FAGPLAN. for VIDEREUTDANNING I SYKEPLEIE TIL PASIENTER MED KREFTSYKDOM. Heltid over 1 år 2 semestre

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FAGPLAN. for VIDEREUTDANNING I SYKEPLEIE TIL PASIENTER MED KREFTSYKDOM. Heltid over 1 år 2 semestre"

Transkript

1 FAGPLAN for VIDEREUTDANNING I SYKEPLEIE TIL PASIENTER MED KREFTSYKDOM Heltid over 1 år 2 semestre 60 studiepoeng Fagplanen er godkjent i Høgskoleråd ved Menighetssøsterhjemmets Høgskole , nå Høyskolen Diakonova. Fagplanen bygger på Rammeplan og forskrift for videreutdanning i kreftsykepleie 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet. Oslo, august 2007 Det tas forbehold om endringer.

2 2 INNHOLD: 1.0 INNLEDNING s Bakgrunn for studiet 1.2 Opptakskrav og målgruppe for studiet 2.0 IDÉGRUNNLAG s MÅL FOR STUDIET s RAMMER OG ORGANISERING s INNHOLD I MODULENE s Hovedemner - Modul 1 (15 studiepoeng) s. 11 -Sykepleieteori. Sykepleiens historiske, filosofiske, etiske, og samfunnsvitenskapelige grunnlag. - Å få kreft. Stress, krise og mestringsstrategier. - Kommunikasjon og psykologiske emner. psykologiske 5.2 Hovedemner - Modul 2 (30 studiepoeng) s.16 - Kreftsykdommer. Medisinsk utredning og behandling av pasienter med kreft. - Sykepleie til pasienter med kreft; forebyggende, lindrende, behandlende og rehabiliterende funksjoner. - Lindrende behandling, eksistensiell omsorg og omsorg ved livets slutt. - Sykdom og død i ulike kulturer. 5.3 Hovedemner - Modul 3 (15 studiepoeng) s.28 - Forebygging av kreft. Kreftomsorg i primærhelsetjenesten. Tverrfaglig samarbeid og samarbeid på tvers av nivåene i helsevesenet. - Valg og prioriteringer i helsevesenet. - Sosialt nettverk. Omsorg for og samarbeid med pårørende. - Fagutvikling, pedagogikk og ledelse. 6.0 STUDIE- OG ARBEIDSMÅTER s Veiledning 6.2 Litteraturstudier 6.3 Praksisstudier 7.0 VURDERINGSMÅTER OG EKSAMEN s KRAV TIL UNDERVISNINGSPERSONALET s VEDLEGG 1 IDÉGRUNNLAG FOR HØYSKOLEN DIAKONOVA s.41

3 3 1.0 INNLEDNING I følge St. prp. nr. 65 ( ) om Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet, vedtok Stortinget at ansvaret for de tidligere bedriftsinterne videreutdanningene innenfor anestesi-, operasjon-, intensiv-, barne- og kreftsykepleie skulle overføres til høyskolene. Styret ved Høyskolen Diakonova vedtok i slutten av 1997 å etablere videreutdanning i kreftsykepleie på deltid over 2 år. Det ble i mars 1999 dannet en referansegruppe, og utdanningstilbudet startet høsten Fra og med 2007 er finansieringen av ovennevnte videreutdanninger endret. Studiene var tidligere oppdragsfinansierte, men økonomiske midler er nå lagt inn i basisbevilgningen fra Kunnskapsdepartementet til høyskolene. Videreutdanning i sykepleie til pasienter med kreftsykdom er normert til 2 semestre og gir 60 studiepoeng. Lengden på studiet er 40 uker eksklusive ferie. Det er i fagplanen lagt vekt på at krav til funksjonsdyktighet i forhold til pasientgruppen forutsetter en utdanning der studentenes kliniske læring skal være utdanningens hovedfokus. Fordelingen mellom teoretiske studier og praksisstudier er satt til 27 uker med teoretiske studier og 13 uker med praksisstudier. De bedriftsinterne videreutdanningene hadde undervisningsplaner som var utviklet på grunnlag av faglige retningslinjer fra Norsk Sykepleierforbund. Stortinget vedtok at videreutdanningene i anestesi-, operasjon-, intensiv-, barne- og kreftsykepleie skulle bygge på nasjonale rammeplaner. På denne måten ønsket en å sikre kvalitet og få en felles nasjonal standard i forhold til innhold, eksamensordninger, organisering og krav til undervisningspersonalet. Denne fagplanen bygger på Forskrift til rammeplan for videreutdanning i kreftsykepleie, fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet. Rammeplanen er å finne på: utdanning+i+kreftsykepleie I tillegg har følgende litteratur vært benyttet i forbindelse med utarbeidelsen av den første fagplanen: Fagplan for videreutdanning i kreftsykepleie, Høgskolen i Vestfold,1999, Program Videreutdanningen i onkologisk sykepleie, Det Norske Radiumhospital,1999, Fagplan/undervisningsplan i kreftsykepleie, Betanien Sykepleierhøgskole, Avdeling for videre- og etterutdanning, 1999/2000 og Graduate Program in Oncology Nursing, University of Minnesota, Bakgrunn for studiet Kreftforekomsten i Norge øker. Fra 1995 til 2001 var det en økning i nye krefttilfeller fra til det vil si 11%. Det forventes en ytterligere økning frem mot år 2010 til og i 2020 til nærmere nye tilfeller pr.år, en økning på ca. 26 % fra 2001 til 2020 (hudkreft er ikke tatt med i disse beregningene). ( Nasjonal strategi for arbeid innenfor kreftomsorgen, juni tomsorgen_14238 )De fleste pasienter med kreft gjennomgår ulike faser i sykdomsforløpet. Noen opplever å bli friske, andre opplever perioder med symptomfrihet med senere tilbakefall av sykdommen og dermed behov for nye undersøkelser,

4 4 behandling, livsforlengende behandling og omsorg i livets sluttfase. Parallelt med at stadig flere rammes av kreft, skjer det en faglig utvikling innen forebygging og behandling. Dette innebærer store krav og utfordringer til leger, sykepleiere og annet helsepersonell, både med tanke på primærbehandling og forsøk på livsforlengende behandling, men også knyttet til pasienter med relativt nyoppdaget kreft som er i livets sluttfase. Ifølge Norsk kreftplan er det først og fremst spesialistkompetanse innenfor diagnostisering og kreftsykepleie som er nødvendig for å møte de behov den økte kreftforekomsten gir. Det blir i planen vist til hvordan sykepleiernes oppgaver har endret seg som følge av nye metoder både innen kirurgi, stråle- og cellegiftbehandling. Dette innebærer sykepleiefaglige utfordringer blant annet knyttet til overvåking og oppfølging av pasienten i en stadig mer krevende og komplisert behandlingssituasjon. Sykehusene forsøker å legge til rette for at pasienter med kreft i større grad kan få polikliniske behandlingstilbud og økt hjemmetid, slik mange pasienter med kreft ønsker det. Også i livets sluttfase er det en intensjon at det skal være mulig å dø hjemme dersom det er ønskelig og praktisk gjennomførbart (jfr. NOU 1984:30 1 og NOU 1997:20). Manglende kompetanse innen smertelindring og terminal omsorg i primærhelsetjenesten blir sett på som en hindring for at disse intensjonene blir ivaretatt. I Sosial- og helsedepartementets Handlingsplan for helse- og omsorgspersonell nevnes blant annet kreftomsorg blant videreutdanninger som en ønsker at høyskolene skal prioritere. 1.2 Opptakskrav og målgruppe for studiet Det kreves autorisasjon som sykepleier og minst to års relevant yrkespraksis etter autorisasjonen for å bli opptatt i studiet. Det er ønskelig at søkeren i sin kliniske praksis har arbeidet med kreftpasienter. Målgruppen for studiet er sykepleiere som ønsker å utøve sykepleie til mennesker som er rammet av kreft og bistå deres pårørende, i eller utenfor institusjon. 2.0 IDÉGRUNNLAG Høyskolen Diakonova eies av Menighetssøsterhjemmet, som er en frittstående, selveiet diakoniinstitusjon innen Den norske kirke. Foruten Bachelorgrad i sykepleie, tilbyr Høyskolen: Videreutdanning i sykepleie til pasienter med kreftsykdom, heltid og deltid, Videreutdanning i sykepleie til pasienter med nyresykdom, deltid, Helsesøsterutdanning, deltid, Videreutdanning i sped- og småbarns psykiske helse i samarbeid med Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Sør-Øst, studium i kristen sjelesorg, deltid, årsstudium og Mastergrad i diakoni i samarbeid med Menighetsfakultetet. Det planlegges for Mastergrad i sykepleie og hygienesykepleierutdanning. Høyskolen har etterutdanning i psykisk helsearbeid for helsesøstre ansatt i helsestasjons- og skolehelsetjeneste, og etterutdanning i samarbeid med sykehuset Asker og Bærum HF, driver med kursvirksomhet, og deltar i prosjekter nasjonalt og internasjonalt. Idégrunnlaget til Høyskolen Diakonova uttrykker verdier som man forventer at ansatte og studenter er lojale overfor. Verdiene skal virkeliggjøres både i forhold til pasienter og pårørende, i samhandling med kolleger, studenter og i kontakt med eksterne samarbeidspartnere. 1 NOU: 30 (1984): Pleie og omsorg for alvorlig syke og døende. 2 Sosial- og helsedepartementets Handlingsplan for helse- og omsorgspersonell Rett person på rett plass.

5 5 Idégrunnlaget følger som vedlegg 1 til fagplanen for Videreutdanning i sykepleie til pasienter med kreftsykdom. 3.0 MÅL FOR STUDIET Hensikten med Videreutdanning i sykepleie til pasienter med kreftsykdom er, i følge rammeplanen, å utdanne velkvalifiserte yrkesutøvere som kan utøve kreftsykepleie til pasienter innenfor og utenfor institusjon, samt bistå deres pårørende. Utøvelsen skal være i samsvar med helselovgivningens krav til yrkesutøvelse og fagets kunnskaper og verdier. Studenten skal etter endt utdanning: a) utøve kreftsykepleie med respekt for pasientens og pårørendes integritet, ressurser og opplevelse av å ha en kreftsykdom og hva det innebærer å gjennomgå behandling for denne b) anvende sine kunnskaper om kreftsykdommene og ta aktivt del i behandling av kreft c) gi støtte og omsorg til den kreftsyke og til de pårørende, og fremme pasientens og pårørendes medbestemmelse d) ta ansvar for å lindre plagsomme symptomer og bivirkninger hos den kreftsyke e) ta ansvar for å møte den døendes behov og være til støtte for pasient og pårørende i livets sluttfase f) reflektere kritisk i valgsituasjoner og handle etisk og juridisk forsvarlig g) gi situasjonstilpasset undervisning, veiledning og informasjon til pasient, pårørende, medarbeidere og studenter h) anvende relevante kunnskaper i møte med pasienter og pårørende fra ulike kulturer i) delta aktivt i rehabilitering slik at pasient og pårørende kan ha best mulig livskvalitet under og etter behandling j) deltar aktivt i tilbud som er organisert utenfor sykehus og som er beregnet på kreftpasienter k) forstår hvordan levemåte og miljø kan virke kreftframkallende, og delta i arbeidet med forebygging av kreft l) ha ferdighet i samhandling på tvers av faggrupper og nivå m) dokumentere, evaluere og kvalitetssikre eget arbeid, benytte relevant forskning og bidra til fagutvikling n) videreutvikle den personlige og faglige kompetansen som kreftsykepleier. (Jfr. Forskrift til rammeplan for videreutdanning i kreftsykepleie, fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet. Studenten skal i studiet utvikle en handlingskompetanse til å utøve kreftsykepleie og ivareta pasienter med kreft og deres pårørende på en forsvarlig måte i en kompleks, uforutsigbar og raskt skiftende hverdag. Kreftsykepleieren skal ved sine helsefremmende, forebyggende, behandlende, lindrende, rehabiliterende og habiliterende funksjoner ivareta den kreftsyke i alle aldre og i alle faser av sykdommen. Det krever kunnskaper om ulike kreftsykdommer, årsaksforhold, symptomer, diagnostikk og relevante behandlingsformer. Det er også nødvendig å ha kunnskap om hvilke bivirkninger som kan oppstå ved behandling og hva som kan gjøres for å forebygge eller lindre disse bivirkningene. Det å få en kreftdiagnose endrer livssituasjonen både for den som blir rammet og for dennes pårørende. Det stilles store krav til mestring i faser preget av krise, sorg og tapsreaksjoner. En kreftsykepleier må derfor være dyktig til å kommunisere, informere og støtte pasienter og pårørende i de ulike prosessene som må gjennomleves. Samarbeid med pasient og pårørende er vesentlig, likeså samarbeid med andre i det tverrfaglige

6 6 team. Det er en utfordring å hjelpe pasientene til å leve et så normalt liv som mulig og til å opprettholde god livskvalitet på tross av en alvorlig og ofte livstruende sykdom og krevende behandling. Moderne informasjonsteknologi har også gjort at pasienter har mer kunnskap enn tidligere om behandlingsmuligheter og behandlingsopplegg. Den medisinske og tekniske utvikling har gjort at flere kreftformer i dag kan kureres. Omtrent halvparten av dem som får kreft vil bli helbredet. Kunnskaper om rehabilitering etter en kreftsykdom både fysisk, psykisk og sosialt, er nødvendig. Medfødte og arvelige faktorer har betydning for utviklingen av kreft, men personlig atferd, livsstil og vårt miljø i videste forstand er også avgjørende. Kreftsykdommer har således et stort forebyggingspotensiale, og primær-, sekundær- og tertiærforebyggende tiltak kan iverksettes. Kreftsykepleier må derfor ha kunnskap om hvordan adferd kan endres. Kreftsykepleier har en sentral funksjon overfor de pasienter som ikke blir helbredet fra sin sykdom og hvor døden er uunngåelig. Å gi tilfredsstillende sykepleie i livets sluttfase, krever betydelige kunnskaper og erfaring i å reflektere over etiske problemstillinger og dilemmaer. Hospicefilosofien vil være et viktig tema i studiet. I hospicefilosofien legges et helhetlig menneskesyn til grunn, og en prioriterer hjemmeliv fremfor institusjonsliv. En vektlegger å se på døden som en naturlig del av livet (jfr. NOU 1997:20: Omsorg og kunnskap!) Studiet vil bidra til studentenes faglige og personlige utvikling. Fagutvikling og forskning er nødvending for å sikre kreftpasienter sykepleie av god kvalitet. I studiet skal studentene identifisere områder innen kreftsykepleie der det trenges kvalitetsforbedringer, utvikling og forskning. De skal selv bidra til at resultater overføres og integreres i praksis. Kreftsykepleier skal også sørge for at spesialkunnskap formidles til pasienter, pårørende og annet helsepersonell (jfr. Lov om spesialisthelsetjenesten m.v.,1999). Det sosiale nettverket er vesentlig i forhold til hvordan pasienter mestrer sykdomsperioden. Belastningen på familien er stor og pårørende blir et viktig fokus for kreftsykepleier. Støtte til pårørende vil ofte innebære hjelp til pasienten. Det er et mål at kreftsykepleier utvikler evne til samarbeid med pasient, pårørende, andre aktuelle yrkesgrupper og frivillige organisasjoner. Kontinuitet mellom første- og andre linjetjenesten er et viktig aspekt i kreftbehandlingen. Dette gjelder både i forhold til medisinske behov og med hensyn til kontakten mellom sykehus og hjemmesykepleien/sykehjem/andre boformer. Kreftsykepleier må forstå betydningen av og bidra til å forbedre samarbeidet mellom ulike institusjoner og hjemmetjenester, samt de ulike nivåene i helse- og sosialtjenesten. God fagkompetanse er et viktig grunnlag for å utvikle et godt tverrfaglig samarbeid og nye samhandlingsformer (jfr. St.meld. nr.26 ( ) Om verdiar i den norske helsetenesta og St.meld. nr.28 ( ) Innhald og kvalitet i omsorgstenestene). 4.0 RAMMER OG ORGANISERING Videreutdanning i sykepleie til pasienter med kreftsykdom er normert til 2 semestre. Lengden på studiet er 40 uker eksklusive ferie. Det er lagt vekt på at krav til funksjonsdyktighet i forhold til pasientgruppen forutsetter en utdanning der studentenes kliniske læring skal være utdanningens hovedfokus. Fordelingen mellom teoretiske studier og praksisstudier er satt til 27 uker med teoretiske studier og 13 uker med praksisstudier.

7 7 Studiet er inndelt i 3 moduler som til sammen utgjør 60 studiepoeng. Modulene er satt i en sammenheng i forhold til de ulike hovedemnene. Forhold knyttet til alder, kjønn, kulturelle forskjeller, ulike faser av sykdommen og omsorg for pårørende integreres kontinuerlig, men vil også bli fokusert spesielt. Modulene er fordelt etter studiepoeng på følgende måte: Hovedemner - Modul 1 15 studiepoeng: Sykepleieteori. Sykepleiens historiske, filosofiske, etiske, psykologiske og samfunnsvitenskapelige grunnlag. Å få kreft. Stress, krise og mestringsstrategier. Kommunikasjon og psykologiske emner. Hovedemner - Modul 2 30 studiepoeng: Kreftsykdommer. Medisinsk utredning og behandling av pasienter med kreft. Sykepleie til pasienter med kreft; forebyggende, lindrende, behandlende og rehabiliterende funksjoner. Lindrende behandling, eksistensiell omsorg og omsorg ved livets slutt. Sykdom og død i ulike kulturer. Hovedemner - Modul 3 15 studiepoeng: Forebygging av kreft. Kreftomsorg i primærhelsetjenesten. Tverrfaglig samarbeid og samarbeid på tvers av nivåene i helsevesenet. Valg og prioriteringer i helsevesenet. Sosialt nettverk. Omsorg for og samarbeid med pårørende. Fagutvikling, pedagogikk og ledelse Praksisstudier. Både teori- og praksisstudiene styres av utdanningens mål. Hensikten med praksisstudiene er at studenten utvikler nødvendig handlingskompetanse. Praksisstudiene skal gi grunnlag for å utøve forsvarlig sykepleie til pasienter med kreftsykdom. Praksisstudiene utgjør 19,5 studiepoeng, det vil si 13 uker av studietiden. 7 uker av praksisstudiene er på avdeling som gir stråle- og cytostatikabehandling. Aker universitetssykehus HF, Diakonhjemmet sykehus, Lovisenberg Diakonale sykehus, Ullevål universitetssykehus HF og Akershus Universitetssykehus stiller praksisplasser til disposisjon inklusive klinisk veiledning for egne studenter. De resterende 6 uker av praksisstudiene er i hjemmesykepleien og/eller institusjon med hovedfokus på forebygging, rehabilitering og palliativ behandling og sykepleie. Praksisstudiene er obligatoriske og gjennomføres som heltidsstudium. Fravær over 10 % medfører at praksis ikke er bestått. Praksisstudiene gjennomføres både i 1. og 2. semester. 90% av praksistiden skal være knyttet til reelle pasientsituasjoner. Studentene kan i tillegg utenom praksisstudiene, og på eget initiativ, foreta studietur til utenlandske institusjoner som gir tilbud til kreftpasienter. Dette vil kunne gi studentene et internasjonalt perspektiv på kreftsykepleie. En stor del av pasientene både på medisinske og kirurgiske sykehusavdelinger er kreftpasienter. Redusert liggetid fører til at kreftpasienter ofte har behov for hjelp fra primærhelsetjenesten. Kunnskap om god sykepleie og omsorg til kreftpasienter vil være nødvendig både i og utenfor institusjon. Samarbeid mellom nivåene i helsetjenesten vil være et viktig tema. Studentene vil derfor ha praksisstudier i kirurgiske og medisinske avdelinger og eventuelt i hjemmesykepleien. Øvrige praksissteder vil eksempelvis kunne være: hospiceavdeling, smertepoliklinikk, lindrende enhet, palliative team, medisinsk og

8 8 onkologisk poliklinikk. Studenten kan følge pasientene når de flyttes til ulike avdelinger for behandling eller sykepleie. Formålet er å styrke studentens kunnskap om behandling og hvordan dette berører pasienten. Studenten kan også følge pasienter som utskrives til hjemmet. I samarbeid med hjemmesykepleier, eventuelt andre i primærhelsetjenesten, kan studenten planlegge og utøve sykepleie i pasientens hjem. Nettverksarbeid, rehabilitering og tverrfaglig/tverretatlig samarbeid vektlegges. For øvrig vil praksisstudiene søkes tilpasset den enkelte students behov og ønsker, avhengig av tidligere erfaring Mål for praksisstudier - 1. periode (7 uker) Læringsområder: Fokus for praksisstudiene i denne perioden er sykepleie til kreftpasienter som får cytostatikabehandling og strålebehandling. Formålet er å styrke studentens kunnskap om disse behandlingsformene og gi innsikt i pasientens situasjon. Det fokuseres også på lindring av plagsomme symptomer og bivirkninger. Det legges vekt på at studenten har en helhetlig tilnærming i sykepleien, og bidrar til at pasientene og pårørende kan leve best mulig i situasjonen de er i. Sted for praksisstudiene vil være avdelinger hvor det gis cytostatika- og strålebehandling. Læringsnivå: Studenten: anvender kunnskap fra de teoretiske studier i utførelsen av praktisk sykepleie følger opp et mindre antall pasienter som behandles med cytostatika og/eller strålebehandling er seg bevisst og møter krisereaksjoner hos pasient og pårørende som kan oppstå i forbindelse med en kreftdiagnose erkjenner egne reaksjoner i møte med pasient og pårørende og anvender egnede mestringsstrategier får innføring i administrering av cytostatika og håndterer avfall og avfallsprodukter på en forskriftsmessig måte har kunnskap om hvordan strålebehandling utføres tar medansvar for å gi informasjon til pasient og pårørende før, under og etter cytostatika- og strålebehandling identifiserer bivirkninger av behandlingen og iverksetter relevante tiltak medvirker til å lindre plager på grunn av kreftsykdommen og konsekvenser av denne tilstreber kontinuitet i sykepleien til pasienter anvender kunnskap om forebyggende tiltak for å hindre unødvendige bivirkninger av behandlingen Mål for praksisstudier - 2. periode (6 uker) Læringsområder: Fokus for praksisstudiene i denne perioden er informasjon og forebygging, tverrfaglig samarbeid, nettverksarbeid, rehabilitering og sykepleie til døende pasienter og deres familier. Studenten får kjennskap til hvordan oppfølging av pasienter skjer, i og utenfor institusjon og ved poliklinikker. Studenten forstår nødvendigheten av samarbeid mellom nivåene i helsetjenesten og mellom ulike yrkesgrupper. Dette for å sikre pasienter og pårørende et kvalitativt godt helsetilbud. Med utgangspunkt i målene, samt studentens erfaring og interesser, kan denne perioden legges i eller utenfor institusjon.

9 9 Læringsnivå: Studenten: tar ansvar for å skaffe seg nødvendig kunnskap for å kunne gi god informasjon medvirker til at den enkelte kreftpasient og dennes pårørende får informasjon tilpasset sitt behov ved innleggelsen, under oppholdet og ved utskrivning (varierende relevans i forhold til praksissted) har kunnskaper om forebyggende tiltak kartlegger pasientens sosiale nettverk, planlegger og setter i gang relevante tiltak tar aktivt del i tverrfaglig samarbeid planlegger og utøver sykepleie med vekt på kontinuitet har kunnskaper om og utfører symptomlindring ut fra et helhetlig menneskesyn anvender kunnskap om sorg og sorgarbeid legger til rette for nødvendig oppfølging etter utskrivning i nært samarbeid med pasienten, pårørende, pasientens lege og samarbeidspartnere i primærhelsetjenesten anvender kunnskaper om samarbeid mellom første-, andre- og tredjelinjetjenesten utøver individuell sykepleie til dødende pasienter og deres pårørende har kjennskap til ulike tilbud til pasienter med kreft og deres familier, for eksempel: - mammografisentre - onkologiske poliklinikker - smerteklinikker/smerteteam - rehabiliteringstilbud - tilbud knyttet til kriser og sorg 4.2. Evaluering av praksisstudiene Evalueringen av praksisstudiene skjer i forhold til målene for videreutdanning i sykepleie til pasienter med kreftsykdom. Studenten utarbeider mål for praksisperioden og Høyskolens fagpersonale har ansvar for å evaluere om studentens mål nåes. Klinisk veileder har ansvar for å tilrettelegge oppholdet i avdelingen slik at målene kan nåes. Klinisk veileder har også et oppfølgingsansvar med fortløpende tilbakemeldinger overfor studenten og bidrar på denne måten i evalueringsprosessen. Det vil bli foretatt en muntlig og skriftlig midtevaluering. Dersom studenten ikke viser den nødvendige progresjon i forhold til oppsatte mål, er det klinisk veileders ansvar å gi studenten og høyskolens fagpersonale tilbakemelding om dette. Ved fare for ikke beståtte praksisstudier, skal studenten underrettes skriftlig om dette, senest ved midtevalueringen. Dersom målene for praksisstudiene ikke nåes, må praksisperioden tas igjen etter nærmere avtale. Dersom praksisstudiene er vurdert til ikke bestått to ganger, må studenten avbryte videreutdanningen. Den skriftlige sluttevalueringen undertegnes av Høyskolens fagpersonale, klinisk veileder og student. Sluttevalueringen leveres høyskolen som bekreftelse på gjennomførte praksisstudier, og at studentens mål for perioden er nådd. Målet for praksisstudiene i 1. og 2. periode må være nådd før Høyskolen utsteder karakterutskrift. Forskrift for ikke bestått praksis i videreutdanning i sykepleie til pasienter med kreftsykdom: Studenten har krav på vurdering underveis i praksisstudiene, og skal halvveis eller seinest 3 uker før avsluttet praksisperiode få skriftlig melding dersom det oppstår tvil om godkjenning. Meldingen skal angi hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav som må oppfylles for å bestå praksisstudiene. Ved kortere praksisperioder hvor det grunnet lengden på perioden ikke gjennomføres midtevaluering eller hvor det av tidsmessige årsaker ikke lar seg gjøre å varsle studenten

10 10 om fare for ikke beståtte praksisstudier skriftlig senest 3 uker før avsluttet praksisperiode vil tvilsmelding blir forelagt studenten så snart det oppstår forhold som gjør at praksisperioden vil kunne bli vurdert til ikke bestått. Ett eller flere momenter, som er nevnt nedenfor, må være til stede for at studentens praksisstudier vurderes til ikke bestått. En helhetsvurdering må legges til grunn. Omsorgen for pasienten i den daglige utøvelse av sykepleien, etisk adferd, ansvarlighet og samarbeid danner utgangspunkt for kriteriene. Studenten: Planlegger og utøver sykepleien sjelden eller aldri ut fra pasientens individuelle reaksjoner og behov; fysisk, psykisk, åndelig og sosialt Feilvurderer ofte pasientens behov og situasjon p.g.a. manglende kunnskaper og/eller manglende data om pasientens totale situasjon Viser manglende evne/kunnskaper i kommunikasjon Handler ikke ut fra yrkesetiske forskrifter for sykepleiere: o overholder ikke taushetsplikten o tar sjelden/aldri hensyn til pasientens rett til delaktighet i sykepleie og behandling o viser liten respekt for det enkelte menneskets egenverdi og rett til likeverdig behandling er ukritisk til den sykepleie og behandling pasienter og pårørende får Rapporterer ikke handlinger som kan føre til negative konsekvenser for pasienten Viser liten evne til å etablere og vedlikeholde en åpen og omsorgsfull atmosfære Tar sjelden/aldri initiativ til å støtte pasient og pårørende i vanskelige situasjoner Tar sjelden/aldri hensyn til pasientens behov for informasjon og veiledning Viser unøyaktighet: o Viser liten interesse for evaluering og justering av sykepleien (individuelt og generelt) o Handler ikke i overensstemmelse med sin kompetanse Unngår utfordringer: oppsøker ikke nye og/eller vanskelige læresituasjoner Søker sjelden/aldri veiledning Viser liten interesse/evne til å arbeide med seg selv Har ikke oppfylt Høyskolen Diakonovas studiekrav i praksisstudier Er ofte upresis, holder sjelden/aldri avtaler, gir sjelden/aldri beskjed ved fravær, mangler oversikt over fravær. Dersom studenten i siste halvdel/de siste tre ukene av praksisperioden viser atferd som åpenbart gir grunnlag for ikke bestått, kan det gis slik vurdering selv om melding ikke er gitt etter andre ledd. Etter avsluttete praksisperioder har studenten: a) Fått erfaringer med og utviklet kompetanse i kreftsykepleie i forhold til hyppig forekommende kreftsykdommer, sentrale behandlingsformer og ulike pasientsituasjoner b) Under kyndig veiledning praktisert og videreutviklet sine kunnskaper, holdninger og ferdigheter i direkte samhandling med pasienter c) Tilegnet seg yrkesspesifikke kunnskaper, holdninger og ferdigheter i samarbeid med kreftsykepleiere og annet helsepersonell d) Fått innsikt i kommunehelsetjenestens sykepleie av pasienter med kreft. (Jfr. Forskrift til rammeplan for videreutdanning i kreftsykepleie, fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet.

11 INNHOLD I MODULENE Hver modul inneholder ulike hovedemner som er beskrevet nedenfor. Videre vil sentrale temaer for undervisningen bli beskrevet under hver modul. 5.1 Hovedemne Modul 1 - Kreftsykepleiens fundament 15 studiepoeng: Delemner: Sykepleieteori. Sykepleiens historiske, filosofiske, etiske, psykologiske og samfunnsvitenskapelige grunnlag. Etikk Kommunikasjon og psykologiske emner. Målet for studiet i Modul 1 er at studentene skal få kunnskap om og bli bevisstgjort sentrale verdier som danner grunnlaget i omsorgen for kreftsyke og deres pårørende, samt videreutvikle sykepleiefaglig forståelse innen sykepleieteori. Studentene skal bli bevisstgjort hvordan dette styrer kreftsykepleiers holdninger og handlinger i møte med de kreftsyke og deres pårørende både i helseinstitusjoner og i primærhelsetjenesten. Sykepleieteori og sykepleie blir satt i et historisk-filosofisk perspektiv med vekt på sammenhengen mellom menneske, miljø, sykdom og helse. Sykepleiemodeller, relasjonsteorier, omsorgstenkning, kommunikasjons- og handlingsteorier vil bli belyst. Målet er at studentene skal få kunnskap og kunne anvende teorier og modeller på en kritisk måte i sitt arbeid med kreftpasienter. Det forutsettes at studentene har kunnskaper om grunnleggende etiske teorier og prinsipper. I studiet skal kunnskap om etisk teori lære studentene til å reflektere kritisk i valgsituasjoner. Studentene skal kunne identifisere og vurdere etiske problemer knyttet til arbeidssituasjonen og bli bedre rustet til å ta avgjørelser når etiske dilemma oppstår i møte med kreftsyke. Studentene vil få utdypet sin kunnskap om ulike menneskesyn, kunnskapssyn og vitenskapssyn. De må kunne reflektere over hvilke konsekvenser de ulike menneskesyn har i møte med andre mennesker, og de vil bli utfordret på egne holdninger og verdier. Forholdet mellom etikk og juridiske aspekter vil bli belyst. Det å få en kreftsykdom innebærer store tanke- og følelsesmessige utfordringer. Det får konsekvenser for den kreftsykes evne til å handle. Den psykiske dimensjonen i sykepleien til kreftsyke og deres pårørende er derfor sentral, omfattende og krevende. Studentene skal i denne modulen tilegne seg kunnskap om ulike psykologiske begreper og teorier som er relevante for å kunne gi den beste sykepleie. Kommunikasjon og informasjon er krevende sykepleieoppgaver i møte med pasienter med livstruende sykdom og deres pårørende. Studentene må derfor ha kunnskap om kommunikasjonsprosessen generelt og om det som er spesielt viktig i denne prosessen hos kreftsyke. Det fokuseres også på hvordan sykepleierens følelser og holdninger kan tas vare på for at pasienten skal få best mulig omsorg. Utviklingen innen kreftsykepleien vil bli belyst, både i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv Sentrale temaer: Omsorgsbegrepets innhold i et historisk - filosofisk perspektiv. Ulike menneskesyn, kunnskaps- og vitenskapssyn og innvirkning på utøvelsen av sykepleie til kreftpasienter.

12 12 Sykepleieteorier med konsekvenser for sykepleie til pasienter som har en kurativ eller palliativ kreftdiagnose, og ved livets slutt. Sammenhengen mellom menneske, miljø, sykdom og helse. Generell etisk teori som grunnlag for etiske vurderinger i praksis, anvendt etikk i forhold til problemstillinger og dilemmaer knyttet til behandling og sykepleie til kreftpasienter. Etisk ansvarlige valg og handlinger i møte med kreftpasienter. Forholdet mellom jus og etikk. Generell kommunikasjonsteori. Kommunikasjon med alvorlig syke og døende. Den vanskelige samtalen konflikt. Kreftsykepleiers rolle i å ivareta den kreftsyke og pårørendes behov for informasjon. Undervisningen foregår over 2 dager som Kommunikasjonskurs, og har obligatorisk fremmøte. Krise og stress. Reaksjoner hos pasienter, pårørende og helsepersonell. Kriseteorier med vekt på atskillelse, sorg, tapsreaksjoner og eksistensielle spørsmål. Mestringsteorier og begreper. Anvendelsen av disse knyttet til det å få og leve med kreft. Empati og betydningen av den enkelte helsearbeiders empatiske evne for kvaliteten på omsorgen som blir gitt til den kreftsyke og deres pårørende. Kreftsykepleierrollen. Faglig identitet. Forebygging av utbrenthet hos helsepersonell og pårørende. Utviklingen i kreftsykepleien - nasjonale og internasjonale perspektiver. LITTERATUR TEMATISERT - MODUL sider Etikk: Pensumlitteratur: Hanssen I. Helsearbeid i et flerkulturelt samfunn. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag; s Henriksen J-O, Vetlesen A.J. Nærhet og distanse. 2.utg. Oslo: Gyldendal Akademisk; s , s utg Ruyter KW, Førde R, Solbakk JH. Medisinsk etikk en problembasert tilnærming. Oslo: Gyldendal Akademisk; s , , og utg. kommer høsten s. 85 s. 54 s. Slettebø Å. Sykepleie og etikk. 3. utg. Oslo: Gyldendal Akademisk; s. Sørbye LW. Etiske problemstillinger. I: Reitan AM, Schjølberg TK, redaktører. Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling. 2. utg. Oslo: Akribe Forlag; 15 s

13 s Sum 313 s. Anbefalt litteratur: Henriksen, J-O, Vetlesen AJ. Nærhet og distanse. 2.utg. Oslo: Gyldendal Akademisk; s , s Lorensen M, Davis AJ, Konishi E, Bunch EH. Ethical Issues After The Disclosure of a Terminal Illness: Danish and Norwegian Hospice Nurses Reflections. Nursing Ethics. 2003; 10 (2): Slettebø Å, Nortvedt P, redaktører. Etikk for helsefagene. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS.; s , s , s , s Vetlesen AJ, Nortvedt P. Følelser og moral. Oslo: ad Notam Gyldendal; s Sykepleieteori: Pensumlitteratur: Kirkevold M. Sykepleieteorier - analyse og evaluering. 2.utg. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS; s , s s. Anbefalt litteratur: Eriksson K. Det lidende menneske. Oslo: Tano Forlag; s , s Kirkevold M. Sykepleieteorier - analyse og evaluering. 2.utg. Oslo: Ad Notam Gyldendal; s Martinsen K. Omsorg, sykepleie og medisin. 2.utg. Oslo: Universitetsforlaget; Konsmo T. En hatt med slør - om omsorgens forhold til sykepleie - en presentasjon av Benner og Wrubels teori. Oslo: TANO; Nortvedt P. Sykepleiens grunnlag Historie, fag og etikk. Oslo: Tano Aschehougs AS; Kommunikasjon: Pensumlitteratur: Eide H, Eide T. Kommunikasjon i relasjoner. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag; s , s Hanssen I. Helsearbeid i et flerkulturelt samfunn. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag; s s.. 24 s.

14 14 Reitan AM. Kommunikasjon. I: Reitan AM, Shjølberg TK, redaktører. Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling. 2. utg. Oslo: Akribe Forlag; s s. Wist E, Kaasa S. Å kommunisere med den alvorlig syke pasient. I: Kaasa S, redaktør, Palliativ behandling og pleie. Oslo: Ad Notam Gyldendal; s s. Sum 218 s. Anbefalt litteratur: Espensen BT. Information til patient og pårørende. I: B.A. Esbensen BA, redaktør. Mennesker med kræft sygepleie i et tværfagligt perspektiv. København, Munksgaard; s Faulkner A, Maguire P. Å samtale med kreftpasienter og deres familier. Oslo: Tano Aschehoug; s Svarre HM. Empati - operasjonalisering av den empatiske holdning. I: Kaasa S, redaktør. Palliativ behandling og pleie. Oslo: Ad Notam Gyldendal; s Sorg, krise, mestring: Pensumlitteratur: Sandvik O. Hva er sorg, og hvordan kan den forstås? I: Bugge KE, Eriksen H, Sandvik O, redaktører. Sorg. Bergen: Fagbokforlaget; s Bugge KE. Hvilke faktorer påvirker sorgreaksjoner og sorgprosess? I: Bugge KE, Eriksen H, Sandvik O, redaktører. Sorg. Bergen: Fagbokforlaget; s Bugge KE. Hvordan kan vi hjelpe mennesker i sorg? I: Bugge KE, Eriksen H, Sandvik O, redaktører. Sorg. Bergen: Fagbokforlaget; s Sørbye LW. Sorg i eldre år det er så mye å miste. I: Bugge KE, Eriksen H, Sandvik O, redaktører. Sorg. Bergen: Fagbokforlaget: s Straume MV. Når sorg får et komplisert forløp. I: Bugge KE, Eriksen H, Sandvik O, redaktører. Sorg. Bergen: Fagbokforlaget; s Bugge KE. Hvordan bli og forbli en god hjelper for sørgende? I: Bugge KE, Eriksen H, Sandvik O, redaktører. Sorg. Bergen: Fagbokforlaget; s s. 20 s. 21 s. 18 s. 19 s. 10 s. Sandvik O. (2003). Bearbeidet sorg som livserfaring. I: Bugge KE, Eriksen H, Sandvik O, redaktører. Sorg. Bergen: Fagbokforlaget; 10 s.

15 s Eide H, Eide T. Kommunikasjon i relasjoner. Oslo: Gyldendal Akademisk; s s. Stang, I. Makt og bemyndigelse. Oslo: Universitetsforlaget; s s. Sum 209 s. Anbefalt litteratur: Benner P, Wrubel J. The primacy of caring. Stress and Coping in Health and Illness. California: Addison-Wesley Publishing Company; s , s Busch CJ. Håpløshet og håp. I: Kaasa S, redaktør. Palliativ behandling og pleie. Oslo: Ad Notam Gyldendal; s Davidsen-Nielsen M, Leick N. Den nødvendige smerte: om tab, sorg, og adskillelsesangst. 2.utg. København: Hans Reitzels forlag; Giersing U. Når mennesket trues på livet. I: Esbensen BA, redaktør. Mennesker med kræft sygepleie i et tværfagligt perspektiv. København: Munksgaard; s Giersing U. Omsorg for dem, der drager omsorg. I: Esbensen BA, redaktør. Mennesker med kræft sygepleie i et tværfagligt perspektiv. København: Munksgaard; s Havik OE. En generell modell for psykologiske reaksjoner ved somatisk sykdom: Hvordan kan vi best forstå og ivareta pasienters psykologiske behov? Nordisk Psykologi. 1989; 41(3): Hytten K. Mestring av alvorlig sykdom. I: Kaasa S, redaktør. Palliativ behandling og pleie. Oslo: Ad Notam Gyldendal; s Kalfoss MH. Hvem har omsorg for omsorgsyterne? Oncology Nurses Today. 1999; 4(4): Kalfoss MH. Møte med lidende og døende pasienter sykepleierens møte med seg selv. I: H Almås H, redaktør. Klinisk sykepleie. Oslo: Gyldendal Akademisk; s Lang T-K. Hva skjer med hjelperen i møte med lidelse og sorg? Nordisk tidsskrift for palliativ medisin. 1999; 16(1): Omsorg, Reitan, A. M. Kriser og mestring. I: A.M. Reitan AM, Schjølberg TK, redaktører. Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling. 2.utg. Oslo: Akribe Forlag; s Stifoss-Hanssen H, Kallenberg K. Åndelig omsorg. I: Kaasa S, redaktør. Palliativ behandling og pleie. Oslo: Ad Notam Gyldendal; s

16 16 Sæteren B. Åndelig omsorg. I: Reitan AM, Schjølberg TK, redaktør. Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling. 2.utg. Oslo: Akribe Forlag; s Hovedemner - Modul 2 Sykepleie og medisinsk behandling av pasienter med kreft - 30 studiepoeng: Kreftsykdommer. Medisinsk utredning og behandling av pasienter med kreft. Sykepleie til pasienter med kreft; forebyggende, lindrende, behandlende og rehabiliterende funksjoner. Lindrende behandling, eksistensiell omsorg og omsorg ved livets slutt. Sykdom og død i ulike kulturer. Det er nødvendig for en kreftsykepleier å ha medisinske kunnskaper om kreftsykdommer og aktuelle behandlingsformer. Nye metoder både innen kirurgi, stråle- og cellegiftbehandling har ført til sykepleiefaglige utfordringer i en stadig mer krevende og komplisert behandlingssituasjon. I modul 2 er hovedmålet at studentene skal få videreutvikle sine kunnskaper om kreft og om den kreftsyke. Studentene skal få både bredde- og dybdekunnskap om sykdommene og kunnskap om kurative og palliative behandlingsformer. Fokus vil være på akutt/kritisk kreftsyke mennesker, men også på kreft som en kronisk sykdom som kan ramme alle aldersgrupper. Kreftsykepleier må også ha kunnskap om kreftsykdommenes årsaker (der disse er kjent), epidemiologi og hvilke forebyggende tiltak som bør settes i gang. Studentene skal på grunnlag av medisinske og sykepleiefaglige kunnskaper kunne bidra aktivt i pasientens rehabiliteringsprosess. Kreftsykepleier har sentrale og ansvarsfulle oppgaver knyttet til det å observere, informere og støtte pasienter under utredninger og krevende behandling som ofte gir store bivirkninger. Sykepleieren skal administrere denne behandlingen på en riktig måte. Det er derfor viktig å være tilstede hos pasientene hele døgnet, ha kunnskaper om lindrende behandling og om hvilke sykepleietiltak som kan iverksettes for å lindre plagsomme symptomer og bivirkninger. Lindring av plagsomme symptomer og bivirkninger har stor innvirkning på pasientenes livskvalitet. Sykepleier må også vite når lege skal tilkalles. Det gir trygghet for pasienten å vite at sykepleieren har god medisinsk kunnskap. I Modul 2 skal studentene få kunnskaper om døden i et historisk og kulturelt perspektiv. Mennesker reflekterer over konsekvensene av en kreftdiagnose med tanke på fremtiden og over livet man har levet. Mange som får en livstruende sykdom er opptatt av livets mening, og døden blir ofte diskutert innenfor rammen av religiøs tro. Det er viktig at en kreftsykepleier har kunnskaper om prosesser som knytter seg til alvorlig sykdom og død og hvordan sykepleie kan utøves best mulig i livets sluttfase, både i og utenfor institusjon. Det er også nødvendig å ha kunnskaper om ulike kulturers syn på sykdom og død og vite hvordan en best kan bruke sine kunnskaper og erfaringer i forhold til pasienter og pårørende. Gjennom faglige og etiske diskusjoner skal studentene videreutvikle bevissthet om egne tanker, følelser og holdninger til alvorlig sykdom og død. Kunnskap om døden i historisk og kulturelt perspektiv skal sette studentene i stand til å møte de ulike behov for støtte og omsorg hos den døende og hos de pårørende. Dette krever innsikt både i lindring av symptomer og forståelse for de psykiske, sosiale og

17 17 eksistensielle sider ved døden. Samlet skal studenten lære å bidra til at pasienten får en verdig avslutning av livet Sentrale temaer knyttet til kreftsykdommer, medisinsk utredning og behandling av pasienter med kreft: Onkologi med tumorbiologi. Ulike kreftformer: epidemiologi, årsak og diagnostikk. Kjemoterapi: celle- og tumorbiologi, farmakologi og administrering av cytostatika. Strålebehandling - strålefysikk, biologi og strålevirkning. Hormonbehandling. Aktuelle behandlingsmetoder i fremtidig kreftbehandling. Hypertermi - cronoterapi. Medisinsk og/eller kirurgisk kreftbehandling, - patologi, diagnostikk, utredning og behandling ved: kreft i øre-, nese- og halsregionen cancer mammae lungekreft gastroenterologisk kreft gynekologisk kreft urologisk kreft kreft i sentralnervesystemet kreft i muskel- og skjelettsystemet hematologiske kreftsykdommer lymfomer hudkreft og maligne melanomer Spesielle kreftsykdommer hos barn. Akutte tilstander som kan oppstå ved kreftsykdom. Kreftsykdom med ukjent utgangspunkt. (Jfr. Forskrift til rammeplan for videreutdanning i kreftsykepleie, fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet Sentrale temaer knyttet til sykepleie til pasienter med kreft; forebyggende, lindrende, behandlende og rehabiliterende funksjoner: Innføring i hvordan sykepleiere kan hjelpe pasienter til å leve med en kreftsykdom og behandlingen av denne. Teoretisk innføring i livskvalitetsbegrepet, forskning relatert til livskvalitet og kreft, og hva sykepleiere kan gjøre for å bedre pasienters livskvalitet - under og etter behandling av sykdommen. Spesielle aspekter knyttet til sykepleie av pasienter med: kreft i øre-, nese-, halsregionen (herunder selvbilde, språk, ernæring) lungekreft (herunder respirasjon, selvpåført lidelse) cancer mammae (herunder sårbehandling) gastroenterologisk kreft (herunder ernæring, stomi) gynekologisk kreft (herunder reproduksjon/seksualitet) kreft i sentralnervesystemet (herunder mentale forandringer) kreft i bloddannende organer og lymfatisk vev (herunder nedsatt immunforsvar) sykepleie til pasienter ved ulike behandlingsformer:

18 18 kjemoterapi strålebehandling beinmargstransplantasjon sykepleieaspekter ved følger av sykdom og behandling rehabilitering fatigue lymfødem kreft og ernæringsproblemer kreft, kroppsoppfatning og seksualitet supplerende / alternativ behandling - sykepleierens rolle sykepleie til barn og unge som rammes av kreft Sentrale temaer knyttet til lindrende behandling og omsorg ved livets slutt, samt sykdom og død i ulike kulturer. smertebehandling: smerteteori/-fysiologi ulike former for smerte ulike behandlingsformer - sykepleiers rolle i smertebehandling sykepleie til den døende pasient: symptomlindring innføring i ulike ritualer og holdninger til død i fremmede kulturer og religioner sorg og sorgarbeid - fokus på pasient / pårørende og helsepersonell innføring i hospicefilosofien å dø hjemme eutanasi LITTERATUR TEMATISERT MODUL sider Pasienter med kreft livskvalitet og håp: Pensumlitteratur Esbensen BA. Ældre mennesker. I: Esbensen BA, redaktør. Mennesker med kræft sygepleie i et tværfagligt perspektiv. København: Munksgaard; s Esbensen BA, Osterlind K, Roer O, Hallberg IR. Quality of life of elderly persons with newly diagnosed cancer. Eur J Cancer Care. 2004:13(5): Giersing U. Mødet. I: Esbensen BA, redaktør. Mennesker med kræft sygepleie i et tværfagligt perspektiv. København: Munksgaard; s Rustøen T, Wiklund I, Hanestad BR, Moum T. (1998). Nursing intervention to increase hope and quality of life in newly diagnosed cancer patients. Cancer Nur. 1998; 21(4): Rustøen T. Håp og livskvalitet - en utfordring for sykepleieren? Oslo: Gyldendal Akademisk; s Rustøen T. Livskvalitet. I: Reitan AM, Schjølberg TK, redaktør. Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling. 2.utg. Oslo: Akribe Forlag; s s. 10 s. 14 s. 10 s. 101 s. 6 s.

19 19 Wahl AK, Hanestad BR. Måling av livskvalitet i klinisk praksis. En innføring. Bergen: Fagbokforlaget; s. Sum 292 s. Anbefalt litteratur: Jacobsen B, Jørgensen SD. Kræft og eksistens om at leve med kræft. København: Dansk psykologisk Forlag; Kirkevold M. Familien i et helse- og sykdomsperspektiv. I: Kirkevold M, Ekern KS, redaktører. Familien i sykepleiefaget. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag; s Kirkevold M. Familiens plass i sykepleien. I: Kirkevold M, Ekern KS, redaktører. Familien i sykepleiefaget. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag; s Svebak S. Forlenger en god latter livet? Humor, stress og helse. Bergen: Fagbokforlaget; s Generell onkologi og diagnostikk. Pensumlitteratur: Andersen TI. Tumorbiologi. I: Kåresen R, Wist E, redaktører. Kreftsykdommer en basisbok for helsepersonell. 2.utg. Oslo: Gyldendal Akademisk; s Andersen TI. Arvelig kreft. I: Kåresen R, Wist E, redaktører. Kreftsykdommer en basisbok for helsepersonell. 2.utg. Oslo: Gyldendal Akademisk; s Børmer OP. Tumormarkører i sentrum I: Kåresen R, Wist E, redaktører. Kreftsykdommer en basisbok for helsepersonell. 2.utg. Oslo: Gyldendal Akademisk; s Hovig E, Myklebost O, Aamdal S, Smeland E. Genterapi ved kreft. Tidsskr Nor Lægeforen [hentet 14.aug 2006]; 121(4): Tilgjengelig fra: Sauer S. Histologisk og cytologisk kreftdiagnostikk. I: Kåresen R, Wist E, redaktører. Kreftsykdommer en basisbok for helsepersonell. 2.utg. Oslo: Gyldendal Akademisk; s s. 8 s. 7 s. 7 s. 9 s. sum 39 s. Anbefalt litteratur: Nome O. Generell onkologi. I: Reitan AM, Schjølberg TK, redaktører. Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling. 2.utg. Oslo: Akribe Forlag; s Valand E, Fodstad G. Generell onkologisk sykepleie. I: Almås H, redaktør. Klinisk sykepleie. Oslo: Gyldendal Akademisk; s

20 20 Stråleterapi. Pensumlitteratur: Jetne V. Strålebehandling. I: Reitan AM, Schjølberg TK, redaktører. Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling. 2.utg. Oslo: Akribe Forlag.; s Langberg CW. Strålebehandling. I: Kåresen R, Wist E, redaktører. Kreftsykdommer en basisbok for helsepersonell. 2 utg. Oslo: Gyldendal Akademisk; s Varre P. Utfordringer ved strålebehandling. I: Reitan AM, Schjølberg TK, redaktører. Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling. 2. utg. Oslo: Akribe Forlag; s s. 8 s. 8 s. Sum 33 s. Anbefalt litteratur: Brændengen M, Bruland Ø, Olsen DR. Strålebehandling av skjelettmetastaser. Tidsskr Nor Lægeforen [hentet 14.aug 2006]; 120(16): Tilgjengelig fra: Degerfalt J. Strålbehandling. Historik, fysik, omvårdnad. Lund: Studentlitteratur; s. 1-11, s Haugen E. Omsorg for pasienter som får strålebehandling. Fagserie i kreftomsorg fra Den Norske Kreftforening; 2002 (1). Kjemoterapi. Pensumliteratur: Dahl O, Abrahamsen AF, Christoffersen T, redaktører. Cytostatika: Medikamentell kreftbehandling. 6.utg. Oslo: Institutt for farmakoterapi, Den Norske Kreftforening; 1999 [hentet 23. mai 2005]. I: Generell del. s , s , s II: De enkelte stoffene. s IV: Praktiske retningslinjer. s Tilgjengelig fra: (nedlastet ) 212 s. Varre P. Utfordringer ved kjemoterapi. I: Reitan AM, Schjølberg TK, redaktører. 9 s. Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling. 2.utg. Oslo: Akribe Forlag; s Sum 221 s. Anbefalt litteratur cytostatika: Bjørgo S. Kvalme og kvalmebehandling. I: Reitan AM, Schjølberg TK, redaktører. Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling. 2. utg. Oslo: Akribe Forlag; s Løvhaugen A-B, Mediå E. Omsorg for pasienter som får cytostatikabehandling. Fagserie i kreftomsorg fra Den Norske Kreftforening; 1999: 95(1). Slørdal L. Cytostatika. I: Kåresen R, Wist E, redaktører. Kreftsykdommer en basisbok for

4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning

4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning 4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning Emnekode: 4KR52 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studenten skal i dette emnet videreutvikle forståelse basert på forskningsbasert

Detaljer

Kreftsykepleie - videreutdanning

Kreftsykepleie - videreutdanning Kreftsykepleie - videreutdanning Vekting: 60 studiepoeng Heltid/deltid: Deltid Introduksjon Studiepoeng 60. Videreutdanning i kreftsykepleie er et deltidstudie over fire semester. Kreftsykepleier utøver

Detaljer

RAMMEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I KREFTSYKEPLEIE

RAMMEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I KREFTSYKEPLEIE RAMMEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I KREFTSYKEPLEIE Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet 1 INNHOLD: FORORD... 3 Begrunnelse for nasjonale rammeplaner... 3 Rammeplaners funksjon...

Detaljer

Studieplan 2016 Videreutdanning i sykepleie til pasienter med kreftsykdom

Studieplan 2016 Videreutdanning i sykepleie til pasienter med kreftsykdom Studieplan 2016 Videreutdanning i sykepleie til pasienter med kreftsykdom Godkjent i Styret, 28.8.2012, revidert 27.6.16 1 INNLEDNING... 4 Samfunnsutfordringer... 4 Verdiforankring... 5 Høyskolens idégrunnlag...

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon

Detaljer

Intensivsykepleie - videreutdanning

Intensivsykepleie - videreutdanning Intensivsykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Om videreutdanning i intensivsykepleie: Videreutdanningen i intensivsykepleie er et heltidsstudium på tre

Detaljer

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Kull11V Temahefte 2 Sykepleievitenskaplig grunnlagstenkning Høgskolen i Gjøvik Avdeling for helse, omsorg og sykepleie Seksjon sykepleie Desember

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Barnesykepleie - videreutdanning

Barnesykepleie - videreutdanning Studieprogram V-BARNSPL, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:51 Barnesykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Sykepleie med fokus på akutt, kritisk og kronisk syke, organisasjon og ledelse

Sykepleie med fokus på akutt, kritisk og kronisk syke, organisasjon og ledelse Sykepleie med fokus på akutt, kritisk og kronisk syke, organisasjon og ledelse Emnekode: BSY242_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

Intensivsykepleie - videreutdanning

Intensivsykepleie - videreutdanning Studieprogram V-INTENSP, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:51 Intensivsykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

Hovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag

Hovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag Litteraturliste for kull 120 4. og 5. semester Litteratur er satt opp for hvert hovedemne og enkelte delemner. - I tillegg kommer selvvalgt pensumlitteratur knyttet til ulike emner. Dette vil det bli gitt

Detaljer

Fakultet for Helsevitenskap FAGPLAN VIDEREUTDANNING I KREFTSYKEPLEIE 2011-2012

Fakultet for Helsevitenskap FAGPLAN VIDEREUTDANNING I KREFTSYKEPLEIE 2011-2012 Fakultet for Helsevitenskap FAGPLAN for VIDEREUTDANNING I KREFTSYKEPLEIE 2011-2012 60 studiepoeng (ECTS) Fagplanen bygger på Nasjonal rammeplan for videreutdanning i kreftsykepleie og Forskrift for videreutdanning

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Emnekode: BSNP06_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Emnekode: BSYP5D_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Fagplan for videreutdanning i kreftsykepleie

Fagplan for videreutdanning i kreftsykepleie Fagplan for videreutdanning i kreftsykepleie Godkjent av høgskolestyret Gjelder for studieåret 2014/15 Innholdsfortegnelse 1 Informasjon om kreftsykepleiestudiet... 1 2 Emneinformasjon... 5 2.1 Emne 1.

Detaljer

Studieplan 2014/2015. KRE4 Videreutdanning i kreftsykepleie

Studieplan 2014/2015. KRE4 Videreutdanning i kreftsykepleie Studieplan 2014/2015 KRE4 Videreutdanning i kreftsykepleie Videreutdanningen i kreftsykepleie har bakgrunn som bedriftsintern utdanning. I følge St.prp. nr 65 (1997-1998): Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR Avdeling for sykepleier-, ingeniør - og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I VEILEDNING SYKEPLEIERENS PEDAGOGISKE FUNKSJON SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet Kull

Detaljer

Intensivsykepleie II. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte

Intensivsykepleie II. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte Intensivsykepleie II Emnekode: VIN151_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester

Detaljer

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32

Detaljer

Fagplan for videreutdanning i kreftsykepleie

Fagplan for videreutdanning i kreftsykepleie Fagplan for videreutdanning i kreftsykepleie 60 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for sykepleie 2009 Fagplan godkjent avdelingsstyret AHS 24.11.99 Etableringstillatelse gitt 29.06.99, KUF

Detaljer

Palliasjon. Historikk og organisering. Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014

Palliasjon. Historikk og organisering. Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014 Palliasjon Historikk og organisering Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014 Historikk 1967 - St.Cristophers Hospice. London Dame Cecily Saunders 1984 NOU 1984:30 Pleie og omsorg

Detaljer

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune 1. Innledning Ringerike kommune har i flere år arbeidet for å bedre omsorgen for alvorlig syke og døende og deres pårørende. I Ringerike kommune er

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Varighet:

Detaljer

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Palliativ omsorg og behandling i kommunene Palliativ omsorg og behandling i kommunene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 02.12.13 Nina Aass Seksjonsleder, professor i palliativ medisin Avdeling for kreftbehandling,

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og medisinsk felt

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og medisinsk felt Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og medisinsk felt Emnekode: BSYP5C_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern Emnekode: BSYP4A_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Brinchmann, B. S. (Red.). (2005). Etikk i sykepleien. Oslo: Gyldendal akademisk. [Kapitel 1-10]

Brinchmann, B. S. (Red.). (2005). Etikk i sykepleien. Oslo: Gyldendal akademisk. [Kapitel 1-10] Litteraturliste (obligatorisk pensum) Emnegruppe 1, kull H09 Alvsvåg, H. (2006). Omsorg - med utgangspunkt i Kari Martinsens omsorgstenkning. I: U. Knutstad & B. Kamp Nielsen (Red.), Sykepleieboken 2 :

Detaljer

Fagplan for videreutdanning i kreftsykepleie

Fagplan for videreutdanning i kreftsykepleie Fagplan for videreutdanning i kreftsykepleie 60 studiepoeng 2006 Revidert av avdelingsstyret 7. mai 2003. Etter rammeplan og forskrift for videreutdanning i kreftsykepleie fastsatt av Kirke-, utdannings-

Detaljer

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,

Detaljer

Kreftsykepleie 1. Fagpersoner. Introduksjon. Innhold. Arbeidsformer

Kreftsykepleie 1. Fagpersoner. Introduksjon. Innhold. Arbeidsformer Kreftsykepleie 1 Emnekode: VKS110_1, Vekting: 20 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Semester eksamen/vurdering: Vår Fagpersoner Hildegunn Oma Steine (Emneansvarlig) Introduksjon

Detaljer

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Bakgrunn Bakgrunn NOU 1997: 20 NASJONAL KREFTPLAN NOU 1999:2 LIVSHJELP Behandling, pleie, og omsorg for uhelbredelig syke og døende

Detaljer

Videreutdanning i klinisk sykepleie

Videreutdanning i klinisk sykepleie Videreutdanning i klinisk sykepleie 60 studiepoeng Gastrosykepleie, Uroterapi, Stomisykepleie, Revmatologisk sykepleie, Nevrosykepleie Infeksjonssykepleie og smittevern, Diabetessykepleie, Lungesykepleie

Detaljer

Fagplan VIDEREUTDANNING I KREFTSYKEPLEIE. 60 studiepoeng. Studieåret 2015-16

Fagplan VIDEREUTDANNING I KREFTSYKEPLEIE. 60 studiepoeng. Studieåret 2015-16 Fagplan VIDEREUTDANNING I KREFTSYKEPLEIE 60 studiepoeng Studieåret 2015-16 1 Videreutdanning i Kreftsykepleie FAGPLAN Innholdsfortegnelse 1 Videreutdanning i Kreftsykepleie...3 2 Emneinformasjon 7 2.1

Detaljer

Sykepleie med fokus på akutt og kritisk syke, organisasjon og ledelse

Sykepleie med fokus på akutt og kritisk syke, organisasjon og ledelse Sykepleie med fokus på akutt og kritisk syke, organisasjon og ledelse Emnekode: BSY242_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Vår

Detaljer

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Kull 11V Temahefte 3 Kvalitetsutvikling, etisk og juridisk ansvarlighet Høgskolen i Gjøvik Avdeling for helse, omsorg og sykepleie Seksjon sykepleie

Detaljer

Sykepleie med fokus på akutt, kritisk og kronisk syke, organisasjon og ledelse

Sykepleie med fokus på akutt, kritisk og kronisk syke, organisasjon og ledelse Sykepleie med fokus på akutt, kritisk og kronisk syke, organisasjon og ledelse Emnekode: BSN242_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester

Detaljer

I. MÅLSETTING FOR PRAKSIS I TREDJE STUDIEENHET 2 II. SYKPRA4 / SDEPRA4: 3. Praktiske studier i pleie og omsorgstjenesten med psykisk helsearbeid

I. MÅLSETTING FOR PRAKSIS I TREDJE STUDIEENHET 2 II. SYKPRA4 / SDEPRA4: 3. Praktiske studier i pleie og omsorgstjenesten med psykisk helsearbeid IHS.3.4.2 Institutt for helse- og sosialfag/sykepleie/tredje studieenhet Praksishefte tredje studieenhet Type: Plandokument ID: D00408 Gyldig: 07.10.2014-07.10.2017 Ansvarlig: Seksjonsleder Godkjent av:

Detaljer

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag - fokus på sykepleiens relasjonelle dimensjon

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag - fokus på sykepleiens relasjonelle dimensjon Emne BSY154_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:56 Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag - fokus på sykepleiens relasjonelle dimensjon Emnekode: BSY154_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys

Detaljer

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie Bachelor s Programme in Nursing 180 sp/ects Kull 2011 deltid (SYPLGRD) Studieåret 2014 15 Fakultet for fag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet Sist endret:

Detaljer

Fagplan. Videreutdanning i kreftsykepleie 60 studiepoeng. Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo. kull 2010

Fagplan. Videreutdanning i kreftsykepleie 60 studiepoeng. Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo. kull 2010 Fagplan Videreutdanning i kreftsykepleie 60 studiepoeng kull 2010 Godkjent i avdelingsstyret 6.mai 2009 Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo Pensum er revidert for studieåret 2010-2011 Denne

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter

Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter Avdeling for sykepleie Program for videreutdanning Videreutdanningen i sykepleie til barn med smerter Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag

Detaljer

Omsorg i livets siste fase.

Omsorg i livets siste fase. Omsorg i livets siste fase. Lindring. Hippocrates: (ca 460-360 BC) Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste. Dame Cicely Saunders, Sykepleier, lege, forfatter av medisinsk litteratur (palliasjon),

Detaljer

Studieplan. Videreutdanning i Intensivsykepleie. Kull 2012 Studieåret 2012-2013

Studieplan. Videreutdanning i Intensivsykepleie. Kull 2012 Studieåret 2012-2013 Høgskolen i Sør-Trøndelag Studieplan Videreutdanning i Intensivsykepleie Kull 2012 Studieåret 2012-2013 AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING PROGRAM FOR VIDEREUTDANNING 90 studiepoeng Forankret i Rammeplan

Detaljer

Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner

Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner Emnekode: VAIOB10_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart

Detaljer

Samfunn, religion, livssyn og etikk

Samfunn, religion, livssyn og etikk Samfunn, religion, livssyn og etikk Emnekode: BBL120_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Studieplan. Videreutdanning i Operasjonssykepleie. Kull 2012 Studieåret 2012-2013

Studieplan. Videreutdanning i Operasjonssykepleie. Kull 2012 Studieåret 2012-2013 Høgskolen i Sør-Trøndelag Studieplan Videreutdanning i Operasjonssykepleie Kull 2012 Studieåret 2012-2013 AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING PROGRA FOR VIDEREUTDANNING 90 studiepoeng Forankret i Rammeplan

Detaljer

STUDIEPLAN. for VIDEREUTDANNING I SYKEPLEIE TIL PASIENTER MED NYRESYKDOM

STUDIEPLAN. for VIDEREUTDANNING I SYKEPLEIE TIL PASIENTER MED NYRESYKDOM STUDIEPLAN for VIDEREUTDANNING I SYKEPLEIE TIL PASIENTER MED NYRESYKDOM Deltid over 2 år 4 semestre 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent i Høyskoleråd 11.12.03 og i Høyskolens styre 15.12.03. Studieplanen

Detaljer

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

KOMPETANSEPLAN for. Nettverk av ressurssykepleiere innen palliasjon og kreftomsorg. Vestre Viken helseområde

KOMPETANSEPLAN for. Nettverk av ressurssykepleiere innen palliasjon og kreftomsorg. Vestre Viken helseområde KOMPETANSEPLAN for Nettverk av ressurssykepleiere innen palliasjon og kreftomsorg Vestre Viken helseområde Overordnet målsetting: Å bidra til at ressurssykepleier har en plattform av kunnskaper, ferdigheter

Detaljer

Sykepleie - bachelorstudium

Sykepleie - bachelorstudium Studieprogram B-SYKEPL, BOKMÅL, 12 HØST, versjon 08.aug.13 11:16:51 Sykepleie - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt

Detaljer

Sykepleie nettbasert - bachelorstudium

Sykepleie nettbasert - bachelorstudium Sykepleie nettbasert - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Fører til grad: Bachelor i sykepleie

Detaljer

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse Utred framtidig tilrettelegging av lindrende omsorg og behandling ved livets slutt i institusjon og hjemmetjenester. 1 Bakgrunn Ut fra

Detaljer

Palliasjon og omsorg ved livets slutt

Palliasjon og omsorg ved livets slutt Palliasjon og omsorg ved livets slutt Kompetansesenter for lindrende behandling, helseregion sør-øst, Torunn Wester Enhetsleder Helsekonferansen 13. november 2012 Definisjon av palliasjon Aktiv behandling,

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2005-2006 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I PSYKISK HELSEARBEID. SYKEPLEIERUTDANNINGEN 3. studieenhet

PRAKSISDOKUMENT 2005-2006 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I PSYKISK HELSEARBEID. SYKEPLEIERUTDANNINGEN 3. studieenhet Avdeling for sykepleier-, ingeniør- og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2005-2006 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I PSYKISK HELSEARBEID SYKEPLEIERUTDANNINGEN 3. studieenhet Kull 03H August 2005 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Postgraduate Education in Mental Health Problems and Learning Disabilities 30 studiepoeng Godkjent 11. april 2011, redaksjonelle endringer foretatt

Detaljer

Palliativ plan for Grane- og Hattfjelldal kommune

Palliativ plan for Grane- og Hattfjelldal kommune Palliativ plan for Grane- og Hattfjelldal kommune 1.0 INNLEDNING Det er de siste årene blitt økende fokus på lindrende behandling både nasjonalt, regionalt og i kommunene. Grane og Hattfjelldal prioriterer

Detaljer

LITTERATURLISTE KULL 120 4. OG 5. SEMESTER

LITTERATURLISTE KULL 120 4. OG 5. SEMESTER LITTERATURLISTE KULL 120 4. OG 5. SEMESTER EMNER: 4SYK305 SYKEPLEIE, PSYKOLOGI, KOMMUNIKASJON OG SAMHANDLING, OG PRAKSIS I HJEMMEBASERT/ PSYKISK HELSEVERN Fra fagplanens hovedemne 1 (Sykepleiens faglige

Detaljer

Studieplan. Videreutdanning i sykepleie til pasienter med nyresykdom. Vedtatt av Styremøte, 28.08.2012 Revidert juni 2014.

Studieplan. Videreutdanning i sykepleie til pasienter med nyresykdom. Vedtatt av Styremøte, 28.08.2012 Revidert juni 2014. Studieplan Videreutdanning i sykepleie til pasienter med nyresykdom Vedtatt av Styremøte, 28.08.2012 Revidert juni 2014. INNHOLD 1 INNLEDNING 3 1.1 Samfunnsutfordringer 3 1.2 Verdiforankring 4 1.3 Studieplanen

Detaljer

Videreutdanning i intensivsykepleie er en integrert utdanning, og emnet må ses i relasjon til VIN130 og VIN141.

Videreutdanning i intensivsykepleie er en integrert utdanning, og emnet må ses i relasjon til VIN130 og VIN141. Emne VIN151_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:17:19 Intensivsykepleie II Emnekode: VIN151_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester

Detaljer

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11 Palliasjon i sykehjem Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11 Kongsbergmodellen i palliasjon Kommunen har de siste årene jobbet systematisk for å sikre en helhetlig behandlingskjede for alvorlig syke og døende. 2002

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter:kirurgisk felt/ kommunehelsetjeneste

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter:kirurgisk felt/ kommunehelsetjeneste Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter:kirurgisk felt/ kommunehelsetjeneste Emnekode: BSYP4B_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Palliation i en international kontekst

Palliation i en international kontekst 1 PRC European Palliative Care Research Centre Palliation i en international kontekst Hvad sker der på internationalt niveau, hvad kan vi lære af det og hvordan spiller tiltagene i Danmark sammen med de

Detaljer

Pleietjenesten Fransiskushjelpens hjemmehospice. Omsorg, pleie og lindrende behandling hovedsakelig til kreftpasienter som ønsker å være i eget hjem

Pleietjenesten Fransiskushjelpens hjemmehospice. Omsorg, pleie og lindrende behandling hovedsakelig til kreftpasienter som ønsker å være i eget hjem FRANSISKUSHJELPEN Pleietjenesten Fransiskushjelpens hjemmehospice Omsorg, pleie og lindrende behandling hovedsakelig til kreftpasienter som ønsker å være i eget hjem Kort historikk Diakonal stiftelse tilknyttet

Detaljer

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Elisabeth Østensvik - 6. mai 2010 Innhold: Prosjektet Far Vel den siste tiden Hva er Liverpool Care Pathway (LCP)? Implementering av LCP: - 2 prosjekter

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling omsorg for døende Mer fokus på lindrende behandling Hvordan vi ivaretar mennesker som er alvorlig syk og døende

Detaljer

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt

Detaljer

Studieplan 2014 Videreutdanning i sykepleie til pasienter med kreftsykdom

Studieplan 2014 Videreutdanning i sykepleie til pasienter med kreftsykdom Studieplan 2014 Videreutdanning i sykepleie til pasienter med kreftsykdom Godkjent i Styret, 28.8.2012, revidert 1.6.2014 1 INNLEDNING... 4 Samfunnsutfordringer... 4 Verdiforankring... 5 Studieplanen...

Detaljer

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Program Velkommen, Arnt Egil Ydstebø Stokka sykehjem Utviklingssenter for sykehjem Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Presentasjon av prosjektet, Aart Huurnink prosjektleder og Ingrid

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Health Promotion and Dental Care 15 studiepoeng/ects Studiet godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 9. november

Detaljer

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Interessekonflikter.. Ansvar for kreftstrategiområdet i Helsedirektoratet Medlem i Nasjonalt

Detaljer

AssCE-Assessment of Clinical Education*, Bachelornivå

AssCE-Assessment of Clinical Education*, Bachelornivå AssCE*- skjema For vurdering av praksisstudier i bachelor-utdanningen i sykepleie Student: Studentnummer: Praksissted: Praksisperiode: Tidsperiode: 1 Bachelor nivå, sykepleie Mål for praksisstudier i sykepleierutdanningen

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk

Detaljer

Handlingsplan for dystoni

Handlingsplan for dystoni Handlingsplan for dystoni Juli 2012 Anbefalinger fra Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb Handlingsplan for dystoni Dystoni er en betegnelse for ulike tilstander som kjennetegnes

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter 15 studiepoeng

Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter 15 studiepoeng Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for sykepleie 2008 Høgskolen i Sør-Trøndelag, 25.03.2008 Godkjent avdelingsstyret ASP.

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Delavtale nr. 2d Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Pasientfokusoppgave; Hjemmesykepleie

Pasientfokusoppgave; Hjemmesykepleie Praksisperiode 2 / 3 Pasientfokusoppgave; Hjemmesykepleie Læringsutbytte Har kunnskap om det å møte og samarbeide med pasienter og pårørende i deres eget hjem. Har kunnskap om hvordan ulike faktorer og

Detaljer

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt

Detaljer

Intensivsykepleie - videreutdanning

Intensivsykepleie - videreutdanning Intensivsykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Videreutdanningen i intensivsykepleie er et heltidsstudium på tre semester (90 studiepoeng). Studiet bygger

Detaljer

Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter. Ann Bøhler 16 09 06

Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter. Ann Bøhler 16 09 06 < kreftforeningen.no Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter Ann Bøhler 16 09 06 Disposisjon Løfte frem ulike perspektiver ved Beskrive normale reaksjoner knyttet til pårørende rollen

Detaljer

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Tove Torjussen og Carina Lauvsland 2008 Revidert av

Detaljer

Radiumhospitalet er et sykehus

Radiumhospitalet er et sykehus Åse Myklebostad og Tore Borg på Radium Viktig å være tilgjen Det blir mange telefonsamtaler, sier kreftsykepleier Åse Myklebostad, som deler ut visittkortet sitt til pasientene. Her forteller hun og kollega

Detaljer