Kommuneplan Samfunnsdel. Høyringsframlegg

Transkript

1 Kommuneplan Samfunnsdel Høyringsframlegg Vedtatt i kommunestyret

2 INNHALD 1. Innleiing side Kommunal planmodell side Nasjonale og regionale planføresetnader side Medverknad i planprosessen side Andre lokale planar side 7 2. Visjon, hovudmål og satsingsområde side Visjon side Hovudmål side Satsingsområde side Befolkningsutvikling side Fem år med jamn vekst side Veksten framover side Lokal vekststrategi side To lokale hovudutfordringar side Samferdselsutviklinga side Kommunereforma side Folkehelse i alle livsfasar side Ståstad og utfordringar side Dette vil vi side Slik vil vi m.a.gjere det side Trygg og god oppvekst side Ståstad og utfordringar side Dette vil vi side Slik vil vi m.a.gjere det side Eit vekstkraftig næringsliv side Ståstad og utfordringar side Dette vil vi side Slik vil vi m.a.gjere det side 25 2

3 8. Natur, kultur og miljø/klima side Ståstad og utfordringar side Dette vil vi side Slik vil vi m.a.gjere det side Langsiktig arealplanlegging og forvaltning. Prinsipp og retningslinjer side Ståstad og utfordringar side Dette vil vi side Slik vil vi m.a.gjere det side Finnøy kommune som organisasjon side Ståstad og utfordringar side Dette vil vi side Slik vil vi m.a.gjere det side 34 3

4 1. INNLEIING Alle kommunar skal ha ein samla kommuneplan som omfattar samfunnsdel med handlingsprogram og arealdel ( Plan- og bygningslova, 11-1). Kommuneplanen er «grunnmuren» i det kommunale plansystemet, omtala som «alle planers mor». Samfunns- og arealdelen skal ha ein lang tidshorisont, mens handlingsprogrammet har ein mellomlang tidshorisont på 4 år. Vedtatt ny samfunnsdel skal leggjast til grunn for vidare arbeid med ein fullt oppdatert kommuneplan for Finnøy kommune med planhorisont fram til Planen skal erstatte gjeldande kommuneplan vedtatt i Prosess og innhald er i samsvar med kommunal planstrategi vedtatt i okt og planprogram for ny kommuneplan vedtatt i mars Kommunen vil parallelt med sluttføringa av samfunnsdelen starte opp arbeid med temaavgrensa delrevisjon av arealdelen, jf. kap Kommunal planmodell Kommuneplanen er fundamentet i det kommunale plansystemet. Visjon, mål og strategiar i samfunnsdelen skal korrespondere med handlingsprogram/økonomiplan og budsjett og gi folkevalde og administrasjon eit godt grunnlag for berekraftig styring. Kort- og langsiktig kommunal planlegging i Finnøy kan illustrerast gjennom figur 1: Figur 1: Planmodell 4

5 1.2 Nasjonale og regionale planføresetnader Kommunal, regional og nasjonal planlegging heng saman. Utviklinga i kommunar og fylke skal vere i samsvar med lover, forskrifter og andre nasjonale planføresetnader. Stat og fylkeskommune påverkar og set rammer for det lokalpolitiske handlingsrommet. a. Viktige nasjonale føringar I arbeidet med kommuneplan har Finnøy vurdert og tatt omsyn til m.a. følgjande nasjonale planføresetnader: Innhaldet i nasjonalt forventningsdokument til regional og kommunal planlegging (2011), med hovudfokus på seks prioriterte innsatsområde: - Klima og energi - By- og tettstadutvikling - Samferdsels- og infrastruktur - Verdiskaping og næringsliv - Natur, kulturmiljø og landskap - Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Politiske signal frå regjering og storting i samband med arbeid med ny kommunereform: - Det skal overførast fleire oppgåver og meir ansvar frå stat og ev. fylkeskommune til kommunane. - Det vil bli behov for færre og meir robuste kommunar enn i dag. - Kommunane i ein region bør starte regionale samtalar/sonderingar for å vurdere og drøfte ulike alternativ til noverande kommunestruktur. b. Viktige regionale føringar I arbeidet med kommuneplan har Finnøy vurdert og tatt omsyn til m.a. følgjande regionale planføresetnader: Retningslinjer og konklusjonar i regionale planar om areal og transport, næringsutvikling, landbruk, friluftsliv/idrett/natur og kulturvern og universell utforming. Regional planstrategi for Rogaland , med fokus på mål om å oppretthalde busettingsmønsteret og gjere bygdene attraktive for busetting, tilflytting, bedriftsetablering og næringsutvikling. Følgjande delmål har særleg stor aktualitet for Finnøy kommune: - Å oppretthalde sysselsettinga i landbruket - Å kombinere reiseliv-landbruk-kulturlandskap - Å løfte fram og foredle lokal kulturarv som grunnlag for framtidig verdiskaping - Å planleggje for berekraftig forvaltning av sjøareal - Å stimulere distriktsbasert bygde- og næringsutvikling med fokus på bulyst, landbruk, havbruk, reiseliv, kultur og eit attraktivt kommunesenter c. Fylkeskommunen vedtok i mars 2014 å revidere gjeldande areal- og transportplan for Ryfylke innan Behovet for revisjon kjem m.a. som følgje av at veg- og bruprosjektet 5

6 Fogn-Bokn-Halsnøy-Børøy i Finnøy kommune hausten 2013 blei skrinlagt av økonomiske årsaker. Overordna mål for planrevisjonen er å bidra til at Ryfylke framleis skal vere ein livskraftig region med konkurransedyktig næringsliv og med kvalitativt gode stader å bu. 1.3 Medverknad i planprosessen Plan- og bygningslova (PBL) krev omfattande medverknad i kommunalt planarbeid. Finnøy har i arbeidet med ny samfunnsdel lagt vinn på å informere breitt og gi både fastbuande og hyttefolk høve til å vere med i diskusjonen om innhaldet. Følgjande tiltak er gjennomførte for å sikre god involvering og medverknad: Tiltak Prosess Gjennomført Oppfølging Forslag til planprogram Endeleg planprogram Informasjons- og drøftingsmøte Samarbeid/dialog med lokale grendelag Politisk vedtak Offentleg høyring Politisk vedtak Presentasjon via brosjyre til alle husstandar, pluss hyttefolk Informasjon via Øyposten og Finnøy kommune si heimeside Eigen «kommuneplanblogg» på kommunen si heimeside (innspel og diskusjon) Offentleg høyringsrunde Møte med lokalt næringsliv Opne folkemøte Talgje Fogn Halsnøy Ombo Sjernarøyane Judaberg Møte med frivillige organisasjonar Grendelaga førebudde og var praktisk arrangør av folkemøta på øyane Grendelaga presenterte førebudde innlegg på møta 6 Des.12 - febr. 13 Mars - aug. 13 Mars - mai 13 Mars - april 13 Innkomne innspel/ kommentarar gått gjennom og vurderte i prosessen fram mot endeleg planprogram Alle innspel/ kommentarar er gått gjennom og vurderte i arbeidet med førsteutkast ny samfunnsdel. Det er ført systematiske referat frå møta. Materialet er gått gjennom og vurdert i arbeidet med førsteutkast ny samfunnsdel. Skriftlege innspel frå grendelaga er gått gjennom og vurderte i arbeidet med førsteutkast ny samfunnsdel. Samla sett er det i høyringsprosessen kome inn i overkant av 30 skriftlege innspel frå enkeltpersonar, lokale organisasjonar, grendelag, interessegrupper og eksterne offentlege instansar. Oversikt over høyringsmaterialet, herunder referat/oppsummering frå informasjons- og drøftingsmøte, er samla i vedlegg 1 og 2.

7 1.4 Andre lokale planar Utover Plan- og bygningslova sitt krav om å utarbeide kommuneplan med samfunnsdel, arealdel og handlingsprogram/økonomiplan finst det i dag få absolutte statlege pålegg om kommunale planar. Særlover, forskrifter osb. har mange krav om lokal planlegging i tråd med nasjonale forventningar. Men kommunane står i utgangspunktet relativt fritt til å bestemme om dette skal skje innan rammene av kommuneplanen eller gjennom eigne kommunedelplanar, sektor-/temaplanar eller handlingsplanar. Finnøy kommune har ein overordna beredskapsplan godkjend i januar 2014, utarbeidd med bakgrunn i gjeldande risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS) og med heimel i sivilbeskyttelsesloven. Plandokumentet vil vere kommunen sitt hovudverktøy for å sikre at Finnøy kommune oppfyller krav i lov og forskrift på beredskapsområdet. Kommunen vil innan 2015 utarbeide lokale sektor-/temaplanar innan områda oppvekst, helse/sosial, miljø/klima og næring. Arbeidet med strategisk næringsplan skal skje i eit forpliktande samarbeid med Finnøy Næringsforening. Kommunal planstrategi for vil innehalde ei oppdatert oversikt over alle kommunale planar. 7

8 2. VISJON, HOVUDMÅL OG SATSINGSOMRÅDE 2.1 Visjon Fleire har i løpet av kommuneplanprosessen etterspurt Finnøy kommune sin visjon. Ein visjon er eit uttrykk for noko vi ønskjer, ein framtidsdraum. Samfunnsdelen i ny kommuneplan skal teikne eit framtidsbilde av Finnøy som samfunn og seie noko om roller, oppgåver og mål for Finnøy kommune som organisasjon. Følgjande har i prosessen vore trekt inn i diskusjon og vurdering rundt kommunal visjon: a. Fylkesmannen i Rogaland poengterte i høyringa til planprogrammet at det lokale planarbeidet må ta utgangspunkt i Finnøy sine mange unike kvalitative fortrinn: «Øygeografien i Finnøy er spesiell i Rogaland. Møte med og tilknytning til dei ulike lokalsamfunna i øyriket dykkar har stor verdi for mange langt utover dei som bur fast i Finnøy. Vertskapsrolla for «fritidsfolket», alle som har flytta ut og lengtar «heim til Finnøy i kveld» og dei meir sporadiske gjestene frå fjern og nær som nyttar dei gode reiselivstilboda dykkar, er med og lagar og lagrar «historia om Finnøy.» b. Finnøy har sidan 2009 deltatt i det europeiske utviklingsprosjektet «Vital rural areas» («Levande bygder»), i regi av Interreg 4B. North Sea-programmet. Kommunen har i prosjektet hatt fokus på helse og livskvalitet og omdømme og profilering. Prosjektgruppa minner i sluttrapporten om at det er fort gjort å «gløyme viktige verdiar, identitet, kvalitetar og «bli som alle andre». Ein kan også til sjuande og sist overlate til andre å definere desse kvalitetane dersom ein ikkje er seg bevisst kven ein er og vil vere.» Gjennom prosjektet har fastbuande og hyttefolk deltatt i diskusjon og idedugnad om identitet, verdiar og kvalitative fortrinn i Finnøy. Med bakgrunn i desse prosessane tilrår prosjektgruppa ein ny visjon for Finnøy som samfunn, «Dei lyse og levande øyane». c. Etter ein intern prosess om visjon og verdiar i Finnøy kommune som organisasjon vedtok kommunestyret i 2007 ein arbeidsgjevarpolitisk plattform med visjonen «Saman for folk i Finnøy. Visjonen har med jamne mellomrom blitt tatt fram i samband med leiarutvikling i organisasjonen, men har aldri blitt løfta opp og fått status som overordna visjon for kommunen som samfunn. 8

9 Ein ny visjon bør kombinere og ha meining i forhold til begge to hovudperspektiva i kommuneplanen: kommunen som samfunn og kommunen som organisasjon. Med dette som bakgrunn blir det foreslått at ny visjon for Finnøy kommune skal vere: Dei lyse og levande øyane Saman for folk i Finnøy Den foreslåtte visjonen gir assosiasjonar til verdiar og kvalitetar som gjer det attraktivt å bu eller arbeide i Finnøy, ha hytte i kommunen eller kome innom meir sporadisk som båtturist eller gjest: Unik og vakker kystnatur Det gode liv på øyane Livleg folkeleg engasjement Rikt næringsliv og lokale arbeidsplassar Ein attraktiv fritidskommune (der folk kan oppleve å ha «litt ferie kvar dag») Samhandlingskultur (samarbeid mellom mange aktørar - å løfte i flokk og spele kvarandre gode) Fokus på folk (det må folk til for å tenne lys i husa og skape aktivitet i bygdene) Identitet og omdømme ( «Eg lengtar heim til Finnøy i kveld») 2.2 Hovudmål Geografi og sjøvegs kommunikasjonar har over tid skapt grunnlag for mange livskraftige øy-/ bygdesamfunn i Finnøy. Kommunen har eit breitt og offensivt folkehelseengasjement. Lokalsamfunna har mange kvalitative fortrinn: Sterk øy-/bygdeidentitet med folkeleg engasjement og aktive grendelag Eit desentralisert barnehage- og skuletilbod Naturopplevingar, friluftsliv og sosiale og kulturelle møteplassar Eit allsidig fritidstilbod, hovudsakleg i regi av frivillige organisasjonar Eit aktivt næringsliv med særleg tyngde og kompetanse innan landbruk og sjøretta verksemd Kombinasjon av fast busetnad, hytter og båtturisme Samfunnsutviklinga er prega av store og raske endringar. Forventa folkevekst, jf. kap. 3, representerer på same tid eit positivt utviklingspotensial og nye utfordringar. I den kommunale planlegginga i Finnøy er det mellom anna naudsynt å vere merksam på følgjande faktorar: Utviklinga etter opninga av Finnfast har medført ei meir markant todeling mellom den landfaste og den ikkje-landfaste delen av kommunen. Folk er av ulike årsaker blitt meir usikre på framtidsutsiktene for dei ikkje-landfaste øysamfunna: 9

10 - Korleis blir det med framtidige kommunikasjonar til Judaberg og Nord Jæren, m.a. vilkåra for arbeidspendling? - Bustadbygginga utanfor Finnøy og Talgje har stagnert. Ei viktig årsak er at regulerte bustadfelt ikkje er blitt realiserte av økonomiske grunnar. Ein annan grunn er avslag på søknader om spreidd busetnad i LNF-område (frådeling til enkelttomter eller mindre husklynger). - Frykt for sentralisering av barnehage- og skuletilbodet og avvikling av oppvekstsentra i den ikkje-landfaste delen av kommunen - Sårbart nærbutikktilbod, dårleg utbygging av mobil- og breibandnettet på enkelte av øyane osb. Den nasjonale kommunereforma indikerer nye oppgåver og meir ansvar for kommunane og endringar i kommunestrukturen. Endringar i rammevilkåra for landbruksnæringa vil ha stor betydning for ein kommune som Finnøy. Skjerpa konkurranse om kompetanse/arbeidskraft i felles arbeidsregion på Nord Jæren slår sterkt inn i kommunen. Tilflytting, arbeidsinnvandring og busetting av flyktningar representerer eit større kulturelt og språkleg mangfald og gir nye utfordringar når det gjeld inkludering og integrering. All utvikling skjer i spenningsfeltet mellom forankring og forandring. Finnøy kommune vil forankre den lokale samfunnsutviklinga i kommunen sine mange kvalitative fortrinn. Samtidig skal kommunen tenkje nytt og søkje framtidsretta løysingar på nye utfordringar. Hovudmål for planperioden : Finnøy skal oppretthalde busettingsmønsteret og fremje bulyst, livskvalitet og lokal utviklingskraft i alle delar av kommunen. 2.3 Satsingsområde Samfunnsdelen tar ikkje mål av seg til å vere ein altomfattande plan med mål og tiltak innan alle sider av verksemda i Finnøy kommune. Høyringsframlegget tar utgangspunkt i visjon, hovudmål og nøkkelutfordringar (jf. kap. 3 og 4) og har hovudfokus på 4 prioriterte satsingsområde: Folkehelse Oppvekst Næring Natur, kultur og miljø/klima 10

11 Planen inneheld også framlegg til overordna prinsipp og retningslinjer som skal liggje til grunn for framtidig arealforvaltning i kommunen (kap. 9), og har eit eige kapittel om Finnøy kommune som organisasjon (kap.10). Innhald og struktur i planutkastet framgår av figur 2: Figur 2: Forslag til samfunnsdel innhald/struktur 11

12 3. BEFOLKNINGSUTVIKLING 3.1 Fem år med jamn vekst Finnøy kommune har i perioden hatt jamn folkevekst. Mens folketalet gjekk ned med over 5 % frå 2000 til 2008 (frå 2865 til 2711), har kommunen i perioden hatt ein vekst på ca. 13 % (årsvekst på ca. 2 % i snitt). Pr var innbyggjartalet Folketalet auka i 2013 med 1.4 %. Diagrammet under illustrerer befolkningsutviklinga frå 1980 fram til 2014: Utviklinga i perioden har fleire interessante trekk: Hovudtyngda av veksten skuldast ein kombinasjon av nettotilflytting som følgje av Finnfast og stor arbeidsinnvandring etter opninga av felles europeisk arbeidsmarknad frå Talet på innbyggjarar frå andre europeiske land har stige frå om lag 75 i 2008 til mellom 350 og 400 i Ein negativ flyttestraum ut av kommunen før 2007 har stansa opp. Finnfast har gjort Finnøy meir attraktiv både som bukommune, lokaliseringsstad for næringsetablering og som rekreasjons- og opplevingsområde for fastbuande, hyttefolk, båtfolk og andre turistar. Tunnelsambandet har medført at Finnøy er kome nærare Rennesøy, Stavanger og resten av Nord Jæren både som arbeidsregion, kulturarena og sosial treffstad. Finnfast og nytt veg- og bruanlegg på Sjernarøyane bidrar til tettare kommunikasjon og samvirke mellom folk og lokalsamfunn på Finnøy/Talgje og på Sjernarøyane. Kommunen opplever ei sterkare todeling mellom «fastlandsdelen» Finnøy/Talgje og øyane som framleis er avhengige av ferje og/eller hurtigbåt. Mens Finnøy og Talgje opplever rask vekst, slit øysamfunna med å halde oppe eller auke folketalet over tid. 12

13 Tabellen under illustrerer folketalsutviklinga i dei ulike kretsane i kommunen i : Finnøy kommune Finnøy Talgje Halsnøy Bokn, Byre, Måløy Fogn Nord-Talgje, Helgøy Nord-Hidle Kyrkjøy, Tjul, Eriksholmen Aubø, Bjergøy Ombo (Finnøy) Veksten framover SSB forventar at Finnøy fram mot 2040 vil vere ein vekstkommune. Tabellen under viser stipulert folketalsutvikling, samla og fordelt på aldersgrupper, med grunnlag i to forskjellige framskrivingsalternativ: Alternativ 1: «middels vekst» (årssnitt ca. 1,65 %) Alternativ 2: «høg vekst» (årssnitt ca. 2,2 % ). 0-5 år 6-15 år år år år Over 80 år SAMLA 2015 (middels vekst) (høg vekst) (middels vekst) (høg vekst) (middels vekst) (høg vekst) (middels vekst) (høg vekst)

14 Med bakgrunn i SSB sitt høgvekstalternativ vil det demografiske bildet i Finnøy kommune i 2026 kunne sjå om lag slik ut, samanlikna med 2014: Det samla folketalet i kommunen er stige med i overkant av 800 og vil vere Det vil vere mellom 60 og 80 fleire barn i førskolealder og ca. 100 fleire elevar i grunnskulen. Talet på ungdom i vidaregåande opplæring vil vere om lag uendra. Det vil vere mellom 300 og 500 fleire innbyggjarar i yrkesaktiv alder (20-66 år). Det vil vere ca. 150 fleire pensjonistar under 80 år og fleire eldre over 80 år. 3.3 Lokal vekststrategi Hovudtyngda av bustadutbygginga i Finnøy dei siste åra har blitt realisert i område som i arealdelen i gjeldande kommuneplan er avsett til bustadområde. Oppunder 20 % av nye bustader er lokalisert i tilknytning til Judaberg sentrum. Så mykje som 15 % av bustadene er likevel godkjende i LNF-område. I 2013 blei heile 25 % av dei nye bustadene bygde på areal som i arealdelen er farga grønt. Ein vekstprognose med ei tårssnitt på 2.2 % gjennom heile planperioden vil bety at det kvart år vil bli mellom 25 og 33 nye husstandar i Finnøy kommune. Erfaringar frå andre vekstkommunar, m.a. Rennesøy, viser at det er naudsynt å vurdere og ta stilling til ei rekkje spørsmål og utfordringar: Kor stor og rask vekst er det realistisk å forvente og planleggje for? Skal veksten styrast av marknad/etterspørsel, eller skal kommunen prøve å å styre utviklinga gjennom politiske føringar for utbygging og tilflytting? Korleis sikre at veksten ikkje blir større enn det kommunen har infrastruktur og økonomisk evne til å bere? Kor i kommunen bør veksten kome? Kor mykje av utbygginga bør planleggjast i regulerte bustadområde, og i kor stor grad bør ein opne for spreidd bustadbygging i LNF-område? Korleis kan ein oppnå relativt stabil utbyggingstakt, og korleis kan kommunen sikre planberedskap for å handtere ev. store svingingar i bustadutbygginga i ulike fasar i planperioden? Finnøy kommune vil: Kommuneplanlegginga skal ta utgangspunkt i SSB sin folketalsprognose «høg vekst» med ein årleg gjennomsnittleg folketalsauke på 2.2 %. Folketalet skal i 2026 vere ca Prognosen tar høgde for at veksten vil bli noko større i siste delen av planperioden enn dei første åra, som følgje av at bompengeperioden i Finnfast er forventa avslutta i Kommunen har som mål for ei styrt bustadutvikling å fremje folkevekst i heile Finnøy. For å motverke ei sterkare todeling av kommunen og å oppnå meir optimal utnytting av barnehage- og skulekapasiteten, skal det i 2015 gjennom delrevisjon av arealdelen leggjast til rette for høg berekraftig vekst på dei ikkje landfaste øyane, jf. kap. 9.2a. og

15 Med bakgrunn i den temaavgrensa delrevisjonen og arbeid med fullstendig revisjon av arealdelen i kommuneplanen ( jf. kap. 9.2 b. og 9.3), vil det bli naudsynt å gjere mindre oppdateringar også av samfunnsdelen. Ein vil i den samanhengen vurdere om det er fagleg grunnlag for å fastsetje konkrete vekstmål for dei ulike delane av kommunen. 15

16 4. TO LOKALE HOVUDUTFORDRINGAR Revisjon av regional areal- og transportplan for Ryfylke og arbeid med nasjonal kommunereform berører på ein særleg måte to av hovudutfordringane for framtidig planlegging og samfunnsutvikling i Finnøy kommune. 4.1 Samferdselsutviklinga Kommunikasjonsmessig er Finnøy i ei særstilling i regionen. Meir enn 1000 innbyggjarar har framleis ferja og/eller hurtigbåten som sin einaste «veg» både til kommunesenteret på Judaberg og til resten av regionen. Samferdselsspørsmål står derfor øvst på dagsorden når folk på dei ikkje-landfaste øyane i kommunen diskuterer eiga framtid og utviklinga i lokalsamfunnet sitt. Revidert areal- og transportplan for Ryfylke vil vere svært avgjerande for framtidsutsiktene både for bulyst, arbeidspendling og lokalt næringsliv. Finnøy kommune vil: Langsiktig mål: Å knyte alle delane av Finnøy til fastlandet. Prioriterte delmål: - å utfordre Rogaland fylkeskommune til å greie ut dei samla kostnadene ved å realisere samferdselsprosjekt som må til for å gjere alle bebudde øyane i Finnøy landfaste mot Nord- Jæren. - å ta initiativ og bistå økonomisk til undersøking av sjøbotnen for å få avklart ev. vanskar med å byggje tunnellar på dei aktuelle strekningane. - å arbeide for slik finansiering av eit framtidig «Fastlands-Finnøy»: førehandsinnkrevjing av bompengar på ferjene som trafikkerer Finnøy. bomring ved kommunegrensa Finnøy-Rennesøy på Hanasand statlege ferjeavløysingsmidlar reduserte kostnader til dagens hurtigbåt-/skulerutedrift innan kommunen Kortsiktig mål: Å sikre stabile og gode kollektivtilbod både ut frå/inn til kommunen og mellom øyane. Prioriterte delmål: - å betre tilbodet for pendlrarar, spesielt på morgonen - å auke kapasiteten på ferjene, - først og fremst i helger, feriar og i tilknytning til spesielle utfartsdagar 4.2 Kommunereforma Det nasjonale kommunereformarbeidet indikerer at det tidleg i kommuneplanperioden kan kome endringar av dagens kommunestruktur. Ved ev. kommunesamanslåing synest følgjande alternativ å vere mest aktuelle for Finnøy (ikkje prioritert rekkefølgje): 16

17 Ein minimumsmodell med mellomstor kommune på Nord Jæren. Aktuell modell kan vere Finnøy, Kvitsøy, Randaberg og Rennesøy. Ein storbykommune på Nord Jæren med Stavanger som «hovudstad». Ein ny Ryfylkekommune som omfattar minst dei tre kommunane Strand, Hjelmeland og Finnøy. Ein delt modell der størstedelen av Finnøy går inn i ein ny kommune på Nord Jæren, mens nokre av øyane blir ein del av ein ny kommune i Ryfylke. Å velje mellom alternativ handlar alltid om dilemma. Fordelar og ulemper må vegast opp mot kvarandre. Finnøy har historisk og kulturelt ein sterk Ryfylkeidentitet. Samtidig har kontakt- og kommunikasjonsbanda til Stavanger alltid vore sterke. Samferdselsutviklinga har medført stadig tettare tilknytning mellom øyane i Ryfylkebassenget og felles bu- og arbeidsmarknad på Nord Jæren. Finnøy kommune vil: Det skal førast samtalar med andre kommunar i regionen for å vurdere ulike samarbeidsformer og alternativ til dagens kommunestruktur. Ev. nye modellar må vere berekraftige og fremje fortsatt busetting, vekst og utvikling i alle delar av Finnøy. Eit forpliktande kommunesamarbeid mot Nord Jæren-regionen blir samla sett vurdert som meir framtidsretta og formålstenleg for Finnøy enn eit samarbeid mot Ryfylke. Ein ev.ny framtidig samarbeidsmodell skal i utgangspunktet omfatte alle delar av Finnøy. Dersom det i prosessen kjem fram sterke saklege argument for ei «delt» løysing mellom Nord Jæren og Ryfylke, skal kommunen likevel vere open for å vurdere dette. Følgjande forhold skal vektleggjast særleg tungt i vurderinga av ev. alternative strukturar/samarbeidsmodellar: - Eit kommunalt tenestetilbod med god tilgang og kvalitet i alle delar av Finnøy. - Gode vilkår for eit levande lokaldemokrati - Lokaliseringsspørsmål, herunder reiseavstand til kommunale kontor/instansar. - Kommunikasjonar, spesielt til/frå den ikkje-landfaste delen av kommunen. - Potensial med tanke på å sikre god tilgang på kompetanse, spesielt innanfor små og sårbare fagområde. 17

18 5. FOLKEHELSE I ALLE LIVSFASAR 5.1 Ståstad og utfordringar Folkehelse har gjennom mange år vore eit prioritert satsingsområde i Finnøy. Helse er vevd inn i alle sider av livet og samfunnet. Nøkkelord i folkehelsearbeidet er livskvalitet, livsgnist og livsmeistring i vid forstand. Helsefremmande arbeid er derfor langt meir enn tradisjonelle helsetenester. Finnøy har gjennom deltaking i»levande bygder» gjennomført prosjektet «Betre liv i Finnøy», med hovudfokus på kosthald og fysisk aktivitet. Kommunen utarbeidde i 2013 ein oversikt over status og utfordringar når det gjeld folkehelse og levekår i Finnøy Rapporten er eit viktig grunnlagsdokument både i den kortsiktige og meir langsiktige kommuneplanlegginga. Tilgjengelege folkehelsedata indikerer at Finnøy er ein god kommune å bu i for alle aldersgrupper. Kommunen har litt fleire barn/unge og eldre over 80 år enn landsgjennomsnittet. I forhold til resten av landet har Finnøy færre personar som bur aleine, er arbeidsledige og uføretrygda. Talet på barn som bur i familiar med låg inntekt og med einslege forsørgarar er også lågare enn landsgjennomsnittet. Finnøy har gjennom sjukeheimstilbodet på Judaberg pr relativt god dekning av plassar for personar som treng institusjonsplass/omsorgsbustad med heildøgnstilbod. SSB sine befolkningsprognosar indikerer ein liten reduksjon i talet på eldre over 80 år dei første åra i kommuneplanperioden, jf. kap Det vil gi ein viss auke i dekningsgraden, som vil halde seg på eit stabilt høgt nivå fram til tidleg på 2020-talet. Deretter vil utviklinga snu. I 2025 er det forventa at kommunen er tilbake på same dekningsgrad som i Vidare framover mot 2040 vil ein ha behov for ein relativt stor auke i talet på heildøgns pleie- og omsorgsplassar. Med bakgrunn i folkehelsedata, framtidsprognosar og erfaringar dei siste åra ser vi i planperioden m.a. slike utfordringar: Forventa auke i talet på eldre over 80 år på mellom 80 % og 100 % frå 2025 til 2040 ( SSB sine vekstprognosar, jf. kap. 3) gjer det naudsynt med god langsiktig planlegging både når det gjeld kapasitet og kompetanse i helse- og omsorgstilbodet til dei eldste innbyggjarane i kommunen. Det er viktig å ha fokus på risikofaktorar med betydning for trivsel, mobbing og psykiske plager i skulen, spesielt på ungdomstrinnet. Barn i sårbare livsfasar, som følgje av familierelaterte problem (psykiske vanskar, rus, skilsmisse osb.), treng tett oppfølging. Vi ser negative utviklingstrekk knytta til fysisk aktivitet og kosthald, m.a. meir overvekt hos barn. I eit folkehelseperspektiv er det viktig å leggje til rette for rask og god inkludering og integrering av nye innbyggjarar, spesielt knytta opp mot arbeidsinnvandring og busetting av flyktningar. Fagleg utvikling og nye oppgåver til kommunane (jf. Samhandlingsreforma) medfører større behov for/krav til kompetanse. Dette kan bli spesielt krevjande innan dei minste og mest sårbare fagområda. 18

19 Rus- og psykiatriproblematikk heng ofte saman. Auka omfang av slike problem indikerer behov for meir kompetanse og større kapasitet til å møte utfordringar i framtida. 5.3 Dette vil vi: Finnøy skal leggje eit breitt folkehelseperspektiv, trivsel og bulyst til grunn for all kommunal planlegging og tenesteyting - i alle fagsektorar, for alle aldersfasar og på alle område i lokalsamfunnet. 5.4 Slik vil vi m.a. gjere det: Kommunen skal kvart 4. år oppdatere den lokale oversikta over folkehelse og levekår i Finnøy. Dokumentet skal inngå som del av grunnlaget for arbeid med kommunal planstrategi og brukast aktivt som utgangspunkt for vurdering og prioritering av konkrete folkehelseaktivitetar/-tiltak i samband med det løpande budsjett- og økonomiplanarbeidet. Det skal innan 2015 utarbeidast lokal sektorplan for tenesteområdet Helse/omsorg. Lokalt folkehelsearbeid skal skje i nært samarbeid mellom kommune, grendelag, frivillige organisasjonar og pårørande. Alle lokalsamfunn skal ha møteplassar og aktivitetar som er med på å styrkje det sosiale samhaldet og engasjementet og inkludere nye innbyggjarar. Frivilligssentralen skal vere koordinerande nøkkelinstans. Førebygging og helsefremmande tiltak skal vere ein berebjelke i kommunen sin folkehelseinnsats. Det skal opprettast kommunal frisklivsentral innan Satsing på fysisk aktivitet og kosthald skal vidareførast, med barn og ungdom som prioritert målgruppe. Kommunen skal ha nulltoleranse i forhold til alle former for mobbing. Kommunen skal ha auka fokus på utfordringar knytta til rus og psykiatri. Ruspolitisk handlingsplan skal oppdaterast i kvar kommunestyreperiode. Bistand og rettleiing i forhold til sysselsetting, bustad og privat økonomi skal vere prioriterte oppgåver i den førebyggjande innsatsen. Organiseringa av kommunale helse- og omsorgstenester skal fortsatt ha basis i eksisterande institusjonstilbod på Judaberg. Med grunnlag i oppdatert statistikk pr 2017 skal det innan 2019 setjast i gong planlegging av nye institusjonsplassar. Utbyggingsplanane skal sikre tilstrekkeleg kapasitet og dekningsgrad for å møte utfordringane med sterk auke av eldre over 80 år frå 2025 og framover. 19

20 Kommunen skal på ulike måtar medverke til at eldre kan bu så lenge som råd er heime/i sitt eige lokalsamfunn, for å utsetje behovet for institusjonsopphald. Ein skal m.a. satse på supplerande heimebasert hjelp og støtte, aktivitetstilbod, målretta satsing på rehabilitering, utvikling av velferdsteknologi og tilrettelegging for alternative og alders-/funksjonstilpassa buformer. Kommunen skal ha ein målretta strategi for å rekruttere, halde på og byggje opp kompetanse på dei fleste fagfelt. Demensomsorg og rehabilitering er prioriterte satsingsområde. Tilgang til spisskompetanse som kommunen ikkje sjølv har til disposisjon, skal sikrast gjennom formaliserte samarbeidsavtalar med andre kommunar i regionen. Det tverrfaglege samarbeidet mellom fagområde og einingar skal vidareutviklast. Folkehelsekoordinator skal ha ei nøkkelrolle som sektorovergripande bindeledd. Alle fagområde skal bidra med kompetanse og ressursar i ein samla tverrfagleg innsats for å ta imot og integrere/inkludere arbeidsinnvandrarar og flyktningar i kommunen. Flyktningkonsulenten skal fungere som bindeledd mellom sektorane. 20

21 6. TRYGG OG GOD OPPVEKST 6.1 Ståstad og utfordringar Finnøy har kulturelle og naturgitte føresetnader for å gi barn og ungdom ein trygg oppvekst. Eit godt utbygd desentralisert barnehage- og skuletilbod, sosiale nettverk og eit lokalt forankra frivillig engasjement legg grunnlag for personleg utvikling, læring og livsutfalding for alle alderstrinn frå 0 til 20 år. Med unntak av dei aller minste øyane er det pr. i dag barnehagetilbod i alle delane av kommunen. Fogn, Ombo og Sjernarøyane har oppvektsenter med kombinasjon av barnehage og skule opp til ungdomstrinnet. Sentralskulen på Judaberg rommar alle klassetrinn frå 1 til 10 for elevane frå Finnøy, Halsnøy og Talgje, i tillegg til å vere ungdomsskule for alle elevar i kommunen. Barn og unge kan som følgje av stor frivillig innsats ta del i eit allsidig tilbod av fritidsaktivitetar i alle lokalsamfunna. Den kommunale musikk- og kulturskulen held høg fagleg kvalitet og når store grupper barn og unge over heile kommunen. Finnøy kommune har over mange år prioritert satsing på tverrfagleg tidleg innsats. Hovudfokus for innsatsen er å vidareutvikle kompetanse, systematikk og rutinar i arbeidet med å førebyggje, oppdage og avhjelpe vanskar så tidleg som råd er i barns utvikling. Etter utbygging av Finnøy sentralskule har kommunen moderne skulebygg med meir enn god nok kapasitet til å handtere den veksten som kommuneplanen legg opp til, uavhengig av ev. justeringar i skulestrukturen. Alternativ bruk av Hesby skule vil bli vurdert innan Status når det gjeld skulekapasitet frå 2015 framgår av tabellen under: Skulekrets Skule Maks. kapasitet Finnøy, Talgje, Halsnøy, Bokn, Byre Finnøy sentralskule Fogn Fogn oppvekstsenter Ombo Ombo oppvekstsenter Sjernarøyane Sjernarøy oppvekstsenter

22 På barnehageområdet er utfordringane større. Status når det gjeld barnehagekapasitet frå 2015 framgår av tabellen under: Skulekrets Barnehage Maks. kapasitet Finnøy, Talgje, Halsnøy, Bokn, Byre Hagatoppen barnehage Talgje barnehage Utsyn barnehage Hagatoppen avd. Halsnøy Fogn Fogn oppvekstsenter Ombo Ombo oppvekstsenter Sjernarøyane Sjernarøy oppvekstsenter Tabellen illustrerer at kommunen samla sett har god barnehagedekning, men at kapasiteten er skeivfordelt. Mens barnehagedelen i oppvekstsentra i den ikkje-landfaste delen av kommunen har ein dekningsgrad på i underkant av 50 % av bygningskapasiteten, er barnehagane på Finnøy og Talgje i ferd med å «stange hovudet i taket». Med bakgrunn i kjende forhold, framtidsprognosar og erfaringar dei siste åra ser vi i kommuneplanperioden m.a. slike utfordringar innan oppvekstområdet: Det vil vere naudsynt med ein rask gjennomgang av status og planar for å sikre fortsatt god barnehagedekning i heile kommunen. Talgrunnlaget for Finnøy/Talgje tilseier behov for tiltak i løpet av relativt kort tid, uavhengig av om ein oppnår målet om vekst og betre utnytting av kapasiteten på Fogn, Halsnøy, Ombo og Sjernarøyane. Økonomiske og faglege forhold og ev. kommunikasjonsmessige endringar vil kunne aktualisere nye rundar om den desentraliserte barnehage- og skulemodellen i kommunen. Det er vanskeleg å rekruttere og halde på kompetente fagfolk i oppvekstsentra og innan meir spesialiserte fagområde som er særleg viktige i arbeidet for barn og unge i sårbare livssituasjonar. Desto meir ressursar kommunen må binde opp til spesialpedagogisk hjelp med grunnlag i enkeltvedtak, desto mindre vil ein ha til disposisjon til prioritering av den breie innsatsen mot målretta førebygging og oppdaging av vanskar så tidleg som råd er i aldersutviklinga. Arbeidsinnvandring og busetting av flyktningar gir barnehage og skule nye faglege utfordringar, spesielt knytta opp mot språk og kultur. Ungdoms- og elevundersøkingar dokumenterer at ungdomsskuleåra kan vere ein vanskeleg utviklingsfase. Data indikerer at relativt mange tenåringar i denne aldersgruppa tidvis slit med mismot og depressive tendensar, og at ein del elevar opplever skulen som altfor teoretisk og ønskjer meir høve til å kombinere teori og praktisk arbeid. 22

23 6.3 Dette vil vi: Finnøy skal ha positivt omdømme som «oppvekstkommune» og prioritere forhold som er viktige for å fremje barns og unges personlege utvikling, læring og livsutfalding. 6.4 Slik vil vi m.a. gjere det: Kommunen skal vurdere barn og unge sine interesser spesielt i all planlegging, utvikling og utbygging. Det kommunale ungdomsrådet skal vere ein viktig kontaktpunkt mot kommunen og oppleve å bli høyrt og tatt på alvor. Kommunikasjon og dialog med foreldre via helsestasjon, barnehage, skule og musikk- og kulturskule skal ha høg prioritet. Det skal innan 2015 utarbeidast lokal sektorplan for tenesteområdet Oppvekst. Så lenge vi har dagens kommunikasjonsstruktur og det er vurdert som fagleg forsvarleg, skal Finnøy ha eit desentralisert og kvalitativt godt tilbod om barnehage og skule på dei lågaste klassestega. Tilbodet skal framleis organiserast som felles oppvekstsenter. Kommunen skal gjennom god langtidsplanlegging sikre at kapasiteten i barnehage og skule er i samsvar med forventa vekst i barne-/elevtalet. Det skal innan 2015 gjerast ein gjennomgang av status og utbyggingsbehov på barnehageområdet. Å utnytte potensialet i oppvekstsentra er eit prioritert mål. Barnehage og skule skal fremje god læring og danning, ha hovudfokus på kvalitet og kompetanse og arbeide ut frå eit mål om nulltoleranse mot mobbing. Kompetanseutviklinga skal ha basis i ein lokal strategi for kompetanse og kvalitet. Det skal leggjast særleg vekt på å rekruttere og halde på kvalifisert personale i oppvekstsentra. Kommunen skal fortsatt ha tverrfagleg tidleg innsats som satsingsområde. Aldersfasen 1-7 år, herunder overgangsfasen barnehage-skule, skal ha særleg merksemd. Det faglege og organisatoriske samarbeidet mellom skulane i kommunen skal vidareutviklast. For å førebyggje problem og fråfall i vidaregåande opplæring skal utviklinga i aldersfasen frå slutten av barnetrinnet fram mot vidaregåande opplæring følgjast tett. Ungdomsskulen skal leggje til rette for god kombinasjon av teoretiske og praktiske læringsformer, og skulehelsetenestetilbodet på dei høgste klassetrinna skal gradvis styrkjast. For å møte nye utfordringar i samband med arbeidsinnvandring og integrering av flyktningar skal barnehage og skule prioritere kompetanseutvikling og utviklingstiltak med fokus på språkopplæring og kulturbygging. Gjennom konstruktivt samarbeid med frivillig sektor vil kommunen bidra til å vidareføre eit allsidig tilbod av fritidsaktivitetar for barn og ungdom. Finnøy skal fortsatt ha eit livskraftig kommunalt musikk- og kulturskuletilbod. Kommunen vil støtte opp under initiativ for å få til eit rusfritt fritidstilbod til ungdom på alle øyane, lokalisert til Judaberg. 23

24 7. EIT VEKSTKRAFTIG NÆRINGSLIV 7.1 Ståstad og utfordringar Finnøy har over tid utvikla eit dynamisk lokalt næringsliv med god kompetanse, nettverksbygging og naturgjevne og kulturelle ressursar for entreprenørskap og næringsutvikling. Landbruket er berebjelken i det lokale næringsgrunnlaget. Finnøy er ein av dei mest landbruksavhengige kommunane i Noreg, og i overkant av 30 % av dei yrkesaktive i kommunen jobbar i eller i tilknyting til landbruk og havbruk. Det er stadig nyvinningar og nye prosjekt på gang i og rundt desse lokale næringane, med Ryfylke Næringshage som ein kraftfull katalysator. Den blå-grøne næringshagen er blant dei mest kreative i heile landet. Gartnarane i Finnøy står for ca. 1/3 av den totale tomatproduksjonen i Noreg. Det blir årleg produsert nærare 4 mill. kilo tomater frå 40 gartneri i kommunen. Talet på spesialtomatar aukar kraftig, spesielt cherry (kirsebær)-tomatar. Finnøy er den nest største fjørfekommunen i landet og har over verpehøns. Talet har dobla seg i løpet av dei siste ti åra. Finnøy sende i 2011 mest 1,5 millionar kyllingar til slakt. Arealet av fulldyrka/ overflatedyrka jord og talet på mjølkeprodusentar har gått kraftig ned dei siste ti åra. Den totale mjølkeproduksjonen har likevel halde seg stabil. Dette er eitt av fleire uttrykk for høg produktivitet og effektiv drift i den lokale landbruksnæringa. Finnfast har bidratt til å gi Finnøy større slagkraft og attraktivitet som næringskommune, også utanom landbruk og havbruk. Den geografiske plasseringa i randsona av to sterke næringsregionar, Ryfylke og Nord Jæren, representerer eit viktig konkurransefortrinn. Reiselivsnæringa er i jamn utvikling. Kommunen har ved fleire høve markert seg positivt i nasjonale næringsrangeringar ut frå indikatorar som nyetableringar, lønsemd, storleik og vekst. Finnøy har mange lokale arbeidsplassar i forhold til innbyggjartal. Pr arbeider ca personar i privat eller offentleg verksemd i kommunen, og 983 lokale verksemder var ved årsskiftet registrerte i Brønnøysundregistrene. Finnøy kommune er den største arbeidsgjevaren. Etter primærnæringane er det lokale byggjeverksemder som sysselset flest innan privat sektor. Mange trekk ved samfunns- og næringsutviklinga nasjonalt og regionalt vil utfordre lokalt næringsliv i Finnøy framover i planperioden: Samferdselsmønster og busettingsstruktur har både direkte og indirekte verknader for næringslivet i kommunen, spesielt med tanke på næringstransport og arbeidsreiser. Rammevilkåra for landbruket har stor betydning for utviklinga i sjølve næringa og betydelege ringverknader for resten av næringslivet og for lokalsamfunnsutviklinga i kommunen generelt. 24

25 Ein erfarer i aukande grad kryssande interesser mellom omsynet til vern av landbruksjord og strandsone, ønske om større rom for omdisponering av LNF-areal og andre nærings- og samfunnsinteresser. Utviding av eksisterande næringsverksemd og etablering av ny næring med arealbehov utover det som er tilgjengeleg, vil skape behov for gradvis meir næringsareal.. Optimal utnytting av Finnøy sitt potensial som reiselivskommune og eldorado for båtturisme krev satsing på planlegging, tilrettelegging og offensiv profilering. Nasjonale/regionale støtteordningar til lokal næringsutvikling er under omlegging. Konsekvensane kan m.a. bli svekka evne/vilje til å prioritere vidareføring av ei aktiv, kompetent og livskraftig rettleiarteneste for næringslivet og andre former for investeringar til nyetablering og berekraftig vekst. Næringslivet etterspør i aukande grad kommunen si prioritering av oppgåver og utfordringar som er viktige for lokal næringsutvikling: ei effektiv kommunal forvaltning, servicenivå, fokus på profilering og omdømme, gode kontakt- og samarbeidsrutinar mellom kommune og næringsliv. For å motverke auka handelslekkasje til Nord Jæren er det naudsynt å prioritere tiltak som kan bidra til å styrkje det lokale handels- og servicetilbodet på Judaberg. 7.3 Dette vil vi: Finnøy skal vere i front i Rogaland når det gjeld verdiskaping med grunnlag i lokale ressursar, vidareutvikling av primærnæringane og annan næringsaktivitet og etablering av ny verksemd i heile kommunen. 7.4 Slik vil vi m.a. gjere det: Kommunen skal, i eit gjensidig forpliktande samarbeid med Finnøy Næringsforening, bidra til utarbeiding av ein strategisk næringsplan for Finnøy. Planarbeidet skal starte opp hausten 2014 og leggjast fram til politisk behandling seinast innan september I samarbeid med næringa sjølv og andre aktørar skal kommunen arbeide for å styrkje grunnlaget for langsiktig og berekraftig vekst og vidareutvikling av landbruk og havbruk som dei viktigaste næringane i Finnøy. Kommunen skal vere løysingsorientert i møte med omstillingsinitiativ som kan bidra til nyskaping og styrking av eksisterande landbruksnæring, herunder omdisponering av LNFareal til landbrukstilknytta tilleggsnæring (Landbruk Pluss). Samarbeid mellom kommunen og Ryfylke Næringshage skal medverke til at Finnøy kan ha ambisjonar om å vere i utviklings- og kunnskapsfronten og vidareutvikle satsinga på spisskompetanse og høg kvalitet innanfor følgjande omåde: - Blågrøne næringar, lokal matproduksjon - Kombinasjon av unik kystnatur og kulturbasert reiseliv 25

26 Gjennom arbeid med revisjon av kommuneplanen sin arealdel skal det setjast av tilstrekkeleg areal til å møte framtidige behov for utviding av eksisterande næringsaktivitet og/eller nyetableringar i heile Finnøy. Det skal vere eit mål å gjere kommunen attraktiv som lokaliseringsstad for verksemder med behov for sjønære areal. I samband med revidering av arealdelen er det eit prioritert mål å vidareutvikle Judaberg som livskraftig handels- og servicesenter basert på lokalt særpreg, identitet og karakter. Ein vil samtidig leggje forholda til rette for naturleg utvikling av/rundt mindre lokale bygdesentra. Finnøy kommune skal, innan rammene av tilgjengeleg kapasitet og kompetanse, yte god service og vere støttespelar, tilretteleggjar og samarbeidspartnar for det lokale næringslivet. Kommunen vil vidareføre innsatsen retta mot etablerarteneste og utvikling/bruk av verktøy for å styrkje eksisterande næringsliv. Ved vidare utbygging av mobildekning, fibernett og annan infrastruktur skal næringslivet sine behov vektleggjast. Finnøy kommune skal i samarbeid med næringsliv og lokale grendelag styrkje satsinga på profilering og omdømmebygging. Materiale og tilrådingar frå utviklingsprosjektet «Levande bygder» skal vere eit viktig grunnlag for arbeidet knytt til utvikling av omdømmet til Finnøy som samfunn. 26

27 8. NATUR, KULTUR OG MILJØ/KLIMA 8.1 Ståstad og utfordringar Unik natur med eit variert kulturlandskap gjer Finnøy til ein svært attraktiv kommune både for busetnad, variert næringsaktivitet og fritidsaktivitet (hytteliv og båtturisme). Kommunen kan på same tid profilere seg som ein av dei mest vekstkraftige landbrukskommunane i landet og tilby bustadtomter i idylliske, landlege og sjønære område. Kort avstand til Stavanger gjer det fullt mogleg å bu i Finnøy og arbeide på Nord Jæren. Strandsona strekkjer seg frå holmar og skjer ut mot ope hav til lune viker og skogkledde småøyar inne i smult Ryfylkefarvatn. Via Ryfylke Friluftsråd er betydelege område sikra til friluftsareal og naturreservat. Finnøy har ein kulturarv sterkt prega av folkelege og kristne tradisjonar. Alle delane av kommunen har aktive grendelag og mykje sosialt og kulturelt arbeid i frivillig regi. Kommunen har eit livskraftig idrettslag og mykje kristent organisasjonsarbeid. Tilflytting har skapt større kulturelt og religiøst mangfald. Finnøy har mange faste kulturminne, herunder to middelalderkyrkjer i stein frå 1100-talet og ei renessansekyrkje i tømmer frå I profilering av Finnøy som opplevingskommune har det dei siste åra blitt satsa mykje på kombinasjon av lokal kultur, natur og næring (eks: Tomatfestivalen, «Vandring i bedehusland»). Samferdselsutviklinga etter Finnfast har medført nye utfordringar når det gjeld miljø og trafikktryggleik. Den globale klima- og miljøutviklinga berører og utfordrar lokal planlegging og samfunnsutvikling på fleire vis. Langsiktige mål om berekraftig utvikling og betydeleg reduksjon av klimautslepp kan berre realiserast gjennom tiltak lokalt. I Finnøy handlar miljøog klimautfordringar m.a. om å ha fokus på kva vi kan gjere for å bidra til reduksjon av klimautslepp, kamp for matjorda, energiøkonomisering, auka bruk av fornybar energi, reduserte utslepp frå landbruk og havbruk, meir miljøvennlege kommunikasjonar og førebygging med tanke på ekstremver. Innanfor satsingsområdet natur, kultur og miljø/klima ser vi i Finnøy framover fleire utfordringar: Strandsone og produktiv landbruksjord representerer ein unik ressurs i kommunen. Vekst, utbyggingspress og meir friluftsliv/båtturisme kan gi grunnlag for interessekonfliktar og auka press mot desse områda. Nye kommunikasjonsmønster medfører at meir av transporten går over frå sjø til veg. Dette har konsekvensar for både miljø og trafikktryggleik. Som følgje av auka tilflytting skal lokalsamfunna handtere eit gradvis større kulturelt mangfald. Kort avstand til Nord Jæren betyr skjerpa konkurranse mellom lokal kulturaktivitet og kulturtilbodet i Stavanger. Det lokale organisasjonslivet melder i aukande grad om vanskar med å rekruttere nok frivillige medarbeidarar. 27

28 Auka kulturelt og religisøst mangfald representerer både utfordring og ressurs i lokalsamfunna. Kommunen har liten kapasitet og kompetanse til å prioritere oppgåver innan m.a. kulturminneforvaltning og klima-/miljøplanlegging. 8.2 Dette vil vi: Finnøy skal vere ein opplevings- og miljøkommune med unik og variert kystnatur, sunn kombinasjon av busetnad og friluftsliv og mykje lokalt forankra kultur som varemerke. 8.3 Slik vil vi m.a. gjere det: Natur: Finnøy skal ut frå nærings- og klimaomsyn framleis leggje stor vekt på jordvern. Det er eit mål for kommunal planlegging å medverke til vekst- og berekraft i landbruket og motverke at produktivt landbruksareal blir omdisponert frå matproduksjon til andre formål. Kommunen skal gjennom forvaltning av lokale naturressurser leggje til rette for den allmenne ferdselsretten langs strandsona. Områda langs sjøen skal vere ein viktig ressurs for både fastbuande og hyttefolk/båtturistar i forhold til folkehelse, landskap, naturoppleving og biologisk mangfald. Gjennom samarbeid mellom kommune, grunneigarar, grendelag, andre lokale aktørar og regionale instansar som Ryfylke friluftsråd skal det leggjast til rette for aktiv bruk av turstiar og andre natur- og friluftsområde i alle delar av kommunen. All tilrettelegging skal skje med basis i i prinsippet om universell utforming. Kultur: Kommunen skal gjennom godt samarbeid og praktisk og økonomisk støtte vere ein ressurs for forskjellige frivillige organisasjonar, den lokale kyrkja og andre trus-/livssyns-samfunn i Finnøy. Forholda skal leggjast praktisk og økonomisk til rette for at folk framleis skal ha eit godt utvikla tilbod av folkekyrkjelege tenester. Kommunen si rolle som kulturaktør skal gradvis utvidast, med kulturformidling og kulturminneoppgåver (oppdatert kartlegging, ev. lokal kulturminneplan) som prioriterte oppgåver. 28

29 Miljø/klima Som ledd i lokalt trafikktryggleiks- og miljøarbeid skal det leggjast vekt på planlegging og tilrettelegging for mjuke trafikantar (syklistar og gåande). Utbygging av gang- og sykkelstiar skal realiserast i tråd med prioriteringar i kommunal plan for trafikktryggleik. Kommunen skal styrkje miljøprofilen og i større grad vere ein pådrivar i energi- og klimaspørsmål. Gjennom praktisk handling, forvaltning og haldningsskapande arbeid vil ein medverke til at kommuneorganisasjonen, næringslivet og innbyggjarane kan ta miljøvennlege val og fremje ei meir berekraftig samfunnsutvikling. Finnøy skal innan 2015 utarbeide ein lokal miljø-/klimaplan, med særleg fokus på følgjande mål: Reduksjon av energibruk i kommunale bygg og anlegg Reduksjon av klimagassutslepp og meir bruk av fornybar energi i landbruks- og veksthusnæringa Kommunen skal vidareføre utbygging av god vassforsyning i alle delar av kommunen, i tråd med prioriteringar og framdrift vedtatt i kommunestyret. 29