Hovedutvalg for undervisning og oppvekst

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hovedutvalg for undervisning og oppvekst"

Transkript

1 Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 18:30 Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Formannskapssalen, Halden rådhus Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Saksdokumentene til sak PS 2014/52 «Økonomirapport pr. oktober» vil bli ettersendt i en oppdatert versjon av innkallingen. Side1

2 Saksliste Utvalgssaksnr PS 2014/47 PS 2014/48 PS 2014/49 PS 2014/50 RS 2014/45 Innhold Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste Godkjenning av protokoll fra forrige møte Referatsaker Orientering om prosjekt helsefremmende skoler og barnehager, "attentusen timer" Unntatt offentlighet Arkivsaksnr 2008/4168 RS 2014/46 Sluttrapport prosjekt friskliv /4168 RS 2014/47 Arbeid mot mobbing i skolen 2009/890 RS 2014/48 RS 2014/49 Etterkalkulering tilskudd private barnehager 2012/2013 Faktaopplysninger i tilknytning til brev Foreldreutvalg for barnehagene i Halden kommune la fram på HOU den / /4986 RS 2014/50 Referat SU-møte /4156 RS 2014/51 Ny skolestruktur i Halden 2013/6418 PS 2014/51 Leirskole Halden kommune 2014/4771 PS 2014/52 Økonomirapport pr. oktober Side nr. Roar Lund utvalgsleder Side2

3 PS2014/47Godkjenningavinnkalling PS2014/48Godkjenningavsaksliste PS2014/49Godkjenningavprotokollfraforrigemøte Side3

4 PS2014/50Referatsaker Side4

5 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: G / Gun Kleve Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Formannskapet Kommunestyret Utsendte vedlegg 1 Prosjektbeskrivelse helsefremmende skoler og barnehager, "attentusen timer" Orientering om prosjekt helsefremmende skoler og barnehager, "attentusen timer" Sammendrag av saken: Bakgrunn for saken Med begrunnelse i Regional plan for folkehelse vedtok Styret for Østfoldhelsa og Opplæring, kultur- og helsekomiteen å invitere kommuner og private barnehager til å delta i et prosjekt om helsefremmende barnehager og grunnskoler. En skole og en barnehage ble fra hver kommune kunne ble invitert inn i prosjektet. Rådmannen besluttet at Halden kommune skulle delta. Invitasjonen ble sendt til alle skoler og barnehager i Halden kommune. Gimle skole og Brekkerød barnehage ønsket å være med sammen med folkehelsekoordinator. Prosjektbeskrivelsen legges med dette fram til politisk orientering. Fakta Styret for Østfoldhelsa og Opplæring, kultur- og helsekomiteen behandlet i april forprosjektet for helsefremmende barnehager og grunnskoler, og vedtok at Østfold fylkeskommune etablerer et regionalt prosjekt, og at alle kommuner inviteres til å delta i prosjektet. Invitasjon gikk ut til alle rådmenn og folkehelsekoordinatorer i fylket i juni. 15 virksomheter, fordelt på 9 barnehager og 6 skoler, fra 9 kommuner, meldte seg på til prosjektet. Det er etablert en regional prosjektgruppe med representanter fra alle virksomheter og aktuelle folkehelsekoordinatorer. Prosjektgruppen legger nå fram sin prosjektbeskrivelse. Prosjektbeskrivelsen angir formål og delmål, prinsipper og arbeidsmåter for prosjektet. Alle Side5

6 prosjektdeltakere forplikter seg på det felles formålet, mens deltakerne selv velger hvilke av de mange delmålene virksomheten skal fokusere på. Østfold fylkeskommune, som prosjektleder vil fokusere på delmålene 3 6, og være pådriver i fellestiltak i prosjektarbeidet. Videre er det avklart i prosjektbeskrivelsen at prosjektarbeidet skal konsentrere seg om de tre innsatsområdene fysisk aktivitet, ernæring og psykisk helse og trivsel. Prosjektet skal i startfasen ha sterkest fokus på fysisk aktivitet og mulighetenes arena i barnehager og skoler. Prosjektbeskrivelsen bygger på erfaringer fra fylkeskommunens tidligere prosjekt «Helsefremmende videregående skoler» og nasjonal og internasjonal forskning og arbeid på feltet. Prosjektbeskrivelsen er laget i samarbeid mellom deltakerne i prosjektet. Alle deltakende virksomheter skal i etterkant lage sin egen «folkehelseplan», med basis i hovedmålet for prosjektet, men at de beskriver sine egne delmål. Dette er viktig for å skape engasjement og innflytelse i arbeidet. Side 2 av 2 Side6

7 Prosjektbeskrivelse; «Atten tusen timer». Helsefremmende barnehager og grunnskoler i Østfold Bakgrunn Om et barn begynner i barnehagen som 1-åring, vil det innen det går ut av 10.klasse som 15-åring ha tilbrakt mer enn timer i barnehage og skole. Dette i seg selv er grunn god nok til å jobbe med det helsefremmende perspektivet i virksomhetene. Formålsparagrafene i Lov om barnehager og i Opplæringsloven forankrer barnehagens og skolens verdigrunnlag. Barnehagen og skolen skal «bygge på respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene». Barnehagen skal møte barn med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Skolen skal møte elevene med tillit, respekt og krav og gi dem utfordringer som fremmer danning og lærelyst. 80 % av alle 1 og 2-åringer, og 96 % av alle 3-5-åringer går i barnehage (SSB 2012). Alle barn og ungdommer er i grunnskolen. Tidlig innsats er grunnleggende i alt folkehelsearbeid. Med tidlig innsats menes innsats både tidlig i alder, og tidlig i et forløp. Barnehagen og skolen står i en særstilling til å kunne jobbe systematisk og godt med tidlig innsats og folkehelse. Fra deltok ti norske grunnskoler i Det europeiske nettverket av helsefremmende skoler (HEFRES-prosjektet). I HEFRES definerte man en helsefremmende skole som «en skole som har målsetting om å skape et godt skole- og læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring, og som gir elevene et godt grunnlag for mestring og utvikling». Nettverket er i dag kjent som Schools for Health in Europe (SHE-network). I HEFRES samlet man inn data om barn og unges helseforhold og skoleerfaringer i mange europeiske land (Samdal 2009). Hovedfunn kan oppsummeres med at «Livstilfredshet har betydning både for elevenes skoletrivsel og skoleprestasjoner. Videre har skoletrivsel betydning for elevenes skoleprestasjoner. Elevenes helseatferd (særlig 15-åringenes) har også betydning både for deres skoletrivsel og skoleprestasjoner. Disse faktorene understreker betydningen av at skolen og utdanningssektoren tilrettelegger for tiltak i skolen som kan være med å fremme elevenes livstilfredshet, helsevaner og skoletrivsel» (Samdal 2009). Schools for health in Europe (SHE) er det europeiske nettverket for helsefremmende skoler. SHE bygger på fem pilarer; 1 Side7

8 «On the European level, the following pillars are shared that underpin the health promoting school approach: Whole school approach to health. Combine health education in the classroom with development of school policies, the school environment, life competencies and involving the whole school community Participation. A sense of ownership by student, staff and parent School quality. Health promoting schools create better teaching and learning processes and outcomes. Healthy pupils learn better, healthy staff work better Evidence. Development of new approaches and practices based on existing and emerging research School and community. Schools are seen as active agents for community development Østfold fylkeskommune gjennomførte i prosjektet «Helsefremmende videregående skoler». Mål for prosjektet var bedre gjennomføring av videregående opplæring og utjevning av sosial ulikhet. De viktigste strategiske resultatene i prosjektet var et sett med kriterier for helsefremmende skoler, som beskriver hva Østfold fylkeskommune legger i begrepet helsefremmende videregående skole (Østfold fylkeskommune 2013). Gode erfaringer for øvrig i prosjektet var forankringen med en lokal prosjektleder i en liten stilling på hver av deltakerskolene, og tett kommunikasjon og forståelse med skolens ledelse. Skolene lyktes med å inkludere helsefremmende tiltak og arbeidsmåter i sine styringsdokumenter som virksomhetsplaner og årshjul. Med forankring i egen erfaring i Østfold, og nasjonal og internasjonal forskning iverksetter Østfold fylkeskommune og partnerskapet Østfoldhelsa et utviklingsprosjekt om helsefremmende barnehager og grunnskoler, som i hovedsak fokuserer på fysisk aktivitet, ernæring og psykisk helse og trivsel. Forankring; Arbeid med helsefremmende strategier i barnehage og skole er forankret i sentrale lover, som Lov om folkehelse (2012) først og fremst 4 og 20, Opplæringsloven, i særdeleshet knyttet opp mot 9A, samt Lov om barnehager 1. St.meld 34 ( ). Folkehelsemeldingen «God helse felles ansvar» synliggjør regjeringens politikk på folkehelseområdet, men synliggjør også sammenhenger mellom stat, region og kommune i folkehelsearbeidet. Ett av hovedmålene i meldingen er «at vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen». Kommunene er gitt et stort ansvar innenfor folkehelsearbeidet gjennom Folkehelseloven, samt Plan og bygningsloven. Dette må gjenspeiles i kommunal planstrategi, kommuneplanen og evt i kommunedelplaner. Befolkningens helsetilstand og påvirkningsfaktorer på denne skal ligge som grunnlag for arbeidet med kommunal planstrategi. Folkehelseloven 4 slår fast at «Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha 2 Side8

9 negativ innvirkning på helsen. Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting». Folkehelseloven følger videre opp ved å peke på ansvar for å sette i gang tiltak, 7; «Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer. Dette kan blant annet omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og alkohol- og annen rusmiddelbruk». På samme måte forplikter Folkehelseloven fylkeskommunene i folkehelsearbeidet, 20 og 21; «Fylkeskommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler som fylkeskommunen er tillagt. Dette skal skje gjennom regional utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting og tiltak som kan møte fylkets folkehelseutfordringer. Fylkeskommunen skal understøtte folkehelsearbeidet i kommunene, blant annet ved å gjøre tilgjengelig opplysninger. Fylkeskommunen skal være pådriver for og samordne folkehelsearbeidet i fylket, for eksempel gjennom partnerskap». Formålet i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler «er å bidra til at miljøet i barnehager, skoler og andre virksomheter fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade». 4 plasserer ansvar for miljørettet helsevern hos leder og eier av virksomheten; «Leder av virksomheten har ansvar for å påse at bestemmelsene i eller i medhold av denne forskrift overholdes, og skal rette seg etter de pålegg som kommunen til enhver tid gir. Virksomhetens eier skal påse at det er etablert et internkontrollsystem». Forskriften har en rekke bestemmelser om miljørettede forhold, som bl.a. utforming av uteområde, muligheter for aktivitet og hvile, måltid, psykososiale forhold, sikkerhet og helsemessig beredskap, inneklima og luftkvalitet. Det er kommunen som fører tilsyn med at virksomheten oppfyller kravene i forskriften, og godkjenner virksomheten. Fylkesplanen for Østfold «Østfold mot 2050» har levekår og folkehelse som ett av sine tre prioriterte områder. «Folkehelsearbeidet i Østfold skal bidra til at forebyggende og helsefremmende arbeid gir positive resultater for den enkelte og samfunnet. Østfold skal bli et ledende fylke i å utjevne sosiale helseforskjeller». Målene fra fylkesplanen følges opp i regionale planer innenfor folkehelse og kompetanse. Definisjoner og organisering; Det er mange ulike definisjoner av begrepet «god helse», alt etter hvilket perspektiv man bruker. Prosjekt helsefremmende barnehager og grunnskoler legger til grunn Peter F. Hjort sin definisjon fra 1982, som i kortversjon lyder; «God helse er overskudd til å mestre hverdagens utfordringer». Hjorts fullstendige definisjon er; «God helse har den som har evne og kapasitet til å mestre og tilpasse seg livets uunngåelige vanskeligheter og hverdagens krav» (Peter F. Hjort,1982). God helse blir med denne forståelsen et middel eller redskap for å øke utbyttet av opplæringen. Økt læringsutbytte vil igjen bidra til bedre resultat på skolen og større sannsynlighet for at eleven klarer å gjennomføre hele utdanningsløpet. I sin tur igjen vil det bidra til utjevning av sosial ulikhet, ettersom 3 Side9

10 gjennomført videregående opplæring bidrar til større framtidig deltakelse i arbeidslivet for ungdom. God helse er også en verdi i seg selv, for den enkelte og for samfunnet. Med begrepet «helsefremmende barnehager og grunnskoler» forstår prosjektet virksomheter som fremmer helse, trivsel og glede i lek og læring, som er et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap, og som gir det beste grunnlaget for mestring og utvikling. Med fysisk aktivitet menes enhver kroppslig bevegelse skapt av skjelettmuskulatur som resulterer i en vesentlig økning av energiforbruket utover hvilenivå (Bouchard, Shepard, Stephens 1994). Med fysisk inaktivitet menes fravær av fysisk aktivitet. Med godt kosthold menes et kosthold som dekker kroppens behov for næringsstoffer, og som legger grunnlag for god helse og trivsel. Innenfor begrepet psykisk helsearbeid inkluderes begrepene psykisk helse, livskvalitet og trivsel, psykiske plager og psykiske lidelser, rusbruk og rusavhengighet, mobbing og krenkende atferd, samt kriminalitet. Organisering; Det etableres et regionalt prosjekt med lokale arbeidsgrupper/folkehelsegrupper på hver enkelt virksomhet. Ved prosjektstart august 2014 er 15 virksomheter (9 barnehager og 6 skoler) med i prosjektet. Styret for Østfoldhelsa er styringsgruppe for prosjektet. Det opprettes en regional prosjektgruppe, der en representant for hver deltakende virksomhet, kommunens folkehelsekoordinator (dersom vedkommende ønsker det), samt fylkeskommunen deltar. Rektor/styrer eller dennes stedfortreder forplikter seg til å delta i prosjektgruppen. Det lages en avtale om deltakelse i prosjektet, der mandat, ansvarsforhold og økonomiske forhold beskrives. Prosjektet kan opprette ad hoc-grupper ved behov. Hver enkelt virksomhet etablerer en folkehelsegruppe lokalt. Dette kan være skolemiljøutvalget eller samarbeidsutvalget, eller en ny gruppering. Deltakere i gruppa bestemmes lokalt, men det anbefales at minimum rektor/styrer eller representant for ledelsen, helsesøster, elevrådet, pedagogisk leder, SFO-leder og kroppsøvingsansvarlig deltar. Det bør utpekes en person som er ansvarlig for framdrift og resultater i det helsefremmende arbeidet i hver virksomhet. Hver prosjektdeltaker utformer sin egen prosjektplan eller folkehelseplan, der forankring, organisering, målsettinger og handlingsplan beskrives. 4 Side10

11 Tidsperspektiv; Det gjennomføres et forprosjekt i løpet av skoleåret 2013/14. I forprosjektet avklares grunnlaget for et regionalt prosjekt, som kommuner, barnehager og grunnskoler inviteres til å delta i. Hovedprosjektperioden er skoleårene 2014/15 og 2015/16, med mulighet for forlengelse. Prinsipper, arbeidsmåter og målsettinger; Prinsipper for prosjektarbeidet; Arbeidet i prosjekt Helsefremmende barnehager og grunnskoler bygger på prinsippene nedenfor. Prosjektet skal; benytte erfaringer fra prosjekt Helsefremmende videregående skoler og relevant forskning på området. benytte erfaringer fra arbeidet med nasjonale kriterier for helsefremmende barnehager og skoler og evt tilpasse kriteriene til Østfold-forhold. arbeide på systemnivå (kommune/skole/barnehage), og bidra til å forplikte og ansvarliggjøre eiere, ledere og ansatte i det helsefremmende arbeidet. benytte ordinære og etablerte arbeidsmåter i barnehage og skole, og legge mindre vekt på enkeltstående eller ekstraordinære tiltak. rettes mot myndiggjøring av barnet/eleven, slik at de lærer å ta ansvar for egen helse. rendyrke og fokusere på fysisk aktivitet og inaktivitet. Arbeidsmåter og innhold i prosjektet; Prosjektarbeidet bør starte med en kartlegging eller analyse. Allerede eksisterende kartlegginger og kunnskap om barn og elevers helse og læring bør benyttes (Elevundersøkelsen, skolehelsetjenesten 3. og 8.trinn, nasjonale prøver og kartlegginger osv). Kartlegging kan evt. gjøres knyttet til selvopplevd helse for foreldre og barn. Ståstedsanalyse (systematisk evaluering av egen virksomhet) anbefales ved oppstart. Arbeidet må forankres i virksomhetens styringsdokumenter, vedtekter, årsplaner, årshjul, fagplaner, organisering osv Involvering og medvirkning fra ansatte, elever og foresatte må sikres. Kompetanseheving for ansatte må sikres. Det må bygges en kultur for forpliktelse til felles vedtatte kriterier og retningslinjer for det helsefremmende arbeidet. Det pågår et arbeid med å lage nasjonale kriterier for helsefremmende barnehager og grunnskoler. Ved prosjektstart er det usikkerhet knyttet til gjennomføringen av det arbeidet. Prosjektet bør derfor starte prosessen med å lage egne «Østfold-kriterier», for å unngå forsinkelser dersom prosessen med nasjonale kriterier ikke lykkes, eller blir forsinket. Kriteriene brukes til å sertifisere virksomhetene. En sertifiseringsprosess bør ta minimum to år for å sikre at forståelse, verdier og kompetanse sikres i hele organisasjonen. Sertifisering må også 5 Side11

12 knyttes opp mot godkjenning etter Forskrift om miljørettet helsevern. Det lages et system for sertifisering og resertifisering. Prosjektet knyttes opp mot det pågående arbeidet med Sjumilssteget, i regi av Fylkesmannen i Østfold. Det praktiske arbeidet knyttes opp mot tre fagområder eller tiltaksområder; trivsel og psykisk helse, fysisk aktivitet samt ernæring. I tillegg jobbes det innenfor alle fagområdene med forankring av arbeidet. Tiltak må avgjøres lokalt. Det gjennomføres fellestiltak i regi av prosjektgruppen innenfor hver av fagområdene og innenfor forankring. Målsettinger; Med formål menes mål for prosjektet på lang sikt. Med delmål menes mål som skal nås i løpet av prosjektperioden. Prosjektdeltakerne forplikter seg til å jobbe for å nå det felles formålet, og prioriterer selv hvilke av delmålene som er aktuelle for virksomheten. Formål; Helsefremmende barnehager og grunnskoler skal bidra til trivsel og mestring for barn og unge, godt læringsutbytte og til at elevene gjennomfører det 13-årige opplæringsløpet. Delmål; 1. Virksomheten har forankret det helsefremmende arbeidet i sine styringsdokumenter. 2. Virksomheten oppfyller krav i «Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv.» 3. Prosjektet har utviklet kriterier for helsefremmende barnehager og helsefremmende grunnskoler, og deltakende kommuner har vedtatt disse. 4. Minimum 90 % av barnehagene og skolene i prosjektet er sertifisert som helsefremmende virksomheter ved prosjektslutt. 5. Prosjektet har gjennomført og evaluert strategiske og/eller strukturelle tiltak for å fremme god helse. 6. Prosjektet har gjennomført og evaluert tiltak knyttet til kroppslig læring i skolen. 7. Barnehagen legger til rette for et miljø som fremmer kroppslig læring og at barna er i fysisk aktivitet minimum 90 minutter hver dag. 8. Skolen legger til rette for et miljø som fremmer kroppslig læring og stimulerer til fysisk aktivitet i undervisningen, på skolevei, og i løpet av skoledagen, herunder i skolefritidsordningen. Skolene legger til rette for minimum 60 minutter fysisk aktivitet hver dag. 9. Retningslinjer for mat i barnehagen (Helsedirektoratet) er oppfylt i barnehagen. 10. Retningslinjer for mat i skolen (Helsedirektoratet) er oppfylt i skolen. 6 Side12

13 11. Barnehager og skoler tilbyr frukt og grønt hver dag. 12. Barnehagen er tilrettelagt slik at alle barn kan oppleve trygghet, mestring og trivsel. 13. Skolen legger til rette for å inkludere forhold knyttet til helse i elevsamtale og medarbeidersamtale, og har rutiner for å benytte resultater fra Elevundersøkelsen systematisk. Rapportering og evaluering; Rapportering følger av organiseringen og målene som blir valgt. Prosjektet rapporterer jevnlig til Opplæring, kultur- og helsekomiteen og til styret for Østfoldhelsa. Kommunene bør rapportere tilsvarende til egen politisk ledelse. Det lages sluttrapport for prosjektet, knyttet opp mot formål og delmål. Prosjektet må ta stilling til om det skal legges til rette for følgeevaluering eller annen evaluering. Det kan vurderes om vi skal engasjere forskere til å jobbe sammen med oss på enkelte av delmålene. Litteratur; Nina Grieg Viig (2010) Tilrettelegging for læreres deltakelse i helsefremmende arbeid. En kvalitativ og kvantitativ analyse av sammenhengen mellom organisatoriske forhold og læreres deltakelse i utvikling og implementering av Europeisk Nettverk av Helsefremmende Skoler i Norge. Hjort, PF. (1982) «Helsebegrepet, helseidealet og helsepolitiske mål», Lorentzen PE (red) Helsepolitikk og helseadministrasjon. Oslo: Tanum Norli Samdal O (2009). Sammenhengen mellom psykisk helse, skolemiljø, skoletrivsel og skoleprestasjoner HEMIL-senteret, Universitetet i Bergen. HEMIL-rapport 4/2009 Samdal O, Wold B. The Norwegian network of Health Promoting Schools (HEFRES). Østfold fylkeskommune Kriterier for helsefremmende videregående skoler i Østfold. 7 Side13

14 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: G / Gun Kleve Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Hovedutvalg for kultur, idrett og mangfold Formannskapet Kommunestyret Utsendte vedlegg 1 Sluttrapport prosjekt friskliv 2-12 Sluttrapport prosjekt friskliv 2-12» Sammendrag av saken: Bakgrunn for saken For å møte utfordringer knyttet til oppfølging av retningslinjer fra Helsedirektoratet om «Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge» (2010), ble det i de tre kommunene Rygge, Halden og Moss i samarbeid med Østfold fylkeskommune etablert et prosjekt kalt «Friskliv 2-12». Prosjektet ønsket å se på effektive metoder for å forebygge og behandle overvekt hos barn og unge i alderen 2-12 år. Fakta Prosjektet startet opp 1. desember 2011 bl.a. med tilskudd fra Helsedirektoratet. Tilskuddet ble brukt til ledelse av prosjektet. Den første delen av prosjektet ble brukt til gjennomgang av litteratur, samt kartlegging av forekomst av overvekt blant 3. trinns elever (9 år) i Halden, Moss og Rygge kommune. Prosjektet fant at 22 % av 9-åringene på 14 forskjellige skoler i Halden, Moss og Rygge hadde overvekt (dvs iso-kmi høyere enn 25). Det var store forskjeller i forekomst av overvekt mellom skolene i de tre kommunene (fra 6 39 %), men gjennomsnittet internt i kommunene lå på %. Side14

15 Prosjektet så også på hva de samme 3-klassingene veide da de var 4 år gamle. 8 % av dem hadde på det alderstrinnet en iso-kmi over 25. Om lag halvparten av disse var fortsatt overvektige som 9-åringer, mens om lag halvparten hadde vokst ut av sin overvekt. Dette betyr at overvekt som oppstår tidlig i livet for mange vil vedvare utover i barneårene. Videre betyr dette at for majoriteten av de overvektige 9-åringene hadde overvekten oppstått i perioden mellom 4 år og 9 år. Det er nærliggende å se på hvilke endringer som forekommer i barns liv i denne perioden for å finne årsaker til at barn blir overvektige på disse alderstrinnene. Med bakgrunn i litteraturstudier og kartlegginger ble det i august 2012 satt i gang to ulike innretninger av prosjektet i Halden og Rygge, en generell del med fokus på kosthold og økt fysisk aktivitet i hverdagen, og som rettes mot barnehager, skoler, skolefritidsordninger og fritidsaktiviteter i prosjektområdet. Den andre innretningen var en individuell del som henvender seg til barn som kartlegges med iso-kmi på 2-års-eller 4-årskontrollen, førskolekontrollen eller i 3. klassetrinn. Det praktiske arbeidet i prosjektet har vært gjennomført i Rygge og Halden kommuner, i regi av helsestasjonstjenesten og skoler og barnehager. Moss kommune trakk seg i 2012 ut av prosjektet av kapasitetsmessige årsaker. Østfold fylkeskommune har deltatt i styringen av prosjektet, og har også bidratt økonomisk ved gjennomføring av underveiskonferanse høsten 2013 og sluttkonferanse september Arbeidet har vært organisert som en del av Ressursgruppe for ernæring og fysisk aktivitet i Østfoldhelsa. Prosjektet avsluttes som prosjekt høsten 2014, og den individuelle delen videreføres i ordinær drift gjennom Familiesenteret (helsestasjonen) i Rygge kommune. Den befolkningsrettede delen videreføres gjennom folkehelseseksjonens prosjekt «Atten tusen timer, helsefremmende barnehager og grunnskoler», der bl.a. Gimle skole i Halden viderefører sitt helsefremmende arbeid på skolen gjennom det nye prosjektet. Arbeidsmåter, prosess og resultater fra de to innretningene av prosjektet er presentert i sluttrapporten fra prosjektet. Rådmannens vurdering Friskliv 2-12 har vært et utviklingsprosjekt med formål å finne ut av metoder for å redusere helseutfordringer knyttet til overvekt og fedme blant barn. Helseutfordringene knyttet til dette er til dels store, og helsetjenesten i kommunene er i liten grad dimensjonert for å ta tak i disse utfordringene. Side 2 av 2 Side15

16 Prosjekt Friskliv 2-12 konkluderer etter tre års prosjektarbeid med at helseutfordringen overvekt og fedme blant barn er sammensatt, og må møtes med mange ulike tilnærminger. Prosjektet anbefaler at; Forebygging og behandling av overvekt blant barn krever innsats både på befolkningsnivå og på individnivå. Arbeid på befolkningsnivå for å forebygge utvikling av overvekt blant barn bør starte i barnehagen, og videreføres gjennom hele barneskolen. Innsatsen bør være målrettet mot de geografiske områdene som har større utfordringer. Barn som er overvektige, eller som står i fare for å bli det, bør få tilbud om individuell behandling. Tilbudet bør gis av en Frisklivssentral for barn, som er en integrert del av helsetjenesten til barn, og som samarbeider tett med Frisklivsentralen for voksne. Prosjektet har satt fokus på sentrale helseutfordringer, og identifisert mulige metoder for å redusere forekomst av overvekt og fedme blant barn. Barnehager og skoler er de arenaene som pekes på for å jobbe med forebygging av overvekt. Arbeidsmåter og tiltak som bidrar til å forebygge overvekt blant barn samstemmer godt med innhold i prosjektet «Atten tusen timer, helsefremmende barnehager og grunnskoler» som Østfold fylkeskommune, gjennom Østfoldhelsa har startet nå i høst, i samarbeid med ni barnehager og seks grunnskoler fordelt på ni kommuner. Halden kommune deltar med Gimle skole og Brekkrød barnehage sammen med Halden kommunes folkehelsekoordinator. Prosjekt Atten tusen timer skal jobbe med å få fram gode eksempler på hvordan barnehager og grunnskoler innenfor ordinære rammer kan være helsefremmende arenaer. Side 3 av 3 Side16

17 Sluttrapport prosjekt Friskliv 2 12 Rygge kommune, Halden kommune og Østfold fylkeskommune, prosjekteiere. Gry Hübenthal, prosjektleder og Elsie Brenne, prosjektansvarlig 1.0 Innledning For å møte utfordringer knyttet til oppfølging av retningslinjer fra Helsedirektoratet om «Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge» (2010), ble det i de tre kommunene Rygge, Halden og Moss i samarbeid med Østfold fylkeskommune etablert et prosjekt kalt «Friskliv 4-12». Prosjektet ønsket å se på effektive metoder for å forebygge og behandle overvekt hos barn og unge i alderen 4-12 år. Bakgrunn for ønsket om deltagelse i prosjektet for helsetjenestens del var den nye veilederens standard om helsetjenestens rolle i forebygging-, avdekking- og håndtering av allerede etablert overvekt hos barn. Ut i fra ressurssituasjonen i spesielt skolehelsetjenesten virket målene nesten uoppnåelige. Hvordan få til gode tiltak på tross av knappe ressurser ble et viktig spørsmål. Skulle alle helsesøstrene på skolene gå i dybden på temaet eller skulle kompetansen spisses? Hvordan burde vektingen bli mellom en med spisskompetanse og helsesøstrene i skolehelsetjenesten? Vår erfaring fra tidligere prosjekt tilsa at det måtte sammensatte tiltak til for å oppnå resultater. Og hvordan kunne vi jobbe med helsefremmende, universelle tiltak, forankret i skole og barnehageledelsen? 1.1 Bakgrunn Prosjektet startet opp 1. desember 2011 bl.a. med tilskudd fra Helsedirektoratet. Tilskuddet ble brukt til ledelse av prosjektet. Den første delen av prosjektet ble brukt til gjennomgang av litteratur, samt kartlegging av forekomst av overvekt blant 3. trinns elever (9 år) i Halden, Moss og Rygge kommune. Denne aldersgruppen ble valgt på grunn av de nye retningslinjer fra Helsedirektoratet om veiing og måling. Tallene «4-12» henspeiler på alderstrinn for innsats. Litteraturstudiene i prosjektets første fase avdekket at utvikling av overvekt blant barn kunne starte tidligere enn ved 4-årsalder, og dermed at ulike typer intervensjon bør starte før barnet fyller 4 år. Prosjektet ble derfor omdøpt til «Friskliv 2-12». Den første fasen av prosjektet ble også brukt til å kartlegge overvekt blant 3. trinns elever. Parallelt med kartlegging av vekt og høyde hos 3. trinns-elever, så vi også på de samme elevenes vekt og høyde ved 3-4 årsalder. Prosjektet fant at 22 % av 9-åringene på 14 forskjellige skoler i Halden, Moss og Rygge hadde overvekt, dvs med en iso-kmi høyere enn 25. Iso-KMI er den standarden som benyttes for å klassifisere overvekt og fedme hos barn og unge under 18 år. Det var store 1 Side17

18 forskjeller i forekomst av overvekt mellom skolene i de tre kommunene (fra 6 39 %), men gjennomsnittet internt i kommunene lå på %. Vi så også hva de samme 3-klassingene veide da de var 3-4 år gamle. 8 % av dem hadde på det alderstrinnet en iso-kmi over 25. Om lag halvparten av disse var fortsatt overvektige som 9-åringer, mens om lag halvparten hadde vokst ut av sin overvekt. Dette betyr at overvekt som oppstår tidlig i livet for mange vil vedvare utover i barneårene. Videre betyr dette at for majoriteten av de overvektige 9-åringene hadde overvekten oppstått i perioden mellom 3-4 år og 9 år. Det er nærliggende å se på hvilke endringer som forekommer i barns liv i denne perioden for å finne årsaker til at barn blir overvektige på disse alderstrinnene. Det er laget en egen rapport fra denne kartleggingen. Med bakgrunn i litteraturstudiene og kartleggingene ble det i august 2012 satt i gang to ulike innretninger av prosjektet i Halden og Rygge, en generell del med fokus på kosthold og økt fysisk aktivitet i hverdagen, og som rettes mot barnehager, skoler, skolefritidsordninger og fritidsaktiviteter i prosjektområdet. Den andre innretningen var en individuell del som henvender seg til barn som kartlegges med iso-kmi på 2-års- eller 4-årskontrollen, førskolekontrollen eller i 3. klassetrinn. Moss kommune trakk seg i 2012 ut av prosjektet av kapasitetsmessige årsaker. 2.0 Generell del Halden kommune, ved Familiens Hus, to barneskoler og åpen barnehage, har arbeidet med en generell tilnærming til forebygging av overvekt. Prosjektleder i samarbeid med folkehelsekoordinator, koordinator for Familiens hus, ledende helsesøster, fysioterapeut og rektor har hatt ansvar for denne delen av prosjektet. Oslofjorden friluftsråd (OF) tiltrådte prosjektet fra september OF har hatt ansvaret for tiltakene på skolene i Halden, samt kartleggingene. Arbeid og tiltak har vært gjennomført på to barneskoler, åpen barnehage og i helsetjenesten Familien hus. 2.1 Barneskolene Prosjektarbeidet på de to barneskolene i Halden startet med en kartlegging. Kartleggingen var todelt; rektor svarte på spørsmål som gikk på uteareal og bruk av skolens nærområde, og kontaktlærere på trinn svarte på spørsmål angående elevenes fysiske aktivitet og kostvaner på skolen, samt hvor mye uteskole/uteaktiviteter de gjennomførte og på spørsmål om klassens retningslinjer. Kartleggingen ble gjennomført desember 2012 og senere gjentatt i desember Foreldrene ble informert om prosjektet gjennom et brev. 2 Side18

19 2.1.1 Resultater ved kartlegging på barneskolene /3 av elevene blir kjørt til skolen Ingen skoler har klare retningslinjer når det gjelder skolemat og drikke, men noen klasser har laget egne retningslinjer. Fotball er den mest utbredte aktiviteten og tar opp størst andel av utearealene Rundt 30 % av elevene drikker saft eller annen sukkerholdig drikke på skolen De aller fleste elevene har med seg frukt/grønt 1 eller flere ganger i uken Skolene har liten eller ingen systematisk plan for uteskolevirksomhet Det er en andel på % av elevene som er lite aktive i friminuttene Uteområdene er preget av å være flate, lite utfordrende og har lite grøntarealer Kommunen har ingen arealnormer eller krav til innhold i skolens uteområder. På bakgrunn av disse funnene ble følgende tiltak anbefalt til skolene, i samarbeid med Oslofjordens friluftsråd; Utarbeide en plan for uteskolevirksomheten- kartlegging av ulike læringsarenaer utenfor klasserommet samt knytte til undervisningsopplegg -> Legges inn i kart i skolen Stedsbasert læring Tiltak på skolens uteområder: Gjøre avtaler med lokale grunneiere om bruk av områder, bistand i søknadsprosesser om midler, etablering av akebakker, vinteraktivitetsarenaer, gapahuk, leirplass osv Innføre en ordning med aktivitetsledere på skolene som har ansvaret for å sette i gang aktiviteter i friminuttene utarbeide konsept og holde kurs for aktivitetslederne Inspirasjonskurs for lærere og SFO-ansatte Etablere «gåbuss»-ordninger, eller alternative steder for avlevering av barna som skal til/fra skolen > Få flere til å gå til skolen Kostholdsveiledning/kurs for lærere/sfo/foreldre Lage retningslinjer for kosthold på skolene Gjennomførte tiltak Skole A; Innført trivselsledere/aktivitetsledere i hvert storefri Trivsels-/aktivitets-lederkurs for elevene Hatt foreldremøter med fokus på aktivitet og ernæring Økt fokus på sunn mat ved måltidene i SFO Kurs for alle ansatte i skole og SFO om uteskole 3 Side19

20 Skole B; Revitalisering av planer som har ligget litt i dvale. Dette gjelder også samarbeid med elevrådet og FAU. FAU og elevrådet har satt fysisk aktivitet og kosthold på agendaen i flere møter. Uteområdegruppa i lærerpersonalet har fått et lite puff. Større fokus på skolens plan for å bygge og videreutvikle et godt sosialt miljø Skolen har innført aktivitetsledere, noe som har gitt økt og mer variert aktivitet. Dette gjelder spesielt elever som ikke sparker fotball. Kursing av aktivitetsledere Det har blitt bedre utlånsordning rundt bruken av materiell som stimulerer til aktivitet. Skolen har gått til innkjøp av og laget en del materiell i samarbeid med FAU. Rektor deltok med innlegg på Frisklivskonferansen på Inspiria. Etter ett år med tiltak ble den samme kartleggingen gjentatt ved de to skolene Sammenligning kartlegginger i 2012 og 2013 Ved en av skolene rapporterer de om flere som går til skolen, fra 59 % til 71 %. Fotball er ikke lenger den mest utbredte aktiviteten, frilek og trivselsleder-opplegg har økt aktiviteten for de som tidligere ikke var så aktive. Fotballaktivitet har en tendens til å ekskludere de minst «ballflinke», som også ofte er de minst aktive Figur 1. Mest populære aktiviteter i friminutt, observert av lærere. Antall ganger de ulike aktivitetene har blitt nevnt. 4 Side20

21 Begge skolene har innført aktivitetsledere i storefri. Skolene rapporterer om mange positive effekter av aktivitetsleder-tiltaket: Mange deltar Mer lek og positivt miljø Positive friminutt med høy grad av aktivitet Mer aktivitet i friminuttene De elevene som tidligere ikke hadde noe å gjøre/noen å leke med blir nå aktivisert Temaet kosthold og ernæring har fått økt fokus i løpet av året. Tidligere var det individuelt og opp til hver enkelt lærer hvordan tema kosthold ble tatt opp og fokusert på i klassen. Nå har en av skolene utarbeidet retningslinjer som skal følges av alle i skolen når det gjelder kosthold. Det er fortsatt en stor andel som drikker saft ved skolene. Stor forskjell mellom klassene på trinnene. Fra 5-60 %. Flere elever har oftere med seg frukt og grønt på skolen. Figur 2. Elever som har med seg og spiser frukt og grønnsaker på skolen. Prosent pr uke. Blå: 1 gang, Rød: 2-3 ganger, Grønn: 4-5 ganger 2.2 Åpen barnehage Åpen barnehage er et tilbud til både barn og foreldre, og benyttes av familier som ikke har ordinær barnehageplass. Ca 30 % av brukerne er minoritetsspråklige. Åpen barnehage og Familiens hus i Halden har gjennom flere år hatt et samarbeid, også knyttet til livsstils-temaer. Det var et ønske om et sterkere fokus på kosthold og kostvaner for å øke kompetansen i minoritetsbefolkningen, og for å bidra til nettverksbygging mellom brukerne av åpen barnehage. 5 Side21

22 Det var satt av ca tre timer til tiltaket, hvorav om lag en time ble benyttet til teori om ernæring og bra kosthold for familier og hvordan gjøre gode valg. Deretter var det praktisk matlaging, sammen. Tiltaket ble gjennomført to ganger. Responsen fra ansatte og foreldre var positiv. Mange hadde spørsmål umiddelbart etter kurset om maten som ble lagd og om sunn mat generelt. Det var en litt urolig forsamling (mange små barn) under teoridelen. Teoridelen skulle vært enklere og mindre detaljert. I ukene etter kurset har åpen barnehage hatt ekstra fokus på sunn mat. De har hatt som tema grove kornprodukter, grønnsaker og frukt. De har lagd vafler og muffins med grovt mel, og ulike retter med grønnsaker og frukt. Fordi det er flere som ikke snakker så godt norsk, er det er viktig å kunne vise fram produktene og lage maten sammen. 3.0 Individuell del Litteraturstudier i oppstarten av prosjektet viste at Frisklivsmetodikk kunne være en aktuell innfallsvinkel i arbeidet med overvektige barn og familiene deres. Rygge kommune ønsket å se om en frisklivssentral kunne tilpasses til og ha effekt på målgruppen familier med overvektige barn i alderen 2 12 år. En frisklivssentral er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging til å endre levevaner. Frisklivssentralen for barn ble startet i oktober 2012 med et samarbeid med fysioterapeut på en privat klinikk «Fokus på din helse». Familiene ble rekruttert til Frisklivsentralen av helsesøstrene på de ulike barneskolene i Rygge. 3.1 Metoden Motiverende intervju (MI) er det grunnleggende arbeidsverktøyet i Frisklivssentralen for barn. Motiverende intervju eller motiverende samtale er en personsentrert samtalemetode som brukes for å styrke folks egen motivasjon for å komme i gang med livsstilsendringer. De fleste som tenker på å gjøre viktige endringer i livet er ambivalente; de både vil og vil ikke gjøre forandringer. MI hjelper personer gjennom ambivalensen og videre i retning av positive livsendringer. Tilbudet har vært rettet mot hele familien. I samtalene brukes et målskjema med fokus på mestring, eget ansvar og små skritt mot målet. Frisklivssentralen tilbyr en årspakke til familien bestående av 1 års tett oppfølging (evt lenger ved behov) i form av; Samtaler hos helsesøster og utarbeidelse av mål for perioden. Samtale med familieterapeut. Barna får trening på treningssenter av fysioterapeut. 6 Side22

23 Tilbud om trening hos Rygge turnforening. Individuell veiledning av ernæringsfysiolog. Foreldrene kan henvises til «Bra mat for bedre helse»-kurs hos Frisklivssentralen for voksne og til trening. Praktisk matlaging for barn og foreldre i regi av ernæringsfysiolog. Tema med barna hvor vi har snakket om kosthold og aktivitet og egenomsorg. Barna veies og måles hver tredje måned. Fysisk test ved oppstart, etter seks måneder og 12 måneder. Tilbud om ansvarsgruppe eller evt videre henvisning til spesialisthelsetjenesten. Samarbeid med og oppfølging hos fastlegen. Tilbud om temadager i samarbeid med Lærings- og mestringssenteret ved sykehuset Østfold. Kommunens fysioterapeut veileder familien. Rygge kommune har et samarbeid med Sykehuset Østfold, barnepoliklinikken og Læringsog mestringssenteret hvor vi tilbyr temadager for gruppe hver vår og høst. 3.2 Resultater I prosjektperioden er det et lite antall barn og familier som har deltatt. For å opprettholde anonymitet oppgis ikke tall for vektendring i denne sluttrapporten. Men både midtveisvurdering (etter seks måneder) og sluttvurdering (etter 12 måneder) viser oppløftende resultater for de fleste deltakerne. Et viktig funn er at en akselererende vektøkning, før familien kom med i tiltaket, er stoppet opp. Frisklivssentralen har blitt evaluert av familiene som har deltatt. De har fylt ut et spørreskjema midtveis og etter ett år. Disse tilbakemeldingene gir grunnlag for videre arbeid. Foreldrenes tilbakemelding og resultater etter seks måneder og 12 måneder, oppsummert; Foreldrene synes det er nyttig å sette seg mål, men målene må være realistiske og kunne følges opp jevnlig. Foreldrene synes det er bra med tett oppfølging, for ikke å stå alene om utfordringen. De opplever god og allsidig trenings- og kostveiledning. Familiene har gjort grep ved å innføre magrere mat generelt og mindre sukkermengde. De samles rundt middagsbordet og ikke foran tv. Familien spiser sunnere og er i større aktivitet enn tidligere og familien støtter hverandre. De har innført godteri-dag i helgen. Familiene rapporterer å ha endret måten de tenker på ved at de er mer bevisste på hva de spiser. Barnet opplever at aktivitet er gøy. Familiene innfører nye hverdagsregler og rutiner. De spiser sunnere og har familieaktiviteter i helgene. 7 Side23

24 4 Erfaringer og veien videre Friskliv 2-12 har over tre år arbeidet målrettet mot barn og unge med overvekt samt opparbeidet erfaringer om hva som skal til for å øke fokus på kosthold og fysisk aktivitet i skolehverdagen. Erfaringer fra kartlegging ved starten av prosjektet viser at overvekt kan starte før 4-årsalder for enkelte barn, og at den vedlikeholdes til i hvert fall 9 år. Majoriteten av de som er overvektige som 9-åringer blir imidlertid overvektige etter 4 årsalder. Forekomsten av overvekt blant barn i tredje trinn i de tre kommunene var høy (22 %), og høyere enn det som ble funnet i Barnevekststudien i Det var ingen forskjell i forekomst av overvekt mellom kommunene, men forskjellene var store mellom skoler i hver av kommunene. Vi har sett at det har ført til endringer i holdninger til ansvar for kosthold på skolene. Skolene diskuterer hvilke muligheter de har til å påvirke elevenes kosthold, som tidligere ble betraktet å være foreldrenes ansvar alene. På to barneskoler i Halden, har prosjektet i samarbeid med Oslofjordens friluftsråd, arbeidet med å kurse elever til å bli aktivitetsledere. Lærere og SFO-personell har også fått opplæring i forskjellige typer av aktiviteter til benyttelse i fag og uteskole. Dette har ført til andre typer og større variasjon av aktiviteter i friminutt og pauser, og at en større del av elevgruppen er med i aktivitetene. 4.1 Erfaringer på skolene Rektor trekker frem samarbeidet mellom lærerne og arbeidet med å få alle med i arbeidet som et godt resultat. Rektor har tatt utgangspunkt i skolens verdiplattform som alle på skolen er forpliktet til å arbeide i forhold til, og lagt forhold som gjelder fysisk aktivitet og kosthold inn i denne, ikke bare skolefagene. Skolens verdiplattform; Alle barn skal oppleve mestringsglede For at alle skal oppleve mestringsglede vil vi sørge for at alle barn opplever å lykkes i skolehverdagen, både faglig og sosialt Alle voksne har ansvar for alle barn på skolen Alle voksne er synlige og tydelige rollemodeller Skolen har satt fokus på at alle elever skal oppleve mestringsglede, også når det gjelder fysisk aktivitet. Av faktiske endringer opplever skolene at det nå er mer aktivitet i friminutt og på skolefritidsordningen. Prosjektleder fra Oslofjorden Friluftsråd oppsummerer erfaringene slik; 8 Side24

25 Det er en positiv innstilling til arbeidet på skolene, men det krever at det settes av en god del tid for å få det til. Vanskelig å prioritere mellom mange andre oppgaver som også skal gjøres. Skolene i prosjektet hadde så mange andre utfordringer å jobbe med at dette prosjektet kanskje ikke ble prioritert så høyt som vi hadde ønsket. Arbeidet med å innføre nye rutiner og holdninger på en skole er uhyre tidkrevende Noen av tiltakene var relativt store og tunge. Skolene må følges opp over en lengre periode (2 år eller mer) for at tiltakene som settes i gang kan opprettholdes av skolen på egen hånd. Hvilket ansvar skolene opplever at ligger hos dem i forhold til kosthold og fysisk aktivitet er avgjørende for skolens satsing på prosjektet. 4.2 Erfaringer med Frisklivssentralen for barn Nedenfor er samlet noen av de viktigste erfaringene fra helsesøster på Frisklivsentralen; Hele familien må med, ikke bare mor. Med hele familien menes også besteforeldre og andre personer familien har mye kontakt med. Motivasjon er ferskvare. Det er viktig med hyppige samtaler selv om familien synes alt går bra. Foreldrene må få kunnskap om sykdomsrisiko og helsegevinst knyttet til overvekt og normalvekt. Barna bør være med på samtaler av og til. Hjelpe foreldrene til å ta tak i barna sine følelser. Noen ganger er motivasjonen større hos barna enn hos foreldrene. Foreldrene må jobbe med egne mål og egen motivasjon for egen kropp og helse i perioden. Mange kommer kun pga barnet sin overvekt, men sliter kanskje med egen overvekt. Det er viktig at hele familien jobber mot et felles mål. Ferier er kritiske faser. Ta imot familiene til samtale i forkant av ferier for å legge en konkret plan. Det er vanskelig å endre livsstil. Barnet og familien har ikke blitt overvektig på noen dager, dermed tar det tid å bli normalvektig. Foreldrene skal gå ut med løftet hode fra hver samtale. Målet er at de ønsker å komme tilbake uansett hvor vanskelig det er for dem eller de opplever å ikke ha fått til noen ting. Samarbeid med «Senter for sykelig overvekt barn og unge», Helse Sør-øst og Lærings- og mestringssenteret ved sykehuset Østfold har vært viktig og nyttig. Det kan være tøft å stå i alle samtaler alene. Søk kompetanse fra spesialisthelsetjenesten for råd og veiledning. Det er nyttig å være flere fra behandlingsapparatet i samtalene med foreldrene. Viktig at foreldrene kommer i gang med egen aktivitet og bevisstgjøres om sitt eget kosthold. Det kan være vanskelig å fange opp barna tidlig nok, foreldrene vil avvente, de ser ikke barnets overvekt Den vanskelige samtalen er ikke så vanskelig allikevel, vanskeligst i forhold til de barna som er i gråsonen, de overvektige ikke så vanskelig å ta samtalen med. 9 Side25

26 Helsesøsters tanker om suksess. Hvorfor lykkes familiene; Vi har sett at de familiene som lykkes med å nå sine mål, er de familiene hvor både mor og far synes det er viktig å møte til samtalene. Foreldrene synes det er viktig å være i egen aktivitet og de synes det er viktig å spise sunt. Dette smitter over på barnet og vi ser at foreldrenes holdninger er avgjørende for hvordan grenser blir satt for barnet. Andre viktige forhold i familienes liv må arbeides med før familiene kan være fokusert på å legge om livsstilen i familien. Dette kan være egne problemer hos mor og far, dødsfall, samlivsbrudd osv. Praktiske erfaringer i prosjektet støttes også av forskning. Litteratur om temaet er bl.a. samlet i Danielsen YS (2014). Fedme hos barn. Intervensjoner og atferdsendringer i praksis. Kommuneforlaget. 4.3 Endret fokus blant medarbeidere Prosjektet har arbeidet mye rettet mot helsesøstrene i de to kommunene, bl.a. med kompetanseheving for hele personalet. I tillegg har to helsesøstre og en fysioterapeut tatt videreutdanning ved Høgskolen i Vestfold. Kompetansehevingen har resultert i at helsesøstrene tar tak i temaet overvekt hos barn og unge på en annen måte enn før prosjektet.. Helsetjenesten rapporterer om følgende endringer etter prosjektarbeidet: Bevissthet rundt behovet for tidlig innsats, mindre vente-og-se holdning hos helsesøstre. Det er utarbeidet nye prosedyrer om veiing og måling i 3.klasse. Utarbeidet informasjonsbrev til foreldre, samt prosedyrer for oppfølging og samarbeid med fysioterapeut. Tilbakemelding fra helsetjenesten til foreldre som har barn med overvekt er nå gjort likelydende. Helsesøster bruker statistikk i samarbeid med rektorer og med øvrig kommuneledelse. Det er etablert samarbeid med kommunalsjef / rektorer / barnehagestyrer for å utarbeide retningslinjer for kosthold og fysisk aktivitet. Det er mer oppmerksomhet rundt temaet overvekt og fedme blant skole- og barnehageleder. 10 Side26

27 4.4 Veien videre Med bakgrunn i erfaringer med prosjektet ønsker skolene å jobbe videre med flere tiltak; Opprettholde og videreutvikle arbeidet med aktivitetslederne og jevnlig evaluere trivselslederoppgavene sammen med elevene i forhold til aktiviteter Fortsette samarbeid med og ansvarliggjøring av elevråd og FAU Fortsette med og videreutvikle bevisstgjøringen hos alle ansatte når det gjelder å finne aktiviteter som gjør at alle barn mestrer noe. Jobbe videre med å registrere uteområdene på kartiskolen.no Det planlegges en aktivitetsløype i samarbeid med nabo og grunneier. Fortsette fokus på sunn mat i SFO Fokus på hva matpakker bør inneholde Få uteskole til å bli en naturlig del av undervisningen på skolen I skolehelsetjenesten trenger helsesøstrene mer erfaring med å bruke prosedyrene som nå er utarbeidet for veiing og måling i 3.klasse. Vi diskuterer prosedyrene jevnlig på fagmøter, og gjør justeringer som vi ser er nødvendig. Rygge kommune har opprettet på permanent basis «Frisklivsentral for barn», uten at det i noen særlig grad går ut over det andre arbeidet i skolehelsetjenesten. Avklaring av oppgaver mellom helsesøstrene i skolehelsetjenesten og ressurspersonen fungerer bra. Det betyr at kommunen vil ha et tilbud til familier med overvektige barn. Frisklivsentralen for barn vil fortsette samarbeidet med Frisklivssentralen for voksne, og samkjører bl.a. tilbudet slik at mens barna trener i aktivitetsgruppe kan de voksne trene på Frisklivssentralen. Vi tenker det er avgjørende for å bremse vektutviklingen til barnet og øke den fysiske aktiviteten at foreldrene kommer i gang med egen aktivitet. Da kommunene startet prosjektet var det med bakgrunn i flere utfordringer og målsettinger, særlig knyttet opp mot ressurser i Familiesenteret til å jobbe med overvektige barn og familiene deres. Rygge kommune / Familiesenteret opplever at vi har utviklet og testet en modell som når målene i veilederen på en hensiktsmessig måte. På spørsmålene om spissing og bredding av kompetansen har Rygge kommune valgt å spisse kompetansen hos en medarbeider. Dette er kanskje ikke optimalt, særlig kan det være sårbart ved fravær, men det sikrer god kompetanseheving og mulighet for deling. Parallelt med prosjektarbeidet har det skjedd en endring i holdning og fokus på helsefremmende arbeid blant barn og unge i barnehage og skole. Om dette har sammenheng med prosjektet, eller om det er et generelt fokus blant medarbeidere og i samfunnet er ikke mulig å si, og det er heller ikke viktig hva som er årsaken. 11 Side27

28 5.0 Anbefalinger Forebygging og behandling av overvekt blant barn krever innsats både på befolkningsnivå og på individnivå. Arbeid på befolkningsnivå for å forebygge utvikling av overvekt blant barn bør starte i barnehagen, og videreføres gjennom hele barneskolen. Innsatsen bør være målrettet mot de geografiske områdene som har større utfordringer. Barn som er overvektige, eller som står i fare for å bli det, bør få tilbud om individuell behandling. Tilbudet bør gis av en Frisklivssentral for barn, som er en integrert del av helsetjenesten til barn, og som samarbeider tett med Frisklivsentralen for voksne. Sarpsborg For styringsgruppen i Friskliv 2-12 Gry Hübenthal Prosjektleder Elsie Brenne Prosjektansvarlig 12 Side28

29 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: A / Lill Stende Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Utsendte vedlegg 1 Bedre læringsmiljøprosjekt - med særlig fokus rettet mot mobbing. 2 Tilleggsbrev/vedlegg. Bedre læringsmiljøprosjekt - med særlig fokus rettet mot mobbing 3 Skoleeiers svar til Fylkesmannen Mobbing i skolen - Os skoles arbeid Sammendrag av saken: Bakgrunn for saken: Høsten 2013 mottok Halden kommune brev fra Fylkesmannen i Østfold om at Fylkesmannen var bedt om å bistå et utvalg skoleeiere slik at de kunne gjennomføre tiltak overfor skoler med høye mobbetall (Vedlegg 1). Fylkesmannen hadde fått en oversikt fra Utdanningsdirektoratet over skoler hvor data fra elevundersøkelsen fra og fra viste 15 % mobbing eller mer i en eller begge periodene. Av skolene i Halden, var Os skole på denne lista. Vedlagt brevet var et skjema som skoleeier skulle fylle ut. (Vedlegg 2). Det utfylte skjemaet beskriver skoleeiers vurdering av tallene, samt hvilke tiltak på kort og lengre sikt som skulle gjennomføres for å bedre situasjonen. (Vedlegg 3). I etterkant ble det arrangert en erfaringssamling for skolelederne ved de aktuelle skolene i Østfold. Her deltok fung. rektor ved Os skole, Marit Louka. Opplæringsloven 9A omhandler elevenes rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som skal fremme helse, trivsel og læring. 9A-3 tar for seg det psykososiale miljøet og skolens handlingsplikt ved mistanke om mobbing: Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør.dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. 9A-4 omhandler skolens systematiske arbeid for å fremme helse, miljø og sikkerhet: Side29

30 Skolen skal aktivt drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av dette kapitlet blir oppfylte. Skoleleiinga har ansvaret for den daglege gjennomføringa av dette. Arbeidet skal gjelde det fysiske så vel som det psykososiale miljøet. Politisk plattform for barnehager og grunnskoler i Halden har satt som mål for arbeidet med fokusområdet Sosiale ferdigheter: Mobbing og vold skal ikke forekomme i skolen. Ingen elever skal oppgi at de har blitt mobbet på skolen. Foreldre skal oppleve at skolen håndterer mobbing godt. Måleverktøy er Elevundersøkelsen og Foreldreundersøkelsen. Haldenskolenes tiltak for å oppfylle lovens og plattformens føringer er nedfelt i Ordensreglementet for grunnskolen i Halden og i skolenes Plan mot mobbing. Hva vet vi om Os skoles arbeid mot mobbing? Halden kommune var skoleåret 2011/12 gjenstand for tilsyn fra Fylkesmannen på 9a i opplæringsloven. Det var elevenes psykososiale arbeidsmiljø som ble undersøkt, med spesielt fokus på forebyggende arbeid og rutiner for tiltak ved mistanke om mobbing. Alle planer og rutinebeskrivelser ble gjennomgått ved to av skolene, og det ble gjennomført intervjuer av skoleeier, skoleledelse, ansatte, foreldre og elever for å sjekke om planen ble fulgt i praksis. Skolene fikk ingen avvik på det forebyggende arbeidet, og det var kun små justeringer som måtte til for at også praksis ved mistanke om mobbing ble godkjent. Som oppfølging av tilsynet har samtlige skoler oppdatert sine systemer i tråd med Fylkesmannens retningslinjer, og alle rektorene har avgitt skriftlig erklæring på at dette er gjort. Alle planer, rutinebeskrivelser og dokumentmaler som ble godkjent av Fylkesmannen ved tilsynet, er arkivert som maler og blir benyttet ved alle skolene. Ordensreglement for skolene i Halden kommune og skolenes Handlingsplan mot mobbing er eksempler på felles overordnede planer i Halden kommune. Halden kommune oppfyller dermed pr. i dag de krav som opplæringsloven 9a stiller til skoleeier og skolene i arbeidet med elevenes psykososiale arbeidsmiljø, slik de framgår her: I tilstandsrapporten, som var oppe som sak i HUO sist, vises resultatene fra Elevundersøkelsen i Lim inn: Os skole har hatt en nedgang. Det påbegynte arbeidet fortsetter. Side 2 av 2 Side30

31 Fylkesmannen i østfold Halden kommune Postboks HALDEN Barnehage- og utdanningsavdelingen Deres ref.: Vår ref.:2013/5771 GRE Vår dato: Bedre læringsmiljøprosjekt - med særlig fokus rettet mot mobbing. I embetsoppdrag for 2013, resultatområde 32.4 Erfaring og kunnskapsinnhenting, har Fylkesmannen blitt bedt om å bistå et utvalg skoleeiere slik at de gjennomfører tiltak overfor skoler med høye mobbetall. Kunnskapsdepartementet viser til elevundersøkelsen der i gjennomsnitt 7 % av elevene rapporterer om mobbing. Dette tallet har holdt seg stabilt siden Til tross for omfattende nasjonal satsing på elevenes læringsmiljø og ulike tiltak mot mobbing de siste årene, er nivået fortsatt høyt. Resultatene fra elevundersøkelsen viser at det er betydelige forskjeller mellom skoler. Fylkesmannen skal bistå Utdanningsdirektoratet i erfarings- og kunnskapsinnhenting fra eget fylke på nasjonale utdanningspolitiske satsningsområder. Fylkesmannen i Østfold har samarbeidet med Utdanningsdirektoratet om utvelgelse av kommuner og skoler i Østfold som kan ha behov for støtte og oppfølging på grunn av vedvarende høye mobbetall. I denne sammenhengen tar vi kontakt med dere som skoleeier, da vi gjennom tallgrunnlaget vi har mottatt fra Utdanningsdirektoratet, ser at det er skoler i deres kommune som har et vedvarende høyt mobbetall. Fylkesmannen anser at deres kommune har kompetanse og kapasitet til selv å følge opp skoler med vedvarende høyt mobbetall, og forventer at skoleeier iverksetter og følger opp tiltak overfor de aktuelle skolene. (se vedlegg) Fylkesmannen anmoder om tilbakemelding fra skoleeier innen om eventuelle tiltak som er iverksatt og hvordan skoleeier vil følge opp skolene på lengre sikt. Viser til tileggsbrev/ vedlegg. Om oppdraget er uklart, vil Fylkesmannen være behjelpelig. Med hilsen Dette dokumentet er elektronisk godkjent av Dag Løken e.f. Utdanningsdirektør Grete Reitan sniorrådgiver Saksbehandler: Grete Reitan Vedlegg : Tilleggsbrev /vedlegg og skjema for utfylling. Statens hus Postboks Moss Telefon: Telefaks: Besøksadresse: Vogtsgate 17 e-post: postmottdk frnos no Side31

32 Fylkesmannen i Østfold Halden Kommune Postboks HALDEN Barnehage- og utdanningsavdelingen Deres ref.: Vår ref.:2013/5771 GRE Vår dato: Unntatt etter offl. 13-1, fyl bokstav d taushetsplikt Tilleggsbrev/vedlegg. Bedre læringsmiljøprosjekt - med særlig fokus rettet mot mobbing Henviser til embetsoppdrag for 2013, der Fylkesmannen er bedt om å følge opp et utvalg skoleeiere slik at de gjennomfører tiltak overfor skoler med vedvarende høye mobbetall. For deres kommune gjelder dette de skolene som er oppgitt i tabellen under. Fylkesmannen i Østfold har av Utdanningsdirektoratet fått en oversikt over skoler hvor data fra Elevundersøkelsen på 7. og 10.trinn viser en høy andel med elever som blir mobbet, dvs. elever som svarer at de har blitt mobbet 2-3 ganger i måneden eller mer. Data fra Elevundersøkelsen for tre og tre år er slått sammen, dvs. fra og fra Dette er gjort for å få flere små skoler med, samt at en unngår tilfeldige ekstremutslag på enkelte skoler/år. Det er også gjennomført en test som har redusert sannsynligheten for tilfeldiuheter. En har også plukket ut svar som opplaqt er tullesvar. NTNU har gjennomført analysen for Utdanningsdirektoratet. Utvalget er foretatt med utgangspunkt i andel prosent mobbing. Der det er snakk om barneskoler, vil skolene ha hatt 15% mobbing eller mer i en eller begge periodene. For ungdomstrinnet er grensa satt til 10%. Skoler med høy grad av mobbing i 6 år er markert med For 7.trinn er kommunenavnet markert med 10.trinn er svart. I perioden er noen av tallene markert med n ni. Disse skolene har forbedret seg i siste periode. Fylkesmannen er også interessert i å høre hvilke tiltak som her har blitt satt i verk. Prosentvis andel Avdelingsnavn kommune fylke Os skole (Halden) Halden østfold 18,7 9,3 Fylkesmannen ønsker tilbakemeldinger tilsendt elektronisk. Dokumentene sendes til; iii i Ikesinwinen.no Med hilsen Dette dokumentet er elektronisk godkjent av Dag Løken e.f.,- tirte Reitan Utdanningsdirektør Saksbehandler: Grete Reitan serhorrådgiver Statens hus Postboks Moss Telefon: Telefaks: Besøksadresse: Vogtsgate 17 e-post: postrnotlik fniün(.. Side32

33 2 Vedlegg returneres til Fylkesmannen innen Det må fylles ut et skjema pr. skole og sendes elektronisk til Fylkesmannen ; Imow-c(11\ 11,cmunnen.11ø Kommune /skole: Hvordan vurderer skoleeier tallene som er blitt presentert? Hvilke tiltak/planer har skolen i dag? Hvilke strakstiltak vil skoleeier initiere for den enkelte skolen? Hvordan tenker skoleeier å følge opp skolen på lengre sikt? Annet: Skjemaet er fylt ut av: Side33

34 Vedlegg returneres til Fylkesmannen innen Det må fylles ut et skjema pr. skole og sendes elektronisk til Fylkesmannen ; Kommune / skole: Halden kommune, Os skole Hvordan vurderer skoleeier tallene som er blitt presentert? Os skole har siden 2009 vært gjennom 7 rektorskifter. 5 personer har hatt rektorstillingen for kortere eller lengre perioder etter at forrige rektor over lengre periode, gikk av med pensjon i Skiftene har vært et resultat av omstendigheter ingen i kommunen har hatt kontroll over. Framdriften i det systematiske arbeidet mot mobbing kan ha båret preg av det. Os skole har i perioden hatt store utfordrende elevsaker som har påvirket læringsmiljøet på hele skolen. Når skolen har fått til et opplegg som har fungert godt for noen elever, eller elevene har byttet skole, har det kommet nye elever med tilsvarende store behov for tilrettelegging for å fungere sammen med andre elever i skolehverdagen. Elevenes språklige forståelse av ordet «mobbing» er en utfordring for Os skole. Ca. 40 % av eleven er/har vært minoritetsspråklige (varierer på trinnene). Ordet mobbing blir mye brukt i dagligtale mellom elevene når de refererer til krangling, uenighet, erting mellom jevnbyrdige parter, og er da ikke det skoleledelsen opplever at menes med mobbing i elevundersøkelsen. Hvilke tiltak/planer har skolen i dag? Skolen har et psykososialt team som består av ledelse, representanter for ansatte og helsesøster ved skolen. Teamet har jevnlige møter og arbeider aktivt for å gi elever som trenger det, alternative læringsarenaer. Trivselsledere fra klasse leder ulike aktiviteter i storefri, slik at elever får tilbud om noe å gjøre. Høy voksentetthet i inspeksjonen i friminuttene. Nært samarbeid med PPT ved behov. Har brukt INNBLIKK som verktøy, og vil gjøre dette igjen ved behov. Fokus på klasseledelse og lærernes rolle. Hvilke strakstiltak vil skoleeier initierer for den enkelte skolen? Skoleeier støtter opp om de tiltakene som rektor beskriver ovenfor. Rektor, som er konstituert i påvente av fast tilsetting av rektor, har jevnlige møter med kommunalsjef der enkeltsaker vedr. elever samt arbeidet mot mobbing generelt blir drøftet. Hvordan tenker skoleeier å følge opp skolen på lengre sikt? Halden kommune har vedtatt en politisk plattform for barnehager og skoler, der arbeid med elevenes psykososiale arbeidsmiljø (9A) og sosiale ferdigheter er et av satsingsområdene. I den politiske plattformen er det også vedtatt at samtlige skoler/lærere skal benytte LOV (læring og vurdering) i undervisningen. Her er det sterkt fokus på klasseledelse, elevmedvirkning og lærerens rolle. Det er ansatt en kommunal LOV-veileder som inngår i et veilederteam sammen med lese-, regne- og GNO-veileder, og siden Os skole er mottaksskole, har veilederteamet et spesielt blikk på denne skolen. Side34

35 Som et element i det lokale kvalitetsvurderingssystemet leverer hver skole årlig en utviklingsplan, der elevenes psykososiale arbeidsmiljø er et hovedtema, både i vurderingen av foregående skoleår og planen for det kommende. Kommunalsjef foretar skolebesøk med utgangspunkt i utviklingsplanen. Annet: Skjemaet er fylt ut av: Marit Louka, kst.rektor Os skole / Lill Stende, rådgiver i kommunalavdeling undervisning og oppvekst Side35

36 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Kirsten Mellingseter Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Utsendte vedlegg 1 Etterkalkulering 2012/2013 Etterkalkulering tilskudd private barnehager 2012/2013 Sammendrag av saken: Private Barnehagers Landsforbund klaget over at kommunen ikke hadde med alle utgifter i beregningen. De sammenlignet med KOSTRA-rapportering fra SSB.no. Kommunen kan ikke finne tilbake til de eksakte tallene de referer til, men vi har kontrollert at vi bruker korrekte tall fra regnskapet det året. Denne beregningen er basert på totalt forbruk i de kommunale barnehagene. PBL hadde også en klage som refererte til telletidspunktene. Kommunen hadde brukt vektet antall barn. (7 mnd fra telling og 5 mnd fra telling ). Dette har vi nå gått bort i fra og kun tatt hensyn til telling , slik de ber om i klagen. Dette viser seg å slå ut positivt for noen av barnehagene, men negativt for andre. Utbetalingen til de enkelte barnehager ble foretatt 30.okt. 14 Vi valgte å legge etterberegningen fra 2012 med på slutten og dette blir lagt til/trukket fra på etterbetalingen Se vedlegg Side36

37 Barnehager tilskudd Totalt ALFHEIM BARNEHAGE ASAK KULTURBARNEHAGE (TDM BH) BERG BARNEHAGE BOLLERØD FUS BARNEHAGE DO RE MI Barnehage FESTNINGSGATA MENIGHETSBARNEHAGE GLENNE BARNEHAGE HAREKAS BARNEHAGE HOVSVEIEN BARNEHAGE HØVLEREIET BARNEHAGE (TDM bh) - KLENGSTUA BARNEHAGE LYSLØYPA BARNEHAGE MENIGHETSPLEIENS BARNEHAGE NORDBY GÅRDSBARNEHAGE AS PRESTEBAKKE BARNEHAGE ROKKE BARNEHAGE SKOGKANTEN BARNEHAGE SKOGPORTEN BARNEHAGE SOLBAKKEN NATURBARNEHAGE (TDM bh) SOLBAKKEPARKEN BARNEHAGE SPRETTEN BARNEHAGE STENRØD BARNEHAGE TROLLTANGEN NATURBARNEHAGE (TDM bh) TRYGGHEIM BARNEHAGE YNGLINGEN BARNEHAGE ÅKERHOLMEN BARNEHAGE Totalt Side37

38 Side38

39 ) Haiden 13 oktober 2014 Til Hovedutvalg for undervisning og oppvekst v/roar Lund og Foreldreutvalg for bamehagene i Halden Kommune \ IZ aa iqttt%jjt ittituvii %TiI\! iyutil Lit G V 1 VI crulcut ary bamehagene i Halden Kommune (heretter kalt FUB) la frem på Hovedutvalgsmøte for itan ty t it a ytinrcl undervisning og oppvekst (heretter kalt HOU) den 18/ Vi representerer de private bamehagene i HaIden og føler oss urettmessig uthengt i dette brevet og vu derfor gjerne motgå noen av påstandene som var fremsatt i brevet. Det hevdes at "noen barnehager (private) har ordnede forhold for sine ansatte, mens andre ikke ønsker betale Iznn etter og ;eirurydd ge arbektsfo,-t-tokf kirer på hvem dette i så fall er? For å få utbetalt offentlige driftsmidler til.privat bamehage er det krav tahtf, så vidt.vet det rstger;br2, nehager sorn diiver uter; offentlig tilskudd. Vi er 20 private bamehager i Halden som er medlemmer av Private bamehager laridsfor t.1d Og FUS-t:iarnehager, vi ka,n gå god for at dt-iftes etter tariffavtaler_ Arbeidslivsbarometeret til YS viste også i 2013 at det er ikke forskjell på trivsel blandt ansatte i private barnehager i forhold til de kommunale. I brevet fra FUB hevdes det også at de kommunale vil få dårligere pensjonsavtale, dette stemmer pr. i dag ikke. PB1-bam&lagene har en like god pensio-risavtaie som de kommunale barnehagene. det kofinirei- ti4påstandene orri stry.,-regrupper sie-rfub irnot seg sei1v småbarn med 4 voksne i de kommunale er akkurat det samme som 14 barn og 4 voksne i en privat bwnehage. Vi tror sorn jobber barnel'irzige, verken 'eller kommunal, sier seg uenig i at det hadde vært flott med færre barn/flere voksne_ Dette er en politisk utfordring på nasjonalt plan, som vi sammen, både e4ere, ansatte og fore[dre i alle typer barnehager kan gi respons på, ved å ønske oss sterkere kvalitetskrav fra Storting og Regjering. Det hevdes også at kommunen bør opprette et kontrollorgan for tilsyn med de private tren't'reilicty-e1 kan,-ypp1lise at dette agef-e -lefu.rfgerer. Kol-rtmunen har i private barnehagene, akkurat som at fylket har tilsyn med kommunen. Side39

40 ik4år gjekier påstanden om at f.krivate v41be o,mekska ressursei" for dekke spesielle behov, så er dette feil_spesialpedagogiske ressurserfølger barnet, og er rettigheter barn med spesielle behov har i Opplæringsloven. Det hevdes også at de private eierne tar ut alt overskudd til seg seiv. Denne "oppleste samheten" I"- litt på hvof korniner fra? De fleste private bamehager har lån som skal betales, bygningersom skal vectliketioktes, I'Litelekerylasser sol-nskai ut.4"-kdres ImzvcaV tj Itta ictikti*r. sette av et eventuelt overskudd til dette. Økonomien vår er uforutsigbarog vi er nødt til å avsette penger til dette også i magre år. Det er jo ingen grunn til å tro at foreldre i private barnehager føler at sine bamehage er et dårligere alternativ heller Da Epsi hadde sin undersøkelse for hvor fornøyd kundene er med tjeineste,le SCOfet private baimehager ' vedre erni Ciletde kommunale barnehagene gjorde på kundetilfredshet Vi de p,-ivatebatmeriagehe Halden ønsker at vi Safrirnen skal jobbv for å kvafitativt gode barnehager, uavhengig av om de er kommunale eiler private. Barnehagebarna 1-t&deflt-Jer fået tike godt Liavher4g av hviikeintype bai-helhagede går iviihåper at både FUB og HOU vil være med på å få til dette_ Med hilsen Anita Mosbye, Solveig Holter Tollefsen og Elizabeth Hunnestad Strategigruppa på vegne av de private bamehagene i Halden Side40

41 Halden kommune Berg skole Su-medlemmer Berg skole Deres ref: Vår ref: Arkivkode: Saksbehandler: Dato: 2008/ Anne H. Navestad, Referat SU-møte Tilstede Foreldre: Berit L. Palm og Kristine H. Rørmyr Elever: Camilla J. Solfjell og Erik Mjølnerød Politisk repr.: Øystein Lillås Lærer: Henrik Jigarp Andre ansatte: Nina Holm Akerbæk Sekretær: Ewa Maria G. Høidal, ass.rektor Ikke tilstede Lærer: Rektor: Jack A. Olsen Anne Navestad Sak 7/14 Godkjenning av referat Referatet ble lest opp og godkjent uten kommentarer. Sak 8/14 Valg til SU Kristine H. Rørmyr ble valgt til leder av SU. Berit Palm ble valgt til nestleder av SU. Sak 9/14 Møteplan for skoleåret 2014/2015 Vi ble enige om følgende møter dette skoleåret: Torsdag kl Torsdag kl Ytterligere møter kan avtales ved behov. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Postboks 150, 1751 Halden Sørlivn E-post: Internett: Telefaks: Org.nr: Side41

42 Sak 10/14 Berg skoles utviklingsplan for skoleåret 2014/2015 Ass.rektor leste opp utdrag fra skolens utviklingsplan. De svært gode resultatene på fjorårets nasjonale prøver på 5.trinn ble nevnt spesielt. Blant utfordringene finner vi bl.a. behovet for oppgradering innen IT-utstyr (maskinpark og pålitelig nett-tilgang). Sak 11/14 Eventuelt Leksefri skole? Elevrepresentant Camilla fortalte at fire elever på 6.trinn har vært i kontakt med rektor vedr. ønske om leksefri skole. I den forbindelse har de gjennomført en leksetid-undersøkelse på 6.trinn. I uke 42 skal de gjennomføre en tilsvarende undersøkelse blant alle elevene å 5-7.trinn. Resultatet vil bli diskutert med rektor. Øvrige SU-medlemmer roser elevene for initiativet og for å ha gått tjenesteveg om rektor i arbeidet. Diskusjonen om lekser/ikke lekser utfordrer en lang tradisjon og bør nok involvere både flere (lærere? FAU? kommunalsjef?) og bredere (andre barneskoler? ungdomsskolen?) før en evt. avgjørelse om endring av dagens praksis tas. Politisk medlem av SU, Øystein Lillås, ønsker elevgruppen lykke til i det arbeidet. Han tror at elevene vil trives bedre og lære like mye uten lekser. Leirskole Øystein Lillås forteller at det arbeides med et lokalt tilbud for leirskole. Lærer Henrik Jigarp bekrefter at han skal delta i en befaring på Makø Både elever, foresatte, lærere og skoleledelse på Berg er spent på hvilket leirskoletilbud Halden-elevene vil få framover. Ny helhetlig skolestruktur i Halden Kommunalsjef Jane S. Aurlien ber i mail datert om at nettverkene i skolen diskuterer en ny helhetlig skolestruktur i Halden. SU på Berg skole er kjent med ønsker om en ny sentrumsskole og en ny barneskole ved Risum. Berg skole har plass til flere elever, men ser ikke helt fordelen av å busse elever som bor nær Låby skole ut på Berg. Nye boligområder innen skolekretsen vil imidlertid kunne øke elevtallet. Alternativt kan barn på evt. nye Brekkerød-områder tilhøre Berg skolekrets. Med hilsen Anne H. Navestad rektor Kopi til: Jane Short Aurlien Kommunalområde undervisning, oppvekst og kultur Side42 Side 2 av 2

43 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: B / Kirsten Mellingseter Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Utsendte vedlegg Ny skolestruktur i Halden Sammendrag av saken: Hovedutvalget for undervisning og oppvekst fattet i møte PS 2014/27 følgende vedtak punkt 6; «Ny helhetlig skolestruktur for Halden tas opp til behandling i det første utvalgsmøtet høsten 2014, med konkret forslag til løsninger.» Videre vises det til RS 2014/44 fra møte , der det fremgår at det vil bli lagt frem en politisk sak til Hovedutvalgets møte Arbeidet med å vurdere en ny helhetlig skolestruktur for Halden er igangsatt. Skolene ved skolens ledelse og KFU har startet prosessen sammen med administrasjonen. En har startet arbeidet med vurdering om dagens skolegrenser og skolestruktur er hensiktsmessig. En har startet arbeidet med å se på hvordan skoler med ledig kapasitet kan benyttes mer optimalt for å løse plassproblematikken andre steder i kommunen. Er har sett på om opptaksgrensene til de ulike ungdomsskolene er hensiktsmessig eller om en bør tenke nytt. Arbeidet med kommunens fremtidige skolestruktur engasjerer mange mennesker og innebærer mange vurderinger av stor betydning for fremtidig utvikling av Halden som bosted. Det er viktig for kommunen å markere seg som en god skolekommune. Skolestrukturen skal være innrettet for fremtiden og være klar til å møte morgendagens pedagogiske utfordringer. Samtidig må en ny skolestruktur være kostnadseffektiv. Skole er en viktig faktor i utviklingen av Halden kommune. Rådmannen mener at en moderne skolestruktur vil være positiv for kommunens omdømme og gjøre den mer attraktiv for ny bosetting, noe som vil bidra positivt til fremtidig rekruttering og næringsutvikling. Kommunens skoler skal være kvalitative gode, funksjonelle, effektive og tilpasset dagens Side43

44 pedagogiske krav. En ny innretning av kommunens skolestruktur må sees i sammenheng med kommunens vedtatte boligbyggeprogram, ulike forslag til utvikling av ny infrastruktur og Sentrumsplanen for Halden by. Arbeidet med ny skolestruktur og arbeidet med Sentrumsplan må av den grunn være knyttet sammen. Forslag til ny Sentrumsplan skal legges frem for politisk behandling i desember. Det vil bli arrangert folkemøte om Sentrumsplanen og mulig ny sentrumsskole i nær fremtid, dette for å legge til rette for involvering. Rådmannen har vurdert det dithen at det er viktig at Sentrumsplanen legges frem først og eventuell hall på Remmen før sak om ny skolestruktur fremlegges. Side 2 av 2 Side44

45 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: A / Lill Stende Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for undervisning og oppvekst 2014/ Utsendte vedlegg Ikke utsendte vedlegg Leirskole Halden kommune Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Sammendrag av saken: Det vises til vedtak i Hovedutvalg for undervisning og oppvekst , PS 2014/35 og referatsak til samme utvalg Administrasjonen har i tråd med vedtak arbeidet for å få på plass et leirskoletilbud i kommunal regi våren 2015 for elever på 6.trinn samt tre klasser med elever på 7.trinn, som ikke var på leirskole i Leirskoletilbudet våren 2015 skal gå over fire dager med tre overnattinger. Her er det innhentet pristilbud fra flere aktuelle leirsteder i Østfold. Det er foreløpig ikke gjort noen avtaler, men dette vil være på plass innen kort tid. Når det gjelder det permanente leirskoletilbudet i kommunal regi, har kommunens eiendom Makø på Hvaler vært gjenstand for nøye vurdering, og i rådmannens budsjettforslag for 2015, ligger det i investeringsbudsjettet et forslag om å bevilge kr til istandsetting av Makø til leirskole. Rådmannens innstilling: 1. Halden kommunes eiendom Makø tas i bruk som leirskole for kommunens elever f.o.m. våren Leirskoletilbudet gis årlig til elever på 6.trinn og med en varighet på tre overnattinger. Side45

Sluttrapport prosjekt Friskliv 2 12

Sluttrapport prosjekt Friskliv 2 12 Sluttrapport prosjekt Friskliv 2 12 Rygge kommune, Halden kommune og Østfold fylkeskommune, prosjekteiere. Gry Hübenthal, prosjektleder og Elsie Brenne, prosjektansvarlig 1.0 Innledning For å møte utfordringer

Detaljer

Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester

Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 26.11.2014 Tidspunkt: 18:00 Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Formannskapssalen, Halden rådhus Eventuelt forfall må meldes snarest

Detaljer

Nytt prosjekt. Det helsefremmende arbeidet må starte tidlig. «Helhetlig psykisk helsearbeid 0 19 år»

Nytt prosjekt. Det helsefremmende arbeidet må starte tidlig. «Helhetlig psykisk helsearbeid 0 19 år» 1 Nytt prosjekt Det helsefremmende arbeidet må starte tidlig «Helhetlig psykisk helsearbeid 0 19 år» Forprosjektgruppe; Aremark, Halden, Hvaler, Rakkestad, Rygge, Sarpsborg «Sjumilssteget» Helsefremmende

Detaljer

Kommunstyret. 11. desember 2014 10.12.2014 1

Kommunstyret. 11. desember 2014 10.12.2014 1 Kommunstyret 11. desember 2014 10.12.2014 1 Mobbesak ved Grua skole Saken kom fram gjennom leserbrev i avisen Hadeland med påfølgende nyhetsartikkel 12. september 2014 En mor valgte å ta barnet sitt ut

Detaljer

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Mobbing og krenkende adferd s. 1 ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Opplæringslovens 1og 9a Barnehagelovens 1 Om mobbing og krenkende atferd et forpliktende arbeid for et

Detaljer

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø

Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø 17.04.13 1 Formål Opplæringsloven Kapittel 9a omhandler elevenes skolemiljø. 9a-1 Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING

TILTAKSPLAN MOT MOBBING TILTAKSPLAN MOT MOBBING GALLEBERG SKOLE En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger, og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer.

Detaljer

2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet

2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet Prosjekt Fysisk aktivitet og måltider i skolen 2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet Sosial- og helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet(leder) Grete Haug Utviklingsavdelingen

Detaljer

Godkjent av driftsstyret 3.6.2013. Handlingsplan mot mobbing

Godkjent av driftsstyret 3.6.2013. Handlingsplan mot mobbing Godkjent av driftsstyret 3.6.2013 Handlingsplan mot mobbing Skoleåret 2013-2017 Innledning Mål: Alle elever skal oppleve et trygt og godt klasse- og skolemiljø uten mobbing Elever som føler seg mobbet

Detaljer

Hovedutvalg for undervisning og oppvekst. Formannskapssalen, Halden rådhus

Hovedutvalg for undervisning og oppvekst. Formannskapssalen, Halden rådhus Halden kommune Utvalg: Møtested: Dato: 20.11.2014 Tidspunkt: 18:30 Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Formannskapssalen, Halden rådhus Møteprotokoll Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Prosjekt Friskliv 2-12

Prosjekt Friskliv 2-12 Overvekt blant barn. Resultater fra kartlegging i tre kommuner 2012 Prosjekt Friskliv 2-12 Overvekt blant barn Resultater fra en kartleggingsundersøkelse i prosjekt Friskliv 2-12 Gry Hübenthal, prosjektleder,

Detaljer

ALLE MED! TRIVSELSPLAN OG HANDLINGSPLAN FOR BRUDD PÅ 9a-3. Alle barn skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø!

ALLE MED! TRIVSELSPLAN OG HANDLINGSPLAN FOR BRUDD PÅ 9a-3. Alle barn skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø! ALLE MED! TRIVSELSPLAN OG HANDLINGSPLAN FOR BRUDD PÅ 9a-3 Alle barn skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø! Opplæringslova 9a-3. Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide

Detaljer

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen Foto: Bård Gudim Innhold: 1 Formål side 3 2 Innledning side 3 3 Forebygging og holdningsskapende arbeid side 4 4 Avdekking side 5 5 Håndtering

Detaljer

FYSISK INAKTIVITET. Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem

FYSISK INAKTIVITET. Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem FYSISK INAKTIVITET Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem (World Health Report 2002) Fysisk inaktivitet er en minst like viktig risikofaktor som røyking, overvekt, høyt h

Detaljer

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen 12. Desember 2005 Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen Prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Fysisk aktivitet i Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE 2014 2 Forord Brønnerud skole - en ZERO skole. Det betyr at elever, foresatte og ansatte ved skolen har nulltoleranse for mobbing. Ingen skal tåle å

Detaljer

Handlingsplan for kosthold Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. pr. 18.11.14

Handlingsplan for kosthold Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. pr. 18.11.14 Handlingsplan for kosthold Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. pr. 18.11.14 Ressursgruppa har bestått av 14 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, og representerer et samlet

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING 1 INNHOLD: Hva sier loven om mobbing? s. 3 Hva er mobbing? s. 3 Teori og kompetanse s. 4 Målsetting s. 4 Forebyggende arbeid s. 4 Tiltak for avdekking av mobbing s. 5 Samarbeid

Detaljer

Helsefremmende barnehager og skoler

Helsefremmende barnehager og skoler Helsefremmende barnehager og skoler Bjørn-Are Melvik/rådgiver 2013-03-05 Evenes s. 1 Foto: Bjørn-Are Melvik Barnehage og skole er to av de viktigste arenaene Lokal mobilisering Fra forståelse til handling

Detaljer

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen Des. 2013. 1 Innhold Plan for elevenes psykososiale skolemiljø... 1 Lyngdalsskolen... 1 1. Formål... 3 4. Avdekking... 5 5. Håndtering... 6 6. Kontinuerlig,

Detaljer

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE 2014 2 Forord Brønnerud skole - en ZERO skole. Det betyr at elever, foresatte og ansatte ved skolen har nulltoleranse for mobbing. Ingen skal tåle å

Detaljer

HELSEFREMMENDE SKOLER SELVEVALUERINGSVERKTØY

HELSEFREMMENDE SKOLER SELVEVALUERINGSVERKTØY HELSEFREMMENDE SKOLER SELVEVALUERINGSVERKTØY INNLEDNING Verktøyet for «Helsefremmende skoler» er knyttet til Kunnskapsløftet gjennom læringsplakaten og læreplanens generelle del. Nordland fylkeskommunes

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 i Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 1 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 1 1.2 Forankring... 1 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

Hovedutvalg for kultur, idrett og mangfold

Hovedutvalg for kultur, idrett og mangfold Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 20.11.2014 Tidspunkt: 17:00 Hovedutvalg for kultur, idrett og mangfold Formannskapssalen, Halden rådhus Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf.

Detaljer

Helsefremmende skoler

Helsefremmende skoler Helsefremmende skoler Hvorfor, hva, hvordan Illustrasjon: Anne Sofie Klavestad Når alle SKOLEN Dannelsesreise Kompetansemål Formål i fagene Læringsplakaten Opplæringsloven 9a Forskrift om MHV Folkehelseloven

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

Beredskapsplan mot mobbing for Askimbyen skole

Beredskapsplan mot mobbing for Askimbyen skole Beredskapsplan mot mobbing for Askimbyen skole Hva sier lovverket? 9a 1: Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjer helse,

Detaljer

«Atten tusen timer» Bidra til at flere består, med bedre resultat Utjevning av sosial ulikhet

«Atten tusen timer» Bidra til at flere består, med bedre resultat Utjevning av sosial ulikhet «Atten tusen timer» Bidra til at flere består, med bedre resultat Utjevning av sosial ulikhet Inger Christin Torp, leder OKH-komiteen og styreleder Østfoldhelsa 1 2 7 x 5 x 45 x 5 timer i barnehagen 5

Detaljer

BEREDSSKAPSPLAN MOT MOBBING FOR GRØTVEDT SKOLE

BEREDSSKAPSPLAN MOT MOBBING FOR GRØTVEDT SKOLE BEREDSSKAPSPLAN MOT MOBBING FOR GRØTVEDT SKOLE HVA SIER LOVVERKET? Opplæringslovens 9a 1: Generelle krav: Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET. i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET. i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole PLAN FOR FYSISK AKTIVITET i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole 2012 Innhold Forord...3 Innledning.....4 Fysisk aktivitet i barnehage......6 Fysisk aktivitet på barnetrinnet og i SFO... 8 Fysisk

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

Helsefremmende skoler - læring og helse hånd i hånd. Nina Grieg Viig, PhD Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning

Helsefremmende skoler - læring og helse hånd i hånd. Nina Grieg Viig, PhD Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning Helsefremmende skoler - læring og helse hånd i hånd Nina Grieg Viig, PhD Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning Er helsefremmende arbeid pedagogikk? Helsefremmende arbeid: den prosess som setter

Detaljer

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lindesnesskolen skoleåret 2012/2013 0 Innholdsfortegnelse 1. Formål... 2 2. Definisjoner på krenkende adferd og handlinger... 3 3. Forebyggende og holdningsskapende

Detaljer

Skole; og for dårlige resultater Folkehelse; ! For høyt bortvalg, for treg gjennomføring

Skole; og for dårlige resultater Folkehelse; ! For høyt bortvalg, for treg gjennomføring 1 Skole;! For høyt bortvalg, for treg gjennomføring og for dårlige resultater Folkehelse;! Fysisk form dårligere blant ungdom! Fysisk aktivitet ujevnt fordelt! For mye sukker, for lite frukt og grønt ØFK;!

Detaljer

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i bærumsskolen

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i bærumsskolen Bildene som ble brukt i Stortingsmelding 31, Kvalitet i skolen er laget av elever ved Løkeberg skole, Bærum Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i bærumsskolen Revidert august 2011 1 Formål

Detaljer

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er

Detaljer

Plan for å sikre elevene. et godt psykososialt miljø. Harstad skole

Plan for å sikre elevene. et godt psykososialt miljø. Harstad skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø på Harstad skole Utarbeidet juli 2013 (siste versjon 01.09.13) 1 1. Formål Opplæringslovens kapittel 9a omhandler elevenes skolemiljø. 9a-1 Alle elevar

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Hundvåg bydel 2015-2020 Handlingsplan mot mobbing Ifølge 9A i opplæringsloven har alle elever i grunnskoler og videregående skoler rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Utarbeidet av skolen i samarbeid med elevrådet, foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) og samarbeidsutvalget (SU) høsten 2007 HANDLINGSPLAN FOR Å FOREBYGGE, OPPDAGE OG STOPPE MOBBING

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

FISKESPRELL Gøy for barnehagen, godt for barna. Asbjørn Warvik Rørtveit Prosjektleder Fiskesprell, Eksportutvalget for fisk

FISKESPRELL Gøy for barnehagen, godt for barna. Asbjørn Warvik Rørtveit Prosjektleder Fiskesprell, Eksportutvalget for fisk FISKESPRELL Gøy for barnehagen, godt for barna Asbjørn Warvik Rørtveit Prosjektleder Fiskesprell, Eksportutvalget for fisk Bakgrunn for Fiskesprell Regjeringens Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen

Detaljer

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2014-2016 Symra barnehage

HANDLINGSPLAN 2014-2016 Symra barnehage HANDLINGSPLAN 2014-2016 Symra barnehage Bakgrunn for handlingsplanen: Symra barnehage ble med i et prosjekt kalt Atten tusen timer, høsten 2014. Det er Østfold Fylkeskommune som driver prosjektet. Prosjektet

Detaljer

Hvordan får vi implementert nasjonale faglige retningslinjer Veiing og måling av skolebarn Forebygging og behandling av overvekt og fedme hos barn

Hvordan får vi implementert nasjonale faglige retningslinjer Veiing og måling av skolebarn Forebygging og behandling av overvekt og fedme hos barn Hvordan får vi implementert nasjonale faglige retningslinjer Veiing og måling av skolebarn Forebygging og behandling av overvekt og fedme hos barn 01.10.2012 1 Helsedirektoratets plass i forvaltningen

Detaljer

Melding til Sandved bydelsutvalg 20.06.11-17/11

Melding til Sandved bydelsutvalg 20.06.11-17/11 SANDNES KOMMUNE MØTEREFERAT Til stede: Forfall: Sendes også: MØTETYPE: Samarbeidsutvalg MØTE NR.: DATO: 6. juni 2011 STED: Sandved skole MØTELEDER: MØTEREFERENT: Siri Selvikvåg Wernø SAKSNR: ARKIVKODE:

Detaljer

Tilstandsrapport for barnehager i Verdal kommune 2011

Tilstandsrapport for barnehager i Verdal kommune 2011 Tilstandsrapport for barnehager i Verdal kommune 2011 1 Om tilstandsrapporten Ikke lovpålagt, men nødvendig for å få faktakunnskap og for å utvikle sektoren på en god måte. Innhold er drøftet med styrere

Detaljer

Helsefremmende skoler

Helsefremmende skoler Helsefremmende skoler Bjørn-Are Melvik 14.08.2015 Evenes Den store roen Foto: Bjørn-Are Melvik Takk til dere alle! Foto: Kongsvik barnehage Bakgrunn 2004-2007 prosjekt St.mld, forskrifter og lover med

Detaljer

Kommunedelplan. folkehelsearbeid 2014-2024. Kortversjon

Kommunedelplan. folkehelsearbeid 2014-2024. Kortversjon Kommunedelplan folkehelsearbeid 2014-2024 Kortversjon Mai 2014 Innhold Kommunedelplan folkehelsearbeid 2014-2024 1. Innledning... 2 2. Formål med planen... 2 3. Viktigste utfordringer... 2 4. Overordna

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet

Detaljer

Regionalplan for folkehelse 2013-2017

Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Orientering Sunn by forum Fylkeskommunale og kommunale oppgaver i folkehelsearbeidet Orientering om planprosess, utfordringsbilde, hovedmål og innsatsområder Hvilke

Detaljer

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse

Detaljer

Sørum kommunes plan for elevenes psykososiale miljø, grunnskole

Sørum kommunes plan for elevenes psykososiale miljø, grunnskole Sørum kommunes plan for elevenes psykososiale miljø, grunnskole 1 Innhold Innledning...3 DEL 1...3 1.0 Psykososialt miljø...3 1.1 Skolens handlingsplikt 9a-3, andre ledd...4...4 1.2 Plikten til å behandle

Detaljer

PLAN MOT MOBBING SMØRÅS SKOLE. Gjelder fra mai 2013.

PLAN MOT MOBBING SMØRÅS SKOLE. Gjelder fra mai 2013. PLAN MOT MOBBING SMØRÅS SKOLE Gjelder fra mai 2013. 1 Innholdsfortegnelse Nulltoleranse mot mobbing s 3 Definisjon av mobbing s 4 Digital mobbing s 5 Faresignaler s 6 Kartlegging s 7 Forebyggende tiltak

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

Plan for å sikre elevene i Lenvik kommune et godt psykososialt miljø

Plan for å sikre elevene i Lenvik kommune et godt psykososialt miljø Plan for å sikre elevene i Lenvik kommune et godt psykososialt miljø Alle elever i grunnskolene har rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Gjelder fra: 01.08.2014 Gjelder

Detaljer

Helhetlig forebygging for barn og unge

Helhetlig forebygging for barn og unge Helhetlig forebygging for barn og unge Prosjekt 2012-2015 Bente Holm Sælid Prosjektledelse Enhet helse Sarpsborg - der barn og unge lykkes! Oppdraget Østfold fylkeskommune 3-årig pilotprosjekt for alle

Detaljer

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt læringsmiljø ved Gjettum skole

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt læringsmiljø ved Gjettum skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt læringsmiljø ved Gjettum skole 1 1 Formål Bærum kommune forplikter seg til å arbeide for at barn og unge ikke skal bli utsatt for krenkende ord og handlinger

Detaljer

Ullevål skoles handlingsplan for et trygt skolemiljø.

Ullevål skoles handlingsplan for et trygt skolemiljø. Ullevål skoles handlingsplan for et trygt skolemiljø. MÅLSETTING: Ullevål skole skal være en skole med et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skolemiljøet skal være

Detaljer

Visjon: Bedre folkehelse og miljø i Salten

Visjon: Bedre folkehelse og miljø i Salten (HMTS) Interkommunalt selskap (IKS) Opprettet 2004 Representantskap-styre Administrasjon: 4 ansatte Basisoppgaver - basistilskudd 11 eierkommuner: 81 000 innbyggere Værøy Røst Delegert myndighet til å

Detaljer

Helsepolitiske målsettinger for forebygging og behandling av overvekt og fedme. Radisson SAS, Gardermoen, 26.mars 2007. Statssekretær Arvid Libak

Helsepolitiske målsettinger for forebygging og behandling av overvekt og fedme. Radisson SAS, Gardermoen, 26.mars 2007. Statssekretær Arvid Libak Helsepolitiske målsettinger for forebygging og behandling av overvekt og fedme Radisson SAS, Gardermoen, 26.mars 2007 Statssekretær Arvid Libak Utviklingstrekk Tallene viser at Norge følger internasjonale

Detaljer

VESTFOLD FYLKESKOMMUNE SANDEFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE

VESTFOLD FYLKESKOMMUNE SANDEFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE INNHOLD VÅR SKOLE... 3 MOBBING... 3 OPPLÆRINGSLOVEN... 3 FOREBYGGENDE ARBEID VED KONTAKTLÆRER... 3 PROSEDYRE VED MOBBING AV ELEV ELLER ANSATTE... 4 FOR AVDELINGSLEDER: PLAN FOR VEIEN VIDERE... 4 ENKELTVEDTAK

Detaljer

En time fysisk aktivitet i skolen hver dag

En time fysisk aktivitet i skolen hver dag En time fysisk aktivitet i skolen hver dag Nasjonalforeningen for folkehelsen, Kreftforeningen, Norsk Fysioterapeutforbund, Legeforeningen og Norges idrettsforbund representerer til sammen 2 220 000 medlemskap.

Detaljer

Den vestlige verden opplever. en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet:

Den vestlige verden opplever. en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet: Den vestlige verden opplever en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet: Hva gjør vi for å forebygge og behandle overvekt hos barn og unge? 1. juni 2011 Henriette Øien,

Detaljer

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole PLAN FOR UTVIKLING AV ET POSITIVT ELEVMILJØ I opplæringsloven 9a-1 står det at «Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Elevenes skolemiljø. Ergonomidagen 2008

Elevenes skolemiljø. Ergonomidagen 2008 Elevenes skolemiljø Ergonomidagen 2008 Ergonomi Tilrettelegge arbeidsmiljøet ut fra menneskets biologiske forutsetninger slik at mennesket kan gis muligheter til å nytte sine evner og kapasitet best mulig,

Detaljer

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentralen Verdal kommune Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene

Detaljer

Udir 4 2014 Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a

Udir 4 2014 Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a Udir 4 2014 Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a I dette rundskrivet gjennomgås kravene til skolens systemrettede arbeid, herunder kravene til internkontroll og involvering av elevene

Detaljer

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I SAUDA

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I SAUDA VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I SAUDA 11/152-411/979 Arkivkode: K2-A10, K2-03.02.2011 11/979 Side 1 av 5 Innholdsfortegnelse Eierforhold s. 3 Formål s. 3 Samarbeidsorgan s. 3 Søknad s. 3 Søknad om

Detaljer

FOLKEHELSEARBEIDET - GJENNOMFØRING AV TILTAK OG AKTIVITETER I 2011

FOLKEHELSEARBEIDET - GJENNOMFØRING AV TILTAK OG AKTIVITETER I 2011 Dato: Arkivref: 23.02.2011 2009/5055-5471/2011 / G10/&30 Saksframlegg Saksbehandler: Inger Margrethe Braathu Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget FOLKEHELSEARBEIDET - GJENNOMFØRING AV TILTAK OG AKTIVITETER

Detaljer

Plan for fysisk aktivitet

Plan for fysisk aktivitet Plan for fysisk aktivitet i barnehage, barneskole / SFO og ungdomsskole Aktiv, sosial og frisk! PLAN FOR FYSISK AKTIVITET I BARNEHAGE OG SKOLE/SFO I STAVANGER KOMMUNE Aktiv, sosial og frisk Stavanger,

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene Ahus barnehagene Besøksadresse: Nordbyhagaveien 33, 1474 Nordbyhagen Postadresse: Akershus universitetssykehus HF, 1478 LØRENSKOG Telefon: 02900 Telefaks: 67 96 88 61 Menneskelig nær faglig sterk VIRKSOMHETSPLAN

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing, vold og rasisme for

Handlingsplan mot mobbing, vold og rasisme for . Handlingsplan mot mobbing, vold og rasisme for Valdres vidaregåande skule - en inkluderende og samarbeidende skole 1 FORORD s. 3 1. FOREBYGGING s.4 1.1 Klassemiljø 1.2 Kommunikasjon lærer / elev foreldre

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD Aronsløkka skole Roligheten 3, 3029 Drammen Roligheten 3, 3029 Drammen HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD Aronsløkka skole Opplæringsloven 9a-1 og 9a-3. Det psykososiale miljøet Skolen skal

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Bakgrunn Åpenbare utfordringer Høy andel av innbyggere over 80 år Lavt utdanningsnivå i gruppen 30-39 år Høy andel uføretrygdede Lav leseferdighet blant 5. klassingene

Detaljer

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Agenda Nytt lovverk Folkehelsearbeidet i Kvam Folkehelse i Hardanger Hva er folkehelse? Folkehelsearbeid

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

VEDTEKTER. Utarbeidet desember 2011, revidert januar 2012.

VEDTEKTER. Utarbeidet desember 2011, revidert januar 2012. VEDTEKTER Utarbeidet desember 2011, revidert januar 2012. Eierforhold Jåddåren gårdsbarnehage er eid av Ona Margrete Myhr Haugnes og ligger på gården Heltuv på sør- Jåddåren, i Steinkjer Kommune. Barnehagens

Detaljer

VVerran kommune HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. erran. Del 1: Grunnskolen og Kulturskolen Del 2: Barnehagen. Oppvekst

VVerran kommune HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. erran. Del 1: Grunnskolen og Kulturskolen Del 2: Barnehagen. Oppvekst VVerran kommune erran HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Del 1: Grunnskolen og Kulturskolen Del 2: Barnehagen Utarbeidet våren 2012 UVerran kommune -vs erran PSYKOSOSIALT LÆRINGSMILJØ VED SKOLEN OG BARNEHAGEN I

Detaljer

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg Trysil kommune Saksframlegg Dato: 17.01.2016 Referanse: 1157/2016 Arkiv: F03 Vår saksbehandler: Trygve Øverby Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato 16/7 Formannskapet 02.02.2016

Detaljer

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Målsetting: Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle elevene ved skolen ved å: Forebygge og avdekke mobbing Følge

Detaljer

Plan for arbeidet med Elevenes psykososiale

Plan for arbeidet med Elevenes psykososiale Plan for arbeidet med Elevenes psykososiale miljø Rutiner og retningslinjer Ørnes skole Forord Dette dokumentet er styrende for arbeidet med elevenes psykososiale miljø ved Ørnes skole. Planen tar utgangspunkt

Detaljer

Foreldremøter september 2013

Foreldremøter september 2013 Foreldremøter september 2013 En håndfull sekunder av evigheten har livet gitt oss til å tenne stjerner til å lage varme skape bilder En håndfull sekunder til å sette spor i et hjerte 1 Pedagogisk plattform

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

Trøgstad kommune VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I TRØGSTAD

Trøgstad kommune VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I TRØGSTAD VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I TRØGSTAD VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I TRØGSTAD 1 EIERFORHOLD Barnehagene eies av Trøgstad kommune, og drives i samsvar med Lov om barnehager og de til enhver

Detaljer

Plan mot mobbing for Etnedal skule 2011-2013 PLAN MOT MOBBING. Mål: Alle elever ved Etnedal skule skal føle seg trygge i skolehverdagen.

Plan mot mobbing for Etnedal skule 2011-2013 PLAN MOT MOBBING. Mål: Alle elever ved Etnedal skule skal føle seg trygge i skolehverdagen. Etnedal skule 2890 ETNEDAL PLAN MOT MOBBING Mål: Alle elever ved Etnedal skule skal føle seg trygge i skolehverdagen. Definisjon av mobbebegrepet: Med mobbing mener vi fysisk og eller psykisk vold rettet

Detaljer