Prioriterte satsingsområder for folkehelsearbeidet i Vest-Agder fylkeskommune

Transkript

1 Prioriterte satsingsområder for folkehelsearbeidet i Vest-Agder fylkeskommune Folkehelse framholdes i mange sammenhenger som politikernes viktigste oppgave. Det handler om det gode liv og hvordan vi legger til rette for en utvikling som fremmer helse, en utvikling som gjør at vi holder oss friske, en utvikling som gjør oss bedre i stand til å leve et godt liv. Spørsmålet er derfor ikke om vi skal drive folkehelsearbeid, men hvordan. 1

2 Innhold 1. Innledning Hvorfor et strategisk dokument Sentrale begrep og perspektiver Avgrensinger Styringsdokument Nasjonale føringer Regionale føringer Strategier og samhandling Strategier Samhandling Prioriterte satsingsområder Oversiktsarbeid (God oversikt- en forutsetning for god folkehelse) Nærmiljøutvikling Andre satsningsområder

3 1. Innledning 1.1 Hvorfor et strategisk dokument I Vest Agder fylkeskommune har folkehelse vært et eget temaområde administrativt og politisk siden "Vest-Agder råd for folkehelse" ble etablert. Rådsperioden ( ) ble innledningen til flere programperioder hvor infrastruktur og økt kompetanse på området ble bygd opp. Med bakgrunn i Stortingsmelding nr. 16 ( )"Resept for et sunnere Norge" ble Partnerskapet for folkehelse i Agder etablert i I partnerskapsperioden ( ) ble fylkeskommunene utfordret til å ta rollen som koordinator og pådriver for det regionale folkehelsearbeidet. Med Felles plan folkehelse og levekår i Agder " ble folkehelsearbeidet for første gang planforankret, og videreført i ordinære strukturer i fylkeskommunen. Planen er fulgt opp med et handlingsprogram som har blitt rullert årlig. Fra å ha vært en frivillig oppgave ble folkehelsearbeidet en lovpålagt oppgave for fylkeskommunene, først ved " Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet" i 2010, deretter ved ny folkehelselov gjeldende fra og med Folkehelseloven skal bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevne sosiale helseforskjeller. Den plasserer ansvaret for folkehelsearbeidet på det tverrfaglige og tverrsektorielle arenaene og regulerer folkehelseansvaret mellom forvaltningsnivåene. Fylkeskommunene har fått presisert sitt ansvar i folkehelsearbeidet og det er behov for å justere strategi og arbeidsmetodikk i tråd med loven. Formålet med utarbeidelse av dette strategidokument er å gi en begrunnet framstilling av prioriterte satsningsområder for det overordnede folkehelsearbeidet i Vest-Agder fylkeskommune i Sentrale begrep og perspektiver Folkehelse Folkehelse er befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg en befolkning Folkehelsearbeid Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Folkehelseloven legger til grunn følgende fem hovedprinsipper for folkehelsearbeidet: Utjevning av sosiale helseforskjeller Helseforskjeller kan være sosialt ulikt fordelt etter utdanning, inntekt, yrke, kjønn, etnisitet, funksjonsevne eller geografi. Å utjevne de sosiale helseforskjellene innebærer å utjevne helseforskjellene uten at helsen til noen grupper blir dårligere. Det innebærer å arbeide for en rettferdig fordeling av helse i befolkningen. 3

4 Helse i alt vi gjør Det må tas hensyn til at påvirkningsfaktorer på helsen finnes i mange samfunnssektorer som skole-, barnehage-, bolig-, kultur-, nærings- og vegsektoren i tillegg til helsesektoren. På bakgrunn av dette må det være en samlet innsats rettet mot å bedre folkehelsen, og hensyn til helse må ivaretas i alle sektorer. Bærekraftig utvikling Begrepet bærekraftig utvikling kan defineres som en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. (Verdenskommisjonen for miljø og utvikling 1987:42) Bærekraftig utvikling er et perspektiv som skal gjennomsyre folkehelsearbeidet, og kan blant annet knyttes til et langsiktig folkehelsearbeid. Føre var prinsippet I et bærekraft perspektiv innebærer føre-var også å arbeide for å fremme og vedlikeholde folks helse fremfor utelukkende å forhindre helseskade og at akutte situasjoner skal oppstå. Medvirkning Medvirkning er sentralt i folkehelsearbeidet. Den samfunnskapital som ligger i at mennesker trives, mestrer hverdagen og bidrar aktivt til fellesskapet ut fra egne ressurser og muligheter er avgjørende. Folkehelseloven innebærer at vi har fått en helhetlig regulering av samordning og systematikk i folkehelsearbeidet. Skal vi lykkes med folkehelsearbeidet er det nødvendig med et langsiktig perspektiv og vedvarende politisk og administrativ oppmerksomhet. Det kan være krevende å prioritere forebyggende arbeid i konkurranse med andre samfunnsoppgaver. Vektleggingen av påvirkningsfaktorer innebærer en dreining av folkehelsearbeidet fra et sykdomsperspektiv til et påvirkningsperspektiv. Sykdomsperspektivet tar ofte utgangspunkt i bestemte sykdommer eller tilstander. Påvirkningsperspektivet fokuserer mer på bakenforliggende faktorer som påvirker helsen. Dette peker mot en bred samfunnsrettet folkehelsepolitikk. Den krever tiltak i alle sektorer som skaper gode oppvekst- og levekår, og et samfunn som legger til rette for sunne levevaner, fremmer fellesskap, trygghet og deltakelse. En spesiell utfordring med folkehelsearbeidet til forskjell fra mange andre politikkområder, er kompleksiteten. Det er ikke alltid en opplagt sammenheng mellom en bakenforliggende faktor og helsen. Lange tidshorisonter mellom årsak og virkning i folkehelsearbeidet innebærer at det også vil være stor avstand i tid mellom tiltak som iverksettes og virkninger av slike tiltak, noe som bl.a. gjør det utfordrende å undersøke tiltakenes effekt på folkehelsen. Samtidig betyr dette at de tjenestene som «høster gevinster» av folkehelsearbeidet, er andre enn de som må finansiere innsatsen. For eksempel vil sykkelveier kun være en helsefremmende faktor i den grad de faktisk blir brukt. Sykkelveier er en godt egnet, men ikke tilstrekkelig forutsetning for å nå målet om økt fysisk aktivitet. Det er summen av mange tiltak som gir effekt. Folkehelsearbeidet utfordrer derfor de tradisjonelle sektorgrensene og ansvarsområdene. Som følge av den kompleksiteten 4

5 folkehelsearbeidet må forholde seg til, forutsetter det nyskapende og innovative arbeidsformer i samspill mellom offentlige, private og frivillige aktører. Folkehelse har også livskvalitet og trivsel som dimensjon. Kulturopplevelser i vid forstand inngår i forståelsen av folkehelsearbeidets rolle i samfunnsutviklingen. I følge lovverket skal folkehelse være et perspektiv innen alle sektorers ordinære oppgaver og ansvarsområder. Vest Agder fylkeskommune ønsker, i tråd med den nye loven og de utfordringer som råder på levekårsfeltet i fylket, i sterkere grad å synliggjøre folkehelse regionalpolitisk. Det skal være en dynamisk prosess rettet mot virksomheter og kommuner, med ulike metoder og tiltak. Folkehelseperspektivet skal sørge for å legge grunnlaget for helse og trivsel i alt vi gjør, og i fylkeskommunens arbeid for å forsterke kommunenes innsatsområder. Folkehelsearbeidet berører de fleste virksomhetsområder i fylkeskommunen. Å sørge for at folkehelseperspektivet vektlegges i planarbeid, næring, utdanning, kultur, friluftsliv, idrett/fysisk aktivitet, samferdsel og tannhelse utgjør fylkeskommunens viktigste bidrag i folkehelsearbeidet. Dette er områder hvor fylkeskommunen med målrettet innsats kan påvirke faktorer som bidrar til god folkehelse og utjevning av sosiale ulikheter i helse. For å kunne utjevne helseforskjellene, må vi også utjevne forskjellene i levekår. Dette krever tverrsektoriell innsats. 1.3 Avgrensinger Siden folkehelsearbeidet bygger på prinsippet om «helse i alt vi gjør«og er komplekst stilles det krav til prioriteringer. Folkehelsearbeid foregår ikke innen en bestemt sektor eller arena, men er overgripende og gjelder innenfor alle samfunnssektorer. Foreliggende strategidokument gir ikke en altomfattende fremstilling av folkehelsearbeidet. For folkehelsearbeidet som helhet i fylket og Agder vises det til ordinært regionalt planarbeid. Dokumentet er internt og vil fungere som et styringsverktøy for bruk av egne ressurser i Strategiene avgrenses til å løfte frem særlige viktige satsingsområder ut i fra nåværende situasjon. Prioriteringer som gjøres her vil være viktig for fremtidig planarbeid og bidra til et fremtidsrettet og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. 2. Styringsdokument 2.1 Nasjonale føringer Folkehelseloven Lov om folkehelsearbeid, (Folkehelseloven) gjeldende fra 1. januar 2012 er et nytt fundament for å styrke et systematisk folkehelsearbeid i politikk, samfunnsutvikling og planarbeid. Fylkeskommunens ansvar og oppgaver etter loven er følgende: 5

6 Arbeid med folkehelse gjennom regional utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting og tiltak som kan møte fylkets folkehelseutfordringer. Arbeid for å understøtte folkehelsearbeidet i kommunene. Pådriver for og samordner av folkehelsearbeid i fylket. Ha nødvendig oversikt over helsetilstand i fylket og påvirkningsfaktorer. Gjøre tilgjengelig relevante opplysninger for kommunene. Føre internkontroll for å sikre at krav fastsatt i eller i medhold av loven overholdes. Fylkesmannen er statlig tilsynsmyndighet. Plan og bygningsloven Plan- og bygningsloven er blitt et sentralt verktøy for å ivareta den tverrsektorielle bredden i folkehelsearbeidet og det følger av denne at hensynet til befolkningens helse skal ivaretas i planleggingen. Kommuner og fylkeskommuner skal etter plan- og bygningsloven utarbeide planstrategier hvert fjerde år. Kunnskapen om folkehelseutfordringer og muligheter utarbeidet etter folkehelseloven skal inngå som grunnlag for arbeidet med planstrategier. En drøfting av utfordringene bør også inngå i strategien. Folkehelse skal videre ivaretas i planstrategiens planprogram. Dette gir muligheter for å innarbeide folkehelse i kommuneplanens samfunns- arealdel. Folkehelsemeldingen I St. meld 34 ( ) Folkehelsemeldingen presenteres en samlet strategi for å utvikle en folkehelsepolitikk for vår tid. De nasjonale målene for folkehelsearbeidet er at: Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen 2.2 Regionale føringer Regionplan Agder 2020 Regionplan Agder 2020 inneholder viktige overordnede føringer for folkehelsearbeidet og målene i planen skal legges til grunn for all virksomhet i regionen. Felles plan folkehelse og levekår i Agder "Felles plan folkehelse og levekår i Agder " har følgende mål; Politikk- Folkehelse er et politisk satsningsområde, og skal ha en sentral plass i kommunal- og fylkeskommunal planlegging i Aust-Agder og Vest-Agder. Levekår- Det skal gjøres en målrettet innsats for å bedre helsetilstand og levekår i befolkningen. Agder skal oppnå bedre verdier på målinger av levekår og likestilling. Lokal mobilisering- Folkehelsearbeidet skal ha et positivt fokus og tiltakene skal være positive. Samhandling- Folkehelsearbeidet skal drives i samarbeid med de ulike forvaltningsnivåene. Folkehelsearbeidet i Agder skal være landsledende. 6

7 Regional planstrategi for Vest-Agder Fra regional planstrategi siteres følgende: "For å jobbe med folkehelse og levekårsutfordringene, er det nødvendig å forankre målsettinger, strategier og tiltak i planverket. Folkehelseperspektivet er sektorovergripende og må integreres i hele virksomheten. Det bør initieres en strategisk bred satsning på folkehelse i tråd med føringene i Regionplan Agder 2020." "Felles plan folkehelse og levekår i Agder er en førstegenerasjonsplan. Vedtatt plan videreføres og vurderes rullert i planperioden." 3. Strategier og samhandling 3.1 Strategier Folkehelsearbeidet skal være fremtidsrettet og kunnskapsbasert, synligjort gjennom innovasjon og kunnskapsutvikling Folkehelsearbeidet skal utøves på et overordnet strategisk nivå. Tiltak og prosjekter skal vurderes opp mot ressurssituasjon Folkehelse som ansvarsområde ligger til Vest Agder fylkeskommune som sådan. Strategi- og utviklingsseksjonen har et overordnet fagansvar for folkehelse Fagområdet skal gjennom samhandling med andre aktører bidra til kompetanseheving som integreres i egen og andres og virksomhet. Folkehelsekompetansen skal være en kunnskapsbank for andre, eksternt og internt. Kompetansen skal brukes til å gjøre andre gode gjennom råd og veiledning. Folkehelseperspektivet skal bevisstgjøres og synliggjøres internt i egen fylkeskommunal virksomhet. Prosjektsøknader innen fagfeltet folkehelse vurderes opp imot de prioriterte satsingsområder 3.2 Samhandling Det faktum at både statlige, fylkeskommunale og kommunale forventningsnivå, så vel som frivillig sektor og privat sektor, tillegges et ansvar i folkehelsearbeidet, signaliserer at dette er et felles ansvar. Men i tillegg til at det er et felles ansvar, vil de ulike aktørene også vil ha sine spesielle oppgaver i folkehelsearbeidet. For å løse fylkeskommunens oppgaver i folkehelsearbeidet må Vest-Agder fylkeskommune samhandle med en rekke regionale og lokale aktører. 7

8 Samhandling med kommunene Samhandling med kommunene er en av de viktigste forutsetninger for å lykkes i folkehelsearbeidet, hvor gjensidig tverrsektoriell tilnærming er sentralt. Følgende strategier prioriteres: Motivere politisk og administrativ ledelse i kommunene Bidra til at folkehelseperspektivet blir ivaretatt i kommunalt planarbeid. Gjennom kommuneplan sikre en helhetlig samordning av folkehelsearbeidet Bidra til folkehelseperspektivet blir ivaretatt i kommunedel/sektorplaner Ivareta folkehelseperspektivet i utarbeidelse av samarbeidsavtaler med den enkelte kommune, og følge opp folkehelserelaterte tiltak i avtalene Stimulere til samarbeid mellom kommuner og frivilling sektor for å fremme medvirkning og deltagelse Samhandling i Agder Med Felles plan folkehelse og levekår i Agder har Vest-Agder fylkeskommune et formalisert samarbeid med Aust-Agder fylkeskommune. Samarbeidet inkluderer prioritering av felles RUP-midler til folkehelsetiltak, initiere folkehelseprosjekter utover RUP Agder, samt arrangere felles folkehelsesamlinger for kommuner. Samhandling med Universitetet i Agder og andre forskningsinstitusjoner Det er behov for å styrke regionalt samarbeid mellom Vest Agder fylkeskommune, Universitetet i Agder og forskningsinstitusjoner for å drive utvikling av metoder og verktøy for regionalt og lokalt folkehelsearbeid. Det kan være aktuelt i større grad å knytte tilskudd til lokalt folkehelsearbeid opp mot aktivitet innen forskning og utvikling, slik at det legges til rette for erfaringsoverføring av utprøvingsprosjekter og gjenbruk av data fra slike prosjekter. Samhandling med frivillig sektor Det inngås samarbeidsavtaler med frivillige organisasjoner på paraplynivå etter behov. Et eksempel på dette er samarbeidsavtale med Vest-Agder idrettskrets. 4. Prioriterte satsingsområder I arbeidet med dette dokumentet har fylkeskommunen valgt å prioritere satsingsområder utover det som beskrives i Felles plan folkehelse og levekår i Agder ". Satsningsområdene prioriteres på tvers av fylkeskommunens virksomhet og folkehelseperspektivet integreres i de enkelte avdelingers planarbeid og virksomhetsplanlegging. Løpende prosjektsøknader fra eksterne aktører vurderes opp imot de prioriterte satsingsområder. 4.1 Oversiktsarbeid (God oversikt- en forutsetning for god folkehelse) Hvorfor satsning på oversiktsarbeid? Etter Folkehelselovens 21, skal fylkeskommunen ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i fylket og de positive og negative faktorene som kan virke inn på denne. Folkehelseloven og folkehelsearbeidet forutsetter således at det finnes kilder som gir kunnskap både om hvordan helsetilstanden er i befolkningen og om de faktorer som påvirker helsen. Kunnskapen skal brukes 8

9 både i målretting av folkehelsearbeidet i kommunene og fylkeskommunen, og i forskning for å utvikle ny kunnskap på folkehelseområdet. Kunnskapen skal også inngå som grunnlag for arbeidet med planstrategier. En drøfting av utfordringene bør inngå i strategien. Figuren under viser hvordan folkehelselovens krav til oversikt er knyttet opp mot planstrategi etter plan- og bygningsloven. Figuren viser et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid hvor oversikt brukes som grunnlag for planstrategi, mål, og spesifikke tiltak før en evaluering. Det mangler et godt kunnskapsgrunnlag om sentrale levevaner i befolkningenn som kosthold, fysisk aktivitet, rusmiddelbruk og røyking, og risikofaktorer som overvekt og underernæring. Dette gjelder gode nasjonale data, men også data som kan brytes ned til regionale og kommunale oversikter. Det er også nødvendig med bedre kunnskap om sosiale helseforskjeller og forhold som påvirker slike forskjeller, og kunnskap om forhold som fremmer og styrker helsen i befolkningen. Bedre data gir bedre forutsetninger for kommunene, fylkeskommunene til å iverksette målrettede tiltak og til å følge effekten av tiltak. Det er derfor behov for å legge til rette for et oversiktsarbeid som gir kunnskapen til målstyring av folkehelsearbeidet i kommunene, fylkes som helhet og til forskning for å utvikle ny kunnskap på folkehelseområdet. Fylkeshelseundersøkelse Fylkeshelseundersøkelser er kommet opp som en direkte oppfølging av folkehelseloven og påfølgende forskrift om oversikt over folkehelsen. Det skal utvikles et system for innhold og gjennomføring av fylkeshelseundersøkelser, som kan gi kunnskap på områder der det i dag er mangelfulle data, for eksempel om levekår, sosial ulikhet i helse, rusmiddelbruk, fysisk aktivitet, ernæring og selvopplevd helse. Folkehelseinstituttet har etter folkehelseloven fått i oppgave å legge til rette for standardisering av fylkeshelseundersøkelsene. Det er lagt opp til at fylkeskommuner skal gjennomføre regelmessige befolkningsundersøkelser, slik at fylkeshelseundersøkelsene inngår i et helhetlig nasjonalt system. Dette vil bidra til bedre nasjonale data og til at datagrunnlaget blir mer anvendelig for fylker og kommuner. En fylkeshelseundersøkelse er ikke pliktig for fylkene, men det er en forventning om gjennomføring. Folkehelseinstitutt vil i løpet av 2014 utarbeide en mal for fylkeshelseundersøkelser. Vest-Agder fylkeskommune vil i samarbeid med Aust-Agder fylkeskommune forsøke å bli pilotfylker i arbeidet. 9

10 Ungdata Regionplan Agder 2020 fokuserer sterkt på at kompetanse og læring er bærende elementer i regional utviklingen. Utdanning er i seg selv en viktig påvirkningsfaktor for helse. Gjennomført og bestått videregående opplæring er viktig for at flest mulig skal kvalifisere seg til arbeidslivet og på den måten delta i det gode livet. I et folkehelseperspektiv vil det være viktig å se linjen; gjennomføringsgrad i skolen- utdanningsnivå- tidlig uføretrygd i en sammenheng. Ungdom er således en viktig målgruppe i folkehelsearbeidet. Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser blant elever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Gjennom kartlegging av den lokale oppvekstsituasjonen er Ungdata godt egnet som grunnlag for kommunalt plan- og utviklingsarbeid knyttet til folkehelse og forebyggende arbeid overfor ungdom. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) er ansvarlig for undersøkelsene og administrerer den nasjonale Ungdatabasen. Ungdata gir bred informasjon om ungdoms liv. Undersøkelsene har en komponent knyttet til ungdoms bruk av rusmidler og tobakk og til ulike former for kriminell- og antisosial atferd som vold og mobbing. I tillegg har undersøkelsene i varierende grad dekket ulike sider ved de unges livsstil og livssituasjon. Det handler om forholdet til mor og far, familiens økonomi, levekår, nærmiljø, trivsel og mistrivsel og skole og utdanning. Andre temaer er bruk av fritiden, som fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv, organisasjonsdeltakelse, ny informasjonsteknologi, jevnaldergruppen, vennskap, sosialt nettverk og psykisk helse, intimitet og seksualitet. I noen grad er også temaer som kulturelle verdier, religiøse holdninger og politikk og samfunn. Våren 2013 ble det gjennomført Ungdataundersøkelser i omlag 88 kommuner og to fylkeskommuner. Omtrent halvparten av kommunene i Agder har utført undersøkelsen ved utgangen av Informasjon fra Ungdata kan ha stor interesse for videregående skoler i Agder fordi den gir informasjon om elever som er på vei inn i videregående opplæring. Fylkeskommunene i Agder vil derfor ta en koordineringsrolle for å standardisere gjennomføring av Ungdata undersøkelser i alle kommunene i Agder. Dette vil gi en merverdi for både kommunene og fylkeskommunene i form av økt sammenlignbarhet og muligheten til å kunne følge utviklingen over tid. Selve utførelsen av undersøkelsen vil kommunene selv stå for. Resultatene vil bli fremstilt i Agderportalen. Enkle analyser kan gjøres av fylkeskommunene og kommunene selv. Mer inngående analyser av resultater må vurderes til å bli utført av forskningsinstitusjoner. Målsetting oversiktsarbeid: Motivere alle kommuner i Agder til å gjennomføre UNGDATA i høsten 2013 og våren 2014 Initiere og planlegge fylkeshelseundersøkelse i 2014/2015 Sikre at resultater og data fra UNGDATA og fylkeshelseundersøkelse blir lagt inn i Statistikk og analyseportal for Agder Sikre at resultater og data fra UNGDATA og fylkeshelseundersøkelse analyseres og bearbeides i 2015 slik at utfordringsbilde i Agder kan drøftes i forkant av ny planstrategi i

11 4.2 Nærmiljøutvikling Hvorfor satsning på nærmiljø? I Folkehelsemeldingen legges det vekt på nærmiljøets betydning for folkehelsen. Gode steder og lokalsamfunn har stor betydning for livskvalitet, trivsel og helse. Livene leves i lokalsamfunnet og gode steder gir gode liv for alle. Universell utforming og et godt tilrettelagt transportnett, kan gi rimelig god tilgjengelighet til bygninger, tjenestetilbud og områder for kulturopplevelser, sosialt samvær, lek og rekreasjon. Utformingen av bygg, bomiljøer og offentlige rom kan bidra til å fremme gode møteplasser og legge til rette for samvær, ulike aktiviteter og bevegelse. Attraktive bo- og nærmiljøer med god tilgang til rekreasjons- og grøntområder, stille områder og ren luft er på mange måter skjevfordelt i byer og tettsteder. De dårligst stilte bor oftere enn andre i mindre attraktive nabolag. Høyinntektsgrupper bor gjerne i mer attraktive strøk. For å motvirke sosial ulikhet i helse er det derfor viktig å redusere eksisterende ulemper i mindre attraktive bo- og nærmiljøer. Et godt nærmiljø kan bety mye for psykisk helse. I lokalmiljø hvor det er svake fellesskap, lite sosial samhandling, få og svake organisasjoner og lederskap, svake sosiale nettverk og liten grad av trygghet mellom mennesker, vil det være uheldig for den psykiske helsen. Lokalsamfunn som har bedre helsefremmende effekt, vil være kjennetegnet av at det er lagt til rette for sosiale møteplasser og har fysisk utforming som bidrar til trygghet, fysisk aktivitet og deltakelse. Dette er også av betydning for å fremme identitet og tilhørighet som i sin tur vil bidra til mer attraktive og trygge lokalsamfunn med større grad av sosial støtte og bærekraft i nærmiljøene. Rundt 80 % av befolkningen i Vest-Agder bor i byer og tettsteder. Tilretteleggingstiltak i tilknytning til disse områdene har derfor et stort potensial i forhold til nærmiljøutvikling og folkehelse. SMS Prosjektet Stedsutvikling Medvirkning Sosiale møteplasser (SMS) er et nordisk Interreg IVA prosjekt. Vest-Agder Fylkeskommune deltar som norsk prosjekteier og Kristiansand kommune er lokal samarbeidspartner. Tema for Vest-Agders deltagelse i prosjektet er "Tilrettelegging for økt friluftsliv i Kristiansand by". Gjennom prosjektet ønsker man å bidra til en integrering av den sosiale dimensjonen og folkehelsespørsmål i byplanprosesser, samt videreutvikle metoder for innbyggermedvirkning i stedsutvikling Prosjektet har følgende fokusområder: Folkehelse, kulturmiljøer/-arenaer og friluftsliv i byen Videreutvikle metoder for medvirkning i byplanlegging Sosial konsekvensutredning Partnere i det treårige prosjektet er Göteborg Stad og Halmstad kommune i Sverige, Vest-Agder fylkeskommune og kommunene Kristiansand og Fredrikstad i Norge. 11

12 Aktiv transport Et godt sammenhengende nett av gang- og sykkelveger bidrar til økt framkommelighet i trafikken gjennom at flere har mulighet til å velge å gå eller å sykle som transportform. Gang- og sykkelveger kan også utgjøre en del av et turløypenett. Slik kan gang- og sykkelvegnettet gi økt trafikksikkerhet, fremme fysisk aktivitet, bidra til redusert bilbruk og klimagassutslipp. Spesielt i byene er det gode forutsetninger for å øke antall gående og syklende. Et arbeid med økt sykkel og gange opp mot skole og fritidsaktiviteter/ nærmiljøanlegg/ idrettsanlegg, er en viktig del i forhold til befolkningens reisevaner. I Kristiansandsregionen ligger forholdene godt til rette for en bærekraftig samferdselsløsning der kollektivtrafikken inngår som en viktig del av den totale transportløsningen. Kollektivtrafikken skal i Kristiansandsregionen sammen med sykkel og gange, ta veksten i persontransporten spesielt på de tider av døgnet det er stor trafikkbelastning i transportsystemet. Målsetting nærmiljøutvikling: Satsing på gang- og sykkelveger i et folkehelseperspektiv skal tydeliggjøres i utarbeidelsen av Regional plan for samferdsel Vest-Agder Anvende kunnskap og erfaringer fra SMS prosjektet inn i videre arbeid med nærmiljøutvikling Gjennomføre kompetanseprogram om nærmiljøkvaliteter og tiltak i 3 kommuner i 2014, videreføre satsingen i andre kommuner Styrke satsingen på tilrettelegging for fysisk aktivitet i nærmiljøet. 4.3 Andre satsningsområder Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Gjennom Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet vil satsningsområdet fysisk aktivitet bli ivaretatt. Fysisk aktivitet gir store helsefordeler gjennom hele livsløpet og er derfor en viktig del av folkehelsearbeidet. Planen gir føringer og tydeliggjør prioriteringer for fylkeskommunal satsing på området. Folkehelseperspektivet er gjennomgripende i planens mål. Planens hovedmål er: Vest-Agder skal sammen med Aust-Agder være en ledende folkehelseregion som satser på idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Befolkningens aktivitetsnivå og deltagelse i idrett, friluftsliv og fysiske aktiviteter skal økes Alle skal kunne drive med idrett-, friluftsliv- og fysisk aktivitet i sin hverdag de bor Hovedmålene følges opp gjennom strategier i planen. Strategiene følges opp med konkrete tiltak i et handlingsprogram som rulleres årlig. Tiltak i nærmiljøet som gir et stort aktivitetsmangfold og hverdagsaktiviteter, vektlegges spesielt. 12