Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester

Transkript

1 Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 18:00 Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Formannskapssalen, Halden rådhus Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf eller til Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Side1

2 Saksliste Utvalgssaksnr PS 2014/78 PS 2014/79 PS 2014/80 PS 2014/81 Innhold Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste Godkjenning av protokoll fra forrige møte Referatsaker Unntatt offentlighet Arkivsaksnr RS 2014/25 Sluttrapport prosjekt friskliv /4168 RS 2014/26 Orientering om prosjekt helsefremmende skoler og barnehager, "attentusen timer" 2008/4168 RS 2014/27 Busterudgata, café og lokaler 2008/298 RS 2014/28 RS 2014/29 PS 2014/82 Oppfølging av vedtak vedrørende varmtvannsbasseng ved Halden sykehjem Statusrapport helse, omsorg og sosiale tjenester Økonomirapport pr. oktober 2009/ /1226 PS 2014/83 Utvidet skjenkebevilling 2010/5266 PS 2014/84 Rema 1000 Iddeveien 2014/5268 Side nr. Gerd-Berit Odberg utvalgsleder Side2

3 PS2014/78Godkjenningavinnkalling PS2014/79Godkjenningavsaksliste PS2014/80Godkjenningavprotokollfraforrigemøte Side3

4 PS2014/81Referatsaker Side4

5 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: G / Gun Kleve Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Hovedutvalg for kultur, idrett og mangfold Formannskapet Kommunestyret Utsendte vedlegg 1 Sluttrapport prosjekt friskliv 2-12 Sluttrapport prosjekt friskliv 2-12» Sammendrag av saken: Bakgrunn for saken For å møte utfordringer knyttet til oppfølging av retningslinjer fra Helsedirektoratet om «Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge» (2010), ble det i de tre kommunene Rygge, Halden og Moss i samarbeid med Østfold fylkeskommune etablert et prosjekt kalt «Friskliv 2-12». Prosjektet ønsket å se på effektive metoder for å forebygge og behandle overvekt hos barn og unge i alderen 2-12 år. Fakta Prosjektet startet opp 1. desember 2011 bl.a. med tilskudd fra Helsedirektoratet. Tilskuddet ble brukt til ledelse av prosjektet. Den første delen av prosjektet ble brukt til gjennomgang av litteratur, samt kartlegging av forekomst av overvekt blant 3. trinns elever (9 år) i Halden, Moss og Rygge kommune. Prosjektet fant at 22 % av 9-åringene på 14 forskjellige skoler i Halden, Moss og Rygge hadde overvekt (dvs iso-kmi høyere enn 25). Det var store forskjeller i forekomst av overvekt mellom skolene i de tre kommunene (fra 6 39 %), men gjennomsnittet internt i kommunene lå på %. Side5

6 Prosjektet så også på hva de samme 3-klassingene veide da de var 4 år gamle. 8 % av dem hadde på det alderstrinnet en iso-kmi over 25. Om lag halvparten av disse var fortsatt overvektige som 9-åringer, mens om lag halvparten hadde vokst ut av sin overvekt. Dette betyr at overvekt som oppstår tidlig i livet for mange vil vedvare utover i barneårene. Videre betyr dette at for majoriteten av de overvektige 9-åringene hadde overvekten oppstått i perioden mellom 4 år og 9 år. Det er nærliggende å se på hvilke endringer som forekommer i barns liv i denne perioden for å finne årsaker til at barn blir overvektige på disse alderstrinnene. Med bakgrunn i litteraturstudier og kartlegginger ble det i august 2012 satt i gang to ulike innretninger av prosjektet i Halden og Rygge, en generell del med fokus på kosthold og økt fysisk aktivitet i hverdagen, og som rettes mot barnehager, skoler, skolefritidsordninger og fritidsaktiviteter i prosjektområdet. Den andre innretningen var en individuell del som henvender seg til barn som kartlegges med iso-kmi på 2-års-eller 4-årskontrollen, førskolekontrollen eller i 3. klassetrinn. Det praktiske arbeidet i prosjektet har vært gjennomført i Rygge og Halden kommuner, i regi av helsestasjonstjenesten og skoler og barnehager. Moss kommune trakk seg i 2012 ut av prosjektet av kapasitetsmessige årsaker. Østfold fylkeskommune har deltatt i styringen av prosjektet, og har også bidratt økonomisk ved gjennomføring av underveiskonferanse høsten 2013 og sluttkonferanse september Arbeidet har vært organisert som en del av Ressursgruppe for ernæring og fysisk aktivitet i Østfoldhelsa. Prosjektet avsluttes som prosjekt høsten 2014, og den individuelle delen videreføres i ordinær drift gjennom Familiesenteret (helsestasjonen) i Rygge kommune. Den befolkningsrettede delen videreføres gjennom folkehelseseksjonens prosjekt «Atten tusen timer, helsefremmende barnehager og grunnskoler», der bl.a. Gimle skole i Halden viderefører sitt helsefremmende arbeid på skolen gjennom det nye prosjektet. Arbeidsmåter, prosess og resultater fra de to innretningene av prosjektet er presentert i sluttrapporten fra prosjektet. Rådmannens vurdering Friskliv 2-12 har vært et utviklingsprosjekt med formål å finne ut av metoder for å redusere helseutfordringer knyttet til overvekt og fedme blant barn. Helseutfordringene knyttet til dette er til dels store, og helsetjenesten i kommunene er i liten grad dimensjonert for å ta tak i disse utfordringene. Side 2 av 2 Side6

7 Prosjekt Friskliv 2-12 konkluderer etter tre års prosjektarbeid med at helseutfordringen overvekt og fedme blant barn er sammensatt, og må møtes med mange ulike tilnærminger. Prosjektet anbefaler at; Forebygging og behandling av overvekt blant barn krever innsats både på befolkningsnivå og på individnivå. Arbeid på befolkningsnivå for å forebygge utvikling av overvekt blant barn bør starte i barnehagen, og videreføres gjennom hele barneskolen. Innsatsen bør være målrettet mot de geografiske områdene som har større utfordringer. Barn som er overvektige, eller som står i fare for å bli det, bør få tilbud om individuell behandling. Tilbudet bør gis av en Frisklivssentral for barn, som er en integrert del av helsetjenesten til barn, og som samarbeider tett med Frisklivsentralen for voksne. Prosjektet har satt fokus på sentrale helseutfordringer, og identifisert mulige metoder for å redusere forekomst av overvekt og fedme blant barn. Barnehager og skoler er de arenaene som pekes på for å jobbe med forebygging av overvekt. Arbeidsmåter og tiltak som bidrar til å forebygge overvekt blant barn samstemmer godt med innhold i prosjektet «Atten tusen timer, helsefremmende barnehager og grunnskoler» som Østfold fylkeskommune, gjennom Østfoldhelsa har startet nå i høst, i samarbeid med ni barnehager og seks grunnskoler fordelt på ni kommuner. Halden kommune deltar med Gimle skole og Brekkrød barnehage sammen med Halden kommunes folkehelsekoordinator. Prosjekt Atten tusen timer skal jobbe med å få fram gode eksempler på hvordan barnehager og grunnskoler innenfor ordinære rammer kan være helsefremmende arenaer. Side 3 av 3 Side7

8 Sluttrapport prosjekt Friskliv 2 12 Rygge kommune, Halden kommune og Østfold fylkeskommune, prosjekteiere. Gry Hübenthal, prosjektleder og Elsie Brenne, prosjektansvarlig 1.0 Innledning For å møte utfordringer knyttet til oppfølging av retningslinjer fra Helsedirektoratet om «Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge» (2010), ble det i de tre kommunene Rygge, Halden og Moss i samarbeid med Østfold fylkeskommune etablert et prosjekt kalt «Friskliv 4-12». Prosjektet ønsket å se på effektive metoder for å forebygge og behandle overvekt hos barn og unge i alderen 4-12 år. Bakgrunn for ønsket om deltagelse i prosjektet for helsetjenestens del var den nye veilederens standard om helsetjenestens rolle i forebygging-, avdekking- og håndtering av allerede etablert overvekt hos barn. Ut i fra ressurssituasjonen i spesielt skolehelsetjenesten virket målene nesten uoppnåelige. Hvordan få til gode tiltak på tross av knappe ressurser ble et viktig spørsmål. Skulle alle helsesøstrene på skolene gå i dybden på temaet eller skulle kompetansen spisses? Hvordan burde vektingen bli mellom en med spisskompetanse og helsesøstrene i skolehelsetjenesten? Vår erfaring fra tidligere prosjekt tilsa at det måtte sammensatte tiltak til for å oppnå resultater. Og hvordan kunne vi jobbe med helsefremmende, universelle tiltak, forankret i skole og barnehageledelsen? 1.1 Bakgrunn Prosjektet startet opp 1. desember 2011 bl.a. med tilskudd fra Helsedirektoratet. Tilskuddet ble brukt til ledelse av prosjektet. Den første delen av prosjektet ble brukt til gjennomgang av litteratur, samt kartlegging av forekomst av overvekt blant 3. trinns elever (9 år) i Halden, Moss og Rygge kommune. Denne aldersgruppen ble valgt på grunn av de nye retningslinjer fra Helsedirektoratet om veiing og måling. Tallene «4-12» henspeiler på alderstrinn for innsats. Litteraturstudiene i prosjektets første fase avdekket at utvikling av overvekt blant barn kunne starte tidligere enn ved 4-årsalder, og dermed at ulike typer intervensjon bør starte før barnet fyller 4 år. Prosjektet ble derfor omdøpt til «Friskliv 2-12». Den første fasen av prosjektet ble også brukt til å kartlegge overvekt blant 3. trinns elever. Parallelt med kartlegging av vekt og høyde hos 3. trinns-elever, så vi også på de samme elevenes vekt og høyde ved 3-4 årsalder. Prosjektet fant at 22 % av 9-åringene på 14 forskjellige skoler i Halden, Moss og Rygge hadde overvekt, dvs med en iso-kmi høyere enn 25. Iso-KMI er den standarden som benyttes for å klassifisere overvekt og fedme hos barn og unge under 18 år. Det var store 1 Side8

9 forskjeller i forekomst av overvekt mellom skolene i de tre kommunene (fra 6 39 %), men gjennomsnittet internt i kommunene lå på %. Vi så også hva de samme 3-klassingene veide da de var 3-4 år gamle. 8 % av dem hadde på det alderstrinnet en iso-kmi over 25. Om lag halvparten av disse var fortsatt overvektige som 9-åringer, mens om lag halvparten hadde vokst ut av sin overvekt. Dette betyr at overvekt som oppstår tidlig i livet for mange vil vedvare utover i barneårene. Videre betyr dette at for majoriteten av de overvektige 9-åringene hadde overvekten oppstått i perioden mellom 3-4 år og 9 år. Det er nærliggende å se på hvilke endringer som forekommer i barns liv i denne perioden for å finne årsaker til at barn blir overvektige på disse alderstrinnene. Det er laget en egen rapport fra denne kartleggingen. Med bakgrunn i litteraturstudiene og kartleggingene ble det i august 2012 satt i gang to ulike innretninger av prosjektet i Halden og Rygge, en generell del med fokus på kosthold og økt fysisk aktivitet i hverdagen, og som rettes mot barnehager, skoler, skolefritidsordninger og fritidsaktiviteter i prosjektområdet. Den andre innretningen var en individuell del som henvender seg til barn som kartlegges med iso-kmi på 2-års- eller 4-årskontrollen, førskolekontrollen eller i 3. klassetrinn. Moss kommune trakk seg i 2012 ut av prosjektet av kapasitetsmessige årsaker. 2.0 Generell del Halden kommune, ved Familiens Hus, to barneskoler og åpen barnehage, har arbeidet med en generell tilnærming til forebygging av overvekt. Prosjektleder i samarbeid med folkehelsekoordinator, koordinator for Familiens hus, ledende helsesøster, fysioterapeut og rektor har hatt ansvar for denne delen av prosjektet. Oslofjorden friluftsråd (OF) tiltrådte prosjektet fra september OF har hatt ansvaret for tiltakene på skolene i Halden, samt kartleggingene. Arbeid og tiltak har vært gjennomført på to barneskoler, åpen barnehage og i helsetjenesten Familien hus. 2.1 Barneskolene Prosjektarbeidet på de to barneskolene i Halden startet med en kartlegging. Kartleggingen var todelt; rektor svarte på spørsmål som gikk på uteareal og bruk av skolens nærområde, og kontaktlærere på trinn svarte på spørsmål angående elevenes fysiske aktivitet og kostvaner på skolen, samt hvor mye uteskole/uteaktiviteter de gjennomførte og på spørsmål om klassens retningslinjer. Kartleggingen ble gjennomført desember 2012 og senere gjentatt i desember Foreldrene ble informert om prosjektet gjennom et brev. 2 Side9

10 2.1.1 Resultater ved kartlegging på barneskolene /3 av elevene blir kjørt til skolen Ingen skoler har klare retningslinjer når det gjelder skolemat og drikke, men noen klasser har laget egne retningslinjer. Fotball er den mest utbredte aktiviteten og tar opp størst andel av utearealene Rundt 30 % av elevene drikker saft eller annen sukkerholdig drikke på skolen De aller fleste elevene har med seg frukt/grønt 1 eller flere ganger i uken Skolene har liten eller ingen systematisk plan for uteskolevirksomhet Det er en andel på % av elevene som er lite aktive i friminuttene Uteområdene er preget av å være flate, lite utfordrende og har lite grøntarealer Kommunen har ingen arealnormer eller krav til innhold i skolens uteområder. På bakgrunn av disse funnene ble følgende tiltak anbefalt til skolene, i samarbeid med Oslofjordens friluftsråd; Utarbeide en plan for uteskolevirksomheten- kartlegging av ulike læringsarenaer utenfor klasserommet samt knytte til undervisningsopplegg -> Legges inn i kart i skolen Stedsbasert læring Tiltak på skolens uteområder: Gjøre avtaler med lokale grunneiere om bruk av områder, bistand i søknadsprosesser om midler, etablering av akebakker, vinteraktivitetsarenaer, gapahuk, leirplass osv Innføre en ordning med aktivitetsledere på skolene som har ansvaret for å sette i gang aktiviteter i friminuttene utarbeide konsept og holde kurs for aktivitetslederne Inspirasjonskurs for lærere og SFO-ansatte Etablere «gåbuss»-ordninger, eller alternative steder for avlevering av barna som skal til/fra skolen > Få flere til å gå til skolen Kostholdsveiledning/kurs for lærere/sfo/foreldre Lage retningslinjer for kosthold på skolene Gjennomførte tiltak Skole A; Innført trivselsledere/aktivitetsledere i hvert storefri Trivsels-/aktivitets-lederkurs for elevene Hatt foreldremøter med fokus på aktivitet og ernæring Økt fokus på sunn mat ved måltidene i SFO Kurs for alle ansatte i skole og SFO om uteskole 3 Side10

11 Skole B; Revitalisering av planer som har ligget litt i dvale. Dette gjelder også samarbeid med elevrådet og FAU. FAU og elevrådet har satt fysisk aktivitet og kosthold på agendaen i flere møter. Uteområdegruppa i lærerpersonalet har fått et lite puff. Større fokus på skolens plan for å bygge og videreutvikle et godt sosialt miljø Skolen har innført aktivitetsledere, noe som har gitt økt og mer variert aktivitet. Dette gjelder spesielt elever som ikke sparker fotball. Kursing av aktivitetsledere Det har blitt bedre utlånsordning rundt bruken av materiell som stimulerer til aktivitet. Skolen har gått til innkjøp av og laget en del materiell i samarbeid med FAU. Rektor deltok med innlegg på Frisklivskonferansen på Inspiria. Etter ett år med tiltak ble den samme kartleggingen gjentatt ved de to skolene Sammenligning kartlegginger i 2012 og 2013 Ved en av skolene rapporterer de om flere som går til skolen, fra 59 % til 71 %. Fotball er ikke lenger den mest utbredte aktiviteten, frilek og trivselsleder-opplegg har økt aktiviteten for de som tidligere ikke var så aktive. Fotballaktivitet har en tendens til å ekskludere de minst «ballflinke», som også ofte er de minst aktive Figur 1. Mest populære aktiviteter i friminutt, observert av lærere. Antall ganger de ulike aktivitetene har blitt nevnt. 4 Side11

12 Begge skolene har innført aktivitetsledere i storefri. Skolene rapporterer om mange positive effekter av aktivitetsleder-tiltaket: Mange deltar Mer lek og positivt miljø Positive friminutt med høy grad av aktivitet Mer aktivitet i friminuttene De elevene som tidligere ikke hadde noe å gjøre/noen å leke med blir nå aktivisert Temaet kosthold og ernæring har fått økt fokus i løpet av året. Tidligere var det individuelt og opp til hver enkelt lærer hvordan tema kosthold ble tatt opp og fokusert på i klassen. Nå har en av skolene utarbeidet retningslinjer som skal følges av alle i skolen når det gjelder kosthold. Det er fortsatt en stor andel som drikker saft ved skolene. Stor forskjell mellom klassene på trinnene. Fra 5-60 %. Flere elever har oftere med seg frukt og grønt på skolen. Figur 2. Elever som har med seg og spiser frukt og grønnsaker på skolen. Prosent pr uke. Blå: 1 gang, Rød: 2-3 ganger, Grønn: 4-5 ganger 2.2 Åpen barnehage Åpen barnehage er et tilbud til både barn og foreldre, og benyttes av familier som ikke har ordinær barnehageplass. Ca 30 % av brukerne er minoritetsspråklige. Åpen barnehage og Familiens hus i Halden har gjennom flere år hatt et samarbeid, også knyttet til livsstils-temaer. Det var et ønske om et sterkere fokus på kosthold og kostvaner for å øke kompetansen i minoritetsbefolkningen, og for å bidra til nettverksbygging mellom brukerne av åpen barnehage. 5 Side12

13 Det var satt av ca tre timer til tiltaket, hvorav om lag en time ble benyttet til teori om ernæring og bra kosthold for familier og hvordan gjøre gode valg. Deretter var det praktisk matlaging, sammen. Tiltaket ble gjennomført to ganger. Responsen fra ansatte og foreldre var positiv. Mange hadde spørsmål umiddelbart etter kurset om maten som ble lagd og om sunn mat generelt. Det var en litt urolig forsamling (mange små barn) under teoridelen. Teoridelen skulle vært enklere og mindre detaljert. I ukene etter kurset har åpen barnehage hatt ekstra fokus på sunn mat. De har hatt som tema grove kornprodukter, grønnsaker og frukt. De har lagd vafler og muffins med grovt mel, og ulike retter med grønnsaker og frukt. Fordi det er flere som ikke snakker så godt norsk, er det er viktig å kunne vise fram produktene og lage maten sammen. 3.0 Individuell del Litteraturstudier i oppstarten av prosjektet viste at Frisklivsmetodikk kunne være en aktuell innfallsvinkel i arbeidet med overvektige barn og familiene deres. Rygge kommune ønsket å se om en frisklivssentral kunne tilpasses til og ha effekt på målgruppen familier med overvektige barn i alderen 2 12 år. En frisklivssentral er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging til å endre levevaner. Frisklivssentralen for barn ble startet i oktober 2012 med et samarbeid med fysioterapeut på en privat klinikk «Fokus på din helse». Familiene ble rekruttert til Frisklivsentralen av helsesøstrene på de ulike barneskolene i Rygge. 3.1 Metoden Motiverende intervju (MI) er det grunnleggende arbeidsverktøyet i Frisklivssentralen for barn. Motiverende intervju eller motiverende samtale er en personsentrert samtalemetode som brukes for å styrke folks egen motivasjon for å komme i gang med livsstilsendringer. De fleste som tenker på å gjøre viktige endringer i livet er ambivalente; de både vil og vil ikke gjøre forandringer. MI hjelper personer gjennom ambivalensen og videre i retning av positive livsendringer. Tilbudet har vært rettet mot hele familien. I samtalene brukes et målskjema med fokus på mestring, eget ansvar og små skritt mot målet. Frisklivssentralen tilbyr en årspakke til familien bestående av 1 års tett oppfølging (evt lenger ved behov) i form av; Samtaler hos helsesøster og utarbeidelse av mål for perioden. Samtale med familieterapeut. Barna får trening på treningssenter av fysioterapeut. 6 Side13

14 Tilbud om trening hos Rygge turnforening. Individuell veiledning av ernæringsfysiolog. Foreldrene kan henvises til «Bra mat for bedre helse»-kurs hos Frisklivssentralen for voksne og til trening. Praktisk matlaging for barn og foreldre i regi av ernæringsfysiolog. Tema med barna hvor vi har snakket om kosthold og aktivitet og egenomsorg. Barna veies og måles hver tredje måned. Fysisk test ved oppstart, etter seks måneder og 12 måneder. Tilbud om ansvarsgruppe eller evt videre henvisning til spesialisthelsetjenesten. Samarbeid med og oppfølging hos fastlegen. Tilbud om temadager i samarbeid med Lærings- og mestringssenteret ved sykehuset Østfold. Kommunens fysioterapeut veileder familien. Rygge kommune har et samarbeid med Sykehuset Østfold, barnepoliklinikken og Læringsog mestringssenteret hvor vi tilbyr temadager for gruppe hver vår og høst. 3.2 Resultater I prosjektperioden er det et lite antall barn og familier som har deltatt. For å opprettholde anonymitet oppgis ikke tall for vektendring i denne sluttrapporten. Men både midtveisvurdering (etter seks måneder) og sluttvurdering (etter 12 måneder) viser oppløftende resultater for de fleste deltakerne. Et viktig funn er at en akselererende vektøkning, før familien kom med i tiltaket, er stoppet opp. Frisklivssentralen har blitt evaluert av familiene som har deltatt. De har fylt ut et spørreskjema midtveis og etter ett år. Disse tilbakemeldingene gir grunnlag for videre arbeid. Foreldrenes tilbakemelding og resultater etter seks måneder og 12 måneder, oppsummert; Foreldrene synes det er nyttig å sette seg mål, men målene må være realistiske og kunne følges opp jevnlig. Foreldrene synes det er bra med tett oppfølging, for ikke å stå alene om utfordringen. De opplever god og allsidig trenings- og kostveiledning. Familiene har gjort grep ved å innføre magrere mat generelt og mindre sukkermengde. De samles rundt middagsbordet og ikke foran tv. Familien spiser sunnere og er i større aktivitet enn tidligere og familien støtter hverandre. De har innført godteri-dag i helgen. Familiene rapporterer å ha endret måten de tenker på ved at de er mer bevisste på hva de spiser. Barnet opplever at aktivitet er gøy. Familiene innfører nye hverdagsregler og rutiner. De spiser sunnere og har familieaktiviteter i helgene. 7 Side14

15 4 Erfaringer og veien videre Friskliv 2-12 har over tre år arbeidet målrettet mot barn og unge med overvekt samt opparbeidet erfaringer om hva som skal til for å øke fokus på kosthold og fysisk aktivitet i skolehverdagen. Erfaringer fra kartlegging ved starten av prosjektet viser at overvekt kan starte før 4-årsalder for enkelte barn, og at den vedlikeholdes til i hvert fall 9 år. Majoriteten av de som er overvektige som 9-åringer blir imidlertid overvektige etter 4 årsalder. Forekomsten av overvekt blant barn i tredje trinn i de tre kommunene var høy (22 %), og høyere enn det som ble funnet i Barnevekststudien i Det var ingen forskjell i forekomst av overvekt mellom kommunene, men forskjellene var store mellom skoler i hver av kommunene. Vi har sett at det har ført til endringer i holdninger til ansvar for kosthold på skolene. Skolene diskuterer hvilke muligheter de har til å påvirke elevenes kosthold, som tidligere ble betraktet å være foreldrenes ansvar alene. På to barneskoler i Halden, har prosjektet i samarbeid med Oslofjordens friluftsråd, arbeidet med å kurse elever til å bli aktivitetsledere. Lærere og SFO-personell har også fått opplæring i forskjellige typer av aktiviteter til benyttelse i fag og uteskole. Dette har ført til andre typer og større variasjon av aktiviteter i friminutt og pauser, og at en større del av elevgruppen er med i aktivitetene. 4.1 Erfaringer på skolene Rektor trekker frem samarbeidet mellom lærerne og arbeidet med å få alle med i arbeidet som et godt resultat. Rektor har tatt utgangspunkt i skolens verdiplattform som alle på skolen er forpliktet til å arbeide i forhold til, og lagt forhold som gjelder fysisk aktivitet og kosthold inn i denne, ikke bare skolefagene. Skolens verdiplattform; Alle barn skal oppleve mestringsglede For at alle skal oppleve mestringsglede vil vi sørge for at alle barn opplever å lykkes i skolehverdagen, både faglig og sosialt Alle voksne har ansvar for alle barn på skolen Alle voksne er synlige og tydelige rollemodeller Skolen har satt fokus på at alle elever skal oppleve mestringsglede, også når det gjelder fysisk aktivitet. Av faktiske endringer opplever skolene at det nå er mer aktivitet i friminutt og på skolefritidsordningen. Prosjektleder fra Oslofjorden Friluftsråd oppsummerer erfaringene slik; 8 Side15

16 Det er en positiv innstilling til arbeidet på skolene, men det krever at det settes av en god del tid for å få det til. Vanskelig å prioritere mellom mange andre oppgaver som også skal gjøres. Skolene i prosjektet hadde så mange andre utfordringer å jobbe med at dette prosjektet kanskje ikke ble prioritert så høyt som vi hadde ønsket. Arbeidet med å innføre nye rutiner og holdninger på en skole er uhyre tidkrevende Noen av tiltakene var relativt store og tunge. Skolene må følges opp over en lengre periode (2 år eller mer) for at tiltakene som settes i gang kan opprettholdes av skolen på egen hånd. Hvilket ansvar skolene opplever at ligger hos dem i forhold til kosthold og fysisk aktivitet er avgjørende for skolens satsing på prosjektet. 4.2 Erfaringer med Frisklivssentralen for barn Nedenfor er samlet noen av de viktigste erfaringene fra helsesøster på Frisklivsentralen; Hele familien må med, ikke bare mor. Med hele familien menes også besteforeldre og andre personer familien har mye kontakt med. Motivasjon er ferskvare. Det er viktig med hyppige samtaler selv om familien synes alt går bra. Foreldrene må få kunnskap om sykdomsrisiko og helsegevinst knyttet til overvekt og normalvekt. Barna bør være med på samtaler av og til. Hjelpe foreldrene til å ta tak i barna sine følelser. Noen ganger er motivasjonen større hos barna enn hos foreldrene. Foreldrene må jobbe med egne mål og egen motivasjon for egen kropp og helse i perioden. Mange kommer kun pga barnet sin overvekt, men sliter kanskje med egen overvekt. Det er viktig at hele familien jobber mot et felles mål. Ferier er kritiske faser. Ta imot familiene til samtale i forkant av ferier for å legge en konkret plan. Det er vanskelig å endre livsstil. Barnet og familien har ikke blitt overvektig på noen dager, dermed tar det tid å bli normalvektig. Foreldrene skal gå ut med løftet hode fra hver samtale. Målet er at de ønsker å komme tilbake uansett hvor vanskelig det er for dem eller de opplever å ikke ha fått til noen ting. Samarbeid med «Senter for sykelig overvekt barn og unge», Helse Sør-øst og Lærings- og mestringssenteret ved sykehuset Østfold har vært viktig og nyttig. Det kan være tøft å stå i alle samtaler alene. Søk kompetanse fra spesialisthelsetjenesten for råd og veiledning. Det er nyttig å være flere fra behandlingsapparatet i samtalene med foreldrene. Viktig at foreldrene kommer i gang med egen aktivitet og bevisstgjøres om sitt eget kosthold. Det kan være vanskelig å fange opp barna tidlig nok, foreldrene vil avvente, de ser ikke barnets overvekt Den vanskelige samtalen er ikke så vanskelig allikevel, vanskeligst i forhold til de barna som er i gråsonen, de overvektige ikke så vanskelig å ta samtalen med. 9 Side16

17 Helsesøsters tanker om suksess. Hvorfor lykkes familiene; Vi har sett at de familiene som lykkes med å nå sine mål, er de familiene hvor både mor og far synes det er viktig å møte til samtalene. Foreldrene synes det er viktig å være i egen aktivitet og de synes det er viktig å spise sunt. Dette smitter over på barnet og vi ser at foreldrenes holdninger er avgjørende for hvordan grenser blir satt for barnet. Andre viktige forhold i familienes liv må arbeides med før familiene kan være fokusert på å legge om livsstilen i familien. Dette kan være egne problemer hos mor og far, dødsfall, samlivsbrudd osv. Praktiske erfaringer i prosjektet støttes også av forskning. Litteratur om temaet er bl.a. samlet i Danielsen YS (2014). Fedme hos barn. Intervensjoner og atferdsendringer i praksis. Kommuneforlaget. 4.3 Endret fokus blant medarbeidere Prosjektet har arbeidet mye rettet mot helsesøstrene i de to kommunene, bl.a. med kompetanseheving for hele personalet. I tillegg har to helsesøstre og en fysioterapeut tatt videreutdanning ved Høgskolen i Vestfold. Kompetansehevingen har resultert i at helsesøstrene tar tak i temaet overvekt hos barn og unge på en annen måte enn før prosjektet.. Helsetjenesten rapporterer om følgende endringer etter prosjektarbeidet: Bevissthet rundt behovet for tidlig innsats, mindre vente-og-se holdning hos helsesøstre. Det er utarbeidet nye prosedyrer om veiing og måling i 3.klasse. Utarbeidet informasjonsbrev til foreldre, samt prosedyrer for oppfølging og samarbeid med fysioterapeut. Tilbakemelding fra helsetjenesten til foreldre som har barn med overvekt er nå gjort likelydende. Helsesøster bruker statistikk i samarbeid med rektorer og med øvrig kommuneledelse. Det er etablert samarbeid med kommunalsjef / rektorer / barnehagestyrer for å utarbeide retningslinjer for kosthold og fysisk aktivitet. Det er mer oppmerksomhet rundt temaet overvekt og fedme blant skole- og barnehageleder. 10 Side17

18 4.4 Veien videre Med bakgrunn i erfaringer med prosjektet ønsker skolene å jobbe videre med flere tiltak; Opprettholde og videreutvikle arbeidet med aktivitetslederne og jevnlig evaluere trivselslederoppgavene sammen med elevene i forhold til aktiviteter Fortsette samarbeid med og ansvarliggjøring av elevråd og FAU Fortsette med og videreutvikle bevisstgjøringen hos alle ansatte når det gjelder å finne aktiviteter som gjør at alle barn mestrer noe. Jobbe videre med å registrere uteområdene på kartiskolen.no Det planlegges en aktivitetsløype i samarbeid med nabo og grunneier. Fortsette fokus på sunn mat i SFO Fokus på hva matpakker bør inneholde Få uteskole til å bli en naturlig del av undervisningen på skolen I skolehelsetjenesten trenger helsesøstrene mer erfaring med å bruke prosedyrene som nå er utarbeidet for veiing og måling i 3.klasse. Vi diskuterer prosedyrene jevnlig på fagmøter, og gjør justeringer som vi ser er nødvendig. Rygge kommune har opprettet på permanent basis «Frisklivsentral for barn», uten at det i noen særlig grad går ut over det andre arbeidet i skolehelsetjenesten. Avklaring av oppgaver mellom helsesøstrene i skolehelsetjenesten og ressurspersonen fungerer bra. Det betyr at kommunen vil ha et tilbud til familier med overvektige barn. Frisklivsentralen for barn vil fortsette samarbeidet med Frisklivssentralen for voksne, og samkjører bl.a. tilbudet slik at mens barna trener i aktivitetsgruppe kan de voksne trene på Frisklivssentralen. Vi tenker det er avgjørende for å bremse vektutviklingen til barnet og øke den fysiske aktiviteten at foreldrene kommer i gang med egen aktivitet. Da kommunene startet prosjektet var det med bakgrunn i flere utfordringer og målsettinger, særlig knyttet opp mot ressurser i Familiesenteret til å jobbe med overvektige barn og familiene deres. Rygge kommune / Familiesenteret opplever at vi har utviklet og testet en modell som når målene i veilederen på en hensiktsmessig måte. På spørsmålene om spissing og bredding av kompetansen har Rygge kommune valgt å spisse kompetansen hos en medarbeider. Dette er kanskje ikke optimalt, særlig kan det være sårbart ved fravær, men det sikrer god kompetanseheving og mulighet for deling. Parallelt med prosjektarbeidet har det skjedd en endring i holdning og fokus på helsefremmende arbeid blant barn og unge i barnehage og skole. Om dette har sammenheng med prosjektet, eller om det er et generelt fokus blant medarbeidere og i samfunnet er ikke mulig å si, og det er heller ikke viktig hva som er årsaken. 11 Side18

19 5.0 Anbefalinger Forebygging og behandling av overvekt blant barn krever innsats både på befolkningsnivå og på individnivå. Arbeid på befolkningsnivå for å forebygge utvikling av overvekt blant barn bør starte i barnehagen, og videreføres gjennom hele barneskolen. Innsatsen bør være målrettet mot de geografiske områdene som har større utfordringer. Barn som er overvektige, eller som står i fare for å bli det, bør få tilbud om individuell behandling. Tilbudet bør gis av en Frisklivssentral for barn, som er en integrert del av helsetjenesten til barn, og som samarbeider tett med Frisklivsentralen for voksne. Sarpsborg For styringsgruppen i Friskliv 2-12 Gry Hübenthal Prosjektleder Elsie Brenne Prosjektansvarlig 12 Side19

20 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: G / Gun Kleve Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Formannskapet Kommunestyret Utsendte vedlegg 1 Prosjektbeskrivelse helsefremmende skoler og barnehager, "attentusen timer" Orientering om prosjekt helsefremmende skoler og barnehager, "attentusen timer" Sammendrag av saken: Bakgrunn for saken Med begrunnelse i Regional plan for folkehelse vedtok Styret for Østfoldhelsa og Opplæring, kultur- og helsekomiteen å invitere kommuner og private barnehager til å delta i et prosjekt om helsefremmende barnehager og grunnskoler. En skole og en barnehage ble fra hver kommune kunne ble invitert inn i prosjektet. Rådmannen besluttet at Halden kommune skulle delta. Invitasjonen ble sendt til alle skoler og barnehager i Halden kommune. Gimle skole og Brekkerød barnehage ønsket å være med sammen med folkehelsekoordinator. Prosjektbeskrivelsen legges med dette fram til politisk orientering. Fakta Styret for Østfoldhelsa og Opplæring, kultur- og helsekomiteen behandlet i april forprosjektet for helsefremmende barnehager og grunnskoler, og vedtok at Østfold fylkeskommune etablerer et regionalt prosjekt, og at alle kommuner inviteres til å delta i prosjektet. Invitasjon gikk ut til alle rådmenn og folkehelsekoordinatorer i fylket i juni. 15 virksomheter, fordelt på 9 barnehager og 6 skoler, fra 9 kommuner, meldte seg på til prosjektet. Det er etablert en regional prosjektgruppe med representanter fra alle virksomheter og aktuelle folkehelsekoordinatorer. Prosjektgruppen legger nå fram sin prosjektbeskrivelse. Prosjektbeskrivelsen angir formål og delmål, prinsipper og arbeidsmåter for prosjektet. Alle Side20

21 prosjektdeltakere forplikter seg på det felles formålet, mens deltakerne selv velger hvilke av de mange delmålene virksomheten skal fokusere på. Østfold fylkeskommune, som prosjektleder vil fokusere på delmålene 3 6, og være pådriver i fellestiltak i prosjektarbeidet. Videre er det avklart i prosjektbeskrivelsen at prosjektarbeidet skal konsentrere seg om de tre innsatsområdene fysisk aktivitet, ernæring og psykisk helse og trivsel. Prosjektet skal i startfasen ha sterkest fokus på fysisk aktivitet og mulighetenes arena i barnehager og skoler. Prosjektbeskrivelsen bygger på erfaringer fra fylkeskommunens tidligere prosjekt «Helsefremmende videregående skoler» og nasjonal og internasjonal forskning og arbeid på feltet. Prosjektbeskrivelsen er laget i samarbeid mellom deltakerne i prosjektet. Alle deltakende virksomheter skal i etterkant lage sin egen «folkehelseplan», med basis i hovedmålet for prosjektet, men at de beskriver sine egne delmål. Dette er viktig for å skape engasjement og innflytelse i arbeidet. Side 2 av 2 Side21

22 Prosjektbeskrivelse; «Atten tusen timer». Helsefremmende barnehager og grunnskoler i Østfold Bakgrunn Om et barn begynner i barnehagen som 1-åring, vil det innen det går ut av 10.klasse som 15-åring ha tilbrakt mer enn timer i barnehage og skole. Dette i seg selv er grunn god nok til å jobbe med det helsefremmende perspektivet i virksomhetene. Formålsparagrafene i Lov om barnehager og i Opplæringsloven forankrer barnehagens og skolens verdigrunnlag. Barnehagen og skolen skal «bygge på respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene». Barnehagen skal møte barn med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Skolen skal møte elevene med tillit, respekt og krav og gi dem utfordringer som fremmer danning og lærelyst. 80 % av alle 1 og 2-åringer, og 96 % av alle 3-5-åringer går i barnehage (SSB 2012). Alle barn og ungdommer er i grunnskolen. Tidlig innsats er grunnleggende i alt folkehelsearbeid. Med tidlig innsats menes innsats både tidlig i alder, og tidlig i et forløp. Barnehagen og skolen står i en særstilling til å kunne jobbe systematisk og godt med tidlig innsats og folkehelse. Fra deltok ti norske grunnskoler i Det europeiske nettverket av helsefremmende skoler (HEFRES-prosjektet). I HEFRES definerte man en helsefremmende skole som «en skole som har målsetting om å skape et godt skole- og læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring, og som gir elevene et godt grunnlag for mestring og utvikling». Nettverket er i dag kjent som Schools for Health in Europe (SHE-network). I HEFRES samlet man inn data om barn og unges helseforhold og skoleerfaringer i mange europeiske land (Samdal 2009). Hovedfunn kan oppsummeres med at «Livstilfredshet har betydning både for elevenes skoletrivsel og skoleprestasjoner. Videre har skoletrivsel betydning for elevenes skoleprestasjoner. Elevenes helseatferd (særlig 15-åringenes) har også betydning både for deres skoletrivsel og skoleprestasjoner. Disse faktorene understreker betydningen av at skolen og utdanningssektoren tilrettelegger for tiltak i skolen som kan være med å fremme elevenes livstilfredshet, helsevaner og skoletrivsel» (Samdal 2009). Schools for health in Europe (SHE) er det europeiske nettverket for helsefremmende skoler. SHE bygger på fem pilarer; 1 Side22

23 «On the European level, the following pillars are shared that underpin the health promoting school approach: Whole school approach to health. Combine health education in the classroom with development of school policies, the school environment, life competencies and involving the whole school community Participation. A sense of ownership by student, staff and parent School quality. Health promoting schools create better teaching and learning processes and outcomes. Healthy pupils learn better, healthy staff work better Evidence. Development of new approaches and practices based on existing and emerging research School and community. Schools are seen as active agents for community development Østfold fylkeskommune gjennomførte i prosjektet «Helsefremmende videregående skoler». Mål for prosjektet var bedre gjennomføring av videregående opplæring og utjevning av sosial ulikhet. De viktigste strategiske resultatene i prosjektet var et sett med kriterier for helsefremmende skoler, som beskriver hva Østfold fylkeskommune legger i begrepet helsefremmende videregående skole (Østfold fylkeskommune 2013). Gode erfaringer for øvrig i prosjektet var forankringen med en lokal prosjektleder i en liten stilling på hver av deltakerskolene, og tett kommunikasjon og forståelse med skolens ledelse. Skolene lyktes med å inkludere helsefremmende tiltak og arbeidsmåter i sine styringsdokumenter som virksomhetsplaner og årshjul. Med forankring i egen erfaring i Østfold, og nasjonal og internasjonal forskning iverksetter Østfold fylkeskommune og partnerskapet Østfoldhelsa et utviklingsprosjekt om helsefremmende barnehager og grunnskoler, som i hovedsak fokuserer på fysisk aktivitet, ernæring og psykisk helse og trivsel. Forankring; Arbeid med helsefremmende strategier i barnehage og skole er forankret i sentrale lover, som Lov om folkehelse (2012) først og fremst 4 og 20, Opplæringsloven, i særdeleshet knyttet opp mot 9A, samt Lov om barnehager 1. St.meld 34 ( ). Folkehelsemeldingen «God helse felles ansvar» synliggjør regjeringens politikk på folkehelseområdet, men synliggjør også sammenhenger mellom stat, region og kommune i folkehelsearbeidet. Ett av hovedmålene i meldingen er «at vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen». Kommunene er gitt et stort ansvar innenfor folkehelsearbeidet gjennom Folkehelseloven, samt Plan og bygningsloven. Dette må gjenspeiles i kommunal planstrategi, kommuneplanen og evt i kommunedelplaner. Befolkningens helsetilstand og påvirkningsfaktorer på denne skal ligge som grunnlag for arbeidet med kommunal planstrategi. Folkehelseloven 4 slår fast at «Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha 2 Side23

24 negativ innvirkning på helsen. Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting». Folkehelseloven følger videre opp ved å peke på ansvar for å sette i gang tiltak, 7; «Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer. Dette kan blant annet omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og alkohol- og annen rusmiddelbruk». På samme måte forplikter Folkehelseloven fylkeskommunene i folkehelsearbeidet, 20 og 21; «Fylkeskommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler som fylkeskommunen er tillagt. Dette skal skje gjennom regional utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting og tiltak som kan møte fylkets folkehelseutfordringer. Fylkeskommunen skal understøtte folkehelsearbeidet i kommunene, blant annet ved å gjøre tilgjengelig opplysninger. Fylkeskommunen skal være pådriver for og samordne folkehelsearbeidet i fylket, for eksempel gjennom partnerskap». Formålet i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler «er å bidra til at miljøet i barnehager, skoler og andre virksomheter fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade». 4 plasserer ansvar for miljørettet helsevern hos leder og eier av virksomheten; «Leder av virksomheten har ansvar for å påse at bestemmelsene i eller i medhold av denne forskrift overholdes, og skal rette seg etter de pålegg som kommunen til enhver tid gir. Virksomhetens eier skal påse at det er etablert et internkontrollsystem». Forskriften har en rekke bestemmelser om miljørettede forhold, som bl.a. utforming av uteområde, muligheter for aktivitet og hvile, måltid, psykososiale forhold, sikkerhet og helsemessig beredskap, inneklima og luftkvalitet. Det er kommunen som fører tilsyn med at virksomheten oppfyller kravene i forskriften, og godkjenner virksomheten. Fylkesplanen for Østfold «Østfold mot 2050» har levekår og folkehelse som ett av sine tre prioriterte områder. «Folkehelsearbeidet i Østfold skal bidra til at forebyggende og helsefremmende arbeid gir positive resultater for den enkelte og samfunnet. Østfold skal bli et ledende fylke i å utjevne sosiale helseforskjeller». Målene fra fylkesplanen følges opp i regionale planer innenfor folkehelse og kompetanse. Definisjoner og organisering; Det er mange ulike definisjoner av begrepet «god helse», alt etter hvilket perspektiv man bruker. Prosjekt helsefremmende barnehager og grunnskoler legger til grunn Peter F. Hjort sin definisjon fra 1982, som i kortversjon lyder; «God helse er overskudd til å mestre hverdagens utfordringer». Hjorts fullstendige definisjon er; «God helse har den som har evne og kapasitet til å mestre og tilpasse seg livets uunngåelige vanskeligheter og hverdagens krav» (Peter F. Hjort,1982). God helse blir med denne forståelsen et middel eller redskap for å øke utbyttet av opplæringen. Økt læringsutbytte vil igjen bidra til bedre resultat på skolen og større sannsynlighet for at eleven klarer å gjennomføre hele utdanningsløpet. I sin tur igjen vil det bidra til utjevning av sosial ulikhet, ettersom 3 Side24

25 gjennomført videregående opplæring bidrar til større framtidig deltakelse i arbeidslivet for ungdom. God helse er også en verdi i seg selv, for den enkelte og for samfunnet. Med begrepet «helsefremmende barnehager og grunnskoler» forstår prosjektet virksomheter som fremmer helse, trivsel og glede i lek og læring, som er et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap, og som gir det beste grunnlaget for mestring og utvikling. Med fysisk aktivitet menes enhver kroppslig bevegelse skapt av skjelettmuskulatur som resulterer i en vesentlig økning av energiforbruket utover hvilenivå (Bouchard, Shepard, Stephens 1994). Med fysisk inaktivitet menes fravær av fysisk aktivitet. Med godt kosthold menes et kosthold som dekker kroppens behov for næringsstoffer, og som legger grunnlag for god helse og trivsel. Innenfor begrepet psykisk helsearbeid inkluderes begrepene psykisk helse, livskvalitet og trivsel, psykiske plager og psykiske lidelser, rusbruk og rusavhengighet, mobbing og krenkende atferd, samt kriminalitet. Organisering; Det etableres et regionalt prosjekt med lokale arbeidsgrupper/folkehelsegrupper på hver enkelt virksomhet. Ved prosjektstart august 2014 er 15 virksomheter (9 barnehager og 6 skoler) med i prosjektet. Styret for Østfoldhelsa er styringsgruppe for prosjektet. Det opprettes en regional prosjektgruppe, der en representant for hver deltakende virksomhet, kommunens folkehelsekoordinator (dersom vedkommende ønsker det), samt fylkeskommunen deltar. Rektor/styrer eller dennes stedfortreder forplikter seg til å delta i prosjektgruppen. Det lages en avtale om deltakelse i prosjektet, der mandat, ansvarsforhold og økonomiske forhold beskrives. Prosjektet kan opprette ad hoc-grupper ved behov. Hver enkelt virksomhet etablerer en folkehelsegruppe lokalt. Dette kan være skolemiljøutvalget eller samarbeidsutvalget, eller en ny gruppering. Deltakere i gruppa bestemmes lokalt, men det anbefales at minimum rektor/styrer eller representant for ledelsen, helsesøster, elevrådet, pedagogisk leder, SFO-leder og kroppsøvingsansvarlig deltar. Det bør utpekes en person som er ansvarlig for framdrift og resultater i det helsefremmende arbeidet i hver virksomhet. Hver prosjektdeltaker utformer sin egen prosjektplan eller folkehelseplan, der forankring, organisering, målsettinger og handlingsplan beskrives. 4 Side25

26 Tidsperspektiv; Det gjennomføres et forprosjekt i løpet av skoleåret 2013/14. I forprosjektet avklares grunnlaget for et regionalt prosjekt, som kommuner, barnehager og grunnskoler inviteres til å delta i. Hovedprosjektperioden er skoleårene 2014/15 og 2015/16, med mulighet for forlengelse. Prinsipper, arbeidsmåter og målsettinger; Prinsipper for prosjektarbeidet; Arbeidet i prosjekt Helsefremmende barnehager og grunnskoler bygger på prinsippene nedenfor. Prosjektet skal; benytte erfaringer fra prosjekt Helsefremmende videregående skoler og relevant forskning på området. benytte erfaringer fra arbeidet med nasjonale kriterier for helsefremmende barnehager og skoler og evt tilpasse kriteriene til Østfold-forhold. arbeide på systemnivå (kommune/skole/barnehage), og bidra til å forplikte og ansvarliggjøre eiere, ledere og ansatte i det helsefremmende arbeidet. benytte ordinære og etablerte arbeidsmåter i barnehage og skole, og legge mindre vekt på enkeltstående eller ekstraordinære tiltak. rettes mot myndiggjøring av barnet/eleven, slik at de lærer å ta ansvar for egen helse. rendyrke og fokusere på fysisk aktivitet og inaktivitet. Arbeidsmåter og innhold i prosjektet; Prosjektarbeidet bør starte med en kartlegging eller analyse. Allerede eksisterende kartlegginger og kunnskap om barn og elevers helse og læring bør benyttes (Elevundersøkelsen, skolehelsetjenesten 3. og 8.trinn, nasjonale prøver og kartlegginger osv). Kartlegging kan evt. gjøres knyttet til selvopplevd helse for foreldre og barn. Ståstedsanalyse (systematisk evaluering av egen virksomhet) anbefales ved oppstart. Arbeidet må forankres i virksomhetens styringsdokumenter, vedtekter, årsplaner, årshjul, fagplaner, organisering osv Involvering og medvirkning fra ansatte, elever og foresatte må sikres. Kompetanseheving for ansatte må sikres. Det må bygges en kultur for forpliktelse til felles vedtatte kriterier og retningslinjer for det helsefremmende arbeidet. Det pågår et arbeid med å lage nasjonale kriterier for helsefremmende barnehager og grunnskoler. Ved prosjektstart er det usikkerhet knyttet til gjennomføringen av det arbeidet. Prosjektet bør derfor starte prosessen med å lage egne «Østfold-kriterier», for å unngå forsinkelser dersom prosessen med nasjonale kriterier ikke lykkes, eller blir forsinket. Kriteriene brukes til å sertifisere virksomhetene. En sertifiseringsprosess bør ta minimum to år for å sikre at forståelse, verdier og kompetanse sikres i hele organisasjonen. Sertifisering må også 5 Side26

27 knyttes opp mot godkjenning etter Forskrift om miljørettet helsevern. Det lages et system for sertifisering og resertifisering. Prosjektet knyttes opp mot det pågående arbeidet med Sjumilssteget, i regi av Fylkesmannen i Østfold. Det praktiske arbeidet knyttes opp mot tre fagområder eller tiltaksområder; trivsel og psykisk helse, fysisk aktivitet samt ernæring. I tillegg jobbes det innenfor alle fagområdene med forankring av arbeidet. Tiltak må avgjøres lokalt. Det gjennomføres fellestiltak i regi av prosjektgruppen innenfor hver av fagområdene og innenfor forankring. Målsettinger; Med formål menes mål for prosjektet på lang sikt. Med delmål menes mål som skal nås i løpet av prosjektperioden. Prosjektdeltakerne forplikter seg til å jobbe for å nå det felles formålet, og prioriterer selv hvilke av delmålene som er aktuelle for virksomheten. Formål; Helsefremmende barnehager og grunnskoler skal bidra til trivsel og mestring for barn og unge, godt læringsutbytte og til at elevene gjennomfører det 13-årige opplæringsløpet. Delmål; 1. Virksomheten har forankret det helsefremmende arbeidet i sine styringsdokumenter. 2. Virksomheten oppfyller krav i «Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv.» 3. Prosjektet har utviklet kriterier for helsefremmende barnehager og helsefremmende grunnskoler, og deltakende kommuner har vedtatt disse. 4. Minimum 90 % av barnehagene og skolene i prosjektet er sertifisert som helsefremmende virksomheter ved prosjektslutt. 5. Prosjektet har gjennomført og evaluert strategiske og/eller strukturelle tiltak for å fremme god helse. 6. Prosjektet har gjennomført og evaluert tiltak knyttet til kroppslig læring i skolen. 7. Barnehagen legger til rette for et miljø som fremmer kroppslig læring og at barna er i fysisk aktivitet minimum 90 minutter hver dag. 8. Skolen legger til rette for et miljø som fremmer kroppslig læring og stimulerer til fysisk aktivitet i undervisningen, på skolevei, og i løpet av skoledagen, herunder i skolefritidsordningen. Skolene legger til rette for minimum 60 minutter fysisk aktivitet hver dag. 9. Retningslinjer for mat i barnehagen (Helsedirektoratet) er oppfylt i barnehagen. 10. Retningslinjer for mat i skolen (Helsedirektoratet) er oppfylt i skolen. 6 Side27