Informasjonsmodell for landskapsobjekter. rev LANDSKAPSARKITEKTUR

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Informasjonsmodell for landskapsobjekter. rev. 01.11.2012 LANDSKAPSARKITEKTUR"

Transkript

1 Informasjonsmodell for landskapsobjekter rev BIM FOR LANDSKAPSARKITEKTUR

2 Arbeidet med en felles informasjonsmodell for landskapsobjekter er et initativ fra arbeidsgruppen BIM for landskap. Forprosjektet som presenteres her er i regi av, og finansiert av Statsbygg. Denne pdf en er lastet ned fra og er en eksport av artiklene som ligger der. Innholdet på nettsiden kan være oppdatert etter at denne pdf en ble generert, vi anbefaler derfor å besøke for å få tilgang til oppdatert informasjon. Kontaktperson Statsbygg Ida Grjotheim Kontaktpersoner BIM for landskap Knut Halgeir Wik, Baar Bakke landskapsarkitekter Åge Langedrag, Multiconsult Bjørn Amund Enebo, Bjørbekk & Lindheim landskapsarkitekter

3 Table of Contents Bakgrunn Bakgrunn Norske nasjonale standarder NS hvem NS hvor NS hva NS4400 VIPS Statens vegvesen Prosesskoden NVDB HB138 HB138 Objektkodelista DAKAT SOSI Internasjonal standardisering Danmark England Sverige DWG IFC CityGML LOD CityGML for landskap LandXML KML Omniclass Objektklassifisering Objektklassifisering Krav til objektklasser Objektklasser Objektbibliotek Vegen videre Vegen videre Første skritt på veien - IFC IFC for LARK - BIM Manual 1.x Statsbygg IFC for LARK - CityGML IFC for LARK - Eksempel brukt i Revit IFC for LARK - Tidligere arbeider Avslutning Om BIM for landskap BIM - Noe mer enn bare Bygg Kilder til BIM for Landskap Artikler og nettsider BIM for Anlegg

4 Rapporter Webinar Begrepsavklaring

5 Bakgrunn Bakgrunn Bakgrunn Bakgrunn Utfordringer i bransjen Landskapsarkitekter opplever å falle mellom to stoler når det kommer til å velge verktøy og metode for å jobbe med digitale metoder. De jobber med prosjekter i stort spenn i skala, med alt fra hager og parker knyttet til bygninger til plasser og torg, parkanlegg, kirkegårder, gater, fortau og til de lange linjer på infrastrukturprosjekter for veier og jernbane. Vi er arkitekt/formgiver/premissgiver for design for «livet mellom husene», men verktøyene for å håndtere alt dette er ikke tilrettelagt for landskapsarkitekten. De er mer spesialisert på det bygningsmessige med arkitektverktøyene som Revit og Archicad, og utenfor bygget er de mest tilrettelagt for de tekniske fagene og for infrastruktur med sine lange strukturer bygget opp fra en veikropp. Landskapsarkitekter i Norge jobber tradisjonelt i sistnevnte kategori med CAD-baserte verktøy som Civil 3D. Landskapsarkitektur er ofte noe helt annet enn repetitive strukturer av vegger, tak og gulv eller lange linjer med faste bredder som en vei. Riktignok er det ofte møblering, vegetasjon og kanter som kan bygges opp likt fra gang til gang, men det er også en stor oppgave å kunne jobbe med terreng, presise fall og avvanning på en logisk og enkel måte. Ingen av disse verktøyene kan jobbe plastisk med terreng, kna det som en bulldoser eller grave det opp i hauger. Det finnes verktøy som kan forme terrenget og som kan håndtere komplekse former og store terrengdata og gi helt presise beregninger av fallforhold tilpasset våre krav til universell utforming eller minimumsfall for å få overvannet til å renne den rette veien. Man kan få programmer til å vise ulike lagtykkelser for oppbygning av ulike terrengflater og som dynamisk følger toppflaten når man endrer høyden eller fallet. Men ingenting av dette er gjort i en fei. De setter alle store krav til teknisk kompetanse hos den som skal formgi terrenget. Slik kompetanse er ikke utbredt blant landskapsarkitekter. I det minste ikke ennå. Det er også et dilemma at det er blant den yngre generasjon landskapsarkitekter man finner de som kan beherske den nye teknologien og som settes til å modellere landskapet mens det er den eldre generasjon som innehar stor påvirkningskraft på formgivning og lang erfaring med prosjekter, men som ikke har den samme forståelsen for hvordan dette kan omsettes i en digital terrengmodell. BIM for landskapsarkitektur Bakgrunnen for opprettelsen av arbeidsgruppen BIM for landskapsarkitektur BFL ble til i 2009 ved at Statsbygg fra årsskiftet 2010 krevde BIM for alle fag i alle sine prosjekter. Også andre store utbyggere på bygg og anleggsiden jobbet med lignende krav og BIM-strategi. Disse nye kravene innebar objektbaserte 3D-modeller på åpne formater. Landskapsarkitekter var ikke og er fortsatt ikke i stand til å levere modeller som tilfredsstiller disse kravene. Arbeidsgruppa utviklet et samarbeid og et nettverk for å utvikle landskapsarkitekters muligheter innenfor BIM og har med dette prosjektet fått anledning til å komme et stykke videre på veien mot å lage objektklasser for landskapsobjekter og forsøke å se videre framover mot en komplett landskapsinformasjonsmodell. Det er også et mål å finne verktøy som passer for vårt arbeidsfelt og forsøke å påvirke programleverandører til å gi oss verktøy som er enkle å bruke samtidig som de kan utføre oppgaven ihht. de nye kravene som ny teknologi fører med seg. 1

6 Bakgrunn Bakgrunn Hovedoppgave Dette forprosjektet har kommet istand ved hjelp av et prosjekt utlyst av Statsbygg. Hovedoppgaven for prosjektet som er formulert i prosjektbeskrivelsen: Dette prosjektets hovedoppgave er å begynne arbeidet med å standardisere digitalisert informasjon i form av en landskapsinformasjonsmodell, mao en parallell til bygningsinformasjonsmodellen på byggsiden. Å tette hele dette gapet mellom utviklingen på bygg og landskap er en stor oppgave og vi vil anse dette prosjektet som en begynnelse på dette arbeidet. Konkret vil dette prosjektet utføre følgende deloppgaver: 1. Kartlegge eksisterende klassifikasjonsstandarder for å vurdere om eksisterende standarder helt eller delvis kan adopteres for bruk innen modellering av landskap i Norge 2. Utarbeide forslag til objektklasser 3. Lage skisse til hovedprosjekt Metode Gruppen har jobbet sammen i ulike workshops hvor vi mellom møtene har fordelt arbeid oss i mellom. Alle tre i gruppen har god erfaring med å jobbe konkret i oppdrag hvor kunden stiller krav til 3D og informasjon på objekter. Gruppens representanter har vært delaktig i eksterne fora som BuildingSmart, BA-Nettverket, Tversektorialt samarbeidsprosjekt, Programvareleverandørenes brukerdager og lanseringsseminarer, Teknisk forum infrastruktur, De 6 store osv. Gruppen har brukt mye tid på å søke etter dokumenter, rapporter, artikler og prosjekteksempler som kan være til hjelp i den første delen av arbeidet med å samle inn grunnlagsinformasjon. Avgrensning av oppgaven Oppgaven med å samle informasjon og få en oversikt som skal resultere i en anbefaling for hovedprosjekt har vist at mye arbeid er gjort og mye skjer når det gjelder standardiseringsarbeid. Landskapsarkitektur griper inn i mange nivåer og mange standardiseringer som er under endring. Derimot er det få steder vi har funnet som kan gi et godt svar på en vei å gå videre. Vi har valgt å samle så mye informasjon som vi har kommet over i vårt arbeid slik at dette er tilgjengelig for videre arbeider. Når det gjelder anbefaling til videre arbeider ser vi at det bør jobbes på flere nivåer. Vår anbefaling er resultat av et ønske om å få på plass en løsning som gir landskapsarkitekter mulighet for å modellere alle sine objekter i 3D med egenskapsdata og dele denne informasjonen inn i en tverrfaglig prosjekteringsgruppe. Vår anbefaling for videre arbeid er å fokusere på hva vi kan ta tak i som allerede er tilgjengelig av programvare, metoder og utvekslingsformater slik at landskapsarkitekter kan få på plass en midlertidig løsning som er akseptert i den Norske bransjen. Denne løsningen vil kunne være til stor hjelp mens man jobber med en mer dypgående standardisering som vil ta tid og må tilpasse mange ulike standardiseringsarbeid som nå foregår parallelt, slik som LandXML, IFC, CityGML, SOSI til GML. 2

7 Bakgrunn Bakgrunn Disposisjon Rapporten er satt opp med en generell innledning som beskriver dagens utfordringer og oppgavens begrensninger. Videre er det henvist til ulike Norske og internasjonale standarder som vil være viktig å ta utgangspunkt i eller hente egenskaper fra når man skal objektifisere landskapsarkitekturfaget. Objektklassifisering viser i første omgang hvilke krav vi ser for oss bør stilles til fagets objekter og vi har laget noen eksempler på hvordan dette kan settes i system. Veien videre beskriver vår anbefaling til et hovedprosjekt og midlertidige arbeider som vil kunne gi mye med de programvarene og standardene som vi har tilgjengelig i dag. I dette kapittelet har vi også beskrevet noen eksempler som viser til gjennomførte arbeider som bør følges opp for å få på plass en midlertidig løsning som viser seg fungerer frem til man har en mer ISO sertifisert standard også for landskapsarkitekturfaget. Om BIM for landskap, har vi prøvd å samle de viktigste kildene som har vært til inspirasjon for vår arbeid og for videre arbeider. 3

8 Bakgrunn Norske nasjonale standarder Norske nasjonale standarder Norsk standard er innarbeidet i bygge- og anleggsbransjen og derfor et logisk utgangspunkt når vi skal se på et objektbibliotek for landskapsobjekter. Serien med aktuelle NS-er er gjennomgått kort under, samt SOSI og Statens veivesens Prosesskode/NVDB/DAKAT. Ingen av standardene er dekkende eller i stand til å fungere som et objektbibliotek, men for prosjektet har de vært en viktig referanseliste og rettesnor for hvilke objekter som er tatt med og hvordan de er klassifisert. 4

9 Bakgrunn NS hvem NS hvem Omfang: Standarden fastsetter regler for redigering av og innhold i dokumenter som skal ligge til grunn for tilbud på eller avtale om utførelse av bygg, anlegg, installasjoner, drift og vedlikehold. Standarden er en komplett oversikt over hva et prosjekt skal inneholde for å kunne realiseres og fungerer som en huske-/sjekkliste for strukturering av et prosjekt. Hovedkapitler: A Prosjektinformasjon B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav C Kontraktsbestemmelser D Beskrivende del E Svardokumenter I standardens tillegg A beskrives kapittelinndeling av prosjektbeskrivelser av bygg med kapittel 01 Rigging og drift, 03 Graving, sprenging, 71 Anleggsgartnerarbeid osv. Denne inndelingen beskriver også hvem som står for utførelsen av arbeidene Standarden kan lastes ned gratis her: 5

10 Bakgrunn NS hvor NS hvor NS3451 Bygningsdelstabellen Standarden kjennes best som Bygningsdelstabellen og danner grunnlag for beskrivelse av alle objekter (bygningsdeler) for bygg og anlegg. Bygningsdelstabellen bygger på den internasjonale standarden ISO Building construction Organization of information about construction works Part 2: Framework for classification of information. ISO er grunnlag for standardisering i en rekke andre land som OmniClass i USA, Sverige med BSAB 96, England med Uniclass 1997 og Danmark med DBK Alle disse standardene baserer seg på en liste/tabell av elementer=bygningsdeler og design elements=bygningsdelstyper som til sammen utgjør et byggverk/anlegg. Bygningsdelstabellen brukes ofte i sammenheng med kostnadsberegninger i tidligfase-prosjekter og er gjort tilgjengelig på mange ulike felt. For eksempel finnes den som et kostnadsberegningsverktøy for smart-telefoner med app-en Norsk Prisbok. Bygningsdelstabellen er det nærmeste vi kommer en objektliste for landskap innen Norsk Standard. Av den grunn er det viktig at innholdet i Bygningsdelstabellen blir ivaretatt i utarbeidelsen av LIM-objektbiblioteket. Se også Statsbygg BIM manual 1.2 A.3 Referanser: ISO Building construction Organization of information about construction works Part 2: Framework for classification of information NS 3451 Bygningsdelstabell (forkortelse: NS 3451) INFO: Innholdet i NS 3451 svarer grovt sett til elementtabeller som OmniClass Table 21 Elements. Bygningsdelstabellens omfang Sitat: Standarden fastlegger inndeling i bygnings- og installasjonsdeler for systematisering, klassifisering, koding m.m. av informasjon som omfatter de fysiske delene av bygningen og de tilhørende utvendige anlegg. Inndelingen kan brukes til byggebeskrivelser, statistikk og tilbakeføring av erfaringer om kostnader, bruksegenskaper, varighet og annet. Videre kan inndelingen benyttes i forbindelse med referansesystemer for merking av bygningsdeler på tegninger, skjema mv. og i det utførte bygget. Inndeling Bygningsdelstabellen er bygd opp med tre nivåer, med økende grad av detaljering fra 1-sifret til 3-sifret nivå. 1-sifret bygningsdel For landskap finner vi hovedsakelig bygningselementene i bygningsdel (1-sifret) 7 Utendørs. 2-sifret bygningsdel 6

11 Bakgrunn NS hvor På 2-sifret nivå er Bygningsdelstabellen delt slik: 70 Utendørs, generelt 71 Bearbeidet terreng 72 Utendørs konstruksjoner 73 Utendørs VVS 74 Utendørs elkraft 75 Utendørs tele og automatisering 76 Veger og plasser 77 Park og hage 78 Utendørs infrastruktur 79 Andre utendørs anlegg 3-sifret bygningsdel Hoveddel 7 Utendørs er her gjengitt i sin helhet. Generelt ser man at det er mange koder som ikke skal benyttes og at det også er mange objekter som mangler i forhold til å dekke alle mulige objekter man har behov for i et prosjekteringsbibliotek. Tabell 7- Utendørs 7

12 Bakgrunn NS hva NS hva Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner Standarden er svært utbredt i bransjen for beskrivelse av hva som skal bygges og hvordan utførelsen skal være for å kunne prissettes. Det er åpenbart at en god kobling mellom en LIM-objektliste og NS3420 hadde kunnet gi store fordeler for utarbeidelse av komplette prosjektdokumenter. Hovedformål I standardens hovedformål står det: NS 3420 er et standardisert system av postgrunnlag for delprodukter og ytelser innen bygge- og anleggsarbeider, med hovedformål å danne grunnlaget for utarbeidelsen av poster i en detaljbeskrevet prisforespørsel. Standarden inneholder beskrivelse av de enkelte delprodukters eller ytelsers omfang og prisgrunnlag samt krav til materialer, utførelse, toleranser, prøving og kontroll. I tillegg fastsetter standarden regler for mengdeberegning. Landskap i NS3420 Hovedelementene på objektnivå som beskrives for landskap i NS3420 er samlet i Del K: Anleggsgartnerarbeider, men også andre deler som Del F Grunnarbeider del 1 (Vegatsjonsrydding, masseflytting, massutskifting mm) og Del G Grunnarbeider - del 2 (asfaltdekker, kunstgressdekker mm), Del Z Drift og vedlikehold og andre deler er høyst relevante for LIM-objekter. Komplett oversikt over strukturen for Del K: Anleggsgartnerarbeider kan ses (forhåndsvisning) og kjøpes her: og søk på anleggsgartnerarbeider 8

13 Bakgrunn NS4400 NS4400 NS 4400 Planteskolevarer NS 4400 Planteskolevarer fastlegger generelle krav til kvalitet, størrelse, merking og emballering for treaktige planter I tillegg til denne generelle standarden er det fastlagt spesifikke standarder for planteslag som brukes i hager og grøntanlegg (NS 4401 til NS 4413). Standarden oppgir kriterier som grein, tellende grein, herkomst, bredde osv som vil være aktuelle egenskapsdata som kan knyttes til LIM-objekter på grøntanleggsiden De spesifikke standardene under NS 4400 er som følger: NS4401 Vegetativt formerte roseplanter NS4403 Løvtrær NS4404 Frukttrær NS4405 Stauder NS4406 Slyngplanter og klatreplanter NS4407 Bringebærplanter NS4408 Bærbusker NS4409 Jordbærplanter NS4410 Hekkplanter og masseplanter NS4411 Planter til viderekultur NS4412 Grunnstammer for frukttrær NS4413 Barplanter (koniferer) Objekter i et objektbibliotek for vegetasjonsobjekter bør ha egenskaper som referer seg til NS

14 Bakgrunn VIPS VIPS VIPS (Vegvesenets Interaktive PlanleggingsSystem) VIPS er et lukket format innarbeidet i Vianova systems sin programvare. Entreprenører har uttalt at de ser fordel med å kunne motta VIPS fra de prosjekterende fordi filformatet og programvare gir mulighet for at modellen kan bearbeides videre av mottakeren. Modellen er ikke død og låst som den er ved evt eksport til DWG. For riktig masseberegning vil avdekket fjell under bygging alltid være annerledes en antatt fjell fra prosjektering. Derfor trenger entreprenør og kunne jobbe videre med den prosjekterte 3D modellen slik at de får riktig masseberegninger. Denne egenskapen er kjent fra byggebransjen når det gjelder formatet IFC hvor man kan fortsette å jobbe på objekter modellert i én programvare og videre importert i en annen programvare. 10

15 Bakgrunn Statens vegvesen Statens vegvesen Statens vegvesen har gjennom mange år standardisert all produksjon på nyanlegg og drift/vedlikehold. Prosesskoden (HB025) er i likhet med NS3420, beskrivelsestekster som brukes til beskrivelser for prissetting av veganlegg. Vegvesenet har også samlet en database for alle veiene i landet i en Nasjonal veidatabank NVDB. For nyanlegg og informasjonmodellering har de utarbeidet en egen håndbok HB138-Modellgrunnlag som har en egen objektkodeliste. Vi har også sett nærmere på vegvesenets datakatalog DAKAT. 11

16 Bakgrunn Prosesskoden Prosesskoden Håndbok 025 Prosesskode 1 Standard beskrivelsestekster for vegkontrakter, hovedprosess 1 7 Prosesskoden inneholder detaljerte beskrivelsestekster for nyanlegg og drift/vedlikehold for veganlegg. Prosesskoden har under Hovedprosess 7 Vegutstyr og miljøtiltak beskrevet mange av landskapets objekter og den beskriver også hvordan objektet skal implementeres, feks for et tre vil også jord og plantehull beskrives i samme prosess. Prosesskoden kan ikke uten videre ses i sammenheng med objekter i et landskapsbibliotek, men er interessant som en helhet sammen med objektkodelista og de andre standardene fra vegvesenet. 12

17 Bakgrunn NVDB NVDB NVDB Norsk veidatabank er en database/register for alle veiene i landet. NVDB er utviklet av Statens vegvesen og Kartverket for å blir et informasjonssystem som sikrer optimal drift, forvaltning og utvikling av det offentlige vegnettet i Norge (Kartverket, 2009). Databasen skal være lett å presentere som kartbilder og tilgjengeliggjøres som internettløsninger som for eksempel visveg.no 13

18 Bakgrunn HB138 HB138 Statens vegvesens Håndbok 138 Modellgrunnlag (HB138) setter krav om at som utført -data skal leveres for bl.a. NVDB og objektene som skal være med er definert av Objektkodelista. Objektkodelista definerer alle objekter med et objektnavn, definisjon og kode som bestemmes fra NVDB eller Prosesskoden (HB025). Fagmodeller HB138 definerer fagmodeller for hvert fag Fagmodell veg Fagmodell konstruksjoner Fagmodell tunnel Fagmodell VA, grøft og rørledning Fagmodell bergsikring, geotekniske konstruksjoner og tiltak Fagmodell skilt, signal og oppmerking Fagmodell vegutstyr Fagmodell kabelføringsanlegg Fagmodell tekniske installasjoner Fagmodell landskapstiltak Reguleringsflater og grunnerverv Ytre miljø/beregningsmodell Til sammen danner dette en stor samlet Tverrfaglig modell (3.4), en Prensentasjonsmodell (3.5) samt en Som utført modell (3.6) Kravet til innholdet i feks Fagmodell landskap er detaljert og omfattende og kan inneholde Design og utforming, Terrengforming, Vegetasjon, Analyser, Formingsveileder, Intensjonsbeskrivelse, Skjøtsel, Rigg og marksikring. Terrengmodellen skal inneholde byggegroper, plantehull, jordlag med lagtykkelser osv. Terrenget eksporteres til LandXML (triangulering) og evt 3D-geometri som volumobjekter. Objekter referes med et punkt (xyz) og langsgående objekter refereres som en referanselinje, eksempelvis en kantstein refereres med en linje for innerkanten av kantsteinen. Også her er LandXML utvekslingsformat og stikningsdata. Objekter for Vegetasjon skal være relativt detaljerte og inneholde mye informasjon både i forhold til geometri (størrelse ved utplanting/utvokst) og innhold (art-/sortsnavn mm) som skal kunne trekkes ut. Dette er ikke løst i forhold til utvekslingsformatene (LandXML, SOSI) som ikke bærer med seg denne funksjonaliteten/informasjonen. Dette vil kun komme til nytte i det proprietære formatet som benyttes til prosjekteringen. 14

19 Bakgrunn HB138 HB138 foreligger pr dags dato i en høringsutgave, men er allerede tatt i bruk i en del prøveprosjekter. HB138 er relativt ambisiøs i forhold til landskapsinformasjonsmodellering og beskriver en prosess som fungerer godt utfra å få stikningsdata mellom prosjekterende og utførende, men i forhold til objektbasert modellering med informasjonsbærende objekter er det fortsatt et stykke vei å gå. 15

20 Bakgrunn HB138 Objektkodelista HB138 Objektkodelista Objektkodelista som er et vedlegg til HB138 er en flat fil med koder for hver enkelt objekttype. Standarden er CAD-basert, og forholder seg til lagstrukuren i tegneverktøyet. HB 138 definerer den slik: Objektliste Definerer digitale objekter som benyttes til planlegging, prosjektering og bygging Angir hvilke objekter som inngår i de ulike fagmodellene Listen må tilpasses hvert prosjekt individuelt Objektkodelista er publisert som et regneark. Landskapstiltak er en egen flik i regnearket. Objektkodene er seksifret, og det er i hovedsak stikningsdata som er representert i lista. Til hver enkelt objektkode er det knyttet en tekststreng som beskriver objektet enten det er definert av NVDB eller henvisning til HB025 Prosesskoden. Alle fag opererer i den samme lista. Landskap havner i hovedsak under hovedprosess 7, vegutstyr og miljøtiltak. 16

21 Bakgrunn HB138 Objektkodelista Utsnitt av objektkodelista med fliken Landskapstiltak Objektkodelista er i skrivende stund under utarbeidelse, og har foreløpig vært et dynamisk element som kan tilpasses bruk. For landskapsobjekter er feltkodelista brukbar som kobling mot NVDB og Dakat, men det er lite informasjon i strukturen som kan være relevant å ta med i LIM. Så vidt vi kan bedømme baserer HB 138 seg fortsatt på et system med modell og beskrivelse som separate dokumenter. 17

22 Bakgrunn HB138 Objektkodelista 18

23 Bakgrunn DAKAT DAKAT DAKAT Datakatalogen er en oversikt over alle objektene som utgjør kjernen i NVDB. DAKAT kan brukes som et verktøy på internet via en egen applikasjon der objekter listes opp i 4 kolonner: Kategori, objekttype, egenskapstype og tillatte verdier: DAKAT versjon 2.21 Eksempelet viser objekttype Tre og alle egenskapstypene knyttet til objektet. Egenskapstypen Type/form vil her ha tillate verdier Trær, frittstående / Tregruppe / Trelund osv Objekttabellen er svært detaljert og inneholder mange objekter og egenskaper som vil kunne være aktuelle for et LIM-objektbibliotek. Også måten den er strukturert på er noe dette prosjektet griper fatt i med oppbygningen av landskapsinformasjonsmodellen og eksemplene på objektbibliotek. 19

24 Bakgrunn SOSI SOSI SOSI Samordnet Opplegg for Stedfestet Informasjon SOSI-standarden har vært kjent i landskapsarkitekturen i lang tid siden Kartverket i Norge har forsynt den bygg- og anleggsrelaterte delen av bransjen med kart på SOSI-format i mange år. SOSI-koder (temakoder) på lagstrukturen i DAK-plattformen har vært, og brukes fortsatt aktivt som grunnlagsmateriale for et hvert prosjekt. Temakodene er seg selv et omfattende objektbibliotek som inneholder de nødvendig koder for å kartfeste informasjon, eller sagt på en annen måte at objekter i landskapet er standardisert og gjengitt på en måte som kan visualiseres i form av et kart. De detaljerte kartene for landets kommuner er tilgjengelig via Norge Digitalt-samarbeidet og benevnes gjerne med FKB (felles kartbase). Hovedbetydningen for BA-LARK-bransjen ligger i at all kartfestet informasjon er digitalisert og tilgjengeliggjort i SOSI-formatet. Det fungerer som et utvekslingsformat og lagringsformat for geografiske data. Temakodene er ikke lenger en del av SOSI-standarden (fra versjon 4.0, 2009), men siden de er så godt innarbeidet blant brukermiljøene har kartverket en oversikt over temakoder som kan lastes ned her. SOSI-formatet er et åpent utvekslingsformat (plattformuavhengig) og inneholder også mye mer i form av geodata som benyttes i større grad av andre deler av bransjen på GIS-plattformen. Utviklingen av SOSI dreies over mot GML (Geography Markup Language) som gradvis vil ta over som utvekslingsformat av geografiske data i Norge. SOSI/GML utvikles videre ihht internasjonale standarder (Wikipedia-lenker: ISO/TC 211, ISO 19136) Objekter i SOSI-standarden er geometrisk bestemt som punkt, linje eller flate. SOSI/GML vil fortsatt spille en viktig rolle som data over eksisterende forhold, det som allerede er bygget. Det pågående arbeidet med denne rapporten vil teste ut hvorvidt disse standardene vil være anvendelig for LIM-objekter, men gitt at de en gang skal bygges vil de også måtte kunne gjengis innenfor dette systemet. 20

25 Bakgrunn Internasjonal standardisering Internasjonal standardisering 21

26 Bakgrunn Danmark Danmark BIPS BIPS (byggeri informationsteknologi produktivitet samarbejde) Er for sammenligningens skyld i norske øyne en blanding mellom Standard Norge og buildingsmart. BIPS Utvikler danske standarder og IT til byggebransjen. Cuneco Cuneco Center for produktivitet i byggeriet. Cuneco er et igangværende prosjekt med en varighet på 4 år for utvikling og implemetering av modellbasert byggeri i hele byggebransjen. BIPS er oppbygget med 7 ulike forum som består av referansepersoner fra bransje, fag og organisasjoner. Forumene initierer prosjekter og BIPS administrerer og samordner prosjektene mellom de ulike forumene. Prosjektet for landskapsobjekter er et sådan prosjekt og i samarbeid med de har vi sett likhetstrekkene med situasjonen her til lands: Landskap henger etter i arbeidet med standardisering og bruk av BIM og faller mellom to stoler når det gjelder verktøy som enten er basert på bygg eller på infrastruktur. Prosjektgruppa DBK 2006 (Dansk Byggeklassifikation) beskriver en modell av byggeriet. Landskap har ikke vært med i definisjonen. Landskapsobjektprosjektet har kommet i gang for å inkludere dette i DBK BIPS arbeider for objektklassifisering med en generisk struktur. For eksempel en dør er en dør gjennom hele veien av prosjektet, den kan ha en mengde ulike egenskaper/metadata, men den er en dør. Ikke et nummer eller kode som forandres gjennom prosjektet i ulike detaljeringsnivå. 22

27 Bakgrunn Danmark Figuren viser hvordan et objekt berikes med stadig større mengde informasjon/egenskaper gjennom de ulike prosessene. Men det er det samme objektet hele veienog det er ulike egenskapssett som er viktig for de ulike fasene BIPS-Landskapsobjektgruppa vil etterfølge denne strukturen i sitt arbeid og er ute etter å etablere et samarbeid med de andre nordiske landene samt England for å utveksle erfaringer og finne en felles plattform å gå videre med. Første ledd i samarbeidet har vært møte mellom BFL og BIPS-Landskap m.fl. i København i juni Dette utdraget fra Frank Hasling Pedersens prosjektskisse illustrerer veldig godt våre felles utfordringer: Den store forskel: Overflade og objekter Stort set alle andre elementer i en byggeproces kan behandles som enkeltstående geometriske objekter der kan adderes og kombineres i det uendelige som soldater i geled. Terrænmodellen derimod er unik og kan ikke adderes ligesom objekterne. Den kan derimod bestå af mange forskellige designparametre, med helt vilkårlige geometriske udstrækninger vidt forskellige og samtidigt indbyrdes afhængige. Terræn overfladen er geometrisk kompleks og ikke rumlig på i samme omfang som Lidt forenklet kan man 23

28 Bakgrunn Danmark sige, at z værdien er voldsomt underrepræsenteret) Der kræves andre værktøjer at til opbygge, behandle og undersøge overfladen. Med almindeligt anvendte CAD programmer til arkitektarbejde (AutoCAD, Micro station, Sketch up mfl.) kan man ikke bare trække og skubbe i et terræn, som var det en væg, et vindue eller en bunke sand i virkelighedens verden for den sags skyld. Heri ligger den væsentligste udfordring: Den praktiske digitale behandling af overfladen. Kun de færreste og største CAD programmer har disse værktøjer, som ud over stor computerkraft, kræver en erfaring med 3D modellering, som kun de allerfærreste landskabsarkitekter har. 24

29 Bakgrunn England England Landscape Institute BIM OpenProject De engelske myndighetene vedtok i 2011 at alle offentlige byggeprosjekter skulle prosjekteres med 3D BIM innen dette har ført til at den engelske bygg- og anleggsindustrien har fått et stort initiativ til å ruste seg for BIM-prosjektering. Av den grunn har Landscape Intitute satt igang et prosjekt for å kartlegge hva dette vil innebære for landskapsarkitekter i England. Prosjektet har en aktiv prosjektgruppe som bl.a. har utarbeidet en guide for landskapsarkitektkontorer for å kartlegge deres tilnærming til BIM og hvilke steg de bør ta for å komme seg videre i prosessen. Nettsiden gir en enkel innføring et godt innblikk i hva BIM vil innebære for bransjen. BIM Academy BIM Academy ved University of Northumbria tilbyr bl.a. etterutdanning og BIM seminarer med tema innen landskap bl.a. De ser behov for at landskapsarkitekter også kommer på banen og etterspør landskapsarkitekter og deres erfaringer med BIM proving-your-business/ 25

30 Bakgrunn Sverige Sverige I Sverige har man i dag flere pilotprosjekter som tester ut BIM for Anlegg. Trafikverket, som tilsvarer Jernbaneverket og Statens vegvesen her i Norge, har som mål at 70% av alle egnede prosjekter skal leveres som BIM fra og med (http://www.byggindustrin.com/trafikverket-byter-papper-mot-bim 9174) Bygghandlingar 90 del 7 Bygghandlingar 90 Bygghandlingar 90 är en publikation med rekommendationer från byggsektorn om hur bygghandlingar ska utformas enhetliga och användbara. Bygghandlingar är det som ligger till grund för produktionen av ett byggprojekt. Bygghandlingar 90 förkortas ofta till BH90 och finns i 8 delar som redovisar hur man skall utforma olika delar av bygghandlingar. BH90 del 7 heter Redovisning av anläggning och senaste utgåvan kom ut Del 7 innehåller bland annat anvisningar för redovisningar av digitala anläggningsmodeller, landskap och anläggningsinformation. Del 7 innehåller också hur man kan klassificera och koda objekt. I anläggningsprojekt används digital information i olika CAD-program och för att få en effektiv användning behövs regler för kodningen av informationen. Dessa regler behöver vara överenskomna och följas av alla aktörer. Det finns en internationell standard för benämning av CAD-lager som heter SS-ISO För kodning av objekt hänvisas till nationella regler och praxis. I bygghandlingar 90 del 7 finns förslag på hur kodning av landskapsinformation kan utformas. Det är en tabell som är en vidareutveckling av Vägverkets rithandbok Bygghandlingar 90 Del 7 Redovisning av Anläggning, utgåva 2, Klas Eckerberg, Lars Andersson, Niklas Lindberg, Mica Lindfors 2011 Tekst hentet fra side 23 i rapporten: Gemensamt kodsystem och dess betydelse för utvecklingen av BIM 26

31 Bakgrunn Sverige i anläggningsbranschen En av forfatterne av rapporten, Klas Eckerberg, er landskapsarkitekt og har utdypet dette for oss med et konkret eksempel: Vi använder nu dessa anvisningar ibland annat det stora projektet Förbifart Stockholm Här kommer de digitala modellerna att användas som kontraktsunderlag och i produktionen. Här har vi bland annat kodning för granskningsstatus, det vill säga om objekten är godkända för användning eller inte. För att klassificera objekten använder vi BSAB byggdelar, som är den svenska tolkningen av ISO Element. Vi bygger sedan på dessa med byggdelstyper ( Designed Elements ), som utgörs av recept för hur konstruktionen ska se ut. Här kopplar vi till tabellen BSAB produktionsresultat, motsvarande ISO work result. Det fungerar utmärkt! För det vi kallar landskapsinformation, det vill säga existerande byggda och naturgivna objekt använder vi Kodlista BH90 för landskapsinformation, som är en utveckling av tidigare Vägverkets tabell. Klas Eckerberg forteller videre at de har valgt å benytte seg av allerede innarbeidede tabeller og standarder som beskriver bygningsdelstyper framfor å bygge på standardiseringsarbeid som går mot å beskrive objekter utfra hvordan de ser ut: arbete pågår att se över ISO , i syfte att införa en ny tabell baserat på en kompositionell klassificering. Jag var tidigare positiv till detta, eftersom man då utgår inte från funktion eller produktionsresultat utan endast från hur objektet ser ut. En byggnad har väggar, dörrar, tak och så vidare. Efter att ni har provat att kombinera funktion med produktionsresultat genom att använda byggdelstyper känns det inte längre nödvändigt. Det skulle vara förvirrande att införa en ny tabell. I Sverige har BSAB en mycket stark ställning. 27

32 Bakgrunn DWG DWG DWG DWG er et lukket format fra Autodesk og er native-formatet til programmet AutoCAD. DWG-formatet har fått svært stor utbredelse og i dag kan de fleste programvare eksportere til og importere fra DWG. Formatet er ikke godt egnet for BIM da det bl.a. ikke gir noen enkel mulighet til å knytte egenskapsdata til objektene. Block-er i AutoCAD er sammensatte symboler som representerer et objekt og de kan berikes med attributter (tekststrenger) som bærer egenskaper. For eksempel kan et tresymbol ha en attributt som beskriver treets botaniske navn. Alle typer AutoCAD-objekter kan også få en form for egenskaper tilknyttet seg med hjelp av XDATA som gir hvert objekt en GUID. Den kan i sin tur brukes i en database som kan inneholde valgfrie egenskaper (Klas Eckerberg, 2012, epost). Sistnevnte teknikk benyttes bl.a. i Novapoint Landskap der informasjon om planter legges på objekter (plantefelt og plantesymboler) og leses ut av programmet i plantelister osv. Den store fordelen med DWG-formatet er at det er godt innarbeidet hos alle programvareleverandørene og gir svært god sikkerhet i at eksport av 2D og 3D geometri blir likt ved import i de øvrige programvarene. I alle store tverrfaglige samferdselsoppdrag i Norge i dag forplikter alle prosjekterende å utarbeide et felles notat som beskriver utveksling av digitale 3D filer. Både Statens Vegvesen (SVV) og Jernbaneverket (JBV) stiller nå krav om dette som vedlegg til kontrakt. I disse notatene er det i dag kun DWG som er eneste utvekslingsformat som benyttes mellom de prosjekterende. Dette viser at vi har et stort behov for et åpent utvekslingsformat for samferdsel som også tar med seg egenskapsdata på objekter. «BIM» i samferdsel fokuserer i hovedsak på 3 punkter som bransjen vet fungerer ved å eksporterer til DWG. 1. 3D geometri av objekter, flater, linjer og punker 2. Stikkedata som egne flater, linjer og punkter som har egenskapsdata kun ved lagnavnet som disse stikkedata ligger på. Hvert prosjekt har sitt eget objektkodesystem som skal sikre unike koder for ulike objekter. Denne koden må legges inn på riktige lagnavn for at mottakeren skal kunne gjenkjenne hvilke objektkategorier stikkedata tilhører. 3. Visualisering i Virtualmap. Systematisk navngiving av lag som dermed kan automatisere prosessen i visningsverktøyet Virtualmap. Navngivingen på lag bestemmer materiale og om objektet skal vises i 3D modellen. Krever kontroll og god del resurser med å holde denne vedlike. Denne metoden er en form for lukket BIM (proprietær), mens det vi etterstreber er en åpen BIM (openbim) og som offentlige oppdragsgivere kan etterspørre. Krav om leveranse i et proprietært filformat er ikke tillatt i offentlige konkurranseutsatte prosjekter. I samferdselsprosjekter er det likevel fortsatt slik at DWG tillates som leveranse siden det er det eneste formatet som fungerer tilfredsstillende for tverrfaglig samordning av prosjektdata. 28

33 Bakgrunn IFC IFC IFC er en datamodell og et utvekslingsformat som er skapt for å beskrive og utveksle bygg- og anleggsinformasjon. Det er et objektbasert filformat, som betyr at objekter, relasjoner og hierarki i modellen gjenspeiles i IFC-fila. BuildingSMART har innført begrepet buildingsmart DATA MODELL som erstatning for IFC, men i praksis brukes IFC som et begrep på denne datamodellen Flere av objektklassene i IFC (http://www.buildingsmart-tech.org/ifc/ifc2x3/tc1/html/index.htm) og deres beskrivelser har likheter med landskapsobjekter. Se under Objektklasser for eksempler på dette. Mange av objektene vi modellerer utomhus, ligner både i form og funksjon på innendørs objekter. Gulv, vegger, trapper, møblering, belysning er eksempler. IFC som format har frem til i dag vært begrenset til å ta med seg bebyggelse og kun en meter utenfor byggets vegger. Alle fag som har modeller utenfor bygget er ikke tatt med i IFC-standarden. Statsbygg satte krav til alle nye prosjekter fra 2010 skulle leveres på formatet IFC. I etterkant har Forsvarsbygg, Helseforetakene, Undervisningsbygg med flere satt som krav at deres byggeprosjekter skal være 3D BIM modeller med utveksling på åpent format IFC. IFC er det åpne formatet som i dag er anerkjent internasjonalt som utvekslingsformat for bygg. Formatet er innarbeidet i de fleste programvarene som benyttes på byggsektoren. Det er anerkjent og innarbeidet i bransjen at man nå må forholde seg til IFC som åpent format når man jobber med byggeprosjekter. Vi ser at flere og flere aktører i byggenæringen har eller får nye programvare som baserer seg på formatet IFC. Tanken er at alle byggeprosjekter har en felles totalmodell i formatet IFC. Ulike aktører som ønsker å benytte seg av informasjon fra denne totalmodellen må bruke programvare som forholder seg til IFC. Statsbygg bruker idag flere type programvare som alle jobber med IFC formatet. Kapittel D.2 Analyser som brukes av Statsbygg (informativt) i Statsbyggs BIM-manual 1.2 beskrives det hvilke type analyser som Statsbygg ønsker gjennomføre på alle sine byggeprosjekter. Dette er kun mulig når alle objektet i en 3D modell også inneholder egenskapsdata og ikke bare geometri. BuildingSMART som forvalter formatet IFC har hatt flere ulike delprosjekter hvor man har sett på om fag utenfor byggets vegger også kan standardiseres i henhold til IFC. Et av disse prosjektene er dokumenter i en australsk rapport som bygger opp under vårt arbeid. 29

34 Bakgrunn CityGML CityGML CityGML er to ting: En geografisk (geospatial) informasjonsmodell Et utvekslingsformat som bygger på GML3 GML står for Geography Markup Language og er en standard for utveksling av geodata på XML format. Standarden er under utvikling av ISO/TC 211. CityGML er et åpent utvekslingsformat og informasjonsmodell designet for å utveksle virtuelle 3-dimensjonale by- og landskapsmodeller. Modellens innhold, både med tanke på semantikk, geometri, topologi og utseende er ivaretatt i standarden. Et interessant aspekt ved standarden er inndelingen i Level of Detail (detaljeringsnivåer) fra LOD0-LOD4. Dette legger til rette for bedre tilpasning av datasettet til ulik bruk, for eksempel i utredninger og prosjektering, og videre bruk av data. Hierarkiet mellom tematiske klasser, sammenstillinger, relasjoner mellom objekter og romlige egenskaper er også inkludert i standarden. CityGML er publisert som en åpen datamodell og et xml-basert format for lagring og utveksling av virtuelle bymodeller. Standarden er implementert som et skjema for GML3, den utbyggbare standarden for romlig datautveksling utstedt av OGC og ISO TC211. CityGML er ment å bli en åpen standard, og kan derfor benyttes gratis. fritt etter 30

35 Bakgrunn LOD LOD LOD Level of Detail «CityGML tar ikke bare hånd om den grafiske representasjonen av urbane modeller, men tar særlig vare på representasjonen av semantiske (språklige / tematiske) egenskaper, taksonomier (klassifikasjoner) og ansamlinger/klynger av digitale terrengmodeller. Også arealer, vegetasjon, vannforekomster, transportfasiliteter og møblering i by. Den underliggende modellen skiller mellom fem ulike detaljnivå (Level Of Detail, LOD). Objekter blir mer detaljert med økende LOD, både mhp geometri og tematisk oppdeling. CityGML kan, men må ikke, inneholde flere representasjoner av samme objekter i forskjellige LOD samtidig.» Kilde: LOD -nivåene av definerer en detaljeringsgrad på objektene i forhold til hvilken fase man jobber med. Vi har forsøkt å definere vår egen tolkning av LOD tilpasset norske forhold: Forslag til tolkning av LOD tilpasset norske forhold 31

36 Bakgrunn LOD PDF: LOD for landskap Kilde: UMB-ILP Definisjon av LOD LOD Level of development LOD har også blitt brukt på en annen måte i BIM-sammenheng, da i betydningen Level of Development der det beskriver 5 nivåer fra den konseptuelle/skissefasen til ferdig bygget: 32

37 Bakgrunn CityGML for landskap CityGML for landskap Beskrivelsen av CityGML skaper forventninger om at dette kan være en relevant informasjonsmodell for prosjektering, bygging og drift av landskapsobjekter. Som SIG3D selv beskriver som bakgrunnen for initativet med å utvikle en rikere informasjonsmodell for utveksling av urbane modeller: (OBS google-oversetting): «I de senere år har de fleste virtuelle 3D bymodeller blitt realisert som rent grafiske eller geometrisk modeller, neglisjere den semantiske og topologisk aspekter. Dermed kan disse modellene nesten bare brukes til visualisering formål, men ikke for tematiske søk, analyse oppgaver eller romlig data mining. Siden den begrensede reusability av modeller hemmer bredere bruk av 3D byens modeller, hadde en mer generellmodellering tilnærming for å bli tatt for å tilfredsstille informasjonsbehovet til de ulike bruksområder.» Objekter One current limitation with CityGML, however, is that objects created in this format are not compatible with standard GIS formats. It would require someone [sic] like ESRI to make templates for using CityGML, and that will take a lot of effort, notes Cote. ESRI and other GIS vendors would have to figure out how to turn CityGML data into a geodatabase. Cote thinks this would be a complicated geodatabase model and could take ESRI as long as a year to complete (Cote 2007). Kilde: LATIS: Integrating BIM Technology Into Landscape Architecture 33

38 Bakgrunn LandXML LandXML LandXML er et åpent, internasjonalt format utviklet for utveksling av anlegg, oppmåling, samferdsel- og infrastrukturdata, og særlig veg. Schema for landxml 1.2 (siste) inneholder ustrakte standarder for definisjon av veger, men ingen spesifikke objekttyper som kan brukes direkte for landskap. Det er mulig at enkelte elementer (som Surface og GradeSurface) kan brukes videre, men det er i liten grad knyttet relevante egenskaper til objektene. LandXML er særlig tatt i bruk at CAD-baserte verktøy. Standarden inneholder på samme måte som IFC et nivå av tilpassede objekter. Property-, DocFileRefeller nestedfeature-elementer kan knyttes til de ulike elementene for å berike modellen med informasjon. Skrive- og lesemuligheter for slike Property-sets er avhengig av programvaren som skal skape og tolke filene, og hvor streng den er med å vise egenskaper som ikke er definert i standarden. (Dette er for øvrig også en utfordring med «property sets» i IFC.) LandXML-standarden er delt opp i Elements, Complex types og Simple types. En av fordelene med landxml som utvekslingsformat for landskapsarkitekter, er at det importeres direkte av flere maskinstyringsverktøy. Kilde: LANDxml er en åpen standard, en xml-dialekt til bruk innen samferdsel, infrastruktur og landmåling. ( LandXML er allerede i dag et sentralt utvekslingsformat for stikningsdata, og de mest sentrale dakbaserte prosjekteringsverktøyene innen samferdsel og infrastruktur kan eksportere og importere data i dette formatet. Formatet er trukket frem i HB 138 Modellgrunnlag fra Statens vegvesen / VD som det sentrale utvekslingsformatet for veg. BuildingSMART vurderer å se om de skal støtte arbeidet med å videreutvikle formatet slik at man kan komme frem til et åpent utvekslingsformat også for samferdsel. Mye arbeid gjenstår hvis det er tilfelle. Fordel med formatet er at det er akseptert internasjonalt og innarbeidet hos de fleste programvareleverandørene. Formatet har ennå ikke dataordbok for alle fag som er tilknyttet et samferdselsoppdrag. Utfordringene med formatet er at det ikke kan ta med seg 3D geometri på en god måte. 3D solider går ikke å eksportere. Det er flere «dialekter» av formatet som lager noen utfordriner. Det er begrenset hva man kan få med av informasjon på objektene. Formatet er godt innarbeidet i ulike programmer som benyttes for utstikking og maskinstyring på byggeplass. Formatet slik det er i dag egner seg lite som utvekslingsformat mellom ulke fag i prosjekteringsprosessen. Håndbok 138 fra SVV stiller krav til at vi skal levere på åpne formater og vi skal levere originalfilene fra de proprietære fagverktøyene. Dermed sikrer de seg å få tilgang til BIM modellene da det ikke fins noe slik felles åpent format. SVV er statlig og kan ikke kreve leveranse på lukkede formater. I HB 138 brukes 34

39 Bakgrunn LandXML LandXML som et åpent format som alle skal levere på selv om SVV vet at dette formatet ikke egner seg for alle fag, se info under punkt Landxml. Green Building XML The Green Building XML schema, referred to as «gbxml», was developed to facilitate the transfer of building information stored in CAD building information models, enabling integrated interoperability between building design models and a wide variety of engineering analysis tools and models available today. Today, gbxml has the industry support and wide adoption by the leading CAD vendors, Autodesk, Graphisoft, and Bentley. Kilde: 35

40 Bakgrunn KML KML KML (Keyhole Markup Language) er en OGC-standard for visning av data på kart. KML distribueres ofte som KMZ, som er en zippet versjon av dataene. KMZ-filen kan inneholde punkter, linjer, flater, COLLADA-3dmodeller, bilder og ikoner, og informasjon på nettverkt. KML er interessant for LIM pga at det er et åpent, internasjonalt format, og det gjenkjennes av en lang rekke åpent tilgjengelig programvare. Google Earth er best kjent av disse. Utveksling av data som KML gjør dermed prosjekterte data tilgjengelig for flere. 36

41 Bakgrunn Omniclass Omniclass Omniclass Table 21 Omniclass er totalt en samling av 15 ulike tabeller som til sammen er en klassifisering som favner om hele det bygde miljø. Tabellene bygger på ISO , Section 4. Tabellene er som følger: Table 11 Construction Entities by Function Table 12 Construction Entities by Form Table 13 Spaces by Function Table 14 Spaces by Form Table 21 Elements (includes Designed Elements) Table 22 Work Results Table 23 Products Table 31 Phases Table 32 Services Table 33 Disciplines Table 34 Organizational Roles Table 35 Tools Table 36 Information Table 41 Materials Table 49 Properties Omniclass Table 21 kan forenklet sett kalles den internasjonale bygningsdelstabellen (USA, Canada). Den har også en struktur og en oppdeling samt detaljeringsnivå som minner om Bygningsdelstabellen. Den presenterer Elements i tabellform (Table 21 Elements) og definerer de som Elements og Designed Element. An Element is a major component, assembly, or construction entity part which, in itself or in combination with other parts, fulfills a predominating function of the construction entity (ISO ). A Designed Element is an Element for which the work result(s) have been defined. (ISO ). Elementene er definert med et nummer på en- til fire- nivåer, hvert nivå med 2 sifre, for eksempel Landscaping. Det fjerde nivå er underliggende hovedtitlene, for eksempel Plants Tabellen under viser hovedtitlene opp til 3. nivå for noen av landskaps -elementene OmniClass 2011 Number OmniClass 2011 Title Sitework Site Preparation 37

42 Bakgrunn Omniclass Site Clearing Site Elements Demolition Site Element Relocations Site Remediation Site Earthwork Site Improvements Roadways Parking Lots Pedestrian Plazas and Walkways Airfields Athletic, Recreational, and Playfield Areas Site Development Landscaping Liquid and Gas Site Utilities Water Utilities Storm Drainage Utilities Site Lighting Utfyllende tabell på 4. nivå for noen av landskaps -elementene OmniClass 2011 Number OmniClass 2011 Title Sitework Site Preparation Site Clearing Clearing and Grubbing Tree and Shrub Removal and Trimming Site Earthwork Grading Excavation and Fill Embankments Erosion and Sedimentation Controls Soil Stabilization Rock Stabilization Soil Reinforcement Slope Protection Gabions Roadways Roadway Pavement Roadway Curbs and Gutters Roadway Appurtenances Roadway Lighting Vehicle Fare Collection Parking Lots Parking Lot Pavement Parking Lot Curbs and Gutters 38

43 Bakgrunn Omniclass Parking Lot Appurtenances Parking Lot Lighting Exterior Parking Control Equipment Pedestrian Plazas and Walkways Pedestrian Pavement Pedestrian Pavement Curbs and Gutters Exterior Steps and Ramps Pedestrian Pavement Appurtenances Plaza and Walkway Lighting Exterior Pedestrian Control Equipment Airfields Aviation Pavement Aviation Pavement Curbs and Gutters Aviation Pavement Appurtenances Airfield Lighting Airfield Signaling and Control Equipment Athletic, Recreational, and Playfield Areas Athletic Areas Recreational Areas Playfield Areas Site Development Exterior Fountains Fences and Gates Site Furnishings Exterior Signage Flagpoles Covers and Shelters Exterior Gas Lighting Site Equipment Retaining Walls Site Bridges Site Screening Devices Site Specialties Landscaping Planting Irrigation Turf and Grasses Plants Planting Accessories Landscape Lighting Landscaping Activities Liquid and Gas Site Utilities Water Utilities Site Domestic Water Distribution Site Fire Protection Water Distribution Site Irrigation Water Distribution 39

PROSJEKTBESKRIVELSE. Hovedprosjekt Standardisering av digitalisert landskapsinformasjon. (BIM for landskap)

PROSJEKTBESKRIVELSE. Hovedprosjekt Standardisering av digitalisert landskapsinformasjon. (BIM for landskap) PROSJEKTBESKRIVELSE Hovedprosjekt Standardisering av digitalisert landskapsinformasjon (BIM for landskap) Innhold Bakgrunn... 2 Hovedoppgave... 2 Omfang og krav til leveranse... 4 Fremdrift... 4 Økonomi...

Detaljer

Heidi Berg Utarbeidet i samarbeid med Erling Tronsmoen, Vianova Systems og Odd Erik Rommetvedt, Aas-Jakobsen

Heidi Berg Utarbeidet i samarbeid med Erling Tronsmoen, Vianova Systems og Odd Erik Rommetvedt, Aas-Jakobsen Hvordan utnytte Fagmodeller til NVDB-leveranse, i "nyeste" del av Bjørvikaprosjektet? Her følges krav fra Hb138 om å holde 3D fagmodellene oppdatert underveis i byggingen. Fagmodell-ansvarlig skal også

Detaljer

VEGBYGGING MED 3D-MODELLER

VEGBYGGING MED 3D-MODELLER VEGBYGGING MED 3D-MODELLER Kabler og ledninger ved bispelokket, tegning Kabler og ledninger ved Bispelokket, modellert Innlegg på Anleggsdagene, 22.01.2014 Thor Sigurd Thorsen, Byggherreseksjonen - Vegdirektoratet

Detaljer

SOSI standard - versjon 4.0 1 Del 1: Introduksjon. DEL 1: Introduksjon

SOSI standard - versjon 4.0 1 Del 1: Introduksjon. DEL 1: Introduksjon SOSI standard - versjon 4.0 1 DEL 1: Introduksjon SOSI standard - versjon 4.0 2 DEL 1: Introduksjon 0 Innledning.....3 1 Endringslogg fra SOSI-versjon 3.4......4 2 Organisering......5 2.1 Målsetting...5

Detaljer

Velkommen til en liten demo av Novapoint DCM 19 basis

Velkommen til en liten demo av Novapoint DCM 19 basis Velkommen til en liten demo av Novapoint DCM 19 basis Cecilie Kinstad og Solveig Fiskaa Vianova Systems Hvorfor skal du ta i bruk Novapoint 19 DCM? Hvilke fordeler er det for deg som prosjekterer Landskap?

Detaljer

Åpen BIM i energisimuleringer

Åpen BIM i energisimuleringer Åpen BIM i energisimuleringer FoU-prosjekt Molde Tinghus Ivar Rognhaug Ørnes Erichsen & Horgen AS Litt om meg Utdannelse: Universitet: Godkjenninger: Firma/seksjon: Stilling: Sivilingeniør fra studieprogrammet

Detaljer

Anbefalt praksis over digitale leveranser i planfasen

Anbefalt praksis over digitale leveranser i planfasen Anbefalt praksis over digitale leveranser i planfasen Mal som beskriver forslag til bestilling av modellbasert prosjektering Innholdsfortegnelse Innledning...3 1. Konkurransegrunnlag krav til 3D prosjektering...4

Detaljer

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata IFD International Framework for Dictionaries Hvordan bygges en BIM? Hva kan hentes ut av BIM? Hvordan

Detaljer

BIM OG DETS INNVIRKNING PÅ PROSJEKTERINGSPROSESSEN HVA ER BIM? HVA SKJER I DAG?

BIM OG DETS INNVIRKNING PÅ PROSJEKTERINGSPROSESSEN HVA ER BIM? HVA SKJER I DAG? BIM OG DETS INNVIRKNING PÅ PROSJEKTERINGSPROSESSEN HVA ER BIM? HVA SKJER I DAG? John Matland Leder for arkitektavdelingen Rambøll Region Vest Markedsansvarlig for BIM Rambøll Norge Leder av Standardiseringsutvalget.

Detaljer

SOSI Ledning og GML XML LandXML- CityGMLBIM/IFC, og veien videre

SOSI Ledning og GML XML LandXML- CityGMLBIM/IFC, og veien videre SOSI Ledning og GML XML LandXML- CityGMLBIM/IFC, og veien videre Erling Onstein erling.onstein@kartverket.no Foto: Terje Rønneberg, Asker kommune Nettverkstreff 16.September 2013 Tema (fra programmet)

Detaljer

SOSI standard - versjon 2.2 Side 21 DEL 1 GENERELL DEL

SOSI standard - versjon 2.2 Side 21 DEL 1 GENERELL DEL SOSI standard - versjon 2.2 Side 21 DEL 1 GENERELL DEL SOSI standard - versjon 2.2 Side 22 DEL 1 GENERELL DEL - INNLEDNING Denne side er blank 22 SOSI standard - versjon 2.2 Side 23 DEL 1 GENERELL DEL

Detaljer

Fellesprosjektet E6 Dovrebanen Håndbok V770

Fellesprosjektet E6 Dovrebanen Håndbok V770 Fellesprosjektet E6 Dovrebanen Håndbok V770 Erfaringer og u=ordringer modellbasert prosjektering Håndbok V770 Jarle Kris*an Tangen Statens vegvesen Torbjørn Tveiten ViaNova Plan og Trafikk Espen Røed Dahl

Detaljer

Foredragsholdere: Heidi Berg, Vianova Systems Odd Erik Rommetvedt, Aas-Jakobsen Finn Larsen, Betonmast

Foredragsholdere: Heidi Berg, Vianova Systems Odd Erik Rommetvedt, Aas-Jakobsen Finn Larsen, Betonmast Foredrag D 8: STIKNINGSGRUNNLAG NYE GRENSER TESTES UT I BJØRVIKA Foredragsholdere: Heidi Berg, Vianova Systems Odd Erik Rommetvedt, Aas-Jakobsen Finn Larsen, Betonmast Oversikt fra øst Oversikt fra sør

Detaljer

SOSI Ledning og lednings datamodell

SOSI Ledning og lednings datamodell SOSI Ledning og lednings datamodell Erling Onstein Kartverket/SOSI-sekretariatet Foto: Terje Rønneberg, Asker kommune Innhold Om SOSI-standarden Gjeldende status på arbeidet med SOSI Ledning en presentasjon

Detaljer

GEOMATIKKDAGENE 2015 RÅDGIVENDE INGENIØR GEOMATIKK ØYSTEIN HALVORSEN

GEOMATIKKDAGENE 2015 RÅDGIVENDE INGENIØR GEOMATIKK ØYSTEIN HALVORSEN GEOMATIKKDAGENE 2015 RÅDGIVENDE INGENIØR GEOMATIKK ØYSTEIN HALVORSEN 1 Geomatikkfaget er nå godkjent slik at utøvere av faget vårt kan kalle seg Rådgivende Ingeniør Geomatikk. Rådgivende Ingeniørers Forening

Detaljer

Seniorrådgiver Magnar Danielsen Miljøverndepartementet. Innlegg under BuildingSMART Norge høstkonferanse 10.11.2011 Gardermoen

Seniorrådgiver Magnar Danielsen Miljøverndepartementet. Innlegg under BuildingSMART Norge høstkonferanse 10.11.2011 Gardermoen Samhandling mellom åpenbim, samferdsel og infrastruktur Om initiativet Overordnet samhandlingsplattform for utvikling av løsninger for bedre tverrfaglig samhandling Seniorrådgiver Magnar Danielsen Miljøverndepartementet

Detaljer

Frokostseminar for arkitektfaget SAMSPILL MELLOM BYGG OG TERRENG - GIS-BIM 9. juni 2010

Frokostseminar for arkitektfaget SAMSPILL MELLOM BYGG OG TERRENG - GIS-BIM 9. juni 2010 Frokostseminarer SAMSPILL MELLOM BYGG OG TERRENG GIS-BIM Program 08:30 Velkomst og introduksjon til buildingsmart standarder Steen Sunesen, buildingsmart Norge. 08:45 Prosess for GIS-BIM Resultat av utvikling

Detaljer

Novapoint 18.20 ble sluppet 8. mars 2012 med mange nyheter i de fleste Novapoint modulene.

Novapoint 18.20 ble sluppet 8. mars 2012 med mange nyheter i de fleste Novapoint modulene. Novapoint 18.20 ble sluppet 8. mars 2012 med mange nyheter i de fleste Novapoint modulene. > > Stor oppgradering i Novapoint Jernbanemodul. > > Nye funksjoner i Novapoint Vegmodell med brukerdefinert overbygging

Detaljer

Bruk av 3D/BIM og dataflyt i prosjektet. Styrk Lirhus, prosjekteringsleder E6 Frya-Vinstra

Bruk av 3D/BIM og dataflyt i prosjektet. Styrk Lirhus, prosjekteringsleder E6 Frya-Vinstra Bruk av 3D/BIM og dataflyt i prosjektet Styrk Lirhus, prosjekteringsleder E6 Frya-Vinstra E6 Gudbrandsdalen 96 km mange faser Overordnet mål: Sammenhengende midtrekkverk frem 5l O6a Pågående bygging: Etappe

Detaljer

InterCity-prosjektet krever BIM

InterCity-prosjektet krever BIM InterCity-prosjektet krever BIM Foredrag på X, Y og Z 2016 Kristin Lysebo, Fagansvarlig 3D InterCity-prosjektet i Jernbaneverket InterCity-prosjektet skal i hovedtrekk: Bygge 230 km dobbeltspor 22 byer

Detaljer

Ytelsesbeskrivelse for BIM-prosjekt

Ytelsesbeskrivelse for BIM-prosjekt Ytelsesbeskrivelse for BIM-prosjekt Versjon 1.0 EBA 2013-10-23 Innhold 1 Oversikt...3 1.1 Avgrensning...3 2 Beskrivelse av bruksområder...3 2.1 Tegningsproduksjon...3 2.2 3D-koordinering og Kollisjonskontroll...3

Detaljer

SOSI og dataflyt sett fra Powel Øyvind Hauge

SOSI og dataflyt sett fra Powel Øyvind Hauge SOSI og dataflyt sett fra Powel Øyvind Hauge Powel Norway Trondheim Oslo Bergen Bryne Grimstad Porsgrunn Øksfjord Tønsberg Denmark Odense Switzerland Basel Sweden Jönköping Östersund Göteborg Sundsvall

Detaljer

Data i felt, på papir og i arkiv Novapoint GO, stikningsdata, tverrprofiler og kvalitetskontroll. Nicholas Johannessen, Vianova Systems

Data i felt, på papir og i arkiv Novapoint GO, stikningsdata, tverrprofiler og kvalitetskontroll. Nicholas Johannessen, Vianova Systems Data i felt, på papir og i arkiv Novapoint GO, stikningsdata, tverrprofiler og kvalitetskontroll Nicholas Johannessen, Vianova Systems Novapoint GO Få tilgang til prosjektet ditt på telefonen! Statens

Detaljer

Dataflyt i VA-byggeprosjekter Notat 0l Norsk vann. Hvordan kan vi komme videre?

Dataflyt i VA-byggeprosjekter Notat 0l Norsk vann. Hvordan kan vi komme videre? Dataflyt i VA-byggeprosjekter Notat 0l Norsk vann Hvordan kan vi komme videre? Godt Vann Drammensregionen (GVD) Samarbeid mellom 9 kommuner 171.000 innbyggere Mange prosjekter bla.: Nettverksgruppe for

Detaljer

Forhold: Byggherre - Entreprenør Konsulent. VA- Flyt BA ne&verket. 30.01.14

Forhold: Byggherre - Entreprenør Konsulent. VA- Flyt BA ne&verket. 30.01.14 Forhold: Byggherre - Entreprenør Konsulent. VA- Flyt BA ne&verket. 30.01.14 Innhold Li& kontraktsre& Oppstart av prosjekt Omfang av Entreprenørens dokumentasjonsarbeid Gemini 3D Va flyt Li< kontraktsre

Detaljer

Veilederdokumentenes forankring

Veilederdokumentenes forankring <UTKAST> Tittel: Utarbeidet av: Søkeord: Opplagstall: Versjon: 0.3 Dato: 29.04.2013 Veilederdokumentenes forankring Norge digitalt Veileder, Web Feature Service, WFS, NSDI, SDI, WMS, Web Map Service, GML,

Detaljer

Status Revisjon Håndbok digital planlegging i Jernbaneverket

Status Revisjon Håndbok digital planlegging i Jernbaneverket Status Revisjon Håndbok digital planlegging i Jernbaneverket BA-Nettverket Nettverkstreff Oslo 24.september 2015 Sten Inge Tunli og Kristin Lysebo Jernbaneverket Oppstart Styringsdokument behandlet i ledergruppe

Detaljer

Novapoint DCM landskap Nyheter

Novapoint DCM landskap Nyheter VELKOMMEN TL ROADSHOW 2015 Novapoint DCM landskap Nyheter Landskapsarkitekt Cecilie Kinstad Agenda Terrengforming i Quadrimodellen Massebergening av terreng Eksport av terreng til IFC og Land XML Produktbiblioteket

Detaljer

NS 3420 info. - generelle endringer

NS 3420 info. - generelle endringer NS 3420 info - generelle endringer 2011 Standarden NS 3420 Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner er et standardisert system av postgrunnlag for delprodukter og ytelser innenfor bygge-

Detaljer

Forberedende ytelser (Miljøsanering, demontering, riving og hulltaking)

Forberedende ytelser (Miljøsanering, demontering, riving og hulltaking) NS 3420 Del C 16.September, 2015 Arne Hugo Elde Forberedende ytelser (Miljøsanering, demontering, riving og hulltaking) Hovedelementer i et anbudsdokument NS 3420 Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og

Detaljer

NYTT: Mulig å søke i Resultatobjektfeltet i oppgavetypene Terrengoverflate, Strekk profil og Strekk vertikalt:

NYTT: Mulig å søke i Resultatobjektfeltet i oppgavetypene Terrengoverflate, Strekk profil og Strekk vertikalt: 2016/07/01 23:37 1/5 Versjon 19.2X.FP5 Versjon 19.2X.FP5 Oppdateringer i NovapointDCM Basis Generelt NYTT: Mulig å søke i Resultatobjektfeltet i oppgavetypene Terrengoverflate, Strekk profil og Strekk

Detaljer

Erfaringer fra Miljøgata i Sokna. Novapoint 19 DCM

Erfaringer fra Miljøgata i Sokna. Novapoint 19 DCM Erfaringer fra Miljøgata i Sokna Novapoint 19 DCM Forskjell mellom NP18 og NP19 Novapoint basis Fra og med NP19 består Novapoint Basis av to deler: programmet Novapoint Basis og menyen Basis i AutoCAD.

Detaljer

VEILEDNING TIL AVKLARING AV ANSVAR OG RETTIGHETER VED BRUK AV åpenbim Status: Høringsforslag

VEILEDNING TIL AVKLARING AV ANSVAR OG RETTIGHETER VED BRUK AV åpenbim Status: Høringsforslag VEILEDNING TIL AVKLARING AV ANSVAR OG RETTIGHETER VED BRUK AV åpenbim Status: Høringsforslag 1 1. Om ansvar og rettigheter 3 2. Kontrakt 4 2.1 Materiale/Formater - Skal formuleringene om rettigheter til

Detaljer

Ski stasjon 3D i samspill og dialog

Ski stasjon 3D i samspill og dialog Ski stasjon 3D i samspill og dialog Studentseminar BuildingSMART BuildingSMART, UMB 03.04.13 5D 4D 3D 2D HVEM ER JEG? Landskapsarkitekt, utdannet ved UMB 2007-2012 Master: BIM for landskap, fra 2D til

Detaljer

Erfaring med Land XML

Erfaring med Land XML Erfaring med Land XML Ba-Nettverket 29/4-2009 Av Stian Lerbak,Skanska Survey 1 Litt om programvaren som brukes: SBG GEO, hovedprogram for stikkeren. Enkel masseberegning Lage vei/byggegrop/grøfte prosjekter

Detaljer

Dokumentasjon fra bygging til drift

Dokumentasjon fra bygging til drift Dokumentasjon fra bygging til drift 1 Bruk av Open BIM i FDV Brynjulf Skjulsvik (bsk@proim.no) Tomas Jonsson (tomas.jonsson@norconsult.com) Alexander W. Olsen (alexander.wnagsvik.olsen@norconsult.com)

Detaljer

Mars 2014. Standard Norge NS 8360 BIM OBJEKTER BJØRN BRUNSTAD

Mars 2014. Standard Norge NS 8360 BIM OBJEKTER BJØRN BRUNSTAD Mars 2014 Standard Norge NS 8360 BIM OBJEKTER BJØRN BRUNSTAD Mange standarder og mange mennesker 16 000 gyldige standarder og tilsvarende dokumenter 1 200 standarder lagd nasjonalt i Norge 2 100 norske

Detaljer

Velkommen til webseminar. - Store modeller. Novapoint DCM. VIANOVA/Statens vegvesen. Solveig Fiskaa, 14.12.2015

Velkommen til webseminar. - Store modeller. Novapoint DCM. VIANOVA/Statens vegvesen. Solveig Fiskaa, 14.12.2015 Velkommen til webseminar Novapoint DCM - Store modeller VIANOVA/Statens vegvesen Solveig Fiskaa, 14.12.2015 Innhold Hvitbok Store modeller Hva gjør en modell stor? Tiltak Demo Egen modell for eksisterende

Detaljer

Jernbaneverket krever BIM på InterCity-prosjektet

Jernbaneverket krever BIM på InterCity-prosjektet Jernbaneverket krever BIM på InterCity-prosjektet Foredrag den kloke tegning 14.oktober 2015 Kristin Lysebo Fagansvarlig 3D InterCity-prosjektet Jernbaneverket E-post: kristin.lysebo@jbv.no InterCity-prosjektet:

Detaljer

Forberedende ytelser (Miljøsanering, demontering, riving og hulltaking)

Forberedende ytelser (Miljøsanering, demontering, riving og hulltaking) NS 3420 Del C 27.Januar, 2016 Arne Hugo Elde Forberedende ytelser (Miljøsanering, demontering, riving og hulltaking) Behovsstyrt revisjon av NS 3420. Nye eller revisjon av referansestandarder, som europeiske

Detaljer

Datamodell i praksis Idar Kirkhorn (Vianova Systems) Workshop - GeoFuture og BegrensSkade

Datamodell i praksis Idar Kirkhorn (Vianova Systems) Workshop - GeoFuture og BegrensSkade Datamodell i praksis Idar Kirkhorn (Vianova Systems) Workshop - GeoFuture og BegrensSkade OVERSIKTSBILDE VERDENSMODELL Utfordring nr 1 Hvordan samle alle fag i EN OG SAMME INTELLIGENTE modell? Løsning

Detaljer

BIM* I NÆRINGEN OSLO 09.04.2013 STEEN SUNESEN. *åpenbim BIM* I NÆRINGEN OVERSKRIFT OSLO 09.04.2014 STEEN SUNESEN. * åpenbim

BIM* I NÆRINGEN OSLO 09.04.2013 STEEN SUNESEN. *åpenbim BIM* I NÆRINGEN OVERSKRIFT OSLO 09.04.2014 STEEN SUNESEN. * åpenbim Pictures and illustrations Tekla BIMsight et. al. BIM* I NÆRINGEN OVERSKRIFT - BIM* I NÆRINGEN OSLO 09.04.2014 STEEN SUNESEN * åpenbim buildingsmart Norge verdier Åpen - åpne standarder Demokratisk - forening

Detaljer

Er du nysgjerrig på om det er mulig...

Er du nysgjerrig på om det er mulig... BIMMER: Hvorfor ta steget over til Novapoint DCM og Quadri DCM? SOLVEIG FISKAA OG HEIDI BERG, VIANOVA SYSTEMS Er du nysgjerrig på om det er mulig......å dele alle infrastruktur data i en intelligent modell,

Detaljer

Harmonisering og kommunikasjon bygg/kart v/erling Onstein, Statens kartverk STEDSDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET

Harmonisering og kommunikasjon bygg/kart v/erling Onstein, Statens kartverk STEDSDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET Harmonisering og kommunikasjon bygg/kart v/erling Onstein, Statens kartverk BAKGRUNN Bygg/Kart Betegnelse på to ulike fagområder Bygg arbeider først og fremst med det som er menneskeskapt Kart arbeider

Detaljer

Hvordan kan BIM påvirke rollen som prosjekteringsleder

Hvordan kan BIM påvirke rollen som prosjekteringsleder Hvordan kan BIM påvirke rollen som prosjekteringsleder Kurs for Prosjekteringsledere 16. April 2010 Thor Ørjan Holt Agenda Digresjon Byggenæringens største utfordring Bevisstgjøring Begrepsforståelse Prosjektgjennomføring

Detaljer

Prosjekt: Høvik stasjon Illustrasjon: Norconsult AS/Jernbaneverket. arkitektur PUNKTSKYER

Prosjekt: Høvik stasjon Illustrasjon: Norconsult AS/Jernbaneverket. arkitektur PUNKTSKYER Prosjekt: Høvik stasjon Illustrasjon: Norconsult AS/Jernbaneverket landskaps3d SKANNING & arkitektur PUNKTSKYER OM LANDSKAPSARKITEKTUR Landskapsarkitekten skal samordne en rekke faglige innspill innenfor

Detaljer

BIM FOR INFRASTRUKTUR

BIM FOR INFRASTRUKTUR NY TEKNOLOGI NY PRISMODELL NYE MULIGHETER Nå har «alle» råd til Nordens ledende prosjekteringsverktøy Novapoint DCM og samhandlingsløsningen Quadri DCM BIM FOR INFRASTRUKTUR Gjør som fagmyndigheter og

Detaljer

Byggherrens åpenbim-bestilling Case Østensjø skole. 25. april 2013. Hvordan gå frem som byggherre for å bygge kompetanse og stille rette krav

Byggherrens åpenbim-bestilling Case Østensjø skole. 25. april 2013. Hvordan gå frem som byggherre for å bygge kompetanse og stille rette krav Byggherrens åpenbim-bestilling Case Østensjø skole Hvordan gå frem som byggherre for å bygge kompetanse og stille rette krav 25. april 2013 Ragnar H. Jacobsen Byggherrens prosjektleder Østensjø 30.04.13

Detaljer

Gjennomgang reeksport av IFC fra Revit og ArchiCAD.

Gjennomgang reeksport av IFC fra Revit og ArchiCAD. Gjennomgang reeksport av IFC fra Revit og ArchiCAD. Tilbakemelding fra Arkitektbedriftene Vi tar utgangspunkt i dette tilfeldig valgte objektet Wall 1.22 i 2. etasje, som vist i Solibri Model Checker:

Detaljer

avene til en FDVU-tilpasset BIM, strukturering av informasj Bakgrunn

avene til en FDVU-tilpasset BIM, strukturering av informasj Bakgrunn Hvordan høste gevinstene av BIM? avene til en FDVU-tilpasset BIM, strukturering av informasj Inge Aarseth Prosjektleder Plan og utbyggingsenheten Sykehuset i Vesfold HF Helse Sør Øst RHF Bakgrunn HSØs

Detaljer

Slik jobbes det i noen av de mest fremoverlente samferdselsprosjektene i dag:

Slik jobbes det i noen av de mest fremoverlente samferdselsprosjektene i dag: Til KMD v/paul Chaffey (postmottak@kmd.dep.no) Vi ber herved om et møte på vegne av BA-Nettverket, Nettverk for bedre samspill og dataflyt I bygg- og anleggsbransjen. Vi ønsker å informere om noen av de

Detaljer

Veistikking utan VIPS Rv. 22 Lillestrøm Fetsund. Av Oscar Lundqvist

Veistikking utan VIPS Rv. 22 Lillestrøm Fetsund. Av Oscar Lundqvist Veistikking utan VIPS Rv. 22 Lillestrøm Fetsund Av Oscar Lundqvist Inledning Vad har vi fått? Vad førvæntades? Utmaningar? Løsningar? Inomområdenastikking, masseberegning & maskinstyring VIPS, Bakgrund

Detaljer

Modeller som overlever

Modeller som overlever Modeller som overlever Hvordan modeller kan forvaltes år etter år I dette notatet ser vi på hvordan modeller kan forvaltes år etter år og fortsatt opprettholde sin verdi og aktualitet. Notatet tar utgangspunkt

Detaljer

Novapoint VA/kabel Brukererfaring fra prosjektet FP3 E6/Dovrebanen. Thomas Holmsberg COWI, VA-teknikk Trondheim

Novapoint VA/kabel Brukererfaring fra prosjektet FP3 E6/Dovrebanen. Thomas Holmsberg COWI, VA-teknikk Trondheim Novapoint VA/kabel Brukererfaring fra prosjektet FP3 E6/Dovrebanen Thomas Holmsberg COWI, VA-teknikk Trondheim Kort presentasjon av meg selv Gruppeleder avdeling VA-teknikk Trondheim. Foreløpig 5 ansatte,

Detaljer

BIM i bygging. Bim til Georeferering BIM til byggegrop BIM på Site. Bim som arbeidsform.

BIM i bygging. Bim til Georeferering BIM til byggegrop BIM på Site. Bim som arbeidsform. BIM i bygging Bim til Georeferering BIM til byggegrop BIM på Site. Bim som arbeidsform. 1 BIM til Georeferering 2 Georeferering Arkitektens 10 første punkt.. 1. Hva skal designes? 2. Hvor? 3.. 4... 5..

Detaljer

HÅNDBOK SAMARBEIDET HÅNDBOK V770 INNSPILL FRA SWECO

HÅNDBOK SAMARBEIDET HÅNDBOK V770 INNSPILL FRA SWECO HÅNDBOK SAMARBEIDET HÅNDBOK V770 INNSPILL FRA SWECO PHILIP HON STEINAR G. RASMUSSEN 1 Samarbeidet mellom Håndbøkene 2 Samarbeidet mellom Håndbøkene Ønske vårt. Mest mulig likt Felles grunnlags krav (Bør

Detaljer

Byggherrens erfaring med BIM-modeller

Byggherrens erfaring med BIM-modeller NOVAPOINT BRUKERMØTE 2014 Byggherrens erfaring med BIM-modeller Jarle Kristian Tangen Leder prosjektstab E6 Gardermoen-Biri Stikkord Fakta om Fellesprosjektet 3D fra enkel visualisering til maskinstyring

Detaljer

BIM OG KONTRAKTER. - grunnlag for samspill og reduksjon av konflikt. Novapoint Brukermøte 24. april 2013

BIM OG KONTRAKTER. - grunnlag for samspill og reduksjon av konflikt. Novapoint Brukermøte 24. april 2013 BIM OG KONTRAKTER - grunnlag for samspill og reduksjon av konflikt Novapoint Brukermøte 24. april 2013 Anette Søby Bakker, juridisk rådgiver i Arkitektbedriftene i Norge 26.04.2013 1 Hvilke formater har

Detaljer

AutoCAD Civil-3D NP-Civiltools og nyheter C3D-2012 Tesfaye Kebede Vianova systems

AutoCAD Civil-3D NP-Civiltools og nyheter C3D-2012 Tesfaye Kebede Vianova systems AutoCAD Civil-3D NP-Civiltools og nyheter C3D-2012 Tesfaye Kebede Vianova systems Agenda Nyheter AutoCAD Civil 3D 2012 Novapoint Civil Tools Infrastructure Design Suites 2012 1 Nyheter AutoCAD Civil 3D

Detaljer

Samspill BIM/GIS i SOSI Landskapsarkitektur

Samspill BIM/GIS i SOSI Landskapsarkitektur Magnus Karge, Kartverket GIS BIM Samspill BIM/GIS i SOSI Landskapsarkitektur Landskapsarkitektur Magnus Karge I Kartverket siden 2010 Siden 2011 del av standardiseringssekretariatet (tidligere SOSI sekretariat)

Detaljer

Koding i Trimble Access. Brukermanual på koding i felt

Koding i Trimble Access. Brukermanual på koding i felt Koding i Trimble Access Brukermanual på koding i felt Raina Losen 01.05.2015 Forord Dagens teknologi og utstyr gjør det mulig å jobbe med større mengder data pr. målejobb. Rask levering av arbeidets fangst

Detaljer

Erfaringer med bruk av BIM - teknologi i prosjekteringsfasen

Erfaringer med bruk av BIM - teknologi i prosjekteringsfasen Erfaringer med bruk av BIM - teknologi i prosjekteringsfasen Norsk Ståldag 2009 Grand Hotell Oslo 27. oktober 2009 Thor Ørjan Holt Agenda Begrepsforvirring Hvordan passer BIM inn i Multiconsults kjernevirksomhet

Detaljer

D5 Novapoint Basis for Arealplanleggere. Kristin Lysebo Vianova Systems AS

D5 Novapoint Basis for Arealplanleggere. Kristin Lysebo Vianova Systems AS Kristin Lysebo Vianova Systems AS Temaer for foredraget Sette opp nytt prosjekt Import av SOSI Bygge opp terrengoverflate som grunnlag for prosjektering i 3D Tegn kart til tegning Lengdesnitt og tverrsnittfunksjoner

Detaljer

NÅTID OG FREMTID MED BIM FOR ENTREPRENØRER

NÅTID OG FREMTID MED BIM FOR ENTREPRENØRER Pictures and illustrations Tekla BIMsight! NÅTID OG FREMTID MED BIM FOR ENTREPRENØRER NÅTID OG FREMTID MED BIM FOR ENTREPRENØRER! OVERSKRIFT! -! OSLO! 07.01.2014! STEEN SUNESEN! TEKNOLOGIEN FORANDRER HVORDAN

Detaljer

SOSI standard generell objektkatalog versjon 4.0 1 Fagområde: Anvendt geokjemi. Fagområde: Anvendt geokjemi

SOSI standard generell objektkatalog versjon 4.0 1 Fagområde: Anvendt geokjemi. Fagområde: Anvendt geokjemi SOSI standard generell objektkatalog versjon 4.0 1 Fagområde: Anvendt geokjemi SOSI standard generell objektkatalog versjon 4.0 2 INNHOLDSFORTEGNELSE...1 0 Orientering og introduksjon......4 1 Historikk

Detaljer

Click to edit Master title style

Click to edit Master title style BIM & FM/FDVU Den Kloke Tegning Click to edit Master title style Gunnlaugur B Hjartarson, 14. okt.2015 Innehold 1. Kort om MainManager 2. Hvilke stakeholder i byggeprosessen adresserer MainManager 3. MainManager

Detaljer

Landskapsforming i vegprosjekter Tips & Triks, Del 1

Landskapsforming i vegprosjekter Tips & Triks, Del 1 Landskapsforming i vegprosjekter Tips & Triks, Del 1 Webseminar 25.11.2011 Solveig Fiskaa, Vianova Systems Landskapsforming i vegprosjekter Dette er ingen gjennomgang av én enkelt funksjon slik som tidligere

Detaljer

Novapoint Virtual Map Kobling NP 19 DCM og VM, HB138, nyheter, tips & triks. Jakob Kowalski - Produkt leder Steinar G. Rasmussen

Novapoint Virtual Map Kobling NP 19 DCM og VM, HB138, nyheter, tips & triks. Jakob Kowalski - Produkt leder Steinar G. Rasmussen Novapoint Virtual Map Kobling NP 19 DCM og VM, HB138, nyheter, tips & triks Jakob Kowalski - Produkt leder Steinar G. Rasmussen DCM til VM Uttegning fra DCM til AutoCAD Novapoint Tegningspresentasjoner

Detaljer

TIL DETALJPROSJEKT 2010 PROSJEKTORGANISASJON PROSJEKTERINGSVERKTØY PROSJEKTERFARINGER

TIL DETALJPROSJEKT 2010 PROSJEKTORGANISASJON PROSJEKTERINGSVERKTØY PROSJEKTERFARINGER Frukostseminar 28.04.2010 Krav til BIM i byggeprosjekter Bruk av Statsbyggs BIM-manual i konkret prosjekt BAAS Ny barneavdeling Ålesund Sjukehus Gabrielle Bergh PROSJEKTPROSESS - FRA DESIGN KONKURRANSE

Detaljer

Fagområde: Annen naturinformasjon

Fagområde: Annen naturinformasjon SOSI standard generell objektkatalog versjon 4.0 1 Fagområde: Annen naturinformasjon Revidert 6. mars 2007 SOSI standard generell objektkatalog versjon 4.0 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 0 Orientering og introduksjon......4

Detaljer

buildingsmart/openbim FREMTID/TENDENSER NETVÆRKSMØDE 28. MAJ STEEN SUNESEN

buildingsmart/openbim FREMTID/TENDENSER NETVÆRKSMØDE 28. MAJ STEEN SUNESEN buildingsmart NORGE buildingsmart/openbim FREMTID/TENDENSER NETVÆRKSMØDE 28.05.2013 STEEN SUNESEN Daglig Leder buildingsmart Norge Arkitekt, projektleder/fagansvarlig Bla. leder for IFC prosjektet Nye

Detaljer

Statsbyggs BIM- manual

Statsbyggs BIM- manual Statsbyggs BIM- manual Hvorfor, hvordan, «do s and don t s» Frode Mohus fm@statsbygg.no buildingsmart Norge Tema: åpenbim Håndbok 2013-01- 24 Bakteppet * 2005: Første BIM- pilot i Statsbygg («HiTOS») *

Detaljer

Stokmarknes Tønsberg. Gardermoen Geiranger. Lillehammer Trondheim. Sandefjord Hamar. Stavanger. Tromsø

Stokmarknes Tønsberg. Gardermoen Geiranger. Lillehammer Trondheim. Sandefjord Hamar. Stavanger. Tromsø Hvilke endringer må du så være åpen for? Idar Kirkhorn, Vianova Systems Velkommen til 27. Novapoint Brukermøte 1 Fra Holmen i 1988, via hele Norge, til Fornebu i dag 400 300 200 100 Holmen Tjøme Bolkesjø

Detaljer

KOMPLEKSE BYPROSJEKTER

KOMPLEKSE BYPROSJEKTER Foredrag P 3: KOMPLEKSE BYPROSJEKTER Foredragsholder: Snorre Slapgård, Dr. Ing. A. Aas-Jakobsen INNHOLD Kort om hvem vi er, og virksomhetens størrelse Eksempler på typiske prosjekter Hva er typisk for

Detaljer

INTERNOPPLÆRING. Helle Juul Bak & Gabrielle Bergh. Eksempel på bruk av bsn Læreplan i praksis. 24 APRIL 2014 bsn KONFERANSE

INTERNOPPLÆRING. Helle Juul Bak & Gabrielle Bergh. Eksempel på bruk av bsn Læreplan i praksis. 24 APRIL 2014 bsn KONFERANSE INTERNOPPLÆRING Eksempel på bruk av bsn Læreplan i praksis Helle Juul Bak & Gabrielle Bergh buildingsmart Norge Læreplan 01 Basis Helle Juul Bak & Gabrielle Bergh bsn Konferanse - 24 april 2014 COWI &

Detaljer

Trefylket Treindustrien inn i fremtiden Fra DAK til DAP hva er mulig med de rette verktøyene?

Trefylket Treindustrien inn i fremtiden Fra DAK til DAP hva er mulig med de rette verktøyene? Trefylket Treindustrien inn i fremtiden Fra DAK til DAP hva er mulig med de rette verktøyene? 18.03.2009 Svein Inge Nærheim DDS Building Innovation AS Fra DAK til DAP hva er mulig med de rette verktøyene?

Detaljer

BIM I ARKITEKTKONKURRANSER UIO - SENTER FOR LIVSVITENSKAP 2014-10-14 Frode Mohus fm@statsbygg.no

BIM I ARKITEKTKONKURRANSER UIO - SENTER FOR LIVSVITENSKAP 2014-10-14 Frode Mohus fm@statsbygg.no BIM I ARKITEKTKONKURRANSER UIO - SENTER FOR LIVSVITENSKAP 2014-10-14 Frode Mohus fm@statsbygg.no DU, DEN BIM EN TRADISJONELLE ARKITEKTKONKURRANSER Både åpne og «lukkede» (med prekvalifisering) mange eller

Detaljer

Terminal 2 Gardermoen Lufthavn

Terminal 2 Gardermoen Lufthavn Terminal 2 Gardermoen Lufthavn Partnerfirmaer: DAK/BIM-ansvarlig Hele prosjektet: DAK/BIM-koordinatorer: Flyside / landside Terminalen Ingrid Alvsåker, Cowi Håkon Reksten, Norconsult Bjørnar Markussen,

Detaljer

BSN PROSESS 5 - BRUK AV BIM TIL FREMDRIFT OG RESSURSSTYRING (4D)

BSN PROSESS 5 - BRUK AV BIM TIL FREMDRIFT OG RESSURSSTYRING (4D) BSN PROSESS 5 - BRUK AV BIM TIL FREMDRIFT OG RESSURSSTYRING (4D) Bruk av BIM til fremdrift og ressursstyring (4D) Identifikasjon bsnp5 Endringslogg Dato Endringsbeskrivelse Ansvarlig 2012-04-12 v0.2 -

Detaljer

Rv 150 Ring 3 Ulven Sinsen Bruk av samordningsmodell i praksis

Rv 150 Ring 3 Ulven Sinsen Bruk av samordningsmodell i praksis Rv 150 Ring 3 Ulven Sinsen Bruk av samordningsmodell i praksis Geir Syrtveit, ViaNova Plan og Trafikk September 2011 Foredrag NVTF 2011 AGENDA 1. Hvorfor 3D-modell/ samordningsmodell 2. Generelt/Historikk

Detaljer

Notat om Norge digitalt og Norvegiana

Notat om Norge digitalt og Norvegiana mai 2015 Notat om Norge digitalt og Norvegiana Rammer og forutsetninger Dette notatet tar for seg problemstillinger som er aktuelle for samhandling mellom Norvegiana og Norge digitalt i et fremtidig digitalt

Detaljer

P07 Overdragelse til entreprenør

P07 Overdragelse til entreprenør P07 Overdragelse til entreprenør Innledning Det er etter hvert i byggeprosjekter blitt vanlig å stille krav til BIM, og derfor ha en målsetting om at BIM i bygge- og anleggsprosjekter skal legge til rette

Detaljer

Dokumentasjon av XML strukturer for ByggSøk

Dokumentasjon av XML strukturer for ByggSøk Dokumentasjon av XML strukturer for ByggSøk 28. februar 2003 Per Thomas Jahr Innhold 1 Oversikt over skjemaer...1 2 Valg mellom import og include...2 3 Enkoding...2 4 Navnerom...2 5 Regler for navngiving

Detaljer

BIM på større sykehus

BIM på større sykehus Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. BIM på større sykehus Mulighet og behov

Detaljer

Dataflyt Vann/Avløp. Dato 01.april 2016. Norsk Vann

Dataflyt Vann/Avløp. Dato 01.april 2016. Norsk Vann Dataflyt Vann/Avløp Dato 01.april 2016 Til Fra Norsk Vann Inger Hokstad, Inger Hokstad AS/BA-Nettverket Erling Onstein, Arkitektum AS René Astad Dupont, Godt Vann Drammensregionen 2 av 20 1 Om notatet...

Detaljer

Ny versjon av V770 Modellgrunnlag

Ny versjon av V770 Modellgrunnlag Ny versjon av V770 Modellgrunnlag Utgitt oktober 2015 Ivaretar (forhåpentligvis) innspill som har kommet til først utgave Ny struktur på kapittel om grunnlagsdata Mer utfyllende beskrivelse av modeller

Detaljer

SOSI standard - versjon 4.0 1 Del 1: Regler for navning av geografiske elementer. DEL 1: Regler for navning av geografiske elementer

SOSI standard - versjon 4.0 1 Del 1: Regler for navning av geografiske elementer. DEL 1: Regler for navning av geografiske elementer SOSI standard - versjon 4.0 1 DEL 1: Regler for navning av geografiske elementer SOSI standard - versjon 4.0 2 INNHOLDSFORTEGNELSE DEL 1: Regler for navning av geografiske elementer 1 0 Orientering og

Detaljer

buildingsmart NORGE MEDLEMSMØTE

buildingsmart NORGE MEDLEMSMØTE VELKOMMEN TIL buildingsmart NORGE I SAMARBEID MED NORGES BYGG OG EIENDOMSFORENING (NBEF) - buildingsmart NORGE Næringens forening for standardisert digitalisering av BAE-næringen på åpne formater. Åpen,

Detaljer

Ytelsesbeskrivelse for BIM- prosjekt

Ytelsesbeskrivelse for BIM- prosjekt Ytelsesbeskrivelse for BIM- prosjekt EBAs "Ytelsesbeskrivelse for BIM-prosjekt" er et bra og gjennomarbeidet dokument. Grensesnittet mellom rådgiver og entreprenør har lenge vært kilde til konflikt. Entreprenørens

Detaljer

Erfaringsrapport. Innmåling og modellgenerering BIM. Prosjektinfo:

Erfaringsrapport. Innmåling og modellgenerering BIM. Prosjektinfo: Erfaringsrapport Innmåling og modellgenerering BIM Prosjektinfo: Prosjektnavn: Prosjekteier: Kort beskrivelse av prosjektet: BIM FOU -Åna fengsel Statsbygg FOU Erfaringsrapport etter arbeidet med innmåling

Detaljer

P6 Fellesprosjektet E6-Dovrebanen er åpnet Erfaringer og forbedringer

P6 Fellesprosjektet E6-Dovrebanen er åpnet Erfaringer og forbedringer P6 Fellesprosjektet E6-Dovrebanen er åpnet Erfaringer og forbedringer Torbjørn Tveiten-ViaNova Plan og Trafikk Espen Røed Dahl-Zenith Survey Fellesprosjektet E6-Dovrebanen - 3. Etappe i E6-utbyggingen

Detaljer

NS 3420 info. - generelle endringer

NS 3420 info. - generelle endringer NS 3420 info - generelle endringer 2012 Standarden NS 3420 Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner er et standardisert system av postgrunnlag for delprodukter og ytelser innenfor bygge-

Detaljer

MagiCAD i et BIM-prosjekt. Beskrivelse av prosessen med IFC import og eksport i et BIM-prosjekt ved bruk av MagiCAD.

MagiCAD i et BIM-prosjekt. Beskrivelse av prosessen med IFC import og eksport i et BIM-prosjekt ved bruk av MagiCAD. MagiCAD i et BIM-prosjekt Beskrivelse av prosessen med IFC import og eksport i et BIM-prosjekt ved bruk av MagiCAD. Innhold 1. Innledning... 3 2. Etablering av 3D-dwg fra IFC... 3 2.1. IFC-import... 4

Detaljer

I D M, G E O R E F E R E R I N G. Georeferering. Beskrivelser av prosess og data for georeferering av BIM. Versjon : draft 1.0.

I D M, G E O R E F E R E R I N G. Georeferering. Beskrivelser av prosess og data for georeferering av BIM. Versjon : draft 1.0. Georeferering Beskrivelser av prosess og data for georeferering av BIM Versjon : draft 1.0 Oslo, April 2010 Innhold: PROCESS MAP... 2 SPESIFIKASJON AV PROSESSER... 3 P1.1 INNHENTE INFO OM TOMT... 3 P1.2

Detaljer

buildingsmart Norge Læreplan 01 - BASIS

buildingsmart Norge Læreplan 01 - BASIS Versjon Info Dato Versjon 1.0 Utsendt første versjon 2013.12.13 buildingsmart Norge Læreplan 01 - BASIS Denne læreplanen er en del av kompetanseplanen til buildingsmart Norge Innhold læringsmoduler Læreplan

Detaljer

Minikurs 1-1: Samordningsmodell. Foredragsholder: Ronny Rostad, Vianova Systems

Minikurs 1-1: Samordningsmodell. Foredragsholder: Ronny Rostad, Vianova Systems Minikurs 1-1: Samordningsmodell Foredragsholder: Ronny Rostad, Vianova Systems Bakgrunn Skanska tok initativ i anbudsfasen til E18 Kristiansand Grimstad (OPS). Pilot ble utarbeidet i fellesskap av Skanska,

Detaljer

Tunnel Datahåndtering på anlegget. Øyvind Hauge - Powel AS

Tunnel Datahåndtering på anlegget. Øyvind Hauge - Powel AS Tunnel Datahåndtering på anlegget Øyvind Hauge - Powel AS Om Powel Powel AS 240 ansatte i 4 land: Norge Sverige Nederland USA Our solutions Creating the smarter grid SMART GENERATION SMART GRID INFORMATION

Detaljer

Erfaring fra Nytt østfoldsykehus - detaljprosjekt/bygging

Erfaring fra Nytt østfoldsykehus - detaljprosjekt/bygging Erfaring fra Nytt østfoldsykehus - detaljprosjekt/bygging BIM FOR BYGGEIERE 2014-09-05 Kai Martin Lunde Prosjektsjef prosjektering Prosjekt nytt østfoldsykehus 1 BIM-visjon i Helse Sør-Øst RHF Redusere

Detaljer