Finnøy Kommune Planprogram - Kommuneplanens arealdel Fastsett i Kommunestyret Sak 04/15. Utgave: 1 Dato:

Transkript

1 Planprogram - Kommuneplanens arealdel Fastsett i Kommunestyret Sak 04/15 Utgave: 1 Dato:

2 Planprogram - Kommuneplanens arealdel DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Planprogram - Kommuneplanens arealdel Utgave/dato: 1 / 15. sep Arkivreferanse: - Oppdrag: Kommuneplan Finnøy Oppdragsleder: Stian Rugtvedt Fag: Plan og urbanisme Tema Overordna planlegging Skrevet av: Stian Rugtvedt Kvalitetskontroll: Margrete Stople

3 Planprogram - Kommuneplanens arealdel FORORD Kommunestyret vedtok i KS- sak 004/15 samrøystes følgjande: «Kommunestyret sluttar seg til rådmannen sine vurderingar, og planprogrammet vert godkjend slik det føreligg.» Asplan Viak er engasjert av Finnøy kommune i arbeidet med revisjon av kommuneplanen sin arealdel, og som ein del av dette arbeidet er det utarbeida planprogram som skildrar omfang og innhald i revisjonen. Planprogrammet tek utgangspunkt i vedteken planstrategi og høyringsforslaget av kommuneplanen sin samfunnsdel.

4 Planprogram - Kommuneplanens arealdel INNHALD 1 Innleiing og bakgrunn Målsettingar Befolkningsutvikling Fem år med jamn vekst Vekstpotensiale Vekstmål Skule og barnehage Bustadbygging Nasjonale og regionale planføresetnader Viktige nasjonale føringar Viktige regionale føringar Behov for utgreiingar Økt bustadbygging på dei ikkje-landfaste øyane Tidlegare bandlagt område på Reilstad (område B33 i gjeldande plan): Oppdatering av plankartet Handsaming av innspel Innspel til planprogrammet Innspel til planforslaget Allereie mottekne innspel Medverkningsprosessar Framdrift...13

5 Planprogram - Kommuneplanens arealdel INNLEIING OG BAKGRUNN Finnøy kommune har etter siste val arbeidd aktivt med revisjon av sentrale plandokument. Planstrategi vart vedtatt , planprogram vart fastsett og høyringsforslag for kommuneplanens samfunnsdel vart sendt på høyring Følgjande framdriftsplan for arealforvaltninga er henta frå kap. 9 Arealforvaltning i høyringsforslaget til samfunnsdelen: «Når ny samfunnsdel er vedtatt, vil arbeidet med revisjon av arealdelen starte opp med både eit kortsiktig og eit langsiktig perspektiv: a) Kommunen skal innan september 2015 gjennomføre ein temaavgrensa delrevisjon av gjeldande arealdel med fokus på bustadbygging på dei ikkjelandfaste øyane (Fogn, Halsnøy, Ombo og Sjernarøyane). Delrevisjonen skal også inkludere vurdering av tidlegare bandlagt område på Reilstad. Oppdatering av det kommunale plankartet til krava i ny PBL skal inngå i arbeidet. Planprogram for det kortsiktige revisjonsarbeidet blir utarbeidd hausten b) Det skal i neste kommunestyreperiode, , gjennomførast ein fullstendig revisjon av gjeldande arealdel. Planprogram for revisjonsarbeidet skal liggje føre innan 2016.» Planprogram for kommuneplanrevisjonen som heilhet vart fastsett , og dette gjev grunnlag for planarbeidet, men er ikkje uttømmande sett i høve til revisjon av arealdelen. Dette planprogrammet er utarbeidd i tråd med punkt a) over. Finnøy kommune legg slik opp til ein prosess der kommuneplanen sin samfunnsdel blir vedteke før arealdelen. Arealdelen vil på slik måte ta opp i seg føringane frå samfunnsdelen, men utan høve for ei samtidig interaksjon mellom dei to planane. Dette inneber ei svært avgrensa revisjon av arealdelen i denne valperioden. 2 MÅLSETTINGAR Kommunen sine målsettingar og visjonar er godt utgreia i samfunnsdelen, der det er påpeika utfordringar og fordelar ved eit desentralisert busettingsmønster. Hovudmål for planperioden er i samfunnsdelen definert slik: «Finnøy skal oppretthalde busettingsmønsteret og fremje bulyst, livskvalitet og lokal utviklingskraft i alle delar av kommunen.» Geografi og sjøvegs kommunikasjonar har over tid skapt grunnlag for mange livskraftige øy-/ bygdesamfunn i Finnøy. Lokalsamfunna har mange kvalitative fortrinn: Sterk øy-/bygdeidentitet med folkeleg engasjement og aktive grendelag Eit desentralisert barnehage- og skuletilbod Naturopplevingar, friluftsliv og sosiale og kulturelle møteplassar Eit allsidig fritidstilbod, hovudsakleg i regi av frivillige organisasjonar Eit aktivt næringsliv med særleg tyngde og kompetanse innan landbruk og sjøretta verksemd Kombinasjon av fast busetnad, hytter og båtturisme

6 Planprogram - Kommuneplanens arealdel Forventa folkevekst, jf. kap. 4, representerer eit positivt utviklingspotensial og nye utfordringar. I den kommunale planlegginga i Finnøy er det mellom anna naudsynt å vere merksam at utviklinga etter opninga av Finnfast har medført ei meir markant todeling mellom den landfaste og den ikkje-landfaste delen av kommunen. Folk er av ulike årsaker blitt meir usikre på framtidsutsiktene for dei ikkje-landfaste øysamfunna: - Korleis blir det med framtidige kommunikasjonar til Judaberg og Nord Jæren, m.a. vilkåra for arbeidspendling? - Bustadbygginga utanfor Finnøy og Talgje har stagnert. Ei viktig årsak er at regulerte bustadfelt ikkje er blitt realiserte av økonomiske grunnar. Ein annan grunn er avslag på søknader om spreidd busetnad i LNF-område (frådeling til enkelttomter eller mindre husklynger). - Frykt for sentralisering av barnehage- og skuletilbodet og avvikling av oppvekstsentra i den ikkje-landfaste delen av kommunen - Sårbart nærbutikktilbod, dårleg utbygging av mobil- og breibandnettet på enkelte av øyane osb. All utvikling skjer i spenningsfeltet mellom forankring og forandring. Finnøy kommune vil forankre den lokale samfunnsutviklinga i kommunen sine mange kvalitative fortrinn. Samtidig skal kommunen tenkje nytt og søkje framtidsretta løysingar på nye utfordringar. Bakgrunnen for å ta inne denne problemstilling i denne avgrensa revisjonen er at det vert vurdert å ha særs stor innverknad for lokalsamfunna på ikkje- landfaste øyar og på grunnlaget for å oppretthalde eksisterande servicetilbod. 3 BEFOLKNINGSUTVIKLING 3.1 Fem år med jamn vekst Finnøy kommune har i perioden hatt jamn folkevekst. Mens folketalet gjekk ned med over 5% frå 2000 til 2008 (frå 2865 til 2711), har kommunen i perioden hatt ein vekst på ca. 13 % (årsvekst på ca. 2 % i snitt). Pr var innbyggjartalet Folketalet auka i 2013 med 1.4 %. Diagrammet under illustrerer befolkningsutviklinga frå 1980 fram til 2014:

7 Planprogram - Kommuneplanens arealdel Utviklinga i perioden har fleire interessante trekk: Hovudtyngda av veksten skuldast ein kombinasjon av nettotilflytting som følgje av Finnfast og stor arbeidsinnvandring etter opninga av felles europeisk arbeidsmarknad frå Talet på innbyggjarar frå andre europeiske land har stige frå om lag 75 i 2008 til mellom 350 og 400 i Ein negativ flyttestraum ut av kommunen før 2007 har stansa opp. Finnfast har gjort Finnøy meir attraktiv både som bukommune, lokaliseringsstad for næringsetablering og som rekreasjons- og opplevingsområde for fastbuande, hyttefolk, båtfolk og andre turistar. Kommunen opplever ei sterkare todeling mellom «fastlandsdelen» Finnøy/Talgje og øyane som framleis er avhengige av ferje og/eller hurtigbåt. Mens Finnøy og Talgje opplever rask vekst, slit øysamfunna med å halde oppe eller auke folketalet over tid. Tabellen under illustrerer folketalsutviklinga i dei ulike kretsane i kommunen i : Finnøy kommune Finnøy Talgje Halsnøy Bokn, Byre, Måløy Fogn Nord-Talgje, Helgøy Nord-Hidle Kyrkjøy, Tjul, Eriksholmen Aubø, Bjergøy Ombo (Finnøy) Vekstpotensiale SSB forventar at Finnøy fram mot 2040 vil vere ein vekstkommune. Tabellen under viser stipulert folketalsutvikling, samla og fordelt på aldersgrupper, med grunnlag i to forskjellige framskrivingsalternativ: Alternativ 1: «middels vekst» (årssnitt ca. 1,65 %) Alternativ 2: «høg vekst» (årssnitt ca. 2,2 % ).

8 Planprogram - Kommuneplanens arealdel år 6-15 år år år år Over 80 år SAMLA 2015 (middels vekst) (høg vekst) (middels vekst) (høg vekst) (middels vekst) (høg vekst) (middels vekst) (høg vekst) Med bakgrunn i SSB sitt høgvekstalternativ vil det demografiske bildet i Finnøy kommune i 2026 kunne sjå om lag slik ut, samanlikna med 2014: Det samla folketalet i kommunen er stige med i overkant av 800 og vil vere Det vil vere mellom 60 og 80 fleire barn i førskolealder og ca. 100 fleire elevar i grunnskulen. Talet på ungdom i vidaregåande opplæring vil vere om lag uendra. 3.3 Vekstmål I samfunnsdelen er det definert desse vekstmåla: Kommuneplanlegginga skal ta utgangspunkt i SSB sin folketalsprognose «høg vekst» med ein årleg gjennomsnittleg folketalsauke på 2.2 %. Folketalet skal i 2026 vere ca Prognosen tar høgde for at veksten vil bli noko større i siste delen av planperioden enn dei første åra, som følgje av at bompengeperioden i Finnfast er forventa avslutta i Kommunen har som mål for ei styrt bustadutvikling å fremje folkevekst i heile Finnøy. For å motverke ei sterkare todeling av kommunen og å oppnå meir optimal utnytting av barnehage- og skulekapasiteten, skal det i 2015 gjennom delrevisjon av arealdelen leggjast til rette for høg berekraftig vekst på dei ikkje landfaste øyane, jf. kap. 9.2a. og Skule og barnehage Etter utbygging av Finnøy sentralskule har kommunen moderne skulebygg med meir enn god nok kapasitet til å handtere den ønska veksten, uavhengig av ev. justeringar i skulestrukturen. Alternativ bruk av Hesby skule vil bli vurdert innan Status når det gjeld skulekapasitet frå 2015 framgår av tabellen under:

9 Planprogram - Kommuneplanens arealdel Skulekrets Skule Maks kapasitet Finnøy, Finnøy Talgje, Halsnøy, Bokn, Byre sentralskule Fogn Fogn oppvekstsenter Ombo Ombo oppvekstsenter Sjernarøyane Sjernarøy oppvekstsenter Status når det gjeld barnehagekapasitet framgår av tabellen under: Skulekrets Barnehage Finnøy, Hagatoppen bhg, 73 Talgje, Talgje bhg, 22 Halsnøy, Utsyn bhg, 40 Bokn, Byre Hagatoppen avd Halsnøy Fogn Fogn oppvekstsenter Ombo Ombo oppvekstsenter Sjernarøyane Sjernarøy oppvekstsenter Maks kapasitet Tabellen illustrerer at kommunen samla sett har god barnehagedekning, men at kapasiteten er skeivfordelt. Mens barnehagedelen i oppvekstsentra i den ikkje-landfaste delen av kommunen har ein dekningsgrad på i underkant av 50 % av bygningskapasiteten, er barnehagane på Finnøy og Talgje i ferd med å «stange hovudet i taket». 4 BUSTADBYGGING Hovudtyngda av bustadutbygginga i Finnøy dei siste åra har blitt realisert i område som i arealdelen i gjeldande kommuneplan er avsett til bustadområde. Oppunder 20 % av nye bustader er lokalisert i tilknyting til Judaberg sentrum. Så mykje som 15 % av bustadene er likevel godkjende i LNF-område. I 2013 vart heile 25 % av dei nye bustadene bygde på areal som i arealdelen er farga grønt.

10 Planprogram - Kommuneplanens arealdel Ein vekstprognose med eit årssnitt på 2.2 % gjennom heile planperioden vil bety at det kvart år vil bli mellom 25 og 33 nye husstandar i Finnøy kommune. Bustadbygginga er frå 2001 fordelt slik på dei ulike øyane. Auka tilrettelegging for bustadar på ikkje- landfaste øyar er slik eit viktig virkemiddel for å oppnå ønska målsetjing om bustadbygging i heile kommunen.

11 Planprogram - Kommuneplanens arealdel NASJONALE OG REGIONALE PLANFØRESETNADER 5.1 Viktige nasjonale føringar I arbeidet med kommuneplan har Finnøy vurdert og tatt omsyn til m.a. følgjande nasjonale planføresetnader: Innhaldet i nasjonalt forventningsdokument til regional og kommunal planlegging (2011), med hovudfokus på seks prioriterte innsatsområde: - Klima og energi - By- og tettstadutvikling - Samferdsels- og infrastruktur - Verdiskaping og næringsliv - Natur, kulturmiljø og landskap - Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Politiske signal frå regjering og storting i samband med arbeid med ny kommunereform: - Det skal overførast fleire oppgåver og meir ansvar frå stat og ev. fylkeskommune til kommunane. - Det vil bli behov for færre og meir robuste kommunar enn i dag. - Kommunane i ein region bør starte regionale samtalar/sonderingar for å vurdere og drøfte ulike alternativ til noverande kommunestruktur. 5.2 Viktige regionale føringar I arbeidet med kommuneplan har Finnøy vurdert og tatt omsyn til m.a. følgjande regionale planføresetnader: Retningslinjer og konklusjonar i regionale planar om areal og transport, næringsutvikling, landbruk, friluftsliv/idrett/natur og kulturvern og universell utforming. Regional planstrategi for Rogaland , med fokus på mål om å oppretthalde busettingsmønsteret og gjere bygdene attraktive for busetting, tilflytting, bedriftsetablering og næringsutvikling. Følgjande delmål har særleg stor aktualitet for Finnøy kommune: - Å oppretthalde sysselsettinga i landbruket - Å kombinere reiseliv-landbruk-kulturlandskap - Å løfte fram og foredle lokal kulturarv som grunnlag for framtidig verdiskaping - Å planleggje for berekraftig forvaltning av sjøareal - Å stimulere distriktsbasert bygde- og næringsutvikling med fokus på bulyst, landbruk, havbruk, reiseliv, kultur og eit attraktivt kommunesenter Fylkeskommunen vedtok i mars 2014 å revidere gjeldande areal- og transportplan for Ryfylke innan Behovet for revisjon kjem m.a. som følgje av at veg- og bruprosjektet Fogn-Bokn-Halsnøy-Børøy i Finnøy kommune hausten 2013 vart skrinlagt av økonomiske årsaker. Overordna mål for planrevisjonen er å bidra til at Ryfylke framleis skal vere ein livskraftig region med konkurransedyktig næringsliv og med kvalitativt gode stader å bu.

12 Planprogram - Kommuneplanens arealdel BEHOV FOR UTGREIINGAR 6.1 Økt bustadbygging på dei ikkje-landfaste øyane Problemstilling Auka bustadbygginga på dei ikkje-landfaste øyane (Fogn, Halsnøy, Ombo og Sjernarøyane) er truleg avhengig av ei rekke med ulike tiltak. Mange av desse ligg og utanfor arealdelens verkeområde. Bustadfelt og husklynger (utan plankrav) i gjeldande arealplan på dei ikkje-landfaste øyane, har i liten grad blitt realisert, truleg pga. låg etterspurnad og høge infrastrukturkostnader. Ønske om bustadutbygging på desse øyane kjem i stor grad som søknad om bustad nr. 2 på gardsbruk / frådeling frå eksisterande bruk. Område som i dag ikkje eksplisitt er avsett til utbyggingsføremål i arealdelen er avsett LNF, utan at det er gjort vurderingar knytt til kor eigna områda er til landbruksføremål. Dette gjer at alle areal innafor LNF områda underleggast same dispensasjonsplikt og same vurderingar for å gi eller avslå dispensasjon. Det er vidare kommunens erfaring at overordna myndighet sin vurdering i dispensasjonssøknader er sterkare knytta til planføremålet enn til landbruksfagleg vurdering av verdi i dei einskilde sakene eller areala. Finnøy kommune ønsker framleis å medverke aktivt til vekst- og berekraft i landbruket og motverke at produktivt landbruksareal blir omdisponert frå matproduksjon til andre formål. Gjennom revisjon av arealdelen ønsker kommunen å differensiere verdi for LNF område i større grad enn i gjeldande plan, og på slik måte gje grunnlag for ein differensiert forvaltning av områda. Ved å klargjere kva forvaltning ein kan rekne med vil det kunne gje både auka potensialet for bustadbygging og gje betre vern av dei verdifulle landbruksområda Utgreiingar/metode Gjennomføre GIS analyser for å skilje areal med ulik landbruksverdi innanfor LNF-område ved hjelp av AR5. Eventuelt vurdere anna eigna kartgrunnlag. Vurdere høve for, og innhald i, differensierte føresegner og retningslinjer og arealkategoriar for utbygging knytta til verdsetting av LNF områda. Vurdere verknadar av slik differensiering i høve til mål om - vern av landbruksjord - god landbruksdrift - auka bustadbygging

13 Planprogram - Kommuneplanens arealdel Tidlegare bandlagt område på Reilstad (område B33 i gjeldande plan): Problemstilling Områda på Reilstad er i gjeldande plan bandlagde for regulering til bustadføremål. Bandleggingstida er utløpt, og det er innført midlertidig bygge- og deleforbod. Det er ikkje avdekka eit behov for bustader på Finnøy som medfører at Reilstad må byggast ut på kort sikt. Realisering av området er altså ikkje kritisk for bustad og befolkningsveksten. Finnøy kommune ønsker likevel å gjere ei ny vurdering av omfang og innhald, med sikte på å leggje til rette for bustadutbygging. Det er tatt privat initiativ for bustadbygging innanfor deler av området, og krav om kva område som skal inngå i same reguleringsplan må endrast som følgje av dette og vurderast i høve til vidare planarbeid for dei øvrige områda Metode Vurdering av kva areal som er eigna for utbygging av bustader, med ulike alternativ for bustadtyper og omfang. Vurdering av eigna avgrensing av område sett i høve til gjennomføring av planarbeid og utbygging. Konsekvensutredning og ROS-analyse for eventuelt øvrige nye område som vert tatt inn i planen. 6.3 Oppdatering av plankartet Problemstilling Arealdelen i gjeldande kommuneplan er ikkje i samsvar med tekniske krav i ny PBL og har i liten grad tatt høgde for auka press og langsiktige utbyggingsperspektiv som følgje av nytt samferdselsmønster og framtidig vekst. Gjeldande plankart er utarbeidd etter Plan- og bygningslova av Plankartet må konverterast til nye teiknereglar og arealkategoriar. Ein ønsker å gjere konverteringa utan å gjere ny realitetsvurdering av innhaldet planen Metode Konverteringsarbeidet gjerast i nært samarbeid mellom teiknekompetanse og plankompetanse. Det innhentas erfaring frå tilsvarande prosessar i andre kommunar før arbeidet starter. Dialog med overordna myndighet vurderast som viktig i slik prosess.

14 Planprogram - Kommuneplanens arealdel HANDSAMING AV INNSPEL 7.1 Innspel til planprogrammet Innspel til planprogrammet vil bli vurdert av administrasjonen før politisk fastsetting. Vurderinga, samt kopi av innspela, vil leggast ved saksframstillinga. 7.2 Innspel til planforslaget Alle de tre aktuelle problemstillingane i planarbeidet er godt opplyste, og det vert vurdert at innspel frå innbyggjerar, grunneigerar og næringsdrivande vil i lita grad gje ny relevant informasjon. Det vert eventuelt innleia til direkte dialog med partar som det er viktig å få innspel frå. Innspel til planforslaget om øvrige forhold vil bli nærare vurdert i den kommande revisjonen av kommunaplanen som startar hausten Bakgrunn for svært avgrensa medverking er både at problemstillingane allereie er godt opplyste og av omsyn til framdrift. 7.3 Allereie mottekne innspel I samband med arbeidet med samfunnsdelen er det allereie motteke ei rekke innspel som omhandlar arealbruk. Desse vil verta vurdert i i den kommande revisjonen av kommunaplanen som startar hausten MEDVERKNINGSPROSESSAR Ein legg til grunn ei planprosess i tråd med krava i Plan- og bygningslova, med høyring og offentleg ettersyn av planprogram og planforslag. Møte med overordna myndighet og særskilde interessegrupper vurderast etter behov. I tillegg tek ein sikte på å ha folkemøter på dei ikkje landfaste øyane i samarbeid med grendelaga. 9 FRAMDRIFT Ein har målseting om slik framdrift for planarbeidet: Planprogram: Politisk handsaming av framlegg til planprogram: September / oktober Høyring og offentleg ettersyn: Oktober / november Politisk fastsetting: November 2014.

15 Planprogram - Kommuneplanens arealdel Planarbeidet: Arbeid med utgreiingar og plankart: Oktober 2014 februar Politisk handsaming, 1. gong: Mars / april Høyring og offentleg ettersyn: April / mai Slutthandsaming/politisk vedtak August 2015.