PLANBESKRIVELSE DETALJREGULERING. Fv. 30 RØROSKRYSSET - MELLOMRIKSVEGEN. PLAN-ID TYNSET KOMMUNE. Region øst

Transkript

1 PLANBESKRIVELSE DETALJREGULERING Fv. 30 RØROSKRYSSET - MELLOMRIKSVEGEN. PLAN-ID TYNSET KOMMUNE Region øst Oktober 2014, rev. Mai 2015

2 Innhold Fv. 30 RØROSKRYSSET - MELLOMRIKSVEGEN PLAN-ID TYNSET KOMMUNE... 0 Forord BAKGRUNN OG FORUTSETNINGER Historikk og bakgrunn for planarbeidet Formålet med tiltaket Varsel om oppstart av planarbeidet Forskrift om konsekvensutredning Medvirkning Planstatus i området PLANOMRÅDET I DAG Beskrivelse av området Eksisterende gang- og sykkelveger Trafikksikkerhet dagens vegsystem Grunnforhold Kulturminner Biologisk mangfold Eksisterende ledningsnett VA- anlegg Flom Plantiltak Generelt Dimensjoneringsklasse/standard Terrengbehandling Areal avsatt til anleggsbelte KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET Konsekvenser Gang- og sykkelveg Konsekvenser - Trafikk Konsekvenser Landskap/terreng Friluftsliv Barn og unges interesser Grunnerverv og byggegrenser Luftkvalitet RISIKO, SÅRBARHETS OG SIKKERHET ROS ANALYSE

3 6. MILJØKONSEKVENSER OG MILJØFORBEDRENDE TILTAK Vegtrafikkstøy Vegtrafikkstøy

4 Forord Statens vegvesen Region øst legger fram forslag til reguleringsplan for fv. 30 Røroskrysset, kryssombygging og g/s-veg fra Røroskrysset x kv. i Tynset kommune, jf. plan- og bygningslovens Planarbeidet er utført av Statens vegvesen, i samarbeid med Tynset kommune. Planbeskrivelsen gjennomgår dagens forhold og forutsetninger for planarbeidet. Videre inneholder dette plandokumentet en beskrivelse av tiltaket som foreslås, og en vurdering av dette i forhold til aktuelle temaer, inkludert ROS-analyse. De formelle plandokumentene er reguleringsplankart med tilhørende bestemmelser. Planen fremmes, etter avtale med Tynset kommune, jf. plan- og bygningslovens 3-7, og legges nå ut til offentlig ettersyn på følgende steder: Tynset rådhus Biblioteket Kunngjøringen for utlegging til offentlig ettersyn, med frist til å sende inn merknader, kunngjøres i Østlendingen, samt på følgende nettadresser: Eventuelle merknader sendes til: Statens vegvesen Region øst Postboks Lillehammer Cato Løkken Seksjonsleder Utbygging Ole Fossum Planleggingsleder Veg- og gateplanlegging Statens vegvesen Region øst Oktober 2014, rev. Mai

5 1. BAKGRUNN OG FORUTSETNINGER 1.1 Historikk og bakgrunn for planarbeidet Det skal etableres rundkjøring i Røroskrysset og gang- og sykkelveg opp til «Mellomriksvegen» på vestsiden av fylkesvegen. Tiltakene er et trafikksikkerhetstiltak, som har som mål å redusere sannsynligheten for ulykker i krysset, samt gi et bedre tilbud for myke trafikanter ved å etablere sammenhengende gang- og sykkelvegnett. Tiltaket gjennomføres i samsvar med handlingsprogrammet , med bevilgning i Prosjektet er forutsatt finansiert på to programområder. Dersom totalprosjektet ikke lar seg gjennomføre innenfor gitte rammer gjelder følgende prioritering: 1. Gang- og sykkelvegen skal bygges slik at framtidig kryssombygging kan utføres uten konsekvenser for gang- og sykkelvegen. 2. Kryssombyggingen utsettes og vurderes i forbindelse med neste handlingsprogram Oversiktskart over planområdet. 1.2 Formålet med tiltaket Målsettingen med planarbeidet er følgende: Ombygging av Røroskrysset til rundkjøring, plassert slik at den får en fartsreduserende virkning for trafikken gjennom krysset. Å bedre trafikksikkerheten for gående og syklende ved etablering av gang- og sykkelveg langs fv. 30. Redusere sannsynligheten for ulykker. Å utvikle løsninger som er miljøvennlige, holdbare og enkle å bygge og vedlikeholde. Reguleringsplanen har som mål å sikre areal slik at målsettingene kan oppnås. 4

6 1.3 Varsel om oppstart av planarbeidet Statens vegvesen annonserte oppstart av planarbeidet i mars Samtidig ble grunneiere og offentlige etater varslet med brev. Det er gjennomført samtaler mellom grunneiere, Tynset kommune og Statens vegvesen i form av grunneiermøte. 1.4 Forskrift om konsekvensutredning Prosjektet er vurdert som ikke å komme inn under noen av KU-forskriftens kriterier som utløser krav om behandling eller vurdering etter forskriften ( 2, 3 og 4). Det er etter varsel om oppstart av reguleringsplanarbeidet ikke kommet fram krav om behandling etter forskriften ( 5). 1.5 Medvirkning Innspill og merknader til oppstart av planarbeidet Nr. Fra Innspill og merknader Kommentarer 1 Hedmark fylkeskommune, brev datert Fylkesmann i Hedmark, brev dater Ingen merknader til varsling om planarbeidet, men ønsker følgende tekst inn i bestemmelsene. Dersom det i forbindelse med tiltak i marken oppdages automatisk fredete kulturminner som tidligere ikke er kjent, skal arbeidet stanses i den utstrekning det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter. Det er viktig at også de som utfører arbeidet i marken gjøres kjent med denne bestemmelse. Melding om funn skal straks sendes v/ Hedmark fylkeskommune v/kulturminneavdelingen, jf. lov om kulturminner 8, annet ledd. Viser til den nasjonale målsettingen om å redusere omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene og forutsetter at jordvernhensyn ligger som premiss i den videre planleggingen. Vurdere bruk av rekkverk for å skille gående og biler. Imøtekommes. For å ta vare på vannet, ha plass for snø, og trafikksikkerhetsmessig har vi vurdert som dette som den beste løsningen. Ta inn i bestemmelse som sikrer at matjord tas vare på og tilbakeføres til landbruksareal. Dette ivaretas i reguleringsbestemmelsene pkt Ber om at SOSI-fi og pdf-fil 5

7 oversendes Statens kartverk for kontroll. Følge nasjonale retningslinjer for planlegging. 3 Tynset kommune Formannskapet i Tynset kommune har i møte den fattet følgende vedtak: Formannskapet ber Statens vegvesen om å utvide sitt planområde for etablering av gang- og sykkelveg langs fylkesveg 30 til å omfatte strekningen Røroskrysset til Heim, som vist i Kommuneplan for Tynset tettsted Tore Knudsen Ber om at gang- og sykkelvegen forlenges med 550 meter. Slik at barn kan sykle trygt til skole 5 Planråd på vegne av grunneier Morten Haugen, gnr.71 bnr.77 istedenfor busstransport. Grunneier ønsker atkomsten til eiendommen ivaretas i det kommende planarbeidet og ønsker å bli inkludert som berørt grunneier i det videre planarbeidet. Ønsker at eiendommen kan nyttes til næringsformål med behov for god inn og utkjøring. Er igangsatt samtaler med kommunen for å endre arealstatusen for eiendommen i forbindelse med revidering av kommunedelplan for Tynset tettsted. Alle reguleringsplaner sendes kartverket for kontroll. Nasjonale retningslinjer legges til grunn for planleggingen. Den utvidede strekningen er ikke prioritert i gjeldende handlingsprogram. Det er i utgangspunktet ikke ressurser til å planlegge dette. Viser til kommentar over. Reguleringsplanen forholder seg til gjeldende kommunedelplan for Tynset kommune som viser LNF, med landbruksavkjørsel til fv

8 1.6 Planstatus i området Planområdet ligger i kommuneplanens arealdel. Det er vist framtidig gang- og sykkelveg på nordvestsiden av fylkesvegen, som videreføres i ny reguleringsplan. Kartutsnitt av kommuneplanens arealdel Rundkjøringen er tidligere regulert som en del av riksvei 30, Ringveien/Brugata røroskrysset, vedtatt Kartutsnitt av gjeldende reguleringsplaner 7

9 2. PLANOMRÅDET I DAG 2.1 Beskrivelse av området Planområdet omfatter en sammenhengende strekning fra Røroskrysset til Mellomriksvegen. Røroskrysset inngår i planleggingen. Strekningen går i skrånende terreng langs dyrket mark og boligtomter. Strekningen omfatter ca. 900 meter. Strekningen går langs fv. 30. Røroskrysset er anlagt som T-kryss. Bilde viser dagens situasjon i Røroskrysset. 8

10 Terrenget gang- og sykkelvegen skal gå i er skrånende hvor 3 eiendommer foreslås støttemurer. Bilde viser en av eiendommene hvor det planlegges støttemur. 2.2 Eksisterende gang- og sykkelveger Langs fv. 30 fra Tynset sentrum til Motrøakrysset med rv. 3 går det i dag en eksiterende gang- og sykkelveg. Den planlagte gang- og sykkelvegen vil da være en videreføring av det eksisterende nettet til Mellomriksvegen. 2.3 Trafikksikkerhet dagens vegsystem Strekningen fra Mellomriksvegen til rundkjøringen i Røroskrysset vil by på en trygg skoleveg. Viktig med et sammenhengende gang- og sykkelvegnett til skole, fritidsaktiviteter og sentrum. Tynset kommune har ønsket å utvide gang- og sykkelvegprosjektet videre langs fv. 30 fram til Heim, en utvidelse på 2,4 km. Den utvidede strekningen er ikke prioritert i gjeldende handlingsprogram. Dermed finnes det bare ressurser til å planlegge det som skal bygges i perioden. 2.4 Grunnforhold Grunnundersøkelser er gjennomført av Statens vegvesen. Det er utført prøvetaking og totalsonderinger for prosjektet. Det er siltige masser, til dels meget telefarlige. En del av massene har høyt vanninnhold. Det må utføres noe erosjonssikring. 2.5 Kulturminner Det er ikke kjente automatisk fredete kulturminner i tiltaksområdet og Hedmark fylkeskommune anser det som lite sannsynlig at tiltaket vil kunne komme i konflikt med slike. På grunnlag av dette vurderes det ikke som nødvendig å foreta arkeologisk registrering. Dersom det i forbindelse med tiltak i marken oppdages automatisk fredete kulturminner som tidligere ikke er kjent, skal arbeidet stanses i den utstrekning det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter. Melding om funn skal straks sendes Hedmark fylkeskommune, jf. Lov om kulturminner 8 andre ledd. 9

11 2.6 Biologisk mangfold Innspill reguleringsplan - Naturmiljø Vurderingen av tiltaket sin virkning på naturmiljøet tar utgangspunkt i SVV sin håndbok 140 med tanke på avgrensing av fagområdet. Ettersom det ikke skal gjøres en konsekvensutredning, men kun en vurdering, så blir det ikke fastsatt noe nivå for konsekvens med utgangspunkt i verdi og omfang av de enkelte elementene. I tillegg til omtale av aktuelle elementer, er kravene i naturmangfoldloven 8-12 kommentert. Utsjekk av viktige naturtyper og artsdata er gjort mot DN s Naturbase, Artsdatabanken og andre kilder som er nevnt i teksten. Denne utredningen viser hvordan naturmiljøet på strekningen Fv. 30 Røroskrysset Mellomriksveg blir påvirket av et utbyggingsprosjekt. Det er også lagt vekt på hvilke tiltak som kan være aktuelle for å begrense skadelig effekt på naturmangfoldet. Det er ikke gjort undersøkelser i felt og det ligger en begrensning i tilstrekkelig tilgang på kunnskap om alle forhold på tidspunktet for planlegging. Ikke prissatte konsekvenser Verneområder Ikke aktuelt Verdifulle naturtyper Ikke aktuelt Truede og sårbare arter Det finnes 4 observasjoner i Artskart 1.6 langs strekningen (se figur under). To av disse observasjoner omhandler den nær truede fugleart Stær (Sturnus vulgaris), observert i 2008 og 2009 ved samme lokaliteten. En observasjon av nær truede fugleart Storspove (Numenius arquata) ble registrert i Disse tre observasjoner er vist som oransje firkant på figuren under. Den andre observasjon som er registrert er en kadaverundersøkelse på en gaupe (Lynx lynx) som er en sårbar art (se den gule firkant på figuren under). Figur 1: Skjermdump fra Artskart 1.6 (dato ) Fremmede skadelige arter Det er foreløpig ikke registrert noe fremmede skadelige arter langs strekningen. Økologiske funksjonsområder Ikke aktuelt INON-områder Ikke aktuelt Vann 10

12 Fra flyfotoer og GIS kart så viser det seg at det finnes en liten bekk langs eiendom 71/77, det er lite sannsynlig at denne bekken er fiskeførende og det ser ut til å være små grøfter langs dyrket mark. Tiltaket kommer mest sannsynligvis til å ha ingen eller lite effekt på vannkvaliteten på grunn av den store distanse mellom tiltaket og grøftene. Naturhistoriske/geologiske elementer Ingen kjente kulturminner. Forurensning Innspill og høringsuttalelser Ikke aktuelt. Innspill til bestemmelser i reguleringsplanen Biologisk mangfold Under anleggsarbeid eller annen virksomhet i planområdet skal det vises aktsomhet for å unngå mulig skade på arter, naturtyper og økosystemer, jf. Lov om forvaltning av naturens mangfold. Rødlista arter og fremmede arter som blir påvirket av anleggsområdet skal visualiseres på en rigg- og marksikringsplan og avbøtende tiltak mot spredning av fremmede arter og ødeleggelse av rødlista arter skal iverksettes. Fremmede skadelige arter skal kartlegges i byggeplanfasen før anleggsstart og eventuelle lokaliteter skal vises i plantegninger og i en rigg- og marksikringsplan (RM- plan). Det skal utarbeides en ytre miljøplan og en rigg- og marksikringsplan før anleggsstart. Avbøtende tiltak Nødvendige tiltak skal gjennomføres for å sørge for at fremmede skadelige arter ikke spres ut av anlegget. Brønner nær tiltaket skal kartlegges og vurderes med hensyn på vannkvalitet og -kvantitet, for å unngå eventuell forringelse drikkevann, og vurdere eventuelt erstatningsomfang og klagesaker. Uttalelse etter naturmangfoldloven 8-12 Naturmangfoldlovens 8; Kunnskapsgrunnlaget Ut i fra søk i de relevante databaser er det ikke funnet noe INON-områder, verneområder, økologisk funksjonsområder eller MiS-områder i nærheten av planen. Observasjoner av truede fuglearter Stær (Sturnus vulgaris) og Storspove (Numenius arquata) i nærheten av tiltaket, disse vurderes til å være lite påvirket av tiltaket siden det er ingen registrering av reir eller hekking som foregår i området. Naturmangfoldlovens 9; Føre-var-prinsippet Det er foreløpig ikke registrert noe fremmede skadelige arter langs strekningen. Fremmede skadelige arter skal kartlegges i byggeplanfasen før anleggsstart og lokaliteter skal vises i plantegninger. Nødvendige tiltak skal gjennomføres for å sørge for at fremmede skadelige arter ikke spres ut av anlegget. Naturmangfoldlovens 10; Økosystemtilnærming og samlet belastning Ikke relevant. 11

13 Naturmangfoldlovens 11; Kostnadene ved miljøforringelse bærers av tiltakshaver Statens vegvesen bekoster avbøtende tiltak i forbindelse med behandling av eventuelle fremmede arter og prøvetaking av private brønner som kan påvirkes av tiltaket. Naturmangfoldlovens 12; miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Gjennom avbøtende tiltak (miljøforsvarlig driftsmetoder) i forbindelse med behandling av fremmede arter vil skade på naturmangfold begrenses. Der det er eller blir registrert fremmede skadelig plantearter må dette tas hensyn til jamfør Statens vegvesenets Handlingsplan for fremmede arter, Region øst (2011). 2.7 Eksisterende ledningsnett El-anlegg Det er to el-stolper på den nedre delen av fylkesvegen som kommer i berøring med anlegget. Et høyspentanlegg krysser fylkesvegen lenger opp. Antar at dette ikke kommer i konflikt med anlegget. VA- anlegg Tynset kommune ønsker å legge med nye VA-ledninger på strekningen fra Mellomriksvegen til boligområdet, ca. halve strekningen. Disse ledningene kommer innenfor området hvor det planlegges gang- og sykkelveg. Ledningene som skal legges med er vann, spillvann og overvann. Bilde viser eksisterende og nye ledninger. 2.8 Flom Områdene rundt Røroskrysset grenser inntil flomutsatt området. I følge NVE og flomsonekartet ligger 200-års flomgrense på kotehøyde 482,1. I tillegg anbefaler NVE at det legges inn en sikkerhet på 30 cm. Ny rundkjøring i Røroskrysset ligger på kotehøyde 482,9, det vil si at ferdig rundkjøring ligger 0.5 m over grensen for 200-års flom. 12

14 Flomsonekart - Tynset 3. Plantiltak 3.1 Generelt Planen tar utgangspunkt i å lage et sammenhengende gang- og sykkelvegnett. Planområdet har et samlet areal på 33,6 daa. Permanent beslag: Dyrket mark 5,6 daa. Boliger 1,7 daa. Midlertidig anleggsbelte: Dyrket mark 8,1, bolig 1,5 daa. Arealene innenfor planområdet er foreslått til følgende formål: Kjøreveg Gang- og sykkelveg Annet vegareal 3.2 Dimensjoneringsklasse/standard Det er lagt opp til gang- og sykkelveg med bredde 3 m, der hvor det anlegges støttemurer utvides vil avstand mellom støttemur og gang- og sykkelveg bli ca. 2,5 m grøft. Det planlegges grøft som skilles på 3 m. Gang- og sykkelvegen kobles sammen med eksisterende gang- og sykkelveg langs vegen fra Motrøa og inn mot Tynset sentrum, etter et krysningspunkt på nordvestsiden av rundkjøringen. Både eksisterende krysningspunkt på sentrumssiden av krysset og den eksisterende diagonale gangforbindelsen øst for krysset fjernes. Maksimal stigning er avhengig av stigningens lengde, og kravene er gitt i tabell C.33 i håndbok

15 Tabell C.33 fra håndbok 017. Prinsippskisse ved bruk av støttemur med gang- og sykkelveg og kjøreveg Prinsippskisse av rundkjøringen Kryssombyggingen skal utføres som rundkjøring med ytre diameter 40 meter, plassert slik at den får en fartsreduserende virkning for trafikken gjennom krysset. Det forutsettes sentraløy med avvisende kantstein. Mellom sirkulasjonsareal og overkjørbart areal skal det brukes kantstein av granitt. Det gjennomføres ingen avkjøringssannering på strekningen. Det planlegges ingen holdeplasser i kryssområdet eller langs strekningen med ny gang- og sykkelveg. 14

16 3.3 Terrengbehandling Gang og sykkelvegen følger i hovedsak kjørevegen. Skråningstoppene skal avrundes mot det eksisterende terrenget slik at en unngår skarpe overganger. Avrundingen skal tilta med økende høyde på skråningen. Skråninger mot jordbrukslandskap skal utformes med kortest mulig skråningslengde, likevel med avrundet skråningstopper. Grøfter og fyllinger/ jordskjæringer tilsåes. 3.4 Areal avsatt til anleggsbelte Det er planlagt et 10 meter bredt anleggsbelte langs hele gang-/ sykkelvegen, med unntak langs tomtegrunn. Der tiltaket berører boligeiendom er anleggsbeltet satt til ca. 5 m der hvor det skal anlegges mur. Områdene kan nyttes til riggplass, lagerplass og mellomlagring av masser og parkering av anleggsmaskiner. Etter avsluttet anlegg opphører det midlertidige reguleringsformålet, jf. reguleringsbestemmelsene, og områdene skal ryddes og istandsettes, og tilbakeføres til opprinnelig bruk. 4. KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 4.1 Konsekvenser Gang- og sykkelveg Tiltakene gjøres langs veg hvor det i dag ikke er tilrettelagt for myke trafikanter. Planforslaget vil gi en attraktiv og trafikksikker gang- og sykkeltrasé til Tynset sentrum og skole. Traseen vil være et godt alternativ til bilen langs denne strekninga. Konsekvensene når det gjelder gang- og sykkeltrafikk vurderes som positive. 4.2 Konsekvenser - Trafikk I anleggsfasen vil det bli noe redusert fremkommelighet langs fv. 30. Konsekvensene når det gjelder trafikk og kollektivtrafikk vurderes som positive. 4.3 Konsekvenser Landskap/terreng Planendringen innebærer små endringer for landskapsbilde. Tiltaket vil føre til større skjæringer på grunn av terrengforskjellen på siden gang og sykkelvegen planlegges. Mot deler av bebyggelsen hvor skjæringen blir høy planlegges murer. Murer skal harmonere med det landskapet vegen er i. 15

17 4.4 Friluftsliv Tiltaket anses ikke å føre til negative virkninger for friluftslivet i området, snarere øker tiltaket tilgjengelighet og fremmer folkehelse. 4.5 Barn og unges interesser Gang- og sykkelvegen vil gi betydelig større trafikksikkerhet, og da særlig for barn og unge. Gangforbindelsen til Tynset sentrum, skole og idrettsanlegg vil bli enklere og tryggere. Konsekvensen når det gjelder barn- og unge vurderes som positive. 4.6 Grunnerverv og byggegrenser Eiendomsgrenser, gårds- og bruksnummer er vist på reguleringsplankartet. Der ikke annet er vist på gjeldende reguleringsplan er byggegrense mot fv. 30, 50 meter fra senterlinje veg. 4.7 Luftkvalitet Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanleggingen (T-1520) er utarbeidet for å sikre og legge til rette for en langsiktig arealplanlegging som forebygger og reduserer lokal forurensning. Følgende sjekkliste er gjennomgått for å vurdere behov for utredning av luftkvalitet: Er det behov for utredning av luftkvalitet? JA NEI Utslippskilder 1) Er det stor trafikkbelastning i området? (ÅDT over 8000) X 2) Er det andre kilder enn vegtrafikk som forårsaker luftforurensning? Eksponering 3) Er utbygging i et by- eller tettstedsområde? X 4) Er området regulert, eller planlagt regulert til bruk som X omfatter utendørsopphold, barnehager, skoler, helseinstitusjoner eller lekeplasser? Luftsonekart 5) Er det laget luftsonekart i henhold til T-1520 for X kommunen? Summering Potensielt problem med luftforurensing? X Luftforurensning kan være et problem dersom man kan svare «ja» på Minst to av punktene 1-4. Punkt 5 og luftsonekartet viser rød eller gul son for det aktuelle området. Konklusjonen er at det ikke er nødvendig å gå videre med en omfattende utredning med beregninger i dette prosjektet. 5. RISIKO, SÅRBARHETS OG SIKKERHET ROS ANALYSE ROS-analyse - Reguleringsplan for Fv. 30 Røroskrysset, rundkjøring og gang- og sykkelveg fra Røroskrysset Mellomriksvegen 5.1 Bakgrunn Hensikten med risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) er å utarbeide et grunnlag for planleggingsarbeidet slik at beredskapsmessige hensyn kan integreres i den ordinære planleggingen i kommunen. Analysen bidrar til å gi økt kunnskap og bevissthet rundt beredskapshensyn både for grunneiere, utbyggere, kommunen og publikum forøvrig. 16

18 For å kunne redusere omfang og skader av uønskede hendelser, slik som uhell, ulykker, driftsstans og katastrofer, er det en forutsetning at man først kartlegger risiko og sårbarhet. Risikomatrisen bidrar til å påpeke hvilke områder det er behov for å iverksette eventuelle avbøtende tiltak, og ROS-analysen har i så måte en praktisk verdi i gjennomføringen av planen. 5.2 Analysemetode og begrepsavklaring En enkel ROS-analyse er en systematisk gjennomgang av mulige uønskede hendelser og hvor stor risiko de representerer. Basert på egne vurderinger av hvor sannsynlig hendelsene er, hvor store konsekvenser de har, og årsaksforhold, blir tiltak vurdert for å hindre at de skal oppstå eller for at man skal kunne redusere virkningen av dem. Analysen er utført i samsvar med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser. Analysearbeidet deles inn i seks elementer: 1. Kartlegge uønskede hendelser 2. Redegjøre for årsaker til hendelsene 3. Redegjøre for konsekvenser av hendelsene 4. Klassifisere konsekvensene 5. Vurdere hendelsenes sannsynlighet 6. Komme med forslag til mottiltak Begrepsavklaring Risiko uttrykker den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø, økonomiske verdier og samfunnsviktige funksjoner. Risiko er et resultat av sannsynligheten (frekvensen) for og konsekvensene av uønskede hendelser. Sårbarhet er et uttrykk for et systems evne til å fungere og oppnå sine mål når det utsettes for påkjenninger. Sannsynlighet Rangering av sannsynlighet for hendelse: lite sannsynlig: mindre enn hvert 50. år mindre sannsynlig: mellom en gang hvert 10. år og en gang hvert 50. år sannsynlig: mellom en gang hvert år og en gang hvert 10. år meget sannsynlig: mer enn en gang hvert år Konsekvensklassifisering Rangering av konsekvensene ved hendelse: ufarlig: - ingen/små personskader - ingen skader på materiell eller miljø - ubetydelige kostnader - kort driftsstans - kun mindre forsinkelser - ikke behov for reservesystemer en viss fare: - mindre førstehjelpstiltak/behandling - ubetydelige miljøskader - små kostnader - midlertidig driftsstans 17

19 kritisk: - sykehusopphold - miljøskader som krever tiltak - betydelige kostnader - langvarig driftsstans i flere døgn farlig: - langt sykehusopphold/invaliditet - langvarig og omfattende miljøskade - alvorlige kostnader ut over enhetens budsjettrammer - systemer settes ut av drift over lengre tid - andre avhengige systemer rammes midlertidig katastrofalt: - død - varig skade på miljøet - kostnader ut over enhetens budsjettrammer - hoved- og avhengige systemer settes permanent ut av drift Risikomatrise For å sammenligne risikonivået for ulike hendelser benyttes en risikomatrise. Tallene i matrisen representerer risikoverdi og man har her valgt å legge til grunn at risiko er produktet av sannsynlighet og konsekvens. Grønn farge angir: Liten risiko Gul farge angir: Middels risiko Rød farge angir: Stor risiko Hendelse Årsak Konsekvens Konsekvensklassifisering SAMFERDSEL/INFRASTRUKTUR Trafikkulykker langs Fv. 30 Trafikk til, fra og langs fylkesvegen. Menneskelig svikt. Personskader, forsinkelser, materielle skader. Sannsynlighet Tiltak En viss fare Sannsynlig Etablering av gang- og sykkelveg og kryssombygging Risikovurdering ihht matrise: 8, middels risiko Kommentar: Trafikkbildet langs Fv. 30 er variert og består av både lokal- og gjennomgangstrafikk bestående av tunge og lette kjøretøy samt gående og syklende. I henhold til Statens vegvesen har veistrekningen ÅDT mellom 1750 og 3750 med høyest trafikk fra Motrøa til Røroskrysset. Etablering av gang- og sykkelveg fra Røroskrysset til Mellomriksvegen vil føre til trafikkseparering som vil gjøre vegen mer oversiktlig for alle kategorier vegfarende. Risikoen for trafikkulykker reduseres ytterlige ved at det bygges en rundkjøring ved Røroskrysset. Trafikkfare for myke trafikanter Trafikk til, fra og langs fylkesvegen. Menneskelig svikt. Personskader, forsinkelser, materielle skader. Kritisk Sannsynlig Etablering av sammenhengend e gang- og sykkelveg og oversiktlig krysningspunkter. 18

20 Risikovurdering ihht matrise: 12, middels risiko Kommentar: På alle veganlegg der gående, syklende og biltrafikk blandes vil nødvendigvis de myke trafikantene løpe den største risikoen for personskade. Etablering av gang- og sykkelveg vil bidra til å redusere risikoen for myke trafikanter betydelig ved at de og bilister atskilles fysisk med åpne grøft mot vegen. Ras/ustabile grunnforhold Materialsvikt. Teknisk svikt. Klimatiske forhold. Menneskelig svikt under bygging. Personskader, materielle skader. Forsinkelser og driftsforstyrrelser. En viss fare Lite sannsynlig Prosjektering av veganlegg, undersøkelse av grunnforhold. Vegvedlikehold. Risikovurdering ihht matrise: 4, liten risiko Kommentar: Veganlegg er utsatt for ytre påvirkning som følge av ordinær bruk, klimatiske forhold og ekstremvær. Grunnundersøkelser er gjennomført av Statens vegvesen. Utvidelse av trafikkområdet vil kunne medføre endringer i grunnforholdene på tilliggende eiendommer og planforslaget omfatter tiltak for å sikre stabile grunnforhold. Tiltakene omfatter bygging av en støttemur for å begrense inngrep på 1-2 eiendommer på nord-vestsiden av kjørevegen, dvs. nedre del av gang-/sykkelvegen mot krysset. Stengt veg Ekstremnedbør, erosjon, ras. Sabotasje. Anleggsarbeid Nedsatt fremkommeligh et, midlertidig driftsstans. En viss fare Lite sannsynlig Utforming av veganlegg, grøfter og drenering. Brøyting og vegvedlikehold Risikovurdering ihht matrise: 4, liten risiko Kommentar: Reguleringsplanen medfører en oppgradering av eksisterende veganlegg og bidrar således til redusert risiko for stengt veg. Drenering, terrenginngrep og øvrig utforming av anlegget skal så vidt mulig begrense risikoen for vegstenging som følge av ekstremvær, erosjon og ras. Brudd på vann/ avløpssystem Tekniske feil. Overbelastning av nettet. Anleggsarbeid. Materielle skader, midlertidig driftsstans. En viss fare Sannsynlig Samarbeid med Tynset kommunen. Risikovurdering ihht matrise: 8, middels risiko Kommentar: Tynset kommune ønsker å legge med nye va-ledninger på strekningen fra Mellomriksvegen til boligområdet, ca. halve strekningen. Disse ledningene kommer innenfor området hvor det planlegges gang- og sykkelveg. VA-anlegget bygges sammen med gs-vegen som en entreprise, det kreves en avtale mellom kommunen og SVV. Strømbrudd Tekniske feil. Anleggsarbeid. Bortfall av vegbelysning. Trafikkfare, nedsatt fremkommeligh et. En viss fare Mindre sannsynlig Beredskapsrutin er. Reserveløsningf or elekstrisitet. Risikovurdering ihht matrise: 6, liten risiko Kommentar: Det er to el-stolper på den nedre delen av fylkesvegen som kommer i berøring med anlegget. Kommunikasjon og samarbeid mellom SVV og el-selskapet kreves. Bortfall av vegbelysning vil på kort sikt kun ha mindre konsekvenser og lar seg som regel utbedre i løpet av relativt kort tid. HELSERISIKO Ulykker i forbindelse med anleggsfase Uhell ved bygging, grunnarbeider, anleggstrafikk. Personskader, materielle skader, poteniselt Kritisk Sannsynlig Beredskapsplan. HMS-rutiner under anleggsarbeid. 19

21 Midlertidige rutevalg. langvarig driftsstans. Nødvendig skjerming av anleggsområdet. Omlegging av kjøremønster ved arbeider i eksisterende vegbane. Risikovurdering ihht matrise: 12, middels risiko Kommentar: Anleggsarbeidet forventes ikke å være spesielt ulykkesutsatt. Rutiner for anleggsarbeid kan vanskelig styres gjennom planarbeid og er et ansvar som tilligger utbygger i neste fase. Forurensning av overflatevann og grunnvann Utslipp i forbindelse med anleggs- og/eller driftsfase. Skader på naturmiljøet. Forringelse av private drikkevanns brønner. Kritisk Sannsynlig Beredskapsplan. HMS-rutiner under anleggsarbeid. Kartlegging og prøvetaking av private brønner før anleggsstart. Risikovurdering ihht matrise: 12, middels risiko Kommetar: Planområdet grenser ikke til større forekomster av overflatevann men det er mulighet at det finnes flere private drikkevannsbrønner i nærheten av anlegget. Disse må kartlegges i begynnelsen av byggeplanfase og behov for prøvetaking både før og etter anlegget skal vurderes. Luftforurensning Uhell i anleggsfase. Utslipp fra bedrifter. Sykdom hos utsatte grupper, luftplager, skader på naturmiljøet, potensielt midlertidig driftsstans. Kritisk Ikke sannsynlig Beredskapsplan. Sikringssoner rundt forurensningskil der. Risikovurdering ihht matrise: 3, liten risiko Kommentar: Det er lite sannsynlig at luftforurensning vil være en aktuell problemstilling under anleggsarbeid, da anleggsarbeid ikke involverer elementer med en slik risiko. Støy og uro i anleggsfasen Støy fra anleggsarbeid og øvrig aktiviteter på byggeplassen. Ulemper/skader for beboere langs fylkesvegen Ufarlig Meget sannsynlig Planlegging av avdempende tiltak i anleggsperioden. HMS-rutiner under anleggsarbeid. Risikovurdering ihht matrise: 5, liten risiko Kommentar: Vegarbeid vil nødvendigvis generere en del støy, men omfanget av dette er ikke vurdert som farlig for omgivelsene. Veilederen T-1442 skal følges. Utrykning brannvesen og ambulanse i anleggsfasen Liten fremkommeligh et for store kjøretøy. Ytterlige personskade. Kritisk Lite sannsynlig Effektivt kjøremønster i anleggsperioden. Risikovurdering ihht matrise: 6,liten risiko Kommentar: Trafikkavvikling i anleggsperioden inngår ikke som en del av planprosessen, men må skje i byggeplan- og anleggsfasen av prosjektet. 20

22 Støy i driftsfasen Fra kjøretøy Forringer livskvalitet i nærområdet og naturmiljø. En viss fare Lite sannsynlig Støyskjermende tiltak Risikovurdering ihht matrise: 4, liten risiko Kommentar: Reguleringsplanen tar høyde for disse forholdene og nye trafikkområder er planlagt i tråd med veilederen T-1442 for behandling av støy i arealplanleggingen. Realisering av planforslaget vil ikke gi forringet støysituasjon for naboer og gjenboere. Skader til naturmiljøet Uhell ved bygging, grunnarbeider, anleggstrafikk. Midlertidige rutevalg. Forringer naturmiljøet. Ufarlig Lite sannsynlig Kartlegging av naturmiljø i området Risikovurdering ihht matrise: 2, liten risiko Kommentar: Relevante databaser er undersøkt og det finnes ingen viktige naturområder eller vegetasjon i nærheten av anlegget. Se planbeskrivelsen for mer detaljer. TILSTØTENDE BEBYGGELSE Forringet livskvalitet som følge av endrede trafikkforhold Økte ulemper for naboer som følge av utvidet vegbredde. Omdisponering av ubebygd areal til veganlegg. Ufarlig Sannsynlig Terrengtilpasnin g og god utforming av veganlegget. Risikovurdering ihht matrise: 4, liten risiko Kommentar: Til tross for at vegbredden øker vil tiltaket kunne oppleves som positivt, takket være økt trafikksikkerhet og mer hensiktsmessig fremføring av trafikk. Utvidelse av vegbredde vil føre til større skjæringer og mot deler av bebyggelsen hvor skjæringer blir høye er det planlagt støttemurer. Utrygg skolevei Økt trafikk Redusert trivsel, økt trafikkfare. En viss fare Ikke sannsynlig Tilrettelegging for myke trafikanter. Risikovurdering ihht matrise: 2, liten risiko Kommentar: Gang- og sykkelveg vil gi betydelig større trafikksikkerhet, og da særlig for barn og unge. Gangforbindelse til Tynset sentrum, skole og idrettsanlegg vil bli enklere og tryggere. 6. MILJØKONSEKVENSER OG MILJØFORBEDRENDE TILTAK 5.1 Vegtrafikkstøy Fv. 30 Røroskrysset - Mellomriksvegen, Vegtrafikkstøy Som mål for vegtrafikkstøy benyttes L den. Måleenheten for dette er desibel A, forkortet db(a). L den er et uttrykk for gjennomsnittlig lydnivå for tre forskjellige perioder av døgnet: dag, kveld og natt, der kveld og natt gis et tillegg på henholdsvis 5 og 10 db. L den beregnes som årsmiddelverdi (gjennomsnittlig støybelastning over et år). 21

23 Støynivået langs en veg er avhengig av bl.a. trafikkbelastningen oppgitt i antall kjøretøyer lette og tunge (over 3,5 tonn) pr døgn, hastighetsnivå, stigningsforhold og hvordan vegen er plassert i terrenget i forhold til bygningene. En økning i støynivået på 8 10 db(a) oppfattes som en fordobling av nivået, mens endringer på mindre enn 3 db(a) er vanskelig å oppfatte. En grov oversikt over hva slags støynivå forskjellige støykilder gir, er vist på figuren nedenfor. Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er gitt i T Det deles inn i 2 støysoner: RØD SONE: Støynivå over 65 db(a) angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål. Hovedregel at støyfølsom bebyggelse skal unngås. GUL SONE Støynivå mellom 55 db(a) og 65 db(a) angir en vurderingsområde hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Ved etablering av nye veger er anbefalte støygrenser tilsvarende nedre grense for gul sone, mens det for Miljø-, TS-, G/S- og kollektiv-tiltak ikke utløser krav om støytiltak hvis bebyggelse i gul sone får mindre enn 3 db(a) økning i støynivået. For bebyggelse i rød sone utløser det normalt tiltak. Trafikkdata Trafikkdata for fremtidig situasjon (prognoseår = anleggsåpning + 20 år) i år 2035 Parsell ÅDT [kjt/24 t] ÅDT (over døgnet) Dag 75 % Kveld 15 % Natt 10 % Andel tunge [%] Døgn Dag Kveld Natt Hastighet [km/t] Fv30 Hp08 pr Fv30 Hp08 pr Fv30 Hp09 pr

24 Fv30 Hp50 pr Fv30 Hp50 pr Beregnet støynivå Oversikt over beregnet lydnivå L den ved boligfasader (frittfelt) Alternativ 0: Eks. forhold for prognoseåret. Alternativ 1: Med ny gang/sykkelveg for prognoseåret. Hus Veg/Profil Gnr Bnr Etg. Alt 0 Alt 1 Merknader Nr. (feste) H003 Fv30 Hp50 pr.130 hs ,4 63,4 63,4 63,4 H033 Fv30 hp09 pr.175 hs ,5 66,2 65,5 66,2 H048 Fv30 hp09 pr.210 hs ,6 61,6 H052 Fv30 hp09 pr.220 vs ,6 63,0 62,9 63,1 H038 Fv30 hp09 pr.250 vs ,2 53,8 H034 Fv30 hp09 pr.260 hs ,9 62,9 H032 Fv30 hp09 pr.270 vs ,8 64,1 H053 Fv30 hp09 pr.285 vs ,7 56,0 H044 Fv30 hp09 pr.320 vs ,9 57,6 57,1 58,0 H035 Fv30 hp09 pr.330 hs ,2 63,2 H037 Fv30 hp09 pr.345 vs ,9 64,0 H058 Fv30 hp09 pr.390 vs ,0 54,3 H036 Fv30 hp09 pr.395 vs ,1 63,5 61,7 63,5 H064 Fv30 hp09 pr.510 hs ,4 50,4 H069 Fv30 hp09 pr.745 hs ,6 55,6 H068 Fv30 hp09 pr.765 vs ,7 61,0 H076 Fv30 hp09 pr.800 vs ,4 61,2 H067 Fv30 hp09 pr.855 hs ,5 52,8 51,5 52,8 Bygging av gang/sykkelveg utløser i seg selv ikke krav om støytiltak hvis en økning i støynivået er mindre enn 3 dba i gul sone, dvs. mellom dba. For bebyggelse i rød sone, dvs. over 65dBA, utløser det normalt tiltak, men kostnadene for eventuelle støytiltak må vurderes i forhold til kostnadene totalt på prosjektet. Dette tiltaket fører til minimalt eller uendret støynivå for eiendommene langs fv bolig ligger i rød sone (over 65 dba). Dette gjelder H033 (pr.175 hs) som har henholdsvis 65,5 og 66,2 dba i 1. og 2. etg. Støyen endres ikke. De som er i gul sone (55-65 dba) har liten endring av støyen. Av de som får noe økt støy, får ingen mere enn 1,3 dba økning. Alle støyverdier er beregnet for prognoseåret 2035, dvs. antatt året for anlegget er ferdig + 20 år. 23