Eid Kommune Planprogram for avgrensa revisjon av Kommuneplanen sin arealdel

Transkript

1 Eid Kommune Planprogram for avgrensa revisjon av Kommuneplanen sin arealdel [Vedtaksorgan/Dato for vedtak] Saks nr: 16/21104 Dato: Versjon: 1.01

2 Innhold 1 Innleiing Bakgrunn for planarbeidet Mål for planarbeidet Rammer for planarbeidet Status i dag Grunnlag for prioritering av aktuelle område Attraktive bustadområde Gangavstand Infrastruktur Landbruk Naturmangfald Kulturminne/kulturmiljø Skred Nasjonale føringar Regionale føringar Lokale føringar Medverknad Vurdering av innspel Organisering Framdriftsplan ettersyn 1

3 1 Innleiing Kommuneplanen sin arealdel skal vise samanhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Tilgjengelege og attraktive bustadområde og bustadmasse er ein viktig faktor som kommunen kan påverke for å utvikle Eid til ein attraktiv stad å bu. Denne revisjonen av arealdelen er avgrensa til å berre omfatte bustadområde i gangavstand til Haugen skule og barnehage. Det vert lagt vekt på å finne fram til dei områda der folk ynskjer å bu, og som samtidig er interessante for private utbyggarar og kommunen å utvikle. I planprogrammet er det gjort nærare greie for formålet med planarbeidet, planprosessen, opplegg for medverknad, med meir. 2 Bakgrunn for planarbeidet Kommunestyret vedtok Kommuneplanen sin arealdel , 4. juni 2015 i KS-sak 062/15. Då kommunestyret vedtok Eid sin kommunale planstrategi for i møtet 6. oktober 2016, KS-sak 135/16, la dei føringar for at kommuneplanen sin arealdel skulle gjennomgå ein avgrensa revisjon i kommunestyreperioden. Under er eit utdrag frå kapittel i planstrategien, der det er gjort nærare greie for formålet med den avgrensa revisjonen av kommuneplanen sin arealdel: «For Haugen krins sin del, så har Eid kommunestyre i møte den 1. september 2016, KS-sak 117/16 gjort følgjande vedtak om rullering av kommuneplanen sin arealdel: "Kommunestyret syner til innspel frå Haugen og Dalen Bygdeutviklingslag. Kommunestyret ber Rådmannen innarbeide i framlegget til planstrategi ei sak om ei avgrensa rullering av kommuneplanen sin arealdel for areal til bustadformål sentralt i Haugen krins (gangavstand til skulen)." På bakgrunn av ovannemnde vedtak vert det tilrådd ei avgrensa rullering av kommuneplanen sin arealdel for Haugen krins. Når planarbeidet er avslutta bør det utarbeidast ein ny detaljreguleringsplan for nytt bustadområde på Haugen.» 3 Mål for planarbeidet Under effektmål er det gjort greie for kva det er ynskjeleg at dette planarbeidet skal føre til på lang sikt. Under resultatmål er det gjort greie for kva som skal vere oppnådd når planarbeidet vert avslutta. Effektmål: Det er ynskjeleg at bustadområda i gangavstand til Haugen skule og barnehage vert opplevd som så attraktive at folk vel å bu på Haugen. Resultatmål: Arealdel med framtidige bustadområde i gangavstand til Haugen skule og barnehage. ettersyn 2

4 Arealdel med framtidige bustadområde som er interessante for utbyggarar og Eid kommune å utvikle. Gjennomført revisjon innan 2017 For at vi skal ha høve til å oppnå både effektmåla og resultatmåla er det viktig at planprosessen vert tilpassa det som vi ynskjer å oppnå. 4 Rammer for planarbeidet Denne avgrensa revisjonen av kommuneplanen sin arealdel vert utført i tråd med dei føringane som følgjer av plan- og bygningslova (Pbl.). Ved endring av kommuneplanen sin arealdel skal ein følgje dei same reglane etter plan- og bygningslova som ein skal følgje ved utarbeiding av ny plan, jf. Pbl Dette inneber mellom anna tilrettelegging for medverknad, høyring og offentleg ettersyn i minst seks veker og planvedtak i kommunestyret. I konsekvensutgreiingsforskrifta 2 er det stilt krav om at kommuneplanen sin arealdel alltid skal behandlast etter forskrifta. I konsekvensutgreiingsforskrifta er det gjeve føringar både for planprogrammet og sjølve planforslaget. 4.1 Status i dag Det budde 561 personar i grunnkretsane Haugen og Naustdal pr. 1. januar Dette er ei auke på over 40 personar sidan Avgrensinga av grunnkretsane går fram av kartutsnittet under, som er henta frå Under er eit utsnitt frå gjeldande arealdel som syner at det er sett av fleire område til framtidige bustadområde i nærleiken av Haugen skule og barnehage (plasseringa av skule/barnehage er markert med omriss i kartutsnittet). Dei framtidige bustadområda er markert med sterk gul farge. ettersyn 3

5 Haugen skule og barnehage 4.2 Grunnlag for prioritering av aktuelle område Ved val av framtidige bustadområde vil det vere fleire forhold som spelar inn. I dette kapittelet er det gjort greie for kva omsyn som skal ligge til grunn for val av framtidige bustadområde i gangavstand til Haugen skule og barnehage. Under er dei viktigaste omsyna trekte fram, men det vil sjølvsagt vere fleire omsyn som kan kome fram under planprosessen og som må vurderast og vektast opp i mot kvarandre Attraktive bustadområde Kva gjer ein stad attraktiv for busetnad? Telemarksforsking har trekt fram følgjande fire faktorar som kan påverke ein stad sin attraktivitet som stad å bu: Bygningar og areal: staden må ha tilgjenge på etterspurte bustadtypar og tomteareal. Amenitetar (gode, tilbod, tenester): staden må ha fysiske kvalitetar og gode offentlege og private tilbod. Identitet og stadleg kultur: openheit og toleranse gjev ein meir attraktiv stad. Omdømme: dei assosiasjonar personar utan tilknyting til staden har av staden. For at folk skal velje å bu på Haugen er det viktig at framtidige område til bustad vert opplevd som attraktive. Forhold/faktorar som uformelle møteplassar og rekreasjonsområde i nærmiljøet, sol, utsikt og trygge omgjevnadar vil vere viktige. Vi ser at det vert bygd ut fleire fleirmannsbustadar no enn det var tidlegare. Konsentrert utbygging kan vere positivt for busetjing i lokalsamfunnet og vil gi eit meir differensiert bustadtilbod i krinsen Gangavstand Skyssgrensa i grunnskulen er i utgangspunktet sett til 2 km for 1. klasse og 4 km for klasse, jf. Eid kommune sitt skyssreglement for grunnskulen Det er i skyssreglementet gjeve særskilte skyssreglar som gjev unntak frå denne hovudregelen, t.d. på vegar med mykje trafikk, ved trafikkfarlege punkt og i vinterhalvåret. ettersyn 4

6 På Haugen vil nærleik til skule/barnehage, fritidsaktivitetar og hovudårer for kollektivtransport kunne bidra til at fleire vel å gå eller sykle til skule, fritidstilbod og bussen. Kvaliteten på infrastruktur for gåande og syklande og kort avstand mellom bustad og servicetilbod er viktige faktorar som kommunen kan påverke for å redusere det samla transportbehovet i kommunen. Eit bustadområde vil difor vere meir attraktivt dersom avstanden til servicetilbod er kort og dersom bustadområde er knytt til servicetilboda med god infrastruktur for gåande og syklande. Det er viktig å ta med seg at gangavstand er eit omgrep som vert opplevd ulikt. Illustrasjonen under syner korleis vi opplever avstand ulikt etter t.d. alder og fysisk form. Avstand som får folk til å velje å gå er viktig både for folkehelsa vår og for å oppnå ei berekraftig utvikling. ettersyn 5

7 4.2.3 Infrastruktur Ved val av nye bustadområde vil bruk av eksisterande infrastruktur bli vekta som positivt. I område der det må etablerast ny infrastruktur eller eksisterande infrastruktur må oppgraderast, vil det påverke i kva grad eit utviklingsprosjekt vil vere lønnsamt og om det kan gjennomførast i løpet av kort tid. Døme på viktig infrastruktur: vegar og stiar for gåande og syklande både til skule/barnehage, andre bustadområde og natur, og infrastruktur som bilveg, vatn, avløp og overvasshandtering. Tilhøvet til riksveg og kva krav som kan kome frå statleg vegmynde under planprosessen vil også vere relevant å ta omsyn til Landbruk Ved val av nye bustadområde må vi ta omsyn til landbruket for å sikre ei berekraftig utvikling. God landbruksjord er ein viktig ressurs for å sikre matproduksjon. På Haugen er det press på landbruksareal. Det må difor takast omsyn til matproduksjonsområde ved val av nye bustadområde. Spesielt vil landbruksjord som inngår i eit større og samanhengande område vere viktige å ta vare på. Kartet under syner statusen for jordbruksarealet. Og som vi kan sjå av kartet er svært mykje av arealet på Haugen fulldyrka og lettbrukt jord. Det har tidlegare vore gjennomført ei kartlegging av kjerneområde for landbruk. Som kartet under syner er mykje av arealet på Haugen matproduksjonsområde. Dette er registrert som eit blanding av fulldyrka jord, overflatedyrka jord og beite. I tillegg er det registrert kulturlandskap, noko som er relevant ved ei nærare vurdering av kulturmiljø, jf i planomtalen. ettersyn 6

8 Det er gitt følgjande retningslinjer for slike matproduksjonsområde: ettersyn 7

9 Under er eit utdrag frå retningslinjene med utfyllande kommentar til kartdelen. ettersyn 8

10 4.2.5 Naturmangfald Ved val av nye bustadområde må vi ta omsyn til naturmangfaldet for å sikre ei berekraftig utvikling. Nye utbyggingsområde kan utløyse krav om naturmangfaldregistrering. Kartet under syner registrerte raudelisteartar i området Kulturminne/kulturmiljø Ved val av nye bustadområde må vi ta omsyn til kulturminne for å sikre viktige verdiar for framtidige generasjonar. Nye utbyggingsområde kan utløyse krav om kulturminneregistrering som kan avdekke ukjente lokalitetar med t.d. arkeologiske kulturminne. Kartet under syner SEFRAK-registrerte bygningar i området. Konsentrasjon av slike bygningar er ein indikator på viktige kulturmiljø. Sjå også omtale av kjerneområde for landbruk i kapittel 4.2.4, der det er identifisert nokre område med kulturlandskap Skred Det er viktig å velje område der det er trygt å bu. Kartet under syner område med potensiell skredfare aktsemdkart for snø-, stein-, jord- og flaumskred. I område med potensiell fare må ein gjere nærare vurderingar av reell fare ved detaljregulering, slik at ein kan sikre at området er trygt før ei eventuell utbygging. ettersyn 9

11 Kartet under syner kva område som ligg under marin grense. I slike område er det potensiell fare for kvikkleireskred. Det må i slike område utførast nærare utgreiingar for å avdekke om det er kvikkleire i området og om desse førekomstane utgjer ei reell fare. 4.3 Nasjonale føringar Kommunal- og moderniseringsdepartementet publiserte i 2015 «Nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging», H Her ligg det inne forventningar om: Gode og effektive planprosessar Berekraftig areal- og samfunnsutvikling Attraktive og klimavennlege by- og tettstadsområde Gjennom lokalisering av nye område til bustad vil det vere spesielt viktig å følgje opp følgjande forventing: Legg vekt på reduksjon av klimagassutslepp, energiomlegging og energieffektivisering gjennom planlegging og lokalisering av næringsverksemd, bustader, infrastruktur og tenester. Statlige planretningslinjer for samordna bustad-, areal- og transportplanlegging vil vere relevante ved val av framtidige bustadområde. 4.4 Regionale føringar Fylkesdelplan for arealbruk syner viktige regionale interesser som ein må ta omsyn til ved utarbeiding av kommunale planar. ettersyn 10

12 4.5 Lokale føringar Det overordna målet i kommuneplanen sin samfunnsdel ligg til grunn ved val av nye område til bustad. Målet er følgt opp av følgjande strategi: 1.3. Sikre tilgang på ledige tomter i alle krinsane. Denne revisjonen av arealdelen skal sikre at ledige tomter i Haugen krins også er attraktive tomter der folk vil bu. Ledige tomter sikrar folk mogelegheit til å etablere seg i Haugen krins. Det er sjølvsagt fleire forhold enn ledige tomter som gjer ein stad attraktiv å bu, jf. omtale under kapittel Medverknad For at vi i denne prosessen skal finne fram til dei områda som er så attraktive at folk vel å bu på Haugen, må lokale aktørar med interesse for utvikling av bustadområde på Haugen delta i planarbeidet. Målet for medverknad er å nå ut til dei aktørane som har synspunkt på dette og legge til rette for at dei får kome med sine synspunkt i ein tidleg fase av planarbeidet. Alle kan kome med uttale til planarbeidet og planforslag, både enkeltpersonar og grupperingar i form av lag og organisasjonar, verksemder nabokommunar, offentlege instansar og liknande. For å gjere det enklare å delta i debatten med sine synspunkt vil det bli lagt vekt på å nytte innspelsskjema som vil vere tilpassa dei ulike fasane av planarbeidet. Heimesida og facebook vil bli nytta for å informere om framdrifta i prosessen. Ungdomsrådet skal ivareta born og unge sine interesser i plansaker, og vil difor få anledning til å kome med uttale til rådmannen sitt forslag til arealdel. Opplegg for medverknad frå born ved Haugen skule og barnehage vil bli vurdert nærare av prosjektgruppa. 5.1 Vurdering av innspel Alle formelle innspel som kjem inn til kommunen i samband med planarbeidet, vil bli vurdert i forhold til planinnhaldet. Prosjektgruppa vurderer og kjem med tilråding for innkomne innspel. Styringsgruppa godkjenner vurderinga og tilrådinga. Vurdering av uttaler vil bli lagt ved som ein del av saka ved politisk behandling av planprogram og forslag til arealdel. ettersyn 11

13 6 Organisering Kommunestyret har mynde til å vedta planen etter plan- og bygningslova, jf Formannskapet har delegert mynde til å ta avgjerder fram til endeleg vedtak av plan, jf. delegeringsreglementet vedteke av Eid kommunestyre 12. november 2015 i KS-sak 133/15. Politiske utval og råd vil behandle saka før formannskapet. Kommunalsjef Elin Leikanger er prosjektansvarleg og rådmannsgruppa er styringsgruppe. Prosjektleiar er Kristine Dahl og prosjektgruppa består av representantar frå Eid kommune si plan- og utviklingsavdeling og driftsavdeling og representant frå Haugen og Dalen bygdeutviklingslag. Figuren under syner korleis dei ulike aktørane vil bli involvert i samband med sluttbehandlinga av planen. 7 Framdriftsplan Framdriftsplanen gir ei oversikt over dei ulike fasane i planprosessen og når dei skal gjennomførast. Følg med på heimesida, Eid kommune si facebookside og i Fjordabladet for meir informasjon om planforslaget i takt med framdriftsplanen. ettersyn 12