Kommuneplan for. Finnøy kommune DEI LYSE OG LEVANDE ØYANE. Samfunnsdel. Vedtatt av Finnøy kommunestyre

Transkript

1 DEI LYSE OG LEVANDE ØYANE Kommuneplan for Finnøy kommune Samfunnsdel Vedtatt av Finnøy kommunestyre

2 INNHALD 1. Innleiing side Kommunal planmodell side Nasjonale og regionale planføresetnader side Medverknad i planprosessen side Andre lokale planar side 7 2. Visjon, hovudmål og satsingsområde side Visjon side Hovudmål side Satsingsområde side Befolkningsutvikling side Fem år med jamn vekst side Veksten framover side Lokal vekststrategi side Fokus på lokale hovudutfordringar side Samferdselsutviklinga side Kommunereforma side Folkehelse i alle livsfasar side Ståstad og utfordringar side Dette vil vi side Slik vil vi m.a. gjera det side Trygg og god oppvekst side Ståstad og utfordringar side Dette vil vi side Slik vil vi m.a. gjera det side 24 2

3 S a k e r a v i n t e r e s s e : 7. Eit vekstkraftig næringsliv side Ståstad og utfordringar side Dette vil vi side Slik vil vi m.a. gjera det side Natur, kultur og miljø/klima side Ståstad og utfordringar side Dette vil vi side Slik vil vi m.a. gjera det side Langsiktig arealplanlegging prinsipp og retningslinjer side Ståstad og utfordringar side Dette vil vi side Slik vil vi m.a. gjera det side Finnøy kommune som organisasjon side Ståstad og utfordringar side Dette vil vi side Slik vil vi m.a. gjera det side 37 3

4 1. Innleiing Alle kommunar skal ifølgje Plan og bygningslova ha ein samla kommuneplan som omfattar samfunns-del med handlingsprogram og arealdel ( PBL, 11-1). Kommuneplanen er «grunnmuren» i det kommunale plansystemet, «alle planers mor». Samfunns- og arealdelen skal ha ein lang tidshorisont, mens handlingsprogrammet har ein mellomlang tidshorisont på 4 år. PBL, 11-1 Kommuneplan Kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. Kommuneplanen skal være kommunens overordnede styringsdokument. Den skal gi rammer for virksomhetens planer og tiltak og planer for bruk og vern av arealer i kommunen. Ny samfunnsdel skal leggjast til grunn for vidare arbeid med ein fullt oppdatert kommuneplan for Finnøy kommune med planhorisont fram til Planen skal erstatta gjeldande kommuneplan vedtatt i Prosess og innhald er i samsvar med kommunal planstrategi vedtatt i okt og planprogram for ny kommuneplan vedtatt i mars Kommunen vil parallelt med sluttføringa av samfunnsdelen starta opp arbeid med temaavgrensa delrevisjon av arealdelen, jf. kap Kommunal planmodell Kommuneplanen er fundamentet i det kommunale plansystemet. Visjon, mål og strategiar i samfunnsdelen legg føringar for handlingsdelen, som vil bli samkjørt/samordna med årleg revisjon av økonomiplan og budsjett. Kommuneplanen skal gi folkevalde og administrasjon eit grunnlag for berekraftig styring med basis i følgjande figur: 4

5 1.2 Nasjonale og regionale planføresetnader Kommunal, regional og nasjonal planlegging heng saman. Utviklinga i kommunar og fylke skal vera i samsvar med lover, forskrifter og andre nasjonale planføresetnader. Stat og fylkeskommune påverkar og set rammer for det lokalpolitiske handlingsrommet. A. Viktige nasjonale føringar I arbeidet med kommuneplan har Finnøy vurdert og tatt omsyn til m.a. følgjande nasjonale planføresetnader: Hovudmål i regional planstrategi for Rogaland : Å oppretthalda busettingsmønsteret og gjera bygdene attraktive for busetting, tilflytting, bedriftsetablering og næringsutvikling. Innhaldet i nasjonalt forventningsdokument til regional og kommunal planlegging (2011), med hovudfokus på seks prioriterte innsatsområde: - Klima og energi - By- og tettstadsutvikling - Samferdsels- og infrastruktur - Verdiskaping og næringsliv - Natur, kulturmiljø og landskap - Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Politiske signal frå regjering og storting i samband med arbeid med ny kommunereform: - Det skal overførast fleire oppgåver og meir ansvar frå stat og ev. fylkeskommune til kommunane. - Det vil bli behov for færre og meir robuste kommunar enn i dag. - Kommunane i ein region bør starta sonderingssamtalar for å vurdera og drøfta ulike alternativ til noverande kommunestruktur. B. Viktige regionale føringar I arbeidet med kommuneplan har Finnøy vurdert og tatt omsyn til m.a. følgjande regionale planføresetnader: Delmål med særleg aktualitet for Finnøy: - Å oppretthalda sysselsettinga i landbruket - Å kombinera reiseliv, landbruk og kulturlandskap - Å løfta fram og foredla lokal kulturarv som grunnlag for framtidig verdiskaping - Å planleggja for berekraftig forvaltning av sjøareal - Å stimulera distriktsbasert bygde- og næringsutvikling med fokus på bulyst, landbruk, havbruk, reiseliv, kultur og eit attraktivt kommunesenter * Rogaland fylkeskommune har vedtatt å revidera gjeldande areal- og transportplan for Ryfylke innan Behovet for revisjon kjem m.a. som følgje av at veg- og bruprosjektet Fogn-Bokn-Halsnøy-Børøy i Finnøy kommune hausten 2013 blei skrinlagt av økonomiske årsaker. Overordna mål for regionplanarbeidet er å bidra til at Ryfylke kan vera ein livskraftig, nyskapande og pulserande region med konkurransedyktig næringsliv og kvalitativt gode stader å bu. Retningslinjer og konklusjonar i regionale planar om areal og transport, næringsutvikling, landbruk, friluftsliv/idrett/natur og kulturvern og universell utforming. 5

6 1.3 Medverknad i planprosessen I følgje PBL skal det vera omfattande medverknad i kommunalt planarbeid. Finnøy har i planprosessen lagt vinn på å informera breitt og gi både fastbuande og hyttefolk høve til å vera med i diskusjonen om innhaldet. Det er gjennomført fleire tiltak for å sikra involvering og medverknad både med grunnlag i planprogrammet og førsteutkast til ny samfunnsdel, jf. tabell. Tiltak Prosess Gjennomført Oppfølging Forslag til planprogram Politisk vedtak Offentleg høyring Des.12 - febr. 13 Innkomne innspel er gått gjennom og vurderte i prosessen fram mot endeleg planprogram Vedtatt planprogram Politisk vedtak Presentasjon via brosjyre til alle husstandar, pluss hyttefolk Informasjon via Øyposten og Finnøy kommune si heimeside Eigen «kommuneplanblogg» på kommunen si heimeside (innspel og diskusjon) Offentleg høyringsrunde Mars - aug. 13 Alle innspel er gått gjennom og vurderte i arbeidet med førsteutkast ny samfunnsdel. Informasjons- og drøftingsmøte Møte med lokalt næringsliv Opne folkemøte på Talgje, Fogn, Halsnøy, Ombo, Sjernarøyane og Judaberg Møte med frivillige organisasjonar Mars - mai 13 Det er ført systematiske referat frå møta. Materialet er gått gjennom og vurdert i arbeidet med førsteutkast ny samfunnsdel. Samarbeid/dialog med lokale grendelag Grendelaga førebudde og var praktisk arrangør av folkemøta på øyane Grendelaga presenterte førebudde innlegg på møta Mars - april 13 Skriftlege innspel frå grendelaga er gått gjennom og vurderte i arbeidet med førsteutkast til ny samfunnsdel. Førsteutkast ny samfunnsdel Politisk vedtak i kommunestyret Off. ettersyn/høyring 8 veker Mai august 14 Alle høyringsmerknader er gått gjennom og vurderte i arbeidet med endeleg forslag til ny samfunnsdel 6

7 Kommunen fekk i høyringsprosessen til planprogrammet i overkant av 30 skriftlege innspel frå enkeltpersonar, lokale organisasjonar, grendelag, interessegrupper og eksterne offent-ege instansar. I høyringsrunden til førsteutkast til ny samfunnsdel er det kome inn 20 merknader. Ei summarisk oversikt over innspel/merknader er samla i eige vedlegg. 1.4 Andre lokale planar Utover Plan- og bygningslova sitt krav om å ha kommuneplan med samfunnsdel, arealdel og handlingsprogram/økonomiplan finst det i dag få absolutte statlege pålegg om kommunale planar. Særlover, forskrifter osb. har mange krav om lokal planlegging i tråd med nasjonale forventningar. Men kommunane står i utgangspunktet relativt fritt til å avgjera om dette skal skje innan rammene av kommuneplanen eller gjennom eigne kommunedelplanar, sektor-/temaplanar eller handlingsplanar. Finnøy kommune har ein overordna beredskapsplan godkjend i januar 2014, utarbeidd med bakgrunn i gjeldande risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS) og med heimel i sivilbeskyttelsesloven. Plandokumentet vil vera kommunen sitt hovudverktøy for å sikra at Finnøy kommune oppfyller krav i lov og forskrift på beredskapsområdet. Kommunen vil innan 2015 utarbeida lokale. sektor-/temaplanar innan områda oppvekst, helse/sosial, miljø/klima og næring. Arbeidet med strategisk næringsplan skal skje i eit forpliktande samarbeid med Finnøy Næringsforening, jf. kap Kommunal planstrategi for vil innehalda ei oppdatert oversikt over alle kommunale planar. 7

8 2 Visjon, hovudmål og satsingsområde 2.1 Visjon Fleire har i løpet av kommuneplanprosessen etterspurt Finnøy kommune sin visjon. Ein visjon er eit uttrykk for noko vi ønskjer, ein framtidsdraum. Samfunnsdelen i ny kommuneplan skal teikna eit framtidsbilde av Finnøy som samfunn og seia noko om roller, oppgåver og mål for Finnøy kommune som organisasjon. Følgjande har i prosessen vore trekt inn i diskusjon og vurdering rundt kommunal visjon: Fylkesmannen i Rogaland poengterte i høyringa til planprogrammet at det lokale planarbeidet må ta utgangspunkt i Finnøy sine mange unike kvalitative fortrinn: «Øygeografien i Finnøy er spesiell i Rogaland. Møte med og tilknytning til dei ulike lokalsamfunna i øyriket dykkar har stor verdi for mange langt utover dei som bur fast i Finnøy. Vertskapsrolla for «fritidsfolket», alle som har flytta ut og lengtar «heim til Finnøy i kveld» og dei meir sporadiske gjestene frå fjern og nær som nyttar dei gode reiselivstilboda dykkar, er med og lagar og lagrar «historia om Finnøy.» Finnøy har sidan 2009 deltatt i eit europeisk utviklingsprosjekt, «Vital rural areas, i regi av Interreg 4B. North Sea-programmet. Kommunen har i prosjektet (på norsk Levande bygder ) hatt fokus på helse og livskvalitet og omdømme og profilering. Prosjektgruppa minner i sluttrapporten om at det er fort gjort å «gløyme viktige verdiar, identitet, kvalitetar og «bli som alle andre». Ein kan også til sjuande og sist overlate til andre å definere desse kvalitetane dersom ein ikkje er seg bevisst kven ein er og vil vere.» Gjennom prosjektet har fastbuande og hyttefolk deltatt i diskusjon og idedugnad om identitet, verdiar og kvalitative fortrinn i Finnøy. Med bakgrunn i desse prosessane tilrår prosjektgruppa ein ny visjon for Finnøy som samfunn, «Dei lyse og levande øyane». 8

9 Etter ein intern prosess om visjon og verdiar i Finnøy kommune som organisasjon vedtok kommunestyret i 2007 ein arbeidsgjevarpolitisk plattform med visjonen «Saman for folk i Finnøy. Visjonen har med jamne mellomrom blitt tatt fram i samband med leiarutvikling i organisasjonen, men har aldri blitt løfta opp og fått status som overordna visjon for kommunen som samfunn. Ein ny visjon skal kombinera og ha meining i forhold til begge to hovudperspektiva i kommuneplanen: kommunen som samfunn og kommunen som organisasjon. Med dette som bakgrunn blir det foreslått at ny visjon for Finnøy kommune skal vera: Dei lyse og levande øyane Saman for folk i Finnøy Visjonen gir assosiasjonar til verdiar og kvalitetar som gjer det attraktivt å bu eller arbeida i Finnøy, ha hytte i kommunen eller koma innom meir sporadisk som båtturist eller gjest: Unik og vakker kystnatur Det gode liv på øyane Livleg folkeleg engasjement Rikt næringsliv og lokale arbeidsplassar Ein attraktiv fritidskommune - med oppleving av «litt ferie kvar dag» Samhandlingskultur: Samarbeid mellom mange aktørar, kultur for å løfta i flokk og spela kvarandre gode Fokus på folk: Det må folk til for å tenna lys i husa og skapa aktivitet i bygdene Identitet og omdømme: «Eg lengtar heim til Finnøy i kveld» 9

10 2.2 Hovudmål Geografi og sjøvegs kommunikasjonar har over tid skapt grunnlag for mange livskraftige lokalsamfunn og offensivt folkehelseengasjement i Finnøy. * Utviklinga etter opninga av Finnfast har medført ei meir markant todeling mellom den landfaste og den ikkje-landfaste delen av kommunen. Bustadbygginga utanfor Finnøy og Talgje har stagnert. Ei årsak er at regulerte bustadfelt ikkje er blitt realiserte av økonomiske grunnar, ei anna avslag på søknader om spreidd busetnad i LNF-område (frådeling til enkelttomter eller mindre husklynger). Folk er usikre og stiller spørsmål om framtidsutsiktene for denne delen av kommunen: - Korleis vil framtidige kommunikasjonar til Judaberg og Nord Jæren bli, m.a. vilkåra for pendlarar? - Er den desentraliserte barnehage- og skulemodellen med oppvekstsentra liv laga over tid? - Kva vil skje med eit sårbart nærbutikktilbod, dårleg utbygging av mobil og breibandnettet på enkelte av øyane osb..? Dei kvalitative fortrinna er mange: Sterk øy-/bygdeidentitet med tette fellesskap og aktive grendelag Eit desentralisert barnehage- og skuletilbod Naturopplevingar, friluftsliv og sosiale og kulturelle møteplassar Eit allsidig fritidstilbod, hovudsakleg i regi av frivillige organisasjonar Eit aktivt næringsliv med særleg tyngde og kompetanse innan landbruk og sjøretta verksemd Kombinasjon av fast busetnad, hytter og båtturisme Samfunnsutviklinga er prega av store og raske endringar. Forventa folkevekst, jf. kap. 3, representerer på same tid eit positivt utviklingspotensial og nye utfordringar. I den kommunale planlegginga i Finnøy er det i åra framover m.a. naudsynt å vera merksam på følgjande faktorar: Den nasjonale kommunereforma varslar nye oppgåver og meir ansvar for kommunane og endringar i kommunestrukturen. Endringar i rammevilkåra for landbruksnæringa vil ha stor betydning for ein kommune som Finnøy. Skjerpa konkurranse om kompetanse/arbeids-kraft i felles arbeidsregion på Nord Jæren slår sterkt inn i kommunen. Tilflytting, arbeidsinnvandring og busetting av flyktningar representerer eit større kulturelt og språkleg mangfald og gir nye utfordringar når det gjeld inkludering og integrering. 10

11 All utvikling skjer i spenningsfeltet mellom forankring og forandring. Finnøy kommune vil forankra den lokale samfunnsutviklinga i kommunen sine mange kvalitative fortrinn. Samtidig skal kommunen tenkja nytt og søkja framtidsretta løysingar på nye utfordringar. Hovudmål for planperioden : Finnøy skal oppretthalda busettingsmønsteret og fremja bulyst, livskvalitet og lokal utviklingskraft i alle delar av kommunen. 2.3 Satsingsområde Samfunnsdelen tar ikkje mål av seg til å vera ein altomfattande plan med mål og tiltak innan alle sider av verksemda i Finnøy kommune. Høyringsframlegget tar utgangspunkt i visjon, hovudmål og nøkkelutfordringar (jf. kap. 3 og 4) og har hovudfokus på 4 prioriterte satsingsområde: * Folkehelse * Oppvekst * Næring Natur, kultur og miljø/klima Planen inneheld også framlegg til overordna prinsipp og retningslinjer som skal liggja til grunn for framtidig arealforvaltning i kommunen (kap. 9), og har eit eige kapittel om Finnøy kommune som organisasjon (kap.10). Innhald og struktur i planutkastet framgår av følgjande figur: 11

12 3 Befolkningsutvikling 3.1 Fem år med jamn vekst Finnøy kommune har i perioden hatt jamn folkevekst. Mens folketalet gjekk ned med over 5 % frå 2000 til 2008 (frå 2865 til 2711), har kommunen i perioden hatt ein vekst på ca. 13 % (årsvekst på ca. 2 % i snitt). Pr var innbyggjartalet i Finnøy Talet har stige med 22 til 3080 i løpet av første halvår Veksten gjennom heile 2013 var 1.4 %. Diagrammet under illustrerer befolkningsutviklinga frå 1980 fram til 2014: Utviklingstrekk i perioden : Hovudtyngda av veksten skuldast ein kombinasjon av nettotilflytting som følgje av Finnfast og stor arbeidsinnvandring etter opninga av felles europeisk arbeidsmarknad frå Talet på innbyggjarar i Finnøy frå andre europeiske land har stige frå om lag 75 i 2008 til mellom 350 og 400 i Ein negativ flyttestraum ut av kommunen før 2007 har stansa opp. Finnfast har gjort Finnøy meir attraktiv både som bukommune, lokaliseringsstad for næringsetablering og som rekreasjonsog opplevingsområde for fastbuande, hyttefolk, båtfolk og andre turistar. Tunnelsambandet har medført at Finnøy er kome nærare Rennesøy, Stavanger og resten av Nord Jæren både som arbeidsregion, kulturarena og sosial treffstad. 12

13 Finnfast og nytt veg- og bruanlegg på Sjernarøyane bidrar til tettare kommunikasjon og samvirke mellom folk og lokalsamfunn på Finnøy/Talgje og på Sjernarøyane. Kommunen opplever ei sterkare todeling mellom «fastlandsdelen» Finnøy/Talgje og øyane som framleis er avhengige av ferje og/eller hurtigbåt. Mens Finnøy og Talgje opplever rask vekst, slit øysamfunna med å halda oppe eller auka folketalet over tid. Folketalsutviklinga i dei ulike kretsane i kommunen i : Finnøy kommune Finnøy Talgje Halsnøy Bokn, Byre, Måløy Fogn Nord-Talgje, Helgøy Nord-Hidle Kyrkjøy, Tjul, Eriksholmen Aubø, Bjergøy Ombo (Finnøy)

14 3.2 Veksten framover SSB har i løpet av 2014 presentert oppdaterte prognosar for folketalsutviklinga fram mot Finnøy vil ifølgje den oppdaterte statistikken framleis vera ein vekstkommune, men veksten vil bli noko lågare enn tidlegare forventa. Dette er ein trend som gjeld heile Nord Jæren-regionen. Tabellen under viser korleis to av SSB sine vekstalternativ vil slå ut for folketalsutviklinga i Finnøy, samla og fordelt på aldersgrupper: Alternativ «Middels vekst» (årssnitt ca. 1,4 %) * Alternativ «Høg vekst» (årssnitt ca. 1,75 % ). Med bakgrunn i SSB sitt høgvekstalternativ vil det demografiske bildet i Finnøy kommune i 2026 kunna sjå om lag slik ut, samanlikna med 2014: * Det samla folketalet i kommunen er stige med ca. 700 og vil vera * Det vil vera ca. 80 fleire barn i førskolealder og ca. 110 fleire elevar i grunnskulen. * Talet på ungdom i vidaregåande opplæring vil halda seg stabilt, i overkant av 170. * Det vil vera ca 250 fleire innbyggjarar i yrkesaktiv alder (20-66 år). * Det vil vera ca. 150 fleire pensjonistar under 80 år. * Det vil vera ca. 50 fleire eldre over 80 år. Heile auken vil koma i perioden

15 3.3 Lokal vekststrategi Hovudtyngda av bustadutbygginga i Finnøy dei siste åra har blitt realisert i område som i arealdelen i gjeldande kommuneplan er avsett til bustadområde. Oppunder 20 % av nye bustader er lokalisert i tilknytning til Judaberg sentrum. Så mykje som 15 % av bustadene er likevel godkjende i LNF-område. I 2013 blei heile 25 % av dei nye bustadene bygde på areal som i arealdelen er farga grønt. Ein vekstprognose med eit årssnitt på om lag same nivå som dei siste åra vil i løpet av heile planperioden bety at det kvart år vil bli nye husstandar i Finnøy kommune. Erfaringar frå andre vekstkommunar, m.a. Rennesøy, viser at utfordringane gjer det naudsynt å vurdera og ta stilling til ei rekkje forskjellige spørsmål: Kor stor og rask vekst er det realistisk å forventa og planleggja for? Skal veksten styrast av marknad/etterspørsel, eller skal kommunen prøva å å styra utviklinga gjennom politiske føringar for utbygging og tilflytting? Korleis sikra at veksten ikkje blir større enn det kommunen har infrastruktur og økonomisk evne til å bera? Kor i kommunen bør veksten koma? Kor mykje av utbygginga bør planleggjast i regulerte bustadområde, og i kor stor grad bør ein opna for spreidd bustadbygging i LNF-område? Korleis kan ein oppnå relativt stabil utbyggingstakt, og korleis kan kommunen sikra planberedskap for å handtera ev. store svingingar i bustadutbygginga i ulike fasar i planperioden? Finnøy kommune vil: * Kommuneplanlegginga skal ta utgangspunkt i SSB sin folketalsprognose «Høg vekst», men leggja opp til noko større folketalsauke frå 2020 (frå 1.75% til 2% i gjennomsnittsvekst pr år). Folketalet i Finnøy vil dermed i 2026 vera ca Auka veksttakt frå 2020 er forventa effekt når bompengane i Finnfast fell bort. Kommunen har som mål for ei styrt bustadutvikling å fremja folkevekst i heile Finnøy. For å motverka ei sterkare todeling av kommunen og å oppnå meir optimal utnytting av barnehage- og skulekapasiteten, skal det i 2015 gjennom delrevisjon av arealdelen leggjast til rette for høg berekraftig vekst på dei ikkje landfaste øyane, jf. kap. 9.2a. og 9.3. Med bakgrunn i den temaavgrensa delrevisjonen og arbeid med fullstendig revisjon av arealdelen i kommuneplanen ( jf. kap. 9.2 b. og 9.3), vil det bli naudsynt å gjera mindre oppdateringar også av samfunnsdelen. Ein vil i den samanhengen vurdera om det er fagleg grunnlag for å fastsetja konkrete vekstmål for dei ulike delane av kommunen. 15

16 4 Fokus på lokale nøkkelutfordringar Revisjon av regional areal- og transportplan for Ryfylke og arbeid med nasjonal kommunereform berører på ein særleg måte to av nøkkelutfordringane for framtidig planlegging og samfunnsutvikling i Finnøy kommune. Finnøy kommune vil: Langsiktig mål: Å knyta alle delane av Finnøy til fastlandet. 4.1 Samferdselsutviklinga Kommunikasjonsmessig er Finnøy i ei særstilling i regionen. Meir enn 1000 innbyggjarar har framleis ferja og/eller hurtigbåten som sin einaste «veg» både til kommunesenteret på Judaberg og til resten av regionen. Samferdsel står derfor øvst på dagsorden når folk på dei ikkje-landfaste øyane diskuterer eiga framtid og utviklinga i lokalsamfunnet sitt. Revidert arealog transportplan for Ryfylke vil vera heilt avgjerande for framtidsutsiktene både for bulyst, arbeidspendling og lokalt næringsliv. Prioriterte delmål: * å utfordra Rogaland fylkeskommune til å greia ut dei samla kostnadene ved å realisera konkrete prosjekt som må til for å gjera alle bebudde øyane i Finnøy landfaste mot Nord-Jæren. * å ta initiativ og bistå økonomisk til undersøking av sjøbotnen for å få avklart ev. vanskar med å byggja tunnellar på dei aktuelle strekningane. * å arbeida for slik finansiering av eit framtidig «Fastlands-Finnøy»: - førehandsinnkrevjing av bompengar på ferjene som trafikkerer Finnøy. - bomring ved kommunegrensa Finnøy-Rennesøy på Hanasand - statlege ferjeavløysingsmidlar - innsparingsgevinst i forhold til dagens hurtigbåt-/ skulerutedrift innan kommunen 16

17 Kortsiktig mål: Å sikra stabile og gode kollektivtilbod både ut frå/inn til kommunen og mellom øyane. Å velja mellom alternativ handlar alltid om dilemma. Fordelar og ulemper må vegast opp mot kvarandre. Finnøy har historisk og kulturelt ein sterk Ryfylkeidentitet. Samtidig har kontakt og kommunikasjonsband til Stavanger alltid vore sterke. Samferdselsutviklinga har medført stadig tettare tilknytning mellom øyane i Ryfylkebassenget og felles bu- og arbeidsmarknad på Nord Jæren. Prioriterte delmål: * å betra tilbodet for pendlarar, spesielt på morgonen * å auka kapasiteten på ferjene, - først og fremst i helger, feriar og i tilknytning til spesielle utfartsdagar 4.2 Kommunereforma Regjering og storting har gjennom arbeidet med ny kommunereform gitt signal om at det tidleg i kommuneplanperioden kan koma endringar av noverande kommunestruktur. Ved ev. kommunesamanslåing har følgjande alternativ vore nemnt som mest aktuelle for Finnøy: Finnøy kommune vil: * Det skal førast samtalar med andre kommunar i regionen for å vurdera ulike samarbeidsformer og alternativ til dagens kommunestruktur. Ev. nye modellar må vera berekraftige og fremja fortsatt busetting, vekst og utvikling i alle delar av Finnøy. * Eit forpliktande kommunesamarbeid mot Nord Jæren-regionen blir samla sett vurdert som meir framtidsretta og formålstenleg for Finnøy enn eit samarbeid mot Ryfylke. * Minimumsmodell med ein mellomstor kommune på Nord Jæren. Aktuell modell kan vera Finnøy, Kvitsøy, Randaberg og Rennesøy. Ein storbykommune på Nord Jæren med Stavanger som «hovudstad». Ein ny Ryfylkekommune som omfattar som minimum kommunane Strand, Hjelmeland, Forsand og Finnøy. Ein delt modell der størstedelen av Finnøy går inn i ein ny kommune på Nord Jæren, mens nokre av øyane blir del av ein ny kommune i Ryfylke. 17

18 - Eit kommunalt tenestetilbod med god tilgang og kvalitet i alle delar av Finnøy. - Gode vilkår for eit levande lokaldemokrati. - Lokaliseringsspørsmål, herunder reiseavstand til kommunale kontor/instansar. - Kommunikasjonar, spesielt til/frå den ikkje-landfaste delen av kommunen. - Potensial med tanke på å sikra god og stabil tilgang på kompetanse, spesielt innanfor små og sårbare fagområde. Ein ev.ny framtidig samarbeidsmodell skal i utgangspunktet omfatta alle delar av Finnøy. Dersom det i prosessen kjem fram sterke saklege argument for ei «delt» løysing mellom Nord Jæren og Ryfylke, skal kommunen likevel vera open for å vurdera dette. * Følgjande forhold skal vektleggjast særleg tungt i vurdering av ev. alternative strukturar/ samarbeidsmodellar: 18

19 5 Folkehelse i alle livsfasar 5.1 Ståstad og utfordringar Folkehelse har gjennom mange år vore eit prioritert satsingsområde i Finnøy. Helse er vevd inn i alle sider av livet og samfunnet. Nøkkelord i folkehelsearbeidet er livskvalitet, livsgnist og livsmeistring i vid forstand. Helsefremmande arbeid er derfor langt meir enn tradisjonelle helsetenester. Finnøy har gjennom deltaking i»levande bygder» gjennomført prosjektet «Betre liv i Finnøy», med hovudfokus på kosthald og fysisk aktivitet. Kommunen utarbeidde i 2013 ei oversikt over status og utfordringar for folkehelse og levekår i Finnøy Rapporten er eit viktig grunnlagsdokument både i den kortsiktige og meir langsiktige kommuneplanlegginga. Tilgjengelege folkehelsedata indikerer at Finnøy er ein god kommune å bu i for alle aldersgrupper. Kommunen ligg over landsgjennomsnittet når det gjeld andelen av barn/unge og eldre over 80 år. I forhold til resten av landet har Finnøy færre som bur aleine, er arbeidsledige og uføretrygda. Talet på barn som bur i familiar med låg inntekt og med einslege forsørgarar, er også lågare enn landsgjennomsnittet. Finnøy har pr i dag samla sett ei tilfredsstillande dekning av heildøgns pleie og omsorgstilbod i institusjon/omsorgsbustader på Judaberg, men ein har under vurdering ei ev. omgjering av nokre av plassane i bustad til institusjonsplassar. SSB sine befolkningsprognosar tilseier at talet på eldre over 80 år vil vera stabilt eller tilogmed visa ein svak nedgong fram til tidleg på 2020-talet, jf. kap Deretter vil utviklinga snu. I perioden viser prognosane at Finnøy vil få ca 50 fleire eldre over 80 år, som tilsvarar ein auke på ca. 30 %. Dei neste 15 åra fram til 2040 vil talet på det næraste dobla seg. Det tilseier behov for ein relativt stor auke i talet på heildøgns pleie- og omsorgsplassar. Med bakgrunn i folkehelsedata, framtidsprognosar og erfaringar dei siste åra ser vi i planperioden m.a. slike utfordringar: * Den forventa auken i talet på eldre over 80 år, med meir enn dobling av talet i perioden , gjer det naudsynt med god langsiktig planlegging både når det gjeld kapasitet og kompetanse i helse- og omsorgstilbodet til dei eldste innbyggjarane i kommunen. * Det er viktig å ha fokus på risikofaktorar med betydning for trivsel, mobbing og psykiske plager i skulen, spesielt på ungdomstrinnet. 19

20 * Barn i sårbare livsfasar, som følgje av familierelaterte problem (psykiske vanskar, rus, skilsmisse osb.), treng tett oppfølging. * Vi ser negative utviklingstrekk knytta til fysisk aktivitet og kosthald, m.a. meir overvekt hos barn. * I eit folkehelseperspektiv er det viktig å leggja til rette for rask og god inkludering og integrering av nye innbyggjarar, spesielt knytta opp mot arbeidsinnvandring og busetting av flyktningar. Fagleg utvikling og nye oppgåver til kommunane (jf. Samhandlingsreforma) medfører større behov for/ krav til kompetanse. Dette kan bli spesielt krevjande innan dei minste og mest sårbare fagområda. Rus- og psykiatriproblematikk heng ofte saman. Auka omfang av slike problem indikerer behov for meir kompetanse og større kapasitet til å møta utfordringar i framtida. Samferdselsstrukturen (ferje-/hurtigbåtruter, ventetid osb.) i kommunen gjer det krevjande å få til ei optimal utnytting av fagkompetanse og ressursar, 5.2 Dette vil vi: Finnøy skal legga eit breitt folkehelseperspektiv, trivsel og bulyst til grunn for all kommunal planlegging og tenesteyting - i alle fagsektorar, for alle aldersfasar og på alle område i lokalsamfunnet. * Lokalt folkehelsearbeid skal skje i samarbeid mellom kommune, grendelag, frivillige organisasjonar og pårørande. Alle lokalsamfunn skal ha møteplassar og aktivitetar som er med på å styrkja det sosiale samhaldet og engasjementet og inkludera nye innbyggjarar. Frivilligsentralen skal vera koordinerande nøkkelinstans. 5.3 Slik vil vi m.a. gjera det: * Kommunen skal kvart 4. år oppdatera den lokale oversikta over folkehelse og levekår i Finnøy. Dokumentet skal inngå som del av grunnlaget for arbeid med kommunal planstrategi og brukast aktivt som utgangspunkt for vurdering og prioritering av konkrete folkehelseaktivitetar/-tiltak i samband med det løpande budsjett- og økonomiplanarbeidet. * Det skal innan 2015 utarbeidast lokal sektorplan for tenesteområdet Helse/omsorg. * Førebygging og helsefremmande tiltak skal vera ein berebjelke i kommunen sin folkehelseinnsats. Det skal opprettast kommunal frisklivsentral innan Satsing på fysisk aktivitet og kosthald skal vidareførast, med barn og ungdom som prioritert målgruppe. Kommunen skal ha nulltoleranse i forhold til alle former for mobbing. * Kommunen skal ha auka fokus på utfordringar knytta til rus og psykiatri. Ruspolitisk handlingsplan skal oppdaterast i kvar kommunestyreperiode. Bistand og rettleiing i forhold til sysselsetting, bustad og privat økonomi skal vera prioriterte oppgåver i den førebyggjande innsatsen. 20

21 3 Hovudfokus på Organiseringa av kommunale helse- og omsorgstenester skal fortsatt ha basis i eksisterande pleie og omsorgstilbod på Judaberg. Med grunnlag i oppdatert statistikk pr 2017 skal det innan 2019 setjast i gong planlegging av nye heildøgns plassar. Utbygginga skal sikra god nok kapasitet til å møta utfordringane med svært stor auke av eldre over 80 år frå tidleg på 2020-talet og fram mot * Kommunen skal på ulike måtar medverka til at eldre kan bu så lenge som råd er heime/i sitt eige lokalsamfunn, for å utsetja behovet for institusjonsopphald. Ein skal m.a. satsa på supplerande heimebasert hjelp og støtte, aktivitetstilbod, målretta satsing på rehabilitering, utvikling av velferdsteknologi og tilrettelegging for alternative og alders-/funksjonstilpassa buformer. Det tverrfaglege samarbeidet mellom fagområde og einingar skal vidareutviklast. Folkehelsekoordinator skal ha ei nøkkelrolle som sektorovergripande bindeledd. * Alle fagområde skal bidra med kompetanse og ressursar i ein samla tverrfagleg innsats for å ta imot og integrera/inkludera arbeidsinnvandrarar og flyktningar i kommunen. Flyktningkonsulenten skal fungera som bindeledd mellom sektorane. 21

22 6 Trygg og god oppvekst 6.1 Ståstad og utfordringar Finnøy har kulturelle og naturgitte føresetnader for å gi barn og ungdom ein trygg oppvekst. Eit godt utbygd desentralisert barnehage- og skuletilbod, sosiale nettverk og eit lokalt forankra frivillig engasjement legg grunnlag for personleg utvikling, læring og livsutfalding for alle alderstrinn frå 0 til 20 år. rommar alle klassetrinn frå 1 til 10 for elevane frå Finnøy, Halsnøy og Talgje, i tillegg til å vera ungdomsskule for alle elevar i kommunen. Barn og unge kan som følgje av stor frivillig innsats ta del i eit allsidig tilbod av fritidsaktivitetar i alle lokalsamfunna. Den kommunale musikkog kulturskulen held høg fagleg kvalitet og når store grupper barn og unge i heile kommunen. Finnøy kommune har over mange år prioritert satsing på tverrfagleg tidleg innsats. Hovudfokus for innsatsen er å vidareutvikla kompetanse, systematikk og rutinar i arbeidet med å førebyggja, oppdaga og avhjelpa vanskar så tidleg som råd er i barns utvikling. Med unntak av dei aller minste øyane er det pr. i dag barnehagetilbod i alle delane av kommunen. Fogn, Ombo og Sjernarøyane har oppvektsenter med kombinasjon av barnehage og skule opp til ungdomstrinnet. Sentralskulen på Judaberg Etter utbygging av Finnøy sentralskule har kommunen moderne skulebygg med meir enn god nok kapasitet til å handtera veksten som kommuneplanen legg opp til, uavhengig av ev. justeringar i skulestrukturen. Alternativ bruk av Hesby skule vil bli vurdert innan Status når det gjeld skulekapasitet frå 2015 framgår av tabellen under: 22

23 På barnehageområdet er utfordringane større. Status når det gjeld barnehagekapasitet frå 2015 framgår av tabellen under: Tabellen illustrerer at kommunen samla sett har god barnehagedekning, men at kapasiteten er skeivfordelt. Mens barnehagedelen i oppvekstsentra i den ikkjelandfaste delen av kommunen har ein dekningsgrad på i underkant av 50 % av bygningskapasiteten, er barnehagane på Finnøy og Talgje i ferd med å «stanga hovudet i taket». Det vil vera naudsynt med ein rask gjennomgang av status og planar for å sikra fortsatt god barnehagedekning i heile kommunen. Talgrunnlaget for Finnøy/Talgje tilseier behov for tiltak i løpet av relativt kort tid, uavhengig av om ein oppnår målet om vekst og betre utnytting av kapasiteten på Fogn, Halsnøy, Ombo og Sjernarøyane. * Økonomiske og faglege forhold og ev. kommunikasjonsmessige endringar vil kunna aktualisera nye rundar om den desentraliserte barnehage- og skulemodellen i kommunen. Det er vanskeleg å rekruttera og halda på kompetente fagfolk i oppvekstsentra og innan meir spesialiserte fagområde som er særleg viktige i arbeidet for barn og unge i sårbare livssituasjonar. Med bakgrunn i kjende forhold, framtidsprognosar og erfaringar dei siste åra ser vi i kommuneplanperioden m.a. slike utfordringar innan oppvekstområdet: * Arbeidsinnvandring og busetting av flyktningar gir barnehage og skule nye faglege utfordringar, spesielt knytta opp mot språk og kultur. 23

24 * Ungdoms- og elevundersøkingar viser at ungdomsskuleåra kan vera ein vanskeleg utviklingsfase. Data indikerer at relativt mange tenåringar i denne aldersgruppa tidvis slit med mismot og depressive tendensar, og at ein del elevar opplever skulen som altfor teoretisk og ønskjer meir høve til å kombinera teori og praktisk arbeid. 6.2 Dette vil vi: Finnøy skal ha positivt omdømme som «oppvekstkommune» og prioritera forhold som er viktige for å fremja barns og unges personlege utvikling, læring og livsutfalding. 6.3 Slik vil vi m.a. gjera det: Kommunen skal vurdera barn og unge sine interesser spesielt i all planlegging, utvikling og utbygging. Det kommunale ungdomsrådet skal vera eit viktig kontaktpunkt mot kommunen og oppleva å bli høyrt og tatt på alvor. Kommunikasjon og dialog med foreldre via helsestasjon, barnehage, skule og musikk- og kulturskule skal ha høg prioritet. * Det skal innan 2015 utarbeidast lokal sektorplan for tenesteområdet Oppvekst. Barnehage og skule skal fremja god læring og danning, ha hovudfokus på kvalitet og kompetanse og arbeida ut frå eit mål om nulltoleranse mot mobbing. Kompetanseutviklinga skal ha basis i ein lokal strategi for kompetanse og kvalitet. Det skal leggjast særleg vekt på å rekruttera og halda på kvalifisert personale i oppvekstsentra. Så lenge vi har dagens kommunikasjonsstruktur og det er vurdert som økonomisk og fagleg forsvarleg, skal Finnøy ha eit desentralisert og kvalitativt godt tilbod om barnehage og skule på dei lågaste klassestega. Tilbodet skal framleis organiserast som felles oppvekstsenter. * Kommunen skal gjennom god langtidsplanlegging sikra at kapasiteten i barnehage og skule er i samsvar med forventa vekst i barne-/ elevtalet. Det skal innan 2015 gjerast ein gjennomgang av status og utbyggingsbehov på barnehageområdet. Å utnytta potensialet i oppvekstsentra er eit prioritert mål. 24

25 Kommunen skal fortsatt ha tverrfagleg tidleg innsats som satsingsområde. Aldersfasen 1-7 år, herunder overgangsfasen barnehageskule, skal ha særleg merksemd. Det faglege og organisatoriske samarbeidet mellom dei forskjellige einingane i kommunen skal vidareutviklast. Gjennom konstruktivt samarbeid med frivillig sektor vil kommunen bidra til å vidareføra eit allsidig tilbod av fritidsaktivitetar for barn og ungdom. Finnøy skal fortsatt ha eit livskraftig kommunalt musikk- og kulturskuletilbod. Kommunen vil støtta opp under initiativ for å få til eit rusfritt fritidstilbod til ungdom på alle øyane, lokalisert til Judaberg. For å førebyggja problem og fråfall i vidaregåande opplæring skal utviklinga i aldersfasen frå slutten av barnetrinnet og gjennom heile ungdomstrinnet følgjast tett. Ungdomsskulen skal leggja til rette for god kombinasjon av teoretiske og praktiske læringsformer, og tilbodet om skulehelseteneste på dei høgste klassetrinna skal gradvis styrkjast. For å møta nye utfordringar i samband med arbeidsinnvandring og integrering av flyktningar skal barnehage og skule prioritera kompetanseutvikling og utviklingstiltak med fokus på språkopplæring og kulturbygging. 25

26 7 Eit vekstkraftig næringsliv 7.1 Ståstad og utfordringar Finnøy har over tid utvikla eit dynamisk lokalt næringsliv med god kompetanse, nettverksbygging og naturgjevne og kulturelle ressursar for entreprenørskap og næringsutvikling. Landbruket er berebjelken i det lokale næringsgrunnlaget. Finnøy er ein av dei mest landbruksavhengige kommunane i Noreg, og i overkant av 30 % av dei yrkesaktive i kommunen jobbar i eller i tilknyting til landbruk og havbruk. Det er stadig nyvinningar og nye prosjekt på gang i og rundt desse lokale næringane, med Ryfylke Næringshage som ein kraftfull katalysator. Den blå-grøne næringshagen er mellom dei mest kreative i heile landet. Finnfast har bidratt til å gi Finnøy større slagkraft og attraktivitet som næringskommune, også utanom landbruk og havbruk. Den geografiske plasseringa i randsona av to sterke næringsregionar, Ryfylke og Nord Jæren, representerer eit viktig konkurransefortrinn. Reiselivet er i utvikling, men har framleis eit betydeleg vekstpotensial. Finnøy har dei siste åra plassert seg blant dei fremste 25 % av kommunane i landet på NHO sitt næringsbarometer, med høgst score på lønsemd og talet på arbeidsplassar i lokalt næringsliv. Gartnarane i Finnøy står for ca. 1/3 av den totale tomatproduksjonen i Noreg. Det blir årleg produsert nærare 4 mill. kilo tomater frå 40 gartneri i kommunen. Talet på spesialtomatar aukar kraftig, spesielt cherry (kirsebær)-tomatar. Finnøy er den nest største fjørfekommunen i landet og har over verpehøns. Talet har dobla seg i løpet av dei siste ti åra. Finnøy sende i 2011 mest 1,5 millionar kyllingar til slakt. Talet på mjølkeprodusentar har gått kraftig ned dei siste ti åra men den totale mjølkeproduksjonen har likevel halde seg stabil. Dette er eitt av fleire uttrykk for høg produktivitet og effektiv drift i den lokale landbruksnæringa. Finnøy har mange lokale arbeidsplassar i forhold til innbyggjartal. Pr arbeider ca personar i privat eller offentleg verksemd i kommunen, og 983 lokale verksemder var ved årsskiftet registrerte i Brønnøysundregistrene. Finnøy kommune er den største arbeidsgjevaren. Etter primærnæringane er det lokale byggjeverksemder som sysselset flest innan privat sektor. 26

27 Mange trekk ved samfunns- og næringsutviklinga nasjonalt og regionalt vil utfordra lokalt næringsliv i Finnøy framover i planperioden: Samferdselsmønster og busettingsstruktur har både direkte og indirekte verknader for næringslivet i kommunen, spesielt med tanke på næringstransport og arbeidsreiser. Nasjonale/regionale støtteordningar til lokal næringsutvikling er under omlegging. Konsekvensane kan m.a. bli svekka evne/vilje til å prioritera vidareføring av ei aktiv, kompetent og livskraftig rettleiarteneste for næringslivet og investeringar til nyetablering og berekraftig vekst. Rammevilkåra for landbruket har stor betydning for utviklinga i sjølve næringa og mange ringverknader for resten av næringslivet og for lokalsamfunnsutviklinga i kommunen generelt. * Ein erfarer i aukande grad kryssande interesser mellom omsynet til vern av landbruksjord og strandsone, ønske om større rom for omdisponering av LNF-areal og andre nærings- og samfunnsinteresser. Utviding av eksisterande næringsverksemd og etablering av ny næring med arealbehov utover det som er tilgjengeleg, vil skapa behov for gradvis meir næringsareal. * Optimal utnytting av Finnøy sitt potensial som reiselivskommune og eldorado for båtturisme krev satsing på planlegging, tilrettelegging og offensiv profilering. Næringslivet etterspør i aukande grad kommunen si prioritering av oppgåver og utfordringar som er viktige for lokal næringsutvikling: ei effektiv kommunal forvaltning, servicenivå, fokus på profilering og omdømme, gode kontakt- og samarbeidsrutinar mellom kommune og næringsliv. * For å motverka auka handelslekkasje til Nord Jæren er det naudsynt å prioritera tiltak som kan bidra til å styrkja det lokale handels- og servicetilbodet på Judaberg. 7.2 Dette vil vi: Finnøy skal vera i front i Rogaland når det gjeld verdiskaping med grunnlag i lokale ressursar, vidareutvikling av primærnæringane og annan næringsaktivitet og etablering av ny verksemd i heile kommunen. 7.3 Slik vil vi m.a. gjera det: Kommunen skal, i eit gjensidig forpliktande samarbeid med Finnøy Næringsforening, bidra til utarbeiding av ein strategisk næringsplan for Finnøy. Planarbeidet skal starta opp hausten 2014 og leggjast fram til politisk behandling seinast innan september

28 * I samarbeid med næringa sjølv og andre aktørar skal kommunen arbeida for å styrkja grunnlaget for langsiktig og berekraftig vekst og vidareutvikling av landbruk og havbruk som basisnæringane i Finnøy. Samarbeid mellom kommunen og Ryfylke Næringshage skal medverka til at Finnøy kan ha ambisjonar om å vera i utviklings- og kunnskapsfronten og vidareutvikla satsinga på spisskompetanse og høg kvalitet innanfor følgjande omåde: I samband med revidering av arealdelen er det eit prioritert mål å vidareutvikla Judaberg som livskraftig handels- og servicesenter basert på lokalt særpreg, identitet og karakter. Ein vil samtidig leggja forholda til rette for naturleg utvikling av/rundt mindre lokale bygdesentra. Ved vidare utbygging av mobildekning, fibernett og annan infrastruktur skal næringslivet sine behov vektleggjast. - Blågrøne næringar, lokal matproduksjon - Kombinasjon av unik kystnatur og kulturbasert reiseliv Gjennom arbeid med revisjon av kommuneplanen sin arealdel skal det setjast av nok areal til å møta framtidige behov for utviding av eksisterande næringsaktivitet og/eller nyetableringar i heile Finnøy. Det skal vera eit mål å gjera kommunen attraktiv som lokaliseringsstad for verksemder med behov for sjønære areal. Finnøy kommune skal, innan rammene av tilgjengeleg kapasitet og kompetanse, yta god service og vera støttespelar, tilretteleggjar og samarbeidspartnar for det lokale næringslivet. Kommunen vil vidareføra innsatsen retta mot etablerarteneste og utvikling/bruk av verktøy for å styrkja eksisterande næringsliv. Kommunen skal vera løysingsorientert i møte med omstillingsinitiativ som kan bidra til nyskaping og styrking av eksisterande landbruksnæring, herunder omdisponering av LNF-areal til landbrukstilknytta tilleggsnæring (Landbruk Pluss). Finnøy kommune skal i samarbeid med næringsliv og lokale grendelag styrkja satsinga på profilering og omdømmebygging. Materiale og tilrådingar frå utviklingsprosjektet «Levande bygder» skal vera eit viktig grunnlag for arbeidet knytt til utvikling av omdømmet til Finnøy som samfunn. 28

29 8 Natur, kultur og miljø/klima 8.1 Ståstad og utfordringar Unik natur med eit variert kulturlandskap gjer Finnøy til ein svært attraktiv kommune både for busetnad, variert næringsaktivitet og fritidsaktivitet (hytteliv og båtturisme). Kommunen kan på same tid profilera seg som ein av dei mest vekstkraftige landbrukskommunane i landet og tilby bustadtomter i idylliske, landlege og sjønære område. Kort avstand til Stavanger gjer det fullt mogleg å bu i Finnøy og arbeida på Nord Jæren. Strandsona strekkjer seg frå holmar og skjer ut mot ope hav til lune viker og skogkledde småøyar inne i smult Ryfylkefarvatn. Via Ryfylke Friluftsråd er betydelege område sikra til friluftsareal og naturreservat. Finnøy har ein kulturarv sterkt prega av folkelege og kristne tradisjonar. Alle delane av kommunen har aktive grendelag og mykje sosialt og kulturelt arbeid i frivillig regi. Kommunen har fleire livskraftige idrettslag og mykje kristent organisasjonsarbeid. Tilflytting har gradvis skapt større kulturelt og religiøst mangfald. Samferdselsutviklinga etter Finnfast har medført nye utfordringar når det gjeld miljø og trafikktryggleik. Den globale klima- og miljøutviklinga berører og utfordrar lokal planlegging og samfunnsutvikling på fleire vis. Langsiktige mål om berekraftig utvikling og betydeleg reduksjon av klimautslepp kan berre realiserast gjennom tiltak lokalt. I Finnøy handlar miljø- og klimautfordringar m.a. om å ha fokus på kva vi kan gjera for å bidra til reduksjon av klimautslepp, kamp for matjorda, energiøkonomisering, auka bruk av fornybar energi, reduserte utslepp frå landbruk og havbruk, meir miljøvennlege kommunikasjonar og førebygging med tanke på ekstremver. Finnøy har mange faste kulturminne, herunder to middelalderkyrkjer i stein frå 1100-talet og ei renessansekyrkje i tømmer frå I profilering av Finnøy som opplevingskommune har det dei siste åra blitt satsa mykje på kombinasjon av lokal kultur, natur og næring (eks: Tomatfestivalen, Vandring i bedehusland ). 29

30 Innanfor satsingsområdet natur, kultur og miljø/ klima ser vi i Finnøy framover fleire utfordringar: Kort avstand til Nord Jæren betyr skjerpa konkurranse mellom lokal kulturaktivitet og kulturtilbodet i Stavanger. Som følgje av auka tilflytting skal kommunen handtera eit gradvis større kulturelt og religiøst mangfald. Det representerer både utfordring og ressurs i lokalsamfunna. Strandsone og produktiv landbruksjord representerer ein unik ressurs i kommunen. Vekst, utbyggingspress og meir friluftsliv/båtturisme kan gi grunnlag for interessekonfliktar og auka press mot desse områda. Nye kommunikasjonsmønster medfører at meir av transporten går over frå sjø til veg. Det har konsekvensar for både miljø og trafikktryggleik. * Kommunen har liten kapasitet og kompetanse til å prioritera oppgåver innan m.a. kulturminneforvaltning og klima-/miljøplanlegging. Det lokale organisasjonslivet melder i aukande grad om vanskar med å rekruttera nok frivillige medarbeidarar. 8.2 Dette vil vi: Finnøy skal vera ein opplevings- og miljøkommune med unik og variert kystnatur, sunn kombinasjon av busetnad og friluftsliv og mykje lokalt forankra kultur som varemerke. 8.3 Slik vil vi m.a. gjera det: Natur: * Finnøy skal ut frå nærings- og klimaomsyn framleis praktisera eit sterkt jordvern. Kommunen skal gjennom si rolle som lanbrukspolitisk aktør medverka til langsiktig tryggleik for at produktive landbruksareal ikkje blir omdisponerte til andre føremål. 30

31 * Kommunen skal gjennom forvaltning av lokale naturressursar leggja til rette for den allmenne ferdselsretten langs strandsona. Områda langs sjøen skal vera ein viktig ressurs for både fastbuande og hyttefolk/båtturistar i forhold til folkehelse, landskap, naturoppleving og biologisk mangfald. * Gjennom samarbeid mellom kommune, grunneigarar, grendelag, andre lokale aktørar og regionale instansar som Ryfylke friluftsråd skal det leggjast til rette for aktiv bruk av turstiar og andre natur- og friluftsområde i alle delar av kommunen. All tilrettelegging skal skje med basis i i prinsippet om universell utforming. Miljø/klima * Som ledd i lokalt trafikktryggleiks- og miljøarbeid skal det leggjast vekt på planlegging og til rettelegging for mjuke trafikantar (syklistar og gåande). Utbygging av gang- og sykkelstiar skal realiserast i tråd med prioriteringar i kommunal plan for trafikktryggleik. * Kommunen skal styrkja miljøprofilen og i større grad vera ein pådrivar i energi- og klimaspørsmål. Gjennom praktisk handling, forvaltning og haldningsskapande arbeid vil ein medverka til at kommuneorganisasjonen, næringslivet og innbyggjarane kan ta miljøvennlege val og fremja ei meir berekraftig samfunnsutvikling. * Finnøy skal innan 2015 utarbeida ein lokal miljø-/ klimaplan, med særleg fokus på følgjande mål: Kultur: - reduksjon av energibruk i kommunale bygg og anlegg - reduksjon av klimagassutslepp og meir bruk av fornybar energi i landbruks- og veksthusnæringa * Kommunen skal gjennom godt samarbeid og praktisk og økonomisk støtte vera ein ressurs for forskjellige frivillige organisasjonar, den lokale kyrkja og andre trus-/livssynssamfunn i Finnøy. Forholda skal leggjast praktisk og økonomisk til rette for at folk framleis skal ha eit godt utvikla tilbod av folkekyrkjelege tenester. * Kommunen si rolle som kulturaktør skal gradvis utvidast, med fokus på kulturformidling gjennom biblioteket og kulturminneoppgåver. Utarbeiding av lokal kulturminneplan skal vurderast tidleg i planperioden. Kommunen skal vidareføra utbygging av god vassforsyning i alle delar av kommunen, i tråd med prioriteringar og framdrift vedtatt i kommunestyret. 31

32 9 Langsiktig arealplanlegging prinsipp og retningslinjer 9.1 Ståstad og utfordringar Kommuneplanen skal vera eit heilskapleg styringsdokument med kontinuitet og samanheng mellom dei ulike delane av planen. Samfunnsdelen viser behov og langsiktige mål i planperioden, mens arealdelen inneheld konsekvensar av dette i forhold til arealbruk og utbyggingsmønster. Gjeldande kommuneplan for Finnøy ( ) omfattar både samfunnsdel og arealdel. Då planen blei vedtatt i 2007, var det i praksis berre arealdelen som blei drøfta. Samfunnsdelen blei vidareført slik den var vedtatt i Kommunal planstrategi slår fast at det innan 2014 skal liggja føre ny samfunnsdel, og at arbeid med revisjon av arealdelen skal starta opp i kjølvatnet av politisk behandling av samfunnsdelen. Både samfunnsutviklinga og ny plan- og bygningslov (PBL 2009) gjer det naudsynt også å rullera arealdelen i løpet av relativt få år. Svært mange av innspela undervegs i arbeidet med ny samfunnsdel har handla om arealforvaltning. Kommunen tar sikte på å ha på plass ny heilskapleg kommuneplan i løpet av kommunestyreperioden I samband med arbeid med ny arealdel vil også samfunnsdelen bli oppdatert på område der dette er naudsynt. I høyringsprosessen knytta til planprogram og arbeid med samfunnsdelen er det kome mange innspel om arealspørsmål som eigentleg høyrer heime i neste fase av kommuneplanprosessen. Desse vil bli tatt med inn i komande revisjonsarbeid. I det varsla arbeidet med strategisk næringsplan vil det m.a. vera naturleg å drøfta behovet for næringsareal i eit langsiktig perspektiv. Som hovudregel skal konkrete behov/ønske om areal til næring avklarast i samband med revisjon av arealdelen. Nytt kommunikasjonsmønster og betydeleg vekst har dei siste åra medført auka press både i forhold til plan- og byggjesaksbehandling og langsiktig arealplanlegging i Finnøy. Kommunen opplever at utfordringane i særleg grad knyter seg til slike forhold/faktorar: Arealdelen i gjeldande kommuneplan er ikkje i samsvar med tekniske krav i ny PBL og har i liten grad tatt høgde for auka press og langsiktige utbyggingsperspektiv som følgje av nytt samferdselsmønster og framtidig vekst. * Todelinga mellom den landfaste og den ikkjelandfaste delen av kommunen har skapt ønske om/behov for meir differensiert og lokalt tilpassa arealforvaltning på dei ikkje-landfaste øyane, spesielt knytta til bustadutbygging. 32