Samtykke til oreigning etter oreigningslova 2 nr. 47, jf. nr. 54, Vangsnes vassverk i Vik kommune

Transkript

1 Sakshandsamar: Astrid Terese Aam Vår dato Vår referanse Telefon: / E-post: Dykkar dato Dykkar referanse Sjå adresseliste Samtykke til oreigning etter oreigningslova 2 nr. 47, jf. nr. 54, Vangsnes vassverk i Vik kommune Vik kommune vedtok den å søkje om samtykke til oreigning etter oreigningslova 2, nr. 47, jf. nr. 54 i samband med oppgradering av Vangsnes vassverk. Søknaden vart motteke av oss den Kommunen vil byggje ein ny og høgare dam for å auke vasstanden og magasinkapasiteten i Høgretjørni. Fylkesmannen gjev Vik kommune samtykke til oreigning av rettar på eigedomane gbnr 97/14, 97/58, og på gbnr 97/10 så langt det er nødvendig for å oppføre prosjektert dam i samsvar med Swecos forprosjekt og offentlege løyver. Bakgrunnen for saka Om bakgrunnen for saka går følgjande fram av Vik kommune sin søknad om samtykke til oreigning: I lang tid har det vært etablert vannforsyning til Vangsnes i Vik gjennom en vannveg (dels naturlig/dels menneskeskapt) fra Husatjørn via Langevatnet og Høgretjørni ned til dammer ved Godstøl og renseanlegg ved Demma. Vannet har dels vært nyttet til vannforsyning til gårdsbrukene (vanningsvann), dels til alminnelig drikkevannsforsyning. ( ) I dag er det særlig bærproduksjonen på Vangsnes som bruker vanningsvannet. Det har over tid vært et behov og ønske om å få regulert forholdene omkring vassverket og drift/uttak av vann gjennom egen avtale. Vik kommune inngikk derfor i 2007 en avtale om Vangsnes vassverk (drikkevannsdelen) med grunneiere og rettighetshavere til nedslagsfeltet samt eiere og interessenter til det etablerte forsyningsnettet fra Husatjønn, Langevatn og Høgretjønn ned til renseanlegget ved Demma. Avtalen ble godkjent i Vik kommunestyre 15. oktober 2007 som sak 067/07. Grunneierne godkjente avtalen i møte i grunneigarlaget der eierne under gnr 98, 99 og 100 signerte avtalen egenhendig, mens formannen i grunneigarlaget Tor Bjarne Ulvestad signerte for gnr 97 slik avtalen forutsatte i pkt 7.4. I henhold til avtalens pkt har Vik kommune rett og plikt til å demme opp Høgretjønn ytterligere 2 meter for å sikre en mer stabil drifting av vannledningssystemet og samtidig hindre unødig stor nedtapping av Langevatn og Husatjønn i tørkeperioder. Vik kommune satte i gang forberedelsene til å gjennomføre tiltaket og det er blant annet utarbeidet et forprosjekt av Sweco Norge datert 18. august 2010, der det skisseres hvordan tiltaket kan gjennomføres. Det er gjort flomberegninger ved samme firma og NVE har i skriv 15. desember 2010 med hjemmel i forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg, godkjent flomberegningene. Hovudkontor Landbruksavdelinga E-post: Njøsavegen 2, 6863 Leikanger Fjellvegen 11, 6800 Førde fmsfpost@fylkesmannen.no Telefon: Postboks 14, 6801 Førde Internett: Telefaks: Telefon: Org.nr Telefaks:

2 2/7 Tilsvarende har NVE i skriv 18. mai 2010 med hjemmel i samme forskrift, plassert den nye dammen i Høgretjørni i konsekvensklasse 2 og det er gitt dispensasjon fra kravet om utarbeidelse av dambruddsbølgeberegninger. Endelig har NVE i skriv 11. mai 2010 vurdert spørsmålet om konsesjonsplikt for tiltaket og truffet vedtak med hjemmel i vassressursloven 18 om at tiltaket ikke trenger konsesjon etter vassressursloven 8. Vik kommune har dertil søkt om dispensasjon fra kravet i kommuneplanen om utarbeidelse om reguleringsplan for tiltaket. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane ga 13. mai 2011 uttalelse til spørsmålet og hadde ikke motforestillinger, forutsatt at tiltaket ble planlagt og bygd i samsvar med forutsetningene for konsesjonsfritaket fra NVE, og at en bekkekløftlokalitet i Børva ikke skulle bli negativt påvirket. Alle de offentligrettslige sider ved tiltaket skulle således være avklart. På vegne av Vik kommune tok så undertegnede kontakt med de tre aktuelle grunneiere rundt Høgretjønn, Bjarne Høiland (gbnr 97/58), Kristen Fosse (gbnr 97/10) og Leif H Vangsnes (gbnr 97/14). I brev datert 15. april 2011 ble det redegjort for saken og det ble invitert til et forhandlingsmøte i Vik. På det aktuelle møtet møtte alle tre grunneierne og det ble raskt avklart at det ville bli vanskelig å nå frem til en enighet, idet grunneierne hevdet å være ubundet av avtalen fra 2007, da grunneigarlagets formann ikke skal ha hatt fullmakt til å skrive under for enkelteiere, bare for selve sameiet under gnr 97. Foruten erstatning for den grunn som blir neddemt ved tiltaket, krevde de også erstatning for selve vannressursen. Den erstatning som Vik kommune var villig til å tilby var således vesentlig for lav. Etter møtet har grunneierne kontaktet advokat og det har vært ført nye forhandlinger og det er fra administrasjonen i Vik kommune gjort undersøkelser i forhold til møte i grunneigarlaget og de fullmakter grunneigarlagets formann fikk. Vik kommune mener således at avtalen er bindende for eierne under gnr 97 hva enten de har part i sameiet eller har enkeltteiger i området slik de tre nevnte har. Vassverksavtalen har i pkt 6.5, jfr pkt 6.4 hjemmel for å påstevne skjønn til avgjørelse av erstatningsspørsmålene i de tilfeller noen av vannene skal oppdemmes ytterligere om man ikke oppnår enighet. Det er derfor foreslått overfor grunneierne at denne hjemmel nyttes, men at retten samtidig skal ta stilling til om grunneierne er bundet av avtalen eller ikke. Det er likevel i forslaget forutsatt at grunneierne skal akseptere tiltaket og at retten også da må vurdere om det er grunnlag for erstatning for selve vassressursen. Tross forhandlinger har det ikke vært mulig å oppnå enighet om verken et erstatningsoppgjør eller en supplerende avtale om skjønn, jfr vedlagte avtaleforslag. Grunneierne har dels fremsatt et erstatningskrav med et årlig beløp som langt overstiger det beløp undertegnede på vegne av kommunen mener det er grunnlag for som en engangserstatning. Senere har man "redusert" dette noe, men opprettholder fortsatt et krav om et engangsbeløp som er flere ganger høyere enn det Vik kommune mener kan være riktig. Herunder har Vik kommune av prosessøkonomiske grunner sagt seg villig til å strekke seg noe. Det har imidlertid ikke lykkes å komme frem til noen enighet og undertegnede og grunneiernes advokat er derfor enige om å avslutte forhandlingene. Søknaden gjelder rett til oppføring av prosjektert dam (påbygging på eksisterende) i samsvar med Swecos forprosjekt, offentlige tillatelser og avtalen m/grunneierne. Det søkes kun om klausulering av nødvendige areal for dammen m/innretninger. Den blir liggende på gbnr 97/14, Leif H Vangsnes, se bilag 14. Oppdemming vil medføre at ca 3 da settes under vann - ca 500 m2 fra hver av gbnr 97/14, Leif Vangsnes, 97/58, Bjarne Høiland og ca m2 på gbnr 97/10, Kristen Fosse. Dette areal må klausuleres som drikkevann med forbud mot annen bruk. Dette er stort sett myrareal med innslag av berg og noe skrinn/uproduktiv skog. Det må gis anledning til adkomst for drift og vedlikehold, herunder tiltak til sikring mot erosjon

3 3/7 av neddemt areal, eventuelt også oppsetting av gjerde for sikring av vannkilden mot beitedyr/ferdsel. Det er i utgangspunktet kommunens klare oppfatning at også disse tre grunneiere er bundet av vassverksavtalen av 2007 og at grunneigarlagets formann har underskrevet i henhold til en bindende fullmakt. ( ) Slik sett kunne Vik kommune med hjemmel i avtalens pkt 6.4 begjært skjønn og få erstatningsspørsmålet vurdert. Retten måtte da ta stilling til grunneiernes innsigelse om at de ikke var bundet av avtalen. Men for det tilfelle at retten av en eller annen grunn skulle gi grunneierne medhold at de var ubundet av avtalen, måtte retten også avvise skjønnskravet fra kommunen som uhjemlet. Man måtte da eventuelt begynne "på nytt" med å søke Fylkesmannen om oreigningstillatelse og så eventuelt gjennomføre et nytt skjønn. Dette vil føre til unødig tidsspille samt vesentlig høyere kostnader med selve prosessen enn om man får samtykke til oreigning allerede nå. Derfor fremmes denne søknad. Hjemmel for oreigning i tilfeller som dette er oreigningslovens 2, nr 47 (oreigning til vassforsyning og avløp), jfr nr 54 (øvrige vassdragstiltak som ikkje vert omfatta av nr 29, 47 eller 50-53). Denne bestemmelsen gir også rett til å fastsette rådighetsinnskrenkninger rundt vannkilden (Høgretjønn) og vil være fullt ut dekkende for det formål som kommunen har i forbindelse med heving av dammen i Høgretjønn. Det vises til avtalens pkt 4. Når det er aktuelt å ta med nr 54 så er det for å sikre at man dekker alle sider av tiltaket. ( ) Vik kommune gjør gjeldende at fordelene ved tiltaket er overveiende positive og nødvendige til sikring av vannforsyningens stabilitet. Dette er også i brukernes interesse, stadfestet gjennom den foreliggende avtale. Ulempene ved tiltaket er at noe areal rundt tjørna blir neddemt, men dette er kun myr/berg med kun små og ubetydelige innslag av skog. Kommunen vil sikre arealet som demmes ned i nødvendig grad med gjerde av hensyn til beitedyr og annen ferdsel. Oppstår erosjon i kantene, vil kommunen sikre mot utrasing/utvasking v/plastring eller andre adekvate tiltak. Fylkesmannen sendte søknaden til uttale hjå grunneigarane den Frist for å kome med fråsegn vart sett til den Etter førespurnad fekk grunneigar av gbnr. 97/14, Leif Vangsnes, utsett frist til å uttale seg til den Den mottok vi fråsegn frå grunneigaren av gbnr. 97/10, Kristen Fosse. Grunneigaren viser til at det må byggjast ein rundt 150 meter lang tilkomstveg til overløpet som ligg 150 meter frå hovuddammen. Overløpet er rundt 20 meter langt. Frå overløpet må det etablerast eit nytt bekkefar som må gå rundt 150 meter ned til eksisterande bekkefar. Fosse meiner dette er eit stort inngrep i det naturskjønne terrenget ved Høgretjørni. Inngrepet er også vesentleg til hinder og ulempe for Fosse som skal drive området. Ho meiner det ligg fint til rette for hyttebygging i området. Fosse stiller spørsmål ved om ho gjennom ei avtale mellom Vik kommune og Vangsnes grunneigarlag kan bli bunden til at så store inngrep som overløp, nytt bekkefar og steintak på rundt 2000 m 3 blir gjennomført på hennar eigedom. Ho kan ikkje skjøne at Vik kommune kan ta seg slik til rette på private teigar som dei gir inntrykk av gjennom sin søknad om samtykke til oreigning. Grunneigarane krev 7 kr per m 2 per år for neddemming av Høgretjørni. Prisen inkluderer ny hovuddam, veg til avløp og overløp, nytt bekkefar og alt arbeid i og utanfor Høgretjørni. Steintaket ved skogsvegen haldast utanfor. Fosse kan ikkje forstå at kommunen meiner dette er ein høg pris. Inngrepet vil vise godt i teigane og det flotte området, og vil truleg stogge moglegheita for å byggje hytter i området. Dette vil få økonomiske konsekvensar for

4 4/7 grunneigarane. Grunneigarane er ikkje ueinige i at Høgretjørni skal neddemmast, men dei vil ha noko for inngrepet, ulempene og lagringa av vatnet som ligg på deira private teigar. Den mottok vi fråsegn frå Leif H. Vangsnes. Vangsnes meiner at kjerna i saka er om grunneigarane er bundne av avtalen mellom Vangsnes vassverk v/grunneigarlaget og Vik kommune. Grunneigarane er ikkje usamde i at Høgretjørni skal neddemmast, men meiner kommunen må forhandle med dei som enkeltståande partar fordi Høgretjørni er privat eigedom som ligg på private skogsteiger. Vangsnes meiner vassavtalen berre gjeld for grunnen som Vangsnes grunneigarlag har mynde til å rå over. Dette vil seie nedslagsfeltet for vatn i sameiga, dei to vatna Husatjørni og Langevatn, og dei naturlege vassvegane like frå fjellet og ned til Vangsnes. Grunneigarane var på møtet i grunneigarlaget, då grunneigarlaget godkjende avtalen. Dette er naturleg, då dei er medlemmar i laget, og har rettar i sameiga. Men formannen i grunneigarlaget fekk ikkje fullmakt til å forhandle om Høgretjørni. I samband med arbeidet med vassavtalen uttalte advokat Grande at det måtte inngåast ei eiga avtale om Høgretjørni, fordi denne er privateigd. Det er denne avtalen grunneigarane vil få på plass før utvidinga vert gjort. Vangsnes reagerer på at grunneigarane først vart kontakta etter at kommunen hadde utført synfaring og avslutta andbodskonkurransen kring nedemminga av Høgretjørni. Grunneigaren har vanskeleg for å forstå at kommunen kan krevje oreigning så lenge grunneigarane er villige til å late kommunen demme opp vatnet. Grunneigarane ønskjer å få i orden ei avtale som kan garantere riktig kompensasjon for ulempene neddemminga vil påføre grunneigarane. Området er attraktivt for friluftsliv, med skogsveg heilt fram til vatnet, og er godt eigna til hytteutbygging. Tiltaket vil avgrense moglegheita for hytteutbygging. Kommunen ønskjer også å setje opp gjerde rundt området. Dette vil redusere tilkomsten til det privateigde fiskevatnet, som har god bestand av fjellaure. Inngjerdinga vil også være skjemmande for området og vera til hinder for dei som eig vatnet og områda rundt. Det var først gjennom søknaden om oreigning at grunneigarane fekk vite om den moglege inngjerdinga av området. Det verkar på grunneigarane som om kommunen ikkje vil vedgå at grunneigarane er lova ei avtale, og ønskjer å ekspropriere fordi grunneigarane ikkje aksepterer ei simpel eingongserstatning for arealet som vert demma ned. Kommunen burde først ha bevist at grunneigarane er bundne til vassavtalen. Dersom grunneigarane etter dette framleis ikkje var villige til å tillate tiltaket, ville grunneigarane ha forstått at kommunen gjekk inn for å oreigne. Regelverk Etter oreigningslova 2 nr. 47 kan oreigningsinngrep setjast i verk etter samtykke frå Kongen, så langt det trengst til «vassforsyning og avløp». Oreigningslova 2 nr. 54 gjev heimel for å setje i verk oreigningsinngrep etter samtykke frå Kongen, så langt det trengst til «øvrige vassdragstiltak som ikkje vert omfatta av nr. 29, 47 eller 50-53». Etter oreigningslova 5 første ledd tredje punktum kan «fylkesmannen få fullmakt til å gjeva samtykke til oreigningsinngrep». Det går fram av «forskrift i medhald av oreigningsloven 5 om rett til å gjøre vedtak om eller gi samtykke til eiendomsinngrep» at rett til å gje samtykke til eigedomsinngrep etter oreigningslova 2 nr. 47 og nr. 54 delegert til Fylkesmannen dersom tiltaket kan setjast i verk utan konsesjon.

5 5/7 I skriv av kjem NVE til at ombygging og høgding av dammen i Høgretjørni ikkje vil føre til skadar eller ulemper for allmenne interesser i eit slikt omfang at det er naudsynt med særskilt konsesjon etter vassressurslova 8. Det er dermed Fylkesmannen si oppgåve å vurdere om vilkåra for ekspropriasjon er oppfylt. Det er derimot ikkje oppgåva til Fylkesmannen å ta stilling til om grunneigarane er bundne av avtalen mellom Vangsnes vassverk v/grunneigarlaget og Vik kommune. I vurderinga av om vilkåra for oreigning er oppfylt vil vi derfor sjå vekk frå avtalen. Fylkesmannen har ikkje mynde til å ta stilling til spørsmålet om vederlag. Dersom vilkåra for oreigning er oppfylt skal vederlaget fastsetjast ved skjøn, jf. oreigningslova kap. 3, jf. skjønslova av nr. 1. Oreigningslova 2 andre ledd set krav om at inngrepet «tvillaust er meir til gagn enn skade.» Inngrepet må medføre ei overvekt av relevante fordelar sett i forhold til den skaden grunneigaren vert utsett for som følgje av inngrepet. Det er eit ufråvikeleg krav at omsynet til allmenne samfunnsinteresser tilseier at oreigning skal gjennomførast. Fylkesmannen si grunngjeving Vik kommune søkjer om samtykke til oreigning etter oreigningslova 2 nr. 47, jf. nr. 54. Etter oreigningslova 2 nr. 47 kan oreigningsinngrep setjast i verk etter samtykke så langt det trengst til «vassforsyning og avløp». Kommunal- og regionaldepartementet har forfatta rundskriv H-14/02. Rundskrivet er meint å gje ei rettleiing til fylkesmennene og kommunane om ansvaret som ligg i å vere førsteinstans og klageinstans ved bruk av oreigningsføresegna som høyrer inn under Kommunal- og regionaldepartementet sitt område. Rundskrivet seier i punkt 8.4 følgjande om oreigningslova 2 nr. 47: Bestemmelsen gir en generell ekspropriasjonsadgang til vannforsyning og avløp. Ekspropriasjon kan også skje til fordel for private. Vannforsyningstiltak kan gjelde anlegg for uttak av vann fra vassdrag og grunnvann, for behandling av råvannet og for magasinering og transport av vannet. Dette omfatter også rett til å legge ledning eller grøft på annen manns eiendom. Denne hjemmelen kan også brukes til å pålegge rådighetsinnskrenkninger rundt vannkilden. For rådighetsinnskrenkninger i forbindelse med planlagt vannforsyning gjelder båndleggingsbestemmelsen i vannressursloven 13 fjerde ledd. Kommunen søkjer om rett til å oppføre prosjektert dam. Eksisterande dam skal byggjast i samsvar med Swecos forprosjekt og offentlege løyver. Det vert berre søkt om klausulering av nødvendig areal for dammen med innretningar. Den vert liggjande på eigedomen til Leif H. Vangsnes. Oppdemninga vil medføre at rundt 3 dekar vert sett under vatn, ca. 500 m 2 kvar frå Leif H. Vangsnes og Bjarne Høiland, og ca m 2 frå Kristen Fosse. Dette arealet må klausulerast som drikkevatn med forbod mot anna bruk. Dette er stort sett myrareal med innslag av berg og noko skrinn/uproduktiv skog. Det må gjevast høve til tilkomst for drift og vedlikehald, som tiltak til sikring mot erosjon av neddemt areal, eventuelt også oppsetjing av gjerde for sikring av vasskjelda mot beitedyr/ferdsel. Fylkesmannen legg til grunn at oreigningslova 2 nr. 47 er rett heimel for oreigning i til gjennomføring av slike tiltak. Kommunen søkjer også om samtykke til oreigning etter oreigningslova 2 nr. 54. Grunngjevinga for dette er at kommunen vil sikre at dei har tilstrekkeleg heimel til alle sider ved tiltaket. Oreigningslova 2 nr. 54 gjev heimel for å setje i verk oreigningsinngrep etter samtykke, så langt det trengst til «øvrige vassdragstiltak som ikkje vert omfatta av nr. 29, 47 eller 50-53».

6 6/7 Føresegna gjev ein generell heimel for oreigning til andre vassdragstiltak som ikkje er omfatta av nr. 29, 47, eller Føresegna skal sikre at det finst heimel for oreigning for alle vassdragstiltak som det kan vere aktuelt å utføre i medhald av vassressurslova. Fylkesmannen har vurdert om kommunen har høve til å ta med oreigningslova 2 nr. 54 sjølv om dei ikkje veit om tiltaket nødvendiggjer samtykke til oreigning etter denne føresegna. Føresegna viser at lovgjevar har meint å opne for oreigning til fordel for alle vassdragstiltak som skal gjennomførast i medhald av vassressurslova. Tiltaket fell inn under dette. Det er derfor ikkje nødvendig med ei nærare utgreiing av kva del av tiltaket som treng samtykke etter oreigningslova 2 nr. 47 og kva del av tiltaket som treng samtykke etter oreigningslova 2 nr. 54. Avgjerande vil uansett vere om vilkåra i oreigningslova 2 andre ledd er oppfylt for oreigning av tiltaket sett under eitt. Det er eit vilkår for oreigning etter oreigningslova 2 andre ledd at inngrepet tvillaust er meir til gagn enn skade. Det må liggje føre ei vesentleg overvekt av relevante fordelar sett opp mot den skaden vedtaket medfører for dei som vedtaket rettar seg mot. Relevante fordelar er allmenne samfunnsinteresser, og ikkje Vik kommune si subjektive interesse i å få oreigna til neddemming av kraftverket. Kommunen meiner at ombygging og neddemming av dammen i Høgretjørni er nødvendig for å sikre ei stabil vassforsyning til brukarane og samtidig hindre unødig stor nedtapping av Langevatn og Husatjørni i periodar med tørke. Det er i samfunnet si interesse å få gjennomført tiltak som skal sikre ei stabil vassforsyning og hindre unødig stor nedtapping av vatn i tørkeperiodar. For stor nedtapping av vatn kan vere skadeleg for naturmiljøet. Tiltaket medfører at noko av arealet til grunneigarane vert neddemt. Kommunen viser til at det i hovudsak er snakk om myr og berg med små og ubetydelege innslag av skog. Grunneigarane meiner at tiltaket medfører eit stort inngrep i det naturskjønne terrenget. Det vert også vist til at tiltaket vil stenge for hytteutbygging og tilkomsten til det privateigde fiskevatnet. Det ligg også ei samfunnsinteresse i å verne naturen mot inngrep. Omsynet til naturen må derfor vegast opp mot omsynet til ei stabil vassføring. Frå før ligg det ein gamal murdam i utløpet av Høgretjørni, og det er installert eit tapperøyr med ventil gjennom dammen. Området er dermed ikkje urørt. Det vert søkt om klausulering av nødvendige areal for dammen med innretningar. Tiltaket medfører at rundt 3 dekar til vert sett under vatn. I tillegg kjem området der innretninga skal plasserast. Omsynet til naturen kjem ofte i strid med eit ønske om moderne infrastruktur og utvikling. Ei stabil vassføring er viktig for blant anna liv, helse og jordbruk. Det skal mykje til før omsynet til naturen skal gå framom viktige omsyn som liv og helse. Vidare vert ulempene for naturen avbøtt ved at kommunen vil sikre mot utrasing/utvasking med adekvate tiltak dersom det oppstår erosjon i kantane. Tiltaket vil også hindre for stor nedtapping av vatn i tørkeperiodar, som kan vere skadeleg for naturmiljøet. Fylkesmannen viser vidare til NVE sitt skriv av , der det framgår at NVE meiner at tiltaket ikkje vil påverke utøvinga av friluftsliv i området. Grunneigarane viser til at tiltaket også får økonomiske konsekvensar for dei. Det vert spesielt vist til at inngrepet kan hindre hytteutbygging, og at dei meiner dei har krav på å få erstatta sjølve vassressursen. Området er i kommuneplanen avsett til LNF-formål, med eit generelt forbod mot bygging som ikkje er nødvendig for stadbunden næring. Utbygging av hytter er ikkje nødvendig for stadbunden næring. I tillegg set kommuneplanen krav om

7 7/7 utarbeiding av reguleringsplan før det kan byggjast ut i området. Desse to forholda har innverknad på om grunneigarane kan byggje hytter i området. Slike og andre forhold har igjen innverknad på utmåling av erstatning for inngrepet. Både grunneigarane og kommunen er einige i at Høgretjørni skal neddemmast. Usemja er hovudsakleg knytt til erstatningsutmålinga. Ved oreigning vert erstatninga fastsett av skjønnsretten, ut frå ei vurdering av kva som er eit sannsynleg økonomisk tap for grunneigarane. Fylkesmannen meiner derfor at grunneigarane sin rett til å få dekka det økonomiske tapet vert ivareteke gjennom skjønnsretten si fastsetjing av skjønn. Vi har etter ei samla vurdering kome til at tiltaket er av allmenn samfunnsnytte og at inngrepet tvillaust er meir til gagn enn skade, jf. oreigningslova 2 andre ledd. Vilkåra for oreigning er dermed oppfylte, og vi gjev derfor samtykke til oreigning. Fylkesmannen viser til oreigningslova 5 tredje ledd og overlét til skjønet å avgjere det nøyaktige omfanget av inngrepet. Vedtak Fylkesmannen gjev Vik kommune samtykke til oreigning av rettar på eigedomane gbnr 97/14, 97/58, og gbnr 97/10 så langt det er nødvendig for oppføre prosjektert dam i samsvar med Swecos forprosjekt og offentlege løyver. Vedtaket kan påklagast til overordna myndigheit innan tre veker etter at melding om vedtaket er kome fram, jf. forvaltningslova 28. Klageinstans er Olje- og energidepartementet. Ei eventuell klage skal sendast til Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Med helsing Turid Måseide juridisk sjef Astrid Terese Aam rådgjevar Brevet er elektronisk godkjent. Adresseliste Vik kommune Postboks Vik i Sogn Leif Henrik Vangsnes Kristen Fosse 6894 VANGSNES Advokatfirmaet Blikra, Slotterøy og Fonn Postboks FØRDE AS v/ advokatfullmektig Bjørnar Karlsen Omar Vangsnes Advokatfirmaet Thommessen AS v/ Postboks 1970 Nordnes 5817 BERGEN advokat Endre Grande Bjarne Høiland 6894 VANGSNES