Saksliste og protokoll. Vedlagt oversendes saksliste og protokoll fra regionrådets møte 4. og 5. februar 2004.

Transkript

1 Et samarbeidsorgan for Hammerfest, Alta, Hasvik, Kvalsund, Måsøy, Loppa og Nordkapp kommuner Postboks 1224 K 9616 HAMMERFEST regionradet@hammerfest.kommune.no Vest-Finnmark regionråd Regionrådskommunene Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 04/ Jens Are Breivik, & Møte februar Saksliste og protokoll. Vedlagt oversendes saksliste og protokoll fra regionrådets møte 4. og 5. februar Med vennlig hilsen Jens Are Breivik sekretariatsleder Hammerfest kommune Hasvik kommune Kvalsund kommune Måsøy kommune Alta kommune Loppa kommune Nordkapp kommune Postboks 1224 K Fjellveien 6 Rådhusveien 18 Torget 1 Postboks 1403 Parkveien 1/3 Rådhusgt Hammerfest 9593 Breivikbotn 9620 Kvalsund 9690 Havøysund 9506 Alta 9550 Øksfjord 9750 Honningsvåg Tlf Tlf Tlf Tlf Tlf Tlf Tlf

2 SAKSLISTE Onsdag 4.2. kl kl Lunsj på Gjenreisningsmuseet Møtet settes Et samlet Barentshav. Statoil orienterer om Statoils satsing i Nordvest- Russland v/ Kristofer Marø Status Snøhvitprosjektet v/ Sverre Kojedal kl Buss til Melkøya. Befaring Meland, Melkøya, Polarbaseområdet Representanter fra Finnmark fylkeskommune og Hammerfest kommune deltar kl Møte med Finnmark fylkeskommune Generell orientering om virkemiddelordningene Utviklingsavtaler Aktuelle prosjekter Disponering av inntekter fra salget av FFR kl Middag. Torsdag 5.2. kl Møtet settes Sak 01/04 Konstituering - valg av møteleder og referent Vedtektenes pkt valg av leder for perioden 2004/ valg av nestleder for perioden Sak 02/04 Godkjenning av protokoll fra møte 17. og 18. november Sak 03/04 Framtidig bruk av Utviklingsavtaler med Finnmark fylkeskommune Sak 04/04 Utviklingsprosjekter Sak 05/04 Regional innkjøpsordning. Utvalgsarbeid Sak 06/04 Uttalelse om hurtigrutas framtidige seilingsmønster

3 Sak 07/04 Uttalelse om Rv 94 Skaidi/Hammerfest Sak 08/04 Sekretariatsordning for kontrollutvalgene Sak 09/04 Vest-Finnmark krisesenter (kl ) Sak 10/04 Referater Sak 11/04 Neste møte Orientering v/ styreleder Grethe Ernø Johansen og daglig leder Pirjo Anneli Paltto

4 Til stede var: Ordfører Geir Ove Bakken, Alta kommune Ordfører Alf E Jakobsen, Hammerfest kommune Ordfører Geir Iversen, Hasvik kommune Ordfører Arne Dag Isaksen, Loppa kommune Ordfører Ragnar Olsen, Kvalsund kommune Ordfører Ingalill Olsen, Måsøy kommune Ordfører Ulf Syversen, Nordkapp kommune Rådmann Målfrid Kristoffersen, Alta kommune Rådmann Dagny Haga, Hammerfest kommune Rådmann Børje Alander, Hasvik kommune Rådmann Jostein Størdal, Loppa kommune Rådmann Svein Tore Jacobsen, Kvalsund kommune Rådmann Leif Vidar Olsen, Måsøy kommune Rådmann Bjørn-Atle Hansen Forfall: Dessuten møtte Ingen Sekretariatsleder Jens Are Breivik Onsdag 4. februar Møtet ble satt kl med deltakere fra Finnmark fylkeskommune Statoil Fylkesordfører Helga Pedersen Fylkesråd Hans M Ellingsen Fylkesrådmann Wenche Pedersen Rådgiver Marit Helene Pedersen Sverre Kojedal, Hammerfestkontoret Kristoffer Marø, Statoils Moskvarepresentasjon Svein B Larsen, Harstadkontoret Hammerfest kommune Sektorleder plan, kultur og utvikling Odd Edvardsen Næringssjef Alf Birger Olsen Rådsleder Geir Ove bakken ønsket velkommen og redegjorde for møtets gang. Statoil v/ Sverre Kojedal orienterte om Snøhvitprosjektet og den videre leteboring. Statoil v/ Kristoffer Marø orienterte om Statoils virksomhet i Nord-Vest Russland under vignetten Et samlet Barentshav.

5 Deretter ble det befaring i Leirvika industriområde/hammerfest Maritime Næringspark før turen gikk videre til Melkøya hvor Kojedal viste rådet og gjester rundt på øya. Kl ble det satt møte mellom Regionrådet og Finnmark fylkeskommune. Bakgrunn for møtet var regionrådets prosjektsøknader og fylkeskommunens tidligere invitasjon til å inngå en utviklingsavtale mellom partene. Temaene var Generell orientering om virkemiddelordningene Utviklingsavtaler Aktuelle prosjekter Disponering av inntekter fra salget av FFR Helga Pedersen innledet. Marit Helene Pedersen orienterte om virkemiddelordningene og utviklingsavtaler. Hans M Ellingsen orienterte om fondsavsetning til marine formål og ekstraordinært vedlikehold av fylkesveier. Fylkeskommunen signaliserte at 2 av de omsøkte prosjekter kunne inngå i en utviklingsavtale dersom det foretas en del presiseringer. Deretter ble møtet hevet. Torsdag 5. februar Møtet ble satt kl og rådet startet behandling av de ordinære sakene på sakskartet. SAK 01/04: KONSTITUERING AV RÅDET FOR PERIODEN Geir Ove Bakken ble valgt til møteleder og Jens Are Breivik til referent. Alf E Jakobsen ble valgt til leder og Geir Ove Bakken ble valgt til nestleder for perioden SAK 02/04: GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE NOVEMBER Protokollen ble enstemmig godkjent. SAK 03/04: FRAMTIDIG BRUK AV UTVIKLINGSAVTALER MED FINNMARK FYLKESKOMMUNE. Med bakgrunn i drøftingene med Finnmark fylkeskommune , vedtok rådet enstemmig å fortsette drøftingene med sikte på å inngå utviklingsavtale innenfor de omsøkte prosjektrammer.

6 SAK 04/04: UTVIKLINGSPROSJEKTER. Rådet vedtok enstemmig å arbeide videre med prosjektene Næringsstrategier og Felles politisk plattform innenfor rammene av en framtidig utviklingsavtale med Finnmark fylkeskommune. I tråd med drøftingene med fylkeskommunen vil det bli foretatt noen presiseringer i prosjektsøknadene. Rådet vil imidlertid arbeide videre med sikte på å finne fram til akseptable løsninger for et utvidet samarbeid om opplæring/utvikling innenfor RSKkonseptet. SAK 05/04: REGIONAL INNKJØPSORDNING. UTVALGSARBEID. Det vises til notat/referat av fra et administrativt nedsatt arbeidsutvalg. Rådet vedtok enstemmig at saken skal følges opp på rådmannsnivå med tilbakemelding til regionrådet innen 1. mai SAK 06/04: UTTALELSE OM HURTIGRUTAS FRAMTIDIGE SEILINGSMØNSTER. Rådet vedtok enstemmig å gi slik uttalelse overfor Stortingets samferdselskomite: Vest-Finnmark regionråd, som representerer anløpsstedene Øksfjord, Hammerfest, Havøysund og Honningsvåg, har følgende kommentarer til framtidig hurtigrutestruktur i Norge. Hurtigrutens konsept som består av godsfrakt, lokalpassasjerer og turisttrafikk er unikt og bør bevares. Hurtigrutestrekningen i Finnmark preges av at det er værhard, store avstander og liten befolkning. Anløpsstedene i Finnmark har om lag innbyggere, noe som utgjør storparten av innbyggerne i de respektive kommunene. For eksempel har ikke anløpsstedet Havøysund helårsveg slik at hurtigruta i perioder med stengt veg kan være eneste forbindelse med omverdenen. TØI-rapporten (2002) som tar for seg transporttilbudet på hurtigrutas anløpssteder konkluderer med: Vi kan slå fast at vi her finner tettsteder i Norge som er blant dem som har lengst avstand til flyplass, for eksempel Ørnes og Havøysund. Hurtigruta er viktig for Vest-Finnmarks mulighet til å ha tilfredsstillende kommunikasjon med resten av landet. Hurtigruta har en selvstendig transportfunksjon for denne delen av landet.

7 Godstransport på kysten: TØI-rapporten konkluderer videre med at det er eksportoverskudd fra Finnmark. I hovedsak er det fisketransport som utgjør dette overskuddet. Av de totale mengder fisk og fiskeprodukter fra Finnmark transporteres 56 % med bil eller bil på ferge, resten transporteres med skip. Etter statistikken har hurtigruta 40 % av andel av godset ut fra Havøysund. Hammerfest, Kirkenes, Båtsfjord og Havøysund er havnene med det største stykkgodsomslaget over offentlige kaier i Finnmark. Samlet for alle havnene håndteres drøyt tonn stykkgods over offentlige kaier og hurtigrutas andel er 30%. Det har gjentatte ganger vist seg at Hurtigruta med sitt seilingsmønster har spilt en betydelig beredskapsmessig rolle under uværsperioder, langvarige strømbrudd og lignende med hensyn til å få fram levnetsmidler til våre kystsamfunn fra engroslagrene lenger sør i landet. Dessuten inngår hurtigruta med sin relativt store passasjerkapasitet som en viktig beredskapsfaktor for kystkommunene i Finnmark ved store uønskede hendelser, så som naturkatastrofer og uhell ved atomanleggene på Kola-halvøya. Hurtigruta som godstransportør i Finnmark er meget viktig. Skulle den utenkelige tanke at hurtigrutas seilingsmønster endres betyr det at en betydelig del av Finnmarkskystens infrastruktur for godstransport faller bort, både med hensyn til kapasitet og frekvens. Regionrådet fastslår at erfaringen viser at Hurtigruta med sitt seilingsmønster har stor beredskapsmessig betydning. Hurtigruta er også en betydelig turistattraksjon. Verdens vakreste sjøreise går fra Bergen til Kirkenes. Strekningen må ikke deles opp, ingen tjener på det,- verken lokalpassasjerer, turister eller godstrafikken. I Norge 2015 en reise verdt? Scenarier for turisme- Norge sies det slik: Hurtigrutens genuine varemerke er at den kombinerer autentisk cruise med frakt og kysttransport. Alle kan levere et cruiseprodukt langs norskekysten. Men bare Hurtigruten kan stoppe i 34 havner mellom Kirkenes og Bergen for å levere folk, varer og utgjør en del av den nasjonale infrastrukturen. Mannskapet på båtene merker seg ved hver reise at det som interesserer de utenlandske turistene mest, mer enn de slående panoramaene, er lossingen av varer i hver havn. De bærer bud om liv..

8 TØI-rapporten kommenterer også dette helhetlige tilbudet slik: Hurtigruten har sin styrke som et helhetlig transportsystem. Gjennom dette systemet dekkes mange ulike reisebehov, kystbefolkningen forsynes med en regelmessig godstransport og systemet utgjør et unikt turistprodukt. Nordkapp er en av Norges store turistattraksjoner. En betydelig del av denne trafikken går med hurtigruten. Hurtigruten og dets seilingsmønster er således viktig for hele landet, og ikke bare for anløpsstedene. Vest-Finnmark regionråd krever at seilingsmønsteret ikke endres, samt at gods-, turist- og lokalpassasjertrafikktilbudet opprettholdes på dagens nivå. SAK 07/04: RIKSVEGNETTET I VEST-FINNMARK. RV 94. Regionrådet vedtok enstemmig å gi slik uttalelse: Vest-Finnmark regionråd har ved en rekke anledninger, bl.a. i tilknytning til Norsk Transportplan, tatt opp en del forhold knyttet til så vel riksveg- som fylkesvegnettet i regionen. Den store trafikkøkningen vi ser nå, bl.a. tungtrafikk knyttet opp mot Snøhvitprosjektet, eksport av fisk ut av regionen og turisttrafikk, medfører at myndighetene og Statens Vegvesen som forvalter nå bør se på hvordan de verste forholdene kan utbedres innen rimelig tid. Rådet vil særlig påpeke forholdene på Rv 94 Skaidi/Hammerfest som nå opplever de største belastningen. Statistikk fra 1977 og fram til viser - 6 drepte - 7 meget alvorlig skadet - 26 alvorlig skadet lettere skadet - i tillegg kommer ulykker med kun materielle skader De fleste av ulykkene er knyttet opp mot strekningen Kargenes Sjåholmen (Sjåholmbrua), sist da en trailer havarerte på brua. Snøhvitprosjektet har alene antydet et tungtransportbehov på inntil 500 vogntog i uka fra våren 2004 fram til høsten Regionrådet ber derfor om at Statens Vegvesen umiddelbart iverksetter nødvendige tiltak for å bringe strekningen Kargenes Sjåholmen inkludert brua opp på tilfredsstillende nivå. Det tenkes konkret på ny bru og ny vegtrase enten ved tunnelløsning eller vei rett over fjellet.

9 SAK 08/04: SEKRETARIATSORDNING FOR KOMMUNENS KONTROLLUTVALG. Rådet drøftet saken og anmoder rådmennene om å søke å finne fram til en felles løsning for regionskommunene. Det bør foreligge løsningsforslag til rådets møte primo juni SAK 09/04: VEST-FINNMARK KRISESENTER. Styreleder Grethe Ernø Johansen og daglig leder Pirjo Anneli Paltto orientere om styrets videre arbeid. Rådet diskuterte saken inngående og kommunene klarla en del synspunkter. SAK 10/04: REFERATER Forelagte referatsaker ble tatt til orientering. SAK 11/04: NESTE MØTE. Neste møte avholdes i Hasvik i tidsrommet Ved protokollen Jens Are Breivik