Rektorane ved fagskulane kan møta på møta i Hordaland fagskulestyre. Rektorane må også melde forfall dersom dei ikkje møter.

Transkript

1 Møteinnkalling Utval: Møtestad: Hordaland fagskulestyre Bergen tekniske fagskole Dato: Tid: 10:00 Program: Kl : Kl : Kl : Handsaming styresaker Lunsj Evt. omvisning Innkallinga gjeld valde medlemer i Hordaland fagskulestyre, samt ein representant frå kvart fagskuleråd. Kopi vert sendt varamedlemene og rektorane ved fagskulane til orientering. Ved eventuelle forfall frå faste medlemer vil varamedlemer bli kalla inn særskilt. Rektorane ved fagskulane kan møta på møta i Hordaland fagskulestyre. Rektorane må også melde forfall dersom dei ikkje møter. Dersom nokon ikkje kan møta og må melda forfall, vert dei bedne om å gjere dette snarast ved å fylle ut skjemaet på eller sende melding til folkevalde@hfk.no. Roald Stenseide utvalsleiar -1-

2 Sakliste PS 28/15 PS 29/15 PS 30/15 Innhald Godkjenning av møteinnkalling og saksliste Godkjenning møtebok forrige møte Referatsaker (Meldingar) RS 5/15 Møteplan for Hordaland fagskulestyre /2 RS 6/15 RS 7/15 PS 31/15 PS 32/15 NOKUT varslar om nye søknadsfristar for godkjenning av fagskuleutdanning NOKUT skal kartleggje all teknisk fagskuleutdanning for eventuelt tilsyn Utvikling av nytt fagskuletilbod innan alternativ energi ved Bergen tekniske fagskole Oppretting av nye klassar ved Hordaland helsefagskole hausten /2 2014/2 2014/2 2014/2 PS 33/15 Årsmeldingar for Fagskolane i Hordaland /2 PS 34/15 Tilbod om avtale på kinoreklame 2015/ /2 PS 35/15 PS 36/15 Fullmakt til å godkjenne funksjonstillegg for kontaktlærar/klassekoordinator i fagskulen Ymse 2014/2 U.Off. Utvalssaknr Arkivsaknr -2-

3 PS28/15Godkjenningavmøteinnkallingogsaksliste PS29/15Godkjenningmøtebokforrigemøte -3-

4 PS30/15Referatsaker(Meldingar) -4-

5 OPPLÆRINGSAVDELINGA Skule - OPPL AVD Notat Dato: Arkivsak: 2014/2-84 Saksbehandlar: adelan Til: Hordaland fagskulestyre Frå: Fylkesdirektør opplæring Møteplan for Hordaland fagskulestyre 2016 Følgjande møteplan vert føreslått for Hordaland fagskulestyre i 2016: Utval Jan. Feb. Mars April Mai Juni Jul i Fylkestinget 08./ 09. Fylkesutvalet / 25. Opplærings- og helseutvalet Hordaland fagskulestyre / / / 15. Au g / Sept. Okt. Nov. Des. 04./ / / Oversikta syner også allereie vedteke møteplan for Fylkestinget, Fylkesutvalet og Opplærings- og helseutvalet. -5-

6 OPPLÆRINGSAVDELINGA Skule - OPPL AVD Notat Dato: Arkivsak: 2014/2-88 Saksbehandlar: adelan Til: Hordaland fagskulestyre Frå: Fylkesdirektør opplæring NOKUT varslar om nye søknadsfristar for godkjenning av fagskuleutdanning NOKUT varslar i brev datert om endra fristar for å søkje om godkjenning av fagskuleutdanning. Dei nye datoane er 1. mars og 15. september. Endringa gjeld frå og med Vedlegg 1 Varsel om nye søknadsfristar for godkjenning av fagskuleutdanning -6-

7 N O K U T) Norske høyere utdanningsinstitusjoner og fagskoler Sendes kun elektronisk Drammensveien 288 Postboks 578, 1327 Lysaker Tlf: Faks: postmottak@nokut.no Saksbehandler: Luna Lee Solheim Vår ref: Vår dato: /456-2 Dir. tlf: Deres ref: Deres dato: Varsel om nye søknadsfrister for godkjenning/akkreditering av nye studietilbud for fagskole og studier på første syklus (bachelor) og andre syklus (master) gjeldende fra 2016 Vi gjør oppmerksom på at N OKUT innfører felles søknadsfrister for nye fagskoleutdanninger og høyere utdanningsstudier på første og andre syklus. N OKUT plikter å varsle om endringene minst seks måneder før den inntreffer. De nye søknadsfristene vil dermed gjelde fra N OKUT kunngjør med dette følgende nye frister fra 2016 for søknader om godkjenning/akkreditering om nye fagskoleutdanninger og høyere utdanning på første og andre syklus: 1. mars 15. september Med hilsen \N g n ag Stensby 44, Luna e Solheim seksjonssj f seniorrådgiver -7-

8 OPPLÆRINGSAVDELINGA Skule - OPPL AVD Notat Dato: Arkivsak: 2014/2-85 Saksbehandlar: adelan Til: Hordaland fagskulestyre Frå: Fylkesdirektør opplæring NOKUT skal kartleggje all teknisk fagskuleutdanning for eventuelt tilsyn Bakgrunnen for kartlegginga er at NOKUT har erfart at dei tekniske fagskulane i varierande grad har tilpassa utdanningane i takt med lov- og forskriftsendringane som har kome. Forskrift om fagskuleutdanning og fagskuletilsynsforskrifta vart sist endra i NOKUT ønskjer å kontrollere at utdanningane som vert tilbydd, er i tråd med dei nye krava. Det er totalt 23 tilbydarar som til saman har 133 godkjende tekniske fagskuleutdanningar. Tilsynet startar med ei kartlegging som vil danne grunnlaget for eventuelt vidare tilsyn. Kartlegginga vert relevant for både Bergen tekniske fagskole og Bergen maritime fagskole. Dei to fagskulane vil saman med administrasjonen ved Opplæringsavdelinga gå gjennom forskriftene og dei ulike systemdokumenta for Fagskolane i Hordaland. NOKUT har kunngjort på sine heimesider at det vert starta eit arbeid med å kartleggje alle tekniske fagskuleutdanningar for å vurdere vidare tilsyn ( -8-

9 OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2014/2-89 Saksbehandlar: Adeline Berntsen Landro Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Hordaland fagskulestyre 31/ Utvikling av nytt fagskuletilbod innan alternativ energi ved Bergen tekniske fagskole Samandrag Produksjon av energi og utvikling av nye metodar for å utvinne fornybar energi er eit etterspurd kompetansefelt. Bergen tekniske fagskole har lang erfaring innan elektro og fleire aktuelle samarbeidspartnarar i energimarknaden. I tråd med samfunnsutviklinga er det ønskjeleg å utarbeida ei ny fagskuleutdanning innan alternativ energi som kan vere med og møte framtidas kompetansebehov. Forslag til vedtak 1. Bergen tekniske fagskole kan utvikle nytt fagskuletilbod innan alternativ energi. 2. Løyve til å søkje NOKUT om godkjenning vert handsama i eiga sak når utdanningsplanen er ferdig utvikla. Svein Leidulf Heggheim fylkesdirektør opplæring ansvarleg for saksførebuing til fagskulestyret Linda Farestveit seksjonsleiar skule Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Hordaland fylkeskommune OPPLÆRINGSAVDELINGA Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Org.nr. NO mva. Kontonr

10 Side 2/2 Fylkesrådmannen, Produksjon av energi og utvikling av nye metodar for å utvinne fornybar energi er eit etterspurd kompetansefelt. Bergen tekniske fagskole har lang erfaring innan elektro og fleire aktuelle samarbeidspartnarar i energimarknaden. I tråd med samfunnsutviklinga er det ønskjeleg å utarbeida ei ny fagskuleutdanning innan alternativ energi som kan vere med og møte framtidas kompetansebehov. Hordaland fylkeskommune har også fornybar energi som eitt av sine satsingsområde, og Regional næringsplan seier følgjande: Klima- og miljøutfordringane og kunnskap innan offshore verksemd, maritime operasjonar og straumproduksjon, kan legge grunnlaget for fleire nye næringar. Satsinga på CO2-fangst på Mongstad kan by på nye framtidige utviklingsområde for verksemder i andre bransjar. Internasjonalt er tilgangen på fornybar energi stigande, men utgjer framleis berre 3-4% av energiforbruk i verda. Det er aukande etterspurnad etter miljøteknologi globalt, og Hordaland kan bidra til å utvikle fornybare energikjelder, og næringsretta klimatiltak, som både gjev meir innovasjon og medverkar til å nå klimamål (Regiona næringsplan, s. 8). Med ei fagskuleutdanning innan alternativ energi i Bergen og Hordaland syner ein at regionen er proaktiv og i forkant i høve til utvikling og innovasjon innan feltet. Aktuelle samarbeidspartar i utviklinga og gjennomføring av utdanninga vil vere BKK, Statoil, Midtfjellet vindpark og solcelleindustrien. Fagskuleutdanninga vil vere ei toårig utdanning som kan verte gjeven både på heiltid og som nettstøtta tilbod på deltid over tre år. Bergen tekniske fagskole ønskjer å søkje NOKUT om godkjenning i løpet av 2016 eller våren Bergen tekniske fagskole vil sjå på om det er mogeleg at utdanninga kan ha overlappande emne fyrste studieår med Automasjon og Elkraft. Det er mest aktuelt å starte opp med denne utdanninga på nett i fyrste omgang og i alternasjon med tilbodet Prosess nett. Prosesslina ved Bergen tekniske fagskole er den utdanninga som har lågast søkjartal, og studiestart annakvart år kan bidra til å få større klassar. Dette gjer at ein ikkje treng å auke budsjettramma for å tilby den nye utdanninga, og prosesslina vil kunne verte meir robust i høve til studenttal. -10-

11 OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2014/2-90 Saksbehandlar: Adeline Berntsen Landro Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Hordaland fagskulestyre 32/ Oppretting av nye klassar ved Hordaland helsefagskole hausten 2015 Samandrag Hordaland fagskulestyre vedtok i møte at endeleg vedtak om oppretting av nye klassar ved Hordaland helsefagskole skulle handsamast i styremøtet Forslag til vedtak Hordaland helsefagskole startar opp følgjande klassar hausten 2015: Tilbod Rehabilitering* Psykisk helsearbeid/rusarbeid Spesialreinhald (stadbasert) Spesialreinhald (nettbasert) *Dersom det er minst 15 studentar ved start. Studiestad Nordnes Stend Nordnes Nett/Nordnes Svein Leidulf Heggheim fylkesdirektør opplæring ansvarleg for saksførebuing til fagskulestyret Linda Farestveit seksjonsleiar skule Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Vedlegg 1 Protokoll HFS Hordaland fylkeskommune OPPLÆRINGSAVDELINGA Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Org.nr. NO mva. Kontonr

12 Side 2/2 Fylkesrådmannen, Hordaland fagskulestyre vedtok i møte at endeleg vedtak om oppretting av nye klassar ved Hordaland helsefagskole skulle handsamast i styremøtet (sjå vedlagt protokoll). Hordaland helsefagskole har fått følgjande søkjarar til aktuelle tilbod hausten 2015: Tilbod Tal studentar Rehabilitering 10 Psykisk helsearbeid/rusarbeid 15 Spesialreinhald (stadbasert) 23 Spesialreinhald (nettbasert) 6 Det vert arbeidd med å rekruttera fleire studentar til utdanningane Rehabilitering og Psykisk helsearbeid/rusarbeid. Tilbodet Psykisk helsearbeid/rusarbeid er ikkje endeleg godkjent av NOKUT. Dersom tilbodet ikkje vert godkjent innan skulestart, vert tilbodet Psykisk helsearbeid starta opp i staden. Det bør vere minimum 15 studentar i ein klasse før ein startar opp, og det vert difor føreslått at tilbodet Rehabilitering ikkje vert starta opp med mindre det vert rekruttert totalt 15 studentar. Tilbodet Spesialreinhald og sterilforsyning på nett har totalt 6 søkjarar frå andre fylke enn Hordaland. Dette tilbodet vert soleis finansiert av tilskot frå dei fylka som studentane er busett i (Nord-Trøndelag, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane). Tilbodet vil verte samkjørt med det stadbaserte tilbodet innan Spesialreinhald og sterilforsyning, slik at det vert mindre økonomisk ressurskrevjande å gjennomføre. På bakgrunn av dette vert det føreslått at følgjande tilbod vert oppretta ved Hordaland helsefagskole hausten 2015: Tilbod Rehabilitering* Psykisk helsearbeid/rusarbeid Spesialreinhald (stadbasert) Spesialreinhald (nettbasert) *Dersom det er minst 15 studentar ved start. Studiestad Nordnes Stend Nordnes Nett/Nordnes -12-

13 Saksprotokoll i Hordaland fagskulestyre Røysting Administrasjonen sitt framlegg vart samrøystes vedteke. VEDTAK 1 Hordaland fagskulestyre vedtek at det vert arbeidd vidare med følgjande tilbod ved Hordaland helsefagskole for mogleg oppstart hausten 2015: Fagskuletilbod Tal på studentar Helse, aldring og aktiv omsorg (D) 15 Psykisk helsearbeid/rus (D) 20 Spesialreinhald og sterilforsyning i helsetenesta (N) 10 Spesialreinhald og sterilforsyning i helsetenesta (D) 25 Sum 70 2 Hordaland fagskulestyre får ei ny sak til styremøtet for endeleg handsaming av kva tilbod som vert starta opp. -13-

14 OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2014/2-91 Saksbehandlar: Adeline Berntsen Landro Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Hordaland fagskulestyre 33/ Årsmeldingar for Fagskolane i Hordaland Samandrag I høve kvalitetssystemet for Fagskolane i Hordaland skal fagskulane levere sine årsmeldingar med student-, lærar- og sensorevalueringar til fagskulestyret i september. Alle skulane har levert årsmelding for hovudeiningane og studiestadene. Årsmeldingane ligg som vedlegg til saka. Forslag til vedtak Hordaland fagskulestyre tek saka til orientering og ventar oppfølgingssak med kvalitetsmelding for Fagskolane i Hordaland før endeleg handsaming. Svein Leidulf Heggheim fylkesdirektør opplæring ansvarleg for saksførebuing til fagskulestyret Linda Farestveit seksjonsleiar skule Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Vedlegg 1 Årsmelding Bergen maritime fagskole 2 Årsmelding Hordaland helsefagskole 3 Årsmelding Bergen tekniske fagskole Hordaland fylkeskommune OPPLÆRINGSAVDELINGA Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Org.nr. NO mva. Kontonr

15 Side 2/2 Fylkesrådmannen, I høve kvalitetssystemet for Fagskolane i Hordaland skal fagskulane levere sine årsmeldingar med student-, lærar- og sensorevalueringar til fagskulestyret i september. Alle skulane har levert årsmelding for hovudeiningane og studiestadene. Årsmeldingane ligg som vedlegg til saka. Kvalitetssystemet syner vidare at det skal gjennomførast skulebesøk med oppfølging av årsmeldingane før ei endeleg kvalitetsmelding vert handsama i fagskulestyret. Administrasjonen ved Opplæringsavdelinga skal gjennomføre skulebesøka i løpet av oktober. -15-

16 Årsmelding for Skoleåret Bergen maritime fagskole Fagskulane i Hordaland -16-

17 Årsmeldinga frå Bergen maritime fagskole gjev ei oppsummering av dei viktigaste funna i student- og sensorvurderingane som vart gjennomført vårsemesteret Årsmeldinga skal gje Hordaland fagskulestyre naudsynt informasjon om læringsmiljøet og kvalitetssikringsarbeidet ved fagskulane i Hordaland. Årsmeldinga vil også danna grunnlag for vidare oppfølging frå administrasjonen og fagskulen. Utdanningar Bergen Petroleum - boring Petroleum - havbunn Maritime fag dekksoffiser Maritime fag maskinoffiser Utdanningar Austevoll Maritime fag dekksoffiser 1.0 Generelle kvalitetsindikatorar Kvalitetssystemet etterspør kvantitative data på tal og nivå på søkarar, eksamensresultat og gjennomstrømming. Leiinga har sjølv vurdert kva som er kritisk verdi for utdanninga og om det er naudsynt med korrigerande tiltak. Utdanning Totalt tal studentar 2014/15 Tal på søkarar til 1. klasse Tal på studentar tatt inn Dekksoffiser Au Dekksoffiser Be Maskinoffiser Boring Havbunn Tal på uteksaminerte studentar -17-

18 2.0 Vurdering av utdanningstilbodet I det fylgjande vert det gjeve ei framstilling av studentevalueringane. Deretter vert sensorane sine evalueringar formidla og til slutt gjev leiinga si vurdering og oppsummering av evalueringane. Studentane sine svar er samla etter utdanning og blir vist først STUDENTUNDERSØKELSEN VÅR klasse boring A + B 2. klasse boring A + B Korleis vurderer du som student din eiga innsats i utdanninga? Kor mange timer i veka arbeider du med studie utover ordinær skuletid? -18-

19 Kor godt kjenner du emneplan for utdanninga? I kva grad er opplæringa du har fått i samsvar med emneplan for faget? -19-

20 Kor nøgd eller misnøgd er du med organiseringa av opplæringa? Kommentar: Studentene er misfornøyd med LØM. Noen få er misfornøyd med at de må forholde seg til mange innleide lærere. -20-

21 Kor nøgd eller misnøgd er du med framdrifta i opplæringa? Kommentar: Studentene er misfornøyd med LØM -21-

22 Kor nøgd eller misnøgd er du med det faglege nivået på opplæringa? Kommentar: Studentene er misfornøyd med LØM. Noen få er misfornøyd med at de må forholde seg til mange innleide lærere. -22-

23 I kva grad er du nøgd med graden av variasjon i arbeidsmetodar i undervisninga? -23-

24 I kva grad har dei arbeidsmetodane som har blitt nytta, vore dei riktige for at du skal ha eit godt læringsutbytte i modulen? -24-

25 Kor nøgd eller misnøgd er du med... Fagskulane skal ha eit nært samarbeid med næringslivet (kommunane) for å kunne halda seg oppdatert innan dei ulike fagfelta. I kva grad har du inntrykk av at skulen samarbeider godt med næringslivet (kommunane) innan ditt fagfelt? -25-

26 Kor nøgd er du med det totale læringsmiljøet? Kommentar: Studentene er rimelig godt fornøyd med det totale læringsmiljø I kva grad bidrar du til eit positivt læringsmiljø? Hovedfunn boring: Studentene er misfornøyd med LØM. Noen få er misfornøyd med at de må forholde seg til mange innleide lærere. -26-

27 1. klasse - Fordypning Havbunn 1. klasse Fordypning Havbunn 5FTP04H - 1. klasse Fordypning havbunnsinstallasjon Korleis vurderer du som student din eiga innsats i utdanninga? Kor mange timer i veka arbeider du med studie utover ordinær skuletid? Kommentar: Antall timer burde vært høyere. Noe kan forklares med at svært mange arbeidskrav blir utført på skolen. -27-

28 Kor godt kjenner du emneplan for utdanninga? I kva grad er opplæringa du har fått i samsvar med emneplan for faget? -28-

29 Kor nøgd eller misnøgd er du med organiseringa av opplæringa? Kommentar: Noen få studenter er misfornøyd med lærebøker i hovedfaget. Dette fins ikke på nytt utstyr og må lages av lærerne. Bortsett fra dette er studentene meget godt fornøyd -29-

30 Kor nøgd eller misnøgd er du med framdrifta i opplæringa? -30-

31 Kor nøgd eller misnøgd er du med det faglege nivået på opplæringa? -31-

32 I kva grad er du nøgd med graden av variasjon i arbeidsmetodar i undervisninga? -32-

33 I kva grad har dei arbeidsmetodane som har blitt nytta, vore dei riktige for at du skal ha eit godt læringsutbytte i modulen? -33-

34 Kor nøgd eller misnøgd er du med... Fagskulane skal ha eit nært samarbeid med næringslivet (kommunane) for å kunne halda seg oppdatert innan dei ulike fagfelta. I kva grad har du inntrykk av at skulen samarbeider godt med næringslivet (kommunane) innan ditt fagfelt? Kommentar: Skolen har et bedre samarbeid med næringslivet enn hva undersøkelsen viser. En aksjon til neste skoleår er å informere om konkrete aktiviteter -34-

35 Kor nøgd er du med det totale læringsmiljøet? Kommentar: Studentene er meget godt fornøyd med det totale læringsmiljø I kva grad bidrar du til eit positivt læringsmiljø? Hovedfunn havbunnsinstallasjoner: Studentene er godt fornøyd. Noen få studenter ønsker seg bedre lærebøker i sub sea fagene. På grunn av lav svarprosent er det vanskelig å «bruke» resultatene i undersøkelsen. I flere klasser ligger svarprosenten på 25% -35-

36 1. klasse maskinoffiser 2. klasse maskinoffiser Korleis vurderer du som student din eiga innsats i utdanninga? Kor mange timer i veka arbeider du med studie utover ordinær skuletid? Kommentar: Når en ser disse resultatene i sammenheng så kan det tyde på at studentene må bevisstgjøres på hvilken arbeidsmengde som forventes. 82% svarer at de jobber mellom 0 og 6 timer pr. uke. Dette er for lite. -36-

37 Kor godt kjenner du emneplan for utdanninga? Kommentar: Når en ser disse resultatene i sammenheng så kan det tyde på at studentene må bevisstgjøres på hvilken arbeidsmengde som forventes. 82% svarer at de jobber mellom 0 og 6 timer pr. uke. Dette er for lite. I kva grad er opplæringa du har fått i samsvar med emneplan for faget? -37-

38 Kor nøgd eller misnøgd er du med organiseringa av opplæringa? -38-

39 Kor nøgd eller misnøgd er du med framdrifta i opplæringa? Kommentar: Det er et klart forbedrings potensiale i realfagene samt faget Vedlikehold. Det ble skiftet lærer i realfagene for skoleåret. -39-

40 Kor nøgd eller misnøgd er du med det faglege nivået på opplæringa? -40-

41 I kva grad er du nøgd med graden av variasjon i arbeidsmetodar i undervisninga? Kommentar: Det er for kommende skoleår gjennomført skifte av språklærer, grunnet avgang til pensjon. -41-

42 I kva grad har dei arbeidsmetodane som har blitt nytta, vore dei riktige for at du skal ha eit godt læringsutbytte i modulen? -42-

43 Kor nøgd eller misnøgd er du med... Kommentar: Skolen har gjennomført omfattende ombyggings og rehabiliterings arbeider de to foregående årene. Dette «farger» nok studentenes tilfredshet med lokale og utstyr. Fagskulane skal ha eit nært samarbeid med næringslivet (kommunane) for å kunne halda seg oppdatert innan dei ulike fagfelta. I kva grad har du inntrykk av at skulen samarbeider godt med næringslivet (kommunane) innan ditt fagfelt? -43-

44 Kor nøgd er du med det totale læringsmiljøet? I kva grad bidrar du til eit positivt læringsmiljø? -44-

45 1. klasse Dekksoffiser avd. Austevoll 2. klasse Dekksoffiser avd. Austevoll Korleis vurderer du som student din eiga innsats i utdanninga? Kor mange timer i veka arbeider du med studie utover ordinær skuletid? Kommentar: Kan tyde på at litt mange studentar meiner 3-6 timer studie utover ordinær tid er svært god innsats. Synes dette er liten arbeidsmengde som me må ha som mål å forbetre. -45-

46 Kor godt kjenner du emneplan for utdanninga? Kommentar: Emneplaner gjennomgås ved skolestart og ca 70% gir en skåre på frå 4-6. I kva grad er opplæringa du har fått i samsvar med emneplan for faget? Kommentar: Vi er nøgd med dette resultatet. -46-

47 Kor nøgd eller misnøgd er du med organiseringa av opplæringa? Kommentar: Dårlig skåre i GOC og kommunikasjon. Dette vil vi følge nøye opp kommende skoleår. -47-

48 Kor nøgd eller misnøgd er du med framdrifta i opplæringa? Kommentar: Det er de samme fagene som også her får dårligere skåre enn ønsket. Oppfølging av lærere blir nødvendig. -48-

49 Kor nøgd eller misnøgd er du med det faglege nivået på opplæringa? Kommentar: Vi er fornøyd med dette resultatet i de fleste fag. 2 fag som her skiller seg ut med et dårligere resultat enn ønsket. -49-

50 I kva grad er du nøgd med graden av variasjon i arbeidsmetodar i undervisninga? Kommentar: Er fornøyd med resultatet. Enkelte fag skiller seg noe ut på nedre del av skalaen, og dette vil bli tatt opp med vedkommende i medarbeidersamtale. -50-

51 I kva grad har dei arbeidsmetodane som har blitt nytta, vore dei riktige for at du skal ha eit godt læringsutbytte i modulen? Kommentar: Fornøyd med resultatene. Noen fag skiller seg ut i feil ende og vi vil ta dette opp og komme med eventuelle tiltak for å forbedre resultatet. -51-

52 Kor nøgd eller misnøgd er du med... Kommentar: Godt fornøyd med resultatet. Vi hadde en del problemer ved skolestart grunnet mye ombygging. Mulig derfor noen svarer mellom 2 og 3. Forventer bedre resultat d-å Fagskulane skal ha eit nært samarbeid med næringslivet (kommunane) for å kunne halda seg oppdatert innan dei ulike fagfelta. I kva grad har du inntrykk av at skulen samarbeider godt med næringslivet (kommunane) innan ditt fagfelt? Kommentar: Vi ser en stadig forbedring av dette resultatet og vi må fortsette jobben med å synliggjøre vårt samarbeide for studnetene om vi skal forbedre resultatet ytterligere. -52-

53 Kor nøgd er du med det totale læringsmiljøet? Kommentar: Dette må vi si oss fornøyd med. I kva grad bidrar du til eit positivt læringsmiljø? Kommentar: Godt resultat som vi må sørge for blir opprettholdt. -53-

54 1. klasse Dekksoffiser avd. Bergen 2. klasse Dekksoffiser avd. Bergen Korleis vurderer du som student din eiga innsats i utdanninga? Kor mange timer i veka arbeider du med studie utover ordinær skuletid? Kommentar: Dette viser at en stor andel av klassene mener de har god eller svært god innsats med 3-6 timer studie utover ordinær tid er svært god innsats. Synes dette er liten arbeidsmengde som me må ha som mål å forbetre. Har vi høyt nok læringstrykk? -54-

55 Kor godt kjenner du emneplan for utdanninga? Kommentar: Noe dårligere resultat på denne avdelingen, men er ikke kritisk. Sammenligning av hvordan emneplaner blir fremlagt og gjort tilgjengelig på avdelingene kan bidra til bedre resultat. I Austevoll har vi hatt alt for dårlig resultat tidligere og det har vært jobbet målbevisst for å forbedre dette. Det må overføres til Avdeling Bergen. I kva grad er opplæringa du har fått i samsvar med emneplan for faget? Kommentar: Akseptabelt nivå, men må jobbe for en forbedring når 25% svarer 2 og 3. Målet må være at alle svarer fra 4 og høyere til neste år. -55-

56 Kor nøgd eller misnøgd er du med organiseringa av opplæringa? Kommentar: Er noen fag som har litt høy andel lav skåre. Dette året har det vært en del skifte av lærere underveis og vi trur dette er grunnen til resultatet. -56-

57 Kor nøgd eller misnøgd er du med framdrifta i opplæringa? Kommentar: Navigasjon ledelsesnivå skiller seg litt ut med lavere skåre. Vi mener mye av dette skyldes langvarig sykdom høst 2014 og en del vikarbruk før jul. Etter jul ble lærer fra avdeling Austevoll brukt og kommentarer fra studentene viser at det da fungerte tilfredstillende. -57-

58 Kor nøgd eller misnøgd er du med det faglege nivået på opplæringa? Kommentar: Ok resultat, men skulle gjerne hatt konvensjonsfagene Nav og Last noe høyere. I disse fagene var det en del bytte av lærerkrefter grunnet fravær d.å. Forventer bedre resultater i år, da vi er i stand til å sette inn vikarer i større grad etter sammenslåing og nyansettelser. -58-

59 I kva grad er du nøgd med graden av variasjon i arbeidsmetodar i undervisninga? Kommentar: 3 fag skiller seg ut med dårligere resultat. Det er mye beregninger i disse fagene og kanskje dette må til for å oppnå ønskede resultat. Men vi må jobbe målrettet for å forbedre dette. -59-

60 I kva grad har dei arbeidsmetodane som har blitt nytta, vore dei riktige for at du skal ha eit godt læringsutbytte i modulen? Kommentar: Også her er det realfag, samt last som skiller seg litt ut, sannsynligvis av samme grunn som nevnt i forrige spm. -60-

61 Kor nøgd eller misnøgd er du med... Kommentar: Ønskelig med bedre resultat. Skolen har dette skoleåret vært gjennom en stor byggeprosess og vi tror dette har påvirket resultatet. Kor nøgd er du med det totale læringsmiljøet? I kva grad bidrar du til eit positivt læringsmiljø? Kommentar: Akseptabelt resultat men vi må ha som mål å forbedre det totale læringsmiljø. Litt stor andel som svarer 2-3. Målet må være å få disse opp til min. 4 neste år. Resultatet fra student undersøkelsen i år ble først klar i mai pga utfordringer fra ekstern leverandør. Vi ønsker fom neste år å gjennomføre undersøkelsen før jul slik at vi kan få iverksatt eventuelle justeringer før studentene avslutter sin opplæring. Svarprosenten i noen klasser er mindre enn 30%. Dette er for lavt. Vi tenker derfor å -61-

62 legge om rutinene for studentundersøkelsene til neste skoleår. Da skal undersøkelsen legges til et fast fag og gjennomføres i skoletiden. UNDERVISNINGSPERSONALE VÅR 2015 Resultat av sensorvurderingane på maritime fag De maritime fagskolene lager ikkje sensorvurderinger. Ref: Nasjonal standard for vurdering til bruk ved maritime fagskoleutdanninger. Utvikling av oppgaver til skriftlig eksamen STCW-konvensjonene og Forskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk legger sterke føringen for hvordan kompetanse skal vurderes og hvilke kriterier som skal ligge til grunn for vurderingen. Sjøfartsdirektoratet krever at det som et minimum skal være etablert et formalisert eksamenssamarbeid mellom minst tre tilbydere. I dette samarbeidet vil de samarbeidende skolene ha følgende roller: Eksamensskole Sensorskole Klageskole. For å sikre at selve prøven ikke er kjent for den enkelte faglærer, skal det etter krav fra Sjøfartsdirektoratet foreligge minst tre forslag til eksamen i de forskjellige emnene. Av disse skal det trekkes ut to som skal benyttes, en for ordinær prøve og en for ny/utsatt prøve. Hvilke eksamensopplegg som blir trukket ut, skal ikke være kjent for lærere og studenter før eksamen starter. Samarbeidet mellom tilbyderne skal også omfatte sensur og -62-

63 klagesensur. Sluttvurdering skal organiseres og gjennomføres i tråd med utdanningstilbyders reglement og STCWkonvensjonens regel I/ Leiinga si oppsummering og vurdering av utdanninga Karakterutvikling Studentene har gjennomgående gode resultater. 60,00 50,00 40,00 30,00 20,00 10,00 0,00 Kar F% Kar E% Kar D% Kar C% Kar B% Kar A% STP Kvinne STP Mann STP Total EKS Kvinne EKS Mann EKS Total Petroleumsteknisk utdanning hadde følgende kvalitetsmål for skoleåret Fullføre arbeidet med å etablere nye og dokumenterbare rutiner for å motvirke frafall. Der er laget rutiner for å motvirke fravær, hvor kontaktlærer er ansvarlig for å melde studenters fravær til avdelingsleder som kaller inn til samtale. Avdelingsleder har gjennomført slike samtaler med rundt 20 studenter og laget plan for oppmøte alternativt avsluttet studie med vedkommende student. Det skal utarbeides læringsutbyttebeskrivelser for alle emner. Bergen maritime har sammen med andre tekniske fagskoler (Nortrain og Boreskolen) laget læringsutbyttebeskrivelser i alle fag petroleum (Boring og havbunnsinstallasjoner). Utarbeide aktivitetsplan/periodeplan for å tilpasse progresjonen i redskapsemnene opp mot fagemner. Dette arbeider pågår og vil fortsette neste skoleår Etablere team for innleide lærere. Det er gjennomført møter med innleide lærere for å «inkludere dem i team petroleum» Resultat av studentundersøkelsen tas opp med den enkelte lærer på medarbeidersamtalen. Dette er gjennomført Studentene skal ved skolestart 2015 ha 14 dager obligatorisk fremmøte. Lage retningslinjer og rutiner for å få dette gjennomført. Vi har prøvd å få til 14 dagers obligatorisk fremmøte ved skolestart. Dette viser seg vanskelig å gjennomføre for studenter på petroleum pga skiftplaner offshore Implementere nye læreplaner. -63-

64 Dette er gjort Gjennomføre dialogmøter med næringen Samtaler med Odfjelldrilling/Statoil, FMC subsea, Aker Subsea, Frank Mohn konsernet DOF, Olje og energiminister, Ledelsen i Lundin sammen med Hordaland Olje og gass og Statoils opplæringssenter (Sandsli) Skolen har fått fast ansettelse av 3 nye lærere innen boring og havbunn fra 1 august Dette er vi svært glade for. Skolen har tatt initiativ til å starte opp igjen samarbeidsutvalg for bore- og brønnplanlegging (SBB). Det har vært gjennomført 2 møter i dette utvalget i Deltakere er alle Nokut godkjente fagskoler som driver med utdanning innen petroleumsteknologi. I tillegg er Norsk Olje og gas, Norges rederiforbund og petroleumstilsynet med I gruppen. Maritim utdanning hadde følgende kvalitetsmål for skoleåret Det skal utarbeides læringsutbyttebeskrivelse for alle emner. Dette gjøres i samarbeids med de andre maritime fagskolene. Skolens lærere skal delta på lærerkonferanse i oktober hvor læringsutbyttebeskrivelse og eksamen er tema. Alle lærerne deltok på årskonferansen på Fagernes og skolen var representert i alle emner. Det ble sendt inn forslag til LUB i enkeltemner etter denne samlingen. Dette er en viktig samling, spesielt for nye lærere. Målet videreføres til skoleåret Skolens lærere skal delta i arbeidet med utvikling, kvalitetssikring, vurdering og evaluering av eksamensoppgaver i alle emner. Alle lærerne deltok på 3 eksamens samlinger på Gardermoen i løpet av januar Det er avholdt felles eksamener for alle maritime fagskole iht Standard for vurdering for de maritime fagskoler. Flere av eksamensforslagene fra egen skole ble valgt til oppgavesett og er også blitt nyttet vår og høst Utarbeide aktivitetsplan/periodeplan for å tilpasse progresjonen i redskapsemnene opp mot fagemner. Dette arbeidet er påbegynt og vil ha hovedfokus dette skoleåret Skal etablere felles team tid for teamene. Det er etablert felles møtetid for de maritime fagskoleteam for skoleåret For dekksoffiser avdelingene i Bergen og Austevoll vil det også være et mål å kunne ha 3 felles teammøter hvor vi bruker hele arbeidsdager for å redusere reisetid og for å skape flere synergier etter omorganisering Resultat av studentundersøkelsen tas opp med den enkelte lærer på medarbeidersamtalen. Er planlagt gjennomført til alle medarbeidere i løpet av 1 termin skoleåret Undersøkelsen ble distribuert i mai -15. Bestemme hvor store deler av utviklingsplanen (VBV) for videregående skole som skal overføres til fagskolen. Skolens utviklingsplan er skrevet slik at den også gjelder for fagskolen. -64-

65 Skolens kvalitetssystem Kvalitetssystemet blir flittig brukt av elever og studenter. Det er en klar utvikling at elever og studenter har større kjennskap til KS systemet. Studenter og elevers kjennskap til systemet er god. Fra skoleåret 13/14 til 14/15 er det rapportert inn 40 % flere avvik og forbedringsforslag sammenlignet med året før. Da er det ikke talt med små tekniske mangler som det leveres rapport på. Disse rapporteres videre til driftsleder på telefon eller mail. Det er i skoleåret gjennomført intern revisjon i fagskolen første klasse maskinoffiser operativt nivå, 5FTM02H og andre klasse dekksoffiser ledelsesnivå både i Bergen, 6FTM01HB og i Austevoll, 6FTM01HA. Det er blitt laget planer for oppfølging av funn etter de interne revisjonene. Skolen gjennomgikk årlig revisjon av DNV-GL i november 2014, og ble revidert av Sjøfartsdirektoratet 22. april Økonomi Bergen Maritime Videregående skole og -fagskole har samlet sett et mer sårbart, og uoversiktlig, økonomisk rammeverk å forholde seg til i forhold til foregående år. Videre har den generelle nedgang i olje- og gassmarkedet preget skolens inntjening innenfor kursvirksomheten. Bygg Renoveringen av skolen er snart ferdig og skolen tar i tillegg i bruk nye lokaler i E-blokken. Dette vil gi studentene svært mye bedre undervisningsforhold. Det vil også bli installert ny brosimulator i de nye lokalene i E-blokken i løper av november. Skolen får også oppgradering av både ECDIS- og trykkontrollsimulator i løpet av høsten. Bergen maritime fagskole Anne Sjøvold Rektor -65-

66 -66-

67 -67-

68 -68-

69 -69-

70 -70-

71 -71-

72 -72-

73 -73-

74 -74-

75 -75-

76 -76-

77 -77-

78 Årsmelding for Skoleåret Fagskolane i Hordaland Bergen tekniske fagskole 1-78-

79 Årsmelding for skoleåret Fagskolane i Hordaland Bergen tekniske fagskole Utdanningar: Elektro elkraft Elektro automatisering Elektro - Elkraft og automatisering, studiestad Stord Bygg og anlegg bygg Bygg og anlegg anlegg, studiestad Voss Bygg og anlegg KEM (klima, energi og miljø i bygg) TIP - Maskinteknikk TIP - Maskinteknikk med ISO fag (isolering, stillas og overflatebehandling) TIP - Maskinteknikk, studiestad Stord Kjemi og prosess prosess Arborist, Studiestad Hjeltnes Søknad sendt NOKUT om godkjenning av ny utdanning: Lokal Gastronomi, studiestad Hjeltnes 2-79-

80 Studiestader for Fagskolane i Hordaland, Bergen tekniske fagskole 3-80-

81 Årsmeldinga frå Bergen tekniske fagskole gjev ei oppsummering av dei viktigaste funna i student-, lærar- og sensorvurderingane som vart gjennomført vårsemesteret Årsmeldinga skal gje Hordaland fagskulestyre naudsynt informasjon om læringsmiljøet og kvalitetssikringsarbeidet ved fagskulane i Hordaland. Årsmeldinga vil også danna grunnlag for vidare oppfølging frå administrasjonen og fagskulen. 1.0 Generelle kvalitetsindikatorar Kvalitetssystemet etterspør kvantitative data på tal og nivå på søkarar, eksamensresultat og gjennomstrømming. Leiinga har sjølv vurdert kva som er kritisk verdi for utdanninga og om det er naudsynt med korrigerande tiltak. UTDANNING TOTALT STUDENTAR 2014/15 Tal på søkare høst 2014 Tal på studentar tatt inn 2014 Tal på uteksaminerte studentar 2015 Tal på studentar med bestått vitnemål 2015 Elektro Bygg/Anlegg Maskin Prosess Akvakultur Arborist SUM Det er god søkning til alle utdanningar som skolen har tilbod innan. Innan bygg og anlegg var det 89 % av dei uteksaminerte studentane som fekk bestått vitnemål. Innan maskin var det 90 % av dei uteksaminerte studentane som fekk bestått vitnemål. Innan elektro var det 97 % av dei uteksaminerte studentane som fekk bestått vitnemål. Innan prosess var det 56 % av dei uteksaminerte studentane som fekk bestått vitnemål. Totalt var det 90 % av dei uteksaminerte studentane som fekk bestått vitnemål

82 Med unntak av prosessutdanninga, er skulen nøgd med desse tala. Skulen vil halde fram med arbeidet for at ennå fleire fullfører med vitnemål på normal studietid. Skulen vil særskilt arbeide for at fråfallet vert lågare det første studieåret. 2.0 Vurdering av utdanningstilbodet I det fylgjande vert det gjeve ei framstilling av student- og lærarevalueringane. Spørjeskjema for studentar og lærarar har fleire samanfallande punkter, og svara vil derfor verte framstilt under eit. Deretter vert sensorane sine evalueringar formidla og til slutt gjev leiinga si vurdering og oppsummering av evalueringane. Studentane sine svar er samla etter utdanning og blir vist først. Lærarane sine svar er samla for heile skolen og blir vist etter studentane sine svar. Det er tatt med ei samanlikning av resultata frå , , og

83 Studentvurderingane frå Bergen tekniske fagskole Skoleåret Gjennomført våren

84 STUDENTUNDERSØKELSEN VÅR studenter ble spurt, 554 av dem har svart på alle spørsmål. 14 studenter har svart på noen spørsmål, men ikke fullført undersøkelsen. 167 studenter har ikke svart på undersøkelsen. Dette gir oss en svarprosent på 75,3 % TOTALRAPPORT GENERELLE SPØRSMÅL 7-84-

85 Sammenligningsrapport 2012, 2013, 2014 og 2015 generelle spørsmål Korleis vurderer du som student din eigen innsats i utdanninga? Krysset med: År Kor mange timer i veka arbeider du med studiet utover ordinær skoletid? Krysset med: År Kor godt kjenner du fagplanen for utdanninga? Krysset med: År 8-85-

86 I kva grad er opplæringa du har fått i samsvar med fagplanen for utdanninga? Krysset med: År Tilrettelegging for bruk av IKT på skolen? Krysset med: År Lokalitetane på skolen? Krysset med: År Utstyret på skolen? Krysset med: År 9-86-

87 Samarbeid med næringslivet? Krysset med: År Kor nøgd eller misnøgd er du med det totale læringsmiljøet på skolen? Krysset med: År I kva grad bidrar du til eit positivt læringsmiljø? Krysset med: År TOTALRAPPORT HOVUDPROSJEKT Alle klasser

88 STUDENTUNDERSØKELSEN VÅR 2015 Elektro inkluderer klassene: 1. Aut H og Nett, 1. Elkraft H og N, 2. Aut H og Nett, 2. Elkraft H og Nett, 3. Elkraft N, 3. Aut N, 2. Aut Stord, 2. Elkraft Stord Eigeninnsats 1. Innhald i utdanninga 2. Undervisninga 2.1 Kor nøgd eller misnøgd er du med organiseringa og framdrifta i opplæringa?

89 12-89-

90 2.2 Kor nøgd eller misnøgd er du med det faglege nivået på opplæringa?

91 3. Arbeidsmetoder 3.1 I kva grad er du nøgd med graden av variasjon i arbeidsmetodar i undervisninga?

92 3.2 I kva grad har dei arbeidsmetodane som har blitt nytta, vore dei riktige for at du skal ha eit godt læringsutbytte i emnet?

93 4. Hovudprosjektet 5. Utstyr og annan infrastruktur Andre kommentarar til lokalitetane, utstyret og tilrettelegging for bruk av IKT på skolen: Kantinen trekker opp gjennomsnittet til 2. Den er veldig bra: 5. Utruleg dårleg luftkvalitet i klasserommet. Mangler HDMI kabel til Smart tavlene i klasserommet litt dårlig luft i klasserommet Mye kø i kantinen. tekniske systemer funker sjeldent optimalt, dårlig luft i klasseromene, prosjektor mangler ofte lyd eller bilde, ubehagelige stoler og jeg viste ikke engang at det fantes grupperom på denne skolen! Dårlig luft i klasserom. skolens plassering er litt langt unna bybane/busstasjon Dårlig luft i klasserom tar til tider lang tid å koble seg på nettet. Har hatt problemer med skolens maskiner i Tegning og Dokumentasjon. Smartboardene har vært svært lite brukt, og det er dumt. Lite bruk av multisim og Labview. Desse programma står på boklista og kostar ca. 2500kr. Det er for mykje i forhold til bruken eller nytten til no

94 6. Samarbeid med næringslivet Andre kommentarar til skolen sitt samarbeid med næringslivet: Dette samarbeidet kommer lite fram i første året. Det er ingen avtale mellom skolen og et hotell man kan benytte seg av,noe som Bør ordnes snarest. Vi som går deltidsstudier er ofte avhengig av dyre hotell,så skolen burde få te en god avtale med et hotell. Har i hovedprosjektet har tett samarbeid med en rekke bedrifter. De fleste har stilt seg veldig positiv til Bergen Tekniske Fagskole. har ikke noe forhold til dette, da jeg er nettstudent Det totale læringsmiljøet Andre kommentarar til det totale læringsmiljøet: Lærerne er kompetange og studentene er hygelige. Men mangelen på frisk luft i klasseromet er drepen på mine kjanser for et bra læringsmiljø. det jelper ikke å ta seg litt frisk luft i pausene når du blir døsig av bare 5 min i klasseromet. Trivelige lærere og elever Selve opplegget til skolen er til tider provoserende. Studiet burde vært mer rettet som ved HiB og UIB hvor de er studenter. At det er obligatorisk tilstedeværelse og mange fag samtidig gjør at det minner om videregående. Fagene burde vart et semester, og blitt avsluttet med eksamen til jul og til sommer. Det er da lettere å konsentrere seg om å gjøre det bedre i fagene. når vi har 9 "fag", som skal avsluttes til sommeren blir det sinnsykt mye prøver osv i de ulike fagene på kort tid. Det er vanskeligere å konsentrere seg om å gjøre det like bra i alle fagene da. Muligheten til å jobbe på skolen utover vanlig undervisningstid gjorde det mulig å danne studiegrupper tidlig i utdannelsen. Jeg tror ikke jeg hadde klar å holde det karakternivået jeg er på nå uten denne muligheten. Det eneste negative jeg kan nevne er åpningstidene på laben. Høgt og jamnt nivå i klassen. Får god hjelp av andre studentar i klassen. Man skal ikke bytte lærer fra år til år Læringsmiljøet blir litt ødelagt av oppmøte plikt i timene du ikke lærer noe

95 8. Andre merknadar Andre kommentarar til utdanningstilbodet: eg har komme meg ein del etter bruk av ekstratimar i realfag. Dette er eit tilbod alle burde få så raskt so mogelegt, når det kjem fram at det trengst Forferdeleg dårlig ventilasjon i undervisningslokalene. Bra tilbud til de av oss som ønsker å være i fast jobb m/inntekt på samme tid som vi kan få en bedre utdanning. (Hadde ikke vært like motivert dersom jeg måtte tatt permisjon i 2 år for å gå fulltid.) Generelt veldig godt fornøyd. Det er selvfølgelig litt frustrerende med så liten og intensiv tid på skolen. Masse prøver parallelt med mye tung informasjon på en gang. Kan fort være overveldende. Men igjen, dette er en nettklasse. Liten informasjon om videre muligheter... Siden dette er eit nett studie, er eg ikkje heilt nøgd med at ikkje alle lærarar bruker it's learning aktivt. Veldig bra oppfølging i samlingsvekene. Veldig bra med tilbakemelding fra lærarar når ein sender melding eller mail. Kjapp respons!!!

96 Prosess: 1., 2. og 3. Prosess Nett Eigeninnsats 1. Innhald i utdanninga

97 2. Undervisninga 2.1 Kor nøgd eller misnøgd er du med organiseringa og framdrifta i opplæringa?

98 2.2 Kor nøgd eller misnøgd er du med det faglege nivået på opplæringa?

99 3. Arbeidsmetoder 3.1 I kva grad er du nøgd med graden av variasjon i arbeidsmetodar i undervisninga?

100 3.2 I kva grad har dei arbeidsmetodane som har blitt nytta, vore dei riktige for at du skal ha eit godt læringsutbytte i emnet? 4. Hovudprosjektet

101 5. Utstyr og annan infrastruktur Andre kommentarar til lokalitetane, utstyret og tilrettelegging for bruk av IKT på skolen: For lite kjemisk utstyr til å utføre eksperimenter Lærene burde kurses i å bruke smartboard riktig. Mye støy fra vannrør og ventilasjon i klasserommet. Dårlige stoler Lokalitet: Klasserom er ofte litt kjølige og det samme gjelder for toaletter. 6. Samarbeid med næringslivet Andre kommentarar til skolen sitt samarbeid med næringslivet: Har ikke hatt noe særlig samarbeid med næringslivet. Grunn kan være at vi er nettklasser, men 3 året. skal vi ha hovedprosjekt. 7. Det totale læringsmiljøet

102 8. Andre merknadar Andre kommentarar til utdanningstilbodet: Gode lærere i noen fag og noen lærere som ikke er egnet i andre fag. Alt i alt et veldig greit skoleår med mye læring. Men serriøst, ting som en fagplan og diverse andre retningslinjer burde vært oppdatert i henhold til bøker, nyttighet og relevans. Det er fint hvis prøvetid skal vedlegges lenge på forhond

103 Bygg og Anlegg, Inkluderer: 1. Bygg H og Nett, 2. Bygg H og Nett, 3. Bygg Nett, 1. KEM Nett, 2. KEM Nett, 3. KEM Nett, 1. Anlegg, 2. Anlegg og 3. Anlegg Nett Eigeninnsats 1. Innhald i utdanninga

104 2. Undervisninga 2.1 Kor nøgd eller misnøgd er du med organiseringa og framdrifta i opplæringa?

105 2.2 Kor nøgd eller misnøgd er du med det faglege nivået på opplæringa?

106 3. Arbeidsmetoder 3.1 I kva grad er du nøgd med graden av variasjon i arbeidsmetodar i undervisninga?

107 3.2 I kva grad har dei arbeidsmetodane som har blitt nytta, vore dei riktige for at du skal ha eit godt læringsutbytte i emnet?

108 4. Hovudprosjektet Andre kommentarar til hovudprosjektet: Altfor lite informasjon på forhånd. 4 på gruppen er kanskje en for mye. Det blir da at to og to jobber sammen og ikke i gruppe. M-8 og M-9 kommer nok litt tett oppi hverandre og derav kanskje litt for liten tid til M-9 prosjektet. 5. Utstyr og annan infrastruktur Andre kommentarar til lokalitetane, utstyret og tilrettelegging for bruk av IKT på skolen: skolen kan virke som en knall skole på 1970 tallet.. Skriverne kunne vært enda mer stabile, veldig ofte vi må springe mellom etasjene for å finne en som tar å skriver ut. I stor grad mangel på grupperom. Mangen lærere mangler kunnskap i bruk av elektronisk utstyr! Det er stor mangel på grupperom, lesesal e.l. Stikkontakter er dårlig plassert for bruk av bærbare pcer i klasserommene. Ledninger blir hengende å slenge i alle retninger. kantinen kunne gjerne servert litt mer variert av varm mat. yoghurt og forskjellig ettersom det kan bli lange dager på skolen og mat er viktig for å holde hjernen i gang Dårleg luft i klasserom, ellers bra! Klasserom: Trekk fra vindu pga. råte. Dårleg inneklima på skulen, elles alt topp

109 Bygget skolen holder til er svært utdatert og det samme gjelder utstyr rundt i bygget som er tilgjengelig for studenter. Det er alltid problemer med nett eller skriver, dette påfører store problemer for fremdriften og utførelsen for studentene Savner en lab/verksted for mer praktisk undervisning 6. Samarbeid med næringslivet Andre kommentarar til skolen sitt samarbeid med næringslivet: Lærerike bedriftsbesøk og prosjekter. Får ikke så mye inntrykk av at skole samarbeider så mye, når en går i nett klasse. Nettstudentar som meg får ikkje ta like stor del i den type aktivitet, då det ikkje vert tid til det Dette er vi ikke begynt med i første året. Men skjønner at dette blir gjiort etter vært. Jeg mener skolen har hatt for lite eksterne forelesere inne, de kunne ha brukt mer ekspertise for å snakke om del emner, hvor lærerene ikke har den riktige kompetansen Har ikke merket at skolen har et samarbeid. 7. Det totale læringsmiljøet Andre kommentarar til det totale læringsmiljøet: Grupperom hadde vært fint. Og at lærerene tar mer ansvar i å dele elevene i grupper når vi skal gjøre prisjekter slik at man får sjansen til å lære å sammarbeide med forskjellige studenter og ikke bare de samme om og om igjen Hva med søndagsåpen skole? Vi er en gruppe som benytter oss av tilbudet i ukedagene og helgene. Veldig fornøyd med muligheten til å benytte oss av lokalene på kveldstid for å nå over arbeidsmengden Vi har opprettet studie grupper som møtes mellom samlingene Det virker som klassen er positivt innstilt Jeg skulle ønsket at man hadde godt dypere inn i fagene, vi har kun lettet litt på topplokket

110 8. Andre merknadar Andre kommentarar til utdanningstilbodet: Føring av fravær bør bli strengere. Bør vurdere elektronisk registrering av studenters oppmøte. det skulle vært mulighet for å få puter til stolene i klasserommene for de som trenger eller vil ha det. Skulle hatt SIB fordeler Kunne gjerne vært mer tilrettelagt for studenter med tanke på treningstilbud og andre sosiale begivenheter slik som andre studenter har (for eksempel SIB). Det at vi studenter ikke har gruppe rom gjør læringstilbudet mye dårligere. Dårlig med stikkontakt uttak i klasserom. Flott tilbod, er svært fornøgd. Men synest det er feil at me som ahr fullført vidaregåande, almennfagleg påbygg, skal måtta ta opp igjen norsk. Voldsomt høyt tempo på forelesningene under samlingene gjør det vanskelig å absorbere det som blir formidlet. Hadde kanskje været en idè å supplere med nettforelesninger mellom samlingene. Alt i alt er jeg fornøyd med utdanningen. Vi lærer mye spennende. Syns det er et bra opplegg. Litt mye i enkelte perioder, men det har gått greit til slutt. Gleder meg til neste år Bli bra med en ny skole, den nåværende er litt slitt Gjenerelt veldig fornøyd med studie. Det gir god læring og setter oss på prøve hele tiden. Synes det var uforståelig at de la en samlingsuke inntil juleferien slik at man ble borte uken før jul og om man da hadde fri hele rom julen var det tre uker før man var på jobb igjen. I et nettstudium blir det for lenge med tanke på at man er i full jobb og gjerne har en stilling som gjør at man er viktig for firmaet. Bra at skolen ikke begynner før mandager slik at man kan ta morgenflyet og slipper å reise søndags kveld. det betyr mye for familien

111 Teknikk og industriell produksjon, inkluderer: 1.Maskin H, 1. Maskin m/iso, 2. Maskin H og Nett, 3. Maskin Nett, 1. og 2. Maskin Stord Eigeninnsats 1. Innhald i utdanninga

112 2. Undervisninga 2.1 Kor nøgd eller misnøgd er du med organiseringa og framdrifta i opplæringa?

113 2.2 Kor nøgd eller misnøgd er du med det faglege nivået på opplæringa?

114 3. Arbeidsmetoder 3.1 I kva grad er du nøgd med graden av variasjon i arbeidsmetodar i undervisninga?

115 3.2 I kva grad har dei arbeidsmetodane som har blitt nytta, vore dei riktige for at du skal ha eit godt læringsutbytte i emnet? 4. Hovudprosjektet Andre kommentarar til hovudprosjektet: Har brukt enormt med tid til å finne ut av konstrueringsprogram. veldig godt utbytte men det er fordi vi måtte lære alt selv uten hjelp. Det sviktet noe i info-utvekslingen om hva som skulle leveres, og bare tilfeldigheter gjorde at viktige element ikke uteble ved innlevering! Hovedprosjektet har vært bra fordi jeg har veldig gode med studenter

116 5. Utstyr og annan infrastruktur Andre kommentarar til lokalitetane, utstyret og tilrettelegging for bruk av IKT på skolen: BØKER MÅ OPPDATERAST. Vi les i bøker som går så langt tilbake som til 80-talet! Standarar og andre ting har utgått og blitt oppdatert. I fleire av faga kan vi ikkje stole på alt som står i bøkene pga utdatert informasjon, noke som gjer det svært vanskeleg å lese til prøvar. Det er nesten alltid noko problem med dataene på skulen, dessuten er det "alltid" låst. Grupperom kan bli mer brukt og opplyst om at kan bli brukt. Mange at skolebøkene er utdatert, spessielt i materiallære. I Boken Termodynamikk for fagskolen er det mange skrive og fasit feil, denne boken er flere studenter og faglærere misfornøyd med. denne boken mener jeg bør byttes ut. Det er alltid opptatt på toalettene. Klasserommene sine stoler er helseskadelige. Lokalene er trange og ikke egne for antall elever. eneste grunnen til 2score er fordi skolen sin plassering er sentral. Plasseringen er helt topp, men bygget er gammelt og nedslitt og derav er støy fra gata et problem og luftkvaliteten er dårlig, men det bedrer seg vel på ny skolebygning. Elendig maskinlab her på skolen. Med kun teori disse to årene hjelper lite i praksis. Vi skal kunne se til i praksis, ikke bare noen meningsløse tall som vi regner på. Elendige klasserom. Gir lite motivasjon og sitte på 5 rad. Ser ikke tavlen og hører ikke lærer. Undervisningsutstyr på skolen er sikkert bra, men det er ingen lærere som vet hvordan det brukes. 3d printer som ikke inngår i fag til på en maskinlabb som trenger mye billigt lærerikt utstyr. Vi er en klasse på 30 elever som er presset inn i et klasserom som rommer 15. Det var gode muligheter ved skolestart å bytte om på klasserommene, men administrasjonen brydde seg ikke. Skulle hatt mer praktisk visning av det vi lærer. Her er det kun teoretisk og det kan være vanskelig å lære seg forskjellige emner i fag når det kun er teoretisk. Bra plassert skole, dårlig kantine.greie klasserom

117 6. Samarbeid med næringslivet Andre kommentarar til skolen sitt samarbeid med næringslivet: Vi ser ikke til noe mer enn skolebenken. Vil gjerne ha noe utplassering for å teste det vi har lært ute i feltet. Har ikke sett noe til dette samarbeidet, kommer kanskje i 2.klasse. som nettstudent, har vi liten erfaring med dette. Jeg er nettstudent, og da er timeplanen sikkert ikke lagt opp slik at vi har tid til så mye annet enn ren undervisning. 7. Det totale læringsmiljøet Andre kommentarar til det totale læringsmiljøet: Det er for mye med så mange fag om gangen. Vi skulle heller hatt færre fag og gjort ferdig et fag før vi begynte på et nytt et. Et eksempel er 3 bøker om gangen, så 3 nye etter de. Klassen er veldig flink til å hjelpe hverandre. Vi får mer hjelp av hverandre enn av lærerne i flere fag. At det er godt læringsmiljø i denne klassen er ikke BTF sin skyld, det skyldes god klasse. Det er veldig spennende og lærerikt! Men jeg (som nettstudent med full jobb og familie) ville nok anbefalt å gjøre dette løpet FØR man får familie, evt ta fri fra jobb de to årene det tar, for det er veldig slitsomt å hele tiden ha leksene henge over seg selv når man er ferdig på jobb og ungene er lagt. Blir lite motivert av å komme til dårlig forberedt førelesning. Kjemme kjekk skole

118 8. Andre merknadar Andre kommentarar til utdanningstilbodet: det har vært mye rot med den nye fagplanen og det, med at vi ikke har hatt inne den grunnleggende kunskapen før vi har begynt på emner som krever forkunnskap innen andre områder. Manglande alternativ på spørsmålene i undersøkelsen. "Veit ikkje" bør vere tilgjengelig på nokon av dei vertfall. Studiets oppbygging mangler en del struktur i forhold til hva som bør gjøres når. For mange fag pr. uke, studiet blir for oppstykket, rotete og uproduktivt. Eit veldig godt utdanningstilbud. Når det er sagt so har eg og inntrykk av at denne nye fagplanen er so som so og lagt opp feil i forhold til rekkefølge. Eg meiner og at det er lagt opp for liten tid til for eksempel mekanikk i samlingsvekene, det er eit veldig krevande fag og me har berre hatt 4 timer på ei samlingsveke, samtidig som eg meiner at det er brukt litt for masse tid på fag som kommunikasjon og miljølære. Har etterspurt videoundervisning av forelesninger, men dette er ikke på plass? 2 årig utdanning på fritida er ekstremt tøft å holda på med, men det er ein glimrande mulighet!

119 Arborist Studiestad: Hjeltnes Eigeninnsats 1. Innhald i utdanninga Andre kommentarar til innhaldet i utdanninga: Veldig lærerike samlinger og relevant stoff i forhold til jobb. Dyktige lærere

120 2. Undervisninga 2.1 Kor nøgd eller misnøgd er du med organiseringa og framdrifta i opplæringa? Andre kommentarar til organiseringa og framdrifta i opplæringa (spesifiser kva emne det gjeld): Fint å se at lærerne klarer å begrense mengden av nye ting som skal læres, for at det ikke skal bli for mye på en gang. 2.2 Kor nøgd eller misnøgd er du med det faglege nivået på opplæringa? Andre kommentarar til det faglege nivået på opplæringa (spesifiser kva emne det gjeld):

121 3. Arbeidsmetoder 3.1 I kva grad er du nøgd med graden av variasjon i arbeidsmetodar i undervisninga? Andre kommentarar til arbeidsmetodar i undervisninga (spesifiser kva emne det gjeld): 3.2 I kva grad har dei arbeidsmetodane som har blitt nytta, vore dei riktige for at du skal ha eit godt læringsutbytte i emnet? Andre kommentarar til riktige arbeidsmetodar i undervisninga (spesifiser kva modul det gjeld):

122 4. Hovudprosjektet Ikkje hovudprosjekt for arboriststudenter dette skoleåret 5. Utstyr og annan infrastruktur Andre kommentarar til lokalitetane, utstyret og tilrettelegging for bruk av IKT på skolen: Den geografiske plasseringen av skolen er helt genial i forhold til å kunne fokusere på skolearbeid. Det er mye vegetasjon på stedet som åpner for en kontinuerlig læring av trær. Tidvis svært dårlig nettverk Samarbeid med næringslivet Andre kommentarar til skolen sitt samarbeid med næringslivet: Lærere er plukket ut i fra kvalitet og erfaring fra privat og offentlig. Noe som gir veldig høy kvalitet på lærere

123 7. Det totale læringsmiljøet Andre kommentarar til det totale læringsmiljøet: 8. Andre merknadar Andre kommentarar til utdanningstilbodet: Det bør arbeides for å få Arboriststudiet til å bli en "mesterutdannelse". Jeg er generelt veldig fornøyd med utdanningstilbudet. Lærerne er høyt kvalifiserte og flinke til å lære bort. Er veldig fornøyd med utdanninga. det at vi samles i en hel uke på internat gir veldig god samhold i gruppa. Et godt utdanningstilbud som trenger mer oppmerksomhet og offentliggjøring

124 Lærarvurderingane frå Bergen tekniske fagskole Skoleåret Gjennomført våren

125 LÆRERUNDERSØKELSEN VÅR 2015 Total rapport generelle spørsmål Alle utdanninger Totalrapport generelle spørsmål Undersøkelsen ble sendt ut til 72 lærere, 4 har ikke svart, 2 har ikke fullført og60 har besvart hele undersøkelsen. Dette gir oss en svarprosent på 92%, Svarprosent for 2013 var på 84%, for 2012 på 74% og for %

126 Sammenligningsrapport 2012, 2013, 2014 og 2015 generelle spørsmål 3. Korleis vurderer du eiga undervisning og rettleiing som studentane har fått siste skoleår? Krysset med: År 4. Korleis vurderer du eit forslag om innføring av praksistid for studentar under utdanninga?4. Korleis vurderer du praksistilbodet studentane har fått siste skoleår? Krysset med: År I kva grad har du inntrykk av at skolen samarbeider godt med næringslivet innan ditt fagfelt? Krysset med: År

127 5.2 I kva grad samarbeider du godt med næringslivet innan ditt fagfelt? Krysset med: År 6. Korleis vurderer du di eiga rettleiing under hovudprosjektet? Krysset med: År Kor nøgd er du med det totale læringsmiljøet på skolen? Krysset med: År 7.2 I kva grad bidrar du til eit positivt læringsmiljø? Krysset med: År

128 LÆRERUNDERSØKELSEN VÅR 2015 Alle utdanninger

129