Analog- og digital fotografi

Transkript

1 Analog- og digital fotografi Erika Adele Sandbæk /17

2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Eksperiment med pinhole kamera Analog (med film) Brownie Six-20 Model C Digital Digitalt mørkerom Sony Cyber-shot DSC-H Samsung Galaxy S Avslutning/konklusjon Referanseliste /17

3 1 Innledning For nesten 200 år siden ble verdens første permanente fotografi tatt. Siden den gang har mangfoldige fremgangsmåter og kameraer tatt sin plass i historien. Denne oppgavebesvarelsen skal vise noen metoder og fotoapparater man kan bruke for å ta et fotografi. Dette er blitt gjort gjennom forskning og produksjon, samt noen eksperimenter jeg har utført. Jeg har tatt utgangspunkt i fire forskjellige typer kameaer, der to av dem er analoge og to av dem er digitale. Dette for å få en allsidig forståelse for de ulike fremgangsmåtene vedrørende historikken. Pinhole kamera Bokskamera Digitalkamera Mobilkamera Hvor ikke annet er oppgitt er referansene i oppgaveteksten hentet fra oppgaveteksten i fase 1. 3/17

4 2 Eksperiment med pinhole kamera Her er skissene av mitt første pinhole kamera fra fase 1. Bilde 1: Skissene av pinhole kameraet. I denne fasen er det blitt gjort et eksperiment med pinhole kamera. Det første kameraet lagde jeg med en rund boks. Den ble sprayet svart innvendig, og deretter ble det lagd et rundt hull på siden av boksen, stort nok til å få tommelen gjennom. Etter vi hadde lagt aluminiumstape over dette hullet ble et nytt lite hull lagd gjennom teipen ved hjelp av en tegnestift. Dette lille hullet skal erstatte linsen som er på et ellers vanlig kamera. For å hindre at lyset skulle komme gjennom ble en ny bit med svart teip plassert over hullet, slik at den kan trekkes vekk når man er klar for å ta et fotografi. Se neste side for å se bilder av kameraet som ble laget til eksperimentet. 4/17

5 Bilde 2: Det første pinhole kameraet som ble lagd til eksperimentet. På innsiden av esken, på motsatt side av hullet, ble det teipet fast et lysfølsomt fotopapir. Esken ble deretter plassert på en stabil overflate, og hullet ble rettet mot et ønsket motiv. Første gangen kameraet ble testet prøvde vi en eksponeringstid på 120 sekunder. Den svarte teipen ble trukket vekk, og etter tiden var gått ble teipen lagt tilbake over hullet. Deretter ble esken tatt med tilbake til mørkerommet. Det var tid for å fremkalle bildet. I mørkerommet tok vi ut fotopapiret og la det i et kar med fremkaller. Da motivet kom klart tilsyne ble det lagt over i et kar med stopp som stanser fremkallingen. Etter dette ble fotopapiret flyttet over i et tredje kar med fix for fiksering, før det ble skylt i vann og plassert i et stativ for tørk. Etter fremkallelsen var det ganske tydelig at fotografiet var overeksponert. Kameraet ble testet fem ganger til med 30 sekunder, 6 sekunder, 5 sekunder, 4 sekunder og 3 sekunder. På ca fire sekunder ble bildet bra, men det var fortsatt uskarpt og udetaljert. Teorien var at hullet kanskje var for stort, og dermed ble det bestemt at det skulle gjøres flere forsøk med et nytt kamera. I tillegg ble sola reflektert på fotografiet pga den svarte spraymalingen. 5/17

6 Bilde 3: Dette er bildet som hadde en eksponeringstid på fire sekunder. Bilde 4: Dette er det samme bildet, men invertert ved hjelp av et bildebehandlingsprogram. 6/17

7 Et nytt kamera ble lagd, men denne gangen med en firkantet boks som var dekket med sort filt på innsiden for å unngå refleksjoner av sola. Hullet ble lagd med en tynn nål denne gangen. Siden dette hullet ble lagd i lokket, ble fotopapiret denne gangen plassert på bunnen av esken. Se bilder av kameraet nedenfor. Bilde 5: Mitt andre pinhole kamera. Nedenfor er bildene jeg fikk tatt med kameraet. På bildet nr 2 kan man se at solstrålene ikke går i rette linjer. Dette skjer mest sannsynlig fordi vi har lagd hullet med en nål, som ikke gir et helt rundt hull, i tillegg til at baksiden av aluminumstapen blir «krøllet» og kommer i veien for lyset. Et slikt hull laget med laser vil trolig gi et bedre resultat. Bilde 6: Tatt inne på høyskolen i Halden. Jenta på bildet er min medstudent, Marte Jørgensen. Eksponeringstiden var på 30 sekunder. 7/17

8 Bilde 7: Bilde av uteplassen på høyskolen i Halden. Eksponeringstiden var på 3 sekunder. Legg merke til de forskjellige eksponeringstidene på disse to bildene. På det første bildet jobbet vi med sola, som vil si at sola befant seg bak kameraet da bildet ble tatt. Det andre bildet ble tatt mens hullet var rettet mot sola, og derfor måtte eksponeringstiden kortes ned betraktelig. 8/17

9 3 Analog (med film) «You press the button, we do the rest!». Dette var slagordet til Kodak, da de lanserte det første kameraet som kom med en rullefilm. Som skrevet i fase 1, ble kameraene fraktet tilbake til fabrikken da filmrullen var brukt opp. De fremkalte bildene og leverte kopiene tilbake til eieren, sammen med fotoapparatet som de hadde ladet med en ny filmrull. Etter en filmrull er plassert inn i kameraet og utløserknappen er blitt presset vil lyset trenge gjennom linsa og interagere med kjemikalene på den lyssensitive filmen (Pete Lutz, u.d.). Sølvkornene på filmen blir altså «svertet» av lyset, og det blir dannet et latent bilde. Det er først når filmen er behandlet i et mørkerom at bildene kommer til liv. 3.1 Brownie Six-20 Model C Fra år 1946 til 1952 ble denne modellen produsert av Kodak i Storbritania (Kodak 1999). Formålet med dette bokskameraet var at det skulle være enkelt å bruke og at det skulle selges til en rimelig penge. Det skulle være så lett anvendelig at til og med barn kunne håndtere det. Derfor fikk kameraet navnet «Brownie», som har sitt opphav fra de små eventyrfigurene som ble kalt Brownies i Palmer Cox sine barnebøker (Pete Lutz u.d.). På neste side er et bilde av kameraet jeg har lånt av en medstudent som skal brukes til mitt neste eksperiment. En Brownie Six-20 Model C. Bildet gir en oversikt over kameraets betjeningsinnretninger. 9/17

10 Bilde 8: En oversikt over Brownie-kameraets betjeningsinnretninger. I mitt eksperiment med dette analoge kameraet satte jeg i en film og fotograferte med det, både inne og ute. Jeg tok bare «snapshots», som vil si at utløseren blir presset kun én gang. Seks bilder ble tatt, og vi gikk til mørkerommet for å fremkalle det, men denne gangen utførte vi prosessen i en fremkallingstank som inneholder en filmspol, en trakt, et lite plastrør og et lokk. Det går ut på det samme prinsippet, som da vi fremkalte bildene vi tok med hullkameraet. Vi bruker de samme kjemikalene, men alt foregår i en tank som er mye lik en termos. Først blandet vi kjemikaler og vann ut ifra hva som stod på blandingsforholdene på etikettene på de forskjellige flaskene. Deretter slo vi av lyset slik at vi kunne få tredd filmen på filmspolen. Da det var gjort la vi den ned i fremkallingstanken sammen med plastrøret og satte trakten over, slik at tuten gikk ned i filmspolen. Vi skrudde på lyset, helte fremkaller ned i trakten og tok på lokket. Ved hjelp av en app på mobiltelefonen holdt vi kontroll over tiden. Når appen på telefonen alarmerte helte vi ut kjemikalene, og fylte tanken med stopp for å stanse fremkallingen. 10/17

11 Etter en viss tid alarmerte telefonen igjen, og vi byttet ut stopp med fix. Etter filmen var blitt fiksert av fix ble den dynket i vann mens den lå i tanken. Etter en stund kunne filmen tas ut av tanken og bli hengt til tørk i skapet. Nedenfor kan man se bildene. Legg merke til at bildene som er tatt ute eller i rom med mye lys er de som tar seg best ut, mens bildene som er tatt inne uten noe særlig sollys blir veldig mørke. Disse er tatt på høyskolen i Østfold. Bilde 9: En kollasj av bildene som ble tatt med Brownie Six-20 Model C kameraet. 11/17

12 4 Digital I stedet for at et bilde blir avtegnet på en film, som det gjøres med et analogt kamera, vil et digitalt kamera lagre bildet elektronisk. Dette gjøres ved hjelp av en bildebrikke med piksler som omdanner fotonene til en digital verdi som består av en rekke nuller og ettall (Paul Lines, u.d.). 4.1 Digitalt mørkerom De digitale bildefilene kan overføres til en datamaskin fra et digitalt kamera, enten ved hjelp av en USB-kabel, et minnekort eller via trådløs overføring. Deretter kan de behandles i et «digitalt mørkerom». Et digitalt mørkerom er et annet begrep for bildebehandlingsprogram, der man har muligheten til å bringe fram det beste i fotografiene. Det finnes flere ulike bildebehandlingsprogrammer, blant annet Adobe Photoshop, Adobe Lightroom, Picasa og GIMP (Røhne og Schioldborg 2009). I slike programmer har de et stort utvalg av funksjoner og justeringsmuligheter. Man kan endre og justere på lysstyrke, kontraster, hvitbalanser, eksponeringer, fargeintensitet m.m. Et bildebehandlingsprogram gir mange muligheter. En kan også bruke et slikt redigeringsprogram til å manipulere bilder til det uendelige som skaper fantasier, drømmer og uvirkeligheter. Nedenfor er noen bilder laget av Erik Johansson, en svensk fotograf og vellykket bildemanipulatør (Johansson, u.d.). Bilde 10: «Set Them Free» (Johansson, 2012) 12/17

13 Bilde 11: «Fishy Island» (Johansson, 2009) Bilde 12: «Go Your Own Road» (Johansson, 2008) 13/17

14 4.2 Sony Cyber-shot DSC-H5 Nedenfor er et før-og etter bilde jeg har tatt av huset mitt med et Sony Cyber-shot DSC-H5 kamera. Bildet til venstre er uredigert og bildet til høyre er redigert i GIMP. Bilde 13: Et bilde av huset i Skogstrandveien, tatt med Sony-kameraet. På denne dagen var det overskyet og tåkete slik at lyset fra sola ble mye utestengt fra bildet, og bildet, for meg, ble derfor unaturlig i forhold til hvordan mine egne øyne så huset den dagen. Jeg åpnet bildet i GIMP, der jeg endret lysstyrke, økte kontrasten og utførte fargekorrigering til man kunne gjenkjenne huset og omgivelsene i sitt rette element. Et fotografi er å se på vegne av andre. Man kan få en følelse av tilstedeværelse, og som fotograf må man være bevisst på valgene man tar for å få en ønsket reaksjon eller oppfatning fra de som skal se bildet. Dette er veldig relevant når man skal drive med digitalt etterarbeid. Et bildebehandlingsprogram kan brukes til så mangt. Det passer de som er interessert i å manipulere bilder, enten om det bare er for å forbedre bildet ved å gjøre enkle justeringer, eller om man vil manipulere bildet såpass mye at bildet får nytt innhold og en helt ny betydning. Jeg personlig er opptatt av å skape minner, og jeg vil huske dem for nøyaktig det de var. Med slike redigeringsprogram har jeg muligheten til å redigere bilder slik at de blir tilnærmet min virkelighet, slik jeg ser og husker ting. 14/17

15 4.3 Samsung Galaxy S4 Denne mobilen har et 13 megapiksel kamera på baksiden. Med dette kameraet kan man i en større grad kontrollere hvordan bildene skal se ut, da den kommer med flere funksjoner og innstillinger man kan leke seg med. Man kan forandre på ISO, som avgjør hvor følsom bildesensoren skal være for lys. Den har også fem innstillinger innenfor hvitbalanse: Auto, dagslys, overskyet, glødelampe og lysstoffrør (McFerran 2013). Man må rett og slett bare prøve seg frem med disse for å få best mulig bilde. Og på eksponeringsverdi kan man sette alt fra -2.0 til +2.0, avhengig av hvor lyst eller mørkt bilde man vil ha. Bildet til venstre er tatt med en Samsung Galaxy S4. Bildet til høyre er redigert i GIMP. Bilde 14: Bilde av huset, tatt med Samsung Galaxy S4. Kameraet har gitt bildet et litt tåkete utseende med blasse farger. I GIMP ble lysstyrken og kontrasten justert, og litt fargekorrigering måtte til. Det var akkurat de samme endringene som ble gjort med bildet som ble tatt med Sony Cyber-shot DSC-H5 kameraet. Ved å manipulere lysstyrke og kontrast kan man oppnå mer dybde i fotografiet. Fargekorrigeringen har mye å si for formidlingen. Hvilken stemning bør man gå etter? Skal man bruke kalde eller varme farger? Skal det være realistisk eller drømmeaktig? Det er mange spørsmål man kan stille seg selv før man fargekorrigerer. Det finnes ingen regler eller fasit. Man redigerer bildet slik man vil ha det, eller slik det tar seg best ut. Nesten slik man gjør med analoge bilder, der man stanser fremkallingen når man ser bildet på sitt beste. 15/17

16 5. Avslutning/konklusjon Gjennom hele dette studiet har jeg lært om de mange sidene ved analog- og digital fotografi. Den beste metoden for å lære om et emne er å gå tilbake til røttene. I fase 1 begynte jeg med teori, da jeg fulgte tidslinjen og leste meg gjennom fotohistorie fra camera obscura til dagens mobilkameraer. I fase to ville jeg prøve ut kameraer og metoder fra fase 1 i praksis, i tillegg ville jeg få mer erfaring innenfor mørkeromsarbeid. Ved å lage et eget pinhole kamera lærer man hvordan det fungerer, hvordan lyset reiser, og hvordan man skal fremkalle bildene man tar med i et mørkerom. Etter min erfaring med et eldre bokskamera har jeg lært om kameraets betjeningsinnretninger, hvordan man skal sette inn en filmrull og hvordan man skal ta et bilde med det. Jeg har også lært å fremkalle bilder i en fremkallingstank og jeg har fått vite mer om de forskjellige filmrullene. Filmrullen som ble brukt i Brownie-kameraet hadde en ISO på 125, noe som fungerte dårlig når man skulle ta snapshots innendørs. I forhold til et pinhole kamera eller et bokskamera har et digitalt kamera som Sony Cyber-shot DSC-H5 mange innstillinger og en LCD-skjerm, slik at man kan i en stor grad se og bestemme hvordan fotografiet skal bli. Fordelen med manuelle innstillinger er å få et resultat i nærheten av hva man forventer. Derfor ble kamerainnstillingene justert manuelt da bildene til oppgaven ble tatt. Også med dagens mobiltelefoner kan man tilpasse innstillingene, slik som et digitalt kamera, men i en mindre grad. Nå som vi er kommet så langt i utviklingen kan man ta fullverdige bilder med et mobilkamera, men det kan fortsatt ikke måle seg med et bra digitalkamera. Man kan tydelig se at bildet som ble tatt med en Samsung Galaxy S4 ikke var helt håpløst, men ved hjelp av et bildebehandlingsprogram er det lett å redigere de tingene man ikke helt fikk til da man tok bildet. Det som helt klart var mest interessant i denne fasen var da jeg eksperimenterte med de analoge kameraene. Man har ikke helt styring på hvordan resultatet blir, men ventetiden er definitivt spennende, spesielt når det involverer et hjemmelagd kamera. Aldri hadde jeg trodd at dette skulle være så spennende, morsomt og lærerikt som det har vært. Ikke nok med det, men min interesse for fotografi har økt kraftig. 16/17

17 6. Referanseliste Kodak (1999). History of KODAK Cameras. URL: (Lesedato: ) Lutz, Pete (u.d.). Beginners Guide To Understanding And Using A Brownie Box Camera. URL: ) Lines, Paul (u.d.). How A Digital Camera Works. URL: (Lesedato: ) Røhne, Eivind og Schioldborg, Stian (2009). Digitalt etterarbeid. URL: (Lesedato: ) Johansson, Erik (u.d.). About. URL: (Lesedato: ) [10] Johansson, Erik. «Set Them Free». (2012) [Internettfoto].Tilgjengelig fra: [Hentet ]. [11] Johansson, Erik. «Fishy Island». (2009) [Internettfoto].Tilgjengelig fra: [Hentet ]. [12] Johansson, Erik. «Go Your Own Road». (2008) [Internettfoto].Tilgjengelig fra: [Hentet ]. McFerran, Damien (2013). Samsung Galaxy S4 Camera Guide. URL: (Lesedato: ) 17/17