Strategisk plan

Transkript

1 Strategisk plan Men det skal du visst huske, at hver den stund du får høve til det, skal du tenke på opplæringen din. Aller mest på lovbøker. For det er en alminnelig erfaring at de som får kunnskapen sin av bøker, de har mer forstand enn alle andre, og de som er best lært, har flest bevis for sin kunnskap. Kongespeilet Det overordnede mål for dette strategidokumentet er uttrykt i visjonen Fra høgskole til universitet. De strategiske målene tar derfor i første rekke for seg områder som må løftes fram dersom Høgskolen i Hedmark aktivt skal medvirke til å innfri ambisjonen om å etablere Innlandsuniversitetet sammen med høgskolene i Gjøvik og Lillehammer. Nettopp de faglige satsinger knyttet til mastergrader (MA), doktorgrader (PhD) og forskning er derfor meget sentrale. De strategiske målene gjelder for perioden ut 2008, samtidig som de staker ut en kurs som peker ut over denne tidshorisonten. Den nødvendige fleksibilitet ivaretas ved at målene kan endres i planperioden. De strategiske målene vil bli operasjonalisert gjennom rullerende virksomhetsplaner på alle nivåer i organisasjonen. Grunnlaget finnes i resultatmålene under hvert av de strategiske målene. ene viser hva høgskolen vil gjøre for å legge fundamentet for det framtidige Innlandsuniversitetet. På denne måten ivaretar høgskolen også de faglige og samfunnsmessige forpliktelser som er nedfelt i Universitets og høgskoleloven. Denne loven uttrykker samfunnets forventninger til sektoren. De strategiske målene skal således nås i samspill med andre aktører, regionale, nasjonale og internasjonale.

2 1. Visjon, virksomhetsidé og verdier 1.1 Visjon "FRA HØGSKOLE TIL UNIVERSITET" 1.2 Virksomhetsidé Høgskolen i Hedmark skal drive høyere utdanning og forskning av høy kvalitet i samhandling med samfunnet. Gjennom målrettet kompetanseutvikling og forskningssatsing, etablering av mastergradsutdanninger og forskerutdanning vil vi arbeide for å etablere Innlandsuniversitetet. Høgskolen skal forsterke sin rolle som regional og nasjonal leverandør av kompetanse for samfunnsog næringsliv. 1.3 Verdier Raushet, respekt og profesjonalitet er grunnleggende for høgskolens organisasjonskultur og læringsmiljø. HH skal kjennetegnes ved: et studie og studentmiljø som er inkluderende, kreativt og utfordrende et forskningsmiljø som er kritisk, uavhengig og forskningsetisk bevisst i sin søken etter ny kunnskap profesjonelle medarbeidere med stå på vilje og evne til utvikling og samhandling både innad og utad 2. Bred kompetanse og institusjonsbygging mot Innlandsuniversitetet Høgskolen i Hedmark skal drive en institusjonsbyggende kompetansepolitikk som sikrer profesjonalitet i alle ledd. Høgskolens kompetansepolitikk skal bidra til forskning og formidling av høy kvalitet og til forskningsbasert utdanning av studenter med kvalifikasjoner som næringsliv og offentlig sektor etterspør. Det skal satses spesielt på professorkompetanse, primært på områder der det tilbys masterutdanninger og eventuelle PhD program. Det er nødvendig å øke antallet førsteamanuenser

3 med doktorgrad og antallet stipendiater. Forskningsledelsen må styrkes, og bibliotek og IKTkompetansen skal gjenspeile høgskolens faglige ambisjoner. Ved nytilsettinger i undervisnings og forskerstillinger kreves pedagogisk utdanning. For ansatte uten slik skolering skal det gis tilbud om formell pedagogisk utdanning. En høgskole i stadig endring krever ledere med utviklings og omstillingskompetanse. Høgskolen i Hedmark skal ha ledere som ivaretar høgskolens utviklingskrav og leder medarbeiderne slik at de menneskelige ressurser utvikles og anvendes på en god måte. Høgskolen er en lærende organisasjon og må nytte egen kompetanse som ressurs for videre utvikling. Kompetanseplaner skal være et viktig redskap for kompetanseutviklingen. Både når det gjelder utdanning og forskning må høgskolens organisasjon og infrastruktur utvikles i tråd med NOKUTs krav for å bli akkreditert som universitet. det være gjennomført en målrettet institusjonsbygging for akkreditering som universitet høgskolen ha minst 20 professorer og økt antall førsteamanuenser med doktorgrad det satses på å utvikle bibliotek og IKT kompetanse som tilfredsstiller nasjonale krav for universitetsetablering det legges til rette for utvikling av ledelse og administrative funksjoner som tilfredsstiller kravene til et universitet 3. Inspirerende læringsmiljø på attraktive campus Det er en hovedoppgave for høgskolen å tilrettelegge for et studiemiljø som setter studentene i sentrum. Høgskolen i Hedmark skal være kjent for sin nærhet til studentene, studentmedvirkning og et studiemiljø som vektlegger god service og studentvelferd. Studiemiljøet utvikles i et aktivt samarbeid med vertskommunene og Studentsamskipnaden i Hedmark. Høgskolen i Hedmark vil gjennom faglig og pedagogisk fornyelse og god service skape gode læringsmiljøer. Studentenes læringsmiljø omfatter både undervisningen, fysiske og velferdsmessige forhold. Det skal tilrettelegges for systematisk utvikling av studiekvaliteten. Høgskolens kvalitetssikringssystem vil være det viktigste virkemiddelet i denne sammenhengen. Gjennom kvalitetssikringssystemet har høgskolen etablert ordninger for studentevaluering og tilfredshetsundersøkelser og et system for avvikshåndtering. Kvalitetsparametrene i kvalitetssikringssystemet er kvantifiserbare indikatorer som gir uttrykk for opplevd kvalitet og bidrar til å forbedre høgskolens prosesser og resultater. Evaluering og kvalitetssikring skal være en integrert del av den daglige driften. Det grunnleggende kriterium for at rapporter og evalueringer skal fungere

4 som ønsket over lengre tid, er at de som rapporterer og evaluerer opplever at resultatene fører til handling. Høgskolen vil legge til rette for at studentene utvikler endrings og utviklingskompetanse. Undervisningen skal være forskningsbasert, og det internasjonale perspektivet skal vektlegges. De skal i studietiden oppøves til å bli kritiske og reflekterende i forhold til faglig viten og informasjon. Høgskolen vil ha studenter både på campus, desentralt og i fleksible studieopplegg. IKT baserte studiestøttesystemer vil være en integrert del av læringsprosessen. En campus er et studiested med stor undervisnings og forskningsaktivitet, ledelse og administrasjon. Campus omfatter også fasiliteter og ordninger for studentvelferd og studentmiljø. Innenfor hver campus bør en søke å gi studieprogrammet en samlet profil. Høgskolen i Hedmark vil bestå av tre store (Hamar, Elverum og Rena) og en liten campus (Evenstad). Studentene kan bygge opp sin utdanning med studiemoduler fra flere campuser. Høgskolen skal arbeide for at læringsmiljøet tilrettelegges etter prinsippet om universell utforming. KS systemet fungere som det viktigste virkemiddelet i den systematiske kvalitetsutviklingen i alle deler av høgskolen høgskolen være kjent for sin bruk av moderne IKT baserte læringsformer høgskolens fag og campusprofil framstå som sterk og tydelig læringsmiljøet i størst mulig grad være tilpasset alle studenter høgskolen ha et system for verdsetting og belønning av god undervisning 4. Målrettet studieutvikling Høgskolen i Hedmark skal videreutvikle en profilert studieportefølje innen sine kjerneområder, framstå med en tydelig profil i Prosjekt Innlandsuniversitetet, styrke sin internasjonale aktivitet og øke studentrekrutteringen. Videreutvikling av studieporteføljen på lavere og høyere grads nivå skal tilfredsstille studentenes og samfunnets behov for utdanning og ses i sammenheng med høgskolens innsatsområder og satsingene i Prosjekt Innlandsuniversitetet (PIU). Høgskolens studieportefølje skal muliggjøre både korte og lengre studieløp. Studieporteføljen skal være basert på en fleksibel studiemodell som gir grunnlag for bachelorgrader. Høgskolen skal være åpen for regionens studieønsker og studiebehov. Der det styrker studieutviklingen vil høgskolen inngå avtaler med samarbeidspartnerne i Prosjekt Innlandsuniversitetet og andre om felles studietilbud.

5 Høgskolen skal satse på å etablere mastergradsstudier som knyttes til innsatsområdene. Ved innledningen av denne strategiske perioden er følgende masterstudier under godkjenning eller utvikling: to masterstudier innen kommunikasjon, ett i tilpasset opplæring, ett i kultur og språkfagenes didaktikk, ett i psykisk helsearbeid, ett i anvendt bioteknologi, ett i anvendt økologi og ett i bedriftsøkonomi og administrasjon. I samarbeid med Karlstads Universitet gjennomføres mastergradsstudier i offentlig administrasjon (MPA), i innovasjon og innen helseutdanning (MCC). Andre internasjonale samarbeid om mastergradsstudier kan være aktuelle. Et internasjonalt perspektiv skal være en del av alle studietilbud og enhver kandidats kompetanse. Det kan ivaretas ved høgskolen og gjennom utenlandsopphold. Våre studenters utenlandsopphold og utenlandsstudenter hos oss skal bidra til utvikling av høgskolens studier. For å bedre høgskolens posisjon i studentmarkedet har høgskolen styrket sin markedskompetanse og markedsføring. Markedsføringen av høgskolen skal ta utgangspunkt i studietilbudene ved hver campus og deres ulike målgrupper. Innretning og effekt skal evalueres fortløpende. hver campus ha en klar faglig profil høgskolen etablere de mastergradsstudier som utvikles gjennom Prosjekt Innlandsuniversitet. Innen utvalgte områder skal høgskolen samarbeide med utenlandske institusjoner om å utvikle og gjennomføre mastergradsstudier. samarbeidet med viktige regionale aktører og klynger av virksomheter videreutvikles og styrkes høgskolens samlede utveksling av studenter ligge høyere enn gjennomsnittet for statlige høgskoler økningen i studentsøkningen ligge over gjennomsnittlig årlig økning til universiteter og høgskoler 5. Styrket FoU kultur, sterke FoU miljøer Det skal satses på å bygge en sterk FoU kultur ved hjelp av profilerte innsatsområder, og ved å gi rom for aktive forskningsmiljøer i mindre forskningsgrupper. Høgskolen i Hedmark er en bredspektret nettverksinstitusjon med innsatsområder knyttet til profesjonsrettet FoU arbeid og FoU arbeid med regionale perspektiver. Disse områdene er særlig viktige for langsiktig satsing. Ut 2006 ivaretas profesjons og yrkesinnretningen av de følgende innsatsområdene: Arena for språk og kulturfag, Minoritetsstudier, Helsefremmende og forebyggende psykisk helsearbeid i lokalsamfunnet, Kommunikasjon, informasjons og tjenesteformidling. Særskilte regionale perspektiver ivaretas av: Bioteknologi, Grønne verdier og Lokalsamfunnsutvikling, verdiskaping, entrepenørskap og innovasjon.

6 Innsatsområdene skal ha en sentral oppgave i arbeidet med å bygge høgskolens FoU kultur og etablere sterke miljøer for forskning og utviklingsarbeid. I tillegg skal forskningsinnsatsen og kvaliteten styrkes gjennom mindre og mer fleksible forskningsgrupper som etableres rundt aktive, toppkompetente forskere. Gruppene kan springe ut av innsatsområdene eller forankres i andre områder, gjerne tverrfaglige. Forskningsgruppene kan etableres formelt for kortere perioder enn innsatsområdene, og de kan for eksempel fungere som strategiske virkemidler for økt FoUproduksjon i visse publiseringskanaler eller for økt internasjonalisering av forskningen. Gruppene må sikres en basisfinansiering, fortrinnsvis til drift. For å bygge en forskningsrettet infrastruktur som oppfyller de nasjonale kravene til universitetsetablering, må høgskolen sørge for FoU ledelse med høy forskningskompetanse på institusjonsog avdelingsnivå og en organisering som ivaretar FoU ledelse også på avdelingenes grunnenheter. Denne faglige ledelsen skal fremme en aktiv forskningskultur, sørge for vedvarende oppmerksomhet om virksomheten og bidra til å bygge opp støtteordninger for internasjonal forskningsaktivitet i samarbeid med internasjonalt kontor. Høgskolens og avdelingenes FoU ressurser skal målrettes og koordineres på en slik måte at institusjonens, fagmiljøenes og de tilsattes forskningspotensiale legges til grunn for styrket samarbeid mellom ulike aktører, fag og avdelinger. Arbeidet med FoUplanlegging og rapportering skal videreutvikles. høgskolens forskningsprofil spisses ytterligere gjennom styrking av innsatsområder det være etablert forskningsgrupper på noen prioriterte områder og støtteordninger for dem. Stipendiater skal integreres i slike grupper høgskolens FoU organisering tilpasses en framtidig universitetsetablering 6. Økt forskningsinnsats, økt kvalitet FoU produksjonen skal økes og kvaliteten heves. Det skal satses spesielt på forskning knyttet til prioriterte områder. FoU innsatsen i det norske samfunnet ligger under gjennomsnittet for OECD landene. I for hold til innbyggertallet har vi den laveste innsatsen i Norden. I Norge er Hedmark blant de fylkene som ligger dårligst an. Også ved Høgskolen i Hedmark er produksjonen for lav. Innsatsen må økes og kvaliteten heves for at vi skal kunne fylle vårt samfunnsansvar, sikre studentene en forskningsbasert utdanning og skjerpe vår egen profil i Prosjekt Innlandsuniversitetet. Den samlede virksomheten skal ivareta både faglig bredde og spesialisering på utvalgte områder. På områder der høgskolen tilbyr mastergrader og satser på PhD utdanninger kreves det ekstra

7 forskningsinnsats. Profesjonsutdanningene skal ivareta forskning og utviklingsarbeid på utdanning og helse. Høgskolen har ansvar for å bidra til utvikling av ny kunnskap om og til nytte for Innlandet. Kultur, samfunns og næringsrettede perspektiver med regional forankring skal vektlegges spesielt. En økt satsing på FoU arbeid skal bidra til å styrke høgskolens status som utdannings og forskningsinstitusjon. Dette forutsetter god kontakt og høy aktivitet på internasjonalt og nasjonalt plan. Økt konferansedeltakelse og samarbeid i internasjonale og nasjonale forskningsnettverk skal stimuleres. På samme tid må høgskolen sette seg selv på FoU kartet gjennom å arrangere vitenskapelige konferanser som bringer forskningsfronten tettere på de ansatte og gir studentene mulighet til deltakelse. Høgskolens stipendprogrammer skal videreføres og styrkes. Disse midlene rettes særlig mot kompetansebygging til førstelektor, førsteamanuensis og professor, men de skal også gi større rom for forskning og utviklingsarbeid. Stipendmidlene skal bidra til å gjøre høgskolens forskningsresultater kjent i nasjonale og internasjonale miljøer. Høgskolen må utvikle et system for verdsetting og belønning av forskning og utviklingsarbeid. publikasjonsstatistikk, evalueringer, budsjettildelinger og andre kilder vise at FoUproduksjonen, internasjonalt og nasjonalt har økt i omfang og kvaltiet høgskolen dokumentere aktivt FoU arbeid innenfor alle områder der det tilbys bachelorgrad, mastergrad og eventuelt PhD program høgskolen være en tydelig og produktiv regional FoU aktør med en bred portefølje av profesjons, samfunns og næringsrettet forskning, utviklings og innovasjonsarbeid høgskolen være en synlig deltaker i flere nasjonale og internasjonale forskernettverk og aktiv deltaker i flere internasjonale forskningsprosjekter høgskolen ha utviklet et system for verdsetting og belønning av FoU arbeid 7. Aktiv og engasjert formidling av forskning og utviklingsarbeid Arbeidet med å formidle resultater av forskning og utviklingsarbeid til studenter, regionale samarbeidspartnere og allmennheten for øvrig skal intensiveres. Resultater av forsknings og utviklingarbeid og kunstnerisk utviklingsarbeid skal ikke bare formidles gjennom de vitenskapelige systemene. Det er også en helt sentral oppgave å formidle ny kunnskap og innsikt til egne studenter, til fagfolk i offentlig virksomhet, til kultur og næringsliv og til allmennheten. Høgskolens satsing på aktiv og engasjert FoU formidling skal bidra til å øke forståelsen

8 for forskningens betydning og muligheter. Den skal også synliggjøre høgskolen som en aktiv forskningsinstitusjon og samarbeidspartner, ikke minst i egen region. Studentene tjener på å være del av en forskningskultur i vid forstand. Ansatte skal derfor gi studentene del i denne kulturen ved å formidle egen og kollegaers forskning og ved å inkludere studenter i arbeidet med forskning og utviklingsarbeid i alle sammenhenger der dette er mulig. For å skape mer blest om høgskolens FoU arbeid er det viktig å videreutvikle informasjonsarbeidet på området. Når høgskolens fagfolk er synlige i medier og i offentlig debatt, bidrar dette også til å sette Høgskolen i Hedmark på kartet. En økt satsing på formidling innebærer at høgskolen må arbeide med å videreutvikle allerede eksisterende arenaer der FoU arbeid formidles til regionale målgrupper. Dessuten må det utvikles slike samarbeidsarenaer på flere sentrale områder. De årlige forskningsdagene er eksempel på et annet veletablert tiltak som skal styrkes ytterligere, spesielt med tanke på å nå samarbeidspartnere i regionen. For å stimulere til mer aktiv og engasjert formidling skal det utvikles systemer for verdsetting av slikt arbeid. Høgskolen må dessuten bygge opp under forskernes kompetanse på området, for eksempel gjennom å arrangere ulike kurs. publiseringsstatistikk, studentevalueringer, budsjettildelinger og andre kilder vise at FoUformidlingen har økt i omfang og kvalitet Forskningsdagene videreutvikles til en årlig formidlingsfestival med et bredt spekter av arrangementer der høgskolen søker å nå en allsidig målgruppe det utvikles flere regionale arenaer for dialog mellom høgskolens fagmiljøer, studenter og tilsatte i offentlig virksomhet, kultur og næringsliv høgskolen ha et system for verdsetting og belønning av formidlingsvirksomhet 8. Eksternt finansiert virksomhet som bygger faglig kompetanse regionalt, nasjonalt og internasjonalt Eksternt finansiert virksomhet er en viktig del av høgskolens aktivitet. Gjennom denne skal høgskolen styrke sitt samarbeid med offentlige og private virksomheter og videreutvikle egen kompetanse. Eksternt finansiert virksomhet (EFV) er aktiviteter som ikke er finansiert over institusjonens statsbevilgning. Høgskolen i Hedmark har en kompetanse innen utdanning og FoU som er etterspurt både i regionen og utenfor denne. Høgskolen har fått økt handlingsrom for bedre å kunne ta hånd om den nasjonale

9 og regionale samfunnsrollen, og derigjennom økte muligheter til å innfri mandatet om å være en viktig aktør i samfunnsutviklingen. Samarbeid med viktige regionale aktører og klynger av virksomheter vil styrke utviklingen av høgskolens campuser. Høgskolen er blant de statlige høgskolene som har størst eksternt finansiert virksomhet. Det har siden 1999 vært en jevn vekst i eksternt finansiert virksomhet. Oppgangen de senere år skyldes særlig midler fra stiftelser, EU og NFR. Høgskolen skal styrke sin posisjon ytterligere, ikke minst gjennom økte tildelinger fra EU, Norges Forskningsråd og andre offentlige og private oppdragsgivere. Arbeidslivet vil i økende grad bli avhengig av tjenestene som utdannings og forskningssystemet leverer. Gjennom eksternt finansiert virksomhet kan høgskolen raskere tilpasse seg endringer og behov i arbeidslivet, og denne virksomheten vil bidra til høgskolens egen utvikling, studie og kompetanseoppbygging. Både innen offentlig og privat sektor skal høgskolen videreutvikle og øke sin eksternt finansierte utdanningsvirksomhet. Et tettere og mer forpliktende samarbeid mellom høgskolen, næringsliv, kapitaleiere og andre relevante institusjoner, blant annet forskningsparker og sykehus, er en forutsetning for at bevilgningene til forskning kan føre til økt verdiskaping. Endringer i lov og regelverk åpner for kommersialisering av forskningsresultater. høgskolen øke samarbeidet med samfunns og næringsliv om utdanningstilbud, innovasjon, forsknings og utviklingsarbeid høgskolen øke sin EFV andel høgskolen være aktiv søker til ulike finansieringskilder