Møteinnkalling. Halden kommune

Transkript

1 Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Møtested: Formannsskapsalen, Halden rådhus Dato: Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Side 1

2 Saksliste PS 2010/67 PS 2010/68 PS 2010/69 PS 2010/70 RS 2010/37 RS 2010/38 RS 2010/39 RS 2010/40 PS 2010/71 PS 2010/72 PS 2010/73 Innhold Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste Godkjenning av protokoll fra forrige møte Referatsaker Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkiv- Saksnr Referat SU/SMU mandag /2580 Referat fra møte i SU /6174 Status investeringsprosjekter /297 Prognoser for elevtall og grupper /3515 Nytt finansieringssystem for ikke-kommunale barnehager fra 1.januar Rapport om sykefraværet i september kommunalavdeling undervisning og oppvekst Endring av forskrift om opptaksområdene for elever til Risum og Rødsberg ungdomsskoler 2010/ / /2580 Side nr. Fridtjof Dahlen utvalgsleder Side 2

3 Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Møtested: Formannskapssalen, Halden rådhus Dato: Tidspunkt: 17:00 18:10 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Fridtjof Dahlen Leder SV Elisabeth Giske Nestleder AP Odd Riise Medlem AP Ellen Simensen Medlem AP Øystein Lillås Medlem KRF Roar Lund Medlem H Tove Kristin Fager Medlem FRP Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Tone Skråning MEDL V Mona Bråthen MEDL AP Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer John Østensvig Mona Bråthen AP Fra organisasjonen møtte: Asle Milde Bente H. Quanfouh Utdanningsforbundet Fagforbundet Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Side 3

4 Marie Axelsen Lill Stende Jørn Thunem Rådmannens representant Rådgiver Spesialkonsulent IT Underskrift: Vi bekrefter med underskriftene våre at det som er ført i møteboka, er i samsvar med det som ble vedtatt på møtet. Fridtjof Dahlen Utvalgsleder Kirsten Mellingseter Utvalgssekretær Side 4

5 Saksliste PS 2010/59 PS 2010/60 PS 2010/61 PS 2010/62 RS 2010/35 PS 2010/63 PS 2010/64 RS 2010/36 PS 2010/65 PS 2010/66 Innhold Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste Godkjenning av protokoll fra forrige møte Referatsaker Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkivsaksnr Referat fra SU-møte /2921 Status arbeid med Skolepolitisk plattform 2009/3702 Skolefritidsordningene i Halden kommune 2009/7582 Tilbud om sommerskole i Halden Tilstandsrapport for grunnskolen i Halden kommune Rapport om sykefraværet i juli og august måned kommunalavdeling undervisning og oppvekst 2010/ /1626 Side nr. Fridtjof Dahlen utvalgsleder Side 5

6 PS 2010/59 Godkjenning av innkalling Saksprotokoll i Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Behandling: Innkallingen ble enstemmig godkjent. Vedtak: Innkallingen godkjent. PS 2010/60 Godkjenning av saksliste Saksprotokoll i Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Behandling: Utvalgsleder Dahlen, SV, foreslo følgende endringer til sakslisten: RS 2010/36 Status arbeid med Skolepolitisk plattform endres fra referatsak til politisk sak, og får saksnummer PS 2010/63. PS 2010/64 Tilbud om sommerskole i Halden endres fra politisk sak til referatsak, og får saksnummer RS 2010/36 Utvalget bifalt dette. Sakslisten med disse endringene ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Sakslisten godkjent. PS 2010/61 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Saksprotokoll i Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Behandling: Protokoll fra forrige møte ble enstemmig godkjent. Vedtak: Protokoll fra forrige møte godkjent. Side 6

7 PS 2010/62 Referatsaker Saksprotokoll i Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Behandling: Referatsaker ble enstemmig tatt til orientering. Vedtak: Referatsaker tatt til orientering. RS 2010/35 Referat fra SU-møte PS 2010/63 Status arbeid med Skolepolitisk plattform Saksprotokoll i Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Hovedutvalg for undervisning og oppvekst tar statusrapporten for arbeidet med Skolepolitisk plattform til orientering. PS 2010/64 Skolefritidsordningene i Halden kommune Saksprotokoll i Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Behandling: Utvalgsleder Fridtjof Dahlen, SV, fremmet følgende forslag til vedtak: 1. Sendes samarbeidsutvalgene og KFU 2. Høringsfrist 4 uker Forslaget fra Dahlen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Sendes samarbeidsutvalgene og KFU 2. Høringsfrist 4 uker Side 7

8 RS 2010/36 Tilbud om sommerskole i Halden PS 2010/65 Tilstandsrapport for grunnskolen i Halden kommune Saksprotokoll i Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Hovedutvalg for undervisning og oppvekst tar tilstandsrapporten til orientering. PS 2010/66 Rapport om sykefraværet i juli og august måned kommunalavdeling undervisning og oppvekst Saksprotokoll i Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Sykefraværet i kommunalavdeling august og september 2010 tas til orientering. Side 8

9 PS 2010/67 Godkjenning av innkalling PS 2010/68 Godkjenning av saksliste PS 2010/69 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Side 9

10 PS 2010/70 Referatsaker Side 10

11 Halden kommune Risum ungdomsskole Utvalgets medlemmer Deres ref: Vår ref: Arkivkode: Saksbehandler: Dato: 2010/ Edvard Odberg, Referat SU/SMU mandag Tilstede: Ingunn Wiig og Solfrid Damgaard, FAU, Halvard Karlsen, Magnus Kaurin og Villemo Svendsen, Elevrådet, Inger Lind Edvardsen og Nina Seteklev, ansatte og Edvard Odberg, rektor/sekretær. Frafall: Elisabeth Giske, politiker (AP) og Gunhild Eknes, FAU Sak /11 Endring av forskrift av opptaksområdene for Risum og Rødsberg ungdomsskole saken er tatt opp i elevråd, og det er sendt egen høring fra FAU. SU ser viktigheten av at Risum får et hensiktsmessig elevtall i fremtiden. Det er derfor hensiktsmessig med den endringen i opptaksområde som er foreslått. SU ved Risum vil likevel understreke at det er viktig i en slik prosess med hensynet til den enkelte elev som kan bli berørt av en slik endring i opptaksområdene. SU ber om at de blir tatt hensyn til dette i behandlingen av søknader i fremtiden. Sak /11 Nasjonale prøver (NP) lesing rektor informerte om resultatene på NP for 8. og 9. trinn. 8. trinn lå på 2,9 i snittscore. 9. trinn oppnådde 3,6, noe som er en forbedring 0,7 poeng fra fjorårets 2,9. 87,2 % av elevene ved Risums 9. trinn ligger dermed på nivå 3,4 eller 5. Dette er en imponerende utvikling. Sak /11 Økonomi rektor redegjorde kort for økonomien. Ser ut til å bli et overskudd pr. årslutt. Sak /11 Lekseverksted skolen har igangsatt et lekseverksted i kantinen, med enkel matservering, mandag, tirsdag onsdag og torsdag. Det er to eller tre lærere tilsted mellom 14 og 15. SU mente det var et godt tiltak, noe representantene fra elevrådet også var enige i. Sak /11 Tredeling informerte om den nye organiseringen av undervisningen i fagene norsk,engelsk og matematikk. Det er delte erfaringer rundt dette. Skal foretas en underveisvurdering før jul og skal evalueres til våren. Elevrådet skal også ta opp saken. Sak /11 Kantine elevrådet mener det er mye søppel i kantinen. Behov for at både voksne og elever blir flinkere til å minne elevene på hvor det skal. Rektor ansvarlig for ordensmenn som skal rydde, men elevrådet stiller også med vakter. Fungerer stort sett greit. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Postboks 150, 1751 Halden Festningen E-post: Internett: Telefaks: Org.nr: Side 11

12 Sak /11 Utsmykking det er ikke satt av midler til utsmykking i byggingen av ny skole. Elevrådet ønsker at det kan gjøres noe med. FAU stilte seg positive til å kunne bidra med midler. Elevrådet har også egne midler. Jobbes med fremover som et spleiselag. Med hilsen Edvard Odberg rektor Kopi til: Rolf E. Odberg Side 12 Side 2 av 2

13 Halden kommune Rødsberg ungdomsskole «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Deres ref: Vår ref: Arkivkode: Referent: Dato: «REF» 2010/ Ulf Ellingsen, Referat fra møte i SU Møtereferat Referat SU/SMU Rødsberg u.skole Tilstede: Undervisning: Kari Rød - forfall Andre tilsatte: Marianne Heide FAU: Svein Næss - forfall FAU: Lars Larsen FAU: Trude Lansdverk Elevråd: Kristian Sundberg Elevråd: Emile Nolét forfall Kommunen: Roar Lund Rektor: Ulf Ellingsen Saksliste: Vedrørende rådmannens budsjettforslag om nedleggelse av ressursteamet for barn- og unge. 4. Nedleggelse av ressursteam for barn og unge Dette er et forebyggende tiltak som arbeider med elever som er i ferd med å få problemer. Tiltaket søker å snu en negativ utvikling. Det er lagt ned en stor jobb i å opprette tillit mellom ungdommene og miljøkontaktene. Resultatene for arbeidet er gode, og nedleggelse av tiltaket vil føre til økt press på barnevernet, et økende antall meldinger og behov for å iverksette tiltak. Vedtak SU/SMU : Et enstemmig SU/SMU vedtok å sende brev til hovedutvalg helse- og sosial og hovedutvalg for undervisning- og oppvekst. SU/SMU ber om at ressursteamet for barn- og unge og miljøkontaktene i skolen opprettholdes. Miljøkontakten er en meget viktig faktor i skolens mål om et godt psykosialt skolemiljø i hht opplæringslovens 9a elevenes arbeidsmiljølov. Brev vedlagt: Referent: Ulf Ellingsen Rektor Rødsberg u.skole Side 13

14 HALDEN KOMMUNE Rødsberg ungdomsskole 1776 HALDEN TLF: Til Hovedutvalg Helse- og omsorg Hovedutvalg Undervisning- og oppvekst Rødsberg Vedr Rådmannens budsjettforslag ressursteam barn- og unge. Det vises til rådmannens budsjettforslag helse hvor det foreslås nedleggelse av ressursteamet for barn- og unge og konsekvensbeskrivelsene av dette. 4. Nedleggelse av ressursteam for barn og unge Dette er et forebyggende tiltak som arbeider med elever som er i ferd med å få problemer. Tiltaket søker å snu en negativ utvikling. Det er lagt ned en stor jobb i å opprette tillit mellom ungdommene og miljøkontaktene. Resultatene for arbeidet er gode, og nedleggelse av tiltaket vil føre til økt press på barnevernet, et økende antall meldinger og behov for å iverksette tiltak. Rødsberg ungdomsskole er en av skolene som har miljøkontakt ved skolen. Miljøkontakten vil ved en nedleggelse av ressursteamet være en saga blott og mange ungdommer ved skolen vil miste en fantastisk ressurs. Miljøkontakten er et lavterskeltilbud til elever med store utfordringer generelt i hverdagen. Miljøkontaktenes hverdag er preget av samtaler med enkeltelever relatert til psykisk helse, usikre hjemmeforhold, selvskading og ulike former for spiseforstyrrelser. De jobber også mot elever med tanke på ulike mestringsstrategier og samarbeider med andre instanser som feks BUPP. Miljøkontakten er også skolert innen ØPP, Psykisk helse i skolen, ART (ferdighetstrening, sinnekontroll og moralsk resonnering) og er en ressurs også for andre skoler i kommunen. Rødsberg har de senere år hatt en meget positiv utvikling når det gjelder elevenes skolemiljø og trivsel. I tillegg til arbeidet som er lagt ned ved skolen må det sies at miljøkontakten er en vesentlig faktor i dette arbeidet. Miljøkontakten er stadig etterspurt og er en sentral brikke i skolens mål om gode psykososiale forhold i hht opplæringslovens 9a elevenes arbeidsmiljølov. Side 14 Side 2 av 2

15 Skolens samarbeidsutvalg er meget bekymret for at miljøkontaktene blir ofret i helsebudsjettet. Dette vil gjøre små utslag i helse, men store utslag for den enkelte skole og vil føre til en vanskelig situasjon for mange ungdommer i byen. Erfaringsmessig holder miljøkontakten på Rødsberg ca 550 elevsamtaler i året, ca 180 samtaler med lærere, møter med foresatte, andre instanser samt koordinering av alternative tilbud til enkeltelever og grupper av elever. Jeg håper ansvarlige politikere ser nytten av dette dokumenterte arbeidet. Rødsberg skoles samarbeidsutvalg ber om at det ikke iverksettes en nedleggelse av ressursteamet for barn- og unge. Dette vil på sikt bli langt dyrere enn de kronene som brukes på dette i dag. Mvh Samarbeidsutvalget Rødsberg u.skole Side 15 Side 3 av 3

16 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Marie E. Axelsen Referatsak Fra: Til: Kommunalsjef undervisning og oppvekst Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Status investeringsprosjekter 2010 Med bakgrunn i vedtatt budsjett for 2010 vil rådmannen legge fram en status i følgende prosjekter: Det startes rehabilitering av Prestebakke skole. Arbeidet med standardheving og rehabilitering fortsetter. Arbeidet med rehabilitering og standardheving av skoler og barnehager fortsetter. Investeringsbudsjettet tilføres 7 millioner kroner til dette formålet i Hovedutvalget prioriterer etter innstilling fra administrasjonen. Arbeidet med rehabilitering og standardheving av skoler og barnehager fortsetter. Investeringsbudsjettet tilføres 7 millioner kroner til dette formålet i Hovedutvalget prioriterer etter innstilling fra administrasjonen. Status pr. august 2010: Enhet: Avsatt sum 2010: Tiltak: Berg skole kr 1. Montering av lyddempende plater i taket på 4 rom. Utført 2. Nye garderober og bord til 1. trinn. Utført 3. Utskifting av stoler, benker og pulter på 1 4. Utført 4. Maling av gymsalen utvendig. Anbud innhentet. Ikke påbegynt. Folkvang skole kr 1. Nye vinduer. Utført 2. Tetting av tak. Utført 3. Skifte av vannrør. Utført 4. Nye gulvbelegg, maling av vegger. Utført 5. Utvidelse av personalkjøkken. Utført 6. Diverse elektrikerarbeid. Utført 7. Asfaltering av deler av skolegård. Utført Gimle skole kr 1. Skifting av vinduer i forhold til brannklassifisering. Utført 2. Nye 50 pulter og 50 stoler. Utført 3. Arbeid med taket. Iverksatt 4. Tak og takrenner. Utført Hjortsberg skole kr 1. Innvendige utbedringer. Utført 2. Nye dører inne. Iverksatt 3. Oppgradering av to garderober i Hjortsberghallen. Iverksatt. Anbud innhentet og arbeid skal være ferdig i januar Prosjektering/utredning av eventuelle behov for utbygging. Iverksatt Side 16

17 Iddevang skole kr 1. Nye elevtoaletter. Iverksatt. Arbeider starter Diverse utbedringer. Utført Låby skole kr 1. Oppgradering av rom til praktiske estetiske fag. Utført 2. Ny kjøkkeninnredning til mat og helse rom. Utført 3. Noen nye møbler til nevnte rom. Utført Os skole kr 1. Ferdigstilling av bytte av vinduer. Utført 2. Elektrisk arbeid i forbindelse med p. 1. Utført Prestebakke skole kr 1. Oppussing av gymsal. Ikke påbegynt. 2. Arbeider med port og gjerde. Ikke påbegynt. Øberg skole kr 1. Utbedringer av tak. Ikke påbegynt. Risum u. skole kr 1. Paviljong beiset. Utført Rødsberg u. skole kr 1. Inventar og utstyr. Alle elever har fått nye stoler og pulter. Utført Strupe u. skole kr 1. Ny takpapp og takrenner på garasjebygg. Utført Bergknatten barnehage kr 1. Nye vinduer og utgangsdører i front av barnehagen. Utført Bjørklund barnehage kr 1. Nytt gjerde (i front av barnehagen) og ny port. Utført 2. Inventar og utstyr. Iverksatt 3. Oppgradering av fellesrom. Utført 4. Oppgradering av barnehagen utomhus. Utført Karrestad barnehage kr 1. Nye vinduer og utvendig panel. Iverksatt. Anbud innhentet. Stangeløkka barnehage kr 1. Ombygging av 1. etg. Utført Tistedal barnehage kr 1. Oppgradering av barnehagen utomhus. Utført 2. Innvendig tak. Utført 3. Takpapp byttes. Ikke påbegynt. Prestebakke skole kr 1. Prosjektering av investeringer. Brukergruppe ferdig med funksjonsbeskrivelse. Arkitekt valgt og skisse til løsning foreligger. Side 2 av 2 Side 17

18 PROGNOSER FOR ELEVTALL OG GRUPPER HALDEN KOMMUNE Side 18

19 HALDEN KOMMUNE SIDE 1 PROGNOSER KOMM. AVD. UNDERVISNIG OG OPPVEKST INNHOLDSFORTEGNELSE: FORORD SIDE 2 SAMLET ELEVTALL OG GRUPPER VED SKOLENE SIDE 3 ELEVTALLET PR SKOLEÅRET 2010/11 SIDE 4 OVERSIKT OVER ANTALL SKOLESTARTERE - FORDELT SIDE 5 FORDELT ELEVTALL OG GRUPPER VED BARNESKOLENE SIDE 6 FORDELT ELEVTALL OG GRUPPER VED UNGDOMSSKOLENE SIDE 10 ANTALL ELEVER I HALDEN GRUNNSKOLE SIDE 11 PROGNOSE FOR HALDEN GRUNNSKOLE MED OG UTEN NETTO TILFLYTTING/FRAFLYTTING SIDE 12 PROGNOSE FOR BARNESKOLEN MED KOMMENTAR SIDE 13 PROGNOSE FOR UNGDOMSSKOLEN MED KOMMENTAR SIDE 16 Side 19

20 HALDEN KOMMUNE SIDE 2 PROGNOSER KOMM. AVD. UNDERVISNING OG OPPVEKST FORORD De foreliggende prognoser bygger på tall fra folkeregisteret pr. aug.-10 over barn født i -05, - 06, - 07, - 08 og 09, og skolenes elevtall pr.oktober Tidligere utarbeidede Prognoser fra erstattes nå av PROGNOSER I de foreliggende prognoser er nåværende opptaksområder slik de ble vedtatt i hovedutvalget for undervisning og oppvekst sak 04/01 og grensejustering mellom Øberg og Tistedal skole lagt til grunn for plassering / fordeling av elever til 1.trinn for årene 11, 12, 13, 14 og 15. Tidligere tendenser viser at et stort antall elever flytter / bytter skole. Denne tendensen har økt de siste årene. Derfor vil prognosetallene ikke stemme med virkeligheten etter noen tid. Kommunalsjefen utarbeidet høsten 2009 en prognose som fanger opp den tendens som synes å være tilstede: Netto Tilflytting/ Fraflytting. Prognoser i dette dokument bygger videre på denne tendens. Side 20

21 Samlet elevtali o ru er ved skolene i årene uten netto tilllytting side 3 PROGNOSER 2011 / / / / / 2016 Antall Antall Antall Antall Antall Antall Antall Antall Antall Antall elever ruer elever ruer elever ruer elever ru erelever ruer Ber skole Folkvang skole Gimle skole ortsberskole Iddevan skole Låbt skole Os skole Prestebakke skole Tistedal skole Øber skole Sum for Barnetrinnet Risum skole Rødsber skole Stru e skole Sum for Un domstrinnet Sum for Grunnskolen Side 21

22 HALDEN KOMMUNE SIDE 4 PROGNOSER KOMM. AVD.UNDERVISNING OG OPPVEKST ELEVTALLET SKOLEÅRET 2010/ SUM ANT TR TR TR TR TR TR TR TR TR TR. GR. BERG FOLKVANG GIMLE HJOTSBERG IDDEVANG LABY OS PRESTEBAKKE TISTEDAL ØBERG SUM B RISUM RØDSBERG STRUPE SUM U SUM B + U Side 22

23 HALDEN KOMMUNE SIDE 5 PROGNOSER KOMM. AVD. UNDERVISNING OG OPPVEKST Oversikt over antall elever som skal begynne på de forskjellige skolene i tidsrommet etter Folkere istret lister. FØDT SKOLESTART BERG SKOLE FOLKVANG SKOLE GIIVILE SKOLE HJORTSBERG SKOLE IDDEVANG SKOLE LÅBY SKOLE OS SKOLE PRESTEBAKKE SKOLE TISTEDAL SKOLE ØBERG SKOLE UTENBYS ELEVER S U M Side 23

24 HALDEN KOMMUNE SIDE 6 PROGNOSER KOMM. AVD. UNDERVISNING OG OPPVEKST BERG SKOLE 1. TR 2. TR 3. TR 4. TR 5. TR 6. TR 7. TR ANT. ANT. ELEV GR 2010/ / / / / / FOLKVANG SKOLE 1. TR 2. TR 3. TR 4. TR 5. TR 6. TR 7. TR ANT. ANT. ELEV GR 2010/ / / / / / GIMLE SKOLE 2010/11 1. TR 2. TR 3. TR 4. TR 5. TR 6. TR 7. TR ANT. ANT. ELEV GR / / / / / Side 24

25 HALDEN KOMMUNE SIDE 7 PROGNOSER KOMM. AVD. UNDERVISNING OG OPPVEKST HJORTSBERG SKOLE L TR 2. TR 3. TR 4. TR 5. TR 6. TR 7. TR ANT. ELEV 2010/ / / / / / ANT. GR IDDEVANG SKOLE 1. TR 2. TR 3. TR 4. TR 5. TR 6. TR 7. TR ANT. ELEV ANT. GR 2010/ / / / / / LÅBY SKOLE 2010/11 1. TR 2. TR 3. TR 4. TR 5. TR 6. TR 7. TR ANT ELEV ANT. GR / / / / / Side 25

26 HALDEN KOMMIJNE SIDE 8 PROGNOSER KOMM. AVD. UNDERVISNING OG OPPVEKST OS SKOLE 1. TR 2. TR 3. TR 4. TR 5. TR 6. TR 7. TR ANT. ELEV ANT. TR 2010/ / / / / / PRESTEBAKKE SKOLE 1. TR 2. TR 3. TR 4. TR 5. TR 6. TR 7. TR ANT. ANT. ELEV GR 2010/ / / / / / TISTEDAL SKOLE 1. TR 2. TR 3. TR 4. TR 5. TR 6. TR 7. TR ANT. ELEV ANT. GR 2010/ / / / / / Side 26

27 HALDEN KOMMUNE SIDE 9 PROGNOSER KOMM. AVD.UNDERVISNING OG OPPVEKST OBERG SKOLE 1. TR2. TR 3. TR 4. TR 5. TR 6. TR 7. TR ANT. ELEV ANT. GR 2010/ / / / / / Side 27

28 HALDEN KOMMUNE SIDE 10 PROGNOSER KOMM. AVD. UNDERVISNING OG OPPVEKST RISUM UNGDOMSSKOLE : 8. TRINN 9. TRINN 10.TRINN ANT. ELEVER ANT..GR. 2010/ / / / / / RØDSBERG IINGDOMSSKOLE : 2010/ ANT. 8. TRINN 9. TRINN 10. TRINN ELEVER 120 ANT..GR / / / / / STRUPE UNGDOMSSKOLE : ANT. 8. TRINN 9. TRINN 10.TRINN ELEVER ANT..GR 2010/ / / / / / Side 28

29 HALDENN KOMMIJNE SIDE 1 1 PROGNOSER KOMM. AVD.UNDERVISNING OG OPPVEKST. Antall elever i Halden grunnskole i 16-årsperioden År Barnetrinnet Ungdomstrinnet Sum Niårig grunnskole: Tiårig grunnskole: Elevtallsokning i tiårsperioden : 1147 Elevtallsokning i seksårsperioden etter at tiårig grunnskole ble innført, 501 Elevtallsreduksjon fra 2003 til Side 29

30 HALDEN KOMMUNE SIDE 1 2 PROGNOSER KOMM. AVD. UNDERVISNING OG OPPVEKST Prognose for Halden grunnskole uten og med NETTO TILFLYTTING/FRAFLYTTING ELEVTALL / KLASSETALL UTEN NETTO TILF. MED NETTO TILF. / FRAF. / FRA BERG FOLKVANG GIMLE HJORTSBERG IDDEVANG LÅBY OS PRES 1 EBAKKE TISTEDAL ØBERG ca 250 ca 190 ca 320 ca 480 ca 80 ca 320 ca 290 ca 50 ca 260 ca 190 SUM BARNETRINN Ca RISUM RØDSBERG STRUPE S',UM UNGDOMSTRINN ca 280 ca 350 ca 440 Ca SUM GRUNNSKOLE Ca Side 30

31 HALDEN KOMMUNE SIDE 1 3 PROGNOSER KOMM. AVD.UNDERVISNING OG OPPVEKST KOMMENTARER TIL PROGNOSER - ELEVTALL HALDEN KOMMUNE PROGNOSE. Vi skiller mellom prognoser med og uten Netto Tilflytting/Fraflytting Prognose med Netto Tilflytting/Fraflytting tar hensyn til forventet flytting både til/fra Halden og mellom de ulike skolene. PROGNOSE FOR KOMMUNEN. Prognose uten N T/F tilsier at antall barn i Halden grunnskole vil minke fra 3554 (høst-10) til 3463 (høst -15) Kornmunalsjefen..regner også med at N T/F vil synke i forhold til dagens tall. Men kommunalsjefen antar at hvis nåværende tendens fortsetter, vil netto tilflytting i en femårsperiode være ca 37 elever. Det vil si at elevtallet høsten -15 kan være ca Dette tallet er usikkert og må nødvendigvis følges nøye. PROGNOSE FOR SKOLENE. Berg skole. Elevtall/gruppetall -10: 269 /21 Elevtall-15 uten N T/F: 235 /20 Elevtall-15 med N T/F: ca. 250 Elevtallet ved Berg skole vil gå. litt ned Folkvang skole. Elevtall/gruppetall -10: 190 /16 Elevtall-15 uten N T/F: 184/16 Elevtall-14 med N T/F: ca. 190 Elevtallet ved Folkvang skole vil i denne perioden være konstant.. Side 31

32 HALDEN KOMMUNE SIDE 1 4 PROGNOSER KOMM. AVD. UNDERVISNING OG OPPVEKST Gimle skole. Elevtall/gruppetall -10: 324 / 27 Elevtall -15 uten N T/F: 311 / 27 Elevtall -15 med N T/F: ca. 320 Elevtallet ved Gimle skole vil i denne perioden være konstant.. Hjortsberg skole. Elevtall/gruppetall -10: 413 / 32 Elevtall -15 uten N T/F: 465 / 35 Elevtall -15 med N T/F: ca. 480 Elevtallet ved Hjortsberg skole vil i denne perioden øke en del. Iddevang skole. Elevtall/gruppetall -10: 102 / 11 Elevtall -15 uten N T/F: 84 / 7 Elevtall -15 med N T/F: ca. 80 Elevtallet vil i denne femårsperioden minke en del. Låby skole. Elevtall/gruppetall - 10: 304 / 24 Elevtall - 15 uten N T/F: 294 / 25 Elevtall - 15 med N T/F: ca. 320 Prognosen tilsier at elevtallet vil være konstant. Os skole. Elevtall/gruppetall -10: 273 / 22 Elevtall -15 uten N T/F: 362 / 26 Elevtall -15 med N T/F: ca. 290 Elevtallet ved Os skole vil i denne perioden øke. Dette er en skole med mange småbarnsforeldre som flytter ut av området. Sely om skolen har avgitt flere opptaksområder, regner kommunalsjefen med at Os skolevil ha et elevtall på ca Side 32

33 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: A / Kirsten Mellingseter Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for undervisning og oppvekst 2010/ Utsendte vedlegg 1 Informasjon om nytt finansieringssystem for ikke kommunale barnehager fra dat Ikke utsendte vedlegg Nytt finansieringssystem for ikke-kommunale barnehager fra 1.januar Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Sammendrag av saken: Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager ble fastsatt ved kongelig resolusjon 29. oktober 2010 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager 14 tredje ledd. 1 Formål og virkeområde Forskriften skal sørge for at godkjente ikke-kommunale barnehager behandles likeverdig med kommunale barnehager ved tildeling av offentlige tilskudd. Forskriften gjelder ved kommunens tildeling av tilskudd til godkjente ikke kommunale barnehager etter barnehageloven 14 første og andre ledd. 2 Kommunens ansvar Kommunen skal sørge for at godkjente ikke-kommunale barnehager i kommunen behandles likeverdig med kommunale barnehager ved tildeling av offentlige tilskudd til ordinær drift etter denne forskriften. Kommunen skal dokumentere at tildelingen skjer i samsvar med denne forskriften. 3 Det kommunale tilskuddet til ordinær drift Det kommunale tilskuddet skal dekke kostnader til ordinær drift i barnehagen som ikke dekkes av andre offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Kostnader til ordinær drift omfatter driftskostnader, kapitalkostnader og administrasjonskostnader. Det samlede offentlige tilskuddet til ikke-kommunale barnehager skal utgjøre samme andel av den gjennomsnittlige offentlige finansieringen av tilsvarende kommunale barnehager som året før. Tilskuddet skal utgjøre minimum 88 prosent av det som tilsvarende kommunale barnehager i gjennomsnitt mottar i offentlig finansiering. Side 33

34 Kommunen har ikke plikt til å gi tilskudd slik at det samlede offentlige tilskuddet til den ikkekommunale barnehagen overstiger det tilsvarende kommunale barnehager i gjennomsnitt mottar i offentlig finansiering. Der den ikke-kommunale barnehagen har lavere foreldrebetaling enn i tilsvarende kommunale barnehager har kommunen ikke plikt til å dekke differansen. Tilskuddet skal begrenses oppad til at den ikke-kommunale barnehagen ikke får tilskudd for flere barn enn det er plass til innenfor barnehagens godkjenning. Store aktivitetsendringer i den ikke-kommunale barnehagen medfører at kommunen må beregne tilskuddet til barnehagen på nytt. Rådmannens innstilling: Følgende retningslinjer og vilkår for tildeling av tilskudd til ikke- kommunale barnehager vedtas. Retningslinjer: q Eiere av ikke-kommunale barnehager skal hvert år rapportere om antall barn, barnas alder og oppholdstid i barnehagen på skjema fastsatt av departementet rapportering skal skje henholdsvis og q Ikke-kommunale barnehager som i løpet av året har store aktivitetsendringer, blant annet ved opprettelse eller nedleggelse av avdeling eller større gruppe, har plikt til å melde fra til kommunen om dette uavhengig av disse datoer. Vilkår: q Ansatte skal minimum ha tilsvarende lønns- og arbeidsforhold som ansatte i kommunens egne barnehager. q Godkjente barnehager skal ha vedtektsfestet arealnorm som i de kommunale barnehager / 4 kvm. netto lekeareal for barn over 3 år og 5,5 kvm. pr. barn under 3 år. q Barnehager som tar inn barn fra andre kommuner, er forpliktet til å gi melding om dette til kommunen ved oppstart. q Barnehagene er forpliktet til enhver tid til å påse at antall barn er i samsvar med godkjenning gitt i lov. q Samtlige barnehager er forpliktet til å følge kriteriene mht. samordnet opptak. Saksutredning: Endringen i lov og forksrift medfører store endringer både for kommunene og private eiere. Tilskuddet skal beregnes ut i fra gjennomsnittlige budsjetterte driftskostnader pr. heltidsplass i tilsvarende kommunale barnehager. Kommunale barnehager med budsjetterte driftskostnader som er minimum 25 prosent høyere enn gjennomsnittlige budsjetterte driftskostnader i tilsvarende kommunale barnehager kan holdes utenfor grunnlaget for beregningen. Kommunen skal gi et påslag for administrasjonskostnader på fire prosent av tilskuddet til driftskostnader. Kommunen skal fastsette tilskuddssatser til driftskostnader pr heltidsplass. Satsene skal beregnes i samsvar med forholdstall for finansiering av plasser for barn over og under tre år fastsatt av departementet. Dette i henhold til 4 i forskriften. Videre iht. 5 i forskrift, skal det gis tilskudd til kapitalkostnader i godkjente ikke-kommunale barnehager pr. heltidsplass. Der kommunen gir tilskuddet ut fra gjennomsnittlige kapitalkostnader i egne tilsvarende kommunale barnehager skal det være én sats for ordinære barnehager, en for familiebarnehager og én sats for åpne barnehager. Kommunen skal dokumentere hvordan tilskuddssatsene er beregnet. Kommunen skal kunngjøre forslag til tilskuddssatser i forbindelse med at årsbudsjettet som legges frem til alminnelig ettersyn, og skal før 1. februar budsjettåret underrette de ikke-kommunale barnehagene om fastsatte tilskuddssatser for kapitalkostnader. Side 34

35 Kommunen kan gi ekstra tilskudd til kapitalkostnader til ikke-kommunale barnehager med høye kapitalkostnader. Kommunen vil beregne og kunngjøre de nye tilskuddsatsene innen 1.februar 2011, da loven først trer i kraft fra januar. Kommunen skal én gang per år fatte vedtak om tilskudd til ikke-kommunale barnehager i samsvar med 4 og 5. Utbetaling av tilskudd skal iht. forskrift skje kvartalsvis, og tilskudd for 1.kvartal vil skje først i januar basert på utbetalinger som er blitt foretatt i 2010 og de vil bli avregnet ved utbetaling 2.kvartal. Eiere av ikke-kommunale barnehager skal 15. desember hvert år rapportere om antall barn, barnas alder og oppholdstid i barnehagen på skjema fastsatt av departementet gjennom Basil som tidligere. Rapporteringen danner grunnlag for utmålingen av kommunalt tilskudd året etter. Kommunen kan bestemme at slik rapportering skal gjøres ved flere tidspunkter i året, og hva som skal til for at tilskuddet skal endres i løpet avåret. Dette skal fastsettes i lokale retningslinjer. Ikke-kommunale barnehager som i løpet av året har store aktivitetsendringer, blant annet opprettelse eller nedleggelse av avdeling eller større gruppe, har plikt til å melde fra til kommunen om dette. Erfaringsmessig vet vi at det skjer endringer ved oppstart av nytt barnehageår og det anbefales fra Rådmannens side at det fastsettes 2 rapporteringer pr. år henholdsvis den og den hvert år. Kommuner som i løpet av året endrer bevilgningene til ordinær drift i kommunale barnehager, skal samme året fatte vedtak om etterjustering av tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Dersom kommunens regnskap viser at forbruket i de kommunale barnehagene avviker fra det som lå til grunn for fastsettelsen av tilskuddssatsene etter 4 og 5, skal kommunen i forbindelse med kommunestyrets årlige fastsettelse av årsregnskapet fatte vedtak om etterjustering av tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Videre finner en i 9 1.ledd at kommunen har mulighet til å sette rimelige og relevante vilkår knyttet til barnehagedriften for kommunalt driftstilskudd. Hva som er rimelig og relevant vil måtte vurderes opp mot kommunens plikt til å sørge for likeverdig behandling. En har ikke anledning til å stille vilkår som går på bekostning av barnehagens verdimessige eller pedagogisk profil, en kan heller ikke stille vilkår som pålegger de plikter som går utover det som gjelder ved kommunens egne barnehager eller at det skal være kommunal representant i barnehagens samarbeidsutvalg. Vilkår som kan stilles iht. 9 i forskriften er: q Ansatte skal minimum ha tilsvarende lønns- og arbeidsforhold som ansatte i kommunens egne barnehager. q Godkjente barnehager skal ha vedtektsfestet arealnorm som i de kommunale barnehager / 4 kvm. netto lekeareal for barn over 3 år og 5,5 kvm. pr. barn under 3 år. q Barnehager som tar inn barn fra andre kommuner, er forpliktet til å gi melding om dette til kommunen ved oppstart. q Barnehagene er forpliktet til enhver tid til å påse at antall barn er i samsvar med godkjenning gitt i lov. q Samtlige barnehager er forpliktet til å følge kriteriene mht. samordnet opptak. Side 35

36 Konklusjon Rådmannen vil anbefale at kommunen gir følgende retningslinjer og vilkår for tideling av tilskudd til ikke- kommunale barnehager. Retningslinjer: q Eiere av ikke-kommunale barnehager skal hvert år rapportere om antall barn, barnas alder og oppholdstid i barnehagen på skjema fastsatt av departementet rapportering skal skje henholdsvis og q Ikke-kommunale barnehager som i løpet av året har store aktivitetsendringer, blant annet ved opprettelse eller nedleggelse av avdeling eller større gruppe, har plikt til å melde fra til kommunen om dette uavhengig av disse datoer. Vilkår: q Ansatte skal minimum ha tilsvarende lønns- og arbeidsforhold som ansatte i kommunens egne barnehager. q Godkjente barnehager skal ha vedtektsfestet arealnorm som i de kommunale barnehager / 4 kvm. netto lekeareal for barn over 3 år og 5,5 kvm. pr. barn under 3 år. q Barnehager som tar inn barn fra andre kommuner, er forpliktet til å gi melding om dette til kommunen ved oppstart. q Barnehagene er forpliktet til enhver tid til å påse at antall barn er i samsvar med godkjenning gitt i lov. q Samtlige barnehager er forpliktet til å følge kriteriene mht. samordnet opptak. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Per Egil Pedersen Marie E. Axelsen Side 36

37 y- DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT 1 1 N Til alle landets kommuner og fylkesmenn Deres ref Vår ref Dato /LSO Informasjon om nytt finansieringssystem for ikke-kommunale barnehager fra 1. januar 2011 Ikraftsetting av lovendring og fastsettelse av forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager er vedtatt i kongelig resolusjon 29. oktober Ny forskrift er fastsatt med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager 14 tredje ledd. Vedlagt dette brevet finnes: -Lovvedtak 8 og 14 -Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager -Rundskriv med veileder -Faktaark om nytt finansieringssystem Nærmere informasjon finnes også på Kunnskapsdepartementets sider på Med hilsen Dag omas Gis olt (e.f.) ekspedisjonssjef Erik L Solum rådgiver Postadresse Kontoradresse Telefon * Barnehageavdelingen Saksbehandler Postboks 8119 Dep Akersg. 44 postmottakekd.deu.no Telefon Erik L Solum 0032 Oslo Telefaks Org no Side 37

38 ti 1 om endringer i barnehageloven (finansiering av ikke-kommunale barnehager) Side 38

39 I lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager blir det gjort følgende endringer: 8 sjette ledd skal lyde: Kommunen forvalter de statlige øremerkede tilskuddene til ikke-kommunale barnehager i kommunen. Kommunen kan ikke avkorte det kommunale tilskuddet etter 14 som følge av et slikt statlig tilskudd. 14 skal lyde: 14 Kommunalt tilskudd til godkjente ikke-kommunale barnehager Kommunen skal yte tilskudd til ordincer drifi av alle godkjente, ikke-kommunale barnehager i kommunen, forutsait at barnehagen har søkt om godenning før barnehagesektoren er blitt rammefinansiert. Kommunen kan yte tilskudd til barnehager som søker om godkjenning etter at barnehagesektoren er rammefinansiert. Godkjente ikke-kommunale barnehager, jf første og andre ledd, skal behandles likeverdig med kommunale barnehager i forhold til offentlig tilskudd. Kongen kan gi forskrifter med ncermere bestemmelser om hva som menes med likeverdig behandling. Kommunen skal utbetale tilskudd til godlente ikke-kommunale barnehager som skal motta tilskudd etter første eller annet ledd forskuddsvis hvert kvartal inntil kommunen fatter endelig vedtak om tilskudd. Kommunens vedtak etter annet ledd kan påklages til fidkesmannen. II Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Oslo, den 16. juni 2009 president i Lagtinget president i Odelstinget sekretær i Lagtinget sekretær i Odelstinget Side 39

40 Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikkekommunale barnehager Fastsatt ved kongelig resolusjon 29. oktober 2010 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager 14 tredje ledd. Fremmet av Kunnskapsdepartementet. 1 Formål og virkeområde Forskriften skal sørge for at godkjente ikke-kommunale barnehager behandles likeverdig med kommunale bamehager ved tildeling av offentlige tilskudd. Forskriften gjelder ved kommunens tildeling av tilskudd til godkjente ikkekommunale barnehager etter bamehageloven 14 første og andre ledd. 2 Kommunens ansvar Kommunen skal sørge for at godkjente ikke-kommunale barnehager i kommunen behandles likeverdig med kommunale barnehager ved tildeling av offentlige tilskudd til ordinær drift etter denne forskriften. Kommunen skal dokumentere at tildelingen skjer i samsvar med denne forskriften. 3 Det kommunale tilskuddet til ordinær drift Det kommunale tilskuddet skal dekke kostnader til ordinær drift i bamehagen som ikke dekkes av andre offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Kostnader til ordinær drift omfatter driftskostnader, kapitalkostnader og administrasjonskostnader. Det samlede offentlige tilskuddet til ikke-kommunale barnehager skal utgjøre samme andel av den gjennomsnittlige offentlige finansieringen av tilsvarende kommunale barnehager som året før. Tilskuddet skal utgjøre minimum 88 prosent av det som tilsvarende kommunale barnehager i gjennomsnitt mottar i offentlig finansiering. Kommunen har ikke plikt til å gi tilskudd slik at det samlede offentlige tilskuddet til den ikke-kommunale barnehagen overstiger det tilsvarende kommunale barnehager i gjennomsnitt mottar i offentlig finansiering. Der den ikke-kommunale barnehagen har lavere foreldrebetaling enn i tilsvarende kommunale barnehager, har kommunen ikke plikt til å dekke differansen. Tilskuddet skal begrenses oppad til at den ikke-kommunale bamehagen ikke får tilskudd for flere barn enn det er plass til innenfor barnehagens godkjenning. Store aktivitetsendringer i den ikke-kommunale barnehagen medfører at kommunen må beregne tilskuddet til barnehagen på nytt. 4 Tilskudd til driftskostnader Kommunen skal gi tilskudd til driftskostnader i godkjente ikke-kommunale barnehager. Tilskuddet skal beregnes ut i fra gjennomsnittlige budsjetterte driftskostnader per heltidsplass i tilsvarende kommunale bamehager. Kommunale bamehager med budsjetterte driftskostnader som er minimum 25 prosent høyere enn gjennomsnittlige budsjetterte driftskostnader i tilsvarende kommunale bamehager kan holdes utenfor grunnlaget for beregningen. Kommunen skal gi et påslag for administrasjonskostnader på fire prosent av tilskuddet til driftskostnader. Kommunen skal fastsette tilskuddssatser til driftskostnader per heltidsplass. Satsene skal beregnes i samsvar med forholdstall for finansiering av plasser for barn over og under tre år fastsatt av departementet. Side 40

41 Det skal være egne satser per heltidsplass for ordinære barnehager, familiebamehager og åpne barnehager. For ordinære bamehager og familiebarnehager skal det settes én sats for barn over tre år, og én sats for barn under tre år. For åpne barnehager skal det settes én felles sats gjeldende for barn over og under tre år. Kommunen skal dokumentere hvordan tilskuddssatsene er beregnet. Kommunen skal kunngjøre forslag til tilskuddssatser i forbindelse med at årsbudsjettet legges ut til alminnelig ettersyn, og skal før 1. februar i budsjettåret underrette de ikke-kommunale bamehagene om fastsatte tilskuddssatser for driftskostnader. Kommuner som ikke har kommunale ordinære barnehager, familiebarnehager eller åpne barnehager, skal benytte nasjonale gjennomsnittssatser for tilskudd til driftskostnader fastsatt av departementet ved beregningen av tilskudd til driftskostnader til ikke-kommunale barnehager. 5 Tilskudd til kapitalkostnader Kommunen skal gi tilskudd til kapitalkostnader i godkjente ikkekommunale barnehager per heltidsplass. Kommunen velger om den vil gi tilskuddet ut i fra gjennomsnittlige kapitalkostnader per heltidsplass i egne tilsvarende kommunale barnehager, eller om den vil benytte nasjonale gjennomsnittssatser for kapitaltilskudd fastsatt av departementet. Der kommunen gir tilskuddet ut fra gjennomsnittlige kapitalkostnader i egne tilsvarende kommunale barnehager skal det være én sats for ordinære barnehager, &I for familiebamehager og én sats for åpne barnehager. Kommunen skal dokumentere hvordan tilskuddssatsene er beregnet. Kommunen skal kunngjøre forslag til tilskuddssatser i forbindelse med at årsbudsjettet legges ut til alminnelig ettersyn, og skal før 1. februar budsjettåret underrette de ikke-kommunale barnehagene om fastsatte tilskuddssatser for kapitalkostnader. Kommunen kan gi ekstra tilskudd til kapitalkostnader til ikkekommunale barnehager med høye kapitalkostnader. 6 Reduksjon av kommunalt tilskudd Kommunen kan redusere det kommunale tilskuddet dersom bamehagen foregående regnskapsår hadde vesentlig lavere bemanning eller lønnskostnader per årsverk enn det som er vanlig i tilsvarende kommunale bamehager og eier av bamehagen hadde avsatt urimelig utbytte eller tatt ut urimelig godtgjørelse for egen eller nærståendes arbeidsinnsats i barnehagen. Med urimelig utbytte og arbeidsgodtgjørelse menes at normal kompensasjon for arbeid og kapitalinnsats i barnehagen overstiges. Reduksjonen i det kommunale tilskuddet skal stå i forhold til den kostnadsbesparelsen barnehagen har, jf. første ledd. 7 Opplysningsplikt Side 41

42 Eiere av ikke-kommunale barnehager skal 15. desember hvert år rapportere om antall barn, barnas alder og oppholdstid i barnehagen på skjema fastsatt av departementet. Rapporteringen danner grunnlag for utmålingen av kommunalt tilskudd året etter. Kommunen kan bestemme at slik rapportering skal gjøres ved flere tidspunkter i året, og hva som skal til for at tilskuddet skal endres i løpet av året. Dette skal fastsettes i lokale retningslinjer. Ikke-kommunale barnehager som i løpet av året har store aktivitetsendringer, blant annet opprettelse eller nedleggelse av avdeling eller større gruppe, skal melde fra til kommunen. 8 Endringer i grunnlaget for de kommunale tilskuddssatsene Kommunen skal én gang per år fatte vedtak om tilskudd til ikke-kommunale barnehager i samsvar med 4 og 5. Kommuner som i løpet av, året endrer bevilgningene til ordinær drift i kommunale barnehager, skal samme året fatte vedtak om etterjustering av tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Dersom kommunens regnskap viser at forbruket i de kommunale barnehagene avviker fra det som lå til grunn for fastsettelsen av tilskuddssatsene etter 4 og 5, skal kommunen i forbindelse med kommunestyrets årlige fastsettelse av årsregnskapet fatte vedtak om etterjustering av tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Etterjustering av tilskudd det er fattet vedtak om i samsvar med andre ledd skal hensyntas. 9 Vilkår for kommunalt tilskudd Kommunen kan sette rimelige og relevante vilkår knyttet til barnehagedriften for kommunalt tilskudd. 10 Tilbakebetaling Barnehager som i løpet av året mottar høyere tilskudd enn den har krav på, skal etter vedtak fra kommunen enten tilbakebetale et tilsvarende beløp eller få trukket fra beløpet ved senere eller neste års utbetaling av tilskudd. 11 Refusjon av kostnader knyttet til barn fra andre kommuner Kommuner som har ikke-kommunale barnehager med barn som er bosatt i en annen kommune, har rett til refusjon for kostnader til ordinær drift som ikke dekkes av foreldrebetalingen og andre offentlige tilskudd fra kommunen der barnet er bosatt. Refusjonen skal baseres på nasjonale gjennomsnittssatser for tilskudd til driftskostnader og kapitalkostnader fastsatt av departementet. 12 Klage til fylkesmannen Eier av ikke-kommunal barnehage kan påklage kommunens vedtak om tildeling av tilskudd etter denne forskriften til fylkesmannen. 13 Endringer i forskriften Departementet kan øke minimumsforpliktelsen i 3 andre ledd i samsvar med gjeldende års budsjettvedtak. 14 Ikraftsetting Side 42

43 Forskriften trer i kraft 1. januar Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 19. mars 2004 nr. 539 om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd. Side 43

44 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Rundskriv Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager Nr F-14/ november BAKGRUNN Stortinget vedtok 16. juni 2009 endringer i barnehageloven 8 og 14 med sikte på innlemming av statstilskuddene til bamehager i rammetilskuddet til kommunene. Lovforarbeider er Ot.prp. nr. 57 ( ) og Innst. 0. nr 103 ( ) (kan leses på Ved behandlingen av kommuneproposisjonen for 2011 sluttet Stortinget seg til regjeringens forslag om å innlemme hoveddelen av de statlige tilskuddene til barnehager i rammetilskuddet til kommunene fra 1. januar 2011, jf. Innst. 345 S ( ) og Prop. 124 S ( ). Ved kongelig resolusjon 29. oktober d.å. ble det besluttet at endringene i bamehageloven 8 og 14 skal tre i kraft 1. januar Med hjemmel i bamehageloven 14 tredje ledd fastsatte Kongen videre forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale bamehager. Forskriften skal tre i kraft fra samme tid, 1. januar I dette rundskrivet redegjør departementet for innholdet i forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd i form av kommentarer til forskriften. I kapittel 4 er det gitt opplysninger om nasjonale satser for 2011 og i kapittel 5 veiledning i form av regneeksempler. Postboks 8119 Dep, 0032 Oslo Telefon * Telefaks Side 44

45 BARNEHAGELOVEN Kommunalt tilskudd til godkjente ikke-kommunale barnehager Kommunen skal yte tilskudd til ordinær drift av alle godkjente, ikke-kommunale bamehager i kommunen, forutsatt at bamehagen har søkt om godkjenning før barnehagesektoren er blitt rammefinansiert. Kommunen kan yte tilskudd til barnehager som søker om godkjenning etter at bamehagesektoren er rammefinansiert. Godkjente ikke-kommunale barnehager, jf. første og andre ledd, skal behandles likeverdig med kommunale barnehager i forhold til offentlig tilskudd. Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om hva som menes med likeverdig behandling. Kommunen skal utbetale tilskudd til godkjente ikke-kommunale barnehager som skal motta tilskudd etter første eller annet ledd forskuddsvis hvert kvartal inntil kommunen fatter endelig vedtak om tilskudd. Kommunens vedtak etter annet ledd kan påklages til fylkesmannen. KOMMENTARER TIL FORSKRIFTEN Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikkekommunale barnehager Fastsatt ved kongelig resolusjon 29. oktober 2010 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 64 om bamehager 14 tredje ledd. Fremmet av Kunnskapsdepartementet. 1 Formål og virkeområde Forskriften skal sørge for at godkjente ikke-kommunale bamehager behandles likeverdig med kommunale bamehager ved tildeling av offentlige tilskudd. Forskriften gjelder ved kommunens tildeling av tilskudd til godkjente ikkekommunale barnehager etter barnehageloven 14 første og andre ledd. Til 1: Paragrafen angir forskriftens formål og virkeområde og må leses i nær sammenheng med bamehageloven 14. Det følger av første ledd at formålet med forskriften er å sørge for at godkjente ikke-kommunale barnehager etter rammefinansieringen (dvs. etter 1. januar 2011) blir behandlet likeverdig med de kommunale barnehagene ved tildeling av offentlig tilskudd. Gjennom tildeling av kommunalt tilskudd skal det sørges for likeverdig behandling hensyntatt også andre offentlige tilskudd. Kommunen kan derfor trekke fra andre offentlige tilskudd til ordinær drift (jf. nærmere omtale under kommentarene til 3). Virkeområdetil forskriften er uttømmende formulert i andre ledd. Det følger av bestemmelsen at forskriften kommer til anvendelse ved tildeling av kommunalt tilskudd til ordinær drift i godkjente ikke-kommunale bamehager etter 1. januar Dette gjelder både der kommunen har plikt til å gi tilskudd etter bamehageloven 14 første ledd og der kommunen velger å gi tilskudd til bamehager etter bamehageloven 14 andre ledd. Motsatt følger det av andre ledd at forskriften ikke gjelder ved tildeling av andre offentlige eller andre kommunale tilskudd. Forskriften gjelder heller ikke ved kommunal tildeling av statlige øremerkede tilskudd som kommunen har forvaltningsansvaret for etter barnehageloven 8 sjette ledd. Retningslinjer for slik tildeling av statlige øremerkede tilskudd vil bli videreført på samme måte som i dag. Med godkjente bamehager siktes det til bamehager som er godkjent etter bamehageloven 10 og 11. Forskriften gjelder derfor ved kommunens tildeling av tilskudd til ikke-kommunale Side 2 Side 45