Møteinnkalling for Formannskapet

Transkript

1 Hjartdal kommune 3692 Sauland Møteinnkalling for Formannskapet Møtedato: Møtestad: Kommunehuset Møtetid: Kl. 13:00 Utvalsmedlemene blir med dette kalla inn til møtet. Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melda frå så snart råd er, tlf , slik at varamedlem kan bli kalla inn. Stad Sauland, Sven Tore Løkslid ordførar Sakliste Sak nr. Saktittel 085/13 GODKJENNING AV MØTEBOK 086/13 REFERATSAKER 087/13 PRINSIPPSAK KOMMUNALE AVGIFTER - FRITAK 088/13 HANDLINGSPLAN/ØKONOMIPLAN MED ÅRSBUDSJETT /13 INVITASJON TIL Å DELTA I FORHANDLINGAR VEDR. FORSVARET SI AVHENDING AV AREAL OG ANLEGG I GAUSTAOMRÅDET 090/13 E134 GVAMMEN - ÅRHUS, AVKLARINGAR RUNDT VEDTEKEN REGULERINGSPLAN - OMRÅDE B1 091/13 REVIDERT KOMMUNAL PLANSTRATEGI /13 BUDSJETTJUSTERING DESEMBER /13 TELEMARK KONTROLLUTVALSSEKRETARIAT IKS (TELEMARK) - UTVIDING 094/13 FRIVILLIG UTENRETTSLIG GJELDSORDNING Unntatt - ikkje offentleg

2

3 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Formannskapet /13 IL Saksansvarleg: Ingebjørg Landsverk Arkiv: K1-, K2- Arkivnr.: 13/2937 GODKJENNING AV MØTEBOK RÅDMANNEN TILRÅR Møteboka frå F-møte blir godkjent slik ho ligg føre.

4 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Formannskapet /13 IL Saksansvarleg: Ingebjørg Landsverk Arkiv: K1-, K2- Arkivnr.: 13/2936 REFERATSAKER Nr Dok.ID T Dok.dato Avs./Mott. Tittel 1 13/6513 I Fylkesmannen i Telemark 2 13/6593 I Notodden kommune v/ordføraren VERDISKAPNINGSANALYSEN FOR LANDBRUK TELEMARK - NOTAT 2013 INVITASJON TIL UFORMELLE SONDERINGAR OM KOMMUNESTRUKTUR I VÅR REGION 3 13/6181 I *** EUROPARÅDETS CHARTER OM LOKALT SELVSTYRE 4 13/7449 I Medietilsynet VEDTAK OM SANKSJON I FORM AV GEBYR - OFFENTLEGGJERING AV VALRESULTAT RÅDMANNEN TILRÅR Referatsakene blir teke til orientering slik dei ligg føre.

5 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Kommunestyret AEB Formannskapet /13 AEB Saksansvarleg: Anne E. Bamle Arkiv: K1-221 Arkivnr.: 13/2758 PRINSIPPSAK KOMMUNALE AVGIFTER - FRITAK Dokument i saka: Ingen Vedlagde dokument: Ingen Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Kommunen sitt gebyrregulativ LOV : Lov om kommunale vass- og avlaupsanlegg LOV : Lov om vern mot forurensning og om avfall (forurensningsloven) H-2140, Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenster Saksgang: Formannskapet tilrår Kommunestyret gjer vedtak Bakgrunn for saka: Kommunen har tatt i bruk programmet KomTek som eit for-program til fakturasystemet. Enkelt sagt er det no direkte kopling mellom Matrikkelen (den elektroniske grunnboka) og fakturering. Gjennom bruk av KomTek har kommunen fått kontroll på at dei eigedomar som mottek ei kommunale teneste, betalar for seg. Etter at fakturaer for kommunale avgifter for 4. termin 2013 gjekk ut, har det kome søknadar om å sleppe å betale ulike gebyr. Dei som søkjar har av ein aller anna grunn ikkje tidligare betalt, fullt eller delvis, for tenesta/tenestene. Før administrasjonen tek dei ulike søknadane opp til handsaming, vel rådmannen å legge fram ei prinsippsak for avgjerd i formannskapet. Vurdering: Hjartdal kommune bereknar kommunale gebyr i tråd med H-2140, Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenster. Rundskrivet er utarbeida av kommunal- og regionaldepartementet i Retningslinene for utrekning av sjølvkost er til dels teknisk

6 kompliserte. Spesielt gjeld dette utrekning av indirekte kostnadar, kalla tilleggsytingar og støttefunksjonar i rundskriv H Sjølvkost inneberer at kommunen sine kostnader ved å levere ei teneste skal dekkast av dei gebyra mottakar av tenesta betalar. Kommunen har ikkje høve til å tene pengar på tenesta. Ein annan sentral grense som er satt for kommunen sitt handlingsrom er at overskot frå dei enkelte år skal førast attende til abonnentane eller brukarane i form av lågare gebyr innan dei neste 5 åra. Når så kommunen har abonnentar som av ein eller annan grunn ikkje betaler gebyr etter gjeldande satsar, betyr det at tenesta vert dyrare for dei andre brukarane/mottakarane. Det blir færre å dele utgiftene på. Etter lovverket skal kommunen sine kostnader ved å levere ei teneste fordelast på dei som mottek tenesta. Dersom kommunen ynskjer å gje støtte, så bør det ikkje skje i form av avgiftsreduksjon. Avgiftsreduksjon fører til at dei andre abonnentane betalar denne støtta. Det er ikkje i tråd med lovverket når det gjeld betaling for kommunale tenester. Andre brukarar kan ikkje betale meir for ei teneste fordi kommunen ynskjer å gje støtte til nokon. Rådmannen tilrår at gebyrregulativet gjeld for alle som mottar ei kommunal teneste. Dersom kommunestyret ynskjer å subsidiere til dømes lag og organisasjonar som eig hus, bør det skje i form av driftstilskot til forsamlingshus. Rådmannen gje merksam på at det ikkje er rom for ei slik nyordning innanfor dagens kulturbudsjett. Det vil vere mogeleg å finne rom for tiltaket ved ei omprioritering innanfor budsjettet generelt eller innanfor kulturbudsjettet spesielt. Dersom kommunestyret vel ei slik løysing må det utarbeidast retningsliner for slikt tilskot. RÅDMANNEN TILRÅR: 1. Gebyrregulativet ligg til grunn for fakturering av kommunale avgifter for alle abonnentar. 2. Eventuelt tilskot til dekning av kommunale avgifter må vurderast som ein del av handsaminga av økonomiplan og budsjett. Saksordførar:.

7 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Kommunestyret RE Formannskapet /13 RE Formannskapet /13 RE Formannskapet /13 RE Arbeidsmiljøutval /13 RE Råd for eldre og menneskje med nedsett /13 RE funksjonsevne Formannskapet /13 RE Saksansvarleg: Rune Engehult Arkiv: K1-151 Arkivnr.: 13/896 HANDLINGSPLAN/ØKONOMIPLAN MED ÅRSBUDSJETT 2014 Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 6 I Kongsbergregionen SEKRETÆRIATETS BUDSJETTINNSPILL FOR I Kontrollutvalet - Hjartdal kommune MELDING OM POLITISK VEDTAK - BUDSJETT FOR KONTROLL, TILSYN OG REVISJON I Rådmannen FRAMLEGG TIL HANDLINGSPLAN/ØKONOMIPLAN MED ÅRSBUDSJETT I Rådmannen FRAMLEGG TIL GEBYR OG BETALINGSSATSAR 11 I rådmannen FORSLAG TIL TILTAKSLISTE AKSJON SKULEVEG I Kyrkjeverge Arild HJARTDAL KYRKJELEGE FELLESRÅD - Bjørnstad 13 U Statens vegvesen; Hjartdal Elverk AS; Fung barnetalsperson Bengt Halvard Odden; Miljøhygienisk avdeling; NVE; Fylkesmannen i Telemark; Telemark fylkeskommune; BUDSJETT FOR 2014 HØYRING: KOMMUNEPLANEN SIN HANDLINGSDEL , ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT 2014

8 Arbeidstakarorganisa sjonane 15 I Røde Kors Hjartdal RØDE KORS HJARTDAL - INNSPEL TIL BUDSJETT FOR I Arbeiderpartiet ARBEIDERPARTIET SITT FORLAG TIL ØKONOMIPLAN ÅRSBUDSJETT I Arbeiderpartiet ARBEIDERPARTIET SITT FORSLAG TIL GEBYR OG BETALINGSSATSAR I Senterpartiet SENTERPARTIET SITT FORSLAG TIL ØKONOMIPLAN 19 I Formannskapet FORMANNSKAPET SITT HØYRINGSFORSLAG TIL ØKONOMIPLAN 20 I Formannskapet FORMANNSKAPET SITT HØYRINGSFORSLAG TIL GEBYR OG BETALINGSSATSAR I Hjartdal Bondelag HØYRINGSUTTALE TIL BUDSJETT 2014 OG ØKONOMIPLAN Vedlagde dokument: Dokument nr. 4,15,19,20 og 21 Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Plan- og bygningslova 11-1 Kommunelova 44 og 45. Saksgang: Formannskapet tilrår. AMU gjev uttale Råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne gjev uttale Kommunestyret gjer vedtak. Bakgrunn for saka: I medhald av plan- og bygningslova skal kommuneplanen ha ein handlingsdel som viser korleis planen vil bli fylgt opp dei komande fire åra. Handlingsdelen skal bli rullert årleg. I samband med rullering av handlingsdelen skal kommunen innhente synspunkt frå statlege og regionale organ og andre som har ansvar for gjennomføring av tiltak i handlingsdelen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal vere offentleg kjent i minst 30 dagar før kommunestyret sin handsaming. I medhald av kommunelova skal kommunen ha ein økonomiplan. Det er opp til kommunen å avgjere om økonomiplanen skal vere ein integrert del av kommuneplanen sin handlingsdel. Økonomiplanen skal òg bli rullert kvart år. Økonomiplanen skal omfatte heile den kommunale verksemda, og gi eit realistisk oversyn over trulege inntekter, forventa utgifter og prioriterte oppgåver i planperioden. I økonomiplanen skal det for kvart enkelt år vere dekning for dei utgifter og oppgåver som er ført opp. Forslaget frå formannskapet skal vere offentleg kjent i minst 14 dagar før kommunestyret sin handsaming. Når økonomiplanen blir integrert med kommuneplanen sin handlingsdel er det plan- og bygningslova sine reglar om offentleg ettersyn på 30 dagar mellom formannskapet si tilråding og kommunestyret sitt vedtak som gjeld.

9 Årsbudsjettet er ein bindande plan for kommunen sine midlar og bruken av desse i budsjettåret. Årsbudsjettet skal vere realistisk. Det skal fastsetjast på grunnlag av dei inntekter og utgifter som kommunen kan forvente i budsjettåret. Vurdering: Hjartdal kommune utarbeidde for 2012 for første gang ein handlingsdel til kommuneplanen i tråd med nye reglar i plan- og bygningslova. Rådmannen har gode erfaringar med å integrere handlingsdelen og økonomiplanen i eitt dokument. Det førar til at dei blir god samanheng og heilskapstenking i kommunen sine strategiske styringsdokument. Det kom heller ikkje politiske signal om noko anna i samband med evalueringa av prosessane. Arbeidet med handlingsdel, økonomiplan og budsjett starta med kommunestyret sin strategikonferanse Kommunestyret blei da presentert for utviklingstrekk og utfordringar som kommunen står framfor. Rådmannen signaliserte da at kommunen sine økonomiske rammevilkår blir stadig vanskelegare og at ein økonomisk snuoperasjon ville vere nødvendig. Kommunestyret blei på strategikonferansen utfordra til å kome med signal til rådmannen knytt til følgjande tema: Mål Eigedomsskatt Skule/fleirbrukshall Dei signal som blei gitt kan oppsummerast slik: Mål: Busetting og næringsliv er det som blir vektlagt. Eigedomsskatt: Eigedomsskatten skal brukast til å oppretthalde tenestetilbod, nye investeringar og drift av desse. Skattenivået skal vere stabilt og ikkje ver for høgt. Skule/fleirbrukshall: Sterkt ønskje om oppgradering av Sauland skule. Rådmannen har, så langt det har latt seg gjere, prøvd å følgje signala frå strategikonferansen. I handlingsdelen og økonomiplan har rådmannen lagt stor vekt på auke i folketal og bustadbygging. Rådmannen har ikkje funne rom for oppgradering av Sauland skule utan å auke eigedomsskatten. Kommunestyret må foreta ei avveging mellom desse forholda. Som ein del av den administrative prosessen har rådmannen pålagt alle einingar å kome med tiltak som vil redusere netto driftsutgifter med minimum 5%. Dette har vore ein krevjande oppgåve. Rådmannen synleggjer ikkje alle tiltaka som er utarbeidd, da dei etter rådmannen sin meining ikkje er realistiske. Så store reduksjonar er ikkje mogeleg utan fjerning av heile tenesteområde eller stillingsreduksjonar. Det er viktig at slike tiltak blir lagt inn i økonomiplanen fleire år fram i tid slik at rådmannen kan gjennomføre eventuelle vedtak i tråd med lov og avtaleverk (tillitsvalde sin medverknad). Dei økonomiske framtidsutsiktene til kommunen blei forverra når statsbudsjettet blei lagt fram 14. oktober. Hjartdal kommune har dei siste tre åra komen svært dårleg ut når det gjeld veksten i frie inntekter. Hjartdal kommune har fått vesentleg mindre vekst i frie inntekter enn gjennomsnittskommunane - både på landsbasis og i Telemark. Hjartdal kjem dårlegast ut av kommunane i Telemark. Telemark kjem dårlegare ut enn landsgjennomsnittet. Denne utviklinga sett kommunen sin økonomi under sterkt press.

10 Hjartdal kommune har i utgangspunktet ein romsleg økonomi samanlikna med landsgjennomsnittet. Hjartdal har eit inntektsnivå på 110% (landsgjennomsnitt = 100%). Hjartdal kommune har høge inntekter per innbyggjar justert for demografiske behov. Rådmannen meiner at Hjartdal kommune har gode økonomiske føresetnadar for å gi gode tenester til innbyggjarane. Dei siste års rekneskapsresultat viser likevel at kommunen har eit for høgt aktivitetsnivå. Ei vidareføring av dagens drift, med forventa inntektsutvikling, er ikkje mogeleg. Kostnadsnivået må reduserast og/eller inntektene må aukast. Rådmannen legg opp til en kombinasjon av dette. Rådmannen har i framlegg til økonomiplan funne fram til innsparingstiltak, effektiviseringar og inntektsauke på om lag 3 millionar med verknad frå I slutten av perioden er dette auka til ca 10 millionar, inklusiv 3 millionar i auka eigedomsskatt. Rådmannen foreslår nye driftstiltak på ca 2 millionar kroner stabilt gjennom planperioden. Kommunestyret skal vedta skattesatsen for bustadar og fritidsbustadar. Næringsbygg må følgje skattesats for verker og bruk. Rådmannen legg ikkje fram tilråding om skattesats da skattegrunnlaget ikkje er ferdig. Sakkunnig nemnd legg skattegrunnlag og forslag til skattesats fram for formannskapet , slik at kommunestyret kan gjøre formelt vedtak Skattesatsen er eit resultat av det inntektsbehov kommunestyret har for å finansiere tiltak i økonomiplan og budsjett. Det største og viktigaste enkelttiltaket i denne økonomiplanen er bygging og drifting av åtte omsorgsbustadar med heildøgns omsorg. Rådmannen meiner at dette er nødvendig for at kommunen skal ha mogelegheit til handtere dei utfordringane som samhandlingsreforma førar med seg. Det er nødvendig å frigjere plassar på sjukeheimen til korttidsopphald og rehabilitering. Kommunestyret har tidlegare hatt ei økonomisk målsetting om eit korrigert netto driftsresultat på minimum 2%. Denne målsettinga er nådd i rådmannen sitt forslag til økonomiplan. For 2013 vedtok kommunestyret eit meir detaljert årsbudsjett enn det som ligg i rammevedtaket i økonomiplanen. Kommunal rapport skreiv i sin vurdering av kommunen sin økonomiplan at dette ikkje var nødvendig, men rådmannen oppfatta dei politiske signala om dette så positive at denne modellen blir vidareført. Rådmannen meiner at dette gir ein meir reell politisk ressursstyring. Rådmannen viser elles til vedlagte forslag til handlingsdel og økonomiplan og årsbudsjett Rådmannen har med dette lagt fram sine tilrådingar til mål og rammer for planperioden. Det formelle ansvaret for å leggje fram forslag til økonomiplan og budsjett er i medhald av kommunelova lagt til formannskapet. Endeleg vedtak er kommunestyret sitt ansvar. Rådmannen ønskjer lykke til med den politiske prosessen. Rådmannen og hans stab vil stå til disposisjon for dei folkevalde under den politiske prosessen. RÅDMANNEN TILRÅR: 1. Kommunestyret vedtek kommuneplanen sin handlingsdel og økonomiplan , inklusiv budsjettskjema 1A, 1B, 2A og 2B, vedlegg 3 økonomisk oversikt drift og vedlegg 4 økonomisk oversikt investering, slik dei ligg føre. 2. Kommunestyret vedtek årsbudsjett 2014 slik det går fram av kap

11 3. I tillegg vedtek kommunestyret: a. Skatt på inntekt og formue blir utlikna med dei maksimalsatsar Stortinget vedtek. b. Eigedomsskatt for 2014 blir skrive ut på næringsbygg, verker og bruk i heile kommunen. Skattesatsen blir sett til 7 promille. c. Eigedomsskatt for 2014 blir skrive ut på bustad og fritidsbustad i heile kommunen. Skattesatsen blir sett til... promille. d. Momskompensasjonen på investeringar i 2014 blir overført til investeringane og inngår som ein del av finansieringa av kvart enkelt prosjekt. e. Låneopptak i samsvar med finansreglementet og finansieringsplan (budsjettskjema 2A). Lån blir nedbetalt over 20 år. f. Gebyr og betalingssatsar slik det går fram av vedlagte forslag. g. Driftstilskot til Hjartdal kyrkjelege fellesråd på kr , Formannskapet Handsaming: Fellesforslag: Rådmannen blir beden om å greie ut følgjande til møte full effekt av delingstal i skulane (3-delt i Hjartdal og 4-delt i Sauland) og Ungdomsskulen - fleire lærlingar - redusert SFO-bemanning - oppvekstsenter i staden for ein styrar (med same økonomisk effekt) - endra vaktordning for nattenesta i heimesjukepleia - knytt meir til sjukeheimen - redusert behov for undervisningsmateriell og utstyr som følgje av færre elevar - økonomisk og tenestemessig konsekvens av å fjerne stilling som miljøarbeidar i heimetenesta. - fleirbrukshall - kostnadar knytt til tomteerverv og opparbeiding av utomhusareal - oversikt over alle kommunale eigedomar med verdiar - andre tenester som vi kan ta betalt for - oversyn over ikkje lovpålagte oppgåver - kva for type teneste kan privatiserast - mogelegheit for å seie opp/reforhandle avtaler med andre kommunar - full oversikt over barnehagebarn (antall og plasser vs bemanning) - legge fram oversikt over kommunale vegar (inkl. kommunale interesser i vegane) - vurdering av mål knytt til talet på arbeidsplassar i privat næringsliv - økonomisk konsekvens av å slokke veglyset "midt på natta" - Anna form og innhald på leirskulen Rådmannen blir beden om å svare på følgjande spørsmål i møte kan vi søke om dispensasjon frå talet på stillingar i barnehage og skule? - kva er kravet til talet på tilsette i SFO - kva for aldersgrupper er størst forbrukarar av sjukehustenester i samband med samhandlingsreforma? - Kva er arbeidsløysa blant unge - Kva er status for arbeidsprosess knytt til næringsareal? - kvifor kjem Hjartdal dårlegare ut når det gjeld rammetilskot? Er det same årsak i 2011 og 2014?

12 - kva kostar skuleskyssen? Og kva betaler Telemark fylkeskommune for skuleskyss i Hjartdal? - kva vil det koste kommunen om det blir etablert privatskule? - kor er det kommunalt veglys? - kva er plan- og byggesaksgebyret i andre kommunar? - kva er renovasjonsgebyret i andre kommunar (IRMAT)? - kven betaler for skyss til ungdomsklubbane? - kva er status for ledige lokalar på Saulandstunet? - Kva vil måltalet (snitt siste 4 år) for mobbing i skulen vere dersom det blir lagt inn nullvisjon i 2014? - Privatisere Fosserudvegen i staden for Rogrendvegen? - Kva Frivilligsentralen meiner om kutt i tilskot til bokutlån? Det gjerast følgjande endringar knytt til føreslåtte mål: - Det presiserast at mål knytt til "Trivsel og motivasjon" gjeld skule - Mål om utpendling blir stroke. Sven Tore Løkslid fremma følgjande forslag: Realitetshandsaming av saka blir utsett. VOTERING: Fellesforslaga blei samrøystes vedteke. Utsettingsforslaget til Sven Tore Løkslid blei samrøystes vedteke. FOR-074/13 MELLOMBELS VEDTAK: Rådmannen blir beden om å greie ut følgjande til møte full effekt av delingstal i skulane (3-delt i Hjartdal og 4-delt i Sauland) og Ungdomsskulen - fleire lærlingar - redusert SFO-bemanning - oppvekstsenter i staden for ein styrar (med same økonomisk effekt) - endra vaktordning for nattenesta i heimesjukepleia - knytt meir til sjukeheimen - redusert behov for undervisningsmateriell og utstyr som følgje av færre elevar - økonomisk og tenestemessig konsekvens av å fjerne stilling som miljøarbeidar i heimetenesta. - fleirbrukshall - kostnadar knytt til tomteerverv og opparbeiding av utomhusareal - oversikt over alle kommunale eigedomar med verdiar - andre tenester som vi kan ta betalt for - oversyn over ikkje lovpålagte oppgåver - kva for type teneste kan privatiserast - mogelegheit for å seie opp/reforhandle avtaler med andre kommunar - full oversikt over barnehagebarn (antall og plasser vs bemanning) - legge fram oversikt over kommunale vegar (inkl. kommunale interesser i vegane) - vurdering av mål knytt til talet på arbeidsplassar i privat næringsliv - økonomisk konsekvens av å slokke veglyset "midt på natta" - Anna form og innhald på leirskulen Rådmannen blir beden om å svare på følgjande spørsmål i møte kan vi søke om dispensasjon frå talet på stillingar i barnehage og skule? - kva er kravet til talet på tilsette i SFO - kva for aldersgrupper er størst forbrukarar av sjukehustenester i samband med samhandlingsreforma? - Kva er arbeidsløysa blant unge

13 - Kva er status for arbeidsprosess knytt til næringsareal? - kvifor kjem Hjartdal dårlegare ut når det gjeld rammetilskot? Er det same årsak i 2011 og 2014? - kva kostar skuleskyssen? Og kva betaler Telemark fylkeskommune for skuleskyss i Hjartdal? - kva vil det koste kommunen om det blir etablert privatskule? - kor er det kommunalt veglys? - kva er plan- og byggesaksgebyret i andre kommunar? - kva er renovasjonsgebyret i andre kommunar (IRMAT)? - kven betaler for skyss til ungdomsklubbane? - kva er status for ledige lokalar på Saulandstunet? - Kva vil måltalet (snitt siste 4 år) for mobbing i skulen vere dersom det blir lagt inn nullvisjon i 2014? - Privatisere Fosserudvegen i staden for Rogrendvegen? - Kva Frivilligsentralen meiner om kutt i tilskot til bokutlån? Det gjerast følgjande endringar knytt til føreslåtte mål: - Det presiserast at mål knytt til "Trivsel og motivasjon" gjeld skule - Mål om utpendling blir stroke. Realitetshandsaming av saka blir utsett. RÅDMANNEN TILRÅR: 1 Kommunestyret vedtek kommuneplanen sin handlingsdel og økonomiplan , inklusiv budsjettskjema 1A, 1B, 2A og 2B, vedlegg 3 økonomisk oversikt drift og vedlegg 4 økonomisk oversikt investering, slik dei ligg føre. 2 Kommunestyret vedtek årsbudsjett 2014 slik det går fram av kap I tillegg vedtek kommunestyret: a) Skatt på inntekt og formue blir utlikna med dei maksimalsatsar Stortinget vedtek. b) Eigedomsskatt for 2014 blir skrive ut på næringsbygg, verker og bruk i heile kommunen. Skattesatsen blir sett til 7 promille. c) Eigedomsskatt for 2014 blir skrive ut på bustad og fritidsbustad i heile kommunen. Skattesatsen blir sett til... promille. d) Momskompensasjonen på investeringar i 2014 blir overført til investeringane og inngår som ein del av finansieringa av kvart enkelt prosjekt. e) Låneopptak i samsvar med finansreglementet og finansieringsplan (budsjettskjema 2A). Lån blir nedbetalt over 20 år. f) Gebyr og betalingssatsar slik det går fram av vedlagte forslag. g) Driftstilskot til Hjartdal kyrkjelege fellesråd på kr , Formannskapet Handsaming: Rådmannen la fram forslag til tiltaksliste for trafikktryggleiksplanen og fremma følgjande forslag til nytt pkt h) Tiltaksliste Aksjon skuleveg 2014 slik det går fram av vedlagte forslag. Rådmannen la fram svar på utgreiingar og spørsmål stilt i møte Sven Tore Løkslid la fram følgjande forslag: Saka utsetjast.

14 VOTERING: Løkslid sitt forslag blei samrøystes vedteke. FOR-077/13 MELLOMBELS VEDTAK: Saka utsetjast. RÅDMANNEN TILRÅR: 1 Kommunestyret vedtek kommuneplanen sin handlingsdel og økonomiplan , inklusiv budsjettskjema 1A, 1B, 2A og 2B, vedlegg 3 økonomisk oversikt drift og vedlegg 4 økonomisk oversikt investering, slik dei ligg føre. 2 Kommunestyret vedtek årsbudsjett 2014 slik det går fram av kap I tillegg vedtek kommunestyret: a. Skatt på inntekt og formue blir utlikna med dei maksimalsatsar Stortinget vedtek. b. Eigedomsskatt for 2014 blir skrive ut på næringsbygg, verker og bruk i heile kommunen. Skattesatsen blir sett til 7 promille. c. Eigedomsskatt for 2014 blir skrive ut på bustad og fritidsbustad i heile kommunen. Skattesatsen blir sett til... promille. d. Momskompensasjonen på investeringar i 2014 blir overført til investeringane og inngår som ein del av finansieringa av kvart enkelt prosjekt. e. Låneopptak i samsvar med finansreglementet og finansieringsplan (budsjettskjema 2A). Lån blir nedbetalt over 20 år. f. Gebyr og betalingssatsar slik det går fram av vedlagte forslag. g. Driftstilskot til Hjartdal kyrkjelege fellesråd på kr ,-. h. Tiltaksliste Aksjon skuleveg 2014 slik det går fram av vedlagte forslag Formannskapet Handsaming: Olav Tho fremma følgjande forslag (Senterpartiet sitt forslag - sjå vedlegg) til endringar av rådmannen sitt forslag til kommuneplanen sin handlingsdel og økonomiplan , inklusiv budsjettskjema 1A, 1B, 2A OG 2B, vedlegg 3 økonomisk oversikt drift og vedlegg 4 økonomisk oversikt investering. Forslaget inneber følgjande endringar: Auka utgifter/reduserte inntekter: Vidareføring av dagens skulestruktur Framleis drift av biblioteket i Hjartdal Redusert straumforbruk knytt til kommunalt veglys frå 2016 Ikkje privatisering av vegar Ny organisering av leirskuletilbodet og Hjartdalseleven Utarbeide områdeplan for Hjartdalsbygda i 2014 Innleige av Rådgjeving landbruk Redusert eigedomsskatt Redusert rentekostnad for oppgradering av Sauland skule Reduserte utgifter/auka inntekter

15 Redusert leiarressurs omsorg Bemanningsreduksjon/effektivisering tilsvarande kr 1 mill frå 2016 Redusert Undervisningsmateriell/utstyr frå 2016 Auka skatteinngang/rammeoverføring frå 2015 Auka pris konsesjonskraft frå 2016 Redusert politikargodtgjersle Redusert fondsavsetning Investering: Oppgradering av Sauland skule i 2016 og Endring av handlingsdelen: s. 9:... og stimulere til å få busetting på gardsbruk og i hus som står tome. s. 23: Mål: Aktive gardsbruk: 87 i 2014 og 89 i Sven Tore Løkslid fremma alternativ forslag (Arbeidarpartiet sitt forslag - sjå vedlegg) til kommuneplanen sin handlingsdel og økonomiplan , inklusiv budsjettskjema 1A, 1B, 2A OG 2B, vedlegg 3 økonomisk oversikt drift og vedlegg 4 økonomisk oversikt investering. Forslaget inneber følgjande endringar: Innsparing/inntekter: Redusert leiarresurs omsorg. Bemanningsreduksjon stab støtte. Redusere leiarresurs Sauland barnehage til 80 % Kutte det nye folkehelse og frisklivstiltaket. Kutte tiltaket informasjon frå ( vedtak frå 2012 ) Kutte ekstraløyving vedlikehald frå 2016 med ( vedtak frå 2012 ) Legge den nye eigedomskatten på næring, bustad og fritidsbustadar flatt på 12,0 mill heile øk.plan perioden. Auke utbytte Hjartdal E-verk med kvart år frå Auke anslag skatt og ramme med kvart år frå Auke anslag konsesjonskraft med kvart år frå Nye tiltak/utgifter: Redusere eigendomskatten i 2016 og 2017 med 1 million til 12,0 mill flatt ( 2014 kroner ) justert for volumauke. Ta inn Støtte til senter for seksuelle overgrep ut øk.plan perioden Oppretthalde mellomtrinnet i heile kommunen ut øk.plan perioden Oppretthalde småtrinnet i heile kommune ut øk.plan perioden Opprette oppvekstsenter i Hjartdal og Tuddal med hhv 80% og 70% leiarresurs. Ingen privatisering av kommunale vegar ut øk.plan perioden Ingen nedlegging av sjukeheimsplassar Søskenmoderasjon vært opprettheldt Leirskule og Hjartdalseleven oppretthaldast Hjartdal kommune meldast ikkje ut av USS Kommunalt veglys vært ikkje sløkt Vassavgift: Ingen auke i 2014, deretter 5% kvart år ut perioden Avgift P/B/O: Gradvis opptrapping til 100 % sjølvkost i % av auken kvart år Tilskot løypekjøring kvart år frå 2015 Auke kulturtilskot med i året ut øk.plan perioden Områdereguleringsplan Nordbygda utarbeidast i til fellesrådet i 2014, kjøp av nye salmebøkar Det løyvast 1 million i 2014 til ekstra vedlikehald/oppgradering av kommunale bygg/vegar. Det settast av 1 million i 2014 og 2015 til eit løypefond for oppfølging av sti og løypeplan. Det settast av 1,5 millionar i 2014 og 2015 som finansiering av opprustinga Sauland skule. Det settast av øyremerka prøveprosjekt motorferdsel i utmark. Det settast av 1 million i 2014 og 2015 til konsesjonskraftfondet ( næringsfond ) Investeringsbudsjett: UT: Øygardsjordet takast ut av planen i påvente av konsesjonssøknaden Inn: Rehabilitering av Sauland takast inn med 6 mill. i 2014 og 19. mill i 2015 Fleirbrukshall leggast inn med 1,3 mill. i 2015, 10 mill og 9,5 mill. i 2017

16 Audun Solberg ba om gruppemøte. Ordføraren innvilga 10 min pause. Olav Tho trekte sitt forslag. Olav Tho og Audun Solberg fremma følgjande fellesforslag: Auka utgifter/reduserte inntekter: Vidareføring av dagens skulestruktur Framleis drift av biblioteket i Hjartdal Redusert straumforbruk knytt til kommunalt veglys frå 2016 Ikkje privatisering av vegar Ny organisering av leirskuletilbodet og Hjartdalseleven Utarbeide områdeplan for Hjartdalsbygda i 2014 Innleige av Rådgjeving landbruk Redusert eigedomsskatt Redusert rentekostnad for oppgradering av Sauland skule Reduserte utgifter/auka inntekter Redusert leiarressurs omsorg Bemanningsreduksjon/effektivisering tilsvarande kr 1 mill frå 2016 Auka skatteinngang/rammeoverføring frå 2015 Auka pris konsesjonskraft frå 2016 Redusert politikargodtgjersle Redusert fondsavsetning Investering: Oppgradering av Sauland skule i 2015 og 2016 Endring av handlingsdelen: s. 9:... og stimulere til å få busetting på gardsbruk og i hus som står tome. s. 23: Mål: Aktive gardsbruk: 87 i 2014 og 89 i Sven Tore Løkslid fremma følgjande alternativ til rådmannen sitt pkt 2. Kommunestyret vedtek årsbudsjett 2014 slik det går fram av Ap sitt forslag, kap Sven Tore Løkslid fremma følgjande alternativ til rådmannen sitt pkt 3f. Gebyr og betalingssatsar slik det går fram av Arbeidarpartiet sitt forslag. Sven Tore Løkslid fremma følgjande alternativ til rådmannen sitt pkt 3g. Driftstilskot til Hjartdal kyrkjelege fellesråd på kr ,-. Sven Tore Løkslid fremma følgjande forslag til nytt pkt 3i. Kommunestyret ber rådmannen kartlegge muligheten for erverve kommunalt bustadfelt i Hjartdal Sven Tore Løkslid fremma følgjande forslag til nytt pkt 3j. I samband med sti og løypeplan ber kommunestyret rådmannen utarbeide vedtekter for eit løypefond i samarbeid med hytteforeningar, grunneigarar, løypelag/idrettslag, før endeleg godkjenning av vedtekter i kommunestyret. Sven Tore Løkslid fremma følgjande forslag til nytt pkt 3k. Rådmannen bes å legge fram ei sak for formannskapet med framlegg til bruk av ekstraløyving på 1 million til vedlikehald/opprusting. Sven Tore Løkslid fremma følgjande forslag til nytt pkt 3l.

17 Kommunestyret ber rådmannen ha eit kritisk blikk på sin bruk av konsulentbistand. Sven Tore Løkslid fremma følgjande forslag til nytt pkt 3m. Rådmannen bes planlegge totalrenoveringa av Sauland skule med sikte på byggestart av fleirbrukshall i Sven Tore Løkslid fremma følgjande forslag til nytt pkt 3n. Rådmannen bes utarbeide eit komplett driftsbudsjett for fleirbrukshallen. Sven Tore Løkslid fremma følgjande forslag til nytt pkt 3o. Kommunestyret ber rådmannen om å legge fram ei sak for å belyse moglege kommunale stimuli/tiltak/goder som kan fremme auka bustadbygging blant unge. Sven Tore Løkslid fremma følgjande forslag til nytt pkt 3p Kommunestyret legg opp til ein lokal handlingsregel for bruken av eigedomskatten vi tar inn på bustader og fritidsbustader. Minimum 70 % av denne skatteinntekta skal gå til kommunens renter, avdrag og ubundne avsettingar. VOTERING: Det blei først votert over Rådmannen sitt forslag til kommuneplanen sin handlingsdel og økonomiplan , inklusiv budsjettskjema 1A, 1B, 2A OG 2B, vedlegg 3 økonomisk oversikt drift og vedlegg 4 økonomisk oversikt investering. Rådmannen sitt forslag fekk ingen stemmer. Løkslid sitt forslag til pkt 1 blei sett opp mot forslaget til Tho/Solberg. Løkslid sitt forslag blei vedteke med 3 mot 2 stemmer Det blei først votert over rådmannen sitt forslag til pkt 2. Rådmannen sitt forslag fekk ingen stemmer. Løkslid sitt forslag til pkt 2 blei sett opp mot forslaget til Tho/Solberg Løkslid sitt forslag blei vedteke med 3 mot 2 stemmer. Rådmannen si tilråding til pkt 3a blei samrøystes vedteke. Rådmannen si tilråding til pkt 3b blei samrøystes vedteke. Rådmannen si tilråding til pkt 3c blei samrøystes vedteke. Rådmannen si tilråding til pkt 3d blei samrøystes vedteke. Rådmannen si tilråding til pkt 3e blei samrøystes vedteke. Rådmannen si tilråding til pkt 3f blei sett opp mot forslaget til Løkslid. Løkslid sitt forslag til pkt 3f blei vedteke med 3 mot 2 stemmer. Rådmannen si tilråding til pkt 3g blei sett opp mot forslaget til Løkslid. Løkslid sitt forslag til pkt 3g blei vedteke med 4 mot 1 stemme. Rådmannen si tilråding til pkt 3h blei samrøystes vedteke.

18 Løkslid sitt forslag til nytt pkt 3i blei samrøystes vedteke. Løkslid sitt forslag til nytt pkt 3j blei samrøystes vedteke. Løkslid sitt forslag til nytt pkt 3k blei samrøystes vedteke. Løkslid sitt forslag til nytt pkt 3l samrøystes blei vedteke. Løkslid sitt forslag til nytt pkt 3m blei vedteke med 3 mot 2 stemmer. Løkslid sitt forslag til nytt pkt 3n blei samrøystes vedteke. Løkslid sitt forslag til nytt pkt 3o blei samrøystes vedteke. Løkslid sitt forslag til nytt pkt 3p blei samrøystes. Saksordførar: Sven Tore Løkslid FOR-084/13 TILRÅDING: 1 Kommunestyret vedtek kommuneplanen sin handlingsdel og økonomiplan , inklusiv budsjettskjema 1A, 1B, 2A og 2B, vedlegg 3 økonomisk oversikt drift og vedlegg 4 økonomisk oversikt investering, slik det går fram av fleirtalet sitt forslag. 2 Kommunestyret vedtek årsbudsjett 2014 slik det går fram av felirtalet sitt forslag, kap I tillegg vedtek kommunestyret: a. Skatt på inntekt og formue blir utlikna med dei maksimalsatsar Stortinget vedtek. b. Eigedomsskatt for 2014 blir skrive ut på næringsbygg, verker og bruk i heile kommunen. Skattesatsen blir sett til 7 promille. c. Eigedomsskatt for 2014 blir skrive ut på bustad og fritidsbustad i heile kommunen. Skattesatsen blir sett til... promille. d. Momskompensasjonen på investeringar i 2014 blir overført til investeringane og inngår som ein del av finansieringa av kvart enkelt prosjekt. e. Låneopptak i samsvar med finansreglementet og finansieringsplan (budsjettskjema 2A). Lån blir nedbetalt over 20 år. f. Gebyr og betalingssatsar slik det går fram av fleirtalet sitt forslag. g. Driftstilskot til Hjartdal kyrkjelege fellesråd på kr ,-. h. Skatt på inntekt og formue blir utlikna med dei maksimalsatsar Stortinget vedtek. i. Kommunestyret ber rådmannen kartlegge muligheten for erverve kommunalt bustadfelt i Hjartdal. j. I samband med sti og løypeplan ber kommunestyret rådmannen utarbeide vedtekter for eit løypefond i samarbeid med hytteforeningar, grunneigarar, løypelag/idrettslag, før endeleg godkjenning av vedtekter i kommunestyret. k. Rådmannenn bes å legge fram ei sak for formannskapet med framlegg til bruk av ekstraløyving på 1 million til vedlikehald/opprusting. l. Kommunestyret ber rådmannen ha eit kritisk blikk på sin bruk av konsulentbistand. m. Rådmannen bes planlegge totalrenoveringa av Sauland skule med sikte på byggestart av fleirbrukshall i n. Rådmannen bes utarbeide eit komplett driftsbudsjett for fleirbrukshallen. o. Kommunestyret ber rådmannen om å legge fram ei sak for å belyse moglege kommunale stimuli/tiltak/goder som kan fremme auka bustadbygging blant unge. p. Kommunestyret legg opp til ein lokal handlingsregel for bruken av eigedomsskatten vi tek inn på bustader og fritidsbustader. Minimum 70% av denne skatteinntekta skal gå til kommunens renter, avdrag og ubundne avsettingar. Saksordførar: Sven Tore Løkslid.

19 Arbeidsmiljøutval Handsaming: Felles forslag frå AMU: AMU har handsama formannskapet sitt forslag til kommunaplanen sin handlingsdel og økonomiplan og årsbudsjett AMU si rolle er å gi kommunestyret råd knytt til arbeidsmiljøet for dei tilsette. Forslaget til handlingsdel/økonomiplan/budsjett er vurdert i eit slikt perspektiv. AMU er bekymra for ei samtidig reduksjon av leiarressursar i omsorg/oppvekst og reduksjon av stab/støttefunksjonar. Reduserte leiarressursar krev meir stab/søtte, medan reduserte stab/støttefunksjonar krev at oppgåvene blir løyst ute i einingane. AMU er redd for at denne kombinasjonen av tiltak vil føre til eit dårlegare arbeidsmiljø/auka sjukefråvær på sikt. AMU er positive til ei styrking av vedlikehaldet av kommunale bygg i starten av planperioden, men ser at det kjem ei tilsvarande reduksjon i slutten av perioden. AMU ber om at tiltak som er knytt til helse, miljø og tryggleik blir prioritert. Dette er godt dokumentert gjennom årlege vernerunderapportar. AMU-017/13 UTTALE: AMU har handsama formannskapet sitt forslag til kommunaplanen sin handlingsdel og økonomiplan og årsbudsjett AMU si rolle er å gi kommunestyret råd knytt til arbeidsmiljøet for dei tilsette. Forslaget til handlingsdel/økonomiplan/budsjett er vurdert i eit slikt perspektiv. AMU er bekymra for ei samtidig reduksjon av leiarressursar i omsorg/oppvekst og reduksjon av stab/støttefunksjonar. Reduserte leiarressursar krev meir stab/søtte, medan reduserte stab/støttefunksjonar krev at oppgåvene blir løyst ute i einingane. AMU er redd for at denne kombinasjonen av tiltak vil føre til eit dårlegare arbeidsmiljø/auka sjukefråvær på sikt. AMU er positive til ei styrking av vedlikehaldet av kommunale bygg i starten av planperioden, men ser at det kjem ei tilsvarande reduksjon i slutten av perioden. AMU ber om at tiltak som er knytt til helse, miljø og tryggleik blir prioritert. Dette er godt dokumentert gjennom årlege vernerunderapportar Råd for eldre og menneskje med nedsett funksjonsevne Handsaming:

20 Uttale frå rådet: Rådet ser positivt på at skule- og barnehagestrukturen blir prioritert, men vil også uttrykke bekymring for at dette går utover andre viktige område som for eksempel leiing og folkehelsetiltak. VOTERING: Rådmannen si tilråding blei samrøystes vedteke. RENF-009/13 UTTALE: Rådet ser positivt på at skule- og barnehagestrukturen blir prioritert, men vil også uttrykke bekymring for at dette går utover andre viktige område som for eksempel leiing og folkehelsetiltak. NYE OPPLYSNINGAR I SAKA: Formannskapet sitt forslag til kommuneplanen sin handlingsdel og økonomiplan med budsjett 2014 er lagt ut på høring, med høringsfrist 8. desember. Høringsuttaler blir lagt fram i formannskapsmøtet.

21 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Kommunestyret BR Formannskapet /13 RE Saksansvarleg: Rune Engehult Arkiv: K2-N22, K1- Arkivnr.: 12/1839 INVITASJON TIL Å DELTA I FORHANDLINGAR VEDR. FORSVARET SI AVHENDING AV AREAL OG ANLEGG I GAUSTAOMRÅDET Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 1 I Tinn kommune v/ordføraren FJELLANLEGGET I GAUSTATOPPEN - UTTALE FRÅ TINN FORMANNSKAP 2 I Tinn kommune FORSVARSBYGG - AVHENDING AV FJELLANLEGGET I GAUSTATOPPEN 3 U Tinn kommune FJELLANLEGGET I GAUSTATOPPEN 4 I Tinn kommune GAUSTATOPPEN OG FORSVARETS FJELLANLEGG 5 I Tinn kommune MØTE OM GAUSTATOPPEN OG FORSVARETS FJELLANLEGG 6 I Tinn kommune VEDK KRAV OM FORKJØPSRETT 7 I Direktoratet for Naturforvaltning UTTALE OM MULIG STATLIG SIKRING AV FORSVARETS AREALER PÅ GAUSTATOPPEN - KOPI AV BREV 8 I Advokat Olav KOPI AV BERV TIL FORSVARSBYGG Felland 9 I Olav Felland KOPI AV DOKUMENT MED KART KNYTT TIL AVTALER MELLOM GRUNNEIGARAR OG FORSVARSBYGG 10 I Tinn kommune KOPI AV BREV TIL FORSVARSBYGG: AVHENDING AV FJELLANLEGG OG GRUNNAREAL PÅ GAUSTATOPPEN - FORELØPIG TILBAKEMELDING FRA TINN KOMMUNE 11 I Miljødirektoratet SVAR PÅ FORMELT VARSEL OM AVHENDING AV FORSVARETS EIENDOM GAUSTATOPPEN FJELLANLEGG OG GRUNNAREALER PÅ TOPPEN I TINN KOMMUNE - TRINN 2 - UTVIDET OFFENTLEG AVKLARING 12 I Miljødirektoratet FRAMTIDIG ANSVAR VED SIKRING AV TOPPAREALET PÅ GAUSTATOPPEN I TINN KOMMUNE SOM STATLEG

22 FRILUFTSOMRÅDE FOR ALLMENHETEN 13 I Tinn Kommune FORSVARETS SAKLG AV FJELLANLEGG OG GRUNNAREAL PÅ GAUSTATOPPEN - TINN KOMMUNESTYRE SITT VEDTAK 14 I Tinn kommune FORMELL INVITASJON TIL Å DELTA I FORHANDLINGER OM FORSVARETS AVHENDING AV FJELLANLØEGG OG GRUNNAREAL PÅ GAUSTATOPPEN 16 I Tinn Kommune FORMELL INVITASJON FOR DELTAKING I FORHANDLINGAR - GRUNNAREAL PÅ GAUSTATOPPEN 15 I Telemark Fylkeskommune GAUSTADTOPPEN - 13/ SAKSPROTOKOLL Vedlagde dokument: Dokument nr. 16 Saksgang: Formannskapet tilrår Kommunestyret vedtek Bakgrunn for saka: Tinn kommune har oversendt formell invitasjon til Hjartdal kommune om å delta i forhandlingane med Forsvarsbygg om overtaking av fjellanlegg og grunnareal på Gaustatoppen. Bakgrunn for invitasjonen er at Forsvarsbygg har sendt ut formelt varsel om avhending av fjellanlegga og grunnareala på Gaustatoppen med tilhøyrande verdivurderingar. Ønskjer ingen statlege etatar å overta eigedomen vil fylkeskommunen og kommunen få tilbod om overtaking etter takst. Statlege institusjonar har fyrsteprioritet, dei fekk frist til med å melde si interesse. Om slik interesse ikkje er der, vil kommunen og fylkeskommunen få tre vekers frist frå varselmottak til å melde si interesse attende. Så langt har Miljødirektoratet (Tidl. Direktoratet for Naturforvaltning) meldt seg interessert i areala på toppen, men ikkje i fjellanlegget. Grunneigarane hevdar forkjøpsrett til grunnarealet på Gaustatoppen for ein pris på kr 7.500, og ønskjer om nødvendig å gå vegen om retten. Grunneigarane ønskjer samarbeid med kommunen om bruk av arealet, men meiner at statleg eigarskap vil hindre utvikling av området. Når det gjeld fjellanlegget er grunneigarane sitt ønskje at kommunane eventuelt i samarbeid med private investorar skal vere eigarar. Eigedomane er som objekt delt i to, grunnareala på kvm med takst på , og fjellanlegget som er taksert til Tinn kommune har handsama sak der det gjort vedtak om å inkludere Telemark Fylkeskommune og Hjartdal kommune i desse forhandlingane, med det føremålet at dei skal delta i medeigarskap i fjellanlegget. I tillegg ser Tinn kommune det som nødvendig og ønskjeleg at Gaustabanen er representert i forhandlingane. I vedtaket presiserar også Tinn kommune at spørsmål som vedkjem grunneigarproblematikken og pågåande tvist kring dette ikkje er relevant i høve til komande forhandlingar, der det er fjellanlegget som er forhandlingsobjekt.

23 Telemark Fylkeskommune har i sak nr 92/13 i møte vedteke å takke ja til invitasjonen frå Tinn kommune. Vurdering: Gaustatoppen og området rundt har stor attraksjonskraft, og har eit potensiale som næringsmessig og kulturelt landemerke. Hjartdal kommune har ønskje om å bidra til utvikling av området, og samarbeider allereie i dag med Tinn kommune og Fylkeskommunen om vidareutvikling av området. I Tuddalsprosjektet peikast det på at Gaustaområdet har stor tyding for Tuddal, og for heile kommunen. Strategisk Næringsplan frå 2010 peikar også på verdien av Gaustaområdet for lokalt reise- og næringsliv. Eit viktig moment er også at Telemark Fylkeskommune framhevar Gaustaområdet i regionalplan for reiseliv og opplevingar som eit sentralt område som ønskjast prioritert for attraksjonsbygging i Telemark. Hjartdal kommune har saman med Tinn kommune og Telemark Fylkeskommune i 2012 etablert prosjekt (forstudie) knytt til utvikling av Gaustaområdet, og kommunen har store forventningar til eit samarbeid om området. Når det gjeld å takke ja til å ta del i dei pågåande forhandlingane, der hovudfokuset for kommunane og fylkeskommunen vil vere fjellanlegget, er rådmannen sitt synspunkt at kommunen vil ha betre kunnskaper som basis for gode avgjerder på eit seinare tidspunkt om ein er med, i høve til å stå utanfor. Samstundes er rådmannen skeptisk til at kommunen skal ha eigarskap til areal/anlegg i andre kommunar. Ei slik eigarskaprolle kan likevel ha fleire utformingar, til dømes er det mindre grunn til skepsis om det er aktuelt å gå inn med aksjekapital og styredeltaking i eit eigarselskap for fjellanlegget. Ved å delta i forhandlingane vil kommunen vere med på og vil kunne bidra til å avklare ulike sider ved desse problemstillingane. Etter eit totalvurdering er rådmannen si haldning at kommunen bør takke ja til invitasjonen ved at ordførar og rådmann er representert i forhandlingane. RÅDMANNEN TILRÅR: 1. Hjartdal kommune takkar ja til invitasjonen om å delta i forhandlingane 2. Den juridiske tvisten mellom grunneigarane og Forsvarsbygg om forkjøpsrett må avklarast mellom desse partane før avhendingsprosessen går vidare. Tvisten er Hjartdal kommune uvedkomande. 3. Hjartdal kommune ser det som formålstenleg at grunnareala på Gaustatoppen overeførast til Miljødirektoratet og blir definert som statleg sikra friluftsområde. Føresetnaden for dette er at tvisten nemnt i pkt 2 ikkje hindrar slik ordning.

24 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Kommunestyret AEB Formannskapet /13 AEB Saksansvarleg: Anne E. Bamle Arkiv: GBNRreg plan id 87 Arkivnr.: 13/1995 E134 GVAMMEN - ÅRHUS, AVKLARINGAR RUNDT VEDTEKEN REGULERINGSPLAN - OMRÅDE B1 Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 1 I Statens Vegvesen BADEPLASS GVAMMEN Vedlagde dokument: Dokument nr. 1 Reguleringsplankart Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Reguleringsplan for E134 Gvammen Århus vedtatt Saksgang: Formannskapet tilrår Kommunestyret avgjer Bakgrunn for saka: Statens vegvesen har i e-post datert 27. september tatt opp spørsmål rundt eigarskap til badeplassen innom reguleringsplan for E134 Gvammen Århus, parsell: Gvammen. Statens vegvesen ser det som ønskjeleg å få på plass ein rydding ordning rundt eigarskap til og framtidig drift av badeplassen og ønskjer primært at plassen er eigd av kommunen. Statens vegvesen er i gong med å detaljprosjektere tiltak innom reguleringsplanen. Prosjekteringa gjerast i samband med utarbeiding av anbodsgrunnlaget for tunnelen med dagsoner. Anbodsgrunnlaget skal vere ferdig i januar Vegvesenet ber om ei avgjerd i kommunen slik at detaljprosjektering av badeplassen kan halde fram. Tidligare har Statens vegvesen vendt seg til kommunen med spørsmål knytt til eigarskap av gangbrua og til arealet F1. Desse spørsmåla vart sist handsama i K-sak 31/13.

25 I august 2013 søkte Statens vegvesen om dispensasjon frå reguleringsplanen. Detaljprosjektering synte at det var mindre behovet for areal til rasteplassen. Utval for plan og utvikling gav i sak 55/13 dispensasjon som førte til at totalt 4,4 dekar blei omdisponert tilbake til LNFR. Vurdering: Saka er frå Staten vegvesen grunngjeven med: Intensjonen med planen er at badeplass og rasteplass skal fremstå som ett anlegg uavhengig av eierskap og vedlikeholdsansvar. Håpet er at det vil bli et attraktivt anlegg både for lokalbefolkningen og de vegfarende. Adkomsten til badeplassen går gjennom rasteplassen og denne benyttes til parkering. Fra rasteplassen fører en gangsti ned til Hjartsjå. Denne går over kroksjøen på en gangbru av tre og deretter videre med en steinmur som avgrening mot dyrkamarka. Tanken er at den skal avsluttes ute i Hjartsjå med en trebrygge. Utemøbler for rasting vil være fordelt langs denne aksen, slik at folk kan velge hvor langt de vil gå fra bilen for å raste. På selve badeplassen ser vi for oss en opprydding i dagens vegetasjon. Det er også lagt til rette for å kunne bygge et sted for båtutsett i enden av gangvegen som går langs kraftverks kanalen. Denne gangvegen vil utenom dette ikke være lovlig å benytte til motorisert ferdsel. Detter er det tredje arealet Statens vegvesen kjem til kommunen med spørsmål om eigarskap til. Dette er mellom anna grunngjeven frå Statens vegvesen si side med følgjande: Badeplassen og rasteplassen vil bli oppfatta som eit anlegg av publikum. Statens vegvesen vil legge ned ein del midlar i opparbeiding av området som er regulert til badeplass. Det er derfor ynskjeleg frå deira side at det er ein langsiktig ordning rundt eigarskap, men òg rundt drift av plassen. Statens vegvesen meiner kommunen har påtatt seg eit ansvar allereie ved å regulere området til badeplass. Reguleringsplanen legg føring på kva bruk grunneigar kan ha av arealet og gjer det mest sannsynleg lite interessant for ein privatperson. Eit eigarskap til både næringsarealet og badeplassen, vil sette kommunen i posisjon til å sikre drift når tunnelen er ferdig bygd. Det siste kulepunktet er identisk med dei argumenta kommunestyret brukte når vedtak om dialog om kommunalt eigarskap til næringsarealet vart drøfta og vedtatt. Det er fleire år til areala kan nyttast til det dei er regulert til. Erfaringa tilseier at ved å sikre seg eigarskap, sit kommunen som ein garantist for at utvikling av områda vil skje i framtida. Det er andre punkt i Statens vegvesen si grunngjeving rådmannen meiner ikkje er relevant når det gjeld kven som eig, så som kulepunkt 1. Publikum ser ingen eigedomsgrenser. At Statens vegvesen meiner kommunen allereie har påtatt seg eit eigar- og driftsansvar ved å vedta den reguleringsplanen vegvesen sjølv har utarbeida, er rådmannen ikkje einig i. Rådmannen meiner målet for kommunen no må vere å legge til rette for at badeplassen vert drifta saman med rasteplassen i framtida. Kommunen kan sørgje for at dette skjer anten gjennom direkte kommunalt eigarskap, eller gjennom langsiktig avtale med grunneigar. Det er ukjente faktorar som gjer ei avgjerd vanskeleg: Arealet gjeng inn i det pågåande jordskiftet. Det betyr at det p.t. er uvisst kven som vert eigar. Det er ikkje opplyst korleis rasteplassen skal driftast; av Statens vegvesen i eigenregi eller gjennom avtale med lokal aktør.

26 Vil det bli satt satt av sikre midlar til at badeplassen vert etablert, eller kjem etableringskostnadane på ei kuttliste? Rådmannen ser det som vanskeleg pr i dag å kunne møte Statens vegvesen på punktet om eigarskap til arealet. Arealet ligg inne i den pågåande jordskiftesaka. Dette er ei sak kommunen ikkje er ein del av. Kommunen har ikkje avgitt noko areal og har derfor ikkje krav på noko areal. Vegvesenet må i så fall bidra til og legge til rette for at kommunen vert eigar. Kommunestyret kan be administrasjonen om å gå i direkte forhandlingar med framtidig eigar av arealet. Det vil da take lengre tid før spørsmålet om eigarskap vil vere avgjort, da framtidig eigarskap til arealet vert bestemt gjennom den pågåande jordskiftesaka. Dersom kommunalt eigarskap ikkje lar seg realisere på denne måten, meiner rådmannen det måtte vere godt nok at kommunen i dag seier at vi vil bidra til at badeplassen vil bli drifta i framtida. Eigarskap i denne samanheng burde vere underordna. Som nemnt tidligare er det ingen som vil kunne sjå eigedomsgrenser mellom rasteplassen og badeplassen. Den alternative tilråding gjeng derfor på at kommunen bidrar til at anlegget vert forsvarleg drifta i framtida. RÅDMANNEN TILRÅR: Kommunestyret har handsama førespurnad frå Statens vegvesen om eigarskap til og driftsansvar for areal avsett til badeplass innom reguleringsplan for E134 Gvammen Århus, parsell: Gvammen. 1. Kommunestyret ser det som ønskeleg at badeplassen blir detaljprosjektert saman med rasteplassen i ein samla plan. Badeplassen vert opparbeida av Statens vegvesen. 2. Kommunestyret seier ja takk til å bli eigar av området og ber Statens vegvesen legge til rette for kommunalt eigarskap anten gjennom det pågåande jordskiftet eller ved frivillig avtale med noverande eller komande eigar av arealet. 3. Dersom kommunalt eigarskap slik det er føresetnad om i punkt 2 ikkje lar seg realisere, vil Hjartdal kommune vere ein bidragsytar til driftsansvaret for arealet i framtida. Korleis dette vil kunne skje, vil kommunen ta stilling til og kome tilbake til, ved å sjå drift av næringsareal, rasteplass og badeplass under eit. Saksordførar:.