VISJON: FRA HØGSKOLE TIL UNIVERSITET

Transkript

1 STRATEGIER , vedtatt i Høgskolestyret , HS 2009/19 VISJON: FRA HØGSKOLE TIL UNIVERSITET OM PLANEN Høgskolens strategiske plan sees i sammenheng med Kunnskapsdepartementets mål- og resultatstyring som konkretiseres med sektor- og virksomhetsmål gjennom det årlige tildelingsbrevet. Tildelingsbrevets kvantitative styringsparametere sammen med høgskolens egendefinerte parametere er fordelt under de ulike strategiske målene. De kvalitative styringsparameterne som gjelder for 2009, er listet opp bakerst. Strategisk plan og tildelingsbrevets målstruktur danner grunnlag for den halvårlige rapporteringen til styret. Høgskolens årlige planer med tiltak for måloppnåelse, gjennomgang av risikofaktorer og tiltaksplan for å redusere risiko følges opp av avdelingsvise planer. Innenfor de strategiske målene kan det også utvikles egne handlingsplaner som understøtte den strategiske planen. Høgskolestyret har vedtatt en årlig gjennomgang og justering av selve strategiplanen. Denne gjennomgangen legges til junimøtet. Den strategiske planen må sees i sammenheng ikke bare med høgskolen årlige tildelingsbrev, men også med universitets- og høgskoleloven og andre lover, forskrifter og vedtak som regulerer virksomheten. 1

2 Virksomhetsidé Høgskolen i Hedmark skal tilby studenter høyere utdanning basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. Studieprogrammet skal ruste studentene til å leve i et internasjonalt kunnskapssamfunn. Høgskolen skal samarbeide om utdanning og forskning med andre høgskoler og universiteter, nasjonalt og internasjonalt. Høgskolen skal ivareta rollen som regional kompetanseinstitusjon, bidra til innovasjon og styrke samarbeidet med arbeids-, samfunns- og kulturliv. Høgskolen har et særlig oppdrag med å formidle forskningsresultater og med å utbre forståelsen for prinsippet om faglig frihet og bruken av vitenskapelige og kunstneriske metoder. Verdier Raushet, respekt og profesjonalitet er grunnleggende for høgskolens organisasjonskultur og læringsmiljø. HH skal kjennetegnes ved: et studie- og studentmiljø som er inkluderende, kreativt og utfordrende et forskningsmiljø som er kritisk, uavhengig og forskningsetisk bevisst i sin søken etter ny kunnskap profesjonelle medarbeidere med stå-på-vilje og evne til utvikling og samhandling både innad og utad arbeids- og læringsmiljø som ivaretar mangfold, likestilling og antidiskriminering 2

3 Strategisk mål 1: Bred kompetanse- og institusjonsbygging mot universitetsstatus Høgskolen i Hedmark arbeider for å realisere universitetsambisjonen gjennom Prosjekt Innlandsuniversitet. Høgskolen driver en institusjonsbyggende kompetansepolitikk som sikrer profesjonalitet i alle ledd, et godt arbeidsmiljø og et mindre kjønnsdelt arbeidsliv. Prosjekt Innlandsuniversitet er høgskolens mest sentrale faglig-strategiske utviklings- og samarbeidsprosjekt. Prosjektet er et samarbeid med høgskolene i Gjøvik og Lillehammer og med fylkeskommunene i Hedmark og Oppland. Høgskolens kompetansepolitikk bidrar til forskning og formidling av høy kvalitet og til forskningsbasert utdanning av studenter med kvalifikasjoner som næringsliv og offentlig sektor etterspør. Det satses spesielt på professor- og førsteamanuensiskompetanse på områder der det tilbys masterutdanninger og arbeides med PhD-program. Det er samtidig viktig å stimulere til opprykk til førstelektor og dosent. Ved nytilsettinger i undervisnings- og forskerstillinger kreves pedagogisk utdanning. Stipendiater tilknyttes aktive forskningsmiljøer innenfor høgskolens strategiske områder, der høgskolen selv har veiledningskompetanse. Både når det gjelder utdanning og forskning utvikles høgskolens organisasjon og infrastruktur i tråd med kravene for å bli akkreditert som universitet. Arbeid med studie- og forskningsledelse styrkes, og bibliotek- og IKT-kompetansen gjenspeiler høgskolens faglige ambisjoner. Høgskolen er en lærende organisasjon og må nytte egen kompetanse som ressurs for videre utvikling. Kompetanseplaner er viktig redskap for kompetanseutviklingen. Høgskolens kompetansepolitikk bidrar til at høgskolens ressurser utnyttes på en effektiv måte. En høgskole i stadig endring har medarbeidere og ledere med utviklings- og omstillingskompetanse. Høgskolen i Hedmark har ledere som ivaretar høgskolens utviklingskrav, og leder medarbeiderne slik at de menneskelige ressurser utvikles og anvendes på en god måte. Andel førstestillinger av totale antall undervisnings-, forsker- og formidlingsstillinger Andel kvinner totalt etter stillingskategori Antall disputaser (egendefinert) Gjennomstrømning organisert doktorgradsutdanning (egendefinert) 3

4 Strategisk mål 2: Inspirerende læringsmiljøer på attraktive campus Det satses på campusutvikling med faglig interessante, gode og inkluderende studie- og læringsmiljøer der det samarbeides med arbeids-, samfunns- og kulturliv. Høgskolen i Hedmark har fire campuser: Hamar, Elverum, Rena og Evenstad. Studentenes læringsmiljø omfatter undervisning, praksis, psykososiale, fysiske og velferdsmessige forhold. Campusene skal være kjent for nærhet til studentene og studiemiljøer som vektlegger faglighet, service og studentvelferd. Samarbeid med Studentorganisasjonen i Hedmark (StorHK) på institusjonsog avdelingsnivå legger grunnlaget for aktiv studentmedvirkning på alle campus. Læringsmiljøet utvikles i samarbeid med Studentsamskipnaden i Hedmark, StorHK, vertskommunene og andre lokale partnere. Læringsmiljøutvalget koordinerer og initierer arbeid på tvers av campusene. Grunnlaget for inkluderende, kreative og utfordrende læringsmiljøer legges i arbeidet med faglig og pedagogisk fornying og i høy kvalitet på bibliotektilbud, utstyr, bruk av IKT-baserte læringsplattformer, veiledning, service, administrasjon og funksjonelle bygg. Utvikling av bygningsmassen og av studiestedene er en sentral del av arbeidet med læringsmiljøet. Undervisningen er forskningsbasert og bidrar til at studentene styrker sin endrings- og utviklingskompetanse, utvikler et kritisk og reflekterende forhold til faglig viten og informasjon, får innsikt i vitenskapelige metoder, møter, og involveres i, ansattes FoU-arbeid. Det flerkulturelle og internasjonale perspektivet vektlegges. De internasjonale studentene og alle studenters erfaringer fra internasjonale utvekslinger synliggjøres og bidrar til et studiemiljø preget av mangfold. Det systematiske arbeidet med studiekvalitet gjennomføres i dialog mellom studenter, faglærere og administrasjon og følges opp av ledelsen i tråd med høgskolens kvalitetssystem. Arbeidet med studiekvalitet videreutvikles gjennom ulike former for studentevalueringer og gjennom systemet for å håndtere feil og mangler. Læringsmiljøutvalget gjennomfører tilfredshetsundersøkelsen blant studentene. Den årlige kvalitetsrapporten til styret beskriver og analyserer kvalitetsarbeidet og har et særlig fokus på oppfølgingstiltak og forbedringer. Høgskolen styrker mulighetene for livslang læring gjennom en satsing på fleksible tilbud innenfor grunn-, etter- og videreutdanning. Det satses på studiekvalitet gjennom nett- og samlingsbaserte studietilbud med bruk av moderne IKT-baserte læringsplattformer. Samlingene skjer normalt på campusene. I særlige tilfeller tilbys studier desentralisert forutsatt at studiekvaliteten kan ivaretas og de økonomiske rammebetingelsene er til stede. Nye studiepoeng per egenfinansiert student per år Studenter per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling Grad av studenttilfredshet (egendefinert) Driftsutgifter per avlagt 60-poengsenhet 4

5 Strategisk mål 3: Målrettet studieutvikling Høgskolens studietilbud er samlet i robuste fagområder som svarer på samfunnsoppdraget, inkluderer internasjonale dimensjoner og profilerer campusene inn mot et framtidig universitet. Studieprogrammet bidrar til å øke studentrekrutteringen. Kjerneområdene til Høgskolen i Hedmark er profesjonsutdanninger (lærerutdanninger og sykepleierutdanninger), yrkesutdanninger knyttet til jord- og skogbruksfylket Hedmark og studietilbud og yrkesutdanninger rettet mot næringsliv og offentlig sektor. Studie- og forskningsprofilen ved de ulike campusene konsentreres rundt kjerneområdene. Høgskolens arbeid innenfor Prosjekt Innlandsuniversitetet har videreutviklet både profesjonsutdanningene og regionalt viktige utdanninger i Innlandet. Fagmiljøene og forskningen er styrket slik at høgskolen har kommet i posisjon til å etablere mastergrader ved alle campusene. Innenfor to områder utvikles det PhD-er: Lærerutdanningene styrkes gjennom en Phd i kultur- og fagdidaktikk, og skog- og utmarksutdanningene styrkes gjennom en PhD i anvendt økologi. Studieprogrammet sees i sammenheng med høgskolens strategiske innsatsområder, satsingen mot universitetsstatus og samfunnsoppdraget. Det skapes robuste fagområder gjennom sammenhengende studieløp der årsstudier og bachelorgrader representerer grunnfjellet, og mastere og PhD-er er strategiske spiss-satsinger. For bachelor- og masterstudier der høgskolen ikke selv tilbyr videre utdanninger, samarbeides det med andre om påbygningsmuligheter. Det samarbeides også om studietilbud med de andre innlandshøgskolene, blant annet om en PhD i visuelle medier, og med andre nasjonale og internasjonale partnere. Gjennom samarbeid med arbeids- og samfunnsliv både privat og offentlig sektor utvikles god sammenheng mellom utdanningene og det yrket eller bransjen utdanningene kvalifiserer til. Med utgangspunkt i de nevnte prinsippene og rammene skjer arbeidet med å videreutvikle høgskolens studieprogram i en dynamisk, systematisk og kontinuerlig prosess. Et internasjonalt perspektiv er en del av alle studietilbudene og et grunnlag for kandidatenes kompetanse. Det ivaretas gjennom mobilitet, faglig samarbeid og ved å styrke og videreutvikle det internasjonale kontaktnettet og det institusjonelle samarbeidet. Det strategiske arbeidet med internasjonalisering bygger på samarbeid med utvalgte institusjoner. Innenfor utvalgte fag og emner tilbyr høgskolen utdanning på engelsk. Høgskolens studietilbud i norsk språk og kultur for internasjonale studenter tilbys også for studenter ved de andre innlandshøgskolene. Høgskolen arbeider for å sikre seg en stadig bedre posisjon i studentmarkedet. Faglig solide studier i inkluderende, kreative og utfordrende læringsmiljøer skaper godt omdømme. Samtidig arbeides det systematisk med markedsføring for å sikre fortsatt god rekruttering til alle studier. Antall primærsøkere per studieplass Studietilbud i samarbeid med andre institusjoner Antall utvekslingsstudenter Antall fremmedspråklige utdanningstilbud Studietilbud i samarbeid med utenlandske institusjoner 5

6 Strategisk mål 4: Styrket FoU-kultur, sterke FoU-miljøer Det satses på å bygge en sterk FoU-kultur ved hjelp av profilerte innsatsområder og ved å gi rom for aktive forskningsmiljøer i forskningsgrupper. Høgskolens FoU-virksomhet videreutvikles slik at sammenhengen mellom forskning og utviklingsarbeid og utdanningene høgskolen tilbyr, styrkes. Høgskolen har innsatsområder knyttet til profesjonsrettet FoU-arbeid og til FoU-arbeid med regionale perspektiver. Områdene vedtas av høgskolestyret for fireårsperioder og er særlig viktige for langsiktig satsing. Profesjons- og yrkesinnretningen ivaretas nå av: Arena for kultur- og språkfag, Flerkulturell barnehage og skole, Psykisk helse og samfunn: Kunnskapsdannelse i praksis og Tjenesteformidling, ledelse og kommunikasjon. Særskilte regionale perspektiver ivaretas nå av: Anvendt økologi, Bioteknologi og Lokalsamfunnsutvikling, innovasjon, verdiskaping og entrepenørskap. Innsatsområdene styrker prioriterte miljøer for forskning og utviklingsarbeid. Samtidig springer master- og PhD-områdene ut av satsingen på profesjons- og regionalt rettet FoU. Forskningen styrkes og videreutvikles i tillegg gjennom mer fleksible forskergrupper som opprettes rundt aktive og toppkompetente forskere. Gruppene kan springe ut av innsatsområdene, eller forankres i andre områder der høgskolen har særlig kompetanse og det oppstår særlige behov. FoU-ledelsen på institusjons- og avdelingsnivå fremmer en aktiv forskningskultur, legger til rette for veiledning og bidrar til å utvikle internasjonal forskningsaktivitet og støttefunksjoner for FoUvirksomheten. Høgskolens og avdelingenes FoU-ressurser målrettes og koordineres på en slik måte at institusjonens, fagmiljøenes og de tilsattes potensiale utnyttes i arbeidet med å øke forskningsinnsatsen og kvaliteten og styrke internt og eksternt samarbeid. Det viktigste virkemiddelet i arbeidet med å bygge FoU-kultur er å tilsette og legge til rette for toppkompetente forskere av begge kjønn som samarbeider internt og eksternt. Slike forskere er samtidig høgskolens største aktivum i arbeidet med å skaffe eksterne forskningsmidler. Antall ansatte som bidrar til vitenskapelige publiseringspoeng (egenprodusert) 6

7 Strategisk mål 5: Økt forskningsinnsats, økt kvalitet FoU- produksjonen skal økes og kvaliteten heves. Det satses spesielt på forskning knyttet til prioriterte områder. Høgskolens forskning bidrar til å utvikle den internasjonale kunnskapen innenfor fagområdene våre. Enkeltansattes innsats er grunnleggende. Høgskolen arbeider målrettet med intern kompetansebygging, en bevisst tilsettingspolitikk, styrking av forskningsledelse- og veiledning, tilrettelegging for økt forskningspublisering og formidling og samarbeid med andre regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Høgskolens satsing på å styrke kvalitet og omfang på forskningen gjør oss til en profilert og sterk deltaker i Prosjekt Innlandsuniversitetet. Høgskolen er en viktig forskningsinstitusjon for Innlandet og bidrar til en positiv utvikling av FoU-resultatene i regionen. Den samlede virksomheten skal ivareta både faglig bredde og spesialisering på utvalgte områder. På områder der høgskolen tilbyr mastergrader og satser på PhD-utdanninger kreves det ekstra stor forskningsinnsats. Profesjonsutdanningene skal utvikle ny kunnskap om utdanning og helse. Høgskolen har også ansvar for å utvikle ny kunnskap om, og til nytte for, Innlandet. I samarbeid med andre bidrar høgskolen til innovasjon, kultur-, samfunns- og næringsutvikling. Å styrke forskningsresultatene er en forutsetning for å nå visjonen om å bli universitet. Dette forutsetter godt samarbeid og høy aktivitet på internasjonalt og nasjonalt plan. Samarbeid i internasjonale og nasjonale forskningsnettverk stimuleres og styrkes gjennom deltakelse på og arrangering av vitenskapelige konferanser, seminarer, symposier og møter. Midlene i høgskolens stipendprogrammer rettes særlig mot kompetansebygging til førstelektor, dosent og professor, men gir også større rom for FoU. Rekrutteringsstipendiatstillingene sikrer årlig utlysning av doktrogradsstipend innenfor strategiske områder. Stipendmidlene skal bidra til at høgskolens forskningsresultater blir publisert i godkjente vitenskapelige publiseringskanaler. For å styrke forskerutdanningen og gi stipendiatene tilgang til et bredere tilbud og større faglig fellesskap knytter høgskolen seg til tverrinstitusjonelle forskerskoler på utvalgte områder. Publikasjonspoeng per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling Vitenskapelige konferanseinnlegg på nasjonale og internasjonale konferanser (egendefinert) Driftsutgifter per publikasjonspoeng 7

8 Strategisk mål 6: Aktiv og engasjert formidling av forskning og utviklingsarbeid Arbeidet med å formidle resultater av forskning og utviklingsarbeid til studenter, regionale samarbeidspartnere og allmennheten for øvrig skal styrkes. Resultater av forsknings- og utviklingsarbeid og kunstnerisk utviklingsarbeid formidles ikke bare gjennom de vitenskapelige systemene. Ny kunnskap og innsikt formidles også til egne studenter, fagfolk i offentlig virksomhet, kultur- og næringsliv og allmennheten. Høgskolens satsing på aktiv og engasjert FoU-formidling har som mål å bidra til å øke forståelsen for forskningens betydning og muligheter og for høgskolens samfunnsoppdrag. Studentene tjener på å være del av en forskningskultur i vid forstand. Ansatte gir studentene del i denne kulturen når de formidler egen og kollegers forskning, og når de inkluderer studenter i arbeidet med forskning og utviklingsarbeid i alle sammenhenger der det er mulig. For å skape mer blest om høgskolens FoU-arbeid videreutvikles informasjonsarbeidet. Også høgskolens nettsider brukes til formålet. Når høgskolens fagfolk står fram i medier, formidler FoUresultater og deltar i offentlig debatt, synliggjør de høgskolen som en aktiv forskningsinstitusjon og samarbeidspartner, ikke minst i egen region. En økt satsing på formidling innebærer at høgskolen arbeider med å videreutvikle allerede eksisterende arenaer der FoU-resultater formidles til regionale målgrupper. Dessuten må det utvikles slike samarbeidsarenaer på flere sentrale områder. De årlige forskningsdagene er et veletablert tiltak som styrkes ytterligere med tanke på å nå allmennheten og samarbeidspartnere i regionen. Høgskolen bygger opp under forskernes formidlingskompetanse gjennom blant annet å arrangere kurs. Resultater innen faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og formidling (egendefinert) 8

9 Strategisk mål 7: Bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet som bygger faglig kompetanse regionalt, nasjonalt og internasjonalt Gjennom bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet styrker høgskolen samarbeidet med offentlige og private virksomheter, videreutvikler egen kompetanse og utvikler ny kunnskap. Høgskolen i Hedmark har en kompetanse innen utdanning og FoU som er etterspurt lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Samarbeid med viktige regionale aktører og klynger av virksomheter styrker utviklingen og robustheten av høgskolens campuser. Høgskolen er blant de statlige høgskolene som har størst virksomhet som er bidrags- og oppdragsfinansiert (BOA). Høgskolen ønsker å styrke sin posisjon ytterligere gjennom å framstå som nasjonalt og internasjonalt konkurransedyktig i å levere utdannings- og forskningsoppdrag til arbeids- og samfunnsliv og ved å konkurrere oss til prosjekter med finansiering fra Norges Forskningsråd, EU, SIU, NORAD og andre offentlige og private oppdragsgivere. Både innen offentlig og privat sektor skal høgskolen videreutvikle og øke sin eksternt finansierte utdanningsvirksomhet. Arbeidslivet vil i økende grad bli avhengig av tjenestene som utdannings- og forskningssystemet leverer. Gjennom eksternt finansiert virksomhet kan høgskolen raskere fange opp behov og derved tilpasse seg endringer og behov i arbeidslivet. Denne virksomheten bidrar til høgskolens egen innovasjon, utvikling, studie- og kompetanseoppbygging. Bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet bidrar dessuten til økt fleksibilitet i bruken av høgskolens personale. Et tettere og mer forpliktende samarbeid mellom høgskolen, næringsliv, offentlig sektor og andre aktører er en forutsetning for at midler kanalisert inn mot bidrags- og oppdragsvirksomheten fører til god verdiskaping. Endringer i lov- og regelverk åpner for kommersialisering av forskningsresultater. Omfang av bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet NFR-tildeling per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling EU-tildeling per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling Resultat bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (egendefinert) Mottatte forretningsideer og mottatte forretningsideer som har resultert i nyopprettede selskaper 9

10 Strategisk mål 8: Administrasjon med høy kompetanse som bidrar til å realisere den faglige satsingen Gjennom høy faglig administrativ kompetanse og en riktig dimensjonering av administrasjonen understøttes kjernevirksomheten på en måte som styrker høgskolens ambisjon om profesjonalitet i alle ledd og en effektiv bruk av ressursene. For å nå høgskolens visjon om å kvalifisere seg til et universitet kreves det en ytterligere profesjonalisering og kompetanseutvikling innen alle de administrative fagområdene. Utviklingen vil gå i retning av større krav om spesialistkompetanse. Blant annet har dette sammenheng med innføringen av mål- og resultatstyring med integrert risikostyring, høyere krav til profesjonalitet, dokumentasjon og revisjonsspor innenfor alle arbeidsprosesser og økt behov for forståelse og effektiv bruk av komplekse IKT-baserte arbeidsverktøy. Konkurransen om studenter, medarbeidere og forskningsmidler er hard. Forventningene og kravene fra myndighetene om høy kvalitet og effektiv drift er høyere enn noen gang. I dette landskapet må høgskolen arbeide etter en filosofi om kontinuerlig forbedring og bestrebelsen etter beste praksis i alle prosesser, samtidig som det i alle organisasjonsledd må utøves en stram økonomisk styring. Høgskolen vil arbeide videre med en effektiv bruk av den samlede administrative personalkompetansen og kapasiteten, herunder å gjennomføre arbeidsdeling og spesialisering på tvers av organisasjonsnivåer og avdelinger. Gjennomgående administrativt fagansvar vil bli videreutviklet, blant annet gjennom etableringen av fagteam, med ansvar for delområder innenfor de enkelte administrative fagfeltene. Endrings- og omstillingskompetanse og evne til fleksibilitet defineres som en kritisk suksessfaktor innen alle fagområder. Innenfor de administrative fagområdene vil løpende driftsoppgaver utgjøre en betydelig andel av årsverkene, men det vil bli vektlagt at det samtidig drives et kontinuerlig forbedrings- og utviklingsarbeid. Stramme budsjetter betyr at vi stadig må søke etter mer effektive måter å utføre oppgavene på, tydeliggjøre roller og ansvarsområder og foreta klare prioriteringer og nedprioriteringer. Å prioritere aktivitetene innenfor stramme rammer er et ledelsesansvar på alle nivå i organisasjonen. Høgskolen kjennetegnes ved høye ambisjoner på egne vegne og høye forventninger fra mange interessegrupper. Med høye krav til alle medarbeidere er det viktig for høgskolen at ansatte trives og føler tilhørighet til arbeidsplassen. Høgskolen gjennomfører jevnlige medarbeidertilfredshetsundersøkelser som aktivt følges opp, slik at høgskolen videreutvikler et positivt arbeidsmiljø, som preges av mangfold, likestilling og antidiskriminering. Forholdet mellom vitenskapelige og administrativt ansatte Driftsutgifter pr avlagte 60-studiepoengsekvivalenter Driftsutgifter pr publikasjonspoeng Andel ansatte som trives på arbeidsplassen Sykefraværsprosent 10

11 KVALITATIVE STYRINGSPARAMETERE 2009, jf. Kunnskapsdepartementets tildelingsbrev Til sektormål 1: Universiteter og høgskoler skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet som er basert på det fremste innenfor forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. Redegjøre for institusjonens strategi for utvikling av fagporteføljen og faglig profil, herunder vise avveiingene som gjøres når det gjelder bredde versus dybde, hensynet til små og utsatte fag, relevans etc Vurdere kvalitetssikringssystemene, herunder hvordan systemene blir forankret i fagmiljøene, samt redegjøre for hvordan systemene skal utvikles videre Redegjøre for hvordan kvalitetssikringssystemene blir brukt strategisk i arbeidet med å øke kvaliteten i utdanningen, samt hvordan NOKUTs avsluttede evalueringer, revideringer og akkrediteringer blir fulgt opp Redegjøre for strategi for arbeidet med internasjonalisering, inkludert forskning og utviklingsarbeid og hvordan dette bidrar til utviklingen av den faglige virksomheten og kvalitet i utdanningene Redegjøre for utviklingen av bindende samarbeid med institusjoner i spesialist- og primærhelsetjenesten der studentene har praksis, også innbefattet kvalitetssikringen av studentenes praksis Redegjøre for institusjonens oppfølging av NOKUTs evaluering av allmennlærerutdanningen Til sektormål 2: Universiteter og høgskoler skal oppnå resultat av høy internasjonal kvalitet i forsking, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid Gi en analyse av høgskolens arbeid for å styrke profesjonsrettet forskning og nyskapingsarbeid i regionen Vurdering av tiltak for å øke gjennomstrømningen i forskerutdanningen og status for rekruttering på ulike fagområder Vurdering av hvordan institusjonen bedrer samarbeid med nasjonal og internasjonal utdannings- og forskningsvirksomhet Til sektormål 3: Universiteter og høgskoler skal medvirke til å spre og formidle resultater fra forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid, og medvirke til innovasjon og verdiskaping basert på disse resultatene. Universiteter og høgskoler skal også legge til rette for at tilsatte og studenter kan delta i samfunnsdebatten Redegjøre for arbeidet for at innovasjon blir en del av virksomheten ved institusjonen Vurdering av hvordan institusjonen legger til rette for god tilgjengelighet av forskningsresultater og annen faglig aktivitet for allmennhet og samfunn Redegjøre for arbeidet med å øke de eksternt finansierte inntektene Til sektormål 4: Universiteter og høgskoler skal organisere og drive sin virksomhet på en slik måte at samfunnsoppdraget blir best mulig ivaretatt innenfor rammen av disponible ressurser Vurdere hvordan strategiske valg i økonomiske prioritering og rekruttering underbygger faglige ambisjoner innen forskning og utdanning 11

12 Vurdere hvordan administrasjon og organisasjon er tilpasset strategiske faglige prioriteringer Redegjøre for styreforankring av viktige strategiske og operative beslutninger Vurdere institusjonens oppfølging av gjeldende regelverk for anskaffelser og forvaltning av bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet Vurdere institusjonens oppfølging av internkontroll, ref. reglement for økonomistyring i staten 14 relatert både til systemer og kvalitetssikringsrutiner VURDERING AV NYE EGENDEFINERTE STYRINGSPARAMETERE I løpet av 2009 skal høgskolen prøve ut og vurdere antall redaksjonelle omtaler i definerte medier og antall oppdrag fra næringslivet som nye egendefinerte styringsparametere til strategisk mål 6 og 7. 12