STEPHEN HAWKING SISSEL KYRKJEBØ JOAN COLLINS MORGAN FREEMAN

Transkript

1 STEPHEN HAWKING SISSEL KYRKJEBØ JOAN COLLINS MORGAN FREEMAN SKANDALE-PAR: Rolling Stones-bassist Bill Wyman og popstjernen Mandy Smith giftet seg i Mandy var bare 13 år da 47 år gamle Wyman innledet sitt skandalepregede forhold til henne i NINA: Jeg husker at paparazzoen som hadde forsuret livet deres i årevis, nå plutselig dukket opp som hoff-fotograf i kirken og sørget for oppstilling og posering for oss andre hundre fotografer. For en ironi! LEGENDER PÅ TUR: Tungvektlegendene Muhammad Ali, Joe Frazier og George Foreman var i 1989 i London Arena for å promotere en boksevideo. NINA: Muhammad Ali, som var redusert av sykdom, spøkte med at han planla comeback. STJERNER SOM YNGRE: Noen av skuespillerne i stjernegalleriet i «Steel Magnolias» kom i 1989 til London for å presentere filmen. NINA: Jeg ropte på meget unge Julia Roberts og Daryl Hannah som begge mer enn gjerne snudde seg og ga meg litt oppmerksomhet. 28

2 JOHN MAJOR METTE MARIT EIVIND REITEN ZANDRA RHODES Deadline London I 1988 tok Nina Eirin Rangøy «Årets Bilde» i Norge, bare 22 år gammel. Deretter flyttet hun karrieren til England. tekst: TRULS SYNNESTVEDT London foto: NINA E. RANGØY I 20 ÅR har Nina bodd i London og fotografert for skandinaviske byråer, blader og aviser, Bergens Tidende inkludert. Hun har vært tett på terror og tragedier, møtt filmens stjerner og idrettens guder. Hun er blitt kysset av Bono, har fått en rett høyre av statsminister John Major og blitt sett dypt i øynene av Tony Blair og Paul Mc- Cartney. BT har bladd i minnenes fotoalbum sammen med henne. DET ER FORMIDDAG søndag 31. august Sjokkmeldingen om prinsesse Dianas tragiske død i Paris har rystet Storbritannia. Ved Kensington Palace, Dianas hjem i London, har tusenvis samlet seg i sorg. Likevel er det helt tyst i parken, bare lav gråt høres. Den norske pressefotografen Nina Rangøy befinner seg der hun skal være, midt inne i folkemengden. Hun bor i London og er blitt sendt på Diana-jobben for Aftenposten. Men der hun står blant de sørgende, fornemmer hun plutselig folks voldsomme hat mot fotografene, mot henne. Plutselig ser jeg en ung kvinne som baner seg vei mot meg. Hun river til seg kameraet mitt og begynner å slå løs på meg med det, mens hun roper: «Does anyone think she has the right to be here?». Samtidig begynner folk å dytte og kalle meg morder. «Murderer,» roper de. Nå skal altså jeg få unngjelde for paparazzoenes klappjakt på Diana. Det er det mest skremmende jeg har opplevd, jeg fikk pustevansker. Da hun omsider kom seg løs og vekk, begynte hun å hulkegråte. FLERE JOBBMINNER plukkes frem. Fra Belfast til Buckingham Palace. Skuespillere, musikere, artister og fotballspillere hun i årenes løp har formidlet hjem både i svart-hvitt og digitale farger. Hun blar frem en meget ung Julia Roberts, en Muhammad Ali den eldre og portretter fra møter med kjentfolk som fysikeren Stephen Hawking, krimlegenden P.D. James, skuespillere som Sally Field, Joan Collins og Morgan Freeman. Jammen popper ikke Sissel Kyrkjebø også frem fra skuffene. En høyesterettsdommer iført bleier og babyklær også. Storbritannia fra A til Z. Bildene har du sett i norske aviser og blader i årenes løp. I 1988 BLE NINA norsk pressehistorie. Rett og slett. Fersk fra Norsk Pressefotografskole forsynte hun seg friskt og freidig med den gjeveste fotoprisen her til lands «Årets Bilde». Pressefotografene hadde delt ut prisen i 25 år, og Nina var den første kvinne som stakk av med den. Det gjorde hun med en serie bilder fra løsgjengermiljø i Oslo. «Det æ kke no liv» kalte hun bildeserien som sto på trykk i VG. Årets aller beste bilder i norsk presse, mente juryen. Og det var heller ikke akkurat flust med kvinnelige pressefotografer den gang. At en jente hadde snytt gutta for «Årets Bilde», vakte oppsikt. Faktisk så stor opp- cv Nina Eirin Rangøy ALDER: 43 år. YRKE: Fotograf, «Årets Bilde»-vinner UTDANNELSE: Norsk Pressefotografskole Master of Arts, Image & Communication, Goldsmiths College, London Teacher Training, Kensington & Islington College, London, BOR: Har bodd og arbeidet i London siden HJEMMESIDE: ninarangoy.com. 29 FOTO: ÅSA WESTERLUND

3 DARYL HANNAH PRINSESSE DIANA TONY BLAIR BONO P.D. JAMES PROFF: Kronprinsesse Mette-Marit kaster glans over klesdesigner Kristian Aadnevik på London Fashion Week NINA: Kronprinsessen er et takknemlig fotoobjekt. Blid, vakker og veldig proff; hun gir det hun skal til oss fotografer. FOTO FOR SCANPIX SCENEFLØRT: NINA: Bono og meg. FOTO: PAAL AUDESTAD BABYMENN: I et bolighus i Kent har «Mammy Hazel» ryddet plass til klubb for voksne menn med behov for å kle seg i bleier og babyklær. NINA: Her fantes overdimensjonerte møbler som ga høyesterettsdommere og lastebilsjåfører illusjonen av å være barn igjen. I dypt alvor kledde mannfolkene av seg mannfolket og tok på seg babyen. Bildet er fra FOTO FOR NORSKE ELLE BONO PÅ KNE: NINA: I 1993 satte Bono seg på kne foran meg under U2-konserten på Valle Hovin og før sangen var over, hadde han strøket meg over håret og kysset meg. FOTO FOR AFTENPOSTEN GEORGE OG DAMENE: NINA: I 2006 reiste George McCoy England rundt for å teste «massasjesalonger». for å gi jentene i de fordekte bordellene terningkast. En drømmejobb, sa han. «British Massage Parlour Guide», boken hans, kom i store opplag hvert år. TEMPERATUR I BELFAST: Inngangen til den katolske skolen Holy Cross i Belfast ligger slik til at skolejenter og foreldre må passere et lojalistisk område. NINA: I 2001 var temperaturen i konflikten så høy at elevene måtte ha militær eskorte. FOTO FOR AFTENPOSTEN 30

4 JULIA ROBERTS BILL WYMAN MUHAMMAD ALI GEORGE FOREMAN FARGERIK MOTEKJENDIS: Zandra Rhodes i Den eksentriske moteskaperen solgte hus og hjem for å åpne Fashion Museum i Sør-London. Nå bor hun på toppen av bygget. NINA: Jeg ble bombardert med inntrykk, hun hadde så mange elementer jeg kunne inkludert i bildet, men jeg er glad jeg klarte å ta et enkelt portrett mot en blå vegg i stuen hennes. Hun er jo et fyrverkeri i seg selv. FOTO FOR AFTENPOSTEN SISSEL SOM SEG SELV: I 2004 laget Sissel Kyrkjebø en video i London. NINA: Ingen andre fotografer eller journalister var til stede. Jeg ble så lenge jeg kunne, totalt star-struck. Jeg hadde privat audiens. Til å høre henne synge, le, spøke med crewet og med meg. Hun var bare seg selv. Helt fantastisk! FOTO FOR BERGENS TIDENDE BROSJYRE: Det Norske Veritas, rekrutteringsbrosjyre Kay Erik Stokke, Maritime Solutions-konsulent med fiskeoppdrett som et av flere spesialfelt. sikt at Nina i Aftenposten ved århundreskiftet ble rangert som en av de seks viktigste kvinnene i Norge i siste halvdel av forrige århundre, sammen med første kvinnelige prest: Ingrid Bjerkås, første kvinnelige statsminister: Gro Harlem Brundtland, første kvinnelige universitetsrektor: Lucy Smith, første kvinnelige stortingspresident: Kirsti Kolle Grøndahl og første kvinnelige oberst: Berit Ovesen. Noen som lurer på hvem som var litt stolt den dagen? DET VAR EN KOLLEGA i VG som foreslo London som et spennende sted for henne å fortsette karrieren. Reis til London, lød rådet hun fikk i Forslaget fant klangbunn i Nina. En langhelg overbeviste henne. Hun ble like godt frilanser i storbyen. Jeg er akkurat like glad i jobben i dag som da jeg begynte for litt over tyve år siden, betror Nina. Hun har loset oss inn på en av sine restauranthemmeligheter i London, til en thai-meny i Charlotte Street. Og jeg elsker London! Den fascinerende miksen av kulturer, religioner og raser! Indere, afrikanere og arabere, alle typer mennesker. Mangfoldet gjør meg ydmyk, tradisjonene også. Og språket, det er så elegant og innholdsrikt! Nina øser begeistret av tyve års nærkontakt med the british way of living. For hun kjenner seg veldig hjemme her, ikke minst i Willesden Green, der hun bor, noen undergrunnsstopp nordover fra Oxford Street med Jubilee Line. Mer hjemme i London enn i Oslo! MEN NINAS FOTOGRAFLIV er ingen shuttle mellom kule kafeer i Kensington og trendy motebutikker i King s Road. Dagene og årene har heller vært preget av knalltøff jobbing, på farten med fly, tog, bil eller Londons tube. Det har vært et liv med deadline døgnet rundt. I England først og fremst, selvfølgelig, men også til Kina, India, Sør- Korea og mange europeiske land har basen i London brakt henne på jobb. Mange av jobbene er uforglemmelige. Noen festlige, andre dramatiske. Som prinsesse Diana-dramatikken fra 1997, da Nina ble nesten-lynsjet ved Kensington Palace. Eller som da hun samme år dekket det britiske parlamentsvalget og hadde stilt seg opp utenfor de konservatives valgvake ved Westminster for å vente på statsminister John Major. Da Major ankom, ville en begeistret supporter like bak Nina håndhilse på ham. Mannen strakte hånden frem, hvorpå Major slo ut med armen for å gripe mannens utstrakte hånd. Nina, som sto mellom de to mennene, fikk Majors knyttneve dundrende i ansiktet. Jeg så stjerner, og minnes at en fortvilet statsminister tok ansiktet mitt mellom hendene sine og sa: «I m so sorry, are you ok?». Nina smiler i dag. Major tapte valget, by the way. Et annet stjerneminne er fra en U2-konsert for en del år siden, hun var på jobb for Aftenposten. Jeg satt ved scenekanten og fotograferte Bono. Plutselig kommer han mot meg, setter seg ned på knærne, og begynner å synge direkte til meg, mens han stryker meg over håret og kysser meg, forteller hun, fremdeles litt overveldet. En annen fotograf fanget øyeblikket, og bildet ble VG-oppslag neste dag! Han luktet godt, erindrer Nina. Minnenes album er smekkfullt. Av kjentfolk hun liker å fotografere, kommer Tony Blair og Paul Mc- Cartney høyt opp på listen. Begge fordi de gir fotografen «åpning», som hun sier. Tony Blair setter øynene i deg og gir deg minst fire sekunder av livet sitt, Paul McCartney fire og et halvt, kanskje fem sekunder, sier hun. Vi skjønner. FORSKJELLEN PÅ Å JOBBE som pressefotograf i London og Norge? Nina fanger et stykke thai-delikatesse mellom spisepinnene og trenger ikke lang tenketid. Som fotograf i Norge er det mye lettere å få tatt de bildene du vil. Husk, i London har hele verdenspressen base. Konkurransen om tilgang er enorm. Dessuten har kjentfolk mye større skepsis til media her. Ofte må man først gjennom pressekontakter, managere, sekretærer eller agenter og de sier ofte nei. De ser gjerne ikke noe poeng med PR i en norsk avis. Men helt håpløst er det ikke, når man kan spillereglene. Nei, jeg lærte meg fort at 31

5 JOE FRAZIER JOHN MYATT SALLY FIELD SALMAN RUSHDIE kunsten er å stå på. Å sende en forespørsel og bare vente på et svar, holder ikke. Man må følge opp, legge press, men på en helt bestemt engelsk måte; med tydelighet og høflighet. Det finnes en kode i språket man må kunne. Og da går det ofte bra! I de siste syv åtte årene er det Det Norske Veritas som har vært fokus i Ninas frilanstilværelse, hun er bedriftens hovedfotograf. Som deres fotograf er hun blitt sendt rundt i verden, i 2005 var hun for eksempel på en fem ukers turné til Dubai, Singapore, Korea og Kina. Ganske unikt, synes Nina. MEN LIVET ER IKKE BARE London og linser for Nina. Langt ifra. I 2001, for eksempel, tok hun seg fri fra fotoapparatet i et drøyt halvår, og reiste til Buenos Aires for å ta tangotimer og til Frankrike for å lære språket og danse tango der også. Tangoen ble en besettelse. Det var musikken, stemningen og møtene på dansegulvet som fascinerte. Det er sofistikert, komplisert og forførende. Tangoens sjarm. Nina begynte etter hvert også å føle behov for faglig og fotografisk påfyll. I 2004 begynte hun på Goldsmith College, en skole som har utdannet en kunstner som Damien Hirst. Jeg kunne dette med pressefotografering, men jeg var nysgjerrig på å få vite hvem jeg var når jeg la fotojournalisten til side, forklarer hun. Og masterstudiet hjalp henne til å oppleve fotografering fra et nytt ståsted. Et ståsted uten oppdragsgiver. På Goldsmith College ble jeg tvunget til å tenke mer som kunstnere gjør. Ikke lett for en som alltid har brukt kamera som sannhetsvitne. Frigjort fra journalistikkens krav til det autentiske gikk hun nye veier med fotoapparatet. Noe som har resultert i en serie bilder som har fått tittelen «Private Lives» nysgjerrige glimt inn i folks private hverdag. Planen er at det skal bli fotoutstilling i London i løpet av Nina har senere supplert kunstutdannelsen med lærerutdannelse, og har undervist i fotojournalistikk på en yrkesskole i London. Siden London-debuten i 1989 er pressefotografen altså blitt fotolærer også og fotokunstner. Cheers for langhelgen som foreløpig er blitt til tyve år! magasinet@bt.no «PRIVATE LIVES 2004»: Nina: Serie av bilder der jeg fotograferer inn gjennom folks vinduer som en slags avtalt spionasje for å vise hvordan vi kikker på andre og sammenligner livene deres med våre egne. (Selvportrett i Willesden Green) «PRIVATE LIVES 2004»: Småbarnsfamilie i Tufnell Park i London. «PRIVATE LIVES 2004»: Camilla i Highgate i London. Nina Rangøys London-favoritter Markeder og restauranter, shopping og parker. Og et teater. Etter tyve år i London er Nina Rangøys favorittliste blitt ganske lang. Her er hennes «Top of the Pops»: CAMDEN MARKET En helt klar favoritt. Alle mine besøkende får seg en runde der. Yrende, myldrende, fargerikt, morsomt. Alle lukter og smaker. En fest for øye, øre og nese. Og jeg får en helt spesiell Londonfølelse av å være der. Mangfold! PRIMROSE HILL Utsikten fra toppen av Primrose Hill er den beste. Her kan du skue utover London, sitte på en benk og nyte livet. En grønn lunge midt i den pulserende byen. Men faktisk er det utsikten opp mot toppen jeg liker best, der menneskene blir små svarte silhuetter mot himmelen, et motiv jeg har fotografert mange ganger. LONDON BOROUGH MARKET Et annet marked som kan oppleves med sansene, er matmarkedet ved London Bridge. Det bugner av fristelser, og her er en helt spesiell atmosfære av lørdagsfri nytelse. Verken her eller i Camden shopper jeg spesielt mye. Bare det å være til stede er en opplevelse! SHOPPING Men skal jeg shoppe, er Westfield, Londons nye super-«mall», blitt en ny favoritt. Her finnes alt, absolutt alt, og litt til, under ett tak. I tillegg til at bygget er enormt lyst og luftig med masse, masse plass, så man ikke tråkker i kø. TEATER Jeg er innom The Globe Theatre minst en gang hver sesong for å se Shakespeare i det originale utendørs teateret ved Themsen. En opplevelse som anbefales på det varmeste! Men bestill sitteplass! Ståplass og vanskelig dialog kan bli litt mye. Velg deg helst en komedie, da får du i det minste med deg humoren! Jeg elsker utfordringen i å forstå til og med de mørke stykkene! SPISE OG DRIKKE London er proppfull og i forandring hele tiden, men noen «all time favorites» har jeg. The Gaucho Grill, enten i Hampstead eller ved Piccadilly, er en personlig favoritt fordi jeg liker argentinsk mat. J. Sheekey fiskerestaurant i West End er fantastisk for litt engelsk upper classatmosfære. På den helt andre enden av skalaen liker jeg godt kjederestauranten Nandos, som er knakende gode på spicy grillet kylling! En perfekt søndag starter med en skikkelig gåtur på Hampstead Heath før søndagslunsj med ordentlig fish and chips og mushy peas! Inntas på The Spaniards Inn, puben i Hampstead. 32