INTRODUKSJON OG GENERELL STRUKTURKJEMI

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INTRODUKSJON OG GENERELL STRUKTURKJEMI"

Transkript

1 Biologiske makromolekylers struktur KJM5310 F1, F2, F3 INTRODUKSJON OG GENERELL STRUKTURKJEMI Innledning, atomer, kjemiske bindinger, VSEPR-modellen, intermolekylære krefter, isomeri og konformasjoner. Høsten Hans-Petter Hersleth

2 Prakiske opplysninger Pensum, forelesningsplan, forelesningsnotater og viktig info vil ligge på hjemmesiden til kurset: Endringer og beskjeder vil ellers bli gitt på epost

3 Pensum og lærebøker Lærebøker er: Branden og Tooze Introduction to Protein Structure Voet and Voet: Biochemistry 2. eller 3. utgave Wolfram Saenger Prinicples of Nucleic Acid Structure (Kopier deles ut) I tillegg vil det bli delt ut 5-6 originalartikler om strukturbeskrivelse av ulike utvalgte molekyler Nobelprisen i kjemi 2003 MacKinnon ionekanaler

4 Biologiske makromolekylers struktur

5 Innledning om kurset Det finnes tre hovedklasser med biologiske makromolekyler (polymerer): Byggestein Aminosyrer Nukleotider Enkle karbohydrater Polymer Protein Nukleinsyrer (DNA/RNA) Polysakkarider I dette kurset skal vi se på alle tre klassene, med hovedvekt på strukturoppbygging og forståelse av sammenheng mellom struktur og funksjon Vi skal også se på oppbygging av biologiske komplekser som ribosom og nukleosom

6 Innledning om kurset Vi skal klassifisere grupper av molekyler etter strukturoppbygging (ulike klasser av proteiner, ulike typer polysakkarider og ulike former av DNA/RNA og kromosomer) Vi skal se på enkelte proteinrelaterte prinsipper som proteinfolding og enzymkinetikk. Vi skal også se på en del grupper av proteiner med ulike biologiske funksjoner: Fiberproteiner Globiner Proteiner i immunsystemet Membranproteiner og ionekanaler Viruskappeproteiner Glykoproteiner

7 Innledning til kurset Pensum kan deles inn i to kategorier: Grunnleggende strukturprinsipper og struktur/funksjonsforhold, proteinfolding og enzymkinetikk Case -studier av ulike utvalgte klasser av proteiner, polysakkarider og nukleinsyrekomplekser Før vi starter med makromolekyler skal vi gjennomgå noen grunnleggende strukturkjemiske prinsipper og litt ulike eksperimentelle teknikker til strukuroppklaring.

8 Fra atomer til kovalente molekyler Atomenes oppbygging: Bohrs teori: Fysikkens gamle lover kunne ikke gjelde fullt ut for atomer H-atomet: Elektronene kunne bare følge bestemte baner Kvantemekanikk (den nye mekanikken) finne kompliserte matematiske funksjoner som beskriver sannsynligheten for å finne elektronet på et bestemt sted. Bohr Elektronsky

9 Atomorbitaler Den detaljerte strukturen til atomet finnes ved å løse den såkalte Schrödingerlikningen for systemet (Kvantemekanikken beskriver elektronene som bølger): 2m HΨ = Ψ' ' + VΨ = EΨ EΨ der H består av den kinetiske og den potensielle energien Ved å løse likningen for H-atomet får en bølgefunksjon Ψ som beskriver elektronet, og Ψ 2 angir sannsynligheten for at elektronet er et gitt sted. Dette gir atom-orbitalerne (bølgefunksjonene) som beskriver hvilke tilstander som er tillatt for systemet totalt.

10 Atomorbitaler De ulike løsningene er tilordnet et eller flere kvantetall som beskriver egenskapene ved orbitalene. Kvantetall Hovedkvantetall Bikvantetall Magnetisk kvantetall Spinn-kvantetall Symbol n l m l m s Betydning Orbitalenergi Orbitalform Orbitalretning Elektronspinn Verdi 1, 2, 3, 0, 1, 2,. (n-1) 0, ±1, ±2, ±l ±½ Bi-kvantetallet beskriver også det som kalles underskall Paulis utelukkelsesprinsipp: en orbital kan maksimalt inneholde to elektroner og da med ulike kvantetall (det er m s som er forskjellig)

11 Atomorbitaler s-orbitaler (l=0) er sfæriske og dermed ikke retningsbestemte p-orbitaler (l=1) er pære -formet og retningsbestemte d-orbitaler (l=2) er også pære -formet og retnignsbestemte f-orbitaler er kun aktuelle for tyngre grunnstoffer (lanthanidene og aktinidene)

12 Hydridisering Problem: Hvordan forklare strukturen til f.eks. metan (4 ytterelektroner) ved hjelp av atomorbitaler? For å kunne forklare formen til molekyler innfører vi begrepet hybridisering. Hybrid = blanding Ved å blande (lage lineærkombinasjoner) av de ulike primære atomorbitalene får vi dannet nye orbitaler (hybridorbitaler) Disse har en form og retningsbestemthet som stemmer bedre overens med den formen vi observerer på molekyler.

13 Danne bindinger: hydbridisering metan (hvordan danner denne tetradervinkler med s og p orbitalene?) sp 3 -hybridisering kombinasjon av 1stk s og 3 stk p

14 sp 2 -hybridisering 1stk s og 2 stk p Gir 1stk p igjen

15 sp 2 -hybridisering Ledig e- i p-orbital som kan danne binding σ-binding: en bindning som konsentrerer elektrontettheten langs linjen som knytter sammen de bundne kjernene π-binding: binding som dannes ved sideveis overlapping av to p-orbitaler, og som gir elektrontetthet over og under et plan gjennom de bunde kjernene De to elektronparene i dobbeltbindingen klarer å unngå hverandre ved å okkupere forskjellige områder i rommet

16 sp-hybridisering

17 sp-hybridisering sp-hybridisering kombinasjon av 1stk s og 1 stk p Etyn: Trippelbinding = 1 stk σ-binding og 2 stk π-bindinger

18 Forskjellige hybridiseringer

19 Molekylorbitaler (MO) Når to eller flere atomer er bundet sammen vil de dele elektroner mellom seg. Det er bare ytterelektroner (valens) som er tilgjengelige for deling! Disse elektronene vil være i molekylorbitaler Egentlig må Schrödingerlikningen løses for hele molekylet, men som en enkel men ofte god tilnærming tenker vi oss at moleylorbitaler bare er en lineærkombinasjon av de enkelte atomorbitalene (atomorbitaltilnærmingen). Orbitalene inneholder elektronpar som deles mellom atomene og danner kovalente bindinger. Siden p- og d- orbitaler er retningsbestemte (og også hybridiserte orbitaler) vil da også disse bindingene gå i bestemte retninger ut fra atomene.

20 s molekylorbitaler Enkeltbindniger dannes av to atomorbitaler (en fra hvert atom) som går sammen til to molekylorbitaler (en bindende og en antibindene, begge elektronene går selvsagt inn i den bindende orbitalen). σ*-antibindende: maksimal elektrontetthet utenfor området mellom kjernene, men langs aksen gjennom kjernene σ-bindende: økt elektrontetthet i området mellom kjernene, og langs forbindelseslinjen mellom kjernene

21 p molekylorbitaler Tilsvarende danner lineærkombinasjoner av p-orbitalene bindende og antibindende σ- og π-molekylorbitaler

22 p molekylorbitaler Oppfyllingen av MO-ene gir en forklaring på enkelt-, dobbelt- og trippelbindinger Bindingsorden = ½ [(antall e - I bindende MO) (antall e - I antibindende MO)]

23 Delokaliserte MO-er Delokaliserte MO-er gjør at man kan unngå begrepet resonans: For benzen er hvert karbonatom sp 2 -hybridisert, og en ledig p- orbital loddrett på ringen. Ifølge MO-teori vil hver av disse rene p-orbitalene overlappe med to andre p-orbitaler og resultere i en utstrakt sirkulær π-binding som strekker seg over hele ringen med en del av bindingen under ringplanet og en del over dette planet (delokalisert).

24 Kovalent struktur og molekylgeometri En enkel men effektiv teori for prediksjon av molekylgeometri rundt et sentralatom er valensskall-elektronparfrastøtningsmodellen (VSEPR-modellen). Modellen går ut på: Elektronene opptrer i par som kovalent binding eller som ledig elektronpar Elektronparene vil frastøte hverandre og vil dermed så langt unna hverandre som mulig Dobbeltbinding og trippelbinding teller som et par (en arm ) Ledige elektronpar opptar mer plass enn elektronpar i binding Start med å tegne Lewisstruktur

25 Hvis du har et objekt med n antall armer, og ønsker å få disse lengst mulig fra hverandre er det kun følgende løsninger: VSEPR

26 VSEPR Man skiller mellom elektronpargeometrien og strukturen (molekylgeometrien): O Eks.: H 2 O: 8 valenselektroner => Lewis: H H elektronpargeometrien: tetraedrisk strukturen: bøyd/vinklet (formell ladning O: 0 H: 0) : : Oppgave: Bestem (tegn) strukturen til følgende stoffer: NH 3 SF 4 XeF 4 ICl 3

27 VSEPR Tabellen viser hvilke molekylgeometrier (strukturer) som kan fåes ut fra de forskjellige elektronpargeometrie ne (formene på elektronstrukturene)

28 VSEPR Tabellen viser hvilke molekylgeometrier (strukturer) som kan fåes ut fra de forskjellige elektronpargeometrie ne (formene på elektronstrukturene) = Usymmetrisk tetraeder

29 Intermolekylære krefter Krefter mellom isolerte molekyler gjør at stoffer kan forekomme som væsker og faste stoffer det er styrken i de intermolekylære kreftene som avgjør dette. I ideelle gasser er det ikke vekselvirkning mellom molekyler i det hele tatt. Typer intermolekylære krefter rangert etter styrke: Elektrostatiske (konstante) Ioniske kontakter (tiltrekning mellom motsatte ladninger) Hydrogenbindinger (sterk permanent dipol-dipol) Svak permanent dipol-dipol Elektrodymamiske (variable) Dispersjonskrefter (Londonkrefter/flukturerende dipol-dipol) van der Waalske krefter (Har også mellomting som kontakt mellom permanent dipol og flukturerende dipol)

30 A. Ioniske kontakter (Coulomb-interaksjoner) Tiltrekning mellom motsatt ladede atomer/atomgrupper, f.eks. NH 4+ og NO 3- i ammoniumnitratkrystaller eller mellom ladede grupper i organiske molekyler (karboksylat og ammonium). 2 E = k q1 q r Coulombs lov: (Punktladninger i vakuum) Ellers innføre dielektrisk konstant Ioniske kontakter virker over relativt store avstander da den kun avtar med 1/r Disse tiltrekkende eller frastøtende kontaktene er ikke retningsbestemte

31 B. Hydrogenbindinger Sterk dipol-dipol kontakt: oppstår når to elektronegative atomer (O og N, av og til C og S). konkurrerer om samme hydrogen atom DH A D donor, A akseptor H-atomet er formelt bundet til donor D. De vanligste kombinasjonene i biokjemi (rangert etter styrke) er: δ- δ+ δ- δ+ OH OR NH OR OH NR NH NR Særlig forekommende i: proteiner, polysakkarid proteiner, DNA/RNA proteiner DNA/RNA

32 B. Hydrogenbindinger Det er den elektronrike delen av akseptoren (elektronparet) som deltar i bindingen. Disse tiltrekkende kreftene er derfor middels retningsbestemte. Dette har betydning blant annet for struktur og stabilitet av proteiner og DNAdobbelthelikser For oksygen betyr det at det er gunstig å komme inn litt på skrå i forhold til O-R bindingen

33 B. Hydrogenbidninger Mest foretrukket geometri for hydrogenbindinger er vist i figuren Jo sterkere binding jo mer lineær er hydrogenbindingen DH A BEST MED LINEÆR SAMME PLAN TETRAEDRISK Hydrogenbindingsavstanden D A er mer følsom for egenskapen til H-atomet enn til den basiske akseptoren: jo er surer H-atomet er, jo kortere binding. Når OH deltar som donor i en hydrogenbinding øker den negative ladningen på donoroksygenet slik at det blir en bedre hydrogenbindingsakseptor for neste hydrogenbinding. Hydrogenbindingsavstanden D A for sterke O O og N O avstander ligger rundt 2.75 og 2.85 Å

34 C. van der Waalske krefter mye svakere enn hydrogenbindinger Svake dipoler (permanente dipoler Dispersjonskrefter (flukturerende dipoler) Alle atomer og molekyler tiltrekker hverandre (selv uten ladede grupper) som et resultat av polarisering. Svake dipoler finnes i alle molekyler hvor det er en viss forskjell i elektronegativitet mellom atomene som er bundet sammen. Dette er permanente dipoler som er tilstede hele tiden. Dispersjonskrefter (flukturerende dipoler) finnes ofte mellom upolare molekyler med høyt innhold av C og H, f.eks. lange karbonkjeder i fett, aromatiske ringssystemer (stor elektrontetthet som er lett polariserbar), molekyler med de store halogenatomene Cl, Br og I.

35 C. van der Waalske krefter Disse kreftene virker kun på svært kort avstand (faller av med 1/r 6 og er ikke særlig retningsbestemte. Selv om hver enkelt kontakt er veldig svak sammenlignet med ioniske kontakter og hydrogenbindinger kan summen av mange slike kontakter over en stor flate være ekstrem van der Waalske kontakter er gjerne Å lenger enn summen av van der Waals radiene (og rundt 1.2 Å lenger enn kovalente bindinger)

36 van der Waals radius En viktig kontakten både energetisk og strukturelt er frastøtningen mellom atomer og molekyler når de nærmer seg hverandre. (Elektronene kan ikke være i samme del av rommet samtidig - Paulis utelukkelsesprinsipp) Denne energien øker kraftig med avtagende avstand mellom atomene (molekylene) slik at atomene kan tenkes å okkupere et gitt volum et ugjennomtrengelig volum. Dette kalles van der Waals radiusen. Størrelsen på atomer Oxygen Carbon Sulphur Atom Hydrogen Nitrogen Observed range (Å) Radius when singly bonded (Å)

37 Oppgave Hvordan vil benzeneringer (i f.eks. Phe, Tyr og Trp aminosyrene) ordne seg i forhold til hverandre i en struktur?

38 Isomeri Isomerer er ulike molekyler med samme molekylformel. Skiller mellom ulike typer: Konstitusjonsisomeri (hvor atomene er forbundet ulikt til hverandre) Funksjonell isomeri (eter, alkohol) Skjelett-isomeri (2-butanol, tert-butanol) Posisjonsisomeri (like funksjonelle grupper: 1-propanol, 2-propanol) Stereoisomeri (hvor atomene er forbundet likt til hverandre, men med ulik orientering i rommet) Cis/trans isomeri (dobbeltbinding og ringer) Kirale sentre (RS stereosentre)

39 Isomeri For alle former untatt kirale isomerer gjelder det generelt at fysikalske egenskaper (kokepunkt, smeltepunkt, o.l.) er ulike. For enantiomere er disse like. Kjemiske egenskaper vil også generelt være ulike. Kirale molekyler kan også ha ulike kjemiske egenskaper dersom omgivelsene er kirale (eks. kiral katalysator/enzym gjenkjenner kun den ene isomeren). R-limonene (frisk appelsinsamak) S-limonene (harsk sitronsmak) Hvis det er flere kirale sentre i et molekyl vil de ulike isomerene kalles enten racemisk blanding (hvis de er speilbilder av hverandre) eller diastereoisomere (hvis de ikke er speilbilder).

40 Stereoisomerisk notasjon Alle former for isomerer over untatt kirale gir ulike navn på molekylene For de kirale molekylene finnes det et system for å navnsette de ulike speilbildeformene av molekylet Dette systemet kalles Cahn-Ingold-Prelog og hvert kiralt senter er tilknytten en bokstav (R eller S) som forteller hvilken form molekylet har ved det aktuelle atomer. R og S tilordnes etter bestemte regler hvor de ulike substituentene får ulik prioritet. Prioritet styres av atomnummer høyest atomnummer får rang foran lavere atomnummer. R betyr høyre, S betyr venstre. SH > OH > NH 2 > COOH > CHO > CH 2 OH > C 6 H 5 > CH 3 > H

41 Stereoisomerisk notasjon Lavest prioritet inn i tavleplanet SH > OH > NH 2 > COOH > CHO > CH 2 OH > C 6 H 5 > CH 3 > H

42 Fischerprojeksjon: Sterokjemisk notasjon

43 Konformasjoner Ulike ikke-separerbare (*) former av samme molekyl. Det er ingen bindinger som må brytes for å gå fra en konformasjon til en annen overgangen er dynamisk og fleksibel. I en samling av like molekyler kan ulike konformasjoner være i likevekt. Rotasjonskonformasjoner dannes ved at molekylet rotere rundt enkeltbindinger. Energien fra omgivelsene (temperaturen) må være høy nok til at barrieren kan overstiges. Det er vanligvis tre energi-minima for hver binding: gauche-, trans og gauche+ (rotasjon 120º) (*) Fysisk separasjon. Man kan godt studere de ulike formene vha. fysikalske metoder (f.eks. spektroskopi)

44 Konformasjoner Rotasjonskonformasjoner: = ecclipsed Lavest energi

45 Konformasjoner Ringkonformasjoner i en ring med atomer er det ikke fri rotasjon rundt enkeltbindinger. Det gjør at ulike ringer har bestemte konformasjoner som er spesielt stabile. Av særlig interesse for biologiske makromolekyler er 5-ringen (den finnes i ribose og deoksyribose i h.h.v. RNA og DNA) 5-ringer atomene ligger ikke i samme plan slik at ringen er flat det vil føre til ugunstig kontakt mellom hydrogenatomer/andre substitutenter på ringatomene. Det er to stabile hovedformer som hindrer slike kontakter: envelope (konvolutt) [half-chair] twist (twistform)

46 6-ringer?? her finnes det tre hovedformer: chair (stolform) boat (båtform) twist (twistform)

47 Hva er størrelsen? Et hydrogenatom har en typisk radius på 100 pm (10-12 m) Det er vanlig å bruke enheten Ångstrøm (1Å = m) slik at et H-atom får radius 1.0 Å Andre viktige størrelser: C C enkeltbinding 1.54 Å C C aromatisk binding 1.40 Å (i benzen) C=C dobbeltbinding 1.30 Å C=O dobbeltbinding 1.20 Å C/N/O H enkeltbinding Å Hydrogenbinding H O/N Å Diameter benzenring ca. 3.8 Å Lengde utsrakt heksan ca. 6 Å

48 Sammendrag Atomer elektronene kan beskrives ved hjelp av orbitaler. Hver orbital har et sett kvantetall som beskriver tilstanden til elektronet som befinner seg i orbitalen (energi, form på orbital, magnetisk moment og spinn) Molekyl flere atomkjerner deler elektroner som befinner seg i molekylorbitaler (en kombinasjon av hybridiserte atomorbitaler). Bindingene er kovalente elektropardeling. Hybridisering atomorbitaler blandes og danner nye orbitaler som er bedre egnet til å danne bindinger i molekyler da de får gunstigere geometri VSEPR-modellen elektronpar (enten ledige eller i binding med et annet atom) vil frastøte hverandre og derfor ligge så langt unna hverandre som mulig. Dette bestemmer geometrien (stukturen) rundt hvert atom i et molekyl.

49 Sammendrag Intermolekylære krefter styrer kontakt mellom molekyler. Tre hovedtyper, ionisk, hydrogenbinding og van der Waals kontakter (svake dipoler, både permanente og flukturerende). Viktig for stabilitet av alle typer makromolekyler, proteiner, DNA/RNA og karbohydrater samt cellulære prosesser (katalyse, singaloverføring, metabolske reguleringer, gjenkjenning). Isomeri det at et fast sett med atomer (en gitt molekylformel) kan danne ulike molekyler med ulike egenskaper. Strukturisomeri atomer har forskjellige naboer (funksjonsgeometri, kjedeisomeri, posisjonsisomeri) Stereoisomeri atomer har samme naboer, men den totale geometrien til molekylene er ulik (cis/trans ved dobbeltbindinger og ringer, speilbildeisomeri på grunn av kirale atomer.)

50 Sammendrag Konformasjoner ( rotasjonsisomere ) ikke-separerbare former av samme molekyl ingen bindinger brytes ved overgang fra en konformasjon til en annen (dette er ikke mulig ved overgang mellom isomerer)

Angir sannsynligheten for å finne fordelingen av elektroner i rommet

Angir sannsynligheten for å finne fordelingen av elektroner i rommet Atom Orbitaler Angir sannsynligheten for å finne fordelingen av elektroner i rommet Matematisk beregning gir formen og orientering av s, p, d og f orbitaler Kun s og p orbitalene viktige i organisk kjemi

Detaljer

Det enkleste svaret: Den potensielle energien er lavere dersom det blir dannet binding.

Det enkleste svaret: Den potensielle energien er lavere dersom det blir dannet binding. Kapittel 9 Kovalent binding Repetisjon 1 (11.11.03) 1. Kovalentbinding Deling av elektron mellom atom for å danne binding o vorfor blir denne type binding dannet? Det enkleste svaret: Den potensielle energien

Detaljer

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Bindingsteori - hybridisering - molekylorbitaler

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Bindingsteori - hybridisering - molekylorbitaler FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2017 4 Bindingsteori - hybridisering - molekylorbitaler Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO 05.09.2017 1 Biologiske makromolekyler 4 hovedtyper Kovalent Ionisk

Detaljer

KAPITEL 1. STRUKTUR OG BINDINGER.

KAPITEL 1. STRUKTUR OG BINDINGER. KAPITEL 1. STRUKTUR OG BINDINGER. KAPITTEL 1. STRUKTUR OG BINDINGER. Året 1828 var, i følge lærebøker i organisk kjemi, en milepæl i utvikling av organisk kjemi. I det året fant Friedrich Wöhler (1800-1882)

Detaljer

Kapittel 10 Kjemisk binding II Molekyl struktur og hybridisering av orbitaler Repetisjon

Kapittel 10 Kjemisk binding II Molekyl struktur og hybridisering av orbitaler Repetisjon Kapittel 10 Kjemisk binding II Molekyl struktur og hybridisering av orbitaler Repetisjon 1 13.11.03 1. Molekylstruktur VSEPR modellen Elektronparene (bindende eller ikke-bindende) vil prøve å være så lang

Detaljer

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Bindingsteori - atomorbitaler

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Bindingsteori - atomorbitaler FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2016 3 Bindingsteori - atomorbitaler Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO 26.08.2016 1 Biologiske makromolekyler DNA PROTEIN t-rna 26.08.2016 2 Biologiske makromolekyler

Detaljer

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Bindingsteori - atomorbitaler

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Bindingsteori - atomorbitaler FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2017 3 Bindingsteori - atomorbitaler Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO 28.08.2017 1 Biologiske makromolekyler DNA PROTEIN t-rna 28.08.2017 2 Biologiske makromolekyler

Detaljer

F F. Intramolekylære bindinger Kovalent binding. Kjemiske bindinger. Hver H opplever nå å ha to valenselektroner og med det er

F F. Intramolekylære bindinger Kovalent binding. Kjemiske bindinger. Hver H opplever nå å ha to valenselektroner og med det er Kjemiske bindinger Atomer kan bli knyttet sammen til molekyler for å oppnå lavest mulig energi. Dette skjer normalt ved at atomer danner kjemiske bindinger sammen for å få sitt ytterste skall fylt med

Detaljer

Kjemiske bindinger. Som holder stoffene sammen

Kjemiske bindinger. Som holder stoffene sammen Kjemiske bindinger Som holder stoffene sammen Bindingstyper Atomer Bindingene tegnes med Lewis strukturer som symboliserer valenselektronene Ionebinding Kovalent binding Polar kovalent binding Elektronegativitet,

Detaljer

Kjemiske bindinger. La oss demonstrere ved hjelp av eksempler

Kjemiske bindinger. La oss demonstrere ved hjelp av eksempler Kjemiske bindinger Atomer kan bli knyttet sammen til molekyler for å oppnå lavest mulig energi. Dette skjer normalt ved at atomer danner kjemiske bindinger sammen for å få sitt ytterste skall fylt med

Detaljer

Atomets oppbygging og periodesystemet

Atomets oppbygging og periodesystemet Atomets oppbygging og periodesystemet Solvay-kongressen, 1927 Atomets oppbygging Elektroner: 1897. Partikler som kretser rundt kjernen. Ladning -1. Mindre masse (1836 ganger) enn protoner og nøytroner.

Detaljer

KJM2600-Laboratorieoppgave 2

KJM2600-Laboratorieoppgave 2 KJM2600-Laboratorieoppgave 2 Sindre Rannem Bilden Gruppe 1 12. mars 2015 1 Hensikt Utdypning av kvantekjemiske begreper ved hjelp av Hückelberegninger. 2 Teori Hückel-teorien bruker den tidsuavhengige

Detaljer

elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-)

elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-) All materie, alt stoff er bygd opp av: atomer elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-) ATOMMODELL (Niels Bohr, 1913) - Atomnummer = antall protoner i kjernen - antall elektroner e- = antall

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 13, HØST 2009

LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 13, HØST 2009 NTNU Norges teknisk-naturvitenskaelige universitet Fakultet for naturvitenska og teknologi Institutt for materialteknologi TMT4112 KJEMI LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 13, HØST 2009 OPPGAVE 1 Ved bruk av

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 11, VÅR 2014

LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 11, VÅR 2014 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet naturvitenskap og teknologi Institutt for materialteknologi TMT4110 KJEMI LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 11, VÅR 2014 OPPGAVE 1 a) Kovalent binding:

Detaljer

Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i KJM1001 Innføring i kjemi Eksamensdag: tirsdag 15. desember 2009 Tid for eksamen: 14.30 til 17.30 Oppgavesettet er på 6 sider

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING

FLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING FLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING Hjelpemidler: periodesystem Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Kjemisk binding 1 I hvilke(t) av disse stoffene er det hydrogenbindninger? I: HF II: H 2 S III:

Detaljer

KAPITEL 2. POLARE BINDINGER OG KONSEKVENSEN AV DEM.

KAPITEL 2. POLARE BINDINGER OG KONSEKVENSEN AV DEM. KAPITEL 2. PLARE BIDIGER G KSEKVESE AV DEM. 1. PLARE KVALETE BIDIGER G ELEKTREGATIVITET T12 Elektronegativitet oen kjemiske bindinger er fullstendig ioniske og noen kovalente, men de fleste er polar kovalente.

Detaljer

Teoretisk kjemi. Trygve Helgaker. Centre for Theoretical and Computational Chemistry. Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo. Onsdag 13.

Teoretisk kjemi. Trygve Helgaker. Centre for Theoretical and Computational Chemistry. Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo. Onsdag 13. 1 Teoretisk kjemi Trygve Helgaker Centre for Theoretical and Computational Chemistry Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo Onsdag 13. august 2008 2 Kjemi er komplisert! Kjemi er utrolig variert og utrolig

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET

FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET Hjelpemidler: Periodesystem Atomer 1 Hvilket metall er mest reaktivt? A) sølv B) bly C) jern D) cesium Atomer 2 Hvilket grunnstoff høyest 1. ioniseringsenergi?

Detaljer

TFY løsning øving 9 1 LØSNING ØVING 9

TFY løsning øving 9 1 LØSNING ØVING 9 TFY4215 - løsning øving 9 1 LØSNING ØVING 9 Løsning oppgave 25 Om radialfunksjoner for hydrogenlignende system a. (a1): De effektive potensialene Veff(r) l for l = 0, 1, 2, 3 er gitt av kurvene 1,2,3,4,

Detaljer

Kapittel 7 Atomstruktur og periodisitet Repetisjon 1 ( )

Kapittel 7 Atomstruktur og periodisitet Repetisjon 1 ( ) Kapittel 7 Atomstruktur og periodisitet Repetisjon 1 (04.11.01) 1. Generell bølgeteori - Bølgenatur (i) Bølgelengde korteste avstand mellom to topper, λ (ii) Frekvens antall bølger pr tidsenhet, ν (iii)

Detaljer

KJM Molekylmodellering. Introduksjon. Molekylmodellering. Molekylmodellering

KJM Molekylmodellering. Introduksjon. Molekylmodellering. Molekylmodellering KJM3600 - Vebjørn Bakken Kjemisk institutt, UiO Introduksjon KJM3600 - p.1/29 Introduksjon p.2/29 Flere navn på moderne teoretisk kjemi: Theoretical chemistry (teoretisk kjemi) Quantum chemistry (kvantekjemi)

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet LØSNINGSFORSLAG Eksamen (utsatt prøve) i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 18. august 2016 Tid for eksamen: 14:30-18:30 Oppgavesettet

Detaljer

KJM Molekylmodellering

KJM Molekylmodellering KJM3600 - Molekylmodellering Vebjørn Bakken Kjemisk institutt, UiO KJM3600 - Molekylmodellering p.1/29 Introduksjon Introduksjon p.2/29 Introduksjon p.3/29 Molekylmodellering Flere navn på moderne teoretisk

Detaljer

FY1006/TFY Øving 9 1 ØVING 9

FY1006/TFY Øving 9 1 ØVING 9 FY1006/TFY4215 - Øving 9 1 Frist for innlevering: 2. mars, kl 16 ØVING 9 Opgave 22 Om radialfunksjoner Figuren viser de effektive potensialene Veff(r) l for l = 0, 1, 2, for et hydrogenlignende atom, samt

Detaljer

1. Oppgaver til atomteori.

1. Oppgaver til atomteori. 1. Oppgaver til atomteori. 1. Hva er elektronkonfigurasjonen til hydrogen (H)?. Fyll elektroner inn i energidiagrammet slik at du får elektronkonfigurasjonen til hydrogen. p 3. Hva er elektronkonfigurasjonen

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Løsningsforslag Eksamen (utsatt prøve) i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 17. august 2017 Tid for eksamen: 9:00-13:00 Oppgavesettet

Detaljer

KAPITEL 6. ALKENER: STRUKTUR OG REAKTIVITET.

KAPITEL 6. ALKENER: STRUKTUR OG REAKTIVITET. KAPITEL 6. ALKENER: STRUKTUR OG REAKTIVITET. 1. INDUSTRIELL FREMSTILLING OG BRUK AV ALKENER. Eten og propen er de to viktigste organiske kjemikalier som produseres industrielt. Eten, propen og buten syntetiseres

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER ORGANISK KJEMI

FLERVALGSOPPGAVER ORGANISK KJEMI FLERVALGSOPPGAVER ORGANISK KJEMI Hjelpemidler: Periodesystem Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk og temperatur). Organisk kjemi 1

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Kort løsningsforslag Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 9. juni 2010 Tid for eksamen: 9:00-12:00 Oppgavesettet er

Detaljer

Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i KJM1100 Generell kjemi Eksamensdag: Fredag 15. januar 2016 Oppgavesettet består av 17 oppgaver med følgende vekt (også gitt i

Detaljer

Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli uttaksprøve. Fasit.

Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli uttaksprøve. Fasit. Oppgave 1 A) d B) c C) b D) d E) a F) a G) c H) d I) c J) b Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli 2003. 1. uttaksprøve. Fasit. Oppgave 2 A) a B) b C) a D) b Oppgave 3 Masseprosenten av hydrogen

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator «Huskelapp» - A4 ark med skrift på begge sider Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok

EKSAMENSOPPGAVE. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator «Huskelapp» - A4 ark med skrift på begge sider Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: KJE-1001 Dato: Fredag 27. februar 2015 Tid: Kl 09:00 15:00 Sted: Aud.max Tillatte hjelpemidler: Kalkulator «Huskelapp» - A4 ark med skrift på begge sider Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk

Detaljer

Nano, mikro og makro. Frey Publishing

Nano, mikro og makro. Frey Publishing Nano, mikro og makro Frey Publishing 1 Nivåer og skalaer På ångstrømnivået studere vi hvordan atomer er bygd opp med protoner, nøytroner og elektroner, og ser på hvordan atomene er bundet samen i de forskjellige

Detaljer

Eksamen i fag FY1004 Innføring i kvantemekanikk Tirsdag 22. mai 2007 Tid:

Eksamen i fag FY1004 Innføring i kvantemekanikk Tirsdag 22. mai 2007 Tid: Side 1 av 6 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for fysikk Faglig kontakt under eksamen: Navn: Jan Myrheim Telefon: 73 59 36 53 (mobil 90 07 51 72) Sensurfrist: Tirsdag 12. juni 2007

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN MAI 2006

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN MAI 2006 NTNU Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for materialteknologi Seksjon uorganisk kjemi TMT KJEMI LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN MAI 006 OPPGAVE

Detaljer

Atommodeller i et historisk perspektiv

Atommodeller i et historisk perspektiv Demokrit -470 til -360 Dalton 1776-1844 Rutherford 1871-1937 Bohr 1885-1962 Schrödinger 1887-1961 Atommodeller i et historisk perspektiv Bjørn Pedersen Kjemisk institutt, UiO 31 mai 2007 1 Eleven skal

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Kalkulator «Huskelapp» -A4 ark med skrift på begge sider Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok

EKSAMENSOPPGAVE. Kalkulator «Huskelapp» -A4 ark med skrift på begge sider Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi Dato: 22.02.2017 Klokkeslett: 09:00-15:00 Sted: Åsgårdveien 9 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter 1 Hvilken ladning har et proton? +1 2 Hvor mange protoner inneholder element nr. 11 Natrium? 11 3 En isotop inneholder 17 protoner og 18 nøytroner. Hva er massetallet?

Detaljer

Bindinger, forbindelser, løsninger

Bindinger, forbindelser, løsninger MENA1001; Materialer, energi og nanoteknologi - Kap. 5 Bindinger, forbindelser, løsninger Molekylorbitaler Forenklede modeller: Truls Norby Kjemisk institutt/ Senter for Materialvitenskap og Nanoteknologi

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen (utsatt prøve) i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 19. august 2010 Tid for eksamen: 14:30-17:30 Oppgavesettet er på

Detaljer

Bindinger. Hvorfor vil atomer ha åtte elektroner i ytterste skall?

Bindinger. Hvorfor vil atomer ha åtte elektroner i ytterste skall? Bindinger Hvorfor vil atomer ha åtte elektroner i ytterste skall? Finnes det elever som lurer på dette? To klipp fra nettet: http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=457448 http://www.fysikk.no/fysikkforum/viewtopic.php?f=2&t=183

Detaljer

Løsningsforslag Eksamen 1.juni 2004 TFY4215 Kjemisk fysikk og kvantemekanikk

Løsningsforslag Eksamen 1.juni 2004 TFY4215 Kjemisk fysikk og kvantemekanikk Eksamen TFY45. juni 004 - løsningsforslag Oppgave Løsningsforslag Eksamen.juni 004 TFY45 Kjemisk fysikk og kvantemekanikk a. Bundne energiegentilstander i et éndimensjonalt potensial er ikke-degenererte

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN AUGUST 2007

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN AUGUST 2007 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for materialteknologi TMT1 KJEMI LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN AUGUST 007 OPPGAVE 1 a) - ph defineres

Detaljer

Organisk kjemi. Karbonforbindelsenes kjemi Unntak: Karbonsyre, blåsyre og saltene til disse syrene samt karbonoksidene

Organisk kjemi. Karbonforbindelsenes kjemi Unntak: Karbonsyre, blåsyre og saltene til disse syrene samt karbonoksidene Organisk kjemi Karbonforbindelsenes kjemi Unntak: Karbonsyre, blåsyre og saltene til disse syrene samt karbonoksidene Karbonets egenart Ingen andre grunnstoff har samme evne til å danne så mange stabile

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i KJM600 Fysikalisk kjemi II kvantekjemi og spektroskopi Eksamensdag: Torsdag 9. juni, 016 Tid for eksamen: 09:00 13:00 Oppgavesettet

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i TFY4170 Fysikk 2 Tirsdag 9. desember 2003

Løsningsforslag til eksamen i TFY4170 Fysikk 2 Tirsdag 9. desember 2003 NTNU Side 1av7 Institutt for fysikk Fakultet for naturvitenskap og teknologi Dette løsningsforslaget er på 7 sider. Løsningsforslag til eksamen i TFY4170 Fysikk Tirsdag 9. desember 003 Oppgave 1. a) Amplituden

Detaljer

Hvorfor studere kjemi?

Hvorfor studere kjemi? Hvorfor studere kjemi? Kjemi er vitenskapen om elektronenes gjøren og laden. For å forstå kjemi: Følg elektronene. Samtlige kjemiske reaksjoner kan deles i to hovedkategorier: 1) Redoksreaksjoner, reaksjoner

Detaljer

Mandag Ledere: Metaller. Atomenes ytterste elektron(er) er fri til å bevege seg gjennom lederen. Eksempler: Cu, Al, Ag etc.

Mandag Ledere: Metaller. Atomenes ytterste elektron(er) er fri til å bevege seg gjennom lederen. Eksempler: Cu, Al, Ag etc. Institutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2007, uke 7 Mandag 12.02.07 Materialer og elektriske egenskaper Hovedinndeling av materialer med hensyn på deres elektriske egenskaper:

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 9. juni 2010 Tid for eksamen: 9:00-12:00 Oppgavesettet er på 4 sider + 2 sider

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Løsningsforslag Eksamen i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 9. juni 2017 Tid for eksamen: 14:30-18:30 Oppgavesettet er på 4

Detaljer

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Institutt for kjemi. Bokmål Student nr.:

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Institutt for kjemi. Bokmål Student nr.: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Institutt for kjemi KJ1000 Generell kjemi Bokmål Student nr.: Studieprogram: Eksamen lørdag 2. juni 2007, 0900-1300 Tillatte hjelpemidler: kalkulator

Detaljer

BOKMÅL EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001. Eksamen i : KJE-1001. Eksamensdato : Mandag 22.februar. Tid : 09:00-15:00. Sted : Administrasjonsbygget, B.154.

BOKMÅL EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001. Eksamen i : KJE-1001. Eksamensdato : Mandag 22.februar. Tid : 09:00-15:00. Sted : Administrasjonsbygget, B.154. Side 1 av 8 sider BOKMÅL EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001 Eksamen i : KJE-1001 Eksamensdato : Mandag 22.februar Tid : 09:00-15:00 Sted : Administrasjonsbygget, B.154. Tillatte hjelpemiddel : Kalkulator Chemistry

Detaljer

NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI

NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI NORGES TEKNISK NTURVITENSKPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI EKSMEN I KJ 2031 UORGNISK KJEMI VK Torsdag 16. mai 2013 Tid: 09.00 13.00 Faglig kontakt under eksamen: Karsten Kirste tlf. 93825195 Institutt

Detaljer

VÅREN Oppgave II. b) Hamilton-operatoren for en partikkel med masse m på en ring med radius r er gitt ved

VÅREN Oppgave II. b) Hamilton-operatoren for en partikkel med masse m på en ring med radius r er gitt ved VÅREN 1998 Oppgave II a) Bølgefunksjonen for en partikkel på ring er gitt ved ml = 1 " ei ml # m l = 0, ±1, ±, Hvorfor må vi kreve at m l er et heltall? Bestem sannsynlighetstettheten for denne partikkelen.

Detaljer

Den 34. internasjonale Kjemiolympiade i Groningen, juli uttaksprøve. Fasit.

Den 34. internasjonale Kjemiolympiade i Groningen, juli uttaksprøve. Fasit. Den 34. internasjonale Kjemiolympiade i Groningen, juli 00. Oppgave 1 A) 3 B) C) 4 Oppgave 1. uttaksprøve. Fasit. D) 3 E) 4 F) 3 G) 3 H) 3 I) A) Reaksjonen er summen av de to reaksjonene lengre opp. Likevektskonstanten

Detaljer

Fasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny!

Fasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny! Fasit odatert 10/9-03 Se o for skrivefeil. Denne fasiten er ny! aittel 1 1 a, b 4, c 4, d 4, e 3, f 1, g 4, h 7 a 10,63, b 0,84, c,35. 10-3 aittel 1 Atomnummer gir antall rotoner, mens masse tall gir summen

Detaljer

Emnenavn: Naturfag Emne 2 kjemi Semester: Vår. År: Oppgavetekst og mal for eksamenskrav - hva som bør være med i besvarelsen:

Emnenavn: Naturfag Emne 2 kjemi Semester: Vår. År: Oppgavetekst og mal for eksamenskrav - hva som bør være med i besvarelsen: Sensurveiledning Emnekode: LGU52005 Emnenavn: Naturfag 1 5-10 Emne 2 kjemi Semester: Vår År: 2016 Eksamenstype: Individuelle skriftlig, 4 timer Oppgavetekst og mal for eksamenskrav - hva som bør være med

Detaljer

1) Redoksreaksjoner, reaksjoner hvor en forbindelse. 2) Syre basereaksjoner, reaksjoner hvor en. elektronrik forbindelse reagerer med en

1) Redoksreaksjoner, reaksjoner hvor en forbindelse. 2) Syre basereaksjoner, reaksjoner hvor en. elektronrik forbindelse reagerer med en Hvorfor studere kjemi? Kjemi er vitenskapen om elektronenes gjøren og laden. For å forstå kjemi: Følg elektronene. Samtlige kjemiske reaksjoner kan deles i to hovedkategorier: 1) Redoksreaksjoner, reaksjoner

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk naturvitenskapelige fakultet Deleksamen i: KJM1060 Struktur og spektroskopi Eksamensdag: 14 oktober 2004 Tid for eksamen: kl. 15:00 17:00 Oppgavesettet er på 2sider.

Detaljer

FY1006/TFY4215 -øving 10 1 ØVING 10. Om radialfunksjoner for hydrogenlignende system. 2 ma. 1 r + h2 l(l + 1)

FY1006/TFY4215 -øving 10 1 ØVING 10. Om radialfunksjoner for hydrogenlignende system. 2 ma. 1 r + h2 l(l + 1) FY1006/TFY4215 -øving 10 1 ØVING 10 Oppgave 25 Om radialfunksjoner for hydrogenlignende system De generelle formlene for energiene og de effektive potensialene for et hydrogenlignende system kan skrives

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 11. juni 2014 Tid for eksamen: 9:00-13:00 Oppgavesettet er på 4 sider + 2 sider

Detaljer

KJM Molekylmodellering

KJM Molekylmodellering KJM3600 - Molekylmodellering Vebjørn Bakken Kjemisk institutt, UiO KJM3600 - Molekylmodellering p.1/48 Molekylorbitalteori - repetisjon Molekylorbitalteori - repetisjon p.2/48 Kvantemekanikk Bølgefunksjonen

Detaljer

Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs (se

Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs (se Individuell skriftlig eksamen i NATURFAG 1, NA130-E 30 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 25.05.10. Sensur faller innen 15.06.10. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist,

Detaljer

b) Beregn varmemengden som blir frigitt hvis metangassen fra a) forbrennes. Anta at reakjonen går isotermt og isobart ved 1 atm og 298K: (5p) Figur 1

b) Beregn varmemengden som blir frigitt hvis metangassen fra a) forbrennes. Anta at reakjonen går isotermt og isobart ved 1 atm og 298K: (5p) Figur 1 1 Oppgave 1 (30%) Den 20. april 2010 inntraff en eksplosjon på boreriggen «Deepwater Horizon» i Mexicogolfen, hvorpå riggen sank. Om årsaken sa ledelsen at et «unormalt høyt trykk» bygde seg opp på bunnen

Detaljer

Repetisjon. Atomer er naturens minste byggesteiner. Periodesystemet ordner grunnstoffene i 18 grupper. Edelgasstruktur og åtteregelen

Repetisjon. Atomer er naturens minste byggesteiner. Periodesystemet ordner grunnstoffene i 18 grupper. Edelgasstruktur og åtteregelen 423 Atomer er naturens minste byggesteiner Atom: Atomet er den minste delen av et grunnstoff som fortsatt har de kjemiske egenskapene til grunnstoffet. Atomet består av en positivt ladd atomkjerne. Rundt

Detaljer

BOKMAL EKSAMENSOPPGAVE. Oppgavesettet er pi 4 sider inkl. forside

BOKMAL EKSAMENSOPPGAVE. Oppgavesettet er pi 4 sider inkl. forside EKSAMENSOPPGAVE BOKMAL Eksamen i : KJE-2002 Molekylaer Strukturkjemi Dato : 19. desember 2005 Tid : 09.00-13.00 Sted : Wsgirdveien 9. Tillatte hjelpemidler : Lommekalkulator, linjal, transportsr, molekylmodell-byggesett

Detaljer

NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI

NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI EKSAMEN I KJ 2031 UORGANISK KJEMI VK Fredag 21. mai 2012 Tid: 09.00 13.00 Faglig kontakt under eksamen: Karina Mathisen, Realfagbygget,

Detaljer

Atomegenskaper. MENA 1001; Materialer, energi og nanoteknologi - Kap. 4. Universet. Elektroner. Periodesystemet Atomenes egenskaper

Atomegenskaper. MENA 1001; Materialer, energi og nanoteknologi - Kap. 4. Universet. Elektroner. Periodesystemet Atomenes egenskaper MENA 1001; Materialer, energi og nanoteknologi - Kap. 4 Atomegenskaper Universet Nukleosyntese Elektroner Orbitaler Kvantetall Truls Norby Kjemisk institutt/ Senter for Materialvitenskap og nanoteknologi

Detaljer

KJM Molekylmodellering. Monte Carlo simuleringer og molekyldynamikk - repetisjon. Statistisk mekanikk

KJM Molekylmodellering. Monte Carlo simuleringer og molekyldynamikk - repetisjon. Statistisk mekanikk KJM3600 - Molekylmodellering Vebjørn Bakken Kjemisk institutt, UiO Monte Carlo simuleringer og molekyldynamikk - repetisjon KJM3600 - Molekylmodellering p.1/50 Monte Carlo simuleringer og molekyldynamikk

Detaljer

NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI

NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI EKSAMEN I KJ 2031 UORGANISK KJEMI VK Onsdag 4. juni 2014 Tid: 09.00 13.00 Faglig kontakt under eksamen: Karina Mathisen tlf. 73 59 62

Detaljer

KJM Molekylmodellering. Molekylorbitalteori - repetisjon. Variasjonsprinsippet. Kvantemekanikk. systemet

KJM Molekylmodellering. Molekylorbitalteori - repetisjon. Variasjonsprinsippet. Kvantemekanikk. systemet KJM3600 - Molekylmodellering Vebjørn Bakken Kjemisk institutt, UiO Molekylorbitalteori - repetisjon KJM3600 - Molekylmodellering p1/48 Molekylorbitalteori - repetisjon p2/48 Bølgefunksjonen systemet Kvantemekanikk

Detaljer

Løsningsforslag Eksamen 26. mai 2006 TFY4215 Kjemisk fysikk og kvantemekanikk

Løsningsforslag Eksamen 26. mai 2006 TFY4215 Kjemisk fysikk og kvantemekanikk Eksamen TFY415 6. mai 006 - løsningsforslag 1 Oppgave 1 Løsningsforslag Eksamen 6. mai 006 TFY415 Kjemisk fysikk og kvantemekanikk a. For bundne tilstander i én dimensjon er degenerasjonsgraden lik 1;

Detaljer

2. Hva er formelen for den ioniske forbindelsen som dannes av kalsiumioner og nitrationer?

2. Hva er formelen for den ioniske forbindelsen som dannes av kalsiumioner og nitrationer? Side 1 av 6 Del 1 (50 p). Flervalgsoppgaver. Hvert riktig svar med riktig forklaring gir 2.5 poeng. Riktig svar uten forklaring eller med feil forklaring gir 1.5 poeng. Feil svar (med eller uten forklaring)

Detaljer

KAPITEL 9. STEREOKJEMI.

KAPITEL 9. STEREOKJEMI. KAPITEL 9. STEREOKJEMI. 1. ENANTIOMERE OG DET TETRAEDERISKE KARBONATOMET. T65, T66, T67 Når fire ulike grupper er bundet til et karbonatom er to forskjellige plasseringer mulig. Disse to måtene å plassere

Detaljer

KJM1100 Generell kjemi

KJM1100 Generell kjemi KJM1100 Generell kjemi PENSUM HØSTEN 2010 Pensumet er dekket av læreboken: General Chemistry, The Essential Concepts, Fifth Edition av Raymond Chang. McGraw-Hill International Edition, 2007 + laboratorieøvelsene.

Detaljer

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Aminosyrer, Polypeptider, Proteiner

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Aminosyrer, Polypeptider, Proteiner FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2016 5 Aminosyrer, Polypeptider, Proteiner Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO 06.09.2016 1 sp n -hybridisering: for hovedkvantetall N=2 er de fire valensorbitalene

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen (utsatt prøve) i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 18. august 2011 Tid for eksamen: 09:00-13:00 Oppgavesettet er på

Detaljer

Dette gir ingen informasjon om hvor en nukleofil vil angripe.

Dette gir ingen informasjon om hvor en nukleofil vil angripe. FY1006/TFY4215 Innføring i kvantefysikk Våren 2016 Molekylfysikk Løsningsforslag til Øving 13 S N 2-reaksjon. 2. a) Flate med konstant elektrontetthet for molekylet ClC3: Dette gir ingen informasjon om

Detaljer

Løsningsforslag Eksamen 7. august 2006 TFY4215 Kjemisk fysikk og kvantemekanikk

Løsningsforslag Eksamen 7. august 2006 TFY4215 Kjemisk fysikk og kvantemekanikk Eksamen TFY4215 7. august 2006 - løsningsforslag 1 Oppgave 1 Løsningsforslag Eksamen 7. august 2006 TFY4215 Kjemisk fysikk og kvantemekanikk a. Bundne tilstander i et symmetrisk éndimensjonalt potensial

Detaljer

KJM2600-Laboratorieoppgave 1

KJM2600-Laboratorieoppgave 1 KJM2600-Laboratorieoppgave 1 Sindre Rannem Bilden Gruppe 1 4. mars 2015 1 Hensikt Hensikten med oppgaven var å demonstrere anvendelsen av kvantekjemiske beregninger i kjemi. 2 Teori Oppgaven baserer seg

Detaljer

NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI

NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI EKSAMEN I KJ 2031 UORGANISK KJEMI VK Fredag 11. desember 2009 Tid: 09.00 13.00 Faglig kontakt under eksamen: Karina Mathisen, Realfagbygget

Detaljer

Fasit til oppgavene. K-skallet L-skallet M-skallet

Fasit til oppgavene. K-skallet L-skallet M-skallet Kapittel 1 1. Tegn atomet til grunnstoffet svovel (S), og få med antall protoner, nøytroner, elektroner, elektronskall og antall valenselektroner. K-skallet L-skallet M-skallet Svovel har, som vi kan se

Detaljer

Løsningsforslag Eksamen 16. august 2008 TFY4215 Kjemisk fysikk og kvantemekanikk

Løsningsforslag Eksamen 16. august 2008 TFY4215 Kjemisk fysikk og kvantemekanikk Eksamen TFY415 16. august 008 - løsningsforslag 1 Oppgave 1 (Teller 34 %) Løsningsforslag Eksamen 16. august 008 TFY415 Kjemisk fysikk og kvantemekanikk a. Siden potensialet V () er symmetrisk, er grunntilstanden

Detaljer

Forelesningsnotat om molekyler, FYS2140. Susanne Viefers

Forelesningsnotat om molekyler, FYS2140. Susanne Viefers Forelesningsnotat om molekyler, FYS Susanne Viefers. mai De fleste grunnstoffer (unntatt edelgassene) deltar i formingen av molekyler. Molekyler er sammensatt av enkeltatomer som holdes sammen av kjemiske

Detaljer

Kapittel 2 Atom, molekyl og ion. 1. Moderne beskrivelse av atom - Enkel oppbygning - Grunnstoff og isotoper - Navn på grunnstoff

Kapittel 2 Atom, molekyl og ion. 1. Moderne beskrivelse av atom - Enkel oppbygning - Grunnstoff og isotoper - Navn på grunnstoff Kapittel 2 Atom, molekyl og ion 1. Moderne beskrivelse av atom - Enkel oppbygning - Grunnstoff og isotoper - Navn på grunnstoff 2. Introduksjon til det periodiske systemet 3. Molekyl og ioniske forbindelser.

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Kalkulator «Huskelapp» -A4 ark med skrift på begge sider. Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok

EKSAMENSOPPGAVE. Kalkulator «Huskelapp» -A4 ark med skrift på begge sider. Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMESOPPGAVE Eksamen i: KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi Dato: Fredag 16.desember 2016 Klokkeslett: 09:00-15:00 Sted: Teorifagbygget hus 1,

Detaljer

Eksamen i fag FY1004 Innføring i kvantemekanikk Fredag 30. mai 2008 Tid: a 0 = 4πǫ 0 h 2 /(e 2 m e ) = 5, m

Eksamen i fag FY1004 Innføring i kvantemekanikk Fredag 30. mai 2008 Tid: a 0 = 4πǫ 0 h 2 /(e 2 m e ) = 5, m Side av 6 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for fysikk Faglig kontakt under eksamen: Navn: Jan Myrheim Telefon: 73 59 36 53 (mobil 90 07 5 7 Sensurfrist: Fredag 0 juni 008 Eksamen

Detaljer

Løsningsforslag Eksamen 11. august 2010 FY1006/TFY4215 Innføring i kvantefysikk

Løsningsforslag Eksamen 11. august 2010 FY1006/TFY4215 Innføring i kvantefysikk Eksamen FY1006/TFY4215 11 august 2010 - løsningsforslag 1 Oppgave 1 Løsningsforslag Eksamen 11 august 2010 FY1006/TFY4215 Innføring i kvantefysikk a Siden potensialet V (x) er symmetrisk med hensyn på

Detaljer

MNF, UiO 24 mars Trygve Helgaker Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo

MNF, UiO 24 mars Trygve Helgaker Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo MNF, UiO 24 mars 2014 Trygve Helgaker Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo Kjemi: et mangepar.kkelproblem Molekyler er enkle: ladete partikler i bevegelse styrt av kvantemekanikkens lover HΨ=EΨ men

Detaljer

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Institutt for kjemi. Bokmål Student nr.:

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Institutt for kjemi. Bokmål Student nr.: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Institutt for kjemi KJ1000 Generell kjemi Bokmål Student nr.: Studieprogram: Eksamen fredag 3. desember 2004, 0900-1300 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Viktige begreper fra fysikk og kjemi

Viktige begreper fra fysikk og kjemi Innhold: Viktige begreper fra fysikk og kjemi... 1 Atom... 1 Grunnstoff... 2 Periodesystemet... 2 Molekyl... 2 Kjemisk binding... 3 Kjemisk nomenklatur... 5 Aggregattilstander... 5 Fast stoff... 6 Væske

Detaljer

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri 1 Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri Vandige løsninger; sterke og svake elektrolytter Sammensetning av løsninger Typer av kjemiske reaksjoner Fellingsreaksjoner (krystallisasjon)

Detaljer

5.11 Det periodiske systemet

5.11 Det periodiske systemet SIF4048 Kjemisk fysikk og kvantemekanikk 2003 - Tillegg 5 1 Tillegg 5, til kapittel 5: 5.11 Det periodiske systemet La oss se litt mer i detalj på 1. Oppbygningen av de enkelte grunnstoffene Helium (Z

Detaljer

A.5 Stasjonære og ikke-stasjonære tilstander

A.5 Stasjonære og ikke-stasjonære tilstander TFY4250/FY2045 Tillegg 4 - Stasjonære og ikke-stasjonære tilstander 1 Tillegg 4: A.5 Stasjonære og ikke-stasjonære tilstander a. Stasjonære tilstander (Hemmer p 26, Griffiths p 21) Vi har i TFY4215 (se

Detaljer

Computerøvelse. Eksperiment 2. Ina Molaug og Anders Leirpoll

Computerøvelse. Eksperiment 2. Ina Molaug og Anders Leirpoll Eksperiment 2 Ina Molaug og Anders Leirpoll 1 1 Innhold 2 Formål... 1 3 Beregningsoppgave... 1 3.1 Oppgave 1: Beregninger på etenmolekylet... 1 3.1.1... 1 3.1.2... 2 3.1.3... 2 3.1.4... 3 3.2 Isomerisme

Detaljer