Kommuneplan Samfunnsdel. Høyringsframlegg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommuneplan Samfunnsdel. Høyringsframlegg"

Transkript

1 Kommuneplan Samfunnsdel Høyringsframlegg Vedtatt i kommunestyret

2 INNHALD 1. Innleiing side Kommunal planmodell side Nasjonale og regionale planføresetnader side Medverknad i planprosessen side Andre lokale planar side 7 2. Visjon, hovudmål og satsingsområde side Visjon side Hovudmål side Satsingsområde side Befolkningsutvikling side Fem år med jamn vekst side Veksten framover side Lokal vekststrategi side To lokale hovudutfordringar side Samferdselsutviklinga side Kommunereforma side Folkehelse i alle livsfasar side Ståstad og utfordringar side Dette vil vi side Slik vil vi m.a.gjere det side Trygg og god oppvekst side Ståstad og utfordringar side Dette vil vi side Slik vil vi m.a.gjere det side Eit vekstkraftig næringsliv side Ståstad og utfordringar side Dette vil vi side Slik vil vi m.a.gjere det side 25 2

3 8. Natur, kultur og miljø/klima side Ståstad og utfordringar side Dette vil vi side Slik vil vi m.a.gjere det side Langsiktig arealplanlegging og forvaltning. Prinsipp og retningslinjer side Ståstad og utfordringar side Dette vil vi side Slik vil vi m.a.gjere det side Finnøy kommune som organisasjon side Ståstad og utfordringar side Dette vil vi side Slik vil vi m.a.gjere det side 34 3

4 1. INNLEIING Alle kommunar skal ha ein samla kommuneplan som omfattar samfunnsdel med handlingsprogram og arealdel ( Plan- og bygningslova, 11-1). Kommuneplanen er «grunnmuren» i det kommunale plansystemet, omtala som «alle planers mor». Samfunns- og arealdelen skal ha ein lang tidshorisont, mens handlingsprogrammet har ein mellomlang tidshorisont på 4 år. Vedtatt ny samfunnsdel skal leggjast til grunn for vidare arbeid med ein fullt oppdatert kommuneplan for Finnøy kommune med planhorisont fram til Planen skal erstatte gjeldande kommuneplan vedtatt i Prosess og innhald er i samsvar med kommunal planstrategi vedtatt i okt og planprogram for ny kommuneplan vedtatt i mars Kommunen vil parallelt med sluttføringa av samfunnsdelen starte opp arbeid med temaavgrensa delrevisjon av arealdelen, jf. kap Kommunal planmodell Kommuneplanen er fundamentet i det kommunale plansystemet. Visjon, mål og strategiar i samfunnsdelen skal korrespondere med handlingsprogram/økonomiplan og budsjett og gi folkevalde og administrasjon eit godt grunnlag for berekraftig styring. Kort- og langsiktig kommunal planlegging i Finnøy kan illustrerast gjennom figur 1: Figur 1: Planmodell 4

5 1.2 Nasjonale og regionale planføresetnader Kommunal, regional og nasjonal planlegging heng saman. Utviklinga i kommunar og fylke skal vere i samsvar med lover, forskrifter og andre nasjonale planføresetnader. Stat og fylkeskommune påverkar og set rammer for det lokalpolitiske handlingsrommet. a. Viktige nasjonale føringar I arbeidet med kommuneplan har Finnøy vurdert og tatt omsyn til m.a. følgjande nasjonale planføresetnader: Innhaldet i nasjonalt forventningsdokument til regional og kommunal planlegging (2011), med hovudfokus på seks prioriterte innsatsområde: - Klima og energi - By- og tettstadutvikling - Samferdsels- og infrastruktur - Verdiskaping og næringsliv - Natur, kulturmiljø og landskap - Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Politiske signal frå regjering og storting i samband med arbeid med ny kommunereform: - Det skal overførast fleire oppgåver og meir ansvar frå stat og ev. fylkeskommune til kommunane. - Det vil bli behov for færre og meir robuste kommunar enn i dag. - Kommunane i ein region bør starte regionale samtalar/sonderingar for å vurdere og drøfte ulike alternativ til noverande kommunestruktur. b. Viktige regionale føringar I arbeidet med kommuneplan har Finnøy vurdert og tatt omsyn til m.a. følgjande regionale planføresetnader: Retningslinjer og konklusjonar i regionale planar om areal og transport, næringsutvikling, landbruk, friluftsliv/idrett/natur og kulturvern og universell utforming. Regional planstrategi for Rogaland , med fokus på mål om å oppretthalde busettingsmønsteret og gjere bygdene attraktive for busetting, tilflytting, bedriftsetablering og næringsutvikling. Følgjande delmål har særleg stor aktualitet for Finnøy kommune: - Å oppretthalde sysselsettinga i landbruket - Å kombinere reiseliv-landbruk-kulturlandskap - Å løfte fram og foredle lokal kulturarv som grunnlag for framtidig verdiskaping - Å planleggje for berekraftig forvaltning av sjøareal - Å stimulere distriktsbasert bygde- og næringsutvikling med fokus på bulyst, landbruk, havbruk, reiseliv, kultur og eit attraktivt kommunesenter c. Fylkeskommunen vedtok i mars 2014 å revidere gjeldande areal- og transportplan for Ryfylke innan Behovet for revisjon kjem m.a. som følgje av at veg- og bruprosjektet 5

6 Fogn-Bokn-Halsnøy-Børøy i Finnøy kommune hausten 2013 blei skrinlagt av økonomiske årsaker. Overordna mål for planrevisjonen er å bidra til at Ryfylke framleis skal vere ein livskraftig region med konkurransedyktig næringsliv og med kvalitativt gode stader å bu. 1.3 Medverknad i planprosessen Plan- og bygningslova (PBL) krev omfattande medverknad i kommunalt planarbeid. Finnøy har i arbeidet med ny samfunnsdel lagt vinn på å informere breitt og gi både fastbuande og hyttefolk høve til å vere med i diskusjonen om innhaldet. Følgjande tiltak er gjennomførte for å sikre god involvering og medverknad: Tiltak Prosess Gjennomført Oppfølging Forslag til planprogram Endeleg planprogram Informasjons- og drøftingsmøte Samarbeid/dialog med lokale grendelag Politisk vedtak Offentleg høyring Politisk vedtak Presentasjon via brosjyre til alle husstandar, pluss hyttefolk Informasjon via Øyposten og Finnøy kommune si heimeside Eigen «kommuneplanblogg» på kommunen si heimeside (innspel og diskusjon) Offentleg høyringsrunde Møte med lokalt næringsliv Opne folkemøte Talgje Fogn Halsnøy Ombo Sjernarøyane Judaberg Møte med frivillige organisasjonar Grendelaga førebudde og var praktisk arrangør av folkemøta på øyane Grendelaga presenterte førebudde innlegg på møta 6 Des.12 - febr. 13 Mars - aug. 13 Mars - mai 13 Mars - april 13 Innkomne innspel/ kommentarar gått gjennom og vurderte i prosessen fram mot endeleg planprogram Alle innspel/ kommentarar er gått gjennom og vurderte i arbeidet med førsteutkast ny samfunnsdel. Det er ført systematiske referat frå møta. Materialet er gått gjennom og vurdert i arbeidet med førsteutkast ny samfunnsdel. Skriftlege innspel frå grendelaga er gått gjennom og vurderte i arbeidet med førsteutkast ny samfunnsdel. Samla sett er det i høyringsprosessen kome inn i overkant av 30 skriftlege innspel frå enkeltpersonar, lokale organisasjonar, grendelag, interessegrupper og eksterne offentlege instansar. Oversikt over høyringsmaterialet, herunder referat/oppsummering frå informasjons- og drøftingsmøte, er samla i vedlegg 1 og 2.

7 1.4 Andre lokale planar Utover Plan- og bygningslova sitt krav om å utarbeide kommuneplan med samfunnsdel, arealdel og handlingsprogram/økonomiplan finst det i dag få absolutte statlege pålegg om kommunale planar. Særlover, forskrifter osb. har mange krav om lokal planlegging i tråd med nasjonale forventningar. Men kommunane står i utgangspunktet relativt fritt til å bestemme om dette skal skje innan rammene av kommuneplanen eller gjennom eigne kommunedelplanar, sektor-/temaplanar eller handlingsplanar. Finnøy kommune har ein overordna beredskapsplan godkjend i januar 2014, utarbeidd med bakgrunn i gjeldande risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS) og med heimel i sivilbeskyttelsesloven. Plandokumentet vil vere kommunen sitt hovudverktøy for å sikre at Finnøy kommune oppfyller krav i lov og forskrift på beredskapsområdet. Kommunen vil innan 2015 utarbeide lokale sektor-/temaplanar innan områda oppvekst, helse/sosial, miljø/klima og næring. Arbeidet med strategisk næringsplan skal skje i eit forpliktande samarbeid med Finnøy Næringsforening. Kommunal planstrategi for vil innehalde ei oppdatert oversikt over alle kommunale planar. 7

8 2. VISJON, HOVUDMÅL OG SATSINGSOMRÅDE 2.1 Visjon Fleire har i løpet av kommuneplanprosessen etterspurt Finnøy kommune sin visjon. Ein visjon er eit uttrykk for noko vi ønskjer, ein framtidsdraum. Samfunnsdelen i ny kommuneplan skal teikne eit framtidsbilde av Finnøy som samfunn og seie noko om roller, oppgåver og mål for Finnøy kommune som organisasjon. Følgjande har i prosessen vore trekt inn i diskusjon og vurdering rundt kommunal visjon: a. Fylkesmannen i Rogaland poengterte i høyringa til planprogrammet at det lokale planarbeidet må ta utgangspunkt i Finnøy sine mange unike kvalitative fortrinn: «Øygeografien i Finnøy er spesiell i Rogaland. Møte med og tilknytning til dei ulike lokalsamfunna i øyriket dykkar har stor verdi for mange langt utover dei som bur fast i Finnøy. Vertskapsrolla for «fritidsfolket», alle som har flytta ut og lengtar «heim til Finnøy i kveld» og dei meir sporadiske gjestene frå fjern og nær som nyttar dei gode reiselivstilboda dykkar, er med og lagar og lagrar «historia om Finnøy.» b. Finnøy har sidan 2009 deltatt i det europeiske utviklingsprosjektet «Vital rural areas» («Levande bygder»), i regi av Interreg 4B. North Sea-programmet. Kommunen har i prosjektet hatt fokus på helse og livskvalitet og omdømme og profilering. Prosjektgruppa minner i sluttrapporten om at det er fort gjort å «gløyme viktige verdiar, identitet, kvalitetar og «bli som alle andre». Ein kan også til sjuande og sist overlate til andre å definere desse kvalitetane dersom ein ikkje er seg bevisst kven ein er og vil vere.» Gjennom prosjektet har fastbuande og hyttefolk deltatt i diskusjon og idedugnad om identitet, verdiar og kvalitative fortrinn i Finnøy. Med bakgrunn i desse prosessane tilrår prosjektgruppa ein ny visjon for Finnøy som samfunn, «Dei lyse og levande øyane». c. Etter ein intern prosess om visjon og verdiar i Finnøy kommune som organisasjon vedtok kommunestyret i 2007 ein arbeidsgjevarpolitisk plattform med visjonen «Saman for folk i Finnøy. Visjonen har med jamne mellomrom blitt tatt fram i samband med leiarutvikling i organisasjonen, men har aldri blitt løfta opp og fått status som overordna visjon for kommunen som samfunn. 8

9 Ein ny visjon bør kombinere og ha meining i forhold til begge to hovudperspektiva i kommuneplanen: kommunen som samfunn og kommunen som organisasjon. Med dette som bakgrunn blir det foreslått at ny visjon for Finnøy kommune skal vere: Dei lyse og levande øyane Saman for folk i Finnøy Den foreslåtte visjonen gir assosiasjonar til verdiar og kvalitetar som gjer det attraktivt å bu eller arbeide i Finnøy, ha hytte i kommunen eller kome innom meir sporadisk som båtturist eller gjest: Unik og vakker kystnatur Det gode liv på øyane Livleg folkeleg engasjement Rikt næringsliv og lokale arbeidsplassar Ein attraktiv fritidskommune (der folk kan oppleve å ha «litt ferie kvar dag») Samhandlingskultur (samarbeid mellom mange aktørar - å løfte i flokk og spele kvarandre gode) Fokus på folk (det må folk til for å tenne lys i husa og skape aktivitet i bygdene) Identitet og omdømme ( «Eg lengtar heim til Finnøy i kveld») 2.2 Hovudmål Geografi og sjøvegs kommunikasjonar har over tid skapt grunnlag for mange livskraftige øy-/ bygdesamfunn i Finnøy. Kommunen har eit breitt og offensivt folkehelseengasjement. Lokalsamfunna har mange kvalitative fortrinn: Sterk øy-/bygdeidentitet med folkeleg engasjement og aktive grendelag Eit desentralisert barnehage- og skuletilbod Naturopplevingar, friluftsliv og sosiale og kulturelle møteplassar Eit allsidig fritidstilbod, hovudsakleg i regi av frivillige organisasjonar Eit aktivt næringsliv med særleg tyngde og kompetanse innan landbruk og sjøretta verksemd Kombinasjon av fast busetnad, hytter og båtturisme Samfunnsutviklinga er prega av store og raske endringar. Forventa folkevekst, jf. kap. 3, representerer på same tid eit positivt utviklingspotensial og nye utfordringar. I den kommunale planlegginga i Finnøy er det mellom anna naudsynt å vere merksam på følgjande faktorar: Utviklinga etter opninga av Finnfast har medført ei meir markant todeling mellom den landfaste og den ikkje-landfaste delen av kommunen. Folk er av ulike årsaker blitt meir usikre på framtidsutsiktene for dei ikkje-landfaste øysamfunna: 9

10 - Korleis blir det med framtidige kommunikasjonar til Judaberg og Nord Jæren, m.a. vilkåra for arbeidspendling? - Bustadbygginga utanfor Finnøy og Talgje har stagnert. Ei viktig årsak er at regulerte bustadfelt ikkje er blitt realiserte av økonomiske grunnar. Ein annan grunn er avslag på søknader om spreidd busetnad i LNF-område (frådeling til enkelttomter eller mindre husklynger). - Frykt for sentralisering av barnehage- og skuletilbodet og avvikling av oppvekstsentra i den ikkje-landfaste delen av kommunen - Sårbart nærbutikktilbod, dårleg utbygging av mobil- og breibandnettet på enkelte av øyane osb. Den nasjonale kommunereforma indikerer nye oppgåver og meir ansvar for kommunane og endringar i kommunestrukturen. Endringar i rammevilkåra for landbruksnæringa vil ha stor betydning for ein kommune som Finnøy. Skjerpa konkurranse om kompetanse/arbeidskraft i felles arbeidsregion på Nord Jæren slår sterkt inn i kommunen. Tilflytting, arbeidsinnvandring og busetting av flyktningar representerer eit større kulturelt og språkleg mangfald og gir nye utfordringar når det gjeld inkludering og integrering. All utvikling skjer i spenningsfeltet mellom forankring og forandring. Finnøy kommune vil forankre den lokale samfunnsutviklinga i kommunen sine mange kvalitative fortrinn. Samtidig skal kommunen tenkje nytt og søkje framtidsretta løysingar på nye utfordringar. Hovudmål for planperioden : Finnøy skal oppretthalde busettingsmønsteret og fremje bulyst, livskvalitet og lokal utviklingskraft i alle delar av kommunen. 2.3 Satsingsområde Samfunnsdelen tar ikkje mål av seg til å vere ein altomfattande plan med mål og tiltak innan alle sider av verksemda i Finnøy kommune. Høyringsframlegget tar utgangspunkt i visjon, hovudmål og nøkkelutfordringar (jf. kap. 3 og 4) og har hovudfokus på 4 prioriterte satsingsområde: Folkehelse Oppvekst Næring Natur, kultur og miljø/klima 10

11 Planen inneheld også framlegg til overordna prinsipp og retningslinjer som skal liggje til grunn for framtidig arealforvaltning i kommunen (kap. 9), og har eit eige kapittel om Finnøy kommune som organisasjon (kap.10). Innhald og struktur i planutkastet framgår av figur 2: Figur 2: Forslag til samfunnsdel innhald/struktur 11

12 3. BEFOLKNINGSUTVIKLING 3.1 Fem år med jamn vekst Finnøy kommune har i perioden hatt jamn folkevekst. Mens folketalet gjekk ned med over 5 % frå 2000 til 2008 (frå 2865 til 2711), har kommunen i perioden hatt ein vekst på ca. 13 % (årsvekst på ca. 2 % i snitt). Pr var innbyggjartalet Folketalet auka i 2013 med 1.4 %. Diagrammet under illustrerer befolkningsutviklinga frå 1980 fram til 2014: Utviklinga i perioden har fleire interessante trekk: Hovudtyngda av veksten skuldast ein kombinasjon av nettotilflytting som følgje av Finnfast og stor arbeidsinnvandring etter opninga av felles europeisk arbeidsmarknad frå Talet på innbyggjarar frå andre europeiske land har stige frå om lag 75 i 2008 til mellom 350 og 400 i Ein negativ flyttestraum ut av kommunen før 2007 har stansa opp. Finnfast har gjort Finnøy meir attraktiv både som bukommune, lokaliseringsstad for næringsetablering og som rekreasjons- og opplevingsområde for fastbuande, hyttefolk, båtfolk og andre turistar. Tunnelsambandet har medført at Finnøy er kome nærare Rennesøy, Stavanger og resten av Nord Jæren både som arbeidsregion, kulturarena og sosial treffstad. Finnfast og nytt veg- og bruanlegg på Sjernarøyane bidrar til tettare kommunikasjon og samvirke mellom folk og lokalsamfunn på Finnøy/Talgje og på Sjernarøyane. Kommunen opplever ei sterkare todeling mellom «fastlandsdelen» Finnøy/Talgje og øyane som framleis er avhengige av ferje og/eller hurtigbåt. Mens Finnøy og Talgje opplever rask vekst, slit øysamfunna med å halde oppe eller auke folketalet over tid. 12

13 Tabellen under illustrerer folketalsutviklinga i dei ulike kretsane i kommunen i : Finnøy kommune Finnøy Talgje Halsnøy Bokn, Byre, Måløy Fogn Nord-Talgje, Helgøy Nord-Hidle Kyrkjøy, Tjul, Eriksholmen Aubø, Bjergøy Ombo (Finnøy) Veksten framover SSB forventar at Finnøy fram mot 2040 vil vere ein vekstkommune. Tabellen under viser stipulert folketalsutvikling, samla og fordelt på aldersgrupper, med grunnlag i to forskjellige framskrivingsalternativ: Alternativ 1: «middels vekst» (årssnitt ca. 1,65 %) Alternativ 2: «høg vekst» (årssnitt ca. 2,2 % ). 0-5 år 6-15 år år år år Over 80 år SAMLA 2015 (middels vekst) (høg vekst) (middels vekst) (høg vekst) (middels vekst) (høg vekst) (middels vekst) (høg vekst)

14 Med bakgrunn i SSB sitt høgvekstalternativ vil det demografiske bildet i Finnøy kommune i 2026 kunne sjå om lag slik ut, samanlikna med 2014: Det samla folketalet i kommunen er stige med i overkant av 800 og vil vere Det vil vere mellom 60 og 80 fleire barn i førskolealder og ca. 100 fleire elevar i grunnskulen. Talet på ungdom i vidaregåande opplæring vil vere om lag uendra. Det vil vere mellom 300 og 500 fleire innbyggjarar i yrkesaktiv alder (20-66 år). Det vil vere ca. 150 fleire pensjonistar under 80 år og fleire eldre over 80 år. 3.3 Lokal vekststrategi Hovudtyngda av bustadutbygginga i Finnøy dei siste åra har blitt realisert i område som i arealdelen i gjeldande kommuneplan er avsett til bustadområde. Oppunder 20 % av nye bustader er lokalisert i tilknytning til Judaberg sentrum. Så mykje som 15 % av bustadene er likevel godkjende i LNF-område. I 2013 blei heile 25 % av dei nye bustadene bygde på areal som i arealdelen er farga grønt. Ein vekstprognose med ei tårssnitt på 2.2 % gjennom heile planperioden vil bety at det kvart år vil bli mellom 25 og 33 nye husstandar i Finnøy kommune. Erfaringar frå andre vekstkommunar, m.a. Rennesøy, viser at det er naudsynt å vurdere og ta stilling til ei rekkje spørsmål og utfordringar: Kor stor og rask vekst er det realistisk å forvente og planleggje for? Skal veksten styrast av marknad/etterspørsel, eller skal kommunen prøve å å styre utviklinga gjennom politiske føringar for utbygging og tilflytting? Korleis sikre at veksten ikkje blir større enn det kommunen har infrastruktur og økonomisk evne til å bere? Kor i kommunen bør veksten kome? Kor mykje av utbygginga bør planleggjast i regulerte bustadområde, og i kor stor grad bør ein opne for spreidd bustadbygging i LNF-område? Korleis kan ein oppnå relativt stabil utbyggingstakt, og korleis kan kommunen sikre planberedskap for å handtere ev. store svingingar i bustadutbygginga i ulike fasar i planperioden? Finnøy kommune vil: Kommuneplanlegginga skal ta utgangspunkt i SSB sin folketalsprognose «høg vekst» med ein årleg gjennomsnittleg folketalsauke på 2.2 %. Folketalet skal i 2026 vere ca Prognosen tar høgde for at veksten vil bli noko større i siste delen av planperioden enn dei første åra, som følgje av at bompengeperioden i Finnfast er forventa avslutta i Kommunen har som mål for ei styrt bustadutvikling å fremje folkevekst i heile Finnøy. For å motverke ei sterkare todeling av kommunen og å oppnå meir optimal utnytting av barnehage- og skulekapasiteten, skal det i 2015 gjennom delrevisjon av arealdelen leggjast til rette for høg berekraftig vekst på dei ikkje landfaste øyane, jf. kap. 9.2a. og

15 Med bakgrunn i den temaavgrensa delrevisjonen og arbeid med fullstendig revisjon av arealdelen i kommuneplanen ( jf. kap. 9.2 b. og 9.3), vil det bli naudsynt å gjere mindre oppdateringar også av samfunnsdelen. Ein vil i den samanhengen vurdere om det er fagleg grunnlag for å fastsetje konkrete vekstmål for dei ulike delane av kommunen. 15

16 4. TO LOKALE HOVUDUTFORDRINGAR Revisjon av regional areal- og transportplan for Ryfylke og arbeid med nasjonal kommunereform berører på ein særleg måte to av hovudutfordringane for framtidig planlegging og samfunnsutvikling i Finnøy kommune. 4.1 Samferdselsutviklinga Kommunikasjonsmessig er Finnøy i ei særstilling i regionen. Meir enn 1000 innbyggjarar har framleis ferja og/eller hurtigbåten som sin einaste «veg» både til kommunesenteret på Judaberg og til resten av regionen. Samferdselsspørsmål står derfor øvst på dagsorden når folk på dei ikkje-landfaste øyane i kommunen diskuterer eiga framtid og utviklinga i lokalsamfunnet sitt. Revidert areal- og transportplan for Ryfylke vil vere svært avgjerande for framtidsutsiktene både for bulyst, arbeidspendling og lokalt næringsliv. Finnøy kommune vil: Langsiktig mål: Å knyte alle delane av Finnøy til fastlandet. Prioriterte delmål: - å utfordre Rogaland fylkeskommune til å greie ut dei samla kostnadene ved å realisere samferdselsprosjekt som må til for å gjere alle bebudde øyane i Finnøy landfaste mot Nord- Jæren. - å ta initiativ og bistå økonomisk til undersøking av sjøbotnen for å få avklart ev. vanskar med å byggje tunnellar på dei aktuelle strekningane. - å arbeide for slik finansiering av eit framtidig «Fastlands-Finnøy»: førehandsinnkrevjing av bompengar på ferjene som trafikkerer Finnøy. bomring ved kommunegrensa Finnøy-Rennesøy på Hanasand statlege ferjeavløysingsmidlar reduserte kostnader til dagens hurtigbåt-/skulerutedrift innan kommunen Kortsiktig mål: Å sikre stabile og gode kollektivtilbod både ut frå/inn til kommunen og mellom øyane. Prioriterte delmål: - å betre tilbodet for pendlrarar, spesielt på morgonen - å auke kapasiteten på ferjene, - først og fremst i helger, feriar og i tilknytning til spesielle utfartsdagar 4.2 Kommunereforma Det nasjonale kommunereformarbeidet indikerer at det tidleg i kommuneplanperioden kan kome endringar av dagens kommunestruktur. Ved ev. kommunesamanslåing synest følgjande alternativ å vere mest aktuelle for Finnøy (ikkje prioritert rekkefølgje): 16

17 Ein minimumsmodell med mellomstor kommune på Nord Jæren. Aktuell modell kan vere Finnøy, Kvitsøy, Randaberg og Rennesøy. Ein storbykommune på Nord Jæren med Stavanger som «hovudstad». Ein ny Ryfylkekommune som omfattar minst dei tre kommunane Strand, Hjelmeland og Finnøy. Ein delt modell der størstedelen av Finnøy går inn i ein ny kommune på Nord Jæren, mens nokre av øyane blir ein del av ein ny kommune i Ryfylke. Å velje mellom alternativ handlar alltid om dilemma. Fordelar og ulemper må vegast opp mot kvarandre. Finnøy har historisk og kulturelt ein sterk Ryfylkeidentitet. Samtidig har kontakt- og kommunikasjonsbanda til Stavanger alltid vore sterke. Samferdselsutviklinga har medført stadig tettare tilknytning mellom øyane i Ryfylkebassenget og felles bu- og arbeidsmarknad på Nord Jæren. Finnøy kommune vil: Det skal førast samtalar med andre kommunar i regionen for å vurdere ulike samarbeidsformer og alternativ til dagens kommunestruktur. Ev. nye modellar må vere berekraftige og fremje fortsatt busetting, vekst og utvikling i alle delar av Finnøy. Eit forpliktande kommunesamarbeid mot Nord Jæren-regionen blir samla sett vurdert som meir framtidsretta og formålstenleg for Finnøy enn eit samarbeid mot Ryfylke. Ein ev.ny framtidig samarbeidsmodell skal i utgangspunktet omfatte alle delar av Finnøy. Dersom det i prosessen kjem fram sterke saklege argument for ei «delt» løysing mellom Nord Jæren og Ryfylke, skal kommunen likevel vere open for å vurdere dette. Følgjande forhold skal vektleggjast særleg tungt i vurderinga av ev. alternative strukturar/samarbeidsmodellar: - Eit kommunalt tenestetilbod med god tilgang og kvalitet i alle delar av Finnøy. - Gode vilkår for eit levande lokaldemokrati - Lokaliseringsspørsmål, herunder reiseavstand til kommunale kontor/instansar. - Kommunikasjonar, spesielt til/frå den ikkje-landfaste delen av kommunen. - Potensial med tanke på å sikre god tilgang på kompetanse, spesielt innanfor små og sårbare fagområde. 17

18 5. FOLKEHELSE I ALLE LIVSFASAR 5.1 Ståstad og utfordringar Folkehelse har gjennom mange år vore eit prioritert satsingsområde i Finnøy. Helse er vevd inn i alle sider av livet og samfunnet. Nøkkelord i folkehelsearbeidet er livskvalitet, livsgnist og livsmeistring i vid forstand. Helsefremmande arbeid er derfor langt meir enn tradisjonelle helsetenester. Finnøy har gjennom deltaking i»levande bygder» gjennomført prosjektet «Betre liv i Finnøy», med hovudfokus på kosthald og fysisk aktivitet. Kommunen utarbeidde i 2013 ein oversikt over status og utfordringar når det gjeld folkehelse og levekår i Finnøy Rapporten er eit viktig grunnlagsdokument både i den kortsiktige og meir langsiktige kommuneplanlegginga. Tilgjengelege folkehelsedata indikerer at Finnøy er ein god kommune å bu i for alle aldersgrupper. Kommunen har litt fleire barn/unge og eldre over 80 år enn landsgjennomsnittet. I forhold til resten av landet har Finnøy færre personar som bur aleine, er arbeidsledige og uføretrygda. Talet på barn som bur i familiar med låg inntekt og med einslege forsørgarar er også lågare enn landsgjennomsnittet. Finnøy har gjennom sjukeheimstilbodet på Judaberg pr relativt god dekning av plassar for personar som treng institusjonsplass/omsorgsbustad med heildøgnstilbod. SSB sine befolkningsprognosar indikerer ein liten reduksjon i talet på eldre over 80 år dei første åra i kommuneplanperioden, jf. kap Det vil gi ein viss auke i dekningsgraden, som vil halde seg på eit stabilt høgt nivå fram til tidleg på 2020-talet. Deretter vil utviklinga snu. I 2025 er det forventa at kommunen er tilbake på same dekningsgrad som i Vidare framover mot 2040 vil ein ha behov for ein relativt stor auke i talet på heildøgns pleie- og omsorgsplassar. Med bakgrunn i folkehelsedata, framtidsprognosar og erfaringar dei siste åra ser vi i planperioden m.a. slike utfordringar: Forventa auke i talet på eldre over 80 år på mellom 80 % og 100 % frå 2025 til 2040 ( SSB sine vekstprognosar, jf. kap. 3) gjer det naudsynt med god langsiktig planlegging både når det gjeld kapasitet og kompetanse i helse- og omsorgstilbodet til dei eldste innbyggjarane i kommunen. Det er viktig å ha fokus på risikofaktorar med betydning for trivsel, mobbing og psykiske plager i skulen, spesielt på ungdomstrinnet. Barn i sårbare livsfasar, som følgje av familierelaterte problem (psykiske vanskar, rus, skilsmisse osb.), treng tett oppfølging. Vi ser negative utviklingstrekk knytta til fysisk aktivitet og kosthald, m.a. meir overvekt hos barn. I eit folkehelseperspektiv er det viktig å leggje til rette for rask og god inkludering og integrering av nye innbyggjarar, spesielt knytta opp mot arbeidsinnvandring og busetting av flyktningar. Fagleg utvikling og nye oppgåver til kommunane (jf. Samhandlingsreforma) medfører større behov for/krav til kompetanse. Dette kan bli spesielt krevjande innan dei minste og mest sårbare fagområda. 18

19 Rus- og psykiatriproblematikk heng ofte saman. Auka omfang av slike problem indikerer behov for meir kompetanse og større kapasitet til å møte utfordringar i framtida. 5.3 Dette vil vi: Finnøy skal leggje eit breitt folkehelseperspektiv, trivsel og bulyst til grunn for all kommunal planlegging og tenesteyting - i alle fagsektorar, for alle aldersfasar og på alle område i lokalsamfunnet. 5.4 Slik vil vi m.a. gjere det: Kommunen skal kvart 4. år oppdatere den lokale oversikta over folkehelse og levekår i Finnøy. Dokumentet skal inngå som del av grunnlaget for arbeid med kommunal planstrategi og brukast aktivt som utgangspunkt for vurdering og prioritering av konkrete folkehelseaktivitetar/-tiltak i samband med det løpande budsjett- og økonomiplanarbeidet. Det skal innan 2015 utarbeidast lokal sektorplan for tenesteområdet Helse/omsorg. Lokalt folkehelsearbeid skal skje i nært samarbeid mellom kommune, grendelag, frivillige organisasjonar og pårørande. Alle lokalsamfunn skal ha møteplassar og aktivitetar som er med på å styrkje det sosiale samhaldet og engasjementet og inkludere nye innbyggjarar. Frivilligssentralen skal vere koordinerande nøkkelinstans. Førebygging og helsefremmande tiltak skal vere ein berebjelke i kommunen sin folkehelseinnsats. Det skal opprettast kommunal frisklivsentral innan Satsing på fysisk aktivitet og kosthald skal vidareførast, med barn og ungdom som prioritert målgruppe. Kommunen skal ha nulltoleranse i forhold til alle former for mobbing. Kommunen skal ha auka fokus på utfordringar knytta til rus og psykiatri. Ruspolitisk handlingsplan skal oppdaterast i kvar kommunestyreperiode. Bistand og rettleiing i forhold til sysselsetting, bustad og privat økonomi skal vere prioriterte oppgåver i den førebyggjande innsatsen. Organiseringa av kommunale helse- og omsorgstenester skal fortsatt ha basis i eksisterande institusjonstilbod på Judaberg. Med grunnlag i oppdatert statistikk pr 2017 skal det innan 2019 setjast i gong planlegging av nye institusjonsplassar. Utbyggingsplanane skal sikre tilstrekkeleg kapasitet og dekningsgrad for å møte utfordringane med sterk auke av eldre over 80 år frå 2025 og framover. 19

20 Kommunen skal på ulike måtar medverke til at eldre kan bu så lenge som råd er heime/i sitt eige lokalsamfunn, for å utsetje behovet for institusjonsopphald. Ein skal m.a. satse på supplerande heimebasert hjelp og støtte, aktivitetstilbod, målretta satsing på rehabilitering, utvikling av velferdsteknologi og tilrettelegging for alternative og alders-/funksjonstilpassa buformer. Kommunen skal ha ein målretta strategi for å rekruttere, halde på og byggje opp kompetanse på dei fleste fagfelt. Demensomsorg og rehabilitering er prioriterte satsingsområde. Tilgang til spisskompetanse som kommunen ikkje sjølv har til disposisjon, skal sikrast gjennom formaliserte samarbeidsavtalar med andre kommunar i regionen. Det tverrfaglege samarbeidet mellom fagområde og einingar skal vidareutviklast. Folkehelsekoordinator skal ha ei nøkkelrolle som sektorovergripande bindeledd. Alle fagområde skal bidra med kompetanse og ressursar i ein samla tverrfagleg innsats for å ta imot og integrere/inkludere arbeidsinnvandrarar og flyktningar i kommunen. Flyktningkonsulenten skal fungere som bindeledd mellom sektorane. 20

21 6. TRYGG OG GOD OPPVEKST 6.1 Ståstad og utfordringar Finnøy har kulturelle og naturgitte føresetnader for å gi barn og ungdom ein trygg oppvekst. Eit godt utbygd desentralisert barnehage- og skuletilbod, sosiale nettverk og eit lokalt forankra frivillig engasjement legg grunnlag for personleg utvikling, læring og livsutfalding for alle alderstrinn frå 0 til 20 år. Med unntak av dei aller minste øyane er det pr. i dag barnehagetilbod i alle delane av kommunen. Fogn, Ombo og Sjernarøyane har oppvektsenter med kombinasjon av barnehage og skule opp til ungdomstrinnet. Sentralskulen på Judaberg rommar alle klassetrinn frå 1 til 10 for elevane frå Finnøy, Halsnøy og Talgje, i tillegg til å vere ungdomsskule for alle elevar i kommunen. Barn og unge kan som følgje av stor frivillig innsats ta del i eit allsidig tilbod av fritidsaktivitetar i alle lokalsamfunna. Den kommunale musikk- og kulturskulen held høg fagleg kvalitet og når store grupper barn og unge over heile kommunen. Finnøy kommune har over mange år prioritert satsing på tverrfagleg tidleg innsats. Hovudfokus for innsatsen er å vidareutvikle kompetanse, systematikk og rutinar i arbeidet med å førebyggje, oppdage og avhjelpe vanskar så tidleg som råd er i barns utvikling. Etter utbygging av Finnøy sentralskule har kommunen moderne skulebygg med meir enn god nok kapasitet til å handtere den veksten som kommuneplanen legg opp til, uavhengig av ev. justeringar i skulestrukturen. Alternativ bruk av Hesby skule vil bli vurdert innan Status når det gjeld skulekapasitet frå 2015 framgår av tabellen under: Skulekrets Skule Maks. kapasitet Finnøy, Talgje, Halsnøy, Bokn, Byre Finnøy sentralskule Fogn Fogn oppvekstsenter Ombo Ombo oppvekstsenter Sjernarøyane Sjernarøy oppvekstsenter

22 På barnehageområdet er utfordringane større. Status når det gjeld barnehagekapasitet frå 2015 framgår av tabellen under: Skulekrets Barnehage Maks. kapasitet Finnøy, Talgje, Halsnøy, Bokn, Byre Hagatoppen barnehage Talgje barnehage Utsyn barnehage Hagatoppen avd. Halsnøy Fogn Fogn oppvekstsenter Ombo Ombo oppvekstsenter Sjernarøyane Sjernarøy oppvekstsenter Tabellen illustrerer at kommunen samla sett har god barnehagedekning, men at kapasiteten er skeivfordelt. Mens barnehagedelen i oppvekstsentra i den ikkje-landfaste delen av kommunen har ein dekningsgrad på i underkant av 50 % av bygningskapasiteten, er barnehagane på Finnøy og Talgje i ferd med å «stange hovudet i taket». Med bakgrunn i kjende forhold, framtidsprognosar og erfaringar dei siste åra ser vi i kommuneplanperioden m.a. slike utfordringar innan oppvekstområdet: Det vil vere naudsynt med ein rask gjennomgang av status og planar for å sikre fortsatt god barnehagedekning i heile kommunen. Talgrunnlaget for Finnøy/Talgje tilseier behov for tiltak i løpet av relativt kort tid, uavhengig av om ein oppnår målet om vekst og betre utnytting av kapasiteten på Fogn, Halsnøy, Ombo og Sjernarøyane. Økonomiske og faglege forhold og ev. kommunikasjonsmessige endringar vil kunne aktualisere nye rundar om den desentraliserte barnehage- og skulemodellen i kommunen. Det er vanskeleg å rekruttere og halde på kompetente fagfolk i oppvekstsentra og innan meir spesialiserte fagområde som er særleg viktige i arbeidet for barn og unge i sårbare livssituasjonar. Desto meir ressursar kommunen må binde opp til spesialpedagogisk hjelp med grunnlag i enkeltvedtak, desto mindre vil ein ha til disposisjon til prioritering av den breie innsatsen mot målretta førebygging og oppdaging av vanskar så tidleg som råd er i aldersutviklinga. Arbeidsinnvandring og busetting av flyktningar gir barnehage og skule nye faglege utfordringar, spesielt knytta opp mot språk og kultur. Ungdoms- og elevundersøkingar dokumenterer at ungdomsskuleåra kan vere ein vanskeleg utviklingsfase. Data indikerer at relativt mange tenåringar i denne aldersgruppa tidvis slit med mismot og depressive tendensar, og at ein del elevar opplever skulen som altfor teoretisk og ønskjer meir høve til å kombinere teori og praktisk arbeid. 22

23 6.3 Dette vil vi: Finnøy skal ha positivt omdømme som «oppvekstkommune» og prioritere forhold som er viktige for å fremje barns og unges personlege utvikling, læring og livsutfalding. 6.4 Slik vil vi m.a. gjere det: Kommunen skal vurdere barn og unge sine interesser spesielt i all planlegging, utvikling og utbygging. Det kommunale ungdomsrådet skal vere ein viktig kontaktpunkt mot kommunen og oppleve å bli høyrt og tatt på alvor. Kommunikasjon og dialog med foreldre via helsestasjon, barnehage, skule og musikk- og kulturskule skal ha høg prioritet. Det skal innan 2015 utarbeidast lokal sektorplan for tenesteområdet Oppvekst. Så lenge vi har dagens kommunikasjonsstruktur og det er vurdert som fagleg forsvarleg, skal Finnøy ha eit desentralisert og kvalitativt godt tilbod om barnehage og skule på dei lågaste klassestega. Tilbodet skal framleis organiserast som felles oppvekstsenter. Kommunen skal gjennom god langtidsplanlegging sikre at kapasiteten i barnehage og skule er i samsvar med forventa vekst i barne-/elevtalet. Det skal innan 2015 gjerast ein gjennomgang av status og utbyggingsbehov på barnehageområdet. Å utnytte potensialet i oppvekstsentra er eit prioritert mål. Barnehage og skule skal fremje god læring og danning, ha hovudfokus på kvalitet og kompetanse og arbeide ut frå eit mål om nulltoleranse mot mobbing. Kompetanseutviklinga skal ha basis i ein lokal strategi for kompetanse og kvalitet. Det skal leggjast særleg vekt på å rekruttere og halde på kvalifisert personale i oppvekstsentra. Kommunen skal fortsatt ha tverrfagleg tidleg innsats som satsingsområde. Aldersfasen 1-7 år, herunder overgangsfasen barnehage-skule, skal ha særleg merksemd. Det faglege og organisatoriske samarbeidet mellom skulane i kommunen skal vidareutviklast. For å førebyggje problem og fråfall i vidaregåande opplæring skal utviklinga i aldersfasen frå slutten av barnetrinnet fram mot vidaregåande opplæring følgjast tett. Ungdomsskulen skal leggje til rette for god kombinasjon av teoretiske og praktiske læringsformer, og skulehelsetenestetilbodet på dei høgste klassetrinna skal gradvis styrkjast. For å møte nye utfordringar i samband med arbeidsinnvandring og integrering av flyktningar skal barnehage og skule prioritere kompetanseutvikling og utviklingstiltak med fokus på språkopplæring og kulturbygging. Gjennom konstruktivt samarbeid med frivillig sektor vil kommunen bidra til å vidareføre eit allsidig tilbod av fritidsaktivitetar for barn og ungdom. Finnøy skal fortsatt ha eit livskraftig kommunalt musikk- og kulturskuletilbod. Kommunen vil støtte opp under initiativ for å få til eit rusfritt fritidstilbod til ungdom på alle øyane, lokalisert til Judaberg. 23

24 7. EIT VEKSTKRAFTIG NÆRINGSLIV 7.1 Ståstad og utfordringar Finnøy har over tid utvikla eit dynamisk lokalt næringsliv med god kompetanse, nettverksbygging og naturgjevne og kulturelle ressursar for entreprenørskap og næringsutvikling. Landbruket er berebjelken i det lokale næringsgrunnlaget. Finnøy er ein av dei mest landbruksavhengige kommunane i Noreg, og i overkant av 30 % av dei yrkesaktive i kommunen jobbar i eller i tilknyting til landbruk og havbruk. Det er stadig nyvinningar og nye prosjekt på gang i og rundt desse lokale næringane, med Ryfylke Næringshage som ein kraftfull katalysator. Den blå-grøne næringshagen er blant dei mest kreative i heile landet. Gartnarane i Finnøy står for ca. 1/3 av den totale tomatproduksjonen i Noreg. Det blir årleg produsert nærare 4 mill. kilo tomater frå 40 gartneri i kommunen. Talet på spesialtomatar aukar kraftig, spesielt cherry (kirsebær)-tomatar. Finnøy er den nest største fjørfekommunen i landet og har over verpehøns. Talet har dobla seg i løpet av dei siste ti åra. Finnøy sende i 2011 mest 1,5 millionar kyllingar til slakt. Arealet av fulldyrka/ overflatedyrka jord og talet på mjølkeprodusentar har gått kraftig ned dei siste ti åra. Den totale mjølkeproduksjonen har likevel halde seg stabil. Dette er eitt av fleire uttrykk for høg produktivitet og effektiv drift i den lokale landbruksnæringa. Finnfast har bidratt til å gi Finnøy større slagkraft og attraktivitet som næringskommune, også utanom landbruk og havbruk. Den geografiske plasseringa i randsona av to sterke næringsregionar, Ryfylke og Nord Jæren, representerer eit viktig konkurransefortrinn. Reiselivsnæringa er i jamn utvikling. Kommunen har ved fleire høve markert seg positivt i nasjonale næringsrangeringar ut frå indikatorar som nyetableringar, lønsemd, storleik og vekst. Finnøy har mange lokale arbeidsplassar i forhold til innbyggjartal. Pr arbeider ca personar i privat eller offentleg verksemd i kommunen, og 983 lokale verksemder var ved årsskiftet registrerte i Brønnøysundregistrene. Finnøy kommune er den største arbeidsgjevaren. Etter primærnæringane er det lokale byggjeverksemder som sysselset flest innan privat sektor. Mange trekk ved samfunns- og næringsutviklinga nasjonalt og regionalt vil utfordre lokalt næringsliv i Finnøy framover i planperioden: Samferdselsmønster og busettingsstruktur har både direkte og indirekte verknader for næringslivet i kommunen, spesielt med tanke på næringstransport og arbeidsreiser. Rammevilkåra for landbruket har stor betydning for utviklinga i sjølve næringa og betydelege ringverknader for resten av næringslivet og for lokalsamfunnsutviklinga i kommunen generelt. 24

25 Ein erfarer i aukande grad kryssande interesser mellom omsynet til vern av landbruksjord og strandsone, ønske om større rom for omdisponering av LNF-areal og andre nærings- og samfunnsinteresser. Utviding av eksisterande næringsverksemd og etablering av ny næring med arealbehov utover det som er tilgjengeleg, vil skape behov for gradvis meir næringsareal.. Optimal utnytting av Finnøy sitt potensial som reiselivskommune og eldorado for båtturisme krev satsing på planlegging, tilrettelegging og offensiv profilering. Nasjonale/regionale støtteordningar til lokal næringsutvikling er under omlegging. Konsekvensane kan m.a. bli svekka evne/vilje til å prioritere vidareføring av ei aktiv, kompetent og livskraftig rettleiarteneste for næringslivet og andre former for investeringar til nyetablering og berekraftig vekst. Næringslivet etterspør i aukande grad kommunen si prioritering av oppgåver og utfordringar som er viktige for lokal næringsutvikling: ei effektiv kommunal forvaltning, servicenivå, fokus på profilering og omdømme, gode kontakt- og samarbeidsrutinar mellom kommune og næringsliv. For å motverke auka handelslekkasje til Nord Jæren er det naudsynt å prioritere tiltak som kan bidra til å styrkje det lokale handels- og servicetilbodet på Judaberg. 7.3 Dette vil vi: Finnøy skal vere i front i Rogaland når det gjeld verdiskaping med grunnlag i lokale ressursar, vidareutvikling av primærnæringane og annan næringsaktivitet og etablering av ny verksemd i heile kommunen. 7.4 Slik vil vi m.a. gjere det: Kommunen skal, i eit gjensidig forpliktande samarbeid med Finnøy Næringsforening, bidra til utarbeiding av ein strategisk næringsplan for Finnøy. Planarbeidet skal starte opp hausten 2014 og leggjast fram til politisk behandling seinast innan september I samarbeid med næringa sjølv og andre aktørar skal kommunen arbeide for å styrkje grunnlaget for langsiktig og berekraftig vekst og vidareutvikling av landbruk og havbruk som dei viktigaste næringane i Finnøy. Kommunen skal vere løysingsorientert i møte med omstillingsinitiativ som kan bidra til nyskaping og styrking av eksisterande landbruksnæring, herunder omdisponering av LNFareal til landbrukstilknytta tilleggsnæring (Landbruk Pluss). Samarbeid mellom kommunen og Ryfylke Næringshage skal medverke til at Finnøy kan ha ambisjonar om å vere i utviklings- og kunnskapsfronten og vidareutvikle satsinga på spisskompetanse og høg kvalitet innanfor følgjande omåde: - Blågrøne næringar, lokal matproduksjon - Kombinasjon av unik kystnatur og kulturbasert reiseliv 25

26 Gjennom arbeid med revisjon av kommuneplanen sin arealdel skal det setjast av tilstrekkeleg areal til å møte framtidige behov for utviding av eksisterande næringsaktivitet og/eller nyetableringar i heile Finnøy. Det skal vere eit mål å gjere kommunen attraktiv som lokaliseringsstad for verksemder med behov for sjønære areal. I samband med revidering av arealdelen er det eit prioritert mål å vidareutvikle Judaberg som livskraftig handels- og servicesenter basert på lokalt særpreg, identitet og karakter. Ein vil samtidig leggje forholda til rette for naturleg utvikling av/rundt mindre lokale bygdesentra. Finnøy kommune skal, innan rammene av tilgjengeleg kapasitet og kompetanse, yte god service og vere støttespelar, tilretteleggjar og samarbeidspartnar for det lokale næringslivet. Kommunen vil vidareføre innsatsen retta mot etablerarteneste og utvikling/bruk av verktøy for å styrkje eksisterande næringsliv. Ved vidare utbygging av mobildekning, fibernett og annan infrastruktur skal næringslivet sine behov vektleggjast. Finnøy kommune skal i samarbeid med næringsliv og lokale grendelag styrkje satsinga på profilering og omdømmebygging. Materiale og tilrådingar frå utviklingsprosjektet «Levande bygder» skal vere eit viktig grunnlag for arbeidet knytt til utvikling av omdømmet til Finnøy som samfunn. 26

27 8. NATUR, KULTUR OG MILJØ/KLIMA 8.1 Ståstad og utfordringar Unik natur med eit variert kulturlandskap gjer Finnøy til ein svært attraktiv kommune både for busetnad, variert næringsaktivitet og fritidsaktivitet (hytteliv og båtturisme). Kommunen kan på same tid profilere seg som ein av dei mest vekstkraftige landbrukskommunane i landet og tilby bustadtomter i idylliske, landlege og sjønære område. Kort avstand til Stavanger gjer det fullt mogleg å bu i Finnøy og arbeide på Nord Jæren. Strandsona strekkjer seg frå holmar og skjer ut mot ope hav til lune viker og skogkledde småøyar inne i smult Ryfylkefarvatn. Via Ryfylke Friluftsråd er betydelege område sikra til friluftsareal og naturreservat. Finnøy har ein kulturarv sterkt prega av folkelege og kristne tradisjonar. Alle delane av kommunen har aktive grendelag og mykje sosialt og kulturelt arbeid i frivillig regi. Kommunen har eit livskraftig idrettslag og mykje kristent organisasjonsarbeid. Tilflytting har skapt større kulturelt og religiøst mangfald. Finnøy har mange faste kulturminne, herunder to middelalderkyrkjer i stein frå 1100-talet og ei renessansekyrkje i tømmer frå I profilering av Finnøy som opplevingskommune har det dei siste åra blitt satsa mykje på kombinasjon av lokal kultur, natur og næring (eks: Tomatfestivalen, «Vandring i bedehusland»). Samferdselsutviklinga etter Finnfast har medført nye utfordringar når det gjeld miljø og trafikktryggleik. Den globale klima- og miljøutviklinga berører og utfordrar lokal planlegging og samfunnsutvikling på fleire vis. Langsiktige mål om berekraftig utvikling og betydeleg reduksjon av klimautslepp kan berre realiserast gjennom tiltak lokalt. I Finnøy handlar miljøog klimautfordringar m.a. om å ha fokus på kva vi kan gjere for å bidra til reduksjon av klimautslepp, kamp for matjorda, energiøkonomisering, auka bruk av fornybar energi, reduserte utslepp frå landbruk og havbruk, meir miljøvennlege kommunikasjonar og førebygging med tanke på ekstremver. Innanfor satsingsområdet natur, kultur og miljø/klima ser vi i Finnøy framover fleire utfordringar: Strandsone og produktiv landbruksjord representerer ein unik ressurs i kommunen. Vekst, utbyggingspress og meir friluftsliv/båtturisme kan gi grunnlag for interessekonfliktar og auka press mot desse områda. Nye kommunikasjonsmønster medfører at meir av transporten går over frå sjø til veg. Dette har konsekvensar for både miljø og trafikktryggleik. Som følgje av auka tilflytting skal lokalsamfunna handtere eit gradvis større kulturelt mangfald. Kort avstand til Nord Jæren betyr skjerpa konkurranse mellom lokal kulturaktivitet og kulturtilbodet i Stavanger. Det lokale organisasjonslivet melder i aukande grad om vanskar med å rekruttere nok frivillige medarbeidarar. 27

28 Auka kulturelt og religisøst mangfald representerer både utfordring og ressurs i lokalsamfunna. Kommunen har liten kapasitet og kompetanse til å prioritere oppgåver innan m.a. kulturminneforvaltning og klima-/miljøplanlegging. 8.2 Dette vil vi: Finnøy skal vere ein opplevings- og miljøkommune med unik og variert kystnatur, sunn kombinasjon av busetnad og friluftsliv og mykje lokalt forankra kultur som varemerke. 8.3 Slik vil vi m.a. gjere det: Natur: Finnøy skal ut frå nærings- og klimaomsyn framleis leggje stor vekt på jordvern. Det er eit mål for kommunal planlegging å medverke til vekst- og berekraft i landbruket og motverke at produktivt landbruksareal blir omdisponert frå matproduksjon til andre formål. Kommunen skal gjennom forvaltning av lokale naturressurser leggje til rette for den allmenne ferdselsretten langs strandsona. Områda langs sjøen skal vere ein viktig ressurs for både fastbuande og hyttefolk/båtturistar i forhold til folkehelse, landskap, naturoppleving og biologisk mangfald. Gjennom samarbeid mellom kommune, grunneigarar, grendelag, andre lokale aktørar og regionale instansar som Ryfylke friluftsråd skal det leggjast til rette for aktiv bruk av turstiar og andre natur- og friluftsområde i alle delar av kommunen. All tilrettelegging skal skje med basis i i prinsippet om universell utforming. Kultur: Kommunen skal gjennom godt samarbeid og praktisk og økonomisk støtte vere ein ressurs for forskjellige frivillige organisasjonar, den lokale kyrkja og andre trus-/livssyns-samfunn i Finnøy. Forholda skal leggjast praktisk og økonomisk til rette for at folk framleis skal ha eit godt utvikla tilbod av folkekyrkjelege tenester. Kommunen si rolle som kulturaktør skal gradvis utvidast, med kulturformidling og kulturminneoppgåver (oppdatert kartlegging, ev. lokal kulturminneplan) som prioriterte oppgåver. 28

29 Miljø/klima Som ledd i lokalt trafikktryggleiks- og miljøarbeid skal det leggjast vekt på planlegging og tilrettelegging for mjuke trafikantar (syklistar og gåande). Utbygging av gang- og sykkelstiar skal realiserast i tråd med prioriteringar i kommunal plan for trafikktryggleik. Kommunen skal styrkje miljøprofilen og i større grad vere ein pådrivar i energi- og klimaspørsmål. Gjennom praktisk handling, forvaltning og haldningsskapande arbeid vil ein medverke til at kommuneorganisasjonen, næringslivet og innbyggjarane kan ta miljøvennlege val og fremje ei meir berekraftig samfunnsutvikling. Finnøy skal innan 2015 utarbeide ein lokal miljø-/klimaplan, med særleg fokus på følgjande mål: Reduksjon av energibruk i kommunale bygg og anlegg Reduksjon av klimagassutslepp og meir bruk av fornybar energi i landbruks- og veksthusnæringa Kommunen skal vidareføre utbygging av god vassforsyning i alle delar av kommunen, i tråd med prioriteringar og framdrift vedtatt i kommunestyret. 29

Finnøy Kommune Planprogram - Kommuneplanens arealdel Fastsett i Kommunestyret Sak 04/15. Utgave: 1 Dato:

Finnøy Kommune Planprogram - Kommuneplanens arealdel Fastsett i Kommunestyret Sak 04/15. Utgave: 1 Dato: Planprogram - Kommuneplanens arealdel 2014 2026 Fastsett i Kommunestyret 04.02.2015 Sak 04/15 Utgave: 1 Dato: 2014-09-15 Planprogram - Kommuneplanens arealdel 2014-2026 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver:

Detaljer

Kommuneplan for. Finnøy kommune DEI LYSE OG LEVANDE ØYANE. Samfunnsdel. Vedtatt av Finnøy kommunestyre

Kommuneplan for. Finnøy kommune DEI LYSE OG LEVANDE ØYANE. Samfunnsdel. Vedtatt av Finnøy kommunestyre DEI LYSE OG LEVANDE ØYANE Kommuneplan for Finnøy kommune 2014 26 Samfunnsdel Vedtatt av Finnøy kommunestyre 01.10.2014 INNHALD 1. Innleiing side 4 1.1 Kommunal planmodell side 4 1.2 Nasjonale og regionale

Detaljer

Kommunedelplan for oppvekst

Kommunedelplan for oppvekst Bø kommune Kommunedelplan for oppvekst 2016-2028 1 Innhald Innleiing... 3 Frå plan til handling... 3 Visjon for Bø kommune... 4 Målsetting... 4 Strategiar... 4 2 Innleiing Som ein kommune i vekst står

Detaljer

Finnøy framleis aleine?

Finnøy framleis aleine? Finnøy kommune Finnøy framleis aleine? Vurdering av konsekvensar Finnøy Mål og prioriteringar Som eigen kommune vil mål og prioriteringar i gjeldande styringsdokument liggje til grunn. Hovudmål i kommuneplanen:

Detaljer

- Side 1 - Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: 57 68 55 00 Faks: 57 68 55 01 E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr.

- Side 1 - Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: 57 68 55 00 Faks: 57 68 55 01 E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr. Kva meiner bygdemøte i Gaupne; 1) Kva er viktige område, tilbod/tiltak (3 stk) å satse på/prioritere for Lustrasamfunnet/ Luster kommune? 2) Kva er viktige område, tilbod/tiltak (3 stk) å satse på/prioritere

Detaljer

Kyrkja er open og inkluderande og tek vare på viktige verdiar og tradisjonar. Tilsette, sokneråd og friviljuge gjer ein stor innsats.

Kyrkja er open og inkluderande og tek vare på viktige verdiar og tradisjonar. Tilsette, sokneråd og friviljuge gjer ein stor innsats. Fyresdal Senterparti stiller til val med ei liste av nye og tidlegare folkevalde som gjennom kontakt med innbyggjarane og gode demokratiske prosessar, ynskjer å kome fram til dei beste løysingane og best

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar Arkiv JournalpostID Marit Magdalene Schweiker K /5829

Saksframlegg. Sakshandsamar Arkiv JournalpostID Marit Magdalene Schweiker K /5829 Finnøy kommune Saksframlegg Sakshandsamar Arkiv JournalpostID Marit Magdalene Schweiker K1-140 18/5829 Saksnr Utval Dato 076/18 Formannskapet 22.08.2018 038/18 Kommunestyret 05.09.2018 Kommuneplan Samfunnsdel

Detaljer

Kommuneplanen sin handlingsdel. Eid kommune

Kommuneplanen sin handlingsdel. Eid kommune Kommuneplanen sin handlingsdel Eid kommune 2014-2017 1 Innhald 1 Bakgrunn... 3 2 Definisjonar... 3 3 Plan og styringssystem i Eid... 4 3.1 Rapportering og evaluering... 4 4 Handlingdel 2014-2017... 5 4.1

Detaljer

Regional planstrategi

Regional planstrategi Regional planstrategi www.mrfylke.no/rps 26.10.15 Regional planstrategi - RPS 1 Regional planstrategi lovheimel Regional planmyndighet skal minst ein gong kvar valperiode og seinast eitt år etter konstituering,

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 04/2017 Utval for levekår PS

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 04/2017 Utval for levekår PS Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Kristin Nåmdal FE - 144, TI - &76 17/194 Saksnr Utvalg Type Dato 04/2017 Utval for levekår PS 07.02.2017 Temaplan for barn og unge- oppstartsmelding Saksopplysningar:

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER I ØRSKOG

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER I ØRSKOG KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER I ØRSKOG PLANPROGRAM Dette bildet av ein del av Sjøholt sentrum er teke i slutten av 1860-åra INNHALDSLISTE 1. INNLEIING... 3 2. BAKGRUNN FOR KULTURMINNEPLANEN... 4 3. FØRINGAR,

Detaljer

STRATEGIPLAN

STRATEGIPLAN 1 STRATEGIPLAN 2016-2020 2 Inndeling: (side 2) Kap A: Etablering (side 3) Kap B: Om planverket (side 3) Kap C: Visjon (side 4) Kap D: Satsingsområder (side 4) Kap E: Handlingsplan (side 6) Vedlegg 1: Vedlegg

Detaljer

Frivilligpolitisk plattform

Frivilligpolitisk plattform Frivilligpolitisk plattform 2018-2021 1 Frå kafedialogen om samspel og samarbeid mellom frivillig kommunal sektor: «Kva kan di foreining bidra med i eit tettare samarbeid med kommunen Innhald: 1. Mål...

Detaljer

Arbeidsprosess Kommuneplanen sin samfunnsdel

Arbeidsprosess Kommuneplanen sin samfunnsdel Arbeidsprosess Kommuneplanen sin samfunnsdel Til kommunestyret Innleiing I Volda kommune sin planstrategi (vedteken 29.11.2012) vart det vedteke at fullstendig revisjon av kommuneplanen skulle ha høg prioritet

Detaljer

KOMMUNEPLAN SELJORD KOMMUNE

KOMMUNEPLAN SELJORD KOMMUNE KOMMUNEPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2006-2021 Langsiktig del Vedteke i kommunestyret 15.06.2006 sak nr. 019/06. Seljord kommunen sine langsiktige mål 2006 2021 Strategidel Overordna mål Seljord kommune skal

Detaljer

Hytter i Gol. Kommuneplan og litt meir

Hytter i Gol. Kommuneplan og litt meir Hytter i Gol Kommuneplan og litt meir Kommuneplanens samfunnsdel Hovudutfordringar: a) Befolkningsutvikling b) Folkehelseutvikling c) Miljø, klima og samfunnstryggleik d) Tettstadsutvikling og samferdsel

Detaljer

Sakspapir KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR SVEIO OG PLANPROGRAM FOR KOMMUNEPLANEN

Sakspapir KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR SVEIO OG PLANPROGRAM FOR KOMMUNEPLANEN Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Åse Aleheim N - 101 16/153 Saksnr Utval Type Dato 040/16 Hovudutval teknisk/næring PS 05.09.2016 031/16 Hovudutval oppvekst/kultur PS 05.09.2016 099/16 Formannskapet

Detaljer

DETTE ER VIKTIG FOR OSS. For at Midsund skal være ein god stad for alle å bu i, arbeide i, lære i og besøke. MIDSUND ARBEIDERPARTI

DETTE ER VIKTIG FOR OSS. For at Midsund skal være ein god stad for alle å bu i, arbeide i, lære i og besøke. MIDSUND ARBEIDERPARTI MIDSUND ARBEIDERPARTI Kommunevalgprogram 2015 DETTE ER VIKTIG FOR OSS For at Midsund skal være ein god stad for alle å bu i, arbeide i, lære i og besøke. https://www.facebook.com/midsund.arbeiderparti

Detaljer

PLANSTRATEGI

PLANSTRATEGI FINNØY KOMMUNE PLANSTRATEGI 2012-2015 Vedtatt 02.10.2012, KS-sak 044/12 1 KOMMUNAL PLANSTRATEGI 2012-2015 1. KOMMUNAL PLANSTRATEGI PLAN FOR PLANLEGGINGA Planstrategi er noko nytt i kommunal planlegging.

Detaljer

Livleg Engasjement Grendelag som utviklingskraft i lokalsamfunn

Livleg Engasjement Grendelag som utviklingskraft i lokalsamfunn Livleg Engasjement Grendelag som utviklingskraft i lokalsamfunn 2014-2016 Det gode lokalsamfunn skapes nedenifra. Bakgrunn Ryfylke Næringshage jobber med næringsutvikling og lokal samfunnsutvikling. Interreg.prosjektet

Detaljer

Kommunedelplan. for fysisk aktivitet Planprogram - Høyringsutgåve

Kommunedelplan. for fysisk aktivitet Planprogram - Høyringsutgåve Kommunedelplan for fysisk aktivitet 2018-2029 Planprogram - Høyringsutgåve INNLEIING Bakgrunn for revisjon av planen Klepp kommune skal i tråd med planstrategien 2016-2019 revidera kommunedelplanen for

Detaljer

Vestnes eit lokalsamfunn for framtida

Vestnes eit lokalsamfunn for framtida Vestnes eit lokalsamfunn for framtida Foto: Roar Nerheim 2019 2023 Eit Lokalsamfunn for framtida Vestnes Arbeiderparti vil utvikle Vestnes til eit lokalsamfunn for framtida der sterke fellesskapsløysingar

Detaljer

Ny PBL regionale planstyresmakter si rolle og ansvar i arealplanlegginga

Ny PBL regionale planstyresmakter si rolle og ansvar i arealplanlegginga Ny PBL regionale planstyresmakter si rolle og ansvar i arealplanlegginga Undertema i programmet Tolkar; Korleis bruke PBL til å setje landbruket på lokal og regional politisk dagsorden. Verkemidla me har?

Detaljer

Saksnr. Utval Møtedato 017/12 Kommuneplannemnda /12 Kommunestyret

Saksnr. Utval Møtedato 017/12 Kommuneplannemnda /12 Kommunestyret Aurland kommune Sakspapir Saksnr. Utval Møtedato 017/12 Kommuneplannemnda 06.09.2012 112/12 Kommunestyret 06.09.2012 Saksansvarleg: Jan Olav Møller Arkivsaknr.: Arkiv Sakshandsamar Dato 12/771-3 K1-120,

Detaljer

Kommuneplan Samfunnsdel

Kommuneplan Samfunnsdel Kommuneplan 2013-2025 Samfunnsdel Samfunnsdel 2013-2025 Kommuneplanen sin samfunnsdel er kommunen sitt øvste leiande dokument og skal ta føre seg dei langsiktige målsettingane for kommunen og samfunnet.

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HERØY - Hamneplan

KOMMUNEDELPLAN FOR HERØY - Hamneplan KOMMUNEDELPLAN FOR HERØY - Hamneplan 2017-2027 FORSLAG TIL PLANPROGRAM 1. Planprogram Dette planprogrammet skal vere eit verktøy for å sikre tidleg medverknad og avklaring av viktige omsyn som må takast

Detaljer

Skodje kommune Teknisk avdeling

Skodje kommune Teknisk avdeling Skodje kommune Teknisk avdeling Sak 63/15 Arkivsak nr: 14/445 Arkiv: Sakshandsamar: Ingunn Stette Sak nr Utval Møtedato 105/15 Formannskapet 01.09.2015 63/15 Kommunestyret 22.09.2015 FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN

Detaljer

Ole Aasaaren Regionsjef

Ole Aasaaren Regionsjef Arbeidsutvalget Leder rådmannsutvalget Møte i Arbeidsutvalget Dato: 02.05.2016 Tidspunkt: kl 09.00 11.00 Møtested: Regionkontoret Saker: Sak 05/16: NTP 2018 2029. Innspill til Oppland fylkeskommune. Sak

Detaljer

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019 Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Sogn og Fjordane fylkeskommune Regional plan for folkehelse 2015-2019 Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen

Detaljer

PLANPROGRAM. Plan for fysisk aktivitet, idrett, friluftsliv og folkehelse Balestrand kommune Leikanger kommune Sogndal kommune

PLANPROGRAM. Plan for fysisk aktivitet, idrett, friluftsliv og folkehelse Balestrand kommune Leikanger kommune Sogndal kommune PLANPROGRAM Plan for fysisk aktivitet, idrett, friluftsliv og folkehelse 2019-2022 Balestrand kommune Leikanger kommune FØREORD Balestrand, Leikanger og startar med dette opp arbeidet med å lage til felles

Detaljer

-Ein tydeleg medspelar. Verktøykassa

-Ein tydeleg medspelar. Verktøykassa Verktøykassa Møre og Romsdal fylkeskommune, plan og analyseavdelinga, november 2015 Plantypane Planstrategi svært overordna, skal avdekke behov for planlegging kvart fjerde år (skal ikkje vere ein plan

Detaljer

Til veljarane i Tysnes

Til veljarane i Tysnes Til veljarane i Tysnes Tysnes er ein god kommune å bu i. Samfunnet vårt er stabilt og det er trygt å veksa opp og bu i Tysnes. Tysnes Senterparti vil arbeida for at Tysnes også i framtida skal vera ein

Detaljer

FINNØY KOMMUNE SAKSPAPIR

FINNØY KOMMUNE SAKSPAPIR FINNØY KOMMUNE SAKSPAPIR Styre, komite, utval Møtedato Saknr Sbh Forvaltningsstyret 26.03.2015 037/15 MARS Formannskapet 15.04.2015 036/15 MARS Kommunestyret 15.04.2015 017/15 MARS Saksansvarleg Hilde

Detaljer

Regional planstrategi Kva, kvifor og korleis?

Regional planstrategi Kva, kvifor og korleis? Regional planstrategi 2016 2020 Kva, kvifor og korleis? Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Regional planstrategi -regionale aktørar Program Kl. 09. 00 Velkommen v/fylkesdirektør Svein Arne Skuggen

Detaljer

Planstrategi for Ullensvang herad

Planstrategi for Ullensvang herad Planstrategi for Ullensvang herad 2012 2016 Ullensvang herad har ny kommuneplan som gjeld frå 2011 til 2022. Planstrategien vurderar heradet sitt planbehov og prioriteringar i perioden 2012 2016. Strategien

Detaljer

Vinje kommune. Økonomi, plan og utvikling. Kommuneplanens samfunnsdel - til høyring og offentleg ettersyn

Vinje kommune. Økonomi, plan og utvikling. Kommuneplanens samfunnsdel - til høyring og offentleg ettersyn Vinje kommune Økonomi, plan og utvikling Arkiv saknr: 2013/2973 Løpenr.: 12046/2016 Arkivkode: 141 Utval Møtedato Utval Saksnr Kommunestyret 16.06.2016 16/64 Plan- og miljøutvalet 29.06.2016 16/82 Oppvekst-

Detaljer

ETAT FOR LOKAL UTVIKLING. Utforming av kommuneplan

ETAT FOR LOKAL UTVIKLING. Utforming av kommuneplan Utforming av kommuneplan Plansamling 09.12.2014 Klepp sin kommuneplan 2014 25 blei vedteken i kommunestyret 17. november 2014. Planen består av: ETAT FOR LOKAL UTVIKLING Og dessutan av: ETAT FOR LOKAL

Detaljer

Ål Venstre. Ål Venstre

Ål Venstre. Ål Venstre Ål Venstre Ål Venstre program 2007-2011 Betre Miljø Eit godt miljø skapar trivsel for fastbuande og tilreisande. Ei berekraftig utvikling vil vere avgjerande for livsgrunnlaget for dei som kjem etter oss.

Detaljer

Tokke kommune. Planprogram kommunedelplan Helse og omsorg Framlegg 15. mai Ann Wraa Helse - og omsorgsleiar

Tokke kommune. Planprogram kommunedelplan Helse og omsorg Framlegg 15. mai Ann Wraa Helse - og omsorgsleiar Tokke kommune Planprogram kommunedelplan Helse og omsorg 2017 2030 Framlegg 15. mai 2017 Ann Wraa Helse - og omsorgsleiar Innhald 1. Bakgrunn for planarbeidet 2. Føremål 3. Føringar for planarbeidet 4.

Detaljer

Høringsuttalelse planstrategi Sør-Odal kommune

Høringsuttalelse planstrategi Sør-Odal kommune Saknr. 16/17080-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse planstrategi 2016-2019 - Sør-Odal kommune Innstilling til vedtak: Sør-Odal har en planstrategi som er lettlest, har en god struktur og fremstår

Detaljer

Austevoll kommune. Dato Sakshandsamar Vår ref. Dykkar ref John Tveit 16/343-56

Austevoll kommune. Dato Sakshandsamar Vår ref. Dykkar ref John Tveit 16/343-56 Austevoll kommune Hordaland Fylkeskommune 5020 BERGEN Dato Sakshandsamar Vår ref. Dykkar ref. 24.11.2016 John Tveit 16/343-56 Melding om vedtak Høyringsuttale frå Austevoll kommune til intensjonsplan for

Detaljer

INDRE VESTLAND. Innspel frå Hardanger, Sogn, Voss og Vaksdal i dialogmøte med Vestland fylke

INDRE VESTLAND. Innspel frå Hardanger, Sogn, Voss og Vaksdal i dialogmøte med Vestland fylke INDRE VESTLAND Innspel frå Hardanger, Sogn, Voss og Vaksdal i dialogmøte med Vestland fylke 72 000 INNBYGGARAR INDRE VESTLAND FÅR DEN ELDSTE BEFOLKNINGA I FYLKET Folketalsnedgang, i beste fall stabilt

Detaljer

-Ein tydeleg medspelar. Verktøykassa

-Ein tydeleg medspelar. Verktøykassa Verktøykassa Møre og Romsdal fylkeskommune, plan og analyseavdelinga, mai 2017 Plantypane Planstrategi svært overordna, skal avdekke behov for planlegging kvart fjerde år (skal ikkje vere ein plan i seg

Detaljer

PROGRAMMET VÅRT Suldal Arbeidarparti

PROGRAMMET VÅRT Suldal Arbeidarparti PROGRAMMET VÅRT 2015-2019 Suldal Arbeidarparti 2 Kjære veljar! Suldal er ein god kommune å bu i. Me har god økonomi og gode inntekter frå store kraftutbyggingar i kommunen vår. Dette er midlar som kjem

Detaljer

Planprogram. Rullering av Kommunedelplan for Edland / Haukeli

Planprogram. Rullering av Kommunedelplan for Edland / Haukeli Planprogram Rullering av Kommunedelplan for Edland / Haukeli VINJE KOMMUNE 19. april 2017 Planprogram Rullering av Kommunedelplan for Edland / Haukeli Innholdsfortegnelse 1. INNLEIING... 2 2. FØREMÅL MED

Detaljer

Barn og unge i folkehelseoversikt og kommunal planlegging. Åslaug Haugset Rådgjevar/Folkehelsekoordinator Plan og utgreiing Gloppen Kommune

Barn og unge i folkehelseoversikt og kommunal planlegging. Åslaug Haugset Rådgjevar/Folkehelsekoordinator Plan og utgreiing Gloppen Kommune Barn og unge i folkehelseoversikt og kommunal planlegging Åslaug Haugset Rådgjevar/Folkehelsekoordinator Plan og utgreiing Gloppen Kommune Sjumilsstegkonferansen 15.03.2017 Folkehelselova 4: Fremje helse

Detaljer

Omstillingskommune Sauda. Handlingsplan Handlingsplan Sauda omstilling 2017 Side 1 av 7

Omstillingskommune Sauda. Handlingsplan Handlingsplan Sauda omstilling 2017 Side 1 av 7 Omstillingskommune Sauda Handlingsplan 2017 Handlingsplan Sauda omstilling 2017 Side 1 av 7 Innhald 1. Bakgrunn... 3 2. Innleiing... 3 2.1 Planverk... 3 2.2 Samfunnsutfordringar... 3 3. Visjon og hovudmål...

Detaljer

Frivilligpolitisk plattform

Frivilligpolitisk plattform Frivilligpolitisk plattform 2018-2021 Frå kafedialogen om samspel og samarbeid mellom frivillig og kommunal sektor: «Kva kan di foreining bidra med i eit tettare samarbeid med kommunen» 1 Innhald: 1. Mål...

Detaljer

Kommunereforma. Utviklingsarbeid i kommunane

Kommunereforma. Utviklingsarbeid i kommunane Kommunereforma Utviklingsarbeid i kommunane Kåre Træen og Christian Rekkedal 1 Bakgrunn og måla med reforma 1. Gode og likeverdige tenester til innbyggjarane i framtida 2. Heilskapleg og samordna samfunnsutvikling

Detaljer

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 Versjon for høyring 3.-26.mai 2016 INNHALD 1.0 Kvifor planstrategi... 3 2.0 Visjon og overordna målsettingar.... 3 3.0 Evaluering av eksisterande planstrategi...

Detaljer

Korleis kan kommunane rundt Setesdalsheiane rigge seg best på næringsutvikling Heiplankonferansen Setesdalsheiane 5-6. juni 2019

Korleis kan kommunane rundt Setesdalsheiane rigge seg best på næringsutvikling Heiplankonferansen Setesdalsheiane 5-6. juni 2019 Korleis kan kommunane rundt Setesdalsheiane rigge seg best på næringsutvikling Heiplankonferansen Setesdalsheiane 5-6. juni 2019 «Dagens tekst» Distriktssenteret 10 år i 2018. 1. Januar 2019 + www.distriktssenteret.no

Detaljer

FORSLAG TIL HANDLINGSPROGRAM OPPFØLGING AV REGIONALPLAN SJØAREAL HAVBRUK

FORSLAG TIL HANDLINGSPROGRAM OPPFØLGING AV REGIONALPLAN SJØAREAL HAVBRUK FORSLAG TIL HANDLINGSPROGRAM OPPFØLGING AV REGIONALPLAN SJØAREAL HAVBRUK Dagsett 11. mai 2017 Forslaget er justert med utgangspunkt i høyringsfråsegnene og synspunkt frå styringsgruppa 20. april 2017.

Detaljer

Velferd i fellesskap. Stig Holmstrøm. Ordførarkandidat

Velferd i fellesskap. Stig Holmstrøm. Ordførarkandidat Side 1 Velferd i fellesskap Arbeiderpartiet trur på sterke fellesskapsløysingar, fordi vi får til meir saman enn kvar for oss. Det gir større tryggleik og fleire moglegheiter for den einskilde. Kommunen

Detaljer

Leikanger kommune. Kommunal planstrategi Vedteken i kommunestyret 8.desember 2016, sak 54/16

Leikanger kommune. Kommunal planstrategi Vedteken i kommunestyret 8.desember 2016, sak 54/16 Leikanger kommune Kommunal planstrategi 2016-2019 Vedteken i kommunestyret 8.desember 2016, sak 54/16 Bakgrunn Plan- og bygningslova frå 2009 innførde eit nytt omgrep: 10 1. Kommunal planstrategi Kommunestyret

Detaljer

Samnanger. der du vil leva og bu Kommuneplan

Samnanger. der du vil leva og bu Kommuneplan Samnanger der du vil leva og bu Kommuneplan 2007-2017 Samnanger der du vil leva og bu Denne planen teiknar, fortel og handlar om framtidsbiletet, draumen og visjonen for Samnanger kommune der du vil leva

Detaljer

Eid kommune. Saksframlegg. Kommunedelplan for oppvekst vedtak

Eid kommune. Saksframlegg. Kommunedelplan for oppvekst vedtak Eid kommune Arkiv: FE - 140 JournalpostID: 17/824 Saksbehandlar: Anne-Grete Eikås Vedtaksdato: 20.01.2017 Saksframlegg Saksnr. Utval Møtedato 006/17 Eid ungdomsråd 28.02.2017 006/17 Råd for menneske med

Detaljer

PLANPROGRAM RULLERING AV KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETTSANLEGG OG ANLEGG FOR FRILUFTSLIV MED HANDLINGSPROGRAM Datert

PLANPROGRAM RULLERING AV KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETTSANLEGG OG ANLEGG FOR FRILUFTSLIV MED HANDLINGSPROGRAM Datert PLANPROGRAM RULLERING AV KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETTSANLEGG OG ANLEGG FOR FRILUFTSLIV MED HANDLINGSPROGRAM 2010-2014. Datert 19.08.09. 1 INNHALD. 1 PLANPROGRAM FOR RULLERING AV KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETTSANLEGG

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG FRAMLEGG TIL PLANPROGRAM, 30. AUGUST 2016

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG FRAMLEGG TIL PLANPROGRAM, 30. AUGUST 2016 KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG 2017-2027 FRAMLEGG TIL PLANPROGRAM, 30. AUGUST 2016 Innhald 1. Bakgrunn for planarbeidet 2. Føremål 3. Føringar for planarbeidet 4. Mål 5. Tema og avgrensing

Detaljer

Nasjonale forventningar korleis svarar fylket på forventningane?

Nasjonale forventningar korleis svarar fylket på forventningane? Nasjonale forventningar korleis svarar fylket på forventningane? Vedlegg til Regional planstrategi for Sogn og Fjordane 06-00 Vedteke i sak /6 i Fylkestinget.06.6 . Innleiing Regjeringa la fram dei nasjonale

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18:

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18: KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen

Detaljer

Kommunedelplan for oppvekst 2016-2028

Kommunedelplan for oppvekst 2016-2028 Bø kommune Kommunedelplan for oppvekst 2016-2028 Kommunedelplan for oppvekst 2016 2028, på høyring i perioden 03.03.16 14.04.16 Innhald Innleiing... 3 Frå plan til handling... 3 Visjon for Bø kommune...

Detaljer

Kommunal planstrategi. Tilrådd av formannskapet den 27/ , sak 97/16. Øystre Slidre rein naturglede!

Kommunal planstrategi. Tilrådd av formannskapet den 27/ , sak 97/16. Øystre Slidre rein naturglede! Øystre Slidre rein naturglede! 2016-2020 Kommunal planstrategi Tilrådd av formannskapet den 27/10-2016, sak 97/16 Høyringsframlegg kommunal planstrategi 2016-2020 Side 1 av 22 Innhald 1. SAMANDRAG... 3

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR FINNØY KOMMUNE SAMFUNNSDELEN

KOMMUNEPLAN FOR FINNØY KOMMUNE SAMFUNNSDELEN KOMMUNEPLAN FOR FINNØY KOMMUNE 2019-2029 SAMFUNNSDELEN HØYRINGSUTKAST, VEDTEKE I KOMMUNESTYRET 5. SEPTEMBER 2018 INNHALD 1. INNLEIING 2 1.1 NASJONALE OG REGIONALE PLANFØRESETNADER 2 1.2 MEDVERKNAD I PLANPROSESSEN

Detaljer

Nasjonale forventningar korleis svarar fylket på forventningane? Vedlegg til Regional planstrategi for Sogn og Fjordane

Nasjonale forventningar korleis svarar fylket på forventningane? Vedlegg til Regional planstrategi for Sogn og Fjordane Nasjonale forventningar korleis svarar fylket på forventningane? Vedlegg til Regional planstrategi for Sogn og Fjordane 06-00 . Innleiing Regjeringa la fram dei nasjonale forventningane til regional og

Detaljer

[Skriv her] Program Hjartdal SP HEILE HJARTDAL. sp.no/hjartdal. sp.no/hjartdal

[Skriv her] Program Hjartdal SP HEILE HJARTDAL. sp.no/hjartdal. sp.no/hjartdal Program 2019 2023 Hjartdal SP HEILE HJARTDAL HEILE HJARTDAL sp.no/hjartdal sp.no/hjartdal SP vil lytte til folket! Senterpartiet vil bygge samfunnet nedanfrå og opp. Ved større beslutningar er det viktig

Detaljer

TA KAMPEN FOR EIT ET VARMT SAMFUNN

TA KAMPEN FOR EIT ET VARMT SAMFUNN TA KAMPEN FOR EIT ET VARMT SAMFUNN TA FOR KAMPEN EIT SVEIO FOR MED ET VARMT HØGE STAVANGER MILJØMÅL, UTAN KLASSESKILJE Valgprogram OG SOSIAL 2015-2019 URETT Stavanger Sveio SV Valprogram 2015-2019 SV har

Detaljer

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune Planstrategi 2013-2015 Vedtatt i Hattfjelldal kommunestyre 19.02.2014 Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer Økonomiplan Temaplan Budsjett Regnskap Årsmelding Telefon:

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR FINNØY KOMMUNE SAMFUNNSDELEN

KOMMUNEPLAN FOR FINNØY KOMMUNE SAMFUNNSDELEN KOMMUNEPLAN FOR FINNØY KOMMUNE 2019 2029 SAMFUNNSDELEN VEDTEKE KST 064/18-19.12.2018 INNHALD 1. INNLEIING 2 1.1 NASJONALE OG REGIONALE PLANFØRESETNADER 3 1.2 MEDVERKNAD I PLANPROSESSEN 3 2. VISJON, HOVUDMÅL

Detaljer

Skodje kommune Teknisk avdeling

Skodje kommune Teknisk avdeling Skodje kommune Teknisk avdeling Sak 126/16 Arkivsak nr: 16/488 Arkiv: Sakshandsamar: Ingunn Stette Sak nr Utval Møtedato 130/16 Formannskapet 16.11.2016 126/16 Kommunestyret 23.11.2016 KOMMUNAL PLANSTRATEGI

Detaljer

Regionalplan for Sogn regionråd Utviklingstrekk og scenario Oppsummering etter møta Prosess og framdrift Innspel til vidare arbeid

Regionalplan for Sogn regionråd Utviklingstrekk og scenario Oppsummering etter møta Prosess og framdrift Innspel til vidare arbeid Regionalplan for Sogn regionråd 2017-2020 Utviklingstrekk og scenario Oppsummering etter møta Prosess og framdrift Innspel til vidare arbeid Organisering regionrådet og rådmannsgruppa Sogn regionråd: Er

Detaljer

AKTIVITET OG FRILUFTSLIV I SUNNFJORD KOMMUNE

AKTIVITET OG FRILUFTSLIV I SUNNFJORD KOMMUNE KOMMUNAL PLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRILUFTSLIV I SUNNFJORD KOMMUNE PLANPROGRAM Illustrasjon: Gregory Idehen FØREORD Naustdal, Gaular, Førde og Jølster kommune starta med dette opp arbeidet med

Detaljer

-Ein tydeleg medspelar. Verktøykassa

-Ein tydeleg medspelar. Verktøykassa Verktøykassa Møre og Romsdal fylkeskommune, plan og analyseavdelinga, mai 2019 Plantypane Planstrategi svært overordna, skal avdekke behov for planlegging kvart fjerde år (skal ikkje vere ein plan i seg

Detaljer

Målselv mulighetslandet. Kommunal planstrategi

Målselv mulighetslandet. Kommunal planstrategi Målselv mulighetslandet Kommunal planstrategi 2012-2015 Vedtatt KSsak 77/2012, den 20.09.2012 Innledning Kommunal planstrategien er verken ein plan eller ein strategi, men eit verktøy for å vurdere kommunen

Detaljer

PLAN FOR EIT INKLUDERANDE BARNEHAGE- OG SKULEMILJØ

PLAN FOR EIT INKLUDERANDE BARNEHAGE- OG SKULEMILJØ 1 PLAN FOR EIT INKLUDERANDE BARNEHAGE- OG SKULEMILJØ 2018-2020 BAKGRUNN: 1. UTVIKLINGSOMRÅDE OG INNHALD: Stord kommune deltek saman med FOS-kommunane Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad og Sveio i den nasjonale

Detaljer

Årssamling i regionalt planforum 2017 regional planstrategi Marit Rødseth, plansjef 12.september 2017

Årssamling i regionalt planforum 2017 regional planstrategi Marit Rødseth, plansjef 12.september 2017 Årssamling i regionalt planforum 2017 regional planstrategi Marit Rødseth, plansjef 12.september 2017 Regional planstrategi 2016-2020 - vedtatt Fylkestinget i Hordaland vedtok regional planstrategi 14.desember

Detaljer

Hemsedal KRF Program 2015-2019

Hemsedal KRF Program 2015-2019 Hemsedal KRF Program 2015-2019 HEMSEDAL KRF MEINER AT: - Hemsedal kommune skal bestå som eigen kommune, og ha gode samarbeidsavtaler med nabokommunane. - det må byggjast gangveg mellom Trøim sentrum og

Detaljer

Undervegsrapport pr

Undervegsrapport pr Frå: Politisk styringsgruppe Kommunereforma Til: Formannskapet Undervegsrapport pr. 10.02.2015 1. Bakgrunnsinformasjon Politisk styringsgruppe sender hermed over til formannskapet ein første undervegsrapport

Detaljer

KLIPPFISK-KONFERANSEN Dato

KLIPPFISK-KONFERANSEN Dato KLIPPFISK-KONFERANSEN 19.09.2019 1 Største kommunesamanslåinga i Norge Vi bygger nye Ålesund kommune Ca. 600 km 2 land, ca. 1900 km 2 havflate, ca. 67.000 innbyggarar, ca. 6000 tilsette Ein kommune med

Detaljer

KOMMUNEPLAN

KOMMUNEPLAN FINNØY KOMMUNE KOMMUNEPLAN 2014-2026 Planprogram Versjon 14.03.2013 1 Innhald 1. Innleiing... 3 2. Formål... 3 3. Nasjonale og regionale planforutsetningar... 4 a. Nasjonalt... 4 b. Regionalt... 4 4. Nye

Detaljer

Folk først i Finnøy. Finnøy Venstre. «Menneske er viktigare enn system. Venstre prioriterer folk først.» - Gro Skartveit, Venstre sin ordførarkandidat

Folk først i Finnøy. Finnøy Venstre. «Menneske er viktigare enn system. Venstre prioriterer folk først.» - Gro Skartveit, Venstre sin ordførarkandidat Finnøy Venstre Ole Klingsheim andrekandidat Gro Skartveit ordførerkandidat Folk først i Finnøy. «Menneske er viktigare enn system. Venstre prioriterer folk først.» - Gro Skartveit, Venstre sin ordførarkandidat

Detaljer

Politisk program for Jølster KrF 2015-2019

Politisk program for Jølster KrF 2015-2019 Politisk program for Jølster KrF 2015-2019 Jølster har vakker og særmerkt natur; vatn og elv, daler og lier, fjell og bre. Jølster er strategisk plassert i fylket der Skei er eit naturleg knutepunkt for

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING ETAT FOR SKULE OG BARNEHAGE 2013-2015 Innhald 1. Bakgrunn 2. Visjon 3. Verdiar 4. Hovudfokus 5. Forbetringsområda 6. Satsingsområda Klepp kommune Vedteken av Hovudutvalet for

Detaljer

Saksnr Utval Type Dato 068/16 Formannskapet PS /16 Heradsstyret PS

Saksnr Utval Type Dato 068/16 Formannskapet PS /16 Heradsstyret PS SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 068/16 Formannskapet PS 08.06.2016 044/16 Heradsstyret PS 22.06.2016 Saksbehandlar ArkivsakID Laura Ve 15/1602 1.gongs handsaming - Kommunal planstrategi for Osterøy kommune

Detaljer

Planstrategi for Balestrand kommune

Planstrategi for Balestrand kommune Planstrategi for Balestrand kommune 02.05.2017 Planstrategi Etter plan og bygningslova skal ein gjennom arbeidet med ein kommunal planstrategi drøfte kommunens strategiske val knytt til samfunnsutvikling.

Detaljer

Regionplan Agder 2020 - RUP 2012 & Setesdal! NB: Bildene i denne presentasjonen kan ikke benyttes videreuten tillatelse fra Setesdal regionråd.

Regionplan Agder 2020 - RUP 2012 & Setesdal! NB: Bildene i denne presentasjonen kan ikke benyttes videreuten tillatelse fra Setesdal regionråd. Regionplan Agder 2020 - RUP 2012 & Setesdal! NB: Bildene i denne presentasjonen kan ikke benyttes videreuten tillatelse fra Setesdal regionråd. SETESDAL SKAL VERE EIN ATTRAKTIV REGION Å BU, GJESTE OG DRIVE

Detaljer

Rogaland Kontrollutvalgssekretariat HJELMELAND KOMMUNE KONTROLLUTVALET PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON

Rogaland Kontrollutvalgssekretariat HJELMELAND KOMMUNE KONTROLLUTVALET PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Rogaland Kontrollutvalgssekretariat HJELMELAND KOMMUNE KONTROLLUTVALET PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2009-2012 Vedtatt av kommunestyret i Hjelmeland 17.12.2008 0 INNHALDSLISTE 1. BAKGRUNN 2 2. LOVHEIMEL

Detaljer

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI ARBEIDSGJEVARSTRATEGI PersonalPolitiske verdiar Stram arbeidsmarknad Vi vil: vera opne og ærlege Vi vil: samarbeida Auka behov for arbeidskraft Vi vil: visa respekt og likeverd for kvarandre Vi vil: gi

Detaljer

Planstrategi for Vinje kommune Synspunkt

Planstrategi for Vinje kommune Synspunkt Sakshandsamar, direktetelefon Kristin B. Vindvad, 35 58 61 31 Vår dato 11.07.2016 Dykkar dato 13.06.2016 Vår ref. 2016/3152 Dykkar ref. Vinje kommune Vinjevegen 192 3890 VINJE Planstrategi for Vinje kommune

Detaljer

Strategi Bygge politisk og administrativ kunnskap og kapasitet til å drive påverknadsarbeid og strategiutvikling.

Strategi Bygge politisk og administrativ kunnskap og kapasitet til å drive påverknadsarbeid og strategiutvikling. Vedteken i Sogn regionråd 31. mars 2017 Handlingsplan 2017 1 Næringsutvikling Etablering av nye og vekst i eksisterande private og offentlege verksemder i regionen. Regionen skal ha eit samhandlande og

Detaljer

Bjerkreim Venstre PARTIPROGRAM For eit grønare. Bjerkreim.

Bjerkreim Venstre PARTIPROGRAM For eit grønare. Bjerkreim. Bjerkreim Venstre PARTIPROGRAM 2019-2023 For eit grønare Bjerkreim. Gode veljarar. Her er Venstre sitt program for perioden 2019 2023. Dette er eit ambisiøst og offensivt program for eit endå betre Bjerkreim

Detaljer

RULLERING AV TRAFIKKSIKRINGSPLAN - UTLEGGING AV PLANPROGRAM TIL OFFENTLEG ETTERSYN, VARSEL OM OPPSTART

RULLERING AV TRAFIKKSIKRINGSPLAN - UTLEGGING AV PLANPROGRAM TIL OFFENTLEG ETTERSYN, VARSEL OM OPPSTART Saksnr Utval Møtedato Saksbeh. Utval for plan og miljø OHA Råd for seniorar og menneske med OHA nedsett funksjonsevne 012/14 Ungdomsrådet 08.04.2014 OHA Sakshandsamer: Øystein Havsgård Arkivsaknr 13/1119

Detaljer

RULLERING AV KOMMUNEPLANEN

RULLERING AV KOMMUNEPLANEN RULLERING AV KOMMUNEPLANEN TENKJETANKEN, 21. MAI 2015 DUMMY: Kva er ein kommuneplan? Eksisterande kommuneplan Kommuneplanprosessen Korleis kan dykk medverke? Kva er ein kommuneplan? Plan- og bygningslova

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26.

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen

Detaljer

Strategi Forord

Strategi Forord Forord Distriktssenteret sin Strategi 2020 skal vere eit praktisk verktøy til inspirasjon i vårt daglege arbeid. Strategi 2020 skal sikre oss god retning og måloppnåing. På den måten kan lokalt utviklingsarbeid

Detaljer

Sauda kommune. Planprogram Kommunedelplan for helse og omsorg i Sauda

Sauda kommune. Planprogram Kommunedelplan for helse og omsorg i Sauda Sauda kommune Planprogram Kommunedelplan for helse og omsorg i Sauda 2015-2025 Sauda 04.06.2014 INNHALD 1. Om planprogrammet... 3 2. Føremålet med planenprosessen... 4 3. Nasjonale, regionale og kommunale

Detaljer

FORSLAG TIL REGIONALPLAN SJØAREAL HAVBRUK Presentasjon for styringsgruppa 24. august 2016

FORSLAG TIL REGIONALPLAN SJØAREAL HAVBRUK Presentasjon for styringsgruppa 24. august 2016 FORSLAG TIL REGIONALPLAN SJØAREAL HAVBRUK Presentasjon for styringsgruppa 24. august 2016 Kvifor - regionalplan sjøareal havbruk Regionalplan strategi 2013 2016. Vedtatt av fylkestinget. Regionalplan sjøareal

Detaljer

Å FORME DEN NYE KOMMUNEN DIN?

Å FORME DEN NYE KOMMUNEN DIN? VIL DU VERE MED PÅ Å FORME DEN NYE KOMMUNEN DIN? VÅGSØY KOMMUNE Vågsøy kommune er saman med andre kommuner i Nordfjord i gang med å greie ut mulig ny kommunestruktur. Våren 2016 skal alle Nordfjord-kommunane

Detaljer

Program for. Nesset Venstre. for perioden _Programmal 2011 A5 8s.indd 1

Program for. Nesset Venstre. for perioden _Programmal 2011 A5 8s.indd 1 Program for Nesset Venstre for perioden 2011-2015 www.venstre.no 38196_Programmal 2011 A5 8s.indd 1 1 04.08.11 17:46 Eit liberalt Nesset Venstre sitt grunnsyn, sosialliberalismen, byggjer på demokratiet

Detaljer

Program 2015-2019 OSTERØY HØGRE

Program 2015-2019 OSTERØY HØGRE Program 2015-2019 OSTERØY HØGRE OSTERØY Framtidas Osterøy Høgre vil at Osterøy skal vere ei god kommune å leve i og ei attraktiv kommune å busetje seg og etablere bedrifter i. Tryggleik for den einskilde

Detaljer

Strategi Bygge politisk og administrativ kunnskap og kapasitet til å drive påverknadsarbeid og strategiutvikling.

Strategi Bygge politisk og administrativ kunnskap og kapasitet til å drive påverknadsarbeid og strategiutvikling. Vedteken i Sogn regionråd 7.12.2018 Handlingsplan 1 Næringsutvikling Etablering av nye og vekst i eksisterande private og offentlege verksemder i regionen. Regionen skal ha eit samhandlande og koordinert

Detaljer