Christian IV Herren være den rettferdige dommer

Transkript

1 SAMLINGEN TIL EN KJENNER THE COLLECTION OF A CONNOISEUR DANMARK/DENMARK CHRISTIAN IV Dukat 1645 H Ex. Helge Reff og Oslo Mynthandel a/s nr.17 4/ nr /2 dukat 1644 H Ex. Helge Reff og Oslo Mynthandel a/s nr.17 4/ nr.643 Christian IV Herren være den rettferdige dommer Etter svenskenes angrep på Jylland i 1643 iverksatte kong Christian pregninger av underlødige markstykker i sølv i store omfang for å finansiere forsvaret av riket. Myntene var forsynt med et stort hebraisk Jehova flankert av de latinske ordene IVSTVS og IVDEX. Dette kunne utlegges som Herren være den rettferdige dommer! Myntinnskriften skal ha blitt diktert av kongen selv som propaganda mot svenskenes brudd på freden. I årene fra 1644 til 1648 ble det preget gulldukater med samme motiv på Københavns slott. Gullet til disse dukatene stammer i hovedsak fra nedsmeltede klenodier hentet fra danske adelsfamilier for å finansiere krigsførselen. Ved fredsslutningen i Brømsebro i 1645 måtte Norge betale, ikke med mynt, men med Jemtland og Herjedalen som da gikk til Sverige speciedaler 1627 H.56B FREDERIK III dukat RRR. S.2 H.30A 1+/01 POR Denne mynten er kjent i følgende 3 eksemplarer, hvorav dette er det eneste i privat eie: 1. Den Kongelige Mønt- og Medaillesamling, København 2. L.E. Bruun nr.6218, Frederiksborg Slott 3. Dette eksemplaret som stammer fra general Hegermans samling. Mynten ble senere omsatt på Ragoczy I 1959 nr.414 og kjøpt der av Helge Reff, på vår auksjon nr.18 14/ nr.820 ble mynten kjøpt av nåværende eier 42

2 Frederik III firedobbelt gulldukat 1657 Kong Frederik III pryder denne firedobbelt gulldukaten med sitt kronede portrett. Portrettet er omgitt av omskriften FRID III DG REX DAN NOR VAN GOT som betyr Frederik III, konge av Guds nåde over Danmark og Norge de vender og goter. Reversen er forsynt med seilskip og kongens valgspråk DOMINUS PROVIDEBIT, Herren vil være mitt forsyn. Ifølge kongelig forordning skulle 4 dukaten være verdt 48 mark sølv. Dette er én av to 4 dukattyper preget under Frederik III. I tillegg ble det preget én type for henholdsvis Christian V og Frederik IV. Av alle gullstykker som ble preget i det dansknorske kongedømmet på og 1700-tallet fremstår disse 4 dukatene som noen av de mest imponerende dukat 1667 H Ex. Helge Reff og Oslo Mynthandel a/s nr.17 4/ nr speciedaler R. H.53A Ex. Helge Reff, Oslo Mynthandel a/s nr.18 14/ nr.824 Dansk-norske gullmynter fra 1600-tallet De dansk-norske kongene preget for en stor del gullmynt ved myntverkstedet i Kongens by, København. Bare enkelte ganger gikk det gull til myntverkstedet i Christiania. Ved Den kongelige mynt på Kongsberg ble det ikke preget gullmynt i det hele tatt. Dansk-norske gullmynter fra tallet blir ofte ansett for å være prestisjestykker utgitt for at kongene kunne dele ut eller bruke til spesielle formål. Dette fremgår klart av de kongelige kammerregnskapene der gullmynt brukt ved hoffet står oppført som gaver, spillepenger og drikkepenger. Det fortelles at kong Christian V tapte 100 dukater i kortspill til herr Gerstorph den 23. juli 1674, og etter en middag i Landskrona 8. Mai 1679 ble personalet gitt 6 dukater i kongelige drikkepenger. Kongens hang til spill kostet ham ytterligere 120 dukater den 7. Januar 1680, denne gang etter terningspill med stallmester Hartzhuusen. Den danske historikeren Julius Wilcke regner med at Christian V samlet sett kan ha brukt tusenvis dukater til slike formål. CHRISTIAN V dukat R. H.23B Ex. Ragoczy I 1959 nr.591 og Helge Reff, Oslo Mynthandel a/s nr.17 4/ nr

3 Christiansborg festning slaveborgen på gullmynt Christiansborg festning var hovedkvarter for Danmark-Norges koloni Dansk Guinea, på Gullkysten av Afrika. Festningen sto ferdig i Festningen Christiansborg ble avbildet på mynt ved flere anledninger på og 1700-tallet; 1688, 1699, 1701, 1704, 1708, 1725, 1730, 1738, 1740, 1746 og Dette viser hvor viktig tilgangen på afrikansk gull var for danske gullutmyntinger. I denne samlingen finnes fire av de første gullmyntene med Christiansborg festning som myntbilde fordelt på tre dobbeltdukater og én dukat; dobbeltdukat 1688, dukat og dobbeltdukat 1699 og dobbeltdukat Det levnes ingen tvil om at dette virkelig dreier seg om Christiansborg festning, da samtlige eksemplarer er forsynt med innskriften CHRISTIANSBORG. På dobbeltdukatene fra 1688 og 1704 kan man til og med lese IN GVINEA. Festningen var en fryktet slaveborg, og man regner med at så mange som slaver ble sendt over Atlanterhavet fra Christiansborg fra 1672 til Den danske stat solgte festningen i I dag brukes festningen som Ghanas presidentpalass dukat Prakteksemplar/choice H.54 0/ Ex. Ernst I 1965 nr.419 og Helge Reff, Oslo Mynthandel a/s nr.17 4/ nr Dukat u.år (ca.1685) H.12A Ex. Olaf Sech, Bruun Rasmussen 554 nr Dukat u.år (ca.1685) H.12B Ex. Olaf Sech, Bruun Rasmussen 554 nr Dukat 1696 H Ex. Helge Reff, Oslo Mynthandel a/s nr.18 14/ nr Dukat 1699 H.53 1+/ Ex. Helge Reff, Oslo Mynthandel a/s nr.17 4/ nr.714 Kong Christian V som myntsamler De som tror numismatikk og myntsamleri er en interesse av ny dato, vil kanskje bli forundret når de hører at det var en moteriktig geskjeft blant europeiske notabiliteter siden senmiddelalderen og rennesansen. Den italienske dikteren Petrarka ( ) samlet på antikke mynter. Etthvert fyrstehus med respekt for seg selv på og 1700-tallet eide et såkalt raritetskabinett med en betydelig mynt- og medaljesamling. Også kong Christian V adopterte denne interessen for mynt og medaljer. Kanskje ikke så rart. Han var tross alt myntherre og kom således til å pryde de fleste utgivelser av praktmynt og en rekke strålende medaljeutgivelser med sitt portrett. Men også på dette feltet gikk Christian V lenger enn andre dansk-norske monarker; Han beordret utgivelse av en fortegnelse over den kongelige mynt- og medaljesamling, som i 1670-årene var anbrakt i det nyoppførte tilbygget til det Kongelige biblioteket (nåværende Rikgsarkivet ovenfor Christiansborg i København). Over inngangen til myntsamlingen sto det på latin: Oculis non manibus, som betyr Se, men ikke røre. Fortegnelsen over myntsamlingen ble til et enestående stort verk utarbeidet i løpet av seks år. Den 27. september 1696 kunne den ansvarlige forfatteren, Holger Jacobeus, overlevere det første eksemplar av Museum regium seu catalogus rerum tam naturalium, quam artificialium, quæ in basilica bibliothecæ augustissimi Daniæ Norvegiæq, monarchæ Christiani quinti Hafniæ asservantur, descriptus ab Oligero Jacobæo, med. & phil. prof. regio Hafniæ anno MDCLXXXXVI. Utgivelsen vakte stor oppmerksomhet over hele Europa og innbrakte forfatteren store gaver fra utenlandske fyrster. Mye taler for at det var kongens interesse for mynt- og medaljer som førte til at hans egne utgivelser ble viet så stor oppmerksomhet. 44

4 FREDERIK IV dukat 1704 H.10 0/ Ex. Helge Reff, Oslo Mynthandel a/s nr.17 4/ nr Dukat 1709 H.16A Ex. Ernst I 1965 nr.447 og Helge Reff, Oslo Mynthandel a/s nr.18 14/ nr.858 Guineadukater Gullkysten bærer sitt navn med rette. De danske myntene preget på gull fra Gullkysten ble ganske enkelt kalt Guineadukater. De var ikke de eneste gullmyntene som ble navngitt med opphav i afrikanske gullrikedommer. På 1600-tallet ble det skipet store mengder gull på engelske skip til London og The Royal Mint. Den engelske hovedmyntenheten i gull ble oppkalt etter Guinea, Guineas ble preget helt frem til 1817 da sovereignen ble gjeninnført i det britiske imperiet. De danske besittelsene på Gullkysten ga tilgang på gullet som idag er overlevert i sjeldne gullmynter preget for dansk-norske konger i en tid da eneveldet var absolutt og kongen kunne koste på seg utmynting av prestisjepregninger. FREDERIK V Dukat 1746 H Dukat u.år (1746) H Ex. Olaf Sech, Bruun Rasmussen 554 nr.117 Dukater preget på kinesisk gull Dukatene fra Frederik Vs første regjeringsår regnes for noe av det ypperste innen dansk myntkunst fra 1700-tallet. De ble alle utformet av hoffmedaljør Magnus Gustavus Arbien, som regnes for den fremste stempelskjæreren på denne tiden. Disse gullutmyntingene ble bare utgitt i små opplag, og tilhører de siste års produksjon ved Den kongelige mønt i Borgergade i København. To av dukatutgivelsene er forsynt med innskriften EX AVREO SINICO som betyr af kinesisk guld. Utmyntet av gull som Det Kongelige Octrojerede Dansk Asiatisk Compagni hadde byttet til seg mot sølv i Kina. Det dansk-norske kongedømmet hadde ikke bare besittelser på Gullkysten av Afrika, i Karibien og Trankebar i India, men også handelsstasjoner i Kanton i Kina. 586 Kurantdukat 1758 H.23 0/

5 CHRISTIAN VII Kurantdukat 1792 H.2 0/ FINLAND markkaa 1880 F.1 0/ markkaa Liten kantskade/minor edge nick F.1 0/ markkaa 1904 F.6 0/ markkaa 1904 F.6 0/ markkaa 1905 F.6 0/ SVERIGE/SWEDEN Sverige politisk og kulturell stormakt på 1500-, og 1700-tallet I svensk mynthistorie var sølvdaleren hovedmynt på 1500-, og 1700-tallet. Alle svenske monarker utga riksdalere fra Gustav Vasa til Karl XV ( ). Det er ikke ofte en komplett rekke riksdalere fra svenske konger presenteres. Denne samlingen er bygget opp gjennom en årrekke, og er et resultat av møysommelig entusiasme for dalermynt og svensk mynthistorie. At Sverige var en europeisk stormakt på og 1700-tallet er velkjent, at Sverige til samme tid var en av Europas mest innovative stater i mynt- og pengehistorien er mindre kjent. Likevel er det et faktum at Europas første pengesedler ble utgitt i Sverige i 1661, verdens største kobberutmyntinger med start i 1624 og nødutmyntingene for å finansiere krigføring under Karl XII i årene representerer finansiell kreativitet som mangler sidestykke i nord-europeisk mynthistorie. Gjennom hele perioden var riksdaleren hovedmynt og stasmynt. GUSTAV VASA Daler 1543, Svartsjø SM Oslo Mynthandel a/s nr.12 18/ nr

6 594 Daler 1559, Stockholm SM Oslo Mynthandel a/s nr.12 18/ nr.1458 Gustav Vasa ( ) Gustav Vasas riksdalere er kanskje Sveriges mest berømte sølvdaler utgitt av Sveriges mest berømte konge. Dalerbetegnelsen kommer fra Joakimsthal i Bøhmen der de første dalerne ble utgitt i Dette er altså en sølvdaler fra dalerens aller første tid. En av Nordens første sølvdalere. Den eldste norske daleren ble preget i 1546, mens daleren fra Svartsjø er tre år eldre. JOHAN III Daler 1586 SM Oslo Mynthandel a/s nr.12 18/ nr.1460 JOHAN, HERTUG AV ØSTERGØTLAND Riksdaler 1617 SM Oslo Mynthandel a/s nr.12 18/ nr

7 GUSTAV II ADOLF Riksdaler 1616 SM.23b 0/ Riksdaler 1632 SM.32b 1+/ Oslo Mynthandel a/s nr.12 18/ nr.1469 Sverige på høyden av sin makt Etter den westfaliske freden i 1648 som gjorde slutt på tredveårskrigen etablerte Sverige seg som en stormakt i europeisk målestokk. Under ledelse av Gustav II Adolf, den såkalte løven i fra nord, hadde Sverige inntatt store landområder i Russland, Polen, Tyskland og Sentraleuropa. Karl X s felttog mot Danmark i fører til at Skåne, Blekinge, Bornholm, Halland, Bohuslän og Trondheims län ble innlemmet i det svenske riket. Sverige står på høyden av sin makt. I de følgende årene grunnlegges Sveriges riksbank og Lunds universitet. Mindre nederlag i kriger på tysk område i 1680-årene etterfølges av alvorlig misvekst i årene. KRISTINA Riksdaler 1639 SM.10a 1+/ Oslo Mynthandel a/s nr.12 18/ nr

8 600 Riksdaler 1642 SM.14a Oslo Mynthandel a/s nr.12 14/ nr.1472 Dronningen som abdiserte Dronning Kristina ( ) regjerte Sverige etter tredveårskrigen, da riket befant seg midt i stormaktstiden. Dronningen var svært religiøs. Noe som også avspeiler seg i omskriftene på de store sølvdalerne; SALVA- TOR MUNDI SALVA NOS, verdens frelser redder oss. Hennes religiøsitet førte til at hun abdiserte og gikk i kloster og overga tronen til sin fetter i Etter et langt og pietiskt liv ble hun gravlagt i Peterskirken i Roma i KARL X GUSTAV Riksdaler 1654 SM.14a 1+/ KARL XI Riksdaler 1676 SM.52a

9 KARL XII Riksdaler Liten kantskade/minor edge nick SM.28b Oslo Mynthandel a/s nr.12 18/ nr Riksdaler 1718 SM.29a 1+/ Oslo Mynthandel a/s nr.12 18/ nr.1477 Karl XII ( ) skutt ved Fredriksten festning Den unge Karl XII begynte som en triumferende ekspansjonskonge på slutten av 1600-tallet, og endte med sviende nederlag i Den store nordeuropeiske krig ( ). Svenske styrker led et fatalt nederlag for russiske styrker i slaget ved Poltava i Med finansene i uorden ble de såkalte nøddalerne i kobber innført i 1715 for å avhjelpe kronens pengemangel. De riksdalerne som presenteres her var imidlertid ingen nødmynt, men en Karl XII sølvdaler i tradisjonell utforming. Karl XII ble skutt og drept ved Fredriksten festning i Halden i Det er altså Karl XII i dødsåret som vises på riksdaleren Fredslutningen mellom Russland og Sverige i 1721 markerer den definitive slutten på Sveriges politiske storhetstid. ULRIKA ELEONORA Riksdaler 1719 SM Oslo Mynthandel a/s nr.12 18/ nr

10 FREDRIK I Riksdaler 1727 SM.65 1+/ Oslo Mynthandel a/s nr.12 14/ nr.1483 ADOLF FREDRIK Riksdaler 1770 SM GUSTAV III Riksdaler 1782 SM.48 0/ Oslo Mynthandel a/s nr.12 18/ nr Riksdaler 1792 SM Oslo Mynthandel a/s nr.12 18/ nr

11 Gustav III og gustavianismen Etter freden i 1721 trer Sverige inn i den fasen som siden har blitt stående som frihetstiden. Det var på 1700-tallet den svenske nasjonalstaten for alvor ble til. Etter hvert som nye kunstneriske og kulturelle uttrykk befestet seg fremsto Gustav IIIs regjeringstid som en kulturell gullalder som i ettertid har fått en tidsalder oppkalt etter seg. Myntreformen 1776 står som et vannskille i tidens mynt- og pengehistorie. Store utmyntinger av riksdalere bidro til å bringe svensk myntvesen og økonomi på fote igjen. I denne viktige perioden sto Sverige i nær kontakt med flere av de største og viktigste statene i samtiden; Peter den store, Frederik den store og Catherina den store, alle tre storheter i europeisk historie. Dette var en periode som fostret så mange nye ideer og idealer, og på mange måter står som gjennombruddet for mange av de verdiene vi i dag bygger våre moderne samfunn på, blant annet Den amerikanske uavhengighetserklæringen og Den franske revolusjon. På mange måter kan vi si at den svenske politiske stormaktstiden begynte med Gustav II Adolf og sluttet med Karl XII og den kulturelle stormaktsepoken utviklet seg med opplysningstiden ute i Europa og endte med kong Gustav III s død i operaen GUSTAV IV ADOLF Riksdaler 1796 SM.25 1+/ Riksdaler 1805 SM.28 1+/ Riksdaler 1807 SM.30 0/

12 KARL XIII Riksdaler 1812 SM Riksdaler 1818 SM Den første unionskongen Karl XIII ( ) utga aldri dalermynt eller mynt med sitt portrett på norsk side. Den som vil ha denne kongen på sølvdaler eller kongens portrett på mynt må til svensk mynthistorie, og da er denne daleren en hovedmynt. KARL XIV JOHAN Dukat 1820 SM Dukat 1821 SM.16 0/ Riksdaler 1821, jubileum SM.43 0/ SVERIGE ETTER 1872/SWEDEN AFTER kronor 1881 SM.11 0/

13 kronor 1881 SM.11 1+/ kronor 1885 SM.13 0/ kronor 1885 SM.13 0/ kronor 1874 SM.25 0/ kronor 1874 SM.25 0/ kronor 1876 SM kronor 1883 SM NORGE/NORWAY FREDERIK III Speciedaler RR. S.19 NM.93 H Ex. Heritage Numismatic Auctions, The Fall Long Beach Sale nr.3261 og Niels A.B.BuggeOslo Mynthandel a/s nr.22 11/ nr Speciedaler Prakteksemplar/choice. S.31 NM.104 H Ex. Virgil Brand, Hess-Leu 30 28/ nr.690, kjøpt av B.F.Brekke som solgte den på vår auksjon nr.2 17/ nr.30. Via flere mellomledd ble mynten utbudt fra Niels A.B.Bugges samling på vår auksjon nr.22 11/ nr.369 hvor nåværende eier kjøpte mynten 54

14 628 1/2 speciedaler R. S.21 NM.111 H.11A Ex. Bech 1906 nr.439 kjøpt av Kirchoff på vegne av Glückstadt. Senere på Glückstadt 1924 nr.2104 ble mynten kjøpt av Broge, på hans auksjon (1938 nr.1000) ble mynten kjøpt av Holger Hede. På Ahlström nr nr.922 ble mynten kjøpt av Harry Brix fra Provinsbanken i Aalborg, Via en dansk handler ble mynten kjøpt av oss som solgte mynten privat til Niels A.B.Bugge. Mynten ble på auksjon nr.22 11/ nr.373 solgt til nåværende eier CHRISTIAN V CHRISTIANIA 629 1/4 speciedaler Avslag i gull til 3 1/2 dukats vekt (12,50 g). UNIK/UNIQUE Riper/scratches NM /01 POR Ex. Schulman 1961 og B.F.Brekke, for et tilsvarende eksemplar i sølv se Baldwin 40 3/ nr.590 solgt for 3.300,- + provisjon Kongens Norgesreise 1685 og etableringen av Den kongelige Mynt Kongens Norgesbesøk var avgjørende for etableringen av Den kongelige mynt på Kongsberg. Før avreisen til Norge sørget kongen for å få en rapport om forholdene ved Sølvverket på Kongsberg og Mynten i Christiania. Den som avleverte rapporten var Henrik Schlanbusch fra gruvebyen Goslar i Harzfjellene i Tyskland. Det skjedde i København 11. mai Kongen ble så begeistret over rapporten at han inviterte Schlanbusch med på sin store Norgesreise. I Christiania inspiserte kongen myntverkstedet 8. juni. Noen dager senere besøkte han Kongsberg og Sølvverket der. Før kongen reiste videre fra Akershus festning 12. juni gjorde han det klart at det skulle innrettes en ny Mynt på Kongsberg, etter forslag fra Schlanbusch. Det er mynthistorisk sus over kongens Norgesreise sommeren Kongens besøk i Christiania og på Kongsberg i første halvdel av juni 1685 står som selve fødselen av Den kongelige Mynt som ble opprettet på Kongsberg året etter, i KONGSBERG mark 1686 NM.178A H.67A 1+/ mark 1686 NM.195 H.68A

15 De første Kongsbergmyntene Den kongelige mynt på Kongsberg ble etablert Dette er de første myntene som ble preget på Kongsberg. Utover i 1680-årene fant kongen i København - Christian V - at han fikk for små inntekter både fra myntverket i Christiania og ikke minst fra sølvgruvene på Kongsberg. Han engasjerte den tyske bergingeniøren Heinrich Schlanbusch til å se på forholdene. Etter forslag fra Schlanbusch ble det opprettet et myntverk på Kongsberg, og i 1686 ble de første bygningene reist på det samme stedet der Den Kongelige Mynt ligger i dag. Sølvverket ble etter hvert Norges største bedrift, og i 1770 hadde verket ca arbeidere og opptil 2000 bønder assisterte med malm, materiellkjøring og skogsarbeid. FREDERIK IV mark 1723 NM.3 H mark 1726 NM.5 H.4 1+/ CHRISTIAN VII /5 speciedaler 1797 NM.38 H.7B 0/ skilling 1786 NM.83 H CARL XIII skilling 1817 NM.1B CARL XIV JOHAN skilling 1825 NM.44A 0/ OSCAR I skilling 1848 NM skilling 1854 NM NORGE ETTER 1873/NORWAY AFTER kroner/5 species 1874 NM.1 0/ kroner/5 species 1874 NM.1 0/ kroner/5 species 1875 NM.2 0/ kroner/5 species 1875 NM.2 0/ kroner/5 species 1875 NM.2 0/ kroner/5 species 1875 NM.2 0/ kroner/5 species 1875 NM.2 0/ kroner/5 species 1875 NM.2 0/ kroner 1877 NM.4 0/

16 kroner 1877 NM.4 0/ kroner 1877 NM.4 0/ kroner 1877 NM.4 0/ kroner 1877 NM kroner 1877 NM kroner 1877 NM kroner 1877 NM kroner 1877 NM kroner 1877 NM kroner 1877 NM kroner 1877 NM.11 1+/ kroner 1910 NM.2 0/ øre Prøvemynt/pattern. RR. RP GRESKE MYNTER/GREEK COINS LUCANIA, Sybaris f.kr. (7,96 g). Okse mot venstre/samme motiv inkust S SICILIA, Akragas, f.kr., drachme. (3,35 g). Hode av Zeus mot høyre/ørn mot høyre S SICILIA, Syracus, f.kr., tetradrachme av Eukleidas. (17,35 g). Quadriga mot høyre/hode av Arthemis-Arethusa mot venstre SNG Cop Oslo Mynthandel a/s nr.14 24/ nr SICILO-PUNIC, f.kr., tetradrachme. (16,80 g). Hode av Herakles mot høyre/hestehode mot høyre 1+/

17 MAKEDONIA, Alexander III f.kr., statèr. (8,59 g). Hode av Athene mot høyre/nike stående mot venstre S MAKEDONIA, Alexander III f.kr., tetradrachme (17,22 g). Hode av Herakles mot høyre/zeus sittende mot venstre S.6717 ff 1+/ MAKEDONIA, Demetrios Poliorketes f.kr., tetradrachme. (17,19 g). Nike på skipsstavn mot venstre/poseidon stående mot venstre S THRAKIA, Lyzimachos f.kr., tetradrachme. (16,84 g). Hode av Alexander den store mot høyre/athene sittende mot venstre S MYSIA; Kyzicus, f.kr., obol. (0,79 g). Forpart av villsvin mot venstre/løvehode mot venstre S / LYDIA; Krøsus f.kr., 1/2 stater (5,20 g). Løvehode og oksehode mot hverandre/inkus S Kong Krøsus verdens første gullmynter Kong Krøsus var legendarisk for sine rikdommer. Han var også den første som utga mynter av rent gull ca. 550 f.kr. Hans forgjengere hadde utgitt mynter av elektrum, en naturlig legering av gull og sølv. Kong Krøsus skilte gullet fra sølvet og utga mynt av begge metaller, verdens første bimetalliske myntsystem. 672 AEOLIS, Kyme, 2.årh.f.Kr., tetradrachme. (16,75 g). Hode av Amazonen Kyme mot høyre/hest mot høyre S /

18 ROMERSKE MYNTER/ROMAN COINS L.RUSTIUS 76 f.kr., denar. Hode av Mars mot høyre/ Geit mot høyre S / C:HOSIDIUS C.f.GETA, 68 f.kr., denar. Hode av Diana mot høyre/villsvin mot høyre S:347 1+/ L:AEMILIUS LEPIDUS PAULLUS; 62 f.kr., denar. Hode av Concordia mot høyre/l Aemilius Paullus stående ved krigstrofè S / L.SCRIBONIUS LIBO, 62 f.kr., denar. Hode av Bonus Eventus mot høyre/puteal Scribonianum S / L.MARCIUS PHILIPPUS 56 f.kr., denar. Hode av Ancus Marcius mot høyre/aquadukt med rytterstatue S / A.PLAUTIUS, 55 f.kr., denar. Hode av Cybele mot høyre/bacchus knelende ved kamel S CN.PLANCIUS; 55 f.kr., denar. Hode av Makedonia mot høyre/kretisk geit mot høyre S L.SERVIUS RUFUS, ca.43 f.kr., denar. Hode av Brutus mot høyre/dioscurene stående S AUGUSTUS 27 f:kr.-14 e.kr., cistophor, Ephesus f.kr. R: Kornaks S TIBERIUS 14-37, denar, Lugdunum etter 16 e.kr. R: Livia sittende mot høyre S /

19 TIBERIUS OG DRUSUS, drachme, Caesarea e.kr. R: Hode av Drusus mot venstre S / NERO 54-68, Æ as, Roma 65 e.kr. R: Victoria flygende mot venstre S NERO 54-68, Æ as. R: Victoria flygende mot venstre C VITELLIUS 69 e.kr., denar. R: Concordia sittende mot venstre. Svake riper/slight scratches S TITUS 79-81, denar Roma e.kr. R: Mars stående mot venstre S TRAJAN , Æ sestertius, Roma 106 e.kr. R: Annona stående mot venstre S HADRIAN , Æ sestertius, Roma 126 e.kr. R: Hadrian på hest mot venstre S / HADRIAN , Æ sestertius, Roma 136 e.kr. R: Diana stående mot venstre S

20 AELIUS, Caesar , Æ as, Roma 137 e.kr. R: Spes stående mot venstre S / DIVA FAUSTINA SR., d.141 e.kr., Æ sestertius, Roma etter 147 e.kr. R: Roma stående mot venstre S MARCUS AURELIUS , Æ sestertius, Roma 171 e.kr. R: Mars gående mot høyre S FAUSTINA JR. d.175 e.kr., Æ as, Roma e.kr. R: Venus og Mars stående S DIVA FAUSTINA JR. d.175 e.kr. R: Påfugl mot høyre S LUCIUS VERUS , denar, Roma 163 e.kr. R: Providentia stående mot venstre S LUCIUS VERUS , Æ dupondius, Roma 164 e.kr. R: Mars stående mot høyre S PERTINAX 193 e.kr., denar. R: Opus sittende mot venstre S JULIA DOMNA, d.217 e.kr., denar, Roma 214 e.kr. R: Diana stående mot venstre S / JULIA DOMNA d.217 e.kr., Æ as, Roma 216 e.kr. R: Venus sittende mot venstre S

21 CARACALLA , denar, Roma 213 e.kr. R: Mars gående mot venstre S GETA , denar, Roma 211 e.kr. R: Liberalitas stående mot venstre S GETA , Æ sestertius, Roma 211 e.kr. R: Fortuna sittende mot venstre S ELAGABAL , denar, Roma e.kr. R: Victoria mot venstre S JULIA MAMAEA d.235 e.kr., denar, Roma 231 e.kr. R: Juno sittende mot venstre S MAXIMINUS I , denar, Roma e.kr. R: Pax stående mot venstre S DIVA PAULINA, g.m. Maximinus I, Æ sestertius, Roma e.kr. R: Paulina på påfugl mot høyre S GORDIAN III , Æ sestertius, Roma e.kr. R: Providentia stående mot venstre S PHILIP I , antoninian, Roma 248 e.kr. R: Ulvinnen og Romulus og Remus S / OTACILIA SEVERA g.m. Philip I, Æ sestertius, Roma e.kr. R: Concordia sittende mot venstre S

22 POSTUMUS , Æ sestertius, Køln 261 e.kr. R: Gallei mot venstre S DIOCLETIAN , antoninian. R: Diocletian og Jupiter stående S MAXENTIUS , Æ follis, Aquleia. R: Roma sittende i tempel S CONSTANTIN II, Caesar , Æ 3, London. R: To fanger ved trofè S LEO I , solidus (4,51 g). R: Victoria stående mot venstre S Bysantinske gullmynter De første århundrene etter Vestromerrikets fall i år 476 e.kr. var Europa preget av uroligheter og stagnasjon. Det velorganiserte romerske myntvesenet gikk i oppløsning. I det østromerske riket, det såkalte bysantinske riket, ble det romerske myntsystemet videreført. Hovedmynten var solidus i gull. Alle bysantinske keisere utmyntet i gull. Disse gullmyntseriene gir strålende oversikt over den bysantinske sivilisasjon som var overmåte viktig i overføringen av den romerske arven til middelalderens Europa. Konstantinopel (dagens Istanbul) var både et kulturelt, spirituelt, politisk og økonomisk sentrum, drevet av fremgangsrikt diplomati, handel og tilgang på edle metaller. Bysantinske solidi ble utmyntet fra 500-tallet til 1000-tallet da norske vikinger tjenestegjorde i den keiserlige hær og livgarde. Det var her Harald Hardråde ble leder for keiserens livgarde og tjente sin formue som han brukte for å bli Norges konge i Da kong Harald falt i slaget ved Stamford Bridge i 1066 hadde han etablert det første norske myntvesen. Opprør og finansielle kriser bidro til innføring av nye gullmynter på tallet. BYSANTINSKE MYNTER/BYZANTINIAN COINS ANASTASIUS I , solidus (4,25 g). R: Victoria stående mot venstre S.5 1+/ JUSTIN I , solidus (4,36 g). R: Engel stående mot venstre S

23 JUSTIN I , solidus. (4,41 g). R: Engel stående mot venstre. Ripe/scratch S JUSTINIAN I , solidus (4,45 g). R: Victoria stående S Justinian I den bysantinske keiseren som erobret Roma Keiser Justinian I ( e.kr.) blir av enkelte regnet som den siste romerske keiser med bakgrunn i gjenerobringen av Roma. Justinian hersket over det bysantinske riket i en tid med territoriell ekspansjon, utvidelse av den kristne kirke og omfattende lovrevisjon. Det var under Justinian den romerske rettspraksis, romerretten, ble samlet og nedtegnet. Det var også keiser Justinian som fikk reist den store katedralen i Konstantinopel, Hagia Sofia, som sto ferdig i 537 e.kr. Justinian var av bondeslekt. Han arvet den bysantinske tronen etter sin onkel, som gjorde en strålende militær karriere. Justinian regnes av ettertiden som en stor keiser, men hans regjeringstid opplevde også pest og opprør i hovedstaden Konstantinopel. Alle erobringer og prosjekter som ble satt i gang under hans styre var tunge og bære for riket. Når hans nevø Justin II overtok som keiser var man ikke lenger i stand til å forsvare erobringene og etter tre år var nesten hele Italia tapt til Lombarderne. Justinians portrett forteller sammen med seiersgudinnen på reversen om den triumferende keiseren JUSTIN II , solidus.( 4,51 g). R: Victoria stående S TIBERIUS II CONSTANTIN , solidus. R: Kors på tre trinn S MAURICE TIBERIUS ,(4,36 g). solidus. R: Victoria stående S FOCAS , solidus.(4,45 g). R: Victoria stående S FOCAS , solidus.(4,40 g). R: Victoria stående S FOCAS , solidus. (4,51 g. R: Victoria stående S HERACLIUS , solidus (4,48 g). R: Kors på tre trinn S HERACLIUS , solidus (4,26 g). R: Kors på tre trinn ny S HERACLIUS , solidus (4,27 g). R: Kors på tre trinn S CONSTANS II , solidus. (4,39 g). R: Kors på tre trinn S / CONSTANS II , solidus. (4,40 g). R: Kors på tre trinn S /

24 CONSTANS II , solidus. (4,44 g). R: Kors på tre trinn S CONSTANS II , solidus. (4,33 g). R: To stående keisere S CONSTANS II , solidus. (4,48 g). R: To stående keisere S CONSTANTIN IV , solidus. (4,44 g). R: Heraclius og Tiberius stående S CONSTANTIN V , solidus. (4,41 g). R: Byste av Leo III S / THEOPHILUS , semis, Sicilia. R: Byste av Theophilus S / CONSTANTIN VII , solidus. (4,35 g). R: Byste av Constantin og Romanus II S CONSTANTIN VIII , histamenon nomisma. (4,41 g). R: Byste av keiseren S Histamemnon nomisma og hyperperon Den nye bysantinske gullmynten på 1000-tallet, en såkalt histamemnon nomisma fikk en kortvarig storhetstid. Like fullt står de i en særstilling i mynthistorien fordi de er forsynt med tidlige kristusportrett og laget med en temmelig uvanlig konkav form. Denne tallerkenformede fasongen (teknisk sett kjent som scyphatisk ) gjorde de tynne myntene stivere og enklere å stable. Da keiser Alexius I Comnenus gjennomførte vidtrekkende myntreformer i 1092 hadde gullinnholdet i de bysantinske myntene nådd et lavmål. For å bøte på situasjonen innførte Alexius en ny gullmynt, den såkalte hyperperon (som betyr raffinert gull). Hyperperon forble hovedmynten i Bysants til gullutmynting opphørte på midten av 1300-tallet, men etter hvert ble også denne stadig mer forringet, også etter at Konstantinopel ble erobret og lagt i ruiner av korsfarere i Konstantinopel var lenge verdens største by og et av de største og mest produktive myntverkstedene i middelalderen. Da Harald Hardråde tjenestegjorde i keiserens livgarde i Konstantinopel i 1030-årene var Histamenon nomisma hovedmynt i det bysantinske riket ROMANUS III , histamenon nomisma. (4,35 g). R: Jomfru Maria og Romanus stående S ROMANUS III , histamenon nomisma. (4,38 g). R: Jomfru Maria og Romanus stående S

25 CONSTANTIN IX , histamenon nomisma. (4,36 g). R: Byste en face S CONSTANTIN IX , histamenon nomisma. (4,40 g). R: Byste en face S

26 EN KOMPLETT SAMLING NORDISKE GULLMYNTER MED ALLE ÅRSTALL OG VARIANTER/ A COMPLETE COLLECTION OF NORDIC GOLD COINS WITH ALL DATES AND VARIeTIES DANMARK/DENMARK kroner 1873 H.8A 0/ kroner 1873 H.8A kroner 1874 H.8A kroner 1876 H.8A 0/ kroner 1877 H.8A 0/ kroner 1877 H.8A kroner 1890 H.8A 0/ kroner 1890 H.8A 0/ kroner 1900 H.8B 0/ kroner 1908 H.1 0/ kroner 1909 H.1 0/ kroner 1910 H.1 0/ kroner 1911 H.1 0/ kroner 1912 H.1 0/ kroner 1913 H.1A 0/ kroner 1914 H.1A kroner 1915 H.1A 0/ kroner 1916 H.1A 0/ kroner 1917 H.1A 0/ kroner Prakteksemplar/choice. R. H.1B kroner Prakteksemplar/choice. R. H.1B kroner Prakteksemplar/choice. R. H.1C kroner Prakteksemplar/choice. R. H.1C Disse uhyre sjeldne siste 20 kronene fra Christian X i praktkvalitet er sannsynligvis et av de få settene som bestyrelsen i Dansk Numismatisk Forening fikk sikret til medlemmer tidlig på 1930-tallet. Ex. Sotheby`s 25/ lot 911, 912, 913 og

27 Skandinavias sjeldneste gullmynter Etter at Den skandinaviske myntunionen ble oppløst i 1924 videreførte Danmark gullstandarden i en annen form enn tidligere. I årene fra 1926 til 1931 hadde Danmark en såkalt gullbarrefot. Pengesedler kunne fortsatt innløses mot gull, men bare i beløp som tilsvarte verdien av en gullbarre, omkring ,-. Et svært stort beløp på den tiden. Denne ordningen banet vei for nye gullutmyntinger i og Samlet sett ble det preget 1,6 millioner gullmynter i disse årene. Myntene fra disse fire årgangene ble aldri satt i sirkulasjon. I dag er de i særklasse de sjeldneste gullmyntene fra krone- og øreperioden. Det sies at de få eksemplarene som i dag er ute blant samlere har bakgrunn i en forespørsel til Danmarks Nationalbank fra formann i Københavns Møntsamlerforening, Frederik Christensen. Formann Christensen ba for sine medlemmer som samlet dansk mynt; om ikke de som ønsket kunne få kjøpe et sett hver seg. Søknaden ble innvilget, men det var bare noen ganske få som benyttet anledningen kroner Riper/scratches H.9A 1+/ kroner 1874 H.9A kroner Variant med stor avstand mellom 7 og 4/ variaty with 7 and 4 in the date apart H.9A kroner 1877 H.9A 0/ kroner 1890 H.9A kroner 1898 H.9B kroner 1900 H.9B 0/ kroner 1908 H.2 0/ kroner 1909 H.2 0/ kroner 1909 H kroner 1913 H kroner 1917 H Dobbelt sett med årstall, myntsted- og myntmesterangivelse Da utforming av nye gullmynter tok til med tronskiftet mellom Frederik VIII og Christian X i 1912 valgte man å videreføre reversstemplene fra Frederiks tid. Under utforming av nye adverser glemte man at de gamle reversstemplene som man fortsatt benyttet allerede hadde angivelsene. FINLAND markkaa 1878 F.1 0/ markkaa 1879 F.1 0/ markkaa 1880 F markkaa 1891 F.2 0/ markkaa 1903 F.3 0/ markkaa 1904 F.3 0/ markkaa 1910 F.3 0/ markkaa 1911 F.3 0/

28 markkaa 1912 L. RR. F.3 0/ En sjeldenhet av de store fra finsk gullutmynting. Dette er den mynten de aller fleste mangler for å få komplett samling finske gullmynter markkaa 1912 S F.3 0/ markkaa 1912 S F.3 0/ markkaa 1912 S. Ørn som 1913/eagle as R. F.3 0/ markkaa 1913 F.3 0/ markkaa 1878 F.4 0/ markkaa 1879/0. RR. F.4 0/ Holmasto 67 nr markkaa 1879 F.4 0/ markkaa 1881 F.5 0/ markkaa 1882 F.5 0/ markkaa 1904 F.6 0/ markkaa 1904 F.6 0/ markkaa 1905 F.6 0/ markkaa 1913 F.6 0/ markkaa 1926 F markkaa 1926 F.8 0/ NORGE/NORWAY kroner/5 species 1874 NM.1 0/ kroner/5 species 1875 NM.2 0/ kroner 1876 NM.3 0/ kroner 1877 NM.4 0/ kroner 1878 NM.5 0/ kroner 1879 NM.6 0/

29 kroner 1883 NM Den sjeldneste norske gullmynten fra krone- og øremyntenes tidsalder er 20-kronen Dette er den mynten de aller fleste mangler for å få komplett samling norske gullmynter kroner 1886 NM.8 0/ kroner 1902 NM.9 0/ kroner 1910 NM.1 0/ kroner/2 1/2 species 1874 NM kroner 1877 NM kroner 1902 NM.12 0/ kroner 1910 NM SVERIGE/SWEDEN kronor 1873 SM.1 0/ kronor 1874 SM.2 0/ kronor Endret 4/changed 4 SM.2 0/ kronor under halsen/5 under the neck SM.3 0/ kronor til høyre for halsen/5 to the right of neck SM.3 1+/ kronor 1876, uten hjerteskjold SM.4 1+/ kronor 1876 SM.5 0/ kronor 1876 SM.5 0/ kronor 1877/6 SM.6 1+/ kronor 1877 SM kronor Endret A/changed A SM.6 0/ kronor 1877 SM kronor 1878/7 SM.8b 0/ kronor 1878 SM.8a 0/ kronor 1878 SM.8a kronor Lite LA/small LA SM.9 0/ kronor Stort LA/large LA SM.9 0/ kronor 1880 SM.10 1+/ kronor 1881 SM.11 0/ kronor 1884 SM.12 0/ kronor 1885 SM.13 0/ kronor 1886 SM.14 0/ kronor 1886 SM.14 0/ kronor 1887 SM.15 0/

30 Oscar II tre kongeportretter Kongeportrettene på disse gullmyntene finnes i tre utgaver; det første , det andre og det tredje og siste Det kongeportrettet som pryder gullmyntene under 1880-årene må regnes som hovedportrettet, der den 57 år gamle monarken er presentert i moden utgave. Det sies at kongekronen på myntene er sett fra siden da kroneringen er rett eller tilnærmet rett. Den lille avrundingen som ses på kronringen antyder at kronen er sett skrått nedenfra kronor 1889 SM kronor 1890 SM.17 0/ kronor 1895 SM.18 0/ kronor 1898 SM.19 0/ kronor 1899 SM kronor 1900 SM.21 0/ kronor 1901 SM.22 0/ kronor 1902 SM.23 0/ kronor 1925 SM.1 0/ kronor 1873 SM.24 0/ kronor 1874/3 SM.25b 0/ kronor 1874 SM.25a 0/ kronor 1874 SM.25a 1+/ kronor 1876 SM kronor Små riper/minor scratches SM kronor 1877 SM kronor Lite LA/small LA SM.29 0/ kronor Stort LA/large LA SM.29 0/ kronor Lite LA, stort kors/small LA, large cross SM.30 0/ kronor Lite LA, lite kors/small LA, small cross SM.30 0/ kronor Lite LA, lite kors, endret 8/small LA, small cross, changed 8 SM.30 0/ kronor Mellomstort LA/middle size LA SM.30 0/ kronor Stort LA/large LA SM.30 0/ kronor 1894 SM.31 0/ kronor 1895 SM.32 0/ kronor 1901 SM.33 0/ kronor 1901 SM kronor 1881 SM.34 0/ kronor 1882 SM kronor 1882 SM kronor 1883 SM kronor 1886 SM kronor Ripe/scratch SM kronor 1899 SM kronor 1901 SM.40 0/ kronor Endret E/changed E SM kronor 1920 SM.2 0/