Parkinsonskole 8 9 Slagrehabilitering 4-5 Geriatriprosjekt 6-7 Pasientombudet 14-15

Transkript

1 [2-08] Et magasin fra Sykehuset Innlandet HF April 2008 SI magasinet Parkinsonskole 8 9 Slagrehabilitering 4-5 Geriatriprosjekt 6-7 Pasientombudet 14-15

2 Ideen til den noe annerledes driftsform i sykehus som det nye pasienthotellet representerer, kom etter et erfaringsutvekslingsmøte mellom ledergruppene ved Sykehuset Innlandet og Sykehuset Sørlandet for ca. et år tilbake. Et sykehus for oss et hotell for deg! Kronikk: Denne gang... Gunn Gotland Bakke Assisterende divisjonsdirektør Divisjon Elverum-Hamar Ansvarlig utgiver: Sykehuset Innlandet HF Postboks 104, 2381 Brumunddal Telefon simagasinet@sykehuset-innlandet.no Redaksjonen: Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonsdirektør Ingerlise Ski Telefon / Redaktør/kommunikasjonsrådgiver: Trond Tendø Jacobsen Telefon / trond.tendo.jacobsen@ sykehuset-innlandet.no Informasjonssjef Britt Haugen Telefon / Redaksjonen avsluttet Vi tar forbehold om feil og endringer. Målgruppe: Ansatte og primærleger er hovedmålgruppe for SI-Magasinet, som i papirversjon også gjøres tilgjengelig for pasienter, pårørende, besøkende og andre. Grafisk produksjon: Design/førtrykk: Typisk Bjørseth AS Trykk: Flisa Trykkeri AS Forsidefoto: Trond Tendø Jacobsen Opplag: ISSN: ISSN (trykt utgave) ISSN (elektronisk utgave) Både ved sykehuset i Kristiansand og Arendal var pasi enthotell etablert og i full drift. Hensikten med om leggingen var tosidig; en mer effektiv drift, og bed ret pasienttilbud til ikke pleietrengende pasienter. Etter besøk på disse to sykehusene i tillegg til et besøk på sykehotellet i Karlstad, vedtok divisjonsledelsen i Elverum Hamar, med støtte fra administrerende direktør, å starte prosjektet. Tre sentrale kriterier var viktige: 1. Økonomi; Vi hadde krav om kostnadsreduksjon som ville gitt reduksjon av pasientsenger. En hotellplass skulle bli billigere enn en plass i vanlig pleieavdeling. 2. Omstilling/fleksibel bruk av senger; Hotellet skulle bli en buffer i perioder av året med høy aktivitet, særlig med tanke på ortopediske pasienter i vin tersesongen. Hotellet er stengt i høytider og ferier. 3. Kvalitetsutvikling; Vi ønsket en dreining mot mer brukerstyrt praksis og bedre. pasientopplevd kvali - tet. Framtidens pasienter vil stille andre krav til be - handling og service. Definisjon av hotell tilknyttet sykehus Sykehotell overnatting for pasienter som er til be - handling på sykehuset og til pårørende og eventuelt andre med behov for overnatting. Hotellet kan ligge utenfor sykehusområdet. Pasienthotell et tilbud til pasienter som har behov for sykehustilknyttet behandling, men som ikke tren - ger sengeavdelingens overvåkning og pleie. Pasienthotellet Pasienthotellet skal ta med det beste fra sykehus og det beste fra hotell og skape ny praksis. Det er en integrert del av sykehuset, og tilgang til sykehusets ressurser og kompetanse er sentralt. Pasienthotellet skal bidra til å utvikle en mer åpen behandlingsform hvor brukermedvirkning står sentralt. Pasienthotellet er en del av sykehusets totale be - handlingstilbud. Det er et alternativ til innleggelse i en vanlig sengepost. Pasienten må være selvhjulpen, kunne følge opp timeavtaler, undersøkelser, håndtere sine egne medisiner og i større grad ta medansvar for oppholdet på sykehuset. Miljøet på sykehotellet er rolig og behagelig, og atmosfæren skal ha fokus på det å være frisk. Det legges vekt på at pasientene skal trives i pene, trivelige og trygge omgivelser. Under innleggelsen er det den avdelingen pasienten «tilhører», som administrerer selve behandlingen selv om deler eller hele behandlingen utføres på hotellet. På hotellet vil pasienten ha samtale med lege etter behov og sykepleier hver dag. Pasient - hotellet er hele sykehusets hotell, og alle avdelinger kan legge sine pasienter der hvis kriterier for hotell - opphold oppfylles. Hotellets resepsjon bemannes på dagtid med sekretær. Resten av døgnet er den bemannet med sykepleier. Sykepleier vil være tilgjengelige for pasientene døgnet rundt. På denne måten vil pasienten føle medisinsk trygghet, og personlig service. Kontakten mellom hotellet og de øvrige avdelinger er avgjør - ende for at dette skal oppnås. Et hotellopphold skal ikke skje ad hoc, men være et planlagt forløp for den enkelte pasient. Intern bærbar telefon lånes ut til alle gjester under oppholdet. Denne brukes når pasienten skal møte til undersøkelse eller behandling. Jobben på pasienthotellet Arbeidsdagene på hotellet er hektiske, men ikke fys - isk tunge. Pasientene er fra alle avdelingene på sykehuset, og personalet må forholde seg til mange ulike pasientgrupper. Det er en stor utfordring å få logi - stikk og systemer til å fungere i høyt tempo. Syke - pleierne som jobber her må tenke annerledes enn den tradisjonelle hverdagen på en vanlig sengepost. Det krever endring i rutiner, og fleksibilitet er en viktig egenskap for å få dagen til å fungere. Man møter alt fra pasienten som skal ha et mindre inngrep og som reiser hjem etter et døgn eller to og fortsetter sitt vante liv til pasienten som kommer med en nyoppdaget sjokkerende diagnose. Hvem er pasient på hotellet? Hotellet har tatt i mot pasienter fra 16. januar, og har hatt følgende pasientgrupper til behandling: Pasienter som skal opereres innen ortopedi, gyne - kologi, øye, ØNH. Medisinske pas; Pasienter til lunge utredning, nyreutredning, søvnutredning og pasienter med langvarig antibiotikabehandling. I løpet av våren vil fire rom bli tilbudt som barselhotell. Hotellet bruker evalueringsskjema som alle gjester oppfordres til å fylle ut. Dette gir viktig tilbakemelding om hvordan oppholdet har fungert. Det gir mulig het for å korrigere retning for en nyetablert en - het vi ikke har erfaring med tidligere. Så langt er til - bake meldingene meget positive! Når rom er ledige kan polikliniske pasienter, pårør ende og andre gjester leie rom på hotellet.

3 Åpningen: Her ser vi fra åpningen av pasienthotellet, fra venstre prosjektleder Lena R. Ovli, administrerende direktør Torbjørn Almlid, og assisterende divisjonsdirektør Gunn Gotland Bakke. «Et hotell for deg, et sykehus for oss» er mottoet for det flotte pasienthotellet som nå er åpnet ved SI Elverum. Hotellet, i sykehusets femte etasje, har 24 senger, fordelt på seks enerom og åtte dobbeltrom. Flott pasienthotell i Elverum Dette er det første fullintegrerte pasienthotellet i SI. Administrerende direktør Torbjørn Almlid sa under den offisielle åpningen at dette er et eksempel på moderne sykehusdrift, i takt med tiden. Han håper at andre av SIs sykehus kan få pasienthotell med sam - me gode tilbud. Den store fordelen her er at hotelltilbudet ligger i selve sykehuskroppen. Det var stort frammøte og mange godord under den offisielle åpningen. En rundtur i etasjen viste tiltalende fellesarealer, og en- og tosengsrom som dels hadde rammemadrasser dels ordinære sykehussenger. På dobbeltrommene kan det ofte være aktuelt at pasient/gjest og pårørende deler rommet. Åpningen ble også gjenstand for bred og positiv presseomtale. Mediene grep fatt i flere av pasientgjestene, som uttalte seg svært begeistret for denne nye måten å ligge på sykehus på. Del av behandlingstilbudet Den nye tilveksten til SI Elverum er en del av sykehusets totale behandlingstilbud, et alternativ til innleggelse i vanlige sengepost, sa assisterende divisjonsdirektør Gunn Gotland Bakke under åpningen. Det er lagt vekt på å gjøre hotellet minst mulig sykehuspreget. Vi prøver å kombinere det beste både fra hotell og sykehus, sa hun. De som er aktuelle for pasienthotellet må være selv hjulpne, selv kunne følge timeavtaler, undersøk - el ser og håndtere egne medisiner. Ved innsjekking får gjestene, det er det pasientene her helst omtales som, utdelt en bærbar telefon, slik at de kan bli varslet for frammøte til undersøkelser og lignende. Filosofien for pasienthotellet er å skape et tilbud til ellers friske pasienter som trenger å være på sykehuset for å få utført undersøkelser, medisinsk be - hand ling eller operasjoner. Fokus skal være på det å være frisk, på service og etikk. På hotellet går pasientene/gjestene i egne klær. Hotellet er også åpent for pårørende, de må betale 300 kroner døgnet, inkludert frokost. Og barn under 16 år i følge med foreldre får bo gratis. Tiltalende Pasienthotellet er innredet i arealer som ble stående tomme etter fjorårets driftsendringer. Det første som møter en når en komme opp med heisen er et tiltalende resepsjonsområde. Det er lagt vekt på å gjøre rom mene mer innbydende enn sykerom ofte er. Det er flatskjerm-tv på alle rom, en tiltalende utforming og innredning for øvrig både av rommene og fellesarealene. Det er rikelig bruk av friske farger. I løpet av de første fire ukenes drift har hotellet hatt 196 liggedøgn med pasienter og 101 med pårørende. Og tilbakemeldingene er entydig positive. Dette er et tilbud både pasienter og pårørende er begeistret for. Resepsjonen: SI har svært mange titler og faggrupper, nå kan vi føye til en ny: Resepsjonist. Her er resepsjonist Lisbeth Storsveen i samtale med en fornøyd pasient. Fellesområdet: Dette innbydende fellesområdet ligger i tilknytning til resepsjonen. Av: Trond Tendø Jacobsen Side 3 SI magasinet 2/2008

4 Jeg så at vi hadde liten kapasitet på slagbehandling. Derfor ønsket jeg å kartlegge situasjonen ute i kommunene, sier avdelingssjef Beathe Garfelt ved Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering på Ottestad. Slik forklarer hun bakgrunnen for den mastergradsoppgaven hun avsluttet i fjor. For få senger til slagrehabilitering Opptrening: Beate Garfelt følger med i øvelsene slagrammede Petter Sand fra Brumunddal gjennomfører. Av: Trond Tendø Jacobsen Hun sendte spørreskjema til de 22 Hedmark-kommunene, og fikk svar fra 19. Vi vet vi står foran en formidabel økning i antallet slagpasienter. Som en følge av eldrebølgen vil det bli mange flere eldre som får slag. Det er antatt at vi kan få en økning på 50 prosent fram mot Det er viktig at vi er i forkant av denne utviklingen. Der - for ville jeg prøve å kartlegge hvilke tilbud som finnes ute i kommunene, og hva som møter de pasient ene som skrives ut til videre rehabilitering ved lokale alders- og sykehjem. For få senger En utredning om rehabiliteringstjenesten i Helse Øst i 2005 kom fram til at det var for få senger til slagrehabilitering. I SI var behovet anslått til 50 senger, mens Ottestad har 16 og rehabiliteringsavdelingen på Gjøvik 15. Dette er senger for pasienter som trenger hjelp, det er ikke bare hjerneslagpasienter, men de er i klart flertall. På Ottestad har vi ytterligere 14 senger, men det er «lettsenger» for selvhjulpne pasienter. Vi ville kommet langt om vi gjennom oppbemanning kunne fått «oppgradert» disse sengene, sier hun. Slag rehabili ter - ing er ikke bare et anliggende for spesialisthelsetjenesten, det skal i stor grad også foregå ute i kommunene. Innen SIs område er det et stort misforhold mel - lom spesialist- og primærhelsetjenestens tilbud og de private opptreningsinstitusjonene, som har 500 senger som kun er anvendelige for pasienter som er selvhjulpne, sier hun. Ulikheter i kommunene Jeg følte behov for å få vite mer om hvilke tilbud pasienter vi sier nei til får i sin kommune. Svarene jeg fikk viser at det i noen større kommuner er etab - lert egne rehabiliteringsenheter som fungerer rimelig bra. I de mindre kommunene er det gjennomgående et dårligere tilbud, men det er variasjoner der også. De minste kommunene har relativt få nye slagpasienter, og da er det vanskelig å få struktur og gode rutiner på tilbudet disse får. Det er også ofte mangel på fagpersoner, logopeder er mangelvare og det er gjennomgående svært lav legedekning ved rehabiliteringsenhetene. Det er også vanligvis slik at de fagpersonene som finnes har et stort antall oppgaver, både i og utenfor institusjon, sier Garfelt. Jeg tror det kan være mye å tjene på et godt ut - bygget interkommunalt samarbeid på dette området, sier hun. Ikke optimalt for alle Alle skal ha lik tilgang på helsetjenester. På dette området lurer vi oss selv om vi tror at alle hjerneslagpasienter får et optimalt tilbud. Det er forskjeller. Utfallet av et hjerneslag kan i noen grad være avhengig av hvor du bor. Du vil ofte ha bedre prognose for en god rehabilitering i de kommunene der rehabiliteringstjenesten fungerer best. Det er også store variasjoner i hvordan spesialisthelsetjenesten fungerer i forskjellige områder. Men, poengterer hun, det har skjedd mye positivt ute i kommunene siden midten av 1990-årene, da det ble gjort en undersøkelse i Hedmark. Situa - sjon en er atskillig bedre, men det er fortsatt et stykke fram, mener hun. Kartlegging: Beate Garfelt har i sin mastergradsoppgave kartlagt statusen for Hedmark-kommunenes tilbud til slagrammede. Som ventet er det store variasjoner. Side 4 SI magasinet 2/2008

5 Undersøkelsens konklusjoner Slagrehabilitering: Det er til en hver tid en rekke slagpasienter til rehabilitering ved Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering i Ottestad. Avdelingssjef Beate Garfelt har en rekke forslag og vurderinger i konklusjonsavsnittet i sin mastergradsoppgave: «Rehabilitering etter hjerneslag. En studie av rehabiliteringstilbudet ved alders- og sykehjem i Hedmark fylke». Dette er noen av de viktigste punktene Rehabilitering av det sterkt økende antall slagpasienter er en stor ressursmessig utfordring. Spesialisthelsetjenesten er ikke dimensjonert til å møte denne utfordringen. Det er et uklart skille omkring ansvaret for rehabilitering mellom 1. og 2. linjetjenesten. Det er gjennomgående lav bemanning for de aktuelle yrkesgrupper som deltar i slagrehabilitering i alders- og sykehjem. Få kommuner oppgir å ha et fullverdig rehabiliteringstilbud til slagpasienter. Områder som ser ut til å være for dårlig dekket er: Kompetanse og kapasitet i forhold til kognitive pro blemer, tilstrekkelig kapasitet og effektiv motorisk trening, logopedisk trening og effektiv ADLtrening (trening i dagliglivets ferdigheter). Større kommuner synes jevnt over å være bedre be mannet og ha et mer komplett tilbud enn små. I større kommuner burde det derfor være mulig å etablere tilstrekkelig kompetanse og et godt nok tilbud til en stor del av pasientene. På mange om - råder må rehabilitering allikevel skje i nært samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Nye treningsmetoder og økt bruk av teknologi kan allikevel tale for at det er gunstig med en viss grad av sentralisering. På den annen side taler nærhet til lokalmiljøet og mulighet for å opprettholde kontakt med hjem, fami lie og sosialt nett verk for en mest mulig de - sentralisert tjeneste. Dette kan være mest aktuelt for eldre pasienter der intensiv rehabilitering ofte han være uegnet. Flere studier viser at pasienter med milde eller mode rate slag har bedre utbytte av hjemmerehabilitering. Det tilsier at kommuner i større grad også bør gi slike tilbud. Utviklingen mot spesifikke treningsformer og bruk av mer avansert teknologi kan i fremtiden føre til at det blir større forskjell enn i dag på spesialist - helsetjenestens og primærhelsetjenestens tilbud. fakta: Hjerneslag Det er omkring 590 hjerneslag i Hedmark i løpet av ett år. En tredel blir varig avhengig av hjelp, en tredel får varig nedsatt funksjon uten å være hjelpetrengende og en tredel blir fullt restituert. Ved SI Ottestad er det plasser for slagpasienter. Da Beate Garfelt skrev sin oppgave var det 10 senger ved slagenheten ved SI Elverum- Ham ar. Ved SI Kongsvinger var det ingen slagenhet, men to tre plasser for dagpasienter. På Tynset mottas slag pasientene på medisinsk avdeling. Dersom alle hjerneslagpasienter i Hedmark skulle tilbys 14 dagers opphold ved en slagenhet, vil det kreve en fordobling av antallet senger. Det er situasjonen før den prognoserte økningen Beate Garfelt forteller om. Side 5 SI magasinet 2/2008

6 Halvøyeblikkelig geriatrisk team på Gjøvik: Skal forebygge akuttinnleggelser Geriatrisk team ved SI Gjøvik Teamet består av: Geriater Dag Ras mus sen (100%), geriater Olav Espelid (40%), geriatrisk sykepleier Karin Egg- Brouwer (80%), geriatrisk sykepleier Tove Øverli (60%), ergoterapeut Ingerid Nyborg (60%) og legesekretær Ingvill Bugge (25%). I tillegg arbeider geriatriske syke pleiere Unni Bekkenlund Hansen og Heidi Rams - rud med geriatriske pasienter på medisin 2B. De hjelper også til på poliklinikken når det er behov for det. Fysio tera peut Kamilla Arnevik tar seg av alle geri a triske pasienter som henvises. Hovedarbeidsområder Geriatrisk poliklinikk, demensutredning, halvakutt geriatrisk dagutredning, geria triske utredningssenger på medisinsk avdeling, kompetanseheving. Område - geriatri er også et prioritert område, men er p.t. nedprioritert på grunn av budsjettsituasjonen. Overordnet målsetting De eldre skal få god kvalitativ be handling. At de eldre skal oppleve godt samarbeid mellom sykehus og kommunehelsetjenesten. Å redusere antall unødvendige innleg gelser, henvendelser og liggedøgn for de eldste eldre. Av: Trond Tendø Jacobsen Geriatrisk sykepleier Karin Egg-Brouwer har klippetro på det prosjektet geriatrisk team på Gjøvik har fått kroner til å prøve ut: Et halvakutt geriatrisk team som skal redusere øyeblikkelig hjelp-innleggelser blant gamle eldre. Hovedmålsettingen er å «fange opp» eldre syke tidligere, før de blir så dårlige at de må innlegges som øyeblikkelig hjelp, sier hun. Det er geriater Olav Es - pe lid og Karin Egg-Brouwer som utgjør teamet, men de har god hjelp og støtte av en rekke andre fagpersoner i geriatrisk team og i sykehuset ellers. En dag i måneden har de poliklinikk ved DMS Fagernes. Vi er ute etter pasienter som har fallert raskt de siste ukene, og å få gjøre en bred og grundig undersøkelse av dem, for å finne ut hva som ligger bak den raske endringen. Demens, som mange vil ten ke på i slike situasjoner er sjelden akutt. Ofte vil det være andre utløsende årsaker, selv om pasienten kan virke forvirret, sier hun. Tas inn på kort varsel Pasientene kan tas imot på kort varsel. De undersøkes av lege, og fysioterapeut og ergoterapeut vurderer dem. Medisinbruken vurderes også. Den er ofte omfattende, og kan være mer skadelig enn til gagn. Vi snakker med pårørende, og gjerne også med pleie - personell. Dette er en tverrfaglig «dugnad» som også har som målsetting å redusere akuttinnleggelsene på medisinsk avdeling. Det er krevende å organisere slik at vi får gjennomført alle aktuelle undersøkelser i løpet av en dag, men det klarer vi, ikke minst takket være en flott innsats på laboratoriene. De fortjener takk. Vi legger også vekt på å ha epikrisen klar veldig raskt, og vi prøver å sende med pasientene en foreløpig håndskrevet rapport, sier hun. Bra for pasienten Dette tilbudet er ikke minst en stor fordel for pasientene, som slipper å gå igjennom ett sett med un - dersøkelser på ulike dager, før man omsider kommer fram til en konklusjon hvis ikke pasienten i mel - lom tiden blir så dårlig at han eller hun må innlegges. Vi håper at dette er et tilbud de som er rundt pasientene ute i kommunene også vil være interessert i, de har et stående tilbud om å komme hit. Vi mener vi har en del å vise fram og lære av hverandre. Foreløpig har det vært skuffende liten interesse, men vi har is i magen, og håper det bedrer seg, sier hun. Liten tue velter stort lass Hva kan være årsak til at eldre pasienter raskt blir dårlige? De som kommer til oss er ofte hjemmeboende som fungerer marginalt, og det kan være relativt enk le lidelser som får store utslag. En infeksjon, for eksempel en vanlig urinveisinfeksjon, kan gjøre de akutt forvirret, de kan slutte å spise, dehydrere og hal lusinere. Og så kan det vise seg at hele tilstanden skyldes en urinveisinfeksjon! Kan være lungebetennelse Et annet klassisk eksempel på dårlige geriatriske pasi enter er de som havner på ortopedisk avdeling på grunn av lungebetennelse. Eldre mennesker reagerer ofte asymtomatisk på sykdommer. Når vi får lungebetennelse får vi feber og hoste. Men det får ikke alltid de eldre, men de kan bli inkontinente, og falle og brekke et ben eller arm. Da blir de lagt inn på ortopedisk avdeling og sendt hjem igjen etterpå, gjerne med en akutt forvirring på toppen. Mens årsaken til det hele er en ubehandlet lungebetennelse. Når eldre blir syke kan det ofte være diffuse, asymtomatiske problemstillinger. Vår målsetting er å nøste opp dette, og finne ut hva det egentlig dreier seg om. Da er det også viktig å finne ut av de sosiale forhold. Vi spør: Hvordan får du i deg mat? Er du i stand til det? Hvem handler for deg? Det er blant de spørsmålene vi ønsker svar på. Løses dette, kan det bidra til at pasienten fortsatt kan bo hjemme, sier hun. Synliggjør et behov Jeg er spent på hva som skjer når prosjektperioden er ferdig kroner rekker ikke evig. Vi er opptatt av å synliggjøre behovet for dette tilbudet, og vise at det er et kvalitativt veldig bra tilbud til gamle, syke mennesker, sier hun. Side 6 SI magasinet 2/2008

7 Teamet: Fra venstre geriatrisk sykepleier, med. 2B, Heidi Rams - rud, avdelingsleder med. 2B, Lillian Mistereggen, geriater Dag Rasmussen, geriatrisk sykepleier Karin Egg-Brouwer, geriatrisk sykepleier Tove Øverli, fysioterapeut Kamilla Arnevik, geriatrisk sykepleier med. 2B, Unni Bekkelund Hansen og ergoterapeut Ingrid Nyborg. Ingvill Bugge var ikke til stede da bildet ble tatt. «Stinn brakke» på Honne Det er tydelig at det er stort behov og stor interesse for kursopplegg med geriatriske problemstillinger. Det måtte bæres inn stoler for at alle de omkring 170 som deltok på emnekurset i geriatri på Honne tidligere i måneden skulle få plass i auditoriet. Dette var sjette gang geriatrisk team på SI Gjøvik sto bak et slikt arrangement. Vi legger vekt på å holde kvalitativt gode kurs og sette deltakeravgiften så lavt som mulig, sier Karin Egg-Brouwer. Deltakerne kom fra kommunehelsetjenesten og sykehjem i Oppland, sykepleiere, hjelpepleiere, leger, fysioterapeuter og andre med spesiell interesse for et område som ser ut til å bli mer og mer aktuelt etter hvert som eldrebølgen kommer stadig nærmere. Det er vanskelig å plukke fra det brede programmet. Vi drister oss til å trekke fram psykolog Mirka Kraus som holdt det hun beskrev som motiveringsforedrag for fysisk aktivitet. Hun påpekte hvor viktig det er også som forebygging for geriatriske lidelser. Fysisk aktivitet bør være den dominerende behandlingsmåten ved sykehjem, sa hun, fordi det forsinker aldringsprosessen, forlenger levealder, reduserer tem - po i utvikling av demens, og har en lang rekke andre fordeler. Seminaret strakk seg over to dager og spente over et bredt faglig felt, foredragsholderne var hentet både fra egne rekker og utenfra. Første dag var viet de m - ens, mens annen dag var tredelt med hovedtemaene: Kvalitet i sykehjem, Fall/brudd hos eldre og Be hand - ling av nevrologiske lidelser i allmennpraksis. Geriatrisk kurs: Tre sentrale aktører på Honne, f.v. seksjonsoverlege Dag Rasmussen ved geriatrisk team på Gjøvik som var møteleder første dag, professor og Grand old man Petter Hjort som var møteleder deler av andre dag, og psykiater/stipendiat Geir Selbæk fra SIs alderspsykiatrisk kompetansesenter som orienterte om medikamentell behandling av demenssykdommer. Kompetanseog fagutvikling Geriatrisk team ved SI Gjøvik prioriterer fagutvikling og opplysningsvirksomhet høyt, gjennom blant annet: Undervisning: I tillegg til undervisning og veiledning i sykehuset er det også un dervisning for personalet ved sykehjem og i hjemmetjenesten og på høgskole. Demensforeninger: Fungerer som ressurs personer og deltar ved samlinger i de mens- og pårørendeforeninger. Team - et er ikke minst opptatt av å sikre pårør ende som en viktig ressurs for hjemme - boende demente. Kurs- og seminarer: Arrangerer hvert annet år et større tverrfaglig emnekurs på Honne, og er viktig bidragsyter til de årlige Alzheimerdagene. Side 7 SI magasinet 2/2008

8 Nevrologisk poliklinikk ved SI Elverum er nå midtveis i sin andre Parkinsonskole. Den arrangeres i samarbeid med fysio- og ergoterapiavdelingen. Etterspørselen og suksessen med den første skolen, som ble arrangerte i fjor høst, var så gode at det raskt ble satt i gang et nytt kurs. Deltakerne drar hverandre opp fakta: Parkinson Typiske kliniske og fysiske symp tomer for parkinsonpasienter Skjelving Treghet Muskelstivhet Tale- og spisevansker Nedsatt mimikk Sikling Forstoppelse Vannlatingsproblemer Seksuelle problemer Svimmelhet Endret varmeregulering Smerter Søvnproblemer Nedstemthet og depresjon Av Trond Tendø Jacobsen Det er 12 samlinger, med trening og faglige mini - seminarer, der en rekke aktuelle emner belyses. Par - kin sonsykepleier Åse Sundvor har markedsført tilbudet i Parkinsonforeningen i Østerdalen og Hamar og omegn, har kontaktet fastlegene og treningsstudio - ene. Jeg tror også at noe av rekrutteringene til dette tilbudet har skjedd via «munn til munn metoden», sier hun. Det har ikke vært noe problem å fylle opp kursene. Vi fikk veldig gode tilbakemeldinger etter det første kurset. Vi var jo veldig spente. Vi, fysioterapeut Heidi Kjeldsen og jeg, har utarbeidet kurset i samarbeid, og høstet erfaring fra lignende opplegg, blant annet ved Ahus. Viktig å møte andre Målsettingen er dels at treningen skal gi bedring, det tror jeg alle har merket. Vel så viktig er det kanskje at deltakerne møter andre med samme diagnose, og de gir hverandre råd og støtte. Det kan være gode forslag om forflytning i hjemmet. Dette er tips og råd som fagpersoner ikke kunne gitt dem. Denne kontakten med andre er nok også nyttig for pårør - ende. En av kursdagene er spesielt for pårørende. Gjennom dette opplegger får deltakerne også mulighet til individuell oppfølging. Vi får de som ønsker det, og som ikke alt er med, inn i faste kontrollopplegg hos nevrolog. Vi kan også henvise til andre faggrupper vi mener de vil ha nytte av. Det er stor variasjon i den enkeltes utgangspunkt. Noen har ikke snakket med noen som har samme diagnose, og har ikke hatt noe fast treningsopplegg, mens andre, blant annet gjennom Parkin - sonforeningen, har hatt nyttig erfaringsutveksling, og tette og gode treningsopplegg, sier Åse Sundvor. Positivt fokus Vi legger vekt på å ha et positivt fokus. Det er viktig for å få utbytte. Vårt ønske er at gruppen skal dra hverandre opp, dele erfaringer og lære av hverandre. Og slik er det også det fungerer, det så vi tydelig i det første kurset. Rent treningsmessig har vi også hatt stor framgang. Deltakerne fikk bedre bevegelse. Jeg tror gruppeeffekten virket positivt på flere områder. Den gruppen som har startet nå tegner også godt, sier Heidi Kjeldsen. SI Magasinet fikk sitte ringside på en av de første samlingen for den skolen som startet i februar, og avsluttes 2. mai. De var igjennom en rekke ulike treningsøvelser, som alle hadde som målsetting å bidra til økt bevegelighet. Denne økta ble avsluttet med en avslapningssenkvens med en nesten hypnotisk virkning. Lyset ble skrudd ned og det ble spilt berolig - ende, dempet musikk. Seminar Parkinsonsykepleier Åse Sundvor fikk mange spørsmål da hun i den etterfølgende seminardelen ga en bred orientering om hva Parkinson er, og hvordan den virker. På spørsmål om noen blir friske måtte hun svare benektende. Dette er en progressiv syk- Forelesning: Et aktuelt tema belyses på hver samling. Her foredrar Åse Sundvor om selve sykdommen Side 8 SI magasinet 2/2008

9 Kursholdere: Fysioterapeut Heidi Kjeldsen og parkinsonsykepleier Åse Sundvor holder nå sin andre Parkinson-skole. dom, som gradvis rammer og lammer nerver. En av deltakerne hadde fått operasjon, med godt resultat, og anbefalte det sterkt. Men foreløpig er dette for de få, hovedsaklig de med svært store plager. Det var mange bekreftende og gjenkjennende nikk etter hvert som hun beskrev symptomer og utvikling. Som at det er lettere å gå i trapper enn å gå rett fram, at det er lettere å sykle, gå på ski eller på i ulent terreng enn på flatt underlag, eller at svelgproblemer er årsak til at svært mange parkinsonpasienter tygger tyggegummi. Trening: Hver av de 12 skoledagene i Parkinson-skolen består av en treningsdel og en forelesningsdel. Her ser vi at krykker kan brukes til så mangt. Bøy og tøy: Heidi Kjeldsen viser hvordan øvelsene skal gjøres. Trening er viktig Trening er viktig for å hemme sykdommens utvikling. Det er en rekke funksjoner det er viktig å trene. Derfor vil de fleste ha god nytte av systematiske treningsopplegg, som er tilpasset behov og funksjonsgrad. Det er blant annet viktig å jobbe med den moto riske kontrollen, og trene opp viljestyrte bevegelser og funksjoner som er rammet. Tverrfaglig Det er nødvendig med bred tverrfaglighet i arbeidet med pasienter med Par - kinsons sykdom. Det kan dreie seg om disse faggruppene: Ergoterapeut, fysioterapeut, logoped, nevrolog, psykolog, sosionom og sykepleier. Allsidig program De faglige miniseminarene på Parkin son - skolen tar for seg temaer som: Hva er Parkinson? (Parkinsonsykepleier Åse Sundvor) Behandling av Parkinson (Nevrolog Ola Nordby) Hvordan klare sin egen hverdag med en kronisk sykdom (Sykehusprest Guttorm Eidslott) Hvordan er det å være pårørende? Hvordan er det å være pasient? Kostholdsråd (Ernæringsfysiolog Thomas French) Fysisk aktivitet og Parkinson (fysioterapeut Heidi Kjeldsen) Rettigheter og krav Hjelpemidler og hverdagstips Side 9 SI magasinet 2/2008

10 Helse på nett (7): Flinkere i fag? Flørt med fagfolk! Glem Facebook! Internett byr på mange nett samfunn som kun er for helsearbeidere. Finn kunnskap, erfaringer, venner eller en ny flamme. Sykehuset Innlandet har et eget nettsamfunn på Face - book se selv. Det er lett å registrere seg, deretter kan du finne og bli venn med kolleger på alle sider av Mjøsa. Kontakten foregår under fullt navn, men eposter mellom deg og din kollega ser bare du og din kollega. Facebook er åpent for alle. I løpet av få år har det imidlertid vokst frem nettsamfunn som kun er for leger, forskere og helsearbeidere. Mange av de største har sitt utspring i USA, og noen er kun for amerikanere. Adgangen er strengt kontrollert her slipper bare godkjent helsepersonell inn. Er du hyggelig og kunnskapsrik, kan du bygge deg opp et godt rykte. Belønningen er hjelp til faglige problemstillinger, og ny kunnskap og erfaring. Nettsamfunnenes inntog er et resultat av ny og kraf tig programvare på nettet og bredbåndsutbygging. Samfunnene er designet for å gjøre det lett å bygge gode relasjoner. Prøv selv! Sermo Å gå til kolleger for å få råd og informasjon, er en populær måte å skaffe seg ny kunnskap på blant leger. Nå kommer de første tjenestene som setter turbo på denne praksisen. Sermo er et nettsamfunn for leger, et forum for rask menings- og erfaringsutveksling om behandlinger. Jeg rangerer Sermo like høyt som Google og Wikipedia, skriver en entusiastisk bruker. I Sermo gir bidragsyterne hverandre karak terer ut fra innsats og pålitelighet kalt «Kudos». Tjenesten er foreløpig forbeholdt allmennleger og spesialister som praktiserer i USA, men en demonstra - sjonsvideo tilgjengelig for alle, viser hva vi har i vente. Within3 Within3 påstår at de er verdens største nettsamfunn for helsepersonell og forskere. Nettstedets grunn idé er å tilby personlige erfaringer fra folk du stoler på. Samfunnet har medlemmer fra 61 land, og tilretteleg - ger for både faglig læring og nye sosiale relasjoner. En egen søkemotor gjør det mulig å finne ut hvilke medlemmer som har kompetanse om et gitt emne. BioMedexperts (BME) Tjenesten angriper ideen om nettsamfunn på en litt alternativ måte. BME samler informasjon om hvem som publiserer hvilken forskning fra over tidsskrifter. Har du publisert minst tre artikler indeksert i PubMed de siste ti årene, så har BME, ut fra opplysningene i artikkelreferansene, laget din ekspertprofil. Det er disse profilene så langt 1,4 millioner som danner grunnlaget for tjenesten. Når du plugger deg inn i det sosiale nettverket vil BME via såkalt fingerprint-teknologi automatisk knytte profilen din til «medforfattere» som publiserer innen samme fagfelt, bor i samme område, eller har andre ting felles med deg. Istedet for at du aktivt må utvide ditt fagfellenettverk, gir BME deg et som er ferdig servert! Du kan bruke tjenesten uten å ha publisert noe, men den passer best for de som selv har publisert nok til å få en ekspertprofil. TiroMed TiroMed har studenter som målgruppe men nettsamfunnet kan være morsomt også for erfarne leger. Hver melder seg på etter sitt kunnskapsnivå; helt fersk, under utdanning, turnuskandidat eller profesjonell. Til hører du en av de to siste kategoriene kan du få tittelen «mentor,» noe som gir de mindre erfarne mul - igheten til å spørre deg direkte om råd. Tjen es ten inneholder mye informasjon og byr på både faglige og sosiale muligheter. Her er det lett å få nye venner. SocialMD SocialMD ønsker å tilby alt på ett sted, og har derfor laget en løsning som er mer lik en nettportal. Nett - stedet har sin egen søkemotor, egne nyhetsgrupper, blogger, nyhetsstrømmer og til og med kjøp og salg av brukte lærebøker. SocialMD skilter også med en spennende funksjon de kaller FlashCard. Et Flash - Card er sammendrag av diagnose og behandling som medlemmene i SocialMD kan lage og utveksle med hverandre. Med rundt medlemmer er dette fortsatt en liten tjeneste som passer best for studenter. Side 10 SI magasinet 2/2008

11 DoctorNetworking Dette nettsamfunnet for leger ble født i Canada men har medlemmer fra hele verden. DoctorNetworking er reklamefritt. Også her graderer medlemmene hverandre, ut fra hvor gode bidragene er, noe som gir en slags kvalitetssikring. imedexchange En tjeneste for leger, inkludert pensjonerte. Nett sam - funnet er fremdeles i startfasen men planlegger å eks pandere internasjonalt etter hvert. Bak tjenesten står tidsskriftet og nettportalen mdng.com (MD net guide) som mange amerikanske leger leser. Tids - skrif tet har i flere år brakt nyheter fra medisinsk informasjon og teknologi. Nettsamfunnet tar sikte på utveksling av erfaringer, nettverksbygging og fagfellevurdering. Facebook Det mest kjente nettsamfunnet verden over kan brukes til mer enn lek og moro. Hvis du logger deg inn og søker på ord som «healthcare» og «medical» finner du fort ut at det også finnes en mer fagnyttig side ved fenomenet Facebook. Tjenesten er åpen for alt og alle, men ved å melde deg inn i ulike grupper kan du komme i kontakt med personer innen sam - me interessefelt som deg selv. Det fine med Face - book er at tjenesten er godt integrert med andre tjenester som blogger og podkaster, slik at delingen av ressurser og utvekslingen av informasjon på tvers av kilder går fortere. Fra et helsefaglig ståsted passer nok tjenesten best for de som er ute etter det sosiale i større grad enn det faglige. Habbo og Second Life (SL) Til slutt et par representanter for nettsamfunn av en litt annen art. Her dreier det seg om virtuelle verdener hvor du beveger deg rundt ved hjelp av ditt alter ego din avatar og treffer andre verdensborgere. Med flere titalls millioner brukere er disse samfunnene gigantiske fora for utveksling av informasjon, også faglig. Habbo retter seg mot ungdom og er preget av det, men nettopp derfor har flere forskere, blant annet innen barne- og ungdomspsykiatri, rettet sin interesse mot tjenesten. Second Life har ingen målgruppe på samme måte, men tilbyr et nesten ubegripelig stort miljø og har egen økonomi det finnes folk som lever av den virtuelle jobben sin i SL. Du kan kjøpe egen eiendom og mange bedrifter har filialer i SL. Du kan oppsøke universitet, sykehus, bibliotek og reisebyrå og alle tilbyr de sine tjenester på tvers av virkelighetene. Vel inne på sykehuset kan du gjennom din avatar snakke med en reell lege. På biblioteket står bibliotekaren, og du kan kjøpe tur til Mallorca både i SL og i virkeligheten. Ganske utrolig! Tekst: Endre Aas og Øystein Eiring Side 11 SI magasinet 2/2008

12 Fødepoliklinikken ved SI Kongsvinger har fått nytt ultralydapparat (Voluson 730 Ekspert), som kan ta bilder både 2-, 3- og 4-dimensjonalt. Det nye apparatet gir bedre billedkvalitet og mer nøyaktige målinger for blant annet å sjekke fosterhjertet og morkakens funksjon. Det nye ultralydapparatet har også gitt utvidede muligheter for forskning. Fosterets urinproduksjon kan gi viktige svar Sammen om Schjelderupseminar SI, ved Religionspsykologisk senter på Sanderud, er medarrangør på et Schjelderup semi nar på Nansenskolen på Lillehammer 5. og 6. juni. Seminaret arrangeres i anledning av at det er 70 år siden Hamarbiskop Kristian Schjelderup startet Nansen skolen på Lille hammer, Norsk Human is tisk Aka de - mi. I fjor var det 60 år siden han ble biskop i Hamar bispedømme, og 75 år siden han og broren Harald publiserte Nordens viktigste religionspsykologiske studie. Schjelderup markerte seg sterkt i samfunnsdebatten gjennom flere tiår. Enten det dreide seg om Freud, østlige religioner, relativitetsteorien, Gandhi, reli gionspsykologi, kvinnelige prester eller motstand mot atomvåpen var han en som våget og gikk foran Det er nett opp i spenningsfeltet mellom åndelighet, vitenskap og humanisme Hamars biskop, SI og Nansenskolen ønsker å arrangere seminaret. Fullstendig program finner du på: sykehuset-innlandet.no Aktuelt Sentrale aktører: Sentrale aktører bak Schjelderupseminaret samlet rundt bysten av Kristian Schjelderup utenfor Hamar domkirke. F.v. Biskop Solveig Fiske, direktør ved Nansenskolen Dag Hareide, administrerende direktør Torbjørn Almlid og sykehusprest på Sanderud Lars Danbolt. Av Trond Tendø Jacobsen Overlege Mats Fägerquist ved fødeavdelingene på sykehuset i Kongsvinger har tidligere (2005) tatt doktorgrad i fosterets urinproduksjon. Nå er han, i samarbeid med jordmor Eli Skytteren, i gang med en ny studie de har kalt «Nøyaktigheten ved bestemming av volumet på fosterets urinblære med 3D-ultralyd». Skytteren har et års videreutdanning i ultralyddiagnostikk. Doppler-teknikk Hos de aller fleste gravide utvikler fosteret seg helt normalt og uten problemer, men i noen tilfeller oppstår det komplikasjoner, eksempelvis at fosteret vokser mindre enn normalt. Oppdages veksthemming tidlig i svangerskapet, så tidlig at man helst ikke vil forløse barnet, er det viktig å holde kontroll med fosterets tilstand. Dette kan gjøres ved å benytte ultralyd med en spesiell doppler-teknikk for å se hvor raskt blodet flyter gjennom navlestrengen til morkaken og tilbake, eller man kan analysere fosterets hjerterytme ved hjelp av CTG. 3D-teknikk: Mål setningen med studien er å undersøke om det nye ultralydapparatet og 3D-teknikken kan forbedre nøyaktig - heten ved beregning av fosterets urinproduksjon. Her er Mats Fägerquist og Eli Skytteren sammen med «Voluson730 Expert». Ultralyd I svangerskap tidligere enn 30 uker, kan man ikke helt stole på resultatene av doppler- eller CTG-kontroll. I slike tilfeller vil kanskje metoden med å be - regne fosterets urinproduksjon være verdifull. Fos - teret produserer urin allerede fra 15. svangerskaps - uke og ved hjelp av ultralyd kan man avbilde fostrets urinblære, beregne volumøkningen og dermed fastslå urinproduksjonen. Hvis fosteret får oksygenbrist, så minsker fosterets urinproduksjon. Mål setningen med studien er å undersøke om det nye ultralydappa - ratet og 3D-teknikken kan forbedre nøyaktigheten ved beregning av fosterets urinproduksjon. Av: Grethe Ånerud Side 12 SI magasinet 2/2008

13 Høy innvilgningsprosent i SI: 16 får forskningsmidler Hele 16 av de 21 søknadene om forskningsmidler for 2008 er helt eller delvis innvilget, med i alt 3,6 millioner kroner. Det er en svært høy innvilgningsprosent. Andre er misunnelige på oss. For ansatte i SI er det langt lettere å få forskningsmidler fra SI enn fra andre kilder. Helse Sør-Øst har som mål å innvilge 30 prosent av søknadene, og konkurransen der er langt større, sier forskningssjef Per Farup. Flere av tildelingene strekker seg over flere år. Til - del ings prosessen var todelt. Først gikk en eksternt opp nevnt fagkomite igjennom samtlige søknader. Der ble det gradert i tre grupper: Klart støtteverdig, Støtteverdig og Ikke støtteverdig. Dette eksterne ut - valget er bredt sammensatt, med folk fra andre helse foretak, fra høyskoler og universiteter, og med ulik faglig bakgrunn. Her var det basalforskere, kliniske forskere, spesialist innen psykiatri og en som kunne kvalitativ forskning. Så jeg føler vi var godt dekket, sier forskningssjef Per Farup. Vi har valgt å la eksterne folk vurdere søknadene, fordi alle i SI ville være mer eller mindre inhabile, vi kjenner folk, vi vet om folk, dels søker vi selv. Da SIs forskningsutvalg rett før påske foretok den endelige tildelingene var det helt ut basert på de faglige anbefalingene fra fagkomiteen. Forsknings ut - valget foretok ingen endringer i hvilke prosjekter som fikk støtte, men fordi fagkomiteen stort sett bare vurderte det rent forskningsfaglige, vurderte og justerte Forskningsutvalget støttebehovet i forhold til fremdriftsplan og lignende. Søknadene varierte svært i forhold til hjelpebehov og økonomiske ønsker. Dere har lenge stresset dette med å skrive gode søknader, er det fremgang å spore? La meg si det slik; Det er fortsatt en vei å gå, men fagkomiteen ga oss ros for at det har vært en tydelig bedring i løpet av de siste årene. Men det kommer jo også stadig nye folk inn som trenger opplæring. Jeg har lurt på om gode prosjekter er så dårlig be - skrevet at vi ikke skjønner dem. Men vi er nødt til å forholde oss til søknadene, sier han. To i gruppe A To av de 21 søknadene ble plassert i gruppe A, som «Klart støtteverdig». Det ene gjelder Sverre Berg, som ser på medisineringen av demente pasienter i sykehjem. Han vurderer om pasienter kan ha nytte av at det fjernes legemidler. Dette er et dyrt prosjekt, der medikamentutgiftene alene utgjør over en million kroner. Det er midler han får fra SI, mens han er tildelt lønnsmidler fra Helse Sør-Øst. Det andre gruppe A-prosjektet gjelder Greger Lønne som har den helseøkonomiske delen av et to - delt prosjekt om ulike metoder for ryggoperasjoner. En stipendiat i Trondheim studerer de medisinske as - pektene, mens Greger Lønne ser på de helseøkonomiske aspektene (sykmeldingsperiode, kostnadene for ulike operasjoner m.v.). Et tredje prosjekt er også gruppe A-aktuelt; «Hjelp når du trenger det», et såkalt aksjonsforskningsprosjekt med sikte på å bedre tilgjengeligheten i psykisk helsevern. Det var dette prosjektet som ble tildelt kroner som «jubileumsgave» da SI Sanderud tidligere i år markerte sitt 100-års jubileum. Ekstern fagkomite: De fleste i Sykehuset Innlandet ville vært inhabile, derfor foretar en ekstern fagkomite den faglige vurder - ingen av forskningssøknadene, sier forskningssjef Per Farup. Ny forskningsstrategi Forskningsstrategiene i Helse Øst og Helse Sør var noe ulike. Et utvalg der forskningssjef Per Farup var SIs representant har lagt fram forslag om en ny felles strategi. Nå skal forslaget ut på høring. I tilegg til en større koordineringsgruppe har det vært flere undergrupper i arbeid. Vi kom fram til et omforent forslag, sier han. Det har vært spennende motsetninger, dels mellom det gamle Helse Øst og det gamle Helse Sør, dels mellom universitetssykehusene i Oslo-regionen om hvordan de skal dele funksjonene og forskningsoppgavene. Og det har vært motsetninger mel - lom sykehusene i Oslo-området og de mer perifere helseforetakene, som blant annet SI. Min oppgave var å ivareta de perifere sykehusenes interesser. Har du klart det? Ja, jeg tror og håper det. Da utkastet til forskningsstrategi ble diskutert i siste møte i forskningsutvalget følte jeg at jeg fikk støtte for at vi hadde nådd det meste vi med rimelighet kunne vente. Vi hadde felles interesser spesielt med sykehusene i Telemark, Sørlandet og Østfold. Vi har lagt veldig vekt på nettverk og behovene for forpliktende samarbeid og at kompetansesentraene som er opprettet skal ha an - svar for hele den nye regionen. Håper på fem Forskningssjef Per Farup håper at det i år blir fem nye doktorgrader på SI-anasatte. I fjor var det et mellomår, med bare en. Året før kom det seks nye. Så langt i år har Anne Landheim allerede disputert. Jeg har håp om at det blir fire til i løpet av året, sier han. Av Trond Tendø Jacobsen Side 13 SI magasinet 2/2008

14 Pasientombudet: Helsepersonell må ta pasientene mer på alvor Pasientombudet for Hedmark og Oppland hevder i sin årsmelding for i fjor at mange klager kunne vært unngått hvis helsepersonellet hadde lyttet i langt større grad, og tatt på alvor det pasientene sier om sin egen helsetilstand, utvist større grad av ydmykhet og alminnelig folkeskikk. Henvendelser om SI Pasientombudet har laget denne oversikten over henvendelser som gjelder enheter i SI i fjor, tallene for 2006 i parentes: SI Elverum/Hamar 155 (118) SI Lillehammer 77 (71) SI Gjøvik 71 (86) SI Kongsvinger 26 (29) SI Tynset 6 (8) SI Sanderud 26 (35) SI Reinsvoll 8 (12) DPS Hedmark 17 (13) DPS Oppland 19 (8) 75 henvendelser gjaldt sykehus utenfor Innlandet (115 i 2006), og henvendel - ser om forhold i kommunehelsetjenesten gikk ned fra 169 i 2006 til 132 i fjor. 258 av henvendelsene fra brukere i Hed - mark gjaldt somatikk, og 53 psykiatri, mens det var 135 i gruppen andre. For Oppland var tilsvarende tall 188, 37 og 76. Kvinner er i stor overvekt. Pasient om - budet fikk henvendelser fra 427 kvinner (244 fra Hedmark og 183 fra Oppland) og 288 menn (184 fra Hedmark og 104 fra Oppland). Av: Trond Tendø Jacobsen Fungerende pasientombud Svein Hanssen er også opp tatt at det han mener er store mørketall, spesielt innen psykisk helsevern. Vi får rett som det er henvendelser fra pasienter som forteller historier som i mange tilfeller burde vært tatt videre, men de tør ikke fremme en formell klage, fordi de er redde for at det vil slå tilbake på dem i form av represalier fra behandlerne. Noen av disse har hatt tvangsinnleggelser under til dels dramatiske omstedigheter og frykter at en klage i seg selv kan føre til at det settes i gang nye prosesser. En annen gruppe er de som henvender seg til brukerorganisasjonene, men som ikke tør snakke med oss. Og en tredje gruppe er de, antakeligvis ganske mange, som sitter i egne hjem og ikke tar kontakt med noen, selv ikke med brukerorganisasjonene. Jeg har de siste ukene fått to henvendelser fra pasienter som nærmest har måtte stå skolerett for leger etter at de har fremmet klagesaker, den ene saken gjelder psykisk helsevern, den andre ett av de somatiske sykehusene. Det er en forferdelig uting at helsepersonell opptrer på denne måten. Det ser ut som om noen tar klager som en personlig fornærmelse, sier han. For dårlig samhandling I Pasientombudets årsmelding hevdes det at flere pasienter opplever møtet med helsetjenesten som mer energitappende enn selve helseproblemet. Hva siktes det til her? Både innen somatikk og psykisk helsevern er det en rekke pasienter med kroniske lidelser som er av - hengig av tjenester fra flere institusjoner eller nivåer. Men samarbeidet her er alt for dårlig. Pasientene må selv i alt for stor grad mase, purre, stå på og blir ofte forespeilet ting som ikke blir gjennomført. Det er et tankekors at spesialisthelsetjenesten, som tross alt har helt andre personellmessige ressurser enn kommunehelsetjenesten, ikke finner tid og mulighet til å samarbeide mer på tvers av nivåer og institusjoner. Det har skjedd en positiv utvikling, men det er langt fram, sier han. Gammel kjepphest Svein Hanssen trekker også fram en gammel kjepp - hest. Det er flere år siden jeg ba SI om å etablere ordninger slik at pasientene automatisk fikk tilsendt sine epikriser. Det var det ikke noe gehør for. Nå er dette gjennomført som forsøk ved enkelte andre sykehus, med stor suksess. Derfor håper jeg at SI revurderer sin negative holdning til dette. For meg er det uforståelig at pasienten selv må ta initiativ og stå på for å få informasjon om sin egen helsetilstand. I tillegg til at epikriser bør sendes automatisk også til pasientene, bør de også få kopi av de henvisningene fastlegene sender til spesialisthelsetjenesten. I 2008 bør dette være selvsagte tjenester, mener han. Brukermedvirkning Selv om det er stadig flere eksempler på at pasientene, brukerne, nå tas med på råd har pasientombudet mange eksempler på det motsatte. Fagper son ene må gi fra seg makt, fjerne seg fra ekspertrollen og i større grad gå over til å bli samarbeidspartnere. Det vil kreve en grunnlaggende holdningsendring, heter det i årsberetningen. Hva dreier det seg om? Jeg har flere eksempler fra psykisk helsevern, der pasienter har vært behandlet, ofte gjennom flere år, dels tvangsinnlagt. Så opplever de at det kommer en ny lege som setter en ny diagnose som ganske raskt fører til en sterk bedring i sykdomsbildet. Dette er gjerne situasjoner der pasienten selv har prøvd å få til en dialog og har hatt synspunkter på egen situa - sjon som det ikke er tatt hensyn til, men som end res totalt når nye leger kommer inn som behandlere. Det kan synes som om dette er situasjoner som kun - Side 14 SI magasinet 2/2008

15 Store mørketall: Konstituert pasientombud Svein Hanssen er bekymret for at mange pasienter med psykiske lidelser ikke tør klage, selv om det kan synes berettiget. ne vært endret langt tidligere om pasientene i større grad var blitt lyttet til og tatt med på råd, sier han. Hedmarkinger klager mest Det har i alle år vært slik at hedmarkingene klager mer enn opplendingene, det ser en også av klagene til Helsetilsynet. I fjor ble denne forskjellen enda større. Det er vanskelig å gi fullgod forklaring på hvorfor det er slik. Jeg har ikke noe grunnlag for å hevde at sykehusene i Hedmark gir dårligere be hand ling enn i Oppland. Jeg har heller ingen fasitsvar på hvorfor det er slik. En rekke forhold kan spille inn. Det ble et stort hopp da vi i 2005 også ble brukerombud for Hamar kommune, den oppmerksomheten dette skapte kan ha utløst en større generell klageaktivitet. Det er også eksempler på at medie omtale påvirker klageantallet. Vi har sett det etter en del konkrete oppslag, både i Oppland og Hed mark. Kanskje spiller også befolkningens holdninger og lynne inn. Det er nærmest et spørsmål, ikke et svar. Det virker som om opplendingene også klager mindre på sykehusbehandling utenfor Innlandet, det kan være en indikasjon på at holdninger også er et element i dette bildet, sier Hanssen. Kvinner klager mest Har du refleksjoner om kjønnsfordelingen, det er langt flere kvinner enn menn som klager? Andelen klager fra kvinner er større enn deres an del som pasienter. Det er ikke godt å si hvorfor det er slik. De påtar seg gjerne i større grad enn menn omsorgsrollen for pårørende, både barn og foreldre, og tar nok initiativ til en rekke slike klager. Selv om det er pasientene som i våre statistikker registreres som klager, kan dette muligens bidra til at kvinnene blir mer klagebevisst for egen situasjon? Jeg har også en følelse av at kvinner i større grad enn menn klager på helsepersonellets oppførsel og holdninger, sier han. Årsberetningen kan etterlate et bilde av et helsevesen i krise. Nei, nei! Det store flertallet er fornøyd med den hjelpen de får. Det er forsvinnende få av de titusener som årlig tar kontakt med spesialisthelsetjenesten i Innlandet som henvender seg til oss. Men deres erfaringer er viktig, og viser at det fortsatt er et betydelig forbedringspotensial, sier han. Over 800 henvendelser Pasientombudet mottok i fjor 802 henvendelser, 445 fra Hedmark, 301 fra Oppland og 56 i egenskap av brukerombud for Hamar Kommune. Det har vært en klar nedgang siden toppåret Nedgangen kan ha sammenheng med bemanningssituasjonen hos Pasientom - budet, som har ført til lavere aktivitet, kontoret har derfor også vært mindre fokusert i media. I 2003 var det i alt 542 henvendelser, 295 fra Hedmark, 247 fra Oppland. I 2004 var det en betydelig økning, til 728, 388 fra Hedmark, 340 fra Opp - land. Så skjedde det ett nytt stort hopp i 2005, vesentlig i Hedmark, det var i alt 920 henvendelser, 451 fra Hedmark, 373 fra Oppland og 96 som brukerombud for Hamar. I 2006 kom det 896 henvendelser, 437 fra Hedmark, 370 fra Oppland og 89 fra Hamar. Side 15 SI magasinet 2/2008

16 Snipp snapp snute Kort prosess: Rivingen er i full gang. Det er neppe mange som felte tårer for at gamle avdeling III på Sanderud ble revet for tomta skal gi plass for et lenge etterlengtet akuttpsykiatrisk bygg. Men samtidig som man nå ser framover mot det nye, kan det være greit også å se seg litt over skulderen. Det var et stort framskritt da den nye kvinnepaviljongen ble tatt i bruk i mars Her ble det plass til 49 kvinner, de ble flyttet fra Blårud. Det ble bygget to identiske bygninger på Sanderud, en for kvinner og en for menn. Den andre, avdeling IV, ble åpnet i 1925, og er fortsatt i bruk. Bygningen disponeres nå av avdeling for rusrelatert psykiatri og av - hengighet. Rivingen av avdeling III startet i slutten av februar og var ferdig i god tid før påske. Selv om det ble sprøytet på tonnevis med vann, var det en del støvplager. Men nå er det klart for neste etappe. Før sommeren har helse- og omsorgsminister Syl via Brustad lovet å komme tilbake og legge ned grunnsteinen for nybygget en murstein som ble plukket ut av det bygget som nå er gått over i historien. Slik trekkes trådene fra fortid og nåtid til framtid. Av: Trond Tendø Jacobsen Storhetstid: Her er avdeling III fra «storhetstiden» på slutten av 1920-årene. Legg merke til den forseggjorte parken. Forfall: Her er det ikke mye storhet igjen, alt er gjort klart for riving. Snipp, snapp, snute: Det var det. Her sto avdeling III, her kommer det nye akuttbygget. Side 16 SI magasinet 2/2008

17 Et enkelt hefte til hjelp Hjelpeverge? Hva er det? Vet du det ikke du heller? Så kanskje også du kan ha nytte av det enkle, instruktive heftet spesialsosionom Vidar Steen Faraasen og spesialvernepleier Grete Vikin i voksenseksjonen ved Habili ter - ings tjenesten i Hedmark nylig har utarbeidet. Det er ikke umiddelbart lett tilgjengelig hva en hjelpeverge er og kan gjøre. Selv om heftet hovedsakelig er beregnet på psykisk utviklingshemmede, som kan ha mulighet til å sette seg inn i det ved hjelp fra personale de har i sin nærhet, så kan det nok også ha interesse for andre. For vi har en sterk følelse av dette er et område allmennheten kjenner lite til, sier Grete Vikin. Det var i fjor hun og Vidar Faraasen fikk ideen om å lage et hefte, og som sagt så gjort. I vinter forelå det. Heftet forteller med enkle ord og illustrasjoner, og store bokstaver, om hvilke oppgaver hjelpevergene kan bistå med. Det dreier seg om tre hovedområder: Økonomiforvaltning, rettighetsforvaltning det kan i praksis være å skrive søknader og klage på avslag og om å gi personlige råd og bistand. Hjelpeverger bistår voksne over 18 år, med utviklingshemning, demens eller alvorlige psykiske lidelser. Omfang Det finnes ingen fullstendig oversikt over hvor mange som har hjelpeverge i Hedmark og Oppland. Men det er trolig over i hvert fylke. Bare i Hedmark var det i 2005 over 560 personer med psykisk utviklingshemning som hadde hjelpeverge. I tillegg har en del demente og enkelte med alvorlig psykisk sykdom hjelpeverge. Mange hjelpeverger er nær familie, ofte foreldre. De fleste hjelpevergene har en person de hjelper, det er eksempler på at en hjelpeverge har 10 «klienter». Da kan man ikke være en god rettighetsforvalter. Slike situasjoner er veldig uheldige, for hjelpeverg - ene skal ikke bare gi praktisk hjelp og råd, det er også viktig med det vi kan betegne som «relasjonskompetanse». Jo flere klienter, jo dårligere blir kontakten, sier Faraasen. Selv om mange familiemedlemmer gjør en god inn sats som hjelpeverger, ser ikke Faraasen det som en ideell kombinasjon, fordi det lett kan oppstå in te - ressekonflikter, ikke minst når ungdom nærmer seg voksen alder og det er snakk om etablering i egen bolig. Der kan nok personer utenfra ofte fremme «løs rivelsen» på en bedre måte enn familiemedlemmer, mener Vikin og Faraasen. Forslag til ny vergemålslov Gjeldende norske vergemålslovgivning er av eldre dato og det arbeides nå med forslag til ny lov. Lovforslaget foreligger i NOU 2004:16 Vergemål. I forslaget til ny vergemålslov avvikles ordningen med fullumyndiggjøring, og begrepet «hjelpeverge» erstattes med «verge». Vergerollen skal styrkes, gjennom ulike virkemidler. Det legges også opp til tiltak som skal bedre rekrutteringen. Det er det stort behov for. En hjelpeverge er i dag et ulønnet ombud, men det kan gis dekning for en del reelle utgifter. I lovforslaget tas det utgangspunkt i at det skal bli bedre økonomiske vilkår for vergene. Forslaget legger også opp til andre endringer som vi ikke skal berøre her. Masteroppgave Vidar Steen Faraasen avsluttet i fjor sin masteroppgave ved Høgskolen i Oslo med tittelen «Hjelpevergen ombud og omsorg? Hjelpevergens hverdag mellom klient og over - formynderi». Her har han blant annet dybdeinter - vjuet hjelpeverger, både med og uten fami lietilknytning til personen som har oppnevnt hjelpeverge. Det vil føre for langt å komme nærmere inn på dette, men det framkom blant annet et sterkt behov for opplæring, oppfølging, treffsteder og nettverksdannelser. Hans masteroppgave viser at det er stor variasjon i det arbeidet hjelpevergene legger ned, det har også sammenheng med at det er forskjellig behov fra klient til klient. For enkelte kan det være ganske mye arbeid. Informantene i denne studien brukte mellom to og 24 timer i måneden på oppgaver knyttet til hjelpevergemålet. Måtte være «heste- og ølfør» Både romerretten og gammel norsk rett behandler vergemål. I følg Gulatingloven var man myndig så lenge man hadde vettet i behold, var «hestefør» og «ølfør». Hvis man ikke var det, var det normalt familien som var verge. I Romerretten bygde man på viljesprinsippet, en sinnssyk person had - de etter romersk rett ikke «evne til å ville noe». Det skulle mye til før man ble umyndig, men når det skjedd var det også her familien som var verge. Opplysende: Gerd Vikin og Vidar Steen Faraasen fikk ideen om en enkelt opplysningshefte om Hjelpevergeordningene i fjor, i vinter ble den klar. Av: Trond Tendø Jacobsen Side 17 SI magasinet 2/2008

18 Seksjon for analyse og utvikling: Skaffer matnyttig informasjon En av de store utfordringene for SIs nye seksjon for analyse og utvikling er å gjøre de utallige rapportene og oversiktene som stadig produseres mer matnyttige og forståe lige. Bakgrunnen for at seksjonen ble etab lert er blant annet å gi bedre støtte for de beslutninger som sykehusledelsen skal ta. fakta: Seksjonen Seksjonen ble opprettett 1. oktober i fjor, og består foreløpig av tre medarbeidere: Lars Åge Møgster sosialøkonom/ MBA, og med mange års erfaring fra spe sialisthelsetjenesten og konsulentbransjen. Kostas Vilimas lege, med master i samfunnsmedisin og vekttall i stati stikk. Marit Dammen sykepleier med lederutdanning og mange års erfaring fra klinisk arbeid. Har deltatt i en rekke prosjekter. Av Trond Tendø Jacobsen Det kan være støtte i form av tallanalyser eller del - tak else i ulike prosjekter og prosesser. Det var flere behov som utløste etablering av en - heten: Ønske om en fast intern prosjektkapasitet, og på analysesiden var det dels et betydelig kapasitetsproblem, og dels behov for økt kompetanse. Ledelsen ønsket en enhet der administrerende direktør, ledermøtet eller divisjonene kunne be om hjelp og en enhet som selv kan ta opp ting, kort sagt en enhet som har kapasitet til å bidra der det er behov. Ikke bare å trykke på en knapp SI-Magasinet møtte nylig de tre som utgjør teamet: Kostas Vitimas, Marit Dammen og Lars Åge Møgster. Våre eiere kommer med lengre og lengre lister over forhold som skal rapporteres. Det stilles større krav til oss, og til utvikling av effektive systemer. Det er jo ikke slik at det bare er på trykke på en knapp. Det krever ofte et betydelig arbeid å få ut den nyttige informasjonen. Det er viktig å finne enklere måter å ta ut disse rapportene på, det har ofte tatt alt for lang tid, sier de. Det er vel også opp til dere å ta initiativ? Ja, innenfor tallanalyse har vi anskaffet et verktøy for uthenting og bearbeiding av data. Dette gjør oss mindre avhengig av rapporter fra grunnsystemer som ofte er lite fleksible og tidkrevende å hente ut. Dette er et virkelig nøyaktighetsarbeid som kre - ver høy datakompetanse. Vi har hovedfokus på DIPS, men også økonomidata og BUP-data og lignende jobber vi for å gjøre lettere tilgjengelig for be - slutningsstøtte. Det er i første rekke Kostas som representerer denne kunnskapen hos oss, forteller de. Vi har også bidratt med data i flere prosjekter, og vi ser at det vil være en fordel å bli dypere involvert i selve prosessene. Det er enklere å få forståelse for hva som etterspørres av informasjon hvis en er med i prosessen. Vi ser også for oss at vi kan få en rekke Trio: Her ser vi de som utgjør analyse seksjonen: Fra venstre Kostas Vilimas, Lars Åge Møgster og Marit Dammen. oppgaver i tilknytning til Hovedstadsprosjektet. Her vil det helt klart bli behov for å se på virkninger og konsekvenser på ulike områder. Mye tilgjengelig informasjon Det har vel ikke alltid vært like lett å nyttiggjøre seg den informasjonen som ligger i tabellene og rapportene? Det er en av mine kjepphester, sier Kostas Vili - mas. Her har vi mye å ta fatt i. Det vil blant annet være mulig å dra mer nytte ut av all informasjonen i DIPS. Det er en utfordring i en stor virksomhet som vår å gjøre det materialet som hentes ut forståelig og nyttig. Jeg liker godt å jobbe med ad hoc-analyser og skaffe nyttig og rask informasjon om aktuelle problemstillinger. Utredninger er grunnlaget for be - slutninger, derfor er det viktig at de er så gode som mulig. Vi kan finne aktuell informasjon i et utall ulike kilde, sier han, og nevner noen eksempler: Vi kan se på pasientstrømmene i og fra andre sykehus, på hvor dan pasienter behandles. Vi har sett på hvor stor del av befolkningen i Nes som faktisk får sin be - handling ved sykehuset i Kongsvinger. Vi har sett på pasientflyten mellom sykehus og DPS i psykisk helse vern. Enheten har allerede deltatt, i ulik grad, i en rekke prosjekter og utredninger. De var inne i de nylig av - sluttede kirurgi- og indremedisinprosjektene, de har foretatt en evaluering av urologivedtaket, har jobbet med telemedisin og en rekke andre større og mindre oppgaver. Stadig utvikling Det er en stadig utvikling. Nye krav til ressursutnyttelse og organisering av det medisinske tilbudet er av de forhold som utløser organisasjonsutviklingsprosesser. De kan være drevet frem av systeminnfør inger, eller av behovet for å se på pasientlogistikken ut fra nye forutsetninger. Vår oppgave er å bidra inn i disse prosessene, forteller de. Her har Marit blant annet koordinert en prosess som skal resultere i en rapport om bruk av telemedi sin i SI. Kostas og Lars-Åge er for tiden involvert i arbeidet med ny inntektsfordelingsmodell for sykehuset. Lars-Åge er også med i det regionale arbeidet for fordeling av inntekter mellom sykehusene i Helse Sør-Øst. Et nært samarbeid med miljøet som arbeider med EPJ-innføring og utvikling gir også mange oppgaver. Side 18 SI magasinet 2/2008

19 Nå som ferien står for døren kan det være greit å se litt nærmere på ferieloven, og hvilke rettigheter og krav den innebærer. Vi tar blant annet for oss nøkkelbegreper som opptjeningsår, ferieår, feriens lengde og hvordan ferien fastsettes. Kjekt å vite om ferieloven Selve ferieavviklingen skjer på ulike måter rundt i fore taket. Enkelte steder avvikles ferien i to puljer á fire uker, da skifter man gjerne pulje hvert annet år. Da vet den enkelte i god tid når det er ferie. Andre steder deles ferieavviklingen i tre puljer á fire uker, eller fire puljer á tre uker, forteller forhandlingssjef Henning Larsen. Hovedferien, som skal være på minst 18 virkedager sammenhengende såkalt feriefritid, skal som hoved regel legges mellom 1. juni 30. september. Ferieloven Dette er utdrag av gjeldende regler. Ferieloven er omfattende og omhandler en lang rekke situasjoner som ikke er omtalt i denne stikkordsmessige oversikten. Denne opplistingen antas å inneholde de mest aktuelle reglene/situasjonene: Opptjeningsår; Det året feriepengeopptjeningen skjer er det foregående kalenderåret, feriepengene for årets ferie har vi med andre ord tjent opp i Ferieår er det året ferien tas ut. Ansatte kan fremme ønske om tid for ferieavvikling, men det er arbeidsgiver som avgjør ferietidspunktet. Arbeidsgiver skal i god tid før ferien drøfte fastsettingen av ferie med den ansatte eller tillits - valgte. De over 60 år kan selv bestemme tiden for den ekstra ferieuka, de kan også tas ut som enkeltdager. De under 60 år vil ha krav på en ferie på 30 virkedager. Ferieloven fastsetter en ferie på 25 virkedager. I tillegg kommer en avtalefestet ferie på fem virkedager. For de over 60 år er den samlede ferien 36 virkedager. Etter at seniorpolitikken i SI nå er satt ut i livet, får arbeidstakere over 62 år en ekstra uke fritid på toppen av dette, og de som er over 64 år, får enda en uke, til sammen åtte. Feriens lengde. Ved tiltredelse før 30. september har arbeidstaker rett til full ferie, ved tiltredelse etter 30. september er det bare rett til seks virkedager feriedager (de under 60 år). Dette forutsetter at ferien ikke er avviklet fullt ut hos tidligere ar - beidsgiver. Virkedager er alle «svarte» dager i kalenderen. Virke dager i ferien som etter arbeidstidsordningen likevel ville vært fridager for vedkommende regnes som ferie og går til fradrag i dagantallet. Inten - sjonen er at ferieperioden bør inneholde det antall arbeidsdager som vedkommende normalt ville hatt dersom han/hun hadde vært i arbeid. Arbeidstaker som arbeider på søndag umiddelbart før og etter ferien kan kreve en av søndagene som tilleggsfritid. Det er detaljerte regler for en rekke situasjoner som kan oppstå ved turnusarbeid og uregelmessig arbeidstid, som det fører for langt å komme inn på her. Beregning av ferie Eksempel 1: Ferie i påskeuka regnes som fire virkedager (mandag, tirsdag, onsdag og lørdag). Selv om arbeidstiden for mange er til kl onsdag før skjærtorsdag er dette å anse som en feriedag. Eksempel 2: Ansatt i full stilling, arbeider hvert tredje helg. Avvikler en uke ferie, der turnus tilsier arbeid i fire virkedager, to virkedager er fri og en søndag. Dette beregnes som seks virkedager, restferie er da 24 virkedager (for de som har ferie i 30 virkedager). Eksempel 3: Deltidsansatt i 50 prosent stilling, ar - beider halv dag mandag fredag. Avvikler en uke ferie. Beregnes som seks virkedager, vedkommen - de har restferie på 24 virkedager. Eksempel 4: Arbeidstaker i 100 prosent stilling som arbeider etter arbeidsplan på fire uker. Arbeids - planen tilsier arbeid i tre uker og en uke fri (gjennomsnittsberegnet arbeidstid). Vedkom men de av - vikler fire uker hovedferie fordelt over arbeidsplanens fire uker (tre arbeidsuker og en ferieuke). Dette beregnes som 24 virkedager ferie, og vedkommende har da restferie på seks virkedager. Er du syk før ferien starter, kan du kreve at den ut - settes. Er du 100 prosent sykmeldt (med lege attest) minst seks virkedager under ferien kan du kreve å få igjen det antall feriedager du har vært sykmeldt. Slikt krav må fremsettes senest ved ar beidets be - gynnelse etter ferie-/sykmeldingsperiode. Arbeidetaker kan kreve at varsel om ferie skal gis to måneder i forveien. Se for øvrig «Ofte stilte spørsmål» under «Personal» på vår intranettside. Mange bestemmelser: Ferieloven er omfattende og omhandler en lang rekke forhold som ikke er omtalt i denne stikk - ordsmessige oversikten, sier forhandlingssjef Henning Larsen. Av Trond Tendø Jacobsen Side 19 SI magasinet 2/2008

20 SI-Magasinet «på ville veier»: Bønn og kloke koner framfor skolemedisin SI-Magasinet skal ikke begynne med reisereportasjer. Disse refleksjonene fra et opphold i Guatemala nylig er et forsøk på å sette ting i relieff. Mine opplevelser blant mayaindianere i fjellene i Guatemala viser hvor uendelig stor avstanden er ikke bare i kilometer. Mayaseremoni: Acedote Maya, mayaprester, holder seremonier for alle livets forhold. Her er en seremoni på mayanes århundregamle helligdom Iximche. Maximon: Mayaer fra store områder valfarter til Mayaguden Maximon i byen Santiago ved Atitlansjøen. Ambulanse: Vi blir dårligere av å kjøre ambulanse, sa folk i San Andres Semata - baj. Er det rart de foretrekker urter, bønner og mayaprester? Av Trond Tendø Jacobsen De helsetjenestene vi her er glade for og tar som en selvfølge ville mayaene i de aller fleste tilfellene snu ryggen til. De tyr fortsatt til de kloke konene, bønner, mayaseremonier, kanskje til mayaguden Maxi - mon og så ubetinget til urtemedisiner. «Våre» medisiner er de svært skeptiske til, i hvert fall var det slik i de fjellområdene jeg besøkte. De kan til nød, når alt annet er prøvd, oppsøke vanlige leger, men det betyr ikke at de tar de medisinene de blir foreskrevet. Hvem vet hva «gringoene» har puttet i dem? Det er lett i bli glad i dette merkelige, vakre og fasinerende landet der, dessverre, kriminalitet og fattigdom herjer som en pest. Styrket av analfabetisme og overtro blir det en miks det er vanskelig for oss og fatte og forstå. Medisiner er farlige Den intelligente og flotte sjåføren vår, Oskar, hadde en diabetessyk kone. Tydelig svekket, tynn. Men tradisjonelle medisiner? Nei, de var redd at de var farlige. Men hun var bedre nå, ble vi beroliget. Hvorfor? Hun hadde sluttet å spise. Troen på bønnens makt gjennomsyrer mayaenes liv. En gammel dame hadde fått alzheimer. Stor fami - lien samlet seg hver ettermiddag til en times intens bønn. Da hun ikke ble bra, valgte de å starte bønnen ved midnatt, slik at deres offer skulle være større. De ber fortsatt. Vi så også eksempler på at tro kan flytte fjell. Ei lita jente, knapt året gammel, hadde en tid vært syk med høy feber. Hun ble bra etter en seremoni hos en mayaprest. Jeg har ikke plass her til å brette ut hele den utrolige historien. Mayapresten mente at jenta hadde kommet i vegen for sjelene som på de dødes dag dro mot kirken, og blitt «skadet» av støv fra de døde sjelene, for de bodde rett i ruten mellom gravplassen og kirken. Neste år måtte de bo hos andre mens «trekket» foregikk, sa mayapresten. Ja, sa foreld - rene. Men det merkelige var at jenta ble bra hun, etter diverse seremonier og etter å ha gulpet opp litervis med en skumlignende væske. Mayaguden Maximon Bønn er i det hele tatt et viktig hjelpemiddel i alle livets faser og problemer i mayaenes liv. Kristne bønner og bønner til mayaguder, flere steder er det en merkverdig blanding mellom kristendom og maya tro. Jeg var selv inne i en kirke der det i tillegg til katolske altre også var funnet plass til mayaaltere. Treguden Maximon, med bred cowboyhatt, utallige slips, og sigar i munnen er en respektert guddom for mange mayaer. Jeg fikk selv oppleve Maximon i en by ved Atitlansjøen, mennesker fra store områder strømmet til for å be og ofre til en gud som har kommet bakvegen inn i kirkene som svikeren Judas. Slik lurte mayaene spanjolene til å ta Maximon inn i kirkene, ble jeg fortalt. I påsken henges Maximon, i dress og hatt, som en annen forræder fra kirketårn og andre egnede steder. Men for mayane er ikke Maximon en sviker. Jeg kjenner til flere mayaer som er litt tvilende til kristendommen, som ellers gjen - nomsyrer samfunnet, men Maximon han har de respekt for. Selv om han henges i påsken. Side 20 SI magasinet 2/2008