GEVINSTREALISERING VED ANSKAFFELSE AV FRI PROGRAMVARE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "GEVINSTREALISERING VED ANSKAFFELSE AV FRI PROGRAMVARE"

Transkript

1 GEVINSTREALISERING VED ANSKAFFELSE AV FRI PROGRAMVARE 1. Innledning It is a mistake to think that we have only two basic free transactional forms property-based markets and hierarchically organized firms. We have three, and the third is social sharing and exchange. It is a widespread phenomenon we live and practice it every day with our household members, co-workers, and neighbours. We co-produce and exchange economic goods and services. But we do not count these in the economic census. Worse, we do not count them in our institutional design." Yochai Benkel, Yale-professor, The Wealth of Networks, How Social Production Transforms Markets and Freedom, 2006 Begrepet gevinstrealisering refererer seg til at etatene må angi en verdi eller gevinst ved anskaffelse av en IT-løsning, og at denne gevinsten realiseres etter at IT-løsningen er implementert. I denne boken søker vi å finne frem til om etatene bruker en systematisk metodikk for å finne frem til en slik gevinstrealisering. Det spørsmålet som stilles i dette kapitelet er om anskaffelse av fri programvare kommer i et annet lys enn anskaffelse av tradisjonelle (proprietære) IT-løsninger. Svaret er at det ved anskaffelse avfri programvare er vesentlig andre momenter som tillegges vekt og som følgelig har betydning for etatenes gevinstrealisering : Betydning av gjenbruksverdi vektlegges; det betyr at samme investering kan brukes flere ganger (eventuelt med mindre endringer) i etater med tilsvarende problemstillinger. Betydningen av kompetanseoverføring vektlegges; det betyr at en vektlegger å bygge opp kompetanse på IT-løsningene i nærmiljøet, enten hos privat næringsliv eller på høyskolenivå. Betydningen av innovasjon og utvikling vektlegges; det betyr å bruke fri programvare i et planlagt utviklingsprosjekt på en måte som proprietær programvare ikke tillater da en i de tilfelle i større grad blir avhengig av leverandørens medvirkning og innsats. Når disse elementene blir fremhevet som en del av verdien eller gevinsten ved anskaffelse av IT-løsninger, blir både gevinstberegning og realisering enda vanskeligere å måle. Samtidig er de målemetodene som er beskrevet i teorikapitelet lite velegnet til å fange inn denne type gevinster. Ettersom anskaffelse av fri programvare vil få stadig større utbredelse, særlig innenfor offentlig sektor, er det med andre ord et betydelig behov for forbedring av metodikkgrunnlaget for denne type anskaffelser. 2. Bakgrunn I 2006 la daværende Fornyingsminister Heidi Grande Røys frem Stortingsmelding 17 Eit informasjonssamfunn for alle St.meld. nr. 17 ( ). Den inneholdt en bred analyse av den teknologiske utvikling, og dens konsekvenser for næringslivet, offentlig sektor og

2 samfunnet generelt. Blant de mange temaene den diskuterte var det såkalte produktivitetsparadokset problemet med å vise at investering i IKT lønner seg. Stortingsmeldingen fikk almen anerkjennelse for sine gode analyser og innsikt i sammenhengen mellomutviklingen av teknologi og påvirkning på alle nivåer på samfunnet og næringslivet. 1 Stortingsmeldingen kan fremdeles den dag i dag leses med stort utbytte for å forstå den teknologiske utvikling. Selv om Stortingsmeldingen i seg selv ikke inneholdt noen konkrete forslag til aktiviteter, ga grunnlaget for iverksetting av en rekke tiltak i offentlig sektor: Det ble nedsatt et bredt sammensatt utvalg Standardiseringsrådet under ledelse av Fornyingsdepartementet (senere lagt til det nye direktoratet for IKT-forvaltning, DIFI) som skulle ha som oppgave å utarbeide anbefalinger for bruk av åpne standarder for elektronisk samhandling i og mellom offentlige etater og næringslivet. Som ledd i dette arbeidet ble det utarbeidet en rapport om bruk av åpen infrastruktur for tjenesteutvikling i Staten FAOS-rapporten (Felles Offentlig tjenesteyting i Offentlig Sektor). Formålet med rapporten var å identifisere felleskomponenter for gjenbruk i offentlig sektor Det ble videre tatt initiativ til å lage en ny metadatastrategi med utgangspunkt i Brønnøysundregistrenes oppgaveansvar for grunndata, dvs. data som er felles for alle offentlige etater. Men eksplisitt peker Stortingsmeldingen på betydningen av bruk av fri programvare (open kjeldekode) i offentlig sektor. Her heter det: Løysingar med opne kjeldekode gir eit potensial for lågare kostnader. Løysingar/programvare basert på open kjeldekode vil i overskodeleg framtid leve side ved side med leverandøreigd programvare. For at open-kjeldekodebaserte løysingar skal vere eit reelt alternativ, må ein auke kompetansen om open kjeldekode. Ei kompetanseheving vil bidra til at den einskilde statlege eller kommunale verksemda får eit betre grunnlag til å gjere «rette» val m.o.t. teknologi og IT-løysingar. (Mine uthevinger). Det blir spesielt fremholdt at fri programvare er spesielt egnet i kommunene. De har like forvaltningsoppdrag og yter de samme tjenestene, slik at deling og gjenbruk burde fungere godt. Som et direkte resultat av dette ble Friprogsenteret etablert i 2007, finansiert av Fornyingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Formålet er å spre kunnskap om fri programvare, men også oppmuntre til å etablere en kultur for deling, gjenbruk og samarbeid om IT-løsninger og digitalt innhold. Fri programvare skiller seg ut fra annen programvare ved at en ikke betaler lisens (se definisjon bakerst i kapitelet). Friprogsenteret sier at Det er 1 Selv om det også kom kritiske kommentarer til meldingen i den forstand at den i liten grad reflektere de faktiske utfordringene som staten sto overfor, se min kommentar

3 Friprogsenterets generelle oppfatning at man gjennom et helt livsløp vil spare penger ved å velge fri programvare, ettersom man sparer lisenskostnaden. Bruk av Fri programvare innenfor offentlig sektor henger derfor sammen med et større helhetlig grep som ble tatt om økt bruk av IT i offentlig sektor for å bedre tjenesteytelsene til innbyggere og næringsliv, samt øke gjenbruket av felles data (metadata-strategien), felles komponenter (FAOS-rapporten) og felles utnyttelse av IT-løsninger (fri programvare). I sitatet fra Storingsmeldingen slås det fast, uten videre begrunnelse, at fri programvare gir lavere kostnader, men at innsikten og forståelsen for dette ikke alltid er tilstede slik at en må øke kompetansen innenfor offentlig sektor om dette, slik at etatene/kommunene kan treffe rette valg med hensyn til IT-investeringer. Mao. ord hvis en bare får større innsikt i hva fri programvare er, ville en i større grad investere i det, med resultat lavere kostnader. Friprogsenteret følger dette opp med aktiviteter å spre kunnskap om fri programvare, men også etablere en kultur og forståelse for betydningen av å dele ressurser og IT-løsninger, underforstått at det gjøres gjennom bruk av fri programvare. I lengden vil dette lønne seg for etatene/kommunene. Vår oppgave i dette kapitelet er å se om dette er riktig. Er investering i fri programvare mer lønnsom enn å foreta en investering i tilsvarende proprietære løsninger? Som det vil fremgå av kapitelet er imidlertid problemstillingen vesentlig mer nyansert enn de økonomiske betraktningene. 3. Gevinstrealisering og Fri programvare De tiltak som Regjeringen satte i gang for å oppmuntre til bruk av fri programvare i offentlig sektor, og spesielt kommunene, hang også sammen med en bred internasjonal debatt, nemlig å redusere enkelte IT-leverandørers monopol og innelåsings-effekt av kunder. Særlig EU var opptatt av å redusere Microsofts dominans innenfor programvareområdet. Denne debatten hadde flere perspektiver i seg: Konkurranseperspektivet: Det var uheldig at enkelte IT-leverandører hadde monopol på enkelte områder. Fri programvare var et middel til å øke konkurransen innenfor etablerte monopolområder. Innovasjonsperspektivet: Fri programvare innebærer at også kundene kan delta i utviklingsprosessen. Denne typen åpen innovasjon nedenfra ville føre til bedre løsninger. Frihetsperspektivet: Et sentralt ideologisk element i debatten om fri programvare var ikke at fri programvare nødvendigvis er gratis, men at det gir frihet fra leverandørene. Lønnsomhetsperspektivet: Det er mer lønnsomt å investere i fri programvare fordi en slipper dyre lisenskostnader. Fri programvare blir derfor billigere i det minste på sikt. Dersom en skulle oppsummere begrunnelsen for å investere i fri programvare kan en si at hensikten er å løsrive seg fra store og dominerende leverandører og kostbare lisenser, spare

4 penger og slippe til et større spekter av IT-leverandører og dermed bidra til mer konkurranse og økt innovasjon. Mao. det er et sammensatt rationale (begrunnelse) for å investere i fri programvare. At det skulle bli billigere og dermed lettere å oppnå en gevinst, er bare ett av leddene i denne begrunnelsen. Spørsmålet er: I hvilken grad har de som investerer i fri programvare begrunnet dette med noen av de ovennevnte perspektiver? Er det fordi det objektivt sett er billigere å investere i fri programvare i forhold til proprietære løsninger, og at det dermed bedriftsøkonomisk er lettere å oppnå en gevinst for den som foretar investeringen? Eller er det fordi gevinstene ligger på et annet plan, nemlig i at en inviterer leverandørene inn i utviklingsprosess hvor en sammen med kundene skaper nye innovative løsninger, i stedet for å binde seg til en plattform og løsning som kun utvikles av leverandøren selv? Eller et det mer ideologisk og markedsmessig perspektiv i den forstand at en dermed indirekte bidrar til økt konkurranse i IT-markedet som på sikt kan komme kundene til gode? 4. De 3 brukercasene Som vist i teorikapitelet er gevinstrealisering og konkrete metoder for å beregne og ta ut en gevinst ved investering i IT, i utgangspunktet problematisk. De fleste metodene tar utgangspunkt i et bedriftsøkonomisk begrep, det skal lønne seg å investere i IT i den forstand at det skal gi et målbart økonomisk resultat. Den anbefalte metodikk fra SSØ inneholder også grunnlag for å forsvare en investering, for å kunne styre en investering mot forventet resultat, og å etterprøve om investeringen har gitt forventet resultat. Men i de fleste tilfeller er gevinsten av vanskelig målbar karakter; det kan gi nye tjenester, forbedret service, endring av prosesser, forbedret strategisk posisjon etc. Dette kan ofte være vanskelig målbare effekter. Den viktigste erfaringen er imidlertid at investeringen foretas ett sted i IT-avdelingen -, mens gevinsten tas ut et annet sted i et brukerområde. Den som foretar investeringen har derfor liten innflytelse på om brukerområdet tar ut gevinsten, dvs. nyttigjør seg investeringen slik den var tenkt. Dette henger sammen med bedriftens styringskultur, vilje til endring etc. Det som er viktig å få testet ut er om de kommunene som har investert i programvare følger de tradisjonelle og anbefalte metoder for å begrunne en IT-investering og å ta ut gevinster slik de er tradisjonelt beskrevet: avkastning på innsatskapital, bedre tjenester, endret prosess, etc. Eller legger de vekt på andre momenter slik de er beskrevet ovenfor: Sikre at det blir flere leverandører på et tilnærmet monopolisert marked Som ledd i en innovasjonsprosess som involverer både leverandøren, egen organisasjon og andre etater

5 Sikre at en ikke binder seg opp til èn leverandørs utviklingsstrategi, men får frihet til å velge sitt eget fremtidige utviklingsløp Eller er det rett og slett slik at fri programvare er billigere i anskaffelse og bruk enn proprietær programvare? Tilbakemeldingen fra respondentene er klar: Bruk av systematisk metodikk er nesten alltid fraværende ved å utarbeidelse av en investeringsbeslutning. Det går nesten alltid på rene økonomiske begrunnelser få penger til en investering som antas å ha visse gevinster eller som på annet vis er nødvendig I den grad gevinstberegning brukes, brukes den til å forsvare en investering, ikke til å etterprøve den, eller å se investeringen i et livssyklusperspektiv Gevinstrealiseringen ligger uansett hos brukerne og i etterkant, og hvor de som foretar investeringen har liten innflytelse. Det vil alltid være et ledelsesspørsmål om gevinster tas ut i form av innsparing, nye tjenester, endrede prosesser etc. Det er derfor i utgangspunktet ingen forskjell i praksis mellom å vurdere fri programvare vs. tradisjonell IT når det gjelder gevinstrealisering. Samtidig er det interessant å merke seg at ingen av respondentene på forhånd hadde bestemt seg for fri programvare. Det var en åpen konkurranse som involverte både fri programvare og tradisjonell IT. Hovedkriteriet var imidlertid økonomi, og da kom fri programvare ut gunstig i den forstand at de initielle kostnadene var lavere. Dette synes ene og alene å skyldes lisensutgiftene. I tillegg var respondentene opptatt av at de tilbudte løsningene oppfylte den kravspesifikasjon som ble lagt til grunn. Alle respondentene la derfor til grunn fri konkurranse mellom leverandørene og vektla pris og funksjonalitet som hovedkriterier for valg av løsning. Den valgte løsning var derfor best i forhold til pris/funksjonalitet mao. akkurat de samme kriterier som ved hvilken som helst annen IT-leveranse. I forhold til de antatte kriteriene vi satte opp ovenfor, ble konkurranseperspektivet, dvs. å foretrekke fri programvare fordi det ville skjerpe konkurransen i IT-markedet, ikke med i det hele. Fri programvare ble derfor ikke valgt ut i fra ideologske overveielser. Det som imidlertid var med som et tilleggsargument var at det skulle passe med den ovenliggende tenologinøytrale IT-arkikteur slik den var presentert i FAOS-rapporten (se ovenfor). Det må imidlertid tilføyes at respondentene gjorde sitt valg før denne rapporten var ferdig. Det innebærer imidlertid ikke annet enn at prosessen med fri flyt av dataelementer og komponenter allerede hadde startet før Storingsmelding 17 så dagens lys. Det som imidlertid skiller fra tradisjonell IT-investering er følgende momenter: 5. Nye elementer ved valg av fri programvare Dette kan igjen deles i tre:

6 Gjenbruksverdi: Kongsberg -regionen (se ramme Brukercase 1) anskaffet en kurs- og læringsportal i Valget falt på fri programvare siden det konkurrerte på pris, bedre oppfylte de brukermessige funksjonalitetsbeskrivelsen, og lettere kunne gå inn i en åpen, teknologinøytral plattform. Men samtidig la en vekt på at systemet når det først var anskaffet burde kunne brukes av andre etater med kurs- og opplæringsbehov innen regionen. I den grad dette blir oppfylt vil en ikke bare få en bedre bedriftsøkonomisk effekt samme investering brukes av langt flere enn opprinnelig antatt. Men en får også en samfunnsøkonomisk effekt ved at flere kommunale etater kan nyttiggjøre seg løsningen uten selv å ha store investeringer. Kompetanseutvikling i nærområdet: Møre og Romsdal Fylkeskommune (se ramme Brukercase 2) anskaffet et nytt frontsystem i???. Valget falt på fri programvare på grunn av pris og funksjonalitet. Samtidig la en vekt på at dette skulle gi grunnlag for en kompetanseutvikling i det private næringsliv i nærmiljøet. Dette skulle gi grunnlag for at IT-bedrifter skulle kunne bygge opp kompetanse på fri programvare, altså et næringspolitisk tiltak med spredningseffekt. Det var imidlertid ikke noe mål å bygge kompetanse på høyskolenivå til tross for at høyskolesystemet er godt utbygd i fylkeskommunen. Det er grunn til å merke seg at heller ikke Kongsberg-regionen tenkte kompetanseoppbygging i høyskolemiljøet i Buskerud. Dersom en lykkes med å legge grunnlag for ny næringsvirksomhet og kompetanse gjennom anskaffelse av fri programvare til fylkeskommunen, får en selvsagt en gevinst som ikke er direkte målbar, og som uansett ligger utenfor den opprinnelige anskaffelsen. Innovasjon utviklingsprosjekt: Alta kommune (se ramme Brukercase 3) hadde en total annerledes prosess. Anskaffelse av programvare skjedde i tre faser: Først som støtte til enkelte brukertjenester, senere kom behovet for måling av tilgjengelighet på infrastruktur og server, og i siste fase system for dokumentasjon av IT-tjenester. Det var ikke i noen av disse sammenhenger noen åpen anbudsprosess eller formell metodikk for investeringsbeslutning eller gevinstrealisering. Kostnadene for hvert av utviklingstrinnene oversteg ikke beløpsgrenser for anbud; det var derfor ikke nødvendig med en anbudsprosess ved anskaffelse av utviklingstjenester. Det var rett og slett et behov for å få dekket noen tjenester, og fri programvare ble valgt fordi en hadde noe kompetanse på aktuelle programvarer, og at budsjettsituasjonen ikke tillot anskaffelse av proprietær programvare. Alta kommune beskriver dette selv slik: Løsningene ble drevet frem og tatt i bruk som følge av organisasjonsutvikling og endring av arbeidsmetodikk internt i IKT-avdelingen. Hensikten bak anskaffelsene var at de skulle understøtte en ny arbeidsmetodikk og organisering. Valg av Fri programvareløsninger, gjør at utvikling og tilpasning kan bestilles og utføres etter regning, uten at det finnes en leverandør/produsent som setter begrensninger for dette.

7 Fellestrekk ved anskaffelsene: Det som er et fellestrekk ved alle de tre anskaffelsene er at de i betydelig grad er utviklingsprosjekt. Den løsningen som ble etterspurt måtte utvikles og ikke kjøpes som hyllevare. Samtidig var tenkningen omkring anskaffelsen basert på en delingsfilosofi i to etapper: En ønsket en utviklingsprosess mellom de som anskaffet leveransen og leverandøren Samtidig ønsket en at løsningen skulle gi grunnlag for anvendelse eller kompetanseutvikling i andre miljøer i og utenfor kommunal sektor. Begge disse elementene innebærer utfordringer for leverandørene. Kongsberg-regionen sier for eksempel: Det vi betaler i lisenskostnader hvert år på proprietær IT er vi villig til å betale i utviklings-/konsulentbistand fra leverandøren over flere år. Utfordringen til leverandøren var et krav om å komme bort fra passiv inntekt fra brukerlisens til aktiv inntekt for å vise hvilke muligheter som ligger i løsningen sammen med brukerne. Dette oppfattes imidlertid som en trussel og ikke en utfordring - fra IT-leverandørens side fordi det bryter med leverandørens forretnings-/inntekstmodell og krav til kompetanse hos leverandøren. Konklusjon: Fri programvare hevder seg i konkurransen når en kun legger vekt på bedriftsøkonomiske besparinger Men dette forutsetter at brukeren er inneforstått med en dreining i driftskostnader fra lisens- til utviklingskostnader Utfordringen ligger i at dette kolliderer med leverandørenes forretningsmodell Det som kundene vektlegger som nettverks- eller spredningseffekter oppfattes som trussel for leverandørenes totale inntektsstrøm Dette gir et mulighetsrom for andre typer bedrifter som lever av utvikling/tilpassing av fri programvare Programvareutvikling kan ikke lenger sees på som et produkt, men som en prosess. Programvare er ikke lenger noe som utvikles i de lukkede (bedrifts)rom, men i samarbeid, og hvor kundedeltagelsen er viktigste elementet. 6. Hindringer for gevinstrealisering Fri programvare innovasjon og gjenbruk Deling av programvare kan gi store samfunnsøkonomiske gevinster. Dette betyr i praksis at når en kommune eller etat har utviklet programvare med offentlige midler, så gjenbruker andre offentlige virksomheter denne programvaren. For programvare som allerede er utviklet og satt i produksjon handler det om å dele på kostnaden ved forvaltning, drift og videre utvikling. Dette handler egentlig ikke om fri programvare, men deling av teknologi som er utviklet med offentlige midler. Men samtidig er tendensen til gjenbruk eller deling mellom kommunene lite utbredt. Status i dag er at deling og gjenbruk skjer i for liten grad. Ingen er uenig i at det er gevinster å hente, men man ser ut til å mangle konkrete gode eksempler, sies det i en masteroppgave 2. Man 2

8 foretrekker å benytte kjente løsninger som man er trygge på. Det handler mindre om tekniske utfordringer, og mer om å etablere rutiner som legger til rette for gjenbruk av fri programvare. De 3 brukercasene vi har sett på har alle det til felles at de ønsker at IT-løsningene skal brukes i andre kommunale etater, også utenfor kommunegrensene, og hvor innovasjonsperspektivet og kompetanseutvikling er det sentrale. Gevinstrealiseringen ligger derfor av mer samfunnsøkonomisk enn bedriftsøkonomisk karakter. Allikevel er altså utbredelsen av gjenbruk av fri programvare begrenset. Hva kan årsakene være? Kompleksiteten øker. Innovasjonsaspektet innebærer en samhandling mellom bedriften (kommunen) og leverandøren for i fellesskap å utvikle og skape nye, gode løsninger. Det er i seg selv en utfordring. I tillegg kommer at det skal være en åpen innovasjonsprosess med en 3. eller 4. part, nemlig en annen kommune eller etat. Nye relasjoner bygget med flere interessenter i den åpne innovasjonsprosessen er komplekse. Ledere må være sikker på å utvikle en overordnet strategi som kan være klart formulert til alle ansatte og deltakere. Den motstand som ligger iboende i enhver innovasjonsprosess som tenker nytt og annerledes, vil formodentlig være større når den går ut over bedriftens grenser. Kulturelle og fokusmessige forskjeller. Det kan nok også være kulturelle forskjeller mellom kommuner med hensyn på fokus intern effektivisering eller bedre kundetjenester? Det er lite sannsynlig at ledelsen i alle kommuner vil ha samme fokus til enhver tid. Utfordring mot styringsstrukturen. Innovasjon betyr pr. definisjon at en må prøve og feile noe. Her kan det også være en kulturforskjell knyttet til hvor risikovillig den enkelte kommune kan være. Det å gi slipp på en top-down og analytisk tilnærming til et forbedringstiltak, til fordel for en bottom-up og søkende tilnærming, kan også innebære utfordringer på struktur og ledelse i en organisasjon. Å opprettholde effektiviteten i en organisasjon samtidig som en slipper opp for en åpen innovasjonsprosess, er en utfordring for mange ledere. 7. Metodikk for gevinstrealisering av anskaffelse av fri programvare Det er åpenbart at de gjeldende metodiske tilnærmingene for gevinstrealisering ikke fanger inn de elementene som vektlegges når etater velger fri programvare. Spørsmålet blir da hva kan gjøres? FriProg-senteret foreslår: Sentralisering: En offentlig virksomhet får et forvaltningsansvar for løsninger som skal deles. Difi, FAD, KRD og KS fremstår for meg som sentrale aktører, med KS og Difi som de mest aktuelle i rollen rundt forvalting. Felles forvaltning og utvikling vil sikre at man kan høste av den kollektive kunnskapen i kommunal sektor også når man skal definere det teknologiske veikartet for de neste årene. Kompetanseheving: Et omfattende program for kompetanseheving av rådmenn og andre kommunale ledere innenfor eforvaltning og IKT. KS har de siste årene gjennomført denne typen kompetanseheving blant rådmenn i noen regioner. Dette må

9 tilbys alle kommunale ledere med klare mål om hva de må kunne for å bruke IKT som et strategisk verktøy. Uten å ta direkte standpunkt til forslagene, er det imidlertid min oppfatning at disse må suppleres med andre overgripende tiltak som kan settes i gang fra myndighetenes side: Unngå å straffe fri programvare når det gjelder incentiver for innovasjon og FoU. Offentlige innkjøp og offentlig FoU-budsjetter må gjennomgås for å sikre likeverdige vilkår for all programvare. Støtte fri programvare i såkalt pre-competitive forskning og standardisering Bidra til likeverdige og gunstige skattevilkår for utviklere av fri programvare. Stimuler til partnerskap mellom kommersielle selskaper og fri programvare-miljø. Unngå livslang lock-in i utdanningssystemet ved å lære studenter generisk kunnskap i stedet for bruk av spesifikk programvare. Undersøke hvordan dekopling mellom maskin- og programvare kan øke konkurransen i markedene Slike tiltak griper ikke inn i den enkelte etats valg av programvare, men fremmer utbredelsen av fri programvare slik at det lettere står frem som et markedsmessig alternativ. Vedlegg: Hva er Fri programvare? Fra Wikipedia: Fri programvare er programvare der brukeren har lisensfestet rett til å endre og redistribuere programvaren. Ifølge Free Software Foundation, som har utarbeidet de tre frie lisensene GPL, LGPL og GFDL, må fri programvare gi brukeren følgende fire friheter: Frihet 0: Friheten til å kjøre programmet uansett hensikt Frihet 1: Friheten til å studere hvordan programmet virker og tilpasse det til sine behov Frihet 2: Friheten til å distribuere kopier for å hjelpe andre Frihet 3: Friheten til å utgi sine forbedringer til offentlig eie, slik at hele samfunnet kan få utbytte For punktene 1 og 3 kreves det at kildekoden er tilgjengelig eller åpen. Fri programvare må ikke forveksles med gratis programvare; denne utbredte misforståelsen var opphavet til begrepet åpen kildekode (engelsk: open source), som opprinnelig var ment som en alternativ betegnelse. Etter at Bruce Perens skrev «the Open Source Definition», har derimot disse begrepene ikke vært 100% kompatible. Mens fri programvare i all hovedsak er til for å beskytte brukere mot opphavsrettslig utnyttelse, er tilhengere av åpen kildekode også i stor grad opptatt av å bruke åpen innovasjon som en metode for å oppnå høyere kvalitet. Fri programvare kan godt være kommersiell, selv om redistribusjon er tillatt. Dobbeltlisensiering og salg av unntak fra en fri lisens er eksempler på strategier som brukes for å selge fri programvare. Salg av relaterte tjenester er muligens enda viktigere.

LØNNER DET SEG Å INVESTERE I FRI PROGRAMVARE?

LØNNER DET SEG Å INVESTERE I FRI PROGRAMVARE? LØNNER DET SEG Å INVESTERE I FRI PROGRAMVARE? Presentasjon NOKIOS 25.10.2010 Arild Haraldsen Adm. dir. NorStella Hva politikerne tenker. Løysingar med opne kjeldekode gir eit potensial for lågare kostnader.

Detaljer

Sentrale krav til IKT-anskaffelser. Gardermoen, 16. januar 2014 Kristian Bergem, Difi

Sentrale krav til IKT-anskaffelser. Gardermoen, 16. januar 2014 Kristian Bergem, Difi Sentrale krav til IKT-anskaffelser Gardermoen, 16. januar 2014 Kristian Bergem, Difi Poenget Det finnes en liste over anbefalte og obligatoriske IT-standarder i offentlig sektor. Alle kravspesifikasjoner

Detaljer

Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor

Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor IKT-konferansen Høgskolen i Buskerud 4. november 2010 Kristin Kopland (Difi) (kristin.kopland@difi.no) Agenda Hvilke oppgaver

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

PORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no

PORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no PORTEFØLJESTYRING og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT Det skjer ikke av seg selv NOEN må ville Skal vi lykkes! I TFK strategirådgiver og stabssjef Forankring Forankring i egne styringsdokumenter

Detaljer

Interoperabilitet i et samfunnsperspektiv

Interoperabilitet i et samfunnsperspektiv Interoperabilitet i et samfunnsperspektiv Terje Grimstad Altinn brukerforum Oslo, 27. november 2009 Karde AS Innovasjon, rådgivning og ledelse Semicolon Semantisk og organisatorisk interoperabilitet i

Detaljer

Felleskomponenter. Samhandlingsarena - Semicolon 2 Bjørn Holstad 16.9.2013

Felleskomponenter. Samhandlingsarena - Semicolon 2 Bjørn Holstad 16.9.2013 Felleskomponenter Samhandlingsarena - Semicolon 2 Bjørn Holstad 16.9.2013 Målbildet i st. meld. 17 (2006) Forslag til fellestjenester og felleskomponenter Autentisering (eid) og autorisering Samtrafikknav

Detaljer

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling HVORFOR?» NASJONALE UTFORDRINGER KREVER NYE LØSNINGER Norge står overfor betydelige fremtidige utfordringer.

Detaljer

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling HVORFOR?» NASJONALE UTFORDRINGER KREVER NYE LØSNINGER Norge står overfor betydelige fremtidige utfordringer.

Detaljer

Gevinstrealisering i offentlige IT-prosjekter. Leif Skiftenes Flak, Ph.D Leder for institutt for informasjonssystemer Universitetet i Agder

Gevinstrealisering i offentlige IT-prosjekter. Leif Skiftenes Flak, Ph.D Leder for institutt for informasjonssystemer Universitetet i Agder Gevinstrealisering i offentlige IT-prosjekter Leif Skiftenes Flak, Ph.D Leder for institutt for informasjonssystemer Universitetet i Agder Innhold Bakgrunn for tema Hva er gevinstrealisering? Hva er (offentlige)

Detaljer

Agenda Samhandlingsarena 19.9 Innovasjon i offentlig sektor er det mulig?

Agenda Samhandlingsarena 19.9 Innovasjon i offentlig sektor er det mulig? Agenda Samhandlingsarena 19.9 Innovasjon i offentlig sektor er det mulig? Innledende foredrag fra 10 til 12. Møteleder Frode Ettesvoll, More AS Orientering om Semicolon II v/ daglig leder Karde og prosjektleder

Detaljer

Digitalisering og deling i kommunal sektor

Digitalisering og deling i kommunal sektor Digitalisering og deling i kommunal sektor 31.oktober 2013 Kirsti Kierulf Programleder KommIT Trude Andresen Områdedirektør KS forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende

Detaljer

Den digitale veien videre

Den digitale veien videre Den digitale veien videre Avslutning av ekommunekonferansen 2011 Trude Andresen Direktør KS Innovasjon og utvikling Hva har jeg hørt disse dagene? Aasrud: Virksomheten må samarbeide bak kulissene, brukerne

Detaljer

Sammenslåing av arbeidsmarkedstiltak økt bruk av anbud og kommersielle aktører i attføringspolitikken

Sammenslåing av arbeidsmarkedstiltak økt bruk av anbud og kommersielle aktører i attføringspolitikken Sammenslåing av arbeidsmarkedstiltak økt bruk av anbud og kommersielle aktører i attføringspolitikken Kommentarer og argumentasjon Med virkning fra 1. januar 2015 slås fire arbeidsrettede tiltak sammen

Detaljer

Fri programvare lønnsomt for skolen?

Fri programvare lønnsomt for skolen? Fri programvare lønnsomt for skolen? Færre unge skal ta vare på flere eldre med knappere ressurser Drives offentlig sektor smart? ODF, PDF og HTML vil være obligatoriske standarder for publisering på

Detaljer

Arbeidsgruppens behandling av rapporten Forberedende vurderinger av standarder d for. Møte i Standardiseringsrådet 16. mars 2010

Arbeidsgruppens behandling av rapporten Forberedende vurderinger av standarder d for. Møte i Standardiseringsrådet 16. mars 2010 Arbeidsgruppens behandling av rapporten Forberedende vurderinger av standarder d for dokumentformater Møte i Standardiseringsrådet 16. mars 2010 Disposisjon Kort historikk behandling av rapporten Forberedende

Detaljer

Muligheter og utfordringer med fri programvare og delingskultur. «åpen og fri» Ole-Kristian Tangen IKT-sjef Asker kommune

Muligheter og utfordringer med fri programvare og delingskultur. «åpen og fri» Ole-Kristian Tangen IKT-sjef Asker kommune Muligheter og utfordringer med fri programvare og delingskultur «åpen og fri» Ole-Kristian Tangen IKT-sjef Asker kommune 1 Asker kommune Moderne bygd mellom Oslo og Drammen 53.000 innbyggere 3.000 ansatte

Detaljer

Får man det man betaler for?

Får man det man betaler for? Får man det man betaler for? Eller kan man også sette pris på ting man får kastet etter seg? Av Jon Grov, 20. mai 2005 1 av 14 Tema Fri og proprietær programvare. Hvordan kan man vurdere programvarekvalitet?

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

KommITs tanker om standardisering og felleskomponenter

KommITs tanker om standardisering og felleskomponenter KommITs tanker om standardisering og felleskomponenter Fagdag IKA Trøndelag 12. desember 2012 Anne Mette Dørum Spesialrådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Dagens tema: Kort om bakteppet

Detaljer

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Innhold 1. Om prosjektet... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Organisering... 4 3.1 Organisering i prosjektet...

Detaljer

Innovasjon i kommunal sektor. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Innovasjon i kommunal sektor. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Innovasjon i kommunal sektor Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende kommunesektor Når ekspertene lager en trapp - lager brukerne en sti Når

Detaljer

Åpen innovasjon og tjenesteinnovasjon

Åpen innovasjon og tjenesteinnovasjon Åpen innovasjon og tjenesteinnovasjon Oversikt, utfordringer og muligheter Grow 2012 Per Egil Pedersen Center for Service Innovation (CSI) Norges handelshøyskole www.nhh.no CSI - Center for Service Innovation

Detaljer

Innovasjon i offentlig sektor som del av det regionale innovasjonssystemet

Innovasjon i offentlig sektor som del av det regionale innovasjonssystemet Innovasjon i offentlig sektor som del av det regionale innovasjonssystemet VINN Agder Rica Dyreparken Hotel 25. september 2014 Henrik Dons Finsrud Fagleder KS Innovasjon Denne presentasjonen Innovasjon

Detaljer

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 13/142 13/258-02.05.2013 Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og

Detaljer

Økt innovasjonseffekt av offentlige anskaffelser

Økt innovasjonseffekt av offentlige anskaffelser Økt innovasjonseffekt av offentlige anskaffelser Rundebordskonferanse Virke 5. februar 2013 Det er nødvendig å innovere Globalisering og økt konkurranse Bærekraftig utvikling En aldrende befolkning Hva

Detaljer

Kartlegging av innovasjonstyper

Kartlegging av innovasjonstyper Kartlegging av innovasjonstyper Referanse til kapittel 12 Analysen er utviklet på basis av Keeleys beskrivelse av 10 typer innovasjoner (Keeley, L. 2013. Ten Types of Innovation. New Jersey: John Wiley

Detaljer

Tjenesteutvikling digitalt førstevalg

Tjenesteutvikling digitalt førstevalg Tjenesteutvikling digitalt førstevalg D I G I TA L D Ø G N Å P E N F O R VA LT N I N G - N Y P O R TA L LØ S N I N G F O R F O S E N KO M M U N E N E V/ P R O S J E K T L E D E R E I R I N F O L D E F

Detaljer

-Ein tydeleg medspelar. IT-strategi HSAMU 29.04.2015

-Ein tydeleg medspelar. IT-strategi HSAMU 29.04.2015 -Ein tydeleg medspelar IT-strategi HSAMU 29.04.2015 Struktur på IT-strategien Overordna mål innanfor 9 kategoriar Innsatsområde opp mot disse måla Detaljerte prosjekt og tekniske strategiar tas i årsplaner

Detaljer

Felleskomponenter. kommunal sektor. kjetil.arhus@bergen.kommune.no steinar.carlsen@bergen.kommune.no

Felleskomponenter. kommunal sektor. kjetil.arhus@bergen.kommune.no steinar.carlsen@bergen.kommune.no Felleskomponenter og IKT styring i kommunal sektor kjetil.arhus@bergen.kommune.no steinar.carlsen@bergen.kommune.no Felleskomponenter og IKT styring i kommunal sektor» Utfordringen!» Hvorfor felleskomponenter?»

Detaljer

Hva karakteriserer god arkitekturpraksis og hvorfor ble valgt arkitekturmetode benyttet?

Hva karakteriserer god arkitekturpraksis og hvorfor ble valgt arkitekturmetode benyttet? Hva karakteriserer god arkitekturpraksis og hvorfor ble valgt arkitekturmetode benyttet? HelsIT 2011 Roar Engen Leder for arkitekturseksjonen,teknologi og ehelse, Helse Sør-Øst RHF Medforfatter: Jarle

Detaljer

Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2.

Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2. Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2.14 Abelia landsforeningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO

Detaljer

Standardiseringsarbeidet

Standardiseringsarbeidet Standardiseringsarbeidet Kristian Bergem 10.02.2010 Standardiseringsportalen Dato Totaloversikt standard.difi.no http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder Dato 1. Ver av referansekatalogen Kom i desember

Detaljer

Tjenesteutvikling ved bruk av veikart for tjenesteinnovasjon

Tjenesteutvikling ved bruk av veikart for tjenesteinnovasjon Tjenesteutvikling ved bruk av veikart for tjenesteinnovasjon Kristin Standal Prosjektleder Nasjonalt program for velferdsteknologi KS Forskning, innovasjon og digitalisering Veikart for velferdsteknologi

Detaljer

Veiledning i gevinstrealisering ved innføring av elektronisk handel

Veiledning i gevinstrealisering ved innføring av elektronisk handel Veiledning i gevinstrealisering ved innføring av elektronisk handel I dette dokumentet er fremgangsmåten for å realisere gevinster beskrevet i en steg for steg guide Forutsetninger Virksomheten gjennomfører

Detaljer

Kunnskapsdepartementet PB 8030 0030 Oslo postmottak@kd.dep.no Oslo, 17. oktober 2014

Kunnskapsdepartementet PB 8030 0030 Oslo postmottak@kd.dep.no Oslo, 17. oktober 2014 Kunnskapsdepartementet PB 8030 0030 Oslo postmottak@kd.dep.no Oslo, 17. oktober 2014 Høringssvar til NOU 2014:5. MOOC til Norge. Nye digitale læringsformer i høyere utdanning 1. Innledning Forleggerforeningen

Detaljer

Bransjeorganisasjonen for helse- og velferdsteknologi i Norge (etablert 1945)

Bransjeorganisasjonen for helse- og velferdsteknologi i Norge (etablert 1945) Hva er LFH? Bransjeorganisasjonen for helse- og velferdsteknologi i Norge (etablert 1945) Medlemsbedriftene produserer, distribuerer, og selger medisinsk utstyr, medisinsk forbruksmateriell, hjelpemidler

Detaljer

Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Den beste omsorgen handler ikke bare om å hjelpe. Det handler

Detaljer

Hvordan kan offentlige IKT-anskaffelser bidra til en effektiv offentlig sektor og et offensivt næringsliv?

Hvordan kan offentlige IKT-anskaffelser bidra til en effektiv offentlig sektor og et offensivt næringsliv? Hvordan kan offentlige IKT-anskaffelser bidra til en effektiv offentlig sektor og et offensivt næringsliv? Per Morten Hoff, IKT-Norge Den teknologiske utviklinga vil halde fram i raskt tempo, i minst 10

Detaljer

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Bakgrunn Utredningen av standarder for informasjonssikkerhet har kommet i gang med utgangspunkt i forprosjektet

Detaljer

Hvilke utfordringer har offentlig sektor når det gjelder elektronisk samhandling?

Hvilke utfordringer har offentlig sektor når det gjelder elektronisk samhandling? Hvilke utfordringer har offentlig sektor når det gjelder elektronisk samhandling? Norstella generalforsamling Oslo, 15. april 2010 Terje Grimstad, Karde Prosjektleder Semicolon Karde AS Innovasjon, rådgivning

Detaljer

Innovasjon i kommunal sektor

Innovasjon i kommunal sektor Innovasjon i kommunal sektor Kommuneøkonomikonferansen Fylkesmannen i Nordland 11. juni 2014 Trude Andresen Områdedirektør KS Forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende

Detaljer

IT-næringens interesseorganisasjon. Altinn. Hva nå? Per Morten Hoff, IKT-Norge. ikt-norge.no

IT-næringens interesseorganisasjon. Altinn. Hva nå? Per Morten Hoff, IKT-Norge. ikt-norge.no Altinn Hva nå? Per Morten Hoff, IKT-Norge Den teknologiske utviklinga vil halde fram i raskt tempo, i minst 10 år til. Mulighet eller drøm? "Regjeringen bruker store ressurser på å utvikle innovative tjenester.

Detaljer

Felles veikart for nasjonale felleskomponenter i regi av Skate. Digitaliseringskonferansen 2015 vidar.holmane@difi.no

Felles veikart for nasjonale felleskomponenter i regi av Skate. Digitaliseringskonferansen 2015 vidar.holmane@difi.no Felles veikart for nasjonale felleskomponenter i regi av Skate Digitaliseringskonferansen 2015 vidar.holmane@difi.no Difi skal aktivt bidra til realisering av og til en samordnet utvikling og tilrettelegging

Detaljer

ELIN-metoden. Elektronisk informasjonsutveksling

ELIN-metoden. Elektronisk informasjonsutveksling ELIN-metoden Elektronisk informasjonsutveksling www.kith.no Hva er ELIN-metoden? Metode for å utvikle gode løsninger og sørge for at de blir tatt i bruk Prinsipper mer enn kokebok Metoden alene kan ikke

Detaljer

I følge andre kilder mangler 80-90% av norske bedrifter den nødvendige programvare til å sende og motta efaktura.

I følge andre kilder mangler 80-90% av norske bedrifter den nødvendige programvare til å sende og motta efaktura. INNLEDNING E2b Forum har vedtatt ny strategi som går ut på å være pådriver for økt bruk av efaktura b2b, uavhengig av format. Som et grunnlag for dette, har e2b Forum Styringsgruppen invitert representanter

Detaljer

BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941)

BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941) BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941) Søknadssum: 1 000 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Samarbeid og partnerskap Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Handelshøyskolen

Detaljer

Altinn Gevinstrealisering. Leif Skiftenes Flak og Edvard Pedersen, 7.3.2012

Altinn Gevinstrealisering. Leif Skiftenes Flak og Edvard Pedersen, 7.3.2012 Altinn Gevinstrealisering Leif Skiftenes Flak og Edvard Pedersen, 7.3.2012 1 Tjenesteeiere i Altinn Samarbeidet Pr. 15.09.2011, 38 tjenesteeiere 2 Intern effektivisering off. sektor Altinn nøkkelen til

Detaljer

Hvordan få ut gevinstene fra e-forvaltning? Jens Nørve

Hvordan få ut gevinstene fra e-forvaltning? Jens Nørve Hvordan få ut gevinstene fra e-forvaltning? Jens Nørve Rikets tilstand? Felles målbilde? Felles arkitekturmålbilde? Felles syn på felles komponentene? Mange tiltak bidrar til å fremmer gevinstrealisering

Detaljer

Digitalisering gjennom standardisering og bruk av felleskomponenter. Lars Tveit Direktør Collaboration & Business Solutions Regional Consulting

Digitalisering gjennom standardisering og bruk av felleskomponenter. Lars Tveit Direktør Collaboration & Business Solutions Regional Consulting Digitalisering gjennom standardisering og bruk av felleskomponenter. Lars Tveit Direktør Collaboration & Business Solutions Regional Consulting En reise gjennom digitalisering av kommunal sektor. 2005-2010

Detaljer

Anvendelsesområder for bruk av e-id med og i offentlig sektor- forprosjekt

Anvendelsesområder for bruk av e-id med og i offentlig sektor- forprosjekt Anvendelsesområder for bruk av e-id med og i offentlig sektor- forprosjekt Standardiseringsrådsmøte 23.-24. november 2011 Prioriterings/informasjons -sak Om forprosjektet sett på de mest aktuelle anvendelsesområdene

Detaljer

Kompetanseutvikling for deg som jobber i staten

Kompetanseutvikling for deg som jobber i staten Kompetanseutvikling for deg som jobber i staten Kurs og arrangement 2014 Bruk Difis opplæringstilbud Difi skal fornye og utvikle offentlig sektor. I 2014 setter vi opp tempoet. Gjennom satsing på digital

Detaljer

geonorge - en geografisk tjenestebasert infrastruktur uten sidestykke.

geonorge - en geografisk tjenestebasert infrastruktur uten sidestykke. egovernment omstilling av offentlig sektor ved hjelp av IKT. geonorge - en geografisk tjenestebasert infrastruktur uten sidestykke. Seksjonsleder Erland Røed Nasjonalt Geografisk InformasjonsSenter, Statens

Detaljer

Hvorfor satser Forskningsrådet på Innovasjon i offentlig sektor? 26.10.2012 Sogndal Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør

Hvorfor satser Forskningsrådet på Innovasjon i offentlig sektor? 26.10.2012 Sogndal Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Hvorfor satser Forskningsrådet på Innovasjon i offentlig sektor? 26.10.2012 Sogndal Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Store samfunnsutfordringer krever forskning og innovasjon i offentlig sektor Det

Detaljer

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer

Hvordan bli en preferert leverandør til det offentlige?

Hvordan bli en preferert leverandør til det offentlige? Foto: Jo Michael Hvordan bli en preferert leverandør til det offentlige? Per Harbø - NHO/KS Nasjonalt program for leverandørutvikling Innovative offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling

Detaljer

Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen

Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen Trude Andresen Direktør KS Innovasjon og utvikling Konferanse om offentlige innkjøp Knutepunkt Møre og Romsdal

Detaljer

muligheter og utfordringer

muligheter og utfordringer IT-styring muligheter og utfordringer Nokios 2010 Jens Nørve Utfordringer! Vi vil ha mer effekt av våre IT invistereinger i i Dagens tips; for de som ikke har sett den; SSØ med helt ny; Veileder i gevinstrealisering

Detaljer

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART Smart Cities 2020, Strömstad 30. mai 2013 Harald Furre Hovedkonklusjon NCE Smart Energy Markets kan etter første kontraktsperiode vise til gode resultater sett opp mot programmets

Detaljer

Gevinstrealisering i eforvaltningsprosjekter God teknologiledelse i praksis.

Gevinstrealisering i eforvaltningsprosjekter God teknologiledelse i praksis. Gevinstrealisering i eforvaltningsprosjekter God teknologiledelse i praksis. Leif Skiftenes Flak, PhD Rådgiver Kompetansesenter for eforvaltning Førsteamanuensis og leder for faggruppe for eforvaltning

Detaljer

Kultur og kirkedepartementet Oslo, 1. september 2007 Medieavdelingen Pb. 8030 Dep 0030 Oslo

Kultur og kirkedepartementet Oslo, 1. september 2007 Medieavdelingen Pb. 8030 Dep 0030 Oslo Elektronisk Forpost Norge Pb. 2631 Solli 0203 Oslo Kultur og kirkedepartementet Oslo, 1. september 2007 Medieavdelingen Pb. 8030 Dep 0030 Oslo HØRINGSUTTALELSE FRA EFN OM ALLMENNKRINGKASTINGSPLAKAT FOR

Detaljer

SERES. Espen Slotvik 4. desember 2013

SERES. Espen Slotvik 4. desember 2013 SERES Espen Slotvik 4. desember 2013 Dagens SERES SERES er en metodikk med tilhørende verktøystøtte for informasjonsmodellering I SERES etablerer man informasjonsmodeller som beskriver informasjon innenfor

Detaljer

DigIT DoIT - KommIT. Rune Sandland, Sjefsarkitekt

DigIT DoIT - KommIT. Rune Sandland, Sjefsarkitekt DigIT DoIT - KommIT Rune Sandland, Sjefsarkitekt Framtidas kommune vil gi digitalt førstevalg til innbyggere og næringsliv på bakgrunn av deres behov http://www.ks.no/kommune2020 Digitaliseringsstrategi

Detaljer

Innføring av nye systemer i organisasjoner : med fokus på informasjon og tilrettelegging for ansatte

Innføring av nye systemer i organisasjoner : med fokus på informasjon og tilrettelegging for ansatte Innføring av nye systemer i organisasjoner : med fokus på informasjon og tilrettelegging for ansatte Elisabeth Sundholm elisabeth.sundholm@difi.no Skal si noe om Utgangspunkt: God ledelse, og styring og

Detaljer

IT I PRAKSIS!!!!! IT i praksis 20XX

IT I PRAKSIS!!!!! IT i praksis 20XX IT I PRAKSIS 1 IT i praksis 20XX 2 IT I PRAKSIS FORORD 3 INNHOLD 4 IT I PRAKSIS Styringsmodell for utviklingsprosjekter (SBN) 5 Fra en idé til gevinstrealisering styringsmodell for utviklingsprosesser

Detaljer

IT I PRAKSIS 2013 DIGITALISERING I OFFENTLIG SEKTOR STRATEGI, LEDELSE, TRENDER OG ERFARINGER

IT I PRAKSIS 2013 DIGITALISERING I OFFENTLIG SEKTOR STRATEGI, LEDELSE, TRENDER OG ERFARINGER IT I PRAKSIS 2013 DIGITALISERING I OFFENTLIG SEKTOR STRATEGI, LEDELSE, TRENDER OG ERFARINGER IT I PRAKSIS 2013 IT i praksis kartlegger utviklingen innenfor digital virksomhetsutvikling og innovasjon, og

Detaljer

Kommunale fellesløsninger Fra visjon til virkelighet. Rune Sandland, Sjefsarkitekt

Kommunale fellesløsninger Fra visjon til virkelighet. Rune Sandland, Sjefsarkitekt Kommunale fellesløsninger Fra visjon til virkelighet Rune Sandland, Sjefsarkitekt Program for IKT-samordning i kommunesektoren KS-program: Vedtak i KS hovedstyre 23. mai 2012 Skal i første omgang gå ut

Detaljer

Seminar FUNNKe Tromsø 13.september

Seminar FUNNKe Tromsø 13.september Seminar FUNNKe Tromsø 13.september Bakgrunn (2002/2003) Behov for å få bredbånd til distriktene (i tråd med EFTAs retningslinjer) Kravene til høykapasitets elektronisk kommunikasjon har økt og øker dramatisk

Detaljer

Hva jeg skal snakke om

Hva jeg skal snakke om Noark 5 Del 2 Hva jeg skal snakke om Litt om programvare Proprietær og åpenkildekode Tjeneste orientert arkitekturer Moderne utviklingsmetodikk dots Noark 5 kjerne Viktig men ikke noe som er tatt opp i

Detaljer

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner 2 BAKGRUNN Dette notatet bygger på at lederopplæring og lederutvikling må sees i sammenheng med organisasjonsutvikling, det vil si knyttes opp mot organisatoriske endringer og konkrete utviklingsprosjekter.

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

Samordning innan IKT-området. Kvifor opprette KommIT - og kva gjer dei? 5. November 2013 Haustkonferansen, Sogn og Fjordane Aleksander Øines, KommIT

Samordning innan IKT-området. Kvifor opprette KommIT - og kva gjer dei? 5. November 2013 Haustkonferansen, Sogn og Fjordane Aleksander Øines, KommIT Samordning innan IKT-området. Kvifor opprette KommIT - og kva gjer dei? 5. November 2013 Haustkonferansen, Sogn og Fjordane Aleksander Øines, KommIT KS visjon En selvstendig og nyskapende kommunesektor

Detaljer

1. Organisering og styring

1. Organisering og styring Dok.id.: 1.4.1.1 Del II: Mål og strategi internt i TFK Utgave: 1.00 Skrevet av: Liv Føre Gjelder fra: 22.10.2013 Godkjent av: Fylkesrådet Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 5 1. Organisering og

Detaljer

Disposisjon. Digitalt førstevalg 22.10.2015

Disposisjon. Digitalt førstevalg 22.10.2015 Disposisjon Digitalt førstevalg Forelesning FINF4001 13.10.2015 Erik Hornnes, Hva er Digitalt førstevalg? Hvorfor Digitalt førstevalg? Hvordan realisere Digitalt førstevalg? Status digitalisering Statuskartlegging

Detaljer

Tverrgående arbeidsprosesser i offentlig sektor. Kristian Bergem, Difi 9. september 2014

Tverrgående arbeidsprosesser i offentlig sektor. Kristian Bergem, Difi 9. september 2014 Tverrgående arbeidsprosesser i offentlig sektor Kristian Bergem, Difi 9. september 2014 Standardiseringsportalen/ referansekatalogen Liste over anbefalte og obligatoriske ITstandarder i offentlig sektor

Detaljer

FELLES KOMPETANSELØFT I STATEN

FELLES KOMPETANSELØFT I STATEN Direktoratet for forvaltning og IKT tilbyr et felles digitalt opplæringstilbud der vi skal utvikle, dele og gjenbruke de beste digitale læringsressursene. FELLES KOMPETANSELØFT I STATEN Difi skal i samarbeid

Detaljer

Vår virksomhet omfatter etter oppkjøpet av Tele2 pr. i dag merkevarene Chess, One Call, MyCall og NetCom.

Vår virksomhet omfatter etter oppkjøpet av Tele2 pr. i dag merkevarene Chess, One Call, MyCall og NetCom. 1 (5) Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep. 0030 OSLO postmottak@sd.dep.no Oslo 15.9.2015 Høring Nasjonal kommunikasjonsmyndighets rapport om leveringspliktige elektroniske kommunikasjonstjenester

Detaljer

KommITed: Prosjekt- og porteføljestyring. Aleksander Øines, KS KommIT

KommITed: Prosjekt- og porteføljestyring. Aleksander Øines, KS KommIT KommITed: Prosjekt- og porteføljestyring Aleksander Øines, KS KommIT KS KommIT er et KS- program for IKT- samordning i kommunesektoren Program for IKT-samordning i kommunesektoren KS-program: Vedtak i

Detaljer

Anbefalt prosjektmetodikk i offentlig sektor prosjektveiviseren.no

Anbefalt prosjektmetodikk i offentlig sektor prosjektveiviseren.no Anbefalt prosjektmetodikk i offentlig sektor prosjektveiviseren.no Storsamling difi 29.1. 2013 INNSTILLING FRA KOMMUNAL- OG FORVALTNINGSKOMITEEN OM REPRESENTANTFORSLAG FOR BEDRE KOORDINERING OG STRATEGISK

Detaljer

Smart integrasjon i offentlig sektor

Smart integrasjon i offentlig sektor Smart integrasjon i offentlig sektor En konseptuell tilnærming Rolf Jacobsen, Fagdirektør ved Brønnøysundregistrene Produktsjef Altinn Integrasjonsdagene i Halden, 4-5. september 2014 Noen eforvaltnings

Detaljer

Produktivitetskommisjon en 19.05.2015

Produktivitetskommisjon en 19.05.2015 Produktivitetskommisjon en 19.05.2015 Roger Schjerva Sjeføkonom IKT-Norge IKT løfter produktiviteten i Norge Hvor står vi? Mest omfattende måling av landenes IKT-modenhet (55 kriterier innenfor 10 hovedområder)

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Hvordan lage gode offentlige nettsider?

Hvordan lage gode offentlige nettsider? Hvordan lage gode offentlige nettsider? Oslo 11. nov 2009 Direktoratet for forvaltning og IKT Velkommen Kristian Bergem 12.11.2009 11. nov 2009 Direktoratet for forvaltning og IKT Direktoratet for forvaltning

Detaljer

Grunnleggende om Evaluering av It-systemer

Grunnleggende om Evaluering av It-systemer Grunnleggende om Evaluering av It-systemer Hva er å evaluere? Foreta en vurdering av systemet og avklare nytten det har for brukerne. En systematisk innsamling av data som gir informasjon om nytteverdien

Detaljer

Erfaringer med mobil trygghetsalarm i Bærum og Skien Seminar: Velferdsteknologi i bolig, Drammen 16. september 2015

Erfaringer med mobil trygghetsalarm i Bærum og Skien Seminar: Velferdsteknologi i bolig, Drammen 16. september 2015 Erfaringer med mobil trygghetsalarm i Bærum og Skien Seminar: Velferdsteknologi i bolig, Drammen 16. september 2015 Anne Berit Fossberg, Bærum kommune Espen Joris Gottschal, Skien kommune Dag Ausen og

Detaljer

OM INNOVASJON I OMSORG

OM INNOVASJON I OMSORG OM INNOVASJON I OMSORG Utrede muligheter og foreslå nye innovative grep og løsninger for å møte framtidas omsorgsutfordringer Utvalgsleder Kåre Hagen: Presentasjon av NOU 2011:11, Norges Sykepleierforbund,

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

DigIT DoIT KommIT Innovasjon i KS KommIT. Rune Sandland, Sjefsarkitekt

DigIT DoIT KommIT Innovasjon i KS KommIT. Rune Sandland, Sjefsarkitekt DigIT DoIT KommIT Innovasjon i KS KommIT Rune Sandland, Sjefsarkitekt Framtidas kommune vil gi digitalt førstevalg til innbyggere og næringsliv på bakgrunn av deres behov Felleskapet organiseres og deltar

Detaljer

Førsteamanuensis Per Ingvar Olsen, Handelshøyskolen BI. IT-startups: Store behov, få midler? Forskningsparken, 30. september 2011

Førsteamanuensis Per Ingvar Olsen, Handelshøyskolen BI. IT-startups: Store behov, få midler? Forskningsparken, 30. september 2011 Førsteamanuensis Per Ingvar Olsen, Handelshøyskolen BI IT-startups: Store behov, få midler? Forskningsparken, 30. september 2011 Smart i hvilken forstand? Smart for hvem? Å være smart forretningsmann i

Detaljer

Mobilisering av kompetanse i hverdagen hver dag

Mobilisering av kompetanse i hverdagen hver dag Mobilisering av kompetanse i hverdagen hver dag STIKLESTAD DEN 15.10.15 Et forsøk på Hverdagsinnovasjon En modell som er noe nytt, men fortsatt usikker på om den er nyttig. Den er i allefall ikke nyttiggjort.

Detaljer

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen If you think education is expensive... try ignorance! MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen Styrende verdier i MindIT:

Detaljer

HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016. Bakgrunn. Listersamarbeid

HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016. Bakgrunn. Listersamarbeid HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016 Omsorgssektoren må, på samme måte som de fleste andre sektorer, gjøre seg nytte av og forbedre kvaliteten på sine tjenester ved bruk av teknologi. Det

Detaljer

Strategi og virksomhetsstyring. Jan Ove Akerjordet Thomas Sellevoll Skattedirektoratet/Strategiteamet

Strategi og virksomhetsstyring. Jan Ove Akerjordet Thomas Sellevoll Skattedirektoratet/Strategiteamet Strategi og virksomhetsstyring i Skatteetaten Jan Ove Akerjordet Thomas Sellevoll Skattedirektoratet/Strategiteamet Skatteetatens samfunnsoppdrag Skatteetatens oppdrag er å sikre inntekter for å finansiere

Detaljer

Økt innovasjonseffekt av offentlig anskaffelser

Økt innovasjonseffekt av offentlig anskaffelser Økt innovasjonseffekt av offentlig anskaffelser Leverandører for Helse-Norge, bransjetreff 14. juni Fagdirektør Eivind Lorentzen Mål for dagen Fortelle noe om hvordan departementene arbeider med å øke

Detaljer

Hvordan sikre og utnytte din bedrifts immaterielle verdier. 27. mars 2014 Lars-Erik Solvang

Hvordan sikre og utnytte din bedrifts immaterielle verdier. 27. mars 2014 Lars-Erik Solvang Hvordan sikre og utnytte din bedrifts immaterielle verdier 27. mars 2014 Lars-Erik Solvang Barrierer for å ta i bruk IPR systemet Undersøkelse om bruk av immaterielle verdier og rettigheter blant mikro-,

Detaljer

KS KommIT. KS Læring Oslo 02.12.15

KS KommIT. KS Læring Oslo 02.12.15 Tenke digitalt Jobbe nasjonalt Gjennomføre lokalt KS KommIT KS Læring Oslo 02.12.15 Hovedoppgaver for KommIT Effektmål Samordning i kommunesektoren (428 kommuner, 19 fylkeskommuner, 500+ foretak) Samordning

Detaljer

Anbudreglement ved offentlige innkjøp. Johan Englund 31. oktober 2014, Halden

Anbudreglement ved offentlige innkjøp. Johan Englund 31. oktober 2014, Halden Anbudreglement ved offentlige innkjøp Johan Englund 31. oktober 2014, Halden Difi utvikler offentlig sektor Digitale tjenester Kunnskapsbasert forvaltningsutvikling Det gode innkjøp Direktoratet for forvaltnnig

Detaljer

Opplever næringslivet at det samarbeides på tvers i forvaltningen?

Opplever næringslivet at det samarbeides på tvers i forvaltningen? Opplever næringslivet at det samarbeides på tvers i forvaltningen? NAV SKD Altinn Regelhjelp SSB Min Side Brreg Standardkostnadsmod ellen Elmer eid Dette er NHO Norges største nærings- og arbeidsgiverorganisasjon

Detaljer