INNBYGGERINVOLVERINING I FORSAND, HJELMELAND OG STRAND SLUTTRAPPORT 29. MAI 2015

Transkript

1 INNBYGGERINVOLVERINING I FORSAND, HJELMELAND OG STRAND SLUTTRAPPORT 29. MAI 2015 Rambøll Hoffsveien 4 Postboks 427 Skøyen 0213 Oslo T F

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn 1 2. Hensikt med innbyggerinvolveringen 1 3. Rambølls rolle 1 4. Elementer i innbyggerinvolvering 2 5. Innbyggermøtene innhold og dukumentasjon 3 6. Innbyggerpanelmøtene innhold og dukumentasjon 6 7. Resultater av prosessen 16 VEDLEGG Vedlegg 1 Rådmennenes Foreslåtte senterstruktur Vedlegg 2 - Tjenestematrise Vedlegg 3 Innbyggerpanelene Vedlegg 4 Kommunereforma. Premissar ved å halde fram som eigen kommune

3 1. BAKGRUNN Følgende vedtak er gjort av kommunestyrene i de tre kommunene i september 2014: «Forsand kommune går inn i drøftinger med Hjelmeland kommune og Strand kommune for å avklare om det er grunnlag for sammenslåing av kommunene som en del av kommunereformen, samt så langt mulig avklare de utfordringene som er nemnde i utredningen. Målet er at kommunestyret kan gjøre vedtak i spørsmålet om kommunesammenslåing høsten 2015 slik at en eventuell ny kommune blir sett i verk fra » På møtet i styringsgruppen for kommunestrukturprosjektet fikk rådmennene i oppdrag å komme med forslag til hvordan den videre prosessen skal være. Rådmennene var enige om at et suksesskriterium i prosessen er stor grad av innbyggerinvolvering. Dette er i samsvar med anbefalinger fra sentralt hold og med erfaringer fra bl.a. Danmark. Rambøll ble engasjert for å planlegge gjennomføring av en innbyggerinvolveringsprosess med bakgrunn fra tilsvarende vellykket arbeid i Strand 2050 prosessen. Foreliggende rapport oppsummerer arbeidet med gjennomføringen av innbyggerinvolvering i form av innbyggermøter og innbyggerpanelmøter i Forsand, Hjelmeland og Strand kommuner. 2. HENSIKT MED INNBYGGERINVOLVERINGEN Kommunenes initiativ å involvere innbyggene i diskusjonen om en eventuell sammenslåing av kommunene har følgende hensikt: La ulike stemmer og ulike synspunkter bli hørt i hver enkelt kommune Styrke dialog, læring og nytenkning og utvikling av alternativer Stimulere den offentlige samtalen - ambassadører Etablere et bedre utgangspunkt for langsiktige beslutninger i et viktig spørsmål for kommunenes framtid Øke endringsberedskapen gjennomføring blir lettere 3. RAMBØLLS ROLLE Konsulentene Kristin Karlsrud Haugse og Joakim Olsson fra Rambøll Management Consulting har vært faglige og pedagogisk ansvarlige og innehatt rollen som prosessveiledere. Prosessveilederne har hatt ansvaret for utformingen av prosessen, planlegging og gjennomføring av møter og dokumentasjon av arbeidet. 1

4 4. ELEMENTER I INNBYGGERINVOLVERING Innbyggermøter Hver kommune har invitert sine kommunes innbyggere til et åpent innbyggermøte. Møtene har vært annonsert i Strandbuen, på kommunenes hjemmesider og det er sendt ut invitasjon er lag, organisasjoner, ansatte i kommunene osv. Innbyggermøtene ble avholdt (antall deltakere i parentes): Hjelmeland: 27.april (140 innbyggere), Strand: 28.april (70 innbyggere) og Forsand: 29.april fra (140 innbyggere). Formålet med innbyggermøtene var: Informere om arbeidet med å se på mulig kommunereform i Forsand, Hjelmeland og Strand Invitere til medvirkning fra kommunenes innbyggere Stimulere den offentlige samtalen Innbyggere ble gitt en mulighet å stille spørsmål til ordfører og rådmann i sin kommune. I tillegg ble det gjennomført gruppearbeider hvor innbyggene ga uttrykk for hvilke muligheter og utfordringer de ser med en ny storkommune. Innbyggerpaneler For å skape en dialog med kommunens innbyggere, inviterte kommunene et utvalg av innbyggere fra hver kommune til å delta et innbyggerpanel. Deltakere har vært representanter fra næringsliv/landbruk, frivillige organisasjoner, ungdom, kirke og opinionsdannere. I tillegg har innbyggere kunnet melde seg på gjennom en åpen invitasjon. Se vedlegg for oversikt over deltakerne i de ulike panelene. Det var planlagt at innbyggerpanelene skulle avholde separate møter. Etter første felles møte, ga panelene uttrykk for at de ønsket å fortsette å arbeide sammen på tvers av kommunene. Totalt fire innbyggerpanelmøter har blitt avholdt: 16. mars, 15.april, 12.mai og 19.mai. fra Innbyggerundersøkelser Innbyggerundersøkelser har blitt gjennomført i de tre kommunene i løpet av andre halvdel av mai Resultatene fra undersøkningen presenteres i en separat rapport. 2

5 5. INNBYGGERMØTENE INNHOLD OG DUKUMENTASJON På innbyggermøte presenterte rådmennene bakgrunnen til forslaget om å drøfte en kommunesammenslåing og mulige effekter av en eventuell ny storkommune. Innbyggene fikk god tid å stille spørsmål til kommunens ordfører og rådmann. Innbyggerne som deltok på møtene satt ved gruppebord og arbeidet med to problemstillinger og ble bedt om å tenke seg langt fram i tid: Hvilke muligheter kan en ny sammenslått kommune innebære for fremtiden? Hvilke muligheter kan en ny sammenslått kommune innebære for fremtiden? Hver gruppe skulle skrive ned 4-6 utfordringer på post-it lapper og henge på en felles «mulighetsvegg» og tilsvarende utfordringer på en felles en «utfordringsvegg». I oppsummeringen av fra innbyggermøtene er innbyggernes innspill systematisert, gruppert og talt opp. Diagrammene viser antall post-it lapper og hvilke tema innbyggerne på innbyggermøtene ga innspill om. Når man leser tallene må en merke seg ulikhetene i antall innbyggere på de ulike innbyggermøtene. I innbyggermøtet i Strand var det kun halvparten så mange innbyggere til stede som i møtene i Forsand og Hjelmeland. Innbyggerne har ikke vektet de ulike mulighetene og utfordringene i forhold til hverandre, men antallet som nevner de ulike områdene gir en indikasjon på viktigheten. 3

6 Muligheter en ny sammenslått kommune kan innebære for fremtiden Det var noen tema som utpekte seg særskilt i innbyggermøtene: Kompetanse dreier seg om mulighetene en større kommune vil ha til å tiltrekke seg kompetanse og bygge større og bedre fagmiljø i organisasjonen. Dette er også knyttet til utnyttelsen av kompetansen som finnes, ettersom man vil kunne trekke på kompetanse på tvers av de nåværende kommunegrensene. Habilitet. Spesielt Forsand og Hjelmeland legger vekt på fordelen ved å få større avstand i forbindelse med vedtak. Dette dreier seg om både politisk og administrativ organisasjon og man ser mulighetene i større objektivitet. Økonomi/Effektivitet. Denne kategorien er knyttet til bedre økonomi, romsligere rammebevilgninger og mer effektiv drift. Stordriftsfordeler står sentralt i denne kategorien. Enkelte av argumentene i denne kategorien er også nært knyttet til kategorien Helhetlig forvaltning. Tjenestetilbud. Spesielt Forsand ser muligheter når det gjelder robusthet og større bredd i tjenestetilbudet. 4

7 Utfordringer en ny sammenslått kommune kan innebære for fremtiden Det var noen tema som utpekte seg særskilt i innbyggermøtene: Sentralisering. Her ble det pekt på utfordringer ved at utkanter og distrikter blir avfolket til fordel for sentrumsområder. Arbeidsplasser. Det er en vesentlig frykt for at fortrinnsvis kommunale arbeidsplasser forsvinner fra de mindre kommunene. Økonomi. I Forsand er det frykt for både dårligere kommunaløkonomi og dårligere personlig økonomi. Tjenestetilbud. Det er en del utfordringer knyttet til opprettholdelse av tilbud i distriktene. Dette knytter seg til både tilgjengelighet og kvalitet på tjenestene. Temaområder som representerer både muligheter og utfordringer Enkelte tema kan finnes igjen innen både muligheter og utfordringer: Demokrati. Det finnes muligheter i en større kommune i form av mer slagkraft inn mot sentrale myndigheter. Samtidig pekes det på demokratiske utfordringer ved at de mindre kommunene får mindre påvirkning. Det fryktes også at engasjementet som bygges lokalt svekkes. Identitet. Ved en kommunesammenslåing ser man utfordringer i at lokal identitet mistes. Samtidig ser flere muligheten i en felles Ryfylke-identitet. Samferdsel. Kollektivtilbudet og arealplanleggingen kan potensielt bedres, men det fryktes at enkelte prosjekter skrinlegges med ny kommunestruktur. 5

8 6. INNBYGGERPANELMØTENE INNHOLD OG DUKUMEN- TASJON ARBEIDSFORM OG TEMA Arbeidsformen i møtene skulle så langt det lot seg gjøre være gjennom dialog og ikke debatt. Det ble understreket at det ikke var et mål og skape enighet i panelet eller mellom panelene, ei heller at panelene skulle komme med anbefalinger eller ta beslutninger. Tema som ble dekket på innbyggerpanelemøtene var: Møte 1 Informere om arbeidet med å se på mulig kommunereform i Forsand, Hjelmeland og Strand Avdekke hvilke tema/problemstillinger innbyggerpanelene ønsket å behandle Møte 2 Hva er vi stolte av og vil ta vare på? Kort presentasjon: Fra notatet «Premissar for å halde fram som eigen kommune» - Kommunens evne til å løse oppgaver Muligheter og utfordringer en ny, sammenslått kommune kan bety for: kommunens evne til å løse oppgaver og for lokaldemokrati Møte 3 og 4 Presentasjon av resultater fra innbyggermøtene i Forsand, Hjelmeland og Strand dialog om hva resultatene viser Behov for mer fakta? Dialog og spørsmål til rådmennene. Kort presentasjon: Tjenestematrise i en ny kommunestruktur kommunale arbeidsplasser. Dialog i plenum. I det følgende gis en summering av hvert innbyggerpanelmøte. 6

9 Innbyggerpanelmøte 1 Tema Informere om arbeidet med å se på mulig kommunereform i Forsand, Hjelmeland og Strand Avdekke hvilke tema/problemstillinger innbyggerpanelene ønsket å behandle I dette møtet jobbet innbyggerpanelene hver for seg i gruppearbeidene. Oppsummering av gruppearbeid i innbyggerpanelene: Hva var det viktigste som ble sagt om arbeidet med mulig kommunereform i Forsand, Hjelmeland og Strand: Innbyggerpanel Hjelmeland Innbyggerpanel Forsand Innbyggerpanel Strand Gå inn med åpent sinn Oppklarende om prosessen At innbyggerane skal verta høyrde Økonomi Økonomisk gevinst? Tenestetilboda var viktig for å oppretthalde der folk bor (men hva kjem dei til å bu) Det ble sagt mykje riktig i plenum, og det viktigaste var at det her låg alt innebakt, både tvang og økonomiske sanksjonar, dersom ein ikkje ble samd om å få ein kommune på innb. Rådmannen holdt gode innlegg for kva for eit scenario som kunne utspele seg dersom ein ikkje ble del av ein større kommune godt talbelagt Usikkerhet/spørsmål Innvolvering av innbyggjarane i beslutninger Lokaldemokrati Nærhet til tjenester, f.eks. brannvesen Kunnskap og kompetanse Kommunikasjon vegbygging Skjer en endring, ta styring selv Samfunnsutvikling, arealplan, utbygger, forandre inntektsstrukturen 2018 Åpne prosesser vedr. resultat Kommunen skal være bedre rustet for fremtiden 7

10 Oppsummering av hvilke tema/problemstillinger innbyggerpanelene ønsket å behandle i innbyggerpanelmøtene: Innbyggerpanel Hjelmeland Innbyggerpanel Forsand Innbyggerpanel Strand Barnehage Lokaldemokrati Korleis behalda vårt GODE tjenestetilbud? Dvs. vert det dårligare?? Sentralisering Suldal Økonomi Lokalt næringsliv Lokal tilpasning nasjonal standard Næringsliv Arbeidsplassar Videre/bredere evalueringer Fortsatt ferjedrift på Høgfjorden Undersøke andre mulige alternativer i kommunesammenslåingen Samferdsel Busstilbud Ryfast Frafjortunnell Samferdsel Ryfast Næringsliv/landbruk framtid med eller uten kommunesammenslåing Skule - ungdomskule Eldreomsorg Barnehage Sykehjem Innbyggerne i kommunen blir hørt, opplysning om fakta og folkeavstemning Er alt ferdig bestemt i denne saken? Blir folket hørt? Kollektivtilbud Kommunikasjon Fraflytting Bakevja Ferge Opprettholde skole Arbeidsplasser Best mogelege tenester for FOLK der FOLK bur. Høyrast bra ut, der garantien fell bort når befolkninga minkar Hva får Strand igjen? Utkantenes rolle i ny stor-kommune Strand må være rause Ryfylket framtidens muligheter Nærhet til tjenester, f.eks. bibliotek, kulturskole, idrettshaller er viktig Få debatten over på konstruktivt spor Felleseige! (storfamilie) Eldreomsorg Tilrettelegge for arbeidsplasser Bevare Ryfylke-identiteten Sentralisering Mer transportmidler 8

11 Innbyggerpanelmøte 2 Tema Hva er vi stolte av og vil ta vare på? Kort presentasjon: Fra notatet «Premissar for å halde fram som eigen kommune» - Kommunens evne til å løse oppgaver Muligheter og utfordringer en ny, sammenslått kommune kan bety for: kommunens evne til å løse oppgaver og for lokaldemokrati Gruppearbeid ble gjennomført med gruppedeltagere på tvers av kommune. Deltagerne besvarte følgende spørsmål: Hva er vi stolte av og vil ta vare på? Strand kommune Forsand kommune Hjelmeland kommune Tilbud for eldre, Strand Skole med gode ressurser Legeordning Eldreomsorg God barnehage Aldersomsorg Strand v.g.s. Alders- og sjukeheim Bibliotek Sentrum Eldresenter Psykiatritenesta Samhold Gründerkulturen Ungdomstaxi Breitt frivilleg ungdomsarbeid Matproduksjon Barnehager Tilhøyra Ryfylket Ikkje eiendomsskatt Omsorgssenter Eksportbedrifter globalt Vannkraft som ressurs Helsetilbud /pleie Matproduksjon Landbruks- og matproduksjon Kulturskolen Gründerkulturen Sandforedling (FS) Barnehage geografi Stå-på-vilje Flotte naturressurser Arbeidskultur Vannkraft som ressurs Bossplassen Landbruk Godt kulturtilbud og idrettskultur Natur Gründerkulturen Rekreasjon / friluft Gode turmuligheter Vannkraft som ressurs Natur Samhold: Bygden, naturen/rossdal Tiltakslyst Preikestolen Fossanheimen Ryfylket Ryfylket Akvakultur Rekreasjon / friluft Sand (1133) Preikestolen Privat næringsliv Frivillige org.: Idrettslad, Villingur, Folkehjelp Matproduksjon Integrering av flyktninger Frivillighet /dugnadsånd Rekreasjon kulturen Organisasjon idrettslag Flott natur Kulturtilbudet Kultur, frivillighet 9

12 Flere temaer gikk igjen i alle tre kommunene: - Eldreomsorg - Gründerkulturen - Frivilligheten - Rekreasjons- og friluftstilbudet - Naturen i kommunene - Matproduksjonen - Ryfylke - Vannkraft som ressurs Rådmann i Strand Jon Ola Syrstad presenterte hovedpunktene i rådmennenes utredning til styringsgruppa «Kommunereforma. Premissar ved å halde fram som eigen kommunene» (se vedlegg). De tre panelene ble deretter bedt om å drøfte hvilke muligheter og utfordringer en ny storkommune vil kunne ha når det gjelder å løse oppgaver /levere tjenester. Oppsummering av gruppearbeid i panelene følger nedenfor: Innbyggerpanel Forsand Muligheter oppgaver /levere tjenester Bredere helsetjenester Mindre politisk inhabilitet Bedre skolemiljø/flere å spille på Større nettverk faglig på personalet Bedre økonomi totalt mer kroner (30 mill.) Bedre (potensielt) ressursutnyttelse Bedre kompetanse innen teknisk (byggesaker) Større/åpnere ungdomsmiljø Letter å se på området som en hel region mht til næringsliv Større politisk tyngde utad kampen om kronene Bredere helsetjenester Innbyggerpanel Forsand Utfordringer oppgaver /levere tjenester Mindre lokalpolitisk handlingsrom bestemme mindre selv (politikk) Eiendomsskatt Kraftfondet utgår Mister tilskuddsordninger landbruk Vil effektivitet gavne Forsand? Miste spesielle tilskuddsordning (lag/org) Lengre vei til politikerne, mindre kjennskap til politikerne Vedlikeholdsetterslep i Strand (veg/bygg) Dårligere odds på kjøttvekta Forsand har få stemmer Forsand blir i større grad en utkant 10

13 Innbyggerpanel Hjelmeland Muligheter oppgaver /levere tjenester Større arbeidsmiljø Mer (høyre) kompetanse Høy fagkompetanse Mindre sårbare Øk. Fordeler på enkelte områder Høyere kvalitet på enkelte områder, f.eks. byggesaksbehandling Bredde i tjenestetilbudet, f.eks. ungdomstilbudet Utvide geografiske grenser Sette ulike fagområder på flere ulike plasser Bedre arealutnyttelse Viktigst at det er i kommunen og ikke hvor det er i kommunen Nærhet og samarbeid Innbyggerpanel Hjelmeland Utfordringer oppgaver /levere tjenester Tilbud ambulanse, politi, brann Utkantsproblematikken blir større lenger fra «sentrum» Nasjonal standard kan bli dyrt Samme nivå/kvalitet på tjenester Skolen drives til samme pris som i Strand blir en dårligere skole Tilbud for ungdommen de nære ungdomstjenestene Holde småsentrene i live Beholde attraksjonen «lokalt» så at ungdommene blir kvar Innbyggerpanel Strand Muligheter oppgaver /levere tjenester God plass Bedre barnevern Karriere-muligheter Større vekstpotensialet Felles Ryfylke-identitet Næringsutvikling / Samhandling Felles regionalplan Satse mer på turisme Spesialisering Bredere kompetanse Bedre skule Sterkere evne til å løyse oppgaver Innbyggerpanel Strand Utfordringer oppgaver /levere tjenester Mer utkanter Beholde kvaliteten Deretter ble innbyggerpanelene bedt om å drøfte hvilke muligheter og utfordringer en ny storkommune kan bety for lokalpolitikk og styring. Oppsummering av gruppearbeid i panelene følger nedenfor: Innbyggerpanel Forsand Muligheter lokalpolitikk og styring Bredere helsetjenester Mindre politisk inhabilitet Bedre skolemiljø/flere å spille på Større nettverk faglig på personalet Bedre økonomi totalt mer kroner (30 mill.) Bedre (potensielt) ressursutnyttelse Bedre kompetanse innen teknisk (byggesaker) Større/åpnere ungdomsmiljø Letter å se på området som en hel region Innbyggerpanel Forsand Utfordringer lokalpolitikk og styring Mindre lokalpolitisk handlingsrom bestemme mindre selv (politikk) Eiendomsskatt Kraftfondet utgår Mister tilskuddsordninger landbruk Vil effektivitet gavne Forsand? Miste spesielle tilskuddsordning (lag/org) Lengre vei til politikerne, mindre kjennskap til politikerne Vedlikeholdsetterslep i Strand (veg/bygg) Dårligere odds på kjøttvekta Forsand har 11

14 mht til næringsliv Større politisk tyngde utad kampen om kronene fåt stemmer Forsand blir i større grad en utkant Innbyggerpanel Hjelmeland Muligheter lokalpolitikk og styring Mindre kameraderi Likt for alle Større politisk handlingsrom får mer ressurser Få større tyngde mot f.eks. Stavanger, sterkere stemme Større utvalg å få engasjert folk «Det kan bli bedre enn vi tror» Innbyggerpanel Hjelmeland Utfordringer lokalpolitikk og styring Vanskeligere å komme frem til en lokalpolitiker Avstanden for innbyggere Rettferdig fordeling av kommunestyremedlemmer Mister lokal forankring Mister kunnskap om demokrati Livskvaliteten at man har innflytelse Samme argumenter i dag som for 50 år siden på tross av total forandring Færre politikere lokalt Få får mulighet til å oppleve lokaldemokrati Avstander er en utfordring «Det kan være verre enn vi tror» Innbyggerpanel Strand Muligheter lokalpolitikk og styring Løse arealkonflikter Bygdeutvalg styrket lokaldemokrati Arealdisponering Innbyggerpanel Strand Utfordringer lokalpolitikk og styring Storebror Bygdalister 12

15 Innbyggerpanelmøte 3 Tema Presentasjon av resultater fra innbyggermøtene i Forsand, Hjelmeland og Strand dialog om hva resultatene viser Behov for mer fakta? Dialog og spørsmål til rådmennene. Kort presentasjon: Tjenestematrise i en ny kommunestruktur kommunale arbeidsplasser. Dialog i plenum Innbyggerpanelene ble presentert oppsummeringen av resultatene fra innbyggermøtene i de tre kommunene. Deretter ble det en dialog om resultatene i plenum. Kommentarer fra innbyggerpanelene til oppsummeringen fra innbyggermøtene: Flere deltakere i Hjelmeland og Forsand enn i Strand. Det er ulike syn på hva som er de viktigste utfordringene og mulighetene i de tre kommunene på noen områder. Prosessen må ta på alvor de bekymringene som kommer fram på innbyggermøtene og gi et klart svar der det er mulig. Innbyggermøtene fikk opp mange argumenter for og i mot kommunesammenslåing. Det som krevende er å vekte de ulike argumentene. Hva veier tyngst? Innbyggermøtene var viktige for at folk skal få sagt sitt. Legg ikke for mye vekt på resultatene som kom fram på innbyggermøtene. Vi vet ikke om det er representativt for hele kommunen. Ønsker om faktagrunnlag/spørsmål fra innbyggerpanelene: Innbyggerpanelet fikk spørsmål om hvilke fakta de nå savner eller om de har spørsmål til rådmennene angående spørsmålet om ny storkommune. Rådmennene svarte på spørsmålene som er listet nedenfor: Kulturskole i alle kommuner? Vil det være legekontor i alle kommunene? Har vi oversikt over utviklingen siden siste kommunereform? Økonomiske konsekvenser av sammenslåing (innsparingspotensialer, kortsiktige konsekvenser og konsekvenser på års sikt) Er kommunesammenslåing frivillig tvang eller frivillig? Hva innebærer trusselen om at pengene blir tatt i fra oss dersom vi ikke slår oss sammen. Vil de små kommunene kunne klare seg alene? Nye oppgaver for kommunene fremover hva vet vi om det? Hvis vi sier nei nå hva skjer da? Beslutning i regjering og Storting 13

16 Lokalisering av tjenester i ny storkommune Rådmann Jon Ola Syrstad presenterte kort utredning fra rådmennene «Tjenestematrise i en ny kommunestruktur kommunale arbeidsplasser» (se vedlegg 2og 3). Innbyggerpanelene førte dialog om rådmennenes presentasjon og hadde følgende kommentarer: Denne matrisen er ikke kjent blant innbyggerne. Det er behov for å gjøre denne mer kjent. Dialog fortsetter på neste innbyggerpanelmøte. Innbyggerpanelmøte 4 Tema på møtet var de samme som på møte 3, og møtet begynte med å rekapitulere hva som ble sagt på forrige møte. Møtet ble preget av dialog for å få frem informasjon for å få en så bra bilde av spørsmålet angående en ny storkommune. Kommentarer/spørsmål til oppsummering fra innbyggermøtene På innbyggermøtene ble innbyggerne bedt om å gi argumenter muligheter og utfordringer 4-6 av hver. Det gir derfor ikke mening å telle opp antall muligheter og utfordringer og sammenlikne. Oppsummeringen gir derimot et bilde av hvilke muligheter og utfordringer som innbyggerne på møtet syntes var mest viktige. Kanskje var det de sterkeste stemmene som fikk dominere på innbyggermøtene. Mange innbyggere sitter stille og venter på gjerdet. Nei folket er mest engasjerte og sier sitt. Ingen entydig konklusjon på hva innbyggerne mente på innbyggermøtene. Det var ulike syn rundt på bordene ikke slik som Strandbuen framstilte det i sine artikler. Se nærmere på de områdene hvor innbyggerne har ulike synspunkter. Store forskjeller! Kommentarer til oversikten tjenesteproduksjon med ny kommunestruktur Det har skjedd en sentralisering resultatet av dette ser vi i denne prosessen. Tråd i en samfunnsutvikling Det er behov for å se på tre nivå når det gjelder tjenesteproduksjon stat, fylke og kommune Matrisen er en beskrivelse av hvordan det har vært. Mye/det meste blir likt i en storkommune. Hvordan blir framtida, fortsetter utviklingen? 14

17 Hva kan vi gjøre for å nå ut med matrisen over lokalisering av tjenester til innbyggerne? Den er ikke lett tilgjengelig, da er det vanskelig å gjøre seg opp en mening om kommunesammenslåingen. Strandbuen bør trykke siden. De små kommunene mister flest kommunearbeidsplasser. Kan vi legge tjenester ut til de kommunene? Behov for kommunikasjon mellom kommunene - buss Knytte kontakt på tvers for ungdom ungdomstaxi Ytterligere behov for fakta /spørsmål? Hvor vanlige er særavtaler i andre sammenslåingsprosesser? Spørsmål knyttet til kirken i Forsand: ½ prestestilling, et kapell og stell av kirkegård. Driftstilskudd til å drive kirken? Nynorsk/bokmål har det kommet en konklusjon? Kommunesenter på Tau er det vurdert i styringsgruppa? Hva skjer med lønninger til kommunalt ansatte? Forskjeller? Hva med andre forskjeller? Spørsmål knyttet til Josenfjord og Ombo? Konsesjonstilskudd jordbruk de tre kommunene er i ulike soner og har ulike tilskudd. Kan det fortsette i en ny struktur? Sakner informasjon/forskning om erfaringer fra kommunesammenslåing Info om erfaringer fra Danmark er lite tilgjengelig Sakner at politikerne tar et standpunkt slikt at vi kan få i gang en debatt Strandbuen har fokusert på kommunenavn og økonomiske gevinster Heldig som får være med i innbyggerpanelet Fått informasjon Alle skulle fått tilgang til det samme Det å få vite mer har vært nyttig. Men for noen har spørsmålet om kommunesammenslåing blitt mer komplekst Rådmennene besvarte mange av spørsmålene. Avsluttende dialog - Raushet I oppsummeringen av arbeidet i innbyggerpanelene kom behovet for raushet og tillit opp som et sentralt tema: Argumenter/problemer er de samme som i kommunestrukturprosessen for 50 år siden Rådmennene har gjort jobben sin. Politikerne må ta tak, tørre å mene noe. Politisk lederskap politisk mot. Hva er raushet? Bygge broer ikke gjerder Bygge raushet i forkant ikke vær livredd for å miste noe Behov for raushet Strand. Strand har behov for å ta dette til seg styringsgruppen bør komme fram til noe konkret her Gulrot for å si ja 15

18 De små kommunene bør få mer enn «prorata». Se til Vestfold der har den store kommunen gitt mer. Får noe ekstra å rutte med tilgodese utkanten Øremerking av midler? Strand bidrar med en stor befolkning og befolkningsøkning framover. Vekstkraft i Strand har verdi Raushet er å stole på hverandre. Alle kan vinne Må konkretisere ting for å kunne ta et valg konkrete knagger Strandbuene kan bruke gamlehjem i Hjelmeland. Beholde skoler er det lettere i en storkommune? Mye rykter og for lite kunnskap ligger til grunn for meninger Strandbuen skulle vært her på møtet i dag! Hva er det viktigste vi tar med oss fra innbyggerinvolveringen? Som avslutning av de fire innbyggerpanelmøtene gav deltakerne sine synspunkter på prosessen og hva som kommet ut av den: Kommunen er ikke et mål, mer et middel Positivt med innbyggerinvolvering alle innbyggere burde få samme informasjon Flott å treffes på tvers Det er todelt vi har et valg: slå sammen kommunene eller ikke 7. RESULTATER AV PROSESSEN I tillegg til oppsummeringen av gruppearbeidene på innbyggermøtene og i møtene i innbyggerpanelene, har prosessen skapt andre former for resultater. Den offentlige samtalen er stimulert Gjennom innbyggerinvolveringen har den offentlige samtalen blitt stimulert. Innbyggermøtene, særlig i Hjelmeland og Forsand, var godt besøkt og engasjementet sterkt. Deltakerne i innbyggerpanelene har skapet dialog i ulike fora i lokalmiljøene underveis i prosessen. Ulike stemmer og ulike synspunkter er blitt hørt i hver enkelt kommune I de ulike møtene har det vært tid og anledning for alle som ønsket å komme med synspunkter. Det har vært lagt opp til samtaler og gruppearbeid i små grupper for å aktivt involvere så mange som mulig og flere kan komme til ordet. Oppsummeringen har tatt sikte på å fange de ulike synspunktene. Det har også vært plenumsdiskusjoner hvor meningsutvekslinger kunne foregå. Innbyggerinvolveringen har skapt ett viktig innspill og grunnlag for langsiktige beslutninger i et viktig spørsmål for kommunenes framtid. Styrket dialog, læring og nytenkning I innbyggerinvolveringen ble det lagt vekt på at innbyggerne skulle få tilgang til utredningene og dokumentene som styringsgruppen har bestilt. Gjennom dialog og gruppearbeid ble saken belyst fra ulike perspektiv ved alle fikk arbeide med både muligheter og utfordringer. Forståelsen mellom deltakerne ble styr- 16

19 ket gjennom at innbyggerpanelmøtene ble gjennomført på tvers av kommunegrensene. Dialogen mellom rådmenn/ordførere og innbyggere ble styrket gjennom spørsmål og svar-rundene på innbyggermøtene og innbyggerpanelmøtene. Økt tillit Tillit og dialog er forutsetninger for en god samfunnsutvikling, og dette oppstår ikke av seg selv. Prosessen har skapt arenaer hvor tilliten og dialogen i kommunen og på tvers av kommunene kan vokse og utvikle seg. Gjennom innbyggerinvolveringen har tilliten til prosessen som er satt i gang økt. Kommunene har et valg slå seg sammen eller ikke. 17

20 VEDLEGG 1 RÅDMENNENES FORESLÅTTE SENTERSTRUKTUR kommunesenter 2-3 kommunedelsenter 3-4 lokalsenter 18

21 VEDLEGG 2 - TJENESTEMATRISE Tjeneste Fister Fiskå Årdal Forsand Hj våg Tau Jørpel Barnehage X X X X X X X SFO X X X X X X X Barneskole X X X X X X X Ungdomsskole X X X X Skolehelsetjeneste X X X X Sykehjem/aldershjem X X X X X Hjemmetjenester X X X Sosialtjeneste (NAV) X PPT X Helsestasjon X X X X Barnevern X Voksenopplæring X Legekontor X X X X Legevakt X Plan, bygg, næring X Kino Bibliotek X X X X Kulturadministrasjon X X Kulturskoleundervisn X X X X Politisk ledelse Sentraladministrasjon X X 19

22 VEDLEGG 3 INNBYGGERPANELENE Forsand kommune (13) Næringsliv/landbruk Frivillige organisasjoner Ungdom Opinionsdannerer Kirke Åpen invitasjon Hjelmeland kommune (14) Næringsliv/landbruk Frivillige organisasjoner Ungdom Opinionsdannerer Kirke Åpen invitasjon Strand kommune (12) Næringsliv, industri Næringsliv, hotell Frivillige organisasjoner Ungdom Kirke Oppinionsdannere Åpen invitasjon Idar Heskjestad Jan Sigve Schelbred Elsa Haukeli Arne Fundingsland Sølve S. Bendiksen Karoline Emilie Dobloug David Corneliussen Iren Haugan Rune Vidar Olsen Ragnhild Rettedal Liv Oftedal Torbjørn Espedal Inger Anita Merkesdal Per Inge Egeland Ingvill Gjertsen Siri Vestersjø Lars Martin Riskedal Jonatan Bjørkeland Stine-Lise Hetland Svein Carlos Gjil Tone Sæbø Jone Hagalid Olav Frantzen/Øyvind Nicolaisen Christian Fr Wyller Thomas Tjeltveit Jon Olav Sigmundstad Ole Gunnar Fjelde Synnøve Byberg Vadla Espen Brekke Synnøve K. Nygård Gjermund Helmikstøl Gina Tungland Trond Hjorteland Lars Hultin Tine Lossius Camilla Rønnevik Lars Sigmundstad Eirik Stolpe 20

23 VEDLEGG 4 KOMMUNEREFORMA. PREMISSAR VED Å HALDE FRAM SOM EIGEN KOMMUNE Bakgrunn. Styringsgruppa har bede rådmennene arbeide ut eit notat om premissane ved å halde fram som eigen kommune. Dette notatet drøfter forhold omkring kommuneøkonomi, tenesteutvikling, lokale arbeidsplassar, lokaldemokrati og kommunen som lokal styremakt. Eitt av hovudmåla med kommunereforma er at kommunane skal vere store nok til å greie størstedelen av oppgåvene sine åleine, og vere mindre avhengige av interkommunale samarbeid. Generalistkommuneprinsippet skal ligge til grunn. Ekspertutvalet har tilrådd at kommunane må ha innbyggartal på minst til for å møte dette behovet. Dei tre kommunane har i dag om lag busette til saman, med om lag i Hjelmeland i Strand og i Forsand. Siste året var det 2,2 % vekst i Strand og ein liten nedgang i Hjelmeland og Forsand. Med ein vekst i folketalet på 2 % i gjennomsnitt for heile området vil folketalet passere om ca 10 år. Alle dei tre kommunane er i dag mindre enn det som er naudsynt for å greie oppgåvene åleine. Behovet for samarbeid er derfor stort. Kommunane har etablert eit stort tal interkommunale samarbeid for å kunne gi tenester til innbyggarane. Døme på slike samarbeid som gjeld to eller tre av kommunane er: - felles PP-teneste - varig tilrettelagt arbeid - felles legevakt - samarbeid om vaksenopplæring - IT-samarbeid - brannsjef og branntilsyn - felles skatteinnkrevjing - felles bruk av korttidsplassar på sjukeheim ved behov Dei tre kommunane arbeider for tida med etablering av fleire nye samarbeid, som til dømes felles KAD (kommunalt akutt døgntilbod) og felles utvikling og utprøving av velferdsteknologi. Det er og eit arbeid for å finne ei felles løysing når det gjeld barnevernvakt og for å greie ut om vi kan utvide legevaktsamarbeidet til å gjelde alle dei tre kommunane. Slik blir kommunane stadig meir avhengige av interkommunalt samarbeid for å levere tenestene. Premissar for kommuneøkonomien Endringar i inntektssystemet. Regjeringa har i samband med kommunereforma varsla ei heilskapleg gjennomgang av inntektssystemet for kommunane frå Det er ikkje gitt informasjon om kva endringar som kan vere aktuelle. Når dette spørsmålet er knytt til kommunereforma må vi rekne med at inntektssystemet vil bli tilpassa til dei føringane for kommunestrukturen som ligg i reforma. Det er likevel heilt uråd å gjere sikre vurderingar av korleis det framtidige inntektssystemet vil verke for kommunar som vel å framleis vere eigen kommune med eit folketal på mellom og

24 Ein viktig premiss for å halde fram som eigen kommune er å satse på at endringane i inntektssystemet likevel ikkje vil gi vesentleg dårlegare vilkår for dei små kommunane. Effektiviseringspotensial. I styringsgruppa sitt møte gjorde Arild Stana frå KS-konsulent mellom anna greie for eksisterande kunnskap om effektiviseringspotensial ved endring av kommunestørrelse. Ved små kommunar er det stort effektiviseringspotensial og gevinsten er fallande opp mot kommunar med folketal på ca På dette nivået er effektiviseringspotensialet i all hovudsak tatt ut. I samband med drøftingane om kommuneøkonomi i styringsgruppa gjorde Håvard Moe frå KS-konsulent overslag over effektiviseringspotensialet ved samanslåing av Hjelmeland, Strand og Forsand. Vurderingane er baserte på at utgiftsnivået i den nye kommunen blir slik som i Strand kommune. Konklusjonen er då at: «effektiviseringspotensialet korrigert for utgiftsbehov og ekstra korrigert for basistilskudd (dette blir ikke på krona helt korrekt å gjøre det slik men tett på), er på 100,2 mill kroner pr år.» Ressursar som blir frigjorde ved effekivisering i kommuneorganisasjonen kan settast inn i styrking av tenestene. Den nye kommunen skal til dømes ha ein rådmann, ikkje tre. Denne effektiviseringa vil over tid gi grunnlag for å styrke innsatsen i skule, heimesjukepleie, kultur eller på andre prioriterte tenesteområde. Effektivisering inneber ikkje at kommunen skal spare pengar, men at kommunen kan nytte meir av ressursane på høgt prioriterte oppgåver. Ein viktig premiss ved å halde fram som eigne kommunar er at vi går glipp av store effektiviseringspotensial. Kraftinntekter. Alle tre kommunane har ekstraordinære inntekter frå kraftproduksjon som skjer i kommunane. Av konsesjonskraftinntektene går i dag om lag 30 mill kroner årleg til fylkeskommunen av di folketalet i Hjelmeland og i Forsand er for lågt til å utnytte konsesjonskrafta til lokal bruk eller sal. Ved samanslåing blir det samla folketalet i den kraftproduserande kommunen så stort at desse kraftinntektene kjem til kommunen. Delar av dei store inntektene frå konsesjonskrafta går i dag til fylkeskommunen, om lag 30 mill kroner. Etter gjeldande reglar vil desse inntektene bli att lokalt dersom dei tre kommunane slår seg saman til ein ny kommune. Ein viktig premiss ved å halde fram som eigne kommunar er at vi går glipp av store kraftinntekter. Desse midlane kunne vore brukt til å styrke tenestene til innbyggarane i den nye kommunen. Premissar for løysing av kommunen sine oppgåver Tenesteutvikling Kommunal tenesteutvikling blir stadig meir kompetansekrevjande. Skal vi kunne levere tenester til innbyggarane med den kvaliteten som dei ventar og i tråd med dei krava som er sett i lovverket og frå statlege styremakter må vi ha sterke fagmiljø der fleire medarbeidarar med ulik spisskompetanse skipar sterke grupper som til saman kan dekke 22

25 kompetansekravet i dei einskilde tenesteområda og samtidig ha utviklingskraft til å gjere tenestene betre og meir effektive. Kompetansebehovet er ikkje statisk, det aukar frå år til år i takt med sterkare lovregulering, skjerpa krav frå Staten og auka krav frå innbyggarane. Det som var godt nok i går vil ikkje halde i morgon. Kommunane må derfor styrke kompetansen på alle område. Til dømes vil krava til kommunal plan- og byggesaksforvalting ikkje kunne dekkast av ein arkitekt åleine eller av ein ingeniør åleine slik situasjonen var på 70-talet. Gjennom fleire lov- og forskriftsendringar er krava til kommunen på dette feltet skjerpa samanhangande gjennom 50 år. Det krevst både teknisk, planfagleg, kartfagleg og juridisk spisskompetanse for å løyse desse oppgåvene tilfredsstillande. Dei minste kommunane kan ikkje halde seg med slik kompetanse i full breidde. Det er ikkje stillingar nok til å ha den spesialiseringa som trengs og fagmiljøa i dei små kommunane blir for små til at det er attraktivt for godt utdanna personar å søke desse stillingane. Kampen om den godt utdanna arbeidskrafta er hard. Lønsnivået i kommunal sektor er relativt lågt og kommunane må vere konkurransedyktige på andre faktorar, slik som utviklande fagmiljø, god organisering, sterk fagleg leiing og høve til fagleg utvikling. Små kommunar kan ofte ikkje tilby dette. Ein viktig premiss ved å halde fram som eigen kommune er å akseptera at gapet mellom den kompetansen kommunen har til rådvelde og den kompetansen som trengs for å løyse oppgåvene på ein tilfredsstillande måte, veks. Interkommunalt samarbeid Greier ikkje kommunane å løyse oppgåvene sjølve må dei finne løysingar i interkommunalt samarbeid. I våre kommunar blir det stadig behov for å etablere nye samarbeid for å møte krava frå lovverket og frå innbyggarane. Kommunane blir meir og meir avhengige av interkommunale tiltak. Akkurat no står felles Kommunalt Akutt Døgntilbod, utvida felles legevakt, felles utprøving av velferdsteknologi og felles barnevern på dagsorden. Nye behov kjem stadig oftare til syne. Eitt av måla med kommunereforma er at kommunane skal bli mindre avhengige av interkommunalt samarbeid. Slike tiltak er administrativt ressurskrevjande, det fører til bindingar på den kommunale ressursdisponeringa, meir makt til administrative organ og det gir svekka politisk styring med tenestene. Ein viktig premiss ved å halde fram som eigen kommune er å bli stadig meir avhengig av interkommunalt samarbeid og akseptere at ein større del av tenester og avgjerder blir utført i vertskommunen. Som eigen kommune vil det framleis vere høve til å løyse oppgåvene i interkommunalt samarbeid. Føresetnadene er likevel at grannekommunen framleis er der og at grannekommunen ynskjer å samarbeide om oppgåvene. Vi kjenner ikkje resultatet av kommunereforma, men vi kan ikkje ta for gitt at kommunane vil vere der som tidlegare. Å satse på at dei oppgåvene kvar kommune har plikt til å løyse skal kunne løysast i interkommunalt samarbeid er derfor risikabelt. 23

26 Ein viktig premiss ved å halde fram som eigen kommune er å ta sjansen på at det etter kommunereforma er ein grannekommune som kan og vil etablere interkommunalt samarbeid om oppgåveløysinga. Premissar for lokale arbeidsplassar Kommunen er til for å gi innbyggarane gode tenester og for å vere lokal styremakt. Innbyggarperspektivet må stå i sentrum i alle omstillings- og utviklingsprosessar. Kommunereforma har heller ikkje ei målsetting knytta til lokal sysselsetting. Mange er likevel opptatt av kva effektar kommuereforma har på arbeidsplassar i lokalsamfunnet. Dei tre kommunane har i dag om lag tilsette til saman, 355 i Hjelmeland, 970 i Strand og 175 i Forsand. Som styringsgruppa har drøfta og avklart under behandling av tema Lokalisering av tenester vil dei fleste tenestene halde fram som no i lokalsenter og i kommunedelsenter i den nye kommunen. Dei fleste tilsette i kommunane er knytt til skule, barnehage og helse- og omsorg. Dei aller fleste av dei tilsette i dei tre kommunane vil halde fram som tilsette i lokale arbeidsplassar på same staden som i dag. For desse arbeidsplassane vil endring av kommunestrukturen ikkje verke inn på tilfanget av lokal sysselsetting. Eit mindretal av dei tilsette, inntil om lag 85 av 1500 tilsette, kan få arbeidsplassen heilt eller delvis på ein annan stad. Dette gjeld arbeidsplassar i sentraladministrasjonen og i tenester som barnevern, NAV Sosial, plan- og bygg osv. Ein del av desse er tilsett i tenester som uansett er planlagt overførde til interkommunale samarbeid, slik som til dømes brann, eller tenester der interkommunalt samarbeid er til vurdering, slik som til dømes barnevern. Ein del av desse 85 vil altså uansett få endringar i arbeidssituasjonen sin, uavhengig av kommunestrukturen. De store tilfanget av interkommunalt samarbeid som er etablert gjer at mange arbeidsoppgåver knytt til Forsand og/eller Hjelmeland alt er flytta til Jørpeland. Døme er PP-tenesta, Skatteoppkreving, Brannfaglege oppgåver, støttefunksjon for legevakt. Og fleire er under planlegging. Vidare utbygging av interkommunalt samarbeid vil derfor også føre til at lokale arbeidsplassar i Forsand og Hjelmeland blir omlokaliserte til Jørpeland. På andre sida kan kommunesamanslåing også trygge lokale arbeidsplassar som elles kan bli usikre. Eit døme på dette er diskusjonen omkring eitt eller to omsorgssenter i Hjelmeland kommune. I omstillingsprosessen blei det vurdert at eitt omsorgssenter var nok kapasitet i høve til behovet i kommunen og det var framlegg om avvikling av det eine. Skulle det bli ein større kommune med vekst i folketalet vil det neppe vere tvil om behovet for den kapasiteten som alt er bygd opp og dei lokale arbeidsplassane vil bli tryggare. Ein viktig premiss ved å halde fram som eigen kommune er at arbeidsplassar i sentraladministrasjonen og nokre andre tenester i kommunen framleis kan vere i lokalsamfunnet. Ved alternativt å satse på større utvikling av interkommunalt samarbeid vil mange av desse arbeidspplassane likevel bli omlokaliserte til regionsenteret. Det er og ein premiss at lokale arbeidsplassar som kunne vore sikra ved at ny kommune har større og aukande folketal, kan bli mindre sikre ved at kommunen held fram som eigen kommune. 24

27 Premissar for utvikling av lokaldemokratiet og kommunen som lokal styremakt. Politisk handlingsrom Eit viktig mål i kommunereforma er eit sterkt lokaldemokrati. Det FoU-arbeidet som er gjort omkring samanhengen mellom storleik på kommunen og styrken i lokaldemokratiet tyder på at styrken i lokaldemokratiet i liten grad er avhengig av kommunestorleik. Det kan like gjerne vere godt lokaldemokrati i ein stor kommune som i ein liten kommune. Styrken i lokaldemokratiet blir avgjort av andre faktorar enn storleik. Føresetnaden for å ha eit sterkt lokaldemokrati er at det er gode rammevilkår for det politiske arbeidet. Det første som må vere til stades er eit tilfang av politiske arbeidsoppgåver. Eit sterkt lokaldemokrati treng eit stort tilfang av reelt politiske saker og spørsmål der ulike verdibaserte alternativ syner det politiske handlingsrommet. Er det politiske arbeidstilfanget lite, vil politikken bli driftsretta og administrativ og skillet mellom administrativt og politisk ansvar blir utydeleg. Det andre som må vere til stades er eit politisk handlingsrom / ressursmessig spelerom. Kommunen må ha oppgåver som gir rom for reelle politiske val og ressursar til disposisjon som kan settast inn på ulike alternative tiltak slik at politikken blir uttrykt gjennom ulike verdibaserte løysingsalternativ som kommunen har høve til å gjennomføre. Statleg detaljstyring, øyremerking og kontroll er med på å redusere handlingsrommet. Det tredje som må vere til stades som grunnlag for ein sterk lokalpolitisk arena er fagleg og administrativ kraft til å greie ut og framstille saker slik at det klargjer moglege val og gjer greie for konsekvensane. Det fjerde som må vere til stades er ein kompetent organisasjon som har kraft til å sette dei politiske vala ut i konkrete tiltak. Ein viktig premiss ved å halde fram som eigen kommune er å legge til grunn at kommunen i dagens struktur vil ha tilstrekkeleg tilfang av politiske arbeidsoppgåver, eit stort nok politisk handlingsrom/ ressursmessig spelerom, nok administrativ kraft og ein kompetent organisasjon slik at det gir gode rammevilkår for det lokalpolitiske arbeidet. Nærleik og distanse Større kommunar kan gi oppleving av større avstand mellom innbyggarane og dei som styrer i lokalsamfunnet. Personar og grupper har lettare tilgang til dei politiske leiarane i små kommunar og kan få større påverknad. Nærleik mellom dei som styrer og dei som blir styrde blir ofte sett på som ein føremon. Men nærleiken i små kommunar kan og utfordre kravet om likebehandling og rettferd. For kommunen som lokal styremakt er distanse også ein kvalitet. Tette band mellom einskildpersonar eller grupper og politikarane kan vere eit tillitsproblem for lokaldemokratiet. Dette er synleg kvar dag i norske kommunar. Innbyggerundersøkingar i kommunane i vår region syner at folk er godt nøgde med dei kommunale tenestene. Men det er svake resultat på spørsmål om tillit til likebehandling og rettferd i avgjerdene. 25

28 Ein viktig premiss ved å halde fram som eigen kommune er å ikkje få sunnare distanse mellom personar og grupper i lokalsamfunnet og dei som har avgjerdsmakt i kommunen. Nye oppgåver Kommunereforma legg og opp til at større kommunar skal gi grunnlag for overføring av nye oppgåver frå stat og fylke til primærkommunen og at det blir mindre behov for statleg detaljstyring og kontroll. Regeringa har varsla ei melding om nye oppgåver til kommunane våren Nye oppgåver vil styrke kommunen som lokalpolitisk arena og gi auka politisk handlingsrom. Ein viktig premiss ved å halde fram som eigne kommunar i dagens kommunestruktur er at det blir vanskelgare å få overført nye oppgåver til kommunane og å få redusert behovet for statleg detaljstyring og kontroll. Utviklingskraft Det er i politikkens natur å strebe etter utvikling, fornying og betring. Skal kommunen tene som ein god arena for lokaldemokratiet og det politiske arbeidet er det ikkje nok å halde «status quo». Målet må vere at kommunen er pådrivar i arbeidet for fornying, endring og effektivisering. Dette krev stor utviklingskraft i kommuneorganisasjonen. Kvar for seg vil små kommunar ha lite ressursar og kompetanse for systematisk utviklingsarbeid. Slår vi ressursane våre saman kan vi få til meir enn vi kan greie kvar for oss. Ein viktig premiss ved å halde fram som eigne kommunar er at kommuneorganisasjonane ikkje vil ha den utviklingskrafta som vi kunne få ved å slå ressursar og kompetanse saman. Søren Jensen Jon Ola Syrstad Dag Flackè 26