07.01 Beredskapsplan ved sykdom og massedød

Transkript

1 Side 1 av 7 Dato opprettet: Revidert dato: Utarbeidet av: LFM Godkjent av: EMK Beredskapsplan ved sykdom og massedød 1 Formål og omfang Denne beredskapsplanen gjelder for oppdrettslokalitetene Hellfjorden, Mikkelsøya, Uvåg, Skatleia, Vindhammaren, Vedvika, Hysjorda, Bonhammaren og slaktelokaliteten Jennskarbotnen. Formålet med planen er å forebygge spredning av smittsomme fiskesykdommer, håndtere sykdomsutbrudd og massedød samt å sikre god fiskevelferd. Planens punkter 1 til og med 8 skal finnes blant IK-dokumentasjonen om bord i selskapets arbeidsbåter. Den fullstendige planen finnes i internkontrollsystemet på landbasen i Jennskaret. 2 Ansvar Daglig leder har ansvar for innholdet i beredskapsplanen og iverksetting av tiltakene i planen. Driftsleder og røktere har ansvar for å utføre tiltakene. 3 Forebyggende tiltak Forebyggende tiltak, smittehygiene og biosikkerhet er beskrevet i IK Matfisk Fiskehelseplan. 4 Strakstiltak ved forhøyet dødelighet og/eller mistanke om sykdom Dersom det oppdages unormal adferd på fisken, unormalt antall svimere, forhøyet dødelighet eller andre tegn som kan gi mistanke om sykdom, skal en opptre som om det er smittsom sykdom tilstede: 1. Varsle driftsleder, daglig leder og eventuelt fiskehelsetjenesten. Se kriterier under samt varslingsplan. 2. Stoppe fôring, vurdere kontinuerlig opptak av svimere/dødfisk. 3. Vurdere risiko for rivning av not ved stort antall dødfisk. 4. Ved mulig smittsom sykdom skal utstyr som har vært brukt på «syk lokalitet» vaskes og desinfiseres ombord i båten før båten når landbasen. 5. På lokaliteter med syk fisk skal «friske merder» røktes før «syke merder». 6. Etter dødfiskopptak skal dødfiskhåv, båtdekk, hansker, oljehyre, støvler og evt. annet utstyr som kan ha kommet i kontakt med smitte vaskes og desinfiseres. 7. Ved forhøyet dødelighet og/eller mistanke om sykdom skal det gjøres en kontroll med undervannskamera for å sikre at all dødfisk kommer opp.

2 Side 2 av 7 Dato opprettet: Revidert dato: Utarbeidet av: LFM Godkjent av: EMK 8. Vurdere behov for saneringsslakting og i tilfelle sette i gang prosess for godkjenning av eget anlegg eller avtale med alternative slakterier. Booke brønnbåtkapasitet. 9. Alternativt søknad til Mattilsynet om saneringsslakting på lokalitet. Kontakte Sea-Pro evnt. AkvaRen og Hordafôr. 5 Tiltak ved alge- og manetforekomster I forkant av manetpåslag og etter påslag gjøres følgende tiltak for å forebygge og begrense skader: Stoppe fôring slik at fisken går dypere. Hvis aktuelt skjerme nøtene med finmasket garn eller luseskjørt. Hyppigere uttak av dødfisk enn vanlig for å avdekke eventuell økning i dødelighet og tegn på manetskader. Ved giftige alger eller stort manetpåslag med påfølgende risiko for massedød, skal det hvis forholdene tillater det og man kan berge fisk, iverksette sleping av merder. Slakting av stor/slakteklar fisk for å forebygge sårutvikling eller andre sekundære skader/sykdommer og ivareta fiskevelferd. Svimere og skadet fisk tas opp og til ensilering. Opptak av dødfisk ved høy dødelighet. 6 Tiltak ved oksygensvikt I perioder med alger, ansamlinger av villfisk eller andre forhold som kan forårsake oksygensvikt i matfiskanleggene skal følgende tiltak iverksettes for å forebygge og begrense skader: Hyppig røkting og etablering av ekstra hyppig overvåkning av oksygennivå. Stopp av fôring for å redusere aktivitet og fiskens oksygenforbruk. Opptak av dødfisk ved forøket dødelighet. Vurdering og iverksetting av muligheter for flytting av fisk, sleping av merd eller eventuelt slakting av stor/slakteklar fisk for å forebygge videre oksygensvikt og redusere risiko for tap og skader. 7 Tiltak ved akutt forurensning Hvis forholdene tillater det og man kan berge fisk, skal det iverksettes sleping av merder eventuelt flytting av fisk med brønnbåt.

3 Side 3 av 7 Dato opprettet: Revidert dato: Utarbeidet av: LFM Godkjent av: EMK 8 Tiltak ved ekstreme vanntemperaturer Ved ekstreme (høy eller lav) vanntemperaturer stoppes fôringen og man unngår håndtering for å redusere stress til et minimum. 9 Grenseverdier og prosedyrer for varsling Hva som bør anses som forøket dødelighet er avhengig av hva som er normal dødelighet for den aktuelle lokaliteten. Som hovedregel bør dødelighet over 0,5 promille per merd per dag vurderes som forøket dødelighet for laks. For laks over 0,5 kg bør dødelighet over 0,25 promille per produksjonsenhet per dag legges til grunn som norm for forøket dødelighet. Promille dødfisk beregnes med formelen: Daglig antall dødfisk per merd 1000 Antall fisk i merd før dødfiskopptak Hovedregel for forøket dødelighet per dag ved ulike fiskestørrelser og antall i merd: Størrelse Antall i merd Grenseverdi Antall fisk gram , gram , gram , gram , gram , gram ,25 50 Fiskehelsetjenesten skal varsles ved forøket dødelighet, eller ved annen grunn til mistanke om sykdom. Helsekontroll med uttak av prøver skal gjennomføres for å avklare årsaksforhold. Fiskehelsetjenesten må ikke nødvendigvis varsles når dødelighet åpenbart ikke er forårsaket av sykdom. Egil Kristoffersen & Sønner AS har avtale med Vesterålen Fiskehelsetjeneste (VFH) om åtte rutinemessige besøk pr år og akuttbesøk ved behov. Mattilsynet skal varsles umiddelbart ved: a) Uavklart forøket dødelighet b) Grunn til mistanke om sykdom på liste 1, 2 eller 3, eller c) Andre forhold som har medført vesentlig velferdsmessige konsekvenser for fisken, herunder sykdom, skade etc. Fiskeridirektoratet skal varsles ved: a) Rømming av fisk. b) Konstatering av meldepliktig sykdom.

4 Side 4 av 7 Dato opprettet: Revidert dato: Utarbeidet av: LFM Godkjent av: EMK 10 Alarmplan ved sykdomsutbrudd og massedød Se eget dokument Alarmplan sykdom og rømming. 11 Ved smittsom restriksjonsbelagt sykdom Ved restriksjonsbelagt sykdom skal sykdomsbekjempelsen foregå etter restriksjoner gitt av Mattilsynet og i samsvar med gjeldende offentlige bekjempelsesplaner for sykdommen Tiltak ved pålegg om opptak av syk fisk 1. Ved pålegg om opptak av syk fisk skal daglig leder eller driftsleder umiddelbart vurdere omfanget og behov for transport av syk fisk. 2. Planlegge gjennomføring av bedøving og avliving tilpasset antallet og størrelsen på den fisken som er rammet, kontakte brønnbåt til å bistå gjennomføringen dersom dette er nødvendig for skånsom gjennomføring av avliving. 3. Sett i gang prosess for å få godkjent eget slakteri som sanitetsslakteri alternativt kontakte andre slakterier for å få gjennomført slaktingen av fisken dersom størrelsen og helse/kvalitetstilstand på fisken muliggjør slakting. 4. Holde tett dialog med fiskehelsetjenesten, Mattilsynet, forsikringsselskap, Sea-Pro, AkvaRen, Fiskeridirektoratet om de tiltak som gjøres fortløpende. 12 Opptak og behandling av dødfisk 12.1 Landbase Guvåg og Møklandsfjorden Dødfisk tas opp ved hjelp av krane og spill på arbeidsbåt der fisken legges i kar og fraktes til land. EKS har en kvern med én kubikkmeters kapasitet. Kvernen er flyttbar og plasseres på nærmeste landbase. Kar med dødfisk kjøres fra båt til kvern med kran/truck. Den oppmalte fisken blir automatisk tilsatt maursyre. Enilasjen pumpes videre til tette kar og fraktes til Jennskaret for mellomlagring Landbase Jennskaret Dødfisk tas opp ved hjelp av krane og spill på arbeidsbåt der fisken legges i kar og fraktes til land. Kar med dødfisk kjøres fra båt til kvern på land med kran/truck. Den oppmalte fisken blir automatisk tilsatt maursyre. Enilasjen pumpes videre inn på tre (fire) dødfisktanker som har kapasitet på til sammen 60 kubikkmeter (260 kubikkmeter). Lagerkapasiteten for ensilasje tilsvarer pt. ca 3,5 % av selskapets MTB.

5 Side 5 av 7 Dato opprettet: Revidert dato: Utarbeidet av: LFM Godkjent av: EMK EKS har avtale med Sea-Pro om henting og mottak av ensilasje. Sea-Pro henter ensilasjen med tankbil på landbasen i Jennskaret. Ved levering av ensilasje skal anlegget (avsender) og transportør fylle ut et handelsdokument for transport av animalske biprodukter. EKS skal fylle ut skjema Register for levering av ensilasje. Hvert dokument har unik nummerering og det føres journal over leveransene som oppbevares på landbasen. All dødfisk skal ensileres og gå til kategori 2 biprodukt. Ved dødfiskmengder som anlegget ikke har kapasitet til å håndtere på egenhånd, kontaktes Sea-Pro eller Akvaren. Akvaren har beredskap for håndtering av både nødslakt og store dødfiskmengder. Se Akvaren beredskapsplan 2014 for beskrivelse av kapasitet. 13 Bedøving, avliving og saneringsslakting Ved bedøving og avliving skal det tas hensyn til best mulig fiskevelferd. Fisk skal bedøves før avliving, og det skal sikres at fiskene er døde før videre behandling. Bedøvelsesmetoden som anvendes skal være utprøvd og dokumentert forsvarlig med hensyn til fiskevelferd Avliving av svimere/fisk på lokalitet Svimere, «pinner» og sårfisk skal om mulig tas opp daglig av hensyn til fiskevelferd. Svimere kan bedøves og avlives umiddelbart med slag i hodet. Større mengder svimere/fisk kan bedøves og avlives med overdose av bedøvelsesmiddel i egnet kar. Fisken bedøves med benzokain (Benzoak) i overdose. Fiskehelsetjenesten kontaktes for resept på bedøvelsesmiddel. Benzoak vet. løses rett i sjøvann og blandes ut ved omrøring. For å oppnå overdose multipliserer man vanlig dosering (15-20ml/100L sjøvann) med 10. Det vil si at man behøver ml Benzoak per 100 liter sjøvann for å oppnå overdosering egnet til avliving av fisk. Fisken overføres til bedøvelsesbadet. Med riktig dosering, nok oksygen og passe tetthet skal fisken være rolig, og ikke få stress- eller panikkreaksjoner når den eksponeres for avlivingsbadet. Fisken er død når refleksene nedenfor opphører fullstendig: Regelmessige gjellelokkbevegelser pusterefleks. Øyerulling - balanserefleks der fisken forsøker å orientere øynene etter horisontalplanet. Alle tegn på liv (øyerulling, gjellelokkbevegelser) skal være opphørt før fisken tas opp av bedøvelsesbadet. Dette bør ikke ta mer enn et par minutter. Dødfisk kvernes og ensileres.

6 Side 6 av 7 Dato opprettet: Revidert dato: Utarbeidet av: LFM Godkjent av: EMK 13.2 Saneringsslakting Saneringsslakting vil bli utført i eget slakteri eller hos leieslakteri etter avtale. Fisken bedøves og avlives med slakteriets ordinære system for bedøving og avliving. Som hovedregel skal brønnbåten gå med lukkede ventiler dersom båten må gå nærmere enn 5 km fra en oppdrettslokalitet. Ved transport med lukkede ventiler skal det sikres at fisken har tilfredsstillende fiskevelferd. Aktuelle tiltak kan være lavere biomasse pr tur, eller bruk av brønnbåt med teknologi som sikrer god vannkvalitet ved lukket transport. Klinisk frisk fisk slaktes til humant konsum, og biprodukter fra denne kan gå til kategori 3 biprodukt, med handelsdokument som beskriver at det ikke kan gå til fiskefôr. Klinisk syk fisk blir som hovedregel transportert i brønnbåt til slakteri for bedøving og avliving med normale metoder. Klinisk syk fisk sorteres ut under slakting. Klinisk syk fisk og biprodukter fra slakting fra merder med klinisk syk fisk går til kategori 2 biprodukt Sanering utenom slakteri (på lokaliteten) Ved behov skal EKS på forhånd søke distriktskontoret i Mattilsynet om tillatelse til å avlive store mengder fisk på lokaliteten. EKS har følgende alternativer for bedøving og avliving utenom slakteri: Alternativ 1 Fisken bedøves med Benzoak i overdose. Se avsnittet 13.1 Avliving av svimere/fisk på lokalitet. Alternativ 2 Akvaren AS og Hordafôr AS har tilgang på båter med utstyr for bedøving, avliving, kverning og ensilering av store mengder fisk. Fisk som bedøves og avlives utenom slakteri (på lokaliteten) klassifiseres som biprodukt. Kan ikke gå til humant konsum. Klinisk frisk fisk som bedøves og avlives med veterinærpreparat med tilbakeholdelsestid, f.eks. Benzoak, er kategori 2 biprodukt. Det er ikke krav om ensilering av slik kategori 2 biprodukt. Klinisk syk fisk er kategori 2 biprodukt. 14 Fiskevelferd ved storm og havari Dersom det oppstår sår/klemskader på fisken etter uvær eller havari, prioriteres opptak av skadet fisk. Det kan være aktuelt å slakte ut fisk for å forebygge sårutvikling eller andre sekundære skader/sykdommer.

7 Side 7 av 7 Dato opprettet: Revidert dato: Utarbeidet av: LFM Godkjent av: EMK 15 Spesielle tiltak ved utbrudd av ILA/listeført sykdom som medfører sanering Tiltakene beskrevet ovenfor gjelder som hovedregel også ved utbrudd av listeførte sykdommer på egne lokaliteter og på nabolokaliteter Vask og desinfeksjon Anlegget skal vaskes og desinfiseres etter at det er tømt for fisk. Mattilsynet skal godkjenne og attestere utført vask og desinfeksjon. Vask og desinfeksjon er beskrevet i prosedyre for Prosedyre for vasking og desinfisering av oppdrettsutstyr Rengjøring av nøter o Selstad AS avd Svolvær (Lofoten Not & Trål), tlf: o Egersund Net Avd. Vesterålen, Andenes, tlf o Hellesund notbøteri, mobil o Refa Frøystad Group as, Strandveien 68, 9306 Finnsnes. Telefon: , Faks: , Mobil: Transport av nøter til notvaskeri skal utføres som beskrevet i Prosedyre for transport og lagring av nøter. 16 Referanser Internkontroll Matfisk (IK Matfisk) Prosedyre for vasking og desinfisering av oppdrettsutstyr Prosedyre for transport og lagring av nøter IK Matfisk Fiskehelseplan... 1 Eksterne dokumenter Akvaren beredskapsplan