Creating, yet not possessing, Working, yet not taking credit. Work is done, then forgotten. Therefore it lasts forever.

Transkript

1 Tao Te Ching 1. Det Tao som kan nevnes, er ikke det egentlige Tao. Det navn som kan nevnes, er ikke det egentlige navn. Som det navnløse er Tao opphavet til himmel og jord. Med navn er det alle tings mor. Kun den hvis sinn er renset for begjær, kan skue Taos underbare dybder. Men den hvis sinn fordunkles av begjær, vil kun få øye på de ytre trekk. Disse to sider ved Tao - det unevnelige og det nevnbare - danner til sammen en enhet. Men under utviklingens gang får de forskjellige navn. Som samlet enhet står Tao som grunnmysteriet, mysterienes mysterium, inngangsporten til all-livets mysterium. 1. The Tao that can be told is not the eternal Tao. The name that can be named is not the eternal name. The nameless is the beginning of heaven and earth. The named is the mother of ten thousand things. Ever desireless, one can see the mystery. Ever desiring, one can see the manifestations. These two spring from the same source but differ in name; This appears as darkness. Darkness within darkness. The gate to all mystery. 2. Alle mennesker kan oppfatte skjønnheten ved det skjønne; derved har man fått forestillingen om det uskjønne. Alle oppfatter det rette som rett; derav forestillingen om det urette. Det som har vært og det som aldri var, de føder gjensidig forestilling om hverandre. Og likeledes sees ved sammenligning forskjell på vrangt og rett, på langt og kort. Som høyt og lavt kan måles ved kontrasten, 2. Under heaven all can see beauty as beauty only because there is ugliness. All can know good as good only because there is evil. Therefore having and not having arise together; Difficult and easy complement each other; Long and short contrast each other; High and low rest upon each other; Voice and sound harmonize each other; Front and back follow each other. Therefore the wise go about doing nothing, teaching no-talking. The ten thousand things rise and fall without cease,

2 slik skjelnes bassen lett fra diskanten, og før og etter gir seg selv for tanken. Derfor oppnår den vise alltid resultater uten å behøve å arbeide. Han meddeler undervisning uten ord. I naturen virker Tao, men tyst og stille; tingene frem-bringes, men det blir ikke gjort krav på eiendomsrett; det arbeides, men der ventes ingen lønn, intet resultat. Vinner du fortjenester, så søk ikke din tilfredsstillelse i dem. Om du ikke søker tilfredsstillelse i de fortjenester du har, da vil du finne at de av tidens tann vil aldri tæres. Creating, yet not possessing, Working, yet not taking credit. Work is done, then forgotten. Therefore it lasts forever. 3. Ved ikke å begunstige de evnerike avholder man folket fra skinnsyk kappestrid; ved ikke å sette stor pris på sjeldne ting, avholder man folket fra tyveri; ved ikke å la det se slikt som vekker begjær, holder man sinnet fritt for uro og forvirring. Tomt gjør han hjertet, men magen han mesker. Bena styrker han, viljen han svekker. Bestandig søker han å holde folket borte fra kunnskap og begjær. Den som har kunnskap, hindrer han i å handle. Ved således å utøve ikke-virksomhet, gjør han sitt styre helt virksomt. 4. Tao synes tomt som et åpent kar. Men når man gjør bruk av det, vil man aldri kunne tømme det. Å, hvor dypt det er! Det er å ligne med alle tings urkilde. Det mildner sitt hvasse innhold, klarner sin mangslungne fylde, demper sin blendende glans 3. Not exalting the gifted prevents quarreling. Not collecting treasures prevents stealing. Not seeing desirable things prevents confusion of the heart. The wise therefore rule by emptying hearts and stuffing bellies, By weakening ambitions and strengthening bones. If people lack knowledge and desire, Then it is best not to interfere. If nothing is done, then all will be well. 4. The Tao is an empty vessel; it is used, but never filled. Oh, unfathomable source of ten thousand things! Blunt the sharpness, Untangle the knot, Soften the glare,

3 og antar selv likhet med støvet. Å, hvor klart og stille det er! Det må være noe evig eksisterende. Jeg vet ikke hvem det er sønn av. Det synes nesten som det har vært før Gud. Merge with dust. Oh, hidden deep but ever present! I do not know from whence it comes. It is the forefather of the ancestors. 5. Himmelen og jorden søker ikke å vinne frem ved godgjørenhet. De behandler all ting slik som man behandler hunder, laget av halm. Den vise søker heller ikke å vinne frem ved godgjørenhet. Han behandler folket som hunder, laget av halm. Er ikke rommet mellom himmel og jord å ligne med en sekkepipe? Tom den er, men kan ei tømmes, full av kraft om kun den røres. Tom du blir av megen tale. Best er indre verd å verne. 5. Heaven and earth are impartial; They see the ten thousand things as they are. The wise are impartial; They see the people as they are. The space between heaven and earth is like a bellows. The shape changes but not the form; The more it moves, the more it yields. More words count less. Hold fast to the center. 6. Dalens ånd dør aldri, denne dunkle kvinne-urkraft. Men i moderporten ser vi jord og himmels felles utspring. Og dens kraft blir alltid ubrutt, ingen møye der kan merkes. 6. The valley spirit never dies; It is the woman, primal mother. Her gateway is the root of heaven and earth. It is like a veil barely seen. Use it; it will never fail. 7. Himmel og jord består evig. De er evige fordi de verken har frembrakt seg selv eller er til for sin egen skyld. Nettopp derfor kan de bestå evig. Slik er det også med den vise. Han setter sin egen person i annen rekke, derfor finner man ham alltid på fremste plass. Han prisgir seg selv, derfor blir han bevart. Er det ikke nettopp fordi han er fri for selviske mål at han kan virkeliggjøre sine dypeste lengsler? 7. Heaven and earth last forever. Why do heaven and earth last forever? They are unborn, So ever living. The wise stay behind, and are thus ahead. They are detached, thus at one with all. Through selfless action, they attain fulfillment.

4 8. Virkelig storhet har meget til felles med vannet. Vannet har nemlig den utmerkede egenskap at det er til gagn for alt og alle, men likevel søker å innta den laveste plass uten å gjøre krav på ære. Derfor kan det nesten tjene som et bilde på Tao. Ved valg av bopel bør man gi akt på beliggenheten; når det gjelder hjertet, på dets dyp; når det gjelder gavmildhet, at den skyldes kjærlighet; når det gjelder ordene, at de er båret av troverdighet; når det gjelder styret, at det fremmer god orden; når det gjelder handlinger, at de er preget av dyktighet; når det gjelder nye tiltak, at tidspunktet er beleilig. Hvis man dertil ikke strides om forrangen, er man uten brist. 8. The highest good is like water. Water gives life to the ten thousand things and does not strive. It flows in places people reject and so is like the Tao. In dwelling, be close to the land. In meditation, go deep in the heart. In dealing with others, be gentle and kind. In speech, be true. In ruling, be just. In business, be competent. In action, watch the timing. No fight: No blame. 9. Det er bedre å savne alt enn å gripe etter mer enn man kan holde. Hvis man ofte berører en skarp spiss, kan den ikke lenge vedbli å være hvass. Når et hus blir fylt med gull og edle stener, er det ikke lenger trygt. Når rikdom og ære leder til overmot, medfører de sin egen ulykke. Når ens verk er fullbyrdet, er det livets lov å trekke seg tilbake. 9. Better stop short than fill to the brim. Oversharpen the blade, and the edge will soon blunt. Amass a store of gold and jade, and no one can protect it. Claim wealth and titles, and disaster will follow. Retire when the work is done. This is the way of heaven. 10. Åndens og sjelens vesen kan bringes i så nær harmoni at de blir som en uatskillelig enhet. Tar man sine livsånder inn under streng tukt og gjør dem til villige tjenere, kan man bli fri for begjær som et nyfødt barn. Den som har renset sitt sinn for sanselig lyst, han når frem til hellighet. Å elske folket og styre riket, kan det skje uten innsikt? Om himmelportene ovenover er åpne eller lukket, kan man likevel sitte lunt og stille som hunnfuglen i sitt rede. 10. Carrying body and soul and embracing the one, Can you avoid separation? Attending fully and becoming supple, Can you be as a newborn babe? Washing and cleansing the primal vision, Can you be without stain? Loving the people and ruling the country, Can you be without cleverness? Opening and closing the gates of heaven, Can you play the role of woman? Understanding and being open to all things, Are you able to do nothing?

5 Klart og fullt kan man gjennomforske alle ting uten å ty til overdrevne metoder: skapende og bevarende uten å gjøre krav på noe for seg selv, arbeidende uten å speide etter ytre resultater, dominerende uten å påberope seg sin makt. Se dette er i sannhet visdommens forrett. 11. Hjulets tredve eiker samles i et nav, men det er hullet i navet som gjør at vognen kan kjøre. Leire formes til kar, men deres nytte bestemmes av hulheten. Dører og vinduer settes opp for å gjøre et hus beboelig, men det er tomrommet i dem som er det viktigste. Således kan man si at tingenes materielle substans er en fordel, men det som bestemmer deres brukbarhet er det ikke-eksisterende. Giving birth and nourishing, Bearing yet not possessing, Working yet not taking credit, Leading yet not dominating, This is the Primal Virtue. 11. Thirty spokes share the wheel s hub; It is the center hole that makes it useful. Shape the clay into a vessel; It is the space within that makes it useful. Cut doors and windows for a room; It is the holes that make it useful. Therefore profit comes from what is there; Usefulness from what is not there. 12. Farger fem kan synet røve, toner fem kan øret døve, smakens fem kan ganen sløve. Jakt og fart kan sinnet vildre, sjelden skatt kan synet hildre så vi villsom vei vil prøve. Derfor søker den vise å oppfylle magens krav, men ikke øyets, for det er umettelig. Derfor skyver han det siste til side for å kunne beherske det første. 12. The five colors blind the eye. The five tones deafen the ear. The five flavors dull the taste. Racing and hunting madden the mind, Precious things lead us astray. Therefore the wise are guided by what they feel and not by what they see, Letting go of that and choosing this. 13. Gunst og ugunst bør mottas med like stor frykt; ære og elendighet bør begge betraktes som en personlig sak. Hva menes det med å tale slik om gunst og ugunst? Den som er gjenstand for gunst, kommer i en avhengig stilling. Å motta gunst medfører angst for å miste den. Å miste den fører til angst for å synke ned i enda større elendighet. Av den grunn er det vi må si at gunst og ugunst begge bør betraktes med frykt. Og hva menes det med å si at ære og 13. Accept disgrace willingly. Accept misfortune as the human condition. What do you mean by Accept disgrace willingly? Accept being unimportant. Do not be concerned with loss or gain. This is called accepting disgrace willingly. What do you mean by Accept misfortune as the human condition? Misfortune comes from having a body.

6 elendighet begge må betraktes som en personlig sak? Det som utsetter meg for stor elendighet, er at jeg har et legeme som jeg kaller meg selv. Hvis jeg ikke hadde dette legeme, hvilken elendighet kunne da ramme meg? Derfor bør den som skal styre riket, holde det slik i ære som han holder sin egen person i ære. Den som vil styre det med den samme kjærlighet som han har til seg selv, han kan betros riket. 14. Vi ser på det og kan ikke øyne det og kaller det derfor det usynlige. Vi lytter til det og kan ikke høre det og kaller det derfor det uhørlige. Vi prøver å gripe det, men kan ikke få tak i det og kaller det derfor det urørlige. Disse tre egenskaper kan ikke utforskes enkeltvis, derfor slår vi dem sammen og når frem til enheten. Dets øvre del er ikke klar og dets nedre del er ikke dunkel. Det er uopphørlig i virksomhet, men kan likevel ikke forklares, og så glir det tilbake i seg selv og blir til intet. Vi kaller det tilsynekomsten av det usynlige, bildet av det formløse, det flytende og ubestemmelige. Vi møter det og kan ikke se dets forside; vi følger etter det og kan ikke se dets rygg. Når vi er i stand til å gripe fortidens Tao og bruker det til å lede utviklingen i dag, og når vi kjenner det slik som det var fra gammelt av allerede i begynnelsen, da kan vi si at vi har funnet nøkkelen til Tao. Without a body, how could there be misfortune? Surrender yourself humbly; then you can be trusted to care for all things. Love the world as your own self; then you can truly care for all things. 14. Look, it cannot be seen it is beyond form. Listen, it cannot be heard it is beyond sound. Grasp, it cannot be held it is intangible. These three are indefinable; Therefore they are joined in one. From above it is not bright; From below it is not dark: An unbroken thread beyond description. It returns to nothingness. The form of the formless, The image of the imageless, It is called indefinable and beyond imagination. Stand before it and there is no beginning. Follow it and there is no end. Stay with the ancient Tao, Move with the present. Knowing the ancient beginning is the essence of Tao. 15. Oldtidens fremragende lærere maktet å trenge inn i Taos dype, vidunderlige hemmelighet, men deres tanker var så skarpsindige at de unndrar seg vår erkjennelse. Fordi de således ligger over vår fatteevne, vil jeg prøve å gi en 15. The ancients were subtle, mysterious, profound, responsive. The depth of their knowledge is unfathomable. Because it is unfathomable, All we can do is describe their

7 skildring av de gamle vismenns ytre fremtreden. De virket varsomme i likhet med menn som må vade over en elv om vinteren, ubesluttsomme i likhet med dem som lever i stadig frykt for sine naboer, høytidelige som en gjest i vertens nærvær, selvutslettende som smeltende is, fordringsløse som ennå uformede trestykker, tomme som en dal og uklare som mudret vann. Hvem kan gjøre det mudrete vann klart? La det være i ro, og litt etter litt vil det bli klart. Hvem kan bringe noe til hvile? La bevegelsen fortsette, så vil hviletilstanden inntre av seg selv. De som bevarer dette «Tao-sinn», vil ikke være oppfylt av seg selv. Det er ved ikke å være oppfylt av seg selv at de er i stand til å se ut som om de er medtatt og utlevde og ikke nye og fullkomne. appearance. Watchful, as though crossing a winter stream. Alert, like people aware of danger. Courteous, like visiting guests. Yielding, like ice about to melt. Simple, like uncarved blocks of wood. Hollow, like caves. Opaque, like muddy pools. Who can wait quietly while the mud settles? Who can remain still until the moment of action? Observers of the Tao do not seek fulfillment. Not seeking fulfillment, they are not swayed by desire for change. 16. Når man blir helt uttømt for sitt eget og sinnet kommer til ro, vil man kunne betrakte all-naturen i dens utvikling og i dens trang til å vende tilbake til sitt opphav. Man ser hvordan alt streber etter å nå frem til sin bestemmelse. Se bare på plantene. Når de har blomstret og satt frukt, ser vi hvordan de vender tilbake til sin rot. Denne tilbakevending er som å gå tilbake til stillheten. Denne stillheten er å vende tilbake til sin bestemmelse. Å vende tilbake til sin bestemmelse er livets uforanderlige lov. Den som gir akt på denne loven, er i sannhet vis. Hvis man ikke gir akt på den, leder det til ulykke og forderv. Gjennom kjennskapet til denne loven blir mennesket vidsynt og vidhjertet. Den vidsynte og vidhjertede kommer inn i det store fellesskap. Den som opplever det store fellesskap, får et kongelig sinn. Det kongelige sinn slekter på det himmelske. Det himmelske sinn legger livet helt inn 16. Empty yourself of everything. Let the mind become still. The ten thousand things rise and fall while the self watches their return. They grow and flourish and then return to the source. Returning to the source is stillness, which is the way of nature. The way of nature is unchanging. Knowing constancy is insight. Not knowing constancy leads to disaster. Knowing constancy, the mind is open. With an open mind, you will be openhearted. Being openhearted, you will act royally. Being royal, you will attain the divine. Being divine, you will be at one with the Tao. Being at one with the Tao is eternal. And though the body dies, the Tao will never pass away.

8 under Tao. Den som lever i Tao, skal forbli. Om enn legemet går til grunne, vil han selv ikke ta skade. 17. I den fjerneste fortid visste ikke folket at dets herskere var til. I den neste tidsalder elsket det dem og priste dem. Deretter kom en tid da det fryktet dem, siden foraktet det dem. Slik gikk det til at da herskerne sviktet troen på Tao, mistet folket troen på dem. Hvor tilsynelatende viljesvake var ikke disse tidligste herskere! Viser ikke selve deres taushet hvilken vekt de la på sitt ord! Deres arbeid var utført og deres handlinger brakte hell, mens hele folket sa: Vi er som vi er av egen kraft! 17. Very few are aware of the highest. Then comes that which they know and love, Then that which is feared, Then that which is despised. Those who do not trust enough will not be trusted. When actions are performed Without unnecessary talk, People say, We did it! 18. Da det store Tao gikk tapt, kom menneskevennlighet og rettvishet i høysetet. Da fikk man sans for skarpsindighet og kløkt, og stor falskhet fulgte. Da de seks familieforhold ikke lenger var gjennomtrengt av harmoni, ble det spillerom for lydige sønner. Da statene og ættene falt fra hverandre i uorden, dukket det opp lojale embetsmenn. 18. When the great Tao is forgotten, Kindness and morality arise. When wisdom and intelligence are born, The great pretense begins. When there is no peace within the family, Filial piety and devotion arise. When the country is confused and in chaos. Loyal ministers appear. 19. Om vi kunne gi avkall på vår skinnhellighet og kaste vår kløkt over bord, ville det bli hundre ganger bedre for folket. Om vi kunne gi avkall på vår godgjørenhet og slå vrak på vår rettvishet, ville menneskene igjen bli gode og pliktoppfyllende. Om vi kunne legge bort vår kunstige smidighet og alle våre reformplaner, ville det snart ikke være flere tyver og røvere. Disse tre grunnsetninger viser: De gamle dyrket ei den ytre form, 19. Give up sainthood, renounce wisdom, And it will be a hundred times better for everyone. Give up kindness, renounce morality, And people will rediscover filial piety and love. Give up ingenuity, renounce profit, And bandits and thieves will disappear. These three are outward forms alone: they are not sufficient in themselves. It is more important To see the simplicity,

9 la ingen hovedvekt på navn og norm. Men renhet, enkelhet i sed og skikk fordrev begjæret fra den vei de gikk. To realize our true nature, To cast off selfishness And temper desire. 20. Fraskriv deg all din kløkt, og du vil bli fri for bekymringer. Det skiller lite mellom ja og jo, skjønt ett er ærlig, ett vil smigre gjerne. Men se begrepene ri deres kjerne: en avgrunn rommes mellom ond og god. Det som alle mennesker frykter, er virkelig fryktelig. Hvor dyp og endeløs er ikke forvirringen! Alle er så stolte og opprømte som om de skulle gå til en stor offerfest. Alle søker de om våren til utsiktstårnene, bare jeg går der nølende uten å få noe tegn til hyllest. Jeg er som et spedbarn som ennå ikke har lært å le. Urolig flakker jeg omkring som om jeg ikke hadde noe hjem å gå til. Alle mennesker har nok, ja overflod, bare jeg er blitt glemt. Mitt hjerte er som dårens, mørkt og forvirret. Tillitsfulle, glade er de andre, jeg alene går med dystre gåter. Andres kløkt trer frem på mange måter, jeg alene må i mørket vandre. Urolig som havet driver jeg omkring, alltid i bølgegang, aldri i hvile. Alle mennesker har sine mål og sin virkekrets, jeg alene er annerledes enn menneskene. Og likevel er det verdt å bringe dette offer, for jeg nærer meg ved Tao, all-livets mor. 20. Give up learning, and put an end to your troubles. Is there a difference between yes and no? Is there a difference between good and evil? Must I fear what others fear? What nonsense! Other people are contented, enjoying the sacrificial feast of the ox. In spring some go to the park and climb the terrace, But I alone am drifting, not knowing where I am. Like a newborn babe before it learns to smile, I am alone, without a place to go. Others have more than they need, but I alone have nothing. I am a fool. Oh, yes! I am confused. Others are clear and bright, But I alone am dim and weak. Others are sharp and clever, But I alone am dull and stupid. Oh, I drift like the waves of the sea, Without direction, like the restless wind. Everyone else is busy, But I alone am aimless and without desire. I am different. I am nourished by the great mother. 21. Egen tomhet, krever Tao, vi verne om på veien. Tao i sitt eget vesen kan ei fattes, ei fornemmes, ikke gripes, ei bestemmes, 21. The greatest Virtue is to follow Tao and Tao alone. The Tao is elusive and intangible. Oh, it is intangible and elusive, and yet within is image.

10 men i alle ting det gjemmes. Kan ei formes til et bilde men er altets kraft og kilde, kall ei skues av vårt øye men har sannhet ra det høye. Alt av sannhet vil du finne i dets vesens dype grunn. Slik det var i slektens minne, slik det er i denne stund. Aldri vil dets navn forsvinne. Hvordan vet jeg at det er slik med alt det vakre i verden? Nettopp gjennom dette Tao. 22. Egne feil å se er saken hvis fullkommenhet du søker. Ei din egen rett å hylle hjelper deg din rett å vinne. Egen tomhet å besinne gir deg ekte sannhets fylde. Den som selv seg utslitt kjenner, skal av friskhet gjennomstrømmes. Den som står med tomme hender, får en skatt som aldri tømmes. Den i hvem begjæret brenner, vil til evig uro dømmes. Derfor holder den vise fast ved det ene, ved ydmykheten, og blir derved et forbilde for hele verden. Han stikker seg ikke frem, og derfor blir han lagt merke til. Han pukker ikke på sin rett, derfor vinner han anerkjennelse. Han skryter ikke av seg selv, derfor blir han påskjønnet for sine fortjenester. Han lider ikke av forfengelighet, derfor blir han forfremmet. Han innlater seg ikke på skinnsyk kappestrid, og derfor er ingen i verden i stand til å kappes med ham. De gamles ordtak: Egne feil å se er saken hvis fullkommenhet du søker, er derfor i sannhet intet tomt ord. All virkelig fullkommenhet avhenger av at vi vender tilbake til det ene, til ydmykheten. Oh, it is elusive and intangible, and yet within is form. Oh, it is dim and dark, and yet within is essence. This essence is very real, and therein lies faith. From the very beginning until now its name has never been forgotten. Thus I perceive creation. How do I know the ways of creation? Because of this. 22. Yield and overcome; Bend and be straight; Empty and be full; Wear out and be new; Have little and gain; Have much and be confused. Therefore the wise embrace the one And set an example to all. Not putting on a display, They shine forth. Not justifying themselves, They are distinguished. Not boasting, They receive recognition. Not bragging, They never falter. They do not quarrel, So no one quarrels with them. Therefore the ancients say, Yield and overcome. Is that an empty saying? Be truly whole, And all things will come to you.

11 23. Fåmælthet utmerker den som følger sin naturs vesen. Et voldsomt vindkast varer ikke hele morgenen. Et plutselig regnskyll varer ikke hele dagen. Og hvem er opphavet til disse ting? Det er himmelen og jorden. Når ikke engang himmel og jord kan la sine virkninger vedvare, hvor meget mindre kan da mennesket gjøre det? Når derfor noen gjør Tao til sin livslov, vil de andre som følger den, samstemme med ham i det. Og de som gjør livslovens frukter til sin hovedsak, vil også samstemme med ham i det. Endog de som mislykkes i begge disse ting, vil samstemme med ham når det gjelder deres egen svikt. Herav følger at de som han samstemmer med når det gjelder Tao, de får den lykke å nå det. De som han samstemmer med når det gjelder Taos frukter, de får også den lykke å nå det. Og de som han samstemmer med når det gjelder deres svikt, de vil også måtte erkjenne at dommen over dem er rettferdig. Men hvis troen svikter hos ham selv, da svikter også de andres tillit til ham. 24. Den som hever seg høyt på tå, står ikke støtt. Den som går med stive ben, går ikke lett. Den som gjerne vil vise seg, blir ikke bemerket. Den som hevder sine egne synsmåter, blir ikke anerkjent. Den som skryter av seg selv, blir ikke påskjønnet. Den som er innbilsk, oppnår ingen forfremmelse. Slike egenskaper er fra Taos synspunkt å ligne med gamle matrester eller med byller, som jo alle avskyr. Derfor vil de som følger Taos vei, ikke godta og tillate dem. 23. To talk little is natural. High winds do not last all morning. Heavy rain does not last all day. Why is this? Heaven and earth! If heaven and earth cannot make things last forever, How is it possible for us? Those who follow the Tao Are at one with the Tao. Those who are virtuous Experience Virtue. Those who lose their way Are lost. When you are at one with the Tao, The Tao welcomes you. When you are at one with Virtue, Virtue is always there. When you are at one with loss, Loss is experienced willingly. Those who do not trust enough Will not be trusted. 24. Those who stand on tiptoe are not steady. Those who stride cannot maintain the pace. Those who put on a show are not enlightened. Those who are self-righteous are not respected. Those who boast achieve nothing. Those who brag will not endure. According to followers of the Tao, These are unnecessary food and baggage. They do not bring happiness. Therefore followers of the Tao avoid them.

12 25. Det finnes et vesen, ubegripelig og fullkomment. Det var før himmel og jord ble til, formløst og stille. Ensomt og uforanderlig strakte det seg ut overalt, uten å være i fare for å bli uttømt. Det kan betraktes som verdens mor. Jeg kjenner ikke dets navn, men jeg taler om det som Tao, og kaller det med et ufullkomment ord Det store. Stor i denne betydning vil si at det går fremover like til uendeligheten. Det å gå fremover i det uendelige, vil si at det når frem til det fjerneste fjerne. Det å nå frem til det fjerneste fjerne, vil videre si at det også når helt tilbake til sitt utgangspunkt. Tao er stor. Himmelen er stor. Jorden er stor. Den øverste jordiske hersker er også stor. Det er fire slags storhet i tilværet, og en av dem er den øverste jordiske hersker. Mennesket stammer fra jorden. Jorden stammer fra himmelen. Himmelen stammer fra Tao. Tao stammer fra seg selv. 26. Tyngde er roten til letthet, ro er bevegelsens herre. Derfor vil en vis fyrste som vandrer hele dagen, ikke gå langt fra sine lastevogner. Selv om det åpner seg skjønne utsikter, stiller han seg likegyldig til dem og blir rolig på sin rette plass. Hvordan skulle føreren for en hærskare av stridsvogner kunne opptre lettsindig overfor hele kongeriket? Hvis han opptrer lettsindig, har han mistet sin rot. Hvis han forhaster seg, mister han tronen. 27. Den erfarne reisende etterlater ikke noen spor etter sine hjul eller fottrinn. Den dyktige taler sier ikke noe som kan klandres eller kritiseres. Den fremragende 25. Something mysteriously formed, Born before heaven and earth. In the silence and the void, Standing alone and unchanging, Ever present and in motion. Perhaps it is the mother of ten thousand things. I do not know its name. Call it Tao. For lack of a better word, I call it great. Being great, it flows. It flows far away. Having gone far, it returns. Therefore, Tao is great; Heaven is great; Earth is great; The human being is also great. These are the four great powers of the universe, And the human being is one of them. The human being follows the earth. Earth follows heaven. Heaven follows the Tao. Tao follows what is natural. 26. The heavy is the root of the light; The still is the master of unrest. Therefore the wise, traveling all day, Do not lose sight of their baggage. Though there are beautiful things to be seen, They remain unattached and calm. Why should the lord of ten thousand chariots act lightly in public? To be light is to lose our root. To be restless is to lose control. 27. A good walker leaves no tracks; A good speaker makes no slips; A good reckoner needs no tally. A good door needs no lock,

13 regnemester benytter seg ikke av kuleramme. Den som kan kunsten å stenge, bruker ikke bolt eller slå, for det er umulig å åpne det han har lukket. Den som kan kunsten å binde, bruker verken tau eller knuter, for det er umulig å løse det han har bundet. På samme måte ivrer den vise alltid for å berge menn, og derfor vraker han ikke noen. Han ivrer alltid for å berge ting, og derfor vraker han aldri noe. Dette kalles å blende sitt lys. Derfor er den dyktige en mester for den som savner dyktighet, og den som mangler dyktigheten, tilhører ham som har den. Ikke å ære sin mester og ikke å elske sin eiendom ville lede til forvirring, uansett all klokskap. Dette kalles den viktige hemmelighet. Yet no one can open it. Good binding requires no knots, Yet no one can loosen it. Therefore the wise take care of everyone And abandon no one. They take care of all things And abandon nothing. This is called following the light. What is a good person? The teacher of a bad person. What is a bad person? A good person s charge. If the teacher is not respected, And the student not cared for, Confusion will arise, however clever one is. This is the crux of mystery. 28. Om sin manndomskraft han kjenner, kvinne-vekheten han dog bevarer. Som til floden alle elver renner, kommer alt til ham i tette skarer. Fullkommen går han gjennom livets larm, så ren som nyfødt barn ved morens barm. Skjønt sin hvithets verd han kjenner, elsker han dog skyggens mørke stempel. Ydmyk innfor alle ting som hender står han frem som alle menns eksempel. Fullkommenhet er blitt hans ledetråd, i nyfødt renhet vil han alltid gå. Enda ærens glans han kjenner, tar han gjerne skammen med på ferden. Liksom dalen moderskjødet - vender han sin åpne favn mot hele verden. Fullkommen for bestandig, ren og skjær som nyfødt lite barn igjen han er. 28. Know the strength of a man, But keep a woman s care! Be the stream of the universe! Being the stream of the universe, Ever true and unswerving, Become as a little child once more. Know the white, But keep the black! Be an example to the world! Being an example to the world, Ever true and unwavering, Return to the infinite. Know honor, Yet remain humble. Be the valley of the universe! Being the valley of the universe, Ever true and resourceful, Return to the state of the uncarved block. When the block is carved, it becomes useful. When the wise use it, they become rulers. Thus, A great tailor makes few cuts.

14 Når det uformede emne blir delt og formet, dannes det til nyttige redskaper. Når den vises evner blir tatt i bruk, blir han overhode for alle de styrende, og i sin høye forvaltning anvender han ingen voldsmidler. 29. Skulle noen ønske å vinne riket for seg selv, og tror han at han kan oppnå det ved egne gjerninger, så ser jeg at det vil mislykkes for ham. Riket er en åndsmakt og kan ikke erobres ved aktiv virksomhet. Den som ville vinne det på den måten, han ville ødelegge det. Den som prøver å gripe det med makt, han mister det. For slik er tingenes natur og vesen: Det som var foran, kommer etter siden, den milde luftning blir til storm med tiden. Det som var sterkt, blir en gang svakt og slapt, det som ble vunnet, går fullstendig tapt. Derfor gir den vise avkall på alle store anstrengelser, all ubendighet og alle lettvinte brudd med naturens orden. 30. Den som ønsker å bistå en hersker i samsvar med Tao, må aldri prøve å hevde sin myndighet i riket ved hjelp av våpenmakt. Det ville i så fall føre med seg en ulykkelig gjengjeldelse. Tom og tistler villig spretter der hvor krigerhæren rastet. Hær som gjennom landet hastet, trekker alltid uår etter. Den dyktige leder slår et avgjørende slag, og lar det forbli med det. Han søker ikke å forfølge seieren ved å slå ned all motstand. Han slår sitt slag, men er på vakt mot å bli forfengelig og oppblåst og full av skryt. Han slår fordi det er 29. Do you think you can conquer the universe and improve it? I do not believe this can be done. The universe is sacred. You cannot improve it. If you try to change it, you will ruin it. If you try to hold on to it, you will lose it. So sometimes things are ahead and sometimes they are behind; Sometimes breathing is hard, sometimes it comes easily; Sometimes there is strength, and sometimes weakness; Sometimes one is up and sometimes down. Therefore the wise avoid extremes, excesses, and complacency. 30. Whenever you advise rulers in the way of Tao, Counsel them not to use force to conquer the universe. For this would only cause resistance. Thorn bushes spring up wherever the army has passed. Lean years follow in the wake of a great war. Just do what needs to be done. Never take advantage of power. Achieve results, But never glory in them. Achieve results, But never boast.

15 nødvendig; han er tapper, men ikke fordi han ønsker å være herre. Når tingene har nådd sin fulle styrke og modenhet, begynner de å eldes. Det er fordi de ikke er i samsvar med Tao, og det som ikke er i samsvar med Tao, vil snart gå til grunne. Achieve results, But never be proud. Achieve results, Because this is the natural way. Achieve results, But not through violence. Force is followed by loss of strength. This is not the way of the Tao. That which goes against the Tao Comes to an early end. 31. Selv de skjønneste våpen er uhellsvangre og allment forhatt. Alle som ønsker å leve i samsvar med Tao, vil derfor ikke ha noe med dem å gjøre. Under vanlige forhold betrakter et edelt menneske den venstre side som den mest ærefulle, men i krigstid er det den høyre side. De skarpe våpen er tegn på onde tider. De er ikke den edle manns verktøy; han bruker dem bare når omstendighetene tvinger ham til det. Ro og verdighet er hva det edle menneske setter pris på. Seier ved våpenmakt ønsker han ikke, for det ville bety at han så sin glede i å slakte ned mennesker. Men den som har glede av det, vil aldri kunne fremme rikets sanne gagn. Ved festlige anledninger setter man stor pris på å stå på den venstre side. Ved sørgehøytider er høyre side æressiden. Hærens nestkommanderende har sin plass på venstre side, mens øverstkommanderende står til høyre. Hans plass er tildelt ham etter reglene for sørgefest. For den som har sablet ned så mange, bør også sørge og felle de bitreste tårer. Seierherrens plass er den sørgendes plass. 31. Good weapons are instruments of fear; all creatures hate them. Therefore followers of Tao never use them. The wise prefer the left. Soldiers prefer the right. Weapons are instruments of fear; they are not tools of the wise. They use them only when there is no choice. Peace and quiet are dear to their hearts, And victory no cause for rejoicing. If you rejoice in victory, then you delight in killing; If you delight in killing, you cannot fulfill yourself. On happy occasions precedence is given to the left, On sad occasions to the right. In the army the general stands on the left, The commander-in-chief on the right. This means that war is conducted like a funeral. When many people are killed, They should be mourned in heartfelt sorrow. That is why a victory must be observed like a funeral. 32. Tao som evig og uforanderlig vesen har ikke noe navn. Enda så uanselig det er i sin opprinnelige enkelhet, er det ingen i hele 32. The Tao is forever undefined. Small though it is in the unformed state, it cannot be grasped. If leaders could harness it,

16 verden som våger å tilby det sin tjeneste. Hvis en fyrste eller konge kunne gripe det og holde det, ville alle av egen drift underkaste seg ham. Himmel og jord enes om å sende ned den liflige dugg, som likeledes når frem overalt av egen drift, uten å bli rettledet av noe menneske. Så snart Tao går over til handling, har det et navn. Så snart det har dette navn, finner menneskene sin hvile i det. Når de vet hvordan de skal finne sin hvile i det, er de frigjort fra all frykt for feil og forvillelse. Tao står i samme forhold til den vide verden som de store floder og hav til dalenes elver. 33. Den som kjenner andre, er forstandig. Den som kjenner seg selv, er opplyst. Den som overvinner andre, er sterk. Den som overvinner seg selv, er mektig. Den som er fornøyd med sin lodd, er rik. Den som går til sitt virke med besluttsomhet, har viljestyrke. Den som ikke svikter de krav hans stilling setter til ham, han vil forbli lenge. Den som dør, men likevel ikke går til grunne, han er udødelig. 34. Altgjennomtrengende er det store Tao. Til høyre og til venstre, overalt er det til stede. Alle ting har sin tilværelses grunn i Tao, og Tao vegrer seg ikke for fritt å gi ut av sin fylde. Når verket er fullkomment, tar det ingen ære for seg selv. Det viser sin kjærlighet idet det kler og nærer alt som lever, og gjør likevel ikke krav på herreveldet. Evig fritt for selvisk begjær kan det kalles det minste blant det minste. Alle vesener vender til slutt tilbake til det, og det avviser ingen. Derfor kan det kalles det største av alt The ten thousand things would naturally obey. Heaven and earth would come together And gentle rain fall. People would no longer need laws and all things would take their course. Once the whole is divided, the parts need names. There are already enough names. We need to know when to stop. Knowing when to stop averts trouble. Tao in the world is like a river flowing home to the sea. 33. Knowing others is wisdom; Knowing the self is enlightenment. Mastering others requires force; Mastering the self needs strength. Those who know they have enough are rich. Perseverance is a sign of willpower. Those who stay where they are endure. To die but not to perish is to be eternally present. 34. The great Tao flows everywhere, both to the left and to the right. The ten thousand things depend on it; it holds nothing back. It fulfills its purpose silently and makes no claim. It nourishes the ten thousand things, But does not rule them. It has no aim; it is very small. The ten thousand things return to it, Yet it does not rule them. It is very great. It does not show greatness, And is therefore truly great.

17 som stort er. På samme måte er den vise i stand til å nå den sanne storhet, fordi han aldri er villig til å spille den store. 35. Hele verden vil komme til ham som har grepet det store bilde av det usynlige Tao. Alle søker tilflukt hos ham og tilføyes ingen skade, men oppnår hvile, fred og lindring. Musikk og lekker mat vil lokke den reisende til å slå seg ned hos oss. Men det Tao som bæres frem i vår tale, synes flaut, uten duft og smak, virker ikke som det var verdt å lytte til eller nyte med øyet. Likevel er dets nytte uuttømmelig. 35. Everyone is drawn to those who keep to the one, For there lie rest and happiness and peace. Passersby may stop for music and good food, But it is not possible to describe the Tao. Without substance or flavor, It cannot be seen, it cannot be heard, And yet it cannot be exhausted. 36. Tøm ditt bryst, og så du pusten trekker. Styrk først det som etterpå du svekker. Oppreis det som du vil slå i støvet. Gir du ei, så kan du ei berøve. Dette er å virke ved å blende sitt lys. Det myke vinner over det harde og den svake over den sterke. Fisken bør ikke flyttes opp fra dypet; statens vei til vinning bør ikke komme til folkets kunnskap. 36. That which shrinks Must first expand. That which fails Must first be strong. That which is cast down Must first be raised. Before receiving There must be giving. This is called perception of the nature of things. Soft and weak overcome hard and strong. Fish cannot leave deep water, And a country s weapons should not be displayed. 37. Tao er alltid uvirksomt, og likevel lar det intet ugjort. Hvis fyrster og konger var i stand til å fastholde det, ville alle ting bli forvandlet av seg selv. Hvis denne forvandling ble et mål for mitt ønske, ville jeg uttrykke ønsket med den navnløse enkelhet. Enkelheten uten navn 37. Tao abides in non-action, Yet nothing is left undone. If those in power observed this, The ten thousand things would develop naturally. If they still desired to act, They would return to the simplicity of formless substance. Without form there is no desire.

18 søker intet ytre gavn. Frigjort for ethvert begjær går vi dit hvor målet er. Without desire there is tranquillity. And in this way all things would be at peace. 38. De som i sannhet eide Taos særpreg, søkte ikke å vise dem og eide dem derfor i fulleste mål. De som i mindre grad hadde grepet disse særpreg, gjorde alt for ikke å miste dem og hadde dem derfor ikke i fulleste mål. De som eide disse særpreg i høyeste grad, utrettet ikke noe og behøvde ikke utrette noe. De som eide dem i mindre grad, utrettet alltid et eller annet og hadde trang til å gjøre det. De som hadde den høyeste menneskekjærlighet, utøvde den alltid uten å bli ansporet til å gjøre det. De som hadde den høyeste rettferdighet, utøvde den alltid uten å bli ansporet til å gjøre det. De som hadde den høyeste takt, søkte alltid å vise den, og når menneskene unnlot å leve etter den, blottet de sin arm og gikk frem mot dem. Slik bar det til at da Tao gikk tapt, da fikk man øye på dets særpreg; da dets særpreg ble mistet av syne, fikk man øye på menneskekjærligheten; da menneskekjærligheten gikk tapt, kom rettferdigheten til syne; og da rettferdigheten gikk tapt, ble man oppmerksom på taktfulle ritualer. Men ritualer er en svakere form for trofasthet og sann tro, og bærer i seg sporen til uorden. Raskt omdømme er bare en av Taos blomster og danner innledningen til dårskap. Slik går det til at den virkelig store mann holder fast ved det som er varig og skyr det som er flyktig, han fester seg ved frukten og ikke ved blomsten. Derfor velger han det første og vraker det andre. 38. Truly good people are not aware of their goodness, And are therefore good. Foolish people try to be good, And are therefore not good. Truly good people do nothing, Yet leave nothing undone. Foolish people are always doing, Yet much remains to be done. When truly kind people do something, they leave nothing undone. When just people do something, they leave a great deal to be done. When disciplinarians do something and no one responds, They roll up their sleeves and try to enforce order. Therefore when Tao is lost, there is goodness. When goodness is lost, there is kindness. When kindness is lost, there is justice. When justice is lost, there is ritual. Now ritual is the husk of faith and loyalty, the beginning of confusion. Knowledge of the future is only a flowery trapping of Tao. It is the beginning of folly. Therefore truly great people dwell on what is real and not what is on the surface, On the fruit and not the flower. Therefore accept the one and reject the other.

19 39. Dette er de ting som fra gammelt av har fått sitt midtpunkt i det ene, i Tao: Himmelen ved det ble lys og klar, jorden fikk ved det de faste former, åndehæren kraft det skjenket har, fylt den tomhet som i dalen dormer. Alt som skaptes, gav det livets ånd; fyrster fikk det, og fra deres hånd får vi idealets edle normer. Alt dette er en frukt av det ene, av Tao. Hvis himlen ikke var så klar, ble snart dens krefter brutt. Hvis jorden ingen fasthet har, må også den ta slutt. Hvis åndehæren manglet kraft, var deres virke skrømt. En dalbunn uten elvens saft var snart til ørken dømt. Foruten Taos undermakt var intet liv blitt skapt. Med fyrster uten det i pakt var idealet tapt. Slik går det til at det verdige har sin rot i ydmykheten og at det opphøyede finner sin grunnvoll i det lave. Dette er årsaken til at fyrster og konger kaller seg foreldreløse, uverdige og vognhjul uten nav. Er ikke dette et vitnesbyrd om at de betrakter ydmykheten som grunnlaget for sin verdighet, på samme måte som vi kan regne opp de forskjellige delene på en vogn uten å tenke på hva det er som gjør at vognen virkelig kan kjøre? De ønsker ikke å fremtre som funklende juveler, men foretrekker å se ut som ganske alminnelige stener. 40. Ved å gå tilbake stiger Tao frem. Det som var det svake, blir dets styrkes hjem. Alt under himmelen har sitt tilvær fra Taos væren. Taos væren utsprang av dets 39. These things from ancient times arise from one: The sky is whole and clear. The earth is whole and firm. The spirit is whole and strong. The valley is whole and full. The ten thousand things are whole and alive. Those in power are whole, and the country is upright. All these are in virtue of wholeness. The clarity of the sky prevents it from falling. The firmness of the earth prevents it from splitting. The strength of the spirit prevents it from being exhausted. The fullness of the valley prevents it from drying up. The growth of the ten thousand things prevents their extinction. Good leadership by those in power prevents the country from failing. Therefore the humble is the root of the noble. The low is the foundation of the high. The wise consider themselves orphaned, widowed, and worthless. Their humility is the source of their strength. Too much success is not an advantage. Do not tinkle like jade Or clatter like stone chimes. 40. Returning is the motion of the Tao. Yielding is the way of the Tao. The ten thousand things arise from being. Being arises from not being.

20 ikke-væren. 41. Så snart de ypperste av de lærde hører om Tao, lever de etter det med iver og alvor. Lærde av gjennomsnittet som hører om det, synes til sine tider å holde på det, til sine tider å miste det. Lærde av laveste klasse som hører om det, slår opp en hånlig latter. Hvis det ikke ble så forhånet, ville det ikke være verdig til å kalles Tao. Derfor heter det i de gamles ordtak: Når Taos lys har klarest glans, synes lyset å forsake. Den som går frem på Taos vei, synes lett å gå tilbake. Og krumme titt fortoner seg selv stiene de strake. Fullkomment, kan det virke tomt som dalens dype kløfter, dets største skjønnhet ergre den som blikket mot det løfter. Den rikeste kan synes arm, og uten dyd den beste. Som hykleri kan ekthet sees, som løshet sannhets feste. En firkant klar, dens hjørner dog ei øynes av de fleste. Et kar så stort som Tao er, tar lengste tid å bygge. Det taler sterkt, men uten ord, dets bilde setter intet spor - kun skyggen av en skygge. Tao er skjult og har intet navn, men likevel er det Tao som gir til alle og fullkommengjør alle. 41. The wise student hears of the Tao and practices it diligently. The average student hears of the Tao and thinks about it now and then. The foolish student hears of the Tao and laughs out loud If there were no laughter, the Tao would not be what it is. Hence it is said: The bright path seems dim; Going forward seems like retreat; The easy way seems hard; The highest Virtue seems empty; Great purity seems sullied; A wealth of Virtue seems inadequate; The strength of Virtue seems frail; Real Virtue seems unreal; The perfect square has no corners; Great talents ripen late; The highest notes are hard to hear; The greatest form has no shape. The Tao is hidden and without name. The Tao alone nourishes And brings everything to fulfillment. 42. Tao skapte det ene. Det ene frembrakte de to. De to frembrakte de tre. De tre frembrakte alle ting. Alle disse ting trådte ut av dunkelheten og gikk frem mot lyset som de var skapt for. Menneskene liker ikke å bli sett på som foreldreløse eller uverdige eller som 42. The Tao begot one. One begot two. Two begot three. And three begot the ten thousand things. The ten thousand things carry yin and embrace yang. They achieve harmony by combining

21 hjul uten nav. Og likevel er det nettopp slike betegnelser konger og fyrster bruker om seg selv. Her ser vi at enkelte ting øker i verdi ved å bli nedvurdert, andre ting derimot synker i verdi ved å bli mangfoldiggjort og forhøyet. Denne lære er fremholdt av andre før meg, og jeg vil også stadig komme tilbake til den: De voldsomme og sterke får aldri en naturlig død. these forces. People hate to be orphaned, widowed, or worthless, But this is how the wise describe themselves. For one gains by losing And loses by gaining. What others teach, I also teach; that is: A violent person will die a violent death! This is the essence of my teaching. 43. De mykeste ting i verden styrter imot og knuser de hardeste. Det som er uten fast substans, trenger inn der hvor det ikke finnes sprekker. Av dette ser jeg nytten ved ikkevirksomhet. Få i denne verden når frem til å undervise uten ord. Få lærer å se fordelen ved ikke å virke. 43. The softest thing in the universe Overcomes the hardest thing in the universe. That without substance can enter where there is no room. Hence I know the value of non-action. Teaching without words and working without doing Are understood by very few. 44. Ditt ry - ditt liv, hva skatter du vel kjærest? Ditt gods - ditt liv, hva synes deg vel nærest? Behold ditt liv - de andre mist; behold dem - tap ditt liv for visst - hva smerter deg som sværest? Slik kan vi se at ryets trell slår vrak på det som er hans hell, og den som elsker rikdoms glans får ei den rikdom som er hans. Tilfredse menn ei frykter skam. Står en igjen, når ondt ei ham. For alle farer frelst og fri vil han i live lenge bli. 44. Fame or self: Which matters more? Self or wealth: Which is more precious? Gain or loss: Which causes more pain? Those who are attached to things will suffer greatly. Those who save will suffer heavy losses. Those who are contented are never disappointed. Those who know when to stop do not find themselves in trouble. They remain forever safe.

22 Den som øver storverk, men så Great accomplishment seems imperfect, taust og stille, Yet it does not outlive its usefulness. frykter ei at styrken skal gå snart til Great fullness seems empty, spille. Yet it cannot be exhausted. Den som eier fylden, skjønt han Great straightness seems twisted. synes tom, Great intelligence seems stupid. frykter ingen ebbe etter frodig Great eloquence seems awkward. flom. Movement overcomes cold. Den som eier fasthet, krøker Stillness overcomes heat. ryggen krum. Stillness and tranquillity restore order in Sikker på sin klokskap, tør han te the universe. seg dum. Ordsnill som han vet seg, kan de tro ham stum. Stadig bevegelse overvinner kulden, fullstendig hvile overvinner varmen. Renhet og ro er livets lov. 46. Når Tao får sin vilje i verden, sendes de hurtigste hestene av sted for å dra arbeidskjerrene. Når Tao blir ringeaktet i verden, ales det opp krigshester i grensestrøkene. Det finnes ingen større brøde enn å godkjenne ærgjerrighet, ingen ulykke større enn å være misnøyd med sin lodd, ingen feil større enn trangen til vinning. Derfor er gleden ved å ha nok en varig og uforanderlig glede. 47. En trenger ikke å gå utenfor dørstokken for å skjønne alt som skjer under himmelen; en trenger ikke se ut av vinduet for å få øye på Himmelens Tao. Jo lenger en fjerner seg, desto mindre forstår en. Derfor vant de vise sin kunnskap uten å reise, nevnte tingene ved navn uten å se dem, nådde sine livsmål uten å arbeide for dem. 46. When the Tao is present in the universe, The horses haul manure. When the Tao is absent from the universe, War horses are bred outside the city. There is no greater sin than craving, No greater curse than discontent, No greater misfortune than wanting something for ourselves. Therefore those who know that enough is enough will always have enough. 47. Without going outside, you may know the whole world. Without looking through the window, you may see the ways of heaven. The farther you go, the less you know. Thus the wise know without traveling; See without looking; Work without doing.