STJØRDAL KOMMUNE. Møteinnkalling

Transkript

1 STJØRDAL KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Komite Levekår Dato: Tidspunkt: 13:00 Formannskapssalen, Rådhuset Eventuelt forfall må meldes snarest på mail til eller på SMS til Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møtedokumentene finnes på kommunens hjemmeside; Orientering av Konfliktrådet og ungdomsoppfølgingen i Steinkjer kommune Stjørdal Leif Eggen leder Anne Mari Grønseth sekretær -1-

2 Saksliste for Komite Levekår i møte Innhold U.off. Utvalgssaksnr Arkivsaksnr Referatsaker RS 7/16 Lukking av tilsyn ved Geitspranget naturbarnehage 2015/2225 Saker til behandling PS 44/16 Saksfremlegg - Fornyelse av salgsbevilling /5075 PS 45/16 Saksfremlegg - Fornyelse av skjenkebevilling /5074 PS 46/16 Saksfremlegg - AS Vinmonopolet - Fornyelse av salgsbevilling /9737 PS 47/16 Sak angående kommunal kontantstøtte 2016/437 PS 48/16 Sluttrapport Idefase helsehus 2012/4285 PS 49/16 PS 50/16 Stjørdal voksenopplæring- Status langsiktig og permanent plassering- Nye og midlertidige skolelokaler til Stjørdal voksenopplæring fra høsten 2016 Saldering - integreringstilskudd 2016 / tilleggsanmodning / /5084 PS 51/16 Barnehageplan i Stjørdal 2016/3429 PS 52/16 Godkjenning av protokoll -2-

3 Referatsaker -3-

4 Referatsaker -4-

5 Etat oppvekst Geitspranget naturbarnehage Postboks STJØRDAL Attn.: Margunn Stokhaug Hoås Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2015/ Laila Vikan Skjevik Bes oppgitt ved henvendelse Lukking av tilsyn ved Geitspranget naturbarnehage Innledning: Tilsyn med Geitspranget naturbarnehage ble åpnet gjennom brev av Eier ble pålagt å sende barnehagens årsplan før tilsyn. Det ble også etterspurt rutiner for behandling av mobbesaker i barnehagen jmf. 1og 2. Formål og innhold i barnehagen. Tilsynet ble gjennomført ved intervju av ansatte, foreldre, styrer og eier. Kommunen hadde to representanter til stede. Selve tilsynet ble gjort Kommunens ansvar i Lov om barnehager: Ot.prp.nr.72 ( ) Første, andre og femte ledd Tilsynsansvaret innebærer at kommunen gjennom veiledning og pålegg skal se til at virksomheter som omfattes av barnehageloven drives etter lovens regler og ellers er forsvarlige. Tilsynsmyndighetene kan gi pålegg om retting av ulovlige forhold, for eksempel at vedtektene etter en vedtektsendring er i strid med loven, jf. 15 eller at barnehagen drives i strid med reglene for pedagogisk bemanning, jf. 16 og17. Tilsynsmyndigheten skal også kontrollere at barnehager som har fått godkjenning har gjennomført de utbedringene/endringene som var stilt som vilkår for at godkjenningen ble gitt. Dette skal skje i samarbeid med de aktuelle myndighetene. I rapporten blir begrepet «kommunen» benyttet når det er snakk om kommunen som barnehagemyndighet. Er det snakk om barnehageeier vil begrepet «eier» brukes. Dette er i samsvar med hvordan begrepene blir brukt i barnehageloven. Det overordnede målet med tilsyn er å ivareta kvalitet i barnehagen gjennom regeletterlevelse. Gjennom kontroll av barnehagens overholdelse av de rettslige kravene skal eventuell lovstridig praksis avdekkes og rettes opp. Kommunen har gjennomført tilsyn med tema: Barnehage eiers ansvar jf.barnehagelovens 7,belyst gjennom 10 Godkjenning av barnehager, 19 Politiattest 1 og 2 Formål og innhold i barnehagen. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankgiro: Organisasjonsnr: Stjørdal kommune Etat oppvekst (m/kid) NO MVA Postboks 133 Kjøpmannsg 9 postmottak@stjordal.kommune.no (u/kid) 7501 Stjørdal 7500 Stjørdal -5-

6 Saksnr 2015/ Rapport: Den foreløpige rapporten var unntatt offentlighet for at barnehagen skulle kunne besvare de lovbrudd og merknader som blir avdekket. Barnehagen hadde frist 1.mai tilbakemelding. Geitspranget naturbarnehage har gode rutiner når det gjaldt oppfølging av mobbesaker 1 og 2i barnehageloven. Både barnehagens ansatte og foreldre var kjent med at barnehagen hadde en plan mot mobbing. Geitspranget naturbarnehage har også klare prosedyrer for mottak og registering av politiattester jm. 19 i lov om barnehager. I barnehagens godkjenning fra står det at barnehagen følger kommunal norm for areal pr.barn med 5,5m2 pr.barn under 3år og 4m2 for barn over 3år. I vedtektene av står det: Barnehagens norm for arealutnytting er 3m2 for barn over3år og 5m2 for barn under 3år. Dette er i strid med barnehagens godkjenning. I Barnehagelovens 10 Godkjenning står nasjonal norm for areal som et minstekrav for barnehagebygg. I departementets merknader til 10, første ledd står det: Barnehager som hovedsakelig baserer sin virksomhet på friluftsliv, må ha tilgang til lokaler slik at det er forsvarlig å huse alle barna samtidig ved behov, for eksempel ved dårlig vær. Barnehagemyndigheten må konkret vurdere om det ut fra hensyn til barna kan være forsvarlig å redusere denne ytterligere. I 4 Foreldreråd og samarbeidsutvalg. Fjerde ledd; Barnehageeier skal sørge for at saker av viktighet forelegges foreldrerådet og samarbeidsutvalget. Det kommer ikke fram av dokumentet at samarbeidsutvalget har behandlet saken om reduksjon av arealet pr. barn i Geitspranget naturbarnehage. Vurdering: Stjørdal kommune vurderer at Geitspranget naturbarnehage har lokaler som kan huse det antall barn de har for en kortere periode ved dårlig vær ved arealnorm på 3m2 og 5m2 pr.barn, men det er ikke forsvarlig å redusere arealet pr.barn ytterligere. Det ble lagt til en merknad at Geitspranget naturbarnehage ikke hadde tatt opp saken om arealutnytting i samarbeidsutvalget. Barnehagen ble bedt om å sende referat fra møte i samarbeidsutvalget hvor saken om reduksjon i arealnormen er tatt opp.jmf. 4, fjerde ledd i barnehageloven innen 1.mai. Lukking av tilsyn: Stjørdal kommune har mottatt referat fra møte i samarbeidsutvalget hvor saken om redusert arealutnytting er tatt opp og godkjent, referatet er datert mai Barnehagemyndigheten henstiller til at barnehagen tar merknaden til etterretning og at saker av betydning for barn og foreldre blir tatt opp i samarbeidsutvalget ved senere anledninger. Tilsyn er lukkes fordi 4 fjerde ledd i barnehageloven er oppfylt. Med hilsen Ann Kristin Geving/sign Laila Vikan Skjevik/sign etatsjef Dette brevet er godkjent elektronisk i Stjørdal kommune og har derfor ingen signatur. -6- Side 2

7 Saksnr 2015/ Side 3

8 Sakertilbehandling -8-

9 Sakertilbehandling -9-

10 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: U63 Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Preben Dahle Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår 44/ Saksfremlegg - Fornyelse av salgsbevilling Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: Det gis slik bevilling til salg av alkoholholdig drikk gruppe 1: Bevillingshaver: Hegra Varesenter SA, orgnr Salgssted: Spar Hegra Daglig leder: Sissel Anne Høiås Styrer: Sissel Anne Høiås f Stedfortreder: Knut Morten Bratberg f Salgstid: Mandag fredag kl , dag før søn- og helligdag kl Vilkår: Alkoholholdig drikk skal være slik plassert at den ikke kan forveksles med alkoholfri og alkoholsvak drikk. Bevillingshaver skal delta i prosjektet Ansvarlig Salg. Bevillingen gis til og med Bevillingen gis til og med Bevillingshaver: CAMPIA SANDGT AS, orgnr Salgssted: Bunnpris Stjørdal, Sandgt. 1. Daglig leder: Christer Brekke Styrer: Christer Brekke, f Stedfortreder: Ann Iren Gylland f Salgstid: Mandag til fredag kl Lørdag, dag før helligdag kl Vilkår: Det settes vilkår om at det til enhver tid er et synlig og fysisk skille mellom alkoholfri/alkoholsvak og alkoholholdig drikke. -10-

11 Bevillingshaver skal delta i prosjektet Ansvarlig Salg. Bevillingen gis til og med Bevillingen gis til og med Bevillingshaver: Marius Krogh AS, orgnr Salgssted: REMA 1000 Husbyfaret Daglig leder: Marius Krogh Styrer: Marius Krogh, f Stedfortreder: Odd Rune Gjeitanger f Salgstid: Mandag fredag kl , dag før søn- og helligdag kl Vilkår: Alkoholholdig drikk skal være slik plassert at den ikke kan forveksles med alkoholfri og alkoholsvak drikk. Bevillingshaver skal delta i prosjektet Ansvarlig Salg. Bevillingen gis til og med Bevillingen gis til og med Bevillingshaver: Morten Olav Hepsø AS, orgnr Salgssted: Rema 1000 Stjørdal, Kjøpmannsgt. 43. Daglig leder: Morten Olav Hepsø. Styrer: Morten Olav Hepsø, f Stedfortreder: Ann Lisbeth Rønning, f Salgstid: Mandag fredag kl. 08:00 20:00, dag før søn- og helligdag kl. 08:00 18:00. Vilkår: Alkoholholdig drikk skal være slik plassert at den ikke kan forveksles med alkoholfri og alkoholsvak drikk. Bevillingshaver skal delta i prosjektet Ansvarlig Salg. Bevillingen gis til og med Bevillingen gis til og med Bevillingshaver: Arve Jørstad AS, orgnr Salgssted: REMA 1000 Hell Daglig leder: Arve Jørstad Styrer: Arve Jørstad f Stedfortreder: Hann Berre, f Salgstid: Mandag fredag kl , dag før søn- og helligdag kl Vilkår: Alkoholholdig drikk skal være slik plassert at den ikke kan forveksles med alkoholfri og alkoholsvak drikk. -11-

12 Bevillingshaver skal delta i prosjektet Ansvarlig Salg. Bevillingen gis til og med Bevillingen gis til og med Bevillingshaver: NG Kiwi Midt-Norge AS, orgnr Salgssted: Kiwi 115 Mindes Hus Daglig leder: Jan Paul Bjørkøy Styrer: Sonja Helen Moen, f Stedfortreder: Rosemari Værnes, f Salgstid: Mandag fredag kl , dag før søn- og helligdag kl Vilkår: Alkoholholdig drikk skal være slik plassert at den ikke kan forveksles med alkoholfri og alkoholsvak drikk. Bevillingshaver skal delta i prosjektet Ansvarlig Salg. Bevillingen gis til og med Bevillingen gis til og med Bevillingshaver: NG Kiwi Midt-Norge AS, orgnr Salgssted: Kiwi 105 Holmen Daglig leder: Jan Paul Bjørkøy Styrer: Rigmor Raaen f Stedfortreder: Monica Kleven f Salgstid: Mandag fredag kl , dag før søn- og helligdag kl Vilkår: Alkoholholdig drikk skal være slik plassert at den ikke kan forveksles med alkoholfri og alkoholsvak drikk. Bevillingshaver skal delta i prosjektet Ansvarlig Salg. Bevillingen gis til og med Bevillingen gis til og med Bevillingshaver: Coop Midt-Norge SA, org.nr Salgssted: Coop Midt-Norge, avd. 55 Coop Prix Hell Daglig leder: Torbjørn Skei Styrer: Jan Magnar Beitland f Stedfortreder: Eva Nevermo Bjørgum f. nr Salgstid: Mandag fredag kl , dag før søn- og helligdag kl Vilkår: Alkoholholdig drikk skal være slik plassert at den ikke kan forveksles med alkoholfri og alkoholsvak drikk. Bevillingshaver skal delta i prosjektet Ansvarlig Salg. -12-

13 Bevillingen gis til og med Bevillingen gis til og med Bevillingshaver: Coop Midt-Norge SA, org.nr Salgssted: Coop Midt-Norge, avd. 56 Coop Prix Stjørdal Daglig leder: Torbjørn Skei Styrer: Markus Tørum Norwich, f Stedfortreder: Rita Lian, f Salgstid: Mandag fredag kl , dag før søn- og helligdag kl Vilkår: Alkoholholdig drikk skal være slik plassert at den ikke kan forveksles med alkoholfri og alkoholsvak drikk. Bevillingshaver skal delta i prosjektet Ansvarlig Salg. Bevillingen gis til og med Bevillingen gis til og med Bevillingshaver: Coop Midt-Norge SA, org.nr Salgssted: Coop Midt-Norge, avd. 57 Coop Prix Skatval Daglig leder: Torbjørn Skei Styrer: Torunn Høvring Moen f Stedfortreder: Ellisiv Høilo Johansen, f. nr Salgstid: Mandag fredag kl , dag før søn- og helligdag kl Vilkår: Alkoholholdig drikk skal være slik plassert at den ikke kan forveksles med alkoholfri og alkoholsvak drikk. Bevillingshaver skal delta i prosjektet Ansvarlig Salg. Bevillingen gis til og med Bevillingen gis til og med Bevillingshaver: Coop Midt-Norge SA, orgnr Salgssted: Coop Midt-Norge avd. 91 Coop Extra Stjørdal Daglig leder: Torbjørn Skei Styrer: Frode Helsø, f Stedfortreder: Anne Karin Skei, f Salgstid: Mandag fredag kl. 08:00 20:00, Dag før søn- og helligdag kl. 08:00 18:00. Vilkår: Alkoholholdig drikk skal være slik plassert at den ikke kan forveksles med alkoholfri og alkoholsvak drikk. Bevillingshaver skal delta i prosjektet Ansvarlig Salg. Bevillingen gis til og med

14 Bevillingen gis til og med Bevillingshaver: Stjørdalsbryggeriet AS, org. nr Salgssted: Hjelseng Gård, Hjelsengvegen 2, 7509 STJØRDAL Daglig leder: Halvard Andresen Styrer: Halvard Andresen f. nr Stedfortreder: Per Vikaune f. nr Salgssted: Salget vil foregå fra butikken i hovedbygget. Salgstid: Alkoholholdig drikk gruppe 1 mandag til fredag fra kl til kl , og lørdag fra kl til kl Vilkår: Ølet som selges skal være innen alkoholholdig drikke gruppe 1, dvs. ikke er sterkere enn 4,7 %. Alkoholholdig drikk skal være slik plassert at den ikke kan forveksles med alkoholfri og alkoholsvak drikk. Bevillingshaver skal delta i prosjektet Ansvarlig Salg. Bevillingen gis til og med Bevillingen gis til og med Bevillingshaver: GRANÅS GÅRD, org. nr Salgssted: Granås Gård, 7520 HEGRA Daglig leder: John Morten Granås f Styrer: John Morten Granås Salgssted: Bryggeriet på ca. 25 m2 og Lagerrom på ca. 20 m2. Salgstid: Alkoholholdig drikk gruppe 1 mandag til fredag fra kl til kl , og lørdag krav kl til kl Vilkår: Ølet som selges skal være innen alkoholholdig drikke gruppe 1, dvs. ikke er sterkere enn 4,7 %. Salg og servering skal ikke skje i samme lokale. Alkoholholdig drikk skal være slik plassert at den ikke kan forveksles med alkoholfri og alkoholsvak drikk. Bevillingshaver skal delta i prosjektet Ansvarlig Salg. Bevillingen gis til og med Bevillingen gis til og med Den fattet kommunestyret i Stjørdal vedtak om at salgsbevillingen i Stjørdal kommune ikke skal opphøre, men gjelde for en ny periode. Dvs. at alle salgsbevillinger blir fornyet uten at salgsstedene trenger å sende inn i en ny søknad. Dette tilsier at alle salgsbevillinger fornyes først for perioden til og videre fra til Grunnlaget for denne oppdelingen er beskrevet i vedtaket av Det foreligger pr. dag dato 14 salgsbevillingen i Stjørdal kommune. 13 av disse blir fornyet i forbindelse med dette vedtaket. Coop Mega på Torgkvartalet er nettopp blitt innvilget ny søknad -14-

15 i forbindelse med overtakelsen av Ica. Tidligere Coop Mega Stjørdal i Domushuset er lagt ned. Det samme er gjelder butikkene i Flora, Forradalen, Rimi Norhallen og Bunnpris Evjan. I forhold til dette vedtaket er det blitt oppdatert noen opplysninger i forbindelse med styrer og stedfortreder. Disse endringene kunne kommunen ha behandlet administrativt, men har valgt å ta med disse endringene i disse vedtakene samlet. Siden disse endringen bare omfatter styrer/ stedfortreder og ikke endringer i forhold til salgsstedet og driften av butikken er de ikke kommentert ytterligere i vedtakene. I forhold til de endringer som er foretatt er det sendt anmodning om uttalelse både politi og skatteetaten. Det er ikke kommet negative tilbakemeldinger på disse anmodningene. I forhold til Granås Gård så har han tidligere blitt innvilget både kommunal serveringsbevilling og tilvirkningsbevilling jfr. alkoholloven 4-2, tredje ledd. Disse vedtakene vil også bli fornyet under bevillingen for skjenkebevillingen. Alkoholloven 3-1, 2 ledd viser til at salg av alkoholholdig drikk gruppe 1 bare kan foretas på grunnlag av kommunal bevilling. Alkohollovens 3-1, 6 ledd åpner for at det kan selges alkohol av en som har tilvirkningsbevilling. I den senere tid har alkoholloven blitt endret i forhold til å åpne for brygging av hjemmelaget øl. Mens det tidligere kun var lov til å tilvirke hjemmelaget øl med tilvirkningsbevilling fra departementet etter alkoholloven kap. 6, har loven nå åpnet for at kommunen i tillegg til en salgsbevilling eller serveringsbevilling kan utvide bevillingen til å omfatte tilvirkning av alkoholholdig drikke under 4,7 %. Granås gård har allerede fått innvilget kommunal tilvirknings- og skjenkebevilling og har den grunn mulighet til å søke om salgsbevilling for produktene sine. Granås gård har siden 2003 hatt produksjon og servering av malt øl som den del av gårdskulturen. De har et opplegg der gjestene blir vist hvordan maltølet produseres, samt servering av ølet til gjestende etterpå. Granås gård har forsøkt å videreføre en gammel bryggetradisjon fra Stjørdalsområdet og kommune har ikke mottatt noen negative tilbakemeldinger på dette opplegget. Det tilrådes at samtlige vedtak innvilges for den enkelte dagligvarebutikk. -15-

16 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: U63 Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Preben Dahle Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår 45/ Saksfremlegg - Fornyelse av skjenkebevilling Rådmannens forslag til vedtak: Det gis slik skjenkebevilling: Bevillingshaver: Radisson Blu Airport Trondheim, orgnr Skjenkested: Radisson Blu Hotel Trondheim Airport, Lufthavnsvn. 30 Daglig leder: Rune Nordstokke Styrer: Rune Nordstokke f Stedfortreder: Bendt Thore Pedersen f Skjenkeareal: 800 kvm, restaurant, bar, resepsjon, vrimleareal, konferansesaler. 150 kvm utendørs. Skjenketid: Alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2: Alle dager fra kl , alkoholholdig drikk gruppe 3 alle dager fra kl Skjenketid ute: Som inne. Vilkår: Det skal ikke være pengespillautomater i tilknytning til skjenkestedene. Det skal tilbys tilsvarende alkoholfritt alternativ til hver alkoholholdig drikke som serveres. I tillegg kan det serveres cider og most, dersom serveringsstedet også ønsker dette. Det vil si at serveres det rødvin på stedet, skal de ha et alkoholfritt rødvins-tilbud. Likeledes gjelder dette hvitvin og øl. Bevillingshaver skal delta i prosjektet Ansvarlig Vertskap. Bevillingen gis til og med Bevillingen gis til og med Bevillingshaver: Quality Airport Hotel Værnes AS, orgnr Skjenkested: Quality Airport Hotel Værnes, Kjøpmannsgt. 20 Daglig leder: Kim Engan Strand Styrer: Kim Engan Strand, f Stedfortreder: Frank Dyrnes Olsen f

17 Skjenkeareal gjelde følgende areal i 1. etasje: konferansesal 1, 2 og 3, 2 møterom, vrimleareal, restaurant/bar, lobbyområde, underetasje. (3 møterom og 4 grupperom) Utendørs: Bordrekke utenfor restaurant mot nord, tilkomst via hovedinngang avgrenset uteområde mot Kjøpmannsgata. Skjenketid: Alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 alle dager fra kl , alkoholholdig drikk gruppe 3 alle dager fra kl Skjenketid ute: Som inne Vilkår: Det skal ikke være pengespillautomater i tilknytning til skjenkestedene. Det skal tilbys tilsvarende alkoholfritt alternativ til hver alkoholholdig drikke som serveres. I tillegg kan det serveres cider og most, dersom serveringsstedet også ønsker dette. Det vil si at serveres det rødvin på stedet, skal de ha et alkoholfritt rødvins-tilbud. Likeledes gjelder dette hvitvin og øl. Bevillingshaver skal delta i prosjektet Ansvarlig Vertskap. Bevillingen gis til og med Bevillingen gis til og med Bevillingshaver: Hanofa AS, orgnr Skjenkested: Egon Stjørdal Daglig leder: Line Eidem Styrer: Line Eidem, f Stedfortreder: Anne Britt Strand, f Skjenkeareal: Restaurant i én etasje, 185 kvm., utendørs inngjerdet serveringsareal 110 kvm. Skjenketid: Alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 mandag torsdag fra kl. 10:00 24:00, fredag/lørdag/dag før offentlig høytidsdag/offentlig høytidsdag/dag før helligdag fra kl. 10:00 01:00 og søndag/ helligdag fra kl. 10:00 23:00. Alkoholholdig drikk gruppe 3: Søndag/helligdag kl , mandag torsdag kl , fredag/lørdag/dag før offentlig høytidsdag/offentlig høytidsdag/dag før helligdag kl For 1 juledag skal det skjenkes som det var en hverdag. Skjenketid ute: Som inne. Vilkår: Det skal ikke være pengespillautomater i tilknytning til skjenkestedet. Det skal tilbys tilsvarende alkoholfritt alternativ til hver alkoholholdig drikke som serveres. I tillegg kan det serveres cider og most, dersom serveringsstedet også ønsker dette. Det vil si at serveres det rødvin på stedet, skal de ha et alkoholfritt rødvins-tilbud. Likeledes gjelder dette hvitvin og øl. Bevillingshaver skal delta i prosjektet Ansvarlig Vertskap. -17-

18 Bevillingen gis til og med Bevillingen gis til og med Bevillingshaver: Select Service Partner AS, orgnr Skjenkested: Trondheim Lufthavn Værnes Daglig leder: Bjørn Fagervold Styrer: Bjørn Fagervold f. nr Stedfortreder: Mariann Aamot f. nr Skjenkeareal: Café Ritazza, Upper Crust og Pizza Hut, Seafood Bar og O Learys Skjenketid: Alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2: Alle dager fra kl. 06:00 03:00. Alkoholholdig drikk gruppe 3: Alle dager fra kl. 13:00 03:00. Vilkår: Det skal ikke være pengespillautomater i tilknytning til skjenkestedene. Det skal tilbys tilsvarende alkoholfritt alternativ til hver alkoholholdig drikke som serveres. I tillegg kan det serveres cider og most, dersom serveringsstedet også ønsker dette. Det vil si at serveres det rødvin på stedet, skal de ha et alkoholfritt rødvins-tilbud. Likeledes gjelder dette hvitvin og øl. Bevillingshaver skal delta i prosjektet Ansvarlig Vertskap. Bevillingen gis til og med Bevillingen gis til og med Bevillingshaver: BLENDER AS org. nr Skjenkested: Simply Good og Barometer ved Trondheim Lufthavn Værnes utlandsterminalen. Daglig leder: Terje Trapnes Styrer: Terje Trapnes, f Stedfortreder: Anne Margrethe Aspelund, f Skjenkeareal: Utlandsterminalen på Trondheim Lufthavn Værnes delt opp i 2 serveringssteder. En Cafe som heter Simply Good og en bar som heter Barometer (504 kvm, 448 sitteplasser). Skjenketid: Alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2: Alle dager fra kl. 06:00 03:00. Alkoholholdig drikk gruppe 3: Alle dager fra kl. 13:00 03:00. Vilkår: Det skal ikke være pengespillautomater i tilknytning til skjenkestedene. Det skal tilbys tilsvarende alkoholfritt alternativ til hver alkoholholdig drikke som serveres. I tillegg kan det serveres cider og most, dersom serveringsstedet også ønsker dette. Det vil si at serveres det rødvin på stedet, skal de ha et alkoholfritt rødvins-tilbud. Likeledes gjelder dette hvitvin og øl. -18-

19 Bevillingshaver skal delta i prosjektet Ansvarlig Vertskap. Bevillingen gis til og med Bevillingen gis til og med Bevillingshaver: SCANDIC HOTELS AS org. nr Skjenkested: Scandic Hotel, Sandfærhus, Hell Daglig leder: Arild Vollan Styrer: Arild Vollan f Stedfortreder: Hanne Marthe Aarøe Holan, Skjenkeareal: Innendørs areal på 4550 kvm med plass til 3000 gjester, og skjenkeareal utendørs på 20 kvm. Skjenketid: Alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 med skjenketid innendørs fra kl alle dager, og utendørs fra mandag til og med lørdag fra kl til kl Alkoholholdig drikk gruppe 3 med skjenketid innendørs fra kl alle dager, og utendørs fra mandag til og med lørdag fra kl til kl Det gis avslag for skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 3 alle dager fra kl Vilkår: Det skal ikke være pengespillautomater i tilknytning til skjenkestedene. Det skal tilbys tilsvarende alkoholfritt alternativ til hver alkoholholdig drikke som serveres. I tillegg kan det serveres cider og most, dersom serveringsstedet også ønsker dette. Det vil si at serveres det rødvin på stedet, skal de ha et alkoholfritt rødvins-tilbud. Likeledes gjelder dette hvitvin og øl. Bevillingshaver skal delta i prosjektet Ansvarlig Vertskap. Bevillingen gis til og med Bevillingen gis til og med Bevillingshaver: BOWLINGHALLEN.NO AS, orgnr Skjenkested: Bowlinghallen.no, Kjøpmannsgt. 36 Daglig leder: Roar Flikkeshaug Styrer: Roar Flikkeshaug, f Stedfortreder: Heidi Rygh, f Skjenkeareal: 600 kvm i underetasje, Domus. Skjenketid: Alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2: Alle dager kl For 1 juledag skal det skjenkes som det var en hverdag. Vilkår: Det skal ikke være pengespillautomater i tilknytning til skjenkestedet. Bevillingshaver skal delta i prosjektet Ansvarlig Vertskap. Det skal tilbys tilsvarende alkoholfritt alternativ til hver alkoholholdig drikke som serveres. I tillegg kan det serveres cider og most, dersom serveringsstedet også ønsker dette. Det vil si at serveres det rødvin på stedet, skal de ha et alkoholfritt rødvins-tilbud. Likeledes gjelder dette hvitvin og øl. Bevillingen gis til og med Bevillingen gis til og med

20 Bevillingshaver: AMORE STJØRDAL AS, orgnr Skjenkested: AMORE STJØRDAL Daglig leder: Faruk Ergul Styrer: Faruk Ergul f Stedfortreder: Osman Koc f Skjenkested: Restaurant i en etasje, innendørs 270 kvm. med 75 sitteplasser, utendørs inngjerdet serveringsareal 95 kvm. med 80 sitteplasser. Skjenketider: Det innvilges skjenkebevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 fra kl til kl mandag til torsdag og gruppe 1, 2 og 3 fra kl fredag til søndag/ dag før offentlig høytidsdag/offentlig høytidsdag/dag før helligdag/helligdag, med unntak av 1. juledag. Dette gjelder både innendørs og utendørs. Vilkår: Det skal ikke være pengespillautomater i tilknytning til skjenkestedet. Bevillingshaver skal delta i prosjektet Ansvarlig Vertskap. Det skal tilbys tilsvarende alkoholfritt alternativ til hver alkoholholdig drikke som serveres. I tillegg kan det serveres cider og most, dersom serveringsstedet også ønsker dette. Det vil si at serveres det rødvin på stedet, skal de ha et alkoholfritt rødvins-tilbud. Likeledes gjelder dette hvitvin og øl. Bevillingen gis til og med Bevillingen gis til og med Bevillingshaver: Austkil Gård Ole T. Hofstad, orgnr Skjenkested: Austkil Gård Daglig leder: Tone Løwe Styrer: Tone Løwe, f Stedfortreder: Ole Theodor Hofstad, f Skjenkeareal: 110 kvm innendørs, 800 kvm naturlig avgrenset område utendørs. Skjenketid: Alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2: Søndag torsdag kl , fredag/lørdag/dag før offentlig høytidsdag/offentlig høytidsdag/dag før helligdag/helligdag kl Alkoholholdig drikk gruppe 3: Søndag torsdag kl , fredag/lørdag/dag før offentlig høytidsdag/offentlig høytidsdag/dag før helligdag/helligdag kl For 1 juledag skal det skjenkes som det var en hverdag. Skjenketid ute: Som inne. Vilkår: Bevillingen gis for lukkede selskap. Det skal ikke være pengespillautomater i tilknytning til skjenkestedet. Det skal tilbys tilsvarende alkoholfritt alternativ til hver alkoholholdig drikke som serveres. I tillegg kan det serveres cider og most, dersom serveringsstedet også ønsker dette. Det vil si at serveres det rødvin på stedet, skal de ha et alkoholfritt rødvins-tilbud. Likeledes gjelder dette hvitvin og øl. -20-

21 Bevillingen gis til og med Bevillingen gis til og med Bevillingshaver: Uptown Bar AS, orgnr Skjenkested: Uptownbar, Kjøpmannsgt. 32 Daglig leder: Isabelle Ervall Styrer: Isabelle Ervall f Stedfortreder: Martin Hallager, f og Trond Svarva, f Skjenkeareal: 500 kvm i 2. etasje Skjenketid: Alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2: Søndag torsdag kl , fredag/lørdag/dag før offentlig høytidsdag/offentlig høytidsdag/dag før helligdag/helligdag kl Alkoholholdig drikk gruppe 3: Søndag torsdag kl , fredag/lørdag/dag før offentlig høytidsdag/offentlig høytidsdag/dag før helligdag/helligdag kl Skjenking 1. juledag skal utøves som om det er hverdag. Vilkår: Det settes vilkår om 20 -årsgrense for inngang til skjenkestedet, med unntak av diskoteket der det kan være 18-årsgrense. Det skal ikke være pengespillautomater i tilknytning til skjenkestedet. Bevillingshaver skal ha godkjente dørvakter. På dager det skjenkes til kl , skal bevillingshaver ha belysning utendørs til en time etter stengetid. Dette gjelder i perioden 20. august 20. april. Det skal tilbys tilsvarende alkoholfritt alternativ til hver alkoholholdig drikke som serveres. I tillegg kan det serveres cider og most, dersom serveringsstedet også ønsker dette. Det vil si at serveres det rødvin på stedet, skal de ha et alkoholfritt rødvins-tilbud. Likeledes gjelder dette hvitvin og øl. Bevillingshaver skal delta i prosjektet Ansvarlig Vertskap. Bevillingen gis til og med Bevillingen gis til og med Bevillingshaver: Sjøsiden Catering AS, orgnr Skjenkested: Sjøsiden Catering, Wessels vei 5 Daglig leder: Åse Gresseth Styrer: Åse Gresseth f Stedfortreder: Tøri Beate Hokling, f Skjenkeareal: Sjøsiden Catering sine kafélokaler i Sjøsiden kjøpesenter, med tilstøtende avgrenset fellesareal, til sammen 230 kvm. samt arealet i andre etasje med 30 kvm. Skjenketid: Alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2: Søndag/offentlig høytidsdag/helligdag kl , mandag torsdag kl , fredag/ lørdag/dag før offentlig høytidsdag/dag før helligdag kl Alkoholholdig drikk gruppe 3: Søndag/offentlighøytidsdag/helligdag kl , mandag torsdag kl , fredag, lørdag/dag før offentlig høytidsdag/dag før helligdag kl

22 Vilkår: Bevillingen gis for lukkede selskap. Det skal ikke være pengespillautomater i tilknytning til skjenkestedet. Det skal tilbys tilsvarende alkoholfritt alternativ til hver alkoholholdig drikke som serveres. I tillegg kan det serveres cider og most, dersom serveringsstedet også ønsker dette. Det vil si at serveres det rødvin på stedet, skal de ha et alkoholfritt rødvins-tilbud. Likeledes gjelder dette hvitvin og øl. Bevillingshaver skal delta i prosjektet Ansvarlig Vertskap. Bevillingen gis til og med Bevillingen gis til og med Bevillingshaver: ERSGARD AS, orgnr Skjenkested: Ersgard sør Daglig leder: Grete Sørebø Styrer: Grete Grete Sørebø f Stedfortreder: Kjellrun Sakshaug f Skjenkeareal: Innendørs areal på 450 kvm med plass til 300 gjester, og skjenkeareal utendørs på 2000 kvm med 400 sitteplasser. Skjenketid: Alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2: søndag til torsdag fra kl kl , fredag/lørdag/dag før offentlig høytidsdag/offentlig høytidsdag/dag før helligdag/helligdag: fra kl kl Alkoholholdig drikk gruppe 3: søndag til torsdag fra kl kl , fredag/lørdag/dag før offentlig høytidsdag/offentlig høytidsdag/dag før helligdag/helligdag: fra kl kl For 1 juledag skal det skjenkes som det var en hverdag. Vilkår: Det skal ikke være pengespillautomater i tilknytning til skjenkestedet. Bevillingshaver skal delta i prosjektet Ansvarlig Vertskap. Det skal tilbys tilsvarende alkoholfritt alternativ til hver alkoholholdig drikke som serveres. I tillegg kan det serveres cider og most, dersom serveringsstedet også ønsker dette. Det vil si at serveres det rødvin på stedet, skal de ha et alkoholfritt rødvins-tilbud. Likeledes gjelder dette hvitvin og øl. Bevillingshaver skal delta i prosjektet Ansvarlig Vertskap. Bevillingen gis til og med Bevillingen gis til og med Bevillingshaver: HE Restaurantdrift, He Hai Heng, orgnr Skjenkested: China Palace Restaurant, Kjøpmannsgt. 5 Daglig leder: Hai Heng He Styrer: Hai Heng He, f

23 Stedfortreder: Yun Yin Mai, f Skjenkeareal: 90 kvm i 1. etasje, 40 kvm i avgrenset uteareal mot Kjøpmannsgt. Skjenketid: Alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3: Søndag kl , mandag torsdag kl , fredag/lørdag/dag før offentlig høytidsdag/høytidsdag/dag før helligdag/helligdag kl For 1 juledag skal det skjenkes som det var en hverdag. Skjenketid ute: Som inne. Vilkår: Det skal ikke være pengespillautomater i tilknytning til skjenkestedet. Bevillingshaver skal delta i prosjektet Ansvarlig Vertskap. Det skal tilbys tilsvarende alkoholfritt alternativ til hver alkoholholdig drikke som serveres. I tillegg kan det serveres cider og most, dersom serveringsstedet også ønsker dette. Det vil si at serveres det rødvin på stedet, skal de ha et alkoholfritt rødvins-tilbud. Likeledes gjelder dette hvitvin og øl. Bevillingen gis til og med Bevillingen gis til og med Bevillingshaver: Viva Napoli Pizzabar og restaurant AS, orgnr Skjenkested: Viva Napoli, Kirkeveien 4 Daglig leder: Massoud Atroshi, Styrer: Massoud Atroshi f Stedfortreder: Marichu Haisley Rabago, f Skjenkeareal: Restaurant i to etasjer. Innendørs areal på 200 kvm med plass til 135 gjester, og skjenkeareal utendørs på kvm. 40 med 30 sitteplasser. Utendørsarealet er delt opp i to. Det ene stedet er 2 etasje med veranda /tak mot veien med ca. 20 sitteplasser. Og den andre plassen er på framsiden av restauranten mot Kirkeveien med ca. 10 stk. sitteplass. Skjenketid: Alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3: Søndag torsdag kl. 13:00 23:00, fredag/lørdag/dag før offentlig høytidsdag/offentlig høytidsdag/dag før helligdag/helligdag kl. 13:00 24:00. For 1 juledag skal det skjenkes som det var en hverdag. Skjenketid ute: Som inne. Vilkår: Det skal ikke være pengespillautomater i tilknytning til skjenkestedet. Bevillingshaver skal delta i prosjektet Ansvarlig Vertskap. Det skal tilbys tilsvarende alkoholfritt alternativ til hver alkoholholdig drikke som serveres. I tillegg kan det serveres cider og most, dersom serveringsstedet også ønsker dette. Det vil si at serveres det rødvin på stedet, skal de ha et alkoholfritt rødvins-tilbud. Likeledes gjelder dette hvitvin og øl. Bevillingen gis til og med Bevillingen gis til og med Bevillingshaver: Granås Gård, orgnr Skjenkested: Granås Gård Daglig leder: John Morten Granås -23-

24 Styrer: John Morten Granås, f Stedfortreder: Det gis dispensasjon fra krav om stedfortreder. Skjenkeareal: Masstua, gårdsplass utenfor masstua Skjenketid: Alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 alle dager fra kl Skjenketid ute: Som inne. Det gis tillatelse til tilvirkning av maltøl for skjenking på gården. Vilkår: Bevillingen gis for lukkede selskap. Det skal ikke være pengespillautomater i tilknytning til skjenkestedet. Det skal tilbys tilsvarende alkoholfritt alternativ til hver alkoholholdig drikke som serveres. I tillegg kan det serveres cider og most, dersom serveringsstedet også ønsker dette. Det vil si at serveres det rødvin på stedet, skal de ha et alkoholfritt rødvins-tilbud. Likeledes gjelder dette hvitvin og øl. Bevillingen gis til og med Bevillingen gis til og med Bevillingshaver: Bamses AS, orgnr Skjenkested: Bamses AS, Kjøpmannsgata 5A Daglig leder: Stig Ole Teigen Styrer: Stig Ole Teigen f Stedfortreder: Idar Husby f Skjenkested: Søknaden gjelder innendørs areal på 190 kvm. med plass til 140 gjester, og skjenkeareal utendørs på 60 kvm. med 70 sitteplasser. Skjenketider: Det innvilges skjenkebevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 med skjenketid: mandag - torsdag, inne kl , ute , åpningstid fredag - lørdag, inne , ute , åpningstid søndag/ helligdager, inne , ute , åpningstid Det innvilges skjenkebevilling for all alkoholholdig drikkgruppe 3 med skjenketid: mandag - torsdag, inne kl , ute , fredag - lørdag, inne , ute , søndag, inne , ute , helligdager, inne , ute For 1 juledag skal det skjenkes som det var en hverdag. Vilkår: Det skal ikke være pengespillautomater i tilknytning til skjenkestedet. Bevillingshaver skal delta i prosjektet Ansvarlig Vertskap. -24-

25 Det skal tilbys tilsvarende alkoholfritt alternativ til hver alkoholholdig drikke som serveres. I tillegg kan det serveres cider og most, dersom serveringsstedet også ønsker dette. Det vil si at serveres det rødvin på stedet, skal de ha et alkoholfritt rødvins-tilbud. Likeledes gjelder dette hvitvin og øl. Bevillingen gis til og med Bevillingen gis til og med Bevillingshaver: SAIGON AS, orgnr Skjenkested: Kjøpmannsgata 40 Daglig leder: Maria Thuy Ngo Styrer: Maria Thuy Ngo f Stedfortreder: Maria Thy Ngo f Skjenkeareal: Innendørs areal på 100 kvm med plass til 50 gjester, og skjenkeareal utendørs på kvm. 30 med 15 sitteplasser. Skjenketid: Alkoholholdig drikk gruppe 3: mandag til torsdag fra kl , fredag og lørdag fra kl og søndag og helligdager fra kl til For 1 juledag skal det skjenkes som det var en hverdag. Skjenketid ute: Som inne. Vilkår: Det skal ikke være pengespillautomater i tilknytning til skjenkestedet. Bevillingshaver skal delta i prosjektet Ansvarlig Vertskap. Det skal tilbys tilsvarende alkoholfritt alternativ til hver alkoholholdig drikke som serveres. I tillegg kan det serveres cider og most, dersom serveringsstedet også ønsker dette. Det vil si at serveres det rødvin på stedet, skal de ha et alkoholfritt rødvins-tilbud. Likeledes gjelder dette hvitvin og øl. Bevillingen gis til og med Bevillingen gis til og med Bevillingshaver: Mintage Sushi & Asian Dining, org. nr Skjenkested: Kjøpmansgata 19 "Bankers Sushibar" Daglig leder: Marcel Mendoza Styrer: Marcel Mendoza f. nr Stedfortreder: Ingela Elina Ôstman f Skjenkeareal: Innendørs areal på 150 kvm med plass til 50 gjester, og areal utendørs på kvm. 50 med 20 sitteplasser Skjenketid: Alkoholholdig drikk gruppe 3 med skjenketid mellom kl mandag til torsdag, kl fredag til søndag/ helligdager Skjenketid ute: Som inne For 1 juledag skal det skjenkes som det var en hverdag. Vilkår: Det skal ikke være pengespillautomater i tilknytning til skjenkestedet. Bevillingshaver skal delta i prosjektet Ansvarlig Vertskap. Det skal tilbys tilsvarende alkoholfritt alternativ til hver alkoholholdig drikke som serveres. I tillegg kan det serveres cider og most, dersom serveringsstedet også ønsker -25-

26 dette. Det vil si at serveres det rødvin på stedet, skal de ha et alkoholfritt rødvins-tilbud. Likeledes gjelder dette hvitvin og øl. Bevillingen gis til og med Bevillingen gis til og med Bevillingshaver: Bankers - et utested AS org. nr Skjenkested: Bankers - et utested i Kjøpmannsgata 19 Daglig leder: Ingrid Kristine Moan f Styrer: Trond Svarva f Stedfortreder: Kristine Eidem Bratt f Skjenkested: Innendørs areal på 292 kvm med plass til 70 gjester, og skjenkeareal utendørs på kvm. 48 med 20 sitteplasser Skjenketider: Det innvilges skjenkebevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 med skjenketid: mandag - torsdag, fredag, lørdag, søndag, Det innvilges skjenkebevilling for alkoholholdig drikk gruppe 3 med skjenketid: mandag - torsdag, fredag, lørdag, søndag, For 1 juledag skal det skjenkes som det var en hverdag. Vilkår: Det skal ikke være pengespillautomater i tilknytning til skjenkestedet. Krav om godkjente dørvakter og belysning etter stengetid. Bevillingshaver skal delta i prosjektet Ansvarlig Vertskap. Det skal tilbys tilsvarende alkoholfritt alternativ til hver alkoholholdig drikke som serveres. I tillegg kan det serveres cider og most, dersom serveringsstedet også ønsker dette. Det vil si at serveres det rødvin på stedet, skal de ha et alkoholfritt rødvins-tilbud. Likeledes gjelder dette hvitvin og øl. Bevillingen gis til og med Bevillingen gis til og med Bevillingshaver: Stjørdalsbryggeriet AS, org. nr Skjenkested: Hjelsengvegen 66 og 64 Daglig leder: Halvard Andresen Styrer: Halvard Andresen f Stedfortreder: Ola Hjelseng f Skjenkeareal: Innendørs areal på 300 kvm med sitteplass til 100 gjester. Dette området omfatter deler av hovedbygget, samt mikrobryggeriet. -26-

27 Skjenketid: Alkoholholdig drikk gruppe 2: mandag til torsdag fra kl kl , fredag og lørdag fra kl kl og søndag og helligdager fra kl til kl Alkoholholdig drikk gruppe 3: mandag til torsdag fra kl kl , fredag og lørdag fra kl kl og søndag og helligdager fra kl til kl For 1 juledag skal det skjenkes som det var en hverdag. Vilkår: Det skal ikke være pengespillautomater i tilknytning til skjenkestedet. Bevillingshaver skal delta i prosjektet Ansvarlig Vertskap. Det skal tilbys tilsvarende alkoholfritt alternativ til hver alkoholholdig drikke som serveres. I tillegg kan det serveres cider og most, dersom serveringsstedet også ønsker dette. Det vil si at serveres det rødvin på stedet, skal de ha et alkoholfritt rødvins-tilbud. Likeledes gjelder dette hvitvin og øl. Bevillingen gis til og med Bevillingen gis til og med Bevillingshaver: TRONDHEIM KINO AS, org. nr Skjenkested: Kimen Kulturhus Daglig leder: Gro Langnes Styrer: Gro Langnes f Stedfortreder: Linn Siri Skain f. nr Skjenkeareal: Innendørs areal på 50 kvm med plass til 50 gjester, og skjenkeareal utendørs for et avgrenset område på 190 kvm. med plass til minimum 50 sitteplasser. Skjenketid: Alkoholholdig drikk gruppe 2: mandag til torsdag fra kl kl , fredag og lørdag fra kl kl og søndag og helligdager fra kl til kl For 1 juledag skal det skjenkes som det var en hverdag. Skjenketid ute: Som inne. Vilkår: Det skal ikke være pengespillautomater i tilknytning til skjenkestedet. Bevillingshaver skal delta i prosjektet Ansvarlig Vertskap. Område for uteservering skal være avgrenset med en fysisk sperre. Det skal tilbys tilsvarende alkoholfritt alternativ til hver alkoholholdig drikke som serveres. I tillegg kan det serveres cider og most, dersom serveringsstedet også ønsker dette. Det vil si at serveres det rødvin på stedet, skal de ha et alkoholfritt rødvins-tilbud. Likeledes gjelder dette hvitvin og øl. Bevillingen gis til og med Bevillingen gis til og med Vurdering: Den fattet kommunestyret i Stjørdal vedtak om at skjenkebevillingene i Stjørdal kommune ikke skal opphøre, men gjelde for en ny periode. Dvs. at alle skjenkebevillingene blir fornyet uten at skjenkestedene trenger å sende inn i en ny søknad. Dette tilsier at alle bevillinger -27-

28 fornyes først for perioden til og videre fra til Grunnlaget for denne oppdelingen er beskrevet i vedtaket av Det er 23 skjenkesteder i Stjørdal med skjenkebevilling. 21 søknader skal fornyes i dette vedtaket. American Steak House AS er nyoppstartet og har allerede fått innvilget serverings og skjenkebevilling for perioden. I forhold til BS Pub og Kultur AS så har rådmannen administrativ gitt de en utvidelse på tre md. etter loven. Grunnlaget for utsettelse er noen forhold rådmannen først vil avklare før bevillingen fornyes. Når det er avklart vil saken igjen bli lagt frem for komite Levekår. Sjøsiden Catering sine kafélokaler i Sjøsiden kjøpesenter, med tilstøtende avgrenset fellesareal, til sammen 230 kvm. samt arealet i andre etasje med 30 kvm. Det er tidligere innvilget skjenking i lukkede lag når senteret for øvrig er stengt, og med senest skjenketid kl og kl i helgene. Det er i dette vedtaket kommet inn søknad om endring av arealet, slik at andre etasje også omfattes av skjenkeområdet. Rådmannen ser ingen utfordringer med en slik utvidelse. Rådmannen har også tatt kontakt med Sjøsiden Catering vedrørende at Coop Bygg Ekstra har utvidet åpningstiden sin til kl Vi har etter denne samtalen blitt enig om å endre starttidspunktet for skjenkebevillingen fra kl til kl mandag til torsdag. Vedrørende fredag er det kommet tilbakemelding fra Sjøsiden Catering om at det er ønskelig å kunne ha muligheten til å skjenke fra kl Det er i den forbindelse vist til at det er fysisk avsperring fra butikkarealet, samt at de har egen inngang fra gateplan. Retningslinjene pkt. 2, bokstav b. viser til at: «Serveringssteder i tilknytning til handles og tjenestetilbud kan ikke gis skjenkebevilling i ordinær åpningstid. Det kan gjøres unntak for serveringssteder som har adkomst direkte fra gateplan og som er avskilt fra butikkarealenen.» Rådmannen anser at det kan åpnes for at Sjøsiden Catering får starte skjenkingen en time før Coop Bygg Ekstra stenger på fredager. Grunnlaget for dette er at området blir avgrenset med en rullegardin mot Coop Bygg Ekstra, samt at de har egen inngang fra gateplan. Andre endringer i dette vedtaket er at Bowlingen har skiftet organisasjonsform. Det er fortsatt samme eierstruktur. Forskjellen består av at de nå er blitt ett AS i stedet et enkeltmannsforetak. Andre endringer er at Scandic Hell også har skriftet navn og organisasjonsnummer i forhold til opprinnelig vedtak. Grunnlaget for endringen var organisasjonsmessige endringer internt i kjeden. Endringen medfører ikke endringer i selve driften av hotellet. Quality Airport Hotel har også søkt om å få utvidet skjenkeområdet sitt til underetasje dvs. 3 møterom og 4 grupperom. Rådmannen ser ingen utfordringer med en slik utvidelse. Granås Gård holder åpent for lukkede lag, i hovedsak kurs- og seminardeltakere, samt besøkende ved stjørdalsbedrifter. Han har også tilvirkningsbevilling for produksjon av maltøl. En virksomhet som driver et skjenkested kan søke om å få utvidet sin bevilling med en tillatelse til tilvirkning. Hjemmelsgrunnlaget finnes i alkoholloven 4-2, tredje ledd, jfr. 1-7a annet ledd, jfr. 6-1, første ledd. En utvidelse av bevilling etter 4-2 tredje ledd kan bare gis dersom tilvirkningen inngår som en del av stedets helhetlige tilbud og karakter og dersom tilvirkningen skal skje ved skjenkestedet, jfr. 1-7a annet ledd. Rådmannen mener Granås Gård oppfyller dette kriteriet gjennom hvordan skjenkestedet drives og den produksjonen som er på gården. -28-

29 Det er gitt dispensasjon fra krav om stedfortreder, dette begrunnet i virksomhetenes beskjedne omfang, jfr. alkoholloven 1-7c, 1. ledd, 2. pkt. Disse endringene er etter delegeringsreglementet delegert rådmannen. Men pga. anledningen ved at alle skjenkebevillinger nå skal fornyes gjennom vedtak i Komite Levekår har rådmannen valgt å legge de frem til felles behandling. Det er noen justeringer av styrer og stedfortreder, men de er ikke kommentert ytterligere i dette vedtaket. Alle er godkjent av lensmann i Stjørdal og skatteetaten. Vedrørende skjenkebevillingene ved Trondheim lufthavn Værnes er det etter vedtak i komite Levekår innvilget maks åpningstid etter loven. Dette er ikke i henhold til kommunens retningslinjer. De politiske signalene har ikke gitt noen klare føringer på at det er flertall for å endre dette unntaket. På bakgrunn av ovennevnte tilrås det at det gis skjenkebevilling slik det fremgår av rådmannens forslag til vedtak. -29-

30 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: U63 Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Preben Dahle Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår 46/ Saksfremlegg - AS Vinmonopolet - fornyelse av salgsbevilling Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: Det gis slik bevilling: AS Vinmonopolets utsalg i Stokmoveien 2 gis salgsbevilling for alkoholholdig drikk gruppe 2 og 3. Bevillingen gis til og med Bevillingen gis til og med Det foreligger søknad om fornyelse av AS Vinmonopolets salgsbevilling i Torgkvartalet, Stokmoveien 2. Det følger av alkohollovens 1-6 at også AS Vinmonopolets bevilling til salg av alkoholholdig drikk gruppe 2 og 3 kun kan gis for fire år av gangen, og med opphør senest 30. september året etter at nytt kommunestyre tiltrer. Bevillingen er delt opp i to perioder for å kunne følge lovens ordlyd om at bevillingen opphører senest 30. september året etter at nytt kommunestyre tiltrer. Etter loven kan en bevilling bare gis for fire år av gangen. Etter lovendringen den ble perioden endret slik at opphør av bevillingen ble flyttet fra 30. juni til 30. september. Dette tilsier at det må innvilges en bevillingsperiode fra 30. juni til 30. september for å få justert bevillingen slik at den kan løpe til 30. september I følge alkoholloven 3-1, 1. ledd må AS Vinmonopolets salg av alkoholholdig drikk med høyere alkoholinnhold enn 4,7 volumprosent bare foretas med kommunal bevilling. Åpningstiden for AS Vinmonopolets utsalg fastsettes av departementet, jfr. alkoholloven 3-4, 2. ledd. Med hjemmel i bestemmelsen har departementet bestemt at det enkelte utsalgssted selv kan fastsette sine åpningstider, likevel innenfor de tidsmessige ytre rammer fastsatt i -30-

31 bestemmelsens 1. ledd. Av bestemmelsen følger også at åpningstiden for AS Vinmonopolets utsalg ikke kan være lengre enn fastsatt salgstid for annen alkoholholdig drikk i kommunen. Vurdering: Det tilrås at søknaden innvilges. -31-

32 Stjørdal kommune Deres ref: Vår ref: Direkte innvalg: Dato: 16. desember 2015 Søknad om fornyelse av Vinmonopolets salgsbevilling Bevillingsperioden for Vinmonopolets bevilling til salg av brennevin, vin og øl med høyere alkoholinnhold enn 4,7 volumprosent (sterkøl) i Stjørdal kommune utløper Vi søker med dette om fornyet salgsbevilling for perioden fra til , jfr. Alkoholloven 1 6, for AS Vinmonopolet Stjørdal. Vi imøteser underretning om kommunens bevillingsvedtak. Vennlig hilsen Elisabeth Hunter Kjededirektør AS Vinmonopolet Akersgata 51, Postboks 6953 St. Olavsplass, N-0130 Oslo Telefon , e-post: kundesenter@vinmonopolet.no Bank , Foretaksregisteret NO MVA,

33 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 223 Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Laila Vikan Skjevik Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår 47/ Kommunestyret Sak angående kommunal kontantstøtte Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: Stjørdal kommune innfører ikke kommunal kontantstøtte. Vedlegg: Tilbakemelding ang kommunal kontantstøtte jfr JP 17 Tilbakemelding ang kommunal kontantstøtte jfr JP 17 Tilbakemelding ang kommunal kontantstøtte jf. jp. 17 Svar på spørsmål til foresatte i forbindelse med utredning av kommunal kontantstøtte for barn uten rett til barnehageplass i 2016 Svar på spørsmål til foresatte i forbindelse med utredning av kommunal kontantstøtte Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Sammendrag: Saksopplysninger: Rådmannen ble i kommunestyremøtet 16.mars 2016, bedt om å utrede i hvilken grad foreldre ville benytte seg av kommunal kontantstøtte dersom dette var en mulighet, i stedet for å benytte barnehage for barn født høsten Kontantstøtten fra kommunen er antydet til kr 2000 pr. måned, fram til neste barnehageår, for de som ikke hadde rett til barnehageplass. -33-

34 For å få svar på om kommunal kontantstøtte på kr 2000 pr. måned for barn uten rett til plass er aktuelt, ble det sendt ut et brev for å undersøke blant de som søkte om barnehageplass fra høsten Det ble sendt brev til 47 foreldre som har barn født i den aktuelle perioden fra 1. september til 31. desember. Spørsmålet som ble stilt var: Hadde kommunal kontantstøtte på kr 2000 pr. måned vært aktuelt for din familie, i stedet for barnehageplass for barnet født etter 31.august 2015? 6 svarte på spørsmålet. 3 svarte at de ville valgt kontantstøtte. 3 svarte at de ikke ville valgt kontantstøtte. Fem svar er lagt ved saken. Vurdering: Det kom inn svært få svar på undersøkelsen. Dette kan bety at spørsmålet ikke var relevant for foreldre fordi de ikke vurderer kontantstøtte, eller at det er andre ting som spiller inn. Det er svært vanskelig å si om foreldre kunne valgt kontantstøtte ut fra denne undersøkelsen. En kan anta at valg av barnehage kommer først, ut fra at mange søker barnehage svært tidlig. Mange husholdninger er avhengig av to inntekter for å kunne klare de økonomiske utfordringene i dagens samfunn. Det kan se ut som at de fleste av de som har søkt barnehageplass i Stjørdal kommune gjør det ut fra at dette er det alternativet de ønsker. Det andre aspektet ved denne utredningen er at mange barn født etter nyttår også får plass i barnehage. Stjørdal kommune må betale ut tilskudd til de barnehagene som gir tilbud til barn født på våren Barnehagen har rett på mer tilskudd fra ny telledato, eller dersom det er stor aktivitetsendring. Dersom Stjørdal kommune skal vurdere kontantstøtte for gruppen barn født nært årsskiftet på høsten, vil det også være mest hensiktsmessig å vurdere dette for de som er født på våren, om det skal ha noen effekt. Alle disse vil ha rett på barnehageplass først til neste opptak august Spydeberg kommune er en av de kommunene i Norge som utbetaler kommunal kontantstøtte. De gir kontantstøtte til barn fra 24 måneder og til grunnskolealder. Ingen kontantstøtte til barn fra 12 mnd. til 24 mnd. som kan motta kontantstøtte fra NAV. Fra fylte 24 måneder, får alle som søker, kr 6000 dersom barnehageplass ikke benyttes. Det er en nedtrapping av kontantstøtte etter barnehageplassens størrelse. Det som ikke omtales i den forbindelse, er om foreldre da benytter dagmamma eller andre former for barnetilsyn i stedet. I Stjørdal kommune kan det se ut som at spørsmålet om kontantstøtte ikke engasjerer mange ut over de som velger å motta kontantstøtte. Det er 79 barn født i denne perioden. Det er 32 som ikke søker barnehageplass av disse barna, og som mottar kontantstøtte fra NAV. Det er 9 barn født i 2016 som søker barnehageplass høsten 2016 eller januar

35 Sak 2016/ file://varncores01/pdftemp/ephortestj/535830_fix.html Side 1 av Fra: Tina[tinapolle@hotmail.com] Dato: :59:01 Til: STJ.Postmottak.Stjørdal.kommune Tittel: Sak 2016/ Ja vi har villet benyttet oss av kommunal kontantstøtte Sendt fra min iphone

36 Sak 2016/ file://varncores01/pdftemp/ephortestj/535857_fix.html Side 1 av Fra: Maren Bye[marenbye@hotmail.com] Dato: :54:50 Til: STJ.Postmottak.Stjørdal.kommune Tittel: Sak 2016/ Viser til brev mottatt på altinn vedr kontantstøtte. Svar: Nei Mvh Maren Bye Sendt fra min iphone

37 -37- file://varncores01/pdftemp/ephortestj/536309_fix.html Side 1 av Fra: Lisbeth Børseth[lisbethborseth@gmail.com] Dato: :27:25 Til: STJ.Postmottak.Stjørdal.kommune Tittel: Sak:2016/ Hei. Vi er ikke interessert i kontantstøtte fra kommunen. For vi har mottatt barnehage plass. Mvh Lisbeth Børseth

38 Sak 2016/ file://varncores01/pdftemp/ephortestj/535024_fix.html Side 1 av Fra: Ruth Inderdal[inderdal@yahoo.no] Dato: :26:55 Til: STJ.Postmottak.Stjørdal.kommune Tittel: Sak 2016/ Hei, Jeg vil heller ha barnehageplass enn kontantstøtte. Hvis kontantstøtte er eneste mulighet så ville vi brukt den. Mvh Ruth Inderdal Sendt fra min iphone

39 -39- file://varncores01/pdftemp/ephortestj/534854_fix.html Side 1 av Fra: Monika Uchal[monika.uchal@gmail.com] Dato: :01:06 Til: STJ.Postmottak.Stjørdal.kommune Tittel: svar til sak: 2016/ Hei. ifbm deres spørsmål til foresatte i forbindelse med utredning av kommunal kontantstøtte: "Hadde kommunal kontantstøtte på 2000kr. pr.måned vært aktuelt for din familie i stedet for barnehageplass for barnet født etter 31.august 2015?" Svar: Ja! Mvh. Monika Uchal Videresendt e-post Fra: <noreply@ks.no> Dato: 6. mai 2016 kl Emne: Ny melding tilgjengelig i Altinn.no Til: monika.uchal@gmail.com En ny melding til Monica Uchal fra Stjørdal kommune er tilgjengelig på med tittelen «Spørsmål til foresatte i forbindelse med utredning av kommunal kontantstøtte for barn uten rett til barnehageplass i 2016». Les mer om post fra det offentlige via Altinn på

40 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Terje Johnsen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet 22/ Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 23/ Komite Levekår 48/ Formannskapet Kommunestyret Sluttrapport Idefase helsehus Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: 1: Sluttrapport fra Idefasen Nytt Helsehus i Stjørdal med vedlegg tas til etterretning 2: Konseptfasen med romprogram og tomtealternativ starter umiddelbart 3: Rådmannen igangsetter arbeidet med konseptfasen Vedlegg: 1:Tidligfaseutredning Nytt Helsehus i Stjørdal: Sluttrapport fra idefasen 2: Deltakelse og medvirkning i idefasen 3: Bruk av helsetjenester i Værnesregionen Saksopplysninger Stjørdal kommunestyre vedtok 4. oktober 2012 at det skulle utarbeides en strategiplan for helseog omsorgssektoren i kommunen, og planen ble senere vedtatt i juni «Omsorg 2030» gir klare føringer for satsningsområder for kommunen: 1: Velferdsteknologi 2: Helhetlig pasientforløp i hjemmet 3: Rehabilitering -40-

41 4: Rekruttering 5: Omsorgsomgivelser Punkt 5, omsorgsomgivelser, er nettopp det punkt hvor framtidige utbygginger må behandles.et tiltak som foreslås i strategiplanen er etablering av et helsehus. Gjennom samlokalisering av en del av kommunens tjenester ønsker man å oppnå stordriftsfordeler og kompetanseutnytting på tvers av dagens tjenesteområder, noe som vil være nøkkelen til gode tjenester i framtida. Planen viser til at dette er et svar på kommunestyrets vedtak av 4/10-12, pkt. 3 som sier: «Kommunestyret ber om at det i planarbeidet vurderes å samlokalisere institusjonstjenester (sykehjem og intermediær enhet) og lokalmedisinske tjenester (øyeblikkelig hjelp og legevakt), og vurdere samlokalisering med flere tjenester/instanser/etater» Det beskrives at et slikt "Helsehus" vil kreve nøye planlegging, der alle impliserte parter må tas med helt fra starten, slik at man får en løsning alle er tjent med og som også tar høyde for bebudet kommunereform. Stjørdal kommune har uttrykt et ønske om å etablere et Helsehus. Det er gjennomført en idéfase som avsluttes med denne rapporten. Idéfasearbeidet har vurdert dagens tjenester og hvordan et Helsehus kan bidra til å nå de overordnete målene som er satt for helse- og omsorgstjenesten i Omsorg Arbeidet har trukket med ledere fagpersoner og tillitsvalgte for alle helse- og omsorgstjenester i Stjørdal. I tillegg er ledere og nøkkelpersoner for enheter som inngår i det interkommunale samarbeidet Værnesregionen Helse trukket med. Spesialisthelsetjenesten med representanter både fra Helse Nord-Trøndelag HF, St. Olavs hospital HF og Helse Midt-Norge RHF har også bidratt. Idéfaserapporten beskriver i kapittel 4 Helsehusets rolle. Kapittel 5 gir en beskrivelse av dagens tjenester i Værnesregionen Helse. Kapittel 6 beskriver hva som er formulert av forslag til innhold i Helsehuset av de som har blitt involvert i prosessen. Kapittel 7 utdyper noen av de problemstillingene som er drøftet, knyttet til tjenestene som er foreslått vurdert inn i Helsehuset. Kapittel 8 oppsummerer hva man mener skal til for at Helsehuset skal bli en katalysator for en bedre helse- og omsorgstjeneste. Kapittel 9 presenterer tre alternativer for et Helsehus i tillegg til nullalternativet som er å fortsette som i dag, dvs. uten noe nytt bygg. Kapittel 9 gir også en vurdering av hva som i hovedsak påvirker størrelsen på et Helsehus og viser at plasseringen av Helsehuset ikke er avgjørende for funksjonene som skal inngå. Beslutningen om å gå videre til en konseptfase kan derfor tas uavhengig av vurderingene av hvilken plassering Helsehuset skal ha. I denne rapporten fra idéfasen understrekes det at etableringen av et Helsehus skal være mer enn en samling av dagens tjenester på ett sted, i ett bygg. Etableringen av Helsehuset skal bidra til en samling av og utvikling av kompetanse innen Værnesregionen Helse som kan ivareta behovet for: Gode vurderinger av hvilke behov som skal dekkes for kommunens brukere. God støtte til de som leverer tjenester hjemme hos brukerne, i egen bolig, i omsorgsbolig eller i institusjon. Nødvendig fleksibilitet når det oppstår behov for akutt hjelp. Gjennom å se på dagens tjenestetilbud på en samlet måte frigjøre ressurser til å utvide kompetanse på prioriterte områder. Rapporten konkluderer med at: -41-

42 «Arbeidet med Idéfasen for et eventuelt Helsehus i Stjørdal har vist at det er et ønske om en slik samling av mer spesialiserte helse- og omsorgstjenestene i Stjørdal kommune, i et samarbeid med de andre kommunene i Værnesregionen og med spesialisthelsetjenesten, og at etableringen av Helsehuset kan bidra som en katalysator for å nå Stjørdal kommunes helsepolitiske mål, formulert i kommunens strategidokument Omsorg Idéfaserapporten legges til grunn for et videre arbeid gjennom Konseptfasen.»(s.29) Vurdering Bygging av nytt Helsehus i Stjørdal vil utgjøre et kraftsentrum i regionen for gode helse og omsorgstjenester for innbyggerne. Realisering av et slikt bygg vil også gi føringer for hvordan vi organiserer våre tjenester på andre områder, noe som særlig vil være aktuelt ved utbygging av omsorgsboliger. Med et avklart romprogram hvor både innhold og ikke minst størrelsen på bygget er vedtatt i tillegg til at man har valgt plassering av Helsehuset, vil man også kunne starte utbygging av nye omsorgsboliger. Helsehus og omsorgsboliger må sees i sammenheng for å sikre optimal ressursutnyttelse. Med det grundige arbeidet som er nedlagt i idefasen, med særlig vekt på bred involvering, har man et godt grunnlag for å ta steget videre og gå over i konseptfasen. Det satses på å legge fram en samlet politisk sak i løpet av inneværende høst med forslag til romprogram og tomtealternativ for Helsehuset. I samme sak vil også forslag til tomtevalg for omsorgsboligutbygging trinn 1 fremlegges. -42-

43 "[Klikk og skriv eventuelt fortrolig" Tidligfaseutredning - N ytt Helsehus i Stjørdal Sluttrapport f ra i défasen Rapport Revidert: Forfattet av : Godkjent av : Tarald Rohde og Milda Lunde Stene Arnt Ove Okstad -43-

44 Rapport Tittel Tidligfaseutredning - Nytt Helsehus i Stjørdal Sluttrapport for Idéfasen Oppdragsgiver Stjørdal kommune Oppdragsleder Milda Lunde Stene Signatur WSP Norge Region Midt-Norge Seksjon Plan og eiendom Forfatter Tarald Rohde, SINTEF og Milda Lunde Stene, WSP oppdrags nr rapport nr. 1.0 dato rev.nr. ant. sider 29 Kommentar Arbeidet med idefasen startet i desember 2015 og ble avsluttet medio mai 2016 Oppdraget er ledet av WSP med SINTEF som underleverandør Oppdraget er gjennomført i et tett og løpende samarbeid med oppdragsgiver Oppdragsteamet: Milda Lunde Stene, WSP Børge Godhavn, WSP Tarald Rohde, SINTEF Karin Høyland, SINTEF Side 2-44-

45 Innhold 1 Bakgrunn 4 2 Arbeidsmetode 5 3 Sammendrag 6 4 Helsehusets rolle 7 5 Dagens situasjon 7 6 Innhold som Helsehuset kan ha Dagens situasjon Forslag til innhold i Helsehuset Sammenfatting av forslagene 20 7 Enheter som foreslås inn i Helsehuset 21 8 Hvordan Helsehuset kan støtte en bedre tjeneste 23 9 Alternative løsninger for Helsehuset Drøftinger knyttet til de tre hovedalternativene Arealbehovet Krav til tomt for et Helsehus Videre arbeid i konseptfasen Konklusjon Vedlegg 29 Side 3-45-

46 1 Bakgrunn I mai 2014 la Stjørdal kommune fram sin strategiplan for helse og omsorgstjenester "Omsorg 2030". Planen ble vedtatt av kommunestyret 19. juni Stjørdal kommune har en helsetjeneste som prioriterer å gi befolkningen bistand der de bor og ønsker å styrke sitt tilbud av omsorgstjenester. I Omsorg 2030 er dette beskrevet slik: "Det er i dag et skarpt skille mellom sykehjem og omsorgsbolig, men i årene som kommer vil dette skillet gradvis viskes ut til fordel for tilrettelagte boliger hvor brukerens behov for tjenester avgjør innsatsen. Morgendagens omsorgsomgivelser åpner opp for at dette skillet oppheves, og at man i stedet mottar nødvendig bistand basert på behovet til den enkelte, og hva som er samfunnsøkonomisk mest effektivt." Satsingsområdene beskrevet i strategiplanen er: 1: Velferdsteknologi 2: Helhetlig pasientforløp i hjemmet 3: Rehabilitering 4: Rekruttering 5: Omsorgsomgivelser Et tiltak som foreslås i strategiplanen er etablering av et helsehus. Gjennom samlokalisering av en del av kommunens tjenester ønsker man å oppnå stordriftsfordeler og kompetanseutnytting på tvers av dagens tjenesteområder, noe som vil være nøkkelen til gode tjenester i framtida. Planen viser til at dette er et svar på kommunestyrets vedtak av 4/10-12, pkt. 3 som sier: «Kommunestyret ber om at det i planarbeidet vurderes å samlokalisere institusjonstjenester (sykehjem og intermediær enhet) og lokalmedisinske tjenester (øyeblikkelig hjelp og legevakt), og vurdere samlokalisering med flere tjenester/instanser/etater» Det beskrives at et slikt "Helsehus" vil kreve nøye planlegging, der alle impliserte parter må tas med helt fra starten, slik at man får en løsning alle er tjent med og som også tar høyde for bebudet kommunereform. Dette betyr at arbeidet med å utrede et nytt Helsehus i Stjørdal måtte skje i en tett prosess med de andre kommunene i Værnesregionen. I tillegg er det viktig å ha et samarbeid med Helse Midt-Norge, da flere av de områdene som utredningen skal omhandle har et grensesnitt mot spesialisthelsetjenesten. I november 2015 forelå en første utredning knyttet til Helsehuset. Denne utredningen, utarbeidet av Norconsult, viste hvilket arealomfang et slikt hus kunne få, basert på dagens areal hos de virksomheten som kunne være aktuelle å samlokalisere, samt hvilke tomter som kunne være aktuelle å plassere et Helsehus på. For å ivareta strategiplanens krav til en planlegging der alle impliserte parter er trukket godt med, ble det bestemt å supplere foreliggende rapport med en rapport der de helsepolitiske målene med Helsehuset ble grundigere drøftet. WSP Norge ble gitt i oppdrag å lede arbeidet med denne tidligfaseutredningen. WSP har engasjert SINTEF Helse som en del av sitt oppdragsteam. Siden 2012 er det etablert et samarbeid mellom kommunene Selbu, Tydal, Meråker og Stjørdal under navnet Værnesregionen Helse. Samarbeidet omfatter bruken av Værnesregionen DMS, Samfunnsmedisinsk enhet inklusive Frisklivssentralen, Legevakt og Forvaltnings og koordineringsenhet. Alle enhetene er fysisk plassert i Stjørdal. Stjørdal kommune er vertskommune for de kommunale tjenestene som inngår i Værnesregionen Helse. Værnesregionen DMS er et samarbeid med Helse Nord-Trøndelag HF. Selbu og Tydal samarbeider om bruken av dette tilbudet, selv om kommunene tilhører Sør-Trøndelag og da i utgangspunktet sogner til St. Olavs Hospital HF. Side 4-46-

47 Utredningen skulle ivareta det interkommunalt perspektiv, der etableringen av et Helsehus i Stjørdal sk al bidra til bedre helse - og omsorgstjenester for alle kommunene som har samorganiserte tjenester i Værnesregionen Helse. 2 Arbeidsmetode Utredningsarbeidet har tatt utgangsp unkt i Helsedirektoratets «Veileder for tidligfaseplanlegging». Veilederen er utar beidet for investeringsprosjekter i sykehusbygg, men lar seg modifisere for kommunehelsetjenesten. Metoden angir ulike faser og krav til utredninger som må gjøres for å komme frem til et godt beslutningsgrunnlag for hver fase. Tidligfasen er en fellesbete gnelse for de fase ne i arbeidet som må gjennomføres for å avklare om et identifisert problem eller behov helt eller delvis skal løses ved å gjennomføre et tiltak som omfatter store bygningsmessige investeringer. Tidligfasen illustreres slik: Etter hver fase som gjennomføres er det lagt inn beslutningspunkter som skal bidra til å kvalitetssikre det arbeidet som er gjort i den forutgående fasen før det settes i gang et arbeid med den påfølgende. Metoden tar da også høyde for at et utredningsarbeid kan sto ppes etter hvilken som helst fase i denne tidlige perioden, hvis det viser seg at utbyggingsprosjektet ikke vil være «liv laga». Idefasen handler om tydeliggjøre de forhold som det er ønskelig at et nytt bygg skal støtte. Videre handler det om å identifis ere mulige, prinsipielle løsninger. Det gjennomføres idé - søk som viser bredden i mulige, alternative løsninger og det skal presiseres hvilke løsninger som skal utredes mer detaljer t i Konseptfasen. Utredningene i Konseptfasen skal være tilstrekkelig omfatt ende til å kunne gi grunnlag for å velge ett alternativ og kunne dokumentere konsekvenser av det valget som gjøres. Forprosjektfasen handler om å spesifisere løsningen som er valgt og skal gi en oppdatert prosjektkostnad og ellers vise konsekvenser av eve ntuelle endringer som gjøres i plangrunnlaget. Denne sluttr apporten omhandler arbeidet som er gjennomført i Id é fasen, slik denne er beskrevet ovenfor. Arbeidet har hatt følgende hovedaktiviteter: a) Analyse av dagens aktivitet i helsetjenestene. b) Avklaring av b ehovene og mulighetene hos interessentene (offentlige helseaktører), dvs. de som kan være aktuelle leietakerne i Helsehuset. c) Utarbeide alternativer til Helsehusets rolle og innhold. Her er også Helsehusets funksjon i forhold til øvrige kommunale hel setjenester tatt inn. Alternativene skal gi et bredere grunnlag for å vurdere hvilken løsning som til slutt vil gi de beste gevinster for de som skal være brukere av huset, samt for den enkelte leietaker. d) Vurder e kravene de ulike alternativene stiller til beliggenhet, både hva gjelder plassering i forhold til andre funksjoner og tomtestørrelse. For å oppnå god nok innsikt i de forhold som utredningsarbeidet må ta hensyn til, samt sikre en forankring hos de ulike interessentene, er det lagt vekt på å gjenn omføre utredningen som en dialogsbasert prosess. Side 5-47-

48 De ulike interessentene er sammen med representanter for de ulike delene av Stjørdal kommunes tjenestetilbud trukket aktivt inn i arbeidet med å fremskaffe bildene av hvordan Helsehuset skal kunne bidra til at målene satt av strategiplanen blir oppfylt. Det er gjennomført intervjuer med de mest sentrale interessentene: Stjørdal kommune: Virksomhetsledere i etat Omsorg Meråker, Selbu, Tydal kommuner: Sektorledere i Helse og omsorg Værnesregionen DMS: Daglig leder DPS: Ledergruppen Værnesregionen: Kommuneoverlegen, leder for Samfunnsmedisinsk enhet, leder for Værnesregionen IT, leder for Værnesregionen Koordinerende enhet, ledelsen i Værnesregionen Legevakt Ambulansetjenesten: Stasjonsledere og leder for Prehospital klinikk i Helse Nord-Trøndelag Helse Midt Norge: Samhandlingsleder i Helse Nord-Trøndelag, samhandlingsleder ved St. Olavs Hospital Videre er det gjennomført to workshoper. Alle som ble intervjuet ble invitert til workshopene, der innholdet i Helsehuset ble drøftet i grupper sammensatt på tvers av de ulike tjenesteområdene. I workshopene deltok også andre ledere/ nøkkelpersoner samt hovedverneombud og tillitsvalgte i aktuelle fagforbund. 3 Sammendrag Stjørdal kommune har uttrykt et ønske om å etablere et Helsehus. Det er gjennomført en idéfase som avsluttes med denne rapporten. Idéfasearbeidet har vurdert dagens tjenester og hvordan et Helsehus kan bidra til å nå de overordnete målene som er satt for helse- og omsorgstjenesten i Omsorg Arbeidet har trukket med ledere fagpersoner og tillitsvalgte for alle helse- og omsorgstjenester i Stjørdal. I tillegg er ledere og nøkkelpersoner for enheter som inngår i det interkommunale samarbeidet Værnesregionen Helse trukket med. Spesialisthelsetjenesten med representanter både fra Helse Nord-Trøndelag HF, St. Olavs hospital HF og Helse Midt-Norge RHF har også bidratt. Idéfaserapporten beskriver i kapittel 4 Helsehusets rolle. Kapittel 5 gir en beskrivelse av dagens tjenester i Værnesregionen Helse. Kapittel 6 beskriver hva som er formulert av forslag til innhold i Helsehuset av de som har blitt involvert i prosessen. Kapittel 7 utdyper noen av de problemstillingene som er drøftet, knyttet til tjenestene som er foreslått vurdert inn i Helsehuset. Kapittel 8 oppsummerer hva man mener skal til for at Helsehuset skal bli en katalysator for en bedre helse- og omsorgstjeneste. Kapittel 9 presenterer tre alternativer for et Helsehus i tillegg til nullalternativet som er å fortsette som i dag, dvs. uten noe nytt bygg. Kapittel 9 gir også en vurdering av hva som i hovedsak påvirker størrelsen på et Helsehus og viser at plasseringen av Helsehuset ikke er avgjørende for funksjonene som skal inngå. Beslutningen om å gå videre til en konseptfase kan derfor tas uavhengig av vurderingene av hvilken plassering Helsehuset skal ha. I denne rapporten fra idéfasen understrekes det at etableringen av et Helsehus skal være mer enn en samling av dagens tjenester på ett sted, i ett bygg. Etableringen av Helsehuset skal bidra til en samling av og utvikling av kompetanse innen Værnesregionen Helse som kan ivareta behovet for: Gode vurderinger av hvilke behov som skal dekkes for kommunens brukere. God støtte til de som leverer tjenester hjemme hos brukerne, i egen bolig, i omsorgsbolig eller i institusjon. Nødvendig fleksibilitet når det oppstår behov for akutt hjelp. Gjennom å se på dagens tjenestetilbud på en samlet måte frigjøre ressurser til å utvide kompetanse på prioriterte områder. Rapporten konkluderer med at: Arbeidet med Idéfasen for et eventuelt Helsehus i Stjørdal har vist at det er et ønske om en slik samling av mer spesialiserte helse- og omsorgstjenestene i Stjørdal kommune, i et samarbeid med de andre kommunene i Side 6-48-

49 Værnesregionen og med spesialisthelsetjenesten, og at etableringen av Helsehuset kan bidra som en katalysator for å nå Stjørdal kommunes helsepolitiske mål, formulert i kommunens strategidokument Omsorg Idéfaserapporten legges til grunn for et videre arbeid gjennom Konseptfasen. 4 Helsehusets rolle Av de fire kommunene i Værnesregionen Helse er det bare Stjørdal som har utarbeidet en strategiplan, Omsorg Utgangspunktet for kommunene er forskjellig, både når det gjelder størrelse, geografi og hvilke tjenester som er bygd opp. I arbeidet med Idéfasen er det likevel fremkommet tydelig at det er viktige sammenfallende mål i kommunene, som også samsvarer med målene som er formulert i nasjonale dokumenter om kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Det er et må å utvikle tjenesten slik at befolkningen opprettholder god helse lenger, at innbyggerne utvider den tida de kan klare seg selv og at tjenestene skal ytes i mottakerens hjem eller i en tilpasset bolig så lenge det er mulig. For å oppnå dette er det nødvendig å bedre kompetansen på alle plan i tjenestehierarkiet og det er viktig å samle kompetansen om de oppgavene som er mer sjeldne enn andre, men som kan ha stor betydning for at de riktige tiltakene rettet mot en bruker settes i verk. Noen viktige tjenester vil være av kortere varighet, men også ressurskrevende, slik at det vil være både faglig og økonomisk gunstig å samle disse for en noe større befolkning enn hva hver enkelt kommune har. Innen spesialisthelsetjenesten foregår det en løpende diskusjon om hvilke tjenester som skal tilbys hvor. Dette gjelder også for Helse Midt-Norge RHF. Som en overordnet retningslinje er det formulert i Nasjonal helse- og sykehusplan at: "Funksjoner skal samles når det er nødvendig av hensyn til kvalitet, men samtidig desentraliseres når det er mulig for å gi et bredest mulig tilbud med god kvalitet i nærmiljøet." Spesialisthelsetjenesten i Helse Midt-Norge vil, for å følge opp denne målsettingen, utvikle det samarbeidet med kommunehelsetjenesten som nå er etablert gjennom Værnesregionen DMS og Stjørdal DPS. Teknikker for å kunne nå målene, både for den kommunale helse- og omsorgstjenesten og for spesialisthelsetjenesten, er å utnytte velferdsteknologiske løsninger og etablere fagnettverk. Digitale plattformer skal benyttes som støtte for at tjenester kan gis slik mer uavhengig av lokalisering. Helsehusets primære oppgave er å samle kompetanse for å bidra til hovedmålet om bedre og raskere diagnose, lengre tid som selvhjulpen og en reduksjon av de som må flytte fra egen bolig/omsorgsbolig til institusjon. Stjørdal kommune har som mål å utvikle videre sin satsing på omsorgsboliger framfor tradisjonelle institusjonsplasser og vil se på innhold og plassering av Helsehuset i lys av denne satsingen. 5 Dagens situasjon Som vedlegg til denne rapporten følger et arbeidsnotat som viser bruken av helsetjenester i kommunene som inngår i Værnesregionen Helse. Arbeidsnotatet behandler ikke barnevern og kommunal rusomsorg siden dette er tjenester som ikke skal ha noen form for tilknytning til et framtidig Helsehus. Forventet befolkningsutvikling for disse kommunene samlet er i all hovedsak den samme som det resten av landet står overfor. I tabell 1 er det valgt å vise utviklingen fram til 2040, siden 2030 allerede er knappe 14 år unna. Veksten er svært stor for menn i de eldste aldersgruppene. Dette gjelder spesielt Stjørdal. Antallet menn 90 år og eldre vil der vokse fra 44 til 175, eller med nesten 300 prosent, mens menn år vil vokse fra 272 til 802, eller nesten 200 prosent. Veksten er markant også i de andre kommunene, men klart størst i Stjørdal. Side 7-49-

50 Tabell 1: Befolkningsvekst i Værnesregionen Helse , basert på SSBs mmmm framskriving Diff og 2014 Vekst 0-66 år ,4 % år ,3 % Menn år ,8 % 90 år og eldre ,5 % Sum ,1 % 0-66 år ,2 % år ,8 % Kvinner år ,4 % 90 år og eldre ,6 % Sum ,3 % 0-66 år ,3 % år ,5 % Sum år ,6 % 90 år og eldre ,5 % Sum ,7 % Tabell 2 viser at Stjørdal er den største kommunen i regionen med 75 prosent av antall innbyggere. Tabell 2: Innbyggere i Værnesregionen Helse fordelt på kommuner, 2015, Kilde: SSB Selbu Tydal Meråker Stjørdal 0-66 år år Sum Profilen på kommunenes tjenestetilbud kommer tydeligst fram når man ser på behandlingsplasser per 1000 innbyggere. Figur 1 viser at Tydal har det mest omfattende tilbudet og har mest både av plasser i omsorgsboliger og institusjon. Ser vi på forholdet mellom plasser i omsorgsboliger og institusjon, har Selbu den største andelen av sine plasser i institusjon, mens Stjørdal har den klart laveste andelen. Side 8-50-

51 Figur 1 : Plasser per innbyggere for mottakere av kommunale tjenester, Kilde: SSB 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Selbu Tydal Meråker Stjørdal Beboere i omsorgsboliger Plasser i helse- og omsorgsinstitusjonar, 2014 Plasser i skjermet enhet for personer med demens Plasser avsatt til tidsbegrenset opphold i institusjon Når det gjelder mottakere av hjemmetjenester, er det ingen markante forskjeller mellom kommunene, men figur 2 viser at det er de som er 80 år og eldre som er den store mottakeren av slike tjenester. Figur 2 : Mottakere av hjemmetjenester per innbyggere, Kilde: SSB 450,0 400,0 350,0 300,0 250,0 200,0 150,0 100,0 50,0 0,0 Alder i alt Under 67 år år 80 år og over Selbu Tydal Meråker Stjørdal Når det gjelder tjenester som er en del av avtalene for Værnesregionen H else, viser figur 3 at det er et skille mellom d e kommunene som tilhører Sør - Trøndelag og de som tilhører Nord - Trøndelag. Dette bekreftes når man ser på bruken av St. Olavs Hospital og S ykehuset Levanger. Pasientstrømmen går i all hovedsak slik den er forutsatt ut fra i hvilket fylke kommunene ligger. S t. Olavs H ospital benyttes en del mer av Meråker og Stjørdal enn Selbu og Tydal bruker Sykehuset Levanger. Dette er forventet fordi St. Olavs H ospital har et bredere tjenestetilbud enn Sykehuset Levanger. Det er ikke foretatt noen vurdering av om forbruket er noe høyere enn denne forskjellen i tjenestetilbud skulle tilsi. Alle kommunene har som en del av S amhandlingsreformen avtaler med sine respektive sykehus. Utskrivningsklare pasienter blir fortløpende overført til kommunene og er ikke et aktuelt problem i dag. Fra og med 2015 ble ordningen med medfinansiering avviklet, slik at kommunene ikke har noe eget økonomisk insentiv for å holde egne innbyggere utenfor sykehusinnleggelse og det er ikke lenger noe eget krav om antall kommunale akuttplasser i forhold til kommunenes befolkningsstørrelse. Side 9-51-

52 I drøftingene av dette i denne Idéfasen vises det til at St. Olavs Hospital i mindre grad enn S ykehuset Levanger er oppmerksom på det tjenestetilbudet som eksisterer hos Værnesregionen DMS. Det er også et skille mellom Meråker og Stjørdal i bruken av Værnesregionen DMS, noe som antagelig skyldes nærheten til tilbudet og også kunnskapen om tilbudet i tjenestene ellers. Figur 3 : Bruk av senger ved DMS i Stjørdal per innbyggere for kommunene i Værnesregionen helse, 2014, Kilde: Årsrapport DMS Selbu Tydal Meråker Stjørdal Intermediære senger Øyeblikkelig hjelp senger Når det gjelder samfunnsmedisinske tjenester, er d et er vanskelig å vise bruken i en figur. Spesielt Tydal har satt av mer ressurser til Frisklivsentralen enn de andre kommunene og gir derfor sine innbyggere et mer omfattende tilbud på dette området. De andre kommunene benytter tjenesten ganske likt. Den interkommunale legevakta i Værnesregionen ble etablert i Data fra Helsedirektoratet viser at økningen i henvendelser til L egevakta økte kraft ig fra 2010 til Økningen var fra i underkant av 50 %(Stjørdal) til nesten 130 %(Tydal). Tabell 3 viser at Stjørdal benyttet seg mest av legevaktjenesten målt i forhold til antall innbyggere. Legevakta er åpen fra tidlig ettermiddag og til neste mo rgen. Legetjenester utenfor dette tidsrommet utføres av fastleger i de enkelte kommuner. Henvendelser de kker både telefon og andre henvendelser uten direkte oppmøte. Tabell 3 : Antall henvendelser til Værnesregionen Helse legevakt 2015, Kilde: Helsedirektoratet Henvendelser til legevakt Antall Per innbygger Selbu Tydal Meråker Stjørdal Ambulansetjenesten drives av eget helseforetak under Helse Midt - Norge RHF. Ambulanses tasjonene er fysisk plassert i den enkelte kommune. I Stjørdal er den lokalisert s ammen med Værnesregionen L egevakt. Figurene 4 og 5 viser hvor Side

53 ambulansen henter og hvor den leverer pasienten. Figurene viser at de aller fleste hentes hjemme eller på en privat adresse og leveres til sykehus. Det har vært påpekt at legevaktlegene har stor nytte av å kunne rykke ut til pasienter sammen med ambulansen. Det er ikke registrert hvor ofte slik felles utrykning skjer. I 2014 ble det registrert sykebesøk fra legevakta. Nesten 80 prosent av disse gikk til pasienter i Stjørdal. Når alle dager regnes som aktive dager i denne forbindelse, blir dette nesten 3 sykebesøk per kveld/natt. En del av disse inkluderte også ambulanse, men antallet er ikke registrert. Figur 4: Hvor ambulansen henter pasienten, 2015, Kilde: Ambulansetjenesten Helse Midt-Norge Stjørdal Meråker Selbu Tydal Sum Figur 5: Hvor ambulansen leverer pasienten, 2015, Kilde: Ambulansetjenesten Helse Midt-Norge Stjørdal Meråker Selbu Tydal Sum Side

54 Tabell 4 viser antall perso ner som har benyttet seg av tjenestene ved D istriktpsykiatrisk Senter i Stjørdal (DPS). DPS er en del av Sykehuset Levanger og dekker Værnesregionen. Andelen som har benyttet seg av døgntjenester er ganske likt fordelt mellom kommunene, bortsett fra Tydal som har et lite forbruk. Når det gjelder polikliniske tjenester, er det Tydal og Meråker som benytter seg mest av disse. Spesielt når det gjelder Tydal er befolkning en så liten at en person ekstra eller mindre betyr mye i slike sammenligninger. Tabell 4 : Bruken av Stjørdal DPS, 2015, Kilde: DPS Andel Befolkning Døgn Poliklinikk Døgn Poliklinikk Selbu ,2 % 0,2 % Tydal 7 5 0,8 % 0,6 % Meråker ,5 % 0,5 % Stjørdal ,4 % 0,2 % Sum ,4 % 0,2 % Un der vises kart over Værnesregionen Helse og sykehusene som innbyggerne sogner til. Til tross for at kommunene ligger i to fylker er kommunikasjonslinjene slik at det for alle er naturlig å kjøre gjennom Stjørdal. Det te gir gode muligheter for at det i Stjø rdal kan utvikles tjenester som på en god måte støtter opp om alle kommunenes egne tjenester og bidra r til å redusere avstanden til spesialisthelsetjenester. Figur 6 : Kart over Værnesregionen Helse og de sykehusene som innbyggerne skal benytte Side

55 6 Innhold som Helsehuset kan ha Tjenestetilbudene som gis av Stjørdal kommune og Værnesregionen Helse er fordelt på flere adresser i Stjørdal. Et nytt Helsehus skal samle noen av disse tjenestene på én adresse. Figurene 7 og 8 viser hvordan de ulike tjenesteleverandørene er plassert i Stjørdal i dag. 6.1 Dagens situasjon Figur 7: Kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenester plassert i Stjørdal sentrum Figur 8: Kart over hvor kommunale helse- og sosialtjenester og spesialisthelsetjenester er plassert i Stjørdal sentrum Tabell 5 gir en mer presis beskrivelse av de forskjellige tilbudene og viser hvilken instans som eier og/eller driver tjenesten samt hvor funksjonen blir utøvd. Side

56 Tabell 5: Dagens funksjoner og plassering av disse i Stjørdal Funksjoner Eies av/ Ytes av Fysisk plassering Intermediære senger Helse Nord-Trøndelag/ Værnesregionen DMS Korttidsplasser - utredning Stjørdal kommune / Værnesregionen DMS Øyeblikkelig hjelp Poliklinikker Ortopedi, Gynekologi, Jordmor Diabetes, Røntgen Poliklinisk dagbehandling Dialyse Kommunene i Værnesregionen Helse/ Værnesregionen DMS Helse Nord-Trøndelag/ Værnesregionen DMS Helse Nord-Trøndelag/ Værnesregionen DMS Helse Nord-Trøndelag/ Værnesregionen DMS Breidablikkveien Poliklinikk Psykiatri Helse Nors-Trøndelag/ DPS Remyrvegen Psykiatri - behandlingssenger Helse Nord-Trøndelag/ DPS Rehabilitering Stjørdal kommune Hjemme hos bruker, Meråker kurbad, Sykehuset Levanger Hverdagsrehabilitering Stjørdal kommune Hjemme hos bruker Klinisk biokjemisk laboratorium Legevakt Observasjonssenger Trygghetsalarm Stjørdal kommune/ Værnesregionen DMS og Værnesregionen Legevakt Kommunene i Værnesregionen Helse Værnesregionen Legevakt Stjørdal kommune/ Værnesregionen Legevakt Kjøpmannsgata Ambulanse Helse Nord-Trøndelag Kjøpmannsgata Hjelpemiddellager Stjørdal kommune Breidablikkveien Samfunnsmedisinsk enhet Kommunene i Værnesregionen Helse Kjøpmannsgata Hjemmebasert omsorg - Base Stjørdal kommune Skatval, Lånke, Hegra, Halsen (Breidablikkveien) Fysio- og ergoterapitjenesten Stjørdal kommune Breidablikkveien Koordinerende enhet Kommunene i Værnesregionen Helse Breidablikkveien Sykehjem Stjørdal kommune Husby vegen Stjørdal kommune ønsker i framtida å avvikle sykehjem som permanent boform, og samle omsorgen for personer med langvarig behov for pleie og omsorg i nye bygg annet sted. Tilbudet for disse vil da bli omsorgsboliger med forsterket bemanning. Plassering av omsorgsboliger i Stjørdal kommune inngår ikke i denne utredningen som er knyttet til nytt Helsehus. Det er imidlertid igangsatt et utredningsarbeid for å avklare fremtidig omfang og plassering av omsorgsboliger. I Side 14 Korttidsplasser - behandling Stjørdal kommune Halsen Sykehjem, Lånke bosenter -56-

57 forbindelse med den utredningen vil det vurderes i hvilken grad noen av omsorgsboligene kan ha nytte av å være lokalisert i nærheten av Helsehuset. 6.2 Forslag til innhold i Helsehuset I workshop som samlet ca. 50 deltakere fra Stjørdal, Meråker, Selbu og Tydal kommuner, tjenesteenhetene som inngår i Værnesregionen Helse, Værnesregionen DMS, DPS og Helse Nord-Trøndelag, ble det gjennom gruppearbeid utarbeidet alternative forslag for innhold i det nye Helsehuset. Forslagene ble utformet som skisser, og beskrevet ved hjelp av stikkord. Diskusjonen ble organisert i 6 grupper. Hver av de 6 gruppene, benevnt henholdsvis som A, B, C, D, E og F, utarbeidet egne forslag, uavhengig av hverandre. Gruppene var sammensatt med kompetanse fra ulike tjenesteområder. Forslagene er presentert i tabell 6 nedenfor. Oversikten viser hvilke funksjoner som ønskes samlokalisert og plassert innenfor Helsehuset (I), hvilke funksjoner som ønskes plassert helt nært Helsehuset (N), eksempelvis som et anneks med «tørrskodd» tilgang, og hvilke funksjoner som ikke trenger å være tett tilknyttet funksjonene som samordnes i Helsehuset og som dermed kan plasseres helt utenfor (U). Gruppene skulle også angi hvilke gevinster forslaget deres ville gi for brukerne og for interessentene. «Brukere» er her definert som alle som mottar tjenester og «interessenter» er de enhetene som leverer tjenestene. Tabell 6: Forslag til innhold i Helsehuset fremmet av de seks gruppene i workshop 1-2 mars 2016 Gruppe Funksjoner A I Intermediær behandling. KAD observasjonsplasser. Øyeblikkelig hjelp. Korttidsopphold - utredning. Polikliniske tjenester (ortopedi, gynekologi, diabetes, jordmor, røntgen). Poliklinisk dagbehandling. Dialyse. Radiologi. Laboratorievirksomhet. Legevakttjeneste inkl. observasjonsplassene. Ambulansetjenesten. Samhandlingsrom/ Kurs- og foredragssenter. Trygghetsalarm. Responssenter/ HelsIT. Rehabilitering - fysioterapi/ ergoterapi. Korttidsopphold rehabilitering. Servicefunksjoner: Kafe. Apotek. Frisør. Fotpleie N U Koordinering av tjenestetilbud. Primærhelsetjenesteteam. Hverdagsmestringsteam. Ambulerende tjenester. Hjelpemiddelsentral (korttidslager). Hjemmetjenester base. DPS. Øyeblikkelig hjelp psykiatri/rus. LAR/ oppfølging av rusmisbrukere. Kommuneoverlege. Frisklivsentral. Miljørettet helsevern. Folkehelsekoordinator. Frivillighetssentral. Dagtilbud demente. Avlastning. Omsorgsboliger. Flyktningehelsetjenesten. Gevinster med denne modellen: Ingen skal bo i Helsehuset. Kunnskap står sentralt, og huset vil fremstå som kunnskapseffektivt. Derfor er det viktig at det blir felles legetjenester mellom dagens legevaktfunksjon og de funksjoner som ligger i dagens DMS. Med observasjonssenger vil mange sykehusinnleggelser unngås. Huset skal også være preget av «liv og røre» og derfor ha servicetilbud til både pasienter og pårørende. Ved å legge Koordinerende enhet og ulike helsetjenesteteam i direkte nærhet til Helsehuset, kan man i større grad få gjort helhetlige vurderinger av pasientens situasjon. Side

58 Gruppe Funksjoner DPS har gode lokaliteter der de er, og det bør heller arbeides med å få en god organisering av den samhandlingen som er nødvendig mot felles brukere. B I Legevakttjeneste/ Helsevakt. Responssenter/ HelsIT. Intermediær behandling. KAD observasjonsplasser (somatikk og psykiatri). Observasjonsplasser. Øyeblikkelig hjelp. Korttidsopphold - utredning. Døgnplass psykiatri/rus. Skjermet avsnitt. Palliative tjenester. Polikliniske tjenester (ortopedi, gynekologi, diabetes, jordmor, røntgen). Poliklinisk dagbehandling. Radiologi. Laboratorievirksomhet. Ambulansetjenesten. Dagopphold lindrende behandling. Korttidsopphold - behandling. Lærings- og mestringssenter. Frisklivsentral. Ambulerende tjenester (somatikk og psykiatri). Tannhelse. Hverdagsmestringsteam. Frivillighetssentralen. Fastlegekontor (m/ kommunal stillingsandel i Helsehuset). Ambulansetjenesten. «Frisk-senter» (Kafe/ kiosk/ treningssenter/ kursrom) N U Omsorgslandsby kan etableres i nærheten av huset Funksjoner som er direkte knyttet til kommunale helse- og sosialtjenester, eksempelvis bo-senter og dagtilbud som ligger i hver sone Gevinster med denne modellen: Brukeren vil komme i sentrum for oppmerksomheten, ikke diagnosen. Fokuserer på helhetlige helsetjenester og utnytter verdien av å samlokalisere disse tjenestene i ett hus. Etablerer et «friskt» sentrum i huset for å balansere at huset ikke bare blir forbundet med sykdom. Huset skal skape livsglede og trekke til seg «frivillige» og pårørende som ressurs i omsorgen. Ambulerende tverrfaglige team fra både 1. og 2. linjetjeneste skal bidra til overføring av kompetanse og helhet i pasientforløpet. Både fastlegekontor og tannlegevakt skal bidra til et samhandlende miljø. C I Legevakt. Øyeblikkelig hjelp-tjenester (somatikk og psykiatri). Legetjeneste. Observasjonsplassene. Polikliniske tjenester (ortopedi, gynekologi, diabetes, jordmor, røntgen). Poliklinisk dagbehandling. Dialyse. Radiologi. Laboratorier Intermediære senger. KAD observasjonssenger. Korttidsplasser for utredning. Palliative tjenester. Dagopphold lindrende behandling. Dagopphold diabetes. Døgnplasser psykiatri/rus. Responssenter/ HelsIT. Ambulansetjenesten. Rehabilitering korttidsopphold. Rehabilitering dagtilbud. Treningssal. Varmebasseng. Lærings- og mestringssenter. Ambulerende tjenester. Fysio-/ ergoterapi - opptreningssenter. NAV-kontakt. Frisklivsenter. Kommuneoverlege. Folkehelsekoordinator. Miljørettet helsevern. Side

59 Gruppe Funksjoner Flyktningehelsetjenesten. «Familiens Hus». Tannhelse Kurs- og foredragssenter. Frivillighetssentral. Kafe. Apotek N U Pårørende senter. Møtelokaler for lokallag Dagopphold demente. Korttidsopphold behandling. Avlastning fritid. Hjemmetjenester Base. LAR/ Oppfølging rusmisbrukere. Hjelpemiddelsentral Gevinster med denne modellen: Dette vil være et Helsehus for brukere i alle aldre, år. Helsehuset skal være et «bli-friskhus», som også bidrar til brukernes hverdagsmestring, slik at de kan bli tryggere i eget hjem. Samlokaliseringen skal bidra til både bedre samhandling og bedre ressursutnyttelse. Tildelingen av tjenestene vil kunne bli bedre kvalitetssikret. For innbyggerne blir dette «en dør inn»; enklere og tidsbesparende. D I Legevakttjeneste inkl. observasjonsplassene. Ambulansetjenesten. Responssenter/ HelsIT. Øyeblikkelig hjelp (somatikk). Øyeblikkelig hjelp (psykiatri/rus). Ambulerende tjenester. Intermediær behandling. KAD observasjonssenger. Korttidsopphold - utredning. Korttidsopphold rehabilitering. Palliative tjenester m/ ambulante team. Observasjonsplasser. Fysio-/ ergo-kompetanse. Lærings- og mestringskompetanse. Polikliniske tjenester (ortopedi, gynekologi, diabetes, jordmor, røntgen). Poliklinisk dagbehandling. Dialyse. Radiologi. Laboratorievirksomhet. Dagopphold diabetes/ fotbehandling. Laboratorier. Dagopphold lindrende behandling. Servicetilbud: Kafe/kiosk/ frisør/ fotbehandling Kurs- og foredragssenter N U Ingen spesielle DPS. LAR/ oppfølging av rusmisbrukere. Døgnplass psykiatri/ rus. Administrative tjenester: Koordinering av tjenester. Kommuneoverlege. Miljørettet helsevern. Folkehelsekoordinator. Frivillighetssentralen. Hjelpemiddelsentral. Samarbeidende aktører: Trygghetsalarm. Ambulerende tjenester. Hjemmetjenester Base. Frisklivsentral. Lærings- og mestringssenter. Fastleger. Dagtilbud: Dagopphold lindrende behandling. Rehabilitering dagtilbud. Fysio-/ergoterapi opptreningssenter. Dagopphold demente. Gevinster med denne modellen: Dette vil være et hus som er innrettet på kunnskap hos tjenesteyteren og mestring hos brukeren. Ved å samlokalisere på denne måten samordnes tjenester 24/7. Helsehuset kan bli et interkommunalt kompetansesenter, et ressurssenter for å styrke kommunenes hjemmetjenester. Side

60 Gruppe Funksjoner Samlokaliseringen vil også bidra til bedre ressursutnyttelse. Kompetansen skal brukes på tvers av tjenestene. Et godt kompetansemiljø vil også gjøre det enklere å rekruttere. E I Koordinering av tjenestetilbud. Hverdagsmestring. Ambulerende tjenester. Intermediære senger. KAD observasjonssenger. Observasjonsplasser. Korttidsopphold - utredning. Polikliniske tjenester (ortopedi, gynekologi, diabetes, jordmor, røntgen). Poliklinisk dagbehandling. Dialyse. Radiologi. Laboratorier. Korttidsopphold rehabilitering. Rehabilitering dagtilbud. Fysio-/ergoterapi opptreningssenter. Palliative tjenester. Hjelpemiddelsentral. Senter for samhandling og kompetanseheving: Kurs/foredrag. Lærings- og mestringssenter. Apotek N U DPS. Døgnplass psykiatri/rus. Øyeblikkelig hjelp psykiatri/ rus. LAR/ oppfølging av rusmisbrukere. Administrasjon. Kommuneoverlege. Frisklivsentral. Miljørettet helsevern. Folkehelsekoordinator. Frivillighetssentral. Flyktningehelsetjenesten. Gevinster med denne modellen: Samordning av medisinsk kompetanse. Responssenter og øyeblikkelig hjelp får nødvendig nærhet. Med Koordinerende enhet og hverdagsmestring i samme hus som medisinsk behandling kan det oppnås bedre utredninger av brukerens behov. Huset skal bidra til samhandling, læring og mestring; derfor skal det også etableres et senter for felles kompetansebygging - et «hjerterom» - som også blir en sosial arena for de som skal arbeide sammen faglig i forhold til brukerne. DPS skal ligge like i nærheten (gangbro), slik at kompetansen kan utnyttes best mulig tettere samarbeid mellom somatikk og psykiatri. F I Koordinering av tjenester. Hverdagsmestringsteam. Primærhelseteam. HelsIT. Trygghetsalarm. Responssenter. Legevakttjenester inkl. observasjonsplasser. Ambulansetjenesten. Responssenter/ HelsIT. Trygghetsalarm. Intermediære senger (somatikk og psykiatri/rus). KAD observasjonssenger. Øyeblikkelig hjelp (somatikk og psykiatri/rus). Dagopphold lindrende behandling. Palliative tjenester Polikliniske tjenester (ortopedi, gynekologi, diabetes, jordmor, røntgen). Poliklinisk dagbehandling. Dialyse. Radiologi. Laboratorievirksomhet. Side 18 Legevakttjenester. Ambulansetjenesten. Responssenter/ HelsIT. Øyeblikkelig hjelptjenester -60-

61 Gruppe Funksjoner LMS (Diagnosegrupper. Funksjonsgrupper. Frivillige/likemenn). Rehabilitering. Fysio-/ergo-terapi (korttidsopphold og dagtilbud). Psykomotoriker. Opptreningssenter. Hjemmetjeneste Base. Kommuneoverlege. Kurs/ foredragssenter. Fastlegekontor N U Kafe. Apotek. Hjelpemiddelsentral Servicetekniker. Folkehelsekoordinator. Miljørettet helsevern. Frivillighetssentralen. Gevinster med denne modellen: Huset skaper sammenheng i vurderingen av behovene hos pasient/ bruker, og tiltak kan settes i gang til rett tid. Oppnår større grad av beredskap. Bedre utnyttelse av de medisinske ressursene/ legene; bedre tilgang på personell ved øyeblikkelig hjelp-tjenester. Kompetanseflyten mellom de ulike områdene blir bedre. Samordning med rehabiliteringstjenestene bidrar til faglig bevisstgjøring og vil skape mer helhet og effektivitet i pasientforløpet. Huset vil bidra til å skape en felles arbeidsmåte innen somatikk og psykiatri i forhold til bruker (som jo ofte er den samme). I forslagene har gruppene lagt vekt på ulike gevinster. Gevinstvurderingene ble gjort med utgangspunkt i pasienten/ brukerens behov for helse- og omsorgstjenester. Gruppene B og D har vektlagt at en samlokalisering vil bidra til at det utvikles ny kunnskap og en mer helhetlig kompetanse på tvers av tjenesteområdene, noe som igjen vil komme hjemmetjenestene til gode. Gruppene A, C, E og F har vektlagt at en samlokalisering kan bidra til en mer effektiv behandling. I alle seks forslagene fremkommer det et tydelig behov for en fortsatt samlokalisering av legevakttjenesten og ambulansetjenesten. Det er også enighet om et behov for samlokalisering av legevakttjenesten og funksjoner som i dag hører inn under Værnesregionen DMS. Videre fremkommer det et tydelig behov for å knytte sammen fagmiljøet i dagens DMS og fagmiljøene som arbeider med rehabilitering, opptrening og hverdagsmestring i kommunene. Det fremkommer også et behov for å plassere Koordinerende enhet (inkl. Forvaltningsenheten) i Helsehuset, da denne enheten oppfattes å være navet i forhold til å sikre gode overganger for brukeren mellom de ulike tjenestene som brukeren motta i form av medisinsk behandling eller i form av omsorg og hjelp med daglige gjøremål. Det kom opp 3 alternativer når det gjelder behovet for nærhet til DPS. Gruppe A og D ser ikke behov for nærhet til DPS. Gruppe B og F foreslår at DPS bør inngå som en del av Helsehuset. Gruppe C og E foreslår at DPS ligger like i nærheten av Helsehuset. Av forslagene fremkommer det imidlertid ingen klar sammenheng mellom den foreslåtte plasseringen av DPS og de gevinstene som gruppene ønsker å oppnå i form av kunnskapsutvikling og/eller effektivitet i behandlingen. Forslagene fra denne første workshopen ble videre drøftet i en utvidet prosjektgruppe. Her ble det utarbeidet en nytt forslag, som fungerer som et grunnalternativ for innhold i Helsehuset. I dette alternativet er alle de funksjonene som workshopen viste at det var bredest enighet om tatt inn. Denne delen av arbeidet i Idéfasen ble så avsluttet med en halvdags workshop som endte i en anbefaling av hva hvilke funksjoner som bør inngå i Helsehuset. Side

62 6.3 Sammenfatting av forslagene Med bakgrunn i forslagene ovenfor kan innholdet i Helsehuset presenteres som et grunnalternativ med mulige justeringer av omfang. Omfanget vil være avhengig av Helsehusets formål, den rolle det skal ha og hvilke gevinster som det er ønskelig å oppnå ved å samlokalisere. Figur 9: Grunnalternativ for innhold i Helsehuset Grunnalternativet omhandler disse funksjonene: 1) Tjenester og funksjoner som i dag ivaretas av Værnesregionen Legevakt, inklusive observasjonsplassene 2) Ambulansetjenesten 3) Spesialisthelsetjenesten med poliklinikk/ dagbehandling, radiologi og dialyse. 4) Tjenester som skal sørge for samarbeid mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten om etterbehandling av innlagte i sykehus for å medvirke til en tidligere utskriving fra sykehus. 5) Tjenester som skal dekke behovet for somatisk akuttjeneste, korttidsopphold/vurdering og rehabilitering. 6) En utvidet legetjeneste i forhold til dagens situasjon. 7) Plasser for døgnopphold for pasienter. Disse skal betraktes som en felles ressurs som benyttes av de ulike funksjonene etter deres behov. 8) Koordinerende funksjoner, inklusive forvaltning av de tjenestene som tilbys brukeren og hverdagsmestringsteam. 9) Responssenter og teknisk støtte for ulike former for velferdsteknologi, også i samhandling med spesialisthelsetjenesten. 10) Tjenester knyttet til psykisk helsevern og rusbehandling i kommunal regi bør ligge i eller i umiddelbar tilknytning til Helsehuset. Dette aktualiseres ytterligere når kommunene får pålegg om å opprette akuttplasser også innen disse tjenesteområdene. 11) Det er vurdert som gunstig å etablere avlastningsboliger og eventuelle treningsleiligheter nært Helsehuset. 12) Administrative funksjoner for Værnesregionen kan ha tilhold i Helsehuset. Det må drøftes hvilke av disse funksjonene som vil ha en naturlig tilhørighet i bygget i forhold til Helsehusets formål og rolle. Av overlappende funksjoner ble det vist til behov for en felles resepsjon, kantine, møterom/konferanserom og rom for videokommunikasjon og virtuelle samhandlingsrom. I den videre prosess med å finne frem til det konkrete innholdet i Helsehuset skal følgende drøftes: Omfanget i de ulike funksjonene, inklusive omfanget av sengeplasser og bruken av disse. Plassering av funksjoner knyttet til rehabilitering og mestring, og som ikke krever seng. Behovet for nærhet til DPS og organiseringen av samarbeidet mellom somatikk og psykiatri Side

63 I denne fasen av utredningen skulle ikke areal fordeles. De ulike funksjonenes rombehov og innbyrdes plasseringer i et hus utredes i neste fase, Konseptfasen. 7 Enheter som foreslås inn i Helsehuset Dagens utforming og plassering av de funksjonene som vurderes å skulle inngå i Helsehuset er formet av deres opprinnelige oppgave, men også av hvilke andre tjenester som er plassert i nærheten. Utarbeidingen av et godt program for Helsehuset bør derfor starte med en grundig analyse av hva som er primæroppgaver og hva som kan bidra til at primæroppgavene blir bedre løst enn i dag. Dette kapitlet tar for seg de sentrale problemstillingene som er diskutert i denne Idéfasen, knyttet til de funksjonene som er foreslått inn i det nye Helsehuset. Denne diskusjonen føres videre inn i Konseptfasen som skal avsluttes med en nøyere dimensjonering og beskrivelse av Helsehuset. Distriktsmedisinsk senter (DMS) ble etablert i Stjørdal i 2007 med 12 etterbehandlingssenger og 4 kommunale korttidsplasser, samt en dialyseenhet. Enheten får et betydelig finansieringstilskudd fra Helse Nord-Trøndelag. Etterbehandlingssengene skal bidra til at pasienter raskere kan skrives ut fra sykehuset. Et doktorgradsarbeid gjennomført av Unni Dahl ved NTNU bekrefter at dette er oppnådd. Liggetida i etterbehandlingssengene er 7 dager. I idéfasearbeidet er det vist til behov for å knytte enheten sterkere til kommunens øvrige tjenester. Hensikten med de 4 kommunale korttidsplassene er å kunne foreta en vurdering av enkeltpasienter slik at det kan legges opp til et optimalt tjenestetilbud for pasienten. Det er noe uklart hvordan disse sengene blir benyttet i dag, men det er uttrykt et tydelig behov for at kommunen og regionen disponerer korttidssenger. Med Samhandlingsreformen kom kravet om kommunale akuttsenger. Disse ble plassert i tilknytning til DMS og er et tilbud til alle kommunene i Værnesregionen. Bruken er forholdsvis godt fordelt mellom kommunene, med Stjørdal som den relativt hyppigste brukeren. Belegget var i 2014 noe under 50 %, en økning fra 2013 da belegget var under 40 %. DMS har leger tilknyttet driften. Dette er fastleger som har delt sin tid mellom fastlegepraksisen og arbeid for DMS. Værnesregionen DMS ser nytten av et nærmere samarbeid med Værnesregionen Legevakt for å kunne dra nytte av deres legekompetanse på kveld, natt og i helger. Etter oppstarten i 2007 er tilbudet i Værnesregionen DMS utvidet til å omfatte polikliniske konsultasjoner og radiologiske undersøkelser ved hjelp av gjennomlysningsenhet. Spesielt gjennomlysningsenheten har en høy utnyttelse, mens det foreløpig er en mer beskjeden bruk av det polikliniske tilbudet og muligheten for dagbehandling. Sammen med dialysetilbudet er dette tilbud som i mindre grad har overlappende interesser med de kommunale tilbudene, men det er med på å redusere reisetida for kommunenes innbyggere når det er behov for disse spesialisthelsetjenestene, og det er et ønske om å utvikle dette tilbudet videre. Ved DMS er det en mindre laboratorieenhet. Frisklivssentralen var opprinnelig plassert sammen med Værnesregionen DMS og inngikk i denne enhetens årsrapport i Frisklivsentralene er imidlertid nå vurdert som en del av det forebyggende arbeidet til kommunene, og er en del av nyetablerte Samfunnsmedisinske enhet. Frisklivsentralen er i dag plassert i et annet bygg i Stjørdal sentrum. Frisklivssentralen henvender seg til alle innbyggerne i de fire kommunene. Målet er å:..forebygge livsstilssykdommer og fremme god helse til innbyggerne i VR [Værnesregionen]. Fokus er fysisk aktivitet, kosthold, tobakkavvenning og mestring av sykdom. Forskning viser bl.a. at fysisk aktivitet og sunt kosthold - gir merkbar økt helsegevinst. Legevaktas primæroppgave er å tilby allmennmedisinske tjenester på de tidspunkter fastlegene ikke har arbeidstid. Værnesregionen Legevakt ble opprettet i 2009 og ble permanent fra I den forbindelse ble legevakta flyttet fra bygget som i dag huser Stjørdal kommunes helsesenter og Værnesregionen DMS, på grunn av behovet for større lokaler. Samtidig ble Ambulansestasjonen i Stjørdal flyttet til det samme bygget. Flere av de andre tjenesteenhetene i kommunen(e) ønsker et tettere samarbeid med Legevakta for å kunne benytte legekompetansen som finnes der. Side

64 Legevakta på sin side ser at det er et behov for at deres leger får mer kunnskap om tilbudet i kommunen(e) og at dette kan bidra til at færre blir sendt til sykehus før kommunale tjenestetilbud er vurdert. Samtidig har Legevakta en definert oppgave som har forrang, og det må derfor ikke overvurderes hvilken kapasitet som er tilgjengelig for bruk i andre tjenester. Legevaktleger er ofte yngre LIS leger. Legevakta tar blodprøver og har et enkelt laboratorium, en tjeneste som kunne sentraliseres. Litt mer tilfeldig er det at helsearbeidet med flyktninger er plassert i Værnesregionen Legevakt og at den også har noe ansvar for Legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Siden Legevakta er åpen kveld og natt og i helger har den i dag også noen oppgaver med fast medisinutlevering i et samarbeid med hjemmebasert omsorg i Stjørdal kommune. Legevakta har også ansvaret for trygghetsalarmen for Stjørdal kommune, en tjeneste som det nå ønskes å få etablert som interkommunal. Ambulansestasjonen tilhører spesialisthelsetjenesten og flyttet sammen med Værnesregionen Legevakt samtidig med at denne flyttet inn i dagens lokaler. Det varierer hvordan ambulansestasjonen blir plassert i en kommune; den kan være plassert i en frittstående enhet, nær akuttmottaket der det er et sykehus eller nær legevakt slik som i Stjørdal. De tre øvrige kommunene i Værnesregionen Helse har en ambulansebil hver, plassert i sin kommune. Det blir framhevet to fordeler ved at ambulansen og legevakta er lokalisert samme sted: det ene er den tryggheten som tilstedeværende ambulansepersonell kan gi legevaktpersonellet på et tettsted som Stjørdal. Det andre er at legene som bemanner legevakta oftest har lite erfaring, og at de derfor ser fordelene ved at de i vanskelige situasjoner kan rykke ut sammen med ambulansepersonell. Dessuten reduseres også antallet kjøretøy benyttet ved en utrykning når legen kan bli med ambulansen i stedet for å benytte egen bil. Rehabilitering er et av satsingsområdene som er beskrevet i Omsorg I dette arbeidet er hverdagsrehabilitering framhevet spesielt: Hverdagsrehabilitering skal bidra til at brukerne klarer å utføre aktiviteter som er viktige for dem selv, uten å måtte bli passive hjelpemottakere. I rehabiliteringsarbeidet hentes kompetansen fra kommunenes fysioterapeuter, ergoterapeuter og de som arbeider med beboere i egne boliger, omsorgsboliger og institusjoner. Det er stor enighet om at utvikling av kompetanse på dette feltet bør være en del av hensikten med Helsehuset. Spesielt gjelder dette de mindre kommunene som vanskelig kan bygge opp en tilfredsstillende kompetanse på egen hånd. Det er ikke drøftet ferdig hvordan dette bør organiseres; skal det etableres en egen rehabiliteringsenhet som har sin base i Helsehuset, eller skal det bygges opp et kompetansemiljø på tvers av de tjenestene? Hvilke valg som tas vil påvirke behovet for areal i Helsehuset noe, men ikke i et slikt omfang at det vil påvirke valg av tomt, som et eksempel. Det er etablert en felles IT-enhet i Værnesregionen. IT-enheten har hovedansvaret for å utvikle regionens velferdsteknologi. HelsIT inngår som et satsingsområde i Værnesregionen Helse. På dette området har enheten vært en av pilotkommunene for Helsedirektoratet, og er nå i ferd med å etablere en rekke av sine løsninger som en del av den daglige driften. Ressursene flyttes nå i større grad til der brukerne er. IT-enhetens interesse i Helsehuset knytter seg primært til etableringen av et responssenter. For at responssenteret skal kunne fungere hensiktsmessig bør det ha tilgang på sykepleiefaglig kompetanse og, hvis mulig, legekompetanse i spesielle tilfeller. Da vil langt flere avgjørelser kunne tas direkte uten at brukeren/pasienten trenger å oppsøke andre spesialistfunksjoner utenfor det kommunale tilbudet. Flere avgjørelser vil kunne tas der brukeren bor. Som en videreføring av legevaktas ansvar for trygghetsalarmen i Stjørdal er det ønskelig at også responssenteret for hele Værnesregionen legges i tilknytning til Legevakta. Distriktsmedisinsk Senter i Stjørdal (DPS) er en ren spesialisthelsetjeneste. DPS holder til i forholdsvis nye og funksjonelle lokaler. Samarbeidet med kommunene er godt, men det er erkjent at det kan bli bedre og mer aktivt. Kommunenes ansvar for psykisk helse vil utvides i nær framtid, spesielt gjelder det ansvaret for akutt behandling. Det er en felles oppfatning at grenseoppgangen mellom hvilke pasienter som tilhører spesialisthelsetjenesten og hvilke som tilhører kommunehelsetjenesten ikke er tydelig. I nær framtid vil Helse Nord-Trøndelag styrke sitt akuttilbud ved en utvidelse av tjenestene ved Sykehuset Levanger. En videre utvikling av samarbeidet mellom kommunene og Side

65 spesialisthelsetjenesten kan enten skje i lokalene til dagens DPS eller ved å etablere tjenester i et nytt Helsehus, eller i umiddelbar nærhet til dette. Denne problemstillingen er luftet, men noen drøfting av den er så langt ikke startet. Væresregionen Koordinerende enhet, inkl. Forvaltningskontoret ble opprettet oktober Oppgavebeskrivelsen for Forvaltningskontoret er slik: Kontoret bidrar til at tjenestene er koordinerte. Vi tar imot søknader om helse- og velferdstjenester, informerer, avklarer ressurser/bistandsbehov og tar beslutninger om hvilke tjenester som eventuelt skal innvilges etter Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (helse- og omsorgstjenesteloven). Det er enighet om at denne funksjonen er viktig, men at det ikke er avgjørende hvor den er plassert. og at den bør plasseres inn i Helsehuset. Å kunne ha fysisk nærhet til de pasientene som er under behandling vil gjøre at man raskere kan få etablert det tjenestetilbudet som skal gis i hjemmet. Stjørdal kommune har fra og med årsskiftet 2016 etablert en ny organisering av Omsorgsetaten. Tidligere var ansvaret knyttet til geografiske områder der lederen hadde ansvar for alle tjenestene som ble gitt til brukerne i dette området. Nå er ansvaret knyttet til det tjenestefaglige og dekker alle brukerne av den aktuelle tjenesten i kommunen. Tjenesteansvaret er fordelt på fem virksomhetsledere som er samlokalisert og som skal arbeide som et team. Disse har ansvar for forebyggende arbeid, bolig- og miljøarbeid, hjemmetjenester, institusjon og demensomsorg og psykisk helse og rus. Helsehusets suksess er sterkt knyttet til hvordan kompetansen i huset støtter opp under disse tjenestene og tilsvarende tjenester i de tre andre kommunene. Virksomhetslederne vil ha god kunnskap om hva tjenesten kan gjøre i pleieinstitusjonene, i omsorgsboliger og i brukernes egne hjem. De vil imidlertid ikke ha behov for den samme nære kontakten med pasienten/brukerne som Forvaltningskontoret og de som arbeider med hverdagsmestring og trenger derfor ikke å være plassert i Helsehuset. Det er en oppfatning at fastelegetilbudet i for stor grad løper parallelt med det kommunale helsetjenestetilbudet. Det er en oppfatning at fastelegetilbudet i for stor grad løper parallelt med det kommunale helsetjenestetilbudet. Med mer kompetanse i Helsehuset vil det kunne bli mer attraktivt for fastleger å ha en tjenesteplan som også omfatter arbeid i Helsehuset. Det vil også gjøre det mer naturlig for fastlegene å benytte seg av Helsehuset for sine pasienter, framfor å sende dem til et av sykehusene. Etableringen av et felles laboratorium, mer kapasitet innen spesialisthelsetjenesten og mulighet for korttidsobservasjon og vurdering av pasienter vil knytte tettere bånd mellom kommunehelsetjenesten og fastlegene. 8 Hvordan Helsehuset kan støtte en bedre tjeneste Hovedalternativet til bygging av et nytt Helsehus er å utvikle tjenestene fra de stedene de er plassert i dag og rehabilitere eller flytte ut av bygg når de ikke lenger holder den nødvendige bygningsmessige standarden. Gevinsten av å etablere et Helsehus skal realiseres ved at ulik kompetanse samles og styrker hverandre og at en slik samling gjør det lettere å utvide eksisterende kompetanse på de områdene der det vil være mest tjenlig for utvikling av tjenestene til innbyggerne i både Stjørdal kommune og de øvrige kommunene i Værnesregionen Helse. Målet for både Stjørdal kommune og Værnesregionen Helse er at innbyggerne skal kunne bo hjemme lengst mulig, få gode og tilpassede tjenester og at de etter eventuelle sykehusinnleggelser kan komme så raskt som det er forsvarlig tilbake til sin egen bolig. Helsehuset vil kunne bidra til dette ved at: Legeressursene som i dag er knyttet til legevakt og spesialisthelsetjenesten ved DMS kan sees noe mer i sammenheng. Modellen for hvordan dette kan gjøres må utvikles. Med en koordinerende ledelse av denne fagressursen er det et mål å knytte fastlegene med deres kunnskap om pasientene tettere til funksjonene i Helsehuset, slik at de oppfatter Helsehuset som en ressurs også for dem. Side

66 En styrking av det kommunale rehabiliteringstilbudet. Det er enighet om at hverdagsrehabilitering er viktigst og at rehabilitering best skjer der brukeren bor. Helsehuset som et kompetansesenter kan gi rom for en sentral opptrening av både av fagpersonellets kunnskaper og brukernes ferdigheter når det vurderes som riktig og effektivt for å nå målet om at brukerne skal kunne klare seg lengst mulig hjemme. Ved å samle og samordne sengeressursene kan det oppnås en mer effektiv drift og det kan settes mål om å frigjøre ressurser til mer direkte oppfølging og behandling av brukerne og reduksjon av ressurser til vaktordninger. Ha en større grad av fleksibilitet til også å kunne gi akutte tjenester når slikt behov oppstår og dermed avlaste sykehusene for overføringer av pasienter til dette høyere omsorgsnivået. Ved å samle laboratoriefunksjonene som nå er ved Værnesregionen Legevakt og ved DMS, kan det vurderes en styrking av denne funksjonen i samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Det kan arbeides med en videre utvikling av samarbeidet med spesialisthelsetjenesten som kan bidra til å redusere befolkningens reisetid til slike tjenester, bidra til avklaringer av medisinske tilstander i nærområdet slik at overføring til sykehus unngås, styrke det faglige miljøet slik at rekrutteringen av fagpersoner i helse- og omsorgstjenesten styrkes. Oppbyggingen av et responssenter med god tilgang på faglig kompetanse vil bidra til å støtte tjenestene som utføres der brukerne bor og bidra til at det kan gis gode vurderinger av hvordan behov skal dekkes uten at brukeren så ofte som nå må forflytte seg dit kompetansen er. Responssenteret bør også bygge opp en relasjon til spesialisthelsetjenesten. 9 Alternative løsninger for Helsehuset I en idéfase er det riktig å komme opp med alternativer som skal vurderes nøyere i neste fase, konseptfasen. Det er imidlertid ingen grunn til å presentere alternativer som anses lite sannsynlige. Med bakgrunn i de drøftelsene som er gjennomført i denne fasen i dette prosjektet er vurderingen at det foreligger tre alternativer. Alle tre vil så kunne skaleres noe opp eller ned når det gjelder aktivitet og plassbehov. I tillegg til disse tre foreligger det et nullalternativ. I nullalternativet er organiseringen av tjenesten som i dag. Eldre bygningsmasse vil i dette nullalternativet vedlikeholdes, men det vil ikke bli bygget noe nytt. Her presenteres de tre alternativene. I avsnitt 9.1 diskuteres hvilke mulige endringer av aktivitetsnivå og profil som bør diskuteres videre i tilknytning til hvert av alternativene. Alternativ 1: Samling av funksjonene i nåværende DMS, Legevakt og Ambulansestasjon samt funksjonene rehabilitering, hverdagsmestring og forvaltning Kommunale tjenester: Kommunale plasser for somatiske akuttjenester, korttidsplasser for utredning, observasjon, palliasjon og etterbehandling av pasienter utskrevet fra sykehus før overføring til endelig oppholdssted i kommunen. Plassene skal kunne benyttes etter behov og ikke være knyttet til spesielle tjenesteområder Dagtilbud knyttet til akutte situasjoner, observasjon, utredning og palliasjon Sykepleietjeneste tilpasset pleie- og behandlingsbehovet Kommunens legeressurser knyttet til de kommunale plassene Fysioterapeuter og ergoterapeuter knyttet til rehabilitering for pasienter i Helsehuset og den faglige ledelsen av hverdagsrehabilitering for brukere i deres hjem, i omsorgsboliger og i institusjon Side

67 Responssenter/HelsIT Koordinerende enhet, inkl. forvaltningskontoret og hverdagsmestringsteam Laboratorium for klinisk biokjemi Legevakt Spesialisthelsetjenester: Etterbehandlingssenger som reduserer liggetid i sykehus. Dialyseenhet Radiologisk laboratorium Poliklinikk Ambulansetjenester Fellesfunksjoner: Ekspedisjon Kantine/kafe Møte-/ konferanserom Virtuelle samhandlingsrom Nærhet til andre tjenester: Det er ønskelig med nærhet til avlastningsboliger og treningsleiligheter Alternativ 2: Alternativ 1 med tillegg av funksjoner tilknyttet psykisk helse og rus Som alternativ 1 med tillegg av akuttplasser for psykiatri i tråd med de pålegg som vil komme fra Helse- og omsorgsdepartementet på området psykisk helse og rus. Alternativ 3: Alternativ 2 med DPS inkludert Som alternativ 2, men også med DPS som en del av Helsehuset eller liggende i umiddelbar nærhet. 9.1 Drøftinger knyttet til de tre hovedalternativene For alternativ 1 Kommunehelsetjenesten: Det må arbeides videre med hvordan sengeplassene ved Helsehuset skal disponeres og dimensjoneres. I dag har DMS ansvar for etterbehandlingsplasser, somatiske akuttplasser og korttidsplasser. Legevakta har observasjonsplasser. Disse plassene bør sees som en samlet ressurs. I vurderingene av behovet for plasser drøftes det hva som må gjøres for at de tjenestene som ytes i tilknytning til senger i Helsehuset kan gis i brukerens hjem, i kommunal omsorgsbolig eller i institusjon. Tilbudet til Helse Midt-Norge om å bidra til å redusere liggetid på sykehus må opprettholdes. Beleggsprosenten ved dagens plasser er noe lav. To forhold må drøftes i forhold til dette: Det ene forholdet er hvor mange plasser Helsehuset skal kunne romme. Bygges det inn en buffer mht antall plasser vil det ha en kostnadsmessig konsekvens Side

68 avhengig av størrelsen på bufferen. Det andre forholdet er bemanningen. Bemanningen gir størst utslag kostnadsmessig. Et alternativ kan være å bygge med en buffer, men la antallet pasienter være styrende for bemanningen. Helsehuset vil bli liggende sentralt plassert for de fire kommunene som skal benytte tilbudet. Det vil derfor kunne antas at behovet for overnatting for pårørende ikke er stort. Dette bør imidlertid diskuteres i den videre utformingen av Helsehuset. For hvilke situasjoner kan det være riktig å tenke at pårørende vil ha behov for å være tilstede over lengre tidsrom? Dette må tas med i vurderingen av behovet for en buffer av senger og hvordan sengeområdene utformes. Stjørdal kommune har et eget team for hverdagsmestring. Det er enighet om at Værnesregionens sentrale rehabiliteringskompetanse skal være en del av Helsehuset, men det er ikke avgjort hvordan vektingen mellom rehabilitering i brukernes hjem, omsorgsbolig og institusjon og rehabiliteringsopphold i Helsehuset skal være. Omfanget av treningsfasiliteter i Helsehuset sett i forhold til å benytte allerede eksisterende treningsstudioer og mulighetene der brukerne bor må vurderes. Stjørdal kommune har vedtatt å styrke egen legetjeneste for brukere i omsorgsboliger og institusjon. Sammen med legeressurser knyttet til dagens DMS og Legevakt skal Helsehuset bidra til å styrke den medisinske kompetansen i kommunehelsetjenesten. Det ønskes gjennom dette å få et tettere samarbeid med fastlegene. Dette er i første rekke helsefaglige og organisatoriske spørsmål knyttet til denne delen av Helsehuset. Arealkonsekvensene vil i første rekke knytte seg til kontorplasser og møteplasser. Værnesregionen har vært en pilot i arbeidet med å innføre velferdsteknologi i norske kommuner. Et responssenter skal utvikle den direkte faglige kontakten mellom brukerne der de oppholder seg og kompetansen som er samlet på Helsehuset. Målet er en sikrere og raskere respons når det oppstår et behov og redusere brukerens behov for å måtte reise til eksternt fagpersonell. Det er ikke drøftet i detalj hvilke arealbehov som er knyttet til denne virksomheten. Selve arbeidsplassen for de som betjener responssenteret må etableres. I tillegg må det drøftes hvilke behov man har for videokonferanserom for kommunikasjon både ut dit pasienten bor og i kommunikasjon med fagpersonell som ikke er en del av Helsehuset. Et eksempel vil være fagpersonell i spesialisthelsetjenesten. Ved å flytte Legevakttjenestene og funksjonene i dagens DMS til samme bygg vil de kunne samarbeide om et mindre klinisk kjemisk laboratorium. Dette vil ikke ha stor betydning for areal, men mest betydning for kvaliteten på laboratoriet. Organisering av kontorområdet vil bli en den av utviklingen av Helsehuset. Å utvikle Helsehuset til et kompetansesenter vil kreve en gjennomtenkt organisering av kontorarbeidsplassene. Det må tilrettelegges for ulike arbeidsformer, både individuelt arbeid, teamarbeid og samarbeid innen og på tvers av faggrupper. Samhandlingsrom med moderne videoteknologi inngår som en del av et slikt kontormiljø. Legevakta har en klart definert funksjon i å være tilgjengelig for hele Værnesregionen i fastlegekontorenes stengetid. Det betyr at det areal som legevakta disponerer vil kunne være tilgjengelig for andre funksjoner i Helsehuset på dagtid i ukas fem første dager. Noen begrensninger vil det være for slik felles bruk og en del av arbeidet i dette prosjektets konseptfase vil være å vurdere hvordan man kan få det beste ut av at legevakt integreres i Helsehuset. Spesialisthelsetjenesten: Den tetteste koblingen mellom de kommunale tjenestene og spesialisthelsetjenesten gjelder etterbehandlingsplassene. Kompetansen knyttet til disse plassene kan antagelig også benyttes for å hindre innleggelse i sykehus, hvis spesialister ved sykehuset kan gi avstandsstøtte til hjemmetjenesten eller legevakta med å avklare hva som er en foretrukket behandling. Etableringen av Helsehuset bør brukes til å utvikle forståelsen for hvordan dette samarbeidet skal utvikles videre og om, og eventuelt hvordan, den øvrige kommunale tjenesten kan trekkes mer med. Når det gjelder de øvrige deler av spesialisthelsetjenesten, er både poliklinikk/dagbehandling, radiologisk laboratorium og dialyse tjenester uten en direkte kobling til kommunale tjenester. Men det vil være et tilbud som Side

69 reduserer reisetid for de pasientene som benytter seg av dette tilbudet. Hvis arealet som stilles til disposisjon for denne virksomheten blir fullt utnyttet, vil det ikke være noen sambruksmuligheter for areal. Så langt har denne delen av virksomheten først og fremst vært et samarbeid mellom Værnesregionen og Helse Nord- Trøndelag HF. I arbeidet i denne idéfasen er det etablert kontakt med St. Olavs Hospital for å avklare deres rolle i forhold til funksjonene i Helsehuset. Den arealmessig største endringen for Helsehuset vil være knyttet til omfanget av radiologiske laboratorier, etterbehandlingsplasser og dialyseenheter. Det bør også startes en drøfting av hvordan kompetansen i spesialisthelsetjenesten kan utnyttes av de kommunale tjenestene for brukere som ikke oppholder seg i Helsehuset men i hjemmet. Ambulansestasjonen i Stjørdal ønskes plassert i Helsehuset, slik at det samarbeidet med Legevakta som nå er etablert kan fortsette. Den nye løsningen bør da i hovedsak bygge på de erfaringene som er gjort til innenfor nåværende løsning. Felles areal Det må i neste fase i prosjektet drøftes hvordan et kantinetilbud skal innrettes, om det bare skal rette seg mot de som arbeider i Helsehuset eller om det også skal være et mer omfattende tilbud som dekker brukerne som oppsøker helsehuset og deres pårørende, eventuelt også nabolaget til Helsehuset, slik at det blir en form for kafeteria. I planleggingen av møte- og konferanserom vil tilsvarende avveininger måtte finne sted. Skal rommene utelukkende dekke behovet for de ansatte i Helsehuset, eller skal det også gis rom for mer omfattende møte-, konferanse- og kursvirksomhet ved å gjøre huset i seg selv til mer av et senter for både kompetanseutvikling og felles helsepolitiske drøftinger innad i Værnesregionen Helse. For alternativ 2 Når kommunen får et utvidet ansvar for akuttbehandling innen psykisk helsevern og rusbehandling, vil det være naturlig å gå opp grensene mot spesialisthelsetjenesten utøvd av DPS i Stjørdal og vurdere om noe av deres virksomhet naturlig knytter seg til en kommunal enhet med ansvar for dette området. Arealmessig vil dette antagelig ikke bety veldig mye for Helsehuset. I noen tilfeller vil brukerne av akuttilbudet for psykisk helse og rus være ganske forskjellige fra brukerne av de somatiske akuttsengene. Det må derfor avgjøres hvilke fasiliteter denne funksjonen har behov for og om den skal plasseres utenfor Helsehuset, i en egen enhet knyttet til Helsehuset eller integreres med den somatiske akuttjenesten. Det pågår for tiden en diskusjon i Helse Nord-Trøndelag HF om innholdet i deres DPS og hva som er ønskelig å samle ved de etablerte sykehusene, som for Værnesregionen Helse betyr Sykehuset Levanger. En videre bearbeiding av en løsning på dette området må derfor inkludere avklaringer med både DPS og Helse Nord-Trøndelag. For alternativ 3 I tillegg til drøftelsene beskrevet for de andre alternativene vil det her måtte vurderes hvor mye av spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus som skal plasseres i Helsehuset. Et alternativ er å plassere Helsehuset nær dagen DPS. 9.2 Arealbehovet Alle funksjonene som er beskrevet i de tre alternativene har virksomhet i Stjørdal i dag og det eksisterer derfor en faktisk arealbruk som kan legges til grunn for å vurdere om de aktuelle tomtealternativene er egnet til å ta imot et bygg med disse dimensjonene. Ved å legge alternativ 1 til grunn for en slik vurdering vil de nødvendige kravene til areal være beskrevet. Dagens DMS, Legevakt og Ambulansestasjonen Stjørdal vil være de enhetene som vil dominere dimensjoneringen av et Helsehus. Side

70 9.3 Krav til tomt for et Helsehus I tidligere utredning er det fire tomter som angis som aktuelle for et nytt Helsehus. Disse ligger i områdene Husby, Halsen, Fosslia og Yrkesvegen. I arbeidet med å beskrive innholdet i et framtidig Helsehus har det ikke vært noen sterke synspunkter på hvilke av de fire aktuelle tomtene som må velges. I ulik grad er det disse kvalitetene ved beliggenheten som er trukket fram: Grunnleggende kvaliteter: Størrelse, utbyggingspotensial, reguleringsbestemmelser/planstatus, eierforhold, eksisterende bygningsmasse, grunnforhold og LCC-beregninger (Livssykluskostnadene) Kvaliteter knyttet til funksjon: Nærhet til bydelssenter/nærbutikker, cafe og kulturliv Nærhet til hovedfartsårer Nærhet til friområder, nærmiljøparker, turveier etc. (sambruk) Nærhet til kollektivtrafikk Nærhet til eksisterende eller fremtidig privatfinansierte seniorboliger og boligklynger Parkeringsmulighet på tomt eller i nærheten for brukere/besøkende/pårørende/ansatte I neste fase av dette prosjektet, konseptfasen, skal disse kvalitetene både undersøkes nærmere og vektes i forhold til hverandre. Hvert av de tre alternativene skal vurderes i forhold til de ulike tomtene. Så langt er det ikke vurdert hvilke kostnader som knytter seg til de fire tomtene. Dette vil dreie seg om kjøp, nødvendig reguleringsarbeid, rivning av eksisterende bygninger, framføring av nødvendig infrastruktur og klargjøring av tomt for bygging. Vurderingen er at innholdet i helsehuset kan avgjøres uavhengig av tomtevalg. Valg av tomt kan da tas etter en egen vurdering der alle forhold som er beskrevet over vurdert. 10 Videre arbeid i konseptfasen Det vises til beskrivelsen av arbeidsmetode i kapittel 2. I denne idéfasen i prosjektet har vi identifisert mulige, prinsipielle løsninger. Vi har gjennomført idésøk som viser bredden i mulige, alternative løsninger. På bakgrunn av dette anbefaler vi at tre alternative løsninger utredes mer detaljert i neste fase, konseptfasen. Utredningene i konseptfasen skal være tilstrekkelig omfattende til å kunne gi grunnlag for å velge ett alternativ og kunne dokumentere konsekvenser av det valget som gjøres. Alternativene som skal utredes videre er beskrevet i kapittel 9. Temaene som skal utredes er også gitt gjennom kapittel 9, avsnittene 9.1, 9.2 og 9.3. En samlokalisering styrker ikke nødvendigvis i seg selv kvaliteten eller effektiviteten i tjenesteytingen. Suksessen ligger i hvordan samlokaliseringen samtidig bidrar til en samordning av tjenestene. Begrepet «helhetlige pasientforløp» vil bli sentralt i konseptfasen. Dette begrepet innebærer å se pasientens kontakt med ulike deler av helsetjenesten i en sammenheng i løpet av en sykdomsperiode helt frem til pasienten egenmestring opprettholdes lengst mulig. For å kunne utforme et hus som bidrar til dette, vil det være nødvendig å se nærmere på arbeidsprosessene og hvordan det best kan sikres en god flyt i samhandlingen mellom de ulike tjenesteyterne. Selve utformingen av de fysiske rommene/arealene har stor betydning for muligheten til å lykkes med dette i det nye Helsehuset. I konseptfasen skal det derfor utarbeides et rombehov, en plan for plassering av ulike funksjonsområder i forhold til hverandre samt et beregnet arealbehov. Som del av konseptfasen skal det utarbeides et skisseprosjekt og en beskrivelse av forprosjekteringen av det nye Helsehuset. Det skal også være utarbeidet en økonomisk oversikt som viser både investeringskostnader og driftsøkonomiske konsekvenser for de tre alternativene. Utredningsarbeidet anbefales organisert på samme måte som i idéfasen, og med samme brede deltakelse i møter og workshops. For noen av temaene som skal utredes vil det kunne bli behov for å etablere egne arbeidsgrupper. Side

71 Før konseptfasen startes opp må det utarbeides en egen prosjektplan. Prosjektplanen skal inneholde beskrivelser av målsettinger og suksesskriterier, forutsetninger og rammer for prosjektet, grunnlag for sammenligning av alternativer og kriterier for vurdering og valg. I tillegg skal det utarbeides en konkret plan for gjennomføring av konseptfasen: organisering, roller/ansvar, forholdet mellom prosjekt og driftsorganisasjon, aktiviteter og milepeler, tidsplan, ressursbehov, kostnader, opplegg for styring og kvalitetssikring. Sluttrapport fra Konseptfasen skal kunne legges frem for Kommunestyret i november 2016, forutsatt oppstart medio august. 11 Konklusjon Arbeidet med denne idéfasen for et eventuelt Helsehus i Stjørdal har vist at det er et stor oppslutning om en slik samling av de mer spesialiserte kommunale helse- og omsorgstjenestene, i samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Det er enighet om at etableringen av Helsehuset kan bidra som en katalysator for å nå kommunenes helsepolitiske mål og samtidig bidra til å redusere unødvendig liggetid på sykehus, noe som vil tjene både den enkelte pasient/bruker og samfunnet. For Stjørdal kommune vil etableringen av et slikt Helsehus være et viktig skritt på veien for å nå målene som er formulert i strategidokumentet Omsorg Idéfaserapporten legges til grunn for et videre arbeid i konseptfasen for prosjektet. 12 Vedlegg A B Bruk av helsetjenester i Værnesregionen Deltakelse og medvirkning i idéfasen Side

72 Tidligfaseutredning Nytt Helsehus i Stjørdal Deltakelse og medvirkning i idéfasen Prosjektgruppemøter gjennom perioden desember 2015 mai 2016 Fra Stjørdal kommune: Hans Frederik Selvaag, etatsleder Omsorg, Bjørn Bremseth, eiendomssjef, Terje Johnsen, rådgiver Omsorg Fra WSP: Milda Lunde Stene (prosjektleder), Børge Godhavn, Tarald Rohde Utvidet prosjektgruppemøte 20/4 Prosjektgruppa supplert med: Leif Muruvik Vonen, kommuneoverlege; Ann Sissel Helgesen, leder for DMS; Brit Heidi Julseth, virksomhetsleder; Karin Aune Berg, hovedverneombud. Avklaringsmøte med Helse Midt-Norge 18/5 Fra prosjektgruppa: Hans Frederik Selvaag, Milda Lunde Stene, Tarald Rohde Fra Helse Midt-Norge: Tor Åm, samhandlingsdirektør St.Olavs Hospital; Olav Bremnes, samhandlingsleder Helse Nord-Trøndelag; Svanhild Jenssen, senior rådgiver samhandling i Helse Midt-Norge. Informasjonsmøte hos Ambulansen i Stjørdal 19/5 Fra prosjektgruppa: Terje Johnsen, Milda Lunde Stene Fra Ambulansen: Personalet Intervjuer og workshoper Navn Virksomhet Område Innledende intervju Uke 6-8 Workshop mars Workshop 2 4.mai Hans Fredrik Selvaag Stjørdal kommune Omsorg, etatsleder x x x Bjørn Bremseth Stjørdal kommune Teknisk, eiendomssjef x x x Terje Johnsen Stjørdal kommune Omsorg, rådgiver x x x Kristine R. Larsen Stjørdal kommune Omsorg, rådgiver x Arne Tveit Stjørdal kommune Omsorg, rådgiver x Brit Heidi Julset Stjørdal kommune Omsorg, virksomhetsleder x x x Liv Heidi Valla Stjørdal kommune Omsorg, virksomhetsleder x x x Ann Helen Børstad Stjørdal kommune Omsorg, virksomhetsleder x x x Åse Slind Stjørdal kommune Omsorg, virksomhetsleder x x x Ann Kristin Hoaas Stjørdal kommune Omsorg, virksomhetsleder x x Hege Kirkeby Stjørdal kommune Omsorg, ergoterapeut x x Mai-Lis Skrede Stjørdal kommune Hovedtillitsvalgt x x Rune Hyldmo Stjørdal kommune Hovedtillitsvalgt x x Marianne Bikset Stjørdal kommune Hovedtillitsvalgt x x Bente Aamodt Stjørdal kommune Hovedtillitsvalgt x Ann Mari Granhaug Stjørdal kommune Hovedtillitsvalgt x 1-72-

73 Navn Virksomhet Område Innledende intervju Uke 6-8 Workshop mars Workshop 2 4.mai Karin Aune Berg Stjørdal kommune Hovedverneombud x x Geir Olav Flåan Stjørdal kommune Kommunikasjonsrådgiver x Ingjerd Tuset Tydal kommune Helse og omsorg, x x x sektorleder Gry Horven Tydal kommune Helse og omsorg, rådgiver x Inge Falstad Meråker kommune Helse og omsorg, x sektorleder Hilde Jønsson Meråker kommune Helse og omsorg, leder x x Ragnhild Stavå Meråker kommune Helse og omsorg, leder x x Elisabeth Johansen Meråker kommune Helse og omsorg, leder x x Ragnhild Wesche Selbu kommune Helse og omsorg, x x Kvål sektorleder Kristin Østbyhaug Selbu kommune Helse og omsorg, leder x Robert Mulelid Selbu kommune Helse og omsorg, leder x Runar Asp VR Samhandling Leder x x Elin Wikmark Darell VR IT Leder x x Simon Schjølberg VR IT Prosjektleder x Solrun Hårstad VR IT Prosjektleder x x x Merete Rønningen VR Forvaltning Leder x x Ann Mari Granhaug Stjørdal kommune Hovedtillitsvalgt x x Leif E M Vonen VR Samfunnsmedisin Kommuneoverlege x x x Ulf A Solberg VR Samfunnsmedisin Ass. kommuneoverlege x Ann-Sissel Helgesen VR DMS Daglig leder x x x Trond Lundemo VR DMS Sykepleier x x Kari Røkke Holm VR DMS Sykepleier x Merete Horten VR DMS Sykepleier x Unni Røkke VR Legevakt Daglig leder x x Brit Høyås Skille VR Legevakt Nestleder x x Maja Bragstad VR Legevakt Faglig ansvarlig x x x Ann Inger Leirtrø DPS Klinikkleder x x Eva May Rygh DPS leder x x Merethe Andersen DPS leder x x Øystein Sende Helse Nord- Prehospital klinikk, x x x Trøndelag klinikkleder Roger Ivar Knotten Helse Nord- Ambulanse, stasjonsleder x x Trøndelag Odd Ivar Ekker Helse Nord- Ambulanse x Trøndelag Bernt Kristiansen St.Olavs hospital Ambulanse x Olav Bremnes Helse Nord- Samhandlingsleder x x Trøndelag Tone Skrive Haugan Helse Nord- Samhandlingsavdelingen x Trøndelag Gisle Meyer St.Olavs hospital Samhandlingsavdelingen x 2-73-

74 Navn Virksomhet Område Innledende intervju Uke 6-8 Workshop mars Workshop 2 4.mai Tarald Rohde SINTEF Prosjektledelse X X X Jarl Reitan SINTEF Prosjektledelse X Karin Høyland SINTEF Prosjektledelse X Børge Godhavn WSP Prosjektledelse X X X Milda Lunde Stene WSP Prosjektledelse X X X 3-74-

75 Notat Bruk av helsetjenester Værnesregionen v 1,0 SINTEF Teknologi og samfunn Postadresse: Postboks 124 Blindern 0314 Oslo Sentralbord: Telefaks: ts@sintef.no Foretaksregister: NO MVA SAKSBEHANDLER / FORFATTER Tarald Rohde PROSJEKTNR / SAK NR DATO GRADERING Åpen 1 Formålet med notatet WSP (tidligere FAVEO) og SINTEF har fått i oppdrag å beskrive hva som kan være et sannsynlig innhold i et framtidig helsehus i Stjørdal. Helsehuset skal romme tjenester for Værnesregionen Helse sine kommuner, både kommunale tjenester og spesialisthelsetjenester. Beskrivelsen skal ha et presisjonsnivå som er tilstrekkelig til at det kan bestemmes hvor et framtidig helsehus skal ligge. Når dette er avgjort vil Stjørdal kommune kunne gå videre med sine planer om å utvide tilbudet av omsorgsboliger til kommunens innbyggere. Stjørdal har som mål å boliggjøre eldreomsorgen i kommunen. Funksjonene som legges til helsehuset skal bidra til at målet nås. Behovet for nye omsorgsboliger er stort og byggingen av disse vil igangsettes før helsehuset, men det er da viktig at innholdet i helsehuset er bestemt slik at man kan bestemme hvor det skal ligge og hvordan det skal støtte opp under målet om å boliggjøre omsorgen. Dette notatet er ingen beskrivelse av innholdet i et helsehus og omfanget av aktiviteten i huset. Notat skal være et underlag for en rapport om selve helsehuset. Den rapporten skal utarbeides etter at alle aktuelle interessenter i et helsehus har vært med i prosessen om innhold og omfang av tjenester i huset, og dette notatet er et av grunnlagsdokumentene for prosessen. Notatet gir en oversikt over aktiviteten i Værnesregionen Helse sine kommuner. Tjenestene det er hentet tall for dekker primærhelsetjeneste, kommunalt drevet omsorg og spesialisthelsetjeneste. Notatet gir et bilde av omfanget av de ulike tjenestene og gir en mulighet til å drøfte hvilke tjenester man vil prioritere å øke omfanget av og om man ønsker å redusere omfanget av noen tjenester for å erstatte dem med andre. Notatet gir også en oversikt over de interessentene som vil være med på å bestemme profil og omfang på et helsehus. Interessentene er de fire kommunene i Værnesregionen Helse, Helse Midt-Norge RHF med sine to sykehus St. Olavs hospital og Sykehuset Levanger og sin ambulansetjeneste. Av private aktører er det spesielt fastleger og fysioterapeuter sin aktivitet som er beskrevet i notatet. Dette notatet inneholder prosjektinformasjon og foreløpige resultater som underlag for endelig prosjektrapport. SINTEF hefter ikke for innholdet, og tar forbehold mot gjengivelse. 1 av

76 Rusområdet er ikke behandlet i dette notatet, siden denne tjenesten så langt ikke er tenkt å kunne være en del av et framtidig helsehus. Data som presenteres er hentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB), Helsedirektoratets sider om kommunehelsetjenesten, pasientdata levert av Helse Midt-Norge, årsmeldingen til Stjørdal DMS, data hentet direkte fra Stjørdal DPS, Klinikk for medisinsk service i Levanger og Medisinsk klinikk/dialyseenheten i Levanger. Dataene er også kontrollert mot rapporten som er skrevet om Trondheimsregionen der Stjørdal er en av kommunene som er med, men ingen av de øvrige kommunene i Værnesregionen. Det er IKAP som er ansvarlig for den utredningen. 2 Kort om Værnesregionen Helse VR Helse er et interkommunalt samarbeid mellom Meråker, Selbu, Stjørdal og Tydal - og besørger i dag DMS, Forvaltningskontor og Legevakt. Med bakgrunn i Helse- og omsorgstjenesteloven ( ) 6-1 og 6-2 er kommunene pliktig til å inngå overordnet samarbeidsavtale og tjenesteavtaler på konkretiserte områder det skal samarbeides om, med de Helseforetak det samarbeids med. Avtalene tydeliggjør partenes ansvars-/oppgavefordeling og regulerer samarbeid med tiltak på ulike områder. Lov- og avtaleverk presiserer likeverdighet mellom partene. VR helse, ved kommunene Stjørdal, Meråker, Tydal og Selbu har i fellesskap inngått avtaler med Helse Nord-Trøndelag HF, St. Olavs Hospital HF og Rusbehandling Midt Norge HF. VR Helse har inngått forpliktende samarbeid på VR DMS, VR Legevakt, VR Frisklivssentral og VR Forvaltningskontor. Avtalene er utarbeidet som samarbeidsavtaler med Stjørdal kommune som vertskommune. Det er også samarbeid om Øyeblikkelig Hjelp (VR DMS). Som det går fram av tabell 1 har Stjørdal det klart høyeste antall innbyggere. Geografien er slik at all transport fra de tre mindre kommunene går gjennom Stjørdal når pasienter skal transporteres til eller fra de to sykehusene kommunens innbyggere sogner til. Selbu og Tydal tilhører Sør-Trøndelag og sogner til St. Olavs hospital i Trondheim, mens Stjørdal og Meråker tilhører Nord-Trøndelag og sogner til Sykehuset Levanger. Dette er vist i figur 1. Tabell 1 Befolkningen i Værnesregionen Helse 2015, kommuner, (Kilde: SSB) Selbu 1665 Tydal 1711 Meråker 1714 Stjørdal 0-66 år år Sum TRONDHEIMSREGIONEN 2040 ET PROSJEKT SOM BEREGNER AREAL- OG INVESTERINGSBEHOV FOR KOMMUNALE TJENESTER I KOMMUNENE UTENOM TRONDHEIM PROSJEKTNR / SAK NR av

77 Figur 1 Kart over Værnesregionen, Helse med de fire kommunene og de to sykehusene som befolkningen sogner til Sykehuset Levanger St. Olavs hospital Tabell 2 viser hvordan befolkningen i de fire kommunene vil være sammensatt i 2040 om veksten er som i det midlere alternativet, MMMM, fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Som for landet ellers vil befolkningen eldes. Veksten vil være høyest for befolkningen 80 år og eldre. Veksten av menn i denne aldersgruppen er spesielt sterk. Veksten i antallet 80 år og eldre er spesielt sterk for Stjørdal. Her vil antallet menn 80 år og eldre tredobles, mens antallet kvinner vil dobles. Den laveste veksten for denne aldersgruppen har Tydal. Der vil veksten være henholdsvis 40 og 13 prosent for menn og kvinner. Tabell 2 Bef olkningen i Værnesregionen, Helse, framskrevet til 2030 og 2040, kommuner, (Kilde: SSB MMMM ) Endring Endring i % 0-66 år ,4 % år ,3 % Menn år ,8 % 90 år og eldre ,5 % Sum ,1 % 0-66 år ,2 % år ,8 % Kvinner år ,4 % 90 år og eldre ,6 % Sum ,3 % 0-66 år ,3 % år ,5 % Sum år ,6 % 90 år og eldre ,5 % Sum ,7 % PROSJEKTNR / SAK NR 3 av

78 IKAP sine beregninger og befolkningsendringene tar også utgangspunkt i SSBs MMMM framskriving, men har tilpasset den noe til Trondheimsregionen. I den regionen er veksten i befolkningen 80 år og over vesentlig høyere enn hva den er for VR. Den øker med 300 %. Av kommunene i VR er det Stjørdal som ligger nærmest den profilen. Der øker den mannlige befolkningen i den aldersgruppen med 300 %. Veksten for kvinner er noe lavere. Imidlertid er veksten i de øvrige kommunene i VR en del lavere, selv om også de får en økt andel gamle. 3 Kommunale helsetjenester 3.1 Omsorgstjenester Tabell 4 viser både antallet plasser og tjenestemottakere i den kommunale helsetjenesten og de samme tallene målt i forhold til innbyggertallet. Tabellen viser en tydelig forskjell i profilen mellom kommunene. Selbu har et lavt antall omsorgsboliger, mens Stjørdal har et lavt antall plasser i institusjon. Spesielt er andelen spesialplasser i institusjon lav i Stjørdal. Det gjelder både skjermete plasser for demente og plasser for tidsbegrenset opphold. Stjørdal ligger lavest på alle områdene som er presentert i tabell 3, bortsett fra for omsorgsboliger der den ligger høyest sammen med Tydal. Dette gjelder ikke tildelte timer til de som mottar praktisk bistand eller hjemmesykepleie. Da ligger Stjørdal høyest sammen med Selbu. Stjørdal er også den kommunene med lavest andel av beboere med bistandsbehov og den laveste andelen tjenestemottakere som bor alene. Tallene i tabellen er tatt fra SSB. I IKAP sin utredning er det beskrevet at Stjørdal har 55 sykehjemsplasser og ikke 80, og at antallet boenheter er 178 og ikke 261. Dette kan skyldes at det i SSB sine tall ikke er korrigert for plasser for andre enn eldre. I IKAP sin utredning er det oppført at det er 70 boenheter for personer med spesielle behov, som da ikke nødvendigvis er eldre. I IKAP sin analyse beskrives et behov for 72 nye sykehjemsplasser og 234 nye omsorgsboliger fram til Boliger for personer med særskilte behov forventes å øke med 23 i samme periode. Denne framskrivingen av behov gjelder Stjørdal som den eneste av de fire kommunene som er en del av IKAP rapporten. IKAP vurderer at en ny sykehjemsplass koster 4,3 millioner kroner i investering, mens en omsorgsbolig vil koste 2,3 millioner kroner. Tomtearealet for en sykehjemsplass er vurdert til 0,37 da per enhet og til 0,3 da per enhet for en omsorgsbolig. I dette regnestykket er det lagt til grunn at ett sykehjem rommer 40 plasser. PROSJEKTNR / SAK NR av

79 Tabell 3 Kommunale tjenester Værnesregionen Helse antall og andel per innbyggere, kommunene 2014 (Kilde: SSB) Distriktsmedisinsk senter, kommunale tjenester DMS Stjørdal hadde oppstart 1. mars 2007, da i samarbeid med Helse Midt-Norge, Helse Nord- Trøndelag og Stjørdal kommune. DMS er en forkortelse for Distriktsmedisinsk Senter. Helse Nord- Trøndelag dekker noe over halvparten av driftskostnadene knyttet til de tjenestene som grenser mot spesialisthelsetjenesten. 1. april 2011 ble samarbeidet mellom kommunene Meråker, Selbu, Stjørdal og Tydal om felles DMS formalisert, og navnet endret til Værnesregionen DMS Senteret har 20 sengeplasser der 12 senger er forbeholdt intermediære pasienter. En intermediær pasient er en overflyttingsklar pasient som har vært innlagt sykehus for å få stilt riktig diagnose, men som fortsatt er i aktiv medisinsk behandling. Sengene blir også kalt etterbehandlingssenger. Disse 12 sengeplassene disponeres i hovedsak av Sykehuset Levanger, men det tas også imot pasienter fra andre sykehus. Pasientene er fra hele Værnesregionen. De resterende 4 sengeplassene er disponert i samarbeid med Forvaltningskontoret i Stjørdal. Disse plassene brukes ofte til utredning/vurdering av hjelpebehov og generell opptrening. I november 2012 ble det tatt i bruk 4 nye heldøgns senger, øremerket øyeblikkelig hjelp. Enkelte pasienter med avklarte sykdomstilstander kan nå bli henvist direkte til VR DMS fra fastlege eller legevakt. DMSet har også en medisinsk dagenhet med 3 plasser. Antall, 2014 Andel per 1 000, 2014 Selbu Tydal Meråker Stjørdal Selbu Tydal Meråker Stjørdal Bebuarar i bustader ,5 18,5 11,8 15,7 Kommunale plasser i institusjon i alt, inkl. barnebolig/avlastn.inst ,9 33,7 22,5 5,5 Plasser i helse- og omsorgsinstitusjonar, ,9 33,7 22,5 4,8 Plasser i skjermet enhet for personer med demens ,8 8,4 7,9 0,2 Plasser avsatt til tidsbegrenset opphold i institusjon ,0 6,7 11,8 1,4 Mottakere av støttekontakt ,1 11,8 9,0 6,5 Mottakere av trygghetsalarm ,2 47,2 37,7 25,0 Tjenestemottakere med og uten individuell plan, eksklusiv beboere på langtidsopphold ,0 131,5 88,3 59,9 Alle tjenestemottakere med noe/avgrenset bistandsbehov ,4 74,2 42,2 26,2 Alle tjenestemottakere som har omfattende bistandsbehov ,1 23,6 31,5 15,0 Antall institusjonsbeboere som har omfattende bistandsbehov ,4 20,2 20,2 3,0 Antall tjenestemottakere utenfor institusjon som bor alene ,8 64,1 48,4 32,7 Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken, praktisk bistand 3,3 3,3 8,5 7,1 Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken, hjemmesykepleie 10,3 3 2,2 7,9 Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken, totalt 11,9 5,3 8,6 11,3 Senteret gir også spesialisthelsetjenester. Aktiviteten knyttet til denne virksomheten er vist i avsnitt 5 om spesialisthelsetjenesten. I figurene 2, 3, og 4 vises bruken av intermediære senger, øyeblikkelig hjelp senger og bruken av frisklivssentralen. Til slutt summeres bruken til de fire kommunene opp og antallet vises i forhold til innbyggertallet. 2 Tabellens tall for sykehjemsplasser i Stjørdal skal etter opplysninger gitt av Stjørdal kommune være 55. Antall boenheter skal da også være 176 og ikke 261. PROSJEKTNR / SAK NR av

80 Figur 2 Aktivitet knyttet til den intermediære enheten (Kilde: Årsmelding fra DMS) PROSJEKTNR / SAK NR av

81 Figur 3 Aktivitet knyttet til de akutte sengene Frisklivssentralen ligger i samme bygg som DMS og er et interkommunalt kompetansesenter rettet inn mot forebygging og er det sentrale tilbudet til den samfunnsmedisinske enheten til Værnesregionen Helse. Figur 4 Aktivitet knyttet til frisklivssentralen PROSJEKTNR / SAK NR av

82 Tabellene 4 og 5 viser en samlet oversikt over hvordan de enkelte kommunene bruker DMSet. Siden Stjørdal er den klart største kommunen dominerer de bruken, men når det måles i forhold til antallet innbyggere jevner bruken seg mer ut. Selbu er den kommunen som regnet på den måten bruker DMSet minst. Tabell 4 Samlet bruk av Distriktsmedisinsk senter, Stjørdal, antall pasienter fordelt på kommunene, 2014 Kommune Intermediære senger Øyeblikkelig hjelp senger Selbu Tydal 7 3 Meråker 38 7 Stjørdal Tabell 5 Bruk av Distriktsmedisinsk senter, Stjørdal, pasienter fordelt på kommunene per innbyggere, 2014 Kommune Intermediære senger Øyeblikkelig hjelp senger Selbu 5,4 3,4 Tydal 8,1 3,5 Meråker 14,9 2,7 Stjørdal 19,3 6,0 Frisklivssentralen er som tidligere beskrevet en del av det samfunnsmedisinske tilbudet til VR. Tydals høye bruk av dette tilbudet henger sammen med at kommunene har satt av 0,2 årsverk til dette arbeidet. Tabell 6 Bruk av Frisklivssentralen i absolutte tall og som andel av befolkningen per innbyggere Kommune Frisklivssentralen antall Frisklivssentralen antall per innbyggere Selbu 21 5,1 Tydal 30 34,8 Meråker 28 10,9 Stjørdal 146 6,4 4 Andre primære helsetjenester Tabell 7 viser andelen av befolkningen som benytter fastlege, fysioterapeut og legevakt i Værnesregionen Helse sine kommuner, sammenlignet med hele Helse Midt-Norge. Bruken av fastlege er ganske lik, med Tydal som den kommunen der innbyggerne bruker den mest. Legevakttjenesten er organisert slik at det er de lokale legekontorene som utøver tjenesten på dagtid, hverdager. På kveldstid og i helger er det legevakta i Stjørdal som kan oppsøkes eller søkes råd fra. Stjørdal benytter seg klart mest av legevakttjenester. Befolkningen i Selbu benytter seg mest av fysioterapitjenester, mens befolkningen i Meråker bruker minst fysioterapi. Tabell 8 viser også bruken av legevakta per innbyggere basert på antall henvendelser. Data er her gitt av VR Legevakt. Tallene er noe høyere i tabell 8 enn i tabell 7. Hvor mye av det som skyldes at tabell 8 baserer seg på nyere data PROSJEKTNR / SAK NR av

83 og hvor mye som kan skyldes noe ulik bruk av tilgjengelige data er ikke undersøkt. Begge tabeller gir den samme profilen for hvilke kommuner som benytter den interkommunale legevakta mest. Tabell 7 bruk av primærhelsetjenester Værnesregionen Helse, per innbyggere (Kilde: Helsedirektoratet) Pasienter per innbyggere E Selbu 16. Pasienter hos fastlege Pasienter hos fysioterapeut Pasienter hos legevakt E Tydal 16. Pasienter hos fastlege Pasienter hos fysioterapeut Pasienter hos legevakt E Meråker 16. Pasienter hos fastlege Pasienter hos fysioterapeut Pasienter hos legevakt E Stjørdal 16. Pasienter hos fastlege Pasienter hos fysioterapeut Pasienter hos legevakt Samlet har den interkommunale legevakta ca henvendelser pr/år, oppgitt av VR Legevakt. Av disse er ca konsultasjon hos lege. De resterende kontaktene blir besvart/rådgitt av sykepleier. Hovedtyngden av dette er på kveld/natt og helg. Tabell 8 viser henvendelser fordelt på de fire kommunene og i hvilken grad de benytter seg av legevakta i forhold til innbyggertallet. Tabell 8 henvendelser til interkommunal legevakt fordelt på kommunene i Værnesregionen, 2015 (Kilde: VR Legevakt) Henvendelser til legevakt Per 1000 Antall innbygger Selbu Tydal Meråker Stjørdal I 2011 ble det foretatt en evaluering av den nye interkommunale legevakta for Værnesregionen Helse. Den viser at de tre kommunene Selbu, Tydal og Meråker benytter den både på dag og natt, og at det naturlig nok var et markant skifte fra perioden før tilbudet ble opprettet. Ved å se på antallet registrerte legevaktbesøk i 2010, sammenlignet med 2012, får vi en indikasjon på betydningen av den interkommunale legevakta. Tabell viser en stor økning. Noe av denne økningen kan være at det som tidligere ble registrert som besøk hos fastlegen nå er registrert som legevaktbesøk, så tabellen sier ikke noe om antallet legebesøk økte, men den viser at besøk registrert som legevaktbesøk økte kraftig. Den kraftige økningen i henvendelser til legevakt motsvares ikke av noen nedgang i antallet konsultasjoner hos fastlegene i de fire kommunene. PROSJEKTNR / SAK NR av

84 Tabell 9 Endring i registrerte henvendelser til Legevakt fra 2010 til 2012, Værnesregionen Helse Prosent endring Selbu 59,5 Tydal 129,7 Meråker 44,4 Stjørdal 48,7 5 Spesialisthelsetjenester 5.1 Somatisk spesialisthelsetjeneste Alle innleggelser, dagbehandlinger og konsultasjoner ved sykehus Bruken av spesialisthelsetjenester er vist både i absolutte tall og som andel av befolkningen. Tabell 10 viser hvor mange kontakter det har vært. Den kan benyttes for å vurdere omfanget av tjenester som kan kanaliseres til Helsehuset. Tabell 12 viser kommunenes bruk i forhold til sin befolkning. Tabell 11 viser at kommunenes innbyggere benytter seg av de sykehusene de formelt er knyttet til. Bruken av St. Olav er omlag 1/3 av bruken av Levanger når det gjelder Meråker og Stjørdal. Når det tas hensyn til at St. Olav er regionsykehuset synes det som lojaliteten til det lokale sykehuset er ganske stor. For kommunene som har St. Olav som sitt primærsykehus er naturlig nok bruken av Levanger liten. Dette gjelder innleggelser. Ser vi på dagbehandling og poliklinikk øker den relative bruken av St. Olav, spesielt for Stjørdal. Kommunenes bruk av polikliniske tjenester i forhold til sin befolkning er ganske lik. Den registrerte bruken av DMS på Stjørdal er beskjeden. Med 230 aktive dager i løpet av et år og en poliklinikk som er åpen 3 av hverdagene i uka, er det 9 kontakter per dag. Det er ikke registrert noen døgnopphold på DMSen. Værnesregionen DMS hadde i ulike dialysepasienter til behandling i løpet av året, og tabell 9 viser fordelingen av disse på kommunene. Enheten er oppe fire dager i uka og det ble utført behandlinger, slik at 5-6 av sengene var opptatt med en dialysepasient hver dag. Tabell 10 Antall dialysepasienter ved Værnesregionen DMS, 2015 (Kilde: Data fra avdelingen) Selbu Tydal Meråker Stjørdal Antall pasienter Ved inngangen til 2016 er antallet pasienter 7 fra Stjørdal og 1 fra Selbu. De tre aldersgrupperingene vi har benyttet i dette notatet bruker Stjørdal DMS i all hovedsak i tråd med deres andel av befolkningen. Økonomikonsulent ved Levanger, klinikk for medisinsk service opplyser at det i 2014 var radiologiske undersøkelser og at den radiologiske enheten er åpen 3 dager per uke. I 2015 var antallet Dette er nesten tre ganger så mange undersøkelser som det er registrerte polikliniske konsultasjoner. Vi har foreløpig ikke hatt anledning til å sjekke ut hva forskjellen bunner i. Det kan være at konsultasjonen er foretatt i Levanger og at det der er rekvirert en radiologisk undersøkelse som er foretatt i Stjørdal. Det kan også være en mulighet at en del konsultasjoner foretatt i Stjørdal er påført moderavdelingen og dermed er registrert for eksempel ved ortopedisk avdeling Levanger. Dette vil bli avklart i det videre arbeidet med prosjektet. Det er poliklinikk tilbud for gynekologi, ortopedi og urologi, som hver har 1 dag per uke. Antall undersøkelser per dag ved denne enheten er høy. Med et normalt antall åpningsdager og aktivitet 3 dager i uka ligger det rundt 20 undersøkelser per dag den er åpen. PROSJEKTNR / SAK NR av

85 Tabell 11 Bruken av somatisk spesialisthelsetjeneste Værnesregionen Helse, kommunene, 2014, (Kilde: NPR data gitt av Helse Midt-Norge) Tydal Meråker Stjørdal Totalt Innlagt døgn Dagbehandling totalt Poliklinisk konsultasjon Pasientens bostedskommune Selbu Behandlingsinstitusjon Total Total Total DMS Stjørdal 5 8 Levanger St Olavs Hospital Andre Total DMS Stjørdal Levanger St Olavs Hospital Andre Total DMS Stjørdal Levanger St Olavs Hospital Andre Total DMS Stjørdal Levanger St Olavs Hospital Andre Total DMS Stjørdal Levanger St Olavs Hospital Andre Total Tabell 12 Bruken av somatiske spesialisthelsetjenester Værnesregionen Helse, kommunene, andel per av befolkningen, 2014 (Kilde: NPR data gitt av Helse Midt-Norge) Tydal Meråker Stjørdal Totalt Levanger St Olavs Hospital Andre Total DMS Levanger St Olavs Hospital Andre Total DMS Stjørdal Levanger St Olavs Hospital Andre Total DMS Stjørdal Levanger St Olavs Hospital Andre Total DMS Stjørdal Levanger St Olavs Hospital Andre Total PROSJEKTNR / SAK NR av 15 Pasientens bostedskommune Selbu Innlagt døgn Dagbehandling totalt Poliklinisk konsultasjon Behandlingsinstitusjon Total Total Total DMS Stjørdal

86 5.1.2 Bruk av sykehus, medfinansiering Data for tabell 13 og 14 er fra 2012, og hentet fra Helsedirektoratets websider. Dataene i tabell 11 er fra Begge baserer seg på data fra Norsk pasientregister (NPR), men kan være sortert noe ulikt. Det er ikke studert i detalj, men det synes som bruken av sykehusene er gått noe ned i perioden. En sammenligning mellom tabell 11 og 13 viser likevel at det aller meste av bruken av sykehusene inngår i ordningen med medfinansiering. Det betyr at om bruken reduseres, vil kommunene ha noe mer å bruke på egne tjenester. For Meråkers del er registrert bruk av sykehusene i tabell 13 høyere enn i tabell 11. Hovedkonklusjonen som er interessant i denne sammenheng er at det aller meste av bruken av sykehus er knyttet til pasienter der reglene for medfinansiering gjelder. I 2015 var medfinansieringsbeløpet for Stjørdal kommune 22,5 millioner kroner. Tabell 13 Bruk av sykehus, medfinansiering, Værnesregionen Helse, 2012 (Kilde: Helsedirektoratets websider) D: 1664 Selbu D: 1665 Tydal D: 1711 Meråker D: 1714 Stjørdal I alt 0-66 år år 80 år + I alt 0-66 år år 80 år + I alt 0-66 år år 80 år + I alt 0-66 år år 80 år + Pasienter per gruppe Innleggelser Innl pr 1000 innb Gj.snittlig liggedager Konsultasjoner Konsultasjoner pr 1000 innb Andel kontr. av konsult. totalt Utskrivningsklare pasienter Tabell 14 viser utskrivningsklare pasienter ved sykehusene. Det er et veldig lite antall og må anses å ikke være noen utfordring for kommunene i Værnesregionen Helse. Tabell 14 Utskrivningsklare pasienter ved sykehus, Værnesregionen Helse, 2012 (Kilde: Helsedirektoratets websider) 2012 Pasienter per gruppe Liggedager utskr. klar Innleggelser utskr. samme dag D: 1664 Selbu år år år + 0 D: 1665 Tydal år år år + 0 D: 1711 Meråker år år år + 0 D: 1714 Stjørdal år år år + 7 PROSJEKTNR / SAK NR av

87 5.2 Ambulansetjenesten Det samlede antallet ambulansetransporter var i I 2014 var antallet Det er 11 per dag om vi dividerer på alle dagene i året. Både haster og vanlig transport vil antagelig mest skje på vanlige hverdager. På slike dager kan man da påregne at antallet transporter er noe over 15 per dag. Tabell 15 Antall ambulansetransporter Værnesregionen Helse 2015 etter ambulansestasjon og hvor pasienten ble hentet (Kilde: Ambulansetjenesten) 2015 Stjørdal Meråker Selbu Tydal Sum Hjem eller annen privat adresse Sykehus Legevakt Ambulansestasjon Lege Flyplass Sykehjem Annen institusjon Offentlig sted Annet sted Storlien/Åre/Duved Ikke registrert Sum I tillegg til henting og levering ved legevakt, vil ambulansen i en del tilfeller kjøre via legevakt. Tabell 16 viser antallet oppdrag der det er en del av transporten. Det er ingen egen registrering av hvor ofte legevaktslege er med ambulansen. Imidlertid er antall legebesøk registrert. I 2014 var dette totalt 220. Tabell 16 Antall ambulanseoppdrag som reiser via legevakt (Kilde: Ambulansetjenesten) Stasjon Via legevakt Antall oppdrag Selbu Tydal Meråker Stjørdal Tabell 17 viser at andelen oppdrag per innbyggere er høyest i Tydal og lavest i Stjørdal. Tabell 17 Andel ambulanseoppdrag per innbyggere per ambulansestasjon, 2015 Selbu Tydal Meråker Stjørdal 153,3 314,0 190,4 118,6 Figur 6 viser at andelen akutte ambulansetransporter er høyest i Selbu mens vanlige transporter er ganske likt mellom kommunene og høyest for Stjørdal og Meråker. PROSJEKTNR / SAK NR av

88 Figur 5 Fordelingen av ambulanserapporter etter hastegrad, Værnesregionen helse, kommunene 2015 Fordeling av alle transporter, hastegrad, ,8 0,6 0,4 0,2 0 Stjørdal Meråker Selbu Tydal Figur 7 og 8 viser hvor pasienten hentes og leveres med ambulanse. Mellom 40 og 60 prosent av pasientene hentes i eget hjem og rundt 70 prosent leveres ved et sjukehus. Stjørdal skiller seg ut ved at noe over 10 prosent av pasiente ne hentes ved legevakta og annen institusjon enn sykehjem. For Meråker er andelen hentet ved annen institusjon nesten 15 prosent. Figur 6 Hvor ambulansen henter pasienten, Værnesregionen helse, kommunene, Akutt Haster Vanlig Stjørdal Meråker Selbu Tydal PROSJEKTNR / SAK NR 14 av

89 Figur 7 Hvor ambulansen leverer pasienten, Værnesregionen helse, kommunene, Stjørdal Meråker Selbu Tydal 5.3 Distriktspsykiatrisk enhet Stjørdal DPS Stjørdal betjener kommunene Stjørdal, Frosta, Meråker, Selbu, Tydal og Malvik. I tillegg til kommunene som inngår i Værnesregionen Helse er også befolkningen i Frosta og Malvik brukere av denne institusjonen. Enheten har 20 senger. Antall pasienter henvist til enheten i 2015 var 847. Tabell 18 viser pasienter henvist fra kommunene i Værnesregionen Helse. Tabell 18 Antall behandlet på DPS Stjørdal 2015 etter bostedskommune, totalt og andel av befolkning 2015 Andel Befolkning Døgn Poliklinikk Døgn Poliklinikk Selbu ,2 % 0,2 % Tydal 7 5 0,8 % 0,6 % Meråker ,5 % 0,5 % Stjørdal ,4 % 0,2 % Sum ,4 % 0,2 % Sammen med enheten er det regionale kompetansesenteret for spiseforstyrrelser plasser. Denne enheten har 8 senger og fikk henvist 40 pasienter i Av disse var fra Størdal, 1 fra Tydal og 2 fra Meråker PROSJEKTNR / SAK NR av

90 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 614 Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Toralf Asphaug Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår 49/ Formannskapet Kommunestyret Stjørdal voksenopplæring - Status langsiktig og permanent plassering - Nye og midlertidige skolelokaler til Stjørdal voksenopplæring fra høsten 2016 Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: Rådmannen gis godkjenning til å inngå avtale med NTFK vedrørende permanent lokale for Stjørdal voksenopplæring ved å leie langsiktig og utvikle bygg C ved Ole Vig videregående skole, senest fra Rådmannen gis omgående godkjenning til å inngå midlertidig leiekontrakt med Basale Næringsmegling for frembudte lokaler i Strandveien 1, Stjørdal. Dette som midlertidige lokaler for det økte behovet, klargjort til aug. / sept Vedlegg: Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Sammendrag: Oppsummering tidligere saksfremlegg - Nye skolelokaler Stjørdal voksenopplæring, sak 2015/9075-1, der rådmannen ba om godkjenning til å inngå leieavtale med minimum 10 års varighet vedrørende nye lokaler til voksenopplæringen i Stjørdal kommune. Kommunestyret ba -90-

91 om utsettelse i denne saken og ønsket at rådmannen skulle utrede flere alternative løsninger enn det som ble presentert i saken. Følgende er utredet: Det har i løpet av våren 2016 vært flere samtaler mellom Stjørdal kommune og Nord- Trøndelag fylkeskommune for å avklare om kommunen har reelle muligheter for langsiktig leieavtale av bygg C ved Ole Vig videregående skole. Dette er nå avklart, og Ole Vig videregående har stadfestet at de ikke lenger har egne planer for den videre bruken av dette bygget. Bygget er bekreftet ledig til kommunal disposisjon fra og med Bygget trenger rehabilitering og eventuelt påbygg eller tilføring av paviljong før det kan fungere som ny og permanent voksenopplæring. Rehabiliteringen er helt nødvendig for å gjøre bygget klart for en endret virksomhet, og det kreves at det investeres økonomiske midler til formålet. Dette må revideres inn i økonomiplanen for perioden Rådmannen vil fremme rehabiliteringen som en egen politisk sak i rimelig tid før Slik vurderes det at permanente lokaler kan ferdigstilles etter en planlagt tidslinje. Ved at voksenopplæringen på sikt kan få benytte det aktuelle bygget ved Ole Vig, skapes det en naturlig tilhørighet for deler av elevmassen med tanke på et videre skoleløp i videregående opplæring. Mange av elevene i voksenopplæringen vil naturlig aspirere til dette skoletrinnet etter at de har fått sin grunnskolestatus bekreftet. Det kan nevnes at det sannsynligvis vil være mulig for elevene på voksenopplæringen å benytte de eksisterende kantinefasilitetene ved Ole Vig. Dette er bekreftet av administrasjonen ved skolen. Det kan derfor konkluderes med at voksenopplæringen vil profittere på å ha fysisk beliggenhet opp mot det videregående skolenivået. Frem til nye ferdige lokaler kan stå klare, trengs det en omgående løsning for den prekære romsituasjon enheten nå opplever. Denne følger av fastsatt økt bosetting av asylsøkere, samt nye asylmottak for både voksne og enslige mindreårige. Det har over lang tid vært forbundet med store utfordringer å drifte voksenopplæringen i nåværende lokaler. Dette er beskrevet i årsrapporter fra enheten de siste årene, samt i saken som i 2015 ble fremmet om samme tema. (2015/9075-1). Stjørdal voksenopplæring trenger i tillegg til nåværende lokaler ytterligere ca. 7 faste klasserom, lærerarbeidsrom, kontorer og andre undervisningsrelaterte rom. Dette mener Rådmannen kan løses ved at det leies midlertidige tilleggslokaler i Tangen næringsbygg, Stjørdal. Kommunen har en stor eierinteresse i dette eiendomskomplekset. Her er ledige lokaler som aldri tidligere har vært utleid, og hvor det kanskje kan være fornuftig å vitalisere kortsiktig kommunal -91-

92 leie en periode. På denne måten vil det være mulig å dekke opp et prekært rombehov for en kommunal enhet, samtidig som kommunen på en måte får et visst inntektsgrunnlag på lokaler som det siden ferdigstillelsen har vist seg krevende å få leid ut. Tidligere samtaler med Basale næringsmegling, som forvalter bygget, slo fast at det kreves 2-3 måneder med innredningsarbeider før lokalene er ferdig formet til formålet. Dette kan ennå til en viss grad være tidsnok i forhold til den korte tidsrammen som er igjen for å etablere en god løsning på behovet for ytterligere skolelokaler til oppstart høsten Saksopplysninger, samt oppsummering av nåværende og fremtidig situasjon Status i forhold til avtalt bosetting, desentralisert asylmottak i regi av Hero Norge, asylmottak for enslige mindreårige flykninger i regi av Hegratunet AS og Aleris, samt de samlede tilbud som er pliktig å gi angående skolegang i regi av Stjørdal voksenopplæring. Følgende forskjellige elevgrupper utgjør elevmassen ved enheten i forhold til flyktninger eller innvandrere: Personer med Avtalt bosetting i 2016, 2017 og 2018 og som medfører en økning i elevgrunnlaget. Dette er personer som kommunen har sagt ja til å bosette, og som kommer fra ulike mottak rundt om i Norge. Enslige mindreårige flykninger i perioden : Elevgruppen som er passert alder for ordinær grunnskole, men som likevel er under 18 år. Elevgruppen er plassert i Stjørdal på Hegratunet. Personer i asylmottak i regi av Hero Norge AS. En del personer i kommunen som trenger spesialpedagogiske tiltak på grunn av endringer i funksjonsnivå og fungeringsevne. Samlet utgjør kravet om lovpålagt opplæring et tilbud til ca. 319 personer pr , 358 personer pr og 371 personer pr Tallene er hentet fra Flyktningetjenesten. Enhet Økonomi har på vegne av Rådmannen utarbeidet en beregningsmodell pr. mai Denne viser totaløkonomien i det å ta i mot asylsøkere til bosetting samt opprette asylmottak i kommunen. Beregningskalkulatoren i modellen fordeler også hvor i kommunen inntektene -92-

93 Bosetting og asylmottak vil ut fra disse kjente forhold gi følgende elevtall i voksenopplæringa Gjelder fram til og med 2018 ( Tabellen er tatt fra Enhet Økonomis beregningsmodell, og det kan sees bort fra de tallene som angir ulike prosenter) Antall elever i perioden frem til 2018 For å følge opp denne veksten i elevgrunnlag, anbefaler rådmannen at følgende gjennomføres Wergelandsveien 27: Leiekontrakt fortsetter som nå, inntil nye og permanente lokaler er klare. Gjensidig oppsigelsestid i Wergelandsveien 27 er i kontrakten satt til 6 måneder. Byggets egnethet er omtalt i sak til kommunestyret tidligere, 2015/ Kort oppsummert fra tidligere sak er disse lokalene ikke lenger egnet til formålet. Også for administrasjonen ved voksenopplæringen ville det være en lettelse å kunne ha kontorer også i de midlertidige lokalene. Nåværende lokaler har ikke kapasitet til å takle flere ansatte, ei heller elever. Utover dette foreslår rådmannen at nåværende lokaler i Wergelandsveien fortsatt benyttes som nå med tilpasset stab og elevtall inntil alt er permanent ferdigstilt ved ny lokasjon. Ledig klasserom Halsen ungdomsskole med tilhørende grupperom: Denne løsningen har rådmannen benyttet siden nyttår Det er mangel på lærerarbeidsplasser for voksenopplæringens undervisningspersonale som har sitt arbeidssted på Halsen U, og det er i tillegg usikkert om Halsen ungdomsskole kan stille dette alternativet ledig i hele «venteperioden». Halsen U skal ta i mot enslige mindreårige flyktninger fra Hegratunet, der personene ennå er i grunnskolealder. Til -93-

94 dette trenger de selv ytterligere undervisningslokaler til å dekke formålet. Det vil også være en viss økning igjen innenfor den ordinære undervisningen i perioden. Midlertidig rom i Hegrahallen: Dette er et rom som rådmannen har innredet til midlertidig benyttelse for enslige mindreårige flykninger tilsluttet Hegratunet AS. Rommet er dårlig egnet til undervisning, da det er et rom som daglig benyttes til mange andre formål. Det rapporteres som krevende å drive sambruk på dette rommet, da de ulike brukergruppene har svært sprikende behov for både møblering, utstyrsoppbevaring og bruk. Det er heller ikke skaffet arbeidsplasser til undervisningspersonalet på denne plassen, og dette er i seg selv en uheldig situasjon. Hegra ungdomsskole har i tillegg sine gymnastikktimer i hallen, og det er rapportert at det har vært situasjoner av uheldig art på grunn av at to ulike kulturer møtes, samt at elevene som får sin undervisning i dette rommet aldersmessig er til dels mye eldre enn elever fra Hegra U. Behov for nye og permanente lokaler og forhold rundt dette: Status utredet leiealternativ vedrørende bygg C ved Ole Vig videregående skole Rådmannen har på spørsmål til Nord- Trøndelag Fylkeskommune fått bekreftet at Ole Vig videregående skole ikke lenger skal benytte det som benevnes som bygg C (Elektrobygget) på skolens område. ( Bygget er på ca. 1500m2 brutto ). Dette gjelder tidligst fra Følgende er i tillegg bekreftet i møte mellom Nord- Trøndelag Fylkeskommune og Enhet Eiendom i Stjørdal den : Det gis klarsignal fra NTFK til å inngå en avtale med Stjørdal kommune om fremtidig bruk av bygget, herunder tilpasse dette til voksenopplæringens behov, samt anse at en leieperiode vil kunne gjelde minst 10 år. Investeringen kommunen vil måtte gjøre for å tilpasse bygget til voksenopplæringens formål, kan etter normale avskrivingsregler avskrives over en periode på 40 år. -94-

95 Hvis kommunen derimot flytter ut av bygget etter de 10 avtalte årene, kan merverdien av investeringen «kjøpes tilbake» av fylkeskommunen,. Dette dersom det er aktuelt fra det hold å ta bygget tilbake til eget formål. En nødvendig tilpasning av bygget tilsier at lokalene ikke vil være klare før tidligst i slutten av Dette behovet for endringstiltak på bygget vil beskrives i en egen politisk sak før en eventuell leiekontrakt trer i kraft. Dersom kommunen finner at de 1500 kvadratmeterne bygget representerer er for lite for voksenopplæringens virksomhet, vil fylkeskommunen ikke ha innsigelser til at det eventuelt gjøres utbygging av bygget eller plasseres ekstra paviljongbygg inntil eksisterende bygg. Behov for midlertidige tilleggslokaler i perioden frem til permanente lokaler er realisert: Leie av lokaler som avhjelper situasjonen midlertidig: Leie av etasje i utstikker ved Tangen Næringsbygg, adresse Strandveien 1, Stjørdal, avgrenset til ett plan i utstikker. Ca. 800m 2. Alternativt lokale leies for perioden fra sommeren 2016 og til fremtidig permanent lokale er ferdigstilt, antatt senest , eller mulig tidligere høst Lokalet innredes med følgende rom og fasiliteter: Kontor for administrativt personal: 2-3 stk, herav 2 med liten møteromsmulighet tilknyttet 7 klasserom 7 lærerarbeidsplasser i eget kontorfellesskap Elevmøterom, grupperom til allmenn bruk for elever og ansatte, samt mere Garderober og areal for avvikling av matpauser og ordinære pauser Elevtallsutviklingen i voksenopplæringen går fra rundt 150 elever i vårhalvåret til ca. 319 elever i høsthalvåret Tidligere viste tabelloversikt viser blant annet det antallet elever som er akkumulert inn pr hvert år og hvor stor andel elever som kommer til ut i fra de ulike avtalene som kommunen har gjort i forhold til bosetting og mottak av asylanter i perioden. Denne økningen i elevtall utgjør over 220 elever i samme periode. Disse elevene har ulike tilbud innen for samme skole, alt fra asylnorsk til full grunnskoleopplæring. Likedan spenner aldersgruppen fra mindreårige til personer over 55 år. -95-

96 Finansiering Som følge av flere elever med ulike lovpålagte behov for ulike skoletilbud, har Rådmannen beregnet at voksenopplæringen vil ha en samlet økning i sin budsjettramme på over 4, 2 millioner kroner (helårsvirkning), fra det tidspunktet at elevene starter å motta sin rettmessige undervisning. Rådmannen foreslår i politisk sak til kommunestyret at det foretas en saldering av integreringstilskuddet for 2016 på 2 millioner kroner. Disse midlene skal blant annet dekke merkostnaden for lovpålagt undervisning som følge av at kommunen har nye bosatte flyktninger med en høy andel enslige mindreårige med rett til grunnskoleopplæring. (Grunnskole for voksne). Disse midlene vil i stor grad kunne bidra til å oppveie kommunale merkostnader som følge av å drive lovpålagte undervisningstjenester for denne gruppen. Det betyr i realiteten at voksenopplæringen med disse endrede rammebetingelsene vil kunne bære den økonomiske utfordringen det er å bli belastet utgifter til nye, leide og midlertidige lokaler over driftsbudsjettet. Rådmannen mener derfor å ha økonomisk dekning for økte leiekostnader i en mellomperiode, spesielt dersom Flyktningetjenestens forslag til saldering gjennomføres. Vurdering Rådmannen gis de etterspurte fullmakter for å oppfylle de undervisningskravene som følger av økt bosetting av asylsøkere og etablering av asylmottak av ulike typer. Alt i henhold til den beskrevne situasjonen. Det har ikke vært utredet andre mulige midlertidige løsninger vedrørende kommunens behov for utvidede lokaliteter i regi av voksenopplæringen, enn det som skisseres i denne saken. Muligheten som kommunen nå har til å få til en god prosess videre vedrørende opplæring for denne elevgruppen, ligger i at det gis åpning for å gjennomføre det som Rådmannen her fremsetter som muligheter. Uten en god løsning i saken får kommunen store utfordringer knyttet til lokaler og plikten til å gjennomføre lovpålagte oppgaver. Lokaler i en fløy av Tangen næringsbygg er tidligere antydet å ha ferdigstillelsestid på 2-3 måneder etter kontraktsinngåelse. Dette alternativet vil avhjelpe situasjonen til voksenopplæringen og forbedre arbeidsvilkår både for ansatte og elever som i dag har sitt daglige virke i Wergelandsveien

97 -97-

98 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 153 Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Stein Trygve Petersen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår 50/ Formannskapet Kommunestyret Saldering - integreringstilskudd 2016 / tilleggsanmodning 2016 Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: 1. Budsjettendringer innen etater berørt av økt bosetting av flyktninger i 2016 foretas i tråd med rådmannens innstilling. Årsvirkningen av salderingen innarbeides ved rullering av økonomiplanen ( ). 2. Stjørdal kommune stiller 3 ekstra bosettingsplasser til disposisjon i 2016, i tillegg til tidligere rammevedtak på 55 og 22 ekstra plasser til enslige mindreårige. Kommunens vedtak er med det i tråd med IMDis anmodning på 80 personer ekskl. familiegjenforente for Vedlegg: Anmodning om bosetting av flyktninger i 2016 (IMDi ) Oppdatert informasjon om bosettingsbehovet - antatt videre utvikling i 2016 (IMDi ) Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Saldering integreringstilskudd 2015 (Kommunestyret PS 2/2016) Bosetting av flyktninger i 2015 og 2016 (Kommunestyret PS 64/2015) Bosetting av enslige mindreårige flyktninger i 2016 og 2017 (Kommunestyret PS 21/2016) Stjørdal voksenopplæring status langsiktig og permanent plassering mv. (Arkivsak 15/9075-2) IMDi Integreringstilskudd for år-1 og år 2-5 i 2016 IMDi Ekstratilskudd for bosetting av flyktninger 2016 IMDi Tilskudd ved bosetting av personer med alvorlige, kjente funksjonshemninger og/eller atferdsvansker -98-

99 IMDi Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger IMDi Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere og norskopplæring for asylsøkere i mottak IMDi Kommunenes utgifter til bosetting og integrering av flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag i 2014 Sluttrapport fra Beregningsutvalget august 2015 IMDi Kommunenes utgifter til bosetting og integrering av enslige mindreårige flyktninger i 2014 Sluttrapport fra Beregningsutvalget august 2015 Saksopplysninger Kommunestyret fattet et rammevedtak for 2015 og 2016 på henholdsvis 60 og 55 nye flyktninger under forutsetning av nødvendige budsjettilpasninger for berørte etater innenfor rammen av økte statstilskudd. Budsjett for 2015 ble i januar saldert i tråd med oppnådde måltall. Salderingen er hittil ikke videreført i budsjett for 2016, og utgangspunktet for årets saldering er dermed budsjettrammen for Rådmannens forslag til tjenestetilpasning er en videreføring av høringssvar på tvers av etatene, og innbefatter også løsning på finansiering av midlertidige og permanente skolelokaler til Stjørdal voksenopplæring, jf egen sak. På bakgrunn av ekstraordinært bosettingsbehov i kjølvannet av flyktningkrisen, anmodet IMDi Stjørdal kommune om totalt 80 vedtaksplasser i 2016, dvs en tilleggsanmodning på 25, hvorav 22 enslige mindreårige. Kommunestyret vedtok i vår å si ja til 22 nye plasser reservert enslige mindreårige i 2016, og 22 i 2017 basert på foreløpige plantall (Kommunestyret PS 21/2016). Rådmannen innstiller på å tilby IMDi de resterende 3 plassene for 2016, og legger et måltall på 80 ekskl. familiegjenforente til grunn for årets saldering. Sett bort fra målgruppen enslige mindreårige, ligger tallet innenfor normalvariasjonen de senere år. 80 nye flyktninger og et moderat anslag familiegjenforente på 10 personer, gir sammen med tidligere bosatte innenfor integreringstilskuddsperioden, følgende inntektsanslag for 2016, jf rundskriv IMDi: Ordinære EMA Periode Tilskudd Sats Antall Sum Periode Tilskudd Sats Antall Sum År-1 INT 209* År-1 INT Bonus EMA 207/ Eldre Ekstra Funkhem Bonus Bhg 24,5 - - FAMGJF (15) År-1 Sum År-1 Sum År-2 INT År-2 INT År-3 INT År-3 INT År-4 INT 83, År-4 INT 83, År-5 INT År-5 INT År 2-5 EMA År 2-5 EMA År 2-5 Sum År 2-5 Sum År 1-5 Sum År 1-5 Sum *Sats år-1 = snitt enslig voksen (234)/voksen med familie/barn (184). Tall i hele tusen. -99-

100 (INT = integreringstilskudd, EMA = særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige, Funkhem = ekstratilskudd for personer med alvorlige, kjente funksjonshemminger mv, Bhg = engangstilskudd for barn i alderen 0-5 år, FAMGJF = familiegjenforente (tilskudd som øvrige), Bonus = ekstratilskudd 2016 for flyktninger ut over opprinnelig anmodning for 2015 (på 45 personer), Ekstra = ekstratilskudd 2016 (og 2017) for enslige mindreårige). Disse tilskuddene er ikke medregnet i anslaget: Per capita VO, jf rskr IMDi/delingskrav per capita/rammetilskudd skole/barnehage (Oppvekst). Refusjoner Bufetat (BVT). Direktebosettingstilskudd UDI/ev funkhem og eldretilskudd/ev delingskrav INT (Omsorg). Kommunale utviklingsmidler IMDi (ikke aktuelt 2016). Opplæringstilskudd - asylsøkere (Oppvekst). Vertskommunetilskudd asylsøkere (SK). Innbyggertilskudd iht kriterier i inntektssystemet (SK) Med utgangspunkt i rammen for 2014, innstiller rådmannen på følgende budsjettendringer for 2016, med videreføring i budsjett for 2017: Enhet/tiltak Saldering 2015 Saldering 2015/2016 Finans, stordriftsfordel flyktningesak (PS 135/15 Økonomiplan og budsjett 2016) 400 NAV, 1 ÅV (inkl driftsutgifter), halvårsvirkning NAV, Økonomisk sosialhjelp Helsestasjon, 0,5 ÅV flyktningehelsesøster Boligtjeneste, 1 ÅV (inkl driftsutg), halvårsvirkning Voksenopplæring, B2-gruppe Voksenopplæring, grunnskoletilbud (via finans) Voksenopplæring, grunnskoletilbud (via BVT) 750 Grunnskole, 1 ÅV mottaksklasser Barnehage, tospråklig assistanse Barnevern, EMA-prosjekt (budsjettoverføring ) 800 Servicetorg/servicefunksjon, 0,5 ÅV Flyktningeenhet, Intro-ordningen Flyktningeenhet, 1 ÅV rådgiver, ¾ årsvirkning 565 Flyktningeenhet, møblering boliger Flyktningeenhet, forsk utgifter innleide boliger Barn og unge, Familieteam, 1 ÅV, halvårsvirkning 375 Frivilligsentralen, videref prosjektmedarbeider Sum saldering 2016 ekskl bidrag BVT Ramme 2016 (ekskl BVT) Disponert Inntektsanslag 2016 (eksl tilkudd EMA) Buffer, delingskrav (finans) 500 Sum saldering inkl bidrag BVT (tilskudd EMA) I bunnen for rådmannens prioritering ligger lovpålagte tjenester og rettighetsbaserte ytelser som påløper i Helårsvirkning av nye tiltak tas opp i forbindelse med saldering for

101 Husleie/lokalleie til undervisning i norsk og samfunnsfag er i utgangspunktet dekket av per capita ordningen (Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere og norskopplæring for asylsøkere i mottak). Beregningsutvalgets kartlegging av kommunenes utgifter til bosetting og integrering av flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag (hvor Stjørdal har vært referansekommune i 10 år) dokumenterer et knekkpunkt på 15 elever per klasse for at ordningen skal være fullt ut kostnadsdekkende. Stjørdal lå i 2014 (foreløpig siste rapport) under indeks, dvs med en lavere timekostnad enn gjennomsnittet og tilsvarende høyere dekningsgrad. For 2015 utgjorde per capita finansieringen til Stjørdal ca 6,6 mill, eller drøyt halvparten av budsjettrammen for Stjørdal voksenopplæringssenter. I budsjettrammen ligger imidlertid også spesialundervisning og eksamensrettet grunnskole for voksne. Grunnskoletilbudet for voksne, hvor målgruppen flyktninger i 2015 utgjorde 98 pst av 39,5 elever (snitt for året), finansieres per dagens dato av per capita ordningen kombinert med tildeling via oppvekstrammen. Fram til nå har virksomheten gått i budsjettmessig balanse. På bakgrunn av forventet elevvekst, både av enslige mindreårige og voksne introdeltakere, og økte kostnader til leie av lokaler, foreslår rådmannen en styrking av grunnskoletilbudet for voksne gjennom integreringstilskuddet, i tråd med tilskuddets innretning, jf Beregningsutvalgets sluttrapport, administrasjonsundersøkelsen kap 5. Netto driftsutgift/vektet gjennomsnitt per elev i eksamensrettet grunnskole var i kartleggingen kr Med et forventet elevtall på 45, fordelt på 30 voksne flyktninger og 15 enslige mindreårige, vil netto driftsutgift på årsbasis utgjøre 2,4 mill i Sammen med økt per capita tilskudd (0,5-1mill) og tilskudd utløst av voksne og enslig mindreårige asylsøkere over grunnskolepliktig alder (3-5 mill), vil en styrking på 2,0 mill gjennom salderingen fullfinansiere grunnskoletilbudet. Økte kostnader til lokalleie i tilsvarende størrelsesorden, kan dermed dekkes av egen budsjettramme. Grunnskolesalderingen fordeles mellom finans (generelt statstilskudd til flyktninger) og barnevern (enslige mindreårige flyktninger) ut fra andel elever, og lar seg justere fortløpende i tråd med endrede forutsetninger gjennom årlige salderingsvedtak. IMDi melder i epost , jf vedlegg, om endrede plantall for 2017, som nå ligger under prognosen fra i fjor. På bakgrunn av lave ankomsttall og økte returer, vil bosettingsbehovet for 2017 trolig ikke overstige behovet for inneværende år. Som K+ kommune har Stjørdal i liten grad vært berørt av flaskehalser i bosettingssystemet. Per juni vil vi være omtrent i rute med kvoten for to første kvartal. Ny anmodning for 2017, ev rammeanmodning for , varsles i løpet av september/oktober. Rådmannen legger fram ny sak etter høringsrunde ved årsskiftet. Rådmannen legger også fram sak om Stjørdals vertskommunerolle knyttet til etablering av asylmottak og omsorgssenter, i forbindelse med regnskapsavslutning

102 -102-

103 Postadresse: Postboks 2438 Sluppen 7005 Trondheim lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Stjørdal kommune Postboks STJØRDAL Brevet bes distribuert til: Ordfører Rådmann Besøksadresse: Peter Egges plass 2 (inngang fra Kjøpmannsgt.) Internett: E-post: post@imdi.no Sentralbord: Telefaks: DERES REF VÅR REF DATO Anmodning om bosetting av flyktninger i 2016 Org.nr: Bankkonto: Flyktningkrisen og det store antallet asylsøkere som ankommer Norge, medfører økt behov for bosetting av flyktninger generelt og enslige barn og unge flyktninger spesielt. Derfor må det bosettes langt flere flyktninger enn det antallet IMDi tidligere samlet har anmodet kommunene om. Nasjonalt utvalg, som er sammensatt av representanter fra kommune og stat, har oppjustert tidligere bosettingsbehov og fastsatt at det vil være behov for å bosette minst flyktninger i Det er en økning på nær 30 prosent sammenlignet med tidligere anmodning ut fra bosettingsbehov på for Foreløpig plantall for 2017 er oppjustert til minst flykninger som er en økning på nær 60 prosent sammenlignet med tidligere plantall ut fra et behov på For mer informasjon om behovet for bosetting av flyktninger, se IMDi sine hjemmesider Det er en særlig stor økning i antallet enslige barn og unge under 18 år (enslige mindreårige) som skal bosettes i Oppdaterte prognoser viser at det er behov for å bosette minst enslige mindreårige i Foreløpig plantall for 2017 er oppjustert til minst enslige mindreårige. Om lag 20 prosent av de enslige mindreårige er under 15 år. I 2014 ble det bosatt 536 enslige mindreårige (EM) i Norge. Bare et fåtall av kommunene ble anmodet om å bosette EM. Behovet i 2016 er altså mer enn åttedoblet sammenholdt med fjorårets behov. IMDi må derfor anmode de aller fleste kommunene om også å bosette enslige mindreårige. Og de som har bosatt EM tidligere, må anmodes om å bosette mange flere enn før. IMDi oppfordrer kommuner som ikke er bedt om å bosette de yngste EM og også de kommuner som ikke er anmodet om å bosette EM overhodet til å vise samarbeidsvilje når Bufetat skaffer fosterhjem i kommunen. Alle kommuner kan også -103-

104 bidra enda mer aktivt ved å formidle kontakt mellom aktuelle fosterfamilier for EM og Bufetat. På bakgrunn av det økte behovet for bosettingsplasser, ber IMDi kommunen om å ta imot 80 flyktninger i 2016, hvorav 22 enslige barn og unge, og 5 av disse under 15 år. Bufetat har ansvar for bosetting av enslige mindreårige flyktninger under 15 år. Anmodningstallet inkluderer også disse. På bakgrunn av det økte behovet for bosettingsplasser, ber IMDi kommunen om å legge til grunn følgende foreløpige plantall for 2017: Minst 95 flyktninger i 2017, hvorav minst 34 enslige barn og unge, og minst 8 av disse under 15 år. Bufetat har ansvar for bosetting av enslige mindreårige flyktninger under 15 år. Plantallet inkluderer også disse. Det er stor usikkerhet knyttet til ankomster av asylsøkere i 2016 og spesielt i IMDi vil i løpet av 2016 oppdatere kommunen på bosettingsbehovet for 2017 i det årlige anmodningsbrevet, og så langt som mulig gi foreløpige plantall for 2018 og IMDi understreker betydningen av presise vedtak for antallet flyktninger som kommunen skal bosette. Vedtak må fattes uten forbehold. Vi ber om at det ikke fattes vedtak som inkluderer familiegjenforente eller begrenser mulighetene til å gjennomføre bosettingsarbeidet. Skulle det av ulike grunner ikke la seg gjøre å realisere alle bosettingsplassene, forutsettes at ubenyttede vedtaksplasser innfris ved neste års bosetting. Økonomi og rammevilkår I statsbudsjettet for 2016 og i tilleggsnummer til statsbudsjettet om økte asylankomster foreslår regjeringen å øke det særskilte tilskuddet med kroner per enslig mindreårig flyktning som blir bosatt i 2016, og et ekstratilskudd på kr per flyktning som kommunen bosetter i 2016 utover det antallet kommunen ble anmodet om for Kommuner som bosetter enslige mindreårige, vil altså få vanlig integreringstilskudd for hver bosatt EM og i tillegg det særskilte tilskuddet ved EM-bosetting som for 2015 var kr per barn. Det særskilte tilskuddet utbetales årlig frem til og med fylte 20 år. Spesielt for kommende år er det altså forslag om å øke det særskilte tilskuddet med kr for EM i bosettingsåret Bosatte enslige mindreårige vil også telle med i det totale antallet bosatte som utløser ekstratilskudd på kr ; se over. For mer informasjon om de ulike tilskuddsordningene som følger med bosetting av flyktninger, se IMDi sine hjemmesider (

105 Kontakt med IMDi om anmodningen IMDi er disponibel for kontakt med kommunen i anmodningsprosessen. Dersom det ønskes mer informasjon om selve anmodningen eller om bosetting av flyktninger generelt, ta gjerne kontakt med IMDi Midt-Norge ved Camilla Juul; e-post cju@imdi.no eller telefon For å legge til rette for en mest mulig forutsigbar bosetting i 2016, ber vi om kommunens svar innen Vedtaket bes sendt skriftlig og på e-post til IMDi post@imdi.no med kopi til KS v/nina Gran nina.gran@ks.no. Vi ser frem til et fortsatt godt samarbeid! Med vennlig hilsen for lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Rune S. Foss Camilla Juul regiondirektør IMDi Midt-Norge saksbehandler Kopi: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

106 -106- file://varncores01/pdftemp/ephortestj/539300_fix.htm Side 1 av Fra: STJ.Postmottak.Stjørdal.kommune Sendt: 26. mai :50 Til: Uthus Gunn Berit Emne: VS: Oppdatert informasjon om bosettingsbehovet - antatt videre utvikling i 2016 Fra: Rune S. Foss [mailto:rsf@imdi.no] Sendt: 16. mai :47 Til: Midtre Gauldal ; post@aukra.kommune.no; post@averoy.kommune.no; post@giske.kommune.no; post@leksvik.kommune.no; post@oppdal.kommune.no; post@rauma.kommune.no; post@stranda.kommune.no; post@sula.kommune.no; post@sunndal.kommune.no; post@surnadal.kommune.no; postkasse@verran.kommune.no; postmottak@afjord.kommune.no; postmottak@alesund.kommune.no; postmottak@aure.kommune.no; postmottak@bjugn.kommune.no; postmottak@eide.kommune.no; postmottak@frana.kommune.no; FRO.Postmottak.Frosta.kommune; postmottak@froya.kommune.no; postmottak@grong.kommune.no; postmottak@haram.kommune.no; postmottak@hareid.kommune.no; postmottak@hemne.kommune.no; postmottak@heroy.kommune.no; postmottak@hitra.kommune.no; postmottak@inderoy.kommune.no; 'postmottak@snillfjord.kommune.no'; postmottak@klabu.kommune.no; postmottak@kristiansund.kommune.no; postmottak@levanger.kommune.no; postmottak@malvik.kommune.no; postmottak@melhus.kommune.no; Postmottak Meråker kommune; postmottak@molde.kommune.no; postmottak@namsos.kommune.no; postmottak@naroy.kommune.no; postmottak@orkdal.kommune.no; postmottak@orland.kommune.no; postmottak@orsta.kommune.no; postmottak@overhalla.kommune.no; postmottak@rissa.kommune.no; postmottak@roros.kommune.no; Postmottak Selbu kommune; postmottak@skaun.kommune.no; postmottak@skodje.kommune.no; postmottak@snasa.kommune.no; postmottak@steinkjer.kommune.no; STJ.Postmottak.Stjørdal.kommune; postmottak@sykkylven.kommune.no; postmottak@tingvoll.kommune.no; postmottak@ulstein.kommune.no; postmottak@verdal.kommune.no; postmottak@vestnes.kommune.no; postmottak@volda.kommune.no; tk.postmottak@trondheim.kommune.no; vikna@vikna.kommune.no; 'postmottak@agdenes.kommune.no'; 'postmottak@osen.kommune.no'; 'postmottak@roan.kommune.no'; postmottak@rennebu.kommune.no; postmottak@meldal.kommune.no; 'postmottak@holtalen.kommune.no'; Tyd.Postmottak Tydal kommune; 'postmottak@namsskogan.kommune.no'; postmottak@namdalseid.kommune.no; 'postmottak@royrvik.kommune.no'; postmottak@lierne.kommune.no; 'postmottak@hoylandet.kommune.no'; 'postmottak@fosnes.kommune.no'; 'postmottak@flatanger.kommune.no'; postmottak@leka.kommune.no; 'postmottak@orskog.kommune.no'; postmottak@rindal.kommune.no; 'postmottak@smola.kommune.no'; 'POST@SANDOY.KOMMUNE.NO'; postmottak@vanylven.kommune.no; sande.kommune@sande-mr.kommune.no; post@norddal.kommune.no; postmottak@stordal.kommune.no; postmottak@nesset.kommune.no; post@gjemnes.kommune.no; postmottak@midsund.kommune.no; post@halsa.kommune.no Kopi: helge.garasen@trondheim.kommune.no; Monajemi Reza (reza.monajemi@trondheim.kommune.no) Emne: Oppdatert informasjon om bosettingsbehovet - antatt videre utvikling i 2016 Denne mail med vedlegg bes sendt videre til ordfører, rådmann, ansvarlig for flyktningetjeneste og ansvarlig for voksenopplæring Til alle bosettingskommuner! 21. mars 2016 sendte IMDi Midt-Norge ut en relativt bred informasjon til alle våre bosettingskommuner knyttet til bosettingsbehovet i 2016 og den spesielle situasjonen som var oppstått fordi UDI over noe tid ikke fattet nok vedtak som gav grunnlag for bosetting samtidig som antallet bosettingsklare i asylmottakene var svært lavt. Vi kommer nå med oppdatert informasjon som tilsier at situasjonen begynner å bli normalisert.

107 -107- file://varncores01/pdftemp/ephortestj/539300_fix.htm Side 2 av UDI har i den senere tid ansatt en rekke nye medarbeidere. Dette har medført at UDI nå fatter oppholdsvedtak som gir grunnlag for bosetting, i større omfang enn tidligere antatt. Det forventes at UDI vil komme opp i 1300 vedtak om oppholdstillatelse allerede i mai. I juni, juli og august vil dette øke til 1400/måned. Og fra september vil kapasiteten være på ca vedtak/mnd. Om lag fra september vil UDI fullt ut ha tatt igjen den manglende vedtaksmengden fra årets første 3 måneder. Dette er en oppsummering av status i region Midt-Norge pr medio mai 2016 : -Fortsatt er det for få bosettingsklare flyktninger til at alle kommuner som ønsker å bosette nå eller i den nærmeste tid fremover, kan få flyktninger utsøkt. -Men situasjonen er betydelig bedret. Kommuner som er klare til å bosette flyktninger nå eller i nær fremtid, kan allerede nå ta kontakt med IMDi for dialog om utsøking. -IMDi Midt-Norge vil i resten av mai og litt inn i juni prioritere å søke ut til de 11 formelle samarbeidskommunene som har avtale med IMDi om å få utsøkt flyktninger jevnt og kvartalsvis. Dette er flyktninger som disse kommunene skal bosette i løpet av siste del av juni samt juli, august, september. Også ytterligere noen få store bosettingskommuner vil få flyktninger utsøkt de nærmeste ukene. Men det er kapasitet til at en del andre kommuner også kan få utsøkt flyktninger parallelt med disse store kommunene. -Spesielt fra og med uke 23/24 vil vi prioritere utsøking til øvrige kommuner. Ta kontakt primo juni! -Det er fremdeles mest enslige personer klare for bosetting i asylmottakene og først og fremst enslige menn. -Det er også enslige mindreårige (EM) som er klare for bosetting. Kommunene som skal bosette EM i løpet av året, må om mulig svært gjerne bosette disse tidligere enn de egentlig har planlagt. -Mange kommuner kan få flyktninger å bosette utover sommer og tidlig høst. De kommuner som kan opprettholde bosettingskapasitet gjennom sommeren, kan profitere på dette ved å få flyktninger søkt ut da. IMDi tilstreber å ha bra utsøkingskapasitet i hele sommer. -I og med at en del bosetting ble forsinket pga lave vedtakstall fra UDI, må kommunene fortsatt planlegge for en travel høst og førjulsvinter for å få bosatt i tråd med sine bosettingsvedtak. -Bosettingsbehovet i Norge i 2016 er fortsatt beregnet til Norske kommuner har fattet vedtak om å bosette ca Dette vil gi rekordbosetting i Og fortsatt er det noen kommuner som ikke har fattet vedtak ut fra IMDis nye anmodning fra november Disse må nå få fattet vedtak og sende dette til IMDi snarest. For kommuner som er inne i budsjett- og planleggingsarbeid for 2017, vil IMDi ut fra dagens situasjon gi følgende føringer: Det er ikke avklart når Nasjonalt utvalg for bosetting fastsetter prognose som blir bestemmende for IMDis anmodning til kommunene for Dette kan skje ultimo juni. IMDi vil da komme med sin anmodning i løpet av sommeren. Fastsetting av prognose kan pga en usikker situasjon bli utsatt til Utvalgets møte i september. IMDis anmodning vil da komme i september/primo oktober. Pr. i dag tilsier totalbildet at de plantall IMDi gav til kommunene for 2017, var for høye. Pr. nå vil det mest sannsynlige være at bosettingsbehovet blir om lag det samme i 2017 som i Kommunene kan altså slik det ser ut nå - i sine budsjetter forholde seg til IMDis anmodning for Dette gjelder også for EM. IMDi kommer tilbake med mer informasjon i løpet av juni og vil gi oppdatert info ifall endringer inntreffer. Med vennlig hilsen Rune S Foss regiondirektør Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Midt-Norge

108 -108- file://varncores01/pdftemp/ephortestj/539300_fix.htm Side 3 av

109 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: A10 Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Laila Vikan Skjevik Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår 51/ Kommunestyret Barnehageplan i Stjørdal Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: Barnehageplanen i Stjørdal kommune tas til etterretning. Vedlegg: Barnehageplan Stjørdal - planforslag Høringsuttalelse Skatval barnehage SU Høringssvar på barnehageplan Barnehageplan - høringsuttalelse fra Kvislabakken barnehage Høring barnehageplanen SU - Fosslia Barnehage Høringssvar fra FUBS - Barnehageplan Kommentarer til barnehageplan Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Sammendrag: Saksopplysninger: Politisk mandat: Kommunestyret vedtok slikt enstemmig mandat for planarbeidet 19. desember 2013: 1. Det fremlegges en barnehageplan som beskriver behovet for fremtidig utbygging av nye -109-

110 barnehageplasser i Stjørdal før sommeren 2014, herunder også Sandskogan barnehage. 2. Parallelt med dette jobbes det videre med tomteavklaring på ny barnehage i Skjelstadmark, og politisk sak om videre fremdrift for ny barnehage fremmes politisk i samme tidsrom. 3. Fremtidig realisering av nye barnehageplasser i Stjørdal skal skje der behovet er størst. Barnehageplanen ble første gang lagt fram i Komite levekår Den ble utsatt til dialogmøtet i august 2014 av komite levekår. Det finnes ikke noe referat fra dette møtet. Høsten 2015 ble Norconsult kontaktet og arbeidet med barnehageplanen ble ferdigstilt av konsulentfirmaet våren Planen er omstrukturert siden den ble lagt fram i 2014, men innholdet er tilnærmet likt. Planen omhandler barnehagestrukturen i Stjørdal kommune i perioden De foreslåtte tiltakene prioriterer at kommunen får en framtidsrettet, helhetlig og robust struktur, som samsvarer med forventet folketallsvekst og framtidig arbeids- og bosettingsmønster. Planen skal danne grunnlag for en kontinuerlig vurdering av behovet for endring og effektivisering av barnehagesektoren Planen har følgende hovedmomenter: - Innledning - Formålstjenlige barnehageanlegg - Moment ved vurdering av barnehagetilbudet - Dagens situasjon - Boligbyggeprogram, barnetallsutvikling, dekningsgrad og framtidig behov for barnehageplasser. - Sammendrag og anbefaling - Vedlegg: Funksjonsbeskrivelser planlegging og utforming av nye barnehagebygg. Sentrale føringer for barnehagesektoren. Potensiale for utbygginger på eksisterende barnehagetomter. Planen vurderer kapasitetsbehovene i de kommunale barnehagene i et langsiktig perspektiv fram mot Planen gir administrative og politiske myndigheter et oppdatert kunnskapsgrunnlag om barnetallsutviklingen, kapasitetssituasjonen og arealbehov i de forskjellige kommunedelene. Barnehageplanen ble sendt på høring til alle de kommunale barnehagene, Foreldreutvalget for barnehager Stjørdal og Utdanningsforbundet med 3 ukers høringsfrist. Det er kommet inn svar fra 5 barnehager, Utdanningsforbundet og FUBS. Høringssvarene er vedlagt saken. Det er gjennomgående kommentert punkt 3.1 i forhold til bemanning i barnehagen. Det er ellers også kommentert i forhold til kvalitet i barnehagen og tilsyn. For å få en mest mulig objektiv behandling av høringssvarene blir det ikke laget en samlet framstilling. Konklusjon: Barnehageplanen tas til etterretning. De endringer som vedtas legges inn i dokumentet i ettertid

111 Stjørdal kommune Barnehageplan Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: -111-

112 Stjørdal kommune Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Barnehageplan Side 2 av 61

113 Stjørdal kommune Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Barnehageplan Oppdragsgiver: Stjørdal kommune Oppdragsgivers kontaktperson: Laila Vikan Skjevik Rådgiver: Norconsult AS, Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Oppdragsleder: Terje Gregersen Fagansvarlig: Andre nøkkelpersoner: Harald Høgh Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Side 3 av 61

114 Stjørdal kommune Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Barnehageplan Innhold 1 Innledning Om planen og planarbeidet Mål for det framtidige barnehagetilbudet Barnehagemyndighet 7 2 Formålstjenlige barnehageanlegg Veiledende norm for bemanning i barnehager Veiledende norm for inne- og utearealer i barnehager 9 3 Moment ved vurdering av barnehagetilbudet Kvalitetsmål Pedagogiske moment Struktur tilpasset langsiktige utviklingslinjer i areal- og transportutviklingen Økonomi effektiv ressursbruk Kostnadsbærere i barnehagedriften «Etterspørselsdrivere» Fordeling mellom kommunale og private aktører 17 4 Dagens situasjon Dagens barnehager i Stjørdal kommune Beskrivelse og vurdering av dagens kommunale barnehager Samlet oversikt over barnehagekapasiteten Vedlikeholdsbehov 27 5 Boligbyggeprogram, barnetallsutvikling, dekningsgrad og framtidig behov for barnehageplasser Prognoseforutsetninger Prognose, dekningsgrad og framtidig behov i Stjørdal kommune Prognose, dekningsgrad og framtidig behov i plansonene Oversikt over vedtatt utbygging og framtidig behov i Stjørdal kommune Kostnad for å møte framtidig behov Vurdert investeringsbehov Opptaksregler for barnehagene i Stjørdal kommune Side 4 av 61

115 Stjørdal kommune Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Barnehageplan Sammendrag og anbefaling 48 Vedlegg 49 Funksjonsbeskrivelser planlegging og utforming av nye barnehagebygg 49 Sentrale føringer for barnehagesektoren 53 Potensiale for utbygginger på eksisterende barnehager/tomter: Side 5 av 61

116 Stjørdal kommune Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Barnehageplan Innledning 1.1 Om planen og planarbeidet Planen omhandler barnehagestrukturen i Stjørdal kommune i perioden De foreslåtte tiltakene prioriterer at kommunen får en framtidsrettet, helhetlig og robust struktur, som samsvarer med forventet folketallsvekst og framtidig arbeids- og bosettingsmønster. Planen skal danne grunnlag for en kontinuerlig vurdering av behovet for endring og effektivisering av barnehagesektoren. Planen omhandler de kommunalt drevne barnehagene Politisk mandat Kommunestyret vedtok slikt enstemmig mandat for planarbeidet 19. desember 2013: 1. Det fremlegges en barnehageplan som beskriver behovet for fremtidig utbygging av nye barnehageplasser i Stjørdal før sommeren 2014, herunder også Sandskogan barnehage. 2. Parallelt med dette jobbes det videre med tomteavklaring på ny barnehage i Skjelstadmark, og politisk sak om videre fremdrift for ny barnehage fremmes politisk i samme tidsrom. 3. Fremtidig realisering av nye barnehageplasser i Stjørdal skal skje der behovet er størst. 1.2 Mål for det framtidige barnehagetilbudet Gjennom planen ønsker Stjørdal kommune å: Sikre et mangfoldig barnehagetilbud Sikre tilstrekkelig antall barnehageplasser på kommunedelsnivå Sikre et godt barnehagetilbud Sikre gode arbeidsforhold for de ansatte Sikre en helhetlig gjennomgang av de kommunale barnehagene og oppdatering av status Legge til rette for barnehagebygg der det er et samspill mellom pedagogiske målsettinger og bygningsmessig utforming Et hovedmål i kommunens barnehagepolitikk er å sikre alle barn et barnehagetilbud av høy kvalitet. Stjørdal kommunes kommunale og private barnehager skal være til barnas beste. Barn skal oppleve glede og mestring. De skal få leke, lære og utvikle seg og delta aktivt i et sosialt og kulturelt fellesskap. For å få kunne tilby denne forventede høye kvaliteten er barnehagene avhengig av tilstrekkelig personale med god kompetanse om arbeid med barn. Gode barnehager formidler verdier og holdninger, gir barn grunnleggende ferdigheter og kunnskaper og trening i å delta aktivt i et fellesskap med andre barn og med voksne utenfor familien. Barnehagen skal være en god støttespiller for foreldrene i omsorgen for barna. Barnehagesektoren har i løpet av få år gått fra å være en liten sektor i det norske velferdssamfunnet, til å bli en stor og viktig sektor. Situasjonen i Stjørdal kommune er at så godt som alle barn som starter på skolen har gått i barnehage. Gode barnehager er derfor en viktig arena for forebygging og sosial utjevning, og bidrar positivt til barns videre utdanningsløp. Barnehagesektoren har i løpet av kort tid gjennomgått omfattende forandringer når det gjelder struktur, omfang og ansvarsfordeling. Kommunene har fått et langt større ansvar, bl.a. ved innføring av rett til barnehageplass, rammefinansiering og lovregler som gir kommunene ansvar for å kontrollere barnehagenes bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling Side 6 av 61

117 Stjørdal kommune Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Barnehageplan Barnehagemyndighet Etter barnehageloven er kommunene gitt ansvar for veiledning og for å påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk. Som barnehagemyndighet har kommunen plikt til å føre tilsyn etter barnehageloven med de enkelte barnehager, både kommunale og ikke- kommunale. Barnehagemyndigheten har et overordnet ansvar for å sikre at barna får et godt pedagogisk og trygt barnehagetilbud. Kommunen skal gjennom aktiv veiledning, godkjenning og tilsyn påse at både private og kommunale barnehager drives i tråd med de krav som stilles i barnehageloven med tilhørende forskrifter. Som en forutsetning for å få statlige midler skal kommunen utvikle kompetanseplaner som ivaretar både nasjonale føringer og lokale behov. En forutsetning for å få utbetalt midler er at kommunen/regionen i søknaden orienterer om hvordan lokal deltakelse og forankring i kommunale og ikke-kommunale barnehager er ivaretatt. De sentrale kompetansemidlene skal ses i sammenheng med lokale midler til kompetanseutvikling i sektoren. Oppgaver: Formidle kunnskap om lover, forskrifter og styringsdokumenter. Legge til rette for erfaringsutveksling gjennom styrermøtene. Følge opp styrerne gjennom ledersamtaler og veiledningssamtaler. Utarbeide kompetanseplan som synliggjør ledelse på alle nivå i barnehagen. Føre tilsyn med hver barnehage etter en plan for tilsyn. Kunngjøre område for tilsyn slik at barnehagene er klar over hva tilsynet går ut på. Følge opp kompetanseplan gjennom kurs og tilrettelegging for nettverksarbeid. Samarbeide med kommunalt foreldreutvalg Side 7 av 61

118 Stjørdal kommune Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Barnehageplan Formålstjenlige barnehageanlegg 2.1 Veiledende norm for bemanning i barnehager Bemanningen i barnehagen, barnegruppens størrelse og personalets kompetanse er de viktigste strukturelle faktorene for barnehagens kvalitet. Med hjemmel i barnehageloven 17 og 18 har departementet utarbeidet en forskrift om pedagogisk bemanning i barnehager. Etter forskriftens 1 skal det «være minimum èn pedagogisk leder per barn når barna er over tre år og èn pedagogisk leder per 7-9 barn når barna er under tre år og barnas daglige oppholdstid er over seks timer.» Forskriftens ordlyd gir ingen føringer på at man kan legge til grunn en brøkvis beregning av antall pedagoger. Barnehageloven 18, sier at bemanningen skal være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Åpningstid og oppholdstid for barna må være utgangspunkt for vurdering av hva som er forsvarlig og tilstrekkelig bemanning utover pedagogressursen. Kunnskapsdepartementet har i Meld. St. 24 (2013) «Framtidens barnehage» forespeilet at det innen 2020 vil være på plass en norm på 9:3 og 18:3. «Barnehagelovutvalget foreslår at krav til grunnbemanning reguleres i barnehageloven. Dette betyr å tallfeste et krav til hvor mange barn hver ansatt maksimalt skal ha ansvaret for. Utvalgets flertall foreslår en voksen per tre barn for barn under tre år og en voksen per seks barn når barna er over tre år.15 Et mindretall i utvalget ønsket et enda sterkere bemanningskrav (forholdstall mellom voksne og barn på 1:2 for de yngste barna og 1:5 for de eldste barna). Kravet til bemanningen ses i sammenheng med utvalgets forslag om en bedre norm for den pedagogiske bemanningen enn i dag, som til sammen sikrer minst 50 prosent pedagoger i barnehagen. Forslaget er begrunnet i forskning og bemanningstradisjoner i Norge». Barnehageloven regulerer i liten grad hvor mye tid hver barnehage skal ha til administrasjon, annet enn at det skal være en forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse. Barnehageloven setter krav om at styrer skal ha førskolelærerutdanning eller annen høgskoleutdanning som gir barnefaglig og pedagogisk kompetanse. De kommunale barnehagene er samlet i 11 enheter. Hver enhet har en enhetsleder/ styrer, men oppvekstsentrene har felles ledelse. Stjørdal kommune har ingen lokal bemanningsnorm for barnehager, men de fleste kommunale barnehagene i Stjørdal har i dag en bemanningsplanen som følger forskriftens 1. Dette innebærer at om lag 1 /3 av de ansatte i barnehagen har en pedagogisk fagutdanning, mens resten av de ansatte har annen bakgrunn. I utarbeidelsen av veiledende arealprogram ble det derfor tatt utgangpunkt i avdelingsstørrelser og bemanningsbehov i tråd med den statlige pedagognorm som angir 1 pedagog og 2 fagarbeidere/assistenter pr. 9 barn under 3 år og tilsvarende pr. 18 barn over 3 år. Barn pr. avdeling Voksne pr. avd Hvor av pedagoger Under 3 år Over 3 år Det skal være en forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse i barnehagen, og barnehageloven setter krav om at styrer skal ha førskolelærerutdanning eller annen høgskoleutdanning som gir barnefaglig og pedagogisk kompetanse Side 8 av 61

119 Stjørdal kommune Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Barnehageplan Veiledende norm for inne- og utearealer i barnehager Arealprogrammet er utarbeidet med utgangspunkt i: Departementets veiledende norm for inne- og utearealer i barnehager. Inne: 4 m² netto leke- og oppholdsareal for barn over 3 år, og om lag 1/3 mer per barn under 3 år (5,3 m²) Ute: ca. 6 ganger leke- og oppholdsarealet inne. Veiledende arealnorm for barnehager Trondheim kommune. Det er ikke lagt inn føringer for utforming av arealene. Normen viser arealbehovet for ulike barnehagestørrelser i beregnet ut fra av antall storbarnsplasser. En storbarnsplass tilsvarer en 100 % barnehageplass for ett barn over 3 år, og en barnehageplass for ett barn under 3 år tilsvarer 1,33 storbarnsplasser. En storbarnsplass blir også omtalt som en enhet / barnehageenhet. Tabellen på neste side viser en oversikt over de barnehagestørrelser det er utarbeidet arealprogram for. Oversikten viser antall avdelinger, antall barn, bemanningsbehov, arealbehov og anbefalt tilgjengelig lekeareal ute. Arealene er anslått ut fra et areal pr. storbarnsplass/pr. voksen i de ulike barnehagestørrelsene. Alder Barnehageplass Enheter Under 3 år 1 1,33 Over 3 år 1 1, Side 9 av 61

120 Stjørdal kommune Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Barnehageplan Veiledende arealprogram for ordinære barnehageplasser i Stjørdal kommune 4 avdelinger 5 avdelinger 6 avdelinger 7 avdelinger 8 avdelinger 10 avdelinger Antall barn Under 3 år over 3 år Under 3 år over 3 år Under 3 år over 3 år Under 3 år over 3 år Under 3 år over 3 år Under 3 år over 3 år Antall barn totalt Under 3 år over 3 år Under 3 år over 3 år Under 3 år over 3 år Under 3 år over 3 år Under 3 år over 3 år Under 3 år over 3 år Antall avdelinger Antall enheter 60 enheter 78 enheter 90 enheter 108 enheter 120 enheter 150 enheter Funkjson M2 NTA M2 pr enhet M2 NTA M2 pr enhet M2 NTA M2 pr enhet M2 NTA M2 pr enhet M2 NTA M2 pr enhet M2 NTA M2 pr enhet Avdelingsaral 324 5, , , , , ,4 Baser/samlingsrom/lekerom i ulike størrelser 240 4, , , , , ,0 Grovgarderobe 36 0,6 47 0,6 54 0,6 65 0,6 72 0,6 90 0,6 Fingarderobe 48 0,8 62 0,8 72 0,8 86 0,8 96 0, ,8 Andre areal 112 1, , , , , ,7 Kjøkken 30 0,5 35 0,4 40 0,4 45 0,4 50 0,4 55 0,4 Toaletter og stellerom 27 0,5 35 0,5 40 0,5 49 0,5 54 0,5 67 0,5 Lager 27 0,5 35 0,5 40 0,5 49 0,5 54 0,5 67 0,5 Klimatisert vognrom 18 0,3 23 0,3 27 0,3 32 0,3 36 0,3 45 0,3 Renhold 10 0,2 15 0,2 18 0,2 20 0,2 20 0,2 20 0,1 Personal 111 1, , , , , ,5 Administrasjon 15 0,3 15 0,2 15 0,2 15 0,1 15 0,1 15 0,1 Arbeidsplasser i felleskontor 23 0,4 27 0,3 33 0,4 38 0,3 44 0,4 54 0,4 Personalrom/møterom 15 0,3 18 0,2 22 0,2 25 0,2 29 0,2 36 0,2 Konferanserom/møterom 20 0,3 30 0,4 30 0,3 35 0,3 35 0,3 40 0,3 Kopi/data/rekvisitalager 8 0,1 12 0,2 12 0,1 15 0,1 15 0,1 15 0,1 Garderober/toaletter/dusj 30 0,5 36 0,5 44 0,5 50 0,5 58 0,5 72 0,5 Nettoareal ordinær barnehageplass 546 9, , , , , ,7 Bruttoareal (B/N-faktor 1,4) , , , , , ,1 Netto leke- og oppholdsareal Sum Pr. enhet Sum Pr. enhet Sum Pr. enhet Sum Pr. enhet Sum Pr. enhet Sum Pr. enhet Baser/samlingsrom/lekerom i ulike størrelser 240 4, , , , , ,0 2/3 av fingarderobe Sum netto leke- og oppholdsareal 240 4, , , , , ,0 Uteareal 4 avdelinger 5 avdelinger 6 avdelinger 7 avdelinger 8 avdelinger 10 avdelinger Netto leke- og oppholdsareal Uteareal: 6 * leke- og oppholdsareal Sum uteareal Side 10 av 61

121 Stjørdal kommune Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Barnehageplan Moment ved vurdering av barnehagetilbudet 3.1 Kvalitetsmål I NOU 2012:1 vises det til at følgende regulerbare faktorer er viktige for kvaliteten i barnehagen. Strukturkvalitet. Struktur defineres som de faktorene som danner rammer for barnas opplevelser i barnehagen. På nasjonalt nivå er det faktorer som lover, forskrifter og finansiering som har innvirkning på kvaliteten i barnehagene. På kommunalt nivå er det i hovedsak finansiering, tilsyn og godkjenning som er påvirkelige faktorer som har innvirkning på kvaliteten. På enhetsnivå. Det er allment akseptert at voksentettheten, dvs. antall barn pr. voksen i seg selv er en indikator for kvalitet og trygghet i barnehagen. Men et lavt forholdstall er i seg selv ikke nok til å gi god kvalitet. Kvaliteten henger nøye sammen med kompetansen den enkelte voksne besitter, og hvordan de voksne opptrer som omsorgspersoner og legger til rette for et godt psykososialt miljø. Også barnegruppens størrelse og sammensetning, og barnehagens utstyr og materiell er faktorer som påvirker kvaliteten. Av ytre rammer som er med å påvirke kvaliteten er barnehagens inne- og utearealer. Prosesskvalitet Prosesskvalitet handler om innhold, samhandling og aktiviteter i barnehagens daglige gjøremål, og omhandler bl.a. lek, læring, omsorg, trygghet og engasjement. Nasjonalt nivå På nasjonalt nivå påvirkes prosesskvaliteten gjennom de lover og forskrifter som gir føringer for forventet kompetanse hos ansatte i barnehagen. Kommunalt nivå På kommunalt nivå handler det om samhandling og kommunikasjon mellom instanser som har ansvar for barnas oppvekstmiljø, eks. barnehage, skole, PP-tjenesten og barnevern. Enhetsnivå I den enkelte barnehage handler det om relasjonen mellom barn, foreldre og ansatte. Resultatkvalitet Utdanningsnivået til barn som har gått i barnehage indikerer at barnehagen skaper et resultat på individnivå, og en kan derfor betrakte dette som resultat av gode prosesser i barnehagen. Av andre ringvirkninger barnehagen gir kan nevnes: Mulighet for økt yrkesaktivitet blant foreldre Økt sysselsetting i offentlig og privat sektor Støtter foreldre i omsorgen og oppdragelsen av barna Bidrar til likestilling mellom kjønnene Side 11 av 61

122 Stjørdal kommune Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Barnehageplan For å levere kvalitet iht. de overnevnte punkt arbeides det i Stjørdal kommune med følgende tematiske satsingsområder: Pedagogisk ledelse barnehagen som lærende organisasjon. Danning og kulturelt mangfold. Et godt språkmiljø for alle barn. Barn med særskilte behov. De tematiske satsingsområdene, som ikke er oppført i prioritert rekkefølge, skal være førende for barnehagenes arbeid med kompetanseutvikling i årene framover. Det forventes at kommunen som barnehagemyndighet og barnehageeier, og den enkelte barnehage tar ansvar for å sikre helhet og god sammenheng i arbeidet med satsingsområdene og utviklingen av barnehagen som lærende organisasjon i strategiperioden. Det vil bidra til kompetanseutviklingen for alle grupper ansatte barnehagen. 3.2 Pedagogiske moment Barnehagesektoren i Stjørdal har som grunnsyn at barndommen har en egenverdi, og at barn ønsker å lære og mestre. Barn har et stort potensiale og er en positiv ressurs som påvirker sin egen hverdag, lærer gjennom å konstruere sin egen kunnskap sammen med andre barn, omgivelsene sine og nysgjerrige voksne. Hvert enkelt barn har medfødte egenskaper og et potensial av enestående rikdom, kraft og kreativitet som ikke må undervurderes, og barna er i stand til å se ulike muligheter og finne egne veier og løsninger. Barna lærer gjennom egne erfaringer og observasjoner i samspill med de andre barna, og tar del i en demokratisk virksomhet hvor de får erfare at deres meninger, tanker og ideer er betydningsfulle for fellesskapet («NOU 2010:8 Med forskertrang og lærelyst»). Relasjonskompetansen hos de voksne i barnehagen er derfor viktig når en skal legge til rette for og utvikle barna. Det er viktig at de voksne har et positivt barnesyn og er til stede i barnas hverdag. Voksne som arbeider i Stjørdalbarnehagene har ansvar for at barna får vekst og utvikling gjennom å sette grenser, være støttende og oppmuntrende, og tydelig formidle kunnskap og verdier til dem. Barnehagen bygger sin virksomhet på «Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver» som har status som forskrift til barnehageloven. I rammeplanen utdypes og tydeliggjøres de fagområdene alle godkjente barnehager skal arbeide med. Innholdet i barnehageåret skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvor omsorg, lek og læring er sentrale deler. De syv fagområdene i rammeplanener: Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Barnehagelova 1 Formål 3. ledd Alle barnehager skal ha en årsplan som viser hvilke aktiviteter som skal skje i løpet av året og hvordan barnehagen praktiserer barnehagelovens og rammeplanens bestemmelser. Årsplanen skal hvert år godkjennes i barnehagens samarbeidsutvalg. Foreldre og ansatte i barnehagen er alle forpliktet til å samarbeide til det beste for barna. Gjennom brukerundersøkelsen og møter med foreldrene skal de kommunale barnehagene i Stjørdal kommune legge til rette for godt samarbeid mellom hjem og barnehage. Barnehagene er en ressurs i lokalsamfunnet som skal bidra til å utvikle bevisste samfunnsborgere, motvirke fordommer og diskriminering og fremme likeverd. For at de fysiske rammene skal virke stimulerende på læringsmiljøet, må det være sammenheng mellom bygget og barnehagens Side 12 av 61

123 Stjørdal kommune Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Barnehageplan pedagogiske virke. Hvordan barnehagen organiserer barnegruppene er et moment som må tas med i planleggingen av nye anlegg, og innspill fra brukerne er derfor viktig Barnehagestørrelser Forskningen som er gjennomført på dette feltet og erfaringer fra Trondheim tilsier at det ideelle antall barn i en barnehage er rundt 60 til 80 barn, der planløsningen legges til rette for fleksible arealer. Barnehager med denne størrelsen ivaretar barnas behov og er en stimulerende arbeidsplass der personalet setter barna i fokus. Det benyttes derfor som hovedprinsipp at Stjørdal kommune bygger barnehager i størrelsesspennet 60 til 80 enheter, tilsvarende 4 og 5 avdelinger Hva er full barnehagedekning? En viktig avklaring i arbeidet med å definere framtidig behov for barnehageplasser er å bestemme hva som er full barnehagedekning. Det er da to mulige definisjoner det er naturlig å ta utgangspunkt i: 1. Full dekning er når kommunen har en barnehageplass tilgjengelig til alle barn med lovmessig krav i alderen 1 5 år. Velges denne definisjonen må kommunen sikre at det er barnehageplass tilgjengelig for de barn som bor i kommunen når de etter loven har rett på plass. Videre i planen omtales denne definisjonen som 100 % dekningsgrad. 2. Full dekning er når kommunen har en barnehageplass tilgjengelig til alle som ønsker plass. Denne «markedstilpassede» definisjonen medfører at kommunen må gjøre et anslag over hvor mange barn som vil komme til å søke om barnehageplass. For å gjøre det kan man ta utgangspunkt i hvor stor prosentandel av dagens barn som har søkt om plass (sum av barn i barnehage og barn på venteliste) og så benytte denne fordelingen for årene i prognoseperioden. En utfordring er at etterspørselen etter plass kan variere ut fra en rekke faktorer, og noen av dem er omtalt senere i planen. I barnehageåret 2015/16 tilbyr Stjørdal kommune barnehageplass til alle som ønsker å benytte seg av retten til plass Oppvekstsenter Oppvekstsenter er en organisering av barnehage og skole med felles ledelse, hvor målet er felleskap og helhetstenkning rundt barns kompetanse og vilkår. En av intensjonene ved å etablere oppvekstsenter er at kapasiteten til barnehagen/skolen kan øke og redusere etter behov. Reduseres antall barn i barnehagen kan skolen vokse inn i deres arealer, og omvendt. Hovedmålet med etablering av oppvekstsentermodellen har vært å oppnå organisatoriske og pedagogiske gevinster som: Helhetlig oppveksttenking Pedagogisk nytenking Sambruk av lokaler og uteområder Felles administrasjon og personale Organisasjonsutvikling For å ha en helhetstenkning rundt utdanningsløpet fra barnehage til grunnskole forutsettes det en god organisering og skoleledelse. Sambruk av lokaler og uteområder gir mulighet til bedre disponering og felles bruk av personale på de ulike delene av oppvekstsenteret. Et godt fungerende oppvekstsenter har en felles forståelse for læringsløpet fra barnet er i barnehagen til det er ferdig med barneskolen, og med tett oppfølging av kompetanse gir det oppvekstsentret flere muligheter til utvikling Side 13 av 61

124 Stjørdal kommune Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Barnehageplan Struktur tilpasset langsiktige utviklingslinjer i areal- og transportutviklingen Et barnehagebygg skal stå i mange år, og barnehagestrukturen bør derfor tilpasses de langsiktige linjene i kommuneplanen. Næringsetablering, boligbygging, infrastruktur, kommunesenter, offentlige tjenester, mv er viktige forutsetninger ved lokalisering og valg av tomt for nye barnehager. Disse planprinsippene må særlig vektlegges ved lokalisering og vedtak om nybygg. Stjørdal kommune må vurdere barnehagestrukturen i et langsiktig utviklingsperspektiv som er tilpasset kommunens areal- og transportpolitikk. Eventuelle endringer i bosettingsmønster vil også være et moment som må tas med i strukturvurderingene. Prognosene, som danner grunnlag for vurderingen av behovet for barnehageplasser, tar utgangspunkt i befolkningsutviklingen i barnehageområdene og fanger opp denne dimensjonen. En barnehage alene kan ikke sikre bærekraftig utvikling av de enkelte lokalsamfunn. Forvitring av arbeidsplasser og fraflytting skjer uavhengig av barnehagenes lokalisering. Det er offentlige og private nærings- og samfunnsstrategier som er hovedgrunnlaget for å etablere livskraftige lokalsamfunn. De kommunale tjenestetilbudene bør som hovedregel dimensjoneres etter behovene for tjenester i lokalsamfunnene. Å opprette oppvekstsentre vil i seg selv heller ikke sikre en bærekraftig utvikling av et lokalsamfunn, men som nevnt tidligere oppnås det fordeler både organisatorisk og pedagogisk ved dannelse av slike enheter. I et oppvekstsenter vil det dannes et større voksenmiljø, som igjen kan bidra positivt til rekruttering av ansatte. 3.4 Økonomi effektiv ressursbruk Rammefinansiering av barnehagesektoren Fra 2011 ble barnehagefinansieringen endret i «Forskrift om likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehage». Telemarksforskning har på oppdrag fra Utdanningsforbundet sett på hvilke konsekvenser den nye finansieringsordningen har hatt på kvaliteten i barnehagene. I rapporten «Konsekvenser av overgangen til rammefinansiering av barnehagesektoren» fra 2013 peker de på at det er vanskelig å bestemme om en kan tilskrive endringer i sektoren den nye finansieringsordning, eller andre faktorer. Årsaken er at den nye ordningen har virket i relativ kort tid, og at det i samme periode er gjort lokale endringer i politisk sammensetning og organisering i kommunen, ny sektorledelse og nye nøkkelmedarbeidere i administrasjonen. Men Telemarksforskning mener det likevel kan sies noe om sentrale utviklingstrekk hvor finansieringsformen er et viktig element. Rapporten viser at det i perioden var en nedgang i pedagog- og voksentettheten i barnehagene, og deres grunnlagsmateriale viser at dette gjelder både i kommunale og ikkekommunale barnehager, men at nedgangen er størst i kommunale barnehager i større kommuner (over innbygger). Et annet område som erfaringsmessig utsettes for innsparingspress er vikarbudsjettet. I arbeidet med rapporten har de ikke funnet fram til statistisk materiale som omhandler ressursbruken til vikarer, men deres vurdering er at dette ikke har bedret seg etter innføring av rammefinansiering. Ressursene til barn med spesielle behov har blitt redusert. Det pekes på at reduksjonen er størst for de kommunale barnehagene, som samtidig har en relativt høyere andel barn i denne gruppen, og det framheves at dette er en dårlig kombinasjon Side 14 av 61

125 Stjørdal kommune Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Barnehageplan De fysiske rammebetingelsene i kommunale barnehager har blitt dårligere, mens det i de private har vært en framgang. Det er ressurser til inventar, lekeutstyr og bygg og lokaler som samlet viser dette. Rapporten går ikke inn på om forskjellen skyldes at kommunale barnehager ofte er eldre og drives i eldre bygg, med eldre inventar og utstyr, enn det private barnehager gjør. Telemarksforskning oppsummerer med at det har vært en generell tilbakegang i ressursbruken på strukturkvalitet, men at dette begynte før innføringen av rammefinansieringen Tilskudd til drift av private barnehager Kommunens tilskudd til private barnehager skal baseres på det kommunale kostnadsnivået. Dette gjør at en kostnadseffektiv kommunal barnehagedrift har betydning for størrelsen på, og dermed også for kommunens samlete utgifter til barnehagesektoren. Dersom kommunen ikke selv drifter barnehager skal det benyttes nasjonal sats. «Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager» omtaler hvordan kommunen skal sørge for at godkjente ikkekommunale barnehager behandles likeverdig med kommunale barnehager ved tildeling av offentlige tilskudd. I rundskrivet Udir gir Utdanningsdirektoratet veiledning og kommentarer til forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Det skal fastsettes én sats for små barn med hel plass og én sats for store barn med hel plass. Tilskuddssatsene for drift skal beregnes på grunnlag av: Kommunens regnskapstall for barnehage to år tilbake, f.eks.2016 bruker 2014 som grunnlag for satsen til private barnehager. Et påslag for administrasjon på 4,3 % av det beregnede tilskuddet for drift. (2016) Kommunen kan redusere tilskuddene dersom barnehagen foregående regnskapsår hadde vesentlig lavere bemanning eller lønnskostnader per årsverk enn det som er vanlig i tilsvarende kommunale barnehager og eier av barnehagen budsjetterte med urimelig utbytte eller godtgjørelse for egen eller nærstående arbeidsinnsats i barnehagen. Ved utmåling av kommunalt tilskudd skal også annen offentlig støtte/tilskudd den ikke-kommunale barnehagen mottar trekkes fra. Kommuner som ikke har egne barnehager skal benytte nasjonale gjennomsnittssatser som departementet fastsetter. Kommunale barnehager med 25 pst. høyere driftskostnader enn gjennomsnittet for de kommunale barnehagene kan holdes utenfor grunnlaget for beregning av driftstilskudd til ikke-kommunale barnehager. Telemarksforsking viser i sin rapport at den økonomiske konsekvensen overgangen fra øremerkede midler til rammefinansiering av barnehagesektoren har for kommunene, henger sammen med fordelingen av kommunale og ikke-kommunale barnehager. I kommuner med en relativ høy andel kommunale barnehager har det vært gjennomført tiltak for å finne «rett bevilgningsnivå». For kommuner som ikke selv drifter barnehager har omleggingen ikke hatt noen betydning, noe som henger sammen med at tilskuddet til ikke-kommunale barnehager baserer seg på nasjonale gjennomsnittssatser. For kommuner med en høy andel ikke-kommunale barnehager har det, på kort sikt, ikke gitt vesentlig innvirkning på ressursbruken i sektoren. Årsaken til at det ikke har vært satt inn tiltak for å redusere kostnadene i kommuner med en stor andel ikkekommunale barnehager, henger trolig sammen med den gjensidige avhengigheten mellom kommunen og de private aktørene. Kommunen er avhengig av private barnehageeiere for å innfri barnehageretten, og private barnehageeiere er avhengig av kommunalt tilskudd. Dermed kan en reduksjon i det økonomiske tilskuddet til ikke-kommunale barnehager resultere i at kommunen selv må øke antall kommunale barnehageplasser. Ut fra økonomiske hensyn har flere kommuner valgt å omstille barnehagedriften til den kostnadseffektive driftsformen 14 barn pr. 4 voksne. Ved å ha 2 barn ekstra småbarnsgruppe vil tilskuddet øke med om lag kr ,- pr. år inklusive foreldrebetaling. Kunnskapsdepartementet har Side 15 av 61

126 Stjørdal kommune Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Barnehageplan forespeilet at det innen 2020 vil være på plass en norm med 9 barn pr. 3 voksne for de minste barna, og 18 barn pr. 3 voksen for de eldste. Men inntil dette er klarlagt vil det økonomisk være fordelaktig med 14:4 på småbarn og 24:4 på storbarn i de barnehagene som har tilstrekkelig areal til dette. Trondheim kommune er én av de kommunene som har gjort en slik omstilling i barnehagedriften. Evaluering av barnehager som ble bygd i viser at en størrelse på barnehagen tilsvarende 72 storbarnsplasser er lønnsom, både arealmessig og driftsmessig. IRIS Rapport 2011/029 anbefaler også å satse sterkere på mellomstore barnehager, forsiktig anslått til 60 barn. Slike barnehager kommer i det store og det hele godt ut på ulike indikatorer for strukturell kvalitet, slik som ansattes utdanningsnivå, oppfylling av pedagognormen, areal per barn, størrelse på barnegruppene, pedagogiske lederes tilstedeværelse i barnegruppene og antall barn den enkelte voksne forholder seg til i løpet av dagen. Nye kommunale barnehager i Stjørdal kommune skal dimensjoneres for 60 til 80 barn. Samtidig ønsker kommunen et mangfold av barnehager både små, mellomstore og store. Dette for å sikre et tilstrekkelig antall barnehageplasser for å kunne tilby full barnehagedekning. 3.5 Kostnadsbærere i barnehagedriften De viktigste variablene i en barnehagens økonomi er: Antall barn pr. styrerressurs - større barnehager gir redusert kostnad pr barn. Antall barn pr. førskolelærer og assistent. Kostnad til materiell, leker, hygieneartikler etc. Driftsutgifter som ikke knyttes til lønn, kalt barnehagedrift, anses å være relativt stabilt pr. barn. Byggets lekeareal i forhold til antall barn i barnehagen. Hvis barnehagebygget er slik innrettet at lekeareal ikke går opp i forhold til grupper på 9 (14) eller 18 (24) barn, øker kostnaden fordi det blir flere grupper og dermed flere ansatte totalt. Gitt at dekningsgrad for barn under / over 3 år er fast, antas inntektene fra foreldrebetaling å være fast. Den desidert største kostnadsbæreren i driften av barnehager er lønnsutgifter til personalet, og posten utgjør i størrelsesorden % av driftsutgiftene. Samtidig er denne posten relativt strengt regulert i forhold til hvor mye personell barnehagene må ha ut fra antall barn. Konsekvensen er at mulighetene for å påvirke det samlede kostnadsbildet er begrenset. Det man da må tilstrebe er å optimalisere antall barn pr. voksen, for å holde kostnadene lavest mulig men likevel holde den bemanningen lovverket krever. Lønn+ sos.utg styrer 6 % Kostnadsfordeling i kommunale barnehager Barnehagedrift 5 % Byggdrift 3 % Innenfor driftsområdet kommer det i tillegg kostnader knyttet til FDV (byggdrift), og utgifter knyttet til utstyr og forbruksmateriell i barnehagene, her kalt barnehagedrift. For en typisk kommunal barnehage kan kostnadsbildet for drift se slik figuren til høyre viser. Lønn+ sos.utg 86 % 3.6 «Etterspørselsdrivere» En rekke faktorer som kommunen ikke styrer over har stor innvirkning på etterspørselen etter barnehageplasser. Eksempler på slike faktorer som kommunen må forholde seg til er statlige politiske vedtak, endring i arbeidsmarkedet og endring i befolkningens holdninger. Listen under er ikke uttømmende, men går inn på noen av momentene Side 16 av 61

127 Stjørdal kommune Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Barnehageplan Makspris. Den statlig bestemte maksimalsatsen for en barnehageplass er pr kr pr. måned. Hva så om prisen for en barnehageplass øker? Behovet for barnehage plass kan sees på som en funksjon av foreldrenes deltagelse i arbeidslivet, husholdningens inntekt og foreldres holdning til hva som er god omsorg for barna. Det er derfor lite trolig at en økning i maksimalprisen alene vil gi redusert etterspørsel av barnehageplasser. Det eksisterer en moderasjonsordning for familier/husholdninger med en samlet årsinntekt under kr som sier at utgiften til barnehage ikke skal være høyere enn 6% av årsinntekten. Private barnehager som får et inntektstap p.g.a. dette skal få dette refundert av kommunen. Fra har barn i alderen 4-5 år rett på gratis kjernetid i barnehagen dersom de bor i en familie/husholdning med årsinntekt under kr Retten gjelder for 20 oppholdstimer pr. uke. fra utvides ordningen til også å gjelde barn på 3 år, samtidig økes inntektsgrensen til kr For familier/husholdninger med flere barn eksisterer det en søskenmoderasjonsordning hvor det betales 100% for første barn, 70% for barn nr. 2 og 50% for øvrige barn. Kontantstøtte. Ny kontantstøttelov ble gjeldene fra Det utbetales ikke lenger kontantstøtte til 2-åringer, samtidig som satsen for barn under 2 år økes. Erfaring fra andre kommuner har vært at endringen ikke hadde innvirkning på etterspørselen etter barnehageplasser, til det var endringen for liten. Arbeidsmarkedet. Deltagelse i arbeid utenfor hjemmet er den enkeltfaktor som har størst direkte innvirkning på etterspørselen etter barnehageplasser. Har en familie 100 % deltagelse i yrkeslivet, vil de også ha tilnærmet behov for 100 % barnehageplass. Men en lav deltagelse i yrkeslivet fører ikke nødvendigvis til redusert etterspørsel. Dersom foreldres holdning er at barnehager gir et godt omsorgstilbud og familiens økonomi gjør det mulig å ha barnehageplass, vil ikke antall barn som ønsker plass reduseres. Men det kan bli en dreining mot at flere ønsker deltidsplass og færre har behov for heldagsplass. Etterspørselen etter barnehageplass blir dermed en funksjon av familiens økonomi og foreldres holdning til barnehagen. Fødselspermisjon. En utvidelse av foreldrepermisjonen vil få konsekvens for etterspørselen etter barnehageplasser. Med dagens finansielle ordning er det de samme mekanismene som regulerer etterspørselen etter barnehageplass ved en eventuell utvidelse av fødselspermisjonen, som ved en endring i arbeidsmarkedet. Men til forskjell fra en endring i arbeidsmarkedet vil det økonomiske aspektet trolig være mindre gjeldene. Holdning til barnehager. Media har stor påvirkningskraft på foreldre og deres holdninger til barnehagen. Under overskrifter som "Ikke send 1-åringer i barnehage", "Advarer mot tidlig start i barnehagen", "Slakter storbarnehager" og "Et sosialt eksperiment" blir forskningsresultater presentert, og kan dermed være med på å forme en negativ oppfatning av barnehagen og hvordan den påvirker små barn. Dessverre kommer det ikke alltid klart fram at forskningen som presenteres ofte er fra land hvor barnehagehverdagen er annerledes enn i Norge. Vi har klare normer som setter rammer for areal pr. barn, voksentetthet og krav til utdanning blant de ansatte i barnehagen. Det er vanskelig å si i hvor stor grad dette påvirker foreldres valg. Trolig vil faktorer som yrkesvalg, økonomi og egne og andres erfaringer med den lokale barnehagen veie tyngre når foreldre vurderer behovet for barnehageplass. Barns utdanningsløp starter i barnehagen. Selv om dette første trinnet på utdanningsveien er frivillig vil barnehagens pedagogiske og sosiale tilbud virke inn på etterspørselen. 3.7 Fordeling mellom kommunale og private aktører Tiltakene som foreslås i planen legger opp til at dagens fordeling med ca. 45 % ordinære kommunale og ca. 55 % ordinære private barnehageenheter i Stjørdal kommune videreføres. Det presiseres at fordelingen gjelder for kommunen som helhet hvor faktorer som tilgjengelige tomter, ønske om å plassere barnehagen nær arbeidsplassene eller i boområdene, eventuelt ved trafikknutepunkt på Side 17 av 61

128 Stjørdal kommune Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Barnehageplan aksene hjem arbeid, vil være med å avgjøre hvor nye barnehageplasser skal etableres. Et annet moment som spiller inn er hvor private aktører har mulighet til å utvide sin kapasitet gjennom utvidelse av eksisterende barnehager og hvor de kan etablere økonomisk forsvarlige barnehager Side 18 av 61

129 Stjørdal kommune Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Barnehageplan Dagens situasjon 4.1 Dagens barnehager i Stjørdal kommune Kartet over viser en oversikt over barnehagene i Stjørdal kommune hvor de kommunale er merket med røde markører og de private med blå markører. I kartet er ikke familiebarnehagene tatt med. Kartutsnittet under viser hvor barnehagene i plansone 4 Sentrum er plassert, heller ikke her er familiebarnehagene tegnet inn Side 19 av 61

130 Stjørdal kommune Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Barnehageplan Beskrivelse og vurdering av dagens kommunale barnehager Sone 1 Lånke Lånke barnehage Leke- og oppholdsarealene i barnehagen består av adskilte soner for små og store barn. Nybygget er funksjonelt og fungerer etter intensjonene. Barnehagen disponerer flere fellesrom, noen av disse er etablert i tilknytning til gang- og korridorarealer. Det er desentraliserte innganger til barnehagen som leder inn til egne garderober. Garderobene kunne vært litt større i areal, men har en funksjonell utforming. Byggets størrelse og varierte innhold gir rom for fleksibilitet i den daglige bruken. I nybygget ligger kjøkken og fellesrom som er sentralt plassert. Personalet savner storkjøkken løsning (Kvislabakken) som standard for denne funksjonen. Personalarealene er tilfredsstillende, men noen av administrasjon- og personalfunksjonene er små i arealstørrelse. Pedagogarbeidsplassene ligger i «gammelbygget». Det er tilgang til et mindre møterom i denne delen av barnehagen. Det er egen personalinngang til administrasjons- og personalfunksjonene i «gammelbygget». Det er noe avstander i bygget til nærmeste avfallsstasjon. Barnehagen ligger langs knutepunkt og har avkjørsel fra vei sentralt på Lånke. Det er noe trafikkstøy rundt barnehagen. Barnehagepersonalet ønsker nedsatt fartsgrense forbi barnehagen. Parkeringsplass og situasjonen med av- og påstigning vurderes som tilfredsstillende og god. Mye av tomta ligger i skrånende terreng og har vei som nærmeste «nabo». Dette kan gi utfordringer med tanke på tilbygg/påbygg av eksisterende barnehage. Det vurderes at barnehagetomten vil ha vansker med økt kapasitet på denne tomten Sone 2 Hegra Forradal barnehage / oppvekstsenter Forradal barnehage utgjør sammen med skoledelen Forradal oppvekstsenter. Barnehagen er moderne og funksjonell med gode kvaliteter. Det er to gode lekerom som sammen med kjøkkenet utgjør de viktigste leke- og oppholdsarealene. Barnehagen ligger vegg i vegg med felles administrasjon- og personalfløy til oppvekstsenteret. Her deler barnehageansatte felles personalarealer med skolen sine ansatte. I dag har barnehagen 19 barn fordelt på store og små barn. Førskoleprognosene viser at det vil være god kapasitet i barnehagen fremover Side 20 av 61

131 Stjørdal kommune Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Barnehageplan Barnehagen har gode avdelingsrom med mye bruk av glass som gir oversiktlige arealer, samtidig som støy reduseres. Uteområdet er tilpasset barnehagen og de disponerer og kan bruke skolens uteområder i tillegg til sin utesone på baksiden av barnehagen. Barnehagen har eget inngangsparti som ligger skjermet til for trafikk. Av- og påstigningsforholdene vurderes som gode og tilfredsstillende. Det at det er takoverbygg ved inngangsparti oppleves som en god funksjon. Barnehagen bruker gymsal, bibliotek og atelier i skoledelen. Det er ingen kapasitetsmessige behov som tilsier investeringer i nærmeste framtid Flora barnehage / oppvekstsenter Barnehagen kan også disponere skolen sine utearealer. Flora barnehage har store og gode tilrettelagte og egnede arealer for barnehagedriften. Barnehagen kan godkjennes for 38 store barn noe som er langt over behovene lokalt. Hovedstrukturen i barnehagen er ett stort lekerom på 91,5 m 2 som ligger sentralt i forhold til inngangsparti, garderobe, to mindre lekerom, stellerom og toaletter. Det er lyst med store vindusflater i hovedrommet. Her er kjøkken og enkel utgang til store og varierte utearealer. Barnehagen har egen grønnsakhage og disponerer skjermet uteområde på «sin» del av tomten på oppvekstsenteret. Personal- og administrasjonsfunksjonene er gode, med tilgang til personal- og pauserom, møterom og personaltoaletter. Barnehagen vil ifølge prognosene ha ledig kapasitet fremover og det er ingenting som tilsier behov for investeringer i disse lokalene Skjelstadmark barnehage / oppvekstsenter Skjelstadmark barnehage har 32 barn hvor 6 av barna er under 3 år. Barnehagen ligger i enden av skoleanlegget, slik at foreldre må inn og over skolegården for å komme til garderobene. Barnehagen deler uteområde med skolen, men disponerer også egne tilrettelagte soner. Barnehagen låner skolens gymsal 2 timer pr. uke. Den tekniske tilstanden er varierende og det er meldt om utfordringer med lite toalettkapasitet for barna, ingen gulvvarme, lite luftkapasitet og noe utfordringer med solskjerming. Kommunestyret har avsatt investeringsmidler for å øke kapasiteten og standarden i barnehagen (Økonomiplan ) Side 21 av 61

132 Stjørdal kommune Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Barnehageplan Hegra barnehage Hegra barnehage er organisert i 5 baser/avdelinger med til sammen 81 barn. Tre av basene har sitt eget baserom og deler i tillegg to fellesareal, hvorav det ene er med kjøkken. De to andre avdelingene er mer tradisjonelt utformet som en avdelingsbarnehage. Barnehagens utforming fremstår som funksjonell og tilbyr varierte leke- og oppholdsareal for alle barna. Utformingen støtter opp om de minste barnas behov for oversiktlighet og for etablering av faste dagsrutiner, samtidig som de eldste barna kan tilbys mulighet for aktiviteter i «spesialrom». Videre har barnehagen alle nødvendige støttefunksjoner. Personal- og administrasjonsfløyen er godt tilpasset antallet ansatte med egne arealer til kontor, pause- og personalrom, felles pedagogarbeidsplasser og møteromfasiliteter. Det må nevnes at personalgarderobefunksjonen er meget trang, og at materialvalget gir støyproblemer i deler av bygget. I sum fremstår barnehagen som fleksibel og med mulighet for å tilpasses skiftende behov og endringer. Det er egne garderober for hver avdeling, og vognskjul hvor de minste barna kan sove i vogn. Vognskjulet er temperert, og har innsyn og direkte tilkomst fra avdelingen for de minste. Uteområdet er godt tilrettelagt og innbyr til aktiviteter for alle barna. Barnehagens plassering ved idrettshallen og ungdomsskolen på Hegra fungerer godt og gir lite trafikkstøy inn på barnehagens område. Hente- og bringesituasjonen er oversiktlig og skjer på barnehagens egen parkeringsplass på vestsiden av tomten Sone 3 Skatval Skatval barnehage personalfunksjonene. Skatval barnehage er organisert i tre baser med totalt 61 plasser i Barnehagen ble rehabilitert i 2008 og er i ferd med å etablere en egen administrasjons- og personalfløy i andre etasje i over småbarnsbasen. Her er det også bygget nytt vognskjul med god plass til sovevogner. Bygningsmassen ligger spredt og på flere plan. Dette medfører noe gjennomgangstrafikk for visse funksjoner bla. at voksne må gå gjennom småbarnsavdelingen for å komme til Renhold kunne med fordel hatt flere desentraliserte bøttekott rundt om i bygget. I storbarnsavdelingen er fellesrommet med kjøkkenet senter for disse to basene. Basen for små barn har også eget kjøkken og er «selvforsynt» når det gjelder produksjon av måltider Side 22 av 61

133 Stjørdal kommune Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Barnehageplan Det er noe knapt med stelleromskapasitet og flere toaletter til barna kunne vært ønskelig. Barnehagen har tilgang til idrettshall og deler av Skatval skole til visse aktiviteter. Uteområdet vurderes som tilfredsstillende og variert. Barnehagen benytter kunstgressbanen og nærmiljøanleggene rundt skolen sporadisk. Ellers er skogen mye benyttet som aktivitetsområde for barna. Barnehagen ønsker seg noe mer lys på uteområdet Sone 4 Sentrum Sandskogan barnehage Sandskogan barnehage er en moderne og funksjonell fire avdelingsbarnehage i sentrum av Stjørdal og følger en tradisjonell 9/18 organisering av små og store barn. Administrasjons- og personalavdelingen ligger sentralt i bygget, med to avdelinger på sidene. Det er fin- og grovgarderober av tilfredsstillende størrelse. Kunne vært ett toalett til på storbarnsavdelingen. Toalettene ligger i tilknytning til inngangspartier og garderober, slik at disse er enkle å nå fra utsiden. I midten av bygget ligger et fellesrom med et kjøkken for produksjon av måltider. I denne delen av barnehagen er det også en hems som blir mye brukt som grupperom av barna. Personalarealene har de fleste funksjonene, men det er lite møteromkapasitet i bygget. Grupperommene er disponert til kontor og arbeidsplassarealer for styrer og pedagogisk personale. Det er varme i alle gulv og barnehagen har en fin innredning av inventar og utstyr. Sandskogan barnehage disponerer et variert og godt tilrettelagt uteområde med sentral beliggenhet. Det er utfordringer med hente- og bringesituasjon og bruken av parkeringsplassen. Det er mulighet for tomteutvidelser nordover på tomta Midtheim barnehage Midtheim barnehage er en «første generasjons barnehage» bygd i 1973 med tilbygg i Barnehagen er organisert som en tre avdelings barnehage med 50 barn (14 små barn og 36 store barn) i Barnehagen rekrutterer barn i sentrum og de fleste barna går til barnehagen. Bygget har desentraliserte innganger til hver avdeling. Barnehagen har trange korridorog gangløsninger kombinert med Side 23 av 61

134 Stjørdal kommune Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Barnehageplan mange små rom. Dette resulterer i mange dører og gjør barnehagen delvis uoversiktlig med en litt «rotete» indre bygningsstruktur. Arealene til barna ligger i hovedsak i første etasje. I andre etasje er det etablert arbeidsplasser, personalrom med veranda, styrerkontor, litt lager og rom til tekniske funksjoner. Det er ett møterom i første etasje som brukes til foreldresamtaler, oppfølgingsmøter, mv. Det er lite garderobekapasitet for ansatte og plasseringen av denne funksjonen i andre etasje gjør det noe tungvint. Barnehagen bærer preg av bruk over flere år og har slitte overflater. Nytt kjøkken ble montert i 2012 og dette fellesrommet ligger sentralt mellom avdelingene i barnehagen. Dagens uteområde har lekeplassutstyr som er slitt og som er lite variert, men kommunen er i gang med å utbedre nabotomten til parkområde. Nærhet til naturområdet ved Sandskogan og andre sentrumstilbud som bibliotek, gjør at utearealene og tilbudene utomhus er gode og skal bli bedre Fosslia barnehage Fosslia barnehage har fire avdelinger men organiserer store og små barn i felles grupper i løpet av dagen. Det er to inngangsparti til barna og en egen personalinngang på baksiden av bygget. Deler av garderobene brukes til lekeareal. Barnehagen ligger sentralt på Fosslia, men selve bygget ligger noe inneklemt mellom vei og bolighus. Dette gjør deler av uteområdet litt trangt og smått, men varierte tilbud utomhus gir en samlet god funksjonalitet. Det er ellers mange muligheter i nærområdet til barnehagen for tur, friluftsliv og naturopplevelser. Barnehagen har lite lager tilgjengelig. Videre er garderoben for ansatte liten. Barnehagen disponerer mange små rom med delvis mye gang- og korridorer. Dette gir mange dører og delvis trange korridorer. Fosslia barnehage låner gymsalen i ledige stunder på vinteren og benytter seg av fjellhallen sporadisk. Barnehageansatte opplever at deler av det tekniske anlegget og deler av inventar og utstyr er i ferd med å bli slitt. Særlig ønsker barnehagen seg et storkjøkken / industrikjøkken som erstatning for dagens løsning. Hovedutfordringen med Fosslia barnehage er særlig de akustiske forholdene ved at lyd blir forsterket i alle avdelinger. Mye bruk av betong og liten eller ingen lyddemping i gulv, gir uhensiktsmessig mye klang og er støyforsterkende. Bringe- og hentesituasjonen fungerer greit, men det kunne vært litt mer areal til visse situasjoner Side 24 av 61

135 Stjørdal kommune Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Barnehageplan Kvislabakken barnehage Kvislabakken barnehage er kommunens nyeste barnehage og er organisert i fem baser med 82 barn. Barnehagen ble totalrenovert i Basene deler fellesareal og noen av personalet rullerer mellom basene. Det er bygd storkjøkken med egen ansatt som er ansvarlig for varme måltider. Barnehagen fremstår som moderne og med tidsriktige funksjoner og tilbyr varierte leke- og oppholdsareal for alle barna. Videre har barnehagen alle nødvendige støttefunksjoner mye lagringsplass. Personal- og administrasjonsfløyen er godt tilpasset antallet ansatte med lyse arealer i kontor, pause- og personalrom, felles pedagogarbeidsplasser og møteromfasiliteter. I sum fremstår barnehagen som fleksibel og kan tilpasses skiftende behov og endringer. Det er to hovedinnganger for barna begge har forskjellige garderobeløsninger. De største barna disponerer en stor felles fin- og grovgarderobe som er godt utstyrt med spesiallaget inventar. Her er det mer fokus på aktiviteter i sonene og utstyr som er avstemt med disse. På småbarnsbasene er det litt mindre rom og barnehagen kan organisere barna i mindre grupper og i mer skjermede aktiviteter. Uteområdet er godt tilrettelagt og innbyr til aktiviteter for alle barna. Det er tilgang til store flateområder på uteområdet. Barnehagen har omfattende støyskjerming fra Europavei. Denne fungerer godt og gir lite trafikkstøy inn på barnehagens område. Hente- og bringesituasjonen skjer på nordsiden av bygget. Her ligger også parkeringsplass som deles med skolen Husbymarka barnehage Husbymarka barnehage er en tre avdelings barnehage bygd på 80-tallet med en kapasitet på ca. 50 barn. I midten ligger fellesrom med kjøkken hvor måltider produseres. Hver avdeling har egen desentralisert inngangsparti i tillegg er det egen personalinngang ved innkjøringen til barnehagen. Administrasjon- og personalarealene er små sammenlignet med nåtidens normer. Derfor oppleves arbeidsplasser, personalgarderober og personaltoaletter som små og knappe arealer. Renhold disponerer lite areal til sin funksjon. Videre er det lite lagerkapasitet og barnehagen kunne ønske seg mer plass i vognskjulet og noe mer utelager til leker, friluftslivutstyr, mv Side 25 av 61

136 Stjørdal kommune Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Barnehageplan Barnehagen ligger fint til i et naturområde og de bruker nærområdet til uteaktiviteter aktivt. Barnehagen disponerer egen gapahuk med bålplass i nærheten. 4.3 Samlet oversikt over barnehagekapasiteten Barnehageenheter Barnehager Kommunale 754,3 40,1 % 11 26,8 % Private 1048,6 55,7 % 16 39,0 % Familie. 80,0 4,2 % 14 34,1 % Sum 1882,9 41 Eksl. familiebarnehager Barnehageenheter Barnehager Kommunale 754,3 41,8 % 11 40,7 % Private 1048,6 58,2 % 16 59,3 % Sum 1802,9 27 Pr. desember 2015 er det 11 kommunale, 16 private og 14 private familiebarnehager i Stjørdal kommune. Dette gir en fordeling av det totale antall barnehageenheter med 40,1% i kommunale, 55,7% i private og 4,2% i familiebarnehagene. Holder en familie-barnehagene utenfor regnestykket er fordelingen kommunale / private 41,8 mot 58,2%. Av Stjørdals kommunale barnehager er det en relativt stor andel som er godkjent for over 100 enheter. Samtidig er det i sum færre private barnehager av tilsvarende størrelse, og den prosentvise fordelingen av antall barnehager blir derfor ca. 41% kommunale og ca. 59% private. Tabellen under viser en oversikt over kapasiteten i den enkelte barnehage og fordelingen mellom kommunale og ikke-kommunale barnehageenheter inkludert familiebarnehagene i hver sone. Sone 1 Barnehage Eierform Antall godkjente enheter Lånke barnehage Kommunal 110,0 Tønsåsen barnehage Privat 80,0 Bukkspranget familiebarnehage (Elvran) Privat 5,0 Bukkspranget gårds og naturbarnehage (Elvran) Privat 27,5 Maurtua barnehage Privat 50,0 Toppen familiebarnehage avdeling Furutoppen Privat 4,0 Toppen familiebarnehage avdeling Eiketoppen Privat 4,0 Samlet kapasitet enheter 281 Andel kommunale 39 % 110 enheter Andel private 61 % 171 enheter Sone 2 Forradal barnehage/oppvekstsenter Kommunal 42,0 Flora barnehage/oppvekstsenter Kommunal 42,0 Skjelstadmark barnehage/oppvekstsenter Kommunal 36,3 Hegra barnehage Kommunal 93,0 Gressethgrenda familiebarnehage Privat 5,0 Nasse Nøff familiebarnehage Privat 10, % 7 % 213 enheter 15 enheter Sone 3 Skatval barnehage Kommunal 72,0 Aglo Barnehage, Eventyrhuset Privat 54,5 33 % 67 % 221 Aglo barnehage, Solberget Privat 36,0 Fagerhaug barnehage Privat 58,4 72 enheter 149 enheter Sone 4 Sandskogan barnehage Kommunal 72,0 Midtheim barnehage Kommunal 57,0 Stjørdal Menighetsbarnehage Privat 59,0 Fosslibekken barnehage Privat 125,2 Fosslia barnehage Kommunal 62,0 Kvislabakken barnehage Kommunal 114,0 Medbroen gårdsbarnehage (Kvislabakken ) Privat 61,0 Aglo sentrum Privat 52,0 Tussilago barnehage Privat 44,5 Geitspranget naturbarnehage Privat 70,3 Husbymarka barnehage Kommunal 54,0 Taraxacum barnehager Privat 106,2 Gnist barnehage Privat 180,0 Sagatun barnehage Privat 18,5 Stjørdal kvinne- og familelags barnehage Privat 25,5 Lasseliten famililiebarnehage avdelingtoppen Privat 5,0 Lasseliten famililebarnehage avdeling Siritun Privat 5,0 Lasseliten famililebarnehage avdeling Stubben Privat 5,0 Trollskogen familiebarnehage Privat 11,0 Brum familiebarnehage Privat 3,0 Toppen familiebarnehage avdeling Gresstoppen Privat 4,0 Toppen familiebarnehage avdeling Grantoppen/EikePrivat 5,0 Eventyrskogen familiebarnehage - Hans og Grete Privat 9,0 Eventyrskogen familiebarnehage - Askeladden Privat 5, % 359 enheter 69 % 794 enheter Sum Stjørdal kommune enheter 1129 enheter Side 26 av 61

137 Stjørdal kommune Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Barnehageplan Vedlikeholdsbehov Parallelt med planarbeidet ble det gjort en teknisk tilstandsanalyse av de kommunale barnehagebyggene. I gjennomgangen er det sett på vedlikehold/rehabiliteringsbehov, saneringsbehov og ombyggingsbehov. Vurderingen er videre gjort med tanke på at dagens struktur skal videreføres og at anleggene skal benyttes til barnehage ut planperioden. Det betyr at de foreslåtte vedlikeholdstiltakene ikke er gjort med tanke på eventuelt behov for utvidelse eller avvikling av kommunal barnehagekapasitet. De foreslåtte vedlikeholdstiltakene for perioden 2016/20 og 2020/25 er vist i tabells form under, og tatt inn sammen med eventuell kapasitetsutvidelse i de økonomiske beregningene. Vedlikehold iht. tilstandsvurderinger Bygg 0-5 år 5-10 år Foreslåtte tiltak Foreslåtte tiltak Lånke barnehage Barnehage Oppmaling innvendig Gulvbelegg, vindu/yttervegg Barnehage Hegra barnehage Barnehage Oppmaling innvendig Barnehage Oppmaling innvendig Flora oppvekstsenter Barnehage Forradal oppvekstsenter Barnehage Oppmaling innvendig, gulvbelegg, himlinger, takbelegg, takrenner Gulvbelegg, yttervegger/vindu, takbelegg, takrenner Nye himlinger Oppmaling innvendig Oppmaling innvendig, nye himlinger Skjelstadmark oppvekstsenter Skatval barnehage Barnehage Barnehage Barnehage Oppmaling innv., himlinger, vinduer, SDanlegg, varmeanlegg Takbelegg inkl. utbedring taklekkasje Yttervegger, gulvbelegg, takbelegg, takrenner Oppmaling innv., gulvbelegg, yttervegg/vinduer Oppmaling innv., takbelegg Side 27 av 61

138 Stjørdal kommune Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Barnehageplan Vedlikehold iht. tilstandsvurderinger Bygg 0-5 år 5-10 år Foreslåtte tiltak Foreslåtte tiltak Midtheim Barnehage Sandskogan barnehage Barnehage Barnehage Barnehage Fosslia barnehage Barnehage Husbymarka barnehage Barnehage Gulvbelegg, himlinger, vinduer/yttervegg, takbelegg, takrenner, tekniske anlegg Gulvbelegg, takbelegg, takrenner, tekniske anlegg Utbedring taklekkasje, ventilasjonsanlegg Barnehage Ventilasjonsanlegg Kvislabakken barnehage Barnehage Barnehage Tekniske anlegg Oppmaling innvendig Nye himlinger, ytterdører Takbelegg, takrenner, ventilasjon, varmeanlegg Gulvbelegg Oppmaling innvendig Oppmaling innvendig, nye himlinger Oppmaling innvendig Oppmaling innvendig Side 28 av 61

139 Stjørdal kommune Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Barnehageplan Boligbyggeprogram, barnetallsutvikling, dekningsgrad og framtidig behov for barnehageplasser 5.1 Prognoseforutsetninger Befolknings- og barnetallsprognosene tar utgangspunkt i antall bosatte innbyggere i hver plansone. Prognosen er utarbeidet gjennom det demografiske samarbeidet i Trondheimsregionen, hvor KOMPAS er brukt som prognoseverktøy. Norconsult har bearbeidd rådata til figurer og tabeller. Barnetallsprognosen er basert på slike forutsetninger: Befolkningssammensetningen i Stjørdal kommune pr fordelt på plansonene. Faktisk barnetall inneværende skoleår 2015/16. Fruktbarhet og dødelighet basert på gjennomsnitt de siste år. Flytting: Aldersfordelt flyttemønster inni, ut av og internt i kommunen er vurdert i prognosen. Boligbygging: Det er gjort vurderinger av boligbygging på grunnlag av vedtatte arealplaner for hver plansone. Litt om usikkerhet til prognosen: I prognosen gjøres det forutsetninger om hvordan fruktbarhet, dødelighet, flyttemønster og boligbygging vil utvikle seg over tid. Gitt disse forutsetningene beregnes det hvordan befolkningsutviklingen vil utvikle seg i den enkelte plansone. Usikkerheten til prognosen vil øke jo lenger ut i prognoseperioden og jo mindre det geografiske område som framskrives er. Generelt så vil prognosetall for fødte og aldersgrupper som flytter mer enn andre (unge og barnefamilier) være mest usikre. Dette gjelder spesielt for områder med stor innog utflytting, som i sentrumsområder, og i områder med mye boligbygging. På grunn av usikkerhet rundt framtidig fruktbarhet er prognosen for små barn (0-åringer) usikre fra første prognoseår Side 29 av 61

140 Stjørdal kommune Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Barnehageplan Prognose, dekningsgrad og framtidig behov i Stjørdal kommune Barnetallsprognose for barn i alderen 1-5 år for Stjørdal kommune 2500 Prognose 2000 SSB høy nasjonal vekst SSB middels nasjonal vekst Stjørdal prognose 1500 SSB lav nasjonal vekst Trondheimregionens prognose viser at for aldergruppen 1 5 år er den gjennomsnittlige årlige endringen en vekst på 21 barn fram mot Samlet er det prognostisert en vekst på 223 barn i denne perioden. Sammenlignet med SSB sine befolkningsframskrivinger (SSB Tabell: 10213) viser Trondheimregionens prognose en noe lavere vekst enn SSB middels nasjonal vekst. Barnetallsprognose fordelt på små og store barn Stjørdal kommune (tall pr. 1.1) Prognose Barn 1-2 år Barn 3-5 år Side 30 av 61

141 Stjørdal kommune Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Barnehageplan I aldersgruppene 1 2 år antyder prognosen den gjennomsnittlige årlige tilveksten å være på 12 barn de neste 8 årene, mens det i siste del av prognosen antydes en årlig vekst i denne gruppen 1-3 barn. Fram mot 2032 forventes det at antall barn i alderen 1 2 år kommer til å vokse med ca. 115 barn, noe som gir et prognostisert barnetall i 2032 på 672. For barn i alderen 3 5 år forventes det en gjennomsnittlig årlig vekst de neste 8 årene på 7 barn, og i siste del av perioden en gjennomsnittlig årlig vekst på 1 4 barn. Fram mot 2032 forventes det at antall barn i alderen 3 5 år kommer til å vokse med ca. 110 barn, noe som gir et prognostisert barnetall på 1039 i år Prognose for antall enheter og kapasitet Stjørdal kommune Prognose Kommunal kapasitet Privat kapasitet I figuren over presenteres prognosen og den samlete barnehagekapasiteten i kommunen fordelt på private og kommunale aktører. Barnetallet i aldersgruppen 1 2 år er omregnet til enheter etter metoden som presenteres i kapittel 2, og kapasiteten er oppgitt slik den framkommer i den kommunale godkjenningen av barnehagenes kapasitet. Dersom kapasiteten i Stjørdal kommune holdes på dagens nivå og barnetallet utvikler seg slik prognosen viser vil dekningsgraden gradvis synke fra dagens 113 % til 97 % i Side 31 av 61

142 Stjørdal kommune Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Barnehageplan Endring i barnetall i forhold til år 2015 Stjørdal kommune 1-2 år 3-5 år Behov for å justere antall enheter for å møte framtidig behov Stjørdal kommune For å holde dagens dekningsgrad For å nå full dekning For å kunne tilby full barnehagedekning er det ikke behov for å øke kapasiteten i perioden fram mot Dersom barnetallsutviklingen går som prognosen antyder vil det innen 2032 være behov for ca. 50 nye enheter i Stjørdal. Det er trolig ikke aktuelt å opprettholde dagens dekningsgrad, men dersom det skulle vært aktuelt må antall enheter økes med 292 i løpet av den samme perioden. Tilsvarende mellom 219 og 292 plasser, avhengig av fordelingen mellom små og stor barn Side 32 av 61

143 Stjørdal kommune Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Barnehageplan Tiltak for å holde dagens dekningsgrad: Behov for ca. 230 nye enheter innen 2024 Behov for ytterligere 60 nye enheter innen 2032 Tiltak for å gi 100 % dekningsgrad: Dagens kapasitet vil fylles opp innen 2024 Behov for ca. 50 nye enheter i 2032 Om en vil opprettholde dagens dekningsgrad på 113 % og en 40/60 fordeling mellom kommunale og private barnehageplasser må det innen 2032 komme ca. 20 nye kommunale enheter og ca. 30 private. Selv om dekningsgraden for kommunen samlet er på 113%, så har to av plansonene lavere kapasitet enn det behovet er utfra antall barn. Når en summerer opp de foreslåtte tiltakene i hver sone gir dette flere enheter enn behovet i kommunen samlet sett er. Noe av årsaken er at det ikke foreslås å benytte ledig kapasitet i en sone for å dekke behovet i en annen. Videre vil det heller ikke bli foreslått å avvikle privat eller kommunal kapasitet i noen av sonene. Fra Kvislabakken barnehage (2015) Side 33 av 61

144 Stjørdal kommune Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Barnehageplan Prognose, dekningsgrad og framtidig behov i plansonene For å vise hvordan behovet for barnehageplasser i den enkelte plansone endrer seg gjennom prognoseperioden, presenteres her hver sone med en oversikt over barnetallsutviklingen, samlet barnehagekapasitet, differansen mellom dagens kapasitet og det prognostiserte behovet. Barnetallsutviklingen for 1 2 åringer og 3 5 åringer er oppgitt i antall barn for hvert år, mens oversikten over kapasitet er vist i antall enheter. Omregningen fra barn til enheter er gjort etter metoden presentert i kapittel 2, hvor ett barn under tre år teller 1 og 1/3 enhet og ett barn over tre år teller én enhet. Differansen mellom barnetallet i 2015 og hvert av årene i prognoseperioden er vist for de to aldersgruppene i et eget diagram. Hvilken justering som er nødvendig for å gi full barnehagedekning og for å opprettholde dagens dekningsgrad er også presentert i et eget diagram Prognose, dekningsgrad og framtidig behov i plansone 1 Prognose fordelt på små og store barn i Lånke området Plansonene Lånke og Elvran (tall pr. 1.1.) Barn 1-2 år Lånke Barn 3-5 år Lånke Side 34 av 61

145 Stjørdal kommune Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Barnehageplan Prognose antall enheter og kapasitet i Lånke området Plansonene Lånke og Elvran (tall pr. 1.1.) Kapasitet kommunale Kapasitet private I området Lånke og Elvran viser prognosen at barnetallet vil holde seg noe lavere enn dagens barnetall de kommende 8 årene. Fra midtveis i prognoseperioden forventes barnetallet å øke gradvis til ca. 320 barn. Samlet vil endringen fram mot 2032 være en vekst på ca. 30 barn, fordelt med 7 barn i den yngste aldergruppen og 22 barn i den eldste aldersgruppen. Figuren over viser at det ikke er behov for å øke kapasiteten i Lånkeområdet før etter 2020 dersom dagens dekningsgrad skal opprettholdes. Men fra 2020 og ut perioden forventes det at etterspørselen etter barnehageplasser vil komme til å øke. Forutsatt at kapasiteten holdes uendret og at barnetallet utvikler seg slik prognosen forventer vil dekningsgraden reduseres fra 85 % i 2015 til 78 % i Side 35 av 61

146 Stjørdal kommune Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Barnehageplan Endring i barnetall i forhold til år 2015 Plansone 1: Lånke og Elvran 1-2 år 3-5 år Behov for å justere antall enheter for å møte framtidig behov Sone 1: Lånke og Elvran For å nå full dekning For å holde dagens dekningsgrad Prognosen antyder at det de kommende 6 årene vil være en netto reduksjon i barnetallet i Lånkeområdet, og at denne trenden snur i 2022 til en netto vekst. Skal en ha samme dekningsgrad i 2032 som i dag, må antall enheter økes med 27, eller mellom 20 og 27 barnehageplasser avhengig av om det er små- eller storbarnsplasser. For å tilby full barnehagedekning vil det på lang sikt være behov for å øke kapasiteten med 81 enheter, noe som tilsvarer barnehageplass til mellom 61 og 81 barn Side 36 av 61

147 Stjørdal kommune Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Barnehageplan Tiltak for å holde dagens dekningsgrad: Ingen behov de neste 6 årene. Behov for ca. 30 nye enheter innen Tiltak for å gi 100 % dekningsgrad: Behov for ca. 55 nye enheter fra Behov for ca. 80 nye enheter innen For å opprettholde dagens dekningsgrad og en 40/60 fordeling mellom kommunale og private i 2032, må kapasitetsutbyggingen fordeles på 11 kommunale enheter og 16 private. Kapasitetsøkningen bør skje som utvidelse av eksisterende barnehager. For å kunne tilby 100 % dekningsgrad er behovet 25 nye kommunale og 30 private enheter innen 2023, og ytterligere 10 kommunale og 15 private innen Prognose, dekningsgrad og framtidig behov i sone 2 Prognose fordelt på små og store barn i Hegra kommunedel Plansonene Hegra, Skjelstadmark, Forradal og Flora (tall pr. 1.1.) Barn 1-2 år Hegra Barn 3-5 år Hegra Side 37 av 61

148 Stjørdal kommune Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Barnehageplan Prognose antall enheter og kapasitet i Hegra kommunedel Plansonene Hegra, Skjelstadmark, Forradal og Flora (tall pr. 1.1.) Kapasitet kommunale Kapasitet private For Hegra kommunedel viser prognosen at barnetallet vil holde seg noe lavere enn dagens barnetall de kommende 8 årene. Men fra midtveis i prognoseperioden forventes det at barnetallet igjen er tilbake på 2015 nivå. Målt i forhold til 2015 er det prognostisert 7 flere barn i aldersgruppen 1 2 i 2032, mens antall barn i den eldste aldersgruppen er på nivå med Figuren over viser at kapasiteten er noe lavere enn det prognostiserte behovet for enheter fram mot Forutsatt at kapasiteten holdes uendret og at barnetallet utvikler seg slik prognosen forventer vil dekningsgraden reduseres fra 90 % i 2015 til 88 % i Endring i barnetall i forhold til år 2015 Plansone 2: Hegra, Skjelstadmark, Forradal og Flora 1-2 år 3-5 år Side 38 av 61

149 Stjørdal kommune Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Barnehageplan Behov for å justere antall enheter for å møte framtidig behov Sone 2: Hegra, Skjelstadmark, Forradal og Flora For å nå full dekning For å holde dagens dekningsgrad Prognosen antyder at det de neste 9 årene vil være en netto reduksjon i barnetallet i Hegraområdet, men at denne trenden snur i 2025 til en svak netto vekst. Skal en opprettholde samme dekningsgrad i 2032 som i dag, må antall enheter økes med 7, eller mellom 5 og 7 barnehageplasser avhengig av om det er små- eller storbarnsplasser. For å tilby full barnehagedekning vil det på lang sikt være behov for å øke kapasiteten med ca. 30 enheter, noe som tilsvarer barnehageplass til mellom 22 og 30 barn. Tiltak for å holde dagens dekningsgrad: Ingen behov de neste 8 år. Behov for 7 nye enheter innen Tiltak for å gi 100 % dekningsgrad: Behov for ca. 25 nye enheter innen Behov for ca. 30 nye enheter innen Dagens fordeling mellom privat og kommunal kapasitet i plansone 2 er 93 % kommunale og 7 % private barnehageenheter, og med et langsiktig behov for kun 30 nye enheter vil det ikke være mulig å oppnå en 40/60 fordeling. Det alternativet som peker seg ut som den meste aktuelle for å møte det prognostiserte behovet på er å utvide kapasiteten i eksisterende kommunale barnehager i området med 30 enheter innen Gjeldene vedtak om å utvide Skjelstadmark med 36 enheter dekker dette, og område vil dermed ha full barnehagedekning for det prognostiserte barnetallet Side 39 av 61

150 Stjørdal kommune Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Barnehageplan Prognose, dekningsgrad og framtidig behov i sone 3 Prognose fordelt på små og store barn i Skatval kommunedel Plansonen Skatval (tall pr. 1.1.) Barn 1-2 år Skatval Barn 3-5 år Skatval 250 Prognose antall enheter og kapasitet Plansonen Skatval (tall pr. 1.1.) Kapasitet kommunale Kapasitet private For Skatvalområdet viser prognosen at barnetallet vil holde seg på dagens nivå de neste 5 årene, for så fra midtveis i prognoseperioden å øke til nær 190 barn i Målt i forhold til 2015 er det prognostisert 14 flere barn i aldersgruppen 1 2 i 2032, mens antall barn i den eldste aldersgruppen forventes å øke med 12. Figuren over viser at det vil være over 100% barnehagedekning i Skatval fram Forutsatt at kapasiteten holdes uendret og at barnetallet utvikler seg slik prognosen forventer vil dekningsgraden reduseres fra 122% i 2015 til 104 % i Side 40 av 61

151 Stjørdal kommune Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Barnehageplan Endring i barnetall i forhold til år 2015 Plansone 3: Skatval 1-2 år 3-5 år Behov for å justere antall enheter for å møte framtidig behov Sone 3: Skatval For å nå full dekning For å holde dagens dekningsgrad Prognosen antyder at det de neste 4 årene vil være en netto reduksjon i barnetallet i Skatval, men at trenden snur i 2020 til en relativt stor netto vekst. Skal en opprettholde dagens dekningsgrad på 122% i 2032, må antall enheter økes med ca. 40, eller mellom 30 og 40 barnehageplasser avhengig av om det er små- eller storbarnsplasser. For å tilby full barnehagedekning (100%) vil det på lang sikt være behov for å redusere kapasiteten med ca. 10 enheter, noe som tilsvarer barnehageplass til mellom 7 og 10 barn Side 41 av 61

152 Stjørdal kommune Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Barnehageplan Tiltak for å holde dagens dekningsgrad: Behov for 40 nye enheter inne 2032 Tiltak for å gi 100 % dekningsgrad: Behov for ca. 10 færre enheter i Det er ikke nødvendig å opprettholde dagens dekningsgrad på 122 %, og følgelig ikke behov for kapasitetsutvidelse. I dag er fordelingen mellom kommunal og privat kapasitet på 33/ Prognose, dekningsgrad og framtidig behov i sone Prognose fordelt på små og store barn i Sentrum kommunedel Plansonene Kvislabakken, Halsen, Haraldreina og Fosslia (tall pr. 1.1.) Barn 1-2 år Sentrum Barn 3-5 år Sentrum Side 42 av 61

153 Stjørdal kommune Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Barnehageplan Prognose antall enheter og kapasitet Plansonene Kvislabakken, Halsen, Haraldreina og Fosslia (tall pr. 1.1.) Kapasitet kommunale Kapasitet private For sentrumsområdet viser prognosen at barnetallet vil øke mest de neste 8 årene, for så fra midtveis i prognoseperioden å få en svakere vekst til 970 barn i Målt i forhold til 2015 er det prognostisert 84 flere barn aldersgruppen 1 2 i 2032, mens antall barn i den eldste aldersgruppen forventes å øke med 77. Figuren over viser at det ikke er behov for å øke antall barnehageplasser i sentrum dersom en ønsker tilby full barnehagedekning. Forutsatt at kapasiteten holdes uendret og at barnetallet utvikler seg slik prognosen forventer vil dekningsgraden reduseres fra 127% i 2015 til 105% i Endring i barnetall i forhold til år 2015 Plansone 4: Kvislabakken, Halsen, Haraldreina og Fosslia 1-2 år 3-5 år Side 43 av 61

154 Stjørdal kommune Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Barnehageplan Behov for å justere antall enheter for å møte framtidig behov Sone 4: Kvislabakken, Halsen, Haraldreina og Fosslia For å nå full dekning For å holde dagens dekningsgrad Prognosen viser at det vil være en sterk netto vekst i barnetallet i sentrum, og at veksten er forventet å være størst i årene Skal en opprettholde samme dekningsgrad i 2032 som i dag, må antall enheter økes med ca. 240, eller mellom 180 og 240 barnehageplasser avhengig av om det er små- eller storbarnsplasser. For å tilby full barnehagedekning vil det på lang sikt være behov for å redusere kapasiteten med ca. 55 enheter, noe som tilsvarer barnehageplass til mellom 41 og 55 barn. Tiltak for å holde dagens dekningsgrad: Behov for 210 nye enheter innen Behov for ytterligere 30 nye enheter inne Tiltak for å gi 100 % dekningsgrad: Behov for ca. 800 færre enheter innen Behov for ca. 55 færre enheter innen Det er ikke nødvendig å opprettholde dagens dekningsgrad på 127 %, og følgelig ikke behov for kapasitetsutvidelse i løpet av prognoseperioden. I dag er fordelingen mellom kommunal og privat kapasitet på 31/69. Bosettingsmønsteret i Sone 4: Sentrum og det at sentrum er knutepunkt ved reise til og fra jobb, gjør det naturlig å se sonen som to-delt. Den ene sonen består av barnehagene på Hognesaunet og den andre av barnehagene i Husbymarka, Fosslia og Husbyåsen. Dagens situasjon er at det er barnehagene i Husbymarka, Fosslia og Husbyåsen som har ledig kapasitet mens barnehagene på Hognesaunet har ventelister. At oversikten viser mye ledig kapasitet i sentrum er derfor ikke beskrivende for situasjonen i sentrum. Det er barnehagene i øvre del av sonen som har ledig kapasitet, mens det er større etterspørsel etter barnehageplass på flaten enn det dagens struktur gir Side 44 av 61

155 Stjørdal kommune Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Barnehageplan Oversikt over vedtatt utbygging og framtidig behov i Stjørdal kommune Gjeldene vedtak om utbygging og barnetallsprognosen for hver plansone, sammen med den enkelte barnehages godkjente kapasitet, viser at det vil være tilstrekkelig kapasitet i sonene 2: Hegra, 3: Skatval og 4: Sentrum fram til 2032, og behov for økt kapasitet i sonene 1: Lånke. For å bøte på «skjevfordelingen» i plansone 4: Sentrum og øke standarden og funksjonaliteten til Midtheim er det foreslått å utvide og bygge ny Midtheim barnehage. Utvidelsen er foreslått gjort i to byggetrinn, først med 12 enheter til 72 enheter inne 2023, og så med ytterligere 18 enheter innen Kostnaden ved og muligheten for å oppgradere dagens barnehage til et framtidsrettet anlegg er vurdert å være større enn den funksjonaliteten en får igjen. I det videre arbeidet er derfor konsekvensene av å reetablere og utvide kapasiteten i Midtheim barnehage tatt med. Om dette er mulig på dagens tomt eller om det må vurderes ny tomt for dette er ikke vurdert. I plansone 2: Hegra er utvidelsen til 72 enheter ved Skjelstadmark lagt inn som behov for 36 ny enheter. Oversikten under viser at kommunen i 2023 vil ha en overkapasitet på ca. 25 enheter dersom en ikke justerer tilbudet og målet er å tilby 100% barnehagedekning. Ved å justere for vedtatt utbygging på Skjelstadmark og den foreslått utvidelsen av Midtheim til 72 enheter, vil overkapasiteten øke til ca. 75 enheter. Tilsvarende tall for 2032 er en underkapasitet på ca. 50 enheter uten kapasitetsøkning og en overkapasitet på ca. 10 ved foreslått kapasitetsøkning på Skjelstadmark til 72 enheter og Midtheim til 90 enheter. Behov på mellomlang sikt fram til % dekningsgrad Dagens kapasitet Behov ut fra prognose Behov for justering Behov for ny kapasitet Sum enheter 2023 Andel Kommunal % Plansone 1: Privat % Kommunal % Plansone 2: Privat % Kommunal % Plansone 3: Privat % Kommunal % Plansone 4: Privat % Kommunal % Stjørdal kommune Privat % Behov på lang sikt fram til % dekningsgrad Dagens kapasitet Behov ut fra prognose Behov for justering Behov for ny kapasitet Sum enheter 2023 Andel Kommunal % Plansone 1: Privat % Kommunal % Plansone 2: Privat % Kommunal % Plansone 3: Privat % Kommunal % Plansone 4: Privat % Kommunal % Stjørdal kommune Privat % For å kunne tilby 100% barnehagedekning i 2032 er det det foreslått å utvide dagens Midtheim barnehage til 90 enheter. Det vil være tilrådelig å planlegge kapasitetsutvidelsen i to trinn, hvor dagens Midtheim innen 2023 erstattes av et nytt barnehagebygg med kapasitet 72 enheter, og som så skal kunne utvides med 18 enheter. I forbindelse med en slik ut- og ombygging bør kommunen vurdere om det er hensiktsmessig å fase ut Husbymarka barnehage, og erstatte denne kapasiteten som en del av utbyggingen ved Midtheim barnehage eller som en eventuell utvidelse av Sandskogan Side 45 av 61

156 Stjørdal kommune Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Barnehageplan Kostnad for å møte framtidig behov De økonomiske kalkylene tar utgangspunkt i følgende kostnadsanslag: Rive- og saneringskostnader kr kr/m 2 Ombyggingskostnader kr kr/m 2 Nybygg / Tilbygg kr kr/m 2 Støydemping (Fosslia) kr kr/m 2 Nybygg/Tilbyggsareal (inkl.mva.) Det er brukt en prosjektkostnad på kr ,- / m 2 bruttoareal (BTA) nybygg inkludert infrastruktur og grunnarbeid. I dette er det da medregnet de kostnadskomponenter som ligger inne i standard kontoplan for byggeprosjekt: Rigg og drift Bygning VVS Elektro sterkstrøm Elektro svakstrøm Andre installasjoner (heis) Utomhusarbeider Generelle kostnader (honorar, gebyr mm) Reserver og marginer MVA. Det er ikke regnet med løst inventar, kostnader til tomtekjøp eller opparbeidelse av uteområdet. Til innkjøp av løst inventar og utstyr benyttes det ofte som «tommelfingerregel» en kostnad på 5-10 prosent av byggekostnad. Riving av eksisterende bygg og infrastruktur utenfor tomten er ikke medregnet. Nybyggpris er inklusiv merverdiavgift og er ført i investeringsprogrammet som brutto kostnader. 5.6 Vurdert investeringsbehov Det er synliggjort full sanering av eksisterende bygg med oppføring av nybygg som tiltaksløsning for Midtheim barnehage. Dette vil være den mest kostbare løsningen for denne barnehagen. Rehabilitering og ombygging vil også kunne gi gode og tilstrekkelige løsninger for denne barnehagen. Videre er det lagt inn behov for den vedtatte ut- og ombyggingen av Skjelstadmark barnehage. Denne er kostnadsregnet noe mindre enn avsatte midler i kommunens økonomiplan. En eventuell kapasitetsutvidelse i sentrum bør enten skje ved Midtheim barnehage eller Sandskogan barnehager. Midtheim barnehage disponerer et begrenset tomteareal, slik at en økt kapasitet ved denne barnehagen kan gi utfordringer på tomte- og utearealet. Dersom kapasiteten / deler av kapasiteten ved Husbymarka barnehage vurderes relokalisert til sentrum bør denne kapasitetsutvidelsen utbygges ved Midtheim og / eller Sandskogan barnehager. Sandskogan barnehage har tilgjengelige tomteareal til utvidelse. En kapasitetsutbygging kan også skje gjennom en ny barnehage i Lånke. Dersom kommunen velger en slik strategi, må det påregnes en utbyggingskostnad (ekskl. tomt) på kr mill. for en ny 4 avd Side 46 av 61

157 Stjørdal kommune Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Barnehageplan barnehage. Dette kan være en god løsning på lengre sikt. Uansett bør kommunen vurdere areal til barnehageformålet på Lånke i de videre arealplanprosessene. Ved Fosslia barnehage er det behov for støydempende tiltak i leke- og oppholdsarealene og i deler av garderobene. Dette er synliggjort som en investering. Type tiltak (m2) Anslått investeringskostnad (NOK) Investeringsbehov Kapasitet antall enheter Areal pr. januar 2015 Arealbehov iht barnetall Riving/ sanering Ombygging Nybygg Riving/ sanering Ombygging Nybygg Investeringskostnad Nye Midtheim barnehage 72 ca ,8 mill - 31,5 mill 32,3 mill Utvidelse ved Midtheim/Sandskogan barnehage ,8 mill 5,8 mill Skjelstadmark barnehage (vedtatt) NTA ,1 mill 20,8 mill 23,9 mill Fosslia barnehage (støydemping i avdelingsareal - lekeog oppholdsareal for barn) ,0 mill - 1,0 mill Sum ,8 mill 4,0 mill 58,0 mill 62,9 mill Det er estimert et investeringsbehov på ca. kr. 63 mill. for ulike langsiktige tiltak i de kommunale barnehagene i Stjørdal. Merk at kostnadene inkluderer helt ny barnehage i sentrum (Midtheim). Her er det valgt å synliggjøre dyreste løsning (nybygg). 5.7 Opptaksregler for barnehagene i Stjørdal kommune Beregningene over baserer seg på at dagens regler for rett til barnehageplass opprettholdes. Dersom reglene endres slik at barn har rett til barnehageplass når de fyller 1 år vil Stjørdal kommune få problemer. Da må kommune ha ledige plasser stående for å imøtekomme dette kravet. Et forslag til endring av retten til barnehageplass barn er ute på høring med høringsfrist 26. februar. Forslaget sier at barn skal ha rett på plass dersom de er født før 30.oktober. Dersom forslaget blir virkeliggjort innen opptaket for høsten 2016 er realisert blir det færre barn som regnes som ikke rettighetsbarn. Dette vil ha stor påvirkning på de kommunale barnehagene, som tidligere ikke har tatt opp barn født etter 31.august året før, noe de private har hatt mulighet for. Det vil si at det ikke har vært likeverdig behandling av kommunale og private barnehager i Stjørdal kommune. Erfaringsmessig har barn blitt flyttet fra kommunale til private barnehager fordi de har hatt søsken som har vært født etter 31. august. Opptaksreglene i barnehagene i Stjørdal har vært et hovedopptak med løpende opptak etter det. Det er flere muligheter her: 1. Løpende opptak ingen søknadsfrist 2. Ett hovedopptak søknadsfrist og ingen opptak etter det. Ledige plasser blir stående tom. 3. Ett hovedopptak med supplerende opptak gjennom året. Flere søknadsfrister å forholde seg til. Lettere å holde oversikten. 4. To hovedopptak ett til sommeren og ett etter jul. 5. Kommunal garanti for alle 1-åringer. Kan bli utfordrende for Stjørdal kommune. Det er viktig at dersom reglene for opptak endres må det sikres likeverdige driftsvilkår for private og kommunale barnehager. Dagens praksis med at private barnehager tar inn barn under 1. år, mens kommunale ikke gjør det, gir uheldige utslag fordi det er flere private enn kommunale plasser Side 47 av 61

158 Stjørdal kommune Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Barnehageplan Sammendrag og anbefaling Oversikten over kapasiteten i barnehagene og det prognostiserte barnetallet antyder at Stjørdal kommune har tilstrekkelig kapasitet for å møte de framtidige behovene. Men kapasiteten og behovene er ikke alltid å finne i samme del av kommunen. Spesielt er dette tydelig i Lånke hvor barnetallet alt i dag har passert kapasiteten, og i Skatval hvor kapasiteten ikke ser ut til å bli utfordret. Samtidig ser det ut som at sentrum har mye ledig kapasitet, men her er den interne etterspørselen ikke i samsvar med hvor den ledige kapasiteten er. Forslag til ny rett for barnehageplass er ute til høring, og dersom den blir gjeldene vil antall barn med rett til plass øke, og da vil sannsynligvis også etterspørselen øke. Det kan bety at det som i dag ser ut til å være en overkapasitet av plasser i realiteten er nødvendig buffer for å møte slike endringer. Om kapasiteten bør utvides utover dette bør det gjøres en fortløpende vurdering av, eventuelt ved rullering av planen, men inntil videre bør behovet for barnehageplass for dem som bor i Lånke kunne løses ved kapasitetsutnyttelse i øvre del av sentrum. Av de kommunale barnehagene er det Midtheim som klart framstår med det største vedlikeholdsetterslepet og med en «gammeldags» og til dels uhensiktsmessig funksjonalitet. Dette gjør at det er anbefalt å erstatte dagens bygg med ett nytt bygg Oppsummert anbefales følgende: Ny Midtheim barnehage innen 2023 med plass for 72 enheter Eventuell økt kapasitet bør skje i sentrum eller i Lånke o I sentrum kan økt kapasitet skje ved enten Midtheim eller Sandskogan barnehager. o Relokalisering av kapasiteten / deler av kapasiteten ved Husbymarka barnehage kan vurderes inn i disse planene. Dette vil øke investeringskostnadene. Ny barnehage i Lånke-området bør vurderes opp mot behovene i sentrum og Husbymarka, gjerne som en langsiktig strategi. Ytterligere kapasitetsutvidelse vurderes fortløpende/ved rullering av planen Avsette areal til ny framtidig barnehage i Lånke (Kommuneplanens arealdel) Side 48 av 61

159 Stjørdal kommune Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Barnehageplan Vedlegg FUNKSJONSBESKRIVELSER PLANLEGGING OG UTFORMING AV NYE BARNEHAGEBYGG Det fysiske miljøet Variasjon i gruppestørrelser, aktiviteter og pedagogiske arbeidsmåter er med på å utvikle Bygninger og rom har stor betydning for barns læring i mangfoldet i hverdagen. Fleksibilitet bør være et barnehagen, men det fysiske miljøet ikke kan behandles sentralt stikkord når Stjørdal bygger nye, isolert fra det pedagogiske arbeidet. Det er derfor viktig å spørre om forholdet mellom pedagogikk og arkitektur rehabiliterer eller utvider barnehager. Et godt og fremmer eller hindrer barnehagens målsetting. fleksibelt barnehageanlegget skal gi pedagogene mulighet til å variere hvordan barna organiseres avhengig av aktivitet, arbeidsmåte, behov for tilhørighet og antall barn og voksne, og utformingen av barnehagen må være slik at det kan gjennomføres ulike aktiviteter på samme tid innenfor et avgrenset areal. Erfaring viser at fleksible bygg har flere store fordeler: Ivaretar vekslende barnetallsutvikling og ulik aldersmessig sammensetning av barnegruppene Gir effektiv utnyttelse av bemanningen Gir effektiv utnyttelse av arealene Gir mulighet for mer fleksibel gruppeorganisering for de eldste, og gi samtidig trygge rammer for de minste barna gjennom mindre rom/avdelinger Tomtevalg Uteområdet skal sammen med innearealet utgjøre et helhetlig miljø for barna. Barnehagens uteområde er en viktig arena for barns fysiske utfoldelse og læring, og uteområdet må legges til rette for allsidig lek og trygghet både fysisk og sosialt. I Stjørdal kommune skal barnehagens lekeareal ute være tilgjengelig for offentlig bruk etter barnehagens åpningstid. Det er en sammenheng mellom utformingen av utearealet og barnas aktivitetsnivå, helse og positive adferd. Barnehager med et uteareal bestående av en variasjon i natur- og kulturvegetasjon opplever at barna oftere leker fantasileker, at de har et roligere tempo og at barna er sjeldnere i konflikter. Ved plassering av bygget må det tas hensyn til at det bør være god visuell kontakt mellom barnas oppholdsareal inne og utelekeplassen. Følgende punkt sier hva et uteareal bør gi: Rom for utøvelse av allsidig fysisk aktivitet Rom for ulike typer sosial aktivitet Trygghet og være trivselsskapende Mulighet for endringer av det fysiske miljøet Rom for å tilegne seg ny kunnskap og utøve virkelighetsnær læring Rom for spenning og uforutsigbarhet Lokal identitet Ved plassering av og utforming av barnehageanlegget må det: Sikres best mulige solforhold Skjermes mot de mest ubehagelige vindene og nedbør Unngås forurensede områder og områder med kald luft Tilrettelegges trafikksikre omgivelser rundt barnehagen herunder støyproblematikk Side 49 av 61

160 Stjørdal kommune Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Barnehageplan Anlegget skal ha tilfredsstillende planløsning for parkering og avstigningsplasser. Barnas inngang/er og uteområde skal være atskilt fra parkeringsplass og område for varelevering. Barnehagens arealer inne Det bør være mulig å samle barna i store rom og i mindre lukkete rom, og barns behov for tilhørighet i en mindre gruppe skal ivaretas og prioriteres høyt. Barnehagene planlegges slik at hver barnegruppe kan finne sitt hjemmeareal. I tillegg skal barnehagen ha fellesarealer/spesialarealer som er tilgjengelig for alle. Barnehagens inngangsparti Barnehagen skal ha en tydelig inngang som ønsker barn og voksne velkommen. Brukerne skal oppleve at inngangspartiet signaliserer at det er kjekt og trygt å komme til barnehagen. Fra hovedinngangen skal det være tydelig skilting til administrasjonen/personalsonen og til de ulike barnegruppenes hjemmeareal. Inngangspartiet skal være overbygget og utenfor skal det etableres gode rister/sluk med mulighet for spyling av skitne støvler og dresser. Det skal etableres innganger som har direkte utgang til lekearealet ute. Av praktiske årsaker skal det så langt som råd er være garderober med direkte utgang til lekearealet i alle barnehagens etasjer. Leke- og oppholdsareal i barnehagen Leke- og oppholdsarealet skal stå til disposisjon for barnas aktiviteter. I arealet inngår rom som er egnet for barns lek og som kan benyttes i hele barnehagens åpningstid. Lekearealet skal være egnet for ulike aktiviteter og gi mulighet for å samle hele barnegruppen, mindre grupper og ivareta basisfunksjoner som spiseplass og hvilerom. Fortrinnsvis skal aktivitetsareal ha lave vinduer og godt dagslys. Arealet kan bestå av fingarderobe, hjemmeareal, temarom og aktivitetsrom. Leke- og oppholdsarealet i barnehagen skal være fleksibelt og variert, samtidig som det er fysisk mulig å avgrense og skape personlige areal. Det skal ikke være gjennomgangstrafikk i barnegruppenes hjemmeareal. Barnehagens leke- og oppholdsareal skal utformes for å dekke funksjoner som: Stille lek Aktiv lek Felles samling for barn og voksne Felles måltid for barn og voksne Hvile og sove (kan sees i sammenheng med vognplasser ute) Barnehagen skal ha soner som er tilrettelagt for de behov barn i de ulike aldersgruppene har. Derfor må deler av arealene være tilrettelagt for de minste barna i aldersgruppen 0 til 2, mens andre deler av arealene er mer tilpasset barn i alderen 3 5 år. I fellesarealene skal det være funksjoner som er til sambruk for alle barnegruppene i barnehagen. Eksempel på slike fellesfunksjoner er: Sanserom Musikkrom Kunst og håndverksrom Rom for konstruksjon Rom for eksperimenterende og undersøkende aktiviteter Rom for bevegelse Rom for dramatisering Rom for framføringer Side 50 av 61

161 Stjørdal kommune Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Barnehageplan Om en velger å etablere avdelingsbarnehager eller fleksible barnehager kan avgjøres i det enkelte byggeprosjekt. Uavhengig av hva som velges skal det i barnehagen være rom som er skjermet og tilpasset barn som trenger trening/oppfølging av logoped, spesialpedagog, fysioterapeut osv. Garderober i barnehagen En populær funksjon i barnehagen er et vinkevindu hvor barna selv kan vinke til sine foreldre/foresatte når de forlater barnehagen. Det er ønskelig at et slikt sted er plassert i eller like ved barnas fingarderobe, men det er viktigst at barna kan se foreldrene når de forlater barnehagen. Det skal som prinsipp etableres todelte garderober; en grovgarderobe og en fingarderobe. Utenfor grovgarderobene skal det være tilrettelagt for å spyle barns yttertøy. Grovgarderoben skal være skillet mellom tørr/ren og våt/skitten sone i barnehagen. Her skal det være plass for barnas ytterklær og utesko. Grovgarderoben må dimensjoneres og utformes med tanke på at ytterklær skal tørke. Her skal også være plass til at personalets arbeidsyttertøy kan tørke og oppbevares. I grovgarderobene må det også være plass til at ansattes arbeidsyttertøy kan henge til tørk. Dersom det etableres tørkerom i barnehagen bør de ligge i tilknytning til grovgarderoben. Tørkerommet må ha tilstrekkelig varme og avfukter med utlufting til friluft. Fingarderoben skal ha plass til barnas skifteklær og annet utstyr og hver barnegruppe skal ha sin naturlige plass i garderoben. I hvilket omfang fingarderoben skal inngå som leke- og oppholdsareal er avhengig av utforming og arealdisponering i det enkelte byggeprosjekt. Annet areal i barnehagen Toalett og stellerom må utformes og møbleres med tanke på å gi barna en rolig og trygg omsorg. Stellerom skal ikke ha gjennomgangstrafikk eller være til flerbruk med andre funksjoner. Utstyr og plassering av for eksempel vask må være slik at de reduserer faren for belastningsskader for tilsatte og stellerommet bør utstyres med hev/senk-benk. Det skal være toalett tilgjengelig fra utearealet uten at en må gå via ren/tørr sone. Kjøkken i barnehagen skal utformes som storkjøkken/industrikjøkken og skal dermed ikke regnes som en del av leke- og oppholdsarealet. En barnehage serverer gjerne tre måltider hver dag og trenger tilstrekkelig lagerplass for kjølevarer og tørrvarer. Det er ønskelig at kjøkkenet utformes slik at barna kan ta del i enkle kjøkkenaktiviteter ved en kjøkkenbenk uten å være inne på kjøkkenet, og at en sone i kjøkkenet kan brukes som spiseareal. Fra det tilstøtende leke- og oppholdsarealet bør barna kunne se inn på kjøkkenet og de aktiviteter som foregår der. Produksjons- og oppvasksonen av kjøkkenet skal fysisk kunne skilles fra spisearealet slik at den delen kan brukes som leke- og oppholdsareal. Vaskesentral. Vaskesentralen skal være til sambruk mellom renhold og barnehagen. Her skal renhold ha plass til nødvendige renholdsmaskiner, vaskemaskiner, tørkeskap og lagerplass for renholdsprodukt etc. Barnehagens behov for vask og stell av tøy skal også løses i dette rommet. Vognparkeringen barnehagen skal være godt egnet for lagring av barnevogner og vognposer, og rommet skal fungere som soveplass for barn som sover i vognen. Vognparkeringen må derfor være et klimatisert rom hvor en har kontroll på temperatur og fuktighet. Slike rom kan også nyttes til temarom for natur- og miljø og for forming. Lager. Innomhus skal barnehagen ha lagerfasiliteter i form av nærlager i aktivitetsrom eller i tilknytning til aktivitetsrom. Dette kan løses ved skap eller skyvedørsgarderobeløsninger. Det er også behov for lager med plass til oppbevaring av større gjenstander, turutstyr og annet nødvendig materiell. Utomhus skal det være lagerplass for uteleker og friluftsutstyr som ikke trenger å oppbevares i klimatiserte rom Side 51 av 61

162 Stjørdal kommune Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Barnehageplan Drift/vaktmester skal ha et eget areal for lagring av materiell, nødvendig redskap som kost, spade, trillebår, større arbeidsmaskiner som plenklipper og plass til en liten arbeidsbenk. Personalareal i barnehagen Personalfasilitetene skal samles i en egen skjermet sone i bygget. Her skal det etableres kontor til styrer, kontorarbeidsplasser for pedagoger, møterom, pause/hvilerom og garderober. Kontorarbeidsplassene skal dekke styrer og pedagogers behov for individuelt kontorarbeid. Personalsonen bør ha egen inngang i eller like ved personalgarderoben. Av innhold i personalsonen skal det være: Kontor for leder og kontorarbeidsplasser for personalet Personalrom/møterom, inkl. tekjøkken med oppvaskmaskin og kjøleskap. Rommet skal kunne benyttes som møterom for større møter. Konferanserom/møterom tilpasset interne møter, foreldresamtaler, etc. Kopi-/produksjonsrom og lager. Kjønnsdelt garderobe med plass til å henge opp personalets ytterklær og skap til oppbevaring av nødvendig klesskift. Tørkeplass til ytterklær/dresser/regnklær løses i avdelingsgarderobene. Personaltoaletter. Det skal tilrettelegges med toalett for damer og for herrer, samt en dusj med skifterom. Ett av toalettene skal være et HC-toalett. Uteområdet i barnehagen Ved plassering av bygget på tomten må det så langt som råd er være god visuell kontakt mellom barnas oppholdsareal inne og lekeområdet ute. Ved opparbeidelse av lekeområdet bør det i størst mulig grad søkes å bevare og benytte naturkvalitetene som er på den enkelte tomt. Av beplantning bør det være nyttebusker som frukt/bær og busker som fremhever de ulike årstidene. Plantet vegetasjon må ta omsyn til allergikere og det skal ikke benyttes giftige planter. Utformingen må ta hensyn til alle aldersgrupper, samtidig som lekearealet skal være inspirerende, utfordrende og gi barna muligheter til å utvikle seg. Det er viktig at området for de minste barna er skjermet fra arealet tiltenkt aktiv lek som løping, sykling og aking. Området for de minste skal ha lekeapparater som er tilpasset deres motoriske ferdigheter. Lekearealet utomhus skal opparbeides med soner tilpasset ulik aktivitetsbruk, behovet for oversikt samt ønsket om å kunne avgrensede områder. Det skal være mulig å benytte uteområdet og lekeapparater selv om det er mye vær. Derfor må en finne løsninger som gir le til uteområdet og hvor enkelte av lekeapparatene ligger skjermet for vind. Det bør tilrettelegges for følgende innhold og aktiviteter på uteområder: Vann Sandbasseng Sklie og klatring Disser Sykling Ball Lekehus Kjøkken- og grønnsakhage Sanseopplevelser for alle alderstrinn, eks. myke harde materialer, ulike geometriske former, krype hoppe løpe Avkjørsel og parkering. Anlegget skal ha en trygg planløsning for tilkomst, parkering og avsetningsplasser. Barnehagens innganger og uteområde skal være atskilt fra parkeringsplass og område for varelevering Side 52 av 61

163 Stjørdal kommune Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Barnehageplan SENTRALE FØRINGER FOR BARNEHAGESEKTOREN Barnehageloven Lov om barnehager av 17. juni 2005 nr. 64 med forskrifter, også kalt Barnehageloven, regulerer formålet og innholdet i barnehagene, og setter således de nasjonale rammene for hva barnehagetilbudet skal inneholde. Loven og forskriftene omhandler blant annet retten til medbestemmelse for barn og foreldre, krav om godkjenning av barnehagene, ansvarsfordeling mellom kommune og fylkesmann, krav til kompetanse hos personalet, opptaksprosess, retten til barnehageplass og hvilke oppgaver som hviler på barnehagemyndighet og barnehageeier. Barnehageloven med forskrifter er tilgjengelig på Lovdata.no, søkeord barnehageloven Fullstendig lenke januar 2016: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver utdyper lovens bestemmelser på ulike områder. Blant annet tydeliggjør rammeplanen fagområder som alle godkjente barnehager skal arbeide med gjennom barnehageåret. Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager Forskriften skal sørge for at godkjente ikke-kommunale barnehager behandles likeverdig med kommunale barnehager ved tildeling av offentlige tilskudd. Forskriften gjelder ved kommunens tildeling av tilskudd til godkjente ikke-kommunale barnehager. Ny finansieringsordning trådte i kraft 1. januar Forskrift om pedagogisk bemanning I forskrift om pedagogisk bemanning i barnehager er det i dag krav om tilstrekkelig voksentetthet og pedagogtetthet i barnehagene. Tabellen under viser antall barn og voksne det skal være på den enkelte avdeling, og krav til hvor mange av de voksne som må ha pedagogisk utdanning. Barn pr. avdeling Voksne pr. Hvor av avd pedagoger Under 3 år Over 3 år Stortingsmelding 24: 2013 framtidens barnehage 16. januar 2012 fikk Kunnskapsdepartementet overleverte NOU 2012:1 «Til barnas beste». Rapportens forslag til ny barnehagelov om å øke kravet til voksentetthet i forhold til dagens gjeldende forskrift et tatt inn i Stortingsmelding 24:2013 Framtidens barnehage. Dersom dette lovforslaget vedtas uten endringer betyr det at bemanningen i barnehagene skal være: 1 pedagog pr. 6/12 barn under/over tre år. 1 voksen pr 3/6 barn under/over tre år. NOU 2012:1 «Til barnas beste» er tilgjengelig på Regjeringen.no, søkeord NOU 2012:1 Fullstendig lenke til Stortingsmelding 24 - Framtidas barnehage januar 2016: Fullstendig lenke januar 2016: Side 53 av 61

164 Stjørdal kommune Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Barnehageplan Arbeidsmiljøloven LOV nr 62: Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) med forskrifter, har som formål å sikre et arbeidsmiljø som gir "full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger" samt å bidra til et "inkluderende arbeidsliv" ( 1-1). Arbeidstilsynet fører tilsyn med at loven etterfølges. Loven er tilgjengelig på Lovdata.no, søkeord arbeidsmiljølov. Fullstendig lenke januar Plan- og bygningsloven LOV nr. 71: Plan og bygningsloven med tilhørende byggeforskrift (TEK 10) inneholder omfattende krav til det fysiske miljøet. Lovverket kommer spesielt til anvendelse i sammenheng med planlegging og oppføring av nye skoler og barnehager, samt rehabilitering av eksisterende bygg. Loven er tilgjengelig på Lovdata.no, søkeord plan og bygningslov. Fullstendig lenke januar Fullstendig lenke til byggeforskriften januar html Universell utforming Ved nybygg og rehabilitering av barnehager er man forpliktet til å legge til rette for en universell utforming. Det innebærer blant annet at barnehagen, både innomhus og utomhus, skal være utformet for å imøtekomme krav og behov hos ulike brukergrupper for at ingen skal få en følelse av å være tilsidesatt eller stigmatisert. Dette skal blant annet vise seg ved tydelig merking av høydeforskjeller, trapper og avsatser, tilstrekkelig tilgang på heis mellom etasjer etc. Dette kravet gjelder også ved større rehabiliteringer. I lov om offentlige anskaffelser kreves det en at universell utforming skal være et vurderingskriterium. Hensikten med dette er at anskaffelsen skal bidra til et mer inkluderende samfunn. Offentlige anskaffelser skal derfor ta hensyn til hvordan prosjektet ivaretar tilgjengelighet for flest mulig brukergrupper. Forskrift for miljørettet helsevern i skoler og barnehager Forskriften trådte i kraft og blir ofte kalt for barnas arbeidsmiljølov. Forskriften inneholder krav til det fysiske og sosiale miljøet, og stiller krav til bl.a. ansvarsforhold, internkontroll, plikt til opplysning og informasjon, tilsyn, sanksjoner og klager. Formålet med forskriften er å bidra til at miljøet i barnehager og skoler fremmer helse, trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold, samt forebygger sykdom og skade. Forskriften forutsetter at den enkelte barnehage skal godkjennes. Dette gjelder også nye barnehager. Det er kommunelegen som er godkjenningsmyndighet i Stjørdal kommune. Fullstendig lenke januar Side 54 av 61

165 Stjørdal kommune Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Barnehageplan POTENSIALE FOR UTBYGGINGER PÅ EKSISTERENDE BARNEHAGER/TOMTER: Generelt: Det er vurdert potensiale for utbygginger, evt. nybygg på eksisterende barnehagetomter evt. i kombinasjon med tilstøtende egnede arealer. Ved vurdering av potensiale i eksisterende arealer er det ikke tatt hensyn til tomtens egnethet. Det er kun sett på den teoretiske utnyttelsen av arealet. Dette medfører at stedlige forhold kan være med og påvirke potensialet i negativ retning. Ved vurdering av tilstøtende arealer som er regulert til andre formål er det ikke tatt hensyn til prosessen med å få omregulert disse. Det er kun sett på potensialet ved en evt. omregulering. Sandskogan barnehage: Eksisterende areal: Tomtens areal på ca. 4700m2 tillater en utbygging for en kapasitetsutvidelse omtrent tilsvarende den løsningen som har vært prosjektert. Deler av utearealet, ca. 600m2 er lite egnet som lekeareal pga. byggets plassering og kan ikke inngå i tilgjengelig areal ved beregning av lekeareal. En slik utbygging vil være mer kostbar og gi et dårligere resultat enn å bygge et nytt bygg på tomten. Eksisterende bygningsmasse er imidlertid i for god stand til at den bør rives på nåværende tidspunkt. Tilstøtende arealer: Tilstøtende arealer nord for barnehagen er regulert til offentlig formål, del av område O4 i planen. Dersom dette arealet erverves muliggjør dette en fremtidig bygging av en barnehage med plass til opptil ca. 200 barn. Dette forutsetter at eksisterende bygningsmasse rives til fordel for et nytt bygg som er godt tilpasset tomten mhp. utnyttelse Side 55 av 61

166 Stjørdal kommune Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Barnehageplan I tillegg finnes arealer til offentlig formål vest for barnehagen, område 03 som kommunen delvis eier mens fylket eier resterende. Videre finnes andre tilstøtende arealer som område P2 som er godt egnet til en større barnehageutbygging. Det kan være en fordel å få samlet all barnehageaktivitet på samme side av Gymnasgata kontra en løsning der område O3 benyttes til barnehage i tillegg til dagens areal. Arealet er regulert til parkering, så før dette arealet kan benyttes må dette omreguleres. Man må finne en alternativ løsning på parkeringen i området. Et alternativ kan være å legge deler av parkeringen på område O3. Området har med andre ord et stort potensiale for en stor barnehageutbygging dersom dette skulle være ønskelig på sikt. Husbymarka barnehage: Side 56 av 61

167 Stjørdal kommune Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Barnehageplan Eksisterende areal: Eksisterende areal er på ca. 4460m2. Et nybygg på dette arealet kan teoretisk romme en barnehage med plass til omkring 100 barn mot dagens 40. Arealet er regulert til offentlig formål, men til skoleformål. Det er noe uklart om en omregulering er nødvendig for å oppføre et nytt bygg på eksisterende areal, men dette er noe man bør påregne. Tomten og dagens plassering av bygg tillater en mindre utbygging der kapasitetsøkningen avhenger av hvor store inngrep man gjør på tomten for å opparbeide ytterligere lekeareal. En slik utbygging vil medføre en forholdsmessig høy pris pr. plass sammenlignet med et nytt frittstående nybygg. Tilstøtende arealer: Det finnes 2 ubebygde tilstøtende arealer. Det av disse som ligger nærmest barnehagen er regulert til allmennyttige formål, utomhusareal og foresatteparkering til barnehagen, ca. 1000m2. Videre ligger et friområde på ca. 2300m2. Dersom man inkluderer arealet på 1000m2 økes tilgjengelig areal til 5460m2 noe som tillater en barnehageutbygging på om lag 120 barn. Dersom man skal utføre tiltak på disse arealene må man påregne at det må foretas en omregulering. Arealet eies av Stjørdal kommune. Dersom man i tillegg inkluderer arealet på 2300m2 medfører det at tilgjengelig areal økes til ca. 7760m2, noe som tillater en større barnehageutbygging på om lag 200 barn. Arealet er imidlertid regulert til friområde og må omreguleres til offentlig formål dersom man skal benytte dette til barnehage. Arealet eies av Stjørdal kommune. Begge alternativene forutsetter at eksisterende bygningsmasse rives til fordel for et nytt bygg som er godt tilpasset tomten mhp. utnyttelse Side 57 av 61

168 Stjørdal kommune Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Barnehageplan Midtheim barnehage: Eksisterende tilgjengelig tomteareal: 2350m2, område O12 i planen. Arealet tillater ingen kapasitetsutvidelse i form at tilbygg. Med et tilpasset nybygg i 2 etasjer kan en kapasitet på opptil 60 barn oppnås mot dagens 50. Tilstøtende areal: Det vises til pågående prosess opp mot Primahus som jobber med erverv av naboeiendommen, bedehustomta, område A1 i planen. Denne tomta er på 3476m2 og vil sammen med eksisterende areal på 2350m2 tillate en barnehageutbygging med plass til ca. 155 barn. Noe fler om man bygger et bygg med mindre grunnflate og heller bygger i høyden. Dette gir et større uteareal. Man kan også vurdere å legge inn den tilstøtende blinkbanen/parken på 9250m2 i vurderingen av tilgjengelig lekeareal. Da kan antall barn økes betraktelig. Et alternativ kan være et bygg med barnehage i 1 eller 2 etasjer med evt. leiligheter i etasjene over Side 58 av 61

169 Stjørdal kommune Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Barnehageplan Hegra barnehage: Eksisterende areal tillater ingen kapasitetsutvidelse. Tilstøtende arealer er regulert til friområde og brukes i dag aktivt av barnehagen. Grunnen i området består av kvikkleire, og kan derfor ikke bebygges, men kan inngå i en evt. vurdering av tilgjengelig lekeareal Side 59 av 61

170 Stjørdal kommune Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Barnehageplan Skatval barnehage: Eksisterende areal tillater ingen kapasitetsutvidelse. Nord og nord øst for barnehagen finnes et større område regulert til offentlig friområde merket med F1 i planen. I tillegg har tilstøtende skoletomt areal regulert til offentlig bebyggelse, merket med O1 i planen. Dersom man finner en praktisk gjennomførbar løsning med plassering av bygg og man kan foretar nødvendige omreguleringer kan dette arealet tillate en større barnehageutbygging. Omregulering kan skje ved en intern omdisponering av areal i planen. Planen åpner i tillegg for at område TR2 kan omdisponeres til byggeområde. Omtalte arealer eies av Stjørdal kommune. Et annet alternativ kan være om areal B2 på 1456m2 erverves og omreguleres til offentlig formål. Arealet er i dag regulert til boligformål og er privat eid. Plasseringen er god med tanke på en evt. utbygging eller intern omdisponering av areal i planen. Kommunedel Skatval vurderes å ha god barnehagekapasitet, da det er to store private barnehager Fagerhaug og Aglo, som sammen med Skatval kommunale barnehage har kapasitet til å ivareta behovet for barnehageplasser også i forhold til fremtidig befolkningsvekst Side 60 av 61

171 Stjørdal kommune Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Barnehageplan Skjelstadmark barnehage: Kommunestyret gjorde vedtak om ferdigstillelse av Skjelstadmark barnehage til skolestart i 2016 (Sak 102/14). Det vises til pågående prosess der ulike tomtealternativer for en utbygging/nybygg er under utredning. Fosslia barnehage: Eksisterende areal tillater ingen vesentlig kapasitetsutnyttelse. Det finnes ingen tilstøtende arealer uten at man krysser offentlig vei. Øvrige barnehager: Ikke vurdert Side 61 av 61