1/16 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA DEN /16 UTVIDELSE EIENDOMSSKATT- VEDTEKTER - OPPNEVNING FAGKYNDIG NEMND OG KLAGEUTVALG...

Transkript

1 KRØDSHERAD KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen, Kommunehuset Møtedato: Tid: 19:00 - Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE 1/16 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA DEN /16 UTVIDELSE EIENDOMSSKATT- VEDTEKTER - OPPNEVNING FAGKYNDIG NEMND OG KLAGEUTVALG /16 UTVIDELSE EIENDOMSSKATT - OPPNEVNING AV SAKKYNDIG NEMND. 13 4/16 ANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER /16 KOMMUNEREFORM - VIDERE PROSESS I KRØDSHERAD KOMMUNE /16 LÅNEOPPTAK STARTLÅNMIDLER /16 HØRING - FORSLAG TIL NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE /16 ENDRING I ENERGILOVEN - UTTALELSE TIL STORTINGET /16 FORSLAG TIL NY SKATTEFORVALTNINGSLOV - UTTALELSE TIL STORTINGET /16 EVENTUELT Ellen Sletvold vil orientere om Krøderbanen ved møtestart. Noresund, Gustav Kalager Ordfører

2 1/16 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA DEN Saksbehandler: Merete Holen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 16/176 Saksnr.: Utvalg Møtedato 1/16 KOMMUNESTYRET Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Administrasjonen har ikke mottatt innvendinger mot utsendt protokoll. Innstilling: I henhold til ovenstående vil rådmannen be kommunestyre å fatte slikt vedtak: Møteprotokollen fra godkjennes. 2

3 2/16 UTVIDELSE EIENDOMSSKATT- VEDTEKTER - OPPNEVNING FAGKYNDIG NEMND OG KLAGEUTVALG Saksbehandler: Anita Larsen Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 16/123 Saksnr.: Utvalg Møtedato 13/16 FORMANNSKAPET /16 KOMMUNESTYRET Vedlegg: Eigedomsskattelova av 1975 Gjeldende vedtekter vedtatt Forslag til nye eiendomsskattevedtekter Eksempler fra Hol kommune på informasjon til innbyggerne Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok i sak 96/15 Budsjett 2016 Økonomiplan følgende i punkt 5: «Kommunestyret vedtar med hjemmel i Eiendomsskattelova 3A og 4 å utvide virkeområdet for eiendomsskatt til å omfatte alle eiendommer i hele kommunen fra Med bakgrunn i den videre prosess for utvidelse av eiendomsskatt etableres det en handlingsregel angående en fordeling mellom drift og investeringer. Rådmannen legger frem sak vedrørende videre prosess for utvidelse av eiendomsskatten til alle eiendommer herunder takseringsmåte til kommunestyrets møte i februar. Det frigis midler til å engasjere en prosjektleder i deltidsstilling.» Nedenfor redegjøres for verdsettelse av eiendommer, behov for endring i vedtekter og nemnder som skal oppnevnes i henhold til Eigedomsskattelova. 1. Verdsettelse av eiendommer og ny taksering av verker og bruk I følge Eigedomsskattelova 8 A-2 er det omsetningsverdien på eiendommen som skal utgjøre skattegrunnlaget. Det er den objektive markedsverdi som skal legges til grunn for utskriving av eiendomsskatt. Det følger av eiendomsskatteloven 8 A-3 at hovedregelen for verdsettelse er ved takst. Det skilles mellom alminnelig taksering (alle eiendommer) og særskilt taksering (enkeltstående eiendommer). Taksering skal skje med grunnlag i (utvendig) synfaring jfr. eigedomsskattelova 8 A-3. 3

4 Hovedregelen i eigedomsskattelova 8 A-3 2.ledd er at taksering skal skje av en kommunal takstnemnd. Det er da fulltallignemnda selv som må synfare alle objekter. Alternativ til kommunal takstnemnd er valg av ei sakkyndig nemnd jf. eiendomsskatteloven 8 A-3 4 ledd. Besiktigelse kan da skje ved ansatte synfaringsmenn. Nemnda bruker da grunnlaget fra synfaringsmennene ved fastsettelsen. Nemnda selv foretar ikke synfaringer med mindre de ønsker å befare noen av objektene. Fra og med 2014 er det åpnet for å bruke den verdien som ble satt på boligen ved ligningen året før skatteåret som alternativ til at taksten fastsettes av en kommunal takstnemnd. Bruk av formuesgrunnlag fra Skatteetaten har en del begrensinger. For det første vil formuesgrunnlaget komme ett år «forsinket» på grunn av ligningen og fastsettingen skjer etterskuddsvis. Det vil også være en del boliger som det ikke er fastsatt formuesgrunnlag for. Dette er: Våningshus på gårdsbruk (det inngår i det samlede formuesgrunnlaget på eiendommen). Boliger tilhørende ikke skattepliktige organisasjoner. Boliger i kombinerte bygg (matrikulert som næringsbygg) Sekundærboliger som Skatteetaten har definert som fritidsboliger Skatteetatens formuesgrunnlag bygger på: Boligtype (enebolig, leilighet eller småhus) Opprinnelig byggeår Boligens areal Geografisk beliggenhet og markedspriser i det enkelte område Sekundære rom er ikke med i arealberegningen. Det vil si at garasjer, uinnredet loft og kjellerboder, boder og andre oppbevaringsrom tas ikke med ved beregningen av formuesverdien. Videre er utsikt, tomtestørrelse, innvendig standard ikke fanget opp i formuesgrunnlaget. Finansdepartementet har presisert at det ikke er anledning til å justere i formuesgrunnlaget som kommunene henter fra Skatteetaten. Fritidsboliger vil heller ikke være omfattet av muligheten som ligger i å hente data fra Skatteetaten, da eiendomsskatteloven 8 C-1 kun gjelder boliger. Fritidsboliger og næringseiendommer må derfor synfares og takseres av kommunal nemnd. Dersom man velger å benytte formuesgrunnlaget vil grunnlaget bli justert årlig i tråd med likningen. Øvrige eiendommer vil bli taksert hvert tiende år. Dersom man velger formuesgrunnlag på boligeiendommer vil klage måtte skje via skatteetaten mens for øvrige eiendommer vil klageadgangen gå via kommunal klagenemnd. Ny taksering av verker og bruk. Verker og bruk ble sist taksert i Det er anledning til ny taksering i forbindelse med at kommunestyret har vedtatt å utvide eiendomsskatten til alle eiendommer. Dersom man velger å benytte taksten fra 2011 vil den også gjelde fram til ny taksering om 10 år. Ettersom det er gått 5 år siden sist taksering av verker og bruk bør en vurdere ny taksering. For bedrifter der verdiene er endret vil en kunne få med endringene og ha et mest mulig oppdatert grunnlag for 4

5 neste tiårs periode. Det er vel 20 bedrifter som i dag betaler eiendomsskatt. Øvrige næringseiendommer som ikke har kommet inn i gruppen verker og bruk må uansett takseres da de så langt ikke har vært omfattet av eiendomsskatt. Rammer for beskatning Kommunestyret bestemmer innenfor lovens rammer hvilken skattesats som skal benyttes ved utskriving av eiendomsskatt. I forbindelse med dette må kommunestyre ta stilling til: Om kommunen skal innføre bunnfradrag for selvstendige boenheter i kommunen. Bunnfradraget skal være en fast sum (kronebeløp) for hver boenhet i den enkelte eiendom. Både fritidsboliger og vanlige boliger skal ha bunnfradrag dersom kommunestyret vedtar bunnfradrag. Om kommunen skal gi fritak til eiendommer nevnt i 7 i Eigedomskattelova. Dette må kommunen ta stilling til hvert år. Om kommunen skal vedta differensierte skattesatser der en beslutter en skattesats for næringseiendommer og en for boliger og fritidseiendommer. Kommunestyret vil ta stilling til ovennevnte før utskriving av eiendomsskatt for 2017/når takseringen er gjennomført. Fritak for eiendomsskatt Alle eiendommer skal betale eiendomsskatt med unntak av eiendommer som skal ha fritak i henhold til 5 i Eigedomskattelova og eiendommer som kommunestyret kan gi fritak i henhold til 7 i Eigedomskattelova. Det skal lages lister over alle enkelteiendommer som får fritak for eiendomsskatt. 2. Sakkyndig nemnd eller takstnemnd klagenemnd Krødsherad kommune har i siste valgperiode hatt Skattetakstnemnd og overskattetakstnemnd. Paragraf 8 A-3 i Eigedomsskattelova av 1975 har bestemmelser om bl.a. skattetakstnemnd og alternativet sakkyndig nemnd. 8 A-3.Verdsetjing «(1) Eigedomen skal verdsetjast ved takst. (2) Det skal vere ei allmenn taksering i kommunen kvart tiande år. Dersom det ligg føre særlege tilhøve, kan kommunestyret avgjere at ny taksering skal skje tidlegare eller seinare enn dette, men ikkje seinare enn tre år etter at siste allmenne taksering skulle ha skjedd. Kommunen dekkjer kostnadene ved taksering, og kommunestyret utnemner dei personane som skal stå for takseringa. (3) Formannskapet eller skattytar kan krevje overtakst. (4) Kommunestyret kan i staden for løysinga i andre ledd, utnemne ei sakkunnig nemnd som skal setje taksten på grunnlag av forslag frå tilsette synfaringsmenn. (5) Omtaksering av ein eigedom skal skje dersom det i tida mellom dei allmenne takseringane, ligg føre ein av dei følgjande grunnane: a) eigedomen er delt, b) bygningar på eigedomen er rive eller øydelagt av brann eller liknande, eller 5

6 d) det er ført opp nye bygningar eller gjort monalege forandringar på eigedomen (6) Dersom verdet til ein eigedom er vesentleg forandra i høve til andre eigedomar, kan formannskapet så vel som skattytar krevje særskild taksering i tida mellom dei allmenne takseringane. Skattytar som krev omtaksering etter dette og førre ledd, må sjølv dekkje kostnadene med takseringa. Krav om omtaksering må være stilt innan 1. november i året før skatteåret. Føyd til med lov 22 juni 2012 nr. 44 (f o m skatteåret 2013), tidlegare 8A-3 endra 0 paragrafnummer til 8B-4.» Kapittel 6 i Eiendomsskatteloven har bl.a. bestemmelser om klagerett og klagenemd. 6. kapitlet. - Administrativ og rettsleg prøving. 19. Skattytaren kan klage på den utskrivne eigedomsskatten. Klaga må gjevast inn skriftleg til eigedomsskattekontoret innan seks veker frå det seinaste tidspunktet av den dagen det vart kunngjort at eigedomsskattelista var utlagd eller dagen skattesetelen vart sendt i samsvar med 14. Klage over verdet kan bli fremja kvart år i samband med den årlege utskrivinga av eigedomsskatt, dersom det ikkje er klaga på same grunnlag tidlegare år. For anlegg for produksjon av elektrisk kraft og bustader som vert verdsette etter 8 C, kan klaga ikkje gjelda det verdet som er sett på eigedomen ved likninga, jf. likningslova 9-4. Er eigedomen bortleigd og skal leigaren svara eigedomsskatten, har leigaren likevel høve til å klaga over det verdet som ligg til grunn for eigedomsskatten. Klaga må vera sett fram for skattekontoret, innan fristen som er nemnd i første leden. Avgjerd i klagesaka får verknad også for formueslikninga åt eigaren. 1 0 Endra med lover 29 juni 2007 nr. 50 (ikr. 1 jan 2008, etter res. 7 des 2007 nr. 1370), 22 juni 2012 nr. 44 (f o m skatteåret 2013), 7 des 2012 nr. 73 (f o m skatteåret 2014). 1 Siste punktum er truleg ein inkurie, for den samme ordninga av verdsetjingane som var føresetnaden, er ikkje gjort. 20.Klage vert avgjort av ei nemnd som kommunestyret vel, dersom ikkje kommunen tar klagen til følgje. Kommunestyret kan anten opprette ei eiga nemnd til å ta seg av oppgåvene eller leggje oppgåvene til ei anna kommunal nemnd. 0 Endra med lover 5 juni 1987 nr. 25, 22 juni 2012 nr. 44 (f o m skatteåret 2013). 21. Medlem i formannskapet kan ikkje vere med i eigedomsskattenemnder. 0 Endra med lover 13 juni 1980 nr. 25, 5 juni 1987 nr. 25, 29 juni 2007 nr. 81 (ikr. 1 jan 2008, etter res. 23 nov 2007 nr. 1287), 22 juni 2012 nr. 44 (f o m skatteåret 2013). Alle eiendommer som skal takseres må besiktiges. Dersom man oppnevner en skattetakstnemnd må nemnda selv besiktige alle eiendommer. Alternativet som loven gir mulighet for er å oppnevne en sakkyndig nemnd som skal sette taksten på grunnlag av forslag fra tilsatte synfaringsmenn/kvinner. De fleste kommuner velger i dag alternativet fagkyndig nemnd for å komme i mål med takseringen av alle eiendommer innen rimelig tid. I 6

7 Krødsherad er det om lag 4400 matrikkelenheter inklusive festetomter, seksjoner og ubebygde enheter. Begrepet overtakstnemnd brukes ikke lenger. Klagebehandling kan behandles av en egen klagenemnd for eiendomsskattesaker eller legges til en nemd som også behandler andre klagesaker. Klagesaker behandles i dag av formannskapet som ikke kan behandle klager i eiendomsskattesaker fordi formannskapets rolle er å ivareta kommunens interesser. Formannskapet kan bl.a. kreve overtakst. Det mest nærliggende vil derfor være at det opprettes en egen klagenemnd for eiendomsskattesaker. 3. Eiendomsskattevedtekter (gitt valg av sakkyndig nemnd) Eiendomsskatteloven har ingen bestemmelser om vedtekter for kommunale takstnemnder eller sakkyndige nemnder. Gjeldende vedtekter er vedtatt i 2011 og er utarbeidet med utgangspunkt i at man kun har eiendomsskatt på verker og bruk. KS har utarbeidet forslag til vedtekter som igjen bygger på utkast til vedtekter som Finansdepartementet har utarbeidet. Rådmannen har utarbeidet et forslag til nye vedtekter med grunnlag i KS sitt forslag og legger til grunn følgende rollefordeling: Kommunestyret: Kommunestyret bestemmer om det skal innføres eiendomsskatt, jfr. Eigedomsskattelova 2 og om det skal innføres for verk og bruk, for områder helt eller delvis utbygd på byvis, eller for hele kommunen. Eigedomsskattelova 10 angir at kommunestyret hvert år skal gi satser og regler som skal nyttes ved utskriving av eiendomsskatten. Kommunestyret trekker opp hovedrammene for takseringsarbeidet gjennom vedtekter. Kommunestyret bestemmer gjennom vedtektene om kommunen skal ha skattetakstnemnd som besikter selv, eller om en skal ha sakkyndig nemnd som engasjerer synfaringsmedarbeidere til takseringsarbeidet. Kommunestyret skriver ut skatt på grunnlag av takstene som er satt på den enkelte eiendom. Kommunestyret fastsetter hvert år skattesats og bunnfradrag. Kommunestyret skal hvert år ta stilling til fritak etter Eigedomsskattelova 7 i forbindelse med budsjettbehandlingen. Formannskapet: Formannskapet kan kreve overtakst. Formannskapet har en ombudsfunksjon og kan kreve at takster fastsatt av sakkyndig nemnd blir lagt fram for klagenemnd for endelig behandling. Eiendomsskatteloven 28 gir formannskapet anledning til å frita eiendomsbesittere helt eller delvis for eiendomsskatt. Sakkyndig nemnd: Sakkyndig nemnd skal fastsette takstene på eiendommene. Utgangspunktet skal være å sikre likebehandling og rett takst ut fra eiendommens beskaffenhet, anvendelighet og beliggenhet. Klagenemnd: Klagenemnda skal behandle klager på takst fastsatt av sakkyndig nemnd. Kommunen kan ta stilling til om en klage skal behandles først hos sakkyndig nemnd som kan endre takst utfra 7

8 feil som er gjort. Dersom sakkyndig nemnd opprettholder sitt vedtak skal saken behandles av klagenemnd som gjør endelig vedtak. En overprøving av taksten vil skje gjennom rettsapparatet. Administrasjonen: Administrasjonen skal legge til rette for behandling i kommunestyret, formannskap og i nemndene. Eiendomsbesitterene: Kommunen gjennomfører takseringen som en åpen prosess der eiendomsbesitterene får anledning til å være til stede ved synfaring og innsyn i takseringsgrunnlag for sin eiendom. Kommunen kan pålegge eiere å gi særskilte opplysninger som trengs til utskriving av eiendomsskatten. Rådmannens vurderinger Rådmannen velger i sin vurdering å kommentere de viktigste forhold som kommunestyret må ta stilling til i denne sak jfr. saksopplysningene over. Verdsettelse og eventuell ny taksering av verker og bruk Det er mulig å benytte likningstakst for boligeiendommer men det vil være mange eiendommer som uansett må takseres. Man vil få ulike klageordninger og likningsverdien på boligeiendommer vil bli justert årlig mens øvrige eiendommer vil ha en fast takst i 10 år. I forbindelse med utvidelse av eiendomsskatt til hele kommunen må det etableres et apparat med synfaringsmenn/kvinner for å utføre takst på de øvrige eiendommene. Rådmannen anbefaler derfor at man benytter kommunal nemnd og apparat til taksering av alle eiendommer. Dette vil gi en mest mulig likebehandling av alle eiendommer. Taksten på verker og bruk er allerede 5 år og rådmannen anbefaler at man benytter muligheten for ny taksering som foreligger. Dette vil også gi bedrifter der eiendomsverdiene er blitt redusert mulighet for nedjustering av eiendomsskatten. Næringseiendommer som i dag ikke har eiendomsskatt vil uansett måtte takseres nå. Sakkyndig nemnd eller skattetakstnemnd egen klagenemnd eller klagenemnd for flere saker For rent praktisk å kunne gjennomføre taksering av en så pass stor mengde eiendommer anbefaler rådmannen at man velger sakkyndig nemnd. Dette er også gjort i kommunene rundt oss som er oppe i samme prosesser. Nemnda er faglig uavhengig. Det skal velges minimum tre medlemmer med tilsvarende antall varamedlemmer. Rådmannen anbefaler at man beholder ordningen med formannskapet som klagenemnd for øvrige saker og oppnevner en egen klagenemnd for eiendomsskatt. Dette kan eventuelt tas opp til vurdering dersom man gjennomfører en mer overordnet vurdering av utvalg på et senere tidspunkt. Det skal velges minimum tre medlemmer med tilsvarende antall varamedlemmer. 8

9 Vedtekter for eiendomsskatt Rådmannen anbefaler at man erstatter gjeldende vedtekter med forslaget til nye vedtekter. Forslaget tar utgangspunkt i anbefalte vedtekter tilpasset ny situasjon med eiendomsskatt i hele kommunen. Forslaget til nye vedtekter legger til grunn at man velger sakkyndig nemnd. Dersom man skulle velge skattetakstnemnd må vedtektene justeres for dette. Forslaget tar også utgangspunkt i at alle eiendommer skal takseres av kommunen. Dersom man skulle velge å benytte likningstakst på boliger må vedtektene endres for dette. Dette vil gjelde blant annet at taksten på boligeiendommer da vil bli justert årlig, klage på verdsettelse må skje til skatteetaten mv. Videre prosess Utvidelse av eiendomsskatten til å gjelde hele kommune forutsetter at skatten er skrevet ut innen 1. mars Dette innebærer at skattelistene er skrevet ut og skattesedlene sendt ut innen denne fristen. Det må derfor arbeides intenst og målrettet gjennom hele året. I tillegg til sakkyndig nemnd må kommunen også knytte til seg andre eiendomsskattefaglige ressurser. Det kan benyttes en sjablongmetode for taksering men alle eiendommer skal besiktiges og taksten må avspeile variasjonene i omsetningsverdi. Det må likevel understrekes at det ikke er krav til en grundig taksering som skjer ved eksempelvis salg av bolig. Det er i februar 2016 engasjert koordinator i 50 % stilling som skal bistå i arbeidet med gjennomføring av prosessen herunder sekretariatsarbeid for sakkyndig nemnd. Også andre i kommunen innen bl.a. matrikkelansvarlig og økonomi- og servicekontoret vil måtte bistå i arbeidet. Arbeidet i sakkyndig nemnd vil bli omfattende. Vi vil komme tilbake til sak vedrørende godtgjørelse for nemnda. En mer detaljert fremdriftsplan må utarbeides sammen med sakkyndig nemnd. Et av punktene som det må tas stilling til er om kommunen selv skal engasjere synfaringsmenn/kvinner eller engasjere et firma til å ivareta dette. Førstnevnte løsning blir trolig den rimeligste. Som en del av prosessen skal det foretas prøvetaksering. Når takseringen er gjennomført (før utskriving av skatten) skal kommunestyret ta stilling til eventuelt bunnfradrag, eventuelle fritak for eiendommer der loven åpner for det samt skattesatser. Det fremgår av kommunestyrets vedtak at man skal ha en handlingsregel. Rådmannen har ikke gjort noen vurdering av dette utover det som fremgår av rådmannens forslag til budsjett. Dette må en komme tilbake til dersom ikke kommunestyret allerede nå ønsker en mer konkret handlingsregel enn det som fremgår av budsjettvedtaket. Budsjettet for innføring av eiendomsskatt er satt til 1,7 mill. kroner. Dette var basert på erfaringstall fra Flesberg kommune. Det foreligger ennå ikke noe detaljert budsjett. Rådmannen understreker at anslaget er usikkert og kostnaden kan bli høyere, men det må en komme tilbake til når en har flere detaljer/kostnadselementer på plass. Det er etter rådmannens mening viktig at dette blir en ryddig og god prosess i forhold til eiendomsbesitterene og at en har tilstrekkelige midler for å kunne gjennomføre det. Flere andre kommuner har nylig eller holder på med tilsvarende prosesser. Et av de fokus man har i flere av de andre kommunene er god informasjon ut til innbyggerne og 9

10 eiendomsbesitterene. Vedlagt saken følger informasjonsmateriell som er utarbeidet i Hol kommune som eksempel på hvordan det kan gjøres. Innstilling: I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: 1. Forslag til eiendomsskattevedtekter vedtas. 2. Det foretas ny taksering på verker og bruk. 3. Alle eiendommer takseres av kommunal takstnemnd. 4. Skattetakstnemnd og overskattetakstnemnd erstattes med sakkyndig nemnd og klageutvalg. 5. Til sakkyndig nemnd velges Som vararepresentanter til sakkyndig nemnd velges: 6. Til klageutvalg for eiendomsskatt velges Som vararepresentanter til klageutvalg velges: 7. Funksjonstida for sakkyndig nemnd og klageutvalg er fra vedtaksdato og ut kommunevalgperioden/til nye nemnder er valgt. Behandling/vedtak i FORMANNSKAPET den sak 13/16 Behandling: Fred Løvli foreslo på vegne av Krødsherad Arbeiderparti følgende forslag til vedtak: 1. Forslag til eiendomsskattevedtekter vedtas. 2. Det foretas ny taksering på verker og bruk. 3. Alle eiendommer takseres av kommunal takstnemnd. 4. Skattetakstnemnd erstattes med sakkyndig nemnd og klageutvalg. 5. Sakkyndig nemnd velges på kommunestyremøte , som en egen sak. 6. Klageutvalg for eiendomsskatt velges utsettes til kommunestyremøte den 17 mars. 7. Funksjonstida for sakkyndig nemnd og klageutvalg er fra vedtaksdato og ut kommunevalgperioden/til nye nemnder er valgt. 8. Når taksering er gjennomført (før utskrivning av skatten) tar kommunestyret stilling til bunnfradrag, sats og eventuelle fritak. 9. Det gjennomføres en god informasjonskampanje mot innbyggere og eiere av fritidsboliger. 10

11 Per Kristensen foreslo følgende forslag til vedtak på vegne av H/BL: 1. Forslag til eiendomsskattevedtekter vedtas. 2. Det foretas ikke ny taksering på verker og bruk. 3. Alle eiendommer takseres av kommunal takstnemnd. 4. Skattetakstnemnd erstattes med sakkyndig nemnd og klageutvalg. 5. Til sakkyndig nemnd velges. Pkt 5 utsettes 6. Til klageutvalg for eiendomsskatt velges Pkt 6 utsettes. 7. Funksjonstida for sakkyndig nemnd og klageutvalg er fra vedtaksdato og ut kommunevalgperioden/til nye nemnder er valgt. Pkt 7 utsettes. Bakgrunn for forslag: Pkt2: Høyre og Bygdelista ønsker ikke å pålegge næringslivet (den delen som har faller inn under «verker og bruk» - beskatning) i Krødsherad en enda større skattebyrde. En ny taksering av bygningsmassen i 2016 vil øke grunnlaget for eiendomsskatt på verker og bruk. Pkt 5 og 6: Høyre og Bygdelista ønsker langt større informasjon om forventet arbeidsmengde, ønsket bakgrunn på representanter, virkeområde, møtegodtgjørelse/ikke møtegodtgjørelse for representanter til sakkyndig eiendomsskattenemnd og klageutvalg for eiendomsskatt. Rådmannen skriver bl.a. i sin saksutredning at «arbeid i sakkyndig-nemda vil bli omfattende». Pkt: Utsettes som følge av at pkt 5 og 6 utsettes. Ved avstemming oppnådde forslaget til Krødsherad Arbeiderparti 3 stemmer, mens forslaget til Høyre og Bygdelista falt med 2 stemmer. Vedtak: Formannskapets flertall (Kalager, Aaskjær og Løvli) innstiller: 1. Forslag til eiendomsskattevedtekter vedtas. 2. Det foretas ny taksering på verker og bruk. 3. Alle eiendommer takseres av kommunal takstnemnd. 4. Skattetakstnemnd erstattes med sakkyndig nemnd og klageutvalg. 5. Sakkyndig nemnd velges på førstkommende kommunestyremøte som en egen sak. 6. Klageutvalg for eiendomsskatt velges utsettes til kommunestyremøte den 17. mars. 7. Funksjonstida for sakkyndig nemnd og klageutvalg er fra vedtaksdato og ut kommunevalgperioden/til nye nemnder er valgt. 8. Når taksering er gjennomført (før utskrivning av skatten) tar kommunestyret stilling til bunnfradrag, sats og eventuelle fritak. 9. Det gjennomføres en god informasjonskampanje mot innbyggere og eiere av fritidsboliger. 11

12 Formannskapets mindretall (Kristensen og Sæta) innstiller: 1. Forslag til eiendomsskattevedtekter vedtas. 2. Det foretas ikke ny taksering på verker og bruk. 3. Alle eiendommer takseres av kommunal takstnemnd. 4. Skattetakstnemnd erstattes med sakkyndig nemnd og klageutvalg. 5. Til sakkyndig nemnd velges. Pkt 5 utsettes 6. Til klageutvalg for eiendomsskatt velges Pkt 6 utsettes. 7. Funksjonstida for sakkyndig nemnd og klageutvalg er fra vedtaksdato og ut kommunevalgperioden/til nye nemnder er valgt. Pkt 7 utsettes. 12

13 3/16 UTVIDELSE EIENDOMSSKATT - OPPNEVNING AV SAKKYNDIG NEMND Saksbehandler: Anita Larsen Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 16/123 Saksnr.: Utvalg Møtedato 3/16 KOMMUNESTYRET Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Krødsherad kommune har i siste valgperiode hatt Skattetakstnemnd og overskattetakstnemnd. Det vises også til kommunestyresak vedrørende eiendomsskattevedtekter mv. som behandles i dette møte. Paragraf 8 A-3 i Eigedomsskattelova av 1975 har bestemmelser om bl.a. skattetakstnemnd og alternativet sakkyndig nemnd. 8 A-3.Verdsetjing «(1) Eigedomen skal verdsetjast ved takst. (2) Det skal vere ei allmenn taksering i kommunen kvart tiande år. Dersom det ligg føre særlege tilhøve, kan kommunestyret avgjere at ny taksering skal skje tidlegare eller seinare enn dette, men ikkje seinare enn tre år etter at siste allmenne taksering skulle ha skjedd. Kommunen dekkjer kostnadene ved taksering, og kommunestyret utnemner dei personane som skal stå for takseringa. (3) Formannskapet eller skattytar kan krevje overtakst. (4) Kommunestyret kan i staden for løysinga i andre ledd, utnemne ei sakkunnig nemnd som skal setje taksten på grunnlag av forslag frå tilsette synfaringsmenn. (5) Omtaksering av ein eigedom skal skje dersom det i tida mellom dei allmenne takseringane, ligg føre ein av dei følgjande grunnane: a) eigedomen er delt, b) bygningar på eigedomen er rive eller øydelagt av brann eller liknande, eller d) det er ført opp nye bygningar eller gjort monalege forandringar på eigedomen (6) Dersom verdet til ein eigedom er vesentleg forandra i høve til andre eigedomar, kan formannskapet så vel som skattytar krevje særskild taksering i tida mellom dei allmenne takseringane. Skattytar som krev omtaksering etter dette og førre ledd, må sjølv dekkje kostnadene med takseringa. Krav om omtaksering må være stilt innan 1. november i året før skatteåret. Føyd til med lov 22 juni 2012 nr. 44 (f o m skatteåret 2013), tidlegare 8A-3 endra 0 paragrafnummer til 8B-4.» 13

14 Eigedomsskattelova gir to alternativer til kommunal nemnd. Det ene er skattetakstnemnd og det andre er sakkyndig nemnd. Dersom man velger skattetakstnemnd må nemnda selv besiktige alle eiendommer som skal takseres. Dersom man velger sakkyndig nemnd vil nemnda fastsette taksten på grunnlag av forslag fra synfaringsmenn. Uansett skal takseringen ivareta likebehandling og rett takst ut fra eiendommens beskaffenhet, anvendelighet og beliggenhet. Nemnda er faglig uavhengig. For rent praktisk å kunne gjennomføre taksering av en såpass stor mengde eiendommer anbefaler rådmannen at man velger sakkyndig nemnd. Dette er også gjort i kommunene rundt oss, som er oppe i samme prosesser. Det skal velges minimum tre medlemmer med tilsvarende antall varamedlemmer. Kommunestyret velger leder og nestleder. Innstilling: I henhold til ovenstående vil rådmannen be kommunestyret fatte slikt vedtak: Saken legges frem uten innstilling. 14

15 4/16 ANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER Saksbehandler: Grethe Ødegård Arkiv: F00 &73 Arkivsaksnr.: 16/122 Saksnr.: Utvalg Møtedato 14/16 FORMANNSKAPET /16 KOMMUNESTYRET Vedlegg: Tilleggsanmodning om bosetting av flyktninger 2016 og Brev fra Integreringsog mangfoldsdirektoratet, datert Særskilte tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger - Rundskriv 03/2016, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, datert Integreringstilskudd - Informasjon fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, oppdatert Rundskriv Q-05/2015, statlig refusjon av utgifter til kommunale barnevernstiltak for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger, oversendt fra Anne Laukli, senior rådgiver, BUFETAT, region sør. Tilskudd opplæring i norsk og samfunnsfag for flyktninger fra 16 år rundskriv IMDI 4-16 Saksopplysninger: 1. Anmodning Krødsherad Kommune har fått en anmodning fra Integrerings og mangfoldsdirektoratet (IMDI) om bosetting av 15 personer, herav 5 enslig mindreårige for årene 2016 og Tidligere anmodning var 10 personer. Bakgrunnen for dette er flyktningkrisen og det store antallet asylsøkere som ankommer Norge. Dette har ført til at IMDI ber om økt bosetting for årene 2016 og I 2016 er det blant annet behov for å bosette minst 4400 enslig mindreårige og plantallene er for 2017 minst 7000 enslige mindreårige. Anmodningen fra IMDI sier 15 personer herav 5 enslige mindreårige. De aller fleste enslige mindreårige er i aldersgruppa 15 år og oppover og det er denne gruppen som er aktuell for bosetting i Krødsherad. Bosetting av mindreårige forutsetter at det etableres bofellesskap med bemanning og/eller bosetting i fosterhjem. Krødsherad har ikke bofellesskap i dag. Det er redegjort mer for bofellesskap senere i saken. I mottakene oppholder det seg svært få familier, behovet for bosetting ut i kommunene er stort sett enslige menn. IMDI har signalisert til Krødsherad at vi må ta vår del i å bosette enslige personer fra mottak. 15

16 Denne saken er forberedt av en arbeidsgruppe bestående av rådmann, leder for helse og omsorg, leder for oppvekst, leder for personal, leder for NAV samt flyktningkonsulentene. Alle bosettinger som er gjort i Krødsherad fra første bosetting 2008, har vært familier og kvoteflyktninger (familiene kommer direkte fra flyktningleir, har ikke vært innom mottak). Å bosette kvoteflyktninger er mer arbeidskrevende og medfører høyere utgifter for kommunen enn å bosette personer fra mottak. Dette fordi personer som kommer fra mottak har fått en del utstyr på mottaket (etablering), de har tilegnet seg en del kunnskap om landet og språket og det kan være enklere å integrere personer som har vært bosatt i mottak. 2. Tilskudd ved bosetting av flyktninger Alle kommunene får tilskudd etter samme satsstruktur og nivå. Kommunene får et høyere År- 1 tilskudd for enslige voksne. Stortinget har fastsatt følgende satser for integreringstilskudd i 2016: Integreringstilskudd Bosettingsår Sats År-1 (2016) kr (voksne)* kr (barn)* kr (enslige voksne) kr (enslige mindreårige) År-2 (2015) kr År-3 (2014) kr År-4 (2013) kr År-5 (2012) kr * Personer regnes som voksne fra og med det året de fyller 18 år Barnehagetilskudd kr (engangstilskudd) Eldretilskudd kr (engangstilskudd for bosetting i 2016 for personer som er fylt 60 år) Tilskudd ved bosetting av personer med kjente funksjonshemminger Tilskudd 1: kr (engangstilskudd) Tilskudd 2: Inntil kr i inntil 5 år Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger Kommuner som bosetter enslige mindreårige flyktninger, asylsøkere og/eller enslige mindreårige personer med opphold på humanitært grunnlag, mottar i tillegg til det ordinære integreringstilskuddet et særskilt tilskudd for enslige mindreårige. Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger utgjør kr i Særskilt tilskudd for enslige mindreårige flyktninger differensieres etter bosettingstidspunkt i bosettingsåret. Tilskuddet beregnes fra den måneden vedkommende blir bosatt. Dersom en kommune bosetter en enslig mindreårig i januar har kommunen krav på kr Finner bosettingen sted først i februar eller mars, har kommunen krav på henholdsvis kr (11/12) eller kr (10/12) av tilskuddsbeløpet osv. Tilskudd for etterfølgende år utbetales i sin helhet ut det året den enslige mindreårige fyller

17 Kommunene vil i tillegg motta kroner per enslige mindreårige flyktning som blir bosatt i Hele beløpet utbetales i bosettingsåret, uavhengig av tidspunkt for bosetting. Enslige mindreårige er fellesbetegnelsen på alle barn og unge under 18 år som kommer til landet uten foreldre eller andre voksne med foreldreansvar i Norge. Dette inkluderer også de som kommer til landet i følge med andre voksne, for eksempel eldre søsken, tante, onkel og lignende, men som ikke er deres foreldre. Ekstratilskudd ved bosetting av personer med alvorlige, kjente funksjonshemminger og/eller atferdsvansker Ved bosetting av flyktninger med alvorlige, kjente funksjonshemminger og/eller atferdsvansker kan kommunene få ekstratilskudd på grunnlag av dokumenterte behov. Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter Introduksjonsloven Det gis eget tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for flyktninger fra 16 år og oppover, jfr. vedlegg tilskudd til opplæring i norsk og samfunnsfag rundskriv fra IMDI. 2.2 Statlig refusjon av utgifter til kommunale barneverntiltak for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger m.fl. jfr. rundskriv Q-05/2015 Staten refunderer deler av utgiftene til kommunale barneverntiltak for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger m.fl. Utgiftene refunderes etterskuddsvis etter søknad fra kommunen. Søknad om refusjon behandles av Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat). Refusjonsordningen skal forvaltes i henhold til kapittel 6 Forvaltning av tilskuddsordninger, i Bestemmelser om økonomistyring i staten. Tilskuddet bevilges årlig i statsbudsjettet. Målet med den statlige refusjonsordningen er å bidra til: At enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger m.fl. som har behov for tiltak etter barnevernloven, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, og gis trygge oppvekstsvilkår. Rask bosetting av enslige mindreårige flyktninger. Alle landets kommuner omfattes av refusjonsordningen. Ordningen gjelder når kommunen etter en konkret og individuell vurdering iverksetter barneverntiltak for det enkelte barn, jf. barnevernloven 3-4, andre ledd. Barneverntiltak som kvalifiserer til refusjon: Refusjonsordningen gjelder for barneverntiltak etter barnevernloven 4-4, 4-6, 4-8 og Det gis ikke refusjon for kommunale utgifter når barn plasseres i barneverntiltak som staten bærer utgiftene til. For barn som plasseres i slike tiltak, betaler kommunene en fastsatt egenandel per barn. Bo- og omsorgstiltak kan også kjøpes av private tilbydere, dersom det innebærer at kommunen kan bosette raskere i gode, tilpassede omsorgstilbud. Vedtaket må være fattet før barnet fyller 18 år. 17

18 Utgifter som inngår i refusjonsordningen: Refusjonsordningen dekker utgifter til tiltak som fremgår av opplisting nedenfor. Oppgave- og finansieringsansvaret mellom stat og kommune slik det er definert i rundskriv Q-06/2007 gjelder også for barn omfattet av refusjonsordningen. Det er gjort særlige avklaringer vedrørende noen utgiftstyper. Refusjonsordningen gjelder kommunens nettoutgifter. Det vil si at dersom kommunen får dekket utgifter på andre måter, skal dette trekkes fra i søknaden om refusjon. Dette gjelder for eksempel refusjon fra NAV knyttet til ansatte i bo- og omsorgstiltakene. Det er rimelig at kommunen ved beregning av refusjon tar hensyn til at barnetrygden og bidragsforskuddet skal være et tilskudd til løpende underhold. Dersom det blir utbetalt barnetrygd og eventuelle bidragsforskudd for vedkommende enslige mindreårige, skal kommunene trekke disse beløpene fra refusjonskravet. Det vises for øvrig til kommunenes momskompensasjonsordning. Den kompenserte merverdiavgiften skal ikke trekkes fra grunnlaget for refusjon av kommunenes barnevernutgifter for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. Utgifter som kan refunderes: lønn til leder og miljøpersonalet i botiltak lønn i forbindelse med etablering av nytt botiltak, dvs. før den første enslige mindreårige flytter inn i botiltaket. I denne forberedelsesfasen dekkes lønnsutgifter inntil tre måneder for leder og én måned for ansatte. løpende driftsutgifter til botiltaket som telefon, strøm og TV-lisens, forsikring og kommunale avgifter veiledning av fosterforeldre og ansatte i botiltaket utgifter til livsopphold andre nødvendige tiltak for støtte og oppfølging begrunnet i den enkelte enslige mindreåriges særskilte behov leksehjelp husleie og/eller renter på lån for bolig (dekkes ikke for fosterhjem) løpende driftsutgifter til botiltakets bil, som bensin, årsavgift og forsikring innkjøp av bil for tiltak hvis innkjøpsutgifter fordeles over flere år gjennom avskriving eller leasingutgift for bil lønn til tilsynsperson for fosterhjem Kommunen søker om å få refundert 80 prosent av utgiftene som overstiger den kommunale egenandelen. Egenandel pr mnd. pr barn, årlig egenbetaling pr barn kr for Utgifter som ikke kan refunderes: administrative utgifter og administrative stillinger lokalisert i og utenfor botiltaket kjøp av bolig eller tilpasning av bolig møbler eller annet inventar og utstyr til boligen kjøp av bil større engangsutgifter; innkjøp av personlig utstyr til bruk i forbindelse med sports- og fritidsaktiviteter, som sykkel, ski, datautstyr mm., sertifikat osv.4 utgifter i forbindelse med skole/utdanning, inkludert utgifter i tilknytning til opphold ved folkehøgskole helsetjenester 18

19 reiser til hjemlandet eller andre land lønn til verge for fosterhjem tolk utgifter til reise/opphold for besøkende til barnet ekstrautgifter iht. ansvars- og betalingsrundskrivet Q-06/2007 kurs og veiledning for ansatte i barneverntjenesten 3. Bosetting, 2015 I 2015 bosatte Krødsherad Kommune 14 personer, 4 personer utover anmodningen. Disse fire utløste et ekstratilskudd på kr pr person. De 14 personene som ble bosatt i 2015 er fordelt i tre familier, to barnefamilier med barn i alderen 1 til 15 år og en familie med mor og 3 voksne døtre. To barn startet i Noresund barnehage september 2015 mens to barn begynte i 6.klasse på Noresund skole. Personen på 15 år deltar i ungdomsgruppa på voksenopplæring i Modum fire dager i uka og er i språkpraksis på Tyri en dag i uka. Alle familiene bor i dag i Villa Fjellgløtt men er gjort oppmerksom på at dette er en midlertidig løsning dersom det er behov for lokalene til andre flyktninger eller andre formål. 4. Introduksjonsordningen, gjelder personer mellom 18 og 55 år. Ved å gjøre vedtak om bosetting, forplikter kommunen seg blant annet til å gi tilbud om introduksjonsprogram i henhold til introduksjonsloven. Ved deltakelse i introduksjonsprogram, har deltakeren rett til introstønad som er flyktningenes «lønn» så lenge de deltar i program. Programmet gis i utgangspunktet i to år med mulighet til forlengelse. Introduksjonsprogrammet skal være flyktningenes «opplæring» i det norske samfunn og skal blant annet inneholde norsk og samfunnsfagundervisning. Krødsherad kommune har samarbeidsavtale med Modum og Sigdal om voksenopplæring av nyankomne flyktninger og flyktningene fra Krødsherad deltar på undervisning i Modum. Kommunene mottar tilskudd til norsk og samfunnsfagundervisning. Dette blir overført til Modum Kommune. Vi har i dag 7 deltakere i Introduksjonsprogram, to på deltid på grunn av omsorg for små barn. 5. Orientering om status vedrørende barnehage, skole og voksenopplæring fra oppvekstsektoren. Barnehager Barnehageloven er klar med hensyn til kriteriene for å få plass i barnehage. Departementet har i tillegg nå sendt på høring en utvidelse av den lovfestede retten slik at barn født i september og oktober er sikret en rett innen utgangen av den måneden de fyller ett år. Departementet har en ambisjon om at denne endringen skal tre i kraft fra høst Det er kommunenes ansvar å ha tilstrekkelig kapasitet til å oppfylle retten. Vi har gode erfaringer med at barn i bosatte flyktningfamilier starter i våre barnehager, og får et tilrettelagt opplegg der. Ekstra kostnader dekkes av integreringstilskuddet Krødsherad mottar. 19

20 Grunnskole Det er plass i grunnskolen i Krødsherad. Vi har god erfaring med at elever i barneskolealder starter i sin nærskole og får et tilrettelagt opplegg der. Kostnader til særskilt tilrettelegging er dekket av integreringstilskuddet Krødsherad mottar. Når det gjelder elever i ungdomsskolealder, gjøres noen vurderinger av hva som er mest fornuftig; å starte direkte i ungdomsskolen her hos oss eller å få noe intensiv norskopplæring først. Utfordringen for oss har vært å finne personer med relevant tospråklig kompetanse. Kostnader for kjøp av plass i VO i Modum er ikke del av avtalen om Voksenopplæring, og kommer som ekstra kostnad. Modum vurderer å starte en «mottaksklasse» fra høst 2016 for elever i ungdomsskolealder lagt til NMU (Nordre Modum Ungdomsskole) Her åpnes for å kjøpe plasser for Sigdal og Krødsherad. Voksenopplæring Elever som aldersmessig ikke lenger tilhører 10-årig grunnskole starter i VO i Modum. For ungdommer er løpet gjerne 3 år; ett år rein norskopplæring og deretter to år grunnskole. Dette vil være tilbudet vi må gi enslig mindreårige flyktninger over 16 år som bosettes i Krødsherad. Sektorleder har vært i kontakt med fungerende rektor i VO i Modum, og hun har fra høst 2016 tatt høgde for inntil 15 elever fra Krødsherad inn i voksenopplæringa. De må dimensjonere opp både arealer og personale for å kunne møte dette, og vil således ha kapasitet. Etter initiativ fra Sigdal kommune vurderes nå å sette i gang en klasse med elever fra år 1 (Rein norskopplæring) fra og med høst 2016 i Prestfoss. Vi vil kunne vurdere om deltakelse her er mere hensiktsmessig for oss. Pr. i dag er det grei kommunikasjon med buss tur/retur Vikersund for våre elever i VO.» 6. Bemanning i skole, barnehage, flyktning tjenesten og helsesøstertjenesten Det er foretatt økt bemanning i skole og barnehage for de fremmedspråklige barna i den første botidsperioden. På Noresund skole er det ansatt en arabisk talende assistent i 70 % stilling fram til skoleslutt 2016 og bemanningen har økt med en 60 % assistentstilling i Noresund barnehage fram til sommeren Det må vurderes om det fortsatt er behov for økt bemanning fra høsten Det er også ansatt en person i 30 % miljøarbeiderstilling fram til sommeren Han er arabisktalende og hjelper til med praktiske utfordringer i hjemmene samt leksehjelp. Han bidrar også slik at barna kan delta på aktiviteter i fritiden. Flyktningtjenesten har økt bemanning med 20 % stilling fram til sommeren 2016, noe vi ser helt klart må videreføres. Helsestasjonstjenesten er styrket med ca. 20 % stilling. 7. Økonomi knyttet til bosetting gjort så langt Kommunen mottar de største tilskuddene den første tiden av bosettingen og «overskuddet» settes av til fond til dekning av fremtidige utgifter. Ved inngangen til 2016 er det et fond på 1,85 mill. kroner. Dette vil gå med til dekning av utgifter påfølgende år. Med det man kjenner til nå vil inntektene dekke utgiftene med relativt god margin og der en har tatt høyde for noen uforutsette utgifter. Det er så langt ikke belastet utgifter til bosetting av den ordinære driftsrammen i kommunen. Flyktningen får som nevnt de første årene introduksjonsstønad 20

21 finansiert av statlige tilskudd og skal med denne inntekten dekke kostnader til bolig, mat, klær, barnehage mv. Etter introduksjonsstønadstiden er det forutsatt at de bosatte i hovedsak har egen inntekt gjennom jobb, studier osv. Tilskuddene kommunen mottar går også til dekning av bemanning knyttet til bosetting jfr. punkt 6 over. Det er ikke gjort noen budsjettering av inntekter og utgifter til fremtidig bosetting. Inntektene fremgår av punkt 2 over. Erfaringene så langt viser at utgiftene dekkes av inntektene fra staten men det vil alltid være usikkerhet til dette når en ser regnskapet over tid. Blant annet er det avhengig av om de som bosettes kommer over i arbeid eller studier etter introduksjonsperioden. 8. Boligsituasjonen og lokaler for et evt. bofellesskap Det er gjort en gjennomgang av kommunens boliger. Det er noen ledige boliger/boliger som blir ledige og det bygges også nye leiligheter ved skolen på Krøderen. Det bemerkes dog at det kan komme andre behov som vanskeliggjør boligsituasjonen. Det er fullt mulig å bosette to/tre enslig menn i bolig som er beregnet til familie. Vi har også tatt høyde for å bosette de tre familiene i Villa Fjellgløtt i andre boliger for å frigjøre denne til eventuelt bofellesskap. Det er gjort en overordnet vurdering av mulighetene for å bygge om den gamle barnehagen på Krøderen til boliger og/eller bofellesskap. Det er muligheter i bygget men det har ikke vært tid til å gjennomføre kostnadsberegninger i forhold til ombygging og rehabiliteringskostnader. Dette må det arbeides videre med i forhold til eventuell ytterligere bosetting i Når det gjelder bosetting av mindreårige fra 15 år og oppover vil dette være ungdom som er i kategorien videregående skole, og det er derfor ikke aktuelt med skoleplass på Krøderen skole. Det ser også ut til at det er vanskelig å få tilstrekkelig med plass for en effektiv drift av et bofellesskap i den gamle barnehagen. Det virker derfor mest hensiktsmessig å benytte Villa Fjellgløtt dersom man skal etablere et bofellesskap. Det vil gi best mulighet for å kunne få til et samarbeid/fellesbruk av personellressurser i omsorgstjenesten. Flyktningtjenesten har også fått tilbud om privat leie, men det har vært boliger som ligger langt unna Noresund- og Krøderen sentrum. Dette er lite egnet som bolig for nyankomne flyktninger da disse er avhengig av offentlig transport for å delta i undervisning og i samfunnet for øvrig. Når det gjelder ytterligere bosetting i 2017 er det større usikkerhet knyttet til boligsituasjonen. 9. Invitasjon til deltakelse fra frivilligheten i kommunen Krødsherad kommune vil inviterer frivilligheten i bygda, og alle andre, til et felles møte om hvordan vi sammen kan jobbe for integrering av våre flykninger onsdag 9. mars. Vi håper på denne måten å få forsterket integreringsarbeidet i kommunen. 21

22 10. Bofellesskap for enslige mindreårige I forbindelse med spørsmålet om bosetting av mindreårige har arbeidsgruppa undersøkt muligheten for å opprette et bofellesskap. Vi har vært på befaring i den «gamle» Krøderen barnehage og vi har vurdert muligheten til å benytte Villa Fjellgløtt på Noresund til formålet. Sissel Thorsrud fra Flyktningtjenesten i Modum var på et møte for å informere om Modum kommunes erfaringer rundt bofellesskap og vi har hatt kontakt med leder for bofelleskapene i Ringsaker kommune om deres erfaringer. Alle enslige mindreårige må ha vedtak fra barnevernstjenesten og vi har derfor hatt kontakt med BUFETAT angående drift av boligen. Det anbefales ikke å bosette flere enn 6 personer i et bofellesskap og de bosatte bør være ferdig med grunnskolen (15/16 år) slik at de er klare for å starte i ungdomsgruppe eventuelt mottaksklasse i nærliggende kommuner (Modum, eventuelt Ringerike). Bofelleskap med 5-6 mindreårige vil fordre et bemanningsbehov på ca. 7-8 årsverk, herav en leder dersom en legger til grunn samme bemanning som er benyttet ved kommuner vi har vært i kontakt med. Modum har en turnus hvor det er størst bemanning på ettermiddag og i helgene/ferier da ungdommene ikke går på skole. Det kan virke som bemanningsbehovet er stort i forhold til antall beboere og alder på disse, men erfaringene tilsier at det er viktig med tett bemanning for at disse ungdommene skal bli tatt godt vare på og få tett oppfølging i sitt nye land og sitt nye hjem. Det skal som nevnt også bemannes kvelder, natt og helger. Erfaringene fra Modum og Ringsaker er at disse ungdommene klarer seg godt i videre utdanningsløp og i samfunnet for øvrig. Modum har god erfaring med at ungdommene flytter ut av bofellesskapet og over på hybel i 18 års alderen da med oppfølging av miljøarbeidere, mens Ringsaker hadde god erfaring med å la ungdommene få mulighet til å bo i fellesskapet til de var 20 år. Kommunen vil få integreringstilskudd for personene i 5 år dersom de blir boende i kommunen. Nedenfor er vist utgifter og inntekter knyttet til bo- og omsorgsbolig gitt ulike nivå på lønnskostnadene. Lønnskostnadene vil avhenge av sammensetning av bemanningen, ansiennitet mv. Det er usikkerhet til endelige kostnader og derfor er det vist ulike alternativer. 22

23 a. Alternativ bo- og omsorgsbolig med lønnskostnader på 4,5 mill. kroner og 5 beboere Årlig pr barn Bofelleskap år 1 Bofelleskap år 2 Utgifter knyttet til drift av bo- omsorgsløsning for 5 mindreårige Lønn til 8 ansatte (7 i turnus og en avdelingsleder) Husleie, strøm, forsikring bil. o.a Mat og klær Fritid Sum kostnad Inntekter Refusjon barneverntiltak (til barnet fyller 20 år) 80% av kostnad Egenandel bo- og omsorgsløsning 5 barn Særskilt tilskudd enslige mindreårige asylsøkere - årlig t.o.m fylte 20 år Engangstilskudd ved bosetting enslige mindreårige gitt 5 barn Integreringstilskudd tilskudd kr over fem år - gitt fem barn Sum inntekt b. Alternativ bo- og omsorgsbolig med lønnskostnader på 5 mill. kroner og 5 beboere Årlig pr barn Bofelleskap år 1 Bofelleskap år 2 Utgifter knyttet til drift av bo- omsorgsløsning for 5 mindreårige Lønn til 8 ansatte (7 i turnus og en avdelingsleder) Husleie, strøm, forsikring bil. o.a Mat og klær Fritid Sum kostnad Inntekter Refusjon barneverntiltak (til barnet fyller 20 år) 80% av kostnad Egenandel bo- og omsorgsløsning 5 barn Særskilt tilskudd enslige mindreårige asylsøkere - årlig t.o.m fylte 20 år Engangstilskudd ved bosetting enslige mindreårige gitt 5 barn Integreringstilskudd tilskudd kr over fem år - gitt fem barn Sum inntekt c. Alternativ bo- og omsorgsbolig med lønnskostnader på 5,5 mill. kroner og 5 beboere Årlig pr barn Bofelleskap år 1 Bofelleskap år 2 Utgifter knyttet til drift av bo- omsorgsløsning for 5 mindreårige Lønn til 8 ansatte (7 i turnus og en avdelingsleder) Husleie, strøm, forsikring bil. o.a Mat og klær Fritid Sum kostnad Inntekter Refusjon barneverntiltak (til barnet fyller 20 år) 80% av kostnad Egenandel bo- og omsorgsløsning 5 barn Særskilt tilskudd enslige mindreårige asylsøkere - årlig t.o.m fylte 20 år Engangstilskudd ved bosetting enslige mindreårige gitt 5 barn Integreringstilskudd tilskudd kr over fem år - gitt fem barn Sum inntekt Utgifter som kommer i tillegg er kjøp av møbler og inventar, evt. investering/renter og avdrag utover husleie, helse og skole, barnevern, tolk og andre administrative utgifter jfr. punkt