Møteinnkalling for Kommunestyret

Transkript

1 Hjartdal kommune 3692 Sauland Møteinnkalling for Kommunestyret Møtedato: Møtestad: Kommunehuset, kommunestyresalen Møtetid: Kl. 09:00 Utvalsmedlemene blir med dette kalla inn til møtet. Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melda frå så snart råd er, tlf , slik at varamedlem kan bli kalla inn. Stad Sauland, Strategikonferanse Sven Tore Løkslid ordførar

2 PROGRAM Kulturelt innslag Presentasjon av analyse av behov for omsorgsbustader og sjukeheimsplassar v/ro (Ressurssenteret for omstilling i kommunene) Presentasjon av årsmelding og rekneskap 2014 v/rådmann Rune Engehult Økonomiske utviklingstrekk og kommuneproposisjonen v/rådmann Rune Engehult Lunsj Fotografering av kommunestyret Kommunereforma (gruppearbeid på tvers av partia) - Kva er viktig for Hjartdal ved forhandlingar med andre kommunar om kommunesamanslåing? Økonomiske prioriteringar (gruppearbeid - partivis) - Kva vil partia prioritere - og kva er de villige til å nedprioritere for å realisere det? Slutt strategikonferanse Start handsaming av ordinære kommunestyresaker Middag på Løvheim Handsaming av kommunestyresaker held fram. Strategikonferansen er definert som ein del av ordinært kommunestyre med møteplikt. Forfall medlast til servicekontoret Sakspapir blir lagt ut på ACOS møteportal seinast

3 Sakliste Sak nr. Saktittel 041/15 GODKJENNING AV MØTEBOK 042/15 REFERATSAKER 043/15 ÅRSMELDING OG REKNESKAP /15 HANDLINGSPLAN/ØKONOMIPLAN MED ÅRSBUDSJETT /15 TERTIALRAPPORT NR /15 BUDSJETTJUSTERING JUNI /15 KOMMUNEREFORMA - FORHANDLINGSUTVAL OG MANDAT - AUST-TELEMARK 048/15 STIG- OG LØYPEPLAN - OFFENTLEG HØYRING OG OFFENTLEG ETTERSYN 049/15 OMRÅDEREGULERINGSPLAN SAULAND SENTRUM - 1. GONGS HANDSAMING - HØYRING OG OFFENTLEG ETTERSYN 050/15 RULLERING SAMFUNNSDELEN AV KOMMUNEPLANEN OPPSTART 051/15 KOMMUNAL PLANSTRATEGI - RULLERING ETTER KOMMUNEVALET /15 SAMFUNNSSIKKERHEIT OG BEREDSKAP I HJARTDAL KOMMUNE OVERORDNA RISIKO- OG SÅRBARHEITSANALYSE 053/15 BYREGIONPROGRAMMET 054/15 BUSETTING AV FLYKTNINGAR MED BAKGRUNN I DAGENS FLYKTNINGKRISE 055/15 SØSTRENE WEIDEMANN AS - SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING 056/15 LØVHEIM INTERIØRBUTIKK OG GJESTEHUSET AS - SØKNAD OM UTVIDING AV OMRÅDE FOR SKJENKELØYVE 057/15 BØEN KIOSK OG KAFE - SØKNAD OM SERVERINGS- OG SKJENKELØYVE 058/15 GREIVJORD FJELLGARD - KLAGE PÅ AVSLAG PÅ SØKNAD OM FRITAK FOR EIGEDOMSSKATT FOR SKATTEÅRET 2015 PÅ BYGG MED HISTORISK VERDI 059/15 92/1/22 - SØKNAD OM FRITAK FOR EIGEDOMSSKATT ETTER ESKL 7, BOKSTAV A. EIGAR: NORSK FOLKEHJELP GRANSHERAD OG NOTODDEN 060/15 FORVALTNINGSREVISJON - EIGEDOMSSKATT 061/15 HJARTDAL ELVERK AS - EIGARSKAP

4 062/15 SAULAND KRAFTVERK AS - EIGARSKAP 063/15 IRMAT AS - EIGARSKAP 064/15 IKA KONGSBERG - EIGARSKAP 065/15 TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS - EIGARSKAP 066/15 KOMMUNEKRAFT AS - EIGARSKAP 067/15 E134 HAUKELIVEGEN AS - EIGARSKAP 068/15 TELEMARK INTERKOMUNALE NÆRINGSFOND - EIGARSKAP 069/15 AGDER OG TELEMARK KONTROLLUTVALGSSEKRETÆRIAT IKS -EIGARSKAP 070/15 OSLOREGIONEN - EIGARSKAP 071/15 KULTURLANDSKAPSSENTERET I TELEMARK AS - EIGARSKAP 072/15 VEST TELEMARK NÆRINGSBYGG AS - EIGARSKAP 073/15 KONSESJONSKRAFTSTYRET I TELEMARK - EIGARSKAP

5 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Kommunestyret /15 IL Saksansvarleg: Ingebjørg Landsverk Arkiv: K1-033 Arkivnr.: 15/763 GODKJENNING AV MØTEBOK RÅDMANNEN TILRÅR Møteboka frå K-møte blir godkjent slik ho ligg føre.

6 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Kommunestyret /15 IL Saksansvarleg: Ingebjørg Landsverk Arkiv: K1-033 Arkivnr.: 15/762 REFERATSAKER Nr Dok.ID T Dok.dato Avs./Mott. Tittel 1 15/2187 I Kongsbergregionen ÅRSRAPPORT KONGSBERGREGIONEN 2 15/1805 I Hjartdal skogeigarlag v/ingrid Flatland Høydahl 3 15/2131 I Norges Handicapforbund Grenland v/berit Evensen 4 Regional digitaliseringsstrategi TREBRUK OG BIOENERGI I NYE SAULAND SKULE VEDR. VERN RETTEN TIL HJELPEMIDLER RÅDMANNEN TILRÅR Referatsakene blir teke til orientering slik dei ligg føre.

7 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Formannskapet /15 HG Kommunestyret /15 RF Saksansvarleg: Reidun Finkenhagen Arkiv: K1-210, K2- Arkivnr.: 14/3223 ÅRSMELDING OG REKNESKAP 2014 Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 7 I Telemark Kommunerevisjon IKS MELDING FRÅ REVISOR - UTTALE OM REKNESKAPEN 9 I KOntrollutvalet HJARTDAL KOMMUNE SITT ÅRSREKNESKAP KONTROLLUTVALET SI UTTALE Vedlagde dokument: Journalpost nr. 7 og 9 Årsmelding og årsrekneskap 2014 Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Kommunelova av Forskrift om kommunal- og fylkeskommunal rekneskapsføring av Økonomireglementet Saksgang: Formannskapet tilrår Kommunestyret vedtek Bakgrunn for saka: Etter forskrifter om kommunale og fylkeskommunale årsrekneskap og årsmeldingar, jfr. Kommunelova 48 nr. 3, skal kommunestyret vedta årsrekneskap og årsmelding etter innstilling

8 frå formannskapet. Vedtaket må angi disponering av rekneskapsmessig overskot eller dekning av rekneskapsmessig underskot. I årsmeldinga skal det gjevast opplysningar om forhold som er viktig for å vurdere kommunen si økonomiske stilling og resultat av verksemda som ikkje går fram av årsrekneskapen, samt om andre forhold av vesentleg tyding for kommunen. Årsrekneskapen drift 2014 har eit mindreforbruk på kr Investeringsrekneskapen går balanse og det er nytta fellesfinansiering av kommunen sine investeringar. Det er kommunestyret si oppgåve å anvise disponering av overskotet i driftsrekneskapet. Vurdering: Hjartdal kommune hadde eit solid netto driftsresultat; 4,65% som er godt over målsettinga på 2,0%. Årsaka til dette er samansett der det viktigaste grunnane er: Uventa sterk skatteinngang (7% ) Stort overskot i integreringsrekneskapet for flyktningar Lågare lønskostnader i sentraladministrasjon, oppvekst, helse og omsorg og utvikling Høgare vederlagsbetaling innan helse og omsorg Ramma for drift og utbygging er negativt påverka av forsinka framdrift av avløpsanlegget i Kovstulheia-Russmarken. Det er rådmannen sitt syn at det er lagt ned eit svært solid arbeid frå dei tilsette i Det er spart midlar gjennom heile året ved at fravèr av ulik art, fullt ut ikkje har blitt erstatta gjennom vikarbruk. Dei tilsette har såleis tatt i eit ekstra tak for å redusere utgiftsnivået. Dei tilsette har vist fleksibilitet og velvilje sjølv om det for mange har ført til ein krevjande arbeidssituasjon.rådmannen er derfor av det oppfatning av dei tilsette bør påskjønnast for dette gjennom bruk av ein liten del av mindreforbruket. Det rådmannen har falt ned på er innkjøp av allversjakke til alle tilsette til ein kostnad på ca. kr. 850,-. Delar (ca. kr. 300,-) av denne summen blir finansiert av dei tilsette (avsetning). I tillegg til at dette fungerar som ein takk til dei tilsette, så er det òg eit tiltak for å marknadsføre kommunen. Hjartdal kommune har tidlegare (2013) motteke kr frå Skagerak Kraft as i samband med vilkårsrevisjon av Hjartdøla-utbygginga. Midlane blei ikkje gitt som øyremerka midlar og forsvant i samband med rekneskapsavslutninga for Rådmannen reknar med at det vil kome kostnader i 2015 knytt til kommunen sitt arbeid i denne samanhengen. Rådmannen ønskjer derfor at det blir sett av midlar til eit eige Disposisjonsfond merka Revisjon Hjartdølautbygginga med finansiering frå mindreforbruket i I 2014 viser integreringsrekneskapet for flyktningar eit stort overskot. Til saman kan dette forklare ca. halvparten( kr. 3,4 mill) av mindreforbruket i Dette skuldast ikkje minst at tilskota kommunen mottar første busettingsåret er like stort uavhengig av busettingstidspunktet. Hovudtyngda av busettinga i 2014 skjedde mot slutten av året. Tilskota er i hovudsak frie midlar. Etter rådmannen sitt syn må det økonomiske reknestykket sjåast over fleire år. Det er ein risiko for at kostnadene vil bli større enn løpande tilskot dei neste åra, ikkje minst fordi det skjer ein gradvis nedtrapping av tilskota for tidlegare busette flyktningar. Av stor tyding vil òg kvaliteten på integreringsarbeidet vere. Rådmannen meiner derfor at hovuddelen av rekneskapsoverskotet for integrering av flyktningar bør settast av til eit disposisjonsfond merka Integrering av flyktningar.

9 Ut frå ønskje om å styrke kommunen sin eigenkapital, er rådmannen av den oppfatning at det ordinære Disposisjonsfondet bør tilførast dei resterande midlane. RÅDMANNEN TILRÅR: 1. Hjartdal kommunestyre godkjenner årsmeldinga for Hjartdal kommune godkjenner årsrekneskapen for Mindreforbruket på kr blir disponert slik: a) Kr til innkjøp av allversjakke til deil tilsette (med påsydd logo Hjartdal kommune) b) Kr til Fond Revisjon Hjartdølautbygginga (nytt disposisjonsfond) c) Kr til Fond Integrering av flyktningar (nytt disposisjonsfond) d) Kr til Disposisjonsfondet (konto nr ) Saksordførar: Formannskapet Handsaming: Sven Tore Løkslid fremma følgjande endringsforslag til pkt 3 c) Kr til fond for integrering av flyktningar (nytt disposisjonsfond) d) kr til disposisjonsfondet Sven Tore Løkslid fremma følgjande tilleggsforslag til pkt 3 e) Kr til kjøp av ipad til ungdomsskuleelevar inkl opplæring av lærarar f) Kr ,- til fysisk aktivitet i regi av rådet for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne VOTERING: Rådmannen si tilråding til pkt 1 blei samrøystes vedteke Rådmannen si tilråding til pkt 2 blei samrøystes vedteke Rådmannen si tilråding til pkt 3a blei samrøystes vedteke Rådmannen si tilråding til pkt 3b blei samrøystes vedteke Rådmannen si tilråding til pkt 3c blei sett opp mot forslaget til Løkslid. Løkslid sitt forslag blei vedteke med 3 mot 2 stemmer. Rådmannen si tilråding til pkt 3d blei sett opp mot forslaget til Løkslid. Løkslid sitt forslag blei vedteke med 3 mot 2 stemmer. Løkslid sitt forslag til nytt pkt 3e blei vedteke med 3 mot 2 stemmer Løkslid sitt forslag til nytt pkt 3f blei vedteke med 3 mot 2 stemmer. FOR-026/15 TILRÅDING: 1. Hjartdal kommunestyre godkjenner årsmeldinga for Hjartdal kommune godkjenner årsrekneskapen for Mindreforbruket på kr blir disponert slik: a) Kr til innkjøp av allversjakke til deil tilsette (med påsydd logo Hjartdal kommune)

10 b) Kr til Fond Revisjon Hjartdølautbygginga (nytt disposisjonsfond) c) Kr til fond for Integrering av flyktningar (nytt disposisjonsfond) d) Kr til Disposisjonsfondet (konto nr ) e) Kr til kjøp av ipad til ungdomsskuleelevar inkl opplæring av lærarar f) Kr ,- til fysisk aktivitet i regi av rådet for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne Saksordførar: Sven Tore Løkslid

11 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Formannskapet /15 HG Kommunestyret /15 RE Saksansvarleg: Rune Engehult Arkiv: K1-151 Arkivnr.: 14/2061 HANDLINGSPLAN/ØKONOMIPLAN MED ÅRSBUDSJETT 2015 Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 40 I Fylkesmannen i ØKNING AV SKJØNNSRAMMEN FOR 2015 Telemark 41 I Fylkesmannen i Telemark UTBETALINGSANMODNING - SKJØNNSMIDLER TELEMARK 2015 Vedlagde dokument: Journalpost 40 og 41 Vedlegg 1-3 Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Plan og bygningslova 11-1 Kommunelova Saksgang: Formannskapet tilrår Kommunestyret vedtek Bakgrunn for saka: I kommunestyresak 092/14 handsama Hjartdal kommune Kommuneplanen sin handlingsdel økonomiplan og årsbudsjett Fylkesmannen i Telemark har i brev datera gjort kommunen merksam på at årsbudsjett og økonomiplan ikkje er godkjent og at denne må handsamast på nytt. Grunnen til dette er at kommunen har budsjettert med 2,7 mill i skjønsmidlar.

12 Frå blei Hjartdal kommune, saman med 30 andre kommunar i landet, flytta frå arbeidsgivaravgiftssone 1A til sone 2. I utgangspunktet var dette ei positiv sak da alle arbeidsgjevarar i Hjartdal, uansett storleik, fikk redusert arbeidsgivaravgifta frå 14,1% til 10,6%. Hjartdal kommune blei i 2004 flytta frå sone 2 til sone 1A, og blei, gjennom skjønsmidlar, kompensert for kostnadsauken på ca. kr. 2,7 mill. Slik var regimet til og med I kommuneproposisjonen for 2015 vart det signalisert at kommunane dette gjelder, naturleg nok ville bli miste skjønstilskotet da kostnadene dette skulle kompensere, no vart falt bort. I samband med endringa frå òg Statsbudsjettet for 2015, blei kompensasjonen i staden trekt i innbyggjartilskotet (sentralt) samstundes som Fylkesmannen òg reduserte skjønsmidlane med andre ord dobbelt trekk. I handsaminga av økonomiplan for la Hjartdal kommune til grunn det openbare, at kommunane ikkje skulle bli trekt dobbelt òg at skjønsmidlane ville bli oppretthaldt fullt ut (fordi trekket allereie var gjennomført sentralt i innbyggjartilskotet). Etter betydeleg innsats frå ordførarane i Drangedal, Nome og Hjartdal (kommunane i Telemark som dette gjeld) og med verdifull bistand frå Telemarksforsking as, oppnådde ein å få inn ein komitèmerknad i statsbudsjettet for 2015 om ikkje for brå nedtrapping av skjønsmidlane. Dette vart seinare følgd opp med statleg overføring av kr. 7 mill til både Fylkesmannen i Telemark og Fylkesmannen i Møre og Romsdal som er dei 2 fylkesmennene som opprinneleg hadde fordelt skjønsmidlane på ein slik måte at dobbelttrekket blei betydeleg. Den 12. mai blei revidert nasjonalbudsjett for 2015 og Kommuneproposisjonen for 2016 lagt fram. Dette var gledeleg lesing. Trekket i rammetilskotet blir gradvis fjerna over ein 5- årsperiode. Samstundes blir signala til fylkesmennene om gradvis nedtrapping av tidlegare avgiftskompensasjon presisert. Etter 5 år vil hele trekket i rammetilskotet være reversert (og dermed òg kompensasjonen). Dette vil gjere gjeldande kommunar fullverdige medlemmer av avgiftssone 2, heilt i tråd med kommunen sin argumentasjon ført overfor både Fylkesmannen i Telemark og KMD. Det er gledeleg å sjå at innsatsen som har blitt lagt for dagen, har båret frukter. Vurdering: Hjartdal kommune har i årsbudsjett og økonomiplan , budsjettert med følgjande skjønsmidlar:

13 I 2015 vil Hjartdal kommune motta kr , dvs mindre enn budsjettert. I kommeproposisjonen for 2016 har departementet gitt sterke føringar på at Fylkesmennene skal trappe ned skjønsmidlane over fleire år(kompensasjonsmidlane). Rådmannen tar for gitt at Fylkesmannen i Telemark samordnar si tildeling av skjønsmidlar med trekket i rammetilskotet for åra slik at verknaden av omlegginga blir nøytral i disse åra. Noko anna ville være å ikkje ta signala gitt i Kommuneproposisjonen for 2016 på alvor. Rådmannen er òg kjent med at Fylkesmannen i Telemark har halde tilbake vel kr. 3 mill i skjønsmidlar for Dersom det i løpet av året, ikkje oppstår ekstraordinære hendelsar i fylket, tar rådmannen det for gitt at disse midlane mot slutten av året, blir fordelt mellom Drangedal, Nome og Hjartdal kommunar for på den måten, delvis kompensere det tap disse kommunane har fått i For Hjartdal kommune utgjer dette kr Rådmannen ser det likevel ikkje som forsvarleg å budsjettere med noko beløp når det gjeld denne mogelege inntekta da rådmann vurderar dette som for usikkert. I sum ser verknadene for Hjartdal kommune da slik ut: År Reduksjon skjønnsmidlar Redusert trekk i rammetilskot Netto forverring For Hjartdal kommune er det utfordrande å kaste seg rundt og på ein lettvint måte handtere dette gjennom kutt i Hjartdal kommune er heldig ved at 2014 resulterte i et solid positivt driftsresultat. I tillegg har kommunen framleis store nok disposisjonsfond til å takle utfordringa.

14 Rådmannen er derfor av den meining at inntektsbortfallet i denne omgang må salderast mot tilsvarande auka bruk av Disposisjonsfondet i Dette er innarbeidd i skjema 1A og vedlegg 3, Økonomisk oversikt drift, som begge ligg ved saka. I tillegg til endringa over, tilrår rådmannen at avsetning av pårekna fellingsløyver, kr avsettast til bundne fond. Same beløp forventast å bli nytta i 2015, og rådmann tilrår derfor at same beløp nyttast (brukast) i Denne endringa vil ikkje ha nokon nettoverknad i budsjettet og er av meir teknisk karakter. Endringa er innarbeidd i skjema 1A og vedlegg 3, økonomsikt drift som rådmann under tilrår vedtatt. RÅDMANNEN TILRÅR: Kommunestyret viser til vedtak i sak 092/14. Kommunestyret vedtek justert budsjettskjema 1A og vedlegg 3 økonomisk drift slik dei ligg føre. Saksordførar: Formannskapet Handsaming: VOTERING: Rådmannen si tilråding blei samrøystes vedteke. FOR-028/15 TILRÅDING: Kommunestyret viser til vedtak i sak 092/14. Kommunestyret vedtek justert budsjettskjema 1A og vedlegg 3 økonomisk drift slik dei ligg føre. Saksordførar: Sven Tore Løkslid

15 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Formannskapet /15 RE Kommunestyret /15 RE Saksansvarleg: Rune Engehult Arkiv: K2- Arkivnr.: 15/668 TERTIALRAPPORT NR Vedlagde dokument: Tertialrapport nr 1/2015 Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Økonomireglementet. Økonomiplan , med budsjett 2015 Saksgang: Formannskapet tilrår. Kommunestyrt gjer vedtak. Bakgrunn for saka: I punkt 10 i økonomireglementet står det at rådmann skal legge fram for formannskapet økonomirapportar gjennom året som syner utviklinga i rekneskapen samanlikna med vedteke budsjett. Rådmannen har normalt rapportert kvart kvartal. Denne gang blir det lagt fram ein tertialrapport (4 månader). Årsaka til dette er at rådmannen fin det naturleg å ta med oppdatert informasjon frå april månad i sin rapportering. Kvartalsrapportering ville ført til "gamalt nytt". I kva for grad det blir aktuelt med ein permanent endring frå kvartals- til tertialrapportering må vurderast. Rådmannen ser det som viktig at den rapporteringa som blir gitt er så oppdatert som mogeleg. Kommunestyret sin møteplan avgjer rapporteringstidspunkta. Rådmannen legg fram ein ny mal for rapporteringa og håper at denne fell i smak hos dei folkevalde. Malen kan og vil bli justert ved behov. RÅDMANNEN TILRÅR: Kommunestyret tek tertialrapport nr 1/2015 til orientering.

16 Formannskapet Handsaming: Sven Tore Løkslid fremma fremma følgjande forslag til nytt pkt 2: Kommunestyret ser på utviklinga i sjukefråveret med bekymring. Rådmannen bes intensivere arbeidet med oppfølging, og iverksette konkrete tiltak for å få ned sjukefråveret. Om naudsynt bes rådmannen komme tilbake til kommunestyret med eventuelle kostnader på tiltak. VOTERING: Rådmannen si tilråding blei samrøystes vedteke. Løkslid sitt tilleggsforslag blei samrøystes vedteke. FOR-027/15 TILRÅDING: 1. Kommunestyret tek tertialrapport nr 1/2015 til orientering. 2. Kommunestyret ser på utviklinga i sjukefråveret med bekymring. Rådmannen bes intensivere arbeidet med oppfølging, og iverksette konkrete tiltak for å få ned sjukefråveret. Om naudsynt bes rådmannen komme tilbake til kommunestyret med eventuelle kostnader på tiltak

17 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Formannskapet /15 HG Kommunestyret /15 HG Saksansvarleg: Helge Granlund Arkiv: K1-153 Arkivnr.: 15/711 BUDSJETTJUSTERING JUNI 2015 Dokument i saka: Ingen Vedlagde dokument: Vedlegg 1-4 Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Kommunelova Økonomireglementet Saksgang: Formannskapet tilrår Kommunestyret vedtek Bakgrunn for saka: Kommunestyret vedtok i desember 2014 Kommuneplanen sin handlingsplan med økonomiplan m/ årsbudsjett Her blei rammeområda sine netto driftsbudsjett og investeringsbudsjettet vedtatt. Nye opplysningar, jfr. òg tertialrapporten, har no kome til, noko som gjer ei justering av driftsbudsjettet naudsynt. Kommunestyret får derfor no lagt fram ei budsjettjustering som syner endringane som blir foreslått. Vurdering: I tabellen blir berre postar der det blir foreslått endringar, kommentert. Driftsbudsjettet Kva Forklaring Beløp Skjema 1A Inntekter og finans

18 Eigedomsskatt Lågare eigedomsskatten på kraftverk enn. forventa. Oversikt over eigedomsskatten for kraftverk sendast ut frå Sentralskattekontoret for store selskap heilt mot slutten av året. Konsesjonskraftinntekter Revidert budsjett frå Konsesjonskraftstyret og prognose på endeleg resultat for 2014, syner ein inntektssvik i 2015 på til saman Andre statlege overføringar Rentekompensasjon, overføring til Hjartdal burettslag, ikkje budsjettert. Dette er kompensasjon knytt til eigedomsmassa som burettslaget overtok i si tid frå Hjartdal kommune. Andre statlege overføringar Ein gjennomgang av sikre tilskot dersom kommunen busett så mange som kommunen har forplikta seg til innan utgangen av 2015, tilseier at opprinneleg budsjettert inntekt kan være noko høg. For å være på den sikre sida blir det derfor foreslått at inntektsposten blir redusert med Premieavvik Ny prognose frå KLP syner ein kraftig reduksjon i negativt premieavvik. Samla (inkl. amortisering/avskriving av gamalt premieavvik) fører dette til at denne posten går frå å være ein inntekt til å bli ein kostnad. Samstundes går premien ned slik at kostnadsrammene i skjema 1 B kan reduserast, likevel kr mindre en endringa i skjema 1A. Netto blir det ein negativ effekt på dette beløpet. Endringa i skjema 1 A er til saman på Reduserte renteinntekter Sum reduserte inntekt i skjema 1A Reduserte rentekostnader Grunna lågare rentenivå enn forventa, er det sannsynleg at renteinntektene blir redusert med Med same grunngjeving som for renteinntekter, forventar ein at rentekostnadene reduserast med Bruk av ubundne fond Jfr. kommunestyresak 040/15 bemanningssituasjonen i administrasjonen Bruk av bundne fond Avsetning til integrering av flyktningar. Dette er avsette midlar som berre kan nyttast til introduksjonsprogrammet Sum endringar i skjema 1A Netto reduksjon midlar til fordeling Skjema 1B nettokostnader på rammeområda Politisk Økt ramme til kontrollutvalget, selskapsrevisjon som omsøkt frå Kontrutvalssekretariatet Politisk Andel redusert pensjon Sentraladministrasjonen Overlapping økonomisjef, k.sak 040/ Sentraladministrasjon Reduksjon utgifter til pensjon

19 Oppvekst- grunnskulen Ikkje budsjetterte refusjonsinntekter grunnskulen Oppvekst barnehage Økte kostnader til pedagogiske ressurar utløyst av talet på auka barnetal, minus økt foreldrebetaling Oppvekst barnehage Økte ressursar flyktningar Oppvekst Reduksjon utgifter til pensjon Helse og omsorg Lågare kostnader til integrering av flyktningar både til etablering, rettleiing, aktivitetar osb. Helse og omsorg Redusert utgifter til pensjon Utvikling Områderegulering Sauland sentrum, ny 100% stilling utvikling, 50% stilling landbruk, k.sak 040/15 Utvikling Reduserte utgifter til pensjon Utviling Økte kostnader til handsaming av klagesaker vedr. eigedomsskatt. Avdelinga har i dag ikkje kapasitet til, innafor normal arbeidstid, å handsame alle klagene som har kome inn. For å kome i mål innafor rimeleg tid, er det derfor naudsynt å leige inn ekstern bistand utover budsjetterte kr Auken er berekna til Drift og utbygging Lågare kostnad til Irmat as enn budsjettert Drift og utbygging Vaskeriet utfordringer med å gjennomføre vedtatt innsparing, jfr. økonomiplan Drift og utbygging Reduserte utgifter til pensjon Sum endringar i skjema 1B Netto reduksjon rammeområda Nettobeløp som må finansierast i tillegg til fondsbruk kr i kommunestyresak 040/ Det er eit betydeleg beløp som manglar finansiering I første omgang er rådmannen derfor av den meining at forverringa på kr må finansierast ved bruk av Disposisjonsfondet. Rådmannen føresett at rådsmannen sitt nye forslag til årsbudsjett og økonomiplan er vedtatt før handsaminga av denne saka. Forslaget til endringar over er innarbeida i nye forslag til skjema 1A og 1B, samt vedlegg 3 Økonomisk oversikt drift. RÅDMANNEN TILRÅR: 1. Kommunestyret vedtek regulert budsjettskjema 1A og 1B samt vedlegg 3 Økonomisk oversikt drift, slik dei ligg føre. Saksordførar: Formannskapet

20 Handsaming: VOTERING: Rådmannen si tilråding blei samrøystes vedteke. FOR-029/15 TILRÅDING: 1. Kommunestyret vedtek regulert budsjettskjema 1A og 1B samt vedlegg 3 Økonomisk oversikt drift, slik dei ligg føre. Saksordførar: Mathias Kleppen

21 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Administrasjonsutval /15 RE Kommunestyret /15 RE Saksansvarleg: Rune Engehult Arkiv: K1-026, K2- Arkivnr.: 14/2498 KOMMUNEREFORMA - FORHANDLINGSUTVAL OG MANDAT - AUST-TELEMARK Dokument i saka: Kommunestyresak 033/15 Vedlagde dokument: Agenda for møte for formannskapa i Tinn, Notodden og Hjartdal Forhandlingsutvalgets utredning Stokke, Andebu og Sandefjord. Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Inndelingslova Saksgang: Formannskapet tilrår. Kommunestyret gjer vedtak. Bakgrunn for saka: Kommunestyret vedtok i sak 033/15 "Kommunereforma - val av alternativ", mellom anna (pkt 4-6) 4. Kommunestyret ber rådmannen vurdere følgjande alternativ for framtidig kommunestruktur: Aust-Telemark (Hjartdal, Notodden, Tinn) Seljord, Hjartdal, Notodden, Sauherad Hjartdal som eigen kommune 5 Kommunestyret gir ordføraren mynde til å ha uformelle drøftingar med sine kollegaer i dei aktuelle kommunane parallelt med rådmannen sin vurdering. 6 Kommunestyret framskundar punktet "intensjonsavtale" frå fase 3 til fase 2 i vedteken framdriftsplan. Hjartdal kommune hadde i forkant av vedtaket motteke invitasjon frå Tinn kommune om eit felles møte mellom Tinn, Notodden og Hjartdal kommunar for å sondere mogelegheitene for kommunesamanslåing. Møte blei halde Frå Hjartdal kommune møtte ordførar, rådmann og ein tillitsvald. Dei andre kommunane stilte med tilsvarande representasjon.

22 Konklusjonen på møtet var at ordførarane ville innkalle til eit møte for alle tre formannskapa, rådmenn, tillitsvalde og verneombod. Fylkesmannen og KS skulle òg inviterast. Rådmenna har i samarbeid med Fylkesmannen utarbeid agenda for eit slik fellesmøte på Gaustablikk høyfjellshotell. Etter fellesmøte vil kvar kommune følgje opp tematikken med nødvendige formelle vedtak i sine folkevalde organ (dvs denne saka). Når det gjeld oppfølging av alternativet "Lifjell Aust" (Seljord, Hjartdal, Notodden og Sauherad) så har rådmann og ordførar teke initiativ til eit tilsvarande møte som var mellom Tinn, Hjartdal og Notodden På bakgrunn av tilbakemelding frå Notodden kommune er fastsetting av møte utsett til primo juni. Vurdering: På bakgrunn av signal frå Fylkesmannen den siste månaden, er pkt 4 og 5 i kommunestyrevedtaket i sak 033/15 sett meir under eitt. Fylkesmannen signaliserar at for å sikre nødvendig framdrift i prosessen for å rekke innbyggjarmedverknad og vedtak før fristen våren 2016 bør kommunane ha fokus på forhandlingar framfor utgreiingar. Gjennom konkrete forhandlingar mellom aktuelle kommunar vil det vere mogeleg å kome fram til ein intensjonsavtale som innbyggjarane og kommunestyret kan ta stilling til. Ein intensjonsavtale kan omhandle tema som; kva skal kommunen heite kor skal administrasjonen vere lokalisert kor mange kommunestyrerepresentantar skal det vere korleis skal tenestetilbodet vere kva for investeringar skal bli gjort dei første åra kva slags arbeidsgjevarpolitikk skal den nye kommunen ha osb. Dette er konkrete punkter som er viktige for den endelege avgjerda. Ei utgreiing vil stor sett handle om samanstilling av historiske data og prognosar. Dette gir eit bakteppe, men har liten tyding for kva innbyggjarar og folkevalde vil meine om saka. Den SWOT-analysa som blei lagt fram for kommunestyret viste òg at det var kompetanse/tenestetilbod, økonomi og lokaldemokrati innbyggjarane var opptekne av. Dette er ein prosess som er brukt av kommunane Andebu, Stokke og Sandefjord med gode erfaringar. Resultatet av forhandlingane i desse kommunane er vedlagt saka - som eit eksempel på korleis ein slik avtale kan sjå ut. Fylkesmannen tilrår at kommunestyret venter med ta stilling til kva for medverknadsmodell som kommunen skal bruke. Når prosessen er komen lengre er det lettare å vurdere kva innbyggjarane blir bedne om å ta stilling til. Når det ligg føre ein konkret intensjonsavtale er det og lettare å sette dette opp mot ei vidareføring av Hjartdal som eigen kommune. Ein føresetnad for gode forhandlingar er at partane møter kvarandre som likeverdige partar. Eit forhandlingsutval bør derfor vere sett saman med like mange personar frå kvar kommune. Utvalet må ha tilstrekkjeleg politisk bredde, samtidig som utvalet ikkje blir for stort. Rådmenna tilrår eit forhandlingsutval på tre personar frå kvar kommune; ordførar, varaordførar/gruppeleiar

23 posisjon og gruppeleiar opposisjon. I samband med kommunevalet hausten 2015 vil det skje endringar. Medlemmene i forhandlingsutvalet vil følgje posisjon, medan vara må veljast som personaval. Dei tilsette sine organisasjonar har rett til å delta i strukturelle prosessar. Rådmenna tilrår at to tillitsvalde frå kvar kommune får delta i forhandlingsmøta med talerett, men utan forslags- /stemmerett. Hjartdal kommune sine representantar i forhandlingsutvalet må ha med seg eit forhandlingsmandat frå eige kommunestyre. Kva er viktig for Hjartdal i forhandlingane? Rådmannen ser for seg at det må vere ein viss dynamikk i dette - ved løpande orientering til - og tilbakemelding frå kommunestyret, samtidig som kommunestyret sin møteplan ikkje må legge hindringar for framdrifta i forhandlingane. Rådmannen ser derfor for seg at kommunestyret drøftar dette på strategikonferansen , - og at det blir nye drøftingar etter at nytt kommunestyre er på plass i oktober RÅDMANNEN TILRÅR: 1. Hjartdal kommunestyre vedtar å gå i forhandlingar med Notodden kommune og Tinn kommune om ein intensjonsavtale for eventuell kommunesamanslåing. 2. Forhandlingane legg til grunn dei utgreiingar om dei tre kommunane som allereie ligg føre i ulike samanheng, m.a frå Lifjell Rundt, Ny Kommune og andre aktuelle utgreiingar med fakta og om dei tre kommunane og moglege samanlikningar med andre. 3. Kommunestyret oppnemnar eit forhandlingsutval som blir sett saman slik: - Ordførar - Varaordførar - Gruppeleiar for det største opposisjonspartiet - Som vara for ordførar veljast - Som vara for varaordførar veljast:.. - Som vara for gruppeleiar for opposisjonen veljast:.. 4. Rådmann deltar i utvalet sine møte og syter for praktisk bistand til utvalet sitt arbeid. 5. To representantar for dei tillitsvalde blir invitert til å delta i forhandlingsmøta med talerett. 6. Det interkommunale forhandlingsutvalet gis følgjande mandat: Utarbeide en intensjonsavtale som beskriver bl.a..: Mål og prinsipp for samanslåingsprosessen Kommunens namn og symbol Mål for den nye kommunen Tenestetilbod lokalisering og struktur Kompetanse og tenesteproduksjon Kommunikasjon, samfunns- og næringsutvikling Økonomiforvaltning

24 Framtidige investeringsprosjekt Effektivisering Kommunen som arbeidsgjevar Informasjon 7. Utgreiinga bør være ferdig slik at den kan bli lagt fram for kommunestyret tidlig i Forhandlingsutvalet orienterar fortløpande formannskapet og kommunestyret om utvikling og status i forhandlingane. Saksordførar: Administrasjonsutval Handsaming: Omforeina forslag: Endring av Pkt 3: "Gruppeleiar for det største opposisjonspartiet" endrast til " formannskapsmedlem for det største opposisjonspartiet" Tillegg til pkt 6: * lokaldemokrati som vara for ordførar blei Olav Listul foreslått som vara for varaordførar blei Audun Dølen foreslått som vara for opposisjonen blei Bjørg Inger Flatland foreslått VOTERING: Rådmannen si tilråding pkt 1 blei samrøystes vedteke. Rådmannen si tilråding pkt 2 blei samrøystes vedteke. Rådmannen si tilråding pkt 3 med endring frå "gruppeleiar opposisjonen" til "formannskapsmedlem i det største p" blei samrøystes vedteke. - som vara for ordførar blei Olav Listul samrøystes vald - som vara for varaordførar blei Audun Dølen samrøystes vald - som vara for opposisjonen blei Bjørg Inger Flatland samrøystes vald. Rådmannen si tilråding pkt 4 blei samrøystes vedteke. Rådmannen si tilråding pkt 5 blei samrøystes vedteke. Rådmannen si tilråding pkt 6 med tilleggspunktet "lokaldemokrati" blei samrøystes vedteke. Rådmannen si tilråding til pkt 7 blei samrøystes vedteke. Rådmannen si tilråding til pkt 8 blei samrøystes vedteke. ADM-010/15 TILRÅDING: 1. Hjartdal kommunestyre vedtar å gå i forhandlingar med Notodden kommune og Tinn kommune om ein intensjonsavtale for eventuell kommunesamanslåing.

25 2. Forhandlingane legg til grunn dei utgreiingar om dei tre kommunane som allereie ligg føre i ulike samanheng, m.a frå Lifjell Rundt, Ny Kommune og andre aktuelle utgreiingar med fakta og om dei tre kommunane og moglege samanlikningar med andre. 3. Kommunestyret oppnemnar eit forhandlingsutval som blir sett saman slik: - Ordførar - Varaordførar - Formannskapsmedlem i det største opposisjonspartiet - Som vara for ordførar veljast Olav Listul - Som vara for varaordførar veljast Audun Dølen - Som vara for gruppeleiar for opposisjonen veljast Bjørg Inger Flatland 4. Rådmann deltar i utvalet sine møte og syter for praktisk bistand til utvalet sitt arbeid. 5. To representantar for dei tillitsvalde blir invitert til å delta i forhandlingsmøta med talerett. 6. Det interkommunale forhandlingsutvalet gis følgjande mandat: Utarbeide en intensjonsavtale som beskriver bl.a..: Mål og prinsipp for samanslåingsprosessen Kommunens namn og symbol Mål for den nye kommunen Tenestetilbod lokalisering og struktur Kompetanse og tenesteproduksjon Kommunikasjon, samfunns- og næringsutvikling Økonomiforvaltning Framtidige investeringsprosjekt Effektivisering Kommunen som arbeidsgjevar Informasjon lokaldemokrati 7. Utgreiinga bør være ferdig slik at den kan bli lagt fram for kommunestyret tidlig i Forhandlingsutvalet orienterar fortløpande formannskapet og kommunestyret om utvikling og status i forhandlingane. Saksordførar:

26 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Formannskapet /15 THK Kommunestyret /15 THK Saksansvarleg: Torunn Hovde Kaasa Arkiv: K2-K11 Arkivnr.: 14/2049 STIG- OG LØYPEPLAN - OFFENTLEG HØYRING OG OFFENTLEG ETTERSYN Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 30 I Prosjektgruppa FORELØPIG FORSLAG TIL PLANOMTALE KOMMUNEDELPLAN STUIGAR OG LØYPER HJARTDAL KOMMUNE HØYRING 31 I Prosjektgruppa KOMMENTAR TIL TILTAKSNUMMER I GRUNNLAGSKART 33 S STIG- OG LØYPEPLAN - OFFENTLEG HØYRING OG OFFENTLEG ETTERSYN Vedlagde dokument: Dokument nr. 31 og 33 Kart m/kommentarar Bestemmelsar Redigert planomtale Samandrag av innkomne høyringsuttaler Vurdering av traséar m/oversikt over grunneigarar Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Plan- og bygningslova. Lov om motorferdsle i utmark. Friluftslova. Merkehåndboka.

27 Saksgang: Formannskapet tilrår. Kommunestyret vedtek. Bakgrunn for saka: Kommunestyret vedtok i møte , i medhald av pbl 11-14, å legge forslag til kommunedelplan med planomtale og kart med nummererte tiltak, ut til 1. gongs høyring og offentleg ettersyn i perioden Høyringsdokumenta med forslag til planomtale og kartgrunnlag med eksisterande og forslag til nye traséar har vore ute på 1. høyring. Det kom 47 uttaler til denne høyringa, i tillegg til uttalene til planprogram og dei som kom i samband med arealplanarbeidet. Rådmannen har vurdert innkomne uttaler som grunnlag for tilråding i saka. Kommunestyret tok ikkje stilling til innkomne uttaler om stigar og løyper da arealdelen i kommuneplanen blei behandla. Kommunestyret vedtok at dei skulle vurderast i samband med ein eigen stig- og løypeplan for Tuddal. I mellomtida kom saka om forsøksordning for snøskutertrasé for fritidskøyring opp. Kommunen søkte og fekk tilslutning til å delta i forsøksordninga. Noverande regjering avvikla forsøksordninga, og Stortinget har nettopp vedteke nye reglar for snøskuterkøyring til fritidsbruk. Kommunane har fått mynde til å avgjere dette. Eit absolutt krav for slike løyper er godkjenning frå berørte grunneigarar. Kravet er også at snøskutertraséar blir utarbeidd som arealplan, med tilhøyrande krav til konsekvensutgreiingar i høve overordna retningsliner og regelverk. Kommunestyret har bestemt at trasé for snøskuterløyper til fritidskøyring skal vurderast i stigog løypeplanen. I og med kravet til arealplan, blei området utvida til å gjelde heile Hjartdal og planen fekk status som kommunedelplan, etter plan- og bygningslova 11. Planen følger same retningsliner som for arealdelen i kommuneplan. Kommunedelplan blei også valt fordi det ville gje eit forutsigbart løypenett ved tildeling frå løypefondet, som kommunestyret har vedteke oppretta. Kart med tilhøyrande bestemmelsar gjeld bare for tilrettelegging av stig- og løypenettet, og vil gjelde skiløyper og merka sommarløyper i fjell og utmark. Vurdering: På bakgrunn av høyringsuttalene har rådmannen ikkje funne grunnlag for å innarbeide løyper for snøskuterkjøring. Kravet til at planen skal ha status som kommunedelplan fell da bort. Da står att å vurdere om ein kommunedelplan i større grad gjev forutsigbarhet for framføring av traséar og for tildeling av tilskot frå løypefondet til infrastrukturtiltak. Dersom kommunestyret veljer å la heile eller delar av planen vere ein temaplan, kan forutsigbarhet sikrast gjennom vedtektene i fondet, for eksempel krav til 10 års avtaler, slik det er vanleg ved søknader om tilskot frå offentlege mynde. Planen vil likevel vere retningsgjevande for kartfesting av stig- og løypenettet, og for kommunen si tilrettelegging i saker, som involverar stigar og løyper. Ein temaplan er ikkje juridisk bindande.

28 Kommunen har etter høyringsfristen hatt samtaler med løypelaga og Hjartdal IL, møte med berørte grunneigarar tilhøyrande ansvarsområdet til Tuddal løypelag, grunneigarar som har gjeve uttale ang skiløyper i Hjartdal, og to grunneigarar i Sauland ang skiløyper i Slettefjell. Det har også vore møte i referansegruppa. Ein kommunedelplan sikrar både grunneigarar og løypelag forutsigbarhet når det gjeld traséar og avklaring om omfanget av oppkøyrde skiløyper. Det gjer også at kommunen får ei meir aktiv rolle, i og med at det må søkast om nye traséar. Fleire grunneigarar i bygda Hjartdal har i sine uttaler gjort det klart at dei er godt nøgd med samarbeidet med løypekøyringa som Hjartdal IL står for. Ingen uttaler seg mot at dagens løyper blir køyrt opp. Langt dei fleste grunneigarane som har uttalt seg, ønskjer ikkje løypene inn i ein kommunedelplan, og varslar annan haldning dersom det skjer. På møtet med grunneigarar i Hjartdal møtte også løypeansvarlege frå Hjartdal IL. Dei er samde om at det ikkje er behov for ein kommunedelplan for Hjartdal. Frå Tuddal si side er det lite konkrete uttaler mot kommunedelplan. Uttalene er i større grad knytt til premisser for samarbeid med løypelag, spørsmål om omfang, opparbeidingsgrad og traséval. Fleire er kritiske til nye løypetraséar, mellom anna av omsyn til dyreliv og jaktinteresser, noko som gjev grunnlag for å vurdere om det er område som bør skjermast mot ytterlegare tiltak og kanalisering. Nokre av uttalene er også kritiske til sjølve prosessen med planarbeidet, og meiner nye traséar skulle vore avklart med grunneigarar før dei kom som forslag i kart. Det blei valt å gjere det slik, for å gje god tid til prosess og avklaring. I Sauland er det kome to uttaler til eksisterande skiløypenett. Løypelaget har muntlege avtaler med dei fleste grunneigarane, og be om meir tid til avklaring. Eksisterande løyper ligg inne i kartet. Uttalene ang. stig- og løypenett i samband med arealdelen i kommuneplanen, kom frå Tuddal. Behovet for ein plan, som sikrar forutsigbarhet for alle partar, er større i Tuddal enn i andre delar av kommunen. Det er naturleg pga store hytteområde og kryssande interesser. Behovet for tilrettelegging av stig- og løypenett er større i eit område med svært mange tilreisande. Samtidig er det eit større behov for å skjerme område frå tilrettelegging, for å ta vare på område der vilt og fugl får ro og jaktinteresser. Når det gjeld sommarstigar er det mest positive kommentarar på slik tilrettelegging. Fleire grunneigarar i Hjartdal seier det er positivt med tiltak i nærområda/bygda, som skaper trivsel, men bed samtidig om at planen blir lagt vekk. To grunneigarar påpeikar at ein kommunedelplan kan hindre uttak av skog og bruk av kulturbeite. (H4 og H5). Ut frå ei totalvurdering vil rådmannen tilrå at stig - og løypeplanen får status som temaplan, men at det blir utarbeidd ein kommunedelplan for løyper i Tuddal. For kommunen er planen viktig for å kunne kvalitetssikre at tilskot som blir gjeve, er basert på inngåtte avtaler med grunneigarar. Innkomne uttaler viser at det er grunneigarar i Sauland, som ikkje har blitt kontakta om trasé over sin eigedom. To grunneigarar i Tuddal har sagt opp avtala til ny løypeplan ligg føre, som klarlegg kor løyper skal gå og kva for standard dei vil ha.

29 Rådmannen legg i det vidare arbeidet til grunn at eksisterande løypenett, som ligg inne i dei 4 løypekarta, har avtaler, der ikkje anna har kome fram. Kartet som følgjer denne planen vil gje ein heilskapleg oversikt over sommar- og vinterløyper i Hjartdal kommune. Det er mest hensiktsmessig at forslag til nye sommarløyper i innmark blir lagt inn som informasjon i kartet, uansett om kommunestyret veljer å oppretthalde kommuneplanstatus eller ikkje. Det har kome uttaler til teksten i planomtala og uttaler knytt til meir rettmessig fordeling av ulemper og goder, der grunneigarar som held friareal ikkje får noko att økonomisk. Det er eit krav frå enkelte at fordeling må på plass, og at løypene i størst muleg grad må ligge på eigedommen til utbyggar. Noko av innhaldet i uttalene er ikkje relevant for denne stig- og løypeplan. Rådmannen viser til samandrag av uttalene. Ordet tvangsinngrep blir i to av uttalene oppfatta som trugsmål. Fylkesmannen påpeikar at plan- og bygningslova ikkje inneheld dette omgrepet, og det vil ikkje bli brukt i det vidare arbeidet. Frivillige avtaler blir lagt til grunn for løypenettet, der kommunestyret ikkje vedtek noko anna. Fleire av uttalene reiser spørsmålet om nokre område bør skjermast mot kanalisering og tilrettelegging. Omsynet til dyre- og fuglelivet, natur og miljø er argument for dette. I Hjartdal kommune er jakt ein høgt skatta fritidssyssel for mange, ikkje minst eigne innbyggarar. Det er viktig å avvege dei ulike interessene mot kvarandre. Det å ferdast trygt i fjell og utmark er viktig. Når det gjeld vinterløyper er det fleire som etterlyser krav til opparbeiding, breidde osv., og nokon meiner det er umuleg å inngå avtaler så lenge det ikkje er avklart. Det var først i høyringsrunden vi hadde høve til å sjekke ut om det var krav om høgare kvalitet. Det har ikkje kome uttaler som seier noko om behov for betra kvalitet eller forslag til kvalitetskriterier. Kommunen legg derfor dagens standard til grunn i det vidare arbeidet. Der det er aktuelt å endre breidde, opparbeidingsgrad etc, må løypelag og grunneigarar avtale dette i kvart enkelt tilfelle. Uttaler frå hytteforeningane viser at dei er positive til utviding av løypenettet, men ein hytteforening presiserar at ressursar til å halde det etablerte løypenettet opent er viktigare enn å legge nye traséar. Det er engasjement ang løyper gjennom hyttefelt og framføring av traséar. Hjartdal skal vere ein destinasjon for langrenn/bortoverski. Her blir det påpeika frå Flugonfjell hytteforening at kommunen har alle naturgjevne føresetnader, men løypekøyringa er for uforutsigbar og har for låg frekvens. Dei bed kommunen nytte friluftslovens 35. Påpeikar at det ikkje er rett at planen i seg sjølv er rettsleg grunnlag og viser til planomtala. Rådmannen vil justere planomtala og presisere dette punktet. Hytteforeningen har vore i kontakt med fleire grunneigarar som er negative til løypekøyring, men har erfart at konstruktiv dialog fører fram, og at det for enkelte handlar om å bli høyrt på skikkeleg måte. Dei bed om at kommunen sikrar alle relevant og rett info og at alle får si si meining. Fleire uttaler frå Tuddal peikar på at det burde vore dialog og samarbeid før nye løyper blei lagt i kart. Nye forslag blei lagt inn i kartet for å få debatt og tid til å vurdere desse saman med løypelag/ansvarlege lag og grunneigarar. Det er Tuddal løypelag som har kome med forslag til muleg nye løypetraséar, og rådmannen meiner det er viktig at det blir ein open prosess som

30 involverar. Det har også vore viktig for rådmannen at alle partsinteresser kjem fram og blir avvegd mot kvarandre. Endeleg behandling i kommunestyret vil avklare kva for traséar som blir teikna inn i kart, og kva for status dei skal ha. Faun naturforvaltning har utgreidd konsekvensar for nye traséar B4, H16, T20, T21 og T22. Dei har gått gjennom tidlegare registreringar og vurdert verknader for naturmangfaldet ved utviding av løypenettet. Notatet ligg ved saka. Forslag om å forlenge trasé B4 vil føre til at løypa går inn i Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde, med vinterbeite for villrein. Området er rekna for ein god hekkebiotop for lirype/fjellrype, og det er registrert hekkeplass for kongeørn/fjellvåk i Ramsnuten. Områdestyret for Brattefjell-Vindeggen må behandle denne før den evt. blir etablert og lagt inn i endeleg kart. B10 er eit forslag som må til verneområdestyret for Brattefjell/Vindeggen før avklaring, sjølv om planen får status som temaplan. Derfor er den ikkje konsekvensvurdert her. Forslag til utviding av skiløypenettet i Tuddal (T20, T21, T22). Faun viser til Sjåvatnområdet er varig verna mot kraftutbygging gjennom verneplan V for vassdrag (2008). I St.t. prp. 75 ( ) står det at det er reletivt store urørte myrareal, som gjev grunnlag for fleire våmarksfuglar, spurvebestanden er tett, og det er eit særleg viktig området for lokale bestandar av orrfugl og rype. Vidare viser dei til tidlegare utgreiingar i Tuddal (Kiland 2012 og 2011). Området er midlertidig underlagt restriksjonar i påvente av avklaring av Sjåvatnet som muleg drikkevasskjelde. H 16 rundt Breivatn er det i viltkartlegging (Flaa 2004) blant anna registrert spelplass for storfugl i Rognlia og Listul. Dette er usikre opplysningar. Det er ca 60 grunneigarar i området rundt Breivatn. Fylkesmannen påpeikar at eventuelle tiltak i strandsona må konsekvensutgreiast. Skagerak energi bed om at løypa bli lagt på land pga usikker is. Ei uttale gjer klart at dei ikkje vil tillate sykkel-/skiløype over sitt område (25/2). Andre uttaler seg positivt om nye løyper. Fleire grunneigarar vil ikkje godkjenne skiløyper dersom dei blir lagt inn i ein kommunedelplan, og peikar på at dei vil tillate skiløyper, som blir køyrt opp i dag. Det har kome mange uttaler knytt til hyttefelt og løypenett gjennom regulerte hyttefelt i Tuddal (T24 og T25). I kontakt med hytteforeningar og Tuddal løypelag oppmodar rådmannen til at det blir arbeidd vidare med gode løysingar i dette området. Det har kome m.a. kome innspel til alternative traséar og forslag om å bruke kloakktraséen i området som skiløype. Løypelag, grunneigarar og hytteforening må vurdere forslaga nærare før det blir teke stilling til traséval det er usemje om i dette området. Konsekvensar ved kryssing av fylkesveg blir vurdert etter 2. høyringsrunde når/om ny trasé blir bestemt. Alle nye innkomne forslag til traséar blir oversendt berørte grunneigarar og lag, for GPS merking og dokumentasjon av avtaler mellom lag og grunneigar. Leggast ikkje inn i kart nå. Innteikna skiløype over Reisjåvatnet blir bare sporadisk køyrt og blir teke ut. Har også feil tiltaksnummer. T15 ved Sjåvatnet har feil tiltaksnummer, dette er endra til T17 eksisterande løypenett. T16 er heile traséen til Gaustaløypa, nemning vil bli presisert i kartet. Planomtala blir justert i tråd med konklusjonane i saksutgreiinga. Rådmannen har vurdert dei innkomne uttalene og dei ulike traséane (eigne ark for kvar trase). På bakgrunn av høyringsuttalene har rådmannen innarbeidd følgande endringar i kartet:

31 H22 - Trasé for sykkel- og snøskutertrasé langs Prestevegen blir teke ut av kartet. Prestevegen får symbol sommarstig merka. B4 og B10 oppretthaldast og blir oversendt verneområdestyret for Brattefjell/Vindeggen for nærare vurdering. H16 - Sykkel-/skiløype rundt Breivatn blir teke ut. Eksisterande traséar oppretthaldast. T20 og T22 - blir teke ut. T21 - oppretthaldast. RÅDMANNEN TILRÅR: 1. Stig- og løypeplanen får status som temaplan. 2. Kommunestyret legg stig- og løypeplanen ut på høyring i perioden 15. juni til 7. august. 3. Kart m/bestemmelsar for Tuddal får status som kommunedelplan med juridisk binding. 4. Med dei endringane som er omtalt, legg kommunestyret kommunedelplan for løyper i Tuddal ut til 2. gongs høyring og offentleg ettersyn etter pbl i perioden 15. juni til 7. august. Saksordførar: Formannskapet Handsaming: Inger Øya Grøgård stilte spørsmål ved sin habilitet da ha er grunneigar som har interesser i saka. Grøgård blei samrøystes erklært inhabil med heimel i Fvl 6 første ledd bokstav a. 4 av 5 tilstades. VOTERING: Rådmannen si tilråding blei samrøystes vedteke. FOR-033/15 TILRÅDING: 1. Stig- og løypeplanen får status som temaplan. 2. Kommunestyret legg stig- og løypeplanen ut på høyring i perioden 15. juni til 7. august. 3. Kart m/bestemmelsar for Tuddal får status som kommunedelplan med juridisk binding. 4. Med dei endringane som er omtalt, legg kommunestyret kommunedelplan for løyper i Tuddal ut til 2. gongs høyring og offentleg ettersyn etter pbl i perioden 15. juni til 7. august. Saksordførar: Sven Tore Løkslid