Ulike barn like muligheter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ulike barn like muligheter"

Transkript

1 Ulike barn like muligheter

2 ISBN nr Ulike barn. Like muligheter. Skoleringshefte om SVs politikk på oppvekst, barnehager og skole. Geir S. Malmedal (red) Trykket på resirkulert papir Opplag: 2000 Design: Grafisk Form AS Foto: Sigurd Fandango Kopperud, Scanpix, Grafisk Form AS 2 SV skoleringshefte 2009

3 Innholdsfortegnelse Skoleringshefte om SVs politikk for oppvekst, barnehager og skole 1 Innledning... side 4 2 Ulike barn. Like muligheter utsatte barn... side 5 Tiltak som virker På rett vei Hvordan jobbe med dette frem mot valgkampen 3 Barnehager...side 10 Barnehage er bra for alle barn Neste steg i SVs barnehagerevolusjon 4 Skole...side 12 Kunnskap og mestring en skole for alle En bedre skole med SV i regjering Lære, mestre og trives SVs viktige skolesaker fremover 5 Ressurside...side 19 SV skoleringshefte

4 1 Innledning Ulike barn like muligheter En god barndom betyr mye for hvordan vi får det seinere i livet. Barn vokser opp med svært ulike livsbetingelser og møter ulike utfordringer underveis. SV mener alle barn har rett til en god start på livet, uavhengig av utgangspunkt. Derfor satser vi på barnehager og skole for alle. I tillegg må vi fange opp og hjelpe barn som har psykiske og sosiale problemer. Dette handler om å virkeliggjøre kjernen i SVs slagord ulike mennesker, like muligheter. Kunnskap og mestring i skolen. SV arbeider for en inkluderende fellesskole som er gratis, og som gir elevene en opplæring som er tilpasset dem. For at alle skal klare å gjennomføre og få utbytte av undervisningen vil vi gi alle elever tett oppfølging, slik at eventuelle problemer oppdages og tas tak i tidlig. Da må vi ha nok kompetente lærere og en variert skoledag med aktiviteter som gir alle mulighet til å lære, trives og mestre. Først da kan vi skape en skole som bidrar til å utjevne sosiale forskjeller. Barnehager er bra for barnas utvikling og læring. Barn som går i barnehage får et bedre utgangspunkt for senere skolegang. SV har fått til en storstilt utbygging av barnehager, lovfesting av retten til barnehageplass og innføring av makspris. Framover vil vi blant annet jobbe for å styrke innholdet i barnehagene, slik at barnehagene skal ha godt kvalifisert personale og gi alle et barnehagetilbud av høy kvalitet. Dette heftet viser SVs politikk for å sikre at alle barn får like muligheter. Målet er å gi SVs medlemmer det nødvendige grunnlaget for å drive valgkamp på dette området. Vi går gjennom hva SV har fått til, men har hovedfokus på hva vi vil jobbe for i tida fremover. Alle som jobber med barn må ha et tydelig ansvar for å oppdage og hjelpe de barna som trenger det. Det krever kompetanse å kjenne igjen signalene og myndighet til å sette i verk nødvendige tiltak så snart et behov er identifisert. Det skal ikke stå på ressurser når et barn trenger hjelp. 4 SV skoleringshefte 2009

5 2 Ulike barn like muligheter Fattigdom, sykdom, sosiale problemer eller manglende norskkunnskaper gir noen barn dårligere utgangspunkt enn andre. Disse barna har rett til hjelp fra samfunnet, men mange av dem får det ikke i dag. I dag ser vi at slike problemer ikke blir oppdaget og tatt hånd om tidlig nok, slik at problemene vokser seg større og blir vanskeligere å løse. Foreldrene har ansvaret for å ta seg av barna sine, og de aller fleste gjør dette på en meget god måte. Likevel er det av ulike grunner barn som trenger mer hjelp enn foreldrene kan gi dem. Mange foreldre må kjempe hardt for å få den hjelpen barna deres har krav på. Andre vet ikke hvilke rettigheter de har. Når det offentlige svikter på dette området, er det barna med det dårligste utgangspunktet som rammes. Dette er en hovedgrunn til at den sosiale mobiliteten i Norge er for dårlig. Det er ofte mulig å se svært tidlig hvilke barn som har høy risiko for å få problemer senere. Og vi vet godt hvilken menneskelig lidelse dette skaper dersom det ikke blir tatt tak i. Likevel er det mange barn som ikke får den hjelpen de trenger. Det er derfor nødvendig med en gjennomgående reform av hvordan vi møter og tar oss av de barna som har en vanskelig start på livet. Alle barn skal følges opp og problemer skal oppdages og tas tak i med en gang. Det viktigste er å tydeliggjøre ansvaret for å oppdage og hjelpe de barna som sliter. Kompetansen til å se faresignalene blant dem som jobber med barn må bli høyere. FAKTA Hvert fjerde barn av de fattigste ti prosent i befolkningen mottar sosialhjelp når de fyller 20 år. Har din far kun grunnskoleutdanning er det bare 2,5 prosent sannsynlighet for at du fullfører en høyere utdannelse. Men har din far høy utdanning er det 98,2 prosent sannsynlighet for at du også tar høy utdanning. Tre av fire barn som skrives ut fra barnevernet havner rett på sosialhjelp. Utdanning er avgjørende for å bryte mønsteret. Blant barn med foreldre som levde på sosialhjelp, som fullfører høyere utdanning, mottar mindre enn to prosent sosialhjelp. Tilsvarende for dem med lavere utdanning er 20 prosent. Men selv blant de ungdommene som velger å ta høyere utdanning, er det fire ganger så høy sannsynlighet for å motta sosialhjelp dersom foreldrene gjorde det. FAFO-rapport 2008:14 Samarbeidet mellom dem som har ansvar for å hjelpe barn må bli bedre koordinert. Og det mangler ofte ressurser til å sette i verk nødvendige tiltak for de som trenger det. Det er ikke holdbart. Disse barna må bli sett og få hjelp så tidlig som mulig, og de må prioriteres like høyt som når en 50-åring får hjerteinfarkt nødvendige tiltak må settes inn umiddelbart, sjøl om problemet er vanskeligere å løse. Ved å bruke ressurser på barn som har en vanskelig start på livet, tar vi tak i det grunnleggende problemet i stedet for å forsøke å reparere problemene i etterkant. Tiltak som virker SV mener alle barn har rett til hjelp når de har behov for det, uansett hvor de bor i landet og hvilken familie de vokser opp i. Vi har et felles ansvar for å ta vare på alle barn. FAKTA barn og unge fikk hjelp fra barnevernet i Dette er et stort tall og tallet har vært økende de siste årene. Det er likevel grunn til å tro at alle som trenger hjelp fra barnevernet ikke blir meldt. For å få til dette må vi sørge for å fange opp de barna som har problemer og bruke de ressurser som er nødvendige for å hjelpe dem. SV går inn for følgende tiltak: 1. Tydelig ansvar Barn som trenger hjelp må oppdages, og når de er oppdaget må de få den hjelpen de trenger umiddelbart. Slik er det ikke i dag. Alt for ofte hører vi om barn og foreldre som ikke får den hjelpen de ønsker og trenger. Mange barn i en vanskelig livssituasjon blir ikke oppdaget eller får hjelp før problemene er blitt så store at det er vanskelig å få dem inn på et godt spor. Alle som jobber med barn har i dag et ansvar for å oppdage barn som har det vanskelig, men dette fungerer dårlig i praksis. Dette handler om behov for mer kompetanse og tydeliggjøring av ansvaret. Dette er særlig viktig for dem som møter barn helsestasjoner, barnehager og skoler. Det er også viktig for dem som møter barn som har høy sannsynlighet for å møte barn med problemer politi, helsevesen og barnevern. Allerede i dag har disse gruppene meldeplikt til barnevernet, men vi ser for eksempel at kun tre prosent av bekymringsmeldingene kommer fra barnehager. SV skoleringshefte

6 For det enkelte barn skal det utpekes en ansvarsperson som skal ha fullmakt til å utløse nødvendige tiltak på tvers av sektorer. Ansvarsperson skal velges med bakgrunn i hvem som kjenner barnet best, samtidig som det må settes krav til kompetanse. Førskolelærer i barnehagen, kontaktlærer i skolen eller helsesøster vil være naturlige valg. Ansvaret skal være en integrert del av den jobben som uansett skal gjøres, men det vil også være behov for noe mer ressurser. Tid må frigjøres hos barnehageansatte og lærere. For helsestasjoner er det behov for mer tid til hjemmebesøk, og mer tid til oppfølging av barn og familier som trenger det. I tillegg dreier det seg om å sikre samhandling og kommunikasjon mellom nivåene og ulike etater. 2. Styrke kompetansen til alle som jobber med bar Skal faresignaler om at et barn har problemer oppfattes tidlig, må kompetansen på dette området heves. Det gjelder blant annet lærere, førskolelærere, og alle som jobber med barn i helsevesenet. Det viser seg at problemer som oppstår i barn dommen alt for ofte blir oversett og får vokse seg større. Derfor må dette inn som en del av utdanningen for alle som jobber med barn. De må kjenne til hvilke faresignaler de skal se etter og vite hvordan ulike typer problemer skal følges opp. Foreldre kan trenge hjelp til å håndtere foreldrerollen. Støtte og veiledning til foreldre bør også være en del av kompetanseløftet. FAKTA Vennskapsstudien viser at det er i alderen to til seks år at problemene er mest synlige og hyppigst, og det er da noe bør gjøres, mener forsker Anne Inger Helmen Borge. Dersom problemene ikke løses i barnehagen, vedvarer de. I 95 prosent av tilfellene lærer småbarn å regulere atferden sin, men vi kan ikke akseptere at så mange som fem prosent av barna får vedvarende problemer. Forskning.no, 7. desember Alle skal ha råd til barnehage Et godt pedagogisk tilbud før skolealder har positive effekter for læring og utvikling hos alle barn, uavhengig av familiebakgrunn. En god barnehage kan utjevne sosiale forskjeller i språk og leseferdigheter fordi den særlig hjelper de som ikke får den hjelpen hjemme. SV har sørget for å bygge barnehager slik at bortimot alle familier som ønsker det nå får tilbud om barnehageplass. Vi har senket maksprisen i barnehager til 2330 kroner i måneden. Men mange av foreldrene til de barna som trenger barnehage mest, har fremdeles ikke råd. SV vil derfor innføre en ordning med 12 timer obligatorisk gratis kjernetid i barnehagen for femåringer. Ordningen skal være bygget på førskolepedagogikk. Kommunene skal ha et tilbud om inntektsgradering, slik at familier med lav inntekt skal betale mindre enn maksprisen. Mange kommuner har allikevel ikke slike ordninger. Uten inntektsgradering må en enslig forsørger med kroner 6 SV skoleringshefte 2009

7 i inntekt betale nesten 10 prosent av bruttolønna i barnehagekostnader. Mangel på inntektsgradering rammer derfor utsatte barn. Det bør innføres nasjonale regler for inntektsgradering. Gratis barnehage må bli et mer vanlig tiltak for folk med lav inntekt og barn som trenger spesiell oppfølging. Kontantstøtten må fjernes av hensyn til de barna som trenger barnehage mest. Kontantstøtten er en betaling på kroner pr måned til alle som ikke har barnet sitt i barnehagen. Det koster familier med en ett eller toåring kroner pr måned dersom de velger barnehage framfor kontantstøtte. Foreldre som har tilstrekkelig lav inntekt, har ikke råd til dette. 4. Anbud i barnevernet gir ikke stabilitet Staten har de siste fire årene lagt ut over 400 barnevernsplasser på anbud. Det betyr ustabilitet for de som mest av alt trenger stabilitet. Unge mennesker blir kasteballer som følge av statens bestrebelser etter å spare penger. Regjeringa har derfor allerede signalisert at de vil inngå mer langsiktige kontrakter med private aktører for å bidra til større forutsigbarhet. Dette er bra, men det er ikke sikkert det er nok. På sikt er det kun stabilitet som er en god løsning for barna, og det forutsetter økt offentlig innsats. Det vil hindre at vi slipper å flytte barn rundt i Norge fordi institusjonen de bor på går konkurs. Det vil være til barns beste. OPPSUMMERT Det viktigste vi kan gjøre for å sikre at utsatte barn får samme muligheter til et godt liv som andre, er å sørge for at voksne bryr seg og tar ansvar. Klarer vi også å gi disse voksne nødvendig verktøy for å hjelpe, i form av kompetanse og et bredt hjelpeapparat med tilstrekkelige ressurser, har vi tatt et langt steg i riktig retning. Familier eller barn som ber om hjelp, må få den bistanden de trenger. Sammen med de bredere tiltakene innenfor barnehage og skole, vil tiltakene vi beskriver her gi mange utsatte barn mulighet til et bedre liv. På rett vei SV har vært pådrivere for tiltak mot fattigdom og sosiale problemer. Særlig har vi hatt fokus på barn og unge. Dette er de viktigste tingene vi har gjort i regjering: Redusert barnefattigdom Økonomisk trygghet for foreldre og foresatte er en forutsetning for å fjerne fattigdomsproblemer for barn og ungdom. I trygdeoppgjøret i 2008 ble det vedtatt en betydelig heving av minsteytelsene i folketrygden. Det gjelder minstepensjon, rehabilitering, attføring, unge uføre og enslige forsørgere. I praksis betyr dette at nesten ingen på varig basis skal trenge å leve av trygder under to ganger folketrygdens grunnbeløp for tiden drøyt kroner. Den rød-grønne regjeringa har i tillegg sørget for utvidelse av bostøtten til å gjelde flere som sliter med boutgiftene, innføring av kvalifiseringsprogram for langvarige sosialhjelpsmottakere og økt nivå på sosialhjelpssatsene. Det er også satset på tiltak rettet mot fattige barnefamilier, gjennom støtte til fritidsaktiviteter og økt kompetanse i sosialtjenesten og barnevernet. Til sammen betyr dette merkbart bedre økonomi for dem som har hatt minst å leve for. Barnehage for dem som trenger det mest Etter en massiv utbygging av barnehager i hele perioden er målet full barnehagedekning nær ved å realiseres. Maksprisen har redusert barnehageprisen betydelig. Ved at Stortinget nå lovfester retten til barnehager er første trinn i det som har blitt kalt den store barnehagerevolusjonen nå gjennomført. Det betyr at mange barn får et godt omsorg og opplæringstilbud som gir dem en god start på livet. Tilbud om gratis kjernetid i områder med høy andel minoritetsspråklige har blitt en stor suksess. I bydelen Stovner i Oslo er nå alle barn innom barnehagen før de begynner på skolen, og resultatene er nesten like gode andre steder. Det viser at prisen Eksempel I Ap og SV-styrte Trondheim ble minoritetsspråklige foreldre gitt informasjon om barnehagetilbudet ved 4-årskontrollen på helsestasjonen, samtidig som barnas språkkompetanse ble kontrollert. Barn som hadde språkproblemer fikk tilbud om plass i en barnehage i nærheten. Parallelt med dette sørget man for at barnehagene hadde god kompetanse på språkutvikling. Andelen minoritetsspråklige femåringer med barnehageplass økte fra 34 prosent i 2003 til så godt som 100 prosent i SV skoleringshefte

8 på barnehager fremdeles er et hinder for foreldre med dårlig økonomi, og det rammer dessverre ofte barn som trenger barnehagetilbudet mest. Sterkere innsats mot rus og psykisk sykdom Vi har styrket det psykiatriske tilbudet til barn og unge. Ventetidsgarantien gir barn og unge under 23 år med psykiske lidelser og/eller rusavhengighet spesialistvurdering innen ti dager, og ingen skal vente mer enn 90 dager på behandling. Den nye videreutdanningen i psykososialt arbeid med barn og unge rekrutterer bredt fra alle som arbeider med barn og unge, for raskere å fange opp barn og unge som sliter med eget eller familiemedlemmers rusmisbruk. Utdanningen skal bidra til bedre samhandling mellom ansatte i skolehelsetjeneste, helsestasjon og barnevern. Helsedirektoratet utarbeider en veileder som gir råd til helsepersonell ved bekymring for barn og unge med begynnende rusproblemer. Det er etablert 60 kommunale familiesentre som skal bidra til å hjelpe familier som sliter. Opptrappingsplanen for psykisk helse har styrket det psykiske helsevernet for barn og unge. Flere av de unge med psykiske vansker mottar tiltak fra helsestasjonstjenesten. Men de har også kontakt med mange barn og unge med alvorlige psykiske vansker som ikke mottar et tilstrekkelig hjelpetilbud. Hindre kriminalitet Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak er nødvendig for å koordinere skoler, barnevern, helse og sosialetat og politi. Mer enn 160 kommuner har nå ansatt egen koordinator som systematiserer og samordner de forskjellige tiltakene i kommunen og utvikler nye. Dette bidrar til å forebygge kriminalitet. Politiet skal gjennom kunnskapsbasert virksomhet i et nært samarbeid med andre lokale aktører, forebygge og redusere kriminalitet. Politiråd skal utveksle informasjon, etablere felles problemforståelse og iverksette lokale tiltak for å forebygge og bekjempe kriminalitet. Det er etablert politiråd i 269 kommuner. Barnas hus I dag må barn som er utsatt for seksuelle overgrep eller vold oppsøke en rekke offentlige instanser og fortelle historien sin igjen og igjen. Barnas Hus vil gi barna et samlet tilbud med blant annet legeundersøkelse, dommeravhør, råd, veiledning og behandling under samme tak. Dette vil øke rettssikkerheten til barnet, som bare må fortelle historien sin én gang. FAKTA De siste tallene fra Norsk pasientregister (1. tertial 2008) viser at: Det er i alt er ventende pasienter innen psykisk helsevern for barn og unge, hvilket er 13 prosent (560 ventende) færre enn på samme tidspunkt i FAKTA SV har i flere år arbeidet for at Norge skal få Barnas Hus etter modell fra Island. Det etableres nå barnehus i Trondheim, Tromsø og Kristiansand, Bergen og på Hamar. Barnehusene skal etableres i alle helseregioner. 8 SV skoleringshefte 2009

9 Hvordan jobbe med dette fram mot valgkampen? En nødvendig forutsetning for å lykkes med å hjelpe barn som har sosiale eller psykiske problemer, er kommunenes prioritering. Skole, barnehage, helsestasjoner og barnevern alt er kommunenes ansvar. SV-innsats lokalt er helt nødvendig for at de svakeste skal vinne denne prioriteringskampen. Skal vi lykkes med å løfte dette opp som en viktig sak fram mot valgkampen, holder det ikke at noen statsråder og stortingsrepresentanter snakker om dette. Et press nedenfra der det settes fokus på utsatte barns situasjon, er nødvendig for å få tilstrekkelig trykk i denne saken. Fokus på lokale problemer Alt arbeid med denne saken må ha fokus på problemene vi vil løse. Det er først når vi har fått med oss velgerne på at det å hjelpe barn som sliter med psykiske problemer eller som har foreldre som har rusproblemer er noe politikerne må løse, at vi kan forvente interesse for hvordan vi har tenkt å løse dette. Første del av jobben med denne saken, er derfor å finne de gode lokale historiene. Snakk med folk som jobber med barn i skoler, barnehager, helsestasjoner, barnevern og politi. Det kan være snakk om både lokal statistikk og enkelttilfeller. Husk at det er historien om det enkelte barn som får hjertene til å banke, men husk også at slike historier må brukes med stor varsomhet for å unngå at vi legger stein til en allerede tung byrde. Fokus på enkeltindivider bør derfor unngås dersom det ikke er en solskinnshistorie som skal fortelles, eller fullstendig anonymisering er mulig. I kontakten med fagfolkene er det viktig å få kunnskap om situasjonen, og innspill til hva de mener bør gjøres. Spør om respons på våre forslag til løsninger. Basert på informasjonen som samles inn på denne måten, er det tid for å tenke utadretta. Utspill av flere slag kan tenkes: Gode lokale eksempler. Er det noen som allerede jobber slik vi ønsker det, som kan brukes som eksempel til etterfølgelse? Hva ville tiltakene SV går inn for betydd lokalt? Fellesutspill med organisasjoner som jobber på dette feltet. Det kan være fagforeninger eller frivillige organisasjoner som jobber sosialt. La gjerne dem påvise omfanget av et problem på dette området lokalt, så kan SV komme med stor forståelse for problemet, og presise forslag til løsninger. Og i bunnen for alle utspillene må det altså ligge en god historie som illustrerer dette problemet lokalt. Dette er ideer som dere kan bruke som utgangspunkt for deres arbeid med denne saken. SV skoleringshefte

10 3 Barnehager Barnehage er bra for alle barn SV arbeider for gode og trygge oppvekst og opplæringsvilkår for alle barn. Deltakelse i et barnehagemiljø hvor barn gjennom sosial læring med andre barn lærer å få ansvar, vise omsorg, utvikle kritisk sans og selvtillit gir barn et godt grunnlag i livet. Gode barnehager bidrar til å utjevne sosiale forskjeller hva angår språk og leseferdigheter, fordi den særlig hjelper barn som ikke får den hjelpen hjemme. Jo lenger barn har gått i barnehage, jo bedre er leseferdighetene, uavhengig av familiebakgrunn. De siste tyve årene har vi fått økt kunnskap om den betydningen småbarnsperioden har for individets mulighet for livslang læring. Vi vet at mye av grunnlaget legges allerede før barna begynner på skolen. Disse årene er spesielt viktige for barn som av ulike grunner står i fare for å utvikle lese og skrivevansker, eller minoritetsspråklige barn som ikke lærer god norsk hjemme. Førskolealderen er en svært læringsintensiv periode. Flere og rimeligere barnehageplasser SV har kjempet lenge for barnehageløftet. Nå har det vært en storstilt utbygging av barnehager og nye avdelinger over hele landet. Samtidig har vi fått redusert maksprisen i barnehagene til 2330 kroner. Ved årsskiftet 08/09 vil barn ha barnehageplass. Fra 2003 til 2008 har antallet barnehageplasser økt med plasser. Full barnehagedekning Ved full barnehagedekning skulle alle som søkte innen fristen for hovedopptaket våren 2008, få tilbud om en plass innen utgangen av året. Ved utgangen av 2008 hadde 91 prosent av kommunene barnehageplass til alle som hadde søkt ved hovedopptaket, mens 2415 barn sto på venteliste. Av disse var barn på venteliste i kommunene Oslo, Bergen og Bærum. Stortinget har vedtatt lovfestet rett til barnehageplass. Retten trer i kraft august 2009, og gjelder for alle barn som har fylt ett år på dette tidspunktet. Alle kommuner må oppfylle retten, og departementet vil følge tett de kommunene som er i risikosonen for ikke å kunne innfri retten. SV vil jobbe for at alle barn i 2009 skal få oppfylt sin lovfestede rett til barnehageplass. Kvalitet i barnehagene Samtidig som vi bruker mye ressurser på full barnehagedekning, er det viktig å sikre og styrke kvaliteten i barnehagen. Satsingen på førskolelærereutdanningen har ført til en økning i antall søknader på 15 prosent i Økningen på ferdig utdanna førskolelærere i 2007 var på 13 prosent. Bevilgningene til barnehagene har økt fra 7,8 mrd kroner i 2003 til 21,6 mrd kroner i budsjettet for Også justert for prisstigning er dette en økning på over 100 prosent. FAKTA Strategien [fra Kunnskapsdept] har bidratt til positive effekter i form av opplevd anerkjennelse av arbeidet som utføres av de barnehageansatte. Ved at myndighetene stiller krav til innholdet i arbeidet som utføres, øker også den generelle bevisstheten om sammenhengen mellom kompetanse og kvalitet. Samtidig skaper kompetanseutviklingsstrategien forventninger om at staten vil øke midlene til kompetanse utviklingstiltak i barnehagesektoren og slik sett skape større likestilling mellom barnehagesektoren og skolesektoren. Asplan Viak (Fafo) 10 SV skoleringshefte 2009

11 2 Mal heading For en helhetlig gjennomgang av SVs barnehagepolitikk, se heftet «SVs barnehagerevolusjon» som ligger tilgjengelig på SVs hjemmesider. Neste steg i SVs barnehagerevolusjon: Bedre kvalitet og økt kompetanse SV vil innføre en ordning med 12 timer obligatorisk gratis kjernetid i barnehagen for femåringer. Ordningen skal være bygget på førskolepedagogikk. Dette er allerede behandlet i foregående del av heftet. SV vil prioritere å styrke det pedagogiske tilbudet og de ansattes kompetanse slik at barna får best mulig oppfølging. Førskolelæreren er nøkkelen til økt kvalitet i barnehagen. Vi vil styrke førskolelærerutdanninga og sikre bedre grunn og videreutdanning for de ansatte i barnehagene, herunder følge opp rekrutteringsstrategien og kompetansestrategien for barnehagesektoren. SVs mål er at alle som arbeider i barnehagen skal ha høy kompetanse, og at flere skal være førskolelærere. Det må legges bedre til rette for at assistenter i barnehagen kan oppnå formalkompetanse. SV ønsker å stanse muligheten for å ta ut overskudd av barnehagedrift på samme måte som i skolesektoren. Private barnehager må ha like strenge standarder og like gode lønns, pensjons og ansattrettigheter som offentlige barnehager. SV skoleringshefte

12 14 Mal Skole Kunnskap og mestring en skole for alle SV arbeider for en skole med fokus på læring, trivsel og mestring. Alle barn skal lære mer samtidig som de får utvikle seg i trygge og gode omgivelser. Den norske skolen er god. Engasjerte lærere over hele landet står på for å gi barn og unge en best mulig utdanning. Fire år med rød-grønn regjering har styrket fellesskolen med flere lærere, flere timer og gratis skolebøker. Vi har stanset høyresidens forsøk på å privatisere skolevesenet. Men skolen kan bli bedre. Fortsatt bidrar skolen til å reprodusere sosiale forskjeller. Mange elever går gjennom grunnskolen uten å tilegne seg grunnleggende ferdigheter som å lese, skrive eller regne skikkelig. Dette er hovedutfordringen i norsk skole. En viktig forutsetning for å sikre alle lik rett til utdanning, er at skoletilbudet er gratis. SV vil verne om gratisprinsippet i skolen, og sørge for at alle læremidler og skoleaktiviteter er gratis i hele skoleløpet. Dessverre er ikke gratis skolegang en selvfølge etter valget i Høyre er mot ordningen med gratis skolebøker, som nå innføres i videregående opplæring. De mener at elevene skal betale selv og har stemt mot ordningen i hvert statsbudsjett etter at ordningen ble innført. En bedre skole med SV i Regjering 1. Stanset privatskolene, styrket fellesskolen I 2009 får kommunene 28 milliarder kroner i økte inntekter sammenliknet med før den rød-grønne regjeringa overtok. Bedre kommuneøkonomi gir mulighet til økt kvalitet på opplæringstilbudet. Flere lærere kan ansettes, oppdatert utstyr kan kjøpes inn og mer varierte undervisningsmetoder kan tas i bruk. SV er garantist for en god offentlig fellesskole der alle barn kan lære, mestre og trives. Dersom høyresiden vinner stortingsvalget i 2009 kan vi forvente en ny bølge med privatskoler og mindre ressurser til den offentlige skolen. Den rødgrønne regjeringa stanset Høyres forsøk på privatisering av skolen da vi overtok i Høyre sto klare til å opprette privatskoleplasser da de tapte valget i Hadde dette blitt realisert ville det medført en fordobling av antallet elever i privatskoler. 3. Tidlig innsats Tidlig innsats er å løse problemer mens de er små, i stedet for åla de vokse seg store. Den norske skolen klarer ikke å gi alle elever grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning. Så mange som en av fem er under kritisk grense på leseferdigheter. Dette betyr ikke at de er analfabeter, men at de har problemer med å hente informasjon ut av en tekst. Dette er et stort problem fordi det også medfører at de får problemer i andre fag og kommer til å slite i arbeidslivet og samfunnet. Forskjellene henger sammen med elevenes sosiale bakgrunn. Særlig faktorer som foreldres utdanning og inntekt gir store utslag i barnas lese og skriveferdigheter. Det er et paradoks at vi i Norge bruker store ressurser på å løse problemer som oppstår som et resultat av manglende lese og skriveferdigheter, i stedet for å bruke ressursene på å sikre at disse problemene ikke oppstår. Vi må vri bruken av ekstrahjelp over på de tidlige skoletrinnene for å sikre dette. 2. Gratis lærebøker og utstyr i videregående opplæring Gratis skolebøker har lenge vært en av SVs fanesaker og blir nå gradvis innført i hele videregående skole. Fra og med skoleåret får alle elever i videregående skole bøker og annet utstyr uten å måtte betale for det. FAKTA 40 prosent av de arbeidsledige og halvparten av de som er hjemmeværende eller på trygd har dårlige lese og skriveferdigheter. Med tidlig innsats vil flere lykkes i skolen og senere lykkes bedre i arbeidslivet og samfunnet. 12 SV skoleringshefte 2009

13 Under følger en graf som viser forskjellen på utvikling i bruk av spesialundervisning i den finske og den norske skolen Spesialundervisning i Finland 20 Spesialundervisning i Norge Prosent av elevene Prosent av undervisningstimene Prosent av undervisningstimene år år år 119 år år 1311 år år 1513 år år 15 år 1 4 trinn 1 4 trinn 5 7 trinn 5 7 trinn 8 10 trinn 8 10 trinn Utvikling i bruk av spesialundervisning etter alder på eleven. Prosent av elevene og timer per elev. Se også stortingsmelding 16 «Og ingen stod igjen» hvor grafen er hentet fra. Finland gjør det svært godt på leseopplæring og har blitt trukket fram som et eksempel til etterfølgelse. De har vært dyktige til å sette inn ressursene tidlig, noe grafen over viser. 4. Mindre frafall i videregående skole En av tre faller fra i den videregående opplæringa. På yrkesfag er det bare halvparten som fullfører i løpet av en femårsperiode. Mulighetene til å komme i arbeid forutsetter i stadig større grad grunnleggende ferdigheter som å kunne lese og skrive godt, og formell fag eller yrkeskompetanse. Det er derfor atskillig verre å stå uten denne kompetansen i dag enn det var for bare en generasjon siden. Tidlig innsats I statsbudsjettet for 2009 bruker regjeringa en milliard kroner (fra skoleåret ) på flere lærere i norsk og matematikk på Trinn. Det betyr at kommunene vil ansette opp mot 2000 flere lærere og andre voksne i skolen. Lærernes kompetanse er styrket på de grunnleggende ferdighetene for elevene, da spesielt på lese, skrive og regne-undervisning. Det blir flere timer undervisning i grunnleggende ferdigheter, samt tid til fysisk aktivitet. Timetallet har økt med fem timer høsten 2008 og øker med ytterligere med to timer fra høsten SV skoleringshefte

14 1 Mal heading Frafall i videregående skole forebygges ved tidlig innsats. For eksempel vil barnehagesatsinga og regjeringas fokus på lesing, skriving og matematikk virke positivt mot frafall. Men ikke alle frafallsproblemene kan løses forebyggende. SV ønsker også en mer praktisk og lærende skole, se eget punkt. 5. Flere og bedre lærere Læreren er skolens viktigste ressurs. Skolen må ha nok lærere og de må være godt kvalifiserte og faglig oppdaterte. Dessuten må lærerne få bruke tida på det som er viktigst undervisningen. For å bedre rekrutteringen til læreryrket har regjeringa innført avskriving av studielån med kr. Dette for å rekruttere flere lærere innen språk og realfag hvor behovet for flere lærere er stort. Regjeringa har også økt kapasiteten ved lærerutdanningene med 680 nye plasser. Dette er viktig for å få flere lærere inn i grunnskolen. Gjennom Kunnskapsløftet fikk kommunene 375 millioner kroner til etter og videreutdanning av lærere i Satsingen ble videreført i 2008 og gjort permanent i Nå skal det bli lettere å planlegge og styre ressursene inn på prioriterte fag. Hovedfokus blir på videreutdanning, men det vil også bli satt av ressurser til å få kvalifiserte vikarer inn. FAKTA Regjeringa legger fram en stortingsmelding om læreren og lærerutdanningen tidlig i Lærerrollen må styrkes, og en stortingsmelding som tar for seg både lærerrollen og lærerutdanningen er en del av arbeidet for å heve statusen til læreryrket. Høyere kompetansekrav Forskriftsendringen om kompetanse på ungdomstrinnet våren 2008 stiller krav om 60 studiepoeng for nyutdannede lærere i norsk og samisk, matematikk og engelsk på ungdomstrinnet. De økte kompetansekravene setter standarden for hvilke faglige kvalifikasjoner som anses nødvendig for å gi god undervisning. OPPSUMMERT Kommuneøkonomien er styrket med ca 28 mrd kroner I følge SSB har skolene fått styrket sine budsjetter med 10,2 prosent Regjeringa har lansert en ny rentekompenasjonsordning, noe som gjør at norske skoler er blitt pusset opp for milliarder av kroner de siste årene Det brukes en milliard på å få ansatt rundt 2000 nye lærere og voksne i 1 4 trinn Regjeringa har sørget for et varig statlig bidrag til etter og videreutdanning av lærere Timetallet i skolen er utvidet Det gis gratis lån til oppussing av skolebygg. Dette betyr økt trivsel og bedre arbeidsbetingelser for elever og lærere Frukt og grønt er innført i skolen. Gir økt konsentrasjons- evne og bedre trivsels og læringsmuligheter Regjeringa har sørget for gratis skolebøker på videregående. Det betyr like muligheter til utdanning for alle Antall opptaksplasser ved lærerhøyskolene har økt Den rød-grønne regjeringa satt en stopper for privatiseringa av skolen 14 SV skoleringshefte 2009

15 Lære, mestre og trives SVs viktige skolesaker fremover 1. En ny skoledag SVs vil med en ny skoledag sørge for økt læring, bedre trivsel og større utjevning av sosiale forskjeller. Flere timer på barnetrinnet vil sikre elevene bedre læring og utvikling av grunnleggende ferdigheter. En utvidet skoledag vil gi rom for en mer tilrettelagt og variert opplæring. Dette gir alle den støtten de trenger i skolearbeidet, og mulighet for fritid uten lekser. Hovedelementene i en helhetlig skoledag: Gjennomføre en gradvis utvidelse av skoledagen på barnetrinnet opp til 28 undervisningstimer per uke Innføre en midttime bestående av en halv time tid til mat og en halv time fysisk aktivitet for alle elever på trinn. Dette vil skape gode rammer omkring skolemåltidet og økt aktivitet kan virke stimulerende på læring Rydde tid til lærernes pedagogiske virksomhet Få andre yrkesgrupper inn i skolen Innføre gratis leksehjelpsordninger og aktivitetstid i SFO Innføring av makspris i SFO Kompetanseløft for ansatte og nasjonale kvalitetsstandarer i SFO Rektor som øverste leder for SFO, der skole og SFO knyttes tettere sammen. 2. Sats på lærerne En elev som begynner i norsk grunnskole i dag, vil ha hatt ca skoletimer når hun fullfører videregående opplæring. Hva lærerne fyller disse timene med, avgjør i stor grad hva eleven sitter igjen med. SV vil fortsette å satse på læreren fordi læreren er skolens viktigste ressurs. Opposisjonspartiene gir en krisebeskrivelse av norske lærere denne beskrivelsen stemmer ikke. Kompetente lærere er en nødvendig forutsetning for å nå våre mål om tidlig innsats og tilpasser opplæring for alle elever. SV vil spille på lag med lærerne og deres organisasjoner for å øke læreryrkets status gjennom bedre lønn og arbeidsforhold. Tidstyver som skjemavelde og byråkrati, tar alt for mye av lærernes tid. SV ønsker å kutte ned på rapportskrivingen slik at mer tid kan brukes til undervisning og elevoppfølgning. FAKTA En lengre og mer variert skoledag vil gi mer tid til fag, fysisk akivitet, ernæring og leksehjelp. Mer tid til lesing, matematikk og engelsk tidlig vil styrke elevenes grunnleggende ferdigheter. Dette vil bedre elevenes mulighet for godt læringsutbytte videre og virke sosialt utjevnende. SV skoleringshefte

16 Om læreren Læreren er dyrebar ikke kostbar Høyre synes vi bruker for mye penger på skolen. SV vil derimot gjøre mer for lærerne slik at de kan gjøre skolen bedre. SV vil utvide skoledagen, styrke kommuneøkonomien og ansette flere lærere. Flere lærere gir mer læring Vi må ansette flere lærere for å kunne gi tilpasset undervisning og tidlig innsats til flere elever. Barna lærer mer om de får tettere oppfølgning. Læreren skal trives på jobben Skolebygg skal være i ordentlig stand slik at læreren får anstendige arbeidsvilkår, gode fysiske arbeidsbetingelser og trives på arbeidsplassen. Rektorutdanningene skal også styrkes slik at skolene blir godt drevet. Lærerens tid skal gå til det viktigste Undervisning og forbredelse til undervisning er lærernes viktigste oppgave. SV vil at mindre tid skal gå tapt til rapportering og byråkrati. Læreren er viktig, vis det! SV arbeider for å styrke læreryrkets status, bedre utdanning, etterutdanning, arbeidsforhold og lønn skal bedres. Skolen blir aldri god om ikke lærerne føler seg verdsatt. 16 SV skoleringshefte 2009

17 3. En lærende og praktisk skole Vi trenger en mer praktisk skole. Ungdomsskolen og fagopplæringa oppleves for noen som svært teoritung. Vi må erkjenne at ikke alle tilegner seg kunnskap på samme måte. Skolen må også tilpasses de som lærer bedre gjennom praktiske erfaringer. Skolen må bli bli mer praktisk orientert og virkelighetsnær. Overgangen fra grunnskole til yrkesopplæring og videregående blir ofte tøff for dem som mangler grunnleggende ferdigheter. Vi trenger derfor forskjellige måter å starte et videregående løp på. For eksempel kan flere starte med det praktiske for deretter å følge opp med teorien. Vi trenger også kortere løp som gir formell kompetanse til de som foreløpig ikke er klare for en full fagutdanning. 4. Stans frafallet I dag faller altfor mange elever fra før de har gjennomført videregående opplæring. Tidlig innsats, tettere oppfølging og bedre rådgivning vil gjøre at flere lykkes i skolen. Kampen mot frafall er derfor også en kamp for å hindre sosial ulikhet. For å redusere frafallet vil SV: Sikre grunnleggende ferdigheter fra grunnopplæringa Større innsats tidlig i skoleløpet, i steden for «vente og se» Bedre rådgivningstjeneste, tydelig utdanningsrådgivning og sosialpedagogisk veiledning til elevene Flere lærere i skolen for å sikre tilpasset undervisning Mer praktisk og variert undervisning SV vil: Åpne for flere alternative løp med mer praksis i videregående opplæring Gjøre det enklere å få formell kompetanse. Kompetanse som senere kan bygges på til fullt fagbrev At teoridelen på yrkesfag skal oppleves så relevant som mulig Sikre bedre rådgivingstjenester på ungdoms og videregående skoler Ha flere lærlingplasser og bedre fagutdanning SV skoleringshefte

18 5. En styrking av fellesskolen SV har store ambisjoner for fellesskolen. Målet er en skole der alle lærer, mestrer og trives. Vi vet at et løft for skolen koster penger, og i motsetning til høyresiden er vi villige til å betale for barnas læring. Ingen lærer å svømme i et basseng uten vann og du lærer ikke data uten datamaskiner. Læring er også avhengig av et godt fysisk arbeidsmiljø. Skolebyggene må tilpasses moderne undervisningsformer, og lærebøker og andre hjelpemidler må være oppdaterte. Lærerne må ha et skikkelig etterutdanningstilbud og det må ikke spares på antall årsverk i skolen. En sterk fellesskole forutsetter sterk kommuneøkonomi. SV har vært med på å overføre 28 milliarder ekstra til kommunene i denne stortingsperioden. Om høyresiden skulle komme tilbake til makta, vil de fleste av disse pengene forsvinne til skattelette. Dette vil bety dårligere kvalitet i skolen, færre lærere, nedslitte skolebygg og dårligere undervisningstilbud. SV stanset fremveksten av privatskolene. Om den uhemmede privatiseringsen og kommersialiseringsen av skolen hadde fått fortsette, ville vi fått egne skoler for de rike og ressurssterke, mens den offentlige skolen hadde forfalt. Privatskoler bidrar i følge OECD ikke til mer læring. SV har avskaffet friskoleloven og erstattet den med en streng privatskolelov. Kommersielle aktører skal ikke få tjene penger på eliteskoler som ødelegger for mangfoldet og kvaliteten i den offentlige skolen. SV er en garantist for fortsatt satsing på en fellesskole hvor alle får lære mer. Valget i 2009 står mellom fortsatt sterk fellesskole for alle og en privatskoleordning for de få. OPPSUMMERT En ny skoledag med styrket opplæring i matte, norsk og engelsk vil utjevne sosiale forskjeller Satse på fellesskolen Styrke kommuneøkonomien og pusse opp skolebygg Ansette flere lærere og heve lærerlønna Bedre etter og videreutdanningstilbudet for lærerne Helhetlig skoledag med fysisk aktivitet, ernæring og leksehjelp vil bidra til at alle elever lærer mer Tidlig innsats, tettere oppfølgig og bedre rådgivning skal gjøre at flere lykkes i skolen En mer praktisk yrkesopplæring der teoridelen oppleves som mer relevant Åpne for flere alternative løp med mer praksis i videregående opplæring Styrke rådgivningstjenesten i ungdoms og videregående skole Øke antall lærlingplasser og bedre fagutdanningen 18 SV skoleringshefte 2009

19 5 Ressurside Vil du bidra til at alle barn faktisk får like muligheter? Det finnes mange måter å jobbe med disse spørsmålene på. Vi oppretter en epost der vi sender ut forslag til utspill, leserinnlegg og aksjoner om hvorfor dette er viktig. Meld deg på ved å sende en epost til Alle gode eksempler og tips som sendes inn, vil også postes på lista. En liste over ressurspersoner som jobber med disse saksfeltene SV på Stortinget Heikki Holmås, medlem av Finanskomiteen, Karin Andersen, leder i Arbeids og sosialkomiteen, May Elisabeth Hansen, medlem av Familie- og kulturkomiteen, Lena Jensen, medlem av Kirke, utdannings og forskningskomiteen, Åsa Elvik, medlem av Kirke, utdannings og forskningskomiteen, Akhtar Chaudry, medlem av Justiskomiteen, Olav Gunnar Ballo, medlem av Helse- og omsorgskomiteen, SVs gruppekontor på Stortinget, Stortingssekretariatet Bernt Sverre Mehammer, koordinator på rettferdighetssaker, Eirik Oland Nedrelid, koordinator på barn og unge saker, Kine Sperre Horsbøl, rus og psykiatri, Kurt Henning Johnsen, fattigdom, Svein Arne Tinnesand, familie (barnehager og barnevern), kultur og kommunal, Katrine Gramnæs, informasjonsrådgiver for barn og unge gruppe, SVs pressetelefon SVs partikontor: Lars Kolltveit, poltitisk rådgiver og sekretær for sentralstyret, Svein Kiran, organisasjons rådgiver og sekretær for kommunalpolitisk utvalg, Resepsjonen Utvalg i SV Kirsten Hasvoll, leder kommunalpolitisk utvalg, Svein Kiran, sekretær for kommunalpolitisk rådgiver, se kontaktinfo over Oddny Miljeteig, leder utdanningspolitisk utvalg, Espen Edvardsen, sekretær for utdanningspolitisk utvalg, Se SVs hjemmesider for kontaktinfo på alle medlemmene i utvalgene SV i regjering Bård Vegar Solhjell, Kunnskapsminister, (politisk rådgiver er tilgjengelig ved behov for kontakt) Lisbet Rugtvedt, statssekretær, Audun Kolsrud Herning, politisk rådgiver, Folkevalgte SVere Hilde Opoku, leder av oppvekstkomiteen i Trondheim kommune, Torunn Brotnow, leder for hovedutvalg for undervisning i Skedsmo kommune, Sissel Jakobsen, leder komité for utdanning og kompetanse i Nordland fylkeskommune, Denne lista er kun et forsøk på å samle noen navn på folkevalgte med kompetanse på disse områdene og er ikke en utfyllende liste. Det er mange SVere som jobber på ulike nivåer og arenaer med dette, så hvis dere har noen gode tips på navn som burde deles - send de til SV skoleringshefte

20 Sosialistisk venstreparti Akersgata 35, 0158 Oslo Tlf:

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Lillestrøm 13.11.2008 Statssekretær Lisbet Rugtvedt Kunnskapsdepartementet Kvalitetutfordringer Negativ trend på viktige områder siden 2000 (PISA, PIRLS, TIMSS-undersøkelsene)

Detaljer

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 1 GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 Vedtatt av landsmøtet 22.11.2015 1. Kamp mot mobbing og tiltak for psykisk og fysisk velvære i skolen Mobbing er til tross for sterkt fokus på saken stadig

Detaljer

Skolen må styrkes som integreringsarena

Skolen må styrkes som integreringsarena Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

En god barndom varer hele livet

En god barndom varer hele livet En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Hva kreves av læreren for at skolen og barnehagen skal bli god?

Hva kreves av læreren for at skolen og barnehagen skal bli god? Hva kreves av læreren for at skolen og barnehagen skal bli god? Høyskolen i Nesna, 9.april 2013 Elisabeth Aspaker, Høyres utdanningspolitiske talskvinne Kunnskap i skolen Vi jobber for et samfunn med muligheter

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Samordnet innsats overfor ungdom i alderen 16-23 år i Verdal kommune. Saksbehandler: E-post: Tlf.: Randi Segtnan randi.segtnan@verdal.kommune.no 740 48290 Arkivref: 2010/2302 -

Detaljer

1. SKOLE La læreren være lærer

1. SKOLE La læreren være lærer 1. SKOLE La læreren være lærer Å sikre mange nok gode lærere og at læreren får tid til sine kjerneoppgaver er helt avgjørende for at vi skal kunne gi hver enkelt elev en tilpasset og god opplæring. Venstre

Detaljer

..og ingen stod igjen Tidlig innsats for livslang læringl

..og ingen stod igjen Tidlig innsats for livslang læringl ..og ingen stod igjen Tidlig innsats for livslang læringl St. meld. Nr 16 Dialogseminar, Åre 13.03-14.03.07-1 Bakgrunnen for meldingen! I alle land er det sosiale forskjeller i deltakelse og i læringsutbytte

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

Venstre vil gi gratis barnehage til alle fattige barn

Venstre vil gi gratis barnehage til alle fattige barn Venstre vil gi gratis barnehage til alle fattige barn Venstre ønsker å innføre en ordning med gratis kjernetid i barnehage for alle 3-5 åringer fra lavinntektsfamilier. Undersøkelser viser at barn fra

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Saksfremlegg Saksnr.: 09/312-1 Arkiv: 410 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: REKRUTTERING AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år.

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år. Vår.ref: AFi Deres ref: Dato: 23.10.2014 Til Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 OSLO STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&&

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir "Tidlig og samordnet innsats for barn og unge i alderen 6-16 år" Plan for perioden 2008-2009 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Lars Einar Karlsen lars.e.karlsen@verdal.kommune.no 74048270

Detaljer

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv.

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Endring i opplæringsloven - 10-2 Bestemmelsen ble vedtatt av Stortinget i 2012, og trådte i kraft 1. januar 2014. Endringer i forskrift til opplæringsloven

Detaljer

En time fysisk aktivitet i skolen hver dag

En time fysisk aktivitet i skolen hver dag En time fysisk aktivitet i skolen hver dag Nasjonalforeningen for folkehelsen, Kreftforeningen, Norsk Fysioterapeutforbund, Legeforeningen og Norges idrettsforbund representerer til sammen 2 220 000 medlemskap.

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m.

Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. Byrådssak 1407 /13 Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. LIGA ESARK-03-201300286-56 Hva saken gjelder: Det foreligger brev datert 14.6.2013

Detaljer

Et felles løft for realfagene!

Et felles løft for realfagene! Et felles løft for realfagene! Kunnskapsminister Øystein Djupedal CST060606, Tromsø Kunnskap er drivkraften i vårt samfunn! Humankapitalen utgjør 80% av den norske nasjonalformuen Et bredt kunnskapsbegrep:

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 07.03.2012 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

Situasjonen i barnevernet. Innledning ved Audun Lysbakken SVs landsstyremøte 11. september 2010

Situasjonen i barnevernet. Innledning ved Audun Lysbakken SVs landsstyremøte 11. september 2010 Situasjonen i barnevernet Innledning ved Audun Lysbakken SVs landsstyremøte 11. september 2010 Hva er fortellingen om barnevernet? Paradokset: Aldri har vi sett så mye omsorgssvikt Aldri har vi hatt et

Detaljer

Vest-Agder fylkeskommune

Vest-Agder fylkeskommune Vest-Agder fylkeskommune Regionplan Agder 2020 Arly Hauge fylkesutdanningssjef folkestyre kompetanse - samarbeid Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom

Detaljer

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere?

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? 1 Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? Hva er begrunnelsene for tilbud om veiledning av nyutdannede lærere? Utfordringer for skoleeier/-leder? En mentor hva er det? Mentorutdanning for

Detaljer

Styrk rådgivningstjenesten i skolen! Rådgiveren en nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgivningstjenesten i skolen! Rådgiveren en nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgivningstjenesten i skolen! Rådgiveren en nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgiveren en nøkkelperson En god rådgivning i skolen bidrar til at elevene får: bedre muligheter til å realisere

Detaljer

Kommunestyrevalget 2007

Kommunestyrevalget 2007 Kommunestyrevalget 2007 Vi vil gjøre Rauma bedre. Rauma er en flott kommune som vi alle er stolte av. Det er en god kommune å bo i for de fleste av oss. Men mye kan bli bedre. Skolen har forsatt mangler.

Detaljer

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 HØRING- NOU 2010, MANGFOLD OG MESTRING INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET Administrasjonens

Detaljer

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13 Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte 06.11.13 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Andel på trygde- og stønadsordninger (24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

Fylkeslagets valgundersøkelse

Fylkeslagets valgundersøkelse Vår dato 04.09.2013 Buskerud Fylkeslagets valgundersøkelse I forbindelse med Stortingsvalget 2013 har Utdanningsforbundet Buskerud stilt de politiske partiene i Buskerud tre spørsmål om barnehagepolitikk:

Detaljer

Stortingsmelding 20, 2013

Stortingsmelding 20, 2013 Stortingsmelding 20, 2013 Ny GIV nasjonalt for u-trinnet stopper i 2013. Oppfølging for videregående opplæring fra høsten 2013 Kurs for nye 300 lærere i videregående skole x 2/3/4. Fylkeskommunal prosjektleder

Detaljer

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning Kjære lærer! Takk for den jobben du gjør hver dag for at dine elever skal lære noe nytt og utvikle sine ferdigheter og talenter! Ungdomsskolen

Detaljer

Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127

Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127 (Her skal det settast inn eit bilete ihht. grafisk profilmal) Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127 INNHOLD: 1 Overordnet mål... 3 2 Faglig utvikling...

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/912-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/912-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN Saksfremlegg Saksnr.: 09/912-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Rekrutteringsplan 2009-2014

Rekrutteringsplan 2009-2014 Rekrutteringsplan 2009-2014 Farsund trenger de nødvendige brikkene i skole og barnehage 1 INNLEDNING... 2 BAKGRUNN OG UTFORDRINGER... 3 KARTLEGGING AV BEHOV I FARSUND 2009-2014... 4 DEFINISJON AV GRUPPER/OMRÅDE...

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Lekser. Oslo 7. mai 2013. Sigrun Aamodt

Lekser. Oslo 7. mai 2013. Sigrun Aamodt Lekser Oslo 7. mai 2013 Sigrun Aamodt Lekser / hjemmearbeid Hvorfor lekser? Hva skal innholdet være? Skal alle ha lik lekse? Hvor lenge skal man arbeide? Foreldreinvolvering Minoritetsspråklig ungdom i

Detaljer

BYGGER BROER HØRING ST.MELD

BYGGER BROER HØRING ST.MELD Saksfremlegg Saksnr.: 08/3785-1 Arkiv: B02 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: SPRÅK BYGGER BROER HØRING ST.MELD 23 (2007-2008) Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

Saksfremlegg. HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym

Saksfremlegg. HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym Arkivsak: 08/2729 Sakstittel: Saksfremlegg HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym Innstilling: Sørum kommune gir høring

Detaljer

På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen. Meld. St. 20 (2012 2013)

På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen. Meld. St. 20 (2012 2013) På rett vei Kvalitet og mangfold i fellesskolen Meld. St. 20 (2012 2013) På rett vei 550 540 530 520 510 500 490 480 2000 2003 2006 2009 Norge Sverige Endring i lesing fra PISA 2000 til PISA 2009 for Norge

Detaljer

Framtidens barnehage Meld.St.24 (2012-2013) http://www.youtube.com/watch?v=0gaa54iy0 Mc

Framtidens barnehage Meld.St.24 (2012-2013) http://www.youtube.com/watch?v=0gaa54iy0 Mc Framtidens barnehage Meld.St.24 (2012-2013) http://www.youtube.com/watch?v=0gaa54iy0 Mc Den gode barnehage Ved siden av hjemmet er barnehagen vår tids viktigste barndomsarena. Barnehagen skal bidra til

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/4486-1 Arkiv: 150 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: BUDSJETT 2009 - UTFORDRINGER BARN OG UNGE SEKTOREN

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/4486-1 Arkiv: 150 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: BUDSJETT 2009 - UTFORDRINGER BARN OG UNGE SEKTOREN Saksfremlegg Saksnr.: 08/4486-1 Arkiv: 150 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: BUDSJETT 2009 - UTFORDRINGER BARN OG UNGE SEKTOREN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201103118 : E: A20 : Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE

Detaljer

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008.

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008. Saksfremlegg Saksnr.: 09/1408-1 Arkiv: 410 G13 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ØKT RESSURS TIL HELSESØSTERTJENESTEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 23 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 194 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

Internettvedlegg 2. Vedlegg til kapittel 14, Mål og midler i regjeringens strategi

Internettvedlegg 2. Vedlegg til kapittel 14, Mål og midler i regjeringens strategi Internettvedlegg 2. Vedlegg til kapittel 14, Mål og midler i regjeringens strategi (Basert på Giæver 2013. Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. Underlagsrapport til Sosial ulikhet

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Tromsø kommune 2012 2015 Byrådsleder Innhold Felles visjon for skolene i Tromsø:... 2 De tre utviklingsmålene for

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15% Skolerapport Antall besvarelser: 19 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Innhold Rettigheter/plikter etter alder... 2 Generelt

Detaljer

Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007)

Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007) Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007) Statssekretær Laila Gustavsen Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Norge Konferanse - Haldin í Gullhömrum,

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

Psykisk helse i Osloskolene

Psykisk helse i Osloskolene Psykisk helse i Osloskolene Oppdage Ta aksjon Ikke miste av syne Et prosjekt i regi av i Oslo i samarbeid med Helse og velferdsetaten. Tverrfaglig og tverretatlig i Oslo kommune: Skole, PPT, barnevern,

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Skolerapport Antall besvarelser: 122 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen 12. Desember 2005 Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen Prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Fysisk aktivitet i Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN

SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 01.12.2014, saksnr. 46/14 Behandling: Ekornsæter (H) fremmet, på vegne av H, FrP og KrF, følgende fellesforslag:

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Velkommen til informasjonsmøte

Velkommen til informasjonsmøte Velkommen til informasjonsmøte Rektor Lasse Eide Besøk vår hjemmeside www.godalen.vgs.no Følg oss på Facebook og Twitter Program 18.00: Velkommen Kunstnerisk innslag Presentasjon av skolen Elevrepresentant

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/4664-1 Arkiv: 434 A1 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I BARNEHAGEN ST.MELD 41 (2008-2009)

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/4664-1 Arkiv: 434 A1 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I BARNEHAGEN ST.MELD 41 (2008-2009) Saksfremlegg Saksnr.: 09/4664-1 Arkiv: 434 A1 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I BARNEHAGEN ST.MELD 41 (2008-2009) Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34% Skolerapport Antall besvarelser: 13 BRUKERUNDERSØKELSEN 01 Svarprosent: 34% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til 17. juni

Detaljer

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk

Detaljer

Å sette lesingen i system!

Å sette lesingen i system! Å sette lesingen i system! Det finnes trolig ikke en rektor, spesialpedagog eller lærer som ikke vil skrive under på at lesing er en av de viktigste ferdighetene elevene skal tilegne seg i løpet av grunnskolen.

Detaljer

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2014 17.01.2014

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2014 17.01.2014 Utdanningssektoren Virksomhetsplan 2014 17.01.2014 G. Musikk- og kulturskolen Programområd e F. Skolefritidsordningen E. Barnehage H. Voksenopplæring Utdanningssektoren D. Spesial- og sosialpedagogisk

Detaljer

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater TALIS 2013 oppsummering av norske resultater Faktaark juni 2014 Her er en oppsummering av noen utvalgte resultater fra OECD-studien Teaching and Learning International Survey 2013 (TALIS). Oppsummeringen

Detaljer

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Se introduksjonsfilmen om utenforskap Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av

Detaljer

Rådgivning. Nasjonale føringer. 10. november 2010. Lussi Steinum og Birgit Leirvik

Rådgivning. Nasjonale føringer. 10. november 2010. Lussi Steinum og Birgit Leirvik Rådgivning Nasjonale føringer 10. november 2010 Lussi Steinum og Birgit Leirvik Hva skal vi si noe om? Skolens samfunnsoppgave og rådgivningens funksjon i skolen De siste forskriftsendringene Nye statlige

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

Mal for pedagogisk rapport

Mal for pedagogisk rapport Mal for pedagogisk rapport Gjelder Navn: Født: Foresatte: Skole: Rapporten er skrevet av: Trinn: Dato: Bakgrunnsinformasjon Elevens skolehistorie, (Problem)beskrivelse, Forhold av særlig betydning for

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

Deres ref TILBAKEMELDING PÅ SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

Deres ref TILBAKEMELDING PÅ SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE TRANØY KOMMUNE L MANNEN I TROMS S.nr.oCa1 Dok.nr. 2 i OKT 2009 Fylkesmannen i Troms postboks 6105 9291 TROMSØ aisbek j,m P abr Saksnrisaksbeh. Arkivkode 09/1010/AR F40 &80 Deres ref Dato 20.10.2009 TILBAKEMELDING

Detaljer

Psykisk helse inn i skolen?

Psykisk helse inn i skolen? Psykisk helse inn i skolen? Hvorfor og hvordan bruke skoleprogram for å styrke elevenes psykiske helse Brekko 12.mars 2015 Kristin Hatløy Psykiatrisk sykepleier TIPS Rådgiver Psykiatrisk Opplysning Psykisk

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Utkast til program. Tromsø SV 2011-2013

Utkast til program. Tromsø SV 2011-2013 Utkast til program Tromsø SV 2011-2013 Programkomiteen Pål Julius Skogholt, leiar Gunhild Johansen Ingrid Kielland Ida Killie Kristian Mørkved Det er ingen dissensar i utkastet Hovudtema Kommunevalgkampen

Detaljer

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta 2015 Utdanningspolitiske satsingsområder Utdanningsforbundet Alta Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i barnehagen Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i gjennom å satse på systematisk

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.04.2010 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen.

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.04.2010 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen. SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.04.2010 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf.. 7845 5223 Epost: politisksekretariat@alta.kommune.no

Detaljer

Utdanningsvalg revidert læreplan

Utdanningsvalg revidert læreplan Utdanningsvalg revidert læreplan Skal de unge velge utdanning etter samfunnets behov? Om faget Utdanningsvalg Faget kom på plass i etter en utprøving gjennom «Programfag til valg» St.meld. nr. 30 (2003-2004)

Detaljer

15 LOVUTKASTET Ny barnehagelov 200

15 LOVUTKASTET Ny barnehagelov 200 15 LOVUTKASTET Ny barnehagelov 200 Kapittel I. Barnehagens formål og innhold 1. Formål Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og

Detaljer

AV HELSESØSTERTJENESTEN PÅ ALTA VIDEREGÅENDE SKOLE

AV HELSESØSTERTJENESTEN PÅ ALTA VIDEREGÅENDE SKOLE Saksfremlegg Saksnr.: 0/896- Arkiv: 44 G3 Sakbeh.: Svein Olav Hansen Sakstittel: UTREDNING AV HELSESØSTERTJENESTEN PÅ ALTA VIDEREGÅENDE SKOLE Planlagt behandling: Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Innstilling fra redaksjonskomiteen for kommunevalget mv.

Innstilling fra redaksjonskomiteen for kommunevalget mv. Innstilling fra redaksjonskomiteen for kommunevalget mv. Storbydokumentet Linje 8 De større norske byene Linje 49:..i Stavanger-Sandnes, T-banetunnelen Linje 55: styrke arbeidet med bymiljøavtaler til

Detaljer