Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 02/ Jens Are Breivik, & Saksliste møte 5. juni 2003.

Transkript

1 Et samarbeidsorgan for Hammerfest, Alta, Hasvik, Kvalsund, Måsøy og Loppa kommuner Postboks 1224 K 9616 HAMMERFEST regionradet@hammerfest.kommune.no Vest-Finnmark regionråd Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 02/ Jens Are Breivik, & Saksliste møte 5. juni Sak 20/03 Sak 21/03 Sak 22/03 Sak 23/03 Sak 24/03 Sak 25/03: Sak 26/03 Sak 27/03 Regional næringsutvikling i Vest-Finnmark. Prosjektutkast. Regionalisering av landbruksforvaltningen. Finnmarksloven. Næringsmiddeltilsynet. Laboratorietjenesten i Vest-Finnmark E 6 strekningen Storsandnes Alta Statens Kartverk. Stortingsmelding nr. 30 Norge digitalt et felles fundament for verdiskaping. Uttalelse. Revidert nasjonalbudsjett kommuneproposisjonen. Uttalelse. Møte med Connex (FFR). Sak 28/03 Regnskap 2002 Sak 29/03 Årsmelding 2002 Sak 30/03 Regionrådets budsjett for 2003 og 2004 Sak 31/03 Rapportering - interkommunal revisjonsordning - samarbeidstiltak Sak 32/03 Godkjenning av protokoll fra møtet februar 20 Sak 33/03 Sak 34/03 Sak 35/03 Diverse referater. Dåfjord Laks A/S. Uttalelse. Neste møte. Hammerfest kommune Hasvik kommune Kvalsund kommune Måsøy kommune Alta kommune Loppa kommune Postboks 1224 K Fjellveien 6 Rådhusveien 18 Torget 1 Postboks 1403 Parkveien 1/ Hammerfest 9593 Breivikbotn 9620 Kvalsund 9690 Havøysund 9506 Alta 9550 Øksfjord Tlf Tlf Tlf Tlf Tlf Tlf

2 Protokoll møte 5. juni 2003 Tilstede var: Geir Ove Bakken, Alf E Jakobsen, Geir Nesse, Odd Egil Simonsen, Ingalill Olsen, Arne Dag Isaksen Dagny Haga, Jostein Størdal, Knut Krane, Leif Vidar Olsen Forfall: Børje Alander, Svein Tore Jacobsen Saker til behandling: Sak 20/03 Regional næringsutvikling i Vest-Finnmark. Prosjektutkast. Ved behandlingen av denne sak deltok næringssjef Terje Gustavsen, Kvalsund/ Måsøy. Regionrådet fattet slikt vedtak: 1 Regionrådet vedtar å sette i gang et planarbeid med sikte på å utforme en felles regional næringsstrategi innen reiseliv og havbruk/oppdrett. Det forutsettes at første fase av arbeidet skal gi innspill til kommende RUP for Finnmark Fylkeskommune; og dette arbeidet må således skje høsten Endelig plan forutsettes behandlet av regionrådet før Regionrådet vil på et senere tidspunkt ta stilling til eventuell utarbeiding av regionalenæringsstrategier på andre områder. 3 Arbeidet med å utarbeide strategiene organiseres som to parallelle prosjekt. 4 Det etableres prosjektorganisasjon med styringsgruppe og prosjektleder innenfor en økonomisk ramme på inntil for hver og finansiert som foreslått i saksfremstillingen. Det søkes om midler fra fylkeskommunen og arbeidet settes i gang så snart finansieringen er på plass. Arbeidet avgrenses av den budsjettramme som gis. 5 Styringsgruppen sammensettes av representanter fra fagadministrasjonene i kommunene og fra aktuelle næringsorganisasjoner/ eventuelt bedrifter. Rådmennene i regionen samarbeider om utpeking av styringsgruppene. 6 Styringsgruppene gis i mandat å gjennomføre arbeidet med å utforme endelig forslag til næringsstrategier innenfor de to områder. Styringsgruppene gis også fullmakt til å engasjere prosjektleder innenfor budsjettrammen/ de tildelte midler. Rådets egenandel fordeles på kommunene i henhold til vedtektene.

3 Sak 21/03 Regionalisering av landbruksforvaltningen. Ved behandlingen av denne sak deltok næringssjef Terje Gustavsen, Kvalsund/ Måsøy. Landbruksdirektør Øystein Ballari orienterte om reorganisering av landbruksforvaltningen i kommunene. - Fylkesmannen vil høsten 2003 ta initiativ til å få utarbeidet regionale miljøprogrammer - Ballari signaliserte et møte med kommunene 22. og 23. oktober 2003 Rådet vedtok å be ordfører Geir Nesse i samarbeid med sekretæren å arrangere en temadag for kommunene for å forberede en sak til regionrådet om framtidige - forvaltningsmodeller - utviklingsmodeller/utviklingsperspektiv Sak 22/03 Finnmarksloven. Rådet vedtok enstemmig å gi slik uttalelse: Vest-Finnmark Regionråd består av kommunene Alta, Hammerfest, Hasvik, Loppa, Kvalsund og Måsøy og representerer ca 50 % av innbyggerne i Finnmark. Rådet registrerer at debatten rundt Finnmarksloven skaper splid på etnisk grunnlag i Finnmark. Det er dypt beklagelig. Rådet mener at forslaget til den nye Finnmarks-loven fratar våre innbyggere demokratiske rettigheter. Begrunnelsen for detet er at styringen og forvaltningen av den nye Finnmarkseiendommen skal oppnevnes med lik representasjon mellom Sametinget og Finnmark fylkesting, samt at organet skal ha en statlig representant uten stemmerett. For befolkningen i Vest- Finnmark er denne forvaltningen en svekkelse av innbyggernes demokratiske rettigheter, da kun et fåtall av innbyggerne i våre kommuner er registrert i samemanntallet. Kommune % reg. i samemanntallet Ant. stemmeberettigede Ant. reg. i samemanntallet Loppa 2,9 % Hasvik 1,0 % Hammerfest 2,3% Kvalsund 16,6 % Måsøy 7,6 % Alta 4,0 % SUM

4 Gjennomsnittet registrert i samemanntallet utgjør 3,9 % av innbyggerne i disse kommunene. Dette viser at Sametinget definitivt ikke er representativt for Finnmarks befolkning. Lovens dilemma blir hvordan en skal oppfylle internasjonale forpliktelser, da det er klart at den samiske befolkningen har rettigheter som urfolk etter ILOkonvensjon 169. Vest-Finnmark regionråd erkjenner fullt at ILO-konvensjonen gjelder. En av hovedbegrunnelsene for å innføre en forvaltning hvor Sametinget er overrepresentert i forhold til de som er registrert i samemanntallet er nettopp ILO-konvensjon 169, men ILO-konvensjonen pålegger myndighetene å avgrense det geografiske området denne rett skal gjelde. I ILO-konvensjon 169 art heter det: Myndighetene skal ta nødvendige skritt for å identifisere de landområder der vedkommende folk tradisjonelt lever, og sikre effektivt vern av deres eiendomsrett og rett til besittelse. Dette er ikke gjort gjennom Finnmarksloven og rådet krever derfor at den norske stat identifiserer de landområder hvor ILO-konvensjon 169 gjelder, og at forvaltningen tilpasset ILO-konvensjonen gjelder kun i disse identifiserte kommuner. Oversikt over samemanntallet vil kunne hjelpe staten i dette identifiseringsarbeidet. Konklusjon: Ut fra dagens lovtekst går Vest-Finnmark regionråd inn for en delt forvaltning av Finnmark, da den framlagte Finnmarksloven er demokratisk uakseptabel sett ut fra våre innbyggeres ståsted. Konsekvensen av dette er at regjeringen må trekke loven slik den foreligger i dag. Sak 23/03 Næringsmiddeltilsynet. Laboratorietjenesten i Vest-Finnmark Saken ble diskutert uten at det ble fattet vedtak. Rådet ber rådmennene invitere de etablerte laboratoriene til et møte om situasjonen. Sak 24/03 E 6 strekningen Storsandnes Alta. Uttalelse. Rådet vedtok å gi slik uttalelse i saken: Fullføringen av Stamvegnettet - strekningen på E-6 fra Storsandnes til Alta - har vært et tema i lang tid. Å få til dette prosjekt har stor betydning for Alta kommune, den regional utviklingen og fylket for øvrig. Svært mye av trafikken til og fra fylket går over denne forbindelsen, både godstransport og persontransport og ikke minst er dette den viktigste turistveien inn til fylket.

5 Ut fra et beredskapsperspektiv kan nevnes at dette er eneste norske vei inn i fylket. Dette prosjektet har stått på stedet hvil fra 1990, men det har hele tiden vært forventet at E6 prosjektet vest for Alta skal fullføres. Slik veien fra Storsandnes til Alta fremstår i dag er det lite som minner om at dette er en Europaveg. På grunn av forventningene om fullføring har ikke vedlikeholdet blitt prioritert. En følge av dette er at veien er i svært dårlig forfatning. Statens Vegvesen, Region Nord og Stortingets samferdselspolitikere har etter befaring konstatert at dette er den dårligste E6-strekningen i Region Nord. Det er derfor svært viktig at den siste delen mellom Storsandnes og Alta også oppgraderes til en representativ og trafikksikkerhetsmessig standard på lik linje med de øvrige Europaveiene i landet. Det er viktig at hele strekningen bygges ut slik at trafikkfarlige kvalitetssprang unngås. Planleggingen av strekningen er i gang. Det tas sikte på at detaljplanleggingen for 4 av 7 parseller skal være ferdig innen våren De resterende 3 parseller skal deretter planlegges ferdig. Dette er en tidsplan som er relatert til Regjeringens behandling Nasjonal Transportplan som forventes lagt fram for Stortinget våren Det forventes av planleggingsmyndighetene i Staten at framdriften i planleggingen av prosjektet prioriteres med hensyn til ressurser. I transportetatenes forslag til Nasjonal Transportplan som ble presentert i uke 23 ser vi nok en gang at prosjektet skyves ut i tid, dette skjedde også ved forrige behandling. Vest Finnmark regionråd aksepterer ikke at Norges viktigste og eneste ferdselsåre på land inn til det nordligste fylket igjen blir nedprioritert. Vest Finnmark regionråd krever full oppgradering av hele strekningen Storsandnes Alta og at den gjennomføres raskt og uten opphold. Det må bevilges nødvendige midler av Stortinget slik at fullføringen av strekningen kan igangsettes senest Dette vil også være i samsvar med forventningene til planleggingen fra Statlige myndigheter Sak 25/03: Statens Kartverk. Stortingsmelding nr. 30 Norge digitalt et felles fundament for verdiskaping. Uttalelse. Rådet vedtok å gi slik uttalelse: Stortingsmeldingen foreslår endringer i organiseringen for Statens kartverk med blant annet reduksjon av antall Fylkeskartkontorer fra dagen 18 til 12. Regionrådet for Vest Finnmark vil i den anledning peke på de særegne forhold som taler for å opprettholde eget fylkeskartkontor i Finnmark.

6 Lange avstander, små fagmiljøer, finsk og samisk navnebruk setter kartkontoret i en særstilling. De sørger for helt nødvendig opplæring på geodata for nyansatte Initierer samarbeid når det er hensiktsmessig Bidrar med en hjelpende hånd når det er behov for et faglig krafttak. Viktig støttespiller for Sametinget, Reindriftsforvaltning, Samiske kulturminnevern og i navnesaker. Viktig støttespiller og koordinator i Barentsamarbeidet Kontoret har 8 nyttige og viktige statlige arbeidsplasser i region med synkende folketall Når tinglysningen overføres til kartverket i 2004 vil regionalt mottaksapparat med kjennskap til finsk og samisk språk, kultur og lokale forhold forsterkes. I Finnmark gjenstår fortsatt mye kartlegging, og det er mangelfull vedlikehold av geodata. I mangel av kommersielle interesser må oppgavene ivaretas av det offentlige i større grad en i sentrale strøk. Stortingsmeldingen vektlegger at geodata er viktig for effektivisering av offentlig sektor. Uten kartkontor i fylket vil bruk og utvikling av geodata reduseres og stagnere helt i mange kommuner Fylkeskartkontoret er unik viktig for kommunal, fylkeskommunal og statlig arealforvaltning i Finnmark. Regionrådet for Vest Finnmark vil sterkt fraråde utflytting av Fylkeskartkontoret i Finnmark, og oppfordrer stortingsrepresentantene fra Finnmark til å målbære kontorets særstilling og viktige oppgaver for Finnmark fylke. Sak 26/03 Revidert nasjonalbudsjett kommuneproposisjonen. Uttalelse. Regionrådet fattet slik uttalelse: Vest-Finnmark regionråd viser til Regjeringens framlegg til Revidert Nasjonalbudsjett 2003 og Kommuneøk.prop Rådet er tilfreds med regjeringens endring av regionaltilskuddet og regjeringens holdning til at tiltakssonen skal få beholde uendrede vilkår med hensyn til arbeidsgiveravgiften. Rådet ser positivt på den tilsynelatende vilje som uttrykkes til å gi kommunene større handlingsfrihet. Høyere skatteandel og mindre aktivitetsavhengige øremerkede tilskudd kan imidlertid medføre at kommunene i stadig større grad blir lønnstakere hos staten med den følge at når staten fortsetter å vedta forskrifter, rettighetslover og pålegger kommunene nye oppgaver, så må kommunene løse dette innen ramme-finansieringssystemet uten reell kompensasjon.

7 Rådet beklager også de stadige spark til kommunene om manglende effektivitet. Påstanden framstilles unyansert og uten reell dokumentasjon på mangler og mål og settes bevisst opp mot dokumenterte påstander om forverret kommuneøkonomi. Rådet ser derfor ingen grunn til å ønske større frihet dersom de økonomiske virkemidlene reduseres. Rådet savner dokumentasjon på kommunenes udyktighet. De endringer regjeringen fremmer i kostnadsnøkkelen til rammefinansieringssystemet, rammer Finnmarkskommunene tyngst. Det er grunn til å frykte at innlemmelse/ avvikling av gamle og nye øremerkede tilskudd vil ha samme effekt. Det er i flere rapporter synliggjort at det er relativt lite å spare på sammenslåing av kommuner i Finnmark. Rådet er enig i behovet for utvidet samarbeid mellom kommunene, men savner aktive virkemidler for å framskynde en slik prosess. Rådet beklager sterkt at regjeringen ikke vil bedre kommunenes økonomiske situasjon. Det blir derfor ekstra ille når regjeringen konfiskerer gevinsten ved rentenedgang når man ikke tidligere har kompensert for renteoppgang. Til slutt vil rådet gi uttrykk for en dyp bekymring med hensyn til den lave vedlikeholdsstandard og manglende investeringer tilknyttet fylkesog riksvegnettet. Det er av avgjørende betydning for fylkets videre utvikling av denne tendensen snues. Sak 27/03 Møte med Connex (FFR). Rådet ber lederen organisere et møte med Connex AS. Sak 28/03 Regnskap 2002 Saken ble utsatt Sak 29/03 Årsmelding 2002 Saken ble utsatt Sak 30/03 Regionrådets budsjett for 2003 og 2004 Saken ble utsatt Sak 31/03 Rapportering Knut Krane orienterte om arbeidet med ny interkommunal revisjonsordning. Jens Are Breivik orienterte om arbeidet og framdriften med hensyn til de vedtatte samarbeidstiltak

8 Sak 32/03 Godkjenning av protokoll fra møtet februar 20 Protokollen ble enstemmig godkjent. Sak 33/03 Diverse referater. Det ble framlagt en del referatsaker som ble tatt til etterretning. Sak 34/03 Dåfjord Laks A/S. Uttalelse. Rådet fattet slikt vedtak til uttalelse: Dåfjord Laks AS må videreføres. Det er svært viktig å beholde biomassen, konsesjonene, kompetansen og infrastrukturen i regionen da dette er av avgjørende betydning for næringsutviklingen i våre kommuner. Vi forventer at bankene tar et samfunnsansvar slik at Dåfjord Laks AS videreføres. Det er derfor maktpåliggende at det arbeides fram kreative og hensiktsmessige løsninger i samarbeid med sentrale aktører i næringa og rundt næringa. Direkte er det ca. 250 ansatte som berøres. Indirekte er det svært mange i kommunene som vil bli berørt. I verste fall kan det bli enorme negative ringvirkninger for våre kommuner dersom det verste skulle skje i denne situasjonen. Dåfjord Laks AS har vært en samfunnsbygger og har gjennom sin virksomhet i våre kommuner vært med på å bygge opp nye arbeidsplasser og gitt nye muligheter. Dåfjord Laks AS har også vært med på å bygge opp en viktig kompetanse i disse kommunene. I tillegg har Dåfjord Laks AS i den senere tid tatt inn over seg viktigheten av oppdrett i et miljøperspektiv. For våre kommuner er det svært viktig å beholde det som Dåfjord Laks AS har bygd opp hos oss. Det er over tid bygd opp en organisasjon som fungerer mellom de ulike enhetene i våre kommuner. Det vil derfor være en tragedie for oss om en gjennom raske og kortsiktige beslutninger bryter ned dette, da selskapet inneholder et komplett oppdrettsmiljø som ved en splittelse eller nedleggelse vil skade oppdrettsnæringa i regionene og landsdelen for øvrig. Det er også svært viktig for oppdrettsmiljøet og kompetansemiljøet i regionen å kunne ha en stor aktør å jobbe sammen med.

9 Det handler om at folket i de berørte virksomheter fortsatt skal ha en framtidstro for de som direkte og indirekte er berørt og gi oss i de kommuner som blir direkte berørt trygghet og tro på framtiden. Sak 35/03 Neste møte. Neste møte avholdes i Kvalsunde (Skaidi) mandag 29. og tirsdag 30. september Rett utskrift: Jens Are Breivik