Kommunestyrets medlemmer

Transkript

1 Verdal kommune Møteinnkalling Kommunestyrets medlemmer Det innkalles med dette til følgende møte: Utvalg: Verdal kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Verdal Rådhus Dato: Tid: 18:00 Evt. forfall, eller inhabilitet i noen av sakene, meldes til rådmannskontoret på telefon eller på e-post: line.ertsaas@verdal.kommune.no. Varamedlemmer møter kun ved særskilt innkalling. Det vil i starten av møtet bli underholdning av elever fra Verdalsøra ungdomsskole. Verdal, 20. februar 2009 Bjørn Iversen ordfører (s) Side 1 av 54

2 Sakliste kommunestyrets møte 2. mars 2009 Saksnr PS 9/09 PS 10/09 PS 11/09 PS 12/09 PS 13/09 PS 14/09 PS 15/09 Innhold Godkjenning av møteprotokoll Orientering - utbygging Vuku oppvekstsenter Skoleutbygging Verdalsøra barneskole og Verdalsøra ungdomsskole. Flerbrukshall og renovering av svømmehall Kunstgressprosjekt ved skolene i Verdal - Volden skole og Garnes oppvekstsenter Post Brandt veg 6 a. Salg. Økonomisk tiltakspakke - Prioritering av aktuelle tiltak TINE Midt-Norge, Verdal. Utbyggingsavtale. PS 16/09 Kommunedelplan næring, landbruk og naturforvaltning - 2. gangs behandling PS 17/09 PS 18/09 PS 19/09 PS 20/09 PS 21/09 PS 22/09 Rehabiliteringsplan Verdal kommune. Ny behandling Søknad om status som ressurskommune for universell utforming. Innføring av "Åpen spørretime" i Verdal kommunestyre Stortingsvalget og sametingsvalget Delegering av kommunestyrets myndighet til valgstyret Orientering Elin Tuseth - søknad om permisjon fra kommunale verv Side 2 av 54

3 Verdal kommune Sakspapir Orientering - utbygging Vuku oppvekstsenter Saksbehandler: E-post: Tlf.: Rudolf Holmvik rudolf.holmvik@verdal.kommune.no Arkivref: 2008/ /A20 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Verdal kommunestyre /09 Rådmannens forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Virksomhetsleder John Olav Larsen vil i møtet orientere om utbyggingen ved Vuku oppvekstsenter. Side 3 av 54

4 Verdal kommune Sakspapir Skoleutbygging Verdalsøra barneskole, Verdalsøra ungdomsskole, flerbrukshall og svømmehall Saksbehandler: E-post: Tlf.: Randi Segtnan Arkivref: 2007/ /614 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen i Verdal /09 Verdal formannskap /09 Verdal kommunestyre /09 Saksprotokoll i Verdal formannskap BEHANDLING: Utdelt i møtet: E-post datert fra HT Utdanningsforbundet Verdal, Geir Sandholm, til Driftskomiteens leder. Notat: Verdalsøra barneskole og Verdalsøra ungdomsskole samspillmodell orientering. Innstilling fra driftskomiteen.. Kommunalsjef oppvekst, Randi Segtnan, var til stede og svarte på spørsmål. Venstre v/brita K. Thorsvik fremmet følgende alternative forslag til 1. setning pkt. 1 og alternativt punkt 5: 1. Verdalsøra barneskole utbygges for to paralleller, men utformes slik at skolen kan takle et overbelegg i perioder. Verdalsøra ungdomsskole utbygges for fem paralleller, men utformes slik at skolen kan takle et overbelegg i perioder. 5. Fornybar energi benyttes som primærenergikilde. AP v/svein Svensson fremmet følgende alternativt forslag til punkt 4: 4. Den delen av ungdomsskolen som er nybygd, skal ikke rives. Bruken av arealene vurderes på et seinere tidspunkt. AP v/ole Gunnar Hallager fremmet følgende forslag til nytt pkt. 6: 6. Ventilasjon søkes tilrettelagt for kjøling. Votering: Det ble votert punktvis over driftskomiteens innstilling og alternative forslag og forslag til nytt pkt. 6 med følgende resultat: Side 4 av 54

5 Pkt. 1 alternativt mot forslag fra Venstre der driftskomiteens innstilling ble vedtatt med 8 stemmer. 1 stemme ble avgitt for forslaget fra Venstre. Pkt. 2 enstemmig vedtatt. Pkt. 3 enstemmig vedtatt. Pkt. 4 alternativt mot forslag fra AP forslaget fra AP ble enstemmig vedtatt. Pkt. 5 alternativt mot forslag fra Venstre forslaget fra Venstre ble enstemmig vedtatt. Nytt pkt. 6 enstemmig vedtatt. INNSTILLING: 1. Verdalsøra barneskole utbygges for to paralleller. Verdalsøra ungdomsskole utbygges for fem paralleller. Skolene utbygges med utgangspunkt i foreliggende rom og funksjonsprogram med flerbrukshall og svømmehall. 2. Skolene utbygges etter samspillmodell i 4 faser prekvalifisering, design- og priskonkurranse, utviklingsfase og detaljprosjektering/byggefase. 3. Skolene videreføres som atskilte skoler, men i samme oppvekstområde. Virksomhetsleder tillegges ansvar for best mulig utnyttelse av felles arealer. 4. Den delen av ungdomsskolen som er nybygd, skal ikke rives. Bruken av arealene vurderes på et seinere tidspunkt.. 5. Fornybar energi benyttes som primærenergikilde. 6. Ventilasjon søkes tilrettelagt for kjøling. Rådmannens innstilling: 1. Verdalsøra barneskole utbygges for to paralleller. Verdalsøra ungdomsskole utbygges for fem paralleller. Skolene utbygges med utgangspunkt i foreliggende rom og funksjonsprogram med flerbrukshall og svømmehall. 2. Skolene utbygges etter samspillmodell i 4 faser prekvalifisering, design- og priskonkurranse, utviklingsfase og detaljprosjektering/byggefase. 3. Skolene videreføres som atskilte skoler, men i samme oppvekstområde. Virksomhetsleder tillegges ansvar for best mulig utnyttelse av felles arealer. Saksprotokoll i Driftskomiteen i Verdal BEHANDLING: Utdelt i møtet: E-post datert fra HT Utdanningsforbundet Verdal, Geir Sandholm, til Driftskomiteens leder. Notat: Verdalsøra barneskole og Verdalsøra ungdomsskole samspillmodell orientering. Virksomhetsleder Bård Kotheim og kommunalsjef Randi Segtnan redegjorde for saken. AP v/tove Strand Trana fremmet følgende forslag til nytt pkt. 4: 4. Driftskomiteen ber om økonomisk statusrapportering i driftskomitemøtene gjennom hele prosjektperioden. SP v/pål S. Fikse Pedersen fremmet følgende forslag til nytt pkt Bioenergi skal benyttes som primærenergikilde. Side 5 av 54

6 Frp v/kjell Karlsson fremmet følgende oversendelsesforslag til administrasjonen: Ny svømmehall bygges i tilknytning til flerbrukshall. Rehabilitering av gammel svømmehall går ut. AP v/kjell W. Sigurdsen fremmet følgende oversendelsesforslag til administrasjonen: Ved behandling i kommunestyret 2. mars 2009 bes administrasjonen legge fram en vurdering på hvilke endringer saken slik den står i dag kan få i forhold til gjeldende økonomiplan. Hvor mye mer penger må vi låne? VOTERING: 1. Punktvis over rådmannens forslag til innstilling med følgende resultat: Pkt. 1 enstemmig vedtatt Pkt. 2 enstemmig vedtatt Pkt. 3 enstemmig vedtatt 2. AP v/tove Strand Trana sitt forslag til nytt pkt. 4 - enstemmig vedtatt 3. SP v/pål S. Fikse Pedersen sitt forslag til nytt pkt. 5 enstemmig vedtatt 3. Oversendelsesforslaget til administrasjonen fra Frp v/kjell Karlsson - enstemmig vedtatt 4. Oversendelsesforslaget til administrasjonen fra AP v/kjell W. Sigurdsen - enstemmig vedtatt Repr. Kjell Karlsson ble innvilget permisjon etter at saken var behandlet og fram til befaringa ved Vuku oppvekstsenter. Til stede 7 representanter. INNSTILLING: 1. Verdalsøra barneskole utbygges for to paralleller. Verdalsøra ungdomsskole utbygges for fem paralleller. Skolene utbygges med utgangspunkt i foreliggende rom og funksjonsprogram med flerbrukshall og svømmehall. 2. Skolene utbygges etter samspillmodell i 4 faser prekvalifisering, design- og priskonkurranse, utviklingsfase og detaljprosjektering/byggefase. 3. Skolene videreføres som atskilte skoler, men i samme oppvekstområde. Virksomhetsleder tillegges ansvar for best mulig utnyttelse av felles arealer. 4. Driftskomiteen ber om økonomisk statusrapportering i driftskomitemøtene gjennom hele prosjektperioden. 5. Bioenergikilde skal benyttes som primærenergikilde. VEDTAK: Oversendelsesforslag til administrasjonen: Ny svømmehall bygges i tilknytning til flerbrukshall. Rehabilitering av gammel svømmehall går ut. Ved behandling i kommunestyret 2. mars 2009 bes administrasjonen legge fram en vurdering på hvilke endringer saken slik den står i dag kan få i forhold til gjeldende økonomiplan. Hvor mye mer penger må vi låne? Side 6 av 54

7 Vedlegg: 1. Mål og retningslinjer for utvikling av skoleanlegg i Verdal 2. Samlet saksframstilling av kommunestyresak nr. 70/08 3. Rom- og funksjonsprogram. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Saksopplysninger: Bakgrunn: I november 2007 ble det vedtatt at Verdalsøra ungdomsskole skal renoveres for fem paralleller. Verdalsøra barneskole ble samtidig vedtatt renovert for 2 paralleller. I vedtaket heter det også at Verdalsøra svømmehall skal renoveres, og det skal bygges ny flerbrukshall. Hele prosjektet er forutsatt planlagt og gjennomført slik at ressursene som settes inn, blir utnyttet best mulig. Det ble framsatt føring på at det skulle utredes spørsmål om en felles 1-10 skole. Organisering av skolene skulle fremmes som egen sak. Problemstillingen er tatt opp gjentatte ganger i arbeidet med rom- og funksjonsprogrammet. I april 2008 ble firmaet Myklebust engasjert til å lede arbeidet med rom- og funksjonsprogram for utbygging av skoler, flerbrukshall og svømmehall. Kjell Kvam har i samarbeid med ansatte, tillitsvalgte og ledelsen ved skolene og på rådhuset, ledet prosessen med utarbeidelse av rom- og funksjonsprogram. Oppdraget som ble gitt firmaet Myklebust våren 2008 bygget blant annet på utredningen Effektivisering og omstilling i Verdal kommune. Mandatet til arbeidet med omstillingsprosjektet våren 2008 var: Verdal kommunes driftsnivå skal reduseres med 25 mill. kroner fram mot Det etableres et prosjekt som skal vurdere alle muligheter som kan bidra til å gi en slik reduksjon, herunder 1. Effektivisering gjennom omorganisering, strukturendringer, nye arbeidsprosesser, bruk av teknologi og tverrfaglig samarbeid 2. Forebyggende innsats som fram i tid vil gi økonomisk effekt. 3. Reduksjon i aktivitetsnivå/kvalitet - kutt i enhetenes rammer 4. Gjennomgang av organiseringen av dagens struktur for virksomhetsområder 5. Økt eiendomsskatt og andre inntektsmuligheter Oppdraget bygget videre på krav til effektivisering gjennom organisering, strukturendringer, nye arbeidsprosesser, bruk av teknologi og tverrfaglig samarbeid. Side 7 av 54

8 Rapporten trekker fram mulige samarbeidsområder: Bruk av undervisningsrom og faglærere (heimkunnskap, naturfag, kunst og håndverk, musikk m.m.) Bruk av flerbrukshallen og utendørsanlegget Oppbygging av felles spesialpedagogisk base vil kunne gi grunnlag for kvalitetssikring for barn med spesielle behov De to skolene ligger vegg i vegg og har en unik mulighet til å utvikle faglig pedagogisk samarbeid der et viktig mål er å øke elevenes læringsutbytte. Samarbeidsformene overføres til ungdomsskolens samarbeid med de to andre barneskolene i ungdomsskolekretsen Elevtjenester (Helsesøster, PPT, miljøarbeider) Bibliotektjeneste Skolen som et kultursentrum i nærmiljøet Fellesarena i skoleanlegget der det er mulighet for samling av alle skolens elever Tilrettelegging for kantinedrift/skolemåltid for elevene Nærmiljøtiltak og aktiv bruk etter ordinær arbeidstid. Soneinndeling skal skille mellom private områder (elevbaser, lærerarbeidsplasser, administrasjon) og offentlige deler av skolebygget (elevkantine, fritidslokale, musikkavdeling og evt. andre spesialrom). Det heter i bestillingen at det blir viktig at samarbeidet mellom enhetene blir så tett og trygt at ressursutnyttingen blir optimal og tjenestetilbudet best mulig til elevene i skoletida og til samfunnet forøvrig utenom skoletida. Felles ledelse for hele skoleanlegget forutsettes vurdert. I grunnlaget for oppdraget er de gitte elevtallene på 392 på barnetrinnet (2 paralleller) og 450 på ungdomstrinnet (5 paralleller). Premisser: Verdal kommunestyre vedtok i juni 2008 Mål og retningslinjer for utvikling av skoleanlegg i Verdal. I retningslinjene heter det blant annet: Punkt 4. Målsetting for skoleanlegg o Nye skolebygg skal ha fleksible romløsninger med muligheter for rom av ulik størrelse som kan dekke flere funksjoner, og som kan tilpasses endring i elevtall, endring i organisering og nye læremåter. o Nye skolebygg skal ha god tilgjengelighet til skolens uteområde o Uteområdet utformes slik at det blir en lærings-/ aktivitetsarena i forlengelse av innearealet Side 8 av 54

9 Punkt 5. Hovedmål for skoleutbygginga o Skape tidsmessige skoleanlegg innendørs og utendørs - som er en ressurs for å løse utfordringene i læreplanen o Utforme anleggene så fleksibelt at gruppestørrelser, organisasjonsformer, undervisningsopplegg og arbeidsmåter lett kan tilpasses senere læreplaner o Utforme skolen slik at den kan være et kultursentrum i nærmiljøet o Vektlegge et godt og estetisk arbeidsmiljø for elever og ansatte Utarbeiding av rom- og funksjonsprogram bygger på de vedtatte retningslinjene. Prosess: Før sommerferien var det oppstartsmøter med informasjon om prosessene for kollegiene på både Verdalsøra barneskole og Verdalsøra ungdomsskole. Det ble samtidig utarbeidet en plan for arbeidet med rom- og funksjonsprogram, studietur til Oslo og Bærum, informasjonsmøter med lag og foreninger. Arbeidsprosessene ble 1. september startet opp med møter for hele kollegiene på hver av de to skolene. Videre ble mandagene i september brukt til å komme med innspill til romprogrammet fra de ulike faggruppene ved skolene. I oktober ble det arrangert studietur til flerbrukshaller i Trøndelag. Gymnastikklærere fra skolene deltok sammen med konsulent og administrativ ledelse. I arbeidet med flerbrukshall legges kulturdepartementets definisjon av flerbrukshall til grunn: Hall som kan brukes vekselvis til ulike idrettsaktiviteter uten klargjøring/omgjøring med tap av brukstid (løpende vekselbruk). Parallell sambruk av ulike aktiviteter inngår også i dette begrepet. 20. og 21. oktober ble det gjennomført studietur til Oslo og Bærum. Deltakergruppen besto av prosjektledelsen sammen med 24 ansatte fra de to skolene. På studieturen besøkte gruppen Bogstad skole (1-7), Karlsrud skole (1-10), Linnerud barne- og ungdomsskole (1-10), Vøyenenga skole (8-10), Stabekk skole (1 7) og Hundsund grendesenter (8-10). Før studieturen var det utarbeidet et foreløpig rom- og funksjonsprogram for begge skolene. Under og etter studieturen ble det utarbeidet oppsummering av inntrykkene fra besøkene. Gjennomgang i plenum mens gruppen var i Oslo, fortalte at det er vanskelig å finne løsninger som tilfredsstiller alle. Deltakere syntes en løsning var god, andre syntes samme løsning var dårlig. Inntrykkene fra studieturen ble tatt med i det videre arbeidet med rom- og funksjonsprogrammet. Side 9 av 54

10 I løpet av høsten 2008 er det utarbeidet rom- og funksjonsprogram. Rådmannen har prøvd å sy sammen ønsker fra ansatte med forskjellige interesser. Målet for utbyggingen er at elevene skal lære mest mulig, at ansatte og elever skal trives og ha gode arbeidsforhold. Samtidig skal byggene være funksjonelle og mye brukt også etter ordinær skole-/arbeidstid. Skolene har samarbeidet om å finne arealer som egner seg for sambruk. Dette arbeidet viser at det er et potensial for sambruk av ca 970 m2. Dette gjelder arealer for mat- og helse, kantine, bibliotek, administrasjon, helsesøster, vaktmester og elevråd. I januar ble det gjennomført informasjonsmøte for foreldreutvalgene ved Verdalsøra ungdomsskole og Verdalsøra barneskole. I samarbeid med Verdal næringsforum er det videre gjennomført et informasjonsmøte for håndverksbedrifter i Verdal og en studietur til Oslo og Bærum for formannskapets medlemmer. Vurdering Bygging av nye skoler eller rehabilitering av eksisterende bygg Ved hovedombygging av skolene enten det gjelder full rehabilitering og/eller nybygg, legges det vekt på at bygningene skal være i bruk i flere tiår framover. Byggene må innfri alle lovmessige krav, blant annet plan- og bygningslovens forskrifter fra Byggene skal være energieffektive og være tilgjengelige for alle i henhold til krav om universell utforming. Selv om skolene i dag ligger nært, er eksisterende bygningsmasse ved de to skolene så langt fra hverandre at fellesbygg for sambruk vil bli vanskelig. Avstanden er for stor for sammenbygging. I arbeidet med rom- og funksjonsprogram er det lagt til grunn at det skal være mest mulig sambruk av lokaler for de to skolene. Gjennom en grundig prosess har skolene kommet fram til at de kan sambruke 970 m2. Dette arealet må ved renovering av eksisterende skoler bygges ved begge skolene og vil da utgjøre ca1260m2. Bygging av dette arealet anslås å koste 22,6 mill kr. Dersom vi bruker dagens bygg og renoverer disse, vil vi på grunn av redusert arealeffektivitet få et større areal på min 1 m2 pr. elev. Dette vil påføre prosjektet en ekstra kostnad på 22,7 mill kr. Mens skoler renoveres, må det gjennomføres undervisning også i byggeperioden. Leie av lokaler i byggeperioden er beregnet å koste rundt 15 mill kr. For at eksisterende bygg skal tilfredsstille dagens byggeforskriftkrav av 2007, vil kostnadene erfaringsvis ved rehabilitering være rundt % av nybyggkostnadene. Side 10 av 54

11 Nybygg gir totalt sett mindre areal å drifte og vedlikeholde sammenlignet med rehabiliterte skoler. Spesielt gjelder dette kostnader til energi og renhold. Det er beregnet å utgjøre omtrent 1,1 mill kr i årlig sparte utgifter. Nybygg vil over tid ha redusert behov for vedlikehold sammenlignet med rehabiliterte skoler. Dette anslås til 50 kr pr m2 og vil utgjøre rundt kr i året i sparte utgifter. Oppsummering: 1 Spart areal ved sambruk Kr ,- 2 Økt arealbehov ved rehabilitering Kr ,- 3 Sparte kostnader midlertidige lokaler Kr ,- 4 Rivekostnader eksisterende skoler Kr ,- 5 Økte kostnader nybygg Kr ,- Redusert investeringsbehov ved sambruk av arealer i nybygg. Kr ,- Moderne bygg har netto høyder fra 3300 mm til 3700 mm. Gode takhøyder gir volum og luft i byggene. På Verdalsøra barneskole er takhøydene: Kjeller 2850 mm 1. etasje 3050 mm 2. etasje 3100 mm På Verdalsøra ungdomsskole er netto etasjehøyde 3100 mm. Takhøydene er en begrensende faktor for det resultatet som kan oppnås ved rehabilitering. Økonomi Rombehovet ved bygging av nye skoler vil ligge samlet på anslagsvis m2. Flerbrukshall og svømmehall kommer da i tillegg. Prisen etter anbud for nybygg og renovering av Vuku oppvekstsenter utgjør mellom 15 og kr pr m2 (460 m2 nybygg og 3200 m2 renovering). Det er vanskelig å si hva pris på nybygg vil bli i 2009, men mest sannsynlig vil prisen ligge et sted mellom 18 og kr. Dagens markedssituasjon vil sannsynligvis gi oss et prisnivå i laveste del av skalaen. Bygging av m2 vil da koste mill kr. Anbudskonkurransen vil vise hva prisen blir. Dette tallet kan sammenlignes med de kostnadene som ligger i økonomiplanen (2007) på kr 164 mill. til selve skoleanleggene. Brutto kostnad på flerbrukshall ligger fast på ca 30 mill. En sambruk av arealer mellom idrettshall og svømmehall vil kunne redusere det totale arealbehovet med ca 340 m2. I økonomiplanen er det avsatt netto 12 mill. til svømmehallen. Brutto 18 mill. med tippemidler. Side 11 av 54

12 Beregninger viser at det vil koste mellom millioner (2008-kroner) ekstra å bygge for 3 paralleller i stedet for 2 paralleller på Verdalsøra barneskole. Valg av utbyggingsmodell I kommunestyremøtet i juni 2008 ble det fattet slikt vedtak: Ved valg av utbyggingsmodell for skoleutbyggingen er det ønskelig at design er en del av konkurransen. Aktuelle utbyggingsmodeller vil være Konkurransepreget dialog, samspillmetoden eller prekvalifisering av komplett arkitekt/rådgivingsgruppe med påfølgende designkonkurranse. Det tas endelig stilling til dette når funksjonsprogram for utbyggingen er ferdigstilt. Rom - og funksjonsprogrammet er nå utarbeidet og rådmannen anbefaler at den videre prosessen gjennomføres etter samspillmetoden. Dette betyr at det blir prekvalifisert 4-5 grupperinger av arkitekter, entreprenører og rådgivende konsulenter som etter nærmere bestemte regler konkurrerer om byggeoppdraget med bakgrunn i total byggekostnad, løsningsforslag basert på netto romprogram for bygg, kompetanse og gjennomføringsevne. Disse tildelingskriteriene vil bli vektet i konkurransegrunnlaget. De konkurrerende grupperinger vil kunne legge fram forslag som har med seg forskjellige fordelinger av nybygg og rehabilitert bygningsmasse. Vurdering av tilbudene vil skje i en komité bestående av representanter fra skolenes ledelse, FAU, formannskapet, kommunalsjef oppvekst og to eksterne arkitekter oppnevnt av arkitektforbundet. Komiteen innstiller overfor formannskapet som beslutter saken. Videre framdriftsplan Behandling i driftskomiteen: 18. februar Behandling i formannskapet: 19. februar Behandling i kommunestyret: 2. mars Organisering av utbygging etter samspillmodellen o Mars 2009: Prekvalifisering o Oppnevning av jury for bedømmelse (formannskapet) o 14. april 2009: Utsending av konkurransegrunnlaget o 15. september 2009: Tilbudsfrist o Slutte av oktober 2009: Kontrahering o April 2010: Byggestart o November 2011: Ferdigstillelse o Desember 2011: Innflytting o 1. august 2012: Ferdigstillelse uteareal Side 12 av 54

13 Verdal kommune Sakspapir Kunstgressprosjekt ved skolene i Verdal - Volden skole og Garnes oppvekstsenter Saksbehandler: E-post: Tlf.: Ingvild Aasen ingvild.aasen@verdal.kommune.no Arkivref: 2008/ /243 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Verdal formannskap /09 Verdal kommunestyre /09 Saksprotokoll i Verdal formannskap BEHANDLING: Ved votering ble rådmannens forslag til innstilling enstemmig vedtatt. INNSTILLING: 1. Verdal kommune vil bidra til utbygging av ballbinge ved Volden skole og kunstgressbane ved Garnes oppvekstsenter. 2. De totale utgiftene for anleggene er beregnet til kr Av dette finansieres kr over investeringsbudsjettet. I tillegg går kommunens momsrefusjon til finansiering av anlegget. 3. Rådmannen får fullmakt til å foreta de budsjettmessige endringer. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Verdal kommune vil bidra til utbygging av ballbinge ved Volden skole og kunstgressbane ved Garnes oppvekstsenter. 2. De totale utgiftene for anleggene er beregnet til kr Av dette finansieres kr over investeringsbudsjettet. I tillegg går kommunens momsrefusjon til finansiering av anlegget. 3. Rådmannen får fullmakt til å foreta de budsjettmessige endringer. Vedlegg: Kommunestyresak 4/07 Kunstgressprosjekt ved skolene i Verdal Side 13 av 54

14 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Formannskapssak 2/08 Kunstgressprosjekt ved skolene i Verdal Leksdal skole Søknader om spillemidler Volden skole ballbinge og Garnes oppvekstsenter kunstgressbane. Saksopplysninger: Verdal kommunestyre vedtok i sak 4/07 å bidra til bygging av kunstgressbaner ved skolene i Verdal. Dette gjøres i samarbeid med idrettslagene, FAU og andre naturlige samarbeidsparter. I 2007 ble det vedtatt bidrag til finansiering av baner ved fire skoler, og det ble avsatt inntil 1 mill. kroner over investeringsbudsjettet. Dette gjaldt Vinne skole, Stiklestad skole, Ørmelen skole og Vuku oppvekstsenter. Banene ved de tre førstnevnte skolene ble bygd i 2007, mens Vuku har utsatt bygging til etter at skoleutbyggingen er fullført. I 2008 ble det gjort tilsvarende vedtak for Leksdal skole, og banen sto ferdig høsten Totalt er det ved de fire skolene bevilget kr. x til de fire banene som er bygd, samt mva. til en verdi av kr. x. I 2009 er det utarbeidet planer og det søkes spillemidler til kunstgressbane ved Garnes oppvekstsenter samt ballbinge ved Volden skole. At det er valgt ballbinge framfor kunstgressflate i Volden skyldes at det på skolen område ikke er stort nok areal til bygging av bane. Anleggene er kostnadsberegnet til totalt kr (inkl. mva), og ønskes finansiert som følgende: Spillemidler Privat tilskudd Dugnad Kommunalt inv.budsjett Mva. SUM Volden ) ) Garnes ) ) SUM ) = Tilskudd fra Helgådal il 2) = Dugnad utføres av FAU og Helgådal il 3) = Tilskudd kr fra Inndal il, Verdal il (Vømmølfestivalen) kr ) = Dugnad utføres av Inndal il I investeringsbudsjettet perioden er det avsatt 3 mill. kroner til idretts- og kulturanlegg (1 mill i 2009 og 2010, 0,5 mill i 2011 og 2012), bl.a. med tanke på å følge opp kunstgressprosjektet. Det foreslås derfor at kr av denne posten disponeres til kunstgressbane ved Garnes oppvekstsenter og ballbinge ved Volden skole. I tillegg går kommunens momsrefusjon til finansiering av anlegget. Side 14 av 54

15 Verdal kommune Sakspapir Post Brandt veg 6 a. Salg. Saksbehandler: E-post: Tlf.: John Ragnar Sæther john.r.saether@verdal.kommune.no Arkivref: 2009/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Verdal formannskap /09 Verdal kommunestyre /09 Saksprotokoll i Verdal formannskap BEHANDLING: Ved votering ble rådmannens forslag til innstilling enstemmig vedtatt. INNSTILLING: 1. Kommunens eiendom Prost Brandt veg 6 a, gnr. 18, bnr. 287 selges. 2. Administrasjonen gis fullmakt til å gjennomføre salget. Rådmannen foreslår at formannskapet innstiller slikt til kommunestyret: 1. Kommunens eiendom Prost Brandt veg 6 a, gnr. 18, bnr. 287 selges. 2. Administrasjonen gis fullmakt til å gjennomføre salget. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Rapport fra befaring RG Prosjekt. Verdi og lånetakst for Prost Brandts veg 6 a, datert Saksopplysninger: Kommunens eiendom Prost Brandt veg 6 a, gnr. 18, bnr. 287, tidligere Bestyrerbolig aldersheimen har siden slutten på 90-tallet vært utleid via Flyktningetjenesten. Eiendommen er på 558 m 2, oppført i 1965, og består av enebolig i 1 1/2 etasje, grunnflate ca. 80 m 2 og en enkel garasje. Befaring desember 2008 avdekket en betydelig vedlikeholdkostnad for å kunne sette boligen i akseptabel standard. Av RG Prosjekt sin Side 15 av 54

16 Verdi og lånetakst for eiendommen framgår normal byggekostnad på kr. 1,9 mill. Det foretas fradrag på ca. 1,1 mill. pga....alder, utidsmessigheter, vedlikeholdsmangler, tilstandssvekkelser... mv. Teknisk verdi er satt til kr. 1,1 mill., markedsverdi/låneverdi kr / På bakgrunn av kostnadsbilde for å bringe boligen til akseptabel bostandard foreslås eiendommen solgt. Nåværende leietaker er i samarbeide med Husbanken tilbudt forkjøpsrett ved eventuelt salg av eiendommen, fullfinansiert ved startlån tilsvarende markedsverdi, samt et boligtilskudd på kr. 150,000, men har takket nei. Leietaker er gjort kjent med at evt. salg innebærer flytting fra boligen. Vurdering: Istandsetting av boligen for en antatt kostnad på minimum kr for videre utleie, vurderes å være både ulønnsomt og vil redusere muligheten for påkrevet vedlikehold på de øvrige kommunale leiligheter og bygninger. Det anses derfor riktig å selge eiendommen på det åpne marked. Tidspunkt for evt. overdragelse vil om mulig søkes tilpasset leietakers innflytting i annet bovære. Side 16 av 54

17 Verdal kommune Sakspapir Økonomisk tiltakspakke - Prioritering av aktuelle tiltak Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no Arkivref: 2009/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen i Verdal /09 Verdal formannskap /09 Verdal kommunestyre /09 Saksprotokoll i Verdal formannskap BEHANDLING: Innstilling fra driftskomiteen ble utdelt i møtet. Ordfører fremmet følgende alternativt forslag til vedtak: Sysselsettingseffekten i utsatte bransjer er styrende for de prosjekter som velges ut administrativt. Den listen som ble vedtatt i driftskomiteen er kun opplisting av prosjekt som kan være aktuelle. Bruken av prosjektmidlene rapporteres til driftskomiteen. Det ble votert alternativt mellom driftskomiteens innstilling og forslaget fra ordfører, der ordførers forslag ble enstemmig vedtatt. INNSTILLING: Sysselsettingseffekten i utsatte bransjer er styrende for de prosjekter som velges ut administrativt. Den listen som ble vedtatt i driftskomiteen er kun opplisting av prosjekt som kan være aktuelle. Bruken av prosjektmidlene rapporteres til driftskomiteen. Liste fra driftskomiteen: Ventilasjonsanlegg Stiklestad skole Utskifting av eternittak Ørmelen skole Ventilasjonsanlegg Ørmelen skole Rehabilitering av bruer Sæter og Green Ventilasjonsanlegg Vinne skole Ventilasjonsanlegg Vinne barnehage Ventilasjonsanlegg Ringveien Nord Malingsaktivitet i kommunale bygg Utskifting av vinduer Verdal Rådhus Anslått kostnad 0,5 mill. kr Anslått kostnad 0,8 mill. kr Side 17 av 54

18 Rådmannens forslår at driftskomiteen innstiller slik ovenfor formannskap og kommunestyre: 1. Verdal kommunestyre ber om at følgende prosjekt sendes ut på anbud raskest mulig. 1. Ventilasjonsanlegg Stiklestad skole 2. Utskifting av eternittak Ørmelen skole 3. Ventilasjonsanlegg Ørmelen skole 4. Rehabilitering av bruer Sæter og Green 5. Utskifting av vinduer Verdal rådhus 2. Dersom det er ubrukte midler igjen etter at første anbudsrunde er foretatt, sendes følgende prosjekt ut på i anbud i prioritert rekkefølge: 1. Ventilasjonsanlegg Vinne skole 2. Ventilasjonsanlegg Vinne barnehage 3. Ventilasjonsanlegg Garnes skole 4. Ventilasjonsanlegg Ringveg Nord Saksprotokoll i Driftskomiteen i Verdal BEHANDLING: Virksomhetsleder Bård Kotheim var i møtet og svarte på spørsmål. AP v/trine S. Hallem fremmet følgende alternative forslag til vedtak: Verdal kommunestyre ber om at følgende prosjekt sendes ut på anbud raskest mulig. 2. Ventilasjonsanlegg Stiklestad skole 3. Utskifting av eternittak Ørmelen skole 4. Ventilasjonsanlegg Ørmelen skole 5. Rehabilitering av bruer Sæter og Green 6. Ventilasjonsanlegg Vinne skole 7. Ventilasjonsanlegg Vinne barnehage 8. Ventilasjonsanlegg Ringveien Nord 9. Malingsaktivitet i kommunale bygg Anslått kostnad 0,5 mill. kr 10. Utskifting av vinduer Verdal Rådhus Anslått kostnad 0,8 mill. kr Ved alternativ votering mellom rådmannens forslag til innstilling og forslaget fra AP v/trine S. Hallem ble AP sitt forslag enstemmig vedtatt. INNSTILLING: 1. Ventilasjonsanlegg Stiklestad skole 2. Utskifting av eternittak Ørmelen skole 3. Ventilasjonsanlegg Ørmelen skole 4. Rehabilitering av bruer Sæter og Green 5. Ventilasjonsanlegg Vinne skole 6. Ventilasjonsanlegg Vinne barnehage 7. Ventilasjonsanlegg Ringveien Nord 8. Malingsaktivitet i kommunale bygg Anslått kostnad 0,5 mill. kr 9. Utskifting av vinduer Verdal Rådhus Anslått kostnad 0,8 mill. kr Side 18 av 54

19 Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Regjeringen framla i slutten av januar en økonomisk tiltakspakke for motvirkning av den oppståtte finanskrise. En del av midlene er rettet mot kommunene for å få i gang tiltak som gir sysselsetting innenfor bygg og anleggsbransjen med øyeblikkelig virkning. Verdal kommune mottok i den forbindelse 9,5 mill.kr i frie midler som skal benyttes til mindre tiltak på kommunale bygg og anlegg. Det forutsettes at tiltakene kan settes i gang raskt slik at midlene kan brukes opp i løpet av året Rådmannen har nedenfor satt opp en del tiltak som er rask å realisere. Alle tiltakene er slik at anbud kan utarbeides og utsendes i løpet av mars/april med anleggsstart/byggestart før sommerferien. Følgende tiltak kan listes opp. Ventilasjonsanlegg Stiklestad skole Utskifting eternittak Ørmelen skole Ventilasjonsanlegg Ørmelen skole Rehabilitering av bruer Sæter og Green: Utskifting av vinduer Verdal rådhus: Ventilasjonsanlegg Vinne skole: Ventilasjonsanlegg Vinne barnehage: Ventilasjonsanlegg Garnes skole: Ventilasjonsanlegg Ringveg Nord: Anslått kostnad 1,5 mill.kr Anslått kostnad 1,0 mill.kr Anslått kostnad 0,5 mill.kr Anslått kostnad 4,0 mill.kr Anslått kostnad 2,0 mill.kr Anslått kostnad 0,5 mill.kr Anslått kostnad 0,5 mill.kr Anslått kostnad 0,5 mill.kr Anslått kostnad 0,2 mill.kr Vurdering: Alle ovennevnte prosjekt er tiltak som absolutt skulle ha vært gjennomført. Rådmannen ser at det ved den økonomiske rammen på 9,5 mill.kr. som nå er gitt via tiltakspakken, er det ikke rom for alle tiltak. For å få en fordeling på de forskjellige prosjekttypene foreslår derfor rådmannen at de 5 først opplistede tiltakene sendes ut på anbud så raskt som mulig. Dersom det skulle vise seg at det skulle være igjen ubrukte midler etter at disse prosjektene er kontrahert, vil rådmannen foreslå at ventilasjonsanleggene på Vinne skole og Vinne barnehage sendes ut på anbud. Side 19 av 54

20 Verdal kommune Sakspapir TINE Midt-Norge, Verdal. Utbyggingsavtale. Saksbehandler: E-post: Tlf.: Øivind Holand Arkivref: 2008/ /L12 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Verdal /09 Verdal kommunestyre /09 Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen i Verdal BEHANDLING: Ved votering ble rådmannens forslag til innstilling enstemmig vedtatt. INNSTILLING: Med hjemmel i Plan- bygningsloven 64 c vedtas utbyggingsavtale mellom TINE Midt- Norge, Verdal og Verdal kommune. Avtalen kunngjøres. Ihht til Plan- og bygningsloven 64 d er det ikke klageadgang på vedtaket. Rådmannens tilrår at Plan- og utviklingskomiteen gjør slikt vedtak: Med hjemmel i Plan- bygningsloven 64 c vedtas utbyggingsavtale mellom TINE Midt- Norge, Verdal og Verdal kommune. Avtalen kunngjøres. Ihht til Plan- og bygningsloven 64 d er det ikke klageadgang på vedtaket. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Side 20 av 54

21 Saksopplysninger: Med hjemmel i Plan- og bygningsloven 64 c vedtok Plan- og utviklingskomiteen i møte , sak 93/08, å legge forslag til utbyggingsavtale mellom TINE Midt- Norge, Verdal og Verdal kommune ut til offentlig ettersyn. Med utgangspunkt i fellesannonsene ble avtalen kunngjort med frist for uttalelse Det har ikke kommet noen merknader til avtalen. Saksframlegg fra møte : Utbyggingsavtale mellom Tine Midt-Norge og Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Øivind Holand oivind.holand@innherred-samkommune.no Arkivref: 2008/ /L12 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Verdal Rådmannen tilrår at Plan- og utviklingskomiteen gjør slikt vedtak: Med hjemmel i Plan- og bygningsloven 64c legges utbyggingsavtale mellom TINE Midt-Norge Verdal og Verdal kommune ut til offentlig ettersyn. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Side 21 av 54

22 Saksopplysninger: RG-prosjekt har for Verdal kommune utarbeidet forslag til reguleringsplan for TINE med naboområder. Forslaget omfatter areal eid av Verdal kommune (veggrunn) og festede areal, grunneier Reidar Berg. TINE skal bygge en fabrikk hvor en med utgangspunkt i myse skal produsere tørre pulverprodukter til internasjonal næringsmiddelindustri. Investeringen er i størrelsesorden 300 mill. kroner og vil gi 13 nye årsverk. Industriarealet på sørsiden av Havfruvegen økes slik at totalbredden for hele strekningen blir 120 m. Organiseringen på tomten er gjort slik at en skal kunne kombinere fellesfunksjonene i eksisterende og nytt anlegg. Dette gjelder administrasjon, kulde- og varmeanlegg og mottak av råstoff. Samtidig gis det mulighet til areal for samlokalisering av smørproduksjon i Midt-Norge. Utbyggingen vil også gi ny plassering av et nytt for-renseanlegg. Dette for å tilfredsstille krav fra kommune og fylke. For TINE har det ut fra dette vært maktpåliggende å samle arealene for eksiterende og nytt anlegg og dermed bygge over Havfruvegen. Vaktmesterboligen fjernes. Utbyggingen vil medføre en beregnet mertrafikk pr. uke på 50 vogntog inn med råstoff og 14 vogntog ut med ferdigvarer. Samlokalisering av smørproduksjonen i Midt-Norge fører til ytterligere trafikkøkning. Når TINE bygger over Havfruvegen fører det til en del endringer i kommunikasjons- og atkomstmønsteret i nærområdet. Gangmuligheten etter Havfruvegen til Havfrubadet blir også stengt. Eksisterende ledninger i veglegemet blir overbygd. Byggmester Grande skal etablere sin samlete virksomhet øst for ny tomt for TINE, og skal på sikt avvikle eksisterende virksomhet på grandetomta, Havfruv. 3 og 5. Med utgangspunkt i disse forhold er det i forslag til utbyggingsavtale enighet om følgende utbyggingsavtale: UTBYGGINGSAVTALE for Utbygging TINE Mellom utbyggerne TINE, heretter kalt Utbygger, og Verdal kommune, heretter kalt Kommunen, er det inngått slik avtale: 1. Denne avtalen regulerer betingelsene for utbygging av ovennevnte eiendom. Avtalens omfang: Side 22 av 54

23 2. Avtalen omfatter gjennomføring av tiltak som for Utbygging TINE sikrer: Omlegging av vann/avløps og overvannsledninger i Havfruvegen forårsaket av stengning av veien. Tilknytning til kommunalt vann/avløpsanlegg Utomhusanlegg Bygging av ny adkomstveg i forlengelse av Melkevegen på østsiden av ny tomt Etablering av gangsti/kjøreveg på sør side av tomt TINE Etablering av adkomst fra Grande på vestside av ny tomt Anleggstilskudd til gangveg langs Havnevegen Utbyggers forpliktelser: 3. Utbygger skal prosjektere og legge om eksisterende V, SP og OV-ledninger som i dag går over byggetomt. Plan for omlegging skal godkjennes av Kommunen før utførelse. Før overtakelse skal det foretas TV-inspeksjon av nye ledninger. Andel av kostnadene forårsaket av stengningen av Havfruvegen dekkes av Utbygger. 4. Utbygger skal prosjektere og bygge ny adkomstveg i forlengelsen av Melkevegen på østsiden av planlagt byggetomt. Vegen skal bygges i 6 m asfaltert bredde m/ett lag asfalt. Plan for ny veg skal godkjennes av Kommunen før utførelse. Alle kostnader til dette dekkes av Utbygger. 5. Utbygger skal prosjektere og bygge private anlegg for veg, vann og avløp. Avløpet skal separeres slik at privat overvannsledning tilkobles kommunal overvannsledning og spillvann tilkobles kommunal spillvannsledning etter forutgående forrensing i eget renseanlegg for spillvann. Plan for private stikkledninger samt tilkoblingspunkt på eksisterende kommunale ledninger skal godkjennes av Kommunen før utførelse. Alle kostnader dekkes av utbygger. 6. Utbygger går inn med et anleggstilskudd i gangveg parallelt med Havnevegen pålydende kr ,-.Tilskuddet tilsvarer en delkostnad for bygging av ny gangveg på strekningen Utbygger grenser til Havnevegen. Tilskuddet forfaller til betaling når gangvegen er ferdigstilt. 7. Utbygger prosjekterer og bygger ny overvannsledning fra adkomstveg i forlengelse av Melkevegen og til utslipp i Verdal Havn under middelvannstand. Utbygger dekker kr ,- av prosjektkostnaden. Kommunen dekker resterende prosjektkostnad etter spesifisert oppsett. Kommunens bidrag forfaller til betaling så snart anlegget er ferdigstilt. Det forutsettes at rent prosessvann og kjølevann kan slippes vederlagsfritt inn på overvannsledningen av TINE. 8. Utbygger skal prosjektere og bygge ny gangsti/kjøreveg fra adkomstveg i forlengelse av Melkevegen og fram til Aker barnehage. Vegen bygges som 3 meters standard gangveg med 2,5 m bredde på asfaltlaget. Sør for meieritomten utvides bredden på vegen med 2 meter. Alle kostnader dekkes av Utbygger. Side 23 av 54

24 9. Utbygger skal prosjektere og bygge ny midlertidig kjøreadkomst på vestside av ny TINE-tomt fra dagens Grandetomt og fram til gangsti/kjøreveg på sørside av TINE-tomt. Kjøreadkomsten skal stilles til disposisjon for Grandegruppen så lenge de har aktivitet både i Havfruvegen 3 og Havfruvegen 5 og på tomt øst for TINE-tomten. Retten til bruk av kjøreadkomsten er en eksklusiv rett for Grande AS og datterbedrifter, og opphører dersom Havfruvegen 3 og Havfruvegen 5 selges eller leies bort til andre. Adkomsten åpnes ikke for alminnelig ferdsel, og kan fjernes av Utbygger når Grandegruppens behov opphører. Ny kjøreadkomst skal i sin helhet ligge på Utbyggers tomt. Alle kostnader dekkes av Utbygger. 10. Utbygger skal levere utomhusplan. Framtidig ansvar for anlegg og arealer: Generelt for offentlige anlegg: 11. For framtidig ansvar for anlegg gjelder Plan- og bygningsloven kap XII. Byggetomta. 12. Alle offentlige ledningsanlegg og offentlige veger overtas av Kommunen uten vederlag for framtidig drift og vedlikehold fra det tidspunkt disse er godkjent. 13. Alle offentlige veganlegg legges på kommunal grunn. Kommunens plikter: 14. Kommunen overtar ansvaret for framtidig drift og vedlikehold av adkomsten til Grande når denne er ferdigstilt og godkjent iht. denne avtale. Videresalg av utbyggingsarealer: 15. Hvis Utbygger selger hele eller deler av areal som omfattes av bebyggelsesplan og denne utbyggingsavtale, skal selger påse at utbyggingsavtalen blir transportert til ny eier(e). Verdal den Verdal kommune TINE Meierier Bjørn Iversen Ordfører Utbygger Side 24 av 54

25 Vurdering: Plan og bygningslovens kap. XI A, Utbyggingsavtaler 64 a-f, hjemler bruk av utbyggingsavtaler. I K-sak 85/06 fattet kommunestyret vedtak om bruk av utbyggingsavtaler og de muligheter og begrensinger dette gir. En utbyggingsavtale kan gjelde forhold som kommunen har gitt bestemmelser om i arealdelen til kommuneplan, reguleringsplan eller bebyggelsesplan. Avtalen kan bl.a. gå ut på at grunneier eller utbygger skal besørge eller helt eller delvis bekoste tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av planvedtaket. Slike tiltak skal stå i rimelig forhold til utbyggingens art og omfang og kommunens bidrag til gjennomføringen av planen og forpliktelser etter avtalen. Kostnadene som belastes utbygger/grunneier til tiltak må stå i forhold til belastning den aktuelle utbygging påfører kommunen. Avtalen kan gjelde forskottering av kommunale tiltak som er nødvendige for gjennomføring av planvedtak. Innholdet i den foreliggende utbyggingsavtalen vurderes å være i samsvar med lovens forutsetninger og reguleringsplan. Utbyggingsavtalen tilrådes lagt ut til off. ettersyn. Vurdering: Utbyggingsavtalen er forhandlet fram mellom partene, og det har ikke kommet merknader til avtalen. En innstiller med dette på godkjenningsvedtak. Vedtak om ferdigbehandlet utbyggingsavtale skal kunngjøres (pbl 64 c) I flg. pbl 64 d er det ikke klageadgang på vedtaket. Side 25 av 54

26 Verdal kommune Sakspapir Kommunedelplan næring, landbruk og naturforvaltning - 2. gangs behandling Saksbehandler: E-post: Tlf.: Berit Hakkebo berit.hakkebo@innherred-samkommune.no Arkivref: 2008/ /140 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Samkommunestyret /09 Levanger kommunestyre Verdal kommunestyre /09 INNSTILLING TIL KOMMUNESTYRENE: Samkommunestyrets forslag til Kommunedelplan næring, landbruk og naturforvaltning og til politiske representanter i arbeidsgruppene vedtas. Administrasjonssjefens foreslår at samkommunestyret gjør slikt vedtak: I henhold til plan- og bygningslovens 20-1 tilrås kommunestyrene å vedta Kommunedelplan næring, landbruk og naturforvaltning , strategisk del, dat , med følgende endringer fra høringsdokumentet: Mål endres til delmål. Satsingsområder endres til fokusområder. Nytt fokusområde Naturforvaltning innarbeides i kommunedelplanen. Fokusområde Landbruk og mat: o Endring av første kulepunkt under fokusområde Landbruk og mat: Bygge på og utvikle alle eksisterende produksjonsmiljø. o Formuleringen samtidig som intensiv matvareproduksjon truer miljøet tas ut av kommunedelplanen. o Endring av fjerde kulepunkt: Legge til rette for rekruttering og bosetting o gjennom nærhet til skole og barnehage, har en tjenelig vegstandard. Tilleggspunkt: Sikre en større del av videreforedlingen av vår matvareproduksjon i nærområdet. Fokusområde Reiseliv, kultur og opplevelser: Flg. del av delmålet utgår: Dette måles i at samlet årlig omsetning i reiselivsnæringen i Levanger og Verdal er økt med 500 mill. kr. i forhold til Fokusområde Miljøbasert næringsutvikling: Side 26 av 54

27 o Nytt vegvalg: Jobbe for at næringslivet får gode og miljøvennlige alternativer til vegtransport. Det etableres faste arbeidsgrupper på alle fokusområder. Det deltar en politiker fra hver kommune i hver arbeidsgruppe. Arbeidsgruppen for fokusområde Naturforvaltning skal i tillegg til næringsansvarlige og politikere fra kommunene bestå av en administrativ representant fra enheten Landbruk og naturforvaltning og representanter fra Levanger viltnemnd og Verdal utmarksnemnd. Arbeidsgruppen for Utdanning og kompetanse skal i tillegg til næringsansvarlige og politikere fra kommunene og representanter fra Markedsplassen AS og Verdal næringsforum bestå av en representant for Organisasjonsenheten. Prosessen med å utarbeide tiltaksdelen til kommunedelplan næring, landbruk og naturforvaltning iverksettes umiddelbart etter kommunestyrevedtak. Det foreslås følgende politiske representanter fra hver av kommunene til arbeidsgruppene: Fokusområde Reiseliv, kultur og opplevelser: Fokusområde Landbruk og mat: Fokusområde Miljøbasert næringsutvikling: Fokusområde Helseteknologi: Fokusområde Industri og energi: Fokusområde Naturforvaltning: Fokusområde Utdanning og kompetanse: Administrasjonssjefen forslår at samkommunestyret innstiller slik til kommunestyret: Samkommunestyrets forslag til Kommunedelplan næring, landbruk og naturforvaltning og til politiske representanter i arbeidsgruppene vedtas. Saksprotokoll i Samkommunestyret Behandling: Næringssjef i Levanger, Grete Ludvigsen, gjennomgikk planen. Forslag i møte: Ingen. Avstemning: Enstemmig VEDTAK: I henhold til plan- og bygningslovens 20-1 tilrås kommunestyrene å vedta Kommunedelplan næring, landbruk og naturforvaltning , strategisk del, dat , med følgende endringer fra høringsdokumentet: Mål endres til delmål. Side 27 av 54

28 Satsingsområder endres til fokusområder. Nytt fokusområde Naturforvaltning innarbeides i kommunedelplanen. Fokusområde Landbruk og mat: o Endring av første kulepunkt under fokusområde Landbruk og mat: Bygge på og utvikle alle eksisterende produksjonsmiljø. o Formuleringen samtidig som intensiv matvareproduksjon truer miljøet tas ut av kommunedelplanen. o Endring av fjerde kulepunkt: Legge til rette for rekruttering og bosetting o gjennom nærhet til skole og barnehage, har en tjenelig vegstandard. Tilleggspunkt: Sikre en større del av videreforedlingen av vår matvareproduksjon i nærområdet. Fokusområde Reiseliv, kultur og opplevelser: Flg. del av delmålet utgår: Dette måles i at samlet årlig omsetning i reiselivsnæringen i Levanger og Verdal er økt med 500 mill. kr. i forhold til Fokusområde Miljøbasert næringsutvikling: o Nytt vegvalg: Jobbe for at næringslivet får gode og miljøvennlige alternativer til vegtransport. Det etableres faste arbeidsgrupper på alle fokusområder. Det deltar en politiker fra hver kommune i hver arbeidsgruppe. Arbeidsgruppen for fokusområde Naturforvaltning skal i tillegg til næringsansvarlige og politikere fra kommunene bestå av en administrativ representant fra enheten Landbruk og naturforvaltning og representanter fra Levanger viltnemnd og Verdal utmarksnemnd. Arbeidsgruppen for Utdanning og kompetanse skal i tillegg til næringsansvarlige og politikere fra kommunene og representanter fra Markedsplassen AS og Verdal næringsforum bestå av en representant for Organisasjonsenheten. Prosessen med å utarbeide tiltaksdelen til kommunedelplan næring, landbruk og naturforvaltning iverksettes umiddelbart etter kommunestyrevedtak. Det foreslås følgende politiske representanter fra hver av kommunene til arbeidsgruppene: Fokusområde Reiseliv, kultur og opplevelser: Fokusområde Landbruk og mat: Fokusområde Miljøbasert næringsutvikling: Fokusområde Helseteknologi: Fokusområde Industri og energi: Fokusområde Naturforvaltning: Fokusområde Utdanning og kompetanse: Vedlegg: Kommunedelplan næring, landbruk og naturforvaltning , strategisk del, dat , med rådmannens forslag til endringer. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Side 28 av 54

29 Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyrene 10. og Utfordringsdokumentet dat Kommunalt plansystem vedtatt av kommunestyrene 10. og Høringsuttalelser jfr. oversikt i saksframlegget. Saksopplysninger: Samkommunestyret vedtok i møte , i sak 24/07 Felles kommuneplan - Mandat og organisering, at det skulle utarbeides en felles kommuneplan for Levanger og Verdal. Kommuneplanens samfunnsdel for Levanger og Verdal kommuner ble vedtatt i Levanger og Verdal kommunestyrer henholdsvis 10. og 15. desember Kommuneplanens samfunnsdel er førende for seks kommunedelplaner som samlet skal dekke den kommunale aktiviteten. Kommunedelplan næring, landbruk og naturforvaltning er en av de seks kommunedelplanene. Planen er felles for Levanger og Verdal kommuner. Utarbeidelsen av Kommunedelplan næring, landbruk og naturforvaltning, strategisk del, har vært integrert i prosessen med utarbeidelse av Kommuneplanens samfunnsdel. Det er delprosjektgruppe næring, landbruk og naturforvaltning som har vært ansvarlig for å arbeide fram innholdet i planen. Gruppen har hatt følgende deltakere: Grete Ludvigsen, næringssjef Levanger, leder Lars Edvard Hoff, Markedsplassen Torolf Kvello, Verdal Næringsforum Petter Bjartnes, lanbrukssjef ISK Margrethe M. Solli, HiNT Knut Baglo, Innherred Vekst / Proneo Planen bygger blant annet på innspill fremkommet i tre samlinger med samkommunepolitikere og representanter fra næringsliv i Levanger og Verdal, og i enkeltmøter med viktige aktører i næringslivet. I tillegg gir Utfordringsdokumentet en beskrivelse av utgangspunktet for de valg som er gjort i plandokumentet. Kommunedelplan næring, landbruk og naturforvaltning avviker fra de øvrige kommunedelplanene som følge av behovet for samarbeid med eksterne aktører for å nå planens mål. Planen har derfor mer utfyllende beskrivelser av vegvalg under fokusområdene. Det er den strategiske delen som nå skal vedtas. En minimum 4 årig tiltaksplan må deretter utarbeides i samarbeid med næringslivet og andre viktige samarbeidspartnere. Det er naturlig at dette arbeidet følges opp gjennom de faste arbeidsgruppene som beskrives i planen. Høringsdokument til Kommunedelplan næring, landbruk og naturforvaltning ble behandlet i samkommunestyret første gang , sak 37/08. Side 29 av 54

30 Høringsdokumentet er i henhold til plan- og bygningslovens 20-5, jfr. 27-1, sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn. Første høringsfrist var satt til 10. november 2008, denne ble etter innspill endret til 20. desember Endelig behandling av Kommunedelplan næring, landbruk og naturforvaltning er planlagt å skje i Levanger kommunestyre og Verdal kommunestyre Vurdering: For at kommunedelplan næring, landbruk og naturforvaltning i størst mulig grad skal ha en felles utforming med øvrige kommunedelplaner, og for å unngå begreps-forvirring mellom kommuneplanen og kommunedelplanene, foreslår administrasjonssjefen at de mål som er foreslått i kommunedelplanen kalles delmål, og at satsingsområder i kommunedelplanen endres til fokusområder. Høringsdokumentet til Kommunedelplan næring, landbruk og naturforvaltning beskriver seks fokusområder og delmål og vegvalg for disse. Som følge av at planen skal dekke områdene næring, landbruk og naturforvaltning foreslås det at fokusområde Naturforvaltning innarbeides i kommunedelplanen i samsvar med vedtak i Levanger viltnemnd og Verdal utmarksnemnd som det syvende fokusområdet. I høringsdokumentet til Kommunedelplanen, på satsingsområdet Reiseliv, kultur og opplevelser, er det definert et målbart mål: Dette måles i at samlet årlig omsetning i reiselivsnæringen i Levanger og Verdal er økt med 500 mill. kr. i forhold til Det er opplyst fra Regional utviklingsavdeling hos Nord-Trøndelag fylkeskommune at det pr. i dag ikke lages tall for virkningen av reiselivet på kommunenivå, kun på fylkesnivå. Dette innebærer at det ikke finnes noe godt verktøy for måling, og det foreslås at denne delen av målet tas ut. I kommuneplanens samfunnsdel på satsingsområde næringsutvikling, ble formuleringen Samtidig er intensiv matvareproduksjon en trussel for miljøet tatt ut. Det samme bør gjøres i kommunedelplanen på fokusområde Landbruk og mat. Administrasjonssjefen foreslår at det for fokusområdene Naturforvaltning og Utdanning og kompetanse, i likhet med de øvrige fokusområdene, opprettes en arbeidsgruppe. Da dette vil fremme et topartsamarbeid, støtter administrasjonssjefen forslaget fra plan og utviklingskomiteen på Verdal om at det i hver av arbeidsgruppene skal delta en politiker fra hver kommune. Arbeidsgruppen for fokusområde Naturforvaltning bør i tillegg til næringsansvarlige og politikere fra kommunene bestå av en administrativ representant fra enheten Landbruk og naturforvaltning og representanter fra Levanger viltnemnd og Verdal utmarksnemnd. Arbeidsgruppen for Utdanning og kompetanse bør i tillegg til næringsansvarlige og politikere fra kommunene og representanter fra Markedsplassen AS og Verdal næringsforum bestå av en representant for Organisasjonsenheten. Side 30 av 54

31 Administrasjonssjefen støtter også endringsforslag fra plan og utviklingskomiteen på Verdal til vegvalg under fokusområde Landbruk og mat, første kulepunkt: Bygge på og utvikle alle eksisterende produksjonsmiljø. Også endringer fra plan- og utviklingskomiteen i Levanger tas inn i plandokumentet. Med utgangspunkt i innspill fra Naturvernforbundet foreslås et nytt punkt under fokusområde miljøbasert næringsutvikling: Jobbe for at næringslivet får gode og miljøvennlige alternativer til vegtransport. Dette er de endringer administrasjonssjefen tilrår i planforslaget. Prosessen med å utarbeide tiltaksdelen til kommunedelplan næring, landbruk og naturforvaltning bør iverksettes umiddelbart etter kommunestyrevedtak. Politiske representanter til arbeidsgruppene bør foreslås av samkommunestyret i tilknytning til behandling av saken og vedtas av det enkelte kommunestyret. Flg. høringsuttalelser er innkommet: Uttalelser: Levanger viltnemnd, møte : Utmarksnemnda i Verdal : Kommentarer: Saken har den vært behandlet av Levanger viltnemd og følgende vedtak ble fattet: Det bes om at satsingsområde naturforvaltning blir lagt inn i planen. (jf vedlegg). Den 18. desember har saken blitt behandlet av Utmarksnemnda i Verdal med følgende vedtak: Det bes om at satsingsområde naturforvaltning blir lagt inn i planen. (jf vedlegg). Planen er en kommunedelplan for næring, landbruk og naturforvaltning. På bakgrunn av satsingsområdene er det lagt stor vekt på næring og jordbruk. I tillegg er utdanning og kompetanse valgt ut som ett eget satsingsområde ut fra næringslivets kompetansebehov. Det er naturlig at næring gis en betydelig plass i en slik plan, men i en kommunedelplan for næring, landbruk og naturforvaltning savnes det betydelige fagfelt. Mens jordbruket er gitt en god plass er landbruksnæringer som skogbruk og reindrift ikke omtalt. Levanger og Verdal er betydelige skogkommuner og alle områder øst for jernbanen er reinbeitedistrikt. Til tross for at planen er en kommunedelplan for næring, landbruk og naturforvaltning, er naturforvaltning ikke omtalt i planen, dette synes merkelig. Særlig da ett av de overordnede mål legger vekt på et bærekraftig samfunn. I Norge (inkl. Svalbard) er 1941 arter vurdert som truede arter. Skal disse artene kunne bevares er det nødvendig at også lokalsamfunn som Side 31 av 54

32 Levanger og Verdal bidrar til dette. Kommunene har en rekke arter som er truet. I stor grad er de viktigste områdene for biologiske mangfold kartlagt, det vil imidlertid være behov for en kontinuerlig oppdatering. Hjortevilt og småvilt er en del av det biologiske mangfold. Årlig felles ca 1250 hjortevilt i Levanger og Verdal, dette utgjør ca kg kjøtt til en verdi av ca kr 4,36 mill kroner. Den viktigste verdien av jakta vil likevel være den kulturelle betydning i lokalsamfunnet. En god forvaltning av det biologiske mangfoldet vil ha stor betydning både for å bevare truede arter og for folks livskvalitet. På bakgrunn av dette foreslås et nytt satsingsområde Naturforvaltning med følgende mål og veivalg: Nytt fokusområde er innarbeidet i planen. MÅL: Levanger og Verdal er foregangskommuner innen kunnskapsbasert naturforvaltning på lokalt nivå. Begrunnelse: En god forvaltning av naturressursene vil være en berikelse for folks livskvalitet i regionen. Veivalg: Hjorteviltbestandene skal balanseres innenfor et nivå som til enhver tid vurderes som bærekraftig, både i forhold til bestandenes kvalitet og i forhold til andre samfunnsinteresser. Begrunnelse: Hjorteviltet kan ha stor påvirkning på omgivelsene, det er derfor viktig at bestandene størrelse holdes på et nivå der man utnytter potensialet for produksjon, samtidig som hensynet til andre interesser blir ivaretatt. Andre samfunnsinteresser vil blant annet være landbruk, trafikk og hensyn til biologisk mangfold. Det er også viktig at bestandene holdes på et slik nivå at man unngår sykdomsutbrudd, lav kondisjon på dyrene og andre negative faktorer. Veivalg: Hjorteviltforvaltningen bør være bestandsplanbasert på bakgrunn av en hensiktsmessig valdstruktur. Begrunnelse: Det har vært en målsetting at hjorteviltforvaltningen skal være bestandsplanbasert. Skal dette kunne gjennomføres må det ligge til grunn en hensiktsmessig valdstruktur. Bestandsplanbasert forvaltning er i stor grad en grunneierstyrt forvaltning. Skal en slik forvaltningsmodell fungere hensiktsmessig er det behov for en hjorteviltfaglig kompetanse i kommunen, dette for å bistå grunneiere i faglige spørsmål. Veivalg: Man skal ivareta de biologisk viktigste områdene og dermed bidra til å stanse tapet av arter. Biologisk mangfold data skal være med i vurderingsgrunnlaget i alle plansaker Begrunnelse: Når arealbruken skal endres vil det normalt være ulike interesser som taler for og mot arealendringen. Det vurderes som viktig at også verdien for det biologiske mangfoldet blir med i vurderingsgrunnlaget. Side 32 av 54

33 Veivalg: Biologisk mangfold data i ISK skal ajourføres fortløpende. Begrunnelse: Kunnskapen om det biologiske mangfoldet bedres stadig. Det er viktig at det skjer en kontinuerlig oppdatering av kunnskapen også i ISK, dette vil sikre at det er korrekt kunnskap som ligger til grunn for alle avgjørelser og at de riktige områdene blir ivaretatt. Veivalg: ISK skal melde seg inn i Countdown Begrunnelse: Countdown 2010 er et nettverk av ulike parter som har ønske om å ivareta det biologiske mangfold. Det er ingen medlemsavgift, men man får tilgang til et nettverk og kompetanse vedrørende bevaring av biologisk mangfold. Norske kommuner som har meldt seg inn er: Bergen, Gjøvik, Harstad, Hjartdal, Frøya, Nesodden, Orkdal, Ski og Trondheim. Veivalg: Det skal utarbeides en plan for bruk av biologisk mangfold data. Begrunnelse: Det vurderes som viktig at det utarbeides en plan for bruk av biologisk mangfold data. En slik plan bør blant annet beskrive hvordan data skal publiseres (Jf. Miljøinformasjonsloven), interne saksbehandlersystem, nykartlegging osv. Veivalg: ISK skal bidra til en god forvaltning av kommunenes verneområder. Begrunnelse: Verneområdene er de viktigste områdene for bevaring av biologisk mangfold i ISK, det er viktig at disse blir forvaltet på en god måte. Kommunen kan bidra både i områder der kommunene selv er forvaltningsmyndighet (Blåfjella-Skjækerfjella NP), og i øvrige områder. Naturvernområdene har stor betydning som friluftsområder for innbyggerne og det er også en satsing på naturbasert reiseliv i tilknytning til disse områdene. Styret i Markedsplassen Levanger AS: Markedsplassen Levanger AS har i to omganger vært med i arbeidet rundt SNP, første gang i år I arbeidet med Kommuneplan Kommunedelplan næring, landbruk og naturforvaltning har Markedsplassen Levanger AS (MPL)vært med i prosjektgruppa. Det har vært et givende og spennende arbeid. Her ligger store utfordringer og mange nye muligheter for næringsutvikling. Vi mener at denne planen er framtidsrettet og inneholder visjoner og overordnete mål. MPL er opptatt av at denne planen både blir brukt og at arbeidet som gjøres i forhold til oppfølging av planen, blir evaluert underveis. For eksempel: Hvert satsningsområde bør revideres årlig ut fra det som skjer innenfor hvert område, nasjonalt og internasjonalt. Hvert satsningsområde bør belyses gjennom fagdager der ressurspersoner med tilknytning til de enkelte områder foredrar om status og hva som ligger i framtiden. Dette vil være av interesse også for allmenheten. Årlig evaluering og rullering av tiltaksplanen er forutsatt i planen. Det er planen forutsatt at arbeidsgruppene skal være lokomotiv i utviklingsprosesser. Dette er arbeidsmetoder som kan benyttes av Side 33 av 54

34 Næringsliv som hører inn under de enkelte satsningsområdene, besøkes, evt innkalles spesielt. De bør også få hjelp til å søke på prosjekter som kan være utløsende for nye satsningsområder for den enkelte bedrift. Fagmøter kan arrangeres for næringslivet hvor relevant forskning presenteres. ISK bør ha en lobbyist som jobber for å få nye spennende prosjekter til ISK. Vi skal være en foregangskommune når det gjelder de satsningsområder som omhandles i Kommunedelplanen. gruppene. Behovet for lobbyvirksomhet bør vurderes i neste planfase inn mot tiltaksdelen. Georg Orwells 1984 var spennende lesning for mange av oss på 70- tallet, og vi smilte av mye som sto der. Det er i straks 25 år siden 1984! Plan- og utviklingskomiteen i Verdal, møte : Plan- og utviklingskomiteen mener de 6 forslagene til satsingsområder og mål/vegvalg som er foreslått i kommunedelplan næring, landbruk og naturforvaltning er godt egnet som utgangspunkt for videre arbeid - med følgende forslag til endringer: Side 2, INNLEDNING: Fem faste arbeidsgrupper etableres for satsingsområdene 1-5. Næringsansvarlige i kommunene og representanter for Markedsplassen AS og Verdal Næringsforum har et overordnet koordineringsansvar for alle satsingsområder, og deltar i alle fem arbeidsgruppene. I tillegg deltar to representanter fra relevante næringer eller aktører i tilknytning til satsingsområdene samt 1 politisk representant fra hver kommune. Side 4: Satsningsområde: LANDBRUK OG MAT VEGVALG: Første kulepunkt endres til: Bygge på og utvikle alle eksisterende produksjonsmiljø. Fjerde kulepunkt endres til: Satse aktivt og positivt på rekrutteringsarbeid Dette tas inn i planen. Første kulepunkt endres. Plan- og utviklingskomiteen i Levanger, møte : Plan- og utviklingskomiteen slutter seg til forslag til Kommunedelplan Næring, landbruk og naturforvaltning Strategisk del, med følgende endringer: Landbruk og mat side 4 Kulepunkt 4 endres til: Legge til rette for rekruttering og bosetting gjennom nærhet til skole og barnehage, ha en tjenelig vegstandard. Tilleggspunkt: Sikre en større del av videreforedlingen av vår matvareproduksjon i næromårdet. Eldres råd, sak 31/08, møte : Eldres Råd vil først bemerke at vi savner handel og helse- /omsorgsforvaltning som egne satsingsområder. Vi synes også at naturforvaltning er dårlig dekket i planen. Vegvalgene er som for kommuneplanen, mere undermål enn direkte en tiltaksdel. De gir lite anvisning om hvem som gjør hva og hvilke økonomiske krav som må imøtekommes for å oppnå de respektive vegvalgene. Naturforvaltning tas inn i planen som eget fokusområde. Tiltak utarbeides i neste planfase. Side 34 av 54

35 - Reiseliv, - Landbruk - Miljøbasert - Helseteknologi - Industri - Utdanning For satsingsområde Reiseliv, kultur og opplevelser må målene etter vår mening gjennomgås. Levanger og Verdal har i dag ikke en betydelig posisjon i nasjonalt og internasjonalt reiselivsmarked. Vi kan neppe sammenligne oss med Oslo eller Bergen eller fjordene på Vestlandet. Men det kan være et mål å få en betydelig posisjon i dette markedet. At omsetningen i reiselivsnæringen har økt med 500 mill. kr. i forhold til 2008, må være feil. <det må være et annet år som er utgangspunktet. For Landbruk og mat er videreforedling kun satt opp for småskala lokalprodusert mat. Kommunedelplanen er også felles for Levanger og Verdal. Den består av en strategisk del og en tiltaksdel. Delplanen er inndelt i seks satsingsområder. De er: kultur og opplevelser og mat næringsutvikling og energi og kompetanse fokus på ungdommen Det må vel gjelde for all matproduksjon. Vi savner dessuten at skogbruket ikke er tatt inn i vegvalgene. Skogbruket er viktig både som råvare og for videreforedling og danner grunnlag for satsing på biobrensel. Under Helseteknologi savner vi at samarbeid/partnerskapsavtale med NTNU/SINTEF ikke er nevnt. HUNT er jo vitterlig en del av NTNU. For satsingsområde Industri og energi savner vi en klarere konkretisering av alternativ energiproduksjon. Ønsker man satsing på gass eller er det vindkraft og bioenergi? I denne sammenheng burde man også ta opp spørsmålet om mangel på energi og avskaffelse av Midt-Norge som eget tariffområde. I kommentarene i høgre spalte må det være feil at Norske Skog Skogn har 650 årsverk. Et riktigere tall er vel 500. Et annet aspekt som ikke er nevnt under dette satsingsområdet er satsingen på energieffektive løsninger. I industrien har i dag energiforbruket gått betydelig ned. Man har tatt i bruk mer energieffektive produksjonsmåter. På samme måte som nye biler i dag er mer energieffektive, er også industrien blitt det. Det gjelder bl.a. på Norske Skog Skogn. Naturvernforbundet, 20. desember 2008: Det er utarbeidet et utkast til felles Kommunedelplan næring, landbruk og naturforvaltning ( ) for Verdal og Levanger kommuner. Planen er i hovedsak delt inn i seks satsingsområder for næring og landbruk. På tross av tittelen er ikke naturforvaltning behandlet i utkastet. Derimot har administrasjonen laget et ekstra innspill for satsingsområdet naturforvaltning (sak PS12/08 i Utmarksnemda i Verdal kommune sitt møte ). Naturvernforbundet i Levanger og Naturvernforbundet i Verdal er lettet over at det dermed ser ut til at naturforvaltning kan bli tatt med i planen på nåværende tidspunkt. Satsingsområdet er beskrevet med sju veivalg hvorav fem kan knyttes til forvaltning av biologisk mangfold generelt og to tar for seg hjorteviltforvaltningen spesielt. Naturvernforbundet er i hovedsak enig i at disse veivalgene er et godt utgangspunkt for naturforvaltning i kommunene. Vern av biologisk mangfold er en av de absolutt største utfordringene Forslag til endret ordlyd Side 35 av 54

36 menneskeheten står overfor i dag. Den viktigste trusselen er at artenes habitater legges øde på grunn av menneskelige aktiviteter. Dette må få stor betydning i lokale plansaker. Naturvernforbundet foreslår derfor at det tredje veivalget i satsingsområde naturforvaltning får en skjerpet ordlyd: for tredje vegvalg under fokusområde naturforvaltning. Man skal ivareta biologisk viktige områder og dermed bidra til å stanse tapet av arter. Biologisk mangfold-data skal veie tungt i alle plansaker. Naturvernforbundet støtter synet om at naturforvaltning skal planlegges parallelt med næring og landbruk. Uten naturressurser ville vi verken ha landbruk eller næringsvirksomhet. Landbruk og næring må derfor reguleres slik at det ikke påfører naturlige habitater langsiktige ødeleggelser som igjen vil redusere eksistensgrunnlaget for landbruk og næring. Vi mener dermed at naturforvaltning og miljøhensyn er sektorovergripende verdier i langt større grad enn det kommunedelplanen gir inntrykk av. For eksempel sier kommunedelplanen at det skal etableres arbeidsgrupper for satsingsområdene og at næringsinteressene fra begge kommunene skal være representert i disse gruppene. I og med at dette skal være en plan også for naturforvaltning må det i arbeidsgruppene være representanter for nettopp naturforvaltning / miljøvern. For å skape en mer bærekraftig kommunedelplan har Naturvernforbundet følgende konkrete forslag til veivalg: Nye forslag til vegvalg. Satsingsområde reiseliv, kultur og opplevelser: All tilrettelegging for turisme må skje med respekt for naturverninteressene. Det skal i størst mulig grad satses på økoturisme basert på lågt forbruk og skånsom bruk av naturen. Satsingsområde landbruk og mat: Dyrkamark og natur- og friluftsområder skal sålangt det er mulig vernes mot omregulering / nydyrking. Styrke kontrollen med at all landbruks- og skogbruksnæring skjer på miljømessig forsvarlig måte. Bli foregangskommuner på lokal produksjon av biogass fra gjødsel og andre organiske avfallsprodukt. Bidra til å redusere klimautslipp ved å skape kompensasjonsordninger til skogeiere som ønsker å utsette hogst eller verne gammelskog. Satsingsområde miljøbasert næringsutvikling: Jobbe for at næringslivet får gode og miljøvennlige alternativer til veitransport. Styrke kontrollen med avfallsbehandlingen. Sikre at alt farlig avfall blir behandlet eller destruert på den miljømessig aller beste måten. Satsingsområde industri og energi: Sikre at utvinning av mineralressurser ikke går på bekostning av viktige interesser for naturvern og friluftsliv. Side 36 av 54

37 Satsing på energiøkonomisering, energieffektivitet og fornybare energikilder. Dette skal gjelde for både husholdninger, industri og alle offentlige virksomheter. Satsingsområde utdanning og kompetanse: Styrke kompetansen på naturforvaltning og miljøriktig ressursutnyttelse i Verdal og Levanger. Avslutningsvis vil vi gjenta at vi gir full støtte til forslaget om å legge til et sjuende satsingsområde for naturforvaltning. Alt i alt vil dette forslaget gi et godt grunnlag for naturforvaltning, men behovet for å ta hensyn til biologisk mangfold i plansaker må tydeliggjøres. Kommunedelplanen forøvrig er mangelfull når det gjelder naturforvaltning og miljøhensyn. Franzefoss v/håkon Mork, : Ordet etikk bør som nevnt tas med i planen. Dette fordi det er noe samkommune bør ha et bevisst forhold til. Mineralske ressurser er ikke nevnt med et ord i utkastet til kommuneplan eller til plan for næring, landbruk og naturforvaltning. Dette må rettes opp: o Verdal og levanger har mange næringsaktører som driver med uttak og produksjon av pukk sand og grus. Disse er viktige leverandører til entreprenører og til byggevareindustri som betongstasjoner og elementfabrikken til Spencon. o I tillegg er kalkvirksomheten i Verdal en betydelig bergverksaktør i fylket (jeg lurer på om ikke vi er de største). Verdalskalk alene har omsetning tilsvarene en tredjedel av alt landbruket i de to kommunene. Forekomsten i Tromsdalen er unik i sitt slag i Norge, Norden og Nord-Europa. Den må derfor forvaltes på en slik måte at den også er tilgjengelig for industriell utnyttelse i fremtiden. Vi har tidligere luftet å ha en egen kommunedelplan for Tromsdalen slik at denne forekomsten, kulturminnene og naturen i Tromsdalen kan behandles på en skikkelig og helhetlig måte. o Kalksteinsforekomsten i Tromsdalen gir Verdal muligheten til å bli en betydelig bergverkskommune i nasjonal målestokk. Verdalskalk har allerede 110 års drift bak seg og vi har planer om å fortsette minst like lenge. Bergverksbransjen i Norge i dag er preget av høyteknologiske, langsiktige bedrifter som har svært lang tidshorisont og god økonomi. Dette kan være et meget godt tilskudd til det lokale næringslivet i lang fremtid. o Uttak og foredling av mineralske ressurser som industrimineraler, naturstein, metaller, pukk, grus og sand, er en helt nødvendig forutsetning for vekst og utvikling av et moderne samfunn. Hver enkelt av oss bruker ca 10 tonn mineralske materialer pr år, hovedsakelig som tilslag til asfalt og betong, men også til fremstilling av stål, gummi, sukker, solceller, pc er mobiltelefoner med mer. o Det er tatt ut såkalte mutinger, altså rettigheter til leting etter mineraler og metaller, i en del områder i Verdal. Så vidt jeg vet er nikkel ett av metallene det letes etter. Dersom det finnes drivverdige forekomster, kan det bli startet gruvedrift etter hvert. o For Verdal og Levanger kommune må det også være en viktig oppgave å forvalte samfunnets felles mineralske ressurser på en mest mulig samfunnsnyttig måte. Dette innebærer at områder med kjente mineralske ressurser må skjermes i arealplanleggingen slik at de ikke ødelegges av for eksempel boligbygging. Dette er et Dette er innarbeidet i kommuneplanens samfunnsdel og i kommunedelplan næring, landbruk og naturforvaltning. Side 37 av 54

38 stort og voksende problemer omkring våre største byer, som på sikt kan hindre den økonomiske veksten for disse byene. Rent konkret vil jeg foreslå at det legges til et punkt under vegvalg for satsningsområdet næringsutvikling-arbeidsplasser i kommuneplanen som lyder slik: o Sikre en samfunnsmessig god forvaltning av mineralske ressurser i Levanger og Verdal kommune, og med dette sikre råstofftilgangen for eksisterende bedrifter samt legge til rette for nyetableringer innefor denne sektoren. Et punkt med lignende ordlyd bør tas inn i planen for næring, landbruk og naturforvaltning. Side 38 av 54

39 Verdal kommune Sakspapir Rehabiliteringsplan Verdal kommune. Ny behandling Saksbehandler: E-post: Tlf.: Turid Krizak Arkivref: 2008/ /G00 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen i Verdal /09 Verdal formannskap /09 Verdal kommunestyre /09 Saksprotokoll i Verdal formannskap BEHANDLING: Driftskomiteens innstilling ble utdelt. Ved votering ble driftskomiteens innstilling enstemmig vedtatt. INNSTILLING: 1. Verdal kommunestyre gir sin tilslutning til hovedtrekkene i rehabiliteringsplanen for perioden I 2009 legges hovedvekten på samhandling. 3. Tiltaksdelen bearbeides videre og behandles årlig 4. I økonomiplanperioden er det innlagt totalt 1.25 mill. kroner. 5. For 2009 er det satt av kr Disse foreslås brukt slik: ,- oppretting av koordinerende enhet ,- faste samarbeidsmøter mellom private og kommunale fysioterapeuter ,- folkehelseprosjekt/tiltak ,- sikre overganger bedre mellom institusjon og hjem. Vurderingsbesøk ergo- og fysioterapitjenesten for de med rehabiliteringsbehov ,- fallforebygging ,- kommunal rehabiliteringskonferanse 6. Evaluering og rullering skjer i samsvar med planen. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Verdal kommunestyre gir sin tilslutning til hovedtrekkene i rehabiliteringsplanen for perioden Side 39 av 54

40 2. I 2009 legges hovedvekten på samhandling. 3. Tiltaksdelen bearbeides videre og behandles årlig 4. I økonomiplanperioden er det innlagt totalt 1.25 mill. kroner. 5. For 2009 er det satt av kr Disse foreslås brukt slik: ,- oppretting av koordinerende enhet ,- faste samarbeidsmøter mellom private og kommunale fysioterapeuter ,- folkehelseprosjekt/tiltak ,- sikre overganger bedre mellom institusjon og hjem. Vurderingsbesøk ergo- og fysioterapitjenesten for de med rehabiliteringsbehov ,- fallforebygging ,- kommunal rehabiliteringskonferanse 6. Evaluering og rullering skjer i samsvar med planen. Saksprotokoll i Driftskomiteen i Verdal BEHANDLING: Kommunalsjef Tone Haugan redegjorde for saken. Ved votering ble rådmannens forslag til innstilling enstemmig vedtatt. INNSTILLING: 1. Verdal kommunestyre gir sin tilslutning til hovedtrekkene i rehabiliteringsplanen for perioden I 2009 legges hovedvekten på samhandling. 3. Tiltaksdelen bearbeides videre og behandles årlig 4. I økonomiplanperioden er det innlagt totalt 1.25 mill. kroner. 5. For 2009 er det satt av kr Disse foreslås brukt slik: ,- oppretting av koordinerende enhet ,- faste samarbeidsmøter mellom private og kommunale fysioterapeuter ,- folkehelseprosjekt/tiltak ,- sikre overganger bedre mellom institusjon og hjem. Vurderingsbesøk ergo- og fysioterapitjenesten for de med rehabiliteringsbehov ,- fallforebygging ,- kommunal rehabiliteringskonferanse 6. Evaluering og rullering skjer i samsvar med planen. Vedlegg: Sak 123/08 Kommunestyrets behandling Side 40 av 54

41 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. Rehabiliteringsplan Kortversjon av tiltaksdelen i planperioden. 3. Høringsuttalelser: Eldrerådet, Resurssenter Oppvekst, Helse Nord-Trøndelag Rehabiliteringsklinikken, Resurssenter Helse, Omsorg og Velferd og Ergo- og fysioterapitjenesten, Stekke. 4. Oversikt over private og offentlige rehabiliteringstjenester i Verdal kommune. Saksopplysninger: Planen ble politisk behandling i Viser til kommunestyrets behandling hvor planen ble vedtatt utsatt til økonomiplanbehandlingen er endelig vedtatt. Planforslaget omfatter perioden Planen er en oppfølging av tidligere Plan for rehabilitering Rehabiliteringsplanen beskriver utfordringene og har følgende målsettinger: Rehabilitering skal være det ideologiske grunnlaget for alle helse og sosialtjenester Brukermedvirkning skal ha reelt innhold Samhandling skal vise praktisk resultat Krav til universell utforming inne og ute Koordinerende enhet etablert Individuell plan til alle som ønsker det Stekke skal være videreutviklet til et aktivt rehabiliteringssenter Del 3 tiltaksdelen er systematisert etter temaområdene Samhandling, Forebygging, Opplæring, Kvalitet/Kvalitetsikring og Prosjekt. Dette er gjort for å synliggjøre fokusområdene i gjennomføringen i planen. En av planens intensjon er bedre koordinering, samhandling og styring av de kommunale rehabiliteringstjenestene. Det første året i planperioden er vektlagt samhandling Det vises ellers til tidligere saksfremlegg og politisk behandling. Side 41 av 54

42 Vurdering: Rehabiliteringsplanperioden er Da endelig behandling av planen gjøres i 2009 vil dette bli planens første år. I økonomiplanen for er det innlagt 1.45 mill. kroner for gjennomføring av planen. De aller fleste tiltakene kan gjennomføres uten ekstra kostnader ved omprioriteringer og endret fokus på noen områder. Det er avsatt for 2009 kr ,- Noen av tiltakene i planen vil kreve ekstra utgifter. Noen av tiltakene er gjennomgått og prioritert av ressurssenter for helse, omsorg og velferd og i samsvar med dette foreslår rådmannen: ,- oppretting av koordinerende enhet ,- faste samarbeidsmøter mellom private og kommunale fysioterapeuter ,- folkehelseprosjekt/tiltak ,- sikre overganger bedre. Vurderingsbesøk ergo- og fysioterapitjenesten for de med rehabiliteringsbehov ved overgang til egen heim ,- fallforebygging ,- kommunal rehabiliteringskonferanse Side 42 av 54

43 Verdal kommune Sakspapir Søknad om status som ressurskommune for universell utforming. Saksbehandler: E-post: Tlf.: Øivind Holand Arkivref: 2009/710 - /030 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Verdal /09 Verdal kommunestyre /09 Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen i Verdal BEHANDLING: Ved votering ble rådmannens forslag til innstilling enstemmig vedtatt. INNSTILLING: Verdal kommune stiller seg til disposisjon som ressurskommune etter forespørsel og opplegg fra Miljøverndepartementet. Det forutsettes at arbeidet kan gjennomføres slik det framgår av saksframlegget og at kommunen overføres kr ,- pr. år. Rådmannen tilrår at Plan- og utviklingskomiteen innstiller på at kommunestyret gjør slikt vedtak: Verdal kommune stiller seg til disposisjon som ressurskommune etter forespørsel og opplegg fra Miljøverndepartementet. Det forutsettes at arbeidet kan gjennomføres slik det framgår av saksframlegget og at kommunen overføres kr ,- pr. år. Side 43 av 54

44 Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: vedtatt Verdal kommune har vært pilotkommune innen universell utforming i tidsrommet Ved framlegging av sluttrapporten i PUK og kommunestyret ble det følgende vedtatt: 1. Sluttrapport; Pilotkommune innen universell utforming , tas til orientering. 2. Verdal kommune vil stille seg positivt til en eventuell forespørsel om å bli ressurskommune. 3. Verdal kommune vil implementere universell utforming på plan og systemnivå. Kunnskap tilføres i alle ledd i hele verdikjeden for å oppnå ønsket resultat. 4. Forestående skoleutbygging i Verdal brukes bevisst som et pilotprosjekt for å øke kompetansen innen universell utforming. Dette både i egen organisasjon og hos eksterne aktører. 5. Verdal kommune opptrer som en god bestiller og legger inn tydelige krav om universell utforming. I brev fra Miljøverndepartementet registrert tilbys alle pilotkommuner å bli ressurskommune. Berlevåg, Båtsfjord og Kongsvinger har i sin sluttrapport frasagt seg tilbudet. Følgende kommuner er tilbudt status som ressurskommune: Eidskog, Kristiansand, Porsgrunn, Risør, Stord, Trondheim, Verdal, Ullensaker. Videre er følgende parkommuner (deling av prosjekt mellom kom.) tilbudt statusen: Time/Klepp, Vestre Toten/Gjøvik. Det er også søkt om å videreutvikle et ressursnettverk for Nord-Norge med utgangspunkt i pilotkommunene Tromsø og Sortland. Departementets mål er at alle Norges kommuner innen 2015 skal ha lagt universell utforming inn i sine planstrategier etter ny plan- og bygningslov. Fra Miljøverndepartementets brev siteres det: Side 44 av 54

45 Prosjektperioden er ikke fastsatt. Ressurskommunene tildeles kr ,- årlig, men det tas budsjettmessige forbehold. Vurdering: Gjennom siste vedtak i PUK/kommunestyret angående pilotprosjektet har en vedtatt å stille seg positiv til evt. forespørsel om ressurskommunestatus. Dette må oppfattes slik at en stiller seg positiv til å vurdere forespørselen når betingelsene blir kjent. Administrativt vil en tilrå at det sendes et positivt svar på forespørselen. Organiseringen av kommunens innsats med sekretariat har vært drøftet, og to modeller har vært aktuelle: Videreføring av organiseringen fra pilotkommune-tiden. Dvs. ansettelse av prosjektleder i delstilling organisert under rådmannen. Side 45 av 54