestemmelsesrett. Ansvarlighet, likeverd, nestekjærlighet, respekt og solidaritet er sentrale verdier i sykepleie. 3

5 2.2. Synet på kunnskap og læring Avdeling for helsefag betrakter både praktisk og teoretisk kunnskap som vesentlig for profesjonsutøvelse. Disse kunnskapsformene er gjensidig berikende og utfyller hverandre. Sykepleiefaglig kunnskap er i stadig utvikling. Det å være faglig à jour og selv å bidra til å utvikle sykepleiefaglige kunnskaper, er gjensidige virksomheter og er en vesentlig del av det å være utøvende sykepleier. Sykepleiefaglig profesjonsutøvelse læres i en veksling mellom å delta aktivt i praksisfellesskap og i å tilegne seg ulike kunnskapsformer. Å lære innebærer individets evne til å ta vare på kunnskaper og erfaringer og å bruke dem i framtidige sammenhenger. Derfor er det å gjøre seg erfaringer og å bearbeide og reflektere systematisk rundt disse, vesentlig for læring av sykepleiefaglig profesjonsutøvelse. Læring skjer ved å delta i handlende fellesskap og i samspillet mellom de ulike deltagerne i fellesskapet. Dette betyr at både lærere, praksisveiledere og studenter utfordres til å være aktive deltagere i faglige fellesskap Syn på helse Helse omfatter alle sider av mennesket og er avhengig av kultur og samfunn. Menneskets helse er foranderlig og har en subjektiv og en objektiv dimensjon. Subjektivt er helse opplevelse av velvære og funksjonsevne. Den objektive siden av helse knyttes ofte til det å være sunn og frisk. Helse er derfor en integrert tilstand av det å være frisk, sunn og velbefinnende. Ved aktivt å støtte mennesker i deres bruk av ressurser, både de personlige, men også de miljømessige, har sykepleiere som mål å bedre eller holde ved like helse for individ, gruppe og samfunn Syn på miljø Miljø kan beskrives og har betydning for oss på ulike nivå. Fysisk miljø, som for eksempel ren luft og rent vann har stor betydning for menneskets helse. Men også psykososialt, kulturelt og åndelig miljø innvirker på hvordan mennesker opplever liv og helse som meningsfullt og målrettet. Fordi vi som mennesker lever avhengig av hverandre og samhandler i dagligliv og arbeid, kan miljø også forstås på et kollektivt nivå. For eksempel kan samhandlingsklimaet mellom studenter, lærere, pasienter og pårørende ha stor betydning for hvordan miljøet påvirker oss og vår helse. Vi kan videre snakke om miljø og omgivelser på et institusjonelt nivå, i det som for eksempel skjer mellom høgskole og praksissteder. 4

6 Endelig kan miljø handle om miljø og omgivelser i samfunnet, på et samfunnspolitisk nivå. Endringer og «klimaforandringer» på alle disse nivåene, har betydning for utdanning av sykepleiere, og for oss som utdanningspersonell. Utdanningen skal legge forholdene til rette slik at studentene lærer seg å bli endringsdyktige aktører i sitt arbeid. Sykepleiere møter utfordringer og miljøendringene på alle disse nivåene. 3 KREFTSYKEPLEIE Kreftsykepleieren arbeider med pasienter med kreft i alle aldersgrupper. Kreftdiagnose innebærer behandling i sykehus og lang oppfølging både i og utenfor sykehus. Kreftsykepleieren møter pasienten og de pårørende både i den akutte, kritiske fasen etter diagnose, i en kronisk fase under behandling og i rehabiliteringsfasen. Når pasienten ikke kan helbredes har kreftsykepleieren en sentral rolle ved å lindre ubehagelige symptomer samt å gi omsorg ved livets slutt. Dette krever at en kreftsykepleier har kjennskap til de forskjellige kreftsykdommene, deres årsaker, diagnostisering, symptomer og ulike behandlingsformer. Kunnskap om hvilke bivirkninger som kan oppstå ved behandling og hva som kan gjøres for å forebygge eller lindre disse bivirkningene, er nødvendig. Det å få en kreftdiagnose stiller mennesker overfor store krav til mestring av en endret livssituasjon. Mange opplever kriser. En kreftsykepleier må derfor kunne kommunisere, informere og støtte pasienter og pårørende i de ulike prosessene som må gjennomleves. For pasienter med kreft kan det sosiale nettverket ha stor betydning for hvordan de takler sykdomsperioden. Mange pårørende opplever kriser på lik linje med pasientene. Ved å støtte de pårørende kan derfor kreftsykepleieren også hjelpe pasienten. En kreftsykepleier må ha kunnskap om hjelpeapparatet og må forstå betydningen av et godt samarbeid mellom de ulike nivåene i helse- og sosialtjenesten og kunne bidra til et godt tverrfaglig samarbeid. De fleste kreftsyke oppholder seg størsteparten av sin sykdomsperiode i hjemmet. Det er kreftsykepleierens ansvar å bidra til at pasientenes ulike behov blir ivaretatt også utenom sykehusperiodene. 5

7 Flere kreftformer kan i dag kureres. Kunnskaper om rehabilitering etter en kreftsykdom både fysisk, psykisk og sosialt, er nødvendig. Kreftsykdommer har et stort forebyggingspotensiale. Derfor er det viktig at en kreftsykepleier kjenner årsakene til kreftsykdommer og hvordan påvirkning til atferdsendring kan foregå. Det er et mål å utvikle evne til samarbeid med pasient, pårørende og andre aktuelle yrkesgrupper og frivillige organisasjoner. Mange kreftpasienter dør. Kreftsykepleieren har en sentral rolle ved å lindre symptomer og problemer i livets sluttfase. Å gi tilfredsstillende omsorg og behandling i livets sluttfase krever betydelige kunnskaper og trening i å reflektere over ulike etiske perspektiver og dilemmaer. Kreftsykepleieren må sikre kvaliteten av kreftsykepleien ved å identifisere problemområder innenfor kreftsykepleie der det trengs mer forskning, og ved å bidra til at resultater fra forskning i kreftsykepleie blir omsatt i praksis. Kreftsykepleieren skal være i stand til å formidle sin spesialkunnskap til pasienter og pårørende, så vel som til annet helsepersonell. Formidlingen kan skje både som veiledning, som tradisjonell undervisning og ved at kreftsykepleieren er rollemodell. 4 MÅL FOR UTDANNINGEN Videreutdanning i kreftsykepleie skal føre til at studenten etter endt studium skal kunne ivareta kreftpasienter og deres pårørende på en faglig forsvarlig måte i en kompleks, uforutsigbar og raskt skiftende hverdag. Studenten skal etter endt utdanning: Utøve kreftsykepleie på et høyt faglig nivå og med respekt for pasientens og pårørendes integritet, ressurser og opplevelse av å ha en kreftsykdom og gjennomgå behandling for denne. Anvende sine kunnskaper om kreftsykdommer og ta aktivt del i behandling av kreft. Gi støtte og omsorg til den kreftsyke og de pårørende og fremme pasientens og pårørendes medbestemmelse. Ta ansvar for å lindre plagsomme symptomer hos den kreftsyke. 6

8 Ta ansvar for å møte døendes behov og være til støtte for pasient og pårørende i livets sluttfase. Kunne kommunisere hensiktsmessig med kreftpasienter og deres pårørende. Reflektere kritisk i valgsituasjoner og handle etisk og juridisk forsvarlig. Gi situasjonstilpasset undervisning, veiledning og informasjon til pasient, pårørende, medarbeidere og studenter. Anvende relevante kunnskaper i møte med pasienter og pårørende fra ulike kulturer. Delta aktivt i rehabilitering slik at pasient og pårørende kan ha best mulig livskvalitet under og etter behandling. Delta aktivt i kreftomsorg organisert utenfor sykehus. Forstå hvordan levemåte og miljø kan virke kreftfremkallende, og delta i arbeidet med forebygging av kreft. Ha ferdighet i samhandling på tvers av faggrupper og nivå. Dokumentere, evaluere og kvalitetssikre eget arbeid, benytte relevant forskning og bidra til fagutvikling. Videreutvikle den personlige og faglige kompetansen som kreftsykepleier. 5 ORGANISERING Videreutdanning i kreftsykepleie er et deltidsstudium på 60 studiepoeng fordelt over 1 1/2 år. Studiet er delt i 3 hovedmoduler, og bygger på teoretiske og praktiske bidrag fra ulike fag og kunnskapstradisjoner. Hovedmodulene vil bli satt i en sammenheng i forhold til de ulike temaområdene. Aldersdimensjonen, kjønn, kulturelle forskjeller, ulike faser av sykdommen og omsorg for pårørende integreres kontinuerlig, men vil også bli fokusert spesielt. Modulene er fordelt etter vekttall på følgende måte (Jfr. Forskrift til rammeplan av 1.desemer 2005): Modul 1: Kreftsykepleiens fundament (15 studiepoeng). * Kreftsykepleierens historiske, filosofiske, etiske og psykologiske grunnlag * Å få kreft. Stress, krise og mestring Kommunikasjon og psykologiske emner. * Juridiske aspekter 7

9 Modul 2: Sykepleie og medisinsk behandling av pasienter med kreft (30 studiepoeng). Pasienter med kreft. Kreftsykdommer og behandlingsformer. Følger av sykdom og behandling - rehabilitering. Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt. Modul 3: Kreftsykepleie i et samfunnsperspektiv (15 studiepoeng). Forebygging av kreft. Fagutvikling, pedagogikk og ledelse. Tverrfaglig samarbeid og nettverksarbeid. Studentene samles i hovedsak hver tirsdag og onsdag fra kl Enkelte dager vil undervisningen starte kl og i fellesskap med andre videreutdanninger ved høgskolen. Dersom undervisning eller samlinger finner sted på andre ukedager vil dette skje i samråd med studentene. Da studentene er i klinisk arbeid i studietiden, har vi valgt minimumskravet til praksisstudier, dvs. 30 % av studietiden, som utgjør til sammen 12 uker. Praksisstudiene må gjennomføres som heltidsstudium, med minimum 3 uker på samme praksissted. Praksisstudier skal ha fokus på pasienter som får cytostatikabehandling, pasienter som får strålebehandling og på pasienter som har behov for lindrende behandling og pleie. Det er avsatt 3 uker til en valgfri praksis. Praksisstudier gjennomføres i hovedsak i 1. og 2. semester. Kreftpasienter utgjør en stor del av pasientgrunnlaget både på medisinske og kirurgiske avdelinger. På grunn av stadig kortere liggetid på sykehusene, vil kreftpasienter ofte ha behov for hjelp fra primærhelsetjenesten. Det er derfor behov for kunnskap om god sykepleie og omsorg til kreftpasienter både innenfor og utenfor institusjon. Samarbeid mellom nivåene i helsetjenesten vil være et viktig tema. På bakgrunn av dette vil kliniske studier kunne gjennomføres på ulike arenaer. Aktuelle praksisplasser er sykehus som har stråleenheter, ulike sengeavdelinger ved sykehus, smertepoliklinikker, onkologisk poliklinikker, lindrende enheter på sykehus / sykehjem og hjemmesykepleien. Studenten kan følge pasientene når de flyttes til ulike avdelinger for behandling eller pleie. Formålet er å styrke studentens kunnskap om behandling og hvordan dette berører pasienten. Studenten kan også følge pasienter som 8

10 utskrives til hjemmet, og i samarbeid med aktuelle hjemmesykepleiedistrikt og deres samarbeidspartnere, planlegge og utøve hjemmebasert omsorg. For øvrig vil praksisstudiene søkes tilpasset den enkelte students behov og ønsker avhengig av tidligere erfaring. 6 STUDIE- OG ARBEIDSMÅTER Studie- og arbeidsmåtene i videreutdanningen gjenspeiler det syn på kunnskap og læring som fremkommer i verdigrunnlaget for avdeling for helsefag. Ulike metoder velges ut fra stoffets egenart og studentaktive metoder vektlegges. Det forventes en stor grad av selvstudier. Høgskolens IKT-program og verktøyet Classfronter anvendes. Studentene skal lære seg å søke etter kunnskap via databaser på internett for å kunne få oppdatert kunnskap om forskning i kreftsykepleie. Det legges stor vekt på å integrere teori og praksis. Studentens erfaring fra praktisk sykepleie vil derfor bli trukket inn i undervisningen. Videreutdanning i kreftsykepleie skal motivere og legge til rette for en læringsprosess der voksenpedagogiske prinsipper legges til grunn. Voksenpedagogiske prinsipper vektlegger motivasjon, egenaktivitet, lærevilje og selvstendighet. Dette innebærer at studenten aktivt søker de læresituasjoner som gir mulighet for læring av sykepleiefaglig kunnskap, arbeider for å øke sin selvstendighet og gjør aktivt bruk av tilegnede kunnskaper, ferdigheter og holdninger i utøvelse av kreftsykepleie. Videre at studenten lærer å kjenne sin styrke og begrensning, samt lærer å finne nye veier til faglig og personlig vekst og utvikling. For å styrke studentenes læring vil det bli gitt generell veiledning knyttet til studentens egen studiesituasjon, samt veiledning knyttet til praksisstudiene. Det forventes at studentene skal presentere egne oppgavebesvarelser /studiekrav enkeltvis og/eller gruppevis i plenum for klassen. Obligatorisk tilstedeværelse Det er obligatorisk tilstedeværelse på: Timeplanbelagt undervisning, uansett form. Praksis Studenter som har fravær må selv ta ansvar for å tilegne seg kunnskap, ferdigheter og holdninger slik de er beskrevet i læringsmålene. Faglærer vil i hvert enkelt tilfelle vurdere 9

11 studentens fravær i relasjon til dette. Konsekvenser av for høyt fravær kan være at studenten må dokumentere kunnskaper gjennom å skrive en individuell oppgave evt. må forlenge studieløpet. Studenten plikter å melde fravær til utdanningen eller praksisstedet snarest mulig. Tilstedeværelse skal registreres for hver av de 3 modulene og studenten har selv ansvar for å kvittere på tilstedeværelse lister. Fravær fra praksis kan maksimalt være 10 %. Det er krav om minimum 85 % tilstedeværelse i den timeplanbelagte undervisningen og 90 % for praksis. 7 VURDERINGSMÅTER OG EKSAMEN Vurderingsordninger som benyttes er forankret i Forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Vestfold av 01. august Vurderingsordningene har som mål å gi høgskole og student informasjon om studieforløp, kontrollere framgang og sikre overfor pasient og samfunn at studenten har tilegnet seg de kvalifikasjoner rammeplanen beskriver som nødvendig for yrkespraksis. Vurderingsformene i videreutdanning i kreftsykepleie består av obligatoriske studiekrav, vurdering av kliniske studier, fordypningsoppgave i kreftsykepleie og en skriftlig skoleeksamen. Vurderingsform: St.poeng: Tidspunkt: Karakter: Obligatoriske studiekrav 15 1., 2. og 3.semester Godkjent Eksamen i kreftsykepleie 12 3.semester Gradert karakter Fordypningsoppgave og 3.semester Gradert karakter (gruppeoppgave) Kliniske studier og 2. semester Bestått Adgang til eksamen For å kunne gå opp til eksamen må studenten ha: innfridd krav til studiedeltakelse (obligatorisk tilstedeværelse) fått godkjent obligatoriske studiekrav (se kap. 7.1.) fått godkjent kliniske studier bestått fordypningsoppgave 10

12 7.1. Obligatoriske studiekrav Obligatoriske studiekrav er teoretiske eller praktiske arbeider hvor resultatet ikke kommer på vitnemålet, men som må være godkjent for at studenten skal få gå ut i praksisstudier, fortsette normal studieprogresjon eller gjennomføre en vurdering. Obligatoriske studiekrav i 1. semester (4 oppgaver): Møte med den kreftsyke pasient. En individuell oppgave hvor studenten velger en situasjon fra praksis og redegjør for møte med en kreftsyk pasient; med fokus på krise og mestring. Omfang; 600 ord +/- 10 %. Gruppeoppgave i emnet kommunikasjon. Gruppen som består av 3-5 deltakere, skal ta utgangspunkt i teori om kommunikasjon og ulike metoder innen kommunikasjon. Oppgaven kan velges ut for å presenteres for diskusjon og muntlig tilbakemelding i klassen etter innlevering. Oppgaven skal skrives i en forskriftsmessig form, dvs. at Retningslinjer for skriftlige arbeider ved Høgskolen i Vestfold, skal følges. Omfang: 1500 ord +/- 10 %. Gruppeoppgave relatert til etikk. Gruppen som består av 3-5 deltakere, skal ta utgangspunkt i et etisk dilemma knyttet til kreftsykepleie. Situasjonen skal beskrives, det skal begrunnes hvorfor dette er et etisk dilemma og hvilke verdier som står på spill i den aktuelle situasjonen. Gruppen skal skissere minst to ulike handlingsalternativer i denne situasjonen og belyse disse ut fra relevant etisk teori. Oppgavene kopieres til de andre i klassen på innleveringsdagen, slik at de andre kan gjøre seg kjent med arbeidene, før de presenteres muntlig uken etter, med påfølgende diskusjon. Oppgaven skal skrives i en forskriftsmessig form, dvs. at Retningslinjer for skriftlige arbeider ved Høgskolen i Vestfold, skal følges. Omfang: 2000 ord +/- 10 %. 11

13 Obligatoriske studiekrav i 1. og 2. semester: Plan for praksis. En individuell plan for de kliniske studiene. Studenten skal på bakgrunn av eget ståsted, tidligere erfaringer og målsettinger for utdanningen, sette seg sine egne mål for kliniske studier. Planen skal inneholde mål og metode for hvordan studenten har tenkt å tilegne seg kompetanse fra det aktuelle praksisstedet. Omfang: 600 ord +/- 10 %. Refleksjoner fra kliniske studier. I løpet av praksisperiodene skrives det 6 refleksjonsnotat, hvor det reflekteres over et tema eller en selvopplevd situasjon fra praksis. Disse godkjennes av lærer. Omfang: 600 ord +/- 10 %. Individuelt artikkelsøk. Studenten søker etter forskningsbasert fagartikkel i elektroniske databaser. Studenten gjør rede for søket og gir et kort resymé av artikkelen. Deretter skal den aktuelle artikkelen vurderes kritisk og det skal redegjøres for relevans for egen praksis. Oppgaven skal skrives i en forskriftsmessig form, dvs. at Retningslinjer for skriftlige arbeider ved Høgskolen i Vestfold, skal følges. Omfang: 1000 ord +/- 10 %. Gruppeoppgave relatert til informasjon, veiledning eller undervisning. Gruppen som består av 3-5 deltakere, skal på bakgrunn av en aktuell, klinisk situasjon planlegge, vurdere og dokumentere pasient og pårørendes behov for informasjon, veiledning eller undervisning. Oppgaven skal skrives i en forskriftsmessig form, dvs. at Retningslinjer for skriftlige arbeider ved Høgskolen i Vestfold, skal følges. Omfang: 1200 ord +/- 10 %. Prosjektplan for fordypningsoppgave i kreftsykepleie. Gruppeoppgave ( maks. 3) Studentene skal i grupper (på 2 maks. 3 studenter) utarbeide tema og problemstilling med tanke på fordypningsoppgaven. Studentene skal gi en kort begrunnelse for valg av tema f.eks betydning for spesialfelt, egen bakgrunn og interesse, praksisfeltets behov og problemstillinger som har dukket opp i løpet av studiet. Studentene skal lage en foreløpig disposisjon for oppgaven og kort skissere mulig metode for å svare på problemstillingen. 12

14 I dette arbeidet inngår søk på og kritisk vurdering av aktuell forskningslitteratur. Det skal søkes etter aktuell litteratur, og settes opp litteraturliste. Listen skal være på minst ti referanser (2 5 bør være forskningsbaserte artikler). Oppgaven skal skrives i en forskriftsmessig form, dvs. at Retningslinjer for skriftlige arbeider ved Høgskolen i Vestfold, skal følges. Omfang: 1200 ord +/- 10 %. Det gis én individuell veiledning. Oppgavene skal presenteres i plenum på et felles oppgaveseminar Vurdering Vurdering brukes om bedømming av eksamen, fremføring, praksis, oppgaver eller annen vurderingsordning underveis i studiet når resultatet inngår på vitnemålet eller innregnes i karakterfastsetting. Praksisstudier vurderes til bestått/ikke bestått. Dersom en praksisperiode vurderes til ikke bestått, kan perioden tas om igjen én gang Fordypningsoppgave Fordypningsoppgaven er et skriftlig gruppearbeid på ord (+/- 10 %) som skrives i 2./ 3. semester av utdanningen. Maks. 3 studenter skriver sammen. Oppgaven skal omhandle et selvvalgt emne innen kreftsykepleie. Hensikten med oppgaven er å bevisstgjøre studentens faglige identitet gjennom å fokusere på den sykepleiefaglige delen av kreftomsorgen. Høgskolens retningslinjer for skriftlige arbeider skal følges. Oppgavene presenteres i plenum på et felles oppgaveseminar. Alle obligatoriske studiekrav må være bestått for å kunne gå opp til eksamen. Er de obligatoriske studiekravene ikke innfridd, må studenten utsette fordypningsoppgaven til studiekravet er innfridd. Det kan søkes om utsettelse av innlevering. Max utsettelse er 3 uker Eksamen I videreutdanning i kreftsykepleie blir det arrangert en skriftlig, individuell skoleeksamen i 3.semester. Den er på 6 timer og integrerer den samfunnsvitenskapelige, naturvitenskapelige, medisinske og sykepleiefaglige delen i kreftsykepleien. Ved stryk kan studenten gå opp til ny eksamen påfølgende semester. 13

15 Fordypningsoppgaven i 2./ 3.semester må være bestått for å kunne gå opp til skriftlig, individuell eksamen. Fordypningsoppgaven og den skriftlige individuelle eksamen gis graderte karakterer. Det benyttes bokstavkarakterer fra A til F, der E er laveste ståkarakter Karakterutskrift Det utstedes karakterutskrift til studenter som har bestått utdanningen. Av karakterutskriften skal det framgå hvilke eksamener som er avlagt med angivelse av omfang, resultat og når de er avlagt. Det skal videre framgå at studenten har bestått praksisstudier. Tittel og karakter på fordypningsoppgaven skal også føres inn i karakterutskriften. 8 KRAV TIL UNDERVISNINGSPERSONALET Høgskolen er i følge lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høgskoler, ansvarlig for at undervisningen er basert på det fremste innen forskning og erfaringskunnskap på det aktuelle fagfeltet. Det forutsetter at høgskolen benytter undervisningspersonale med formell og reell kompetanse fra de aktuelle fagområdene. Praksisveiledning skal gis av kvalifiserte spesialsykepleiere med oppdatert kunnskap på det aktuelle felt, og med pedagogiske kvalifikasjoner i veiledning. 9 INNHOLD I MODULENE Hver modul inneholder ulike emner som er beskrevet nedenfor. Videre er det satt opp sentrale temaer for undervisningen under hver modul Modul1 - Kreftsykepleiens fundament Sykepleieteori og etikk. Kommunikasjon og psykologiske emner. Jus 14

16 Mål for denne modulen er at studenten skal videreutvikle sin forståelse for sykepleiens teori- og verdigrunnlag og hvordan dette danner basis for omsorgen for kreftsyke og deres familier. Pasientmålgruppens sårbarhet og sammensatte behov for medisinske og sykepleiefaglige tjenester krever høy etisk standard og omsorgsfull, systematisk og velbegrunnet praksis. Studenten må videreutvikle evnen til faglig og etisk argumentasjon for å sikre pasienters og pårørendes interesser i et høyteknologisk behandlingsmiljø og i et tverrfaglig samarbeid mellom mange yrkesgrupper. Forsvarlig handling krever også kunnskaper om nasjonal og internasjonal forskning og utvikling innen fagområder knyttet til kreft. Det å få en kreftsykdom stiller store krav til menneskets evne til både instrumentell, kognitiv og emosjonell mestring. Ivaretakelsen av den psykiske dimensjonen i sykepleien til kreftsyke og deres familier er omfattende og krevende. Studenten skal øke sin kunnskap og forståelse for opplevelser, reaksjoner og mestringsstrategier hos pasienter, pårørende og personalet ved kreftsykdom og ved undersøkelse, behandling og død. Det skal legges vekt på å forstå fenomenene i et flerkulturelt perspektiv. Studenten skal videreutvikle sin selvforståelse og forbedre evnen til å mestre samhandling med mennesker som er alvorlig syke og døende. Kommunikasjon med kreftsyke og deres pårørende er en sentral oppgave i kreftsykepleierens arbeid. Videreutvikling av ferdigheter i kommunikasjon og hvordan kommunikasjon kan brukes som et målrettet verktøy for å støtte og hjelpe pasient og pårørende vektlegges. Det sosiale nettverket til kreftpasienter kan ha stor betydning for hvordan de takler sykdomsperioden. Tilstedeværelse av andre mennesker skaper miljøfaktorer som kan ha innvirkning på livskvaliteten. Det er viktig at en kreftsykepleier vet dette og kan være en støtte til pårørende som indirekte støtte til pasienten. Mange pårørende opplever kriser på lik linje med pasientene og trenger hjelp. Denne modulen skal gi studenten innsikt i mellommenneskelige / miljømessige aspekter mellom pasienter og deres familier. Sentrale temaer: Sykepleieteori og filosofi. Presentasjon av ulike menneskesyn, vitenskapssyn og kunnskapssyn og konsekvenser for utøvelse av sykepleie. Sentrale begreper i kreftsykepleie: menneske, miljø, sykdom og helse. 15

17 Etisk retninger og prinsipper. Etiske problemstillinger knyttet til kreft. Forholdet mellom etikk og jus. Vitenskapsteori og aktuelle forskningsmetoder. Kreftsykepleierens rolle arbeidet med alvorlig syke og døende. Omsorg i hjemmet. Brukermedvirkning. Helsearbeiderens holdning til de pårørende. Barn og ungdom som pårørende. Kommunikasjon med alvorlig syke og døende, med spesiell vekt på sykepleierens rolle i ivaretakelsen av de kreftsyke og deres pårørendes behov for informasjon. Vanskelige samtaler. Krise, stress og reaksjoner på stress hos pasienter, pårørende og helsepersonell. Kriseteorier med vekt på sorg og tapsreaksjoner. Mestringsteorier og begreper og anvendelsen av disse i bearbeidelsen av å få og leve med en kreftdiagnose. Atskillelse, tap, sorg og eksistensielle spørsmål. Litteratur for modul 1: Bjørk, I.D. og Solhaug, M. (2008). Fagutvikling og forskning i klinisk sykepleie.oslo: Akribe. Kap. 2, s , kap. 3, s , kap.8, s. Brataas, HF og Steen-Olsen, T.(red.) (2003). Kvalitet i samspill. Kristiansand: Høgskoleforlaget as. 128 s. Eide, H. og Eide T. (2007). Kommunikasjon i relasjoner : samhandling, konfliktløsning, etikk. 2. utg. Oslo : Gyldendal akademisk Faulkner, A og Maguire, P. (1998). Å samtale med kreftpasienter og deres familie. Oslo: Tano Aschehoug. Johannessen, I. m.fl. (2007) Godt, rett, rettferdig : etikk for sykepleiere. Oslo, Akribe Forlag. Kap 1,2,3, 4 5, 6, 7, 8, 12 o g s. 230 s. 220 s. Kaasa, S. (red.) (2007). Palliasjon. 2. utg. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag; kap.1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9 s s. 193 Ramberg, K. (2004). Mentale løft. Løsningsfokusert tenkning og kommunikasjon. Prinfo Unique, Larvik. 66 s. Reitan, AM og Schjølberg, TK. (red.) (2008). Kreftsykepleie. 3.utg. Oslo: Akribe Forlag; s , , Thornquist, E. (2003). Vitenskapsfilosofi og vitenskapsteori for helsefag. Bergen: Fagbokforlaget kap. 1, s. 7-11, kap.3, s , kap. 4. s , kap.5, s , kap 6, s s. 179 s. 16

18 9.2. Modul 2 Sykepleie og medisinsk behandling av pasienter med kreft Pasienter med kreft. Kreftsykdommer og behandlingsformer. Følger av sykdom og behandling rehabilitering. Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt. Hovedmålet med denne modulen er at studenten skal videreutvikle sine kunnskaper om kreft og om pasienter med ulike kreftsykdommer. Studenten skal få både bredde- og dybdekunnskap om sykdommene og om kurative og palliative behandlingsformer. Akutt/kritisk kreftsyke mennesker er en viktig målgruppe, men kreft er også en kronisk sykdom som rammer alle aldersgrupper. Studenten skal på grunnlag av medisinske og sykepleiefaglige kunnskaper kunne bidra aktivt i pasientens rehabiliteringsprosess. En kreftsykepleier har sentrale og ansvarsfulle oppgaver knyttet til det å observere, informere og støtte pasienter under utredninger og krevende behandling som ofte gir store bivirkninger. Sykepleieren skal administrere denne behandlingen på en riktig måte. Kreftsykepleieren er til stede hos pasientene hele døgnet, og det er viktig å vite hvilke sykepleietiltak som kan iverksettes for å lindre plagsomme symptomer og bivirkninger, og når lege må tilkalles. Lindring av plagsomme symptomer og bivirkninger har stor innvirkning på pasientenes livskvalitet. Det gir trygghet for pasienten å vite at sykepleieren har god medisinsk kunnskap. En kreftsykepleier skal ha kunnskap om lindrende behandling og om ulike kulturers syn på sykdom og død. Gjennom faglige og etiske diskusjoner skal studentene videreutvikle bevissthet om egne tanker, følelser og holdninger til alvorlig sykdom og død. Kunnskap om døden i historisk og kulturelt perspektiv skal sette studentene i stand til å møte de ulike behov for støtte og omsorg hos den døende og hos de pårørende. Dette krever innsikt i både lindring av symptomer og forståelse for de psykiske, sosiale og eksistensielle sider ved døden. Samlet skal studenten lære å bidra til at pasienten får en verdig avslutning av livet. 17

19 Sentrale temaer: Pasienter med kreft. Diagnosen kreft opplevelsesdimensjonen. Aldersperspektivet og roller i livet. Kreft som akutt og kronisk sykdom. Sykdom og død i ulike kulturer. Kreftsykdommer og behandlingsformer. Onkologi med tumorbiologi. Ulike kreftformer: epidemiologi, årsak og diagnostikk. Kjemoterapi: celle- og tumorbiologi, farmakologi og administrering av cytostatika. Strålebehandling - strålefysikk, biologi og strålevirkning. Hormonbehandling. Aktuelle behandlingsmetoder i fremtidig kreftbehandling. Hypertermi - cronoterapi. Medisinsk / kirurgisk kreftbehandling, - patologi, diagnostikk, utredning, behandling ved: - kreft i sentralnervesystemet - kreft i øre-, nese- og halsregionen - lungekreft - cancer mammae - lymfomer - hematologiske kreftsykdommer - kreft i muskel- og skjelettsystemet - gastroenterologisk kreft - gynekologisk kreft - urologisk kreft - hudkreft og maligne melanomer Spesielle kreftsykdommer hos barn. Barn og ungdoms spesielle behov. Akutte tilstander som kan oppstå ved kreftsykdom. Følger av sykdom og behandling rehabilitering. Kreft, kroppsoppfatning og seksualitet. Supplerende / alternativ behandling sykepleierens rolle. Nedsatt immunforsvar mikrobiologi og hygiene. 18

20 Spesielle aspekter knyttet til sykepleie av pasienter med: - kreft i øre-, nese-, halsregionen (spesielt selvbilde, språk, ernæring) - lungekreft (spesielt respirasjon, selvpåført lidelse) - cancer mammae (spesielt sårbehandling) - gastroenterologisk kreft (spesielt stomi) - gynekologisk kreft (spesielt reproduksjon/seksualitet) Sykepleie til pasienter ved ulike behandlingsformer: - cytostatika behandling - strålebehandling - benmargstransplantasjon Kreft og ernæring. Sykepleie til barn og unge som rammes av kreft. Livskvalitet og rehabilitering. Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt. Smertebehandling: - smerteteori/fysiologi - ulike former for smerte - ulike behandlingsformer - sykepleiers rolle i smertebehandling Sykepleie til den døende pasient: - symptomlindring - innføring i ulike ritualer og holdninger til død i fremmede kulturer og religioner - sorg og sorgarbeid - fokus på pasient / pårørende og helsepersonell - innføring i hospice filosofien - å dø hjemme - eutanasi Litteratur for modul 2: Aambø, A. (2007). (red.) Smerter. Smerteopplevelse og atferd.oslo. Cappelen Akademisk Forlag. 215 s. Bredland, EL, Linge, OA og Vik, K. (2002). Det handler om verdighet. Ideologi og praksis i rehabiliteringsarbeid. 2.utg. Oslo: Gyldendal akademisk. 252 s. Bringager, H, Hellebostad, M og Sæter, R. (2003). Barn med kreft. Oslo: Gyldendal akademisk. 267 s. Bugge, K.E. Eriksen, H. og Sandvik, O. (red). (2003). Sorg. Bergen. Fagbokforlaget. 234 s. Bugge, K.E. og Grelland, E. (2009). Faglig støtte til barn og ungdom som sørger: når barn og ungdom opplever alvorlig sykdom eller død i nær familie. Bergen. Fagbokforlaget. Dalland, O. (2007) Metode og oppgaveskriving for studenter. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. Kap. 1, 2, 3, 4, 5, 6, 10, 11 og 12, s , s s. 163 s. 19

21 Lindring i Nord - Kompetansesentret for lindrende behandling,. (2009) Håndboken i Lindrende Behandling. Kreftavdelingen Universitetssykehuset Nord-Norge HF. 75 s. Kaasa, S. (red.) (2007). Palliasjon. 2. utg. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag; Del 4 og 5 s s. Kåresen, R, og Wist, E. (red) (2009). Kreftsykdommer: en basisbok for helsepersonell. Oslo: Gyldendal akademisk Reitan, AM og Schjølberg, TK. (red.) (2008). Kreftsykepleie. 3. utg. Oslo: Akribe Forlag; s , s. 350 s Modul 3 Kreftsykepleie i samfunnsperspektiv Forebygging av kreft. Fagutvikling, pedagogikk og ledelse. Tverrfaglig samarbeid og nettverksarbeid. Prioriteringer og regelverk i helsevesenet. I denne modulen skal studenten tilegne seg kunnskap om årsaker til kreftsykdommer, epidemiologi og hvordan en kan drive sykdomsforebyggende arbeid på ulike nivåer i helsevesen og samfunn. Helseopplysning og primærforebygging av kreft fokuseres. Videre skal studenten tilegne seg kunnskap om rammefaktorer som påvirker omsorgen for den kreftsyke. I dette inngår kunnskap om lovverk samt politiske og administrative virkemidler som legger premisser for kreftomsorgen i Norge. Sentralt står prioriteringer og regelverk i helsevesenet. Det er også et mål at studenten ser viktigheten av samarbeid mellom nivåene i helsevesenet slik at pasientene får en kontinuerlig totalomsorg på riktig nivå til enhver tid i sykdomsforløpet. Informasjon mellom nivåene vil bli vektlagt. Det totale hjelpeapparatet for kreftsyke og deres familier i Norge vil bli belyst. En kreftsykepleier forventes å få selvstendige og ledende oppgaver. Studenten bør ha kunnskap om ledelsesprinsipper og organisasjonspsykologi. Studenten skal videreutvikle pedagogiske kunnskaper slik at han/hun kan ivareta sitt ansvar for informasjon, undervisning og veiledning til pasienter, pårørende, kolleger og studenter. En kreftsykepleier må forstå viktigheten av at sykepleiefaget på lik linje med andre fag, er basert 20

22 på forskning. Studenten skal tilegne seg kunnskaper om forskning og fagutvikling i spesialsykepleie. Ulike metoder for kunnskapstilegnelse og systematisk fagutvikling skal vektlegges. Videre skal studenten lære seg å finne frem til forskning som er relevant for fremtidig yrkesutøvelse, og kritisk vurdere og anvende denne i egen praksis. Det er også viktig at kreftsykepleier kan identifisere problemområder innenfor kreftsykepleie der det trengs mer forskning. Studenten skal videreutvikle ferdigheter i dokumentasjon og planlegging for å bli i stand til å kvalitetsutvikle kreftsykepleien. Sentrale temaer: Kreftsykepleiens utvikling nasjonalt og internasjonalt. Organisering av helse- og omsorgstilbudet til pasienter som har kreft, i kommuner, fylker og på landsbasis. Primærhelsetjenestens målsetting og organisasjonsmessige plassering i kreftomsorgen og konsekvensene av dette for utøvelsen av tverrfaglig samarbeid på tvers av nivåene i helsevesenet. Viktigheten av tverrfaglig samarbeid og kjennskap til ulike yrkesgruppers oppgaver og kompetanse i kreftomsorgen. Ulike samarbeidsmodeller. Offentlige trygderettigheter og pasientorganisasjoner. Ledelse, organisering og konsekvenser av dette. Generelle prinsipper for planlegging og administrasjon av sykepleietjenester. Kreftsykepleierrollen. Faglig identitet. Forebygging av utbrenthet hos helsepersonell og pårørende. Sykepleierens pedagogiske funksjon: informasjon, veiledning, støtte og undervisning - individuelt og i grupper. Gruppepsykologi/gruppedynamikk som grunnlag for ledelse av samtalegrupper og pasientundervisning i grupper for kreftsyke og etterlatte. Helseopplysning og atferdsendring. Livsstil og levekår. Dokumentasjon og kvalitetsutvikling i sykepleie. Forskning og fagutvikling. Litteratur for modul 3: Bjørk, I.D. og Solhaug, M. (2008). Fagutvikling og forskning i klinisk sykepleie.oslo: Akribe. Kap. 4 s , kap. 5, s , kap.6, , kap. 7 s Brataas, HF og Steen-Olsen, T. (red.) (2003). Kvalitet i samspill. Kristiansand: Høgskoleforlaget as. 85 s. 128 s. Carlenius, Susanne. (2008). Omsorg ved livets slutt. Møter med pasienter og pårørende. Bergen. 229 s. 21

23 Fagbokforlaget. Hanssen, I. (2004). Helsearbeid i et flerkulturelt samfunn. 3.utg. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap 1, s , ka. 2, s , kap. 3, s , kap. 4, s , kap. 5, s , kap. 6, s , kap. 7, Fosså, S.D. m.fl. (red.) (2009). Kreftoverlevere: ny kunnskap og nye muligheter i et langtidsperspektiv. Oslo: Gyldendal Akademiske. Kap. 4, s.58-77, kap. 6, s , kap. 7, s , kap. 8, s , kap. 9, s , kap.10, s , kap.11, s , kap. 12, s , kap. 13, s , kap.14, s Kaasa, S. (red.) (2007). Palliasjon. 2. utg. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag; Del 3 kap. 10, 11, 12 og 13 s s. 147 s. 61 s. Tveiten, S. (2008). Pedagogikk i sykepleiepraksis. Bergen: Fagbokforlaget. s s. Heggdal, K. (2008). Kroppskunnskap-Pasienten som ekspert i helsefremmende prosesser. Oslo.: Gyldendal Norsk Forlag AS 323 s. 10 PENSUMLITTERATUR - LISTE Pensum litteratur er på ca sider, hvorav 250 sider er selvvalgt. Studenten utarbeider oversikt over selvvalgt litteratur etter gitte kriterier. Selvvalgt litteratur skal godkjennes av høgskolen. Aktuelle artikler i pensum vil foreligge som kompendium i løpet av studiestart. Pensum litteratur må være gjenstand for løpende vurdering med bakgrunn i at tilveksten av ny kunnskap på mange områder er svært høy. Det tas forbehold om endringer i pensum litteratur. Bøker: Aambø, A. (2007). (red.) Smerter. Smerteopplevelse og atferd.oslo. Cappelen Akademisk Forlag. 215 s. Bjørk, I.T. og Solhaug, M. (2008). Fagutvikling og forskning i klinisk sykepleie, en ressursbok. Oslo: Akribe Forlag. 143 s. Brataas, HF og Steen-Olsen, T. (red.) (2003). Kvalitet i samspill. Kristiansand: Høyskoleforlaget as. 128 s. Bredland, EL, Linge, O.A og Vik, K. (2002). Det handler om verdighet. Ideologi og praksis i rehabiliteringsarbeid. 2.utg. Oslo: Gyldendal akademisk. 252 s. Bugge, K.E. Eriksen, H. og Sandvik, O. (red). (2003). Sorg. Bergen. Fagbokforlaget. 234 s. Bugge, K. og Grelland, E. (2009). Faglig støtte til barn og ungdom som sørger: når barn og ungdom opplever alvorlig sykdom eller død i nær familie. Bergen. Fagbokforlaget. 215 s. Bringager, H, Hellebostad, M og Sæter, R. (2003). Barn med kreft. Oslo: Gyldendal akademisk. 267 s. Carlenius, Susanne. (2008). Omsorg ved livets slutt. Møter med pasienter og pårørende. Bergen. Fagbokforlaget. Dalland, O. (2007) Metode og oppgaveskriving for studenter. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. Kap. 1, 2, 3, 4, 5, 6, 10, 11 og 12, s , s s. 163 s. 22

24 Eide, H. og Eide T. (2007). Kommunikasjon i relasjoner: samhandling, konfliktløsning, etikk. 2. utg Oslo: Gyldendal akademisk Faulkner, A og Maguire, P. (1998). Å samtale med kreftpasienter og deres familie. Oslo: Tano Aschehoug. Fosså, S.D. m.fl. (red.) (2009). Kreftoverlevere: ny kunnskap og nye muligheter i et langtidsperspektiv. Oslo: Gyldendal Akademiske. Kap. 4, s.58-77, kap. 6, s , kap. 7, s , kap. 8, s , kap. 9, s , kap.10, s , kap.11, s , kap. 12, s , kap. 13, s , kap.14, s Hanssen, I. (2004). Helsearbeid i et flerkulturelt samfunn. 3.utg. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap 1, s , kap. 2, s , kap. 3, s , kap. 4, s , kap. 5, s , kap. 6, s , kap. 7, Heggdal, K. (2008). Kroppskunnskap-Pasienten som ekspert i helsefremmende prosesser. Oslo.: Gyldendal Norsk Forlag AS Johannessen, I. m.fl. (2007). Godt, rett, rettferdig: etikk for sykepleiere. Oslo, Akribe Forlag. Kap 1,2,3, 4 5, 6, 7, 8, 12 o g s. 230 s. 147 s. 138 s. 323 s. 220 s. Kaasa, S. (red.) (2007). Palliasjon. 2. utg. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. 618 s. Kåresen, R, og Wist, E. (red) (2009) Kreftsykdommer:en basisbok for helsepersonell. 3. utg. Oslo: Gyldendal akademisk Lindring i Nord - Kompetansesentret for lindrende behandling. (2009) Håndboken i Lindrende Behandling. Kreftavdelingen Universitetssykehuset Nord-Norge HF. 418 s. 75 s. Lindøe, JO og Lindøe, I. (2005). Tid for å ta farvel. Stavanger: Wigestrand Forlag. 139 s. Ramberg, K. (2004). Mentale løft. Løsningsfokusert tenkning og kommunikasjon. Larvik: Prinfo Unique 66 s. Reitan, AM og Schjølberg, TK. (red.) (2008). Kreftsykepleie. 3.utg. Oslo: Akribe Forlag. 478 s. Thornquist, E. (2003). Vitenskapsfilosofi og vitenskapsteori for helsefag. Bergen: Fagbokforlaget 179 s. Tveiten, S. (2008). Pedagogikk i sykepleiepraksis. Bergen: Fagbokforlaget. s s. 23

25 Tillegg til obligatorisk pensumlitteratur: Anbefalt litteratur modul 1: Bang, S. (2003). Rørt, rammet og rystet. Faglig vekst gjennom veiledning. Oslo: Gyldendal akademisk, del 1; Benner, P., og Wrubel, J., (1989). The Primacy of Caring. Stress and coping in Health and Illness. California: Addison-Wesley Publishing Company, Kap. 2, s , kap. 8, s Davidsen-Nielsen, M. og Leick, N. (2003). Den usynlige smerte: om tap, sorg og atskillelsesangst. 2. utg. København: Reitzels forlag. Henriksen, J.O. og Vetlesen, A.J. (2000). Nærhet og distanse. 2.utg. Oslo:Gyldendal Akademisk. Del I: Kap.1-7, del III: kap Kalfoss, M..H. (2001). Møte med lidende og døende pasienter - sykepleierens møte med seg selv. (s.69-81) I: H. Almås (red.) Klinisk sykepleie. 2. utg. Oslo: Gyldendal Akademisk. Molven, Olav. (2002) Helse og jus. En innføring for helsepersonell. Oslo: Gyldendal Akademiske. del III, del IV, del V. 154 s. Del II, Vetlesen, A.J., Nortvedt, P. (1996). Følelser og moral. Oslo: ad Notam Gyldendal. Kap. 2,3. Nortvedt, M. W. m.fl.(2007). Å arbeide og undervise kunnskapsbasert en arbeidsbok for sykepleiere. Oslo. Norsk sykepleierforbund. Røkenes, O.H., Hansen, P-H (2006). Bære eller briste. Kommunikasjon og relasjon i arbeid med mennesker. 2. Utg. Bergen: Fagbokforlaget. Anbefalt litteratur modul 2: Aagedal, O. (red.) (1994). Døden på norsk. Oslo: Ad Notam Gyldendal. Anvik, V.H. (1996). Ved livets slutt. Omsorg for den kreftsyke og familien i hjemmet. Oslo: Tano Aschehoug Forlag Bugge, KE., Eriksen, H. og Sandvik, O.(red.) (2003) Sorg. Bergen: Fagbokforlaget. Bøhn, M. (red.) Rehabiliteringsomsorg for kreftpasienter. Motivasjon og livsmot på veien videre. Oslo: Kommuneforlaget. Davidsen-Nielsen, M. (1997). Blant løver. Å leve med en livstruende sykdom. Oslo. Tano Aschehoug Forlag. Degerfelt, J.M., Moegelin I.M., Sharp, L. (2008) Strålbehandling. Lund: Studentforlaget Dyregrov, A. (1992). Sorg hos barn - en håndbok for voksne. Bergen: Sigma Forlag. Kap Fotland, H., Midjo, T. og Olsen, B.J. (red.) (1999). Når skolebarn får kreft. Informasjonshefte for fagfolk i skole og hjelpeapparat, pårørende og andre. Stavanger: Hertervig Forlag. Hanssen, I. (2004). Helsearbeid i et flerkulturelt samfunn. 3.utg. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 8 9,10,11,12,13 og14. 24

26 Fugelli, Per (2010). Døden, skal vi danse? Oslo. Universitetsforlaget. Haugen, E. (2001). Omsorg for pasienter som får strålebehandling. Fagserie i kreftomsorg fra Den norske Kreftforening, nr.1. Jacobsen, D.I. (2003). Forståelse, beskrivelse og forklaring. Innføring i samfunnsvitenskapelig metode for helseog sosialfagene. Kristiansand. Høyskoleforlaget. Kirkevold, M. (2001). Familien i sykepleiefaget. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Kirkevold, M. (2006). Sykepleieteorier analyse og evaluering. 2. utg. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS, Løvhaugen, A.B.F. og Mediå, E. (1999). Omsorg for pasienter som får cytostatikabehandling. Fagserie i kreftomsorg fra Den norske Kreftforening, nr.1. Magnus, J. (1999). Veien til Karlsvogna. En dagbok om kreft og kjærlighet. Oslo: Notam Gyldendal. Markussen Kristin. (2005). Kvalme. En sykepleiefaglig utfordring. Bergen. Fagbokforlaget. McCaffery, M. og Beebe, A. (2001). Smerter. Lærebok for helsepersonell. Oslo: Ad Notam Gyldendal AS Moesmand, A. M. og Kjøllesdal, A.(2004) (red). Å være akutt kritisk syk. Om pasientens og de pårørendes psykososiale reaksjoner og behov. 2. utg. Oslo: Gyldendal Norsk Forslag. Myskja, A (2008). På vei mot en integrert medisin. En innføring i komplementær og alternativ behandling. Bergen: Fagbokforlaget. Myskja, A, (2006). Den siste song sang, dans og musikk som støtte i rehabilitering og lindrende behandling. Bergen: Fagbokforlaget. (Kap. 1, 5, 6 og 8). Nortvedt, F. og Nortvedt, P. (2001). Smerter - fenomen og forståelse. Oslo: Gyldendal Norsk forlag. NOU 1999:2. Livshjelp. Behandling, pleie og omsorg for uhelbredelig syke og døende. Kap. 4, 5, 6, 9, 10. Ramholt, B. (1999). Barn med kreft på skolen. Fokus på pedagogisk og sosial rehabilitering. Den Norske Kreftforening. Fagserie nr. 1. Rustøen, T. (2001). Håp og livskvalitet - en utfordring for sykepleieren? Oslo: Gyldendal Akademisk. S Svebak, S. (2002). Forlenger en god latter livet? Humor, stress og helse. Bergen: Fagbokforlaget. Del 3, kap Souhami, Robert & Tobias, Jeffrey (2005). Cancer and its management. 5th edition. UK, Oxford: Blackwell Publishing. Stordalen, J. & Støren, I.(2010). Bare skriv!: Praktisk veiledning i oppgaveskriving. 2. utg. Oslo: Cappelen akademisk forlag Støren, I.(2010). Bare søk!: praktisk veiledning i å systematisere kunnskap. Oslo: Cappelen akademisk forlag Thoresen, Lisbeth (2008). Empati og intersubjektivitet : en studie av hospicesykepleie. Oslo: Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo Trandum, S.E. (1999). Ungdom med kreft. Fagserie i kreftomsorg, 2. Oslo: Den Norske Kreftforening. Vinnes, B. og Myskja, A. (2003) Kampen om håpet. En bok om livshjelp. Bergen. Fagbokforlaget. Valand, E. og Fodstad, G. (2002). Generell onkologisk sykepleie. I: H. Almås (red.) Klinisk sykepleie. 2. utg. Oslo: Gyldendal Akademisk. 25

27 Vinje, Hege F. (2007). Thriving despite adversity: Job engagement and self-care among community nurses. Bergen: Universitetet i Bergen Wahl, A.K. og Hanestad, B.R. (2004). Måling av livskvalitet i klinisk praksis. En innføring. Bergen: Fagbokforlaget. Wang, I.L. og Torjesen, D. O. (2002). Veien videre. En studie av unge kreftpasienters vei tilbake til hverdagen. Rapport. Skriftserien 93. Kristiansand: Høgskolen i Agder. Anbefalt litteratur modul 3: Bjørk, I.T. (2002). Kompetanse i sykepleie (s ). I: Bjørk, I.T., Helseth, S. og Nortvedt, F. (red.) Møte mellom pasient og sykepleier. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Brinchman, B.S. (red.) (2002). Bære hverandres byrder. Pårørende i sykepleien. Bergen: Fagbokforlaget. Corwin, G. (2005) Idas dans. En mors beretning. Oslo: Dinamo forlag Fløtten, T. m.fl. (2009). Kreftrammedes levekår: om arbeid, økonomi, rehabilitering og sosial støtte. Oslo, Fafo (Fafo rapport). Fyrand, L. (2005). Sosialt nettverk. Teori og praksis. 2. utg. (kap. 1, kap. 2, s , kap. 3). Oslo: Universitetsforlaget. Gudbergsson, B.S. (2007). Life after cancer: work experiences, living conditions and impact of cancer in tumorfree cancer survivors. The Cancer Clinic, Section of Long-Term Studies, Rikshospitalet-Radiumhospitalet Medival Center and University of Oslo: Faculty of Medicine Doktorgradsavhandling i sykepleievitenskap Granum, V. og Solvoll, B.A. (1997). Sykepleieren den forskende praktiker. (kap. 2-6). Oslo: Tano Aschehoug Forlag. Hewitt, M. and Ganz, P.A. (2006). From Cancer patient to Cancer survivor lost in transition. Washington DC. The National Aacademic Press. Kirkevold, M. (1996). Vitenskap for praksis. S ). Oslo: Ad Notam Gyldendal. Lindøe og Lindøe. (2005). Tid for å ta farvel. Stavanger. Wigestrand forlag. Lauvås, K. og Lauvås, P. (2004). Tverrfaglig samarbeid. Perspektiv og strategi. Del 2 og 3. Oslo: Tano Forlag. Nasjonal strategi for arbeid innenfor kreftomsorgen. Rapport til helsedepartementet (2004). Kvalitet, kompetanse og kapasitet. Forebygging, ingen enkel vei for å redusere forekomsten av kreft. Kap. 8. Olsson, H. og Sørensen, S. (2003). Forskningsprosessen. Kvalitative og kvantitative perspektiver. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Sæteren, Berit (2006). Kampen for livet i vemodets slør. Å leve i spenningsfeltet mellom livets mulighet og dødens nødvendighet. Åbo: Åbo Akademis Førlag. 26