UTENLANDSKE MYNTER/FOREIGN COINS

Transkript

1 UTENLANDSKE MYNTER/FOREIGN COINS BAHAMAS dollar 1978 F.15 Proof BELGIA/BELGIUM 878 Leopold II, 5 franc 1873 KM BOLIVIA 879 Carolus III, 8 reales 1772 (Cob) KM.45 1/ BRABANT 880 Jeanne & Wenceslas , Pieter d`or F.11 1+/ BRASIL/BRAZIL reis 1863 KM.466 0/ BØHMEN/BOHEMIA 882 Wenzel II , pragergroschen CAYMAN ISLANDS dollar 1974 F.2 Proof dollar 1972 F Kina/CHINA 885 Sun Yat Sen, dollar Birds over Junk Y

2 COLUMBIA pesos 1973 F.132 Proof 750 DANMARK/DENMARK CHRISTIAN I Hvid, Malmø G FREDERIK V Dukat 1748 H.15 0/ Kurantdukat 1757 H.24A Kurantdukat 1758 H.22C CHRISTIAN VII Christian d`or 1775 H skilling R. H skilling 1771 H FREDERIK VI Frederik d`or Ripe/scratch H.4B Frederik d`or Filemerke i kanten/filemark on the edge H.4B DANMARK ETTER 1872/DENMARK AFTER kroner 1873 H.8A 0/ kroner 1873 H.8A 0/ kroner 1873 H.8A 0/ kroner 1873 H.8A 0/ kroner 1876 H.8A 0/ kroner 1908 H.1 0/ kroner 1908 H.1 0/ kroner 1909 H.1 0/ kroner 1910 H.1 0/ kroner 1911 H.1 0/ kroner 1911 H.1 0/ kroner 1911 H.1 0/

3 kroner 1911 H.1 0/ kroner 1911 H.1 0/ kroner 1911 H.1 0/ kroner 1911 H.1 0/ kroner 1911 H.1 0/ kroner 1912 H.1 0/ kroner 1912 H.1 0/ kroner 1912 H.1 0/ kroner 1912 H.1 0/ kroner 1912 H.1 0/ kroner 1912 H.1 0/ kroner 1912 H.1 0/ kroner 1912 H.1 0/ kroner 1912 H.1 0/ kroner 1912 H.1 0/ kroner 1912 H.1 0/ kroner 1912 H.1 0/ kroner 1912 H.1 0/ kroner 1912 H.1 0/ kroner 1912 H.1 0/ kroner 1912 H.1 0/ kroner 1912 H.1 0/ kroner 1913 H.1A 0/ kroner 1913 H.1A 0/ kroner 1914 H.1A 0/ kroner 1915 H.1A 0/ kroner 1916 H.1A 0/ kroner 1917 H.1A 0/ kroner 1873 H.9A kroner 1874 H.9A kroner 1877 H.9A kroner 1890 H.9A kroner 1898 H.9B kroner 1900 H.9B 0/ kroner 1908 H.2 0/ kroner 1908 H kroner 1909 H.2 0/ kroner 1913 H.2 0/ DOMINIKANSKE REPUBLIKK pesos 1955 F ENGLAND Cnut , penny, London S Cnut , penny S Cnut , penny S John , penny, London S Edward I , penny, London

4 952 Edward IV , groat, London 1/ George I, shilling 1723 S / George II, 1/2 crown Lima S / Victoria, sovereign Liten kantskade/minor edge nick F.387e Victoria, sovereign 1872 F Begge disse myntene stammer fra vraket av Douro som sank i Biskayabukten i 1882 FINLAND markkaa 1878 F penni 1867 KM FRANKRIKE/FRANCE 959 Ludvig XIV, ecu 1649 K KM / Ludvig XIV, ecu 1709 A Dav Ludvig XV, ecu 1716 A C

5 962 Direktoratet, 5 francs år 7 A (=1799) C Direktoratet, 5 francs år 7 L (=1799) C Ludvig XVIII, 5 francs 1815 M G / Henrik V, 5 francs francs Freestyle. OL Albertville 1992 F.616 Proof francs Skihopper. OL Albertville 1992 F.620 Proof francs Gull KM.P HAITI , 500-, 500-, 200- og 100 gourdes 1973 F Proof HELLAS/GREECE 970 Otto, 20 drachmai 1833 F ISLAND/ICELAND kronur 1961 F ISLE OF MAN , 2-, 1- og 1/2 pund 1975 F

6 ITALIA/ITALY 973 Cisalpinske republikk, 30 soldi 1801 KM JAMAICA dollar 1975 F JAPAN yen 1901 F.51 1+/ KYPROS/CYPRUS 976 Henrik II , gros MALAYSIA ringgit 1971 F MAURITIUS rupies 1978 F MEXICO 979 Carolus IV, 8 reales 1799 KM Augustin, 8 reales 1823 KM

7 981 Maximilian, 20 pesos 1866 F NEDERLAND/NETHERLANDS 982 Holland, 2 stuiver 1724 KM.48 0/ Ex. Rundefunnet Dukat 1928 F PALESTINA 984 Lot 2 stk. 100 mils 1934 og 1942 KM PERU soles 1965 F soles 1965 F PHILIPPINENE piso 1975 F POLEN/POLAND 988 Nikolai I, 10 zlotych/1 1/2 rubel 1835 C Nikolai I, 10 zlotych/1 1/2 rubel 1835 C Danzig, 25 gulden 1930 F

8 REVAL 991 Erik XIV, solidus u.år/n.d. SB RUSSLAND/RUSSIA 992 Alexei Michailowitch , Jefimok Preget på West Friesland, daalder stk. listet i Spassky (nr ) 993 Peter I, rubel 1724 Uzd Catharina I, 5 kopek Korrodert/corroded Brekke Peter II, rubel Blankettfeil/planchet flaw Uzd Anna, rubel 1736 Uzd Anna, rubel 1736 Uzd

9 998 Elizabeth, rubel St.Petersburg. Blankettfeil/plancget defect Uzd Elizabeth, rubel St.Petersburg Uzd Catharina II, rubel St.Petersburg Uzd Catharina II, rubel Moskva. Ripe på advers/scratch on obverse Uzd / Catharina II, rubel St.Petersburg Uzd Catharina II, rubel St.Petersburg Uzd / Paul I, polushka 1797 EM Brekke Nikolai I, rubel 1841 C Nikolai I, rubel 1843 C Nikolai I, rubel Små riper/minor scratches C /

10 Alexander II, rubel 1878 C Alexander III, 10 rubel 1894 F Nikolai II, 5 rubel 1909 F Lot 2 stk. rubel 1807 og 1894 VK 150 SIBIR/SIBERIA 1013 Catharina II, polushka 1770 Brekke SINGAPORE dollars 1969 F SOVJET rubler OL Moskva 1980 F.170 Proof SPANIA/SPAIN 1016 Carolus IV, 1 escudo 1795 F.298 1/ OL Barcelona Komplett sett gullmynter, , og pesetas Serie 1-4. ((I alt 12 stk.) Proof SVEITS/SWITZERLAND francs 1947 F.499 0/ SVERIGE/SWEDEN VALDEMAR I Brakteat LL:XVII:B:5b

11 GUSTAV II ADOLF öre 1628 SM.134a 1/ KRISTINA öre 1646 SM KARL XI öre KM 1661 SM öre SM 1669 SM FREDRIK I Riksdaler 1741 SM

12 KARL XIII Dukat 1814 SM KARL XV Carolin 1868 SM Carolin 1868 SM Carolin 1868 SM Carolin 1868 SM Carolin 1868 SM Carolin 1868 SM Carolin 1868 SM Carolin 1868 SM Carolin 1868 SM Carolin 1868 SM Carolin 1868 SM Carolin 1868 SM Carolin 1868 SM Carolin 1868 SM Carolin 1868 SM Carolin 1869 SM Carolin 1869 SM Carolin 1869 SM Carolin 1869 SM Carolin 1869 SM Carolin 1869 SM Carolin 1869 SM Carolin 1869 SM Carolin 1869 SM Carolin 1869 SM Den svenske Carolin Karl XV ( ) regjerte Sverige og Norge i en periode med omfattende mynt- og pengehistoriske reformer. Overgangen til desimalsystem og gjeninnføring av øre som myntenhet ble gjennomført på svensk side i 1855 og innføring av krone og øre, gullstandard og Den skandinaviske myntunion i For å tilpasse svensk mynt til generelle trender i europeiske myntforhold ble det introdusert en ny gullmyntenhet i Franske franc hadde etablert seg som Europas toneangivende gullmynt gjennom Den latinske myntunion i Den nye svenske gullmynten fikk navnet Carolin med pålydende 10 franc. Initiativtaker til Carolinmynten var finansmannen A.O.Wallenberg som ville at den svenske valutaen skulle knyttes nærmere Den latinske myntunionen og franske franc. Den nye gullmynten var av noe lavere vekt enn den tradisjonsrike gulldukaten og kompatibel med myntunionens francstandard. Tanken var at Carolinen skulle gjøre nytte som internasjonal handelsmynt, men den forsvant ut av sagaen da Sverige gikk over til gullmyntfot og krone- og ørestandard i De første Carolinmyntene ble preget etter myntforordningen av 31. juli

13 SVERIGE ETTER 1872/SWEDEN AFTER kronor 1874 SM.2 0/ kronor 1874 SM.2 0/ kronor 1874 SM.2 0/ kronor 1874 SM.2 0/ kronor 1874 SM.2 0/ kronor 1876 SM.5 0/ kronor 1876 SM.5 0/ kronor 1876 SM.5 0/ kronor 1876 SM.5 0/ kronor 1876 SM.5 0/ kronor 1876 SM.5 0/ kronor 1876 SM.5 0/ kronor 1876 SM.5 0/ kronor 1877 SM.6 0/ kronor 1877 SM.6 0/ kronor 1877 SM.6 0/ kronor 1877 SM.6 0/ kronor 1877 SM.6 0/ kronor 1878 SM.8 0/ kronor 1878 SM.8 0/ kronor 1878 SM.8 0/ kronor 1878 SM.8 0/ kronor 1878 SM.8 0/ kronor 1880 SM.10 0/ kronor 1880 SM.10 0/ kronor 1880 SM.10 0/ kronor 1880 SM.10 0/ kronor 1880 SM.10 0/ kronor 1889 SM.16 0/ kronor 1889 SM.16 0/ kronor 1889 SM.16 0/ kronor 1889 SM.16 0/ kronor 1889 SM.16 0/ kronor 1889 SM.16 0/ kronor 1889 SM.16 0/ kronor 1889 SM kronor 1890 SM.17 0/ kronor 1898 SM.19 0/ kronor 1898 SM.19 0/ kronor 1898 SM.19 0/ kronor 1898 SM.19 0/ kronor 1898 SM.19 0/ kronor 1898 SM.19 0/ kronor 1898 SM.19 0/ kronor 1898 SM.19 0/ kronor 1898 SM.19 0/ kronor 1900 SM.21 0/ kronor 1900 SM.21 0/ kronor 1900 SM.21 0/ kronor 1925 SM.1 0/ kronor 1925 SM.1 0/ kronor 1925 SM.1 0/ kronor 1925 SM.1 0/ kronor 1925 SM.1 0/ kronor 1925 SM.1 0/

14 kronor 1925 SM.1 0/ kronor 1925 SM.1 0/ kronor 1925 SM.1 0/ kronor 1925 SM.1 0/ kronor 1925 SM.1 0/ kronor 1925 SM.1 0/ kronor 1925 SM.1 0/ kronor 1925 SM.1 0/ kronor 1925 SM.1 0/ kronor 1925 SM.1 0/ kronor 1925 SM.1 0/ kronor 1925 SM.1 0/ kronor 1925 SM.1 0/ kronor 1873 SM.24 0/ kronor 1873 SM.24 0/ kronor 1873 SM.24 0/ kronor 1877 SM kronor 1880 SM.29 1+/ kronor 1882 SM.35 1+/ kronor 1920 SM.2 0/ kronor 1920 SM.2 0/ kronor 1920 SM.2 0/ kronor 1920 SM.2 0/ kronor 1920 SM.2 0/ kronor 1920 SM.2 0/ kronor 1920 SM.2 0/ kronor 1920 SM.2 0/ kronor 1920 SM.2 0/ kronor 1920 SM.2 0/ kronor 1920 SM.2 0/ kronor 1920 SM.2 0/ kronor 1920 SM.2 0/ kronor 1920 SM.2 0/ kronor 1920 SM.2 0/ kronor 1920 SM.2 0/ kronor 1920 SM.2 0/ øre 1909 (stort kors) SM.177b kronor Nya Delaware F kronor Sveriges konge i 20 år F kronor Dronning Silvia 50 år F kronor Kalmarunionen F

15 SØr-afrika/SOUTH-AFRICA /2 shilling RR. KM.7 Proof TURKS AND CAICOS ISLANDS crowns 1974 F.1 Proof 800 TYRKIA/TURKEY 1149 Abdul Hamid II, 500 kurush 1293 år 32 (=1906). Lite monteringsspor/minor trace of mounting F TYSKLAND/GERMANY 1150 Preussen, Wilhelm II, 10 mark 1904 A F Sachsen, Albert 5 mark 1875 E KM / Westphalen, 1 billion mark 1923 J.N U.S.A dollar 1881 S F dollar 1899 F dollar 1900 F dollar 1900 F dollar 1904 F dollar 1904 S F dollar 1907 F dollar 1907 D F dollar 1922 F dollar 1924 F dollar 1927 F dollar 1927 F WEST-SAMOA , 50- og 10 dollar Kon-Tiki KM.77, 76 og 75 Proof

16 ØSTERRIKE/AUSTRIA 1166 Maximilian, taler 1613 Dav Franz I, 30 kreuzer 1807 A KM ØSTERRIKSK-NEDERLAND/AUSTRIAN-NETHERLANDS 1168 Maria Theresia, kronenthaler 1771 KM

17 ANTIKKE MYNTER/ANCIENT COINS GRESKE MYNTER/GREEK COINS PANNONIA, ca.300 f.kr., tetradrachme (13,61 g). Hode av Zeus mot høyre/rytter mot høyre. Etterligning av/initation of tetradrachme av Philip II S CALABRIA, Taras, f.kr., didrachme (7,56 g). Naken gutt på hest mot venstre/taras på delfin mot venstre Evans III, 23 1+/ CALABRIA; Taras, 4.årh. f.kr., diobol (1,00 g). Hode av Athene mot høyre/herakles kvelende løve S CALABRIA, Taras, f.kr., didrachme (6,12 g.). Naken gutt på hest mot venstre/taras på delfin mot venstre S LUCANIA, Metapont, f.kr., stater (7,77 g). Kornaks/kornaks inkus. Noe korrodert/some corrossion S LUCANIA, Sybaris, f.kr., stater (7,33 g.). Okse/okse inkus S.245 1/ LUCANIA; Thourioi, f.kr., stater (7,77 g). Hode av Athene mot høyre/okse mot høyre S BRUTTIUM, Kroton, f.kr., stater (6,85 g). Tripod/tripod inkus. Små riper/minor scratches S CAMPANIA, Neapolis, f.kr., didrachme (6,82 g). Hode av nymfe mot venstre/okse med menneskehode mot høyre S.300 var

18 Kunstverk i miniatyr - Sør-italienske og sicilianske mynter Sicilianske mynter blir regnet for å være noen av verdens vakreste. Der har enkelte kunstnere som Kimon og Euainetos til og med signert myntstemplene som små kunstverk på 400-tallet f.kr. Syracuse var hovedstad og senter for myntpreging. Sølvtetradrakmer med den lokale nymfen Arethusa og firspann i fart regnes som noe av det ypperste innen myntkunst gjennom tidene. De sicilianske bystatene Akragas, Naxos, Gela, Himera og Messina kan skilte med usedvanlig vakre myntutgivelser fra arkaisk, klassisk og hellenistisk tid. Stempelskjærere ved sør-italienske myntsteder la også ned mye prestisje i utformingen av vakre mynter; Neapolis, Tarentum, Sybaris og Metapontum er bare noen som utga mynter der mytologiske motiv, symboler for bystatene og lokalhistoriske sagn har nedfelt seg på mynt som i dag utgjør historiske dokumenter fra en svunnen fortid SICILIA, Akragas, f.kr., tetradrachme (16,32 g). Ørn stående mot venstre/krabbe S SICILIA, Naxos, f.kr., tetradrachme (13,06 g). Hode av Dionysos mot høyre/silenos sittende. Subærat/plated S SICILIA, Syrakus, f.kr., tetradrachme (16,87 g). Firspann mot høyre/hode av Artemis-Arethusa mot høyre S.914 1/ SICILIA; Syrakus, f.kr., electrum 50 litrai (3,26 g). Hode av Apollo mot venstre/tripod S SICILIA; Syrakus, Timoleon f.kr., stater (7,43 g). Pegasus mot venstre/hode av Athene mot høyre med Korintisk hjelm S / THASOS, f.kr., stater (9,01 g). Satyr bærende nymfe/inkus S Thasos statér Verdens eldste erotiske motiv på mynt Disse statérne er forsynt med historiens eldste erotiske billedmotiv på mynt. Satyren som er avbildet bortfører en lokal nymfe som holder opp sin høyre hånd i protest. Enkelte utgaver viser nymfen smilende, mens andre viser henne skrekkslagen. Den observante vil legge merke til satyrens erigerte lem, som ikke levner tvil om hans hensikter. I gresk mytologi omtales disse seksuelt opphissete satyrene for ithypalliske. Mynten er fra den arkaiske perioden i antikkens kunst, det vil si at menneskeskikkelser er gjengitt noe stilistisk, men like fullt med naturalistiske trekk. Den er preget i en tid da vestlig kultur var i ferd med å tre inn i en storhetstid der filosofi, teater, litteratur, demokrati og kunsten blomstret. Disse statérne fra Thasos utgjør noe av det ypperste og mest spektakulære i gresk arkaisk kunst, det vil si tidlig gresk og vestlig kunst. 89

19 1184 THRAKIA, Maroneia, f.kr., stater (11,24 g). Hest mot venstre/firkant med drueklaser S SVARTEHAVSOMRÅDET, Apollonia Pontika, f.kr., drachme (3,37 g). Anker/Gorgonhode S THRAKIA, Istros, f.kr., stater (5,20 g). To unge mannshoder en face/ørn på defin mot venstre S ILLYRIA, Apollonia, årh.f.kr., drachme (3,12 bg). Ku mot venstre diende kalv/firkant. Riper/scratches S / MAKEDONIA, Alexander III f.kr., stater (8,57 g). Hode av Athene mot høyre/nike stående mot venstre S Alexander den store - gullstatér Alexander den store var ikke bare en av verdenshistoriens største erobrere og militære strateger, men også en av antikkens største myntherrer, det vil si at han utga mynter i alle deler av det store riket som etterhvert strakte seg fra Hellas til India. Alexanders erobringer baserte seg på et stort antall leiesoldater som krevde betaling i solid mynt. Krigsherren Alexander preget egne mynter av krigsutbytte han vant, store antall sølvmynter og et mindre antall i gull. Gull var mye sjeldnere enn sølv i antikken. Gullstatererne var høyt verdsatt over hele den greske verden og like til India på Alexanders tid. Da hans far kong Philip II ( f.kr.) erobret bystaten Amphipolis i Nord-Hellas fikk han tilgang til rike gullforekomster på fjellet Pangaion som også dannet grunnlag for Alexanders gullutmyntinger MAKEDONIA, Alexander III f.kr., tetradrachme (16,60 g). Hode av Herakles i løveskinn mot høyre/zeus sittende mot venstre S.6721 ff 1/ ATTICA, Athen, f.kr., tetradrachme (17,16 g). Hode av Athene mot høyre/ugle stående mot høyre S

20 1191 ATTICA, Athen, f.kr., tetradrachme (17,02 g). Hode av Athene mot høyre/ugle stående mot høyre. Testkutt på revers/test cuts on reverse S ATTICA, Athen, f:kr., hemiobol (0,29 g). Hode av Athene mot høyre/ugle stående mot høyre S Athensk tetradrakme alle mynters mor Athenske tetradrakmer var den viktigste (og mange mener flotteste) mynten i antikkens Hellas. Athen var byen der filosofene Sokrates, Platon og Aristoteles levde og virket sammen med dikterne Aristofanes, Thykidides og Herodot og Perikles, en av historiens fremste statsmenn. Akkurat på den tiden ble disse tetradrakmene utmyntet og brukt. Den athenske uglemynten er på mange måter alle mynters mor. Byens skyttsgudinne pryder adversen, mens reversen er forsynt med symbolet på visdom, uglen. Innskriften AOE betyr athernernes, det vil si athernernes mynt. Athen hadde allerede på 400-tallet f.kr. etablert et demokratisk styresett. Derfor var det ingen konge, men folket som sto bak myntutgivelsene AIGINA, f.kr., stater /12,19 g). Havskilpadde/inkus. Testmerker/testcuts S AIGINA, f.kr., obol (0,93 g). Havskilpadde/inkus S BOEOTIA, Theben, f.kr., stater (11,92 g). Boeotisk skjold/amphora SNG Cop ARKADIA, Arkadiske liga, f.kr., triobol (2,10 g). Hode av Zeus mot venstre/pan sittende mot venstre S OLYMPIA, Elis, f.kr., hemidrachme (4,74 g). Ørn mot høyre/tordenkile S LYDIA, Alyattes f.kr., 1/3 stater elektrum (4,73 g). Løvehode/inkus S /

21 Verdens eldste mynter De første myntene i verden ble preget i Lilleasia (Vestkysten av Tyrkia) omkring 625 f.kr. Disse myntene ble først forsynt med enkle preg og symboler, siden motiver og innskrifter der konger og bystater garanterte myntenes verdi. I løpet av et par hundre år hadde myntpreging spredt seg til hele Middelhavsområdet. Alle byer og konger preget egne mynter. Til sammen ble det utgitt mynter ved flere enn 1000 myntsteder i den antikke greske verden. Disse greske myntene var de eldste i verdenshistorien. En av de første kongene som utga mynt var Alyattes ( f.kr.) i Lydia som utga mynter av elektrum, en naturlig legering av gull og sølv som fantes i elven Paktolos i Lilleasia LYDIA, Kroisos f.kr., 1/6 stater (1,76 g). Forpart av løvehode og oksehode mot hverandre/inkus S IONIA, Miletos, ca.520 f.kr., diobol (0,93 g). Forpart av løve mot høyre/stjerne i inkus kvadrat S MYSIA, Lampsakos, f.kr., trihemiobol (1,12 g). Kvinnelig Janushode/hode av Athene mot venstre S / MYSIA, Pergamon, etter 133 f.kr., cistoforisk tetradrachme (12,39 g). Cista mystica/buekogger mellom to slanger S LESBOS, Mytilene, f.kr., 1/6 stater elektrum (2,52 g). Hode av Dionysos mot høyre/hode av Seleinos en face S LESBOS; Mytilene, f.kr., 1/6 stater elektrum (2,54 g). Hode av Zeus Ammon mot høyre/ørn stående mot høyre. Advers skjevt preget/obverse struck off center S IONIA, Ephesos, f.kr., tetradrachme (15,25 g). Bie/forpart av hjort mot høyre S PERSIA, f.kr., dareik (8,31 g). Kongen knelende mot høyre med spyd og bue/inkus S CARIA, Kaunos, f.kr., tetrobol (2,86 g). Iris stående/griff i inkus 1/ CARIA, Knidos, f.kr., drachme (6,27 g). Forpart av loøve mot høyre/hode av Afrodite mot høyre S CARIA, Knidos, f.kr., tetrobol (2,46 g). Hode av Artemis mot høyre/tripod S

22 1210 PAMPHYLIA, Aspendos, f.kr., stater (10,44 g). To brytere/slyngekaster mot høyre S PAMPHYLIA, Aspendos, f.kr., stater (10,88 g). To brytere/slyngekaster mot høyre S PHOENICIA, Arados, ca.13+0 f.kr., tetradrachme (15,07 g). Hode av Tyche mot høyre/nike stående mot venstre S SYRIA, Antiochos I Soter f.kr., tetradrachme (16,57 g). Hode mot høyre/apollo sittende mot venstre S / SYRIA, Demetrios I Soter f.kr., drachme (4,11 g). Hode mot høyre/overflødighetshorn S SYRIA, Philip Philadelphos f.kr., tetradrachme (15,82 g). Hode mot høyre/zeus sittende mot venstre S CAPPADOCIA, Ariarathes V f.kr., drachme (4,13 g). Hode mot høyre/athene stående mot venstre S PARTHIA, Phrates IV 38-2 f.kr., tetradrachme (13,16 g). Hode mot venstre/kongen sittende mot venstre S / EGYPT, Ptolemaeus IX Soter og f.kr., tetradrachme (14,21 g). Hode av Ptolemaeus I mot høyre/ørn mot venstre S INDO-SKYTER, Azes I f.kr., tetradrachme (7,27 g). Kongen til hest mot høyre/bygudinne mot venstre GRESKE KEISERTIDSMYNTER/GREEK IMPERIALS 1220 COELE-SYRIA, Chalkis, Cleopatra og Markus Antonius, Æ21. Hode av Cleopatra mot høyre/hode av Antonius mot høyre RPC SELEUCIS & PIERIA, Antiokia, Vespasian 69-79, tetradrachme år 4 (14,38 g). R: Ørn mot venstre S.736 1/ Lot 2 stk. bronsemynter; Rhodos og Carthago S.5048 og CAPPADOCIA, Caesarea, Marcus Aurelius , didrachme R: Fjellet Argaeus BMC MOESIA INFERIOR, Nicopolis ad Istrum, Diadumenian 218 e.kr., Æ29. R: Ister sittende mot venstre BMC EGYPT, Alexandria, Gordian III , tetradrachme år 7. R: Ørn S

23 ROMERSKE MYNTER/ROMAN COINS REPUBLIKKEN/THE REPUBLIC 1226 TIDLIG REPUBLIKK f.kr., litra. Hode av Apollo mot venstre/hestehode mot høyre S.592 1/ TIDLIG REPUBLIKK f.kr., didrachme. Hode av Hercules mot høyre/ulvinnen og Romulus og Remus S TIDLIG REPUBLIKK f.kr., 1/2 litra. Hode av Roma mot høyre/hund mot høyre S / TIDLIG REPUBLIKK f.kr., didrachme. Hode av Mars mot høyre/hest mot høyre. Plugget/plugged S TIDLIG REPUBLIKK f.kr., quadrigatus. Janushode/Jupiter i quadriga mot høyre S TIDLIG REPUBLIKK f.kr., sextans. Hode av Merkur mot høyre/skipsstavn mot høyre S SAFRA 150 f.kr., denarius. Hode av Roma mot høyre/victory i biga mot høyre S.85 1/ M.CAECILIUS Q.f.METELLUS 127 f.kr., denarius. Hode av Roma mot høyre/makedonsk skjold med elefanthode i midten S.139 1/ T.QUINCTIUS FLAMININUS 126 f.kr., denarius. Hode av Roma mot høyre/dioscurene mot høyre S Q.FABIUS LABEO 124 f.kr., denarius. Hode av Roma mot høyre/jupiter i quadriga mot høyre S L.LICINIUS CRASSUS & CN.DOMITIUS AHENOBARBUS 118 f.kr., denarius. Hode av Roma mot høyre/naken gallisk kriger i tospann mot høyre S P.LICINIUS NERVA f.kr., denarius. Hode av Roma mot venstre/motiv fra et stemmelokale S L.MEMMIUS MEMMIA f.kr., denarius. Ungt mannshode mot høyre/dioskurene stående S M.HERENNIUS f.kr., denarius. Hode av Pietas mot høyre/mann bærende sin far S L.TITURIUS L.f.SABINUS 89 f.kr., denarius. Hode av kong Tatius mot høyre/sabinerinnenes rov S.249 1/ L.TITURIUS L.f.SABINUS 89 f.kr., denarius. Hode av kong Tatius mot høyre/tarpeia mellom to soldater S.251 1/ C.MAMILIUS C.f.LIMETANUS 82 f.kr., denarius. Hode av Merkur mot høyre/ulysses gående mot høyre S.282 1/ C.NAEVIUS BALBUS 79 f.kr., denarius. Hode av Venus mot høyre/victoria i triga mot høyre S M.VOLTEIUS M.f. 78 f.kr., denarius. Hode mot høyre/cybele i løvebiga mot høyre S.315 1/ L.LUCRETIUS TRIO 76 f.kr., denarius. Hode av Sol mot høyre/halvmåne S L.CASSIUS LONGINUS 63 f.kr., denarius. Hode av Vesta mot venstre/mann stående mot venstre ved en stemmeurne. Riper/scratches S L.AEMILIUS LEPIDUS PAULLUS 62 f.kr., denarius. Hode av Concordia mot høyre/trofe i midten, Paullus til høre, kong Perseus og hans to sønner til venstre S /

24 1248 D.JUNIUS BRUTUS ALBINUS 48 f.kr., denarius. Hode av Pietas mot høyre/håndtrykk med caduceus. Svakt korrodert på revers/slightly corroded on reverse S Q.METELLUS PIUS SCIPIO f.kr., denarius. Hode av Jupiter mot høyre/elefant mot høyre S SEXTUS POMPEIUS d.35 f.kr., denarius. Hode av Pompey den store mot høyre/neptun stående mot venstre mellom de Catanske brødre S JULIUS CAESAR d.44 f.kr., denarius 49 f.kr. Elefant trampende på slange/offerredskaper S / Julius Caesar erobrer Gallia Da Julius Caesar (f. 100 f.kr.) i en alder av 42 år ble utnevnt til guvernør i Gallia var han en av flere mektige politiske og militære ledere i Roma. I løpet av de neste åtte årene (58 49 f.kr.) la han under seg hele dagens Frankrike og deler av Tyskland. Det var den største militære triumf siden Alexander den stores erobringer. Hans uovertrufne ry som feltherre og leder gav ham muligheten til å realisere sine store politiske ambisjoner. I år 49 f.kr. vendte han tilbake til Roma. Ved elven Rubicon i Nord-Italia ytret han de berømte ordene jacta est alea (loddet er kastet). De fem begivenhetsrike årene som fulgte ble det utkjempet en maktkamp mellom berømtheter som Marcus Antonius, Brutus, Kleopatra og Octavianus, den senere keiser Augustus. Julius Caesar tilhørere verdenshistoriens største politikere, feltherrer og strateger. Elefanten symboliserer det sterke Romerriket. Slangen elefanten tramper på var et viktig religiøst symbol i keltiske Frankrike. Disse elefantmyntene står som samtidige vitnesbyrd om Julius Caesars mange og store seire i gallerkrigene JULIUS CAESAR d.44 f.kr., denarius feb.-mars 44 f.kr. Hans hode mot høyre/venus stående mot venstre S Julius Caesar det første portrettet av et levende menneske på romersk mynt Julius Caesars portrettmynter står som et veiskille i romersk mynthistorie. Som de første myntene med portrett av en levende romer representerte de et brudd med århundrelange romerske tradisjoner. Noen mener det var Caesars beslutning om å fremstå med eget portrett på mynt som provoserte Brutus og hans medsammensvorne til å knivdrepe ham i det romerske senatet 15. mars 44 f.kr. Denne mynten er preget i Roma i februar eller mars samme år. Nærmere kommer man ikke et av de største dramaene i verdenshistorien MARCUS ANTONIUS d.30 f.kr., denarius 42 f.kr. Hans hode mot høyre/tempel med hode av Sol en face S MARCUS ANTONIUS d.30 f.kr., denarius f.kr. Galei mot høyre/legionsørn mellom to militærfaner S.1479 var. 1/ MARCUS ANTONIUS d.30 f.kr., denarius f.kr. Galei mot høyre/legionsørn mellom to militærfaner S.1479 var. 1/

25 Marcus Antonius denarius - Galleidenaren til slaget ved Actium Som en av Julius Caesars støttespiller ble Marcus Antonius leder for Caesarpartiet etter knivdrapet på Julius Caesar 15. mars 44 f.kr. Året etter dannet han et tremannsstyre (såkalt triumvirat) med Lepidus og Octavian (den senere keiser Augustus). I slaget ved Filippi i oktober 42 f.kr. beseiret triumviratet Brutus (Caesars morder) og hans følgesvenner. Etter dette styrte triumviratet den romerske republikken i årevis. Mens Octavian satt i Roma, holdt Marcus Antonius seg lenger øst i riket. Hans berømte kjærlighetsforhold til egypterinnen Kleopatra ga ham tre barn, men dette forholdet gjorde ham upopulær blant romerne. I september 31 f.kr møttes Marcus Antonius og Octavian i slaget ved Actium. Octavian seiret. Marcus Antonius og Kleopatra begikk begge selvmord i Alexandria påfølgende år da romerske styrker inntok Egypt. Adversen er forsynt med et romersk krigsskip og betegnelsen på Marcus Antonius forskjellige legioner. Myntene er slått i årene f.kr. under forberedelsene til slaget om det romerske riket. Myntene knyttes derfor direkte til det som i historiebøkene utgjør ett av de viktigste slagene i romersk historie, slaget ved Actium MARCUS ANTONIUS & OCTAVIA, cistophor. Hode av Antonius og Octavia mot høyre/octavia stående på cista mystica S / LEPIDUS & OCTAVIAN, denarius 42 f.kr. Hode av Lepidus mot høyre/hode av Octavian mot høyre S OCTAVIAN, denarius 42 f.kr. Hode av Mars mot høyre/legionsørn mellom to militærfaner S OCTAVIAN, denarius 42 f.kr.(subærat 2,82 g). R: Victoria stående mot høyres KEISERTIDEN/ROMAN EMPIRE 1260 AUGUSTUS 27 f.kr.-14 e.kr., cistophor, Pergamon f.kr. R: Steinbukk mot høyre. Riper/scratches S / AUGUSTUS 27 f.kr.-14 e.kr., denarius Lugdunum 2 f.kr.-4 e.kr. R: Gaius og Lucius Caesars stående. Små blankettfeil/minor planchet defects S AUGUSTUS 27 f.kr.-14 e.kr., denarius Lugdunum f.kr. R: Okse mot høyre. Revers noe skjevt preget/reverse struck off-center S AUGUSTUS 27 f.kr.-14 e.kr., Æ as Lugdunum etter 10 f.kr. R: Alteret i Lugdunum S AUGUSTUS 27 f.kr.-14 e.kr., Æ quadrans, Roma 9 f.kr. (2 stk.) S.1693 og AUGUSTUS & AGRIPPA, Æ dupondius, Nemausus etter 10 e.kr. R: Krokodille foran palme S LIVIA d.29 e.kr., Æ dupondius, Roma e.kr. R: Innskrift rundt SC. Korrodert/corroded S TIBERIUS 14-37, denarius, Lugdunum. R: Livia sittende mot høyre S TIBERIUS 14-37, Æ as, Roma e.kr. R: Ror på jordklode S DRUSUS d.23 e.kr., Æ sestertius, Roma 23 e.kr. I midten caduceus, på hver side ett overflødighetshorn med en av Drusus` sønner/innskrift rundt SC. Korrodert/corroded S

26 1270 AGRIPPA d.12 f.kr., Æ as, Roma e.kr. R: Neptun stående mot venstre. Riper på revers/scratches on reverse S / CALIGULA 37-41, denarius, Lugdunum e.kr. R: Hode av Agrippina Sr. mot høyre. Noe korrodert/some corrossion S CALIGULA 37-41, Æ as, Roma e.kr. R: Vesta sittende mot venstre S Keiser Caligula og gudinnen Vesta Keiseren som ville utnevne sitt favorittesel til senator! Caligula klarte bare å sitte som keiser i fire år. Likevel har han blitt stående som legendarisk for sine eksentriske og grusomme påfunn. Etter kort tid begynte han å opptre som guddommelig. Hans stormannsgalskap førte til at han ble drept av en gruppe ledende menn i Roma. Denne mynten viser Caligula i en alder av år. Det guttelignende utseende av en mann minner lite om en tyrann. Samtidige kilder forteller at Caligula i virkeligheten var mindre pen, men offentlige portretter av keisere i antikken var ofte idealiserte bilder. På baksiden er gudinnen Vesta avbildet sittende. Vesta var en av de mest populære guddommene på denne tiden. Hun var vokter av det romerske riket og familiefreden. Mynten er en as, det vil si en mynt verdt 1/16 av en sølvdenarius. Asen var en småmynt i det romerske myntsystemet, men den store myntflaten førte ofte til at stempelskjærerne gjorde seg ekstra flid med utformingen av myntmotivene CLAUDIUS 41-54, aureus, Lugdunum 51 e.kr. (7,41 g). R: Hode av Agrippina Jr. mot høyre S Ex. Per Lundgren, Oslo Mynthandel as nr.41 25/ nr CLAUDIUS 41-54, cistophor, Ephesos e.kr. R: Tempel med to søyler S Keiser Claudius gullaurus Etter drapet på Caligula ble hans aldrende onkel Claudius proklamert keiser av soldatene i den keiserlige livgarden 25. januar 41 e.kr. Claudius var en merkelig figur. Han led av dårlig helse, stammet og skal ha hatt en uvanlig lang og tynn hals, noe portrettet av keiseren på denne mynten avspeiler. Claudius var imidlertid en meget lærd mann og dyktig administrator. Under sin tid som keiser ekspanderte riket ved invasjon av Brittania. Han var gift flere ganger, og ble tatt av dage, trolig ved forgiftning av sin fjerde hustru. Aurus var gullmynten i det romerske riket og hovedmynt i det romerske myntsystem. Det gikk 16 sølvdenarer på én gullaurus. Denne er preget i den romerske byen Lugdunum, dagens Lyon i Frankrike. Per Lundgren var mangeårig formann i Norsk Numismatisk Forening, og en av Norges fremste samlere gjennom tidene Denne aurusen stammer fra Per Lundgrens samling NERO 54-68, denarius, Roma 65 e.kr. R: Vesta tempelet S Nero denarius - Keiseren som startet Romas storbrann Keiser Nero er mest kjent for ettertiden som en gal statsmann som ifølge tradisjonen selv antente brannen som la store deler av Roma i ruiner i år 64 e.kr. Skylden for brannen la Nero på de kristne, noe som skal ha utløst den første store kristendomsforfølgelsen i Roma. Baksiden propaganderer for Neros gjenoppbygging av det viktige Vestatempelet etter brannen i Roma. 97

27 1276 NERO 54-68, Æ sestertius, Lugdunum. R: Nero til hest med en annen rytter mot høyre. Noe korrodert på revers/some corrossion on reverse S.1957 var Keiser Nero som leder for hestebrigaden Nero regnes som en av romerrikets mest fremtredende myntherrer for sine kunstferdige myntutgivelser. Svært få i den antikke verden kan vise til et mer gjennomført politisk propagandaprogram på mynt. Neros mynter avspeiler ikke bare hans politiske, men også hans egne kunsterniske ambisjoner. Mens tidligere keisere utga idealiserte bilder av seg selv, fremstår Nero med nådeløs realisme som en fet og oppblåst ung mann med tyrenakke, slik som på denne sestertien. Sestertiene var med sine store myntflater spesielt godt egnet til utforming av kunstferdige motiver. Denne Decursiopregningen regnes av mange som noe av det ypperste innen romersk myntkunst. På reversen fremstilles keiseren som leder for Decursio, den romerske hestebrigaden. SC står for Senato Consulto, som betyr etter Sentatets bestemmelse. Etter gammel skikk var det romerske senat ansvarlig for bronseutmyntingene, mens keiseren sto for utmyntinger i gull og sølv GALBA 68-69, Æ sestertius, Roma okt. 68 e.kr. R: Roma sittende mot venstre. Noe korrosjon/some corrossion S / OTHO 69 e.kr., denarius. R: Pax stående mot venstre S / VITELLIUS 69 e.kr., denarius. R: Concordia sittende mot venstre S VESPASIAN 69-79, denarius, Roma 70 e.kr. R: Pax sittende mot venstre S VESPASIAN 69-79, denarius, Roma e.kr. R: Judaea sittende mot høyre S Vespasian og jødeopprøret Vespasian var general for de romerske styrkene som beseiret jødene i Judea etter deres opprør mot det romerske herredømmet. Til samme tid var det borgerkrig i romerriket. Etter seieren i Judea ble Vespasian utropt til keiser av sine soldater. Han marsjerte mot Roma å inntok byen i år 69 e.kr. Denne mynten viser en sørgende jødinne sittende ved foten av et romersk militærtrofe med innskriften IVDEA. Den er preget til minne om Vespasians store seier i Judea. En klassiske pregning for å hedre militære seire i romersk mynthistorie. Mange mener dette var starten på jødenes diaspora! 1282 VESPASIAN 69-79, denarius, Roma 75 e.kr. R: Victoria stående på galeistavn mot venstre S TITUS 79-81, denarius som Caesar, Roma e.kr. R: Jupiter stående S TITUS 79-81, Æ sestertius, Roma 80 e.kr. R: Felicitas stående mot venstre. Noe korrodert/some corrossion S DOMITIAN 81-96, aureus (7,13 g), som Caesar Roma 79 e.kr. R: Vesta sittende mot venstre S DOMITIAN 81-96, denarius, Roma 89 e.kr. R: Minerva stående på skipsstavn mot høyre S.2730 var. 1+/ DOMITIAN denarius, Roma 95 e.kr. R: Minerva stående på skipsstavn mot høyre S.2730 var DOMITIAN 81-96, denarius, Roma 81 e.kr. R: Stol S NERVA 96-98, Æ sestertius, Roma 97 e.kr. R: Fortuna stående mot venstre. Korrodert/corroded S TRAJAN , denarius, Roma 105 e.kr. R: Pax stående mot venstre S TRAJAN , denarius, Roma 104 e.kr. R: Dakisk fange sittende mot høyre S / TRAJAN , Æ sestertius, Roma 115 e.kr. R: Trajan sittende mot høyre vendt mot soldater. Korrodert/corroded S HADRIAN , aureus (7,09 g), Roma 137 e.kr. R: Roma sittende mot venstre S HADRIAN , denarius, Roma 136 e.kr. R: Egypt liggende mot venstre S HADRIAN , denarius, Roma 136 e.kr. R: Afrika liggende mot venstre S /

28 1296 HADRIAN , denarius, Roma 136 e.kr. R: Afrika liggende mot venstre S / HADRIAN , denarius, Roma 125 e.kr. R: Libertas stående mot venstre S HADRIAN , Æ sestertius, Roma 118 A.D., R: Fortuna sittende mot venstre.noe korrosjon på advers/some corrossion on obverse S SABINA d.136 e.kr., denarius, Roma 129 e.kr. R: Concordia sittende mot venstre S / SABINA d.136 e.kr., denarius, Roma 133 e.kr. R: Vesta sittende mot venstre S / ANTONINUS PIUS , denarius, Roma e.kr. R: Annona stående mot venstre S / ANTONINUS PIUS , Æ sestertius, Roma 140 e.kr. R: Ulvinnen og Romulus og Remus S ANTONINUS PIUS , Æ dupondius, Roma 147 e.kr. R: Salus-Fortuna stående mot venstre S / FAUSTINA SR. d.141 e.kr., denarius, Roma 141 e.kr. R: Juno stående mot venstre S DIVA FAUSTINA SR. d.141 e.kr., Æ sestertius, Roma 147 e.kr. R: Ceres stående mot venstre S MARCUS AURELIUS , denarius, Roma 166 e.kr. R: Pax stående mot venstre S / LUCIUS VERUS , denarius, Roma 163 e.kr. R: Providentia stående mot venstre S LUCIUS VERUS , Æ sestertius, Roma 164 e.kr. R: Victoria stående mot høyre S / LUCILLA d.182 e.kr., Æ sestertius, Roma e.kr. R: Venus sittende mot venstre. Noe korrodert/some corrossion S COMMODUS , denarius, Roma 189 e.kr. R: Fortuna Felix stående mot venstre S / COMMODUS , denarius, Roma 192 e.kr. R: Commodus som Hercules stående ved trofè. Flekker på advers/spots on obverse S COMMODUS , denarius, Roma 182 e.kr. R: Moneta stående mot venstre S.5710 var CRISPINA d.182 e.kr., denarius, Roma e.kr. R: Juno stående mot venstre S PERTINAX 193 e.kr., denarius. R: Ops sittende mot venstre S PESCENNIUS NIGER , denarius, Caesarea 193 e.kr. R: Virtus eller Mars stående S CLODIUS ALBINUS , denarius som Caesar 194 e.kr. R: Minerva stående mot venstre S / SEPTIMIUS SEVERUS , denarius, Roma 201 e.kr. R: Severus stående mot venstre S / SEPTIMIUS SEVERUS , denarius, Roma 207 e.kr. R: Roma sittende mot venstre S SEPTIMIUS SEVERUS , denarius, Roma 199 e.kr. R: Victoria flygende mot venstre S JULIA DOMNA d.217 e.kr., denarius, Roma 205 e.kr. R: Cybele i vogn trukket av løver mot venstre S JULIA DOMNA d.217 e.kr., denarius, Roma 203 e.kr. R: Pietas stående mot venstre S / CARACALLA , denarius, Roma 207 e.kr. R: Caracalla stående mot høyre. Pregesprekk/striking crack S

29 1323 CARACALLA , denarius, Roma 216 e.kr. R: Venus stående mot venstre S PLAUTILLA d.212 e.kr., denarius Roma 204 e.kr. R: Venus stående mot venstre S GETA , denarius som Caesar, Roma 205 e.kr. R: Minerva stående mot venstre S MACRINUS , denarius, Roma 218 e.kr. R: Annona stående mot venstre S ELAGABAL , antoninian. Roma R: Salus stående mot høyre. Pregesprekk/striking crack S JULIA PAULA, denarius, Roma 219 e.kr. R: Venus sittende mot venstre S JULIA SOAEMIAS d.222 e.kr., denarius, Roma e.kr. R: Venus stående mot venstre S / SEVERUS ALEXANDER , denarius, Roma 222 e.kr. R: Libertas stående mot venstre S / ORBIANA, Æ sestertius, Roma 225 e.kr. R: Alexander og Orbiana stående mot hverandre. Noe korrodert/some corrossion S JULIA MAMAEA, d.235 e.kr., Æ as, Roma 228 e.kr. R: Felicitas stående mot venstre S MAXIMINUS i , denarius, Roma e.kr. R: Providentia stående mot høyre S MAXIMINUS I , Æ sestertius, Roma Roma e.kr. R: Salus sittende mot venstre S BALBINUS 238 e.kr., antoninian. R: Håndtrykk S / PUPIENUS 238 e.kr., Æ sestertius. R: Victoria stående mot venstre. Noe korrodert/some corrossion S GORDIAN III , antoninian, Roma e.kr. R: Jupiter stående S GORDIAN III , Æ sestertius, Roma e.kr. R: Gordian stående mot høyre S.8733 var PHILIP I , antoninian, Roma 247 e.kr. R: Elefant mot venstre S PHILIP I , antoninian, Roma 248 e.kr. R: Løve mot høyre S PHILIP I , antoninian, Roma 248 e.kr. R: Hjort mot høyre S PHILIP I , antoninian, Roma e.kr. R: Salus stående mot venstre S PHILIP I , Æ sestertius, Roma e.kr. R: Fides stående mot venstre S OTACILIA SEVERA d.251 e.kr., Æ sestertius, Roma e.kr. R: Concordia sittende mot venstre S PHILIP II , antoninian som Caesar Roma e.kr. R: Philip stående mot venstre S / TRAJAN DECIUS , antoninian, Roma e.kr. R: Abundantia stående mot høyre S VOLUSIAN , Æ sestertius, Roma 252 e.kr. R: Juno sittende i tempel S / AEMILIAN 253 e.kr., antoninian. R: Aemilian stående mot venstre S POSTUMUS , Æ sestertius, Køln 261 e.kr. R: Skip mot venstre S MARIUS 268 e.kr., antoninian. R: Victoria gående mot høyre S / AURELIAN , antoninian, Serdica e.kr. 100

30 R: Aurelian og kvinne stående S TACITUS , antoninian, Lugdunum. R: Providentia stående mot venstre S FLORIAN 276 e.kr., antoninian. R: Florian og Victoria stående S PROBUS , antoninian, Cyzicus 280 e.kr. R: Probus og Victoria stående S, MAXENTIUS , Æ follis, Roma. R: Roma sittende i tempel med 6 søyler S / CONSTANTIN I , argenteus, Treveri. R: Militær leirport S Konstantin den store argenteus av sølv Konstantin den store ( e.kr.) regnes som en av de største lederne verden har sett. Han innførte kristendommen som offisiell religion i Romerriket og flyttet hovedstaden i fra Roma til Konstantinople (dagens Istanbul). To begivenheter som fikk stor betydning for verdenshistorien. Konstantin var også svært suksessrik i militær operasjoner der han fjernet flere rivaler til hele og deler av det romerske riket, og på den måten samlet Romerriket under én keiser. Sølv var ikke lenger et vanlig myntmetall i romerriket. Denne sølvmynten viser et stilisert portrett av keiser Konstantin, og hører til noen relativt sjeldne sølvmyntutgivelser fra denne perioden CONSTANTIUS II , solidus, Sirmium.(4,55 g). R: Roma og Constantinopolis sittende med skjold S / Den romerske solidus Den romerske solidus ble innført av Konstantin den store ca. 310 e.kr. og etablerte seg raskt som den dominerende gullmynten i det romerske riket. Så å si alle romerske keisere og keiserinner som utga mynt i tiden frem til Vestromerrikets fall i 476 e.kr. utga solidi. Etter Romas fall videreførte bysantinske keisere med hovedsete i Konstantinopel pregingen av solidi helt frem til 1000-tallet, vikingenes tidsalder. Etter hvert som sølvutmyntingene ble stadig færre og mindre omfangsrike i senromerriket ble solidienes stilling stadig mer sentral både som verdienhet og betalingsmiddel i alle mulige transaksjoner. Gullmynten fikk stadig større pengehistorisk betydning, og var en sentral handelsmynt fra Skandinavia i Nord til India i sør under flere århundre MAGNENTIUS , Æ dobbel centenionalis, Treveri. R: Kristogram mellom alpha og omega S / VETRANIO 350 e.kr., Æ centenionalis, Thessalonica. R: Vetranio stående mot venstre S / PROCOPIUS , Æ 3, Sirmium. R: Procopius stående S / THEODOSIUS I , siliqua, Constantinople. R: Innskrift innenfor eikekrans S.4170 var

31 HONORIUS , solidus (4,47 g). R: Constantinopolis sittende S HONORIUS , solidus (4,43 g). R: Constantinopolis sittende S / HONORIUS , solidus (4,22 g). R: Honorius stående mot høyre. Kantskade/edge nick S THEODOSIUS II , solidus (4,49 g). R: Concordia sittende mot høyre RIC / LEO I , solidus (4,46 g). R: Victoria stående mot venstre S LEO I , tremissis (1,43 g). R: Victoria gående mot venstre S ZENO , solidus (4,19 g). R: Victoria stående mot venstre S BYSANTINSKE MYNTER/BYZANTINIAN COINS ANASTASIUS I , solidus (4,26 g). R: Victoria stående mot venstre S JUSTIN I , solidus (4,17 g). R: Stående engel S JUSTINIAN I , solidus (4,32 g). R: Stående engel S / JUSTINIAN I , solidus, Carthago (4,43 g). R: Stående engel S JUSTINIAN I , Æ follis, Kyzicus S JUSTIN II , solidus (4,48 g). R: Constantinopolis sittende S

32 MAURICE TIBERIUS , solidus (4,38 g.). R: Stående engel S / FOCAS , solidus (4,45 g). R: Stående engel S FOCAS , solidus (4,44 g). R: Stående engel S / HERACLIUS , solidus (4,48 g). R: Kors på tre trapper S / HERACLIUS , solidus (4,46 g). R: Kors S JUSTINIAN II , solidus (4,44 g). R: Kors på tre trapper S ROMANUS III , nomisma (4,38 g). R: Maria og Romanus stående S ROMANUS IV , nomisma (4,30 g). R: Michael, Constantius og Andronicus stående S / ROMANUS IV , nomisma (4,23 g). R: Michael, Constantius og Andronicus stående S MICHAEL VII DUCAS , nomisma (4,44 g). Hode av Kristus/byste av keiseren S / SAMLINGER/LOTS 1385 Lot 64 stk. sølv- og kobbermynter Nero til 1100 tallet VK