Fordypningsemne i fotografering

Transkript

1 Fordypningsemne i fotografering ITM30307 Anette Ljunggren Røsand

2 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING 1.1 Abstrakt 1.2 Problemstilling 1.3 Kameraer brukt i prosjektet 2. ANALOG FOTOGRAFERING 2.1 Kameraet 2.2 Fremkalle filmen 2.3 Fremkalle bilde til fotopapir 2.4 Første forsøk med analog fotografering 2.5 Hva som kan overføres fra den analoge til den digitale fotograferingen 2.6 Analog eller digital fotografering 3. KOMPOSISJON 3.1 Kontrast og harmoni 3.2 Det gyldne snitt 3.3 Vinkler 4. DIGITAL FOTOGRAFERING 4.1 Bilder tatt med lang eksponeringstid 4.2 Matfotografering 4.3 Portrettfotografering av mennesker og dyr 5. KILDER 6. FIGURER 2

3 1. INNLEDNING 1.1 Abstrakt Dette fordypningsprosjektet vil omhandle fotografering, både analogt og digitalt. Det vil først og fremst være et praktisk prosjekt, men med den nødvendige teoretiske delen. Målet med fordypningsprosjektet er å opparbeide en forståelse for hvordan et kamera fungerer og hva som må til for å få ønsket resultat i bildene. For å oppnå dette vil prosjektet ta for seg den analoge fotograferingen og deretter overføre kunnskapen til den digitale. Gjennom den analoge fotograferingen vil mekanismene i et kamera utforskes, i tillegg til hvordan et bilde blir til ved fremkalling i mørkerom. Gjennom den digitale fotograferingen vil det utforskes hvordan man bruker fotoapparatet til å skape bildet slik man ønsker det i forskjellige situasjoner. Ved å fokusere på fotografering i uvante situasjoner, som for eksempel portrettfotografering, fotografering med lang lukkertid, spesielt om natten, og matfotografering, er ønsket å utvide repertoaret som fotograf. 1.2 Problemstilling I prosjektet vil det fokuseres både på det teknologiske i kameraet og estetiske foran kameraet, for å nå målet om å bli en bedre og mer allsidig fotograf. Den overordnede problemstillingen for prosjektet er; Hvordan bruke fotoapparatet slik at bildene blir slik man ønsker? 1.3 Kamera brukt i prosjektet Til den analoge fotograferingen i dette prosjektet blir det tatt i bruk et Canon EOS 5, speilreflekskamera, med Ilford FP4 plus- film. Til den digitale fotograferingen blir det tatt i bruk et Canon EOS 650D, speilreflekskamera. Til begge kameraene er det brukt objektivene Canon 50mm f/1.8, og til det digitale kameraet er det i tillegg brukt Sigma mm f/. 3

4 2. ANALOG FOTOGRAFERING 2.1 Kameraet Et helt grunnleggende og primitivt kamera, kan lages av en lystett boks med et lite hull for å slippe lys igjennom, og et lys- sensitivt materiale på motsatt side. Lyset blir sluppet gjennom hullet og prosjekterer et bilde på det lys- sensitive materialet. (Adams, 2003: 3-4) Dette er prinsippet som alle kameraer er bygget på, og ved å forstå dette kan man også forstå hvordan et mer avansert kamera fungerer. I boken The Camera av Ansel Adams (2003: 6-8) beskriver Adams de forskjellige elementene i et mer avansert kamera; linsen, lukkeren, blenderen og muligheten for å se det som er foran kameraet. Disse elementene gjør kameraet mer effektivt og lettere å skape bilder med. I stedet for å slippe lyset igjennom et lite hull slik som i det primitive kamerat, blir det i et mer avansert kamera sluppet igjennom en linse. Linsen konsentrerer lyset og dette fører til at det behøves kortere eksponeringstider, slik at man får mulighet til å lage skarpe bilder. Ved å bruke en fokuseringsmekanisme kan man sørge for at bildet blir skarpt. For å kontrollere eksponeringstiden av bildet, må man ha en lukker. Disse kan fungere på forskjellig måter, men hovedpoenget er at de åpner og lukker seg for å slippe inn lys i et bestemt tidsrom for å gi ønsket eksponering. I tillegg spiller blenderåpningen inn på eksponeringen. Blenderåpning er diameteren til linsen, og avgjør hvor mye lys som slippes inn om gangen. I et avansert kamera får man også mulighet til å se hva man tar bilde av før man tar bildet. Dette skjer gjennom enten en målsøker eller en speilrefleks- optikk. I et målsøker- kamera er visningssystemet separat fra linsen, mens i et speilrefleks- kamera er det bildet fra linsen man ser. (Adams, 2003: 10) Kameraene som er brukt i dette prosjektet er av typen speilrefleks kamera. I speilrefleks- kameraene treffer lyset et speil som er plassert foran filmen. Dette speilet reflekterer lyset opp igjennom et prisme og til øyet slik at man kan se hva som vil bli tatt bilde av. Når avløserknappen blir trykket, blir speilet flyttet opp slik at lyset kan treffe filmen, (Adams, 2003: 17) 4

5 2.2 Fremkalle filmen Fremkalling vil si behandling med kjemiske stoffer som reduserer de belyste sølvsaltene til rent metallisk sølv. For å gi ønsket resultat må tid og temperatur følges nøye. (Store Norske Leksikon, 2013) Når bildene er tatt, det vil si filmen er eksponert, så må den fremkalles. Ved fremkalling i dette prosjektet ble det brukt en mobil- applikasjon, Massive Dev Chart Timer. Applikasjonen inneholder tidtaker og informasjon om blandeforhold av kjemikalier til fremkalling av film. På grunn av forskjellige blandeforhold til forskjellige typer film, vil jeg ikke gå inn på nøyaktige blandeforhold i dette prosjektet, bare den generelle prosessen. Det første som skjer når man fremkaller en film er at man må åpne filmrullen for å få selve filmen ut. Dette må skje i mørket, på grunn av at filmen fortsatt er lyssensitiv på dette tidspunktet. Filmen plasseres deretter i en lystett beholder hvor det fylles opp med fremkaller- væsken. I perioden hvor denne virker, er det viktig å stadig snu på beholderen, slik at fremkalleren bres på hele filmen. Når fremkallingstiden er over heller man ut fremkaller- væsken fra beholderen og tilsetter et såkalt stop- bad, som stopper fremkallingen. Deretter blir en fikserings- væske tilsatt. Fikseringen løser opp de ikke- eksponerte sølvsaltene, og gjør at filmen ikke lenger er lyssensitiv. (Ahlsen, 2013) Når fikseringsbadet er skyllet ut kan man henge opp filmen til tørk, før man kan begynne å fremkalle bildene til papir. 5

6 Fordypningsemne ITM30307 Kandidatnummer: 2.3 Fremkalle bilde til fotopapir FIGUR 1: Bilde tatt under fremkalling i mørkerommet på Høgskolen i Østfold. Fremkalling til papir, eller forstørrelse av bilder, utføres i lyset fra en gulgrønn eller oransjerød mørkeromspære. (Ahlsen, 2013) I dette prosjektet ble det brukt rødt lys i mørkerommet (se FIGUR 1). Dette er på grunn av at det lyssensitive fotopapiret ikke blir eksponert av rødt lys. Den negative filmen plasseres i forstørrelsesapparatet hvor man fokuserer bildet på platen under. I forstørrelsesapparatet finnes et objektiv som fungerer på samme måte som i kameraet, slik at man kan bestemme blender og eksponeringstid. For å bestemme eksponeringstiden ble det i dette prosjektet brukt såkalte prøvestrimler. Dette er en 6

7 Fordypningsemne ITM30307 Kandidatnummer: liten stripe med papir som man eksponerer i forskjellige intervaller, før man fremkaller den og ser hvilken eksponeringstid som er den beste. FIGUR 2: Prøvestrimmel. Viser forskjellige eksponeringstider. Når fotopapiret er eksponert legges det i en skål med papirfremkaller. Selve fremkallingsprosessen av fotopapiret foregår på omtrent samme måte som fremkallingsprosessen av film. I fremkallingsbadet blir de belyste delene av papiret mørke og motsatt, på denne måten blir det nå et positivt bilde. I fremkallerbadet ser man at bildet kommer frem i papiret og ut ifra det, bestemmer man når man synes at bildet er ferdig fremkalt. Da flytter man det over i et stop- bad som stopper fremkallingsprosessen. FIGUR 3: Fotografier tatt i mørkerom, under fremkalling til papir. Viser hvordan bildet kommer frem i fremkallings- badet. Etter stop- badet flyttes arket over i fikseringsbadet som sørger for at fotopapiret ikke lenger er lyssensitivt og man kan skru på vanlig lys i rommet for å se hvordan bildet endte opp. Så skylles bildet i vann, før det settes til tørk 7

8 2.4 Første forsøk med analog fotografering Noe av det første som oppleves annerledes når man fotograferer analogt for første gang, om man er vant til å fotografere digitalt, er mangelen på mulighet for å se på bildet så fort det er tatt. I tillegg er begrensningen på antall bilder på en film, et uvant hensyn som må tas. En annen ting som oppleves er spenningen rundt hvert bilde og hvordan resultatet blir når man får fremkalt det. I stedet for at man kan se bildet på kameraet eller på datamaskinen med en gang, så må man vente til hele filmen er tatt, før man kan fremkalle den for å se resultatet. FIGUR 4: HER SKAL DET KOMME ET BILDE JEG IKKE BLE SÅ FORNØYD MED PGA UVANT MED ANALOG FOTOGRAFERING. MED FORKLARING PÅ HVORFOR DET IKKE BLE BRA FIGUR 5: HER SKAL DET KOMME ET BILDE JEG IKKE BLE SÅ FORNØYD MED PGA UVANT MED ANALOG FOTOGRAFERING. MED FORKLARING PÅ HVORFOR DET IKKE BLE BRA 8

9 Fordypningsemne ITM30307 Kandidatnummer: FIGUR 6: Fotografi av alléen på Os gravplass i Halden. Bildet er tatt med stor dybdeskarphet for å få alt innover i bildet, skarpt. Selv om bildet er svart- hvitt kommer fargenyansene i bladene på bakken tydelig fram i forskjellige gråtoner. MER OM BILDET KOMMER 9

10 Fordypningsemne ITM30307 Kandidatnummer: FIGUR 7: Fotografi av alléen og hagepaviljongen på Rød Herregård i Halden. MER OM BILDET KOMMER 10

11 Fordypningsemne ITM30307 Kandidatnummer: FIGUR 8: Fotografi tatt i hagen på Rød Herregård i Halden MER OM BILDET KOMMER 11

12 2.5 Hva som kan overføres fra den analoge til den digitale fotograferingen Kunnskapen om blender og lukker er det mest naturlige å overføre fra den analoge fotograferingen til den digitale. De digitale fotografiapparatene bruker de samme mekanismene som de analoge. Ved å overføre kunnskapen om blender og lukker fra den analoge til den digitale fotograferingen, kan man lettere kontrollere selv hvordan bildet blir, fremfor å bruke de automatiske innstillingene i kameraet. En av de viktigste forskjellene på analog og digital fotografering er muligheten til å se bildet underveis i fotograferingen. Dette er en stor fordel med den digitale fotograferingen, siden dette gir muligheten til å eventuelt endre noen innstillinger for å få det perfektet bildet, i stedet for å finne ut at bildet ikke ble perfekt, når man har fremkalt det. En annen fordel med digital fotografering er muligheten til å ta mange bilder av det samme motivet. Dette øker sjansen for at i alle fall ett av bildene er slik man ønsker. I alle fall hvis det handler om ting man ikke helt kan forutse om blir bra på et bildet, slik som objekter i bevegelse. 2.6 Analog eller digital fotografering Diskusjonen om digital og analog fotografering har pågått siden de digitale kameraene kom på markedet. I realize that there are different camps within the film vs. digital debate. There is Camp A who only shoot film and claim that you simply can t reproduce the look, feel and colors of film on any digital camera. Then there is Camp B who only shoot digital and claim that film simply isn t worth all the hassle and expense. Then Camp C who use (or at least tolerate) both, and admit that both formats have strengths and weaknesses. (Digital Photography School, 2013) I artikkelen Film vs. Digital, sitert ovenfor, går fotograf Rebecca Lily inn på flere av både fordelene og ulempene ved den digitale og den analoge fotograferingen. Hun nevner blant annet ulempen med at man ikke har ubegrenset med film og at film er kostbart. I tillegg til at det kreves et dyrt og flott utstyrt mørkerom for å få til de flotteste bildene. Men samtidig nevner hun fordelene med film i forhold til den store dynamikken i bildene, som de digitale fotografiene ikke får. 12

13 I artikkelen konkluderer Lily med at analog fotografering alltid vil ha en plass i verdenen av fotografering, slik også digital fotografering vil. Og at det kommer helt an på hva en selv foretrekker. 3. KOMPOSISJON 3.1 Kontrast og harmoni I artikkelen God Komposisjon = Bedre Bilder, skriver fotografene Eivind Røhne og Stian Schioldborg om grunnleggende komposisjonsprinsipper som de mener det er greit å kjenne til. Først av alt nevner de kontrast. Kontrast handler om å skape spenning i bildet ved å fokusere på konstraster som svart mot hvitt, fattig mot rik, stor mot liten osv. Likevel må et bilde ha harmoni for å skape balanse og ro i bildet. 3.2 Det gyldne snitt Det gylne snitt har vært brukt i komposisjon siden antikken, i renessansen og senere. Slike proporsjoner mente man hadde en balanse som på en naturlig måte tiltaler menneskets øye og sinn. (Store Norske Leksikon, 2011) 3.3 Vinkler MER KOMMER UNDER KOMPOSISJON 13

14 4. DIGITAL FOTOGRAFERING Det er den digitale fotograferingen som er hoveddelen av dette prosjektet. Det er også i denne delen hvor målet er å eksperimentere med fotografering i uvante situasjoner. De forskjellige typene fotografering som er valgt i dette prosjektet er; fotografering med lengre lukkertid, matfotografering og portrettfotografering, med størst vekt på portrettfotograferingen. 4.1 Bilder tatt med lang eksponeringstid Fra starten av dette fordypningsprosjektet var et av ønskene å mestre å ta bilder med lengre lukkertid. For å ta bilder med lengre lukkertid blir man nødt til å ha et stativ til kameraet, slik at man unngår bevegelser og uklare bilder. Vann i bevegelse og bilder av nattehimmelen, var de to måtene å ta bilder med lang eksponeringstid som var grunnen til at dette ble valgt i prosjektet Vann i bevegelse Nattehimmelen 4.2 Matfotografering Det har blitt mer og mer vanlig å ta bilder av mat, blant annet for å dele på sosiale medier. I sin video om matfotografering, laget for Dagbladet, forteller fotograf Espen Schive, at komposisjon og utsnitt er viktig når man fotograferer mat. Han mener at det er to måter å fotografere mat på; Enten kan man gå tett på maten for å få frem teksturene og fargene. Eller man kan velge å jobbe med større utsnitt og plassere maten i et miljø for å gi bildet en hyggelig ramme. Schive trekker frem arbeid med dybdeskarphet som en viktig del av matfotograferingen. Han forteller at han ønsker å ha et kort fokusområdet i bildene sine, slik at forgrunnen og bakgrunnen blir uskarpe og selve motivet kommer tydelig frem Tett på maten Mat i et miljø EPLEKAKEBILDE: I dette bildet er det fokusert på å sette maten inn i et miljø, slik Schive anbefalte. 14

15 4.4 Portrettfotografering av mennesker og dyr Portretter var tidlig en populær genre innen fotografien. Fra omkring 1841 var eksponeringstiden kortet ned til mellom 3 og 5 sekunder, og portrettfotografering tok en stor del av fotografens tid. Det var først og fremst middel- og overklassen i byene som hadde råd til å la seg fotografere. (Store Norske Leksikon, 2013) I boken Boken om digital fotografering dedikerer Scott Kelby et helt kapittel til portrettfotograferingen, kalt Ta portrettbilder som en proff. I kapitlet beskriver han vanlige feil mange gjør, med både ord og bilder. Noen av tipsene han gir i boken har jeg prøvd å ta i bruk i bildene jeg har tatt Liten dybdeskarphet Bruk liten dybdeskarphet i utendørsportretter, er et av tipsene Kelby kommer med. (Kelby, 2008:99) Ved å la bakgrunnen bli uklar, rettes betrakterens blikk mot motivet. Dette får man til ved å stille blenderåpningen på kameraet så stor som mulig. FIGUR: Ikke for mye luft over hodet Ikke la det være igjen for mye over hodet, er et annet av tipsene Kelby kommer med i boken. (Kelby, 2008:72) Ofte kommer det veldig mye tomrom øverst i bildene, og når tomrommet ikke har noen hensikt er det unødvendig å ha det med. Hvis man ikke tenker på det når man tar bildet, kan man alltids prøve å beskjære bildet i ettertid. FIGUR: Gå tett innpå Gå ordentlig tett innpå FIGUR: Ikke belys hele motivet Ikke belys hele motivet 15

16 FIGUR: Portrettfotografi tatt i fotostudio på Høgskolen i Østfold 16

17 Fordypningsemne ITM30307 Kandidatnummer: Miljøportretter Sette mennesker inn i en setting I artikkelen 10 tips for bedre portrettbilder, skriver fotograf Ole Gunnar Onsøien om miljøportretter. Miljøportretter er portretter som skildrer det som skjer rundt personen, like mye som selve personen. Det kan for eksempel være at man tar bilder av noen på arbeidsplassen deres, eller mens de holder på med hobbyen sin. (Onsøien, 2012) FIGUR: Fotografi tatt av en ansatt på McDonald s Halden Bildet av den ansatte på McDonald s er et øyeblikksbilde og han holder på å ekspedere en kunde når bildet ble tatt. Man ser tydelig at det er tatt på McDonald s på omgivelsene, og det er de som gir bildet mening. 17

18 Fordypningsemne ITM30307 Kandidatnummer: Dyreportretter MÅ FÅ MED EN LITEN TEKST MED EN KILDE OM FOTOGRAFERING AV DYR! FIGUR: Fotografi av en katt i et tre. Bildet av katten i treet er tatt med liten dybdeskarphet i forsøk på å gjøre selve katten med fremtredende i bildet enn treet, noe som ble delvis vellykket. Likevel passer treet godt inn i bildet som en del av omgivelsene katten er i. Fargene i treet er med å fremheve fargene og kamuflasjen i pelsen til katten. I tillegg er den blå himmelen en kontrast til de ellers veldig gule og oransje fargene i bildet, i og med at blått er komplementærfargen til orange. 18

19 Fordypningsemne ITM30307 Kandidatnummer: FIGUR: Fotografi av et ekorn i et tre. Bildet av ekornet er tatt med liten dybdeskarphet for å fremheve objektet og gjøre bakgrunnen myk og lite forstyrrende. Ved fotografering av ville dyr, spesielt ekorn som er veldig raske til å forsvinne, er de lite rom for å forandre vinkler man tar bildet fra og man må arbeide raskt for å få et bra bilde. Derfor er ikke komposisjonen av bildet veldig gjennomarbeidet, men man kan likevel se at bildet har blitt en fin komposisjon. Ekornet er ganske midtstilt i bildet, men hodet er nesten på den nederste linjen i en inndeling av det gylne snitt. I tillegg fyllet treet omtrent en tredjedel av bildet vertikalt. 19

20 Fordypningsemne ITM30307 Kandidatnummer: FIGUR: Fotografi av sauer på et beite. Dette bildet er tatt med stor dybdeskarphet for å få frem alle sauene. Her er bakgrunnen ganske rolig, så det ville ikke være nødvendig å gjør den uskarp for å få frem motivet. Sauen foran til høyre i bildet, er plassert i bildet i forhold til det gylne snitt, noe som gjør bildet mer interessant å se på. I tillegg er skillet mellom bakken og trærne i bakgrunnen plassert omtrent en tredjedel opp på bildet, også i forhold til det gylne snitt. 20

21 5. OPPSUMMERING OG KONKLUSJON 21

22 6. KILDER 6.1 Bøker: o Adams, Ansel The Camera. New York: Little, Brown and Company. o Adams, Ansel The Negative. New York: Little, Brown and Company. o Kolari, Jukka og Peter Forsgård Bedre bilder med Canon EOS digitalt speilreflekskamera. Saarijärvi: Habakuk Books Oy. o Kelby, Scott Boken om Digital Fotografering. Oslo: Bookworld. 6.2 Nettsider: o Badi, Diana. (2013, 6.juli) Gjør du dette, vil også maten din se bra ut på bilder. I Dagbladet. Hentet 11.september 2013 fra / o Ahlsen, Øystein B.. (2013, 15. mai) Fotografi. I Store norske leksikon. Hentet 11. september 2013 fra o Aubert, Karl Egil. (2011, 20. oktober). Det Gylne Snitt. I Store norske leksikon. Hentet 5. november 2013 fra o Rebecca Lily. (2012, 13.mars) Film vs. Digital. I Digital Photography School. Hentet 4. November 2013 fra photography- school.com/film- vs- digital o Røhne, Eivind og Stian Schioldborg. (2011, 24. August) God komposisjon = bedre bilder. I Telenor Online. Hentet 4. November 2013 fra o Azam, Mo. (2012, 20.mai) How To Compose a Photo. I Picture Correct. Hentet fra to- compose- a- photo/ o Onsøien, Ole Gunnar. (2012, 29. September) 10 tips for bedre portrettbilder. I akam.no. Hentet 5.november 2013 fra o 22

23 7. FIGURER o FIGUR 1: Selvprodusert fotografi, tatt med Canon EOS 650d. o FIGUR 2: Selvprodusert prøvestrimmel fra fremkallingsprosess o FIGUR : Selvprodusert fotografi, tatt med Canon EOS 650d. o FIGUR 4: o FIGUR 5: o FIGUR 6: 23