MØTEINNKALLING 11/16 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA DEN /16 KOMMUNEREFORM - VIDERE PROSESS I KRØDSHERAD KOMMUE...

Transkript

1 KRØDSHERAD KOMMUNE Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 09:00 Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING SAKSLISTE 11/16 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA DEN /16 KOMMUNEREFORM - VIDERE PROSESS I KRØDSHERAD KOMMUE /16 UTVIDELSE EIENDOMSSKATT- VEDTEKTER - OPPNEVNING FAGKYNDIG NEMND OG KLAGEUTVALG /16 ANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER saken ettersendes Det blir gitt følgende orientering i etterkant av den formelle delen av møtet: - Orientering om forslag til nytt inntektssystem - Orientering om regnskap Innspill til debatthefte KS Noresund, Gustav Kalager ordfører

2 11/16 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA DEN Saksbehandler: Merete Holen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 16/127 Saksnr.: Utvalg Møtedato 11/16 FORMANNSKAPET Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Administrasjonen mottok følgende bemerkning ved en feilsitering, ved sak 2/16, i utsendt protokoll: «Per Kristensen fremmet på vegne av Høyre og Tverrpolitisk bygdeliste følgende tillegg til rådmannens innstilling»: Rådmannens forslag tiltres med følgende tillegg: Rekkefølgebestemmelse: Det innføres følgende rekkefølgebestemmelse. Når 50% av BRA i BFF6 BFF10 har fått godkjent byggesøknad, MÅ utbygger starte utvikling av FT1 og FT2.» Det riktige skal være: «Per Kristensen fremmet på vegne av Høyre og Tverrpolitisk bygdeliste følgende tillegg til rådmannens innstilling: Rådmannens forslag tiltres med følgende tillegg: Rekkefølgebestemmelse: Det innføres følgende rekkefølgebestemmelse. Når 50% av BRA i BFF6 BFF10 har fått godkjent byggesøknad, MÅ utbygger starte utvikling av FT1 eller FT2.» Bemerkningene fra Per Kristensen er nå rettet, og protokollen er sendt ut på nytt. Administrasjonen har ikke mottatt noen innvendinger mot utsendt protokoll. Innstilling: Ut fra ovenstående vil rådmannen anbefale formannskapet å fatte slikt vedtak: Møteprotokollen fra godkjennes. 2

3 12/16 KOMMUNEREFORM - VIDERE PROSESS I KRØDSHERAD KOMMUE Saksbehandler: Anita Larsen Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/746 Saksnr.: Utvalg Møtedato 12/16 FORMANNSKAPET Vedlegg: Kommunestyresak 76/14 Formannskapssak 61/15 Veileder for utredning og prosess Brev fra Kommunal og moderniseringsdepartementet datert Brev fra fylkesmannen i Buskerud datert Saksopplysninger: Kommunestyre gjorde i sak 76/14 følgende vedtak: 1. Kommunestyret slutter seg til vurderingene i saksframlegget og ber om at det gjennomføres en lokal utredning slik Stortinget har ønsket. Utredningen skal belyse de temaer som er omtalt i saksframlegget. Rådmannen bes vurdere om det er mulig og forsvarlig å gjennomføre dette innen den fristen som Stortinget har satt og hvilke ressurser som er nødvendige. 2. Ordfører bes kontakte nabokommuner for å undersøke i hvilken grad flere kommuner kan samarbeide om deler av utredningsoppdraget. Et slikt arbeid bør avvente regjeringens vurdering av nye oppgaver til kommunene. 3. Kommunestyret viser til at Stortinget har forutsatt at kommunesammenslåing skal være frivillig og ber om at det forberedes en folkeavstemning om kommunesammenslåingsspørsmålet i tilknytning til kommunevalget 2015, eventuelt våren 2016 om det nødvendige saksgrunnlaget ikke foreligger høsten Kommunestyret tar stilling til sammenslåingsspørsmålet etter kommunevalget og folkeavstemningen. Saksutredning og protokoll følger som vedlegg. Vedlagt følger også saksfremlegg og vedtak som ble gjort i formannskapet i formannskapssak 61/15 vedrørende søknad om skjønnsmidler fra fylkesmannen i Buskerud til gjennomføring av lokal prosess. Søknaden ble avslått og fylkesmannen begrunnet avslaget med at region Midt-Buskerud ble tildelt midler. 3

4 Tidligere ordfører Skinnes har vært i møter med Sigdal, Flå, Nes, Modum, Øvre Eiker og Ringerike der temaet har vært kommunereform. Kommunereform var tema på felles formannskap for Modum, Sigdal og Krødsherad i mai Ringerike kommune holder på med utredningsprosess sammen med Jevnaker og Hole kommune. For øvrig er det ikke mye som kan meldes om reelle utredning av alternative kommunestruktur i kommunene rundt oss. I andre områder er situasjonen til dels annerledes og prosessen vil føre til noen endringer i kommunestruktur men hvor store endringer det blir på landsplan er vanskelig å vite. Regionrådet for Midt-Buskerud er som nevnt tildelt skjønnsmidler til arbeidet med kommunereform. I den forbindelse er KS-Konsulent etter anbudsrunde tildelt oppdraget med å lage et grunnlag for politisk behandling av spørsmålet om kommunereform i de tre kommunene. Oppdraget gir også rom for å benytte KS-Konsulent i eventuelle lokale folkemøter og liknende. Kommunestyret må innen 1. juli ha gjort sitt vedtak i forhold til kommunereform. Fylkesmannen som på vegne av regjeringen er tildelt en oppfølgingsrolle i kommunereformarbeidet har i brev skissert følgende prosess i Buskerud: Brev fra Fylkesmannen til kommunene (dette brevet) med diverse spørsmål om prosessen så langt Svar fra kommunene til fylkesmannen Fylkesmannens foreløpige skisse over nytt kommunekart for Buskerud Kommunenes endelige vedtak om kommunestruktur i Buskerud Fylkesmannens endelige innstilling til Kommunal- og moderniseringsdepartementet om ny kommunestruktur i Buskerud. Brevet fra fylkesmannen i Buskerud følger som vedlegg. Vedlagt følger også brev fra statsråden i Kommunal og moderniseringsdepartementet datert Til orientering har regjeringen lagt fram forslag til nytt inntektssystem på høring. Forslaget er lagt ut på Kommunal og moderniseringsdepartementets hjemmeside. Dette vil det bli redegjort for, for formannskapet den I tillegg til en generell gjennomgang og justering av kostnadsnøkler og vekting av kostnadsnøklene foreslås innført et strukturkriterie. Hensikten med strukturkriteriet er å omfordele fra kommuner som er såkalt frivillig små til øvrige kommuner. I dag får alle kommuner uansett størrelse et basistilskudd som er likt for alle kommuner uansett størrelse. Hvorvidt man er ufrivillig liten er i forslaget definert som hvor langt det er til større befolkningskonsentrasjoner. Krødsherad kommune mottar også et såkalt småkommunetilskudd på vel 5 mill. kroner. Hvordan man evt. skal endre dette foreligger det ikke konkret forslag på nå men dette vil fremgå av forslag til kommuneproposisjonen som regjeringen legger fram i mai Det som verbalt blir sagt fra regjeringen er at småkommunetilskuddet blir videreført, men vil bli mer målrettet mot kommuner som har reelle distriktspolitiske utfordringer. I tillegg ønsker de at en større del av tilskuddene skal gis per innbygger, og noe mindre per kommune. Regjeringens «gulerøtter» er at kommuner som vedtar sammenslåing innen beholder basistilskudd og småkommunetilskudd i 15 år og deretter en nedtrapping de neste fem år. I 4

5 tillegg vil man få støtte til a dekke reformkostnadene samt få et tilskudd til reformarbeidet som det fremgår av statsrådens brev. Formannskapene i Modum, Sigdal og Krødsherad hadde 4. og 5. februar 2016 et politisk verksted der temaet var kommunereform. Verkstedet var fasilitert av KS-Konsulent og innspillene vil inngå som en del av grunnlaget som KS-konsulent skal utarbeide. Formannskapet i Krødsherad drøftet også videre arbeid i egen kommune og forslaget kan oppsummeres som følger: - Politisk verksted for formannskapene i Modum, Sigdal og Krødsherad ( ) - Folkemøte - Møte med næringslivet - Ungdomsinvolvering via ungdomsrådet - Workshop i rådmannens ledergruppe supplert med tillitsvalgte - Rapport fra KS-konsulent (der innspill fra øvrige aktiviteter inngår som del av datagrunnlag) - Ordfører holder kontakt med øvrige ordførere i Midt-fylke - Sak i kommunestyret innen 1. juli (siste møte er fastsatt til ) Prosessen innebærer også at man opphever vedtaket om folkeavstemning. Det må i sa fall vedtas av kommunestyret. Valg av innretning på arbeidet med kommunereform må etter rådmannens mening være et politisk ansvar. Saken legges derfor fram uten forslag til vedtak. Et mulig vedtak basert på ovenstående kan være: - Kommunestyret slutter seg til følgende prosess for videre arbeid med kommunereform: o Politisk verksted for formannskapene i Modum, Sigdal og Krødsherad ( ) o Folkemøte o Møte med næringslivet o Ungdomsinvolvering via ungdomsrådet o Workshop i rådmannens ledergruppe supplert med tillitsvalgte o Rapport fra KS-konsulent (der innspill fra øvrige aktiviteter inngår som del av datagrunnlag) o Ordfører holder kontakt med øvrige ordførere i Midt-fylke - Formannskapet med bistand fra rådmann oversender svar til fylkesmannen. - Kommunestyrets vedtak om folkeavstemning i sak 76/14 oppheves - Kommunestyret forelegges rapport/sak som grunnlag for vedtak innen 1. juli Innstilling: I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Legges frem uten innstilling 5

6 13/16 UTVIDELSE EIENDOMSSKATT- VEDTEKTER - OPPNEVNING FAGKYNDIG NEMND OG KLAGEUTVALG Saksbehandler: Anita Larsen Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 16/123 Saksnr.: Utvalg Møtedato 13/16 FORMANNSKAPET Vedlegg: Eigedomsskattelova av 1975 Gjeldende vedtekter vedtatt Forslag til nye eiendomsskattevedtekter Eksempler fra Hol kommune på informasjon til innbyggerne Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok i sak 96/15 Budsjett 2016 Økonomiplan følgende i punkt 5: «Kommunestyret vedtar med hjemmel i Eiendomsskattelova 3A og 4 å utvide virkeområdet for eiendomsskatt til å omfatte alle eiendommer i hele kommunen fra Med bakgrunn i den videre prosess for utvidelse av eiendomsskatt etableres det en handlingsregel angående en fordeling mellom drift og investeringer. Rådmannen legger frem sak vedrørende videre prosess for utvidelse av eiendomsskatten til alle eiendommer herunder takseringsmåte til kommunestyrets møte i februar. Det frigis midler til å engasjere en prosjektleder i deltidsstilling.» Nedenfor redegjøres for verdsettelse av eiendommer, behov for endring i vedtekter og nemnder som skal oppnevnes i henhold til Eigedomsskattelova. 1. Verdsettelse av eiendommer og ny taksering av verker og bruk I følge Eigedomsskattelova 8 A-2 er det omsetningsverdien på eiendommen som skal utgjøre skattegrunnlaget. Det er den objektive markedsverdi som skal legges til grunn for utskriving av eiendomsskatt. Det følger av eiendomsskatteloven 8 A-3 at hovedregelen for verdsettelse er ved takst. Det skilles mellom alminnelig taksering (alle eiendommer) og særskilt taksering (enkeltstående eiendommer). Taksering skal skje med grunnlag i (utvendig) synfaring jfr. eigedomsskattelova 8 A-3. 6

7 Hovedregelen i eigedomsskattelova 8 A-3 2.ledd er at taksering skal skje av en kommunal takstnemnd. Det er da fulltallignemnda selv som må synfare alle objekter. Alternativ til kommunal takstnemnd er valg av ei sakkyndig nemnd jf. eiendomsskatteloven 8 A-3 4 ledd. Besiktigelse kan da skje ved ansatte synfaringsmenn. Nemnda bruker da grunnlaget fra synfaringsmennene ved fastsettelsen. Nemnda selv foretar ikke synfaringer med mindre de ønsker å befare noen av objektene. Fra og med 2014 er det åpnet for å bruke den verdien som ble satt på boligen ved ligningen året før skatteåret som alternativ til at taksten fastsettes av en kommunal takstnemnd. Bruk av formuesgrunnlag fra Skatteetaten har en del begrensinger. For det første vil formuesgrunnlaget komme ett år «forsinket» på grunn av ligningen og fastsettingen skjer etterskuddsvis. Det vil også være en del boliger som det ikke er fastsatt formuesgrunnlag for. Dette er: Våningshus på gårdsbruk (det inngår i det samlede formuesgrunnlaget på eiendommen). Boliger tilhørende ikke skattepliktige organisasjoner. Boliger i kombinerte bygg (matrikulert som næringsbygg) Sekundærboliger som Skatteetaten har definert som fritidsboliger Skatteetatens formuesgrunnlag bygger på: Boligtype (enebolig, leilighet eller småhus) Opprinnelig byggeår Boligens areal Geografisk beliggenhet og markedspriser i det enkelte område Sekundære rom er ikke med i arealberegningen. Det vil si at garasjer, uinnredet loft og kjellerboder, boder og andre oppbevaringsrom tas ikke med ved beregningen av formuesverdien. Videre er utsikt, tomtestørrelse, innvendig standard ikke fanget opp i formuesgrunnlaget. Finansdepartementet har presisert at det ikke er anledning til å justere i formuesgrunnlaget som kommunene henter fra Skatteetaten. Fritidsboliger vil heller ikke være omfattet av muligheten som ligger i å hente data fra Skatteetaten, da eiendomsskatteloven 8 C-1 kun gjelder boliger. Fritidsboliger og næringseiendommer må derfor synfares og takseres av kommunal nemnd. Dersom man velger å benytte formuesgrunnlaget vil grunnlaget bli justert årlig i tråd med likningen. Øvrige eiendommer vil bli taksert hvert tiende år. Dersom man velger formuesgrunnlag på boligeiendommer vil klage måtte skje via skatteetaten mens for øvrige eiendommer vil klageadgangen gå via kommunal klagenemnd. Ny taksering av verker og bruk. Verker og bruk ble sist taksert i Det er anledning til ny taksering i forbindelse med at kommunestyret har vedtatt å utvide eiendomsskatten til alle eiendommer. Dersom man velger å benytte taksten fra 2011 vil den også gjelde fram til ny taksering om 10 år. Ettersom det er 7

8 gått 5 år siden sist taksering av verker og bruk bør en vurdere ny taksering. For bedrifter der verdiene er endret vil en kunne få med endringene og ha et mest mulig oppdatert grunnlag for neste tiårs periode. Det er vel 20 bedrifter som i dag betaler eiendomsskatt. Øvrige næringseiendommer som ikke har kommet inn i gruppen verker og bruk må uansett takseres da de så langt ikke har vært omfattet av eiendomsskatt. Rammer for beskatning Kommunestyret bestemmer innenfor lovens rammer hvilken skattesats som skal benyttes ved utskriving av eiendomsskatt. I forbindelse med dette må kommunestyre ta stilling til: Om kommunen skal innføre bunnfradrag for selvstendige boenheter i kommunen. Bunnfradraget skal være en fast sum (kronebeløp) for hver boenhet i den enkelte eiendom. Både fritidsboliger og vanlige boliger skal ha bunnfradrag dersom kommunestyret vedtar bunnfradrag. Om kommunen skal gi fritak til eiendommer nevnt i 7 i Eigedomskattelova. Dette må kommunen ta stilling til hvert år. Om kommunen skal vedta differensierte skattesatser der en beslutter en skattesats for næringseiendommer og en for boliger og fritidseiendommer. Kommunestyret vil ta stilling til ovennevnte før utskriving av eiendomsskatt for 2017/når takseringen er gjennomført. Fritak for eiendomsskatt Alle eiendommer skal betale eiendomsskatt med unntak av eiendommer som skal ha fritak i henhold til 5 i Eigedomskattelova og eiendommer som kommunestyret kan gi fritak i henhold til 7 i Eigedomskattelova. Det skal lages lister over alle enkelteiendommer som får fritak for eiendomsskatt. 2. Sakkyndig nemnd eller takstnemnd klagenemnd Krødsherad kommune har i siste valgperiode hatt Skattetakstnemnd og overskattetakstnemnd. Paragraf 8 A-3 i Eigedomsskattelova av 1975 har bestemmelser om bl.a. skattetakstnemnd og alternativet sakkyndig nemnd. 8 A-3.Verdsetjing «(1) Eigedomen skal verdsetjast ved takst. (2) Det skal vere ei allmenn taksering i kommunen kvart tiande år. Dersom det ligg føre særlege tilhøve, kan kommunestyret avgjere at ny taksering skal skje tidlegare eller seinare enn dette, men ikkje seinare enn tre år etter at siste allmenne taksering skulle ha skjedd. Kommunen dekkjer kostnadene ved taksering, og kommunestyret utnemner dei personane som skal stå for takseringa. (3) Formannskapet eller skattytar kan krevje overtakst. (4) Kommunestyret kan i staden for løysinga i andre ledd, utnemne ei sakkunnig nemnd som skal setje taksten på grunnlag av forslag frå tilsette synfaringsmenn. 8

9 (5) Omtaksering av ein eigedom skal skje dersom det i tida mellom dei allmenne takseringane, ligg føre ein av dei følgjande grunnane: a) eigedomen er delt, b) bygningar på eigedomen er rive eller øydelagt av brann eller liknande, eller d) det er ført opp nye bygningar eller gjort monalege forandringar på eigedomen (6) Dersom verdet til ein eigedom er vesentleg forandra i høve til andre eigedomar, kan formannskapet så vel som skattytar krevje særskild taksering i tida mellom dei allmenne takseringane. Skattytar som krev omtaksering etter dette og førre ledd, må sjølv dekkje kostnadene med takseringa. Krav om omtaksering må være stilt innan 1. november i året før skatteåret. Føyd til med lov 22 juni 2012 nr. 44 (f o m skatteåret 2013), tidlegare 8A-3 endra 0 paragrafnummer til 8B-4.» Kapittel 6 i Eiendomsskatteloven har bl.a. bestemmelser om klagerett og klagenemd. 6. kapitlet. - Administrativ og rettsleg prøving. 19. Skattytaren kan klage på den utskrivne eigedomsskatten. Klaga må gjevast inn skriftleg til eigedomsskattekontoret innan seks veker frå det seinaste tidspunktet av den dagen det vart kunngjort at eigedomsskattelista var utlagd eller dagen skattesetelen vart sendt i samsvar med 14. Klage over verdet kan bli fremja kvart år i samband med den årlege utskrivinga av eigedomsskatt, dersom det ikkje er klaga på same grunnlag tidlegare år. For anlegg for produksjon av elektrisk kraft og bustader som vert verdsette etter 8 C, kan klaga ikkje gjelda det verdet som er sett på eigedomen ved likninga, jf. likningslova 9-4. Er eigedomen bortleigd og skal leigaren svara eigedomsskatten, har leigaren likevel høve til å klaga over det verdet som ligg til grunn for eigedomsskatten. Klaga må vera sett fram for skattekontoret, innan fristen som er nemnd i første leden. Avgjerd i klagesaka får verknad også for formueslikninga åt eigaren. 1 0 Endra med lover 29 juni 2007 nr. 50 (ikr. 1 jan 2008, etter res. 7 des 2007 nr. 1370), 22 juni 2012 nr. 44 (f o m skatteåret 2013), 7 des 2012 nr. 73 (f o m skatteåret 2014). 1 Siste punktum er truleg ein inkurie, for den samme ordninga av verdsetjingane som var føresetnaden, er ikkje gjort. 20.Klage vert avgjort av ei nemnd som kommunestyret vel, dersom ikkje kommunen tar klagen til følgje. Kommunestyret kan anten opprette ei eiga nemnd til å ta seg av oppgåvene eller leggje oppgåvene til ei anna kommunal nemnd. 0 Endra med lover 5 juni 1987 nr. 25, 22 juni 2012 nr. 44 (f o m skatteåret 2013). 21. Medlem i formannskapet kan ikkje vere med i eigedomsskattenemnder. 0 Endra med lover 13 juni 1980 nr. 25, 5 juni 1987 nr. 25, 29 juni 2007 nr. 81 (ikr. 1 jan 2008, etter res. 23 nov 2007 nr. 1287), 22 juni 2012 nr. 44 (f o m skatteåret 2013). 9

10 Alle eiendommer som skal takseres må besiktiges. Dersom man oppnevner en skattetakstnemnd må nemnda selv besiktige alle eiendommer. Alternativet som loven gir mulighet for er å oppnevne en sakkyndig nemnd som skal sette taksten på grunnlag av forslag fra tilsatte synfaringsmenn/kvinner. De fleste kommuner velger i dag alternativet fagkyndig nemnd for å komme i mål med takseringen av alle eiendommer innen rimelig tid. I Krødsherad er det om lag 4400 matrikkelenheter inklusive festetomter, seksjoner og ubebygde enheter. Begrepet overtakstnemnd brukes ikke lenger. Klagebehandling kan behandles av en egen klagenemnd for eiendomsskattesaker eller legges til en nemd som også behandler andre klagesaker. Klagesaker behandles i dag av formannskapet som ikke kan behandle klager i eiendomsskattesaker fordi formannskapets rolle er å ivareta kommunens interesser. Formannskapet kan bl.a. kreve overtakst. Det mest nærliggende vil derfor være at det opprettes en egen klagenemnd for eiendomsskattesaker. 3. Eiendomsskattevedtekter (gitt valg av sakkyndig nemnd) Eiendomsskatteloven har ingen bestemmelser om vedtekter for kommunale takstnemnder eller sakkyndige nemnder. Gjeldende vedtekter er vedtatt i 2011 og er utarbeidet med utgangspunkt i at man kun har eiendomsskatt på verker og bruk. KS har utarbeidet forslag til vedtekter som igjen bygger på utkast til vedtekter som Finansdepartementet har utarbeidet. Rådmannen har utarbeidet et forslag til nye vedtekter med grunnlag i KS sitt forslag og legger til grunn følgende rollefordeling: Kommunestyret: Kommunestyret bestemmer om det skal innføres eiendomsskatt, jfr. Eigedomsskattelova 2 og om det skal innføres for verk og bruk, for områder helt eller delvis utbygd på byvis, eller for hele kommunen. Eigedomsskattelova 10 angir at kommunestyret hvert år skal gi satser og regler som skal nyttes ved utskriving av eiendomsskatten. Kommunestyret trekker opp hovedrammene for takseringsarbeidet gjennom vedtekter. Kommunestyret bestemmer gjennom vedtektene om kommunen skal ha skattetakstnemnd som besikter selv, eller om en skal ha sakkyndig nemnd som engasjerer synfaringsmedarbeidere til takseringsarbeidet. Kommunestyret skriver ut skatt på grunnlag av takstene som er satt på den enkelte eiendom. Kommunestyret fastsetter hvert år skattesats og bunnfradrag. Kommunestyret skal hvert år ta stilling til fritak etter Eigedomsskattelova 7 i forbindelse med budsjettbehandlingen. Formannskapet: Formannskapet kan kreve overtakst. Formannskapet har en ombudsfunksjon og kan kreve at takster fastsatt av sakkyndig nemnd blir lagt fram for klagenemnd for endelig behandling. Eiendomsskatteloven 28 gir formannskapet anledning til å frita eiendomsbesittere helt eller delvis for eiendomsskatt. 10

11 Sakkyndig nemnd: Sakkyndig nemnd skal fastsette takstene på eiendommene. Utgangspunktet skal være å sikre likebehandling og rett takst ut fra eiendommens beskaffenhet, anvendelighet og beliggenhet. Klagenemnd: Klagenemnda skal behandle klager på takst fastsatt av sakkyndig nemnd. Kommunen kan ta stilling til om en klage skal behandles først hos sakkyndig nemnd som kan endre takst utfra feil som er gjort. Dersom sakkyndig nemnd opprettholder sitt vedtak skal saken behandles av klagenemnd som gjør endelig vedtak. En overprøving av taksten vil skje gjennom rettsapparatet. Administrasjonen: Administrasjonen skal legge til rette for behandling i kommunestyret, formannskap og i nemndene. Eiendomsbesitterene: Kommunen gjennomfører takseringen som en åpen prosess der eiendomsbesitterene får anledning til å være til stede ved synfaring og innsyn i takseringsgrunnlag for sin eiendom. Kommunen kan pålegge eiere å gi særskilte opplysninger som trengs til utskriving av eiendomsskatten. Rådmannens vurderinger Rådmannen velger i sin vurdering å kommentere de viktigste forhold som kommunestyret må ta stilling til i denne sak jfr. saksopplysningene over. Verdsettelse og eventuell ny taksering av verker og bruk Det er mulig å benytte likningstakst for boligeiendommer men det vil være mange eiendommer som uansett må takseres. Man vil få ulike klageordninger og likningsverdien på boligeiendommer vil bli justert årlig mens øvrige eiendommer vil ha en fast takst i 10 år. I forbindelse med utvidelse av eiendomsskatt til hele kommunen må det etableres et apparat med synfaringsmenn/kvinner for å utføre takst på de øvrige eiendommene. Rådmannen anbefaler derfor at man benytter kommunal nemnd og apparat til taksering av alle eiendommer. Dette vil gi en mest mulig likebehandling av alle eiendommer. Taksten på verker og bruk er allerede 5 år og rådmannen anbefaler at man benytter muligheten for ny taksering som foreligger. Dette vil også gi bedrifter der eiendomsverdiene er blitt redusert mulighet for nedjustering av eiendomsskatten. Næringseiendommer som i dag ikke har eiendomsskatt vil uansett måtte takseres nå. Sakkyndig nemnd eller skattetakstnemnd egen klagenemnd eller klagenemnd for flere saker For rent praktisk å kunne gjennomføre taksering av en så pass stor mengde eiendommer anbefaler rådmannen at man velger sakkyndig nemnd. Dette er også gjort i kommunene rundt 11

12 oss som er oppe i samme prosesser. Nemnda er faglig uavhengig. Det skal velges minimum tre medlemmer med tilsvarende antall varamedlemmer. Rådmannen anbefaler at man beholder ordningen med formannskapet som klagenemnd for øvrige saker og oppnevner en egen klagenemnd for eiendomsskatt. Dette kan eventuelt tas opp til vurdering dersom man gjennomfører en mer overordnet vurdering av utvalg på et senere tidspunkt. Det skal velges minimum tre medlemmer med tilsvarende antall varamedlemmer. Vedtekter for eiendomsskatt Rådmannen anbefaler at man erstatter gjeldende vedtekter med forslaget til nye vedtekter. Forslaget tar utgangspunkt i anbefalte vedtekter tilpasset ny situasjon med eiendomsskatt i hele kommunen. Forslaget til nye vedtekter legger til grunn at man velger sakkyndig nemnd. Dersom man skulle velge skattetakstnemnd må vedtektene justeres for dette. Forslaget tar også utgangspunkt i at alle eiendommer skal takseres av kommunen. Dersom man skulle velge å benytte likningstakst på boliger må vedtektene endres for dette. Dette vil gjelde blant annet at taksten på boligeiendommer da vil bli justert årlig, klage på verdsettelse må skje til skatteetaten mv. Videre prosess Utvidelse av eiendomsskatten til å gjelde hele kommune forutsetter at skatten er skrevet ut innen 1. mars Dette innebærer at skattelistene er skrevet ut og skattesedlene sendt ut innen denne fristen. Det må derfor arbeides intenst og målrettet gjennom hele året. I tillegg til sakkyndig nemnd må kommunen også knytte til seg andre eiendomsskattefaglige ressurser. Det kan benyttes en sjablongmetode for taksering men alle eiendommer skal besiktiges og taksten må avspeile variasjonene i omsetningsverdi. Det må likevel understrekes at det ikke er krav til en grundig taksering som skjer ved eksempelvis salg av bolig. Det er i februar 2016 engasjert koordinator i 50 % stilling som skal bistå i arbeidet med gjennomføring av prosessen herunder sekretariatsarbeid for sakkyndig nemnd. Også andre i kommunen innen bl.a. matrikkelansvarlig og økonomi- og servicekontoret vil måtte bistå i arbeidet. Arbeidet i sakkyndig nemnd vil bli omfattende. Vi vil komme tilbake til sak vedrørende godtgjørelse for nemnda. En mer detaljert fremdriftsplan må utarbeides sammen med sakkyndig nemnd. Et av punktene som det må tas stilling til er om kommunen selv skal engasjere synfaringsmenn/kvinner eller engasjere et firma til å ivareta dette. Førstnevnte løsning blir trolig den rimeligste. Som en del av prosessen skal det foretas prøvetaksering. Når takseringen er gjennomført (før utskriving av skatten) skal kommunestyret ta stilling til eventuelt bunnfradrag, eventuelle fritak for eiendommer der loven åpner for det samt skattesatser. Det fremgår av kommunestyrets vedtak at man skal ha en handlingsregel. Rådmannen har ikke gjort noen vurdering av dette utover det som fremgår av rådmannens forslag til budsjett. Dette må en komme tilbake til dersom ikke kommunestyret allerede nå ønsker en mer konkret handlingsregel enn det som fremgår av budsjettvedtaket. 12

13 Budsjettet for innføring av eiendomsskatt er satt til 1,7 mill. kroner. Dette var basert på erfaringstall fra Flesberg kommune. Det foreligger ennå ikke noe detaljert budsjett. Rådmannen understreker at anslaget er usikkert og kostnaden kan bli høyere, men det må en komme tilbake til når en har flere detaljer/kostnadselementer på plass. Det er etter rådmannens mening viktig at dette blir en ryddig og god prosess i forhold til eiendomsbesitterene og at en har tilstrekkelige midler for å kunne gjennomføre det. Flere andre kommuner har nylig eller holder på med tilsvarende prosesser. Et av de fokus man har i flere av de andre kommunene er god informasjon ut til innbyggerne og eiendomsbesitterene. Vedlagt saken følger informasjonsmateriell som er utarbeidet i Hol kommune som eksempel på hvordan det kan gjøres. Innstilling: I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: 1. Forslag til eiendomsskattevedtekter vedtas. 2. Det foretas ny taksering på verker og bruk. 3. Alle eiendommer takseres av kommunal takstnemnd. 4. Skattetakstnemnd og overskattetakstnemnd erstattes med sakkyndig nemnd og klageutvalg. 5. Til sakkyndig nemnd velges Som vararepresentanter til sakkyndig nemnd velges: 6. Til klageutvalg for eiendomsskatt velges Som vararepresentanter til klageutvalg velges: 7. Funksjonstida for sakkyndig nemnd og klageutvalg er fra vedtaksdato og ut kommunevalgperioden/til nye nemnder er valgt. 13

14 14/16 ANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER saken ettersendes Saksbehandler: Grethe Ødegård Arkiv: F00 &73 Arkivsaksnr.: 16/122 Saksnr.: Utvalg Møtedato 14/16 FORMANNSKAPET Saken vil ettersendes. 14