Saksliste og protokoll møte mai Sak 15/05: Godkjenning av protokoll fra møte 14. og 15. februar 2005.

Transkript

1 Et samarbeidsorgan for Hammerfest, Alta, Hasvik, Kvalsund, Måsøy, Loppa og Nordkapp kommuner Postboks 1224 K 9616 HAMMERFEST regionradet@hammerfest.kommune.no Regionrådet Regionskommuene Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 04/ Jens Are Breivik, & Saksliste og protokoll møte mai 2005 Sak 15/05: Godkjenning av protokoll fra møte 14. og 15. februar Sak 16/05: Kompetanseforum Vest-Finnmark. Regnskap og årsmelding for Sak 17/05: Vest-Finnmark regionråd. Årsmelding for Sak 18/05: Vest-Finnmark regionråd. Regnskap for Sak 19/05: Krav om utbygging av ny hovedkraftlinje fra Finnmark til Midt-Norge. Sak 20/05: Søknad om tildeling av tilbakeholdte skjønnsmidler Sak 21/05: Sak 22/05: Sak 23/05: Sak 24/05: Sak 25/05: Sak 26/05: Sak 27/05: Sak 28/05: Lokalisering av Finnmarkseiendommen Tiltaksplan for psykisk helse høring Innovasjon Norge Jansnes Psykiatriske sykehjem. Uttalelse. Kompetanseforum Vest-Finnmark. Lederutviklingsprogram. Regional reiselivsplan. Finansiering av tiltak. Neste møte Strategisk plattform Hammerfest kommune Hasvik kommune Kvalsund kommune Måsøy kommune Alta kommune Loppa kommune Nordkapp kommune Postboks 1224 K Fjellveien 6 Rådhusveien 18 Torget 1 Postboks 1403 Parkveien 1/3 Rådhusgt Hammerfest 9593 Breivikbotn 9620 Kvalsund 9690 Havøysund 9506 Alta 9550 Øksfjord 9750 Honningsvåg Tlf Tlf Tlf Tlf Tlf Tlf Tlf

2 PROTOKOLL Møtet ble avholdt på Skaidi i dagene 25. til 27. mai Tilstede var: Ragnar Olsen, Ulf Syversen, Geir Ove Bakken, Alf E Jakobsen, Arne Dag Isaksen, Geir Adelsten Iversen, Inga Lill Olsen Til behandling forelå: Geir Nesse, Jens Terje Mathisen, Odd Edvardsen, Pål Pettersen, Knut Krane, Bjørn Atle Hansen Sak 15/05: Godkjenning av protokoll fra møte 14. og 15. februar 2005 Protokollen ble enstemmig godkjent. Sak 16/05: Kompetanseforum Vest-Finnmark. Regnskap og årsmelding for Regnskap og årsmelding ble enstemmig godkjent. Sak 17/05: Vest-Finnmark regionråd. Årsmelding for Årsmeldingen ble enstemmig godkjent. Sak 18/05: Vest-Finnmark regionråd. Regnskap for Regnskapet ble enstemmig godkjent. Sak 19/05: Krav om utbygging av ny hovedkraftlinje fra Finnmark til Midt-Norge. Det ble gitt slik enstemmig uttalelse: Bygg ut kraftlinjene fra Øst-Finnmark til Midt-Norge Skal vi få til en storstilt satsing på miljøvennlig nordnorsk kraftproduksjon må vi få i gang utbyggingen av hovedkraftlinjen nå. Det blir verken vindkraft eller gasskraft så lenge strømnettet ikke er dimensjonert for kraftproduksjon i nord. Utbygginga er et ansvar som norske myndigheter må pålegge Statnett å igangsette snarest. Nord-Norge har store muligheter når det gjelder å produsere grønn kraft for energimarkedet. Vår landsdel har naturgitte fortrinn i form av energiressurser som vannkraft, vind, havstrømmer og petroleum. Vest-Finnmark Regionråd vil påpeke de næringsmessige mulighetene i kystens energipotensialer og de politiske grep som må tas for å utnytte ressursene. En rekke tiltak blir nødvendige for å komme videre i utviklingen.

3 Bedre forsyningsnett 1 For å kunne dra nytte av de naturgitte fortrinn må det iverksettes utbygging av ny hovedkraftlinje fra Finnmark og sørover til Midt-Norge. Overføringslinjene i Sør-Troms og Nordland må forsterkes. 2 Rådet krever at Regjering og Storting fatter vedtak om å bygge ut en tilfredsstillende overføringslinje for transport av grønn energi fra Finnmark og fram til markedene i sør. 3 Denne forbindelsen bør videreføres til Russland for å posisjonere Norge som energinasjon i forhold til de enorme naturressursene i Barentsregionen. Bare slik kan kysten lengst i nord utnytte vindpotensialet til fornybar, grønn kraft. Dette vil også bidra til bedre energibalanse for Norge, og bidra til mindre avhengighet av utenlandsk, forurensende, termisk kraft. Vindkraft Vindkraft blir trolig en viktig måte å produsere energi på i fremtiden. Potensialet for grønn kraftproduksjon gir oss store muligheter i vår landsdel. Men skal vi få glede av denne verdiskapningen, må utbyggerne få bedre vilkår. Det blir neppe utbygging av vindkraft før en overføringslinje blir bygd. Men Statnett legger ikke denne linja før de har sikkerhet for at det blir bygd ut kraft som utnytter den nye kapasiteten. Med en slik problemstilling kommer vi ingen vei. Stortinget må vedta at en ny kraftlinje bygges først, deretter vil interessen for vindkraftutbygging komme av seg selv. Miljøvennlig gasskraft Gassressursene utenfor landsdelens kyst kan også utnyttes til lønnsom kraftproduksjon. Det er tegn i tiden som tyder på at det nå er mulig å bygge CO2 rensede kraftverk, men da må også staten være villig til å delta i finansieringen av utviklingskostnadene. Det er et viktig globalt tiltak at sterkt forurensende og miljøfarlig kraftproduksjon i Norden og Europa kan erstattes med vår egen gasskraftproduksjon. Nasjonalt ansvar Det er et nasjonalt ansvar å legge forholdene til rette slik at våre potensialer for energiproduksjon kan tas i bruk. Det er i miljøsammenheng helt uholdbart at landet lener seg mot forurenset kraftproduksjon fra Europa i stedet for å bidra til at våre ikke utnyttede ressurser realiseres, heter det videre i uttalelsen fra Vest-Finnmark Regionråd. Vest-Finnmark Regionråd vil følge denne saken tett opp videre og ber om departementets tilbakemelding om hvordan saken står i dag. Sak 20/05: Søknad om tildeling av tilbakeholdte skjønnsmidler Rådet sluttet seg enstemmig til søknad av m/ vedlegg til fylkesmannen om tildeling av tilbakeholdte skjønnmidler til Kompetanseforum Vest-Finnmark.

4 Sak 21/05: Lokalisering av Finnmarkseiendommen. Rådet vedtok å gi slik uttalelse i saken: Høsten 2005 skal det nye styret i Finnmarkseiendommen, FE, ta stilling til lokalisering av administrasjonen i Finnmarkseiendommen. Fylkestinget har i sak bekreftet at de ansatte i Statskog SF anses som ansatt i FE og at overgangen er en virksomhetsoverdragelse. Justiskomiteen har i sitt lovforslag fulgt dette opp. Vest Finnmark Regionråd vil understreke den betydelige kompetanse ansatte i Statskog har. Dette er unik kunnskap om fylket opparbeidet gjennom de siste tiårene koplet med fagkompetanse på fagfeltene. De ansatte representerer 500 års finnmarkserfaring og vil være en god start for den nye FE. Dette betinger ikke bare virksomhetsoverdragelse, men også at det tas hensyn til dagens organisering og lokalisering. En relokalisering vil ganske sikkert bety kompetansetap. Drift og utvikling av Finnmarkseiendommen vil forutsette den samme fagkompetanse inklusiv realkompetanse i praktisk forvaltning av eiendommer og rettigheter som dagens personal i Statskog Finnmark besitter. Saksområdet krever kunnskap både innen privatretten og komplementær kunnskap i forhold til offentlige myndigheter. En så stor grunneier bør opptre korrekt og kjenne sitt handlingsrom i forhold til omverdenen og lovverket. Den kompetansen bør videreføres. En flytting vil kunne medføre en stor risiko for at disse fagmiljøene brytes opp. Det vil kunne føre til en mer turbulent overgang til en ny ordning da nytt personale neppe vil ha den nødvendig innsikt til å se alle problemstillingene som vil dukke opp ved iverksetting av et nytt regime, noe som vil være helt avgjørende for en vellykket innføring av et nytt forvaltningsregime. Dagens Statskog har en desentralisert modell og er etablert på 7 stedet i Fylket. Hovedadministrasjonen er lokalisert til Alta og den største bemanningsenheten er jordsalgskontoret i Vadsø. De øvrige kommunene er: Sør-Varanger, Tana, Porsanger, Kautokeino og Karasjok. Diskusjonen til nå om lokalisering av administrasjonen av FE har vært en diskusjon om sentralisering til ett sted fra en del politikere (samiske). Dette med bakgrunn i at virksomheten i dag er lokalisert i 7(av 19) kommuner og med ønske at en ny kultur skal styre FE videre. Samtidig er det grenser for hvor mange steder administrasjonen(35 ansatte) kan lokaliseres uten å miste organisasjonens slagkraft innenfor flere områder. Arbeidsoppgavene i dagens organisasjon vil etter stor sannsynlighet ikke avvike mye fra de oppgavene FE vil måtte løse.

5 Dagens organisering/lokalisering er slik rådet forstår det, valgt ut fra ønsket om en best mulig oppgaveløsning og nærhet til brukerne. Brukerperspektivet er riktig og lokalisering flere steder er også viktig for den legitimitet og oppslutning FE skal og må ha fra befolkning og kommuner i Finnmark. Noen oppgaver som FE vil få, vil neppe kunne løses fra ett geografisk sted. Oppgaveløsningen vil kreve lokal tilstedeværelse. Vest Finnmark Regionråd registrerer at det finnes ønsker om å sentralisere hele FE til et sted i fylke,t fortrinns-vis Indre Finnmark, etter ønske fra samiske politikere. Dette tar vi sterk avstand fra, ikke minst på grunn av 2 vesentlige ting: 1 Kompetansen i dagens Statskog er meget viktig for FE, og ikke minst oppstarten 2 Arbeidet med Finnmarksloven har skapt mye splid (trenger ikke mer og vi må samle oss) Vest Finnmark Regionråd ber derfor det nye styret i FE ta utgangspunkt i dagens kompetanse, organisering og lokalisering. Dette vil være et godt utgangspunkt da dagens modell er desentralisert og vil kunne bli et godt serviceorgan for hele Finnmark. Avslutningsvis vil regionrådet ta avstand fra den siste tids usaklige angrep på Statskog og deres ansatte. Sak 22/05: Tiltaksplan for psykisk helse høring Rådet vedtok enstemmig å slutte seg til de to tilnærmet like uttalelsene fra henholdsvis Alta og Hammerfest kommuner. Sak 23/05: Innovasjon Norge. Uttalelse Direktør Stein Mathisen, Innovasjon Norge Finnmark, innledet og orienterte om organisering, eierskap, samarbeidspartnere og engasjementer, erfaringer, framtidsperspektiver og etablering av kontor i vestfylket. Rådet fattet slikt enstemmig vedtak: Vest-Finnmark regionråd registrerer at Innovasjon Norge planlegger å etablere seg med fast representasjon i Vest-Finnmark og er i den forbindelse invitert til å gi innspill i saken. Regionrådet ser dette som interessant og tror at en slik etablering kan medføre større integrasjon og samhandling mellom Innovasjon Norge som utviklingsaktør og regionens næringsliv.

6 Vest-Finnmark Regionrådet legger følgende kriterier til grunn for vårt innspill i forbindelse med Innovasjon Norges pågående omorganisering som innbefatter styrking av tilstedeværelse i Vest-Finnmark: 1. Vadsø er og bør være hovedkontor for Innovasjon Norge i Finnmark. 2. Geografisk avstand, og kommunikasjonsmessig infrastruktur gir tilstrekkelig begrunnelse for at Innovasjon Norge Vadsø bør være fysisk tilstede i Vest-Finnmark. 3. Innovasjon Norge Vadsø bør søke nærhet til viktige industrier og bransjer hvor tyngdepunkter er å finne i Vest-Finnmark. Konkret dreier dette seg om fiskeindustri, oppdrettsindustri, olje- /gassrelatert industri, reiselivsnæringen og landbruk. 4. Innovasjon Norge Vadsø bør gjennom denne økte nærheten, ved siden av å bidra til utvikling i disse bransjene, søke å styrke sin kompetanse til nytte for næringslivet i hele Finnmark. Vest-Finnmark Regionråd ser det som viktig at alle nevnte bransjer, fiskerinæring/fiskeindustri oppdrettsnæring/oppdrettsindustri olje-/gassrelatert industri bergverksindustri reiselivsnæring landbruk oppnår en positiv effekt av en slik organisering. Sak 24/05: Jansnes psykiatriske sykehjem. Uttalelse Rådet vedtok å gi slik uttalelse i saken: Regionrådet vil minne om noen historiske forhold. Finnmark fylke har ingen psykiatrisk sentralinstitusjon, disse funksjoner ivaretas fra UNN v/ Åsgård i Tromsø. Jansnes har lange tradisjoner på å drive et aktivt etterbehandlings- og rehabiliteringsarbeid, og er særlig innrettet mot personer som har et behov for et sammensatt og langvarig behandlingstilbud fra spesialisthelsetjenesten. Noen faktaopplysninger: - Kommunene i Finnmark bruker relativt få sykehusplasser på Åsgård, dette sammenlignet med andre fylkers bruk av tilsvarende plasser. - Fylkets demografi og geografi skaper noen særproblemer. Fylket har 15 % av landets flateinnhold men kun ca 1,6 % av landets folketall. Mange kommuner har mindre enn 1500 innbyggere.

7 - Små kommuner, herav Loppa, Kvalsund, Måsøy og Hasvik har begrensede muligheter, både rekrutteringsmessig og økonomisk til å ivareta tunge brukers behov for tjenester. I disse kommuner er det også vanskelig å skape og bevare faglige miljøer. Selv om Jansnes ikke kan ha akuttfunksjoner drives det et meget godt faglig arbeid for pasientgrupper som har behov for stabilitet over lengere perioder i livet. Beliggenheten gjør at institusjonen er velegnet for personer med alvorlige sinnslidelser som har behov for stabilitet samt personer med rus/psykiatriproblemer. Behandlingsapparatet vet at mange i denne gruppen er svært utsatt for å havne i rusmiljøer der tilbudet er stort og mulighetene for skjerming er lite. Derfor er tilbudet på Jansnes godt tilpasset det behovet disse pasienter har i perioder av sitt liv. Det er særdeles viktig å poengtere at pasientene fra Jansnes kommer fra hele Vest-Finnmark. Dette vil være fra kommuner det nærmest er umulig å skape et alternativ tilbud i form av faglig god dagbehandling eller gode polikliniske tjenester. Det er neppe realistisk å kunne tilby dagbehandling og kontinuitet i det polikliniske tilbudet for andre kommuner enn Alta og Hammerfest. Det må være naturlig at andelen av døgnplasser er høyere for en befolkning som har langt dårligere tilgang på polikliniske tjenester og der dagbehandling vil være sterkt begrenset. Helsefortaket bør heller utvikle Jansnes på følgende områder: Økt satsning på pasienter med dobbeldiagnoser (rus/psykiatri). Dette er mennesker som fortsatt faller mellom stolene i behandlingsapparatet. Pasientgruppen er voksende. Tilbudet bør gis nært nok ifor hold til egen kommune, men langt nok fra det belastede miljø de fleste pasienter er en del av. Selv om DPS- ene har en positiv utvikling vil flere pasientgrupper ha nytte av at tilbudene på Jansnes. Dette vil gjelde mennesker med behov for lengre etterbehandlingsopphold der de naturlige omgivelser og det etablerte gode forholdet til innbyggerne i bygda også presentere faglige verdier. For gruppen eldre med mental svikt og atferdsproblemer vil et lite oversiktelig behandlingsmiljø være en stor fordel. Jansnes bidrar til at avstanden mellom primærkommune og Åsgård reduseres. Mange pasienter er for syke til å fungere i kommunene. Jansnes kompetanse og beliggenhet muliggjør en gradvis tilbakeføring av pasienter til kommunene. Gode samarbeidsløsninger vil føre til at pasienten blir satt i sentrum og slipper ødeleggende akuttinnleggelser.

8 Spesialisthelsetjenesten innenfor psykiatri er fortsatt mangelfull i Finnmark fylket. Jansnes er en viktig grunnpilar i dagens tilbud. Institusjonen har en egnet lokalisering og har fagpersonell med stor kompetanse. Tilbudet på korttidsakuttplasser i sentral- Alta som skal bygges ut er et tilbud som ikke finnes i dag, og som uansett ikke vil kunne erstatte Jansnes. Opptrappingen av psykiatrien vil ikke være reell dersom Jansnes nedbygges i forhold til dagens plasser. Sak 25/05: Kompetanseforum Vest-Finnmark. Lederutviklingsprogram Rådet fattet slikt vedtak: Vest-Finnmark regionråd godkjenner at Kompetanse Vest-Finnmark iverksetter kompetanseheving av ledere på alle nivå i medlemskommunene i henhold til vedlagte program av mai For å sikre best mulig økonomisk effekt av tiltaket anmoder regionrådet medlemskommunene om å stimulere og motivere til deltakelse. Rådet anmoder likeledes de enkelte kommuner om å legge til grunn de i programmet anførte kjøreregler slik at de enkelte deltakerne får tilnærmet like rammevilkår. Finansieringen av tiltakene skjer i henhold til de nevnte kjøreregler. Det skal utarbeides prosjektbudsjett og føres prosjektregnskap. Sak 26/05: Regional reiselivsplan. Finansiering av tiltak Det ble framlagt notat til rådet fra leder i styringsgruppen, Eva Husby. Rådet fattet slikt vedtak: Rådet ber om at det utarbeides en søknad overfor Innovasjon Norge om finansiering av tiltakene i planen innenfor en økonomisk ramme på kr Bakgrunnen og utgangspunktet er nevnte notat fra styringsgruppen. Videre må planen holdes opp mot de virkemidler som fylkeskommunen rår over for å se om det er mulig å etablere en Utviklingsavtale mellom Innovasjon Norge, Finnmark fylkeskommune og kommunene v/ rådet. Rådet ber om at styringsgruppen fortsetter sitt arbeid. Styringsgruppen (kommunene) bør imidlertid søke å finne prosjektledelse til tiltakene.

9 Sak 27/05: Neste møte Neste møte avholdes i Måsøy kommune. Dato fastsettes senere. Sak 28/05: Strategisk plattform Dette er et prosessarbeid som ledes av Lisbeth Holm fra Holm Rådgivning AS. Videre deltok næringssjefene Stig Hansen, Kai Hugo Knudsen, Ommund Heggheim, Terje Haugen. Rådet drøftet følgende tema: Presentasjon av region Vest-Finnmark Drivkrefter Visjon og hovedmål Strategier Organisering Med unntak av tjenesteproduksjon vil prosjektleder ha skrevet ut en perspektivskisse innen utgangen av juni Dokumentet og strategien Tjenesteproduksjon vil bli drøftet av rådmennene og deres ledergrupper i august måned. Det forutsettes sluttbehandling i kommunestyrene i løpet av høsten Ved protokollen Jens Are Breivik sekretariatsleder