Rapport. Nasjonalt meldingsløft. Sluttrapport

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport. Nasjonalt meldingsløft. Sluttrapport"

Transkript

1 Rapport Nasjonalt meldingsløft Sluttrapport IS-2016

2 Heftets tittel: Sluttrapport Nasjonalt meldingsløft Utgitt: 09/2012 Publikasjonsnummer: IS-2016 ISBN-nr Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: Helsedirektoratet Avdeling e-helse Pb St Olavs plass, 0130 Oslo Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Heftet kan bestilles hos: Design: Sats: Trykk: Utgitt i samarbeid med: Helsedirektoratet v/trykksaksekspedisjonen e-post: Tlf.: Faks: Ved bestilling, oppgi publikasjonsnummer: IS-2016 TankDesign Andvord Grafisk AS Andvord Grafisk AS Nasjonalt meldingsløft MILJØMERKET TRYKKSAK

3 Forord Elektronisk meldingsutveksling er et viktig virkemiddel for å lykkes med å oppnå visjonene om helhetlige pasient- og brukerforløp og rett behandling på rett sted til rett tid jf Samspill 2.0 og Samhandlingsreformen. Programmet Nasjonalt meldingsløft har på mange måter bidratt til å klargjøre helsesektoren, slik at den er bedre forberedt for å ta i bruk teknologiske løsninger for å samhandle og samarbeide på nye og bedre måter. Programmet ble startet i 2008 og varte frem til 31/ Fra 2012 har Norsk Helsenett SF fått ansvar for å bidra med koordinering, rådgivning og bistand i forbindelse med innføring av elektronisk meldingsutveksling i sektoren. Hensikten med denne sluttrapporten er å gi en oppsummering av hva man har oppnådd i Nasjonalt meldingsløft og dets delprosjekter og om fremgangsmåten for gjennomføring har bidratt til å nå de definerte målsettingene. Det er viktig at kunnskap og erfaringer fra satsningen brukes i det videre arbeidet med elektronisk samhandling og andre prosjekter innenfor e-helsefeltet.

4 Innhold FORORD 3 1 INNLEDNING BAKGRUNN TIL OG FORMÅL MED RAPPORTEN RAPPORTENS OPPBYGGING 7 2 MÅLSETTING BAKGRUNN OG FORMÅL HOVEDMÅL Utbredelse og volum Innføringsprosesser Forvaltning og drift 9 3 GJENNOMFØRING AV PROGRAMMET VIRKEMIDLER FOR PROGRAMGJENNOMFØRING PROSJEKTORGANISERING Styringsgruppe Programledelse AKTIVITETER KNYTTET TIL UTBREDELSE OG VOLUM Prioriterte samhandlingskjeder Meldingsformat og versjoner Norsk Helsenett Adresseregister ebxml PKI digitale sertifikater Trygd-Helsepostkassen Indikatorer for meldingsutveksling AKTIVITETER KNYTTET TIL INNFØRINGSPROSESSER Koordinert leverandørsamarbeid leverandørutfordringer Testing og pilotering av meldinger Gevinstrealisering Samhandlingsrutiner og avtaler Formelle krav til elektronisk samhandling AKTIVITETER KNYTTET TIL FORVALTNING OG DRIFT Sikkerhet i samhandlingskjeden Minstekrav til elektronisk meldingsutveksling Forvaltning av elektronisk meldingsutveksling Brukerstøtte Avvikling av papir 19 4

5 3.5.5 Elektroniske meldinger til legevakt Laboratorierekvirering Fastlegelister Pasientens fastlege 20 4 MELDINGSLØFTETS DELPROSJEKTER DE REGIONALE HELSEFORETAKENES MELDINGSLØFTPROSJEKT Helse Nord RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Vest RHF Helse Sør-Øst RHF ELIN-a MELDINGSLØFTET I KOMMUNENE Status ved prosjektavslutning Måloppnåelse Gjennomføring av prosjektet Utfordringer FUNNKe Status Måloppnåelse Gjennomføring Utfordringer 33 5 UTFORDRINGSBILDET ORGANISERING OG STYRING RESSURSER OG ØKONOMI PROSESSOMRÅDER INNEN HELSE OG OMSORG LOVER OG REGLER SYSTEMER OG TEKNOLOGI 36 6 VURDERING AV PROGRAMGJENNOMFØRING OG MÅLOPPNÅELSE ORGANISERING AV DET NASJONALE MELDINGSLØFTET Klargjøring og konkretisering av mål og ambisjonsnivå Virkemidler for måloppnåelse MÅLOPPNÅELSE Volum, avvikling av papir og samhandlingsarkitektur Innføringsprosesser Drift og forvaltning 40 5

6 1 Innledning 1.1 Bakgrunn til og formål med rapporten Hensikten med denne rapporten er å gi en oppsummering av programmet Nasjonalt meldingsløft og alle dets delprogram ved utgangen av programperioden Det er utarbeidet flere overordnede dokumenter i forbindelse med etablering og gjennomføring av Nasjonalt meldingsløft. Sluttrapporten legger alle disse dokumentene til grunn ved utformingen av rapporten: Utredning Nasjonalt meldingsløft (2009) Programdirektiv for Nasjonalt meldingsløft (2008) og for Meldingsløftet i kommunene (2010) Handlingsprogram Nasjonalt meldingsløft (2009) Handlingsplan Meldingsløftet i kommunene (2011) Rapporten «Nasjonalt meldingsløft. Fra meldt behov til utbredelse av nye/endrede meldinger og nasjonale understøttende tjenester» (2011) 6

7 Rapporten Samordnet utbredelse. Anbefalinger til forvaltningsmodell (2011) Rapporten Minstekrav til elektronisk meldings - utveksling (2011) Rapporten Brukerstøtte for elektronisk meldings - utveksling (2012) Utarbeidet veiledningsmateriell: Sjekkliste for avvikling av papir (2010) Sjekkliste for testing av elektroniske meldinger mellom virksomheter (2010) Hvordan komme i gang med elektronisk meldingsutveksling i kommunen (2011) Bruk av elektronisk henvisning og epikrise for allmennleger og helsepersonell i spesialist - helsetjenesten (2011) Sluttrapporten er utarbeidet av Helsedirektoratet i samarbeid med de ulike aktørene som deltok i Nasjonalt meldingsløft. De ulike delprosjektene har selv beskrevet status og gjennomføring i egne kapitler. Rapporten ble sendt på kommentarrunde til prosjektlederne i Nasjonalt meldingsløft og Meldingsløftet i kommunene før presentasjon i Nasjonalt meldingsløft sin styringsgruppe. 1.2 Rapportens oppbygging Nasjonalt meldingsløft består av flere delprogram. I rapporten er status ved prosjektavslutning, grad av måloppnåelse, gjennomføringsprosesser og utfordringer beskrevet for programmet inkludert hvert enkelt delprogram. For hvert av programmets hovedmål er det etablert flere tiltak og aktiviteter for å sikre måloppnåelse. Hvert av tiltakene er beskrevet med en kort status i rapporten. Utfordringsbildet er komplekst og sammenfallende for flere av prosjektene i programmet. Disse er derfor samlet og beskrevet i kapittel 5. Til slutt gjøres det en oppsummering i kapittel 6 av programgjennomføring og grad av måloppnåelse. 7

8 2 Målsetting Det Nasjonale meldingsløftet ble etablert for å få fortgang i utbredelsen av elektronisk samhandling i helse og omsorgssektoren. Programdirektiv og handlings - planen beskriver tre hovedmål for satsningen med tilhørende tiltak og delprosjekter. Dette kapittelet gir en kort beskrivelse av programmets bakgrunn og målområder. 2.1 Bakgrunn og formål Nasjonalt meldingsløft er en bred satsing på iverksetting og utbredelse av det utviklings- og standardiseringsarbeidet som har vært gjennomført over mange år i Samspill 2007 og Samspill 2.0. Programmet skal bidra til realisering av de for ventede nytteeffekter av tidligere satsinger på infrastruktur og standarder for informasjonsutveksling. Det overordnede målet er bedre samhandling og sammenhengende forløp i helsetjenesten. 8

9 Programmet har tatt utgangspunkt i elektroniske meldinger og løsninger som er ferdig utviklet og pilotert og klare til bruk i sektoren. Fra og med 2012 fikk Norsk Helsenett SF (NHN) et særskilt ansvar som pådriver i sektoren for ytterligere utbredelse av meldingsutveksling. NHN skal tilby rådgivning og bistand i forbindelse med innføring av elektronisk meldingsutveksling, med spesiell fokus på kommunene. NHN overtok derfor i 2012 oppfølgingsansvaret for tiltak som er igangsatt av Helsedirektoratet i forbindelse med Nasjonalt meldingsløft og Meldingsløftet i kommunene og disse prosjektene ble følgelig avsluttet 31/ De involverte aktørene i prosjektene uttrykte bekymring knyttet til denne overføringen, men Helsedirektoratet og NHN har lagt vekt på et tett samarbeid om en gradvis og smidig overføring av oppgaver i løpet av våren Hovedmål Programdirektivet for Nasjonalt meldingsløft beskriver mål innenfor tre hovedområder; utbredelse og volum, innføringsprosesser og forvaltning og drift. Målsettingene er gjengitt i de nedenstående punktene Utbredelse og volum For volumtjenester som epikrise, henvisning, laboratorie - svar, røntgenrekvisisjoner og svar samt sykmeldinger, legeerklæringer og legeoppgjør skal elektronisk kommunikasjon mellom helseforetak, legekontor og NAV være dominerende innen utløpet av Elektroniske laboratorierekvisisjoner skal være tatt i bruk ved alle helseforetak innen utgangen av For å styrke samhandlingen mellom legekontor, pleieog omsorgstjenesten, helseforetak og helsestasjoner skal elektroniske meldinger være tatt i bruk i utvalgte kommuner og det skal legges til rette for videre utbredelse til andre kommuner innen utgangen av Løsningene skal være i tråd med nasjonal samhandlings - arkitektur Innføringsprosesser Innføring av tjenestene skal være koordinert og av høy kvalitet ved at ansvarlige i alle ledd i samhandlings - kjeden samarbeider tett. Brukerne (helsepersonell og andre) skal oppleve innføringen som planlagt, profesjonell og koordinert, og bli påført minst mulig problemer Forvaltning og drift Bruk av løsningene i daglig drift skal oppleves som velfungerende og brukervennlig. Løsningene skal være av høy kvalitet, og gi nytteverdi for samhandlingspartnere og være så pålitelige og sikre slik at parallelle papirprosesser avvikles. 9

10 3 Gjennomføring av programmet I dette kapittelet gis det en beskrivelse av hvordan programmet har vært organisert og gjennomført. For å nå hovedmålene til Nasjonalt meldingsløft ble det identifisert og igangsatt flere tiltak og delprosjekter. For hver av disse er det beskrevet status ved prosjektavslutning, grad av måloppnåelse, gjennomføring og utfordringer. 3.1 Virkemidler for programgjennomføring Helsedirektoratet har hatt et overordnet ansvar for å etablere et program og koordinere satsningen, men har ikke formell styringsmyndighet overfor ansvarlige aktører. Den enkelte virksomhet i sektoren har hatt et selvstendig ansvar for å implementere og ta i bruk de prioriterte elektroniske meldingene. 10

11 Helsedirektoratets formelle virkemidler for å realisere Meldingsløftets mål har i realiteten vært begrenset. Det har derfor vært nødvendig å tydeliggjøre direktoratets og de ulike aktørenes ansvar. Helsedirektoratet har hatt ansvar for: Organisering av det Nasjonale meldingsløftet Klargjøring og konkretisering av mål og ambisjons - nivå. Å være pådriver og å understøtte virksomhetene i sektoren Etablering av møteplasser for samhandling og erfaringsdeling Tildeling av stimuleringsmidler Å bidra til avklaring av de enkelte aktørenes ansvar, roller og tiltak som er beskrevet i egne prosjektdirektiv/-planer. Utarbeidelse av et nasjonalt handlingsprogram på et overordnet nivå Rapportering av fremdrift og ev. risikofaktorer og forsinkelser. De formelle styringslinjer har vært: HODs styringssignaler og oppfølging gjennom sin styringslinje til regionale helseforetak og til statlige myndigheter som Helsedirektoratet Regionale helseforetaks styringssignaler og oppfølging gjennom sin styringslinje til helseforetak og Norsk Helsenett SF Arbeids- og inkluderingsdepartementets (AID) styringssignaler og oppfølging gjennom sin styringslinje til statlige myndigheter som NAV Konsultasjonsordningen mellom KS og Regjeringen I perioden 2008 til og med 2011 har det vært gitt tilskudd på: kr 18,5 mill kroner til de fire regionale helseforetak blant annet for at de skulle ta et utvidet ansvar for koordinering og implementering av ebxml og digitale sertifikat i egen virksomhet og hos allmennlegene. kr 1,5 mill Norsk Helsenett SF til videreutvikling av NHN-Adresseregister kr 4,3 mill til OSEAN prosjektet for integrasjonsløsninger mellom EPJ og NHN-Adresseregister (allmennleger og kommuner) kr 1,0 mill til Legeforeningen for gjennomføring av forprosjekt ELIN-a 46 kommuner og prosjekt FUNNKe i Nord har mottatt et tilskudd på til sammen kr 20,5 mill. Av disse gikk 15,3 mill til kommunene og 5,2 mill til FUNNKe. Midlene har gått til implementering av elektronisk meldingsutveksling i kommunene. 3.2 Prosjektorganisering Meldingsløftet ble organisert som et program bestående av flere prosjekt hvor ulike aktører har hatt ansvar. Gjennom Nasjonalt meldingsløft har satsingen blitt samordnet og koordinert, men innenfor eksisterende styringslinjer. Helsedirektoratet har hatt et overordnet ansvar for å etablere programmet og koordinere satsingen, men har ikke hatt formell styringsmyndighet overfor øvrige aktører. edepråd HOD AID Dnlf RFHene Helsedirektoratet NAV Styringsgruppe Programledelsen Understøttende tiltak Standardisering testing og godkjenning KITH ELIN-a Dnlf Regionale prosjekt RHF NAV samhandling Koordinering og felles problemløsing Meldingsløftet i kommunene Ressursgruppe Bruk av NHN- Adresseregister Standardisering, testing og godkjenning. NHN-Adresseregister 11

12 3.2.1 Styringsgruppe Styringsgruppen har bestått av de aktører som har ansvar for prosjekter i programmet. Kommunene har ansvar for fastlegetilbudet gjennom avtaler med privatpraktiserende leger (selvstendig næringsdrivende) eller gjennom kommunalt ansatte leger. For å sikre forankring i kommunal sektor ble KS invitert som deltager inn i styringsgruppen. Styringsgruppen har vært ledet av Helsedirektoratet ved divisjonsdirektør for divisjon spesialisthelsetjenester. Styringsgruppen har hatt ca. 4 møter i året. Styringsgruppens mandat har vært å: Behandle saker av strategisk betydning for programmet Sikre at programmet gjennomføres i henhold til programdirektiv og handlingsprogram. Bidra til at anbefalte tiltak gjennomføres innenfor eget virksomhetsområde. Med utgangspunkt i eget prosjekt og ansvarsområde, skal deltakerne ta opp tema og problemstillinger av overordnet/prinsipiell interesse og/eller på tvers av ansvarsområder. I fellesskap søke løsninger på overordnete/ prinsipielle problemstillinger, og fatte beslutninger på områder som har avgjørende betydning for egne virksomhetsområder Programledelse Helsedirektoratet ved avdeling e-helse har hatt ansvaret for ledelsen av programmet. Programledelsen har hatt ansvaret for å koordinere arbeidet, samt avholde styringsgruppemøte og møte i prosjektledergruppen. Videre har programledelsen hatt ansvaret for å gjennomføre nasjonale seminarer/dialogkonferanser for å drøfte særlig viktige problemstillinger. Gjennom rollen som leder av programmet har Helsedirektoratet også hatt gjennomføringsansvaret for prosjekter i Meldingsløftet som har vært av en nasjonal karakter Avvikling av Trygd-Helse-postkassen Bruk av NHN-Adresseregister OSEAN prosjektet Brukerstøtte Utarbeiding av veiledningsmateriell Seminarer Hvert av disse områdene beskrives i egne kapitler videre i dokumentet Prosjektledergruppe Programmet har bestått av flere prosjekter under ledelse av ansvarlige aktører. Selv om disse har hatt ansvar for gjennomføring i henhold til eget ansvarsområde og prosjektplaner, har programmet etablert en gruppe for samarbeid, koordinering og felles problemløsning. Prosjektledermøte - under ledelse av programledelsen har ivaretatt dette behovet. I prosjektledermøtet har representanter fra alle prosjektene vært samlet. Prosjektledermøtet har gjennom hele programperioden Tatt opp problemstillinger av betydning for Meldingsløftet. Bidratt til problemløsning i fellesskap, men også tatt ansvar for problemløsning for eget ansvarsområde Vurdert hvilke problemstillinger og løsningsforslag som er av overordnet og prinsipiell karakter at de bør fremlegges til vurdering og beslutning i styringsgruppen. Prosjektledermøtet har vært en svært viktig møteplass. Det har i løpet av programperioden fremkommet et stort behov for å ha en arena for å koordinere de regionale prosjektene med hensyn til oppfølgning av leverandører og samarbeid på tvers av prosjektene. Erfaringen har vært at dette har vært vesentlig for gjennomføring av tiltak i Meldingsløftet. 3.3 Aktiviteter knyttet til utbredelse og volum Prioriterte samhandlingskjeder Programmet bestod av to faser hvor utvalgte meldinger mellom prioriterte samhandlingskjeder ble inkludert i hver fase. Før oppstart av Nasjonalt meldingsløft var det allerede noe elektronisk meldingsutveksling mellom helseforetak og legekontor. Gjennom Nasjonalt meldingsløft ble denne elektroniske meldingsutvekslingen organisert, koordinert og prioritert i et nasjonalt perspektiv som omfattet flere aktører. Fase 1 samhandlingskjeder: 1. Legekontor HF 2. Legekontor NAV 3. Legekontor Helsedirektoratet/ Helserefusjonsområdet 12

13 Fase 2 samhandlingskjeder: 1. HF HF 2. Kommunale pleie- og omsorgstjenester legekontor 3. Kommunale pleie- og omsorgstjenester helseforetak I programmets fase 1 ble det lagt vekt på at alle kommunikasjonsparter skulle over på ny samhandlingsarkitektur med bruk av PKI, ebxml og vedtatt versjon av alle prioriterte meldinger. Overgang til ny samhandlingsarkitektur har vært krevende for alle parter. Det var liten kompetanse i sektoren på bruk av ebxml og anskaffelse og ibruktagelse av vedtatte versjoner av meldingene har tatt svært lang tid. Dette har til dels vært på grunn av uklare bestillingslinjer til legekontorleverandører etter at forprosjekt ELIN-a ikke ble videreført i et hovedprosjekt. Å få opp volum på meldingene og få avviklet papir ble ansett som uforsvarlig før man hadde ny samhandlingsarkitektur på plass. Meldingsutvekslingen mellom legekontor og NAV/ Helsedirektoratet ble prioritert i fase 1 og fikk en betydelig volumøkning i forbindelse med forskriftsfesting og muligheter for sanksjoner i forhold til stopp i utbetaling av behandlerkrav til allmennleger og privatpraktiserende legespesialister. I programmets fase 2 ble elektronisk kommunikasjon mellom HF satt på dagsorden gjennom dialog med de regionale helseforetakene høsten Det ble ikke etablert eget prosjekt for å ta meldinger i bruk i stor skala mellom helseforetak av flere årsaker. En av disse var relatert til at de regionale helseforetakene ikke hadde mulighet til å prioritere dette på daværende tids - punktet. Ved utgangen av 2009 var elektroniske meldinger for utveksling mellom kommuner og legekontor ferdigstilt for implementering, og noen kommuner var også klare for å implementere disse. Fase 2 innebar at det i 2010 ble etablert et delprogram (Meldingsløftet i kommunene) hvor formålet var utbredelse av elektronisk meldingsutveksling mellom kommunens pleieog omsorgstjeneste og utvalgte samhandlingsaktører. Les mer om dette under kapittel Meldingsformat og versjoner En viktig forutsetning for at aktører i helsesektoren skal kunne samhandle elektronisk på en god måte er at partene benytter standardiserte løsninger. Elektronisk meldingsutveksling i helsesektoren er basert på samhandlingsarkitektur for helsesektoren 1. Samhandlingsarkitekturen gir en overordnet beskrivelse av de ulike elementene som må på plass for å kunne kommunisere elektronisk mellom ulike aktører eller ITsystemer i sektoren, og hvordan elementene forholder seg til hverandre. Styringsgruppen for Nasjonalt meldingsløft vedtok ett sett definerte meldinger og versjoner som skulle være testet og godkjent for implementering med tilhørende tidsfrister. Dette var for å sikre at alle til enhver tid benyttet samme meldingsformater og versjoner ettersom dette representerte en stor utfordring med tanke på samtidighet og forutsigbarhet. Det har vist seg svært krevende å få alle systemleverandører til å gjennomføre den etablerte test og godkjenningen i regi av tidl. KITH (innlemmet i Helsedirektoratet fra ). Et betydelig antall leverandører har fortsatt ved Meldingsløftets avslutning valgt å ikke gjennomføre testing/godkjenning. Enkelte leverandører har også distribuert meldinger ut til kundene som ikke er testet/godkjent, noe som medfører et betydelig antall feil og er krevende i forhold til avvikshåndtering Norsk Helsenett - Adresseregister NHN-Adresseregister ble offisielt erklært for ferdig i 2006 og overlevert til Norsk Helsenett. Forutsetningen var at alle virksomheter i Norge selv skulle registrere sine data der, informasjon om kommunikasjonsparter, adresser osv. Det viste seg raskt at svært få virksom - heter fulgte opp dette. NHN-Adresseregister inneholder derfor ikke oppdatert informasjon og har derfor ikke vært tatt i bruk. Nasjonalt meldingsløft har satt i gang tiltak for å få integrasjonsløsninger på plass mellom virksomhetenes EPJ og NHN-Adresseregister slik at oppdatering, oppslag etter adresser og søk kan skje automatisk. Før dette er på plass settes alle kommunikasjonsparametre opp manuelt ved å installere EDI adresse og sertifikater for de man skal samhandle med, av den enkelte virksomhet eller med bistand fra systemleverandørene. 1 Samspill 2.0: 13

14 Det er utviklet enhetlige kommunikasjonsnøkler som alle skal ta i bruk (Helse Enhets Register identifikasjon HER-id) ved all meldingskommunikasjon, jfr Nasjonal samhandlingsarkitektur. Dette var ikke tatt i bruk i 2008, all kommunikasjon skjedde på dette tidspunktet ved bruk av organisasjonsnummer og helsepersonell nummer. Disse kommunikasjonsparametrene har vist seg ikke å være entydige. Det er derfor besluttet at HER-id skal tildeles hver kommunikasjonspart ved registrering i NHN-Adresseregister. Overgangen til bruk av HER-id var ved oppstart av Nasjonalt meldingsløft ikke identifisert som en oppgave noen hadde ansvar for, men er tatt tak i gjennom OSEAN-prosjektet og integrasjons - løsninger mellom NHN-Adresseregister og EPJsystemene, jfr siste avsnitt. Nasjonalt meldingsløft etablerte i 2008 arbeidsgruppen «Bruk av NHN-Adresseregister». Arbeidsgruppen hadde bred representasjon fra sektoren og hadde som mål - setting å sikre nasjonal koordinering av aktiviteter for at adresseregisteret skal bli tatt i bruk. Arbeidsgruppen ble ledet av Helsedirektoratet og det ble utarbeidet en felles handlingsplan for bruk av adresseregisteret. I planen fremkom det hva den enkelte aktør i sektoren må gjøre for å kunne ta registeret i bruk. Det ble utarbeidet en liste over endringsbehov i det nasjonale registeret og i 2010 lanserte Norsk Helsenett SF et nytt web-grensesnitt der mange av endringene var tatt inn. Som en direkte anbefaling fra arbeidsgruppen «Bruk av NHN-Adresseregister» og ELIN-a prosjektet i regi av Legeforeningen ble det besluttet opprettet et eget prosjekt, kalt OSEAN, under Meldingsløftet med formål å få til integrasjonsløsninger mellom NHN-Adresseregister og legekontorsystem. OSEAN står for «Opp - datering og Søk etter Elektroniske Adresser Integrasjon mellom legekontorsystem og NHN-Adresseregister». Det ble utarbeidet kravspesifikasjon og kunngjort muligheter for å inngå et samarbeid mellom Helsedirektoratet og leverandører for utvikling av integrasjonsløsninger. I forbindelse med dette er det i 2011 utviklet integrasjonsløsninger for tre system som brukes ved legekontor. Løsningene gir muligheter for automatisk oppdatering av egen kommunikasjonsinformasjon i adresseregisteret, oppslag etter nye adresser og søk etter kommunikasjonsparter. Kommunikasjonen baseres på bruk av HER-id. Tilsvarende kravspesifikasjon og invitasjon er gått til systemleverandører for pleie- og omsorgstjenesten, med avtalt leveranse i første halvår 2012, les mer i kapittel om OSEAN-kommune prosjektet. RHF ene har fordelt ansvar seg i mellom for bestilling av tilsvarende løsning i sine system. På grunn av lang leveransetid fra leverandører i forhold til bruk av HER-id, lages det nå lokale «mapping» løsninger som skal håndtere bruk av HER-id i all meldingskommunikasjon fra og med Parallelt med dette må man håndtere adressering på gammelt format (med bruk av org.nr og HPR). Det er en utfordring å håndtere begge deler ebxml Den internasjonale standarden ebxml er et rammeverk for innpakning, adressering, forsendelse og mottak av elektroniske meldinger. ebxml er en del av den nasjonale samhandlingsarkitekturen for helse- og omsorgssektoren. Det er en nasjonal strategi at ebxml skal tas i bruk av alle aktørene i helse- og omsorgssektoren. Nasjonalt meldingsløft har lagt til grunn at nasjonal samhandlingsarkitektur skal følges, herunder at ebxml skal tas i bruk. Det hevdes at rammeverket er komplisert å ta i bruk og at det forutsetter at NHN Adresseregister til enhver tid er oppdatert. Gjennom Meldingsløftet har det vært en gradvis kompetanseoverføring mellom virksomhetene som gir større trygghet for bruk. Gjennom Nasjonalt meldingsløft er det lagt ned et betydelig arbeid for at alle aktører skal ta i bruk ebxml, og trenden er at bruken er gradvis økende. I dag sendes ca. 40% av meldingene med bruk av ebxml- rammeverket. Det er forventet en endring i 2012, der mange går over til ebxml-rammeverket PKI - digitale sertifikater Alle virksomheter som sender elektroniske meldinger skal benytte digitale sertifikater for kryptering og signering av meldinger. Alle virksomheter skal ha et virksomhetssertifikat. For enkelte meldingstyper - f.eks. sykmelding, legeoppgjør og elektroniske resepter - er det påkrevet med signering med personlig kvalifisert sertifikat. I henhold til nasjonal samhandlingsarkitektur skal digitale sertifikater tas i bruk for sending av elektroniske meldinger. Arbeidet med strategi og tiltak for innføring av PKI i helse- og omsorgssektoren har pågått i flere år. Fra 2004/2005 er det gitt statlige tilskudd til legekontorene for oppkobling til helsenettet og etablering av digitale sertifikater (PKI) på legekontorene. Gjennom Nasjonalt meldingsløft ble det i 2008 gitt tilskudd til hvert av RHF ene for at de skulle ta et overordnet og koordinerende ansvar for tilrettelegging av elektronisk 14

15 samhandling med legekontor i regionene, herunder bruk av ebxml og PKI. Regionene organiserte dette arbeidet på ulike måter. Helse Nord RHF tok et utvidet ansvar ved å reise rundt på alle legekontorene i regionen for å installere ebxml og digitale sertifikater, mens andre regioner har inngått avtaler med legekontorenes EPJ-leverandører. Andre faktorer som har påvirket bruk av elektronisk meldingsutveksling med PKI, er bl.a.: I 2009 ble det i normaltarifforhandlingene fremforhandlet en egen takst som omhandler IT, takst 9 «Tillegg for Helsenett/elektronisk meldingsutveksling». Taksten gir fastleger og legespesialister refusjonsmuligheter for oppkobling og bruk av helsenettet. Fra ble det i forskrift stilt krav om elektronisk innsending av trygdeoppgjør, sykmelding og legeerklæring Det har tatt lang tid å få alle aktører til å gå over til bruk av digitale sertifikater, men status nå er at de fleste virksomheter som sender elektroniske meldinger har gått over til å benytte virksomhetssertifikat. Videre har enkelte brukergrupper (fastleger) anskaffet personlige sertifikat for sending av sykmelding, legeerklæring og legeoppgjør (samt e-resept der dette er tilgjengelig). En utfordring er knyttet til fornying av de digitale sertifikatene. Sertifikatene er gyldig i tre år. Erfaringen fra Nasjonalt meldingsløft er at virksomhetene glemmer frister for å skifte sertifikatene, og at samhandlingspartene ikke varsles om at de har byttet sertifikat. Nytt sertifikat må legges inn manuelt hos alle samhandlingsparter, for HF kan dette dreie seg om flere hundre samhandlingsparter. Et velfungerende NHN- Adresseregister er en forutsetning for å lette dette arbeidet. NHN-Adresseregister skal inneholde sertifikatinformasjon om alle kommunikasjonsparter og det arbeides nå for å få til en funksjon som sørger for automatisk oppdatering av sertifikatinformasjon i NHN-Adresseregister, les mer i kapittel om NHN-Adresseregister og OSEAN prosjektet samt kapittel om OSEAN-kommune Trygd-Helsepostkassen Nasjonal strategi for elektronisk samhandling i helseog omsorgssektoren forutsetter sikker informasjons - utveksling via helsenettet. Ved oppstart av Nasjonalt meldingsløft var det mange aktører som benyttet Telenors Trygd-helsepostkasse for sending av elektroniske meldinger som bl.a laboratoriesvar og legeoppgjør. Trygd-helsepostkassen representerte en gammel teknologi (x.400) som ikke lenger ble tilbudt nye kunder i markedet. Telenor besluttet å avvikle Trygdhelsepostkassen i løpet av Nasjonalt meldingsløft koordinerte avvikling av Trygdhelsepostkassen. Helsedirektoratet, RHF ene, Norsk Helsenett SF, leverandørene, Telenor og Legeforeningen samarbeidet om avviklingen. Det ble sendt ut brev til alle kunder, gjenstående kunder ble kontaktet per telefon og det ble lagt ut informasjon på web. Videre ble det informert om tidsfrister for bestilling av oppkobling på helsenettet slik at det ikke skulle bli brudd i den elektroniske kommunikasjonen. Trygd-helsepostkassen ble avviklet i Indikatorer for meldingsutveksling Målsettingen for Nasjonalt meldingsløft var at elektronisk kommunikasjon på ny samhandlings - arkitektur mellom helseforetak, legekontor og NAV skulle være dominerende innen utløpet av For å kunne følge utviklingen måtte antall elektroniske meldinger pr meldingstype telles og relateres til totalmengden av meldinger. For å følge med på utviklingen knyttet til elektronisk meldingsutveksling utviklet Norsk Helsenett SF en meldingsteller som er tilgjengelig på For Meldingsløftet valgte man epikrise, henvisning, sykmelding og legeoppgjør som indikatorer på elektronisk meldingsutveksling. De to sistnevnte har gitt gode og reliable målinger knyttet til andelen meldinger som sendes elektronisk. For de to basismeldingene epikrise og henvisning har det vært problemer med å komme frem til gode tall. Dette har sin bakgrunn i at det er problematisk å finne det totalet antallet (både på papir og elektronisk) epikriser og henvisninger som sendes per region. Det har også vist seg at standardene ikke har vært fulgt ift innhold på meldingskonvolutt, slik at det har vært vanskelig å tolke og telle de ulike meldingene i meldingstelleren. Med hensyn til mer kvalitativ oppfølgning har det i Meldingsløftet, i henhold til programdirektivet, lagt opp til regelmessig rapportering til styringsgruppen og Helse- og omsorgsdepartementet pr 1.1, 1.4 og 1.9. Statusrapporteringen har fungert godt med hensyn til å følge arbeidet i de ulike prosjektene. 15

16 3.4 Aktiviteter knyttet til innførings prosesser Koordinert leverandørsamarbeid leverandørutfordringer Ved oppstart av Meldingsløftet ble det lagt vekt på at det regelmessig skulle være møter med leverandørene for å kunne samarbeide om felles formål. Tilbakemeldingen fra leverandørene var i starten positiv, men etter et års tid ble det gitt tydelige signaler om at leverandørene hadde knapt om tid og få ressurser og at de derfor ikke kunne stille i hyppige møter uten at det ble tilført ressurser. Samarbeidet med leverandørene ble derfor dreid i retning av samarbeid om leveranser gjennom de aktørene som hadde et bestillingsansvar. Sommeren 2011 ble det inngått avtaler med enkelte leverandører om leveranse av godkjente versjoner av vedtatte meldingsversjoner. Leverandørene ble fulgt opp med telefonmøter hver 14 dag frem til januar Erfaringen viser at dette hadde effekt, men krevde uforholdsmessig stor ressursinnsats fra flere aktører. For små virksomhetsområder (legekontor, tannleger, kommuner osv) savnes en nasjonal enhetlig bestillings - linje mot leverandørene Testing og pilotering av meldinger Tidligere KITH, nå avdeling standardisering i Helse - direktoratet, har ansvar for testing og godkjenning av elektroniske meldinger hos leverandørene. Gjennom Meldingsløftet er det erfart at leverandørene i liten grad følger opp test og godkjenningsordningen. Så langt har dette ikke fått konsekvenser for dem da det ikke finnes sanksjonsmuligheter. De bredder ut meldinger som ikke er godkjente med den konsekvensen at det oppstår et betydelig antall feil: at deler av meldingene ikke kommer frem at kvitteringsmeldinger ikke er satt opp riktig at meldingene ikke knytter seg riktig i journalen Gjennom Meldingsløftet er enkelte av leverandørene fulgt opp med skriftlige avtaler og tett oppfølging over tid for å sikre leveranse av godkjente meldinger. Kun et fåtall leverandører har greid å levere innen tid. Fra oppstarten av Meldingsløftet i 2008 og frem til er 88 basismeldinger godkjent hos tidl. KITH. Dette gjelder basismeldinger i alle sykehussystemer (laboratorie- RIS og EPJ systemer), allmennlege - systemer, PLO systemer og helsestasjonssystemer. Det gjenstår 201 godkjenninger. Etter leveranse av godkjente meldinger skal meldingene tas i bruk av virksomhetene. Erfaringen er at produksjons setting av ny funksjonalitet ofte gir feilsituasjoner og avvik. Det er derfor nødvendig med omfattende testing mellom virksomhetene før meldingene tas i bruk. For å understøtte virksomhetene på dette området har Nasjonalt meldingsløft utarbeidet «Sjekkliste for testing av elektroniske meldinger mellom virksom - hetene» 2. Dette omtales også i dokumentet «Minstekrav til elektronisk meldingsutveksling» som nå er et veiledende dokument til Normen (se kapittel 3.5.1) Gevinstrealisering Ved implementering av elektronisk meldinger ligger det en forventning om realisering av gevinster. Gevinst - realisering ble omtalt i Handlingsprogrammet for Nasjonalt meldingsløft. Det var i 2009 enighet blant aktørene om at ansvaret for å realisere gevinster skulle plasseres lokalt, og at gevinstrealiseringsplaner skulle utarbeides på helseforetaksnivå. Enkelte helseregioner og helseforetak hadde lagt ned et betydelig arbeid på dette området og det var derfor naturlig å dra veksler på deres erfaringer og de metoder som var utarbeidet. Videre skulle man på nasjonalt nivå bistå med informasjon, kunnskapsformidling og tilrettelegging av gode verktøy som understøtter prosessene. Innen utgangen av 2010 skulle virksomhetene som var med i Meldingsløftet ha lagt til rette for å ta ut mulige gevinster ved meldingsutveksling. For å understøtte dette arbeidet ble det i Handlingsprogrammet definert tiltak; Helsedirektoratet og Helse Sør-Øst samarbeidet om gjennomføringen av et seminar for erfaringsutveks ling og støtte ved igangsetting av prosjekt og prosesser i virksomhetene & aktuelle rapporter om gevinst realisering skulle distribueres til aktørene i forbindelse med seminaret. Seminar er arrangert, men gevinstrealisering vil ikke bli oppnådd fullt ut før alle meldingene er i tatt i bruk Samhandlingsrutiner og avtaler Ved oppstart av Nasjonalt meldingsløft, ble det raskt tydeliggjort at ansvars- og oppgavefordelingen knyttet til elektronisk meldingsutveksling er uklar. Det er den 2 «Sjekkliste for testing av elektroniske meldinger mellom virksomheter. Nasjonalt meldingsløft»: sjekkliste-for-testing-av-elektroniske-meldinger-mellom-virksomheter/sider/default.aspx 16

17 enkelte virksomhet som har ansvar for å sørge for at meldingsutvekslingen foregår på en sikker måte og «holder orden i eget hus». Oppfølgingen består blant annet av overvåking av meldingstrafikken, avvikshåndtering, oppfølging av organisasjonen (brukerstøtte, opp - læring), revidering av rutiner og testing ved oppgraderinger og nye versjoner. Dette er krevende å følge opp, spesielt for små virksomheter som legekontor. Flere helseforetak så behovet for å inngå egne avtaler om elektronisk samhandling for å forplikte sine samhandlingsparter (kommuner og legekontor) for å sikre at dette ble fulgt opp på en tilfredsstillende måte. Aktørene inngår allerede generelle samhandlings-/ samarbeidsavtaler for å regulere samarbeidet seg imellom. Nasjonalt meldingsløft gikk igjennom disse avtalene og annet eksisterende avtaleverket, og fant ut at det var få krav til elektronisk samhandling i disse avtalene. Behovet for å presisere kravene til hver samhand lingsaktør og inngå egne avtaler var stort, og gjennom Nasjonalt meldingsløft utarbeidet flere aktører verktøy for å bidra til klare ansvarsforhold: Helse Vest RHF utviklet forslag til rutiner og avtalesett basert på et arbeid som ble gjort i Helse Førde. Etter å ha testet ut disse avtalene konkluderte de med at det er uhensiktsmessig å inngå bilaterale avtaler mellom alle samhandlings - parter. De anbefalte videre at dette burde løftes opp til nasjonalt nivå og sees i sammenheng med avtalen som inngås med Norsk helsenett. ELIN-a utarbeidet en sjekkliste med minimumskrav for hva som skal til for at legekontor og lege - kontorleverandører skal anses som fullverdige samhandlingsaktører. Sjekklister fra Nasjonalt meldingsløft (avvikling av papir og testing av meldinger). Moderne IT-legekontor (prosjekt i regi av Helsedirektoratet) foreslo et sett av minstekrav som skulle innarbeides i Statsavtalen som om handler fastlegenes rettigheter og plikter (flere av minste - kravene ble innarbeidet i Statsavtalen i 2011). Norm for informasjonssikkerhet i helse- omsorgog sosialsektoren med tilhørende veiledere og faktaark. Det er utviklet en egen veileder for lege - kontor (inneholder maler og sjekklister som viser hvilke sikkerhetskrav og prosedyrer et legekontor bør oppfylle). Det ble gjennomført et eget seminar om avtaler, samt at saken har vært drøftet i både prosjekt - ledermøter og styringsgruppemøter. Innspill til HOD sin veileder «Samhandlingsreformen Lovpålagte samarbeidsavtaler mellom kommuner og regionale helseforetak/helseforetak» hvor elektronisk meldingsutveksling omtales som et av områdene aktørene skal samarbeide om. Avtalene, sjekklistene og veilederne som er nevnt overfor inneholdt i stor grad overlappende krav, og var et utrykk for at det var behov for et felles sett med «spilleregler» for elektronisk meldingsutveksling. Anbefalingene fra Nasjonalt meldingsløft var å inn - arbeide dette i én nasjonal avtale, og det ble vist til avtalen hver aktør inngår ved tilknytning til helsenettet. På bakgrunn av dette besluttet Nasjonalt meldingsløft å utarbeide «Minstekrav til elektronisk meldingsutveksling», se kapittel Formelle krav til elektronisk samhandling Bruk av elektroniske meldinger er i stor grad vært basert på frivillighet for virksomhetene. Med få unntak stilles det ikke krav til bruk av standarder eller elektroniske løsninger i regelverket. Unntaket er elektronisk innrapportering av fødselsmeldinger til Medisinsk fødsels - register (MFR) og elektronisk innsending av trygde - oppgjør, sykmelding og legeerklæring fra Nå åpnes det i større grad for å kunne stille krav til teknologi anvendelse i lovverket. I Prop. 91 L ( ) Lov om kommunale helse og omsorgstjenester ble det foreslått endringer i helseregisterlovens paragraf 6 og 16 slik at det er hjemmel for å kunne pålegge bruk av elektronisk dokumentasjon og kommunikasjon av helseopplysninger og krav til bruk av standardiserte og sertifiserte løsninger. Endringene er vedtatt, men har ikke trådt i kraft. Videre har det de siste 10 årene vært gitt styringssignal fra Helse- og omsorgsdepartementet til de ulike virksomhetsområdene, bl.a. gjennom foretaksprotokollene. Men styrken på styringssignalene har vært varierende. Konsekvensen er at virksomhetene i ulik grad har prioritert å få dette på plass. Elektronisk meldingsutveksling legger i sin natur opp til en avhengighet mellom virksomhetene. Hvis ikke alle kommunikasjons - parter har løsningen på plass får man ikke startet opp og alle blir ventende på alle. 17

18 3.5 Aktiviteter knyttet til forvaltning og drift Sikkerhet i samhandlingskjeden Minstekrav til elektronisk meldings utveksling Elektronisk meldingsutveksling forutsetter gjensidig tillit i hele samhandlingskjeden. Man må sikre at alle parter som kommuniserer elektronisk med hverandre har et tydelig definert ansvar knyttet til innføring og forvaltning av samhandlingsløsninger, og at lovverkets og «Norm for informasjonssikkerhet» sine krav til personvern og informasjonssikkerhet følges. 3 Gjennom arbeidet i Nasjonalt meldingsløft er det tydeliggjort at det er behov for en presisering og utdyping av de krav, både organisatoriske og tekniske, som må være oppfylt for at meldingskommunikasjon skal tas i bruk og fungere i den daglige driften. I regi av Nasjonalt meldingsløft ble det derfor utarbeidet «Minstekrav til elektronisk meldingsutveksling» våren Minstekravene ble videreutviklet og utformet som krav i tilknytning til Normen i «Kravdokument 1: Krav til elektronisk meldingsutveksling» 4. Kravene er veiledende inntil videre. I tillegg ble faktaark 16 om elektronisk meldingsutveksling revidert desember Nasjonalt meldingsløft anbefaler at kravene blir en del av avtalen som hver aktør inngår ved tilknytning til helsenettet (NHN - tilknytningsavtalen). Tilknytningsavtalen til NHN SF revideres i Forvaltning av elektronisk meldingsutveksling Gjennom Nasjonalt meldingsløft er det identifisert et stort behov for koordinering av meldingsutvekslingen mellom virksomhetene. Koordineringen gjelder blant annet endringsbehov i meldinger, implementering av nye meldinger, brukerstøtte, feilsøking og feilretting, avvikshåndtering osv. Det er tydeliggjort at meldingsutveksling gir avhengighet til andre som skal motta eller sende meldinger, enkelte av de nevnte oppgavene lar seg ikke løse av den enkelte virksomhet alene. Ut over dette legges det til grunn at den enkelte aktør som skal drive med elektronisk meldingsutveksling har ansvar for forvaltning av meldingsutveksling i egen virksomhet. Med bakgrunn i dette besluttet styringsgruppen for Nasjonalt meldingsløft våren 2010 at det skulle igangsettes et arbeid med beskrivelse av forvaltningsoppgaver for elektronisk meldingsutveksling på virksomhetsnivå og nasjonalt nivå. Forvaltningsoppgaver for meldingsutveksling på virksomhetsnivå (oppgaver som må ivaretas i hver virksomhet) er beskrevet i dokumentet «Minstekrav til elektronisk meldingsutveksling». Meldingsløftet utarbeidet videre rapporten om forvaltning på nasjonalt nivå: «Fra meldt behov til utbredelse av nye/endrede meldinger og nasjonale understøttende tjenester» 5. Anbefalingene fra rapporten følges opp av Helsedirektoratet i form av et prosjekt for etablering av Nasjonalt utvalg for IT prioritering (NUIT). Det ble videre laget en rapport om «Samordnet utbredelse» som beskriver behovet for et organ som ivaretar den koordinerende rollen rundt implementering og utbredelse etter man har prioritert hvilke meldinger som skal utvikles eller endres. Denne rapporten ferdigstilles i 2012 som del av Norsk Helsenett sitt prosjekt «Meldingsutbredelse» Brukerstøtte En viktig forutsetning for sikker elektronisk meldings - utveksling er at meldingsutvekslingen overvåkes, at feilsituasjoner blir avdekket og at alle aktørene vet hvordan feil skal håndteres. Etter hvert som meldingsutveksling har blitt mer utbredt gjennom Nasjonalt meldingsløft, har det vist seg at det er ulik praksis og rutiner vedrørende brukerstøtte. Det kan være vanskelig for den enkelte virksomhet å skille mellom egne brukerfeil, systemfeil og helsefaglige spørsmål knyttet til meldingsutvekslingen. Det tas derfor kontakt med en rekke parter, som igjen videresender henvendelsen dit de tror den skal. Ofte kan det føre til at mange blir involvert, ingen har oversikt over og «eier» feilmeldingen og det tar lang tid før feil blir rettet. 3 Alle aktører som er tilknyttet Norsk Helsenett skriver i tilknytningsavtalen under på at de skal følge Norm for informasjonssikkerhet. 4 Kravdokument 1: Krav til elektronisk meldingsutveksling, 5 «Nasjonalt meldingsløft Fra meldt behov til utbredelse av nye/endrede meldinger og nasjonale understøttende tjenester»: 18

19 Gjennom tidligere arbeid og erfaringer i Nasjonalt meldingsløft er det tydeliggjort at det ikke nødvendigvis er behov for én sentralisert brukerstøtte, men heller rutiner og klare ansvarsbeskrivelser for hvordan feil - situasjoner skal håndteres. Samtidig er det presisert at hver virksomhet har ansvar for «å holde orden i eget hus». Dette innebærer blant annet at den enkelte virksomhet selv må sørge for å etablere tilstrekkelig brukerstøtte for virksomhetens medarbeidere for å ta i bruk elektronisk meldingsutveksling. På bakgrunn av dette vedtok styringsgruppen for Nasjonalt meldingsløft i februar 2011 å igangsette prosjekt Brukerstøtte i regi av Nasjonalt meldingsløft. Det er utarbeidet en rapport med en anbefalt brukerstøttemodell som legges frem for styringsgruppen i Nasjonalt meldingsløft våren Avvikling av papir Et av delmålene til Meldingsløftet var å avvikle parallelle papirsendinger når aktørene er over i en forvaltnings- og driftsfase knyttet til elektronisk meldings utveksling. For at avvikling av papir skal gi den ønskede gevinsten, er det viktig at forutsetningene for dette er kjent og implementert hos aktørene. Det ble derfor utviklet veiledningsmateriell 6 i samarbeid med sektoren hvor disse forutsetningene ble beskrevet. I tillegg til dette har status på avvikling av papir vært etterspurt i statusrapporteringen fra helseforetak og kommuner som ble sendt inn jevnlig gjennom hele programperioden. Aktørene melder at de har fokus på å avvikle papir og gjennomfører dette så snart forutsetningene for sikker elektronisk meldingsutveksling er tilstede. Det er samtidig også noen meldingstyper som ikke erstatter papir og for disse er det derfor ikke aktuelt med en slik målsetting Elektroniske meldinger til legevakt I forbindelse med at enkelte helseforetak har tatt i bruk applikasjonskvittering er det tydeliggjort at utsending av elektroniske epikriser, laboratorie- og røntgensvar, samt applikasjonskvittering til legevakter var et problem. Enkelte legevakter motsatte seg å ta imot meldingene og legevakter som tok imot elektroniske epikriser hadde ulike systemoppsett. Det ble tatt initiativ ovenfor Nasjonalt senter for legevaktmedisin for å få avklart årsaken til de ulike problemene. Det viste seg at det var behov for å få en utdyping av lov/regelverk og det ble stilt spørsmål ved om legevakter skal ha epikrise tilsendt. Det viste seg også at systemoppsettet var ulikt fordi leverandørene ikke hadde en entydig forståelse av hvordan legevakter skulle håndtere mottak av elektroniske meldinger og sending av applikasjonskvitteringer. Gjennom Nasjonalt meldingsløft ble det gjort en avklaring av lov/regelverk som er publisert i veilederen «Bruk av henvisninger og epikriser mellom HF og legekontor» 7. Videre er sak vedrørende mottak av meldinger og håndtering av applikasjonskvitteringer tatt opp med leverandører. Nytt veiledningsmateriell er utarbeidet av tidligere KITH og ny standard for applikasjonskvittering innføres fra og med Ved å ta i bruk intergrasjon med NHN-Adresseregister og bruk av HER-id, bidrar man til å sikre mer riktig adressering, slik at henvisende lege og fastlege får epikrise tilsendt til den samme rollen/det samme lege - kontoret de var tilknyttet når de sendte henvisningen. Dette vil bidra til å lette situasjonen for legevaktene Laboratorierekvirering Enkelte helseforetak har lagt til rette for elektronisk rekvirering av laboratorieprøver, men kun i begrenset omfang. Det ble i Nasjonalt meldingsløft ikke lagt opp til en felles nasjonal løsning for laboratorierekvirering. Hvert RHF ville ta initiativ til interne prosesser for anskaffelse av den løsningen de ønsker. Helse Nord RHF og Helse Sør-Øst RHF anskaffet i 2011 løsninger for elektronisk laboratorierekvirering. De har valgt ulike leverandører og ulike løsninger. Prosjektene drives regionalt, men det er tatt grep for koordinering/ erfaringsoverføring mellom regionene. Helse Vest RHF er fortsatt avventende og ønsker å vurdere egen anskaffelse basert på erfaringer fra de andre regionale helseforetak. Helse Midt RHF har besluttet å anskaffe samme løsning som Helse Sør-Øst. Elektronisk laboratorierekvirering viser seg mer krevende å innføre enn de andre elektroniske meldingene, da det krever parallelle logistikkprosesser for fysisk prøvemateriale samt teknologi for entydig merking i denne 6 «Sjekkliste for avvikling av papirmeldinger. Nasjonalt meldingsløft»: 7 «Bruk av elektronisk henvisning og epikrise for allmennleger og helsepersonell i spesialisthelsetjenesten»: 8 KITH rapport 15/04:2012. Applikasjonskvittering aspx 19

20 forbindelse. Slik rekvirering krever derfor utvikling og anskaffelse av systemløsninger med funksjonalitet utover det å produsere en elektronisk melding. Som et resultat av det Nasjonale meldingsløftet ble standarden rundt dette endret fra fire ulike meldinger til én felles melding. Ved innføring av elektronisk rekvirering er det tydeliggjort at det er behov for et entydig kodeverk for betegnelse av de ulike undersøkelsene og svar. Det ble i 2007 gjort et omfattende arbeid med definisjoner og kodeverk, (NEKLAB). Dette arbeidet ble ikke ferdigstilt. Det har vært behov for ferdigstilling av dette arbeidet og oppdatering av kodeverket slik at dette kan tas i bruk i de nye rekvireringsløsningene. Gjennom Nasjonalt meldingsløft er det gitt økonomisk støtte til ferdig - stilling av kodeverket. Ved årsskiftet 2011/2012 ble forslag til kodeverk sendt på høring Fastlegelister For å sikre at fastlegene har oversikt over hvilke pasienter som er på egen liste, sendes månedlig oversikt over innbyggerne på listen til fastlegen via diskett eller papir. Målet for tiltaket Fastlegelister var at oppdatert oversikt over pasienter på listen i stedet skal sendes elektronisk over nett til fastlegen. Status ved utløp av programperioden var at Helsedirektoratet har utviklet og produksjonssatt en løsning for å distribuere oversikt over listepasienter til fastleger fullelektronisk for å supplere og etter hvert erstatte dagens løsning med distribusjon på diskett eller papir. Direktoratet har utviklet en meldingsmodul kalt Toveis kommunikasjonstjenester (TOKT) som er tenkt brukt som rammeverk. Løsningen er ferdig utviklet fra Helsedirektoratet sin side og en av tre EPJ-leverandører har utviklet og produksjonssatt løsningen. Videre framdrift er avhengig av de to siste EPJ-leverandørene. Disse har ikke prioritert implementeringsarbeidet til tross for at tiltaket krever relativt beskjeden IT-utvikling. Årsakene til dette er dels at leger og EPJ-leverandører har hevdet at myndighetene bør finansiere utviklingskostnadene og dels at de vil prioritere utvikling av løsninger for bedre pasientbehandling i EPJ systemet foran utvikling av administrative løsninger i EPJ Pasientens fastlege 9 Målsettingen med tiltaket er å etablere en løsning for sykehus, legevakt og AMK-sentraler for spørring om hvem som er en pasients fastlege. Dette er for å sikre at epikriser, laboratorie- og røntgensvar sendes til riktig fastlege. Det er etablert en løsning for sykehus for spørring om hvem som er en pasients fastlege. Spørringen er utviklet i samme rammeverk som løsningen for elektronisk distribusjon av fastlegelister (TOKT). I spørringen benyttes pasientens fødselsnummer, og svaret inneholder informasjonselementene fastlegens navn, adresse og telefonnummer. I tillegg gir svaret fast legens fødselsnummer, HPR-nummer, HER-id og fastlegens eller legekontorets organisasjonsnummer. Løsningen benytter ebxml og de samme sikkerhets - mekanismer som benyttes for oppgjørs- og sykmeldinger. Det vil si at samhandleren signerer meldingene sine med PKI virksomhetssertifikat. Tjenesten er på en synkron ebxml-plattform med de samme sikkerhetsforutsetninger som spesifiseres via samhandlingsavtaler som i dag. Tjenesten ble tilgjengeliggjort i mars 2010, og Helsedirektoratet er dermed klare til å gå i pilot og test mot EPJ-leverandørene med tjenesten. Vi har foreløpig ikke fått leverandører eller samhandlere til å forplikte seg til å implementere tjenesten. 9 I Handlingsprogrammet heter tiltaket «Fastlegeregister». Tjenesten/løsningen kalles nå «Pasientens fastlege». 20

Meldingsløftet etter et og et halvt år. Hva har vi oppnådd og hva gjenstår? Kirsten Petersen Helsedirektoratet kirsten.petersen@helsedir.

Meldingsløftet etter et og et halvt år. Hva har vi oppnådd og hva gjenstår? Kirsten Petersen Helsedirektoratet kirsten.petersen@helsedir. Meldingsløftet etter et og et halvt år. Hva har vi oppnådd og hva gjenstår? Kirsten Petersen Helsedirektoratet kirsten.petersen@helsedir.no Elektronisk samhandling kan bidra til å nå helsepolitiske mål

Detaljer

IT og helse det går fremover

IT og helse det går fremover IT og helse det går fremover Hans Petter Aarseth, divisjonsdirektør HelsIT - 2008, Trondheim 1 Helse- og omsorgssektoren HelsIT - 2008, Trondheim 2 Mål for helsetjenestene i Norge Nasjonal helseplan (2007-2010)

Detaljer

Programdirektiv Nasjonalt meldingsløft 2008-2010

Programdirektiv Nasjonalt meldingsløft 2008-2010 Programdirektiv Nasjonalt meldingsløft 2008-2010 Oppdragsgiver Programeier Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) Helsedirektoratet Dato 13.11.08-1 - Innhold 14.11.2008 1 BAKGRUNN FOR DET NASJONALE MELDINGSLØFTET...

Detaljer

Innsatsområder i programmet Meldingsutbredelse

Innsatsområder i programmet Meldingsutbredelse Innsatsområder i programmet Meldingsutbredelse Heidi Slagsvold Programmet Meldingsutbredelse Mål Kommuner Sikre at alle kommuner får bistand til å komme i gang med elektronisk meldingsutveksling Oppdatert

Detaljer

Hva virker og hva virker ikke? når man skal bevege mange ulike aktører mot samme mål tilnærmet samtidig?

Hva virker og hva virker ikke? når man skal bevege mange ulike aktører mot samme mål tilnærmet samtidig? Hva virker og hva virker ikke? når man skal bevege mange ulike aktører mot samme mål tilnærmet samtidig? Betraktninger rundt styring og organisering av nasjonale IT prosjekter i Helsesektoren ehelse 2015

Detaljer

Meldingsløftet i kommunene Om MiK, status og veien videre. HelsIT 2011 Kjersti Skavik, avdeling e-helse

Meldingsløftet i kommunene Om MiK, status og veien videre. HelsIT 2011 Kjersti Skavik, avdeling e-helse Meldingsløftet i kommunene 20102011 Om MiK, status og veien videre HelsIT 2011 Kjersti Skavik, avdeling ehelse S@mspill 2.0 Nasjonal strategi for elektronisk samhandling Visjon Helhetlig pasient og brukerforløp

Detaljer

Meldingsløftet i kommunene 2010-2011. Kirsten Petersen

Meldingsløftet i kommunene 2010-2011. Kirsten Petersen Meldingsløftet i kommunene 2010-2011 Kirsten Petersen Elektronisk meldingsutveksling vil bidra til bedre samhandling; rett behandling på rett sted til rett tid NAV Helsestasjon Legekontor Pleie- og omsorg

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale nr. 9 Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Enighet om hvilke plikter og ansvar som partene er ansvarlig for, knyttet til innføring og forvaltning

Detaljer

Brukerdokumentasjon. Adresseregisteret Om Adresseregisteret

Brukerdokumentasjon. Adresseregisteret Om Adresseregisteret Brukerdokumentasjon Adresseregisteret Om Adresseregisteret FORORD FORORD Adresseregisteret er et felles nasjonalt register for presis adressering ved utveksling av helseopplysninger som sendes elektronisk

Detaljer

Grunnlaget for elektronisk samhandling og hvordan KITH kan bistå sektoren

Grunnlaget for elektronisk samhandling og hvordan KITH kan bistå sektoren Grunnlaget for elektronisk samhandling og hvordan KITH kan bistå sektoren Av Annebeth Askevold, KITH Erfaringsseminar om elektronisk henvisning, 15. mai 2006 Innhold Grunnlaget for elektronisk samhandling

Detaljer

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Samarbeid om IKT-løsninger og bruk av felles plattform lokalt er av stor betydning for å få til god samhandling. Enkel, rask og pålitelig

Detaljer

Pleie- og omsorgsmeldinger i Helse Sør-Øst i 2011

Pleie- og omsorgsmeldinger i Helse Sør-Øst i 2011 Pleie- og omsorgsmeldinger i Helse Sør-Øst i 2011 Evalueringskonferanse ELIN-k Gardermoen 15. februar 2011 Kjell Arne Grøtting Temaer Forventninger Litt om meldingsløftet i Helse Sør-Øst Prioriteringer

Detaljer

Sak 12/2017 Etablering av Regionalt fagråd digital samhandling i Midt- Norge. Møtedato

Sak 12/2017 Etablering av Regionalt fagråd digital samhandling i Midt- Norge. Møtedato Sak 12/2017 Etablering av Regionalt fagråd digital samhandling i Midt- Norge Saken behandles i: Administrativt samarbeidsutvalg Møtedato 15.06.2017 Møtesaksnummer 12/2017 Saksbehandler: Aslaug Skarsaune

Detaljer

Retningslinjer for pasientrelatert elektronisk meldingsutveksling mellom Oslo kommune og sektorsykehusene Ahus, Diakonhjemmet, Lovisenberg og OUS

Retningslinjer for pasientrelatert elektronisk meldingsutveksling mellom Oslo kommune og sektorsykehusene Ahus, Diakonhjemmet, Lovisenberg og OUS Retningslinjer for pasientrelatert elektronisk meldingsutveksling mellom Oslo kommune og sektorsykehusene Ahus, Diakonhjemmet, Lovisenberg og OUS Retningslinjene er hjemlet i Samarbeidsavtale mellom Oslo

Detaljer

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 14.6.2011 3-5 tredje ledd, 6-2 siste

Detaljer

Rutiner for pasientrelatert elektronisk meldingsutveksling mellom kommunene på Romerike, i Follo, Rømskog kommune og Ahus

Rutiner for pasientrelatert elektronisk meldingsutveksling mellom kommunene på Romerike, i Follo, Rømskog kommune og Ahus Rutiner for pasientrelatert elektronisk meldingsutveksling mellom kommunene på Romerike, i Follo, Rømskog kommune og Ahus Rutinene er hjemlet i delavtale 9 samarbeid om lokale IKT-løsninger 1. Rutinene

Detaljer

Brukerdokumentasjon. Adresseregisteret Om Adresseregisteret

Brukerdokumentasjon. Adresseregisteret Om Adresseregisteret Brukerdokumentasjon Adresseregisteret Om Adresseregisteret FORORD FORORD Adresseregisteret er et felles nasjonalt register for presis adressering ved utveksling av helseopplysninger som sendes elektronisk

Detaljer

Sosial- og helsedirektoratets satsing på kommunene og veien videre

Sosial- og helsedirektoratets satsing på kommunene og veien videre Sosial- og helsedirektoratets satsing på kommunene og veien videre St.meld. 25 (2005-2006) Mestring, muligheter, mening Framtidas omsorgsutfordringer 9.4.1 Elektronisk handling og samhandling Regjeringen

Detaljer

Regionale E-helseseminar 2008 Synliggjøring og deling av kunnskap om elektronisk samhandling

Regionale E-helseseminar 2008 Synliggjøring og deling av kunnskap om elektronisk samhandling Regionale E-helseseminar 2008 Synliggjøring og deling av kunnskap om elektronisk samhandling Rådgiver Kjersti Engeseth, avdeling IT-strategi Visjon: Helhetlige pasient- og brukerforløp gjennom elektronisk

Detaljer

Samspillet fortsetter

Samspillet fortsetter Samspillet fortsetter HelsIT 25.09.08 Asbjørn Seim, fung avdelingsdirektør Avdeling IT-strategi Visjon: Helhetlige pasient- og brukerforløp gjennom elektronisk samhandling 25.09.2008 HelsIT 2008, Asbjørn

Detaljer

Generelt om status for elektronisk samhandling i helsetjenesten

Generelt om status for elektronisk samhandling i helsetjenesten i1 Sosial - og helsedirektoratet Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: 200702287-/EHA Saksbehandler: lek Vår ref.: 07/3933- Dato: 30.10.2007 Høring: Forslag om krav til

Detaljer

SSP i 2011 Planer og prioriteringer

SSP i 2011 Planer og prioriteringer SSP i 2011 Planer og prioriteringer Brukerforum Oslo 24. mars 2011 www.kith.no SSP - Formål Formålet med standardiserings- og samordningsprogrammet (SSP) er å gjennomføre standardiseringsarbeidet slik

Detaljer

Agenda SamUT- Samordnet Utbredelse

Agenda SamUT- Samordnet Utbredelse Agenda SamUT- Samordnet Utbredelse Dato: 09.03.2016 Tid: 10.00-15.00 Sted: Park Inn Oslo Airport, Gardermoen Sak Tid Ansvar Velkommen 10-00-10.10 Agenda NHN Informasjon fra sekretariat 35/16 Referansekatalogen

Detaljer

Nasjonalt meldingsløft. Seniorrådgiver Ellen Strålberg, avdeling IT-strategi

Nasjonalt meldingsløft. Seniorrådgiver Ellen Strålberg, avdeling IT-strategi Nasjonalt meldingsløft Seniorrådgiver Ellen Strålberg, avdeling IT-strategi Elektronisk samhandling kan bidra til helsepolitiske mål Pasienten skal oppleve sitt møte med helsesektoren som mest mulig helhetlig

Detaljer

Innholdsstandard (meldinger) ebxml-rammeverk (innpakking, adressering, transportkvittering, kryptering, autentisering, virksomhetssignatur)

Innholdsstandard (meldinger) ebxml-rammeverk (innpakking, adressering, transportkvittering, kryptering, autentisering, virksomhetssignatur) NOTAT Fra KITH v/bjarte Aksnes m.fl. Dato 29.03.06 Samhandlingsarkitektur for helsesektoren En viktig forutsetning for at aktører i helsesektoren skal kunne samhandle elektronisk på en god måte er at alle

Detaljer

Handlingsplan og standardiseringsbehov for ehelseområdet. Fung avd.dir Kristian Skauli SSP brukerforum

Handlingsplan og standardiseringsbehov for ehelseområdet. Fung avd.dir Kristian Skauli SSP brukerforum Handlingsplan og standardiseringsbehov for ehelseområdet Fung avd.dir Kristian Skauli SSP brukerforum 24.03.2011 ehelse skal understøtte Samhandlingsreformen Bedre samhandling Legger nasjonale strategier

Detaljer

Utprøving av NHN-adresseregister

Utprøving av NHN-adresseregister Utprøving av NHN-adresseregister Prosjektleder: Sissel Skarsgaard Norsk Sykepleierforbund Prosjektansvarlig: Merete Lyngstad Norsk Sykepleierforbund Godkjent av: Side 2 av 5 1. Innholdsfortegnelse 2. Sammendrag

Detaljer

Delavtale om samarbeid om IKT - løsninger lokalt.

Delavtale om samarbeid om IKT - løsninger lokalt. Delavtale 4.3.7 Delavtale om samarbeid om IKT - løsninger lokalt. (Lov om helse- og omsorgstjenester 6.2- pkt 9) Sykehuset Telemark Helseforetak og kommunene i Telemark NN kommune 1 Avtaleparter Partene

Detaljer

Pasientsikkerhet ved elektronisk samhandling

Pasientsikkerhet ved elektronisk samhandling Pasientsikkerhet ved elektronisk samhandling Pasientsikkerhetskonferansen i Bodø, 29. september 2011 Mona Syversen, Sykehuspartner Min bakgrunn Interfakultær cand.mag.grad fra Universitetet i Oslo Bl.a.

Detaljer

Programdirektiv. Meldingsløftet i kommunene 2010-2011 Styringsgruppen, Nasjonalt meldingsløft 24.08.2010. Versjonsnummer 1.0.

Programdirektiv. Meldingsløftet i kommunene 2010-2011 Styringsgruppen, Nasjonalt meldingsløft 24.08.2010. Versjonsnummer 1.0. Programdirektiv Versjonsnummer 1.0 Oppdragsgiver Programeier Meldingsløftet i kommunene 2010-2011 Styringsgruppen, Nasjonalt meldingsløft Helsedirektoratet Dato 03.05.10-1 - Innhold 24.08.2010 1 INNLEDNING...

Detaljer

Driftsavtale for pasientrelatert elektronisk meldingsutveksling mellom Sykehuset Østfold og kommunene i Østfold.

Driftsavtale for pasientrelatert elektronisk meldingsutveksling mellom Sykehuset Østfold og kommunene i Østfold. Driftsavtale for pasientrelatert elektronisk meldingsutveksling mellom Sykehuset Østfold og kommunene i Østfold. Driftsavtalen er hjemlet i delavtale 9 samarbeid om lokale IKT-løsninger 1. Rutinen trer

Detaljer

Tjenesteavtale nr. 9. mellom. Alta kommune. Helse Finnmark HF. Samarbeid om IKT-løsninger lokalt

Tjenesteavtale nr. 9. mellom. Alta kommune. Helse Finnmark HF. Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Endelig versjon 5. juni 2012. Tjenesteavtale nr. 9 mellom Alta kommune og Helse Finnmark HF Om Samarbeid om IKT-løsninger lokalt 1. Parter Denne avtalen er inngått mellom Alta kommune og Helse Finnmark

Detaljer

Tjenesteavtale nr. 9. mellom. Berlevåg kommune. Helse Finnmark HF. Samarbeid om IKT-løsninger lokalt

Tjenesteavtale nr. 9. mellom. Berlevåg kommune. Helse Finnmark HF. Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Tjenesteavtale nr. 9 mellom Berlevåg kommune og Helse Finnmark HF Om Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Parter Denne avtalen er inngått mellom Berlevåg kommune og Helse Finnmark HF Bakgrunn Denne tjenesteavtalen

Detaljer

Regional koordinering for e-meldinger i Midt- Norge. Aslaug Skarsaune Svenning- Hemit

Regional koordinering for e-meldinger i Midt- Norge. Aslaug Skarsaune Svenning- Hemit Regional koordinering for e-meldinger i Midt- Norge Aslaug Skarsaune Svenning- Hemit Det startet med prosjekt - Helse Midt-Norge - Prosjekt Meldingsløftet 2008-2016 for å få fortgang i elektronisk samhandling.

Detaljer

Status fra IKT-forum og meldingsløftet. v/irene Henriksen Aune og Geir Vareberg

Status fra IKT-forum og meldingsløftet. v/irene Henriksen Aune og Geir Vareberg Status fra IKT-forum og meldingsløftet v/irene Henriksen Aune og Geir Vareberg Status mottak av elektroniske epikriser fra SSHF: Kommuner som mottar epikriser: Arendal kommune, pleie og omsorg + helsestasjonene

Detaljer

Forfatter: Kristin Haugdahl Nøst Dato 06.01.09. Godkjent av: Side 2 av 7

Forfatter: Kristin Haugdahl Nøst Dato 06.01.09. Godkjent av: Side 2 av 7 Levanger kommune Prosjektbeskrivelse Forprosjekt Forberedelse av innføring av elektonisk Godkjent av: Side 2 av 7 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Forankring i strategier/planer...

Detaljer

Bruk av IKT i helse- og omsorgssektoren i kommunene. Direktør May-Britt Nordli, KS

Bruk av IKT i helse- og omsorgssektoren i kommunene. Direktør May-Britt Nordli, KS Bruk av IKT i helse- og omsorgssektoren i kommunene Direktør May-Britt Nordli, KS Framtidsbilde Elektronisk informasjonsutveksling over høyhastighetsnett (Timebestilling, epikriser, henvisninger, laboratoriesvar,

Detaljer

Brukerveiledning til registrering i Adresseregisteret for fastleger

Brukerveiledning til registrering i Adresseregisteret for fastleger Brukerveiledning til registrering i Adresseregisteret for fastleger IS-0526 1 Brukerveiledning til registrering i Adresseregisteret for fastleger Kolofon Publikasjonens tittel: Brukerveiledning til registrering

Detaljer

Orienteringsmøte til leverandører

Orienteringsmøte til leverandører Orienteringsmøte til leverandører Nasjonalt utvalg for IT-prioritering i helse- og omsorgssektoren (NUIT) 11.November 2013, Radisson Blu Plaza Hotell Program Kl. 11.30 Servering av enkel lunsj Kl. 11.50

Detaljer

Tjenesteavtale nr 9. mellom. Bardu kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Samarbeid om IKT-Iøsninger lokalt

Tjenesteavtale nr 9. mellom. Bardu kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Samarbeid om IKT-Iøsninger lokalt UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORCCA UNNERS:TEHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 9 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF om Samarbeid om IKT-Iøsninger lokalt

Detaljer

LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE

LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE Prosjektbeskrivelse Side 1 av 10 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.1.1. Status:... 3 1.2 Forankring i strategier/planer... 3 1.2.1 Statlig

Detaljer

Samspill 30 Elektronisk Meldingsutveksling Larvik kommune. Prosjektbeskrivelse Forprosjekt

Samspill 30 Elektronisk Meldingsutveksling Larvik kommune. Prosjektbeskrivelse Forprosjekt Samspill 30 Elektronisk Meldingsutveksling Larvik kommune Prosjektbeskrivelse Forprosjekt Godkjent av: Side 2 av 8 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Forankring i strategier/planer...

Detaljer

STRATEGI DIGITAL SAMHANDLING

STRATEGI DIGITAL SAMHANDLING STRATEGI DIGITAL SAMHANDLING 15. oktober 2014 Sverre Fossen Antall kommuner som kommuniserer elektronisk 450 400 350 392 300 352 250 261 200 150 171 100 110 50 0 58 Januar 2012 Oktober 2012 Mars 2013

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Tiltak 25 Pilotering av elektroniske løsninger og epikrise vedr. rehabilitering

SLUTTRAPPORT. Tiltak 25 Pilotering av elektroniske løsninger og epikrise vedr. rehabilitering SLUTTRAPPORT FRA Tiltak 25 Pilotering av elektroniske løsninger og epikrise vedr. rehabilitering Innhold: DEL 1: INNLEDNING... 2 BAKGRUNN... 2 MÅLSETTING MED PROSJEKTET... 2 Formål... 2 Hovedmål... 2 OPPRINNELIG

Detaljer

ELIN-k Samspill og mer... HelsIT

ELIN-k Samspill og mer... HelsIT www.pwc.no ELIN-k Samspill og mer... HelsIT 27.9.2011 Agenda Kort om ELIN-k Erfaringer, hva fungerte bra... Anbefalinger PwC 2 ELIN-k-prosjektet Elektronisk informasjonsutveksling i pleie- og omsorgstjenesten

Detaljer

Krav til tjenestebasert adressering og identifikatorer ved elektronisk samhandling

Krav til tjenestebasert adressering og identifikatorer ved elektronisk samhandling HISD 1153:2014 Krav til tjenestebasert adressering og identifikatorer ved elektronisk samhandling 1 Publikasjonens tittel: Krav til tjenestebasert adressering og identifikatorer ved elektronisk samhandling

Detaljer

Hvordan få tilgang til journalopplysning fra andre virksomheter

Hvordan få tilgang til journalopplysning fra andre virksomheter Hvordan få tilgang til journalopplysning fra andre virksomheter Avdelingssjef, KITH Tema Løsninger for utlevering og tilgang til helseopplysninger Utlevering ved hjelp av web-publisering Samhandlingsarkitektur

Detaljer

1 PARTENE,FORMÅL,MÅLGRUPPEOGVIRKEOMRÅDE. 1.1 Parter. 1.2 Formål. 1.3 Målgruppe

1 PARTENE,FORMÅL,MÅLGRUPPEOGVIRKEOMRÅDE. 1.1 Parter. 1.2 Formål. 1.3 Målgruppe TJENESTEAVTALE9: SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT- NORGEHFOGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OMIKT-LØSNINGEROGELEKTRONISK SAMHANDLING Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Produktstyre e-helsestandarder

Produktstyre e-helsestandarder Produktstyre e-helsestandarder Møte 2/2017 Dato 14. juni Tid 11:00-12:00 Sted Medlemmer Direktoratet for e-helse Ulf E W Sigurdsen (Helse Sør-Øst RHF) Bjørn Nilsen (Helse Nord RHF) Anne Bjørlykke (Helse

Detaljer

Produktstyre e-helsestandarder. 14. juni 2017

Produktstyre e-helsestandarder. 14. juni 2017 Produktstyre e-helsestandarder 14. juni 2017 Agenda Sak Tema Sakstype 4/17 Orientering fra Direktoratet for e-helse Orientering 5/17 Oppsummering eksisterende meldingsstandarder - Drøfting prioritering

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016 Forslag til vedtak: Styret gir sin tilslutning til Nasjonal IKTs strategi

Detaljer

Nasjonal strategi for ehelse. Christine Bergland Divisjonsdirektør ehelse og IT Helsedirektoratet

Nasjonal strategi for ehelse. Christine Bergland Divisjonsdirektør ehelse og IT Helsedirektoratet Nasjonal strategi for ehelse Christine Bergland Divisjonsdirektør ehelse og IT Helsedirektoratet Noen store nasjonale satsninger på ehelse Kjernejournal Helseportal eresept Helsekort for gravide Automatisk

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av elektronisk meldingsutveksling i helse- og omsorgssektoren Dokument 3:6 (2013 2014)

Riksrevisjonens undersøkelse av elektronisk meldingsutveksling i helse- og omsorgssektoren Dokument 3:6 (2013 2014) Riksrevisjonens undersøkelse av elektronisk meldingsutveksling i helse- og omsorgssektoren Dokument 3:6 (2013 2014) Normkonferansen 2014 Halvor Bjørnsrud seniorrådgiver, Riksrevisjonen Om Riksrevisjonen

Detaljer

Framgangsmåte oppkobling av elektronisk kommunikasjon mellom Pleie- og Omsorg i kommune (PLO)og Universitetssykehuset Nord Norge (UNN)

Framgangsmåte oppkobling av elektronisk kommunikasjon mellom Pleie- og Omsorg i kommune (PLO)og Universitetssykehuset Nord Norge (UNN) 1 Framgangsmåte oppkobling av elektronisk kommunikasjon mellom Pleie- og Omsorg i kommune (PLO)og Universitetssykehuset Nord Norge (UNN) Innledning Informasjon og henvendelser om oppkobling mellom PLO-kommuner

Detaljer

ELIN-k-prosjektet. Elektronisk informasjonsutveksling i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene. Ansvar: Norsk Sykepleierforbund og KS

ELIN-k-prosjektet. Elektronisk informasjonsutveksling i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene. Ansvar: Norsk Sykepleierforbund og KS ELIN-k-prosjektet Elektronisk informasjonsutveksling i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene Ansvar: Norsk Sykepleierforbund og KS Prosjektledelse: Sissel Skarsgaard NSF Annebeth Askevold KITH Finansiering:

Detaljer

Krav til elektronisk meldingsutveksling

Krav til elektronisk meldingsutveksling Norm for informasjonssikkerhet i helse-, omsorgs- og sosialsektoren Veiledende dokument inntil ikrafttredelse besluttes. Ikrafttredelse som obligatoriske krav besluttes av Styringsgruppen på et senere

Detaljer

Logo xx kommune. Delavtale j) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV HF)

Logo xx kommune. Delavtale j) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV HF) Logo xx kommune Delavtale j) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV HF) Samarbeid om IKT - løsninger lokalt (elektronisk kommunikasjon av pasientinformasjon) Revidert juli 2015 Versjon Dato

Detaljer

Meldingsløftet i Helse Sør-Øst

Meldingsløftet i Helse Sør-Øst Meldingsløftet i Helse Sør-Øst Samarbeidsmøte Vestfold 20. oktober 2010 Kjell Arne Grøtting Agenda Status elektronisk samhandling i Norge Hva er egentlig Meldingsløftet? Hvilke andre initiativer innenfor

Detaljer

Nasjonal IKT Nasjonal IKTs strategi- og tiltaksplan og forholdet til standardiseringsarbeidet. Brukerforum SSP 8 mai 2006

Nasjonal IKT Nasjonal IKTs strategi- og tiltaksplan og forholdet til standardiseringsarbeidet. Brukerforum SSP 8 mai 2006 Nasjonal IKT Nasjonal IKTs strategi- og tiltaksplan og forholdet til standardiseringsarbeidet Brukerforum SSP 8 mai 2006 Innhold Om Nasjonal IKT Resultater og erfaringer så langt Revidert strategi- og

Detaljer

Hva skjer? Status for elektronisk samhandling i Helse Vest

Hva skjer? Status for elektronisk samhandling i Helse Vest Hva skjer? Status for elektronisk samhandling i Helse Vest Regionale ehelse-seminarer 2008 Haugesund, 21. oktober 2008 Adm. dir. Erik M. Hansen, Helse Vest IKT AS Nøkkeltall: Etablert 01.11.2004 Aksjeselskap

Detaljer

Forprosjekt Meldingsovervåking

Forprosjekt Meldingsovervåking Forprosjekt Meldingsovervåking Et -prosjekt v/prosjektleder Iver Olav Sunnset, Værnesregionen IT Bakgrunn og hensikt Bakgrunn Norsk Helsenett (NHN) program for meldingsutbredelse i norske kommuner startet

Detaljer

Brukerstøtte for elektronisk meldingsutveksling. Nasjonalt meldingsløft

Brukerstøtte for elektronisk meldingsutveksling. Nasjonalt meldingsløft Brukerstøtte for elektronisk meldingsutveksling Nasjonalt meldingsløft IS-2018 Heftets tittel: Brukerstøtte for elektronisk meldingsutveksling - rutiner og retningslinjer for organisering av brukerstøtten

Detaljer

Nasjonalt e-helsestyre

Nasjonalt e-helsestyre Nasjonalt e-helsestyre Til Dato Saksnummer Type Møte 1/16 11.02.2016 2/16 Godkjenning Fra Saksbehandler Christine Bergland Inga Nordberg Konstituering av Nasjonalt e-helsestyre Forslag til vedtak Nasjonalt

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 9. Samarbeid om IKT-løsninger lokalt

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 9. Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 15.Vedlegg...6 1 1. Parter 1.1. Tjenesteavtale

Detaljer

Produktstyre e-helsestandarder

Produktstyre e-helsestandarder Produktstyre e-helsestandarder Møte 1/2017 Dato 5. april Tid 13:30-14:00 Sted Medlemmer Direktoratet for e-helse Ulf E W Sigurdsen (Helse Sør-Øst RHF) Bjørn Nilsen (Helse Nord RHF) Anne Bjørlykke (Helse

Detaljer

Norsk Helsenett SF Firmapresentasjon

Norsk Helsenett SF Firmapresentasjon Norsk Helsenett SF Firmapresentasjon Konferanse for medisinsk kontorfaglig helsepersonell København, 11. Mars 2011 Håkon Grimstad Kort om Norsk Helsenett Selskapet opprettet som statsforetak den 1. juli,

Detaljer

Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT-løsninger lokalt

Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 19. juni 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 18. juni 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...3 2. Bakgrunn...3

Detaljer

Sertifisering. Avdelingssjef Bjarte Aksnes

Sertifisering. Avdelingssjef Bjarte Aksnes Sertifisering Avdelingssjef Bjarte Aksnes www.kith.no Test- og godkjenningsordningen Formål for T&G: Å gi brukerne trygghet for at informasjonen overføres korrekt Å senke terskelen for å ta i bruk elektronisk

Detaljer

Notat: Den gode epikrise minstekrav til medisinskfaglig innhold ved sending

Notat: Den gode epikrise minstekrav til medisinskfaglig innhold ved sending HISD 1033:2010 Notat: Den gode epikrise minstekrav til medisinskfaglig innhold ved sending Publikasjonens tittel: Notat: Den gode epikrise minstekrav til medisinskfaglig innhold ved sending Teknisk standard

Detaljer

FIA Samhandling. Infobruk, 10.februar 2017

FIA Samhandling. Infobruk, 10.februar 2017 FIA Samhandling «FIA Samhandling har som mål å sørge for at elektronisk samhandling i helse- og omsorgssektoren er effektiv og sikker, etterlever myndighetskrav og foregår enhetlig med høy tillit blant

Detaljer

Generelle kommentarer

Generelle kommentarer Gjelder: Mottaker: Avsender: Kopi sendt til: Vedlegg: Svar på «Krav til tjenestebasert adressering og identifikatorer ved elektronisk samhandling E-helse 15/54, postmottak@ehelse.no Helse Midt-Norge og

Detaljer

Møtedato Tid Møtested 05.03.2014 10:00 15:00 Park Inn Airport Hotel, Gardermoen

Møtedato Tid Møtested 05.03.2014 10:00 15:00 Park Inn Airport Hotel, Gardermoen MØTEREFERAT Møtedato Tid Møtested 05.03.2014 10:00 15:00 Park Inn Airport Hotel, Gardermoen Deltakere Fravær Referat sendes Referent Bjørn Larsen, Kristin Bang, Kjell Arne Grøtting, Morten Laudal, Inger

Detaljer

Skedsmo kommune. Sluttrapport. Forprosjekt for elektronisk samhandling mellom kommunen og fastlegene.

Skedsmo kommune. Sluttrapport. Forprosjekt for elektronisk samhandling mellom kommunen og fastlegene. Skedsmo kommune Forprosjekt for elektronisk samhandling mellom kommunen og fastlegene. 02.04.2009 Godkjent av: Side 2 av 2 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold til prosjektplanen... 3

Detaljer

ELIN-k-prosjektet. Elektronisk informasjonsutveksling med utgangspunkt i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene. Ansvar: Norsk Sykepleierforbund og KS

ELIN-k-prosjektet. Elektronisk informasjonsutveksling med utgangspunkt i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene. Ansvar: Norsk Sykepleierforbund og KS ELIN-k-prosjektet Elektronisk informasjonsutveksling med utgangspunkt i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene Ansvar: Norsk Sykepleierforbund og KS Heidi Jacobsen, NST Regionale seminar november 2007

Detaljer

FIA Samhandling. EPJ leverandørmøte, 10.mars 2016

FIA Samhandling. EPJ leverandørmøte, 10.mars 2016 FIA Samhandling EPJ leverandørmøte, 10.mars 2016 Riksrevisjonens undersøkelse om elektronisk meldingsutveksling i helse- og omsorgssektoren Innføring av elektronisk meldingsutveksling har vært prioritert

Detaljer

Samarbeidsavtale om IKT-løsninger lokalt

Samarbeidsavtale om IKT-løsninger lokalt Delavtale nr. 9 Samarbeidsavtale om IKT-løsninger lokalt Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 5 Innhold 1. Parter... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Formål...

Detaljer

Innspill til arbeidet med IKT-politikken

Innspill til arbeidet med IKT-politikken NOTAT Til FAD ved Fred Arne Ødegård Fra KITH ved Vigdis Heimly Dato 28.02.2006 Innspill til arbeidet med IKT-politikken 1. Om KITH KITH (Kompetansesenter for IT i helse- og sosialsektoren AS) er et aksjeselskap

Detaljer

Brukerstøtte for elektronisk meldingsutveksling

Brukerstøtte for elektronisk meldingsutveksling Brukerstøtte for elektronisk meldingsutveksling Rutiner og retningslinjer for organisering av brukerstøtten Nasjonalt meldingsløft Hovedrapport 2012 Versjon 0.9 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...

Detaljer

S@mspill 2007 går mot slutten - hva nå?

S@mspill 2007 går mot slutten - hva nå? S@mspill 2007 går mot slutten - hva nå? HelsIT 2007 avdelingsdirektør Tone Bringedal avdeling IT-strategi Tema i foredraget Elektronisk samhandling i en helsepolitisk sammenheng Statusvurdering elektronisk

Detaljer

Bærum kommune. Sluttrapport

Bærum kommune. Sluttrapport Bærum kommune Sluttrapport ELIN-K SAMSPILLKOMMUNE Bærum den 13.06.08 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold til prosjektplanen... 3 3. Målrealisering... 4 4. Prosjektorganisering... 5 5.

Detaljer

Strategi for elektronisk samhandling i kommunene. Svein Erik Wilthil, KS

Strategi for elektronisk samhandling i kommunene. Svein Erik Wilthil, KS Strategi for elektronisk samhandling i kommunene Svein Erik Wilthil, KS Nasjonale føringer enorge 2009 St.meld. om IT-politikken Samspill 2007 - Kommuneprogram/fyrtårn Standardiserings- og samordningsprogrammet

Detaljer

Samhandlingsreformen og elektronisk samhandling

Samhandlingsreformen og elektronisk samhandling Samhandlingsreformen og elektronisk samhandling Samhandlingsreformen og elektronisk samhandling www.kith.no Samhandlingsreformens hovedmål Rett behandling - på rett sted - til rett tid Aktivisere pasienten

Detaljer

HALD Kommunene Herøy, Alstahaug, Leirfjord og Dønna. Prosjektbeskrivelse Forprosjekt

HALD Kommunene Herøy, Alstahaug, Leirfjord og Dønna. Prosjektbeskrivelse Forprosjekt HALD Kommunene Herøy, Alstahaug, Leirfjord og Dønna Prosjektbeskrivelse Forprosjekt Godkjent av: Side 2 av 7 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Forankring i strategier/planer...

Detaljer

Status og planer for siste fase av Avd.dir. Tone Bringedal

Status og planer for siste fase av Avd.dir. Tone Bringedal S@mspillfinalen Status og planer for siste fase av S@mspill 2007 Avd.dir. Tone Bringedal Innhold S@mspill 2007 og direktoratets rolle Status og utfordringer Nye tjenester (eresept) Nye aktører (Kommunesektoren)

Detaljer

Drift/ Overvåking Lars-Andreas Wikbo Helse Nord IKT Tlf: SSI Tlf: Besøksadresse:

Drift/ Overvåking Lars-Andreas Wikbo Helse Nord IKT Tlf: SSI Tlf: Besøksadresse: Drift/ Overvåking Lars-Andreas Wikbo Seniorkonsulent Samhandling og Integrasjon Helse Nord IKT Applikasjonsavdelingen Tlf: +47 761 66 091 SSI Tlf: +47 76 16 60 21 Besøksadresse: Forskningsparken, Breivika,

Detaljer

Høringssvar: Forslag til forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgssektoren

Høringssvar: Forslag til forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgssektoren v2.2-18.03.2013 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: 13/2895- Vår ref.: 13/5677-7 Saksbehandler: Hólmar Õrn Finnsson Dato: 01.10.2013 Høringssvar: Forslag til forskrift

Detaljer

ELIN-k. Veien fra brukerstyrte krav til sikker elektronisk samhandling med den kommunale pleie- og omsorgstjenesten i din kommune.

ELIN-k. Veien fra brukerstyrte krav til sikker elektronisk samhandling med den kommunale pleie- og omsorgstjenesten i din kommune. ELIN-k Veien fra brukerstyrte krav til sikker elektronisk samhandling med den kommunale pleie- og omsorgstjenesten i din kommune. Sissel Skarsgaard Prosjektleder HelsIT 24.09.07 Kommuneprogrammet Treårig

Detaljer

Elektronisk rekvirering og svar Nytt Lab-system i SØ

Elektronisk rekvirering og svar Nytt Lab-system i SØ Vårmøte for leger 14/3-15 Elektronisk rekvirering og svar Nytt Lab-system i SØ Anne Eide Saratha Uthayakumar Nytt labdatasystem i SØ Vellykket oppstart av LVMS på SØHF 28/2 Medisinsk biokjemi, allergi

Detaljer

DIGITAL FORNYING - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet. NIKT-tiltak 1001 (henvisning mellom helseforetak)

DIGITAL FORNYING - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet. NIKT-tiltak 1001 (henvisning mellom helseforetak) Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. DIGITAL FORNYING - for bedre pasientsikkerhet

Detaljer

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste Bjørn Astad 14. november 2012 IKT-Norge Det framtidige utfordringsbildet 1400000 1200000 1000000 800000 600000 400000 67+ Eldre med omsorgsbehov øker kraftig

Detaljer

Status for noen av «våre» prosjekter

Status for noen av «våre» prosjekter NFAs referansegruppe for elektronisk pasientjournal og elektronisk samhandling. «EPJ-løftet» Status for noen av «våre» prosjekter Bent Larsen 01.10.2012 EPJ-løftet har engasjert seg i en rekke prosjekter,

Detaljer

Allmennlegenes EPJ - utviklingsbehov sett med sykehusøyne. Jan Emil Kristoffersen, avd. for samhandling, Akershus Universitetssykehus HF

Allmennlegenes EPJ - utviklingsbehov sett med sykehusøyne. Jan Emil Kristoffersen, avd. for samhandling, Akershus Universitetssykehus HF Allmennlegenes EPJ - utviklingsbehov sett med sykehusøyne Jan Emil Kristoffersen, avd. for samhandling, Akershus Universitetssykehus HF Dagens situasjon - et veldig godt grunnlag Ca 1.400 allmennlegekontor

Detaljer

Høring av forslag til forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgssektoren

Høring av forslag til forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgssektoren KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Helse- og omsorgsdepartementet, HOD Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Vår referanse: 13/01426-4 Arkivkode: 0 Saksbehandler:

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Kort om Nasjonal IKT HF etablert 2014 STRATEGISK ENHET Nasjonal

Detaljer

Fagdag om elektronisk meldingsutveksling i NT E-meldinger. Stiklestad 5.Desember 2014 Arne Gunnar Barstad

Fagdag om elektronisk meldingsutveksling i NT E-meldinger. Stiklestad 5.Desember 2014 Arne Gunnar Barstad Fagdag om elektronisk meldingsutveksling i NT E-meldinger Stiklestad 5.Desember 2014 Arne Gunnar Barstad E-meldinger - Verdikjeden Agenda HEMIT Verdikjeden - overblikk E-MELDING Hva sendes, roller NHN

Detaljer

Meldingsløftet Sykehuset i Vestfold Psykiatrien i Vestfold. Prosjektleder Espen Skalvik

Meldingsløftet Sykehuset i Vestfold Psykiatrien i Vestfold. Prosjektleder Espen Skalvik Meldingsløftet Sykehuset i Vestfold Psykiatrien i Vestfold Prosjektleder Espen Skalvik Meldingsløftet SiV-PiV Et felles prosjekt lokalt på SiV-PiV Felles prosjektleder i meldingsløftet Godt forankret i

Detaljer

S WI p2./(s. II 41")-86/ )0 ffi9m. Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF

S WI p2./(s. II 41)-86/ )0 ffi9m. Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale nr. 9 - Samarbeid om 1KT-løsninger lokalt Omforent avtale pr. 16.05.12 Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT-Iøsninger lokalt

Detaljer

OPPDAL KOMMUNE SLUTTRAPPORT

OPPDAL KOMMUNE SLUTTRAPPORT OPPDAL KOMMUNE SLUTTRAPPORT Samspill Oppdal kommune April 2009 1 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold til prosjektplanen... 3 3. Målrealisering... 3 4. Prosjektorganisering... 4 5. Erfaringer

Detaljer

Prosjektplan Elektronisk samhandling

Prosjektplan Elektronisk samhandling Prosjektplan Elektronisk samhandling Heidi Jacobsen 1 BAKGRUNN OG BEHOV...3 2 FORANKRING AV PROSJEKTET...3 3 FORMÅL OG MÅL...3 4 GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET...4 4.1 ALLE LEGEKONTOR I REGIONEN SKAL KUNNE

Detaljer

Leverandørmøte - EPJ. 10. mars 2016

Leverandørmøte - EPJ. 10. mars 2016 Leverandørmøte - EPJ 10. mars 2016 Agenda 10. mars 2016 11.30 12:00 Lunsj (frivillig, møtet begynner 12:00) 12:00 12:05 Velkommen 12:05 12:15 Presentasjon av deltagere 12:15 12:30 Ny styringsmodell 12:30

Detaljer