Kvinnherad kommune Møteinnkalling

Transkript

1 Kvinnherad kommune Møteinnkalling Utvalg: Kontrollutvalet Møtestad: Kommunestyresalen, Kvinnherad rådhus Dato: Tidspunkt: 10:00 Dersom nokon av medlemmene ikkje kan møte og må melde forfall, vert dei bedne om å gjere dette så tidleg som råd er ved å ringa til Kari Marie Nygard tlf / eller til Hogne Haktorson, tlf / Til varamedlemar er denne innkallinga å sjå på som ei orientering. Dersom det vert aktuelt at varamedlemar må møta, vil det bli gjeve nærmare beskjed. Det er planlagt at Kari Marie Nygard møter frå sekretariatet, på dette møtet. Synnøve Solbakken kontrollutvalsleiar Hogne Haktorson kontrollsjef Kari Marie Nygard seniorrådgjevar Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrift. Kopi: Vararepresentantar til kontrollutvalet Ordførar Revisor Rådmann -1-

2 Saksliste Utvalgssaksnr PS 48/16 PS 49/16 Godkjenning av innkalling og sakliste Godkjenning av protokoll frå forrige møte PS 50/16 Plan for forvaltningsrevisjon for perioden /207 PS 51/16 Plan for selskapskontroll for perioden /208 PS 52/16 Referatsaker RS 22/16 Valg av nytt varamedlem til kontrollutvalet 2015/206 RS 23/16 RS 24/16 RS 25/16 RS 26/16 Rekneskapsoversyn kontrollutvalet sitt budsjett pr Melding om oppfølging etter selskapskontroll av fastlandssamband Halsnøy Rapport etter stadleg kontroll skatteoppkrevjarkontoret Kvinnherad Avisutklipp frå Kvinnheringen vedr. møtetidspunkt for kontrollutvalet og stoda for kraftfondet 2016/ / / /6 PS 53/16 Gjennomgang av møteprotokollar 2015/210 PS 54/16 Eventuelt Innhold Lukket Arkivsaksnr -2-

3 PS48/16Godkjenningavinnkallingogsakliste PS49/16Godkjenningavprotokollfråforrigemøte -3-

4 Kvinnherad kommune Sekretariat for kontrollutvalet Arkivsak: 217 Arkivnr: 2015/ Sakshandsamar: Kari Marie Nygard Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kontrollutvalet i Kvinnherad kommune 50/ Plan for forvaltningsrevisjon for perioden Bakgrunn Forskrift om kontrollutval i kommunar og fylkeskommunar 10 Plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon lyder slik: Kontrollutvalget skal minst én gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret eller fylkestinget er konstituert, utarbeide en plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon. Planen vedtas av kommunestyret eller fylkestinget selv som kan delegere til kontrollutvalget å foreta endringer i planperioden. Planen skal baseres på en overordnet analyse av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet ut fra risiko- og vesentlighetsvurderinger, med sikte på å identifisere behovet for forvaltningsrevisjon på de ulike sektorer og virksomheter. Dette betyr at kontrollutvalet innan utgangen av 2016 må sørgja for: å utarbeida ein plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon i perioden å gjennomføra ein overordna analyse av risiko- og vesentlighetsvurderingar i kommunen som planen skal baserast på at planen vert vedteken av kommunestyret som kan delegera til kontrollutvalet å føreta endringar i planperioden. Med dette som bakgrunn fatta kontrollutvalet slikt vedtak i sak PS 41/15 i møte : 1. Kontrollutvalet ber Deloitte innan , lage eit forslag til prosjektplan, som m.a. inneheld korleis arbeidet med analyse og plan for forvaltningsrevisjon skal gjennomførast, ressursbruk og forventa levering. Prosjektplanen skal omfatte: a. Korleis overordna analyse av risiko- og vesentlighetsvurderingar i Kvinnherad kommune skal gjennomførast. b. Forslag til korleis arbeidet med plan for forvaltningsrevisjon for perioden skal gjennomførast. 2. Forslag til prosjektplan skal leggast fram for godkjenning i kontrollutvalet i første møte i Besøksadresse: Agnes Mowinckelsgt. 5 - Postadresse: Postboks Bergen - Telefon Direkte telefon Mobil E-postadresse: kari.nygard@hfk.no eller kontrollutvalet@hfk.no Bankgironr Foretaksnr. NO mva. -4-

5 Side 2/3 3. Kontrollutvalet ber om at prosessen vert lagt opp slik at forslag til plan for forvaltningsrevisjon kan leggjast fram for kommunestyret hausten I kontrollutvalet sitt møte , sak PS 8/16 vart det gjort slikt samrøystes vedtak: 1. Prosjektplan for analyse og plan for forvaltningsrevisjon vert godkjent slik den ligg føre. 2. Kontrollutvalet sluttar seg til framdriftsplan for arbeid med overordna analyse og plan for forvaltningsrevisjon. 3. Kontrollutvalet ber om at prosessmøte nr. 1 vert gjennomført i neste møte. Prosess Deloitte har i sitt analysearbeid m.a. gjennomført dokument- og statistikkanalyse, spørjeundersøking for administrative leiarar og kommunestyret. Intervju med administrative og politiske leiarar og prosessmøte med kontrollutvalet. Det er difor gjort eit godt grunnlagsarbeid for utarbeiding av analyse som ligg til grunn for forslag til plan for forvaltningsrevisjon. Det er gjennomført to prosessmøte med kontrollutvalet. I møtet vart det sett fokus på risikovurdering, og i møtet var det vesentlighetsvurdering som vart lagt vekt på. I prosessmøte 2 vart det også gjort ei førebels prioritering av dei viktigaste område det kan vera aktuelt å gjennomføre forvaltningsrevisjon innan. Analysegrunnlag for plan for forvaltningsrevisjon blei lagt fram i kontrollutvalet sitt møte Utkast til overordna analyse er meint som underlagsmateriale i samband med utveljing av forvaltningsrevisjonsprosjekt i Kvinnherad kommune, og skal i første rekke vera eit arbeidsdokument for kontrollutvalet. Det føreligg no utkast til plan for forvaltningsrevisjon. Denne skal gjennomgåast av kontrollutvalet og føreslåtte prosjekt skal prioriterast. Forslag til plan for forvaltningsrevisjon skal vidare til kommunestyret som fattar endeleg vedtak. Drøfting Det går fram at denne planen gjeld i perioden Planen skal utarbeidast innan året etter kommunevalet. Ved utarbeiding av plan for forvaltningsrevisjon er det viktig å fokusera på vesentlighet og risiko. I omgrepet risiko- og vesentlighetsvurderingar ligg at det skal verta gjort ei vurdering av på kva område av kommunen si verksemd det er risiko for vesentlege avvik i høve dei vedtak, føresetnader og mål som er sett for verksemda. Gjennom arbeid med analyse og plan har ein vore innom ei rekke område som kan vera aktuelle for framtidige forvaltningsrevisjonar. Det er gjort framlegg om å setje opp seks av områda i prioritert rekkefølgje. Dei resterande områda vert sett i ei uprioritert gruppe. Kontrollutvalet må ut frå dette ta stilling til om dei er einige i forslag til prioritering som no ligg føre. I gjeldande plan for forvaltningsrevisjon i Kvinnherad kommune som vart utarbeidd i 2012, vart det delegert til kontrollutvalet å gjera endringar, definera og avgrensa prosjekt, slik forskrift om kontrollutval opnar for. Dette vert tilrådd vidareført av praktiske omsyn, bl.a. for å kunna ta omsyn til ny aktualitet, utan å gå vegen om ein ny planprosess. Kontrollutvalet skal senda forvaltningsrevisjonsrapportar over til kommunestyret for endeleg handsaming, etter kvart som innstilling føreligg frå utvalet. Oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapportar ligg til sekretariatet og kontrollutvalet. Mellom anna vert gjennomførte forvaltningsrevisjonar følgt opp i kontrollutvalet si årsmelding. Årsmelding er rekna som ein del av den lovpålagte rapporteringa frå utvalet til kommunestyret. -5-

6 Side 3/3 Konklusjon Utkast til plan for forvaltningsrevisjon som ligg føre er eigna for at kontrollutvalet kan innstilla til endeleg prioritering av prosjekt i planen. Kontrollutvalet står fritt til å gjera endringar innafor forslag til plan, endra på rekkjefølgje når det gjeld prioriteringar, trekka frå eller legga til prosjekt i planen. Etter at kontrollutvalet har gjort sine prioriteringar skal planen fremjast for kommunestyret. Forslag til innstilling 1. Framlegg til plan for forvaltningsrevisjon for vert vedteken slik den ligg føre. 2. Planen erstattar tilsvarande plan for perioden Planen gjeld for resten av valperioden, , og fram til ny plan etter intensjonen vert vedteken i Kommunestyret delegerer mynde til kontrollutvalet med å føreta endringar og omprioriteringar i planen, samt til å kunna definera og avgrensa konkrete prosjekt innafor dei utvalde områda i planen. 5. Planen skal reviderast og evaluerast minst ein gong i valperioden. Kommunestyret delegerer mynde til kontrollutvalet til å gjera denne revisjonen og evalueringa. 6. Kontrollutvalet skal rapportere resultatet av forvaltningsrevisjonar til kommunestyret minst ein gong kvart år. Viktige revisjonsrapportar skal leggjast fram for kommunestyret etter kvart. Hogne Haktorson kontrollsjef Kari Marie Nygard seniorrådgjevar Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrift. Vedlegg: Plan for forvaltningsrevisjon for perioden Overordna analyse forvaltningsrevisjon for perioden

7 Kvinnherad kommune Plan for forvaltningsrevisjon N ovemer

8 -8- Member of Deloitte Touche Tohmatsu Limited

9 Innhald 1 Innleiing Krav til forvaltningsrevisjon Plan for forvaltningsrevisjon Risiko- og vesentleganalyse 6 2 Forvaltningsrevisjonsprosjekt Gruppe 1 prioriterte forvaltningsrevisjonsprosjekt Gruppe 2 uprioriterte forvaltningsrevisjonsprosjekt 8 3 Gjennomføring av forvaltningsrevisjon Framgangsmåte Gjennomføring og rapportering

10 -10- Member of Deloitte Touche Tohmatsu Limited

11 1 Innleiing 1.1 Krav til forvaltningsrevisjon Ifølgje kommunelova 77 skal kontrollutvalet sjå til at det blir gjennomført forvaltningsrevisjon i kommunen. 1 Det er revisor som utfører forvaltningsrevisjon på vegne av kontrollutvalet. Forskrift om revisjon 7 om forvaltningsrevisjonen sitt innhald: Forvaltningsrevisjon innebærer å gjennomføre systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger. Herunder om a) forvaltningen bruker ressurser til å løse oppgaver som samsvarer med kommunestyrets vedtak og forutsetninger, b) forvaltningens ressursbruk og virkemidler er effektive i forhold til målene som er satt på området, c) regelverket etterleves, d) forvaltningens styringsverktøy og virkemidler er hensiktsmessige, e) beslutningsgrunnlaget fra administrasjonen til de politiske organer samsvarer med offentlige utredningskrav, f) resultatene i tjenesteproduksjonen er i tråd med kommunestyrets eller fylkestingets forutsetninger og/eller om resultatene for virksomheten er nådd. 1.2 Plan for forvaltningsrevisjon Kva forvaltningsrevisjonsprosjekt kommunen ønskjer å gjennomføre skal gå fram av ein plan for forvaltningsrevisjon. Plan for forvaltningsrevisjon er heimla i forskrift om kontrollutval. I forskrifta står det: Kontrollutvalget skal minst én gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret eller fylkestinget er konstituert, utarbeide en plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon. Planen vedtas av kommunestyret, som kan delegere til kontrollutvalget å foreta endringer i planperioden. Planen skal baseres på en overordnet analyse av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet ut fra risiko- og vesentlighetsvurderinger, med sikte på å identifisere behovet for forvaltningsrevisjon på de ulike sektorer og virksomheter. 2 1 Kommunelova 77. Kontrollutvalet 2 Forskrift om kontrollutval i kommunar og fylkeskommunar

12 1.3 Risiko- og vesentleganalyse Føremålet med den overordna risiko- og vesentleganalysen har vore å framskaffe relevant informasjon om kommunen si verksemd, slik at det er mogleg for kontrollutvalet å prioritere mellom ulike område kor det kan vere aktuelt å gjere forvaltningsrevisjon og å utarbeide ein plan for forvaltningsrevisjon. Den overordna analysen skal avdekkje indikasjonar på avvik eller sårbare område i forvaltninga, sett i høve til regelverk, politiske mål og vedtak. I denne samanhengen viser «risiko» til kor sannsynleg det er og konsekvensane av at det kan førekomme avvik frå til dømes regelverk, mål, vedtak og andre føringar som kommunen har sett for verksemda. Risiko blir vurdert innanfor alle av kommunen sine tenesteområde. På bakgrunn av risikoanalysen er det utarbeidd forslag til forvaltningsrevisjonsprosjekt, og kontrollutvalet har vurdert dei ulike områda opp mot kvarandre for å avgjere kva områder dei meiner det er mest vesentleg å undersøke. 3 Data som ligg til grunn for risiko- og vesentleganalyse, og for utveljing og prioritering av prosjekt, er samla inn gjennom fleire aktivitetar som har involvert både politisk leiing, administrativt leiing og kontrollutvalet. Mellom anna har følgjande aktivitetar blitt gjennomført: Dokument- og statistikkanalyse Prosessmøte i kontrollutvalet Spørjeundersøking til administrative leiarar i kommunen Intervju med administrative og politiske leiarar i kommunen Informasjon som har blitt samla inn gjennom desse aktivitetane har gitt ei god oversikt over risikoområda innanfor dei ulike sektorane i kommunen. Analysen er samla i eit analysegrunnlag som ligg til grunn for utveljing og prioritering av forvaltningsrevisjonsprosjekt. 3 For en nærare presentasjon av overordna analyse, sjå «Kontrollutvalgsboken» (KRD, 2011) kapittel 6 (tilgjengeleg på

13 2 Forvaltningsrevisjonsprosjekt Under er forvaltningsrevisjonsprosjekta presentert i prioritert rekkefølge. Forvaltningsrevisjonsprosjekta er delt i to grupper: ei prioritert liste med dei viktigaste prosjekta, samt ei uprioritert liste med prosjekta som er vurdert å ha lågare risiko og vesentlegheit. Kor mange prosjekt som vil bli gjennomført i perioden avhenger av kontrollutvalet sitt budsjett og omfanget til prosjekta. Under kvart prosjekt er det føreslått relevante tema i samsvar med den analysen som har blitt gjennomført. Endeleg utforming av problemstillingar og timeomfang vil bli gjort i samband med den einskilde bestilling av forvaltningsrevisjonsprosjekt. 2.1 Gruppe 1 prioriterte forvaltningsrevisjonsprosjekt Prosjekt 1 Forvaltningsrevisjon av psykososialt miljø i grunnskulen 2 Forvaltningsrevisjon av tverrfagleg samarbeid omkring barn med særskilte behov og arbeid med spesialundervisning 3 Forvaltningsrevisjon av utgreiing og oppfølging av politiske saker 4 Forvaltningsrevisjon av forvaltning av kraftfondet 5 Forvaltningsrevisjon av økonomistyring og ressursbruk innan pleie og omsorg 6 Forvaltningsrevisjon av byggesakshandsaming Tema Kompetanse Oppfølging Leiaroppfølging Regeletterleving System og rutinar System og rutinar Regeletterleving Samarbeidsarenaer Ansvar Vedtaksformulering Organisering Systemarbeid Sakshandsamingsrutinar Vedtaksoppfølging Stautsoversikt Avklaring av vedtak Mynde System og rutinar Rapportering Kompetanse Budsjettering Roller og ansvar System og rutinar Regeletterleving Rutinar 7-13-

14 Likehandsaming Sikring av habilitet 2.2 Gruppe 2 uprioriterte forvaltningsrevisjonsprosjekt Prosjekt Forvaltningsrevisjon av helse, miljø og tryggleik Forvaltningsrevisjon av innkjøp og oppfølging av kontraktar Forvaltningsrevisjon av økonomistyring Forvaltningsrevisjon av tildeling av tenester og sakshandsaming Forvaltningsrevisjon av arkiv og journalsystem Forvaltningsrevisjon av tenester for personar med funksjonshemming Forvaltningsrevisjon av flyktningtenesta Forvaltningsrevisjon av verksemdstyring og internkontroll innan pleie og omsorg Forvaltningsrevisjon av sjølvkost Forvaltningsrevisjon av planarbeid Forvaltningsrevisjon av forsvarleg system i skulesektoren Forvaltningsrevisjon av barnevern Dersom kommunestyret ber kontrollutvalet gjennomføre ein forvaltningsrevisjon, eller kontrollutvalet gjer risiko- og vesentlegvurderingar som tilseier at andre område bør prioriterast, kan kontrollutvalet avvike frå vedteke plan for forvaltningsrevisjon. Dersom kontrollutvalet finn det føremålstenleg kan plan for forvaltningsrevisjon rullerast i løpet av perioden

15 3 Gjennomføring av forvaltningsrevisjon 3.1 Framgangsmåte Kva metodar som blir brukt for datainnsamling i dei ulike forvaltningsrevisjonsprosjekta er avhengig av endelege problemformuleringar i dei einskilde prosjekta. Generelt blir det brukt ein kombinasjon av fleire metodar for å sikre tilstrekkelig breidd i datamaterialet til å kunne utføre ein heilskapleg analyse og vurdering. Ei slik metodetriangulering medverkar også til kvalitetssikring ved at ein kan samanlikne funn frå dei ulike tilnærmingane. Moglege metodar for datainnsamling og -analyse kan vere: Dokumentanalyse Elektroniske spørjeskjema Intervju Dataanalyse Testing av kontrollar og rutinar Det sentrale for å kunne gjennomføre vellykka forvaltningsrevisjonsprosjekt er at kontrollutvalet saman med revisjonen avgrensar og definerer prosjekta ved hjelp av å konkretisere føremål, kva problemstillingar som skal bli undersøkte og kva revisjonskriterium 4 ein forventar at revisor skal leggje til grunn. Dette kan gjerast ved bestilling av dei einskilde prosjekta. Før ein forvaltningsrevisjon startast opp, skal kontrollutvalet godkjenne ein prosjektplan som skildrar korleis prosjektet skal gjennomførast. 3.2 Gjennomføring og rapportering Revisjonen vil alltid starte ein forvaltningsrevisjon med å sende eit oppstartsbrev med informasjon om prosjektet til rådmannen. Rapporten vil også bli sendt til høyring til rådmannen før den blir lagt fram for kontrollutvalet. Etter at kontrollutvalet har handsama rapporten blir det utarbeidd ei innstilling som blir oversendt kommunestyret saman med rapporten. Det er kontrollutvalet si oppgåve å sjå til at kommunestyret sitt vedtak knytt til handsaminga av rapportar om forvaltningsrevisjon blir følgt opp. 4 Normer og standardar som forvaltninga blir vurdert opp mot (vedtak, regelverk, mål) 9-15-

16 Deloitte refers to one or more of Deloitte Touche Tohmatsu Limited, a UK private company limited by guarantee, and its network of member firms, each of which is a legally separate and independent entity. Please see for a detailed description of the legal structure of Deloitte Touche Tohmatsu Limited and its member firms. Deloitte Norway conducts business through two legally separate and independent limited liability companies; Deloitte AS, providing audit, consulting, financial advisory and risk management services, and Deloitte Advokatfirma AS, providing tax and legal services Deloitte AS -16-

17 Kvinnherad kommune Overordna analyse N ovember

18 «Overordna analyse» November 2016 Rapporten er utarbeidd for Kvinnherad kommune av Deloitte AS. Deloitte AS Postboks 6013 Postterminalen, 5892 Bergen tlf: Member of Deloitte Touche Tohmatsu Limited -18-

19 Innhald 1. Innleiing 4 2. Oversikt over identifiserte risikoområde 7 3. Forslag til forvaltningsrevisjonsprosjekt Tidlegare forvaltningsrevisjonar 21 Vedlegg: Statistikk

20 1. Innleiing Kontrollutvalet er pålagt å utarbeide ein plan for forvaltningsrevisjon. Dette dokumentet er eit analysegrunnlag som skal danne grunnlag for kontrollutvalet sitt arbeid med plan for forvaltningsrevisjon for For at kontrollutvalet sin nye plan skal spegle dei viktigaste områda i kommunen der det er behov for forvaltningsrevisjon, har Deloitte gjennomført ei risiko- og vesentlegvurdering (overordna analyse) av verksemda til kommunen. I prosessen med den overordna analysen har det blitt lagt opp til involvering, både av kontrollutvalet administrasjonen og politiske organ. Analysen er av overordna karakter, og i stor grad basert på innspel som har komme fram gjennom intervju, spørjeundersøking og gjennomgang av tilgjengeleg skriftleg informasjon. Informasjon som har komme fram i intervju og spørjeundersøking er bare i avgrensa grad verifisert av kommunen i denne analysen. Informasjonen er i analysegrunnlaget brukt som indikasjon på risikoforhold som eventuelt bør eller kan følgast opp/undersøkast i ein forvaltningsrevisjon dersom kontrollutvalet og kommunestyret vedtar dette. 1.1 Overordna analyse og plan for forvaltningsrevisjon I forskrift om kontrollutval 10 går det fram at: Kontrollutvalget skal minst én gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret eller fylkestinget er konstituert, utarbeide en plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon. Planen vedtas av kommunestyret eller fylkestinget selv, som kan delegere til kontrollutvalget å foreta endringer i planperioden. Det er også eit krav om at planen skal vere basert på ei overordna risiko- og vesentlegvurdering: Planen skal baseres på en overordnet analyse av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet ut fra risiko- og vesentlighetsvurderinger, med sikte på å identifisere behovet for forvaltningsrevisjon på de ulike sektorer og virksomheter. Den overordna analysen skal avdekke indikasjonar på avvik eller sårbare område i forvaltninga, sett i forhold til regelverk, politiske mål og vedtak. I denne samanhengen viser «risiko» til sannsynet for og konsekvensane av at det kan førekomme avvik frå for eksempel regelverk, mål, vedtak og andre føringar som kommunen har sett for verksemda. Risiko bør vurderast innanfor alle kommunen sine vesentlege tenesteområde. På bakgrunn av denne risikoanalysen blir det utarbeidd forslag til forvaltnings-revisjonsprosjekt. Det er kontrollutvalet må avgjere kva prosjekt dei ønskjer å prioritere i sin plan for forvaltningsrevisjon. I regelverket går det fram at kontrollutvalet skal sjå til at verksemda blir gjenstand for forvaltningsrevisjon, og er ansvarleg for å bestille forvaltningsrevisjon av revisjonen. Bestilling av prosjekt for forvaltningsrevisjon skal som hovudregel ta utgangspunkt i utarbeidd plan for forvaltningsrevisjon som er vedtatt av kommunestyret. Føremålet med den overordna analysen er å skaffe relevant informasjon om kommunen si verksemd, slik at det er mogleg for kontrollutvalet å utarbeide ein plan for forvaltningsrevisjon og å prioritere mellom ulike område kor det kan vere aktuelt å gjennomføre ein forvaltningsrevisjon

21 I kommunelova 77 er forvaltningsrevisjon definert som systematiske vurderingar av økonomi, produktivitet, måloppnåing og verknader ut frå kommunestyret eller fylkestinget sine vedtak og føresetnader. Tema for forvaltningsrevisjon kan bl.a. vere å (jf. forskrift om revisjon 7): vurdere om forvaltninga bruker ressursar til å løyse oppgåver som samsvarar med kommunestyret sine vedtak og føresetnader vurdere om forvaltninga sin ressursbruk og verkemiddel er effektive for å nå måla som er satt på området vurdere om regelverket blir etterlevd vurdere om forvaltninga sine styringsverktøy og verkemiddel er hensiktsmessige vurdere om saker frå administrasjonen til dei politiske organa er tilstrekkeleg utgreidde vurdere om resultata i tenesteproduksjonen er i tråd med kommunestyret sine føresetnader og/eller om resultata for verksemda er nådd I praksis har kontrollutvalet stor fridom til å definere korleis prosjekta skal utformasts gjennom føremål og problemstillingar. Forvaltningsrevisjon kan gjennomførast innanfor alle tenesteområda i kommunen. Men i følgje forskrifta skal gjennomføring og rapportering av forvaltningsrevisjon skje i samsvar med god kommunal revisjonsskikk og etablerte og anerkjente standardar på området. Det skal også etablerast revisjonskriterium for det enkelte prosjekt. 1.2 Metode for gjennomføring av overordna analyse Dokumentanalyse Dokumenta som er gjennomgått er i hovudsak informasjon frå Kvinnherad kommune si heimeside, årsmelding 2015, budsjett 2016 og økonomiplan Statistikk Offentleg statistikk er henta frå KOSTRA, og viser tal frå tenesteområda som er gjennomgått i analysen. KOSTRA gjer det mogleg å samanlikne tall som gjeld for kommunen med gjennomsnittet for andre kommunar av liknande storleik (kommunegruppa) og for landet Intervju Det er gjennomført intervju med eit utval administrative og politiske leiarar i kommunen. Vi har gjennomført intervju med rådmann, tre sektorleiarar og personalleiar. Av politiske leiarar har vi intervjua ordførar, varaordførar, to utvalsleiarar og tre gruppeleiarar Spørjeundersøking Det er sendt ut ei elektronisk spørjeundersøking til einingsleiarar i kommunen (som ikkje blei intervjua). Spørjeundersøkinga blei sendt ut til 27 leiarar og vi fekk svar frå 14 leiarar innan fristen (52 prosent). Det er også sendt ut ei spørjeundersøking til seks hovudtillitsvalte og hovudverneombod. Fem av desse har svart på undersøkinga, noko som utgjer 83 prosent. I spørjeundersøkinga blei det mellom anna stilt spørsmål om kva område i kommunen ein meiner det er knytt særskilt risiko til Prosessmøte i kontrollutvalet Innleiingsvis i prosessen blei det gjennomført eit risikospel i kontrollutvalet der det ble gjort ei systematisk vurdering av risiko innanfor dei ulike tenesteområda i kommunen. Informasjonen frå prosessmøtet er tatt inn som ein del av datagrunnlaget for rapporten. 1.3 Lesarrettleiing Innspela som er samla inn i samband med den overordna analysen er systematisert og framstilt i dette dokumentet. Dokumentet er meint som eit grunnlag for kontrollutvalet for å velje ut og prioritere forvaltningsrevisjonsprosjekt

22 Risikovurderingane og forslag til prosjekt er basert på ein overordna gjennomgang av kommunen sine tenesteområde. I kapittel 2 presenterer vi oversikta over identifiserte risikoområde som er eit resultat av undersøkinga vi har gjort i samband med analysearbeidet. Risikovurderingane dannar grunnlag for forslag til forvaltningsrevisjonsprosjekt. Forslag til forvaltningsrevisjonsprosjekta blir presentert i kapittel 3. Forslaga til prosjekt er ikkje presentert i prioritert rekkefølge. I kapittel 4 presenterer vi ei oversikt over tidlegare gjennomførte forvaltningsrevisjonar. KOSTRA-tala vi har gjennomgått er lagt ved som vedlegg til rapporten

23 2. Oversikt over identifiserte risikoområde På bakgrunn av innsamla og analysert informasjon vil vi i dette kapittelet oppsummere og vurdere risiko for manglande produktivitet, måloppnåing, regeletterleving og effektivitet som er identifisert innan dei respektive områda i Kvinnherad kommune som er gjennomgått. Risikonivå er i tabellane nedanfor farga med raudt som representerer høg risiko eller gult som representerer middels risiko: Tabell 1 Fargesymbol Fargesymbol Skildring av vurdering av risiko «Høg risiko» På område som er merka med raudt meiner Deloitte på bakgrunn av framlagte data og analyse, at det kan vere høg risiko for anten manglande produktivitet, måloppnåing, regeletterleving eller effektivitet. Vurdering av årsak (sannsynlegheit) og verknad (konsekvens) gjev grunnlag for Deloitte si risikovurdering for kvart område. «Middels risiko» På område som er merka med gult meiner Deloitte på bakgrunn av framlagte data og analyse, at det kan vere middels risiko for anten manglande produktivitet, måloppnåing, regeletterleving eller effektivitet. Vurdering av årsak (sannsynlegheit) og verknad (konsekvens) gjev grunnlag for Deloitte si risikovurdering for kvart område. Det er viktig å påpeike at risikovurderingane er skjønnsmessige, og vurderingar er basert på føreliggande informasjon. Kontrollutvalet kan vurdere risikoen knytt til dei ulike områda som forskjellig frå det som er foreslått her. Det er derfor kontrollutvalet som til slutt skal vurdere og prioritere dei ulike områda, og avgjere rekkefølga for forvaltnings-revisjonsprosjekt i den planen som blir lagt fram for kommunestyret. Vi vil understreke at ikkje all informasjon som går fram er verifisert av kommunen, og bør derfor ikkje nyttast som fakta utan at ytterlegare undersøkingar er gjennomført

24 2.1 Bakgrunn Det går fram av organisasjonskart på Kvinnherad kommune si nettside at det er 25 einingar som er underlagt rådmannen og kommunalsjefane. Desse einingane er: To oppvekstområde Seks oppvekstsenter Seks skular Eit barnehagesenter Tre sonar for pleie og omsorg Eit kompetansesenter NAV Samfunnsutvikling Tekniske tenester Helse og rehabilitering Kultur og fritid Tiltak og tenester for barn og unge Det pågår for tida ei omorganisering av kommunen Folkesetnad KOSTRA-tala viser at det har vore ein liten auke i folkemenga i Kvinnherad kommune frå 2013 til 2015, og i 2015 var innbyggartalet på personar. Sjå Tabell 4 i vedlegget for nærmare detaljar om folkesetnaden i Kvinnherad. 2.2 Sektorovergripande område Sentraladministrasjon Det går fram av undersøkinga at Kvinnherad kommune er i gang med ein stor omorganiseringsprosess, der kommunen går bort frå ein to-nivåmodell. Det blir opplyst om at kommunen har gjennomført ROS-analyse i samband med omorganiseringsarbeidet, og at dette arbeidet er gjennomført i samarbeid med universitets- og høgskulemiljøa i regionen, mellom anna Norges Handelshøgskule (NHH). Kommunen har satt ned arbeidsgrupper som arbeider med å få på plass arbeidsfordelinga i kommunen. Det blir i undersøkinga peika på at organiseringa av kommunen med mange resultateiningar har medført risiko for manglande felles system og rutinar. I tillegg blir det peika på at kommunen ikkje har hatt definerte mål og produksjonskrav, og at kommuneorganisasjonen har vore prega av fraksjonering. Omorganiseringa av kommunen vil innebere endringar i delegering, organisering og oppgåvefordeling. Det blir peika på at det om nokre år kan vere interessant å sjå på om kommunen har valt dei riktige målparametra, og korleis måloppnåinga i kommunen er. I undersøkinga blir det også stilt spørsmål ved om tilsettingsprosessane i kommunen er gode nok. Det er blir peika på at det kan vere risiko knytt til at kommunen ikkje er god nok til å spesifisere kompetansebehov, og at kvalitetssikringa i tilsettingsprosessen ikkje er god nok. Det blir peika på at mange tilsettingar er basert på kjennskap og venskap. Vidare er det bekymring knytt til at det i ved enkelte høve er tilsette ressursar utan at det er avklart om ein har tilstrekkeleg med lønsmidlar Finansielle nøkkeltal KOSTRA-tala viser at Kvinnherad kommune har hatt ein nedgang i netto driftsutgifter til administrasjon og styring i prosent av totale netto driftsutgifter i perioden 2013 til I 2014 og 2015 ligg Kvinnherad under gjennomsnittet for kommunegruppa og landet utan Oslo på denne variabelen. Det går vidare fram av KOSTRA-tala at Kvinnherad har ei høgare netto lånegjeld og langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter samanlikna med gjennomsnittet for kommunegruppa og landet utan Oslo i perioden 2013 til KOSTRA-tala viser at Kvinnherad kommune har høgare eigedomsskatt i prosent av brutto driftsinntekter samanlikna med gjennomsnittet for kommunegruppa og landet utan Oslo i perioden 2013 til Sjå Tabell 2 i vedlegget

25 Det går fram av Kvinnherad kommune si årsmelding for at kommunen har hatt høge inntekter grunna høgt rammetilskot, eigedomsskatt og kraftinntekter. Dei høge inntektene har gjort at kommunen har kunna handtert høge utgifter med mange tilsette, desentralisert tenestetilbod og høg lånegjeld. Det blir peika på at problemet med fleire tilsette enn det staten meiner er naudsynt, er manglande statleg finansiering av dei årlege lønstillegga. Kvinnherad kommune har såleis kome i ein situasjon der utgiftene aukar raskare enn inntektene. Dette skapar behov for ein meir effektiv tenesteproduksjon, men fram til no har høg avkastning frå det kommunale kraftfondet gjort at kommunen har klart drifta utan å gjennomføre store endringar. Med fallande kraftprisar, låg vekst i skatteinngangen og mindre auke i rammetilskotet aukar dette dei økonomiske vanskane for kommunen. Årsmeldinga viser at driftsutgiftene i 2015, som i føregåande år, var høgare enn driftsinntektene. Det går vidare fram av årsmeldinga at kommuneadministrasjonen på bakgrunn av dei aukande økonomiske vanskane har retta fokus mot driftsreduserande tiltak, men dei folkevalde i kommunen har ikkje klart å samle seg om dei store endringane Økonomistyring I undersøkinga blir det peika på at økonomistyringa i kommunen ikkje er tilfredsstillande. Budsjettavgjerder blir tatt på ulike plan i organisasjonen, og økonomistyringa manglar eit heilskapleg perspektiv. Kommunen ønskjer no å endre dette, og skal innføre månadlege økonomirapporteringar, samt få på plass felles system og rutinar for heile organisasjonen. Det blir trekt fram av fleire respondentar i undersøkinga at det kan vere risiko knytt til forvaltninga av Kraftfondet i kommunen. Per i dag er det eit investeringsutval, valt av kommunestyret, som forvaltar fondet. Det blir peika på at kva ansvar som er lagt til utvalet og kva rapportering utvalet skal gje til kommunestyret ikkje i tilstrekkeleg grad er klargjort. Vidare blir det peika på at det i kommunen sitt budsjett er skissert at det skal gjennomførast ei risikoanalyse av Kraftfondet, men at dette arbeidet er ikkje gjennomført. Det blir også peika på at det på den administrative sida berre er ein person som har kunnskap og kompetanse til å arbeide med fondsforvaltninga. I undersøkinga blir det opplyst at Fylkesmannen har påpeikt overfor Kvinnherad kommune at dei treng meir openheit og innsyn rundt forvaltninga av Kraftfondet Planarbeid I undersøkinga blir det peika på at det har vore misnøye med at arbeidet med dei kommunale planane har gått for sakte. På grunn av at dette arbeidet tar lang tid er mange av dei kommunale planane utdaterte. Det har vore førespurnadar frå politisk hald om å samle dei kommunale planane i ein felles plan, men arbeidet med denne prosessen drar også ut. Det blir vidare trekt fram at det kan vere risiko knytt til habilitet i planprosessane Internkontroll Det blir peika på at kommunen ikkje har nok fokus på etikk i organisasjonen, og at den interne kommunikasjonen ikkje er god nok. Mykje informasjon blir lagt ut på intranett, men ikkje alle tilsette har tilgang til intranett i løpet av sin arbeidsdag, og det blir peika på at mykje informasjon som blir gitt ikkje er tilgjengeleg for mange av dei tilsette. Det blir vidare peika på at fokuset på internkontroll er ikkje tilfredsstillande i kommunen. Det blei gjennomført forvaltningsrevisjon av internkontroll i Helse, miljø og tryggleik (HMT) Det blir opplyst i undersøkinga at arbeidsmiljøutvalet(amu) ikkje har fungert tilfredsstillande under arbeidet med omorganiseringsprosessane. Det har blitt opplyst at AMU-arbeidet er satt på vent fram til omorganiseringsprosessane er fullført. Det blir peika på i undersøkinga at reglar knytt til hovudavtalen og vedtak om samarbeid etter hovudsavtalen ikkje blir etterlevd. Vidare blir det peika på at rapportering innan pleie og omsorg og oppvekstsektoren ikkje blir gjennomført, samt at kommunen ikkje har eit tilfredsstillande system for avvik og HMT. Det blir trekt fram at dei tilsette i kommune ikkje blir oppfordra til å 1 Kvinnherad kommune Årsmelding

26 melde avvik knytt til HMT. Involveringa av tillitsvalde der det er relevant blir heller ikkje opplevd som tilfredsstillande Innkjøp og oppfølging av kontraktar Kvinnherad kommune har eit innkjøpssamarbeid med andre kommunar i Sunnhordland. I undersøkinga går det fram at dette samarbeidet fungerer bra, men at det kan vere risiko knytt til kommunen sine enkeltinnkjøp. Kommunen har ein e-handelmodul, men det blir peika på at denne er altfor lite brukt ved enkeltinnkjøp. Det blir samtidig peika på det det har vore stor risiko knytt til kontrakt- og leverandøroppfølging i kommunen. Dette er fordi alle einingane har hatt ansvaret for eigne kontraktar, og fordi administrasjonen har hatt liten kontroll og oversikt over dette. Det blei gjennomført forvaltningsrevisjon av innkjøp i Vedtaksoppfølging I undersøkinga blir det peika på at administrasjonen ikkje gjev tilfredsstillande tilbakemelding på oversendingsforslag frå kommunestyret. Det blir vidare peika på at administrasjonen ikkje har ei tilfredsstillande oppfølging av politiske vedtak. Det blir peika på at saksutgreiingane som blir lagt fram for politikarane ikkje er grundige nok. Det blir også stilt spørsmål ved om administrasjonen prioriterer i samsvar med politikarane sine ønskje Arkivering og journalføring Det blir peika på i undersøkinga at det kan vere risiko knytt til administrasjonen sine system og rutinar for posthandtering og journalføring. Det går fram at registrering i postlister ikkje er tilfredsstillande, samt at det er uklart kva som blir arkivert i kva saker, om det føreligg system og rutinar for korleis dette skal gjerast, og om det blir gjort nokon oppfølging av om system og rutinar blir følgt. Det blir vidare peika på at administrasjonen i enkelte tilfelle ikkje har svart på brev frå innbyggjarar. I tillegg blir det peika på mogleg risiko knytt til kommunen sine rutinar for e- posthandtering. I matrisa under følgjer ei vurdering av ulike risikoområde som er avdekka i denne undersøkinga: Sektorovergripande oppgåver Risikoområde Årsak Verknad Risiko Kommentar Forvaltning av kraftfondet Økonomistyring Planarbeid I undersøkinga blir det stilt spørsmål ved forvaltninga av Kraftfondet. I undersøkinga blir det peika på at økonomistyringa i kommunen ikkje er tilfredsstillande og manglar eit heilskapleg perspektiv. Kommunen ønskjer no å endre dette, og skal innføre månadlege økonomirapporteringar, samt få på plass felles system og rutinar for heile organisasjonen. Det går fram av undersøkinga at kommunen ikkje har oppdaterte planar, og at arbeidet med planar tar lang tid. Det blir i tillegg Risiko for uklar mynde, system og rutinar Risiko for mangelfull kompetanse Risiko for manglande system og rutinar Risiko for manglande budsjettbalanse Risiko for økonomisk underskot Risiko for mangelfull overordna styring og samordning Det blei gjennomført ein forvaltningsrevisjon av forvaltninga av kraftfondet i

27 Sektorovergripande oppgåver Risikoområde Årsak Verknad Risiko Kommentar stilt spørsmål ved habilitet til dei involverte i planarbeidet. Risiko for mangelfulle rutinar knytt til å vurdere og sikre habilitet Arbeidsmiljø og HMT (Helse, miljø og tryggleik) Det går fram av undersøkinga at kommunen ikkje har tilstrekkeleg system knytt til HMT og registrering og oppfølging av avvik. Det blir peika på at arbeidet til arbeidsmiljøutvalet er satt på vent i samband med omorganiseringsprosessane i kommunen. Risiko for lovbrot Risiko for at helse, miljø og tryggleik ikkje blir tilstrekkeleg følgt opp Risiko for at avvik ikkje blir avdekka Det blir vidare peika på at involvering og samarbeid med arbeidstakarorganisasjona ne ikkje fungerer godt nok. Innkjøp og oppfølging av kontraktar I undersøkinga blir det vist til at det har vore stor risiko knytt til kontrakt- og leverandøroppfølging i kommunen. Dette er fordi alle einingane har hatt ansvaret for eigne kontraktar, og fordi administrasjonen har hatt liten kontroll og oversikt over dette. Vidare går det fram at det er utfordrande å få implementert bruk av e- handelmodul ved enkeltinnkjøp. Risiko for manglande system og rutinar Risiko for mangelfull oppfølging og kompetanse Det er nyleg gjennomført forvaltningsrevisjon av innkjøp i kommunen ( ). Denne peika på utfordringar knytt til leverandør- og kontraktsoppfølging og e- handelkjøp i kommunen. Utgreiing og oppfølging av politiske saker Det går fram av undersøkinga at administrasjonen ikkje i tilfredsstillande grad følgjer opp politiske vedtak. Vidare blir det peika på mangelfull kvalitet knytt til politiske saksutgreiingar. Risiko for manglande oppfølging av vedtak Risiko for mangelfull oversikt og system Risiko for uklare prioriteringar Risiko for mangelfulle saksutgreiingsrutinar Arkiv - og journalsystem Det går fram av undersøkinga at det kan vere risiko for manglande system og rutinar for postog journalhandtering i kommunen. Det blir peika på at kommunen i større grad kunna ha offentleggjort informasjon og dokumentasjon. Risiko for manglande system og rutinar Risiko for lovbrot Risiko for manglande journalføring Risiko for mangelfull kompetanse knytt til

28 Sektorovergripande oppgåver Risikoområde Årsak Verknad Risiko Kommentar etterleving av offentleglova 2.3 Oppvekst og kultur Barnehage Det er 17 barnehagar i Kvinnherad kommune, 12 av desse er kommunale og fem er private. Det går fram av Kvinnherad kommune si årsmeldinga at barnehagane i kommunen i 2015 hadde eit overforbruk på kr., som utgjer 0,2 prosent av budsjettet. Det går vidare fram av årsmeldinga at årsveket for tilsette, både i private og kommunale barnehagar, har gått ned frå 2014 til Årsmeldinga viser at det ikkje blei avdekt avvik i dei tilsyna som blei gjennomført i private og kommunale barnehagar. Det går fram av undersøkinga at det er mange tilsette utan formell fagkompetanse i barnehagane Grunnskule Kvinnherad kommune har 16 skular, elleve av desse er barneskular, tre er ungdomsskular og to er kombinerte barne- og ungdomsskular. Ein av barneskulane er private. Det går fram av årsmeldinga at skulane i Kvinnherad kommune hadde eit overforbruk i Det blir peika på at kommunen har høge driftsutgifter og lønsutgifter per elev, og dette skuldast hovudsakleg den desentraliserte strukturen. Kommunen har 1730 elevar og har kr meir i lønsutgifter per elev samanlikna med kommunegruppa. KOSTRA-tala viser at Kvinnherad kommune har langt færre elevar per kommunale skule samanlikna med gjennomsnittet for kommunegruppa og landet utan Oslo i perioden 2013 til KOSTRA-tala viser vidare at Kvinnherad kommune har høgare netto driftsutgifter til grunnskulesektoren i prosent av netto driftsutgifter samanlikna med gjennomsnittet for kommunegruppa og landet utan Oslo i perioden 2013 til Sjå Tabell 6 i vedlegget. Årsmeldinga viser at Kvinnherad kommune elevane på femte trinn i Kvinnheradskulen har lågare resultat på nasjonale prøvar samanlikna med gjennomsnittet for landet, medan resultata for åttande og niande trinn er betre. Samstundes peikar årsmeldinga på at undervisningsgruppene i første til sjuande trinn har færre elevar enn på ungdomstrinnet samanlikna med andre. Det går fram av årsmeldinga at resultata frå dei nasjonale prøvene viser at engelsk og lesing er dei områda kommunen scorar lågast på. I undersøkinga blir det peika på at på grunn av at kommunen har mange små skular må ofte rektorar på små skular vere vikar. Det blir vidare peika på at kommunen ikkje har god nok oversikt over avvik, og kva som føregår på dei ulike skulane. Eininga blir oppfatta som uoversiktleg, og det varierer frå skule til skule i kor flink dei er til å rapportere til administrasjonen. Det blir peika på utfordringar knytt til å få faglært arbeidskraft på dei minste skulane. Det blir vidare trekt fram at måten skulane er organisert på kan true effektiviteten og kvaliteten i tenesta. I undersøkinga blir det peika på at skuleeigar er passiv og ikkje gjer tilstrekkeleg bistand til skulane i form av tilrettelagt utvikling og samarbeid mellom einingar og mellom nivå. Det blir også peika på at kommunen ikkje har laga ein felles plan som skisser målsettingar og utviklingsretning for sektoren. Det går også fram av undersøkinga at det kan vere risiko knytt til korleis skulane arbeider med mobbing. Kommunen har nokre fellesrutinar og retningsliner knytt til mobbing, i tillegg til at skulane har sine eigne interne rutinar. Korleis dei ulike skulane handterer mobbesaker kan variere. Det blir trekt fram at ikkje alle skulane er like flinke til å melde inn mobbesaker og at årsaka til dette truleg er manglande erfaring eller manglande kapasitet til å handtere slike saker. Når det gjeld arbeidet med spesialundervisning går det fram av KOSTRA-tala at delen elevar frå femte til sjuande trinn som får spesialundervisning i grunnskulen i Kvinnherad har auka, og 2015 ligg Kvinnherad over gjennomsnittet for kommunegruppa og landet utan Oslo. I undersøkinga blir det stilt spørsmål ved tilråding av ekstern opplæringsarena frå PPT og kvaliteten på desse tilboda. Det blir også peika på at kvaliteten på vedtaka om spesialundervisning varierer frå skule til skule,

29 og at det er synleg at enkelte rektorar har meir erfaring med og tid til arbeidet med vedtaksskriving. I undersøkinga blir det trekt fram at nokre skular manglar system for kvalitetssikring av vedtak i elevsaker, samt at dei manglar system for oppfølging og tilpassing av økonomisk drift. I 2014 gjennomførte Fylkesmannen i Hordaland tilsyn med to skular i Kvinnherad kommune. 2 Dette tilsynet var ein del av eit nasjonalt tilsyn som undersøkte skolane sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Tilsynet avdekte følgjande lovbrot: Kvinnherad kommune har ikkje sørgja for at arbeidet med individuelle opplæringsplanar ved skulen er i samsvar med opplæringslova 5-1 og o Innhaldet i IOP samsvarar ikkje med enkeltvedtak når det gjeld innhald i opplæring, medrekna når det er gjort avvik frå LK Barnevern Kvinnherad kommune har eigen barnevernteneste. KOSTRA-tala viser at Kvinnherad kommune har hatt ei auke i netto driftsutgifter per innbyggar mellom 0-17 år for barneverntenesta frå 2013 til I 2015 ligg Kvinnherad over gjennomsnittet for landet utan Oslo, men under gjennomsnittet for kommunegruppa. Når det gjeld netto barn som ikkje er plassert og barn som er plassert av barnevernet, har Kvinnherad ein høgare del driftsutgifter til dette samanlikna med gjennomsnittet for kommunegruppa og landet utan Oslo i Det går vidare fram av KOSTRA-tala at Kvinnherad kommune har hatt ein nedgang i delen undersøkingar som har blitt handsama innan fristen på tre månader frå 2013 til Til tross for ein auke på denne variabelen frå 2014 til 2015, ligg Kvinnherad under gjennomsnittet for kommunegruppa og landet utan Oslo i Sjå Tabell 7 i vedlegget. I undersøkinga blir det peika på at det bør gjerast analyser for å sikre at kvaliteten på barnevernet sitt arbeid er tilfredsstillande. Barnevernet har slitt med knappe ressursar, og det blir trekt fram at dette er eit område som det er viktig å til ei kvar tid ha fokus på og oversikt over. Kommunen har ikkje har barnevernsvakt, og det blir peika på at det kan vere risiko knytt til beredskapsarbeidet i barnevernet Tverrfagleg samarbeid omkring barn Det blir vidare peika på i undersøkinga at det har vore for lite fokus på tverrfagleg samarbeid omkring barn med utfordringar i kommunen, og at det hadde vore nyttig med ein forvaltningsrevisjon og gjennom dette innspel på korleis kommunen på best mogleg måte kan gripe fatt i å utvikle seg på dette området på best mogleg måte. Det blir samtidig opplyst at rådmannen har satt fokus på tverrfaglig samarbeid innan dette området og at det skal satsast på dette. I Kvinnherad kommune har eininga for tiltak og tenester for barn og unge (TTBU) ansvar for barnevern, helsestasjon, jordmødre, psykisk helsearbeid, PPT, utekontakt og avlastningstiltak for familiar med funksjonshemme barn og unge. I undersøkinga blir det peika på at TTBU er ein førstelineteneste som får mange henvendingar. Dei opplever at det til tider kan vere utfordrande å fullføre alle oppgåver innan fristar og at det kan vere lengre ventelister enn ønskjeleg. Det blir peika på at den største risikoen for fristbrot og avvik er innan barneverntenesta og helsestasjonog skulehelsetenesta. Det går fram av undersøkinga at barnevern, helsesøster og PPT har eit felles sekretariat. Det blir peika på at det kan vere risiko knytt til arbeidet med samtykkeerklæring frå foreldre, og i kva grad foreldre er opplyst om kva instansar som er involvert i saka. Dette er basert på ein sak der eit tilmeldingsskjema ikkje etterlevde lovkrav på dette området. Det blir stilt spørsmål ved om det er etablert eit klart skilje mellom dei tre instansane som deler sekretariat, og om det er etablert gode nok sakshandsamingsrutinar. 2 Fylkesmannen i Hordaland Tilsynsrapoort: Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Kvinnherad kommune Rosendal ungdomsskule. Fylkesmannen i Hordaland Tilsynsrapoort: Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Kvinnherad kommune Halsnøy ungdomsskule

30 2.3.5 Kultur KOSTRA-tala viser at Kvinnherad kommune har hatt ein nedgang i netto driftsutgifter til kultursektoren i prosent av kommunen sine totale netto driftsutgifter frå 2013 til I 2015 ligg Kvinnherad under gjennomsnittet for kommunegruppa og landet utan Oslo på denne variabelen. Det går fram av undersøkinga at det er satt i gang eit arbeid med å lage ein kommunedelplan for kultur og kulturminner. Det blir peika på at dette vil vere viktig for utviklinga av kultursektoren i kommunen i tida framover. I matrisa under følgjer ei vurdering av ulike risikoområde som er avdekka i denne undersøkinga: Oppvekst Risikoområde Årsak Verknad Risiko Kommentar Barnevern I undersøkinga blir det peika på at det bør gjerast analyser for å sikre at kvaliteten på barnevernet sitt arbeid er tilfredsstillande. Barnevernet har slitt med knappe ressursar. Risiko for mangelfulle tenester og kvalitet Risiko for lovbrot Tverrfagleg samarbeid omkring barn med særskilte behov I undersøkinga blir det stilt spørsmål ved om sakshandsaminga ved eining for tiltak og tenester for barn og unge fungerer tilfredsstillande, og om skillet mellom dei ulike tenestene er tydeleg nok. TTBU har også vore pressa på kapasitet, noko som har medført lange ventelister til tider. Det har vore for lite fokus på tverrfagleg samarbeid omkring barn med utfordringar i kommunen, og det blir peika på at det hadde vore nyttig med ein forvaltningsrevisjon og gjennom dette innspel på korleis kommunen på best mogleg måte kan gripe fatt i og utvikle seg på dette området Risiko for manglande system og rutinar Risiko for lovbrot Risiko for sakshandsamingsfeil Risiko for brot på tidsfristar/ lange ventelister Risiko for manglande koordinering og oppfølging av barn med særskilte behov Det blir opplyst at rådmannen har satt fokus på tverrfaglig samarbeid innan dette området og at det skal satsast på dette. Psykososialt miljø i grunnskulen Det går fram av undersøkinga at det kan vere risiko knytt til skulane sitt arbeid med psykososialt miljø. Det går fram at arbeidet med dette temaet varierer mykje frå skule til skule, og at nokre skular manglar erfaring og kapasitet til å handtere slike saker på riktig måte. Risiko for manglande system og rutinar Risiko for lovbrot Risiko for manglande rutinar for handtering av mobbesaker Risiko for manglande tilmelding av mobbesaker. Spesialundervisning I undersøkinga blir det stilt spørsmål ved bruken av eksterne opplæringsarenaer som tiltak for barn med vedtak om spesialundervising, samt kvaliteten på dette tilbodet. Risiko for høg del tiltak om ekstern opplæringsarena Risiko for lovbrot

31 Oppvekst Risikoområde Årsak Verknad Risiko Kommentar Det blir også peika på at kvaliteten på vedtak om spesialundervisning kan variere frå skule til skule, avhengig av rektors erfaring med og kapasitet til å arbeide med vedtaksskriving. Risiko for vedtak som ikkje oppfyller lovkrav Internkontroll i skulesektoren Det går fram av undersøkinga at sentraladministrasjonen har manglande avviksrapporteringar frå skulane i kommunen, samt at skulane opplever skuleeigar som passiv og etterlyser meir oppfølging og bistad, samt tilrettelegging for erfaringsdeling. Risiko for manglande system og rutinar for avviksrapportering Risiko for manglande oppfølging frå skuleeigar 2.4 Omsorg, helse og sosial Helsestasjon og skulehelsetenesta KOSTRA-tala viser at Kvinnherad kommune har hatt ein auke i netto driftsutgifter til førebygging, helsestasjons- og skulehelseteneste per innbyggar mellom 0 og 5 år frå 2013 til I heile perioden ligg Kvinnherad over gjennomsnittet for kommunegruppa og landet utan Oslo. Det går vidare fram av KOSTRA-tala at delen nyfødde med heimebesøk innan to veker etter heimkomst har minka frå 2013 til 2015, og i 2015 ligg Kvinnherad under gjennomsnittet for kommunegruppa og landet utan Oslo på denne variabelen. Delen barn som har fullført helseundersøking innan utgangen av åttande leveveke har også minka frå 2013 til 2015 i følgje KOSTRA, og i 2014 og 2015 ligg Kvinnherad under gjennomsnittet for kommunegruppa og landet utan Oslo. I årsmeldinga for helse og rehabilitering 3 i Kvinnherad kommune for 2015 går det fram at det er utfordrande for eininga å sikre omsyn til folkehelse og miljøretta helsevern i kommunalt planarbeid. Det blir vidare peika på at det går mykje tid til drift og administrasjon av varmebassenget, og at dette går på kostnad av fag- og tenesteutvikling, mål- og planarbeid. Det blir også trekt fram i årsmeldinga at kommunikasjon og samhandling mellom dei ulike tenesteområda internt i kommunen og i eiga verksemd ikkje er tilfredsstillande Psykisk helse og rusarbeid Det går fram av KOSTRA-tala at Kvinnherad kommune har høgare netto driftsutgifter til tilbod til personar med rusproblem per innbyggar mellom 18 og 66 år samanlikna med gjennomsnittet for kommunegruppa og landet utan Oslo i 2013 til Det går også fram at Kvinnherad i 2014 hadde ein høgare del nyinnflytta med psykiske lidingar samanlikna med dei same gruppene (det føreligg ikkje tal for 2013 og 2015 for Kvinnherad på denne variabelen) Pleie og omsorg Kvinnherad kommune har samla all sakshandsaming av helse- og omsorgstenester til brukarar over 18 år til eit kontor, tildelingskontoret. Her handsamast alle søknader om institusjonsplassar, heimetenester, avlastning, støttekontakt og liknande. Kontoret har funksjon som koordinerande eining for habilitering og rehabilitering, og ein samordningsfunksjon mellom kommunehelsetenesta og spesialisttenesta. Det går fram av kommunen si årsmelding at tildelingskontoret har vore underbemanna i periodar, og at det har vore vanskar med å skaffe vikarar. Dette har gått ut over sakshandsamingstida. I undersøkinga blir det peika på at det er utfordringar knytt til økonomistyringa innan pleie- og omsorg. Det går fram av Kvinnherad kommune si årsmelding at eininga for pleie og omsorg hadde 3 Kvinnherad kommune Notat: Årsmelding 2015 helse og rehabilitering

32 eit overforbruk på kr. i KOSTRA-tala viser at Kvinnherad kommune har høgare netto driftsutgifter til pleie og omsorg i prosent av kommunen sine totale netto driftsutgifter samanlikna med gjennomsnittet for kommunegruppa og landet utan Oslo i 2014 og Det går vidare fram av KOSTRA-tala at Kvinnherad kommune har ein høgare del heimetenestemottakarar med omfattande bistandsbehov i aldersgruppa 67 år og over, og ein lågare prosentdel plassar i institusjon av mottakarar av pleie- og omsorgstenester samanlikna med gjennomsnittet for kommunegruppa og landet utan Oslo i Det går fram av undersøkinga at Kvinnherad kommune har hatt utfordringar med kapasiteten på sjukeheim. I 2013 blei tildelingskontoret oppretta, og deira oppgåve er å gjere vurderingar av omsorgsbehov og skrive eventuelle vedtak om pleietenester. Det har kome tilbakemeldingar frå publikum om misnøye med tildelingane om pleie- og omsorgstenester, og det at det har vore utfordringar knytt til manglande sjukeheimsplassar i kommunen. Tildelingskontoret har ikkje vore evaluert. I undersøkinga blir det også peika på at det manglar felles internkontroll- og kvalitetssystem som ivaretek kategorisering, historikk og oppfølging innan pleie og omsorg. Resultatet av dette er at avvik ikkje blir registrert, og at ein ikkje får oversikt over problemområde i eininga. I april 2016 gjennomførte Helsetilsynet tilsyn med Kvinnherad kommune. 4 Tema for tilsynet var om kommunen ved systematisk styring og leiing har lagt til rette for og følgjer med på at personar med utviklingshemming, 18 år og eldre som bur i eigen bustad, får forsvarlege helse- og omsorgstenester. Det blei ikkje avdekt brot på krav i lov og forskrift i tilsynet. I undersøkinga blir det peika på at det kan vere risiko knytt til handtering av funksjonshemma. Det har vore klagesaker på dette temaet som har hamna hos Fylkesmannen, og det har også vore tilfelle der brukarar har valt å flytte ut av tenestefellesskapet på grunn av misnøye med tenestene Flyktningtenesta Kvinnherad kommune har busett om lag 40 flyktningar. Kommunen har opna eit bufellesskap for einslege mindreårige, og skal ta i mot 15 mindreårige flyktningar. Det går fram av undersøkinga at det kan vere risiko knytt til system og rutinar for busetting og integrering av flyktningar, samt korleis økonomistyringa knytt til dette arbeidet fungerer Sosialtenesta KOSTRA-tala viser at Kvinnherad kommune hatt ei auke i netto driftsutgifter til sosialtenesta i prosent av samla netto driftsutgifter frå 2014 til I 2015 ligg Kvinnherad over gjennomsnittet for kommunegruppa og landet utan Oslo. Det går vidare fram av KOSTRA-tala at Kvinnherad har ein høgare del netto driftsutgifter til råd, rettleiing og sosialt førebyggande arbeid i samanlikna med gjennomsnittet for kommunegruppa og landet utan Oslo. Kvinnherad kommune har også ein høgare del netto driftsutgifter til tilbod til personar med rusproblem samanlikna med dei same gruppene i same periode. Sjå Tabell 12 i vedlegget. I november 2015 gjennomførte Fylkesmannen i Hordaland eit tilsyn med NAV i Kvinnherad kommune. 5 Tema for tilsynet var opplysning, råd og rettleiing og økonomisk stønad til unge mellom 17 og 23 år. Tilsynet undersøkte om kommunen gjennom si styring og leiing sørgjer for at tenestene er tilgjengeleg for personar mellom 17 og 23 år, og at tildeling og oppfølging av tenestene er forsvarlege. Tilsynet avdekte følgjande avvik: Kommunen har ikkje i tilstrekkeleg grad avklart kven som har mynde til å fatte vedtak om økonomisk stønad til personar mellom 17 og 23 år. NAV Kvinnherad har ikkje praksis eller rutinar for å sjå til at søknader om økonomisk stønad frå personar mellom 17 og 23 år blir avgjort etter ei konkret individuell vurdering. Leiinga i kommunen følgjer ikkje godt nok med på om brukarane mellom 17 og 23 år blir forsvarleg kartlagt, vurdert og følgt opp ved handsaming av søknader om økonomisk stønad. 4 Fylkesmannen i Hordaland Rapport frå tilsyn med Kvinnherad kommune 2016, april Fylkesmannen i Hordaland Rapport frå tilsyn med Nav Kvinnherad kommune, 27.november

33 I matrisa under følgjer ei vurdering av ulike risikoområde som er avdekka i denne undersøkinga: Helse- og sosialtenester Risikoområde Årsak Verknad Risiko Kommentar Verksemdsstyring og internkontroll innan pleie og omsorg I undersøkinga blir det peika på at det manglar eit felles internkontroll- og kvalitetssystem innan pleie og omsorg. Risiko for mangelfulle system og rutinar Risiko for manglande avviksrapportering Økonomistyring og ressursbruk innan pleie og omsorg I undersøkinga blir det vist til at økonomistyringa ikkje er god nok. Risiko for budsjettoverskridingar Risiko for mangelfulle system og rutinar Tildeling av tenester og sakshandsaming Det går fram av undersøkinga at det kan vere risiko knytt til tildelingskontoret i kommunen, m.a. grunna kapasitetsutfordringar og lang sakshandsamingstid. Det blir også trekt fram at det har vore misnøye blant publikum knytt til tildeling av tenester. Særleg gjeld dette sjukeheimsplassar som kommunen ser ut til å ha få av dersom ein tek utgangspunkt i KOSTRA-tal. Risiko for lovbrot Risiko for lang sakshandsamin gstid Risiko for ikkje tilpassa samansetning av tilbod i kommunen Flyktningtenesta Det går fram av undersøkinga at det kan vere risiko knytt til system og rutinar for busetting og integrering av flyktningar, samt korleis økonomistyringa knytt til dette arbeidet fungerer. Risiko for manglande system og rutinar Risiko for utilfredsstillande økonomistyring Tenester for personar med funksjonshemming Det går fram av undersøkinga at kommunen har hatt nokre klagar på tenester for personar med funksjonshemming, og at det kan vere risiko knytt til dette området. Risiko for ikkje tilfredsstillande tenestetilbod Risiko for ikkje tilfredsstillande standard på bygg 2.5 Teknikk og miljø Plan og utvikling KOSTRA-tala viser at Kvinnherad kommune har høgare netto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø i prosent av kommunen sine samla netto driftsutgifter samanlikna med gjennomsnittet for kommunegruppa og landet utan Oslo i 2013 til Kommunen har også høgare netto driftsutgifter til plansakshandsaming som del av kommunen sine samla netto driftsutgifter samanlikna med dei same gruppene. Det går fram av KOSTRA-tala

34 at Kvinnherad i 2014 hadde ein høgare del søknader om tiltak der kommunen overskreid lovpålagt sakshandsamingstid samanlikna med gjennomsnittet for landet utan Oslo. Det føreligg ikkje tal for kommunegruppa på denne variabelen, og heller ikkje for Kvinnherad i Sjå Tabell 18 i vedlegget. I undersøkinga blir det peika på at det kan vere risiko for forskjellshandsaming av søkarar om byggeløyve, og at søknadshandsaminga ikkje i tilfredsstillande grad sikrar likehandsaming. Her blir også spørsmål om kommunen har tilfredstillande system for å sikre habilitet i sakshandsaminga og om etiske retningsliner blir følgt Vatn, avfall og renovasjon (VAR) Verksemda for kommunalteknikk har ansvar for drift, forvaltning og utbygging innan følgjande tenesteområde: Drikkevassforsyning Avløpshandtering Renovasjon Tøming private slamavskillarar Kommunale vegar/kaiar Det går fram av KOSTRA-tala at Kvinnherad kommune har lågare årsgebyr for avfallstenesta samanlikna med gjennomsnittet for kommunegruppa og landet utan Oslo i perioden Sjå Tabell 15 i vedlegget. KOSTRA-tala viser også at Kvinnherad kommune har høgare årsgebyr for vatnforsyninga samanlikna med gjennomsnittet for kommunegruppa og landet utan Oslo i perioden 2013 til Sjå Tabell 17 i vedlegget. I følgje årsmeldinga 2015 for kommunalteknikk er ansvarsområda for drikkevassforsyning, avløpshandtering, renovasjon og tøming av private slamavskillarar underlagt sjølvkostprinsippet, dvs. at alle utgifter, også renter- og avdragskostnader på investert kapital, er finansiert tilsvarande gebyrinntekter. I undersøkinga blir det stilt spørsmål ved om sjølvkostprinsippet fungerer som det skal, og om gebyra er på det nivået som er riktig. Det blir peika på at dette er eit område med store ressursar, og det blir etterlyst betre rapportering til politisk nivå om korleis ressursane blir forvalta. I matrisa under følgjer ei vurdering av ulike risikoområde som er avdekka i denne undersøkinga: Tekniske tenester Risikoområde Årsak Verknad Risiko Kommentar I undersøkinga blir det peika på at det kan vere risiko for manglande likehandsaming i byggesaker i kommunen. Her blir også stilt spørsmål ved om kommunen har tilfredstillande system for å sikre habilitet i sakshandsaminga og om etiske retningsliner blir følgt. Risiko for lovbrot Risiko for manglande system og rutinar Sjølvkost Det blir peika på i undersøkinga at det kan vere risiko knytt til sjølvkostprinsippet innan VAR-området. Risiko for feil knytt til berekning av sjølvkost og gebyr Byggesakshandsaming

35 3. Forslag til forvaltningsrevisjonsprosjekt På bakgrunn av dei analyser og risikovurderingar som er gjennomført er det identifisert fleire område som etter Deloitte si meining kan representere ein risiko, og kor kontrollutvalet bør vurdere å gjennomføre forvaltningsrevisjonsprosjekt i Kvinnherad kommune. Kontrollutvalet kan også vurdere andre oppfølgingstiltak for område som ikkje blir gjenstand for forvaltningsrevisjon. Forslaga dannar grunnlaget for prioriteringa som kontrollutvalet skal gjere. Kontrollutvalet står fritt til å leggje til og endre på prosjekta som er skissert under. Endeleg prioriteringsliste vil framkomme i plan for forvaltningsrevisjon Prosjekt som er kategorisert som høg risiko Sektorovergripande 1 Forvaltningsrevisjon av kommunen sin forvaltning av kraftfondet Nøkkelpunkt Mynde System og rutinar Rapportering Kompetanse 2 Forvaltningsrevisjon av økonomistyring System og rutinar kompetanse 3 Forvaltningsrevisjon av helse, miljø og tryggleik System Regeletterleving Involvering Internkontroll 4 Forvaltningsrevisjon av arkiv og journalsystem System og rutinar Opplæring og kompetanse Regeletterleving Oppvekst og kultur 5 Forvaltningsrevisjon av forsvarleg system skulesektoren Nøkkelpunkt Styring System og rutinar Kommunikasjon og oppfølging Kompetanse 6 Forvaltningsrevisjon av tverrfagleg samarbeid omkring barn med særskilte behov System og rutinar Regeletterleving Samarbeidsarenaar Ansvar 7 Forvaltningsrevisjon av psykososialt miljø i grunnskulen Kompetanse Oppfølging Leiaroppfølging Regeletterleving System og rutinar

36 8 Forvaltningsrevisjon av spesialundervisning Regeletterleving Vedtaksformulering Organisering Systemarbeid 9 Forvaltningsrevisjon av barnevern Regeletterleving Kapasitet Kvalitet Omsorg, helse- og sosial 10 Forvaltningsrevisjon av verksemdsstyring og internkontroll innan pleie og omsorg Nøkkelpunkt Styringssystem System og rutinar Handtering av avvik Risikovurderingar 11 Forvaltningsrevisjon av økonomistyring og ressursbruk innan pleie og omsorg Budsjettering Roller og ansvar System og rutinar 12 Forvaltningsrevisjon av tildeling av tenester og sakshandsaming Tenestetilbod System og rutinar Regeletterleving Teknikk og miljø 13 Forvaltningsrevisjon av byggesakshandsaming Nøkkelpunkt Regeletterleving Rutinar Likehandsaming Sikring av habilitet 14 Forvaltningsrevisjon sjølvkost Berekning av gebyr System og rutinar 3.2 Prosjekt kategorisert med middels risiko Sektorovergripande Nøkkelpunkt 1 Forvaltningsrevisjon av planarbeid Kapasitet og kompetanse Styring og involvering 2 Forvaltningsrevisjon av utgreiing og oppfølging av politiske saker Sakshandsamingsrutinar Oversikt over vedtak og status Rutinar for prioritering 3 Innkjøp og oppfølging av kontraktar System og rutinar Regeletterleving Kontraktsoppfølging Omsorg, helse- og sosial Nøkkelpunkt 4 Forvaltningsrevisjon av flyktningtenesta System og rutinar Økonomistyring Regeletterleving 5 Forvaltningsrevisjon av tenester for personar med funksjonshemming Tenestetilbod Byggstandard og inneklima Regeletterleving

37 4. Tidlegare forvaltningsrevisjonar 4.1 Gjennomførte forvaltningsrevisjonar Innkjøp ( ) Anbudskonkurranse om leige av omsorgsbustader (2014) Internkontroll (2013) Forvaltning av kraftfondet (2011) Framgangsmåte i sak om standard på p-plass ved Husnes kyrkje ( ) Sakshandsaminga i samband med kunstgressbana i Rosendal ( ) Psykisk helseteneste for barn og unge (2009)

38 Vedlegg: Statistikk Tabell 2: Finansielle nøkkeltal, Kvinnherad kommune. Kjelde: KOSTRA. Snitt kommunegruppe Kvinnherad kommune 11 Landet uten Oslo Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i % av totale netto driftsutg, konsern 8,8 6 6, ,5 7,4 7,4 Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern ,7 1,8 0,7 2 2,1 0,7 2,5 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 9,7 3,8 5,1 1,9 0,8 2,2 2,7 1,2 2,9 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 90,5 88,2 93,3 78,1 81,3 84, ,7 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 243,3 252,6 264,8 217,4 224, ,6 217,7 217,7 Skatt på inntekt og formue (inkludert naturressursskatt) i % av brutto driftsinntekter, 30,4 30,4 31,7 26,9 26,4 26,9 32,9 32,5 32,9 konsern Statlig rammeoverføring i % av brutto driftsinntekter, konsern 34, ,1 36,4 37, ,8 33,7 32,6 Andre statlige tilskudd til driftsformål i % av brutto driftsinntekter, konsern 3,9 4,5 5,3 3,8 4 4,4 2,9 3,2 3,4 Eiendomsskatt i % av brutto driftsinntekter, konsern 6,2 5,8 6,3 3,1 3,4 3,6 2,8 2,9 3,2 Salgs- og leieinntekter i % av brutto driftsinntekter, konsern 10 9,9 13,6 13,8 13,3 13,6 14,3 14,3 14,6 Andre driftsinntekter i % av brutto driftsinntekter, konsern 10,9 9, ,7 15,1 17,6 14,1 13,1 14,9 Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbygger, konsern Netto driftsutgifter i kroner per innbygger, konsern Brutto driftsinntekter i kroner per innbygger, konsern Netto lånegjeld i kroner per innbygger, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger, konsern Tabell 3: Kommunal næringsverksemd og konsesjonskraft, Kvinnherad kommune. Kjelde: KOSTRA. Kvinnherad kommune Snitt kommunegruppe 11 Landet uten Oslo Netto driftsutgifter til tilrettelegging og bistand for næringslivet i prosent av samlede netto driftsutgifter, 0,3 0,2 0,4 0,4 0,3 0,3 0,1 0,1 0,1 konsern Netto driftsutgifter til kommunal næringsvirksomhet i prosent av samlede netto driftsutgifter, konsern Netto driftsutgifter til landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling i prosent av samlede netto driftsutgifter, konsern Nto driftutg. til tilrettelegging og bistand for næringslivet pr. innb. (kr)., konsern Nto driftutg. til kommunal næringsvirksomhet pr. innb. (kr)., konsern Nto driftutg. til landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling pr. innb. (kr)., konsern Tabell 4: Folkesetnad, Kvinnherad kommune. Kjelde: KOSTRA. Snitt kommunegruppe Kvinnherad kommune 11 Landet uten Oslo Folkemengden i alt Andel 0 åringer 1 0,9 1, ,1 1,1 1,1 Andel 1-5 år 6 5,7 5,5 5,8 5,7 5,6 6,1 6 5,

39 Andel 6-15 år 13,6 13,5 13,4 12,5 12,4 12,3 12,4 12,4 12,3 Andel år 4,4 4,4 4,2 4,2 4,2 4, ,9 Andel år 7,1 7,2 7,3 7,9 7,9 7,8 7,9 7,9 7,8 Andel år 51,2 51,1 50,7 52,6 52,5 52,4 54,2 54,2 54,1 Andel år 11,2 11,6 12,2 10,7 11,2 11,6 9,7 10,1 10,5 Andel 80 år og over 5,4 5,5 5,6 5,3 5,2 5,2 4,4 4,4 4,4 Andel skilte og separerte år 10,6 10,9 10,6 10,4 10,4 10, ,9 Andel uførepensjonister år 10 10,2 10,3 11,3 11,2 11,2 9,3 9,4 9,4 Andel enslige innbyggere 80 år og over 66,7 64,7 62,7 66,2 65,7 65,3 64,8 64,4 63,9 Forventet levealder ved fødsel, kvinner ,9 82,9 82,9 Forventet levealder ved fødsel, menn ,5 78,5 78,5 78,4 78,4 78,4 Døde per 1000 innbyggere 8,3 7,7 9 9,9 9,3 9,5 8,3 8,1 8,1 Innflytting per 1000 innbyggere 31,1 27,5 28,6 48, ,7 59,2 58,1 58,5 Utflytting per 1000 innbyggere 35,4 28,5 27,2 43,7 43,7 46,7 51,4 51,3 53 Andel innvandrerbefolkning 7,3 7,6 8 8,9 9,5 10,1 12,6 13,2 13,9 Andel innvandrerbefolkning 0-5 år 11,1 11,1 10, ,9 12,8 14,4 15,5 16,8 Andel innvandrerbefolkning 1-5 år 10,7 11,2 10,6 10,6 11,5 12, ,2 16,5 Andel innvandrerbefolkning 0-16 år 8,1 8,4 8,2 9 9,8 10,7 12,3 13,1 14,2 Andel av befolkningen som bor i tettsteder 62, ,5 60,9 61,2 61,6 76,7 77,1 77,5 Gjennomsnittlig reisetid til kommunesenteret i minutter 25 24,4 25,1 8,5 8,3 8,5 7,3 7,3 7,4 Registrerte arbeidsledige i prosent av befolkningen i alderen år 1,9 2,2.. 2,4 2,3 0 2,3 2,2 0 Registrerte arbeidsledige i prosent av befolkningen i alderen år 1,3 1,5.. 1,5 1,5.. 1,6 1,6.. Andel av befolkningen år som pendler ut av bostedskommunen 15, ,1 24,2 24,5 23,6 29,3 29,7 28,6 Tabell 5: Barnehagar, Kvinnherad kommune. Kjelde: KOSTRA. Kvinnherad kommune Snitt kommunegruppe 11 Landet uten Oslo Netto driftsutgifter barnehagesektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter, konsern 13,1 12,8 12,5 12,3 12,9 12,7 14,4 14,9 14,7 Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager, konsern Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i 57, ,3 53,2 52,7 51,8 50,4 50,1 49,6 barnehage Andel ansatte med barnehagelærerutdanning 36,8 38,4 41,7 33,5 35,1 37,1 34, ,4 Andel ansatte med annen pedagogisk utdanning 0,8 4,3 2,6 3 3,8 7,6 3,4 4,3 7,5 Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent 94,4 96,5 95, ,6 93,4 88,4 90,9 92,6 barnehagelærerutdanning Andel styrere med annen pedagogisk utdanning 6,7.. 21,4 8,4 9 8,4 6,5 6,2 5,4 Andel pedagogiske ledere med annen pedagogisk utdanning 1, ,3 2,4 1,8 4,1 3,7 2,8 Andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud til førskolebarn, i forhold til alle barn i barnehage. Alle.. 9, ,8 13,8.. 15,3 16,4 barnehager Leke- og oppholdsareal per barn i kommunale barnehager (m2) 6 6,3 6,5 5,9 6 6,1 5,7 5,8 5,8 Leke- og oppholdsareal per barn i private barnehager (m2) 6,3 6,3 6,6 5,6 5,6 5,7 5,1 5,1 5,2 Tabell 6: Grunnskule, Kvinnherad kommune. Kjelde: KOSTRA. Kvinnherad kommune Snitt kommunegruppe 11 Landet uten Oslo Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), i prosent av 27,1 27,2 27,3 24,5 24,4 24,2 24, ,1 samlede netto driftsutgifter, konsern Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, ), per innbygger 6-15 år, konsern Andel elever i kommunens grunnskoler, av kommunens 98 97,7 98,1 98,3 97, ,9 96,4 96 innbyggere 6-15 år Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring 2,6 2,4 2,3 3,6 3,5 3,6 5,7 5,5 5,3 Andel elever i grunnskolen som får morsmålsopplæring 0,2 0,4 0 0,6 0,7 0,6 2,7 2,5 2,

40 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 8,7 8,4 8,1 9,2 8,4 8,2 8,4 8,1 7,9 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn 5 5,9 5,8 6,1 5,6 5,7 5,5 5,2 5,2 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn 8,3 9, ,8 10 9,6 9,7 9,5 9,2 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn 13,5 10,6 8,1 11,5 10,4 10,1 10,8 10,5 10,3 Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO 48,8 55,1 55,6 48,9 48,1 48,1 61,8 60,9 60 Elever per kommunal skole Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 12,2 12,2 12,5 12,5 12,3 12,4 13,5 13,6 13,5 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 12 11,4 12,1 12,1 11,9 12,1 13,3 13,3 13,2 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 11,1 12,2 11,3 11,7 11,7 11,6 12, Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 13, ,3 13,7 13,4 13,4 14,3 14,3 14,1 Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående 98,9 99,5 98,4 98,2 98,2 98, ,1 98,1 opplæring Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 40,3 39,2 39, ,3 40,7 Andel lærere som er 60 år og eldre 15,5 13,2 11,1 13, ,1 12,2 12,4 12 Andel lærere i heltidsstilling 47,9 55, ,2 60,4 67,1 62,2 62,9 69,2 Andel lærere med universitets- /høgskoleutdanning og pedagogisk 92,4 90,6 88,5 87,1 87,8 87,7 87,1 87,8 87 utdanning Andel lærere med universitets- /høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning 4,2 3,4 4,9 5,2 4,7 4,8 6,3 5,6 5,5 Tabell 7: Barnevern, Kvinnherad kommune. Kjelde: KOSTRA. Kvinnherad kommune Snitt kommunegruppe 11 Landet uten Oslo Netto driftsutgifter til sammen per innbygger, konsern Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten, konsern Andel netto driftsutgifter til saksbehandling (funksjon 244), konsern 14,7 20,4 18,8 31,5 30,7 29,4 32, ,8 Andel netto driftsutgifter til barn som ikke er plassert av barnevernet (funksjon 251), konsern 21,5 16,4 19,2 13,8 12,2 10, ,1 11,5 Andel netto driftsutgifter til barn som er plassert av barnevernet (funksjon 252), konsern 63,8 63,2 61,9 54,7 57,1 60,1 54,6 55,8 57,7 Barn med melding ift. antall innbyggere 0-17 år 5,3 5,1 4,7 : : : 4,1 4,1 4,3 Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0-17 år 5 6,2 5,2 : : : 4,1 4,3 4,4 Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 4,9 5,2 5,4 : : : 4,8 4,8 4,8 Andel meldinger med behandlingstid innen 7 dager : : : Andel undersøkelser med behandlingstid innen måneder Andel barn med tiltak per med utarbeidet plan : : : Andel meldinger som går til undersøkelse 89,4 90,6 84 : : : 78,9 79,4 79,6 Andel undersøkelser som førte til tiltak 42,5 41,4 41,6 : : : 43,4 44,3 42,8 Andel barn med tiltaksplan av barn med hjelpetiltak 69,8 84,3 85,4 : : : 74,8 78,8 82,8 Andel barn med omsorgsplan av barn under omsorg 94,1 90,5 88,5 : : : 85,4 88,4 91,4 Stillinger med fagutdanning av alle fag- og tiltaksstillinger Tabell 8: Kultur, Kvinnherad kommune. Kjelde: KOSTRA. Kvinnherad kommune Snitt kommunegruppe 11 Landet uten Oslo Netto driftsutgifter kultursektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter, konsern 3 3,3 2,8 3,3 3,4 3,3 3,7 3,8 3,8 Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner, konsern Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger, konsern Tilskudd til frivillige barne- og ungdomsforeninger per lag som mottar tilskudd, konsern Antall frivillige lag som mottar kommunale driftstilskudd

41 Kommunale driftstilskudd til lag og foreninger pr lag som mottar tilskudd Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, i prosent av samlede netto driftsutgifter, konsern Netto driftsutgifter til kommunale kultur- og musikkskoler per innbygger, konsern Andel elever (brukere) i grunnskolealder i kommunens musikk- og kulturskole, av antall barn i alderen 6-15 år Andel barn i grunnskolealder som står på venteliste til kommunens musikk- og kulturskole, av antall barn i alderen 6-15 år ,7 0,5 0,5 0,7 0,7 0,7 0,6 0,6 0, ,5 23, ,4 19,8 19,1 15,5 14,5 14,3 4,3 1,6 2, Tabell 9: Vaksenopplæring, Kvinnherad kommune. Kjelde: KOSTRA. Kvinnherad kommune Snitt kommunegruppe 11 Landet uten Oslo Netto driftsutgifter til voksenopplæring (213), i prosent av samlede netto driftsutgifter, konsern 0,7 1 0,9 0,4 0,4 0,5 0,3 0,4 0,4 Netto driftsutgifter til voksenopplæring (213), per innbygger, konsern Tabell 10: Psykisk helse- og rusarbeid, Kvinnherad kommune. Kjelde: KOSTRA. Kvinnherad kommune Snitt kommunegruppe 11 Landet uten Oslo Netto driftsutg. til tilbud til pers. med rusprobl. pr. innb år, konsern Årsverk av psykiatriske sykepleiere per innbyggere (khelse+plo) 5,8 5 5,7 4,6 5,1 5,4 4,5 4,5 4,5 Brutto driftsutgifter til personer med rusproblemer per innbygger år Andel nyinnflyttede med psykiske lidelser : 16 : Andel nyinnflyttede rusmiddelmisbrukere : : : Antall vedtak om midlertidige tiltak til rusmiddelmisbrukere per innbyggere år ,1 5,7 3,1 4,6 4 4 Tabell 11: Kommunehelse, Kvinnherad kommune. Kjelde: KOSTRA. Kvinnherad kommune Snitt kommunegruppe 11 Landet uten Oslo Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten, konsern Netto driftsutgifter i prosent av samlede netto driftsutgifter, konsern 4,3 4,8 4,5 4,4 4,6 4,6 4,3 4,5 4,6 Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-5 år, konsern Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-20 år, konsern Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse pr. innbygger, konsern Netto driftsutg til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger, konsern Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten 10,7 10,6 10,7 11,1 11,2 11,7 10,2 10,4 10,5 Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten 10,3 10,4 9,5 9,2 9,6 9,6 8,9 9 9,1 Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst Andel spedbarn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 8. leveuke Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 2-3 års alder Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 4 års alder Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,5 0,54 0,44 0,4 0,42 0,44 0,47 0,5 0,54 Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,34 0,32 0,38 0,35 0,34 0,36 0,37 0,37 0,38 Årsverk av ergoterapeuter pr innbyggere (khelse+plo) 4 3,7 4,5 2,6 2,8 2,9 3,3 3,5 3,6 Årsverk av psykiatriske sykepleiere per innbyggere (khelse+plo) 5,8 5 5,7 4,6 5,1 5,4 4,5 4,5 4,

42 Årsverk til rehabilitering pr innbyggere (khelse + plo) 15,6 14,6 15,1 11,2 12,1 12,5 11,5 11,8 11,9 Gjennomsnittlig listelengde Reservekapasitet fastlege Andel kvinnelige leger Tabell 12: Sosialtenesta, Kvinnherad kommune. Kjelde: KOSTRA. Kvinnherad kommune Snitt kommunegruppe 11 Landet uten Oslo Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger, konsern Netto driftsutg. til sosialtjenesten i prosent av samlede netto driftsutgifter, konsern 3,7 3,7 4,1 3,2 3,1 3,3 3,6 3,7 3,8 Andel netto driftsutg. til råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid, konsern 55,7 58,2 53,3 47,6 46,9 45,5 37,5 37,7 37,5 Andel netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp, konsern 21,4 22,1 26,6 45,8 49,2 49,3 48,2 49,9 49,8 Andel netto driftsutgifter til tilbud til personer med rusproblemer, konsern 22,9 19,8 20,1 6,6 3,9 5,2 14,3 12,5 12,6 Sosialhjelpsmottakere : : Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere 2,3 2,1 2,2 : :.. 2,5 2,5 2,5 Korrigerte driftsutgifter til sosialtjenesten pr. mottaker, konsern : : Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde 45,7 46,6 44,6 : :.. 44,8 45,5 46,5 Tabell 13: Bustad, Kvinnherad kommune. Kjelde: KOSTRA. Kvinnherad kommune Snitt kommunegruppe 11 Landet uten Oslo Netto driftsutgifter til kommunalt disponerte boliger per innbygger i kr, konsern Netto driftsutgifter til boligformål pr innbygger i kroner, konsern 682,1 452,2 411,4-164,6-177,6-190, ,8 36,9 Kommunalt eide boliger som andel av totalt antall kommunalt disp. boliger Andel kommunale boliger som er tilgjengelige for rullestolbrukere Antall søknader per 1000 innbyggere Antall nye søknader per 1000 innbyggere Andelen nye søknader Andel søkere som har fått avslag på kommunal bolig Andel nye søkere som har fått avslag på kommunal bolig Andel nyinnflyttede flyktninger Andel nyinnflyttede med behov for tilrettelagt bolig Andel nyinnflyttede med psykiske lidelser : 16 : Andel nyinnflyttede rusmiddelmisbrukere : : : Andel husstander med barn midlertidige botilbud Tabell 14: Pleie og omsorg, Kvinnherad kommune. Kjelde: KOSTRA. Kvinnherad kommune Snitt kommunegruppe 11 Landet uten Oslo Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto 31,9 34,7 36,4 32,8 33,9 30,7 30,7 31,5 30,9 driftsutgifter, konsern Institusjoner (f ) - andel av netto driftsutgifter til plo, konsern 41,5 43,5 42,6 42,8 42,3 45, ,7 44,4 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten, konsern Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over, konsern Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over, konsern Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning : : :

43 Andel legemeldt sykefravær av totalt antall kommunale årsverk i brukerrettet tjeneste Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år. Mottakere av hjemmetjenester, pr innb. 80 år og over. Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 67 år og over Plasser i institusjon i prosent av mottakere av pleie- og omsorgstjenester Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over Andel beboere på institusjon under 67 år Andel beboere i institusjoner 80 år og over Andel innbyggere 67 år og over som er beboere på institusjon Andel innbyggere år som er beboere på institusjon Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon Andel beboere i institusjon av antall plasser (belegg) Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens Andel plasser avsatt til rehabilitering/habilitering Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner Andel plasser i brukertilpasset enerom m/ eget bad/wc Utgifter per oppholdsdøgn i institusjon, konsern Andel kommunale institusjonsplasser av totalt antall institusjonsplasser Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, år Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 80 år og over Andel av brukere (%) med noe/avgrenset bistandsbehov Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov 8, ,7 8,9 : 8,6 8,9 : ,4 19,9 22,8 13,3 14,4 12,8 12, ,2 14,4 14,9 14,1 16,6 16,4 20,6 17,9 17,8 17,4 13,5 14,3 13,6 17,9 17,8 20,1 18,4 18,4 18,1.. 6,6.. 7,1 8,9 11,6 10,7 11,1 11,1 68,9 72,1 79,2 74,9 72,3 70,5 71,2 70,5 69,7 3,3 5 4,2 5,5 5,2 5,6 5,3 5, ,7.. 1,6 1,6 1,6 1,6 1,5 1,5 10, ,2 13, ,4 13,5 13,4 13,2 106,4 103,5 113, ,1 94,6 96,9 96,9 97,5 21,6 23,8 21,6 17,2 18,2 22,5 18,7 19,5 19, ,5 30,4 28, ,6 23,9 24,5 26,3 12,4 14,3 12,7 8,9 9,1 6,6 7,9 7,7 7,9 0,5 0,54 0,44 0,4 0,42 0,64 0,47 0,5 0,54 0,34 0,32 0,38 0,35 0,34 0,44 0,37 0,37 0,38 93,8 86,7 72,5 95,4 95,9 93,4 93,7 94,8 94,7 46,4 44,8 72,5 82,7 85,5 87, , ,7 99,8 76,7 92, ,1 21, ,4 14, ,2 13,2 13,7 14,2 22,8 19, ,9 14,1 11,8 12,1 12,7 12,7 36,3 37,5 33,1 42, ,5 43,9 43,6 43,4 30,9 31,2 35,2 24,8 25,4 27,3 23,8 24,2 24,3 Tabell 15: Avfall og renovasjon, Kvinnherad kommune. Kjelde: KOSTRA. Kvinnherad kommune Snitt kommunegruppe 11 Landet uten Oslo Finansiell dekningsgrad - avfall Selvkostgrad Antall muligheter abonnenten har til å påvirke gebyret Årsgebyr for avfallstjenesten - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret+1) Husholdningsavfall per årsinnbygger (kommune) Andel levert til materialgjenvinning, biologisk behandling og energiutnyttelse Andel levert til materialgjenvinning inklusiv biologisk behandling Andel levert til forbrenning Andel levert til deponi Dager pr år med utvidet åpningstid for mottak av avfall

44 Tabell 16: Avløp, Kvinnherad kommune. Kjelde: KOSTRA. Kvinnherad kommune Snitt kommunegruppe 11 Landet uten Oslo Andel av befolkningen som er tilknyttet kommunal avløpstjeneste 76,9 76,9 76, ,4 82,2 Andel av husholdningsabonnentene på avløp som har installert vannmåler Gebyrinntekter per innbygger tilknyttet kommunal avløpstjeneste (kr/tilkn.innb) Gebyrgrunnlag per innbygger tilknyttet kommunal avløpstjeneste (kr/tilkn.innb) Driftsutgifter per innb. tilknyttet kommunal avløpstjeneste (kr/tilkn.innb) Årsgebyr for avløpstjenesten - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for septiktømming - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret+1) Andel innbyggere tilknyttet anlegg med mekanisk, biologisk, naturbasert el. annet renseprinsipp 80,5 80,7 75, ,6 29,1 26,8 Tabell 17: Vatn, Kvinnherad kommune. Kjelde: KOSTRA Kvinnherad kommune Snitt kommunegruppe 11 Landet uten Oslo Andel av befolkningen som er tilknyttet privat eller kommunalt vannverk ,8 95, ,5 86,9 86,2 Andel av befolkningen som er tilknyttet kommunal vannforsyning 76 82,1 77, ,6 83,1 82,7 Andel av husholdningsabonnentene som har installert vannmåler Gebyrinntekter per innbygger tilknyttet kommunal vannforsyning (kr/tilkn.innb) Gebyrgrunnlag per innbygger tilknyttet kommunal vannforsyning (kr/tilkn.innb) Driftsutgifter per tilknyttet innbygger (kr/tilkn.innb) Årsgebyr for vannforsyning - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret+1) Andel av de kommunale vannverkene som har beredskapsplan , Andel kommunale vannverk som har utført beredskapsøvelse siste år 0 85, ,4 30,7 Andel kommunale vannverk som har oppdatert beredskapsplan siste år , ,9 51,3 Estimert vannlekkasje per meter ledning per år (m3/m/år) 2,7 3 2, ,1 4,8 4,2 Estimert gjennomsnittlig husholdningsforbruk per tilknyttet innbygger (l/pers/døgn) Tabell 18: Plansak, byggesak, oppmåling, kulturminner, natur og nærmiljø, Kvinnherad kommune. Kjelde: KOSTRA. Snitt kommunegruppe Kvinnherad kommune 11 Landet uten Oslo Netto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø i prosent av 1,32 1,54 1,25 0,96 1,08 0,94 1,07 1,18 1,13 kommunens samlede netto driftsutgifter Netto driftsutgifter til fysisk planlegging i prosent av kommunens samlede netto driftsutgifter 1,04 1,4 1,03 0,65 0,73 0,59 0,58 0,65 0,59 Netto driftsutgifter til plansaksbehandling som andel av kommunens samlede netto 0,84 1,07 0,85 0,43 0,46 0,42 0,38 0,43 0,41 driftsutgifter Alder for kommunal planstrategi Alder for kommuneplanens arealdel Alder for kommuneplanens samfunnsdel Netto driftsutgifter til bygge-, delesaksbeh. og seksjonering som andel av kommunens 0,07 0,13 0 0,05 0,08 0,02 0,02 0,04 0,02 samlede netto driftsutgifter Netto driftsutgifter til bygge-, delesaksbeh. og seksjonering per innbygger Netto driftsutgifter til kart og oppmåling som andel av kommunens samlede netto 0,14 0,21 0,18 0,18 0,19 0,16 0,18 0,19 0,16 driftsutgifter Netto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv per innbygger

45 Andel driftsutg. til plansaksbehandling av totale driftsutg. til fysisk tilrettelegging og planlegging. Andel driftsinntekter fra plansaksbehandling av totale driftsinntekter fra fysisk tilrettelegging og planlegging. Saksbeh.gebyr, privat reg.plan, boligformål. jf. PBL Saksbeh.gebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL a Standardgebyr for oppmålingsforetning for areal tilsvarende en boligtomt 750 m2. Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 3 ukers frist. Kalenderdager Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist. Kalenderdager Andel søkn. om tiltak der komm. har overskredet lovpålagt saksbehandlingstid Gj.snittlig saksbehandlingstid for opprettelse av grunneiendom. Kalenderdager Andel av leke- og rekreasjonsarealer som er under kommunalt driftsansvar. Samlet lengde av turveier, turstier og skiløyper (km) Turstier og løyper tilrettelagt for sommerbruk per innbygger Andel av turstier og sommerløyper som er under kommunalt driftsansvar Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar per innb. Antall innvilgede disp. for nye bygninger i strandsonen per 100 km kystlinje Andel innvilgede disp.søknader for nybygg i 100-m-beltet langs sjø. Prosent Andel innv. disp.søkn. om nybygg i LNFR-omr. m byggeforb. v. ferskvann. Prosent Andel av disp.søknader for nybygg i LNFRområder som ble innvilget. Prosent Andel av behandlede detaljreguleringsplaner som var private forslag. Prosent Andel av kommune(del)planer areal det er fremmet innsigelse til. Prosent Andel reguleringspl. (område og detalj) det er fremmet innsigelse til. Prosent

46 Deloitte refers to one or more of Deloitte Touche Tohmatsu Limited, a UK private company limited by guarantee, and its network of member firms, each of which is a legally separate and independent entity. Please see for a detailed description of the legal structure of Deloitte Touche Tohmatsu Limited and its member firms. Deloitte Norway conducts business through two legally separate and independent limited liability companies; Deloitte AS, providing audit, consulting, financial advisory and risk management services, and Deloitte Advokatfirma AS, providing tax and legal services Deloitte AS

47 Kvinnherad kommune Sekretariat for kontrollutvalet Arkivsak: 216 Arkivnr: 2015/ Sakshandsamar: Kari Marie Nygard Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kontrollutvalet i Kvinnherad kommune 51/ Plan for selskapskontroll for perioden Bakgrunn Forskrift om kontrollutval i kommunar og fylkeskommunar 13 Selskapskontroll lyder slik: Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens eller fylkeskommunens interesser i selskaper m.m. Kontrollutvalget skal minst én gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret eller fylkestinget er konstituert, utarbeide en plan for gjennomføring av selskapskontroll. Planen skal vedtas av kommunestyret eller fylkestinget selv som kan delegere til kontrollutvalget å foreta endringer i planperioden. Kontrollutvalget avgjør selv hvem som på dets vegne skal gjennomføre selskapskontroll. Dette betyr at kontrollutvalet innan utgangen av 2016 må sørgja for: å utarbeida ein plan for gjennomføring av selskapskontroll i perioden at planen vert vedteken av kommunestyret, som kan delegera til kontrollutvalet å føreta endringar i planperioden. Med dette som bakgrunn fatta kontrollutvalet slik vedtak i sak PS 42/15: 1. Kontrollutvalet ber Deloitte innan lage eit forslag til prosjektplan som bl.a. inneheld korleis arbeidet med analyse og plan for selskapskontroll skal gjennomførast, ressursbruk og forventa levering. Prosjektplanen skal omfatte: a. Korleis overordna analyse av risiko- og vesentlighetsvurderingar for selskapa i Kvinnherad kommune skal gjennomførast. b. Forslag til korleis arbeidet med plan for selskapskontroll for perioden skal gjennomførast. 2. Forslag til prosjektplan skal leggjast fram for godkjenning i kontrollutvalet i første møte i Kontrollutvalet ber om at prosessen vert lagt opp slik at forslag til plan for selskapskontroll kan leggjast fram for kommunestyret hausten I kontrollutvalet sitt neste møte vart det gjort slikt vedtak: 1. Prosjektplan for analyse og plan for selskapskontroll vert godkjent slik den ligg føre. Besøksadresse: Agnes Mowinckelsgt. 5 - Postadresse: Postboks Bergen - Telefon Direkte telefon Mobil E-postadresse: kari.nygard@hfk.no eller kontrollutvalet@hfk.no Bankgironr Foretaksnr. NO mva. -47-

48 Side 2/3 2. Kontrollutvalet sluttar seg til framdriftsplan for arbeid med overordna analyse og plan for selskapskontroll. 3. Kontrollutvalet ber om at prosessmøte nr. 1 vert gjennomført på neste møte. Prosess Prosessarbeidet med plan for selskapskontroll har vorte utført parallelt med arbeidet med plan for forvaltningsrevisjon. Det har vore gjennomført innsamling av data / dokumentanalyse, elektronisk spørjeundersøking, Intervju med administrative og politiske leiarar, for å kartlegga risikoforhold i høve til relevante selskap og område for selskapskontroll. Overordna analyse er meint som underlagsmateriale i samband med utveljing av selskapskontroll i Kvinnherad kommune, og skal i første rekke vera eit arbeidsdokument for kontrollutvalet. Det er gjennomført to prosessmøte med kontrollutvalet. I møtet vart det sett fokus på risiko og vesentlighetsvurderingar. Analysegrunnlag for plan for selskapskontroll blei lagt fram i kontrollutvalet sitt møte I dette møtet vart det og gjort ei førebels prioritering av dei viktigaste prosjekta innan selskapskontroll. Det føreligg no utkast til plan for selskapskontroll. Denne skal gjennomgåast av kontrollutvalet og planutkastet skal vidare til kommunestyret som fattar endeleg vedtak. Drøfting Det går fram at denne planen gjeld i perioden I forslaget til plan har Deloitte skildra kva selskapskontrollen kan innehalda dei neste fire åra. Den førre planen for selskapskontroll i Kvinnherad kommune blei utarbeidd i 2012, og skulle gjelda for perioden I denne planen vart det delegert til kontrollutvalet å gjera endringar, definera og avgrensa prosjekt, slik forskrift om kontrollutval opnar for. Dette vert tilrådd vidareført av praktiske omsyn, bl.a. for å kunna ta omsyn til ny aktualitet, utan å gå vegen om ein ny planprosess. Vidare vart det gjennomført ei evaluering av planen i 2014 som resulterte i ein revidert plan som skulle gjelde for resten av perioden. Planen har oversikt over dei selskap som Kvinnherad kommune har eigarskap i. Oversikta er basert på informasjon frå kommunen og relevante elektroniske kjelder. Selskapa blir presentert i to tabellar, den første tabellen, punkt 2.1, inneheld selskap som fell inn under 80 i kommunelova (interkommunale selskap, og aksjeselskap som er heileigd av kommunen eller eigd saman med andre kommunar og / eller fylkeskommunar ev. dotterselskap av desse). Desse selskapa har kommunen full innsynsrett i og kontrollutvalet kan gjennomføra selskapskontrollar i slike selskap. Den andre tabellen, punkt 2.2, inneheld oversikt over selskap som kommunen har eigarskap i, men som ikkje fell inn under 80 i kommunelova. Dvs. at det er innslag av private eller statlege eigardelar o.l. I desse selskapa har kommunen ikkje meir innsynsrett enn dei andre aksjonærane. Kommunen kan likevel gjennomføra avgrensa selskapskontrollar med omsyn til i kva grad selskapet opptrer i tråd med eigarane sin intensjon, om val og opplæring av styrerepresentantar skjer etter kommunen sine reglar og rutinar, og om rapportering frå selskapet samsvarar med retningslinjer og liknande. Når det i kommunal regi vert ytt tilskot / gjort vedtak om løyving til kjøp av aksjar / eigardelar i selskap, stønad til stiftingar og aksjeselskap, eller organisasjonar / aktivitetar får stønad, bør det takast atterhald om kontroll med slike ytingar. Kommunestyret i Kvinnherad kommune har gjort vedtak om standard atterhald i slike saker i møte Vedtaket lyder: 1. «Kommunestyret vedtek at det skal innarbeidast standard atterhald om kontroll der det av kommunale midlar vert ytt nye tilskot til: a. Kjøp av aksjar og andre eigardeler i selskap b. Stiftingar -48-

49 Side 3/3 c. Organisasjonar, aktivitetar og liknande. 2. I slikt døme skal det takast atterhald om høve for kommunen og kommunen sin revisor til å setja i verk kontroll med at midlane vert forvalta slik som føresett. Kommunen og kommunen sin revisor skal ha rett til dei opplysningane ein finn naudsunt for sin kontroll.» Dersom det ikkje kjem forslag om noko anna, gjeld denne prosedyren vidare. Prinsippet må ikkje vedtakast på nytt. Konklusjon Sekretariatet meiner utkast til plan, der det er prioritert prosjekt for selskapskontroll i planperioden, er eigna som grunnlag for kontrollutvalet si handsaming av saka. Forslag til innstilling 1. Framlegg til plan for selskapskontroll vert vedteken slik den ligg føre. 2. Planen erstattar tilsvarande plan for perioden Planen gjeld for resten av valperioden, , og fram til ny plan etter intensjonen vert vedteken i Kommunestyret delegerer mynde til kontrollutvalet til å gjera endringar og omprioriteringar i planen. Kontrollutvalet vil rapportere til kommunestyret om kva kontrollar som er gjennomførte og resultata av desse. 5 Planen skal reviderast og evaluerast minst ein gong i valperioden. Kommunestyret delegerer mynde til kontrollutvalet til å gjera denne revisjonen og evalueringa. 6 Kontrollutvalet skal rapportere resultatet av selskapskontrollar til kommunestyret minst ein gong kvart år. Viktige revisjonsrapportar skal leggjast fram for kommunestyret etter kvart. Hogne Haktorson kontrollsjef Kari Marie Nygard seniorrådgjevar Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrift. Vedlegg: Plan for selskapsskontroll for perioden Overordna analyse selskapskontroll for perioden

50 Kvinnherad kommune Plan for selskapskontroll Nove mber

51 -51- Member of Deloitte Touche Tohmatsu Limited

52 Innhald 1 Innleiing Krav til selskapskontroll Plan for selskapskontroll Former for selskapskontroll Risiko- og vesentleganalyse 6 2 Oversikt over selskap Oversikt over selskap omfatta av kommuneloven Oversikt over selskap som ikkje er omfatta av kommuneloven Selskapskontroll Gjennomføring av selskapskontroll Framgangsmåte Gjennomføring og rapportering

53 -53- Member of Deloitte Touche Tohmatsu Limited

54 1 Innleiing 1.1 Krav til selskapskontroll Ifølgje kommuneloven 77 nr. 5 skal kontrollutvalet sjå til at det blir ført kontroll med forvaltninga av kommunen sine eigarinteresser. I forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner 14 står det: Kontrollutvalget skal påse at det gjennomføres kontroll med forvaltningen av eierinteressene i de selskaper som er omfattet av slik kontroll, herunder å kontrollere om den som utøver kommunens eller fylkeskommunens eierinteresser i selskaper gjør dette i samsvar med kommunestyrets/fylkestingets vedtak og forutsetninger (eierskapskontroll). Selskapskontrollen kan også omfatte forvaltningsrevisjon, jf. forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner kap Plan for selskapskontroll Etter 13 i forskrift om kontrollutval i kommunar og fylkeskommunar skal kontrollutvalet; minst én gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret eller fylkestinget er konstituert, utarbeide en plan for gjennomføring av selskapskontroll. Planen skal baseres på en overordnet analyse av kommunens eller fylkeskommunens eierskap ut fra risiko- og vesentlighetsvurderinger, med sikte på å identifisere behovet for selskapskontroll på de ulike sektorer og med de ulike selskapene. Planen vedtas av kommunestyret, som kan delegere til kontrollutvalget å foreta endringer i planperioden. Innhaldet i 13 i forskrifta må sjåast i samanheng med kommunelova 80, som omhandlar kva selskap kontrollutvalet og kommunen sin revisor har full innsynsrett i. Det går fram av 80, 1. ledd at innsynsretten er avgrensa til: interkommunale selskap, aksjeselskap kommunen eig aleine eller saman med andre kommunar eller fylkeskommunar, heileigde dotterselskap til slike selskap. Sjølv om innsynsretten er meir avgrensa, vil kontrollansvaret også omfatte selskap og verksemder som ikkje kjem inn under kommunelova 80. Dette er: selskap der kommunen har aksjar, men der det også er private aksjeeigarar

55 1.3 Former for selskapskontroll Det er to former for selskapskontroll: obligatorisk eigarskapskontroll og valfri forvaltningsrevisjon Obligatorisk eigarskapskontroll Eigarskapskontroll omfattar berre kommunen si eigarskapsforvaltning, og krev ikkje innsyn i enkeltvise selskap. Slike selskapskontrollar kan anten omfatte kommunen si oppfølging av heile eigarskapsporteføljen eller kommunen si eigarskapsoppfølging av enkeltvise selskap. Eigarkontrollen kan for eksempel omfatte: kontroll av at kommunen har tilstrekkeleg oversikt og kontroll med eigarskapa kontroll av at eigarskapa er føremålstenlege i forhold til føremål og type verksemd kontroll av val og opplæring av eigarrepresentantar kontroll av at den som forvaltar kommunen sine eigarinteresser opptrer i samsvar med kommunen sine vedtak og føresetnadar Valfri forvaltningsrevisjon Selskapskontroll kan også gjennomførast som ein forvaltningsrevisjon av utvalde selskap. Det er ikkje pålagt å gjennomføre forvaltningsrevisjon i selskapa, men kommunen kan gjennomføre forvaltningsrevisjonar dersom vurdering av risiko og vesentlegheit tilseier det. Forvaltningsrevisjon omfattar systematiske vurderingar av økonomi, produktivitet, måloppnåing og verknad ut frå kommunestyret sine vedtak og føresetnadar. Ein forvaltningsrevisjon av eit selskap kan for eksempel omfatte: kontroll av om selskapet etterlev krav og føringar frå eigarane kontroll av om selskapet etterlev krav i relevant regelverk (for eksempel aksjelov/iks-lov) kontroll av om selskapet har tilstrekkeleg system og rutinar for internkontroll kontroll av om selskapet har ein forsvarleg økonomi 1.4 Risiko- og vesentleganalyse For å utarbeide plan for selskapskontroll er det gjennomført ei risiko- og vesentlegvurdering for å velje ut relevante selskap og område for selskapskontroll. Det er spesielt desse forholda som er vurdert: 1. Risiko for at selskapet ikkje driv i tråd med kommunestyret sine vedtak og føresetnader. 2. Risiko for at selskapet ikkje driv i tråd med lover og reglar og på ein økonomisk forsvarleg måte. 3. Risiko for at den som forvaltar kommunen sine eigarinteresser i selskapet ikkje gjer dette i samsvar med kommunestyret sine vedtak og føresetnader. Informasjonen som ligg til grunn for risiko- og vesentleganalyse, og for utveljing og prioritering av prosjekt, er samla inn gjennom fleire aktivitetar som har involvert både politisk leiing, administrativt tilsette og kontrollutvalet. Mellom anna har følgjande aktivitetar blitt gjennomført: Dokument- og statistikkanalyse Prosessmøte i kontrollutvalet Spørjeundersøking for administrative leiarar i kommunen Intervju med administrative og politiske leiarar i kommunen 6-55-

56 Informasjonen som har blitt samla inn gjennom desse aktivitetane har gitt ei god oversikt over risiko-områda knytt til forvaltning av eigarskap. Analysen er samla i eit analysegrunnlag som ligg til grunn for kontrollutvalet si utveljing og prioritering av selskapskontrollprosjekt

57 2 Oversikt over selskap Under følger ei oversikt over selskap kommunen har eigarskap i. Selskapa blir presentert i to tabellar. Den første tabellen inneheld selskap som kjem inn under 80 i kommunelova (interkommunale selskap og aksjeselskap som er heileigd av kommunen eller eigd saman med andre kommunar og/eller fylkeskommunar). Den andre tabellen inneheld oversikt over selskap som kommunen har eigarskap i, men som ikkje kjem inn under 80 i kommunelova. Det inneber at det er innslag av private eller statlege eigardeler. Desse selskapa har kommunen ikkje meir innsynsrett i enn dei andre aksjonærane. Kommunen kan likevel gjennomføre avgrensa selskapskontrollar med omsyn til i kva grad selskapet opptrer i samsvar med eigarane sine intensjonar, om val og opplæring av styrerepresentantar skjer etter kommunen sine reglar og rutinar, om rapporteringa frå selskapet samsvarar med retningsliner mv. 2.1 Oversikt over selskap omfatta av kommuneloven 80 Selskap Føremål Eigardel Kvinnherad energi AS Folgefonnetunnelen AS Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS Samarbeidsrådet for Sunnhordland IKS Verksemda sitt føremål er å eiga og driva kraftproduksjon og distribusjonsnett. Driva kraftomsetning. Å delta i, eller å samarbeide med, andre verksemder med same eller liknande føremål. Å driva anna verksemd som naturleg har tilknyting til selskapet sine føremål eller utnytting av selskapet sine ressursar. Å vera Kvinnherad kommune sin faglege rådgjevar i energispørsmål. Verksemda sitt føremål er a. Arbeide for realisering av føreliggande planar om tunnel under Folgefonna frå Austrepollen i Kvinnherad til Eitrheim i Odda, og det som står i forbinding med dette. Verksemda skal søke prosjektet realisert ved kommunale tilskot, låneopptak, bompengar, bruk av konsesjonskraftmidlar o.l.. b. Arbeide for et tenlig vegsamband mellom Jondal og Kvinnherad. Verksemda sitt føremål er a. Innsamling og transport av alle avfallstypar etter nærare avtale med kommunane. b. Bygging og drift av behandlingsanlegg for avfall. c. Selskapet skal der dette er naturleg, søkja å etablera samarbeid med andre kommunar, regionar og selskap med tanke på å få til rasjonelle og miljøretta løysingar når det gjeld gjenvinning. d. Selskapet har ikkje erverv til føremål Føremålet med verksemda er interkommunalt samarbeid på generell basis med særleg vekt på alle typar tiltaksarbeid og utviklingsarbeid. Verksemda skal ta opp saker som kan fremja utviklinga av Sunnhordland, og leggja dei fram til drøfting og utgreiing. Føremålet vert konkretisert 100 % 48 % 24,85 % 12,50 % 8-57-

58 Jondalstunnelen AS Krisesenter Vest IKS Interkommunalt arkiv i Hordaland IKS Odda vegfinans Driftsassistansen i Hordaland Vann og Avløp IKS m.a gjennom desse oppgåvene: l. Fremja Sunnhordland sine interesser 2. Fremja og samordna tiltaksarbeid i Sunnhordland med særleg vekt på regional utvikling, næringsutvikling og infrastruktur 3. Vera pådrivar for betring av kommunikasjonstilhøva i Sunnhordland 4. Utvikla ei samordna og effektiv marknadsføring av Sunnhordland 5. Vera pådrivar for kultur - og identitetsskapande tiltaksarbeid 6. Arbeida for kommunane sine rammevilkår. Verksemda sitt føremål er å førestå delfinansiering av tunnelsamband. Administrere innkrevjing av bompengar og forvalte bompengemidlar i samsvar med samtykke frå Stortinget og forvalte med Statens vegvesen jf, veglova 27, herunder også forvaltning av bompengemidlar og anna verksemd som naturleg står i tilknyting med selskapet sitt føremål. Verksemda skal, på vegne av eigarkommunane, sikre etterleving av krisesenterlova 2 a), b) og c). Verksemda skal vere eit rådgjevande organ for eigarkommunane i etterleving av lova sin 2 d). Verksemda har ikkje som føremål å drive verksemd som gir utbytte til eigarkommunane. Verksemda sitt føremål er å arbeide for at for at verdifullt arkivmateriale i deltakarkommunane vert tatt vare på og sikra som informasjonskjelder for samtid og ettertid, og gjort tilgjengeleg for offentleg verksemd, forsking og andre administrative og kulturelle formål, jfr. lov om arkiv Verksemda sitt føremål er å stå føre delfinansiering av planlegging og bygging av ny veg og ny tunnelløysing for E134 innanfor planområdet som er definert i vedtekne kommunedelplanar for Odda og Vinje kommunar frå 2008, og å bidra til rask og god realisering av prosjektet. Verksemda sitt føremål er å vere eit kompetansesenter for vatn- og avlaupstenester. Verksemda skal utføra og formidla tenester og produkt, sånn som driftsassistanse eller driftsansvar, kvalitetssikring, analyseverksemd, opplæring, erfaringsutveksling og informasjonsverksemd. 12 % 7,83 % 2,85 % 4 % 1,10 % 2.2 Oversikt over selskap som ikkje er omfatta av kommuneloven 80 Selskap Føremål Eigardel Kvinnherad Vekstbedrift AS Fjellhaugen Skisenter AS Verksemda sitt føremål er å gjennom produksjon, tenesteyting, næringsverksemd og det som står i samband med dette å skapa, utvikla og tryggja varige arbeidsplassar for yrkesvalhemma som ikkje får gjera seg nytte av andre arbeidstilbod, samt leggja til rette for gjennomføring eitt eller fleire arbeidsretta tiltak for NAV. Verksemda sitt føremål er å bygge og drive Fjellhaugen Skisenter med skitrekk, samt å leggja forholda til rette for aktivt skimiljø i distriktet. Verksemda skal ikkje ha som formål å skaffe aksjonærane økonomisk utbytte. Eventuelt overskot av bedrifta skal haldast i selskapet med 90 % 56,68 % 9-58-

59 Fastlandssambandet Halsnøy AS Pareto PE III AS Opero AS Rosendal utvikling AS Atheno AS Biblioteksentralen SA Dag og Tid AS E134 Haukelivegen AS nødvendige avsettingar til reservefond og forøvrig avsetjingar til disposisjonsfond. Verksemda skal, etter at Stortinget har godkjent prosjektet Halsnøysambandet, ta opp og betale ned turvande lån til prosjekt og syte for innkrevjing av bompengar i samsvar med godkjent ordning. Verksemda skal investere i finansielle instrument, nærare bestemt andelar i private equity-fondet Nordic Capital VII. Verksemda skal og være hovudmenn i ei indre verksemd som investerer i Nordic Capital VII. Verksemda sitt føremål er å gjennom fabrikasjon og annan næringsverksemd å skape grunnlag for sysselsetting av yrkesvalhemma og mindre arbeidsføre. Verksemda skal arbeida for å fremja næringsliv og utvikling generelt i Rosendalsområdet, slik at denne delen av kommunen framleis vert eit attraktiv område å arbeide og bu i. Rosendal utvikling involvera seg i drift med økonomisk føremål eller ta del i selskap med liknande verksemd. I dette ligg også utvikling av eigedomar, anten for leige eller sal. Verksemda sitt føremål er å fremje auka samarbeid innan industrien i regionen. Dette skal primært skje ved å utvikle nettverksarenaer for å gjere medlemsbedriftene meir innovative og konkurransedyktige. Ressurspersonar frå bedriftene skal knytast saman i ressursnettverk. Å driva inkubatorverksemd i regionen og arbeide for entreprenørskap og nyskaping i vid forstand. Å driva regionalt nærings- og samfunnsutviklingsarbeid som bidreg til oppstart og vidareutvikling av verksemder i Sunnhordland. Å tilby tenester til næringsliv og offentlege aktørar til så høg kvalitet og attraktiv pris at ein vert den føretrekte samarbeidspartnaren for desse. Å arbeida fram samt å tilretteleggje og tilby naudsynt kompetanse i regionen. Verksemda skal være eit serviceorgan for alle typar offentlege bibliotek. Biblioteksentralen har til oppgåve å vere hovudleverandør av produkt og tenester til bibliotek og liknande institusjonar. I till kan Biblioteksentralen delta i/etablere verksemd med det formål å betene det totale bok-, informasjon- og kunnskapsmarknaden. Biblioteksentralen skal driftas etter venlege bedriftsøkonomiske prinsipp, slik at det vert skapt økonomisk tryggleik utviklingsmogelegheitar og slik at andeseigarane sine interesser vert ivaretatt på best måte. Verksemda sitt føremål er å gje ut ei partipolitisk ubunden avis på nynorsk. Verksemda skal kunne drive handel og eige eller på annan måte ta del i andre forretningstiltak. Verksemda skal arbeide for utbygging og standardheving av E134 Haukelivegen og RV23.I tillegg kan selskapet arbeide for å fremje interessene til viktige sidegreiner til denne transportkorridoren, etter fylkesvise prioriteringar, når dette styrker arbeidet for korridoren. Selskapet kan ta initiativ til å opprette finansieringsselskap og utbyggingsselskap. Selskapet har høve til å delta i og/eller arbeide saman med andre selskap med tilsvarande 26,32 % 20 % 12,88 % 10 % 3,88 % 11 lutar Ukjend Ukjend

60 Rosendal og omland vassverk SA Rosendal Samfunnshus BA Sondakrinsen vassverk PL Sunnhordlandsambandet AS (Tidlegare Tysnesbrua AS) føremål. Selskapet står elles fritt til å sette i verk tiltak og bruke dei verkemiddel som er tilgjengeleg og aktuelle for å fremje føremålet til selskapet. Verksemda sitt føremål er å forsyna området Løfallstrand - Rosendal - Seimsfoss med vatn til husbruk og anna bruk. Vatnet skal ha ein kvalitet som tilfredstillar dei krav som gjeld. Selskapet skal drivast basert på sjølvkostprinsippet og med allmennyttige føremål som basis. Føremålet med lutlaget er å drive Rosendal Samfunnshus på ein slik måte at det er ope for alle kulturelle og lovlege føremål. Samfunnshuset har ikkje næringsdrift som føremål. Verksemda sitt føremål er å på beste måte å skaffa rikeleg vatn til husbruk og anna bruk for Sondakrinsen Vassverk i Kvinnherad kommune. Verksemda skal arbeida for at ein ferjefri veg mellom Stord og Bergen med bru over Langenuen kjem med i NTP. Når Sunnhordlandsambandet er komme inn i NTP, skal selskapet arbeide for at Sunnhordlandsambandet blir realisert. Ukjend 500 lutar 4 lutar Ukjend

61 3 Selskapskontroll Under følgjer prioriterte prosjekt for planperioden. Endeleg utforming av problemstillingar og timeomfang vil bli gjort i samband med bestillinga. Prosjekt Tema 1 Eigarskapsforvaltninga System og rutinar for oppfølging av eigarskapa Rutinar for val av styrerepresentantar Opplæring av styrerepresentantar Rapportering til kommunestyret 2 Kvinnherad Energi AS Drift System og rutinar Regeletterleving Dersom kommunestyret ber kontrollutvalet gjennomføre ein selskapskontroll, eller kontrollutvalet gjer risiko- og vesentlegvurderingar som tilseier at andre selskapskontrollar bør prioriterast, kan kontrollutvalet avvike frå vedteke plan for selskapskontroll. Dersom kontrollutvalet finn det hensiktsmessig kan plan for selskapskontroll rullerast i løpet av perioden

62 4 Gjennomføring av selskapskontroll 4.1 Framgangsmåte Uavhengig av kva form for selskapskontroll som gjennomførast, vil revisjonen følgje standard for forvaltningsrevisjon (RSK 001), så langt dette er praktisk mulig, ettersom det ikkje er utarbeidd ein eigen standard for selskapskontroll. Kva metodar som blir brukt for datainnsamlinga i dei ulike selskapskontrollane er avhengig av endelege problemformuleringar i dei enkelte prosjekta. Generelt blir det brukt ein kombinasjon av fleire metodar for å sikre tilstrekkeleg bredde i datamaterialet til å kunne utføre ein heilskapleg analyse og vurdering. Ein slik metodetriangulering bidrar også til kvalitetssikring ved at ein kan samanlikne funn frå dei ulike tilnærmingane. Moglege metodar for datainnsamling og -analyse kan være: dokumentanalyse elektroniske spørjeskjema intervju dataanalyse testing av kontrollar og rutinar Det sentrale for å kunne gjennomføre vellykka selskapskontrollar er at kontrollutvalet saman med revisjonen avgrensar og definerer prosjekta ved hjelp av å konkretisere føremål, kva problemstillingar som skal bli undersøkt og kva kriterium ein forventar at revisor skal leggje til grunn. Dette kan gjerast ved bestilling av dei enkelte prosjekta. Før ein selskapskontroll blir starta opp skal kontrollutvalet godkjenne ein prosjektplan som skildrar korleis prosjektet skal gjennomførast. 4.2 Gjennomføring og rapportering Revisjonen vil alltid starte ein selskapskontroll med å sende eit oppstartsbrev med informasjon om prosjektet til rådmannen og eventuelt det aktuelle selskapet. Rapporten vil også bli sendt til høyring til rådmannen og eventuelt det aktuelle selskapet før rapporten blir lagt fram for kontrollutvalet. Etter at kontrollutvalet har handsama rapporten blir det utarbeidd ei innstilling som blir sendt over til kommunestyret saman med rapporten

63 Deloitte refers to one or more of Deloitte Touche Tohmatsu Limited, a UK private company limited by guarantee, and its network of member firms, each of which is a legally separate and independent entity. Please see for a detailed description of the legal structure of Deloitte Touche Tohmatsu Limited and its member firms. Deloitte Norway conducts business through two legally separate and independent limited liability companies; Deloitte AS, providing audit, consulting, financial advisory and risk management services, and Deloitte Advokatfirma AS, providing tax and legal services Deloitte AS -63-

64 Kvinnherad kommune Overordna analyse for plan for selskapskontroll November

65 «Overordna analyse for plan for selskapskontroll» November 2016 Analysen er utarbeidd for Kvinnherad kommune av Deloitte AS. Deloitte AS Postboks 6013 Postterminalen, 5892 Bergen tlf: Member of Deloitte Touche Tohmatsu Limited -65-

66 Innhald 1. Innleiing 4 2. Eigarskap 7 3. Forslag til selskapskontrollar

67 1. Innleiing Kontrollutvalet er pålagt å utarbeide ein plan for selskapskontroll for å føre kontroll med eigarinteressene til kommunen. Dette dokumentet er eit analysegrunnlag som skal danne grunnlag for kontrollutvalet sitt arbeid med plan for selskapskontroll for For at planen skal spegle dei viktigaste områda der det er behov for selskapskontroll, har Deloitte gjennomført ein risiko- og vesentleganalyse (overordna analyse) av eigarskapsforvaltninga til kommunen. I prosessen med den overordna analysen er det blitt lagt opp til involvering, både av kontrollutvalet, administrasjonen og politisk leiing. Analysen er av ein overordna karakter, og er i stor grad er basert på innspel som har komme fram gjennom intervju, spørjeundersøking og gjennomgang av tilgjengeleg skriftleg informasjon. Informasjon som har komme fram i intervju og i spørjeundersøking er berre i nokon grad verifisert av kommunen. Informasjonen er i analysegrunnlaget brukt som indikasjon på risikoforhold som eventuelt bør eller kan bli følgt opp/ undersøkt i ein selskapskontroll eller gjennom andre undersøkingar, dersom kontrollutvalet og kommunestyret ønskjer dette. 1.1 Overordna analyse og plan for selskapskontroll Stadig større delar av den kommunale forvaltninga blir organisert utanfor den ordinære forvaltninga. Kommunen er pålagt å føre kontroll med sine eigarinteresser. I forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner 14 står det: Kontrollutvalget skal påse at det gjennomføres kontroll med forvaltningen av eierinteressene i de selskaper som er omfattet av slik kontroll, herunder å kontrollere om den som utøver kommunens eller fylkeskommunens eierinteresser i selskaper gjør dette i samsvar med kommunestyrets/fylkestingets vedtak og forutsetninger (eierskapskontroll). Selskapskontrollen kan også omfatte forvaltningsrevisjon, jf. forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner kap. 3. Etter 13 første ledd i forskrift om kontrollutval i kommunar og fylkeskommunar skal kontrollutvalet; minst én gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret eller fylkestinget er konstituert, utarbeide en plan for gjennomføring av selskapskontroll. Planen skal baseres på en overordnet analyse av kommunens eller fylkeskommunens eierskap ut fra risiko- og vesentlighetsvurderinger, med sikte på å identifisere behovet for selskapskontroll på de ulike sektorer og med de ulike selskapene. Planen skal vedtas av kommunestyret eller fylkestinget selv som kan delegere til kontrollutvalget å foreta endringer i planperioden. Innsynsretten i selskapa som kommunen har eigarskap i er regulert av kommunelova 80, som omhandlar kva selskap kontrollutvalet og kommunen sin revisor har full innsynsrett i. Det kjem fram av 80, 1. ledd at innsynsretten er avgrensa til: interkommunale selskap (IKS), aksjeselskap kommunen eig aleine eller aksjeselskap kommunen eig saman med andre kommunar eller fylkeskommunar, heileigde dotterselskap til selskapa nemnd over. Selskapskontroll kan romme ulike former av kontrollar, høvesvis eigarskapskontroll og forvaltningsrevisjon av selskap. Det kan også gjennomførast selskapskontrollar som kombinerer element frå dei to nemnde formane. Eigarskapskontroll er den obligatoriske delen av selskapskontroll. Dette er ein kontroll av korleis kommunen forvaltar sine eigarskap. Ved forvaltningsrevisjon av selskap kan ein mellom anna vurdere selskapet sin økonomi, ressursbruk, regeletterleving og måloppnåing ut frå kommunale vedtak og føringar

68 Overgangen mellom desse to formene for selskapskontroll kan vere glidande. I Kontrollutvalsboka blir dette illustrert med følgande figur. 1 Figur 1 Former for selskapskontroll. Frå «Kontrollutvalsboka» Risiko- og vesentleganalyse er ein prosess som skal initierast av kontrollutvalet og nyttast som eit verktøy for å velje ut relevante selskap og område for selskapskontroll. 2 Med omsyn til risiko er det særleg desse forholda som bør vurderast: risiko for at selskapet ikkje driv i tråd med kommunestyret sine vedtak og føresetnader, risiko for at selskapet ikkje driv i tråd med lovar og reglar og på ein økonomisk forsvarleg måte, risiko for at den som forvaltar kommunen sine eigarinteresser i selskapet ikkje gjer dette i samsvar med kommunestyret sine vedtak og føresetnader. I tillegg til ei konkret risikovurdering vil det også vere viktig å vurdere selskapa ut frå kor vesentlege dei er for kommunen (vesentleganalyse). To overordna perspektiv kan leggjast til grunn for ei slik vurdering: fokus på brukarperspektivet/samfunnsnytta fokus på økonomiske interesser for kommunen På bakgrunn av desse forholda har revisjonen utleia følgjande kriterium for vesentleganalysen, som kan vere til hjelp når kontrollutvalet skal prioritere kva selskap som skal vere gjenstand for selskapskontroll: 1. selskap der det er avdekka moglege risikoforhold 2. selskap med berre offentleg eigarskap 3. selskap som har eit samfunnsmessig ansvar 4. selskap som har direkte tenestetilbod til kommunen sine innbyggarar 5. selskap som leverer verksemdskritiske teneste til kommunen 6. selskap som er heileigde av kommunen 7. selskap der kommunen har omfattande eigarinteresse i tal på aksjar (fleirtall) eller stor økonomisk del av aksjekapitalen 8. økonomisk gevinst/ tapspotensiale for kommunen 9. etikk og omdøme 1.2 Metode Dokumentanalyse Dokumentanalysen bygger på ein gjennomgang av kommunen si eigarskapsmelding, selskapa sine nettsider, selskapa sine årsmeldingar, kommunale dokument, kommunen sine nettsider, samt ravninfo.no. Innanfor ramma av prosjektet har vi ikkje hatt høve til å gå inn i all dokumentasjon som føreligg knytt til dei ulike selskapa. Dette er dokumentasjon som det kan vere naturlig å gjennomgå ved ein eventuell selskapskontroll. 1 Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2015) Kontrollutvalsboka. 2 Jf, 13 i forskrift om kontrollutval 5-68-