REGULERINGSPLAN FOR FÅVANG PLANID

Transkript

1 PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR FÅVANG PLANID RINGEBU KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret , KOM-sak 059/15

2 Forord Forslag til reguleringsplan for Fåvang bygger på kommunedelplanen for Fåvang vedtatt av Ringebu kommunestyre I kommuneplanen er området avsatt til «Forretning, Industri, Bolig, Friområder og LNF (Landbruk, Natur og Friluftsområder). Planforslaget baserer seg også på studier og flere detaljplaner vedtatt etter 1991, blant annet reguleringsplan for Fåvang Sør Planforslaget har som hensikt å legge til rette for flere boliger i sentrum, heve kvaliteten på uterommene og møteplassene, bedre forholdene for myke trafikanter og ha fokus på trivsel. Planforslaget foreslår ny atkomst til industriområdene (Fåvang Sag, Horten Hus mfl) for å heve kvaliteten i sentrum, bedre forhold for etablerte og fremtidige næringsvirksomheter og redusere konfliktnivået mellom tungtransport til industrien og ønske om god sentrumsutvikling av Fåvang. Deler av planområdet er flomutsatt. Store verdier gikk tapt under flommen i 2011 og delvis i Flomvern mot Tromsa og Lågen er et tema og forslag til løsning er innarbeidet. Denne planbeskrivelsen er tematisk. Del 1 består av en kort beskrivelse, samt gjennomgang av plangrunnlaget og overordnede retningslinjer, rundskriv mm. I del 2 beskrives problemstillingene tematisk med en a) historisk/nå-situasjon, b) innspill til temaet og c) forslag til løsning/fremtidigsituasjon. Fåvang «før» Fåvang «nå» - Fåvangdågå n i 2011 Side. 2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE: DEL 1 BESKRIVELSE, PLAN OG LOVGRUNNLAG SAMT RETNINGSLINJER Innledning... 5 Planområdet... 6 Formålet med planarbeidet... 9 Plandokumenter... 9 Behovsvurdering for konsekvensutredning Innspill til planarbeidet Plangrunnlaget...13 Kommunedelplan for Fåvang kommune Reguleringsplaner i området: Overordnede retningslinjer, rundskriv og veiledere av betydning for reguleringsplanarbeidet DEL 2 TEMATISK BESKRIVELSE OG FORSLAG TIL LØSNING Bebyggelsesstruktur...16 Boliger Næringsvirksomhet Veg og samferdsel, Infrastruktur...47 Gang og sykkelveger Parkering Støy Vann og avløp Kulturminner Grøntområder Friluftsliv, Rekreasjon, Aktivitet og Lek...66 Grøntområder og forbindelseslinjer Naturgrunnlaget...73 Bonitet Natur / biologiske registrering vurdering etter naturmangfoldloven Fareområder...77 Flom Skred og steinsprang ROS-analyse overordnet...79 Foto ved Erik Sollien, Hege Ingul eller Aksel Askeland, hvis ikke annen kilde er angitt. Bildet på framsida oversiktsbilde over Fåvang sentrum Side. 3

4 Forkortelser brukt i dokumentet: OFK = Oppland Fylkeskommune FMOP = Fylkesmannen i Oppland SVV = Statens Vegvesen NVE = Norges Vassdrags- og energidirektorat FV = Fylkesveg ROS-analyse = Risiko og Sårbarhetsanalyse Side. 4

5 DEL 1 Beskrivelse, plan og lovgrunnlag samt retningslinjer 1. INNLEDNING Detaljregulering for Fåvang er en prioritert oppgave i Ringebu kommune, og Areal + AS er engasjert av kommunen til å utarbeide reguleringsplanen. Plan og byggesak v/gunhild Haugum er planfaglig ansvarlig og oppdragsgivers representant i arbeidet. Planen er utarbeidet av Erik Sollien, Hege Ingul og Bjørn Erik Bondlid for Areal + AS. Utvalg for plan og tekniske saker (UPT) vedtok planavgrensning i møte den UPT har også vedtatt prioritering av dette planarbeidet i sak 167/11 den og tidligere vurdert aktuelle delområder innenfor planområdet i sak 137/10 den UPT vedtok å varsle oppstart av reguleringsplanarbeid samt legge ut den i sak 40/12. UPT vedtok samtidig å legge ut planprogrammet for området til offentlig ettersyn i 6 uker, jfr. PBL 12-1, 12-8 og Planområdet er 882 dekar stort og omfatter en rekke eiendommer i Fåvang sentrum sør for Tromsa elv, mellom gamle E6/Tromsnesvegen og øst for Lågen/E6. Fåvang sentrum, Kvitfjelltunet, industriområdet og boligfeltet østover/oppover fra sentrum omfatter over halvparten av planområdet. All dyrka mark - ned til Kjerringvåkka, sør for industriområdet, er også innlemmet i planområdet. Reguleringsplanen har vært tema i regionalt planforum i Oppland fylkeskommune den Det ble holdt åpent møte på Tromsvang den for å informere om reguleringsplanarbeidet for Tromsnesskogen og Fåvang. Aktivitet Milepel: Planprogram anbefales av UPT i Ringebu kommune. Høringsfrist 6 uker Offentlig ettersyn planprogram - kreativ fase ideskisser plan m.m. April - mai 2012 Planprogram vedtatt av UPT i Ringebu kommune Utarbeide forslag til reguleringsplan, med plankart, reguleringsbestemmelser, Sept. - des planbeskrivelse og evt. utredninger. Møte regionalt planforum Åpent møte 16. oktober 6. november 1.gangs behandling av planforslag i Utvalg for plan og teknisk Offentlig ettersyn reguleringsplan Juni. -aug gangs behandling av planforslag i Utvalg for plan og teknisk Offentlig ettersyn Jan feb gangs behandling av planforslag i Utvalg for plan og teknisk Godkjenning av reguleringsplan i kommunestyret Reguleringsplanen Reguleringsplanen omfatter planprogram, planbeskrivelse, plankart, reguleringsbestemmelser og ROSanalyse. Side. 5

6 Planområdet Området er lokalisert sør for Tromsa elv, øst for Lågen og E6. Fåvang sentrum og boligområdet oppover/østover omfatter størstedelen av planområdet, men også Kvitfjelltunet og området sør for Fåvang Sag er tatt med. Planområdets beliggenhet. Plangrense mot nord følger elva Tromsa, E6 i vest. Fylkesvegene 319 (Stasjonsvegen og del av Tromsnesvegen) og 375 (Fåvangvegen) går gjennom planområdet. Reguleringsplanområdet er 882 dekar stort. En rekke eiendommer omfattes av planen. Av landbrukseiendommer som er innenfor reguleringsplanen er gnr/bnr 129/1, 130/1, 131/1 og 137/1. I tillegg kommer alle boligtomtene, nærings-/industrieiendommer, boligtomter og offentlige eiendommer. Boligfeltet ovenfor og øst for Fåvang sentrum er gammelt og det ble bygget boliger her helt tilbake til 50-tallet her. Ellers er det store industri/næringsområder hvor noen av hjørnesteinsbedriftene på Fåvang er: Fåvang Sag, Horten Hus og Morken Betong holder til sør for sentrum. Side. 6

7 Ortofoto over planområdet Side. 7

8 Endringer etter første høring Planområdet er foreslått utvidet til å omfatte hele elveløpet til Tromsa mellom E6-brua og Kvitfjelltunet. Bakgrunnen for dette er at kommunen ønsker å avsette denne delen av elveløpet til råstoffutvinning (uttak av grus). Våren 2014 ble det tatt ut masser fra Tromsa (ca 4000 m3). Uttak ble gjennomført i henhold til uttaksplan utarbeidet av NVE, saksnr Etter flommen på forsommeren 2014 er masseopphopningen i Tromsa den samme som før uttak ble gjennomført. Etter møte med representanter fra NVE, Oppland fylkeskommune og Fylkesmannen i Oppland ble det anbefalt at kommunen avsetter denne delen av Tromsa til råstoffutvinning, og utarbeider planbestemmelser for årlig uttak av masse. Planområdet for reguleringsplan for Fåvang grenser inntil planområde for reguleringsplan for Tromsnesskogen midt i Tromsa. Det vil være mest hensiktsmessig å utvide planområdet slik at det omfatter hele elveløpet på den strekningen hvor det er aktuelt med uttak av masse. Ill: Utvidelse av planområdet. Uttak av grus fra Tromsa skal skje i henhold til de krav og prinsipp som følger av tiltaksplan fra NVE (vedlegg). Side. 8

9 Formålet med planarbeidet Ringebu kommune har definert planoppgaven til å omfatte: Fåvang sentrum med fortetting boliger. Fokus på møteplasser, myke trafikanter og trivsel. Kvitfjelltunet-eiendommen, fritidspark, veiservice-anlegg, forretninger og boliger. Fåvang sør med omkjøringsveg industri/tungtransport. Tilrettelegging for næringsarealer. Kommunen ønsker med denne planen å se hele sentrum under ett for en helhetlig utvikling. Plandokumenter -Reguleringsplankart -Planbeskrivelse -Reguleringsbestemmelser Vedlegg: -NVEs detaljplan Miljøtiltak i Tromsa (NVE 2009) -ROS-analyse -NVE Tiltak i vassdrag. Uttak av grus fra Tromså, saksnr: Side. 9

10 Behovsvurdering for konsekvensutredning Bestemmelsene om konsekvensutredninger av juni 2009 innebærer at konsekvensutredning skal integreres i arealplanleggingen for saker som avgjøres gjennom plan. Krav til konsekvensutredning for arealplaner skal fastlegges gjennom innledende behandling av forslag til planprogram. I følge forskriften 3 bokstav d) skal detaljreguleringer som innebærer endringer av kommuneplan eller områderegulering vurderes etter forskriften 4. Konsekvensene av planen skal utredes dersom de er i konflikt med følgende tema: 4. Kriterier for vurdering av vesentlige virkninger for miljø og samfunn Konflikt Ikke konflikt a) er lokalisert i eller kommer i konflikt med områder med særlig verdifulle landskap, naturmiljø, kulturminner eller kulturmiljø som er vernet eller fredet, midlertidig vernet eller fredet eller foreslått vernet eller fredet, eller hvor det finnes eller er stor sannsynlighet for å finne automatisk fredete kulturminner som inngår i et kulturmiljø med stor tidsdybde. b) er lokalisert i eller kommer i konflikt med viktige inngrepsfrie naturområder eller utgjør en trussel mot truede naturtyper, truede arter eller deres leveområder, mot prioriterte arter eller deres funksjonsområder, mot utvalgte naturtyper, eller mot andre områder som er særlig viktige for naturens mangfold. c) er lokalisert i større naturområder som er særlig viktige for utøvelse av friluftsliv, herunder markaområder, eller i viktige vassdragsnære områder som ikke er avsatt til utbyggingsformål eller i overordnede grønnstrukturer og viktige friområder i byer og tettsteder, og hvor planen eller tiltaket kommer i konflikt med friluftslivsinteresser. d) kommer i konflikt med gjeldende rikspolitiske bestemmelser eller rikspolitiske retningslinjer gitt i medhold plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 eller statlige planretningslinjer, statlige planbestemmelser eller regionale planbestemmelser gitt i medhold av lov 27. juni 2008 nr. 71 e) kan komme i konflikt med utøvelsen av samiske utmarksnæringer, eller er lokalisert i reindriftens særverdiområder eller minimumsbeiter og kan komme i konflikt med reindriftsinteresser, eller på annen måte kan komme i konflikt med reindriftens arealbehov. f) innebærer større omdisponering av landbruks-, natur- og friluftslivsområder eller områder som er regulert til landbruk og som er av stor betydning for landbruksvirksomhet. 1) g) gir vesentlig økning i antall personer som utsettes for høy belastning av luftforurensning, støy eller lukt, eller kan føre til vesentlig forurensning til jord, vann eller sedimenter, eller kan føre til vesentlig økning av utslipp av klimagasser, eller kan føre til vesentlig stråling h) medfører risiko for alvorlige ulykker, ras, skred og flom, 2) i) kan få vesentlige konsekvenser for befolkningens tilgjengelighet til uteområder, bygninger og tjenester, j) kan få vesentlige konsekvenser for befolkningens tilgjengelighet til uteområder, bygninger og tjenester, k) kan få vesentlige miljøvirkninger i en annen stat. Side. 10

11 Vedr. bokstav f) så gjelder dette areal til evt. omkjøringsveg til industriområdet. Denne er tidligere vist/regulert i kommunedelplan for Fåvang. Første delen av vegen er allerede regulert i reguleringsplan for Fåvang sentrum sør. Denne vegen kan for øvrig også fungere som flomvern for industriområdet og sentrumsområdet. Innspill til planoppstart Veg opparbeidet mellom dyrka mark sør for industriområdet. Forslag til planprogram ble utarbeidet i samsvar med plan- og bygningsloven og Ringebu kommune som planmyndighet/oppdragsgiver. Forslag til planprogram ble sendt på høring i perioden og vedtatt av UPT i Ringebu kommune 12. september Til oppstart av planarbeidet har vi mottatt følgende innspill: Fra offentlige myndigheter: - Statens vegvesen, datert Oppland fylkeskommune (regionalenheten og kulturarvenheten), datert Mattilsynet, datert Fylkesmannen i Oppland, datert NVE, datert Jernbaneverket ingen merknad datert Midt-Gudbrandsdal Renovasjonsselskap Fra private: - Fåvang Næringsforening Agro Dynamica AS datert Fåvang Sag Grunneierlaget Kjerringvåkka-Myhre Bro datert Jon Bjerknes og Trond Monshaugen Ole Ringlund Torgeir Lien Fåvang sentrumsutvikling, Side. 11

12 Høringer Reguleringsplanen ble vedtatt lagt ut på første gangs høring i møte i Utvalg for plan og teknisk Planen lå ute til høring i perioden til Kommunen mottok til sammen 24 skriftlige innspill til planforslaget. I tillegg kom det en rekke innspill i åpent møte på Fåvang , møte med Oppland fylkeskommune og direkte til administrasjonen. Fylkesmannen i Oppland og Oppland fylkeskommune fremmet innsigelse til planforslaget under første høring. Innsigelsene gjaldt utvidelse av industriområdet mot sør, og bakgrunnen for innsigelsene er nasjonale føringer om å redusere omdisponeringen av dyrka mark, jordvernhensynet. Det ble gjort en rekke endringer i plandokumentene som følge av de merknadene som kom inn. Dette er innarbeidet i planbeskrivelsen og de øvrige plandokumetene. Utvalg for plan og teknisk vedtok å legge reguleringsplanen ut til andre gangs høring i møte , UPT-119/14. Side. 12

13 2. PLANGRUNNLAGET Kommunedelplan for Fåvang kommune Kommunedelplan for Fåvang ble vedtatt Plangrensa for den nye planen er vist med rød stipla linje i kartet nedenfor. Innenfor plangrensa viser kommunedelplanen boligområder, forretningsområder, sentrumsområde, LNF-område, friområder og industriområder. Kommunedelplan for Fåvang 1991 Reguleringsplaner i området: Det er 2 større reguleringsplaner innenfor området, med tilhørende endringer : Reguleringsplan for Fåvang sør, regulerte industriområder på vestsiden av gml E6/Tromsnesvegen helt ned til og med tomta til Hans Sylte AS. Avkjøringer m.m. 1987: Reguleringsplan for Fåvang : Endring av reg.plan for Fåvang, endring bestemmelser : Endring av reg.plan for Fåvang, omregulering Ysteriet til forretning/bolig : Ny plan for Nessejordet / utbygging av Kvitfjelltunet m.m : Endring av reg.plan for Fåvang, omregulering område D1, forr./omsorgsboliger : Endring av reg.plan for Kvitfjelltunet, byggeområder forr. / vegservice 2009: Reguleringsplan for Fåvang Sentrum Sør. En del av denne endret også den opprinnelige Fåvang-planen fra Reguleringsplan for Fåvang sentrum fra 1987 dekker mye av det området som nå skal reguleres. Dette var før OL-vedtaket i 1988 og en kan se at bl.a. rundkjøringer og E6-avkjøringen ikke er med. Det er gjort endringer i denne planen i ettertid, og bl.a. Nessejordet/Kvitfjelltunet og Fåvang Sør har egne planvedtak. Reguleringsplan for Fåvang Sentrum Sør (2009), i utgangspunktet var det bioenergi-anlegg som var bakgrunnen for denne reguleringen, men det ble ikke realisert. Side. 13

14 Gjeldende reguleringsplaner på Fåvang. Side. 14

15 Statens Vegvesen har igangsatt arbeid med kommunedelplan E6 - strekningen Fåvang kirke til Elstad. Reguleringsplan for Fåvang og Tromsnesskogen blir berørt. Vegvesenet stiller krav til 100 meters byggegrense målt fra dagens senterlinje. Byggegrensen vil trolig kunne reduseres noe når endelig trase / løsning for E6 er valgt. Vegvesenet vurderer også heving av vegen for at Europavegen skal være bedre rustet mot framtidig flom i Lågen/Tromsa. Flommen i 2011 E6 stengt Foto Ole M. Nybakken Overordnede retningslinjer, rundskriv og veiledere av betydning for reguleringsplanarbeidet - Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen, herunder rundskriv T-2/08 Om barn og planlegging. - T-5/93, Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging - T-1078, Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag gitt ved Kgl. Res o Tromsa elv er verna for konsesjonspliktig vassdragsutbygging i Verneplan IV fra Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene, Krprinsreg. Res T-1472, Rapport om Universell utforming som kommunal strategi - ST-1442, Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (inkl. en veileder) - NVEs retningslinjer for Flom og skredfare i arealplaner inkl flomsonekart og skrednett/ngu - T-1267, Fortetting med kvalitet

16 DEL 2 Tematisk beskrivelse og forslag til løsning 3. BEBYGGELSESSTRUKTUR Fåvang sentrum er relativt konsentrert med forretnings- og næringsbebyggelsen utviklet langs Tromsnesvegen og Stasjonsvegen. Husene forholder seg i hovedsak til hovedvegene. Spredningen av tettstedet er relativt beskjedent som følge topografien/landskapsformene, Tromsa, dyrka jord rundt bebyggelsen og en restriktiv arealpolitikk. Bebyggelsen er opprinnelig organisert langs Tromsnesvegen som tidligere var hovedfartsåren gjennom Gudbrandsdalen. Husene er for det mest oppført som 2 etasjes trehusbebyggelse med loft og organisert enten langsmed eller vinkelrett på vegen. Takformen er i hovedsak saltak og husene er trukket nærme vegen med åpne gårdsrom bak. Forretningsbebyggelsen hadde opprinnelig en kombinert bruk med næring/forretning i 1 etasje og bolig 2 etasje. Fåvang skole ligger direkte øst for sentrum med god nærhet til boligbebyggelsen i lia øst og nord (Tromsnesskogen) for sentrum. Flyfoto av Fåvang Bildet er tatt av Widerøe s Flyveselskap Tromsnesvegen ukjent årstall. Side. 16

17 Utover på 1960 og -70 tall fikk personbilen større betydning for stedets karakter og har hatt betydning for utforming og organiseringen av bebyggelsen. Gateløpene og god del av den opprinnelige bebyggelsen er beholdt og gir karakter og særpreg til stedet. Gateløpene bærer preg av «grå flater». Vegetasjonssoner langs veg og gate er i flere tilfeller for små og gitt liten oppmerksomhet. Kantstein og asfalt er stedvis skadet og til sammen trekker dette ned helhetsinntrykket av Fåvang som tettsted. Bildet viser tidl. Prix-bygget, nå ombygd til treningssenter, som 1-etasjes bygning med flatt tak og tilbaketrukket fasade med parkering i front. Ringebu kommune arbeider aktivt med å legge til rette for økt aktivitet i Fåvang sentrum og øke andelen sentrumsnære boliger. Det ønskes lagt til rette for ny bruk av sentrumsnære bygg og arealer. Flere ønsker seg nå bolig/leilighet nært knyttet til sentrum. For å skape et attraktivt og inviterende sentrum legges det vekt på flerbruk av bebyggelsen, bedre bokvaliteten, benytte bebyggelsen som romdannende element og øke attraktiviteten generelt. Videre utvikling av Fåvang sentrum fordrer derfor en løsning hvor gjennomgangstrafikken til industriområdet kanaliseres utenfor sentrumsområdet. Planarbeidet har derfor hatt fokus på blant annet møteplasser, myke trafikanter og trivsel. Side. 17

18 Offentlig bygg Offentlige bygg på Fåvang Offentlige bygg på Fåvang ligger med kort avstand til sentrumsfunksjonene. Linåkertunet ble etablert i Omfattende ombygging av bo- og omsorgssenteret startet opp i 2011 og vil få i alt 53 plasser når det står ferdig i Delen hvor kjøkken var opprinnelig er beholdt, mens det aller meste er ombygd eller tilbygd på en eller annen måte. Det store nybygget som er tilknyttet den opprinnelige delen inneholder blant annet boenheter på 24 kvm, pluss bad. Fåvang skole er en barneskole med 1.-7.trinn og for tiden 163 elever og 8 klasser. Skolekretsen dekker den søre delen av kommunen med grendene Brekkom, Strand, Sør Fåvang og Fåvang. Skolen ble bygget i og ble tatt i bruk høsten Skolen har behov for oppgradering og finansiering av dette har vært oppe til politisk vurdering i kommunestyret senest desember Tromsvang er Fåvangs storstue og inneholder kultur- og samfunnshus og kafé. Bygget blir leid ut til arrangementer og selskap, åpne møter med mer. Side. 18

19 Ringebu Helsesenter ble åpnet februar 2005 og utgjør et betydelig helsefaglig fellesskap da legetjeneste, jordmortjeneste, fysio- og ergoterapitjeneste, helsestasjonstjeneste og psykisk helsevern har sine funksjoner og kontorer på senteret. Fåvang brannstasjon har 8 deltidsbrannmenn. Stasjonen har en førsteutrykningsbrannbil og en Pickup/mannskapsbil. Fåvang har som spesialfelt utenom brannberedskap, Skogbranner. Stasjonen er utstyrt med endel ekstra utstyr som for eksempel, Firehjuling med tilhenger, mobile bærbare pumper osv. Fåvang er også oppsatt med hjertestarter. Stasjonen ligger nederst på område til Fåvang sag. Fåvang renseanlegg Ringebu kommune har to kommunale kloakkrenseanlegg, Fåvang RA og Ringebu RA. I tillegg ligger et interkommunalt renseanlegg, Frya RA, på Frya industriområde. Fåvang renseanlegg mottar avløpsvann fra Fåvang tettsted, Kvitfjell og tilgrensende områder. Innspill Regionale myndigheter OFK, FMOP og SVV mener det er positivt med fortetting i sentrum og viser til MDs veileder Fortetting med kvalitet (T-1267) samt St meldings nr. 23 Bedre miljø i byer og tettsteder Påpeker spesielt: Viktigheten av universell utforming og krav om tilgjengelighet i nye boliger. Krav til uteområder (jf TEK-10). Bomiljø og nærmiljø betydning for folks helse og trivsel. For gode bomiljø er følgende viktig med valg av boligtype, gode uteoppholdsareal, trygge trafikale løsninger og sosiale møteplasser samt god tilgang til ulike tjenester og servicefunksjoner. Regionale og statlige myndigheter mener kommunen bør vurdere tilrettelegging for vannbåren varme, lavenergibygg eller bygg med passivhusstandard bør vurderes.

20 Forslag til løsning fremtidig situasjon Utvikling av Fåvang sentrum er beskrevet ved flere anledninger. Blant annet forprosjekt utarbeidet av Rambøll i 2009 (vedlegg). Denne gir nyttige føringer for reguleringsplanarbeidet og forslagene er innarbeidet i reguleringsplanen som nå fremmes. For videre beskrivelse er sentrumsområdet inndelt slik: Illustrasjon - delområder Fåvang skal ha et kompakt sentrum, med nærhet til de viktigste funksjoner og tilbud. Det skal tilrettelegges for viktig fellesfunksjoner som ivaretar befolkningens behov på de vesentligste områder sentralt. Planen legger til rette for at skole, barnehage, eldresenter, samfunnshus mv. ivaretas. Plassering av offentlige funksjoner og servicetilbud ligger sentralt i Fåvang, I sentrumsområdet skal det tilrettelegges for kombinert bruk av sentrumsbebyggelsen til næring/bolig, for å oppnå et variert boligtilbud, og sentrumsområdene skal utvikles med større grad av tetthet. Det er lagt vekt på å regulere parkeringsplasser i umiddelbar nærhet til sentrum. Etablert vegnett skal bidra til stedets utvikling, og skal vektlegge å være sikker, miljøvennlig og tilrettelagt for å ivareta alle trafikkgrupper. Stasjonsvegen og Tromsnesvegen skal ha plass til kjørefelt, kantparkering, beplantning og gang-/sykkelveiløsning. Veier, gater og gang-/sykkelveier skal opparbeides med høy kvalitet, og veinettet i sentrum skal utformes for å gi gående, syklende prioritet. Planen stimulerer til etablering av detaljhandel, bevertningssteder, og annen miljøskapende næringsvirksomhet på gateplan. Ny bebyggelsen skal oppføres med god arkitektonisk kvalitet, tilpasset strøkets karakter og god lokal arkitektur. Planen legger i tillegg til rette for bedra forbindelser mellom sentrum og eksisterende grøntområder/friluftsområder og mellom boligområdene og opparbeidet grønnstruktur samt offentlig tjenestetilbud. Side. 20

21 Det sentrale torget: Det sentrale torget avgrenset av, Fåvangkroa, næringshagen, Rimi, Fåvangtorget og gml. Prix. Hensikten med planen er å styrke denne delen av stedet, slik at det kan framstå som en torgplass og bidra til en positiv utvikling av Fåvang som handelssentrum. I dag framstår sentrumstorget som et vegkryss, med tilliggende parkeringsarealer og fortau. Det er enkelte felter med beplanting, men disse framstår uten lesbar sammenheng. Side. 21

22 Rimi og Fåvangkroa i krysset Stasjonsvegen / Tromsnesvegen, Anne Kari s Gaver og klær (hvitt bygg) og Borgedal Bygg (rødt bygg) Fåvangtorget huser sportsforretning og baker/kafé mm. Boliger i andre etasje. Kjøremønsteret henger mye igjen fra den tiden Tromsnesvegen var E6. Det kjøres til dels fort langs denne vegen. Dette er til ulempe for myke trafikanter og skaper farlige situasjoner. Det er i tillegg en stor andel tungtransport gjennom krysset Stasjonsvegen/ Tromsnesvegen, med transport til og fra sagbruket, Horten Hus og Innkjøpslaget. Det er oppmerkede parkeringsplasser ved alle bygg i Side. 22

23 (med unntak av Fåvangkroa). Folk har vent seg til å kjøre til døra dit de har ærend, og parkerer foruten på avmerkede plasser på fortau, i busslommer og på trafikkøyer. Bilen har en klar første prioritet. Gående og syklende tråkler seg mellom etter beste evne. Området er derfor mindre innbydende for utendørs opphold. Gang- og oppholdsarealer får lite areal og disse områdene er fragmenterte med dårlig sammenheng. Utsnitt av plankartet det sentrale torget Det sentrale torget (Fåvangtorget) bør strekke seg fra vegg til vegg mellom meieribygget, Rimi, Coopbygget og Fåvangkroa. Vegene bør gå over dette torget som gatetun hvor gående/syklende har prioritet. Illustrasjon av Ingfrid Lyngstad, Rambøll. Aksonometri som viser mulig løsning for torget på Fåvang. Side. 23

24 På torget bør parkering organiseres til mindre areal nordre del av torget. Den søndre del bør opparbeides med fokus uteoppholdsareal og torgfunksjon. Detaljutforming av torget bør legge vekt på bruk av varige og økonomisk gunstige materialer. Påkostede materialer i kanter, avslutning og møblering hever opplevelsen av kvalitet i sentrum. I dag er torget belyst med tradisjonell vegbelysning, med eldre master og armatur. Torget og sentrumsgatene bør får egen belysning, som skiller seg, i form av kvalitet, høyde og uttrykk. Det blir i tillegg viktig å forskjønne torget med beplanting, sittegrupper som stimulerer til bruk og kan omgrupperes ved arrangement o.l. Pullerter og stolper langs kjørebanen foreslås for å bidrar til avgrensing av kjøreareal og som omramming av plassene. Belysning av fasader kan framhever bebyggelsen og underbelysning av enkelte flotte trær vil bidra til et stemningsfullt og mer urbant uttrykk. Eksempel på fasadebelysning i Tromsø Side. 24

25 Tromsnesvegen nord for Torget Nord for torget møtes Fåvangvegen og Tromsnesvegen. Krysset er viktig for trafikk østover langs Fåvangvegen og som en avslutning av torgarealet. Utsnitt av plankartet Langs Tromsnesvegen er fortauene videreført. Dagens parkeringsplass er utvidet noe mot øst for å imøtekomme noe av behovet for parkering i sentrum. Strekket langs Tromsnesvegen til Tromsa har mange gode kvaliteter, som det er viktig å integrere i et opprustet sentrum.. Utenfor blomsterbutikken og Rimi er det tenkt plass og belegg, og en kortidsparkeringslomme. Tilgjengeligheten til små salgsbedrifter er viktig å ivareta. Tromsnesvegen sør for Torget Sør for torget og på vestsida av vegen mykes veggen i gaterommet opp, og det grå preget modereres ved hjelp av trær. I denne delen av vegen er det viktig å skape flere små oppholdsteder ved å utvikle de som allerede finnes i dag. Det kan være med beplanting, belegg og sittegrupper/benk. Illustrasjon av Ingfrid Lyngstad, Rambøll. Side. 25

26 Mammutplassen Mammutplassen er preget av store grå flater og kjørearealer, er lite fotgjengervennlig og innbyr lite til opphold. Området er i liten grad brukt som park. Innkjøpslaget med trelastutsalg og Bygger n er arealkrevende virksomheter som har behov for både gode manøvreringsarealer og utendørs lagringsplass. Kundene har behov for å kjøre til døra. Elever på barneskolen går gjerne gjennom området til og fra skolen og sentrum. Mammutplassen er enden på Stasjonsvegen og aksen fra E6. Plassen har dessverre et klart bakgårdspreg.de viktigste og triveligste kommersielle og offentlige sentrumsarealene ligger i Tromsnesvegen. Det er få trær og lite grønt i delområdet. Foto over og under viser deler av mammutplassen Reguleringsplanen søker å oppnå en større grad av intimitet, ved å redusere og avgrense de grå arealene, samt skape bedre soner for myke trafikanter i delområdet. Vi foreslår at mammutplassen får karakter mer som et bredt fortau enn som oppholdsplass, med trær ut mot kjørebanen. Innkjøpslaget kan utvides noe ved inngangspartiet, der folk kan møtes og oppholde seg og der varer kan bli stilt ut. Trær kan markere og avgrense dette arealet. Illustrasjon av Ingfrid Lyngstad, Rambøll. Side. 26

27 Stasjonsvegen Stasjonsvegen Det viktigste virkemiddelet for å høyne kvaliteten blir generell oppstramming og markering av vegforløpet mellom E6 og sentrum. Det foreslås en to-sidig trerekker fra Kvitfjelltunet og inn til torget som forklarer at man kommer til sentrum. Dette er også en skala som passer til trehusbebyggelsen på Fåvang. For en god og positiv opplevelse av å komme til stedet, bør det brukes lavere master med gode armaturer med lyskilde som gir en god fargegjengivelse. Illustrasjon av Ingfrid Lyngstad, Rambøll. Side. 27

28 Området utenfor Tromsvang bør gis en ansiktsløfting med grønn skråning i stedet for stablemur, ved at det legges til rette for parkering i en bredde og ikke trang løsning for to rekker som i dag. Slik blir det også plass til en adkomstsone med varelevering til bygget. Gangbane trekkes fra Stasjonsvegen og inn til Nesseskogen park, markert med for eksempel en kantstein. Gangbanen kan ligge i grus. Trerekken avsluttes inn mot Fåvang næringshage før torget, med de to prektige lønnetrærne foran Fåvang Kro på sørsiden av vegen. Illustrasjon Rambøll v/ Ingfrid Lyngstad Side. 28

29 En opprydding av skilt og veg-utstyr vil skape bedre sammenheng mellom Stasjonsvegen og det nye torget. Kvitfjelltunet Kvitfjelltunet vegserviceanlegg og kafe/matservering og møtelokaler ligger i tilknytting til Stasjonsvegen og E6. Til høyre Coop-Prix nybygg. Statens Vegvesen skriver i sin uttalelse at Ekspressbussen stopper i dag ved Kvitfjelltunet og det kan være aktuelt også i fremtiden. Friområdet mellom Kvitfjelltunet og E6 brukes i dag som rasteplass og har tilgjengelighet både for sørgående og nordgående trafikk. SVV tenker denne fortsatt brukt som rasteplass i framtiden. Kvitfjelltunet er sentralt beliggende ved E6 gjennom Gudbrandsdalen og er et sted mange stopper. Med sin beliggenhet tett opp mot E6 er dette de reisendes første møte med Fåvang. Her danner de seg et inntrykk av Fåvang som tettsted. I ble det arbeidet med intern løsning på eiendommen Kvitfjelltunet Coop Norge Eiendom AS som har denne. Løsningen er i hovedsak basert på ny avkjøring fra Stasjonsvegen / FV 319 slik at trafikk til bensinstasjonen og butikksenter blir bedre adskilt etc. De reguleringsmessige endringene er innarbeidet i reguleringsplanen for Fåvang, men med mindre detaljeringsgrad. Den nye planen gir en fin parkeringsløsning for badeanlegget / fritidsparken. (Kommunen er grunneier rundt badeanlegget). Coop som drifter Kvitfjelltunet kjøpesenter har meldt inn behov for å rydde i parkeringssituasjonen i området. I tillegg har de problemer med vogntog som «okkuperer» deler av parkeringsplassen. En nærmere vurdering av oppdeling av parkeringsarealet med soner og grønne felter er derfor aktuelt. Side. 29

30 Drivstoffpumpene ved Kvitfjelltunet er i illustrasjonen flyttet og ny innkjøring gjør det mulig å skille trafikken bedre. I tillegg er det lagt til rette for busstopp og p-plasser for bil med campingvogn og egne bussplasser for gjester til kroa m.m. Fåvang sentrumsutvikling utarbeidet illustrasjoner høsten 2012 som viser idéer for utvikling av Fåvang. Innspillene er innarbeidet i denne planbeskrivelsen og tar utgangspunkt i forslag fra sentrumsforeninga. Idéene fra komitéen er videreutviklet og illustrert av Areal +. Side. 30

31 Badeanlegget vinterstid Badedammen er foreslått opprettholdt. Om sommeren er badedammen fylt med vann og gir liv til det åpne landskapsrommet, men generelt er fritidsparken preget av åpne flater uten nevneverdige fokuspunkt. Utfordringen ligger i første omgang i å få flere reisende til å stoppe, for eksempel ved å skape et landemerke som gjør de reisende nysgjerrige. Et tårn plassert nord i badeanlegget vil være et spennende element som både synes godt fra E6 og som skaper et viktig fokuspunkt i landskapsromet Videre kan romdannende beplantning være med på å bryte opp flatene. Det bør også skjermes med tre/ buskplanting mot eksisterende parkeringsplass. Utsiktstårn Fotomontasje eksempel på utsiktstårn veiserviceanlegg Fotomontasjen over viser hvordan det kan arte seg med et utsiktstårn plassert i området ved badedammen. Belysning kan være med på å gjøre tårnet til et spennende element også når det er Side. 31

32 mørkt. Videre kan elementer som beplantning, møblering og info-tavle være en del av utformingen knyttet til tårnet. En informasjonstavle her kan for eksempel gi informasjon om Fåvang som starten på en Kulturveg der det er mulig å ta en avstikker fra dagens E6 og fortsette langs en opplevelsesveg langs gamle E6. Det er nedsatt en arbeidsgruppe som kartlegger severdigheter langs denne strekningen. Tårnet kan fungere som et identitetsskapende landmerke og skape et varemerke for Fåvang. Moderne trearkitektur med en lokal forankring er også et element som kan tas opp i nye bygg i sentrum slik at en skaper en helhetlig ramme rundt Fåvang. Tårnet i fotomontasjen er hentet fra Sarpsborg (Solbergtårnet, arkitekt Todd Saunders) som forøvrig kan være et eksempel på et sideveisanlegg med god arkitektur og som vekker interesse hos de reisende. Inspirasjonsbilder: det orginale Solbergtårnet i Sarpsborg. Side. 32

33 Startpunkt for kultursti langs Tromsa Illustrasjon løsning for badedammen innspill fra Næringsforeninga Fritids og badeparken er også et naturlig startpunkt for en kultursti langs Tromsa og bør ha en egen infotavle som informerer om opplevelser langs denne stien. Kulturstien er nærmere beskrevet nedenfor. En flomsøyle som viser flomvannstand i Lågen opp gjennom historien kan også være en idé å sette opp i nærheten av startpunkt for kultursti. Side. 33

34 Endringer etter første gangs høring Det er gjort flere endringer i sentrumsområdet i forbindelse med at reguleringsplanen legges ut til andre gangs høring. Krav om forretning i første etasje: I planbestemmelsene er det stilt krav om forretning i første etasje for bygninger som vender ut mot sentrumsgateløp. Dette kravet gjelder ikke for bakgårder eller for bygninger som vender seg bort fra gateløp. Ill: Avgrensing av område med krav om forretning i første etasje. Parkering ved Kvitfjelltunet: Administrasjonen har vært i dialog med grunneier og drivere av bensinstasjonen og veikroa angående opparbeiding av parkeringsareal mellom Prix og Tromsa, felles befaring Aktørene ønsker å opparbeide trailerparkering på dette arealet, og nye (bil-)parkeringsplasser for kunder langs nordsida av coop-bygget. Parkeringsplassene for biler skal erstatte de plassene som går bort når avkjøringen flyttes nærmere sentrum. Atkomst til trailerparkeringen blir fra Parkvegen. Det er behov for å bredde ut Parkveien, slik at trailere kan møtes, og svinge ut fra parkeringsarealet. Det skal etableres en vegetasjonsskjerm i østlig del av parkeringsarealet, mot Bjerkenes-eiendommen. Arealet må heves til flomsikkert nivå. Side. 34

35 Ill: Område som endres fra bolig/næring til parkering. Det er i tillegg gjort noen endringer av parkeringsareal i sentrumsområdet. Hovedgrepet med et bilfritt torgareal i sentrumskrysset beholdes. Side. 35