DIGITAL FOTOGRAFERING

Transkript

1 DIGITAL FOTOGRAFERING Anette Strand Kristiansen HØGSKOLEN I ØSTFOLD 2014 Fordypningsemne ITF30714 Faglærer Børre Ludvigsen

2 Hjernen til svært kreative mennesker er mer åpne for innkommende stimuli og informasjon som stadig strømmer inn fra omgivelsene rundt oss i det dagligdags liv. Ting som andre gjennomsnittlige personer oppfatter som irrelevant informasjon og må ignorere for å kunne fokusere på andre viktige oppgaver som er relevante for de. For fotografer er denne informasjonen viktig for å kunne plukke opp fotografiske muligheter og fange øyeblikkene som skaper kreative og særegne bilder. 1

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING ABSTRAKT PROBLEMSTILLING BILDEBRIKKE OG OBJEKTIV FOTOGRAFIER BRUKT I PROSJEKTET KAMERAETS UTVIKLING GJENNOM TIDENE DEN RINGE BEGYNNELSE NYE HORISONTER UTBREDELSE DIGITAL FOTOGRAFERING PÅVIRKENDE FAKTORER Lukkerhastighet Blenderåpning Lysfølsomhet (ISO) KOMPOSISJON Det gylne snitt Kreativ komposisjon VEIEN TIL KREATIVE BILDER KREATIV FOKUS OVEREKSPONER MED VILJE MILJØPORTRETTER FORSKJELLIGE MÅTER Å LEKE MED LYSET PÅ NEGATIVE SPACE BRYT UT AV PERFEKSJONEN

4 5. ETTERBEHANDLING ARKIVERING FILTRERING METADATA KONVERTERING OPPSUMMERING KILDER NETTSIDER OG ARTIKLER LITTERATURLISTE

5 1. INNLEDNING Fordypningsemne ITF30714 Anette Strand Kristiansen 1.1 ABSTRAKT Digital fotografi er et tema det er skrevet mye om den siste tiden etter at det erstattet film med en elektronisk bildesensor (Practical- Photography- Tips, 2012). Denne rapporten handler om hvordan man kan ta best teknisk bra bilder ved hjelp av kameraets manuelle innstillinger og hva man kan gjøre for å ta mer kreative bilder. Rapporten tar også for seg hvordan man kan finne og lagre ny informasjon gjennom etterbehandling av bildene sine. Målet med fordypningsprosjektet er å oppnå en dypere og bredere forståelse av hvordan kameraet fungerer og kan brukes. Mange hobbyfotografer og ellers unge mennesker som akkurat har gått til anskaffelse av et digitalt kamera, er ofte usikre på hvilke roller de ulike innstillingene på et kamera spiller og hva de forskjellige faktorene, som blender, lukker og ISO betyr eller hvilken påvirkning de har på selve resultatet. Uten å helt å vite hva man gjør riktig de gangene resultatet blir bra eller hva man gjør feil de gangene det ikke blir fullt så bra stiller man frem og tilbake mellom de forskjellige innstillingene og håper på det beste. Denne rapporten gir generelle tips til hvordan man kan få frem det uttrykket man ønsker seg i bildene og hva spesifikt du kan gjøre for å få et best mulig resultat. Etter endt prosjekttid håper jeg at jeg har klart å utvikle repertoaret mitt som fotograf og formidler av det budskapet jeg ønsker å formidle ut til publikum. 1.2 PROBLEMSTILLING Problemstillingen i dette prosjektet er delt i to. Hovedfokuset retter seg mot hvordan man kan oppnå et best mulig resultat ved hjelp av et godt forarbeid med tanke på de påvirkende faktorene som ISO, lukker og blender og ikke minst komposisjonen av bildet. Jeg vil også fokusere på etterbehandlingen av bildene og hvordan man kan bruke informasjonen i bildefilene til å lettere finne frem og håndtere store mengder bilder. 4

6 1.3 BILDEBRIKKE OG OBJEKTIV Jeg har brukt Canon 60D og 600D. Jeg har brukt to forskjellige objektiver gjennom denne prosjektperioden. Blant annet Sigma 105mm f/2.8 Macro. Dette objektivet er et ev Sigmas nyeste macro objektiv og egner seg spesielt godt til portrettfotografering på grunn av brennvidden og den innebygde bildestabilisatoren. Ikke minst har den en stor blenderåpning. Et annet objektiv jeg har brukt er Sigma 17-77mm f/2.8 som er ideelt for mange typer fotografering, spesielt landskap og portretter. 1.4 FOTOGRAFIER BRUKT I PROSJEKTET Jeg bruker raw- filformater som utgangspunkt i prosjektet mitt. Dette gir fordeler som større fleksibilitet ved etterbehandling av bildene og bildene mister heller ingen kvalitet på grunn av kameraets behandling av filene. Alle bildene har jeg tatt selv underveis i prosjektperioden. 5

7 2. KAMERAETS UTVIKLING GJENNOM TIDENE I over 150 år har fotografering vært en kjemisk prosess. Bildene ble tatt på fotografisk film eksponert for lys og fremkalt i mørkerom for å unngå overflødig lys. Digital fotografering endret alt dette. Det er ikke lenger behov for film, kjemikalier eller mørkerom. Nå blir bildene tatt av fotosensorer og behandles i dataprogrammer. For å bedre skulle gjøre seg opp tanker om den digitale fotograferingen, og hvordan og hvorfor utviklingen av dagens kamera er blitt som den er blitt, er det viktig å være bevisst på den historiske utviklingen fra analog til digital fotografering. Hvordan det har utviklet seg gir deg en kunnskap om hvorfor det har blitt som det er nå. 2.1 DEN RINGE BEGYNNELSE Forskeren Al- Haitham lagde i perioden verdens aller første kamera basert på Camera Obscura- prinsippet som stammet helt fra 400 år f.kr (Hammond, 1981). Al- Haitham ble kreditert med oppfinnelsen av Camera Obscura og Pinhole Camera. Det aller første permanente fotografiet ble gjort i 1826 av Joseph Nicephore Niépce (Ait- Pro, 2010). Camera Obscura (latinsk for mørkt kammer ) er en kasse med et hull på den ene siden der lyset blir reflektert fra en gjenstand eller et landskap utenfor kassen og skinner gjennom hullet og treffer en del av bakveggen som et lysbilde der motivet står opp- ned og er speilvendt. En tegner la deretter et papir eller et annet tegneunderlag på veggen der projeksjonen treffer, og streket opp og kopierte motivet over underlaget. Metoden sørger for at perspektiv og størrelsesforhold blir korrekt gjengitt, og avbildningen virker dermed mer virkelighetstro. Denne prosessen omfattet en 8 timer lang eksponering og bildet mistet raskt kontrasten. Niépce var først ute med dette, likevel var det partneren hans Louis Daguerre som i Paris i 1839 oppfant det første utbredte kommersielle fotokameraet, kalt Giroux Daguerreotypi. Bildene fikk fine metalliske preg og overraskende tydelige detaljer. Giroux Daguerreotype var en trekasse med messing linse (Savov, 2010). Den doble boksen gjorde det mulig å oppnå fokus ved å flytte den indre boksen bort fra den frontmonterte 15- tommers linsen. Eksponeringstiden kunne ta opptil en time. 6

8 Det tok ikke lang tid fra de første fotografiene så dagens lys for første gang til fotografene begynte å utforske metoder for å lage fargebilder. Den første metoden var å legge på farger for hånd, og malere som lenge hadde måttet nøye seg med å være tilskuere, oppdaget plutselig at det var behov for deres kompetanse igjen. James Clerk Maxwell er vel den som er blitt kreditert verdens første fargebilde selv om det i senere tid er blitt bevist delvis rett at Levi L. Hill allerede hadde tatt et fargebilde i Maxwell sitt bilde ble tatt i 1861 hvor det samme motivet ble fotografert tre ganger med tre forskjellige fargefiltre (rødt, grønt og blått) og i tre separate eksponeringer. Hill sin teori lå imidlertid flere tiår foran det nødvendige utstyret og de nødvendige teknikkene. Hans arbeid omfattet også prinsipper for subtraktiv og additiv fargeblanding. 2.2 NYE HORISONTER På slutten av tallet nådde fotografiet ut til massene, publikum fikk tilgang til mer brukervennlige kameraer og ble tiltrukket av laterna magica- show. Laterna magica var en projektor hvor et bilde ble plassert på en gjennomsiktig plate mellom lyskilden, og et objektiv projiserte et skarpt bilde på en plan flate. Bildene dukket opp i aviser i 1890 årene og ble livlig debattert. Det ble i starten oppfattet som anti- intellektuelt, men etter hvert fikk man fullt illustrerte reportasjer og i 1919 var bruk av bilder i aviser en helt naturlig sak. Kameraene ble introdusert for massene, og selv om det var en dyr hobby var det flere og flere som praktiserte den. Flere forsket på enklere og rimeligere modeller og det var George Eastman som kom frem med Kodak. Den første rullfilmen ble utviklet og kundene kunne levere inn kameraet, få bildene og ny film i kameraet i retur. Kodak var billig å produsere, enkelt å bruke og tok gode bilder. Men med en pris på 25 dollar var den nok fortsatt en luksusgjenstand. Det ble viktigere å spre sitt budskap gjennom fotografiet og etter hvert som utstyret ble rimeligere og mer utbredt var det flere som ønsket å uttrykke seg gjennom det visuelle mediet. 35 mm filmen kom i årene og var en av de viktigste oppfinnelsene i fotografiets utvikling. Dette ble først gjort med å kutte en 70 mm kinofilm i to, men det ble fort nødvendig med en mer nøyaktig produksjon. Derfor ble det første kompakt kameraet (Ermanox i 1924) laget med 60 mm rullfilm. Leica overtok i 1925 med et mer 7

9 kompakt og brukervennlig kamera, som snart skulle bli et viktig redskap for fotojournalistene. 2.3 UTBREDELSE I august 1981 startet en ny æra innen fotografering da Sony avduket en prototype av selskapets første stillbilde videokamera (Payne, 2008). Videokameraet registrerte analoge bilder på to- tommers disketter og spilte de av på en TV eller en videomonitor. I 1988 markedsførte Fuji det første digitale kameraet for forbrukeren, kameraet DS- 1P. Den nye utviklingen som gjorde det mulig å lagre bilder på disketter var viktig, fordi det betydde at antall bilder som kunne lagres gjorde fotograferingen effektiv og ubegrenset. Når én diskett var full kunne du sette inn en ny tom en. De analoge kameraene overfører det fotografiske bilde til en lysfølsom film eller opptaksmedie, mens digitale kameraer bruker bildesensorer som konverterer optiske bilder til elektroniske signaler. Forbedringer av digitale bildesensorer er en viktig del av historien til digital fotografering. Sony sitt kamera Mavica fra 1981, med 0,3 megapiksler, ville aldri få en god nok kvalitet innen digital fotografering. Det var mulig å se bildene på en skjerm, men utskrifter av bildene var elendige. For å få fotografiske utskrifter med god kvalitet måtte oppløsningen forbedres. Dette krevde minst 2- ideelt 3 megapiksler. Sony sitt første digitale kamera ble begrenset både i bruk og i popularitet. For forbrukerne ble den digitale fotograferingens historie for alvor våknet til liv med innføringen av 2 og 3 megapiksler. Det var Nikon som var først ute med å introdusere to kameraer med 2 megapiksler i starten av Coolpix 950 hadde et zoomobjektiv og Coolpix 700 hadde en fast brennvidde. Kodak hadde i 1990 innført det første profesjonelle digital kameraet med 3 megapiksler, men det kunne knapt bli betraktet som et kamera for forbrukeren med en vekt på 25 kg. En annen lansering i 1990 var bildebehandlingsprogrammet Adobe Photoshop, som ble en milepæl innen fototeknologi og resulterte i en eksplosjon i bildemanipulasjon og digital fotografi. Utviklingen har skjedd så hurtig at allerede i 2004 kunne digitalkameraene overgå 35 mm film i bildekvalitet. 8

10 I 2002 starter Feveon Inc. å produsere en ny bildebrikke som gjorde det mulig å samle informasjonen fra både rødt, grønt og blått lys på hvert bilde. Tidligere hadde digitale kamerasensorer som Bayer sensoren, samlet kun én type lys på et gitt sted. Utviklingen av digitale kameraer fortsatte fra dette punktet og kameraene ble stadig bedre hele tiden. De hadde nå enda flere megapiksler og kostet enda mindre. Det neste skrittet i historien om digital fotografering er innføringen av det digitale SLR (Single- lens reflex). Et speilreflekskamera bruker vanligvis et speil og prisme system som tillater fotografen å se gjennom objektivet å se nøyaktig hva som vil bli fanget, i motsetning til et kamera med en optisk søker der bildet kan resultere vesentlig forskjellig fra det som vil bli tatt. Forbedringene i filmfotografering førte til mindre og bedre kameraer. Forbedringene gjort gjennom hele historien fra analog til digital fotografering har ført til flere piksler, mindre kameraer, lavere kostnader og større minnekapasitet. 9

11 3. DIGITAL FOTOGRAFERING 3.1 PÅVIRKENDE FAKTORER Mange har mye av det som skal til for å lage fantastiske portretter og spennende fotografier. Et godt forarbeid gir mindre etterarbeid. Men for å gjøre et godt forarbeid må man først lære seg kameraets funksjoner. Når man først klarer å forstå hvordan kameraet fungerer og kan brukes, åpner en ny verden seg for alltid. De tre viktigste faktorene du kan justere på i et speilreflekskamera er lukkerhastighet, blenderåpning og lysfølsomhet (ISO). Når du lærer deg disse faktorene, har du full kontroll på kameraet ditt Lukkerhastighet Lukkerhastighet betyr, som navnet antyder, hvor lenge lukkeren (eller bildebrikken) på kameraet er åpen og eksponert for lys. Med høy hastighet kommer det lite lys inn på brikken, og med lav hastighet rekker vi å få inn mye lys. Lukkerhastigheten er delt inn i sekunder, eller i de fleste tilfeller brøkdeler av sekunder (King, 2000). Jo større lukker jo større hastighet. F.eks. er 1/1000 mye raskere enn 1/30. Hvis du bruker en lang lukkerhastighet, lavere enn 1/60, må du enten bruke et stativ eller en annen form for stabilisering for kameraet. Desto mer lys blenderåpningen slipper inn, desto lavere lukkerhastighet kan du velge. Før du velger lukkerhastigheten for bildet ditt, bør du tenke gjennom om du har et motiv som er i bevegelse eller er stille, og om hvordan du ønsker å fange dette motivet. For å fryse en bevegelse bør du velge en høy lukkerhastighet og en lav lukkerhastighet om du vil ha med bevegelsen i bildet ditt. 10

12 Mørke tanker. Metadata: f/7.1, 0,5s, ISO 800. Jeg har vært ute flere sene kvelder denne høsten for å utfordre meg selv litt. Målet var å lære å mestre å ta bilde med lang lukkerhastighet og å få et resultat som er teknisk bra utført. I bildet Mørke tanker har jeg valgt et motiv med bevegelse og ville prøve å få frem følelsen av bevegelse i bildet. Jeg stabiliserte kameraet på et stativ og brukte lav lukkerhastighet for å få med bevegelsen av mennesket samtidig som omgivelsene rundt er skarpe. 11

13 Ballongleken. Metadata: f/6.3, 1/2000s, ISO 800. Fotograferer du et barn som løper, som i bildet Ballongleken, må du ha høy lukkerhastighet. Men om du fotograferer et landskap er det ikke så farlig å velge langsom lukkertid Blenderåpning Blenderen sitter i objektivet og bestemmer hvor mye lys som slippes inn på bildebrikken. På en solfylt dag trenger vi en liten blenderåpning, og når det er mørkt trenger vi en stor blenderåpning. Dybdeskarpheten endrer seg også med blenderen. Ved stor åpning blir dybdeskarpheten liten og ved liten blenderåpning blir dybdeskarpheten stor (Zucker, 2011). Ved liten blender blir altså både forgrunnen og bakgrunnen i bildet skarp, mens med stor blender blir bare hovedmotivet skarpt. Når man tar portrettbilder eller bilder av gjenstander vil man gjerne ha en behagelig uskarp bakgrunn så hovedmotivet kommer i fokus. Stor blenderåpning egner seg derfor perfekt til slik type fotografering mens liten blenderåpning egner seg til for eksempel landskapsbilder der man gjerne vil ha hele bildet like skarpt. 12

14 Herr og Fru Tombre. Metadata: f/2.8, 1/500s, ISO 100. Bildet Herr og Fru Tombre tok jeg på en dag det var sol og delvis overskyet. Jeg brukte en stor blender for å få liten dybdeskarphet som fremhever personene i bildene og retter seerens blikk på hovedmotivet. Gamlebyen. Metadata: f/8.0, 1/40s, ISO 400. På et landskapsbilde ønsker vi gjerne at mest mulig av motivet er skarpt, og vi bør derfor velge liten blenderåpning, som jeg har gjort på bildet Gamlebyen. 13

15 Lukkerhastigheten og blenderåpningen jobber altså sammen: Hvis du ønsker liten blenderåpning, må du velge lav lukkerhastighet for at eksponeringen skal bli perfekt. Hvis det er for mørkt, og du ender opp med alt for lav hastighet, kan du få hjelp av den tredje faktoren ISO (Sørensen, 2014) Lysfølsomhet (ISO) ISO regulerer lysfølsomheten til bildebrikken (Larsen, 2010). Lav ISO gir et perfekt pent bilde og best bildekvalitet, men er avhengig av godt lys. Et høyt ISO- tall gjør det også mulig å fotografere på frihånd i dårlig lys. Desto høyer ISO, jo større er korna, da trenger man mindre lys. Jo lavere ISO desto tettere og mindre er korna. Da må man ha mye lys. Ved å bruke en høy ISO oppnår du kortere lukkertid, noe som igjen gjør at du kan ta skarpe bilder i svakt lys uten å bruke stativ (Nordby, 2012). På et moderne kamera kan man gå opp til ca. ISO 800 uten problemer, men passerer man 1600 så får man mye støy på bildet. I dagslys i sommerhalvåret kan vi bruke en lav ISO uten noe problemer. Men i et mørk rom er det bedre å skru opp ISO- tallet enn å bruke blits. Høy ISO. Metadata: f/4.5, 1/1250s, ISO 6400 Lav ISO. Metadata: f/4.5, 1/40s, ISO 100. I bildet over har jeg satt sammen to bilder, ett med høy ISO og ett med lav ISO. Et høyt isotall gir mer støy i bildet. Når man forstørrer bildet ser man tydelig at kvaliteten blir betydelig dårligere. Men det er ikke dermed feil. Det kan være riktig å bruke et høyt 14

16 isotall for å skape den riktige stemningen. Bilder med mye støy, eller tydeligere korn, passer spesielt godt til svart- hvitt bilder fordi de forsterker uttrykket. 3.2 KOMPOSISJON Fotografi er kommunikasjon. Hvordan du tar bildet av et motiv bestemmer hva du ønsker å fortelle og hva slags følelser du vil seerne skal føle når de ser bildet. Det handler om vinkelen på ditt kamera, nærheten til objektene og hva du inkluderer i rammen som spiller en viktig rolle i det endelige bildet. Perspektiv påvirker seerens oppfatning. Et godt tips er å tenke gjennom hvordan du vil at andre skal oppfatte det du prøver å fortelle før du trykker på utløserknappen. Hva vil du fremheve? Er det en historie du vil fortelle? Komposisjon er viktig. Komposisjon betyr å sette sammen ulike elementer til en helhet (Røhne, 2011). Ofte prøver mange (mindre erfarne) fotografer å presse for mye inn i rammen i håp om å gjøre bildet bedre. I stedet kan for mange elementer i et bilde være med på å rote det til og ta oppmerksomheten bort fra hovedmotivet. Uttrykket Less is more er treffende i denne sammenheng. Enkle og tydelige komposisjoner, der hovedmotivet er tydelig, fungerer ofte bedre enn overkompliserte bilder med masse ekstra elementer og aktivitet som foregår i bakgrunnen Det gylne snitt En av de viktigste tommelfingerreglene når du skal tenke på plasseringen av motivet i et bildet er å bruke det gylne snitt. Det gylne snitt betyr at du plasserer det viktigste interessepunktet i et av skjæringspunktene du får når de deler inn bildeflaten i tre like store deler, både horisontalt og vertikal (Aubert, 2011). Ved å bruke det gylne snitt når man fotograferer gir det bildet en fin balanse. 15

17 Nerver. Metadata: f/3.5, 1/40s, ISO 200. Jeg har benyttet meg av det gylne snitt når jeg fotograferte bildet Nerver. Linjene i bildet skaper en dybde og plasseringen av bruden gjør det mer interessant Kreativ komposisjon Perspektiv og utsnitt spiller en stor rolle. Bildeutsnitt sier noe om hva og hvor mye av et motiv som vises i et bilde (Knudsen, 2012). For å ta et bilde med en kreativ komposisjon er det viktig å tenke utenfor det som regnes som vanlig når man fotograferer. Ved å for 16

18 eksempel prøve et froskeperspektiv eller fugleperspektiv kan man raskt gjøre bildet mye mer interessant og endre helhetsinntrykket av det. For brudeparet. Metadata: f/5.0, 1/2000s, ISO 800. I bildet For brudeparet har jeg bevisst tatt bildet fra en lav vinkel og opp på motivet for å fremheve den bestemte handlingen. Jeg ville ha med linjene fra glassene som leder til det gylne snittet i bildet - ansiktet til forloveren. Bildet er også bevisst overeksponert for å bedre få frem hovedmotivet og skape en kontrast mellom bakgrunnen og hendene med glassene. Ved å ta bildet fra en lav vinkel og opp på fikk jeg en helt ny og tilfeldig synsvinkel på bildet. Seerne ser verden fra et nytt perspektiv. 17

19 Ved å ta bilde på nært hold av motivet du fotograferer kan man skape en intim stemning eller fremheve en bestemt handling eller detalj. I bryllupsfotograferingen jeg gjorde av brudeparet Tombre, tok jeg mange bilder med både halvtotal og halvnært bildeutsnitt for å få frem detaljer av bryllupsdagen som bukett, sko, frisyre, antrekk osv. Brud. Metadata: f/2.8, 1/2000s, ISO 100. Brudgom. Metadata: f/2.8, 1/640s, ISO

20 4. VEIEN TIL KREATIVE BILDER Kreativitet kan ikke kjøpes. Mens noen er født med den kan mye utvikles gjennom hardt arbeid og en vilje til å lære nye ting. Et velkjent fenomen er 365- prosjektet. Dette prosjektet oppfordrer fotografer til å komme seg ut å ta ett bilde hver dag et helt år. Dette er en flott måte å forbedre sine ferdigheter på og å øke sin kreativitet. Man kan fort havne i en slags vane hvor man tar de samme type fotografiene om og om igjen fordi det er de man klarer og får til og fordi man ikke har oppdaget det ubegrenset antallet kreative fotoprosjekter som kan gjøres. Men det er ikke så mye som skal til for å bryte ut av denne vanen og starte å ta nye kreative og interessante bilder. Det første er å lære å se. Det er ikke det det dyre utstyret som er det viktigste for en fotograf. Men øynene. Du er ikke en fotograf selv om du har et dyrt og flott kamera. Det skal litt mer til enn det. Du må lære å holde øynene åpne for fotografiske muligheter uansett hvor du går. Flere ting som kan hjelpe deg med å ta mer kreative bilder er blant annet fokus, lys og miljø. 4.1 KREATIV FOKUS En av de vanligste problemene blant mindre erfarne fotografer er dårlig fokus der fokuset ofte er på noe foran eller bak den delen av bildet som skal være skarpt. På internett finnes det mange tips til hvordan man som fotograf kan skape kreative bilder. I artikkelen 12 ways to add randomness and creativity to your photography (Rowse, 2011) skriver forfatteren at man bør prøve å ta bilder med kreativ fokus der man ikke bare skal stille fokuset litt feil, men med vilje gjøre bildene totalt ute av fokus. 19

21 Best man. Metadata: f/3.2, 1/1000s, ISO 200. Jeg bestemte meg for å prøve meg på å ta et bilde med kreativt fokus. Resultatet ble bildet Best man. Med intensjon om å ta bilde totalt ute av fokus, valgte jeg å plassere forloveren lenger bak for å sette hovedfokuset på brudgommen. 4.2 OVEREKSPONER MED VILJE Generelt sett ønsker man som regel å eksponere riktig når man tar et bilde slik at det verken er for lyst eller for mørkt. Man ønsker ikke en overflod av skygge, men på samme tid nok til å skape kontrast og dybde. Men akkurat som alle andre tommelfingerregel innen fotografering kan dette brytes av hensyn til kreativitet. Mange fotografer velger bevisst å ta overeksponerte bilder for å endre uttrykket av motivet (Peloquin, 2012). Dette har jeg gjort denne høsten. I selvportrettet jeg tok av meg selv (neste side) har jeg blåst helt bort bakgrunnen. Ved å konvertere bildet til svart- hvitt gir det bildet et flott kontrast og fremhever selve motivet med et klart og rent uttrykk. Det samme har jeg gjort i bildet Første møte. 20

22 Første møte. Metadata: f/4.0, 1/30s, ISO 200. Selvportrett. Metadata: f/4.0, 1/8s, ISO

23 4.3 MILJØPORTRETTER Milljøportretter er bilder tatt av personer i en situasjon de lever i eller sier noe om hvem de er. Et godt miljøportrett skildrer det som skjer rundt personen, like godt som personen selv. Noen ganger kan det være viktigere å få med miljøet enn selve personen. Derfor har omgivelsene rundt mer å si enn i andre portrettsjangre. Fordelene med denne sjangeren er mange. Ikke bare hjelper det portrett- objektet å slappe av i kjente og komfortable omgivelser, i motsetning til studioportrettering, men de gir mer interessante bilder og gir betrakteren en reel innsikt i personligheten og livsstilen til motivet. Inspirert av konseptet til Humans of New York, som samler sitater og korte historier fra vanlige folk i New Yorks gater med et beskrivende miljøportrett til, sørget jeg for å alltid ha kameraet med når jeg var på farta denne høsten, så når jeg så et spennende motiv tok jeg frem kameraet og prøvde å fange øyeblikket og skape noen gode miljøportretter. Under er noen av bildene jeg har tatt underveis i prosjektperioden. Mamma? Metadata: f/2.8, 1/1600s, ISO

24 Ingen bekymringer. Metadata: f/3.5, 1/2000s, ISO 400. Mormors sklie. Metadata: f/2.8, 1/1600s, ISO

25 Små gleder. Metadata: f/4.0, 1/400s, ISO FORSKJELLIGE MÅTER Å LEKE MED LYSET PÅ Lys anses som å være det viktigste aspektet ved fotografering. Dyktighet starter når man tvinger seg til å ta hensyn til lyset, begynner å merke lys, dens kvaliteter, skyggene det gjør, figurene det former. Å få det meste ut av lys kjennetegner en god fotograf. Lys er det som lager bildene dine. Kontrasten i et bilde handler i utgangspunktet om å best mulig prøve å fange lyset som reflekteres tilbake på motivet. Uten godt lys, vil selv ikke det mest tiltrekkende motiv bli et interessant fotografi. Det er flere måter å få mer kreative bilder på. Å lære seg å leke med lyset og utforske fotograferingen mer kan det skape nye og kreative bilder. 24

26 Endelig helg. Metadata: f/8.0, 1/1600s, ISO 100. Én måte å leke med lyset på er å bruke bakgrunnsbelysning i fotografiet. Fotografen Sheye Rosemeyer (Rosemeyer, 2013) er kjent for å utnytte det naturlige lyset til sitt fulle og fascinerer med måten hun fanger lyset i fotografiene sine på. I mange av fotografiene sine har hun brukt bakgrunnsbelysning for å skape vakre og fantastiske fotografier. Bildet Endelig helg er tatt en sen høstdag av arbeidere og studenter på vei hjem fra jobb og skole. Bakgrunnslyset skaper en mørk silhuett og store kontraster i bildet. Det store mørke negative plassen i nederste halvdel av bilde retter fokus mot selve motivet, menneskene på broen. 25

27 Klar for neste runde. Metadata: f/6.3, 1/800s, ISO 200. En annen måte å bruke lyset for å få mer kreative bilder, er å bruke det sterke lyset du får midt på dagen. Det direkte intense lyset du får på lyse solfylte dager kan være ganske tøffe. Hardt lys forsterker kontrasten mellom lys og skygge, og kan være lite flatterende, spesielt når man tar portrettfoto. Grunnen til dette er at de store kontrastene er med å fremheve ansiktstrekk som nese, hakeparti og øyehuler. Noe mange kanskje ikke er like glad i å fremheve. Selv om lyset og skumringen en tidlig morgen er den mest attraktive, betyr det ikke at andre lysforhold er dårlig å fotografere i. Gatefotograf Trent Park (Stills Gallery, 2013) er en mester i å skape store geografiske former av de sterke skyggene man får midt på 26

28 dagen. I bildet Klar for neste runde har jeg tatt bilde i direkte sterk sollys for å leke med lyset og for å skape store kontraster mellom lyset og skyggene. 4.5 NEGATIVE SPACE Negative space er rommet rundt og mellom motivet på et bilde. Bruken av negativt rom er en viktig effekt i et kunstnerisk fotografi (Photography Mad, 2011). Negativ plass skaper pusterom og trekker blikket ditt mot hovedmotivet. Når det brukes riktig, gir negativ plass en naturlig balanse mot den positive i et bilde (Fatmumslim, 2014). Portrettfoto av lillesøster. Metadata: f/2.8, 1/500s, ISO 100. Se på bildet av Portrettfoto av lillesøster. Den negative plassen trekker øynene raskt ned mot hovedmotivet som er jenta på bildet. I stedet for å distrahere deg, så er den negative plassen med på å fremheve det jeg ønsker å vise i bildet. 27

29 4.6 BRYT UT AV PERFEKSJONEN For å få et teknisk bra utførte bilde bør du lære deg å eksponere riktig, lære når noe er i fokus eller ufokus og stille inn riktig ISO og blender. Men for å få kreative bilder bør du, etter å ha lært deg det grunnleggende tekniske, gå litt bort i fra det. Det er mye diskusjon i hvor vidt et bilde er litt ute av fokus, overeksponert eller for kornete til å kalles et godt fotografi. Det japanske konseptet Wabi- Sabi betyr skjønnhet i det uperfekte (Wong 2007) og har et godt poeng. Guttas ære. Metadata: f/4.8, 1/800s, ISO 200. De kunstneriske kvalitetene i et bilde er bedre enn sine tekniske feil. Så bryt ut av perfeksjonen og fokuser heller på den følelsesmessige påvirkningen. Bildet Guttas ære er ikke perfekt teknisk utført. Det er ikke hundre prosent i fokus. Men energien og følelsene i bildet gjør det likevel til et godt bilde. Uskarphet er ikke alltid en dårlig ting. Man kan ende opp med mange kreative bilder ved å eksperimentere med lang lukkertid. Det handler ikke bare om bilder av langsomme fossefall eller panorering av biler. Du kan også bruke uskarpheten i bevegelsene som en effekt til å formidle et budskap eller følelse. 28

30 5. ETTERBEHANDLING En av de store forskjellene mellom analog og digital fotografering er informasjonen de digitale kameraene lagrer. Filformatene på bildene har den egenskapen at du kan lagre mye informasjon i fila. Den informasjonen er veldig nyttig for etterbehandlingen av fotografiene. Ved etterbehandling av bildene gjør du det lettere å søke de opp når du trenger de og du sørger for at bildene blir permanente og ikke forsvinner. Noe av hva slags etterbehandling du kan gjøre med bildefilene dine er arkivering, filtrering, posisjonering, konvertering og hvordan man endre og legge til ny informasjon i filene. 5.1 ARKIVERING Første steg i etterbehandlingen av bildefilene dine er arkivering. Når man er fotograf kan en dag med fotografering ende opp i tusenvis av bilder, dag etter dag. Da er det greit å få litt hjelp til å handtere disse filene i en database som raskt lar deg håndtere og finne frem til bildefilene dine. Det finnes mange programvarer som tilbyr denne hjelpen. Dark Table er et godt alternativ. Brukergrensesnittet er bygget rundt effektiv lagring av bildets metadata i en database. Minst tre kopier av filene bør opprettholdes, minst en kopi på et annet sted. Ved å arkivere bildefilene forbedrer du bevaringen av filene for fremtiden. 5.2 FILTRERING For å finne frem til bildene dine på raskest og lettes måte er det lurt å filtrere bildene dine etter filnavn. Ved å gi hvert bilde et unikt filnavn slipper du å ende opp med flere bilder med samme navn som fort kan skje når du overfører bildene fra kameraet til datamaskinen. Kameraet gir automatisk bildet ditt navn som for eksempel IMG_0010.jpg. Når kameraet har rundet tallrekken begynner den på nytt og på den måten ender du opp med flere bilder med samme filnavn, eller bilder som overskriver hverandre. Ved å gi bildefilene navn med dato og klokkeslett får hvert enkelt bilde et unikt navn, for eksempel _ jpg. Deretter bør du legge hvert album i mapper med et navn som inneholder dato og en indikasjon på sted eller aktivitet som beskriver bildene, _Beitostolen. 29

31 5.3 METADATA Et bildebehandlingsprogram fokuserer primært på å forbedre brukerens arbeidsflyt og ved å tilrettelegge for en enkel og rask håndteringen av et stort antall bilder. Som nevnt tidligere finnes det mange programmer som hjelper deg å skape orden og struktur blant filene dine. Felles egenskaper for disse behandlingsprogrammene er blant annet å organisere bildene i album og samlinger, endring av størrelse, eksportering, utskrift og ikke minst legge til metadata som søkeord, bildetekst, GPS- koordinater osv. Metadata, data om data, er informasjon som beskriver annen informasjon, gjerne en elektronisk fil (tekstdokument, bilde, film). Typiske metadata er emneord, fagkategorisering og tidspunkt for opprettelse og endring av dokumentet (Dvergsdal, 2009). For fotografer er data bildene dine. Ditt digitale kamera vil automatisk legge inn informasjon i hvert bilde du tar. Denne informasjonen finnes i EXIF- data som er en standard som angir formater for bilder, lyd og tilleggskoder som brukes av digitale kameraer. Metadata- tagger definert i EXIF- standarden dekker et bredt spekter som klokkeslett, dato, eksponeringsinformasjon, miniatyrbilde og identifisering av hvilket kamera som opprettet filen (Photographer for beginners, 2012). De aller fleste fotografer legger ut bildene sine på internett. Det beste du kan gjøre for å tydelig identifisere bildene dine er å legge til metadata og legge til personlige detaljer som beskrivende søkeord, opphavsrett og kontaktinformasjon. Ved å legge til personlige opplysninger i EXIF- dataene oppretter du opphavsrett på bilder så du kan bevise at de er dine bilder. Søkemotorer kan også hjelpe deg å finne bildene ved hjelp av disse dataene. Disse metadataene legger du enkelt inn i EXIF- dataen ved å velge File > File Info i Photoshop, eller andre programvarer som støtter endring av EXIF- data. En annen smart metadata er geotagging. EXIF har standard tagger for stedsinformasjon. I 2014 har de fleste digitale kameraer og mobiltelefoner en innebygd GPS- mottaker som lagrer informasjon i EXIF om hvor bildet blir tatt. For de kameraene som ikke har innebygd GPS kan en håndholdt brukes manuelt. Klokkeslettet på bildene og GPS én sammenlignes og informasjonen legges inn i bildene. På den måten vet du alltid når og hvor bildene er tatt. Prosessen med å legge geografisk informasjon inn til et fotografi er kjent som geotagging. 30

32 5.4 KONVERTERING Ved å fotografere med raw- format sikrer det deg høyest nivå av kvalitet på bildene dine og gir fordeler som større fleksibilitet ved etterbehandling av bildene og bildene mister heller ingen kvalitet pga. kameraets behandling av filene. Det karakteristiske ved raw- formater er at de ikke er bearbeidet eller endret av kameraets innebygde bildebehandlingsprogram. Men en bildefil i raw- format er ikke prosessert og er derfor ikke klar til å bli trykket eller redigert. Før du kan bruke et bilde tatt med raw- format må det etterbehandles i kameraet eller på en datamaskin med en raw- konverterer, og lagres i et annet filformat som TIFF, JPG eller PNG. Det finnes flere ulike programvarer som konverterer filformatene for deg, blant annet Photoshop eller Lightroom. 31

33 6. OPPSUMMERING Fordypningsemne ITF30714 Anette Strand Kristiansen Digital fotografering er et enormt felt og det finnes mye mer å skrive om enn det denne rapporten tar for seg. Men man kan ikke nå over alt i en rapport. Derfor ble fokuset rettet mot to hovedområder, nemlig hvordan oppnå best mulig teknisk bra utført fotografi og hvordan ta mer kreative bilder. Ved å bruke litt tid på å sette seg grundig inn i de tre viktigste faktorene på et kamera, ISO, lukker og blender, lærer man seg å forstå blant annet hvorfor høy lukkerhastighet slipper inn lite lys og lav lukkerhastighet slipper inn mye og hvorfor bildene blir mer kornete dess høyere ISO man bruker. Denne nye informasjonen og forståelsen sparer deg for tid og gjør det lettere og raskere å sette riktig innstillinger på kameraet når du skal ut for å knipse. Ved å bli mer bevist på hva du faktisk tar bilde av vil det heve innholdskvaliteten på bildene dine. Du må gjøre de rette valgene for å få frem det du vil kommunisere. For eksempel bør du ikke la det være for mye luft over hodet om tomrommet ikke har noen hensikt. Dårlig komponerte bilder kan ofte bli kjedelige. Det er derfor viktig å tenke gjennom hva det er du vil fortelle før du trykker på utløserknappen. Et bilde er som en fortelling. Men hva sier det? Hvordan blir det oppfattet? Dette kan du bestemme ved å bruke litt tid på å tenke gjennom hvilken stemning du vil bildet skal ha, hva det skal formidle. Hvilket budskap det skal ha. For å få frem et budskap eller en stemning i et bilde kan det lønne seg å tenke utenfor boksen å gjøre noe du ikke har gjort før. Det fins mange tips til hva du kan gjøre for å få mer kreative bilder. Du kan blant annet bruke blender og lukkerhastighet for å påvirke og endre resultatet på bildet. Men det er også mange andre elementer som spiller inn som fokus, utsnitt, lys og miljø. Husk også at et godt bilde ikke alltid er et perfekt bilde. Bryt ut av perfeksjonen og finn skjønnhet i det uperfekte. Ved å holde øynene åpne for fotografiske muligheter uansett hvor du går kan du sikre deg interessante og særegne bilder. Det første du må gjøre er å lære å se. 32

34 7. KILDER 7.1 NETTSIDER OG ARTIKLER [ 1 ] Ait- Pro (2010) hentet 19. November Cameras Camera History And Facts Historical Timeline Invention of The Camera. pro.com/aitpro- blog/tag/analog- camera- history [ 2 ] Aubert, Karl Egil (2011) hentet 24. Oktober. Det gylne snitt. [ 3 ] Dvergsdal, Henrik (2009) hentet 20. November Metadata [ 4 ] Fatmumslim (2014) hentet 19. Oktober What is negative space? And why on earth would I want it?. is- negative- space- and- why- on- earth- would- i- want- it/ [ 5 ] Hammond, John H. (1981) henter 22. November The Camera Obscura [ 6 ] Knudsen, Tom (2012) hentet 24.oktober. Bildeutsnitt. [ 7 ] Larsen, Tore (2010) hentet 21 oktober ISO: Litt om lysfølsomhet, bildestøy og støydemping. foto.net/node/151 [ 8 ] Nordby, Erik (2012) hentet 21. Oktober Hva er ISO?. [ 9 ] Payne, Darell (2014) hentet 19. November History of digital photography consumer digital cameras. photography- tips.net/history- of- digital- photography- consumer- digitals.html [ 10 ] Peloquin, Erin. (2012) hentet 21. Oktober What Does It Mean to Shoot One Stop Over?. does- it- mean- to- shoot- one- stop- over/ [ 11 ] Photographers for beginners (2012) What is metadata: copyright photos in 4 steps 33

35 is- metadata- copyright- photos- in- 4- steps/ [ 12 ] Photography Mad (2011) hentet 20.oktober Understanding and Using Negative Space in Photography. and- using- negative- space- in- photography [ 13 ] Rosemeyer, Sheye (2013) hentet 19. November [ 14 ] Rowse, Darren (2011) henter 21. Oktober 12 Ways to Add Randomness and Creativity to Your Photography. photography- school.com/adding- randomness- to- your- photos/ [ 15 ] Røhne, Eivind og Stian Schioldborg (2011) hentet 24. Oktober God komposisjon = bedre bilder. [ 16 ] Savov, Vlad (2010) hentet 19. November. Giroux Daguerreotype is world's first mass- produced camera, about to become the most expensive one too. daguerreotype- is- worlds- first- mass- produced- camera- abou/ [ 17 ] Sørensen, Ingar (2011) hentet 1. Oktober Blenderåpning og lukkertid fotografere i manuell modus. blenderapning- lukkertid- bevegelse- hastighet/ [ 18 ] Wong, Tim (2007) hentet 20. Oktober Wabi Sabi - Learning to See the Invisible LITTERATURLISTE [ 19 ] King, Julie Adair (2000) Digital fotografering for Dummies IDG Books Norge [ 20 ] Zucker, Monte (2011) Porträttfotograferi Pagina Förlags AB 34