KOMMUNEPLAN

Transkript

1 FINNØY KOMMUNE KOMMUNEPLAN Planprogram Versjon

2 Innhald 1. Innleiing Formål Nasjonale og regionale planforutsetningar... 4 a. Nasjonalt... 4 b. Regionalt Nye lokale planforutsetningar... 5 a. Samferdselsprosjekt teiknar nye kart... 5 b. Folkevekst Finnøy som samfunn mål, utfordringar og problemstillingar... 6 a. Eit øyrike i vekst... 6 b. Attraktive, levande og vekstkraftige lokalsamfunn... 6 c. Helse og livskvalitet i alle livsfasar... 7 d. Trygg og god oppvekst... 7 e. Natur og kulturarv... 8 f. Næringsgrunnlag og næringsutvikling... 8 g. Berekraftig miljø og arealforvaltning Finnøy kommune som organisasjon Planprosess med brei medverknad a. Organisering b. Framdrift c. Medverknad Samfunnsdelen verktøy for samordna lokal utvikling

3 1. Innleiing Plan- og bygningslova (PBL) pålegg alle kommunar å utføra laupande kommuneplanlegging med sikte på å samordna den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utviklinga i kommunen. Kommuneplanen med samfunns- og arealdel er det overordna lokale plan- og styringsdokumentet. Arealdelen i gjeldande kommuneplan for Finnøy kommune blei revidert i juni 2007, mens samfunnsdelen i praksis har stått uendra sidan år Kommunestyret vedtok derfor i kommunal planstrategi for perioden , K-sak 0144/12, at delar av kommuneplanen skal reviderast i løpet av inneverande kommunestyreperiode. Arbeid med ny samfunnsdel skal ha hovudfokus i 2013/2014. PBL føreset at det ved oppstart av omfattande kommunalt planarbeid skal lagast eit planprogram med informasjon om: formål, rammer og føresetnadar for planarbeidet sjølve planprosessen med fristar og deltakarar korleis ein vil sikra brei medverknad frå innbyggjarar og andre høyringsinstansar ev. behov for bestemte utgreiingsarbeid og alternativ som vil bli vurdert Framlagd forslag til planprogram er første steg i arbeidet med å følgja opp vedtatt planstrategi. Forslaget omhandlar i utgangspunktet heile kommuneplanen, men det er i første omgang berre samfunnsdelen som skal totalreviderast. Forslaget var ein relativt kortfatta disposisjon for det føreståande planarbeidet og ga grunnlag for at folkevalde og folk flest kunne vera med å påverka innhald og prosess heilt frå oppstarten. Innbyggjarane i Finnøy og andre høyringsinstansar er gitt høve til å gi innspel og merknader til framlagd høyringsforslag og det påfølgjande planarbeidet. Med bakgrunn i høyringsrunden er endeleg planprogram revidert og fastsett som basis for sjølve planarbeidet. Innbyggjarane vil gjennom heile den vidare planprosessen kunna søkja informasjon om status, innhald, framdrift og høve til medverknad via kommunen si nettside, 2. Formål Finnøy kommune opplever ein historisk vekst- og utviklingsperiode prega av endringar med store konsekvensar for kommune, lokalsamfunn og folk flest. Slik sett er kommunevisjonen, Eit øyrike i vekst, ei treffande formulering. Omstilling og endring vil vera kjennemerke for den lokale samfunnsutviklinga også i åra framover. Kommuneplanen er kommunen sitt hovudverktøy for å driva samordna og langsiktig planlegging og styring. Ein samfunnsdel som blei utarbeidd for tolv år tilbake, er lite eigna som styringsgrunnlag for framtidsretta strategiar og vegval i Finnøy dei neste åra. Gjennom planprosessen skal vi no prøva å sjå inn i krystallkula fram mot 2026, løfta fram dei viktigaste utfordringane og vurdera og ta stilling til visjonar, overordna mål og strategiske prioriteringar. Hovudproblemstillinga er: Finnøy 2026 kva visjon og mål skal vi styra etter, kva vil vi prioritera og kor ønskjer vi å vera mot slutten av planperioden? 3

4 Samfunnsdelen i kommuneplanen skal vera overordna og strategisk og ikkje gå djupt inn i sektorpolitiske spørsmål. Den skal omhandla både Finnøy kommune som samfunn og kommunen si rolle som organisasjon og tenesteleverandør. Mål og prioriteringar i samfunnsdelen vil aktualisera hovudtema i arealdelen som peikar seg ut som aktuelle for ny gjennomgang og ev. revisjon i neste runde. Vi har ikkje som ambisjon å laga eit altomfattande plandokument som femner om alle sider ved utviklinga i kommunen. Arbeidsmålet er å få ein samfunnsdel som med tydelege overordna og langsiktige mål kan bli eit politisk relevant styringsverktøy og gi retning og ha nytte for det årlege arbeidet med budsjett og økonomiplan. Formålet er å gi folkevalde og administrasjon eit best mogleg grunnlag for langsiktig og berekraftig styring av utviklinga i Finnøy fram mot Nasjonale og regionale planføresetnadar Kommuneplanarbeid skjer aldri med blanke ark. Nasjonale krav og regionale planar er med på å avgjera og avgrensa det lokale handlingsrommet. a. Nasjonalt Statlege lover, forskrifter og styringsdokument legg rammene for kommunal planlegging. Kommuneplanprosessen skal skje i samsvar med føresetnadar og krav i PBL. Lokale utfordringar og problemstillingar vil m.a. bli vurderte og drøfta i lys av sentrale føringar i regjeringa sitt siste nasjonale forventningsdokument for kommunal planlegging ( ), med hovudfokus på seks hovudtema: Klima og energi By- og tettstadsutvikling Samferdsel og infrastruktur Verdiskaping og næringsutvikling Natur, kulturmiljø og landskap Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø b. Regionalt Samkvem og samhandling mellom kommunar innan ein region blir stadig tettare. Nye kommunikasjonar teiknar nye regionale kart og bidrar til å forsterka ei slik utvikling. Regionale føresetnadar vil derfor spela ei viktig rolle og leggja føringar for kommunal planlegging. Merknader frå Rogaland fylkeskommune i samband med planstrategiarbeidet i Finnøy vil m.a. følgja saka og bli vurderte i den føreståande planprosessen. Vedtatte regionale planar for områda areal/transport, landbruk og næringsutvikling vil ha særleg interesse og relevans for det føreståande kommuneplanarbeidet. 4

5 4. Nye lokale planføresetnadar a. Samferdselsprosjekt teiknar nye kart Finnfast har gitt Finnøy eit heilt anna utgangspunkt for vekst og utvikling enn det kommunen hadde då gjeldande samfunnsdel i kommuneplanen blei vedtatt i Fastlandssambandet har skapt nye utviklingsføresetnadar. Fleire nye samferdselsprosjekt vil koma på dagsorden, med bakgrunn i transportplan for Ryfylke. Det første prosjektet, Fogn-Halsnøy-Børøy, er alt kome til reguleringsplanfasen. Samferdselsutviklinga fører til endra lokale livsvilkår og utgangspunkt og reiser nye spørsmål innanfor dei fleste område av samfunnsutviklinga: folketilvekst, bustad- og næringsutvikling, arealplanlegging, reisemønster, infrastruktur, ressursprioritering, grenseoverskridande samarbeid (tverrfagleg, interkommunalt) osb. Alt dette til saman set gamle planar og strategiar i eit nytt lys og krev eit oppdatert kommunalt planverk tilpassa nye kart og realitetar. b. Folkevekst Utvikling av Finnøy kommune som samfunn må forankrast i realistiske prognosar og mål for framtidig befolkningsutvikling. Statistisk sentralbyrå (SSB) sine folketalsframskrivingar gir eit nyttig utgangspunkt. Finnøy hadde ved siste folketalsoppdatering (SSB, ) 3015 innbyggjarar. Talet har auka jamt frå 2007, etter ein lengre periode med nedadgåande trend. Tabellen under illustrerer utviklinga: År Folketal Nedgang (-)/ År Folketal Nedgang(-)/ auke (+) auke (+) Statistikken viser at ein negativ trend over fleire år snudde for ca. fem år sidan, i samband med oppstart av arbeidet med Finnfast. I perioden hadde Finnøy kommune ein samla nedgang i folketalet med ca. 6.7 %. Frå fram til har kommunen fått 343 fleire innbyggjarar, ein total auke på ca. 12,8 %, i snitt ca. 2.1 % årleg. Alle framtidsprognosar spår også fortsett lokal vekst. Finnfast har gjort kommunen meir attraktiv som bukommune, og det er all grunn til å rekna med at trenden vil halda fram og forsterka seg jo nærare vi kjem slutten av bompengeperioden. I tillegg vil planar og gjennomføring av nye samferdselsprosjekt etter alt å døma skapa auka interesse for stadig fleire delar av kommunen. Spørsmål om vekst og fordeling av denne vil måtta vera sentrale i den føreståande kommuneplanprosessen. Erfaringar frå nabokommunen Rennesøy tilseier at nøkkelutfordringa ikkje kjem til å bli å skapa grunnlag for vekst, men å planleggja og styra med grunnlag i realistiske vekstmål som ein kan handtera på ein god måte. I den siste folketalsframskrivinga frå SSB (juni 2012) er det utarbeidd tre ulike prognosar for utviklinga i Finnøy, med basis i alternativa låg, middels og høg vekst. Tabellen under viser forskjellane mellom alternativa: 5

6 Vekstalternativ Låg vekst Middels vekst Høg vekst Sjølv SSB sitt lågaste vekstalternativ med årleg folkeauke på i underkant av 1.4 % i snitt vil gi Finnøy om lag 500 fleire innbyggjarar i 2025 enn i dag. Etter det høgste vekstalternativet, som er basert på årsvekst på ca. 2.5 %, vil folketalet auka med 872. Rennesøy hadde til samanlikning i løpet av dei første femten åra etter opninga av Rennfast ein folkeauke frå ca i januar 1993 til nærare 3900 i januar Samla vekst var på 50 %, som tilsvarar eit årssnitt på ca. 3.3 %. 5. Finnøy som samfunn mål, utfordringar og problemstillingar Formålet med all kommuneplanlegging er å leggja grunnlaget for langsiktig og berekraftig lokal samfunnsutvikling til beste for innbyggjarane i kommunen i dag og folk som skal bu her i framtida. Omsynet til enkeltmenneske og fellesskapet i lokalsamfunna i Finnøy kommune er sjølve kjernen i grunngjevinga for det foreståande kommuneplanarbeidet. Vi vil i diskusjonen om utviklinga av kommunen som samfunn løfta fram sju hovudtema og nøkkelspørsmål knytta til desse. a. Eit øyrike i vekst Kommunevisjonen Øyrike i vekst gir meining både i forhold til situasjonen i dag og når vi prøver å sjå inn i Finnøy si krystallkule dei neste åra. Visjonen seier likevel lite om kor kommunen vil, og kva verdiar vi vil styra etter. Arbeidet med ny samfunnsdel kan vera eit naturleg og godt høve til diskutera om gjeldande visjon bør endrast, eller i det minste supplerast, for å få meir tydelege svar på følgjande spørsmål: Kva slags kommune ønskjer Finnøy å vera? Kva vil vi skal vera kjerneverdiane våre? Det vil vera naturleg å ta slike spørsmål med inn i pågåande arbeid med Dei lyse og levande øyane ein kommunikasjonsstrategi for omdømme av Finnøy kommune, som ledd i kommunen si deltaking i Interreg-prosjektet Levande bygder. Prosjektet har fokus på helse og livskvalitet, omdømmebygging og næringsutvikling. Folkevekst reiser mange viktige spørsmål. Mellom dei mest sentrale problemstillingane vil vera: Kva slags vekstprognosar vil vi leggja til grunn for kommuneplanlegginga fram mot 2026? Kva er realistisk og berekraftig? Korleis kan/vil vi prøva å styra veksten? Korleis vil folkeveksten fordela seg mellom ulike aldersgrupper og kva utfordringar gir dette for planlegging og prioritering? b. Attraktive, levande og vekstkraftige lokalsamfunn I kommuneplanarbeidet skal vi ha fokus på spørsmål som er avgjerande for å skapa fortsett attraktive, levande og vekstkraftige lokalsamfunn i Finnøy kommune. Dette er grunnlaget for berekraftig 6

7 framtidig lokal samfunnsutvikling. Attraktivitet og vekstkraft har å gjera med både sosiale, kulturelle og fysiske rammefaktorar. Samferdselsutviklinga har avgjerande innverknad på vekst- og utviklingsføresetnadane i lokalsamfunna i ein øykommune som Finnøy. Geografien tilseier at kommunen også i framtida vil ha spreidd busetnad med mindre lokalsamfunn spreidd på mange øyar. Nye bru- og tunnelprosjekt vil ikkje endra dramatisk på dette bildet, men vil skapa nye føresetnadar for lokal utvikling. I diskusjonen om vilkår for framtidig utvikling i lokalsamfunna i Finnøy fram mot 2026 vil m.a. slike spørsmål vera sentrale: Korleis vil vi prioritera med tanke på framdrift av nye samferdselsprosjekt i kommunen? Kva følgjer skal samferdselsutviklinga få for t.d. fordeling av vekst, lokalsamfunnsstruktur, arealdisponering, utbygging av infrastruktur, bustadplanlegging og barnehage-/skuletilbod? Framtidig vekst vil i hovudsak koma gjennom tilflytting. Kva vil vera viktig for at tilflyttarar skal finna seg raskt og godt til rette? Kva politikk skal kommune framover ha for å ta imot og integrera innvandrarar/flyktningar i lokalsamfunna? c. Helse og livskvalitet i alle livsfasar Helse og livskvalitet er grunnmuren i eit livskraftig samfunn. Folkehelse omfattar alle livsfasar og alle sider ved folks kvardagsliv og skal derfor vera eit hovudperspektiv i arbeidet med ny samfunnsdel. Mål for helse handlar ikkje berre om å oppnå fråver av sjukdom og skade, men om å skapa grunnlag for trivsel, meistring og meining for innbyggjarane i vid forstand. I diskusjonen om strategiar for å fremja folkehelse og livskvalitet i Finnøy fram mot 2026 vil m.a. slike spørsmål vera sentrale: Kva bør prioriterast i eit helseførebyggjande perspektiv: generelle tiltak, spesielle tiltak, prioriterte område og grupper? Kva med kommunen si rolle det personlege ansvar samarbeid med frivillig sektor? Korleis kan kommunen handtera krevjande utfordringar knytt til auke i talet på eldre og nye forventningar og oppgåver som følgje av Samhandlingsreforma? d. Trygg og god oppvekst Tiltak som kan skapa eit positivt og stimulerande oppvekstmiljø for barn og unge er klok framtidsinvestering. Trygg og god oppvekst skal derfor vera eitt av fokusområda i det føreståande kommuneplanarbeidet, som ledd i ei strategisk prioritering av tidleg innsats i vid forstand. Erfaringane frå den raske veksten i Rennesøy tilseier at Finnøy i kommuneplanlegginga for dei neste åra må ta høgde for ein til dels betydeleg auke i talet på innbyggjarar under 20 år. I diskusjonen om strategiar og satsingsområde i det lokale oppvekstmiljøarbeidet fram mot 2026 vil m.a. slike spørsmål vera sentrale: 7

8 Kva slags strategiar og tiltak bør prioriterast med sikte på å gjera lokalsamfunna i Finnøy kommune til trygge og gode stader å voksa opp i for barn og ungdom? I lys av dette - kva er nøkkelutfordringane for ulike fagsektorar i kommunen? Korleis kan vi gjennom tett samarbeid mellom kommune, foreldre og frivillig sektor satsa systematisk på tidleg innsats i forhold til å avdekka, avhjelpa og førebyggja ulike former for vanskar hos barn og ungdom? e. Natur og kulturarv Natur og kultur betyr mykje for folks totale trivsel og livskvalitet. Gjennom prioriteringar i kommuneplanen vil det vera viktig å ta vare på og vidareutvikla den lokale naturen med særeige og vakkert landskap og dei mange kulturminna i kommunen. Lokalsamfunna i Finnøy har eit mangfaldig organisasjons- og kulturliv med røter i kristen tradisjon og folkelege rørsler. Dei lokale fellesskapa er relativt tette, og dugnadsånda er sterk. I ei utvikling prega av vekst og tilflytting er det viktig å ta vare på det beste i tradisjonen, halda oppe eit sterkt lokalt kulturengasjement og fornya kulturarven i møte med nye impulsar og utfordringar. I diskusjonen om natur, kulturarv og lokal kulturutvikling i Finnøy fram mot 2026 vil m.a. slike spørsmål vera sentrale: Korleis skal kommunen møta eit aukande press på natur og rekreasjonsområde, herunder handtera ev. kryssande interesser mellom fastbuande, hyttefolk og andre gjester? Kva vil vera viktig for å halda oppe eit sterkt og mangfaldig lokalt kulturliv som ressurs og utviklingskraft i kommunen? Korleis stimulera samhandlinga mellom kommunen og t.d. grendeutval, frivillige organisasjonar og den lokale kyrkja? f. Næringsgrunnlag og næringsutvikling Eit allsidig og solid næringsliv er ein ressurs for dynamisk lokal samfunnsutvikling. Arbeidet med ny samfunnsdel skal ha fokus på strategiar som kan styrkja næringsgrunnlaget, leggja til rette for større lokal verdiskaping og motverka for stor utpendling av arbeidskraft. Finnøy har tradisjonelt hatt eit dynamisk, men einsidig næringsliv med primærnæringane som berebjelken. I 2000 stod desse næringane for inntil 40 % av sysselsettinga i kommunen. Mykje har endra seg både i næringsliv og samfunn i løpet av dei 12 åra som er gått sidan Det aktualiserer behovet for samarbeid mellom kommune og lokalt næringsliv om strategisk næringsplanlegging. I diskusjonen om lokal verdiskaping og næringsutvikling fram mot 2026 vil m.a. slike spørsmål vera sentrale: Kva strategiar kan ha størst effekt for å ta vare på og styrkja grunnlaget for at landbruksnæringa og andre primærnæringar i Finnøy kommune også i framtida skal vera livskraftige, utviklingsorienterte og berekraftige? Kva vil vera viktig for å understøtta anna eksisterande næringsverksemd enn primærnæringane - og skapa ny næring med fleire lokale arbeidsplassar? Kva med Finnøy kommune si rolle som næringsaktør, i samhandling med lokalt næringsliv? 8

9 g. Berekraftig miljø og arealforvaltning Eitt av måla i gjeldande samfunnsdel er å leggja til rette for at utviklinga i lokalsamfunna skal skje innanfor naturen si bereevne og sikra livskvalitet og livsgrunnlag både i dag og for komande generasjonar. Målet har auka aktualitet i møte med nye og stadig meir krevjande utfordringar når det gjeld lokal miljø- og klimaplanlegging og arealforvaltning. For å oppfylla nasjonale krav til kommunal planlegging på omådet skal ny samfunnsdel ha lokale mål og strategiar for miljø, klima og energi. Hovudmålet vil være å få ein reiskap som kan brukast aktivt i alle saker som har tilknyting til tematikken, samt å gi planen ein forankring i overordna nasjonale og regionale målsettingar. Arealforvaltninga i Finnøy skjer i samsvar med nasjonale lover og gjeldande arealdel i kommuneplanen, vedtatt i Full rullering av arealdelen er ikkje realistisk i løpet av inneverande kommunestyreperiode, men vi vil i kjølvatnet av samfunnsdelprosessen ta tak i enkelte hovudtema/område som peikar seg ut med tanke på behov for ny gjennomgang og ev. revisjon eller konkret utgreiingsarbeid. I diskusjonen om lokal miljø-/klimaplanlegging og arealforvaltning i Finnøy fram mot 2026 vil m.a. slike spørsmål vera sentrale: Kva slags miljø-, energi- og klimautfordringar bør ha høgst prioritet i planperioden og korleis kan kommunen styrkja kompetanse, kapasitet og beredskap på feltet? Med bakgrunn i erfaringar med lokal arealforvaltning i tråd med gjeldande kommuneplan (arealdelen) og hovudstrategiar og prioriteringar i ny samfunnsdel kor er behova størst for ny gjennomgang og ev. delrevisjon av arealdelen? 6. Finnøy kommune som organisasjon Finnøy kommune har hovudansvaret for all kommuneplanlegging og oppfølging av vedtatte strategiar og prioriteringar i kommuneplanen og andre plandokument. Kommunen skal både forvalta lover og reglar på ein ansvarleg og kompetent måte, yta lovpålagde tenester til innbyggjarane og vera nøkkelaktør i ei kontinuerleg berekraftig lokal samfunnsutvikling. Presset mot kommunen har over tid vore aukande. Årsakene er mange: Meir komplekse samfunnsutfordringar, akselererande teknologiutvikling, ansvar for nye oppgåver, auka innbyggjarforventingar, skjerpa statleg tilsyn og kontroll med verksemd og resultat, knappe økonomiske ressursar osb. Samla sett betyr det skjerpa krav til kompetanse, kapasitet og effektivitet i kommunen som organisasjon. Utfordringane står i kø for Finnøy kommune i åra framover, i lys av kommunen sine mange roller. I diskusjonen om utvikling av kommunen som organisasjon fram mot 2026 vil vi m.a. diskutera strategiar og prioriteringar i lys av slike mål: a. Å syta for at kommuneorganisasjonen til ei kvar tid er dynamisk og i stand til å tilpassa seg raskt og smidig for å kunna handtera nye og skiftande utfordringar. b. Å prioritera det tverrfaglege samarbeidet, byggja ned uheldige sektorbarrierar og byggja eit solid fundament for fornuftig arbeidsdeling og samhandling mellom folkevalde og administrasjon. c. Å driva ei ansvarleg økonomiforvaltning med grunnlag i stram og bevisst prioritering og med kontinuerleg fokus på strategisk omstillings- og utviklingsarbeid som kan gi meir tenesteyting og betre kvalitet for knappe ressursar. 9

10 d. Å prioritera arbeid med omdømmebygging, ha eit kontinuerleg og positivt fokus på arbeidsmiljøspørsmål og rekruttera og halda på kompetente medarbeidarar. e. Å vera i forkant og satsa på tenleg og konstruktivt interkommunalt samarbeid med sikte på å løysa oppgåver som Finnøy kommune er for liten til å ta hand om aleine. 7. Planprosess med brei medverknad a. Organisering Den føreståande kommuneplanprosessen skal forankrast på rådmannsnivå, med rådmannen si leiargruppe som ansvarleg styringsgruppe. Det vil bli lagt opp til jamleg dialog med politisk referansegruppe undervegs i heile planprosessen. Ei mindre administrativ og tverrfagleg prosjektgruppe vil få delegert ansvar for den laupande framdrifta. b. Framdrift Framdrifta samsvarer med vedtatt planstrategi, slik det framgår av følgjande tabell: Des Kommunestyret vedtok førebels forslag til planprogram. Varsel om oppstart av planarbeidet. Planprogrammet blei sendt på offentleg høyring. Febr.- april 2013 Høyringsfrist for planprogram: Gjennomgang av innspel. Vedtak av endeleg planprogram. Oppstart av sjølve planprosessen. April-des Planprosessen pågår kontinuerleg, herunder medverknad i samsvar med pkt. c. Førsteutkast til ny samfunnsdel blir behandla av kommunestyret innan utgangen av 2013 og sendt på offentleg høyring. Jan -juni 2014 Førebels forslag til ny samfunnsdel på offentlig høyring. Gjennomgang av høyringsinnspel. Endeleg forslag til samfunnsdel blir vedtatt av kommunestyret innan juni. c. Medverknad Kommuneplanarbeid berører og får følgjer for alle innbyggjarar i ein kommune. PBL pålegg derfor kommunane å sjå til at folk flest, organisasjonar og andre instansar gjennom planprosessen får høve til å seia sitt og påverka innhaldet i kommuneplanen Finnøy kommune vil oppfylla krava til medverknad gjennom planprosessen på fleire måtar, med sikte på å oppnå folkeleg engasjement, forankring og eigarforhold. Det vil vera med på å styrkja kvaliteten når det gjeld både prosess og innhald, og auka sjansen for å treffa godt både med tanke på fokus, prioritering og konkrete tiltak. Høve til aktiv medverknad skal sikrast m.a. på følgjande måtar: Innbyggjarar generelt - Informasjon via kommunen si nettside og Øyposten, ev. også enkel innbyggjarbrosjyre 10

11 - Opne temabaserte dialog-/folkemøte - Offentleg høyring med utgangspunkt i forslag til planprogram og ny samfunnsdel Spesielle interessegrupper - Eigne informasjons- og dialogmøte med m.a. næringsforeining, grendeutval, frivillige organisasjonar osb. - Spesielle dialogmøte med prioriterte målgrupper, eks. barn og unge Folkevalde fora vil få informasjon om planarbeidet undervegs i prosessen, med høve også til å drøfta bestemte problemstillingar og koma med innspel i forhold til bestemte tema. Kommunalt tilsette vil få informasjon og høve til medverknad gjennom naturlege fora, m.a. faste treffpunkt mellom kommuneleiing og dei hovudtillitsvalde. 8. Samfunnsdelen verktøy for samordna lokal utvikling Samfunnsdelen i kommuneplanen skal ifølgje PBL formulera overordna visjonar, mål og strategiar for utvikling av kommunen, herunder leggja føringar for arealdelen i lys av spørsmål som m.a. folketalsutvikling og utbyggingsmønster. Måla og prioriteringane skal også leggjast til grunn for sektorplanar og tenesteyting i regi av forskjellige kommunale sektorar og einingar. Ambisjonen med arbeidet med ny samfunnsdel for Finnøy kommune er å utvikla eit dokument som er tydeleg på visjonar og langsiktige strategiar, og som samtidig kan fungera som styringsverktøy for planlegging og prioritering av den laupande verksemda frå år til år med ein tidshorisont fram til Ny samfunnsdel skal vera hjørnestein og grunnlag for vidare arbeid med totalrevisjon av kommuneplanen for Finnøy kommune. Det vil vera urealistisk å gjennomføra ei total rullering av arealdelen i løpet av inneverande kommune styreperiode. Det inneber nemleg eit svært tids- og ressurskrevjande fagleg arbeid som femner svært vidt og må kvalitetssikrast grundig, m.a. ved bruk av ROS-analyse. Nøkkeltema vil vera planlegging og utvikling av bustadområde, område for fritidsbustader, strandsoneplanlegging med m.a. naust, brygger og småbåtanlegg, tilrettelegging for næring og offentlege formål, forvaltning av LNF-område osb. I tillegg vil vi i samband med totalrevisjon av arealdelen måtta gjera ei planteknisk oppdatering i lys av krava i ny PBL. Som direkte følgje av mål og prioriteringar i samfunnsdelen vil vi som nemnt ta tak i enkelte avgrensa tema i arealdelen mot slutten av inneverande kommunestyreperiode. Spørsmål om når og korleis arealdelen skal rullerast fullt ut, vil bli avklara i samband med arbeid med neste kommunale planstrategi, Lokal samfunnsutvikling skjer i samvirke mellom mange lokale aktørar. Det er eit viktig utgangspunkt for kommuneplanlegginga. Nøkkelaktørar er kommunen, lokalt næringsliv, eit mangfald av frivillige organisasjonar, grendeutval, kyrkje, uformelle nettverk og kvar enkelt innbyggjar. Jo betre samhandling og samvirke fungerer, desto meir positive resultat vil vi oppnå. Folkeleg engasjement og dugnadsånd har lenge og sterke tradisjonar i Finnøy kommune. Dette er kvalitetar som må satsa mykje på å ta vare på og dra nytte av også i arbeidet med å vidareutvikla kommunen i ei ny tid. Det er viktig både i den føreståande kommuneplanprosessen og seinare når mål og strategiar skal følgjast opp og omsetjast frå idé til konkret handling. 11