Karakterisering og analyse

Transkript

1 v a n n f r a f j e l l t i l f j o r d Veileder 01:2011a Karakterisering og analyse Metodikk for karakterisering og risikovurdering av vannforekomster etter vannforskriftens 15 Veiledning om karakterisering, påvirkninger og risiko w w w. v a n n p o r t a l e n. n o

2 Utgiver: Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet: Dato: 9. mai 2011 ISBN (trykt): ISBN (pdf ): ISSN: For mer informasjon, kontakt: Direktoratet for naturforvaltning Bakgrunn: Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) gjennomfører EUs rammedirektiv for vann (Vanndirektivet) i norsk rett. Direktivet har som hovedformål å gi rammer for fastsettelse av miljømål som sikrer en mest mulig helhetlig beskyttelse av vannmiljøet, og bærekraftig bruk av vannforekomstene. vannportalen@dirnat.no Direktivet legger derfor konkrete føringer på prosess og kriterier for forvaltning av vannressursene. Veiledningsmaterialet utviklet av direktoratsgruppa er den norske tolkningen av vanndirektivet basert på vannforskriften. Refereres som: Direktoratsgruppa Vanndirektivet, Veileder 01:2011 Om karakterisering og analyse Foto forside: Kristin S. Karlsen Ingvar Björk V e i l e d e r 0 1 : O m k a r a k t e r i s e r i n g o g a n a l y s e

3 Veileder 01:2011a Vannforskriften: Karakterisering og risikovurdering av vannforekomster Utgiver: Direktoratsgruppen for gjennomføring av vanndirektivet 9. mai 2011

4 Versjon 9. mai Forord Arbeidet med å tilrettelegge for gjennomføring av vanndirektivet i Norge har skjedd i regi av Direktoratsgruppen (DG) som består av sentrale direktorater med vann som myndighetsområde. Denne veilederen utdyper hvordan karakterisering og risikovurdering skal utføres etter vannforskriftens 15. Veilederen tar inn over seg føringene fra Kgl. res. av 11. juni 2010, og erstatter karakteriseringsveilederen fra Det er direktoratsgruppas arbeidsgruppe Miljøtilstandsgruppa som har revidert veilederen. Direktoratet for naturforvaltning har på vegne av DG ledet arbeidet. Formålet med denne veilederen er å klargjøre og utdype kravene som vannforskriftens 15 stiller til karakterisering, analyse og risikovurdering av vann. Veilederen skal være et hjelpemiddel i dette arbeidet og bidra til en ensartet gjennomføring i hele landet, som er forenlig med de forpliktelsene Norge har som følge av EUs vanndirektiv. Målgruppen for veilederen er alle som er involvert i arbeidet med det miljøfaglige beslutningsgrunnlaget og påfølgende tiltaks- og forvaltningsplanarbeid. Det vil si ansatte hos kommuner, fylkesmenn, fylkeskommuner, sektormyndigheter og involverte oppdragstakere. Veilederen kan også være nyttig for andre som skal forholde seg til karakteriseringen: Deltakere i vannregionutvalg, vannområdeutvalg og tilhørende referansegrupper samt frivillige organisasjoner og andre som har interesse for vann. For Norge er det allerede gjennomført en innledende grovkarakterisering av mer enn vannforekomster på bakgrunn av nasjonale datasett. I ble det gjennomført en fullkarakterisering av 29 vannområder valgt til å delta i første planperiode, sammen med brukerne av vannforekomstene for å kvalitetssikre risikovurderingene. Resultatene er tilgjengelig i Vann-Nett, og ble i 2008 rapportert til ESA, på linje med tilsvarende data for vannforekomster i EU. I perioden skal karakteriseringen av alle vannforekomster ferdigstilles og kvalitetssikres. Samtidig skal også analyse og risikovurdering av alle vannforekomster gjennomføres. Trondheim, 9. mai Anders Iversen (leder av Direktoratsgruppen)

5 Versjon 9. mai INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 2 SAMMENDRAG OM KARAKTERISERING OG RISIKO DE ULIKE TRINNENE I VURDERING AV MILJØTILSTAND REGISTER OVER BESKYTTEDE OMRÅDER ANALYSE AV TRENDER OG ØKONOMISK ANALYSE RISIKOVURDERING AV MILJØMÅLOPPNÅELSE ORGANISERING OG PLANPROSESSEN TIDSFRISTER, KVALITETSSIKRING OG ANALYSER DATA FRA FØRSTE PLANPERIODE VANN-NETT OG VANNMILJØSYSTEMET VANN-NETT VANNMILJØSYSTEMET INNDELING I VANNFOREKOMSTER TRINNENE I INNDELING VANNKATEGORIER FASTSETTING AV VANNTYPER BAKGRUNN OG METODIKK TYPIFISERING OG VANN-NETT PÅVIRKNINGER OG EFFEKTER PÅ VANNMILJØET INNLEDNING TRINNENE I PÅVIRKNINGSANALYSEN TYPER AV PÅVIRKNING GRAD AV PÅVIRKNING DIFFUS FORURENSING PÅVIRKNING OG EFFEKTER PUNKTFORURENSING PÅVIRKNING OG EFFEKTER FYSISKE INNGREP PÅVIRKNING OG EFFEKTER OM BIOLOGISKE PÅVIRKNINGER OM ØVRIGE PÅVIRKNINGSTYPER GRUNNVANN PÅVIRKNING OG EFFEKTER REGISTRERING AV PÅVIRKNINGER I VANN-NETT TILSTANDSVURDERING BAKGRUNN INNLEDNING HVORDAN GJØRE EN TILSTANDSVURDERING? TILSTANDSVURDERING I PRAKSIS INNHENTING AV NYE DATA DAGENS MILJØTILSTAND I VANN-NETT KANDIDATER TIL STERKT MODIFISERTE VANNFOREKOMSTER BAKGRUNN KRITERIER FOR SMVF PROSEDYRE FOR KATEGORISERING AV SMVF... 54

6 Versjon 9. mai ANALYSE AV TRENDER (ØKONOMISK ANALYSE) BAKGRUNN OG FORMÅL HVA ER DE VIKTIGSTE PÅVIRKNINGER OG DRIVKREFTER I VANNOMRÅDET I DAG? HVILKE PLANER OG SAMFUNNSTRENDER FINNES FOR OMRÅDET FRAM TIL 2021? FORVENTET ENDRINGER I YTRE PÅVIRKNINGER OG IGANGSATTE TILTAK KOSTNADSDEKNING AV VANNTJENESTER? OPPSUMMERING AV ANALYSEN VURDERING AV RISIKO I FORHOLD TIL MÅLOPPNÅELSE RISIKO OG MILJØMÅLENE RISIKOVURDERING AVGJØR BEHOV FOR TILTAK GRUNNLAGET FOR RISIKOVURDERINGEN HOLDEPUNKTER I RISIKOVURDERINGEN OM RISIKOGRUPPERING, TILSTANDSKLASSIFISERING OG OVERVÅKING REGISTRERING AV RISIKOVURDERING I VANN-NETT SENTRALE BEGREPER REFERANSER OG RELEVANT LITTERATUR VEDLEGG I: BAKGRUNN OG INFORMASJON OM VEILEDNING FOR GJENNOMFØRING AV VANNFORSKRIFTEN OG VANNDIREKTIVET VEDLEGG II: RETNINGSGIVENDE KRITERIER FOR RISIKOVURDERING AV OVERFLATEVANN VEDLEGG III: RETNINGSGIVENDE KRITERIER FOR RISIKOVURDERING AV GRUNNVANN VEDLEGG IV: UTVALGTE RELEVANTE FIGURER FRA CIS GUIDANCE OM KARAKTERISERING AV GRUNNVANN VEDLEGG V: FAGLIG UNDERLAGSMATERIALE OG NASJONALE DATASETT BENYTTET I GROVKARAKTERISERINGEN... 82

7 Versjon 9. mai Sammendrag Karakteriseringen danner grunnlaget for det videre arbeidet med å utarbeide forvaltningsplaner og tiltaksprogram som skal vise hvordan miljømålene kan nås. Vannforskriften forutsetter at alt kystvann, elver, innsjøer og grunnvann skal deles inn i forvaltbare vannforekomster etter vannkategori og vanntype. For alle vannforekomster skal påvirkninger identifiseres. Påvirkningsgrad vurderes i forhold til forventet konsekvens på vannmiljøet. Det skal så gjennomføres en samlet analyse og risikovurdering basert på de registrerte påvirkningene og deres virkning på vannmiljøet. Med risiko menes her risiko for ikke å nå miljømålene innen Hovedformålet med karakterisering og tilhørende analyse er å identifisere vannforekomster, fastsette vanntype, identifisere påvirkninger og vurdere risiko for ikke å oppfylle miljømålene. Oppsummering av karakterisering, analyse og risikovurdering etter vannforskriftens 15: Kategori Inndeling av vannforekomster Vanntype Påvirkning Dagens miljøtilstand Vurdering basert på påvirkningsgrad og tilgjengelige overvåkningsdata Endringer fram mot 2021 Geografi Vurdering av igangsatte og vedtatte tiltak sammen med analyse av utviklingstrender Risiko for ikke å nå god/svært god miljøtilstand innen 2021 Karakterisering, analyse og risikovurdering består av: avgrense i håndterbare vannforekomster fastsette vanntype og kategori identifisere og gradere påvirkninger og effekter (eksisterende og forventede) foreta miljøtilstandsvurdering vurdere utviklingstrender og miljøvirkninger vurdere om vannforekomstene er i risiko for ikke å nå miljømålene innen 2021 Organisering Vannregionmyndighetene skal sørge for at arbeidet blir gjort og sikre at relevante sektormyndigheter og kommuner involveres.

8 Versjon 9. mai Om karakterisering og risiko Vannforskriften krever at vannforekomster skal ha minst god miljøtilstand innen For å vurdere om dette er mulig, må først relevante data om naturforhold og påvirkninger samles inn og registreres per avgrenset vannforekomst. Dette trinnet kalles karakterisering. Hensikten med karakteriseringen er å danne seg et bilde og en bakgrunns-beskrivelse av forholdene i den aktuelle vannforekomsten, og på grunnlag av dette analysere påvirkningsgrad, dagens miljø-tilstand og utvikling for å gjøre en risikovurdering. Denne veilederen går igjennom det vi trenger å vite for å gjennomføre en karakterisering og relatert analyse av påvirkninger og risiko på basis av 15 og de relaterte vedleggene. Alle som skal jobbe med karakterisering må være kjent med innholdet i forskriften og dens vedlegg, samt denne offisielle norske veilederen. 1.1 De ulike trinnene i 15 Karakterisering, analyse av påvirkninger og risikovurderinger skal gjøres for alle vannforekomster ut til en nautisk mil utenfor grunnlinjen etter følgende trinn: 1) Inndeling: Geografisk avgrensning av vannforekomster (se Kap 3) 2) Kategorisering: Alle vannforekomster skal plasseres i en av kategoriene elv, innsjø, grunnvann, brakkvann, kystvann eller SMVF(se Kap 3 og Kap 7) 3) Typifisering av vannforekomsten vil si å angi hvilken vanntype vannforekomsten tilhører ut i fra naturgitte karakteristika (Kap 4) 4) Påvirkningsanalyse; identifisering og gradering av påvirkninger og effekter på vannmiljøet i vannforekomsten (se Kap 5) 5) Dagens miljøtilstand: på bakgrunn av tilgjengelig informasjon skal vi fastsette om miljøtilstand er god eller dårlig (Kap 6) 6) Utpeking av kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster (Kap 7) 7) Opprette register over beskyttede områder (Kap 1.3) 8) Trendanalyse; sammenstille utviklingstrender som følge av samfunnsutvikling og endringer i påvirkning framover (Kap. 8) 9) Risikovurdering; foreta en samlet vurdering av om de menneskeskapte påvirkningene gjør at vannforekomstene er i risiko for ikke å nå miljømålene innen 2021(Kap. 9). I de påfølgende delkapitlene gis en kortfattet oversikt av den mer inngående beskrivelsen av de ulike trinnene som kommer i etterfølgende kapitler.

9 Versjon 9. mai Figur 1-1: Hovedtrinnene i vannforskriftens 15 for å skille vannforekomster med og uten risiko for om miljømålene nås innen For vannforekomster med risiko må det jobbes spesielt med miljøforbedrende tiltak. Vannforskriftens 15 omhandler karakterisering, vurdering av miljøpåvirkning og økonomisk analyse. Denne sier at innen utgangen av 2011 så skal: vannforekomstene identifiseres, karakteriseres og analyseres (se også vedlegg II i forskriften) betydningen av menneskeskapte påvirkninger på vannforekomstene vurderes en økonomisk analyse utarbeides (se også vedlegg III i forskriften) Vannforskriftens Vedlegg II (Karakterisering) og vedlegg III (Økonomisk analyse) gir nærmere retningslinjer for gjennomføring av oppgavene under 15.

10 Versjon 9. mai Vurdering av miljøtilstand Etter at vannforekomsten er avgrenset og påvirkningene identifisert, skal vi gjøre en vurdering av dagens tilstand ut i fra den kunnskapen vi har. I denne vurderingen skal vannforekomstenes foreløpige tilstand settes i svært god, god eller dårligere. For de vannforekomster det finnes overvåkingsdata som oppfyller forskriftens krav, kan vi samtidig foreta en klassifisering i Vann-Nett. Klassifisering av vannforekomster er en prosess hvor overvåkingsdata brukes til å finne vannforekomstens miljøtilstand, i tråd med veileder for klassifisering (01:2009). Det er viktig å være klar over at selv om en vannforekomst er i god eller svært god tilstand i dag, kan det likevel være risiko for at den ikke oppnår miljømålene innen Når tilstanden i dag vurderes, må vi også se på fremtidige påvirkninger. For eksempel kan et planlagt kraftverk eller et oppdrettsanlegg føre til at en god tilstand blir dårligere de neste årene, og vannforekomsten skal da settes i risiko. Mer om dette i kapittelet under. Miljøtilstand er en samlebetegnelse for økologisk og kjemisk tilstand for overflatevann. For grunnvann er det betegnelsen på den samlede kjemiske og kvantitative tilstanden. 1.3 Register over beskyttede områder Vannforekomster kan allerede være underlagt kvalitetskrav og miljømål som bygger på annet lovverk eller vernebestemmelser. I vanndirektivsammenheng kalles dette beskyttede områder, og skal hensyntas spesielt. Vannforskrift 13 sier at der hvor flere miljømål er knyttet til en vannforekomst, vil det strengeste målet være styrende. I en helhetlig vannforvaltning er dette svært viktig, og kan påvirke inndeling av vannforekomster. Vannforskriften krever at det opprettes et register over beskyttede områder innen utgangen av 2012 ( 16). Sammendraget av registeret, som kreves som en del av forvaltningsplanen for vannregionen, skal omfatte kart som viser beliggenheten til hvert beskyttet område og en beskrivelse av grunnlaget for hvorfor området er beskyttet. Registeret vil være et hjelpemiddel for å sikre at målene i beskyttede områder nås. Selv om det i forhold til forskriften ikke skal være etablert et register før 2012, må likevel beskyttede områder ivaretas i karakteriseringsarbeidet. Blant annet kan beskyttede områder i noen tilfeller få konsekvenser for hvordan vi deler inn og avgrenser vannforekomster. Data og opplysninger om områder som er underlagt ulike typer vern og beskyttelse, finnes tilgjengelig flere steder, mens andre databaser er under etablering. Blant annet er Mattilsynet i ferd med å utvikle en database knyttet til drikkevann, og Folkehelseinstituttets vannverksregister inneholder opplysninger om hvilke vannkilder som er beskyttet av drikkevannshensyn, men det inneholder ikke opplysninger som definerer arealet som er beskyttet eller hvilke beskyttelsesbestemmelser som er gjennomførte. Naturbase på DN viser informasjon om beskytta habitat og verneområder. Det presiseres at det kan komme endringer i hvilke områder som skal inngå i registeret i forbindelse med revisjon av vannforskriften.

11 Versjon 9. mai Hva vannforskriften sier om register over beskyttede områder: Vedlegg IV i vannforskriften sier at registeret over beskyttede områder som kreves i henhold til 16, skal omfatte: i) områder utpekt eller tiltenkt for uttak av drikkevann i samsvar med 17, ii) områder utpekt for vern av økonomisk betydelige akvatiske arter, iii) vannforekomster utpekt til rekreasjonsformål, iv) områder følsomme for næringsstoffer, herunder områder utpekt som sårbare soner i henhold til forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav v) områder utpekt som følsomme områder i henhold til forskrift om begrensning av forurensning - kapittel 11 om rensing av avløpsvatn vi) områder utpekt for beskyttelse av habitater eller arter der vedlikehold eller forbedring av vannets tilstand er en viktig grunn for vernet, herunder vernede vassdrag, nasjonale laksevassdrag og fjorder, nasjonale marine verneområder, sjøfuglreservater, samt våtmarksområder og andre relevante terrestriske vernede områder der vann er viktig for områdets funksjon (også eventuelle Emerald Network områder, som ikke er omfattet av formelt vern). 1.4 Analyse av trender og økonomisk analyse I tråd med vannforskriftens 15 og vedlegg III a skal det gjennomføres en trendanalyse og en økonomisk analyse av vanntjenester. Hensikten med en slik analyse er å sette bruken av vann i et samfunnsøkonomisk perspektiv, analysere betydningen av utviklingstrender og å vurdere om kostnaden for vanntjenesten står i forhold til effektene bruken har på samfunn og miljø. Mer om dette i kapittel Risikovurdering av miljømåloppnåelse I risikovurderingen tas det stilling til om vannforekomsten er i risiko for ikke å oppnå eller opprettholde god/svært god miljøtilstand i Risikovurderingen danner grunnlaget for overvåkningsprogrammet rangering av de største miljøutfordringene i vannregionen (vesentlige spørsmål) arbeidet med tiltak tiltaksprogrammet i forvaltningsplanen Det har i en overgangsperiode vært mulig å bruke kategorien mulig risiko for vannforekomster hvor det var mistanke om at miljømålet ikke ble nådd, og hvor dokumentasjon for å støtte opp under risikovurderingen manglet. De vannforekomstene som er i mulig risiko, må i den grad tilstrekkelig med data og avklaringer er tilgjengelige, settes i enten risiko eller ingen risiko. Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) er vannforekomster som er omfattende endret av hydromorfologiske inngrep. Eksempler på slike inngrep er regulering av vannstand og vannføring, veier og sikringstiltak. I slike vannforekomster kan ikke god økologisk tilstand oppnås uten at det går vesentlig ut over inngrepets formål, og de regnes da automatisk for å ha risiko.

12 Versjon 9. mai Organisering og planprosessen Vannregionmyndigheten har prosessansvaret og skal koordinere hele prosessen med utarbeiding av vannforvaltningsplanen og tilhørende regionalt tiltaksprogram.

13 BESLUTNINGSGRUNNLAG Rapportering WFD 5 PLANPROSESS HØRING UTFØRE Versjon 9. mai Tidsfrister, kvalitetssikring og analyser I følge vannforskriftens 15 så skal karakterisering, vurdering av miljøpåvirkning og økonomisk analyse være ferdig innen Dette danner grunnlaget for den offentlige høringen av forslag til dokumentet Vesentlige spørsmål for vannmiljøet, som skal på høring fra samme tidspunkt. Basert på innkomne høringsuttalelser og ny kunnskap kan miljøtilstands- og risikovurderinger endre seg helt fram til forvaltningsplanen skal ut på offentlig høring innen 1. juli Feil som da oppdages vil også kunne bli rettet opp fram til det regionale vedtaket av forvaltningsplanen i fylkestinget og sentral godkjenning av Kongen i statsråd. Samtidig skal Norge formelt rapportere resultatene fra 15 innen Data om påvirkninger og risiko som er kvalitetssikret i Vann-Nett før 1. mai 2013 vil danne grunnlaget for denne forpliktende rapporteringen til ESA. På bakgrunn av dette må den endelige kvalitetssikrede karakterisering og risikovurdering foreligge innen 1. mai IVERKSETTE VEDTATT PLAN * vannområder i første planperiode GJENNOMFØRE VEDTATT PLAN * vannområder i første planperiode PLAN- PROGRAM på høring innen utgangen av 2010 VESENTLIGE SPØRSMÅL (Vesentlige utfordringer) på høring innen utgangen av 2011 UTKAST TIL FORVALTNINGSPLAN OG TILTAKSPROGRAM på høring innen 1. juli 2014 VEDTAK I FYLKESTING og sentral godkjenning innen utgangen av 2015 LOKAL TILTAKSANALYSE KARAKTERISERING og RISIKOVURDERING OVERVÅKING og KLASSIFISERING Figur 1-2: Milepæler for det miljøfaglige beslutningsgrunnlaget og samordning med planprosessen i andre planperiode.

14 Versjon 9. mai Data fra første planperiode I perioden ble det gjennomført en innledende karakterisering og sammenstilling av relevante data om tilstand og påvirkninger. For de utvalgte vannområdene som er med i første planfase, ble karakterisering og data om virkninger av påvirkninger, vurdering av miljøtilstand og risiko ytterligere forbedret fram mot Ved utgangen av 2009 var Norge inndelt i vurderte overflatevannforekomster og vel grunnvannsforekomster. Disse dataene vil danne grunnlaget for videre karakterisering av vannforekomstene. Figur 1-3: Andel av areal av vannforekomster (innsjø og kyst) og andel av antall elver med "ingen risiko per 15. januar 2010 for hele landet i prosent Figur 1-4: Andel av areal av vannforekomster (innsjø og kyst) og andel av antall elver i uten risiko". Vannregioner som drenerer til norsk kyst, i prosent. Data fra Vann-Nett pr 15. januar 2010.

15 Versjon 9. mai Flere sektorer har ansvaret for miljøet i elver og innsjøer Det er tre hovedgrupper påvirkninger som er typiske i norske vassdrag: Forurensning omfatter punktkilder, diffuse kilder og langtransporterte forurensninger som bidrar til forsuring, overgjødsling og spredning av miljøgifter. Fysiske endringer omfatter i hovedsak vassdragsreguleringer, men inkluderer også vandringshindre på grunn av samferdsel eller kanaliseringer i forbindelse med jordbruk. Biologiske påvirkninger omfatter bl.a. fremmede arter som ørekyt og vasspest, rømt oppdrettsfisk og lakselus. På landsbasis er det langtransportert forurensning, vassdragsreguleringer, forurensning fra landbruket og spredt avløp som er de fire hyppigste årsakene til at vassdrag ikke har god miljøtilstand i dag. Figuren nedenfor viser de 10 hyppigst forekommende påvirkningsfaktorene på vannmiljøet i norske vassdrag. Det er viktig å forstå at det er store regionale forskjeller - langtransportert luftforurensning finnes for eksempel i hele Norge, men påvirkningen er sterkest i Sør-Norge. Figur 1-5: De ti hyppigst forekommende påvirkningstypene på norske innsjø- og elvevannforekomster. Data om antall vannforekomster med en registrert påvirkning (lite, moderat eller mye) fra Vann-Nett pr oktober 2008.

16 Versjon 9. mai Vann-Nett og Vannmiljøsystemet Karakterisering, data om påvirkninger og risikovurdering av vann i Norge samles i Vann-Nett. Her kan alle få innsyn i data om vannmiljøet, inndeling i vannforekomster, vurderinger av påvirkninger, effekter og risiko. Sektorvise data om påvirkninger er tilgjengelige i Vann- Nett, som er nødvendige for å få oversikten over den samlede påvirkningen. Alle overvåkingsdata som miljøforvaltningen har tilgang til er samlet i Vannmiljøsystemet som er en GIS-basert database. Aggregerte data herfra overføres til Vann-Nett ved behov. 2.1 Vann-Nett Vann-Nett er en spesialutviklet applikasjon for karakterisering og lagring av data i samsvar med kravene i vannforskriften. Dataene lagres i en egen vanndirektivdatabase. Her oppdateres forløpende blant annet inndeling av vannforekomster, karakteristika og data for påvirkninger, miljøtilstand. Vann-Nett er således det operative IKT-verktøyet som brukes i arbeidet med vannforskriften i Norge. I Vann-Nett kan alle som ønsker det få oversikt over hele landet, eller velge ut sin lokale vannforekomst, legge ut bilde m.v. Det er også mulig å velge ulike tema som forurensning, fysiske inngrep og biologiske påvirkninger, og få oversikt over hvilke sektorer som påvirker vannet. Vann-Nett oppdateres og forbedres kontinuerlig, og publikum oppfordres til å komme med innspill. Både vanndirektivet og den norske vannforskriften legger opp til åpen informasjon om miljøtilstanden, tilrettelagt i et kartgrensesnitt, og mulighet for alle til å medvirke i vannforvaltningen. Vann-Nett er derfor et viktig verktøy for informasjon og medvirkning. Det finnes to portaler til Vann-Nett: I den avanserte løsningen skal alle registreringer som følger av arbeidet med vannforskriften utføres ( I saksbehandlerversjonen gis det innsyn på relevante temadata fra flere sektorer. Disse er gjengitt og sammenfattet i vedlegg IV. All informasjon som er lagret i saksbehandlerversjonen er åpen for innsyn, det trengs dermed ikke passord for å se informasjonen, kun for å gjøre endringer.

17 Versjon 9. mai Vann-Nett har også en statistikkversjon hvor en finner informasjon om miljøtilstand, påvirkninger og SMVF på ulike administrative nivå. Her kan man altså hente ut statistikk og aggregert informasjon for vannregioner, vannområder, fylker, kommuner og for hele landet. Statistikkversjonen gir også samlet informasjon på vannforekomstnivå ( Dataene som samles inn i Vann-Nett rapporteres til WISE, som er den europeiske vanndirektivdatabasen, i tråd med de forpliktelsene som Norge har etter EUs vanndirektiv som del av EØS-avtalen. NVE har hovedansvar for utvikling og drift av Vann-Nett, i samarbeid med Klif og DN. 2.2 Vannmiljøsystemet Vannmiljø ( / er miljøforvaltningens fagsystem for å registrere miljødata i ferskvann og kystvann. Systemet samler og systematiserer data, og tilgjengeliggjør disse for bruk i forvaltningen. All kartlegging og overvåking av biologiske og kjemiske parametre i vannforekomstene skal registreres i Vannmiljøsystemet. Dette inkluderer basisovervåking og tiltaksovervåking under vannforskriften. Foreløpig er en rekke datasett importert og tilgjengelig i systemet for bruk i prosessen med å fastsette miljøtilstanden. En fullstendig og oppdatert liste over hvilke datasett som er tilgjengelige i systemet finnes under lenken Om Vannmiljø øverst til høyre i inngangsvinduet til systemet. Det er utarbeidet et eget kodeverk, ( som angir formatet en skal registrere data på i systemet. Kodeverket definerer dermed standard for de egenskaper en ønsker å registrere. Systemet er internettbasert og en vesentlig del av informasjonen hentes inn som karttjenester (WMS) fra relevante etaters fagsystemer og vises som tematiske kartlag. Egne vanndata kan dermed sees i sammenheng med andre vannrelaterte temadata i et felles kartgrensesnitt. Disse temadataene inkluderer ulike påvirkningsfaktorer, og for noen av dem kan det innhentes ytterligere informasjon om påvirkningen gjennom systemet. Visning av de ulike påvirkningsfaktorene i kartet, en tjeneste som også tilbys i Vann-Nett, kan brukes som verktøy under en analyse av påvirkningsfaktorer i vannforekomstene. Klassifisering av miljøtilstanden krever tilgang til datamateriale knyttet til biologiske, kjemiske og morfologiske parametere i vannforekomstene. Registreringene i Vannmiljøsystemet vil danne grunnlaget for å fastsette miljøtilstanden i vannforekomstene. For noen vannforekomster finnes det tilstrekkelig med registreringer på de mest sensitive kvalitetselementene til å klassifisere vannforekomsten. Dette er imidlertid ikke tilfellet i alle vannforekomstene. Da skal likevel de registreringer som finnes for vannforekomsten, brukes i en vurdering av miljøtilstanden. Det er mulig å innhente overvåkingsdata fra Vannmiljø til Vann-Nett til bruk i arbeidet med å klassifisere vannforekomstene. Utdypende veiledning finnes i Vann-Nett.

18 Versjon 9. mai Inndeling i vannforekomster Første trinn i karakteriseringsprosessen er å dele inn vassdrag, kystvann eller grunnvann i vannforekomster. Vannforekomstene danner grunnenheten i vannforskriften og miljømålene settes i forhold til disse. Det skal deles inn i enhetlige vannforekomster etter geografi, vanntype, påvirkning, tilstand og risikovurdering. 3.1 Trinnene i inndeling Arbeidet med inndelingen i vannforekomster utføres i Vann-Nett. Geografisk inndeling Det viktigste prinsippet for inndeling av i vannforekomster, er at vannforekomsten skal inndeles etter grensen for nedbørfelt. En vannforekomst skal alltid være innenfor ett nedbørfelt. I Vann-Nett gis det innsyn på inndelingen i nedbørfelt i Norge basert på data innhentet fra REGINE (databasen REGINE (register over nedbørfelt) eies av NVE og definerer den hydrografiske inndelingen av Norge i nedbørfelt). Ytterligere inndeling etter størrelse på vannforekomst beskrives nærmere i de følgende delkapitlene. Justering med hensyn til vanntype og påvirkninger Den enkelte vannforekomst skal ha likeartede forhold for både naturgitte karakteristika (vanntype), påvirkningsbilde og miljøtilstand. Den første geografiske inndelingen endres og justeres derfor etter inndeling i vanntyper, ulikt inngreps- og påvirkningsbilde og ulik tilstand innenfor vannforekomstene. Det er viktig at områder med risiko for ikke å innfri miljø-målene avgrenses hensiktsmessig. En vannforekomst er en avgrenset og betydelig mengde overflatevann eller et avgrenset volum grunnvann. Flere vannforekomster sammen utgjør et vannområde. Effekten av en påvirkning og naturgitte forhold må være mest mulig enhetlig i vannforekomsten. Vannforekomstene bør i utgangspunktet ikke være for små. Samtidig må det påses at vesentlige miljøutfordringer ikke blir kamuflert i påvirkede vannforekomster. Dersom det ikke oppnås enighet om inndeling av vannforekomstene, må spørsmålet løftes og avklares mellom berørte myndigheter. Allerede eksisterende vannforekomster må sjekkes Vannforekomster som allerede er inndelt i, må gjennomgås for å vurdere om inndelingen er hensiktsmessig ut fra ny kunnskap om tilstand og påvirkning og eventuelle endringer som har skjedd. Store vannforekomster kan evt. deles opp, og små tilgrensende vannforekomster kan slås sammen. Navnsetting av vannforekomster Alle vannforekomster skal navngis. Navnet kan knyttes til det vannområdet, fjorden eller vassdraget som vannforekomsten tilhører. Utgangspunktet bør være i Norges kartverk. Noen eksempler på henvisninger som kan benyttes: Øvre X, Elv nedstrøms sagbruk X. Øst i fjord X osv. Bruk gjerne navn som er kjent av lokalbefolkningen. Prosessen med inndeling i vannforekomster er beskrevet i følgende figurer:

19 Versjon 9. mai Trinn 1: Inndeling i vannforekomster ut fra vannkategori ved bruk av henholdsvis Vanntemadata, DNs Fjordkatalog, NVEs Elvenettverk og Innsjødatabase. Dette gir foreløpige vannforekomster delt inn med utgangspunkt i vassdragsstruktur og fjord/kyststruktur. Trinn 2: Justering av vannforekomstinndeling ut fra vanntype. Dette gir typifiserte vannforekomster korrigert etter typifiseringskriteriene. Se kapittel om fastsetting av vanntyper. Trinn 3: Justering av vannforekomst etter påvirkninger, tilstand og risikovurdering. Se kapitlene om dagens miljøtilstand, påvirkninger og effekter på vannmiljøet, vurdering av kunstige og sterkt modifiserte vannforekomster samt vurdering av risiko for ikke å oppnå miljømålene. Inndelt vannforekomst En enhetlig vannforekomst etter geografi, vanntype, påvirkning, tilstand og risiko. Figur 3-1: Inndeling og typifisering av kystvann og ferskvann i overflatevannforekomster som del av karakteriseringsprosessen. Trinn 1: Grunnvannsforekomster laget på grunnlag av kart i 1: , kart over løsmasser og berggrunn. Fininndeling i grunnvannsforekomster på grunnlag av kart i 1: Trinn 2: Justering av vannforekomstinndeling ut fra typifiseringskriterier for grunnvann. Trinn 3: Karakterisering og typifisering av vannforekomst Justering av vannforekomst etter påvirkninger, tilstand og risikovurdering. Inndelt vannforekomst En enhetlig vannforekomst etter geografi, vanntype, påvirkning, tilstand og risiko. Figur 3-2: Inndeling av grunnvannsforekomster som del av karakteriseringsprosessen. 3.2 Vannkategorier

20 Versjon 9. mai Alle vannforekomster skal tilhøre en av vannkategoriene (jmf vannforskriftens vedlegg II): Vannkategorier (Definisjoner etter vannforskriften 3 og nasjonale avklaringer): Elvevann: Primært rennende del av overflatevann i vassdrag, inkludert mindre innsjøer (<0,5 km 2 ). Grunnvann: Vann under jordens overflate i den mettede sonen i grunnen. Innsjø: Større mengde overflatevann som ikke inkluderer rennende vann (elver) eller er så salt at det inngår i kystvannet. Kystvann: Saltvann fra en nautisk mil utenfor grunnlinja og inntil land etter ytre grense for brakkvann, likevel ut til den ytre grensen for territorialfarvannet med hensyn til kjemisk tilstand. Brakkvann: Vann i nærheten av elvemunninger der ferskvann og saltholdig sjøvann blandes slik at vannet blir noe saltholdig, men for øvrig bærer fortsatt preg av ferskvannstilførselen. NB: pr i dag har Norge bestemt at denne kategorien ikke skal benyttes. Sterkt modifisert vannforekomst (se Kap 7): En forekomst av overflatevann som på grunn av fysiske endringer som følge av menneskelig virksomhet i vesentlig grad har endret karakter, (utpekt iht. 5) Kunstig vannforekomst: En forekomst av overflatevann som er skapt ved menneskelig virksomhet (der det tidligere ikke var overflatevann). En kategori som er lite aktuell i Norge Elvevannforekomster Anbefalt størrelse i elvevannforekomster Vannforskriften anbefaler at en elvevannforekomst ikke skal ha et mindre nedbørfeltareal enn10 km 2. Dette kan fravikes når det er behov for å skille den ut på grunn av åpenbare naturfaglige eller forvaltningsmessige årsaker. Eksempler på dette er regulerte vassdrag nedstrøms reguleringsmagasiner, små elver i byer og tettsteder, deler av vassdrag hvor påvirkningsbildet avviker fra resten av nedbørfeltet, der tiltak kun er rettet mot en mindre del av et vassdrag eller hvor det er store naturfaglig verdier. Elvevannforekomstene kan lages som en samling av mindre elver (bekkefelt) Dette gjelder en samling av elver/bekker som renner ned til en hovedelv, innsjø, kyst eller som en enkelt elvestreng. Det er flere krav til hvordan en slik elvevannforekomst skal henge sammen. Sammenslåing må være forenlig med følgende viktigste prinsipper om at (i) vannforekomsten er sammenhengende, (ii) ikke drenerer til ulike vassdrag eller (iii) bekkene/elvene har samme tilstandsklasse. Elvevannforekomster kan bestå av flere elvestrekk med små innsjøer mellom disse

21 Versjon 9. mai Innsjøer mindre enn 0,5 km 2 kan inngå som en del av elvevannforekomsten. I slike tilfeller vil elvevannforekomsten bestå av en linje som går gjennom midtlinjen i innsjøen (se figur 3-4). En elvevannforekomst kan ikke krysse en innsjø som er definert som en egen vannforekomst. Dersom en innsjø som tidligere var en del av en elvevannforekomst blir opprettet som egen innsjøvannforekomst, skal den tidligere elvevannforekomsten inndeles i to nye elvevannforekomster adskilt av innsjøvannforekomsten. Det er viktig å påse at sammensatte vannforekomster, enten bekkefelt som er samlet i en vannforekomst eller vassdrag der små innsjøer inngår som del av elvevannforekomsten, skal ha lik vanntype og samme tilstandsklasse. REGINE-felt Elver innenfor en hel, en del av eller en samling REGINE-felt kan utgjøre vannforekomster. Grensen mellom elvevannforekomster legges til steder der dette faller naturlig ut fra vassdragets struktur, for eksempel ved samløp mellom to sideelver eller ved større innsjøer. På slike knutepunkt vil det også være delelinje mellom tilstøtende REGINE-felt. Det er viktig at bekkene i en elvevannforekomst henger sammen geografisk, det vil si at de tilhører REGINE-felt i samme vassdrag og at de har utløp til for eksempel samme hovedelv, innsjø eller kyst/fjord (se figur 3-3) Innsjøvannforekomster Figur 3-3: Riktig inndeling av bekkefelt for en REGINE-enhet. Hovedelv bør skilles ut hvis den avviker vesentlig i vanntype og påvirkning fra sidebekkene. Anbefalt størrelse på innsjøvannforekomster Vannforskriftens grense for størrelse på innsjøvannforekomster er at innsjøer med overflateareal på 0,5 km 2 eller mer defineres som egne vannforekomster. Små innsjøer skal også defineres som egne vannforekomster når de enten har en stor naturfaglig verdi, er beskyttet på grunn av drikkevannsforsyning, er SMVF eller av andre årsaker har risiko for ikke å nå miljømålene. En innsjøvannforekomst under størrelsesgrensen, hvor miljøtilstanden er antatt god, blir del av elvevannforekomsten i samme nedbørfelt. Vannstrengen i elvenettverket som utgjør midtlinjen i innsjøen, vil representere innsjøen ved sin vannforekomstkode (se figur 3-4 nedenfor). Det er ikke mulig å gruppere innsjøer som vannforekomster. Vannforekomstkoden inneholder innsjøens unike løpenummer (nasjonal id) og gjelder derfor kun for den enkelte innsjø. En innsjø kan derimot deles opp hvis det er behov for å skille ut en del av den på grunn av et spesielt påvirkningsbilde (se figur 3-5). Hvis problemet er lokalisert til en liten del av innsjøen, vil det kunne være forvaltningsmessig bedre å skille ut dette fra resten av innsjøen. Vann-Nett har verktøy for deling og vil gi de to eller flere nye vannforekomstene nye vannforekomstkoder automatisk. Ved deling får man mulighet til å velge om data fra den opprinnelige vannforekomsten skal følge den nye vannforekomsten som er dannet.

22 Versjon 9. mai Figur 3-4: Disse små innsjøene på Finnmarksvidda er under 0,5 km 2 og har alle samme vanntype, påvirkningsbilde og risikovurdering som elvene. De inngår da som en del av elvevannforekomsten (i grønt). Det er viktig å påse at vanntypekriteriene ikke avviker fra det som er satt for elvene som løper inn og ut av innsjøvannforekomsten. Figur 3-5: Vannsjø er delt i tre vannforekomster på grunn av ulik miljøtilstand. Her er rødt svært dårlig, oransje dårlig og grå ikke definert.

23 Versjon 9. mai Kystvannforekomster For kystområdene er DNs Fjordkatalog brukt som utgangspunkt for inndelingen i vannforekomster. Fjordkatalogen deler inn kysten i kystenheter ut fra terskler, naturlige avgrensninger i fjordene, sund og lengre strekninger langs kysten. Vannforekomstene skal være hensiktsmessige enheter i arbeidet med å følge opp vannforskriften. Det er likevel situasjoner hvor det er behov for å dele opp i flere vannforekomster på grunn av lokale forhold. Det opereres med en veiledende nedre grense på 0,5 km 2 når det gjelder kystvannsforekomster. Grunnlaget for en fininndeling kan være ulike vanntyper innen den eksisterende vannforekomsten, ulikt påvirkningsbilde eller ulik risiko for ikke å nå miljømålene. Miljøgifter, kostholdsråd eller andre problemområder gir egne vannforekomster. Områder med miljøgifter eller kostholdsråd skal settes i risiko og avgrenses som egen vannforekomst. Kostholdsrådene følger oftest ikke grensen til kystvannsforekomster og må derfor skilles ut spesifikt. Av forvaltningsmessige og statistiske grunner bør problemområder skilles ut som egne vannforekomster. Nummerering av kystvannsforekomster Kystvannsforekomstene har kode basert på nummer fra Fjordkatalogen (Fjorkatalog-id uten punktum) og får et løpenummer ved inndeling slik at de kan spores tilbake til originalenheten. Vann-Nett tildeler ny kode automatisk når saksbehandler deler vannforekomsten. Kystvannsforekomstene og sammenslåing Merk at saksbehandlere ikke har mulighet å slå sammen kystvannsforekomster. En vannforekomst som er delt, kan slås sammen til det opprinnelige arealet ved henvendelse til Vann-Nett administrator. Figur 3-6: Vestfjorden er et godt eksempel på en vannforekomst som i utgangspunket er for stor og hvor småfjorder vil kunne skilles ut av forvaltningsmessige og statistiske grunner. Grønt er ingen risiko, oransje mulig risiko og rødt er risiko for ikke å nå miljømålene.

24 Versjon 9. mai Brakkvannsforekomster/Overgangsvann Pr dags dato er det vedtatt at Norge ikke benytter denne kategorien Grunnvannsforekomster Drikkevann og andre viktige grunnvannsforekomster Grunnvann som brukes eller som kan tenkes å bli brukt for uttak av drikkevann, 1 samt vannforekomster av betydning for terrestriske eller akvatiske økosystemer, skal avgrenses som egne grunnvannsforekomster. Hver grunnvannsforekomst skal bestå av kun ett polygon. Det er som regel mulig å ta ut langt større mengder grunnvann i tilknytning til sand/grusforekomster i løsmasser enn det man kan ta ut fra fjell, og viktige forekomster består således hovedsakelig av grunnvannsforekomster i løsmasser. Kan gi >10m 3 /dag eller forsyning for 50 personer/ 20 hytter/hus tas ut Nei Ja Grunnvanns-forekomst Vil grunnvannsuttak resultere i en svekking av økologisk kvalitet av en overflateforekomst eller et direkte avhengig terrestrisk økosystem? Ja Nei Mindre grunnvannsforekomster Figur 3-7: Inndeling av grunnvannforekomster Andre grunnvannsforekomster Grunnvannsforekomster som ikke er i bruk eller påtenkt til bruk, kan også utpekes, men av disse er det bare forekomstene som krysser landegrensene, som må utpekes. Grunnvannsforekomster med antatt betydelig uttakspotensial og/eller betydelig belasting defineres selv om de ikke er i bruk som vannkilde. Vannforekomster skal ha like karakteristika og påvirkninger Det gjelder å tilpasse avgrensingen av vannforekomsten til påvirkningsbildet slik at hver vannforekomst har et mest mulig likeartet bilde når det gjelder karakteristika, påvirkninger og tilstand. Det er ikke gitt noen anbefaling med hensyn til nedre grenser for areal når det gjelder grunnvannsforekomster. 1 >10 m3/dag eller forsyne mer enn 50 personer /20 hytter/hus

25 Versjon 9. mai Inndeling basert på kjemi Kjemiske parametere som karakteriserer grunnvannet er ph, alkalinitet, sulfat, klorid og basekationer (Ca, Mg, K, Na). Inndeling i grunnvannsforekomster kan foretas bl.a. på bakgrunn av slik geokjemi der det finnes grunnlag for det. Grunnvannsforekomster i kystnære områder Grunnvannsforekomster i kystnære områder som er utsatt for saltpåvirkning ved overbelastning, bør skilles ut som egne vannforekomster. Figur 3-8: Her er et eksempel på grunnvannsforekomster av ulike størrelser. Grunnvann i Vann-Nett Det er definert grunnvannsforekomster for hele landet, men disse vil i mange tilfeller kreve en bedre detaljeringsgrad. Det er også behov for å definere nye grunnvannsforekomster. Dette gjøres i Vann-Nett.

26 Versjon 9. mai Fastsetting av vanntyper Fastsetting av vanntyper kalles typifisering, som baseres på fastsatte fysiske og kjemiske kriterier (karakteristika). Formålet er å fastsette forventet naturtilstand. Dette er avgjørende for miljømål for hver vanntype og tilstandsklasser for hver enkelt vannforekomst. 4.1 Bakgrunn og metodikk Typifisering går ut på å dele inn vannforekomster etter fastsatte fysiske og kjemiske kriterier (karakteristika). Bakgrunnen for dette er at fysiske og kjemiske forhold påvirker biologiske forhold. Vannforekomster med like fysisk-kjemiske forhold ligner også på hverandre økologisk. Typifisering gjennomføres kun for overflatevann. For grunnvann er det etter vannforskriften ikke krav om typifisering, men det skal gjennomføres en inndeling etter det geologiske mediet grunnvannet befinner seg i. I karakteriseringen skal det identifiseres hvilken vanntype den enkelte vannforekomst tilhører Ved inndeling i vanntype, vil miljømålene for de naturlige vannforekomstene komme opp automatisk Vedlegg II i vannforskriften angir de kriterier som skal vektlegges ved typeinndeling Kriteriene for typifisering i ferskvann og kystområder står oppført i henholdsvis tabell 4.1 og tabell 4.2. Økoregionene for ferskvann og kyst er vist i egne kart. Vanntyper og naturtyper i Norge Som følge av vannforskriften skal vassdrag og kystvann deles inn i homogene vannforekomster. Riktig vanntype skal fastsettes basert på kriteriene gitt i dette kapitlet. Vanntype som begrep er til forveksling likt naturtyper i Norge (NiN), som Artsdatabanken har utarbeidet. Det er ikke slik at en bestemt NiN-type kun finnes i en vanntype, da NiN i stor grad deles inn etter andre kriterier enn vanntyper, og i alle skalaer. Allikevel kan det på sikt bli hensiktsmessig å registrere utvalgte vannrelaterte naturtyper som del av den helhetlige vannforvaltningen. Dette kan bl.a. påvirke inndeling av vannforekomster ift beskyttelse og miljømål.

27 Versjon 9. mai Tabell 4-1: Oversikt over økoregioner og parameterverdier for innsjøer og elver Kriterium Økoregion Høyde over havet (klimasone) Kalkinnhold eller alkalitet Humusinnhold Turbiditet (medianverdi) Kun lavlandsvassdrag Størrelse elver nedbørfelt Størrelse innsjøer overflateareal Dybde innsjøer middeldyp Mangler middeldypberegninger brukes ofte 1/3 av maks dyp Parameterverdier Østlandet Sørlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge, ytre Nord-Norge, indre Lavland: < 200 moh (skal ikke brukes nord for Saltfjellet) Skog: m, eller under tregrensen Fjell: > 800 moh., eller over tregrensen Svært kalkfattig: Ca < 1mg/L, Alk < 0.05 mekv/l Kalkfattig: Ca = 1-4 mg/l, Alk = mekv/l Moderat kalkrik: Ca > 4-20 mg/l, Alk mekv/l Kalkrik: Ca > 20 mg/l, Alk > 1.0 mekv/l Klare: Farge < 30 mg/l, TOC < 2 mg/l Klare: Farge < 30 mg Pt/L, TOC 2-5 mg/l Humøse: Farge mg Pt/L, TOC 5-15 mg/l Svært humøse (sjeldne): Farge >90 mg Pt/L,TOC >15 mg/l Klare: STS < 10 mg/l (uorganisk andel minst 80%) Leirpåvirkede: STS > 10 mg/l (uorganisk andel minst 80%) Brepåvirkede: STS > 10 mg/l (uorganisk andel minst 80%) Små: <10km 2 Middels: km 2 Middels til store: km 2 Store: km 2 Svært store: > km 2 Små: <0,5 km 2 Middels: 0,5 5 km 2 Store: 5-50 km 2 Svært store: > 50 km 2 Svært grunne: < 3m Grunne: 3-15m Dype: > 15m

28 Versjon 9. mai Tabell 4-2: Økoregioner og parameterverdier for kystvann Kriterium Økoregion Kysttype Parameterverdier Barentshavet Norskehavet Nordsjøen Skagerrak Åpen eksponert kyst Moderat eksponert kyst Beskyttet kyst/fjord Ferskvannspåvirket beskyttet fjord Sterkt ferskvannspåvirket fjord Oksygenfattig fjord Strømrikt sund Salinitet i overflatevann 0-10m Euhalin > 30 Polyhalin Mesohalin 5-18 Oligohalin 0,5-5 Ferskvann < 0,5 Tidevann Bølgeeksponering Oppholdstid i bunnvann Strømhastighet Liten < 1m Middels 1-5m Ekstremt eksponert Svært eksponert Eksponert Moderat eksponert Beskyttet Svært beskyttet Kort dager Moderat uker Lang måneder og år Svak < 1 knop Moderat 1-3 knop Sterk > 3 knop

29 Versjon 9. mai Figur 4-1: Inndeling i økoregioner for innsjøer og elver Barentshavet Loppa 70 N, 21 30'E Norskehavet Stadt 62 N, 5 E Nordsjøen Lindesnes 58 N 7 E Skagerrak Figur 4-2: Inndelingen i økoregioner for kystvann

30 Versjon 9. mai Typifisering og Vann-Nett I Vann-Nett er vassdragsnummer, vassdragsnavn, kommune, vannområde og økoregion fylt ut på forhånd for hver vannforekomst. Når det jobbes med eksisterende vannforekomster eller det opprettes nye, må noen av kriteriene for inndeling av vannforekomster fylles inn manuelt, og de resterende må kvalitetssjekkes. Ferskvann Økoregion settes automatisk når du deler inn i vannforekomster Klimaregion - må vurderes i overgangstilfeller. Klimasonelaget som ligger til grunn for klimaregion har mangler, så undersøk om riktig verdi er satt. Størrelse - undersøk at denne stemmer, på eldre vannforekomster kan denne være feil Kalsium - må settes Humus - må settes. Husk å sette Satt til turbid når dette gjøres! Turbiditet - må settes. Vann-Nett setter automatisk verdien til klar! Dersom turbid skal det settes leirpåvirket eller brepåvirket. Dybde - skal registreres for innsjø Kystvann Fjordkatalog ID blir satt automatisk Økoregion settes automatisk Kysttype må settes Salinitet må settes Tidevann må settes Bølgeeksponering må settes Oppholdstid for bunnvann må settes Strømhastighet må settes Miksing i vannsøylen - må settes (se Vann-Nett) Data som er skrevet i grått i Vann-Nett er fylt ut automatisk når du deler inn vannforekomsten. Typifiseringen skal så langt som mulig fastsettes på grunnlag av måledata. En del kriterier kan likevel fastsettes ved skjønn. Eks: dersom det finnes lokalkunnskap som sier at en innsjø har middeldyp mer enn 15 m settes den som dyp med ekspertmetoden. Kjemiske parametere er vanskeligere å anslå, men kalsiumnivå kan for eksempel vurderes ved geologiske forhold sammen med måledata fra vannforekomster i samme område. Leir- eller brepåvirkning kan ofte anslås uten å ha målt turbiditeten. Når alle kriterier og parameterverdier er fylt ut, vil Vann-Nett automatisk fastsette vannforekomstens vanntype 2. Når vanntype er fastsatt, vil vannforekomsten automatisk kobles mot sitt standard miljømål. Det er viktig å være klar over at lokale data/kunnskap kan føre til justeringer av parameterverdier. Eventuelt ny kunnskap som fremkommer gir grunnlag for justering av vanntypen. 2 Hvis Vann-Nett gir beskjed om at Denne typologikoden er ny og vil bli opprettet under lagring finnes det ingen klassegrenser. Dette meldes automatisk inn og klassegrense vil bli satt av administrator.

31 Versjon 9. mai Figur 4-3: Ferdig utfylt typologi for en kystvannsforekomst. Det finns mer informasjon om typifisering i klassifiseringsveilederen og i rapporter som er lagt ut på Typifisering av norske marine vannforekomster (Frithjof Moy m.fl. 2003). Revidert typologi for norske elver og innsjøer (Anne Lyche Solheim m.fl. 2004).

32 Versjon 9. mai Påvirkninger og effekter på vannmiljøet Et viktig grunnlag for videre arbeid med tiltak er å identifisere hvilke faktorer som påvirker vannforekomstene. Alle påvirkninger som anses å kunne ha, eller komme til å ha effekt på vannmiljøet, skal identifiseres. Vurdering av påvirkningsfaktorer og effekten av disse inngår som en del av grunnlaget for å vurdere risiko for ikke å nå miljømålene innen tidsfristene. Videre må det avklares hvilke påvirkninger som dominerer og regnes som vesentlige. Dette for å prioritere overvåke og undersøke de mest sensitive kvalitetselementene, og som grunnlag for videre tiltaksarbeid. Karakteriseringen i 2011 skal baseres på eksisterende kunnskap. Kunnskapshull synliggjøres og følges opp gjennom problemkartlegging og klassifisering. 5.1 Innledning I tillegg til å definere og beskrive vannforekomstene er det nødvendig å identifisere hvilke drivkrefter som påvirker vannforekomsten og dens nedslagsfelt. En oversikt over eksisterende kjennskap til påvirkningene registreres i Vann-Nett. Hensikten med påvirkningsanalysen er å få en beskrivelse av dagens tilstand og en vurdering om god eller svært god miljøtilstand vil kunne oppnås/opprettholdes for den enkelte vannforekomst innen Resultatene fra påvirkningsanalysen vil danne grunnlag for dokumentet Vesentlige spørsmål for vannmiljøet, og være et viktig utgangspunkt for videre arbeid med tiltak. Sektormyndighetene er ansvarlig for at relevante og vesentlige påvirkninger inkluderes i karakteriseringen. Om påvirkninger og effekter i vannforskriften: Vannforskriftens ( 15) omhandler blant annet en vurdering av miljøpåvirkninger, og sier at innen utgangen av 2011 skal betydningen av menneskeskapte påvirkninger av vannforekomsten være vurdert. I Vedlegg II, Kap 1.3 beskrives identifisering av påvirkninger (belastninger) nærmere.

33 Versjon 9. mai Trinnene i påvirkningsanalysen Påvirkningsanalyse for den enkelte vannforekomst består av følgende trinn: 1. Identifiser potensielle påvirkninger på økologisk eller kjemisk tilstand i den aktuelle vannforekomsten (kjente og forventede innen 2021). 2. Ranger hver påvirkningsfaktor etter hvilket omfang de påvirker vannforekomsten. Denne påvirkningsgraden rangeres som ukjent, uvesentlig, liten, middels, stor eller svært stor. 3. Angi om påvirkningen er vurdert på bakgrunn av overvåking, undersøkelser, beregnet effekt, om den er faglig vurdert eller vurdert på annet grunnlag. Oppgi kilde for data om påvirkningen. 4. Angi effekten av påvirkningen på vannmiljøet. Det er mulig å registrere flere effekter av en påvirkning i Vann-Nett. 5. Angi antatt utvikling av påvirkningen i kommende planperiode (under nedtrekksmeny Endring i Vann-Nett). En skal vurdere om påvirkningen forventes uendret, om en forventer større eller mindre omfang av påvirkningen. Påvirkningsanalysen gir et utgangspunkt for å: Bedømme tilstand for vannforekomster der overvåkingsdata mangler eller er mangelfulle (Kap 6) Planlegge tiltaksovervåking av det mest sensitive kvalitetselementet for den dominerende påvirkningen Kunne peke ut: vannforekomster som kandidater til sterkt modifiserte eller kunstige (Kap 8) Utføre risikovurdering av måloppnåelse i vannforekomsten, 2021 (Kap 10) Rangere hovedpåvirkningene som grunnlag for hovedutfordringene for vannmiljøet i regionen (vesentlige spørsmål) Utforme tiltaksanalyser og tiltaksprogram for nødvendige tiltak for å nå miljømålene, Utforme forvaltningsplan Få fram nasjonal statistikk over de viktigste påvirkningene Definisjoner: Påvirkninger (pressures): Kjente påvirkninger som vurderes å kunne påvirke miljøtilstanden i vannforekometen. Alle relevante påvirkninger som vunders til å kunne gi avvik fra naturtilstanden skal registreres i Vann-Nett. Påvirkningsgrad: Angir hvor stor konsekvens den aktuelle påvirkningen innebærer for vannmiljøet. Påvirkningsgrad avhenger av omfanget av påvirkningen i forhold til hvor sensitivt vannmiljøet i de(n) påvirkede vannforekomstene er. Effekt (impact): Virkningstyper av en påvirkning. For eksempel forsuring og fiskedød som følge av sur nedbør eller eutrofiering og algeoppblomstring som følge av forurensing fra jordbruk. Ulike effekt kan registreres per påvirkning i Vann-Nett.

34 Versjon 9. mai Typer av påvirkning Tabell 5-1: Oversikt over hovedtyper av påvirkninger og mulige effekter som skal identifiseres. Listen er ikke komplett, men oppdatert ihht Kgl. res av 11. juni Typer av påvirkning Langtransportert forurensing Fysiske inngrep Forurensing (lokal) Biologisk påvirkning Andre påvirkninger Eksempel på mulige effekter Sur nedbør (via luft) Miljøgifter (via luft og havstrømmer) Annen langtransportert forurensing Morfologiske endringer - Dammer - Havner - Fyllinger av masser og forbygninger - Vandringsbarriærer (kulverter m.v.) Hydrologiske endringer - Vannuttak - Overføring av vann (inkl endret ferskvannstilførsel) Kunstig infiltrasjon til grunnvann Inntrengning til grunnvann Punktkilder: Renseanlegg, regnvannsoverløp, industri (med og uten IPPC 3 ), oljevirksomhet, gruvevann, havner, skipsverft. avfallsplass Diffuse kilder: transport (salting av veger), nedlagte industriområder, søppelfyllinger, gruver, fiskeoppdrett, avrenning i byer/tettsteder, avrenning fra landbruk, utlekking fra forurenset sjøbunn Introduserte sykdommer Fremmede arter (eksotiske og norske arter til nye områder) Fiskeoppdrett (rømt fisk, økt forekomst av lakselus) Abnorme bestandsendringer (av stedegne arter), krypsiv i Sørlandsvassdrag, tareskog i kraftig tilbakegang Ulovlig søppeldumping Klimaendringer Grøfting Fritidsaktiviteter Sekundæreffekter av høsting/fiskeredskaper Landbruk og skogbruk Denne listen av påvirkninger omfatter kystvann, innsjøer, elver og grunnvann. Det vil kun være mulig å registrere de påvirkninger som er aktuelle for den enkelte kategori i Vann-Nett. Det vil også være hensiktsmessig å registrere drivkrefter og ansvarlige sektormyndigheter for alle påvirkninger som er vesentlige for vannmiljøet. Se forslag til inndeling i kapittel 8. 3 IPPC er integrert forurensingskontroll. Les mer her Direktiv-om-integrert-forebygging-og-begrensning-av-forurensning/

35 Versjon 9. mai Grad av påvirkning I følge vannforskriftens Vedlegg II, Kap 1.3 skal ikke bare typen, men også konsekvensen, av de menneskeskapte påvirkningene (belastninger i forskriften) samles inn og registreres. En påvirknings samlede konsekvens for vannforekomsten skal graderes etter skalaen uvesentlig - liten middels stor svært stor. Graden (konsekvensen) av påvirkning og effekten av denne, må som oftest settes på grunnlag av skjønn, det vil si lokal-kjennskap og fagkunnskap. Der det er utført nærmere undersøkelser eller foreligger overvåkingsdata, skal disse brukes. Vesentlige påvirkningsfaktorer er alle de som medfører at påvirkningsgraden gir middels svært stor effekt på miljøtilstanden for en vannforekomst. For å vurdere en påvirknings samlede effekt på vannmiljøet, må det tas hensyn til hvor sensitiv vannforekomsten er for den aktuelle påvirkningen. En bestemt påvirkning kan ha ulike grad av påvirkning som følge av forhold knyttet til blant annet berggrunn, topografi, vanngjennomstrømming m.v. Likeledes kan den eksisterende påvirkningen være avgjørende for framtidig utvikling av tilstanden og ved ytterligere inngrep. Noen eksempler på påvirkningsgrad i forhold til endret miljøtilstand: Eksempelvis så kan sur nedbør ha markant ulik effekt på forskjellige vannforekomster innenfor et område, avhengig av berggrunn. Stort omfang (geografisk) av eksempelvis landbruk skal registreres som liten påvirkningsgrad (konsekvens) hvis det ikke påvirker miljøtilstanden i vannforekomsten nevneverdig (ikke har effekt). Lite omfang (geografisk) av landbruk har stor konsekvens hvis det påvirker miljøtilstanden vannforekomsten (har for eksempel klar eutrofieringseffekt) Retningslinjer for å vurdere påvirkningsgrad For hver påvirkningstype skal konsekvens av påvirkningen graderes på vannforekomstnivå under fanen Påvirkninger i Vann-Nett. Det skal i tillegg registreres forventede endringer i påvirkningsgrad. En vannforekomst som i dag er upåvirket kan få en forverret miljøtilstand som følge av nye eller endrede påvirkninger fram til Merk også at aktiviteten som forårsaker påvirkningen trenger ikke være lokalisert i umiddelbar nærhet til vannforekomsten (eller dens nedslagsfelt). Eksempelvis kan et vandringshinder lengst nede i et vassdrag forhindre at fisken når den øverste vannforekomsten i vassdraget. Det er den samlede påvirkningen som skal vurderes, på linje med økosystemtilnærmingen og samlet belastning som omtales i Naturmangfoldslovens 10. Det er viktig at alle relevante påvirkninger på hver vannforekomst blir registrert. Dette inkluderer også de påvirkningene som er vurdert til å ha liten eller uvesentlig påvirkningsgrad, for å synliggjøre alle kjente påvirkninger som er vurdert i analysen. For medvirkningens del er det viktig også å synliggjøre kjente påvirkninger som ikke vurderes til å være vesentlige.

36 Versjon 9. mai I tekstboksen under er det utarbeidet indikative kriterier for å gradere påvirkningsgrad og koble dette til forvente miljøtilstand (svært god, god eller moderat) og dermed risikovurderingen i Kap 9. Påvirkningsgrad på vannmiljøet for minst ett kvalitetselement *: Påvirkningsgrad settes som; uvesentlig, liten, middels, stor eller svært stor for den aktuelle vannforekomst. Det er kun påvirkninger som graders fra middels til svært stor som anses som vesentlige. Anbefalte holdepunkter for inndelingen relateres til antatt (eller målt) effekt på minst ett kvalitetselement: Svært stor effekt: Denne påvirkningen alene medfører at tilstanden for minst et kvalitetselement vurderes til dårligere enn moderat vannmiljøtilstand. Stor effekt: Denne påvirkningen alene medfører at tilstanden for minst et kvalitetselement vurderes til dårligere enn god vannmiljøtilstand. Middels effekt: Denne påvirkningen alene medfører at tilstanden for minst et kvalitetselement vurderes til dårligere enn svært god økologisk tilstand, eller påvirkningen kan i kombinasjon med effekten av andre påvirkninger medføre dårligere enn god vannmiljøtilstand. Liten effekt: Denne påvirkningen alene medfører ikke at dagens tilstandsklasse er forverret, men kan bidra til å forverre vannmiljøet i kombinasjon med andre påvirkninger. Uvesentlig effekt: Denne påvirkningen antas ikke å påvirke dagens tilstandklasse for noen av kvalitets-elementene, men kan eventuelt påvirke øvrige miljømål for vannforekomsten, eller det forventes at en effekt vil komme. * Påvirkningsgrad knyttes til kvalitetselement i alle vannforekomster som blir berørt av påvirkningen. Det bør i Vann-Nett tydeliggjøres dersom påvirkningen oppstår tilknyttet en annen vannforekomst (eksempelvis vil smittepress fra oppdrettsanlegg være en påvirkning som registreres i kystområder, men påvirkningsgraden/konsekvensen kan knyttes til kvalitetselement fisk i nærliggende vassdrag.)

37 Versjon 9. mai Diffus forurensing påvirkning og effekter I tabell 5-2 til 5-8 går vi igjennom mulige effekter med utgangspunkt i de overordnede påvirkningene listet i tabell 5-1. Tabellene under er kun eksempler på hvilke menneskelige aktiviteter som kan ha negativ påvirkning på vannmiljøet. Tabell 5-2: Eksempler på diffuse kilder og deres mulige effekter på vannmiljøet Aktivitet eller drivkraft Påvirkning Effekt Jordbruk Tap av næringsstoffer ved Næringsstoffer endrer økosystemet - Overflateavrenning - Jorderosjon - Kunstig drenering - Utvasking Avrenning/tap av pesticider ved mekanismene beskrevet over Giftvirkning, forurensing av drikkevann Tap av sedimenter når jorder og elvebredder eroderer Nedslamming, endring i sammensetningen av invertebrater, tap av gyteplasser, endret nedre voksegrense Industriutslipp til atmosfæren Avsetning nitrogen- og svovelholdige forbindelser Forsuring Eutrofiering Transport Søl av forurensende stoffer Forurensing av vannforekomster Veisalting Økt kloridkonsentrasjon Bruk av plantevernmidler Utslipp fra biler Økning av forsurende kjemikaler i atmosfæren og dermed avsetning Sur nedbør og forsuring Mange sure vann kalkes, og har således god økologisk tilstand. Dette vil de fortsette med så lenge kalkingen pågår. Allikevel skal vann som kalkes, settes til risiko for ikke å oppnå miljømålet innen Dette fordi forsuringen lindres av kalking mens påvirkningen sur nedbør fortsetter, altså er ikke problemet borte det bare reduseres av pågående tiltak. Dette gjelder imidlertid ikke naturlig sure vann hvor eventuell kalking bør avsluttes. 5.6 Punktforurensing påvirkning og effekter Tabell 5-3: Eksempler på påvirkninger fra punktkilder og deres mulige effekter på vannmiljøet. Aktivitet eller drivkraft Påvirkning Effekt Industri Utslipp av prosess- og avløpsvann til grunnvann og overflatevann Gifteffekter på biota og human helse kan forekomme, økt suspensjon av faste stoffer, organisk materiale endrer oksygeninnhold, næringsstoffer endrer økosystemer Som over Renseanlegg Utslipp/overløp av avløpsvann til grunnvann og overflatevann Deponi, avfallsplasser Kjemiske stoffer i sigevann Som over Akvakultur Foring, medisinering, rømning Økt mengde næringsstoffer, sykdommer, utslipp av veterinærprodukter, endring i næringskjede og kunstige populasjoner.

38 Versjon 9. mai Fysiske inngrep påvirkning og effekter Tabell 5-4: Eksempler på hydromorfologiske påvirkninger og mulige effekter på vannmiljøtilstand. Aktivitet eller drivkraft Påvirkning Effekt Mudring, grusuttak Flytting/endring av sedimenter Tilslamming, endring av bunndyrfauna Fjerning av substrat Endring av habitat Endring i vannstand Tap av våtmarker, tap av yngleplasser Etablering av strandkantdeponi Endring av substrat Endring av bunndyrfauna Etablering av kunstige strender Endring av substrat Endring i naturlig marin flora og fauna Fysiske barrierer (dammer, terskler, øvrig vassdragsregulering etc.) Variasjon i vannstand, vannføring (eks volum, fart, dybde oppstrøms og Ustabil vannføring og endrede habitat Vanndragsregulering (vannkraft, settefisk, drikkevann) Kanalisering Bekkelukking nedstrøms barrieren) Endret hydrologi Variasjon i vannstand, vannføring(eks volum, fart, dybde oppstrøms og nedstrøms barrieren) Ødelegging av bekk, endring i vannføring Endret vannføring, raske vannstandsendringer, temperatur, vannkvalitet, habitat Ustabil vannføring og endrede habitat Endret/ødelagt habitat Det foreligger ofte mer informasjon, og det er enklere å framskaffe informasjon, om de fysiske forholdene i et vassdrag enn om de biologiske endringene. For vannforekomster med omfattende fysiske inngrep til samfunnsnyttige formål skal det vurderes om de bør utpekes til såkalt SMVF. For å kunne utpekes til SMVF må avvik fra GØT beskrives tilstrekkelig i Vann-Nett, jmf kapittel 6 om dagens miljøtilstand. For nærmere omtale av SMVF henvises det til Kap 8 og til Kap Kriterier for utpeking av kandidater til sterkt modifiserte (ksmvf) i vassdrag Dersom de økologiske forholdene tilfredsstiller god økologisk tilstand, så skal ikke vannforekomsten utpekes som ksmvf, selv om kriteriene under er overskredet. Disse kriteriene kan spesielt komme til nytte der det er lite biologiske data. Tabell 5-5: Retningsgivende fysiske kriterier for å gradere fysiske påvirkninger i innsjøer og elver, og vurderingskriterier for å peke ut kandidater sterkt modifiserte vannforekomster i ferskvann. Endringsvariabel Innsjø/Magasin Oppdemming av elver/innsnevring av innsjø og endring av kategori Endring av våtmarksområder Retningsgivende kriterier for identifisering av kandidater til SMVF (ksmvf) Elver som er betydelig oppdemmet eller omgjort til innsjø med større vannflate enn 0,5 km 2. Her inkluderes oppdemninger som hever vannstanden i elver med mer enn 5 m fra flomnivået tilsvarende middelflom. Det gjelder også innsjøer som endrer kategori til elv. Kunstig endring av vannstand med mer enn 50 cm i et våtmarksområde (både innsjø og elv).

39 Versjon 9. mai Forts. Tabell 5-5: Regulering innsjøer og magasiner Innsjøer som er oppdemmet/hevet mer enn 10 meter fra naturlig vannstand (uansett reguleringsgrensen). Innsjøer med aktiv regulering med årlig variasjon på mer enn 3 m mellom HRV og LRV. Innsjøer med endringer i vannets teoretisk oppholdstid (eller beskrevet som hydrologisk belastning): med en faktor på minst 5. Dette gjelder primært for lavlandsinnsjøer. Innsjøen kan endre karakter fra oligotrof til eutrof, eller omvendt. Teoretisk oppholdstid = innsjøvolum delt på midlere gjennomstrømming. Lakseførende vassdrag som har fått endret turbiditeten fra klare forhold (turbiditet < 0,5 FTU) til turbide forhold (turbiditet > 2,0 FTU). Ikke-humøse innsjøer som på grunn av økte tilførsler av leire/silt har fått redusert siktedypet med minst 2m sommerstid slik at siktedypet er mindre enn 4m. Elver Endring i vannføring Bekkeinntak/dam eller overføring som fjerner alt vann i sideelver uten å slippe minstevann. Dam eller overføring som fjerner vannet fra elven slik at minstevannføringen nedenfor dammen er mindre enn Q95 percentilen (den vannføringen som i uregulert tilstand overstiges 95 % av tiden). Vannføringen ved variabel drift (effektkjøring) av kraftverk som endres med mer enn 5 % pr. time i forhold til vannføring ved maksimal slukeevne for turbinen. Naturlig middelflomvannføring som ikke lenger opptrer oftere enn hvert 20. år på grunn av oppstrøms regulering. Isforhold Fysiokjemiske forhold Elvestrekninger som normalt er islagt, men som nå er isfri om vinteren (dvs. ikke lenger har vanntemperaturer under +1 C om vinteren). Lakseførende vannforekomster der gjennomsnittlig ph blir redusert med mer enn 0,5 til under ph 5,5 på grunn av overføringer oppstrøms. Lakseførende elver som har fått endret turbiditeten fra klare forhold (turbiditet < 0,5 FTU) til turbide forhold (turbiditet > 2,0 FTU). Andre fysiske endringer Sterkt kanaliserte elvestrekninger og strekninger med sluser for båttrafikk over mer enn 1 km sammenhengende lengde. Vannforekomster der mer enn 50 % av lengden har erosjons- og flomsikringstiltak som er anlagt i elvekanten inntil vannstrengen (erosjonsvern/forbygning). Flomsikringstiltak (voller) som ligger tilbaketrukket (minst 5 m) fra elvekanten regnes ikke med. Erosjons- og flomsikringstiltak som avstenger tidligere aktive meandersvinger og flomløp. Den samlede lengde på avstengte løp må overstige 1 km (foreløpig estimat) for å gi foreløpige SMVF. Små kroksjøer som er avstengt som følge av erosjons- og flomsikringstiltak kan være mindre enn 1 km før vannforekomsten skal vurderes som foreløpig SMVF. Bekkelukkinger og kulverter som representerer et vandringshinder for ferskvannsorganismer når den samlede lengden av lukka bekker overstiger 50 % av lengden av bekker i nedbørsfeltet, eller bekkelukkinger med sammenhengende lengde som overstiger 500 m. Dette må sees i sammenheng med fiskeførende strekninger over vandringshinderet. Bekkefelt (nedbørfelt) som har mer enn 50 % av samlet areal urbanisert, eller mer enn 50 % av elvenettverket sitt sterkt påvirket av inngrep som f.eks. rør og kulverter eller endring av ruhet, vegetasjon og substrat osv. Dette gjelder bare der hvor landarealer er innvunnet for viktige bruksformål, som f.eks. bymessig bebyggelse eller landbruk.

40 Versjon 9. mai Kriterier for utpeking av ksmvf i kystvann Tabell 5-6: Retningsgivende fysiske kriterier for å gradere fysiske påvirkninger i kystvann og peke ut kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster i kystvann, dersom det er mangelfulle biologiske data. Dersom de økologiske forholdene sannsynligvis tilfredsstiller minst god økologisk tilstand, så skal ikke vannforekomsten utpekes som ksmvf, selv om kriteriene under er overskredet. Endringsvariabel Havnebygging /farled Massedeponering Innsnevring av fjord Inngrep i elvedelta Vannkraftutløp. Overføringer med mer Oppumping av næringsrikt dypvann Innsjø omgjort til kystvann Kystvann omgjort til innsjø Kystvann med omfattende fysiske endringer av bunnredskaper (Nytt kriterium jmf Kgl. res ) Retningsgivende kriterier for utpeking av kandidater til SMVF Inngrep: Molo med snevert innløp, mudring eller sprengning av farled, kaianlegg. U-båt sperrer, sluser Kriterium: Havn og/eller mudringsareal > 0,5 km², eller et kaianlegg som utgjør > 50 % av kystlinjen Inngrep: Omfattende deponering av masser i fjorder Kriterier: Endret bassengmorfologi med betydelig reduksjon i dypvannsvolum og tilhørende endring i vannutskiftingsforhold i dypvannet Inngrep: Utfylling i eller innsnevring av fjord/våg /sund i forbindelse med vei - og jernbaneutbygging osv. Kriterier: Stagnerende dypvann i tilstøtende vannforekomst (>0,5 km²) Inngrep: Drenering, utfylling, plastring av strandsone, kanalisering av elv Kriterium: Minst 1/3 av arealet benyttet til jordbruk eller utbygget Inngrep: Økt / redusert / endret ferskvannstilførsel til fjorder Kriterier: Årsendringsfaktor på >2, eller vinterendring faktor >5 opp eller ned, eller vårflomendring med faktor >2 opp eller ned Inngrep: Oppumping av næringsrikt dypvann Kriterium: Omfatter et fjordområde > 0,5 km 2 Inngrep: Betydelig utvidelse av utløpselv og lignende av ferdselshensyn. Tilførsel av sjøvann til tidligere innsjø, enten for oppdrett eller utnyttelse av bølgekraft Kriterium: Innsjø omgjort til kystvann. Kun tynt (<1m) ferskvannssjikt og stagnerende salt i dypvann Inngrep: Stengsel i utløpselv hindrer innstrømmende tidevann Kriterium: Saltvannspåvirket poll gjort om til rent ferskvann Inngrep: Regelmessig og vesentlig bruk av bunnberørende redskaper (tråling/skraping) Kriterium: Aktiviteten påvirker en vesentlig del av vannforekomsten

41 Versjon 9. mai Om biologiske påvirkninger Krepsesperre Foto: Linda Dalen Kongekrabbe Foto: Terje Hågenstad Ørekyt Foto: Svein Nic. Nordberg Definisjon av biologiske påvirkninger og fremmede arter Med biologiske påvirkninger forstås her direkte eller indirekte vesentlige interaksjoner mellom arter som følge av at en art eller bestand øker/desimeres kraftig som følge av menneskelig aktivitet. Dette kan være forårsaket av så vel stedegne bestander/arter eller eksotiske/spredde arter (fremmede arter). Fremmede arter er både introduserte arter, men også underarter og foredlede genotyper av stedegne arter, som er utsatt, rømt eller er norske arter spredd til nye områder. Noen av disse er invasive med store økologiske effekter og kan opptre i store bestander, mens andre enten ikke etablerer selvreproduserende bestander eller har lav økologisk risiko. I tabellen under er det listet opp ulike eksempler på påvirkningstyper som dekkes av denne samlebetegnelsen. I flere deler av Norge er det påvist problemer med kraftige endringer av stedegne bestander, som følge av biologiske påvirkninger. For en del vannforekomster, særlig i forhold til tareskogen i kystvann, skyldes dette trolig naturlige svingninger, som er forbigående og trolig ikke menneskeskapte. Allikevel bør dette også registreres i Vann-Nett, slik at det synliggjøres at dette er fanget opp. Det skal henvises til vannforskriftens 11 (midlertidige endringer unntaksbestemmelse), dersom ikke miljømålene forventes å nås som følge av denne forringelsen av vannmiljøtilstanden. Naturlige svingninger som fører til store avvik fra naturtilstanden bør allikevel ikke føre til at en vannforekomst settes til risiko for ikke å nå miljømålene. I flere vassdrag på Sørlandet skaper problemvekst av krypsiv store negative konsekvenser både for andre arter og for bruken av vassdragene. Årsakssammenhengende er ikke endelig avklart, men det er trolig en indirekte effekt av flere påvirkninger (klima, vassdragsregulering, langtransportert forurensing). Allikevel bør dette registreres som en biologisk påvirkning hvor påvirkningsgraden graders i henhold til hvor omfattende problemveksten er for hver vannforekomst.

42 Versjon 9. mai Tabell 5-7: Eksempler på biologiske påvirkninger og mulige effekter på vannmiljøtilstand. Vær obs på de nye nasjonale retningslinjer i forhold til kystvann, jamfør kgl. res av 11. juni Aktivitet eller drivkraft Påvirkning (med eksempel) Mulig effekt Anormale bestandsendringer Indirekte effekter av andre påvirkninger, kraftig bestandsøkning/reduksjon av stedegen art Endret habitat, strømningsbilde, fortrengning av arter (eks. tareskogdød, krypsiv) Fiskeri og havbruk 4,5 Beskatning Endret fiskefauna (i vassdrag), forskjøvet dominansforhold mellom arter, og mengde byttedyr Spredning av fremmede arter 4 Rømminger, spredning av sykdom inklusiv lakselus Konkurrerer med stedegne arter, sykdom/parasitter Reduserte bestander av villfisk, varig genetisk endring i ville populasjoner, redusert ungfiskproduksjon Endringer av populasjoner, ødelagt habitat, økt/ endret konkurranse, fortrengning av arter, endret økosystemfunksjon (økt eutrofiering) Bunntråling og - skraping 4 Utnyttelse, fjerning av dyr og planter Endring i økologi, tap av arter og biologisk mangfold, endret bunnhabitat 5.9 Om øvrige påvirkningstyper I den grad påvirkning og effekter som anses som vesentlig for vannmiljøet og risikovurderingene framover ikke er nevnt i foregående delkapitler, er det mulig å fylle ut og utvide øvrige påvirkningsfaktorer med utgangspunkt i listen under. Behov for å utvide listene med påvirkninger og effekter som kan anses som vesentlige i deler av Norge, bes meldes inn til DN eller NVE. Tabell 5-8: Andre påvirkninger og mulige effekter. Listen er ikke fullstendig. Aktivitet eller drivkraft Påvirkning Effekt Endringer i klima Fritidsaktiviteter Varmere vann, endrede havstrømmer, endret nedbør/tilsig i vassdrag Fiske med forurenset redskap, bruk av båt med smitte Taredød, endret bestandsstruktur og dominansforhold mellom arter (eks. fiskesamfunn og algesammensetning) Introduksjon av arter for eksempel krepsepest og vasspest Ballastvann Spredning av arter Introduksjon av arter f eks japansk drivtang 5.10 Grunnvann påvirkning og effekter Tabell 5-9: Eksempler på kvantitative påvirkninger på grunnvann og mulige effekter på vannmiljøtilstand Aktivitet eller drivkraft Påvirkning Effekt Jordbruk, oppdyrking, nedbygging av land Uttak for vanning, privat eller offentlig vannverk Endret vegetasjon bruker vann annerledes. Land forsegles ved for eksempel asfaltering og nedbygging Redusert flom eller lagring i akviferer Grunnvannsforekomster fylles opp annerledes/mindre enn før Redusert fortynning av kjemiske forbindelser. Reduserte vannlagre. Endret økologi i tilstøtende terrestriske systemer. Saltvannsinntregning 4 Dersom vesentlig skal det inngå i karakteriseringa, jmf Kgl res 11, juni Se Regjeringens strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring. Målet i bærekraftstrategien er at sykdom ikke skal ha bestandsregulerende effekt på villfisk. Konkrete måltall er under utvikling.

43 Versjon 9. mai Registrering av påvirkninger i Vann-Nett Både påvirkninger, påvirkningsgrad og type effekter på vannmiljøet skal registreres i Vann- Nett. Under fanen Påvirkninger er det en meny som lister opp de ulike påvirkningstypene som kan registreres i systemet 6. Ved å velge aktuell påvirkning vil det åpnes et registreringsvindu til høyre for menyen av påvirkninger der en skal registrere data knyttet til hver påvirkning i følge den trinnvise fremgangsmåten for påvirkningsanalysen: Påvirkningsanalyse for den enkelte vannforekomst består av følgende obligatoriske trinn: 1. Identifiser alle potensielle påvirkninger på den aktuelle vannforekomsten (kjente og forventede innen 2021). 2. For hver påvirkningsfaktor settes grad av konsekvens som ukjent, uvesentlig, liten, middels, stor eller svært stor fra nedtrekksmenyen påvirkningsgrad. 3. Sett om påvirkningen er vurdert på bakgrunn av målt effekt, beregnet effekt, om den er faglig vurdert eller vurdert på annet grunnlag fra nedtrekksmenyen Datakvalitet. Det er mulig å referere til rapporter i tekstboksen Rapport. 4. Sett kilde for data om påvirkningen fra nedtrekksmenyen Datakilde. 5. Sett hvilke effekter påvirkningen har på vannmiljøet fra nedtrekksmenyen for Effekter av påvirkninger. Det er mulig å registrere flere effekter av en påvirkning i Vann-Nett. 6. Sett antatt utvikling av konsekvens av påvirkningen i kommende planperiode under nedtrekksmenyen Endring. Det skal vurderes om omfanget forventes uendret, økt eller redusert framover. Påvirkningsgrad må settes til minst middels for at påvirkningen skal regnes som vesentlig. Det er de påvirkningene som anses som vesentlige jmf kap 5.4 som skal behandles videre i tiltaksarbeidet. I tillegg kan det registreres tiltak som er igangsatt i vannforekomsten, i en egen registreringsboks for dette. Her er det mulig å tydeliggjøre om det er et permanent tiltak (inngrep f. eks. fisketrapp) eller et tiltak som må driftes (eks. kalkingsdoserer). I tekstboksen for Kommentar kan ytterligere forklaringer til påvirkningen registreres. Legg gjerne litt innsats i å skrive en forklaring/kommentar som gjør det enklere for andre brukere å forstå resultatet. Se eksempler på skjermbilder av hvordan dette kan registreres i Vann-Nett i figurene under. 6 Listen over påvirkninger i Vann-Nett er ikke komplett. Er det påvirkninger du ønsker å registrere kan dette gjøres under Andre påvirkninger Annen årsak i påvirkningsmenyen, eller be om at nye påvirkninger legges inn i som valg i Vann-Nett.

44 Versjon 9. mai Figur 5-1: Utklipp fra Vann-Nett. Under fanen påvirkninger finnes en meny med en rekke påvirkninger; For hver påvirkning er det et valg til høyre på skjermbilde hvor effekt for hver enkelt påvirkning settes. Figur 5-2: Bruk kommentarfeltet aktivt i Vann-Nett. Dette er spesielt viktig hvor det er ukjente effekter av påvirkninger, eller påvirkningsbildet ikke er selvforklarende. En god kommentar gjør det enklere for andre brukere å vurdere påvirkningsbildet i vannforekomsten.

45 Versjon 9. mai Tilstandsvurdering Hvordan bestemme dagens miljøtilstand? Prosessen fram mot å bestemme dagens miljøtilstand kaller vi tilstandsvurdering. Innholdet i denne prosessen bestemmes av hvilke data som finnes tilgjengelig. Miljøtilstand for en vannforekomst skal i utgangspunktet dokumenteres gjennom overvåkingsdata. I en tid framover vil det imidlertid mangle overvåkingsdata for de aller fleste vannforekomstene. I karakteriseringsprosessen må det derfor for disse vannforekomstene gjøres en tilstandsvurdering ved å analysere påvirkningene og gjøre faglige vurderinger basert på tilgjengelige tilstandsdata. I dette kapitlet gis retningslinjer for tilstandsvurdering ved bruk av ulike typer tilstandsdata. 6.1 Bakgrunn Vannforskriften legger stor vekt på at vannforvaltningen skal være basert på kunnskap. Det innebærer bl.a. at miljøtilstand og måloppnåelse skal dokumenteres gjennom representative overvåkingsdata fra vannforekomstene. Det hentes inn biologiske, fysisk-kjemiske og hydromorfologiske data og ved hjelp av klassifiseringssystemet kan vannforekomstene klassifiseres ved at de plasseres i en av fem økologiske tilstandsklasser. I en tid framover vil vi imidlertid være den situasjonen at det mangler overvåkingsdata fra de aller fleste vannforekomstene. I karakteriseringsprosessen må derfor miljøtilstanden i stor grad evalueres indirekte gjennom å analysere påvirkningene eller ved faglige vurderinger basert på det som er tilgjengelig av informasjon om vannforekomstene. Sektormyndighetene er ansvarlig for at relevante og vesentlige påvirkninger inkluderes i karakteriseringen, og at påvirkninger innen egne ansvarsområder reflekteres på korrekt måte i tilstandsvurderingen. Tilstandsvurdering Tilstandsvurderingen er en sentral del av det miljøfaglige beslutningsgrunnlaget for arbeidet etter vannforskriften. Tilstandsvurderingen skal gjennomføres på grunnlag av all tilgjengelig informasjon som er relevant for miljøtilstanden i en vannforekomst. Tilstandsvurderingen må ofte gjøres med begrensede eller ingen overvåkingsdata tilgjengelig, ved å analysere påvirkningsdata og ved ekspertvurderinger med grunnlag i tilgjengelige tilstandsdata eller sammenligne med forholdene i en vannforekomst med lignende forhold.

46 Versjon 9. mai Innledning Gangen i karakteriseringsprosessen er: innhente de naturfaglige karakteristika, dele inn i vannforekomster, finne fram til riktig kategori og vanntype, registrere alle påvirkninger som kan tenkes å ha betydning for tilstanden ( jmf. foregående kapitler) og hente inn all annen tilgjengelig informasjon som kan si noe om miljøtilstanden i en vannforekomst (tilstandsdata). Med dette grunnlaget skal dagens miljøtilstand (økologisk, kjemisk, kvantitativ) vurderes. Denne delen av karakteriseringsprosessen kalles tilstandsvurdering og er en første vurdering av hvordan det står til i forhold til miljømålsoppnåelse og eventuelle behov for tiltak. 15 og 18 Arbeidet med å vurdere miljøpåvirkninger, dagens tilstand og spørsmålet om miljømålsoppnåelse i vannforekomstene er omtalt i 15 i vannforskriften og i vedlegg II, Kap Overvåking er forankret i 18 og omtales i vedlegg VKap Klassifisering av økologisk tilstand og økologisk potensial og hvordan resultatene skal presenteres er omtalt i vannforskriftens vedlegg V, Kap Miljøtilstanden i vannforekomstene skal som hovedregel dokumenteres gjennom overvåking av økologiske kvalitetselementer og miljøgifter. Det er laget et nasjonalt system for klassifisering av miljøtilstand i vann som sørger for å oversette data for en overvåkingsparameter til en økologiske tilstandsklasse. Dersom det er tilstrekkelig med data tilgjengelig skal dette systemet brukes når dagens miljøtilstand fastsettes i karakteriseringsprosessen. Ved hjelp av overvåkingsdata kan en vannforekomst plasseres i tilstandsklasser, fra svært god til svært dårlig økologisk tilstand (5 klasser) og enten god eller dårlig kjemisk tilstand eller kvantitativ tilstand (grunnvann). Resultatet av klassifiseringen skal oppsummeres i forvaltningsplanen, og tilgjengeliggjøres fortløpende i Vann-Nett. Klassifiseringsveilederen: Veileder 01: Hvordan gjøre en tilstandsvurdering? Norge har et stort antall vannforekomster og i en tid framover vil det mangle overvåkingsdata for svært mange av dem. I vedlegg II til vannforskriften, pkt. 1.4 står det at opplysningene innsamlet gjennom karakteriseringen, og eventuelle andre opplysninger skal brukes, herunder eksisterende miljøovervåkingsdata, til å vurdere risikoen for at forekomster av overflatevann innen vannregionen ikke oppfyller miljømålene. Det som kreves er altså at alle tilgjengelige og relevante opplysninger om vannforekomsten og påvirkningene skal brukes for å vurdere dagens tilstand. Kan ikke tilstanden dokumenteres vitenskapelig gjennom overvåkingsdata, må alle tilgjengelige opplysninger legges til grunn for en faglig vurdering.

47 Versjon 9. mai Finnes gode overvåkingsdata skal klassifiseringsveilederen brukes for å få en sikrere vurdering gjennom klassifisering av ett eller flere kvalitetselementer. Dette vil gjøre beslutningsgrunnlaget og en evenuell tiltaksanalyse sikrere. (Se overvåkingsveilederen for mer om kartlegging og overvåking). En grundig analyse av påvirkningene på en vannforekomst kan være til stor hjelp ved tilstandsvurderingen (se Kap. 5 om påvirkninger). En god påvirkningsanalyse er særlig viktig i de tilfellene det er lite tilstandsdata tilgjengelig. For enkelte påvirkningsfaktorer er det god kunnskap om sammenhengen mellom omfang av påvirkning og effekt/konsekvens på en vannforekomst. Det gjelder for eksempel virkningen av sur nedbør og sammenhengen mellom fosfortilførsler og eutrofiering. Tilstandsvurderingen kan altså gjøres på ulike måter, avhengig av hvilken informasjon og hvilke data som er tilgjengelig om vannforekomsten og påvirkningene: For de fleste vannforekomstene vil det trolig foreligge lite overvåkingsdata. Da må tilstanden fastsettes ved ekspertvurdering på grunnlag av alle tilgjengelige opplysninger om vannforekomsten og påvirkningene og sannsynlige miljøvirkninger av disse. Finnes gode data for alle kvalitetselementer kan tilstanden til vannforekomsten fastsettes ved klassifisering etter klassifiseringsveilederen. Dersom en kjenner til hvilken type påvirkning som er avgjørende for dagens miljøtilstand kan tilstanden bestemmes dersom det fins data for det mest følsomme kvalitetselementet. Dersom miljøtilstanden er kjent for en sammenlignbar vannforekomst kan tilsvarende vurdering anvendes dersom den betraktes som representativ. Hensikten med tilstandsvurderingen i denne delen av prosessen er å avgjøre om det er fare for at vannforekomsten ikke oppfyller miljømålene. I så fall skal tiltak vurderes for vannforekomsten slik at miljømålene sikres. Det vil også være slik at jo bedre kunnskap om miljøtilstanden desto bedre er grunnlaget for å planlegge tiltak. Dersom det er tilstrekkelig med data tilgjengelig bør derfor vannforekomsten klassifiseres allerede nå. Dette vil være den beste form for tilstandsvurdering. Tilstandsvurdering vs. klassifisering Når en vannforekomst klassifiseres på grunnlag av data for biologiske, fysisk-kjemiske og hydromorfologiske kvalitetselementer skal den plasseres i 1 av 5 tilstandsklasser, fra svært god til svært dårlig økologisk tilstand (se Klassifiseringsveilederen). Dersom tilstandsvurderingen blir gjort ved ekspertvurdering brukes det bare tre tilstandsklasser, svært god, god og moderat/dårlig tilstand (fig. 6.1). Ved klassifisering gir klassifiseringsveilederen klare grenser mellom tilstandsklassene. Ved en tilstandsvurdering basert på ekspertvurdering vil en ikke kunne definere absolutte grenser. Ved ekspertvurdering og begrenset tilgang på tilstandsdata bør det derfor legges føre vâr holdning til grunn slik at vannforekomster som ligger i grenseland mellom god og moderat tilstand ikke feilaktig plasseres i god tilstand.

48 Versjon 9. mai Figur 6-1:Tilstandsklasser ved henholdsvis tilstandsvurdering etter ekspertvurdering (karakterisering) og klassifisering med bruk av overvåkingsdata. 6.4 Tilstandsvurdering i praksis Dersom det ikke er kjente menneskelige påvirkninger på en vannforekomst kan den vurderes til å ha svært god økologisk og kjemisk tilstand og miljømålene er således oppnådd. I slike tilfeller er det viktig å være oppmerksom på at luftbårne langtransporterte forurensinger er en vesentlig påvirkningsfaktor på vannforekomstene i ferskvann i store deler av Norge, og at disse ikke nødvendigvis kommer fram gjennom en lokal kartlegging og påvirkningsanalyse. Ingen menneskelige påvirkninger: Vannforekomsten er i naturtilstanden (svært god økologisk tilstand). Data og vurderinger fra en geografisk nærliggende vannforekomst kan benyttes ved tilstandsvurderingen. Dersom vannforekomstene ligger i samme område, er av samme kategori og vanntype og de har samme type og omfang av påvirkning kan tilstandsvurderingen brukes for flere vannforekomster. Tabell 6.1 og 6.2 viser økologiske kriterier som kan brukes ved tilstandsvurdering av elver, innsjøer og kystvann dersom det ikke finnes tilstrekkelig med overvåkingsdata fra vannforekomsten. Når forholdene i en vannforekomst oppfyller ett eller flere av kriteriene i tabell 6.1 eller 6.2 bør vannforekomsten plasseres i moderat/dårlig tilstand i tilstandsvurderingen. Dersom endringene skyldes fysiske inngrep kan vannforekomsten vurderes som kandidat til sterkt modifisert vannforekomst (ksmvf) (se Kap. 8), dersom inngrepet er gjort for et samfunnsnyttig formål.! Tilstandsvurderingen for en vannforekomst kan under visse forutsetninger gjelde for flere vannforekomster av samme type i samme geografiske område. Tabellene 5.5 og 5.6 i kapittel 5 kan også være til hjelp ved tilstandsvurderingen. Disse tabellene gir indikasjoner på biologiske effekter av fysiske inngrep i vannforekomster.

49 Versjon 9. mai Sammen med tabell 6.1 og 6.2 vil de kunne gi grunnlag for å plassere vannforekomster i god eller moderat/ dårlig tilstand, og gi grunnlag for å vurdere kandidater til SMVF (ksmvf) i tilfelle omfattende hydromorfologiske endringer. Kategorisering til endelige SMVF skal gjøres i forvaltningsplanen. Bakterier er ikke inkludert som et økologisk kvalitetselement i vannforskriften. Innholdet av bakterier i vannet kan iblant ha betydelige konsekvenser for bruken av vannet, f.eks. til drikkevann, bading eller vanning av produksjonsarealer som produserer grønnsaker. Det finnes ofte bra med data for bakterieinnhold. En vannforekomst bør derfor ikke ha GØT eller bedre dersom bakterieinnholdet overstiger myndighetenes grenseverdier for vannbruk, slik det er redegjort for i det gjeldende klassifiseringssystemet. Kjemisk tilstand bestemmes av konsentrasjonen av miljøgifter eller andre prioriterte stoffer i vann, sediment eller biologisk materiale fra vannforekomsten. Dersom det ikke finnes måledata eller annen dokumentasjon fra de seinere år, må det gjøres en tilstandsvurdering på grunnlag av det som måtte være tilgjengelig av informasjon. Foreligger det informasjon om bruk eller utslipp av miljøgifter eller andre prioriterte stoffer i nedbørfeltet til en vannforekomst, eventuelt at det fins eldre data som påviser slike stoffer i vannforekomsten, må vannforekomsten plasseres i dårlig kjemisk status i tilstandsvurderinga. Innhenting av nye data for å dokumentere kjemisk tilstand nærmere må i slike tilfeller ha høy prioritet. 6.5 Innhenting av nye data Dersom tilstandsvurderingen konkluderer med at en vannforekomst har moderat/dårlig økologisk tilstand og har risiko for ikke å nå miljømålene, eventuelt er kandidat til SMVF, skal vannforekomsten omfattes av tiltaksanalysen for vannområdet. Dersom vurderingen er basert på begrensede tilstandsdata er det en prioritert oppgave å skaffe bedre dokumentasjon på tilstanden gjennom problemkartlegging eller tiltaksovervåking (se overvåkingsveilederen). Er påvirkningen tillatt i en konsesjon (etter f.eks. forurensningsloven eller vassdragsreguleringsloven) vil det kunne foreligge konsesjonsvilkår som tilsier at konsesjonshaver kan pålegges å gjennomføre naturvitenskapelige undersøkelser for å dokumentere effekten av påvirkningen.

50 Versjon 9. mai Tabell 6-1: Økologiske kriterier for tilstandsvurdering av vannforekomster i ferskvann. Disse kriteriene kan være til hjelp i karakteriseringsarbeidet dersom det ikke foreligger overvåkingsdata fra vannforekomsten, men det er gjennomført enklere undersøkelser eller gjort andre typer kvalifiserte observasjoner av relevante forhold. Tabellen vil også være til hjelp for å vurdere kandidater til SMVF. Innsjø/magasin og elver Hydromorfologi Vegetasjon Bunndyr Fisk Andre forhold Økologiske kriterier for å plassere vannforekomster i moderat/dårlig tilstand ved tilstandsvurdering Sterk vannstandsregulering har vasket ut eller endret strand- og gruntvannssonen i innsjøer. Normale flora- og faunasammensetning i strand- og gruntvannssonen i innsjøer kan bli ødelagt av vannstandsendringer som er større enn de naturlige variasjonene. Dette kan også gi endringer i fiskefaunaens sammensetning i innsjøen. Nye våtmarksområder er dannet som et resultat av endringer i hydromorfologi. Det er mange eksempler på at verdifulle og verneverdige våtmarker og fuglebiotoper er oppstått som resultat av menneskeskapte endringer i vassdraget, permanent eller periodevis vannstandsheving. Endring av grunnvannsnivå forårsaker endring eller bortfall av terrestrisk flora eller fauna. Senket grunnvannivå kan gjøre at fuktighetskjære arter får for tørre forhold, og grunnvannstigning kan medføre forsumpning med tilhørende endring i økologi. Opprinnelig vegetasjon er betydelig redusert eller blitt borte i og langs vannforekomsten. Dette er særlig aktuelt der det er fysiske inngrep i form av store reguleringshøyder, vannforekomsten er blitt kanalisert (flomforbygging, veibygging, utretting av meandre etc.) eller der våtmark/sumpområder er blitt avskåret fra vannforekomsten. Høyere planter (og moser) er relativt lett å observere og derfor best egnet som indikator. Klassifiseringssystemet beskriver egne indekser for vannvegetasjon som kan benyttes til klassifisering dersom det fins overvåkingsdata fra vannforekomsten. Inngrep har ført til en vesentlig endret begroing av alger, bakterier etc. i vassdraget. Her vurderes om forurensing, endrete temperaturforhold, oppholdstid eller endret resipientkapasitet har ført til begroing, og i så fall om endringen er forårsaket av et fysisk inngrep og ikke forurensing alene. Klassifiseringssystemet har metodikk for klassifisering av klorofyll a som indikator for mengde planteplankton, som kan benyttes til klassifisering dersom det fins overvåkingsdata. Det er observert tegn på økt eutrofiering pga økt tilførsel av næringsstoffer, redusert gjennomstrømningshastighet i innsjøer eller redusert vannføring pga fraføring av vann. Det er observert at en eller flere viktige arter/indikatorarter har blitt borte som følge av forurensing, endring i vannstand, vannføring, vannhastighet eller temperaturendring eller pga introduksjon av fremmede arter (som regel fisk) i vannforekomsten. Det er observert betydelige endringer i arts- eller artsgruppesammensetning eller tetthet/utbredelse av bunndyr som følge av forurensing, endring i vannstand, vannføring, vannhastighet eller temperaturendring eller pga introduksjon av fremmede arter (som regel fisk) i vannforekomsten. Bestandskarakteristika er vesentlig endret. For eksempel: Utviklingen av livsstadier er vesentlig endret som følge av endrede temperatur- eller vannkjemiske forhold. Årsklasser som mangler for elvemusling. Skjoldkreps har forsvunnet, f.eks. påvist gjennom mageprøver fra fisk. Det har oppstått vandringshinder og bortfall av kontinuitet i elva etter fysiske endringer. Endret arts - eller bestandssammensetning som følge av endrede vannkjemiske forhold eller som følge av fysiske inngrep i vannforekomsten eller i vassdraget oppstrøms. En eller flere fiskearter o har forsvunnet o blitt introdusert o har betydelig mindre tetthet enn under naturlige forhold o mangler årsklasser eller har betydelig endret aldersfordeling o har dårlig bestandsstatus (DNs bestandsstatus for anadrom fisk, NINAs fiskestatusdatabase innlandsfisk) Størrelsen på eller produksjon av voksen fisk er betydelig endret o eks. forholdet storlaks/smålaks o vesentlig redusert fangst o redusert gytebestand Klassifiseringssystemet har flere parametre for klassifisering av fiskebestander. Disse bør brukes til klassifisering dersom det finnes overvåkingsdata for fisk. Konsentrasjonen av bakterier er i vannforekomsten større enn det som anbefales til badevann og vanning til landbruksformål.

51 Versjon 9. mai Tabell 6-2: Økologiske kriterier for tilstandsvurdering av vannforekomster i kystvann. Disse kriteriene kan være til hjelp i karakteriseringsarbeidet dersom det ikke foreligger overvåkingsdata fra vannforekomsten, men det er gjennomført enklere undersøkelser eller gjort andre typer kvalifiserte observasjoner av relevante forhold. Tabellen vil også være til hjelp for å vurdere kandidater til SMVF. KYST Generelt Økologiske kriterier for å plassere vannforekomster i moderat/dårlig tilstand ved tilstandsvurdering Det er observert tegn på økt eutrofiering pga økt tilførsel av næringsstoffer eller redusert gjennomstrømningshastighet. Utbygginger eller endringer i strandsonen. Normale flora- og faunasammensetning i strandsonen kan bli ødelagt av utbygginger eller endringer. Dette kan også gi endringer i bunnfaunaens sammensetning. Planteplankton Biologiske påvirkninger som rømt oppdrettsfisk og lakselus kan tas med i tilstandsvurderingen i de tilfeller de vurderes å ha en vesentlig effekt på vannforekomsten. Forekomst av planteplankton er endret, særlig med tanke på endring i intensitet og hyppighet av oppblomstringer. Fremmede arter har endret forekomst og sammensetning av planteplankton i et slikt omfang at en risikerer å ikke nå miljømålene i vannforekomsten. Makroalger/ angiospermer Det er observert vesentlig endring i dekningsgrad av makroalger og/eller angiospermer i vannforekomsten. Her vurderes om endrete temperaturforhold, strømningsforhold eller endret resipientkapasitet har ført til endret dekningsgrad, og i så fall om endringen er forårsaket av et fysisk inngrep eller forurensing. Klassifiseringssystemet beskriver metodikk for klassifisering av makroalger og angiospermer ut fra nedre voksegrense eller fjæreindeks for noen vanntyper. Dette kan benyttes til klassifisering dersom det fins overvåkingsdata. Det er observert endringer i dekningsgrad eller artssammensetning av fremmede arter av makroalger og/eller angiospermer i et slikt omfang at en risikerer å ikke nå miljømålene i vannforekomsten. Det er observert endring i dekningsgrad eller artssammensetning av makroalger og /eller angiospermer som følge av endring i bunnstrøm, oksygenforhold, salinitet eller temperatur. Taretråling skal tas med i tilstandsvurderingen i de tilfeller den kan sees på som en vesentlig påvirkning. Bunndyr Det er observert betydelige endringer i arts- eller artsgruppesammensetning eller tetthet/utbredelse av bunndyr som følge av endring i bunnstrøm, oksygenforhold, salinitet eller temperatur. Klassifiseringssystemet beskriver metodikk for klassifisering av artssammensetning og artsdiversitet av bunndyr som indikator for bunnfaunaen. Dette kan benyttes til klassifisering dersom det fins overvåkingsdata. Bunntrålingens både morfologiske og hydrologiske endringer skal tas med i tilstandsvurderingen i de tilfeller den kan sees på som en vesentlig påvirkning. Fremmede arter har endret dekningsgrad eller artssammensetning av bunndyr i et slikt omfang at en risikerer å ikke nå miljømålene i vannforekomsten.

52 Versjon 9. mai Dagens miljøtilstand i Vann-Nett Vurderingene som gir dagens tilstand skal registreres i Vann-Nett slik at disse er etterprøvbare. For hver vannforekomst skal en angi om vurderingen er gjort på bakgrunn av klassifisering etter klassegrensene eller analyse av påvirkningsfaktorer, eventuelt sammen med tilgjengelige overvåkingsdata. Figur 6-2: Egenskapsvinduet for Øyeren og registrert gjennomsnittsverdi for klorofyll a basert på målinger foretatt i årene 2003 til Klassifisering I de tilfeller overvåkingsdata for kvalitetselement i vannforekomsten danner grunnlag for vurderingene skal disse registreres under fanen for miljøtilstand i egenskapsvinduet til vannforekomsten. Verdiene kan registreres manuelt eller disse kan hentes inn fra Vannmiljøsystemet ved å aktivere denne tjenesten i Vann-Nett. I tilfeller hvor den registrerte verdien til et kvalitetselement ikke tas med i den endelige tilstandsvurderingen, eller i tilfeller av unntak i måloppnåelse i forhold til det enkelte kvalitetselement, skal dette grunngis i Vann- Nett. Vann-Nett setter miljøtilstand for vannforekomsten basert på de registrerte kvalitetselementene. Tilstandsvurdering Ved tilstandsvurdering basert på vurderinger av påvirkningsfaktorer, eventuelt sammen med overvåkingsdata, kan miljøtilstand settes manuelt i Vann-Nett. Overvåkingsdataene skal registreres i Vann-Nett på kvalitetselementnivå (parameter).

53 Versjon 9. mai Pålitelighetsgrad For hver vannforekomst må en angi hvor sikker tilstandsvurderingen er. Pålitelighetsgrad settes til høy i tilfeller der vannforekomsten er klassifisert for alle kvalitetselement eller det mest sensitive kvalitetselement der påvirkning er kjent. I de tilfeller der vurderingen er foretatt på bakgrunn av data som ikke tillater full klassifisering settes pålitelighetsgrad til middels. Er miljøtilstand satt kun på bakgrunn av påvirkningsanalyse settes pålitelighetsgrad til liten. For vannforekomster som gis unntak fra bestemmelsen om miljømål, jf 9, 10, 11 og 12, skal det angis årsak for unntaket i Vann-Nett. For ytterligere veiledning i bruken av Vann-Nett vises til den veiledning som er tilgjengelig i Vann-Nett. Se

54 Foto: Øyvind Walsø Versjon 9. mai Kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster Vannforekomster som ikke oppnår god økologisk tilstand (GØT) som følge av endringer i vannforekomstens hydromorfologiske egenskaper til samfunnsnyttige formål, skal utpekes som sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF). En viktig forutsetning er at GØT ikke kan nås gjennom avbøtende tiltak som ikke er til vesentlig ulempe for det samfunnsnyttige formålet. Disse vannforekomstene vil få en særskilt behandling i forvaltningsplanen med egne miljømål tilpasset det samfunnsnyttige formålet. Kravet om god kjemisk tilstand gjelder for alle vannforekomster, også de sterkt modifiserte. I karakteriseringsprosessen er oppgaven å finne fram til kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster (ksmvf). Bilde 7-1: Eksempler på samfunnsnyttige inngrep som kan endre vannforekomstens egenskaper er vannkraftreguleringer og havneanlegg. 7.1 Bakgrunn Vannforskriften har en egen kategori av vannforekomster som kalles for sterkt modifiserte vannforekomster, forkortet til SMVF. Disse vannforekomstene kan være både elver, innsjøer og kystvann. Bakgrunnen for kategorien SMVF er at en del vannforekomster brukes til samfunnsnyttige formål eller inngår i en infrastruktur til nytte for samfunnet. Slik bruk av en vannforekomst medfører ofte større eller mindre fysiske inngrep som kan endre vannforekomstens hydromorfologiske egenskaper. Eksempel på dette er vassdrag som brukes til å produsere elektrisk kraft eller vannforekomster i kystvann med havner og skipsfart.

55 Versjon 9. mai Utpeking av sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) er omtalt i 5 i vannforskriften. Hydromorfologiske endringer vil påvirke økologiske forhold i vannforekomsten. I noen tilfeller kan endringene i økologiske forhold være så store at det kan være umulig å oppnå god økologisk tilstand i vannforekomsten. Dersom de fysiske inngrepene i vannforekomsten skal opprettholdes ut fra sin samfunnsnytte, vil det være lite hensiktsmessig å ha god økologisk tilstand som miljømål i slike vannforekomster. Dette er bakgrunnen for at sterkt modifiserte vannforekomster har egne miljømål, godt økologisk potensial, tilpasset den samfunnsnyttige bruken av vannforekomsten. Et fysisk inngrep må være gjennomført før vannforekomsten skal vurderes som SMVF. Miljømålene er altså spesifikke for den enkelte vannforekomsten utpekt som SMVF, og ikke som for naturlige vannforekomster der miljømålene gjelder for alle vannforekomster av samme vanntype. Fastsetting av miljømål for SMVF skal gjøres i forvaltningsplanen og er ikke en del av karakteriseringsprosessen. Derfor vil en nærmere konkretisering av miljømål for SMVF ikke bli videre omtalt her. Miljømål for kjemisk tilstand påvirkes ikke av at en vannforekomst kategoriseres som SMVF. Alle overflatevannforekomster, uavhengig av kategori, skal således oppfylle kvalitetsstandarder for miljøgifter og prioriterte stoffer. NB! Kravet til god kjemisk tilstand (miljøgifter og prioriterte stoffer) for alle vannforekomster gjelder uansett om vannforekomsten er SMVF eller ikke! 7.2 Kriterier for SMVF Kriteriene for at en vannforekomst skal defineres som en sterkt modifisert vannforekomst (SMVF): 1. vannforekomsten vil ikke nå god økologisk tilstand eller den har skiftet kategori (f. eks. fra elv til innsjø). 2. og dette skyldes omfattende endringer i vannforekomstens hydromorfologiske egenskaper til samfunnsnyttige formål. 3. effekten av de hydromorfologiske endringene kan ikke avbøtes uten vesentlige negative innvirkninger på det samfunnsnyttige formålet. 4. samfunnsnytten kan ikke oppnås gjennom andre tiltak som er teknisk gjennomførbare, samfunnsøkonomisk lønnsomme og miljømessig bedre. De to første er kriterier som skal brukes for å plukke ut kandidater til SMVF (ksmvf) i karakteriseringsprosessen. Kriterium 3 og 4 skal brukes til å finne fram til de endelige SMVF som gjøres i arbeidet med forvaltningsplanen.

56 Versjon 9. mai Prosedyre for kategorisering av SMVF Figur 7-2 viser prosedyren for identifisering av kandidater til SMVF (ksmvf), som er en del av karakteriseringsprosessen. Det videre arbeidet fram mot endelig SMVF er en del av forvaltningsplanprosessen. Bare vannforekomster med risiko for ikke å nå GØT skal vurderes. I påvirkningsanalysen (Kap.6), tilstandsvurderingen (Kap. 6) og risikoanalysen (Kap. 10) skal dagens tilstand og framtidig risiko for manglende miljømålsoppnåelse vurderes for alle vannforekomster. Vannforekomstene som skal vurderes som SMVF er kun de som i tilstandsvurderingen har dårligere enn god økologisk tilstand og som i risikoanalysen er vurdert til å ha risiko for ikke å nå miljømålet ved utgangen av kommende plansyklus (2021). Vannforekomster som vil nå målet om god økologisk tilstand er naturlige vannforekomster. NB! Bare vannforekomster med dårligere enn god økologisk tilstand eller som er i risikogruppa er aktuelle til kategorien SMVF! Det foreligger allerede en foreløpig utsiling av mulige SMVF (fra grovkarakteriseringen) for hele landet som er tilgjengelig i Vann-Nett. Disse omtales som foreløpig SMVF (fsmvf) og er i all hovedsak valgt ut basert på kun fysiske kriterier. fsmvf som blir vurdert til å ha god økologisk tilstand eller bedre, eller blir vurdert til å ha ingen risiko, kategoriseres i en av de naturlige vannkategoriene og tas ikke med videre i denne prosessen. Er menneskeskapte fysiske påvirkninger og endringer i hydromorfologiske egenskaper årsak til manglende miljømålsoppnåelse? Dette går ut på å vurdere hva som er årsak til manglende miljømålsoppnåelse. Dersom dette skyldes omfattende menneskeskapte fysiske inngrep som har endret de hydromorfologiske egenskapene til vannforekomsten kan den være en kandidat til SMVF. Dersom det er flere påvirkninger som bidrar til å redusere økologisk tilstand og skape risiko for manglende miljømålsoppnåelse, må det vurderes om de hydromorfologiske endringene er avgjørende for risikovurderingen. Dersom avbøting av andre påvirkninger enn det fysiske vil fjerne risikoen, hører vannforekomsten likevel til en av de naturlige vannkategoriene. Kandidat til sterkt modifisert vannforekomst - ksmvf Vannforekomstene som ikke kan kategoriseres som en naturlig vannforekomst etter prosedyren over, skal etter gjennomført karakterisering benevnes som kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster, som forkortes til ksmvf. Etter karakteriseringa er altså alle overflatevannforekomster enten naturlige vannforekomster eller ksmvf. I Norge har vi så langt valgt å ikke benytte kategorien kunstige vannforekomster. Om ksmvf blir endelige SMVF avgjøres i den videre forvaltningsplanprosessen. Med henvisning til kapittelet om Vurdering av risiko for å ikke nå god/svært god tilstand, skal alle ksmvf plasseres i gruppen risiko.

57 Versjon 9. mai Figur 7-2: Flytskjema som viser prosessen fram til å definere kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster, ksmvf. Endelig utpeking av SMVF Neste trinn i denne prosessen skal altså gjennomføres i forbindelse med arbeidet med forvaltningsplanen. Da skal det gjøres tekniske, samfunnsøkonomiske og miljømessige vurderinger av tiltak som eventuelt vil kunne medføre god økologisk tilstand i vannforekomsten. Disse vurderingene har mange elementer til felles med miljømålfastsettelsen for SMVF og bør gjøres parallelt med det. Dersom forvaltningsplanen konkluderer med at en vannforekomst blir endelig SMVF, så skal det fastsettes tilpassede miljømål for vannforekomsten. Veileder for kategorisering av endelige SMVF og fastsetting av miljømål vil komme i en egen SMVF-veileder. Datagrunnlaget Ideelt sett skal alle vannforekomster tilstands- og risikovurderes på grunnlag av data om påvirkninger og biologiske, kjemiske og hydromorfologiske data. Det vil forekomme at datagrunnlaget for enkelte vannforekomster er tynt eller mangler helt. I tabell 6.1 i kapittel 6 er det gitt en del forenkla økologiske kriterier for tilstandsvurdering av vannforekomster med lite biologiske data. Den kan også brukes ved vurdering av kandidater til SMVF (ksmvf). Er det tilgjengelige data bare for hydromorfologiske og fysisk-kjemiske støtteelementer kan disse brukes som indikasjon på de biologiske forholdene i vannforekomsten, ved bruk av tabell 5.5 og 5.6 i kapittel 5.

58 Versjon 9. mai Dersom det i løpet av karakteriseringsprosessen blir tilgang på nye fysiske data for vannforekomster som mangler biologiske data, og som kan påvirke SMVF-vurderingene, må tabell 5.5 og 5.6 brukes for å oppdatere status for vannforekomsten. For den videre behandling må slike vannforekomster prioriteres for innhenting av tilstandsdata. Dersom de fysiske inngrepene har konsesjon kan det stå i vilkårene at tiltakshaver kan pålegges å gjennomføre naturvitenskapelige undersøkelser for å dokumentere effekten av inngrepene. SMVF og veg og jernbane Inngrep i forbindelse med samferdsel, veg og jernbane, påvirker svært ofte vannforekomster i Norge. I utgangspunktet kan det derfor se ut til å være mange mulige kandidater til SMVF langs veger og jernbanelinjer. Som regel er det ikke vannstrengen eller selve vannforekomsten som utnyttes til det samfunnsnyttige formålet, slik som i tilfellene vannkraft og kanaler for båttransport. Derfor blir veg og jernbane i denne sammenhengen prinsipielt forskjellig fra vannkraft og transport på elver. Når veg eller jernbane krysser elver kan vannet fortsatt løpe fritt. Da er det som regel enkelt også å sikre seg mot negative påvirkninger på vannøkosystemet. Strandsoneinngrep og fyllinger over fjordarmer er vanligvis relativt små og lite skadelige i forhold til størrelsen på vannforekomstene og vil sjelden kunne føre til at vannforekomsten ikke oppnår GØT (Glover et al, 2009). Inngrep i elver og bekker er vanligvis enkle å utbedre gjennom kulvertutbedringer, med mulig unntak for transportårer hvor stenging av transportvegen mens utbedringen pågår, f.eks. jernbanelinjer med mye godstransport, kan få store samfunnsøkonomiske konsekvenser. Der alternative traséer eller andre kostnadskrevende tiltak kan være aktuelle blir kostnadene fort uforholdsmessig store i forhold til miljøgevinsten. Dette er forhold som må vurderes ved kategorisering av endelige SMVF eller ved spørsmål om unntak fra miljømålene. Transport på land er forøvrig ikke eksplisitt nevnt i vannforskriften, slik som de andre viktige samfunnsformålene som kan føre til SMVF. Vannforekomster som påvirkes av veg og jernbane skal derfor bare unntaksvis være kandidater til SMVF. Registrering av SMVF i Vann-Nett For vannforekomster som utpekes som kandidater til SMVF skal en angi de hydromorfologiske påvirkningene som er bakgrunn for at vannforekomsten vurderes til å være en kandidat til SMVF. Påvirkningene skal registreres i Vann-Nett under fane for påvirkninger. Disse vil vises under fane for SMVF hvor en må gi en mer detaljert begrunnelse for at vannforekomsten er utpekt til å være kandidat til SMVF. Denne begrunnelsen bør i størst mulig grad inneholde vurderingene som er gjort i forhold til de ulike trinn i prosedyren for kategoriseringen av SMVF. Kandidatene til SMVF må godkjennes som endelige SMVF i den videre forvaltningplanprosessen. Som ledd i den prosessen skal de aktuelle kandidatene registreres som endelige under fanen for SMVF. For vannforekomstene som er vurdert til å være kandidater til SMVF vil en få samlet liste over hydromorfologiske endringer og den mer detaljerte begrunnelsen for utvelgelsen under fanen for risikovurdering. For ytterligere veiledning i bruken av Vann-Nett vises til den veiledning som er tilgjengelig i Vann-Nett.

59 Versjon 9. mai Feilaktige eller mangelfulle SMVF fra grovkarakteriseringen og første planfase I det tidligere arbeidet med karakterisering har mange vannforekomster blitt feilaktig satt som SMVF, for eksempel ved at den økologiske tilstanden har vært god eller kan bli det med enkle tiltak, eller ved at det ikke har blitt gitt noen begrunnelse for at forekomsten er satt som kandidat til SMVF. I Vann-Nett er det under Temadata Karakteriseringsresultater SMVF to datalag fra henholdsvis 2008 og 2010, for både elv og innsjø. Det gamle laget inneholder mange vannforekomster som tidligere er satt til foreløpig SMVF, men som i datalaget fra 2010 ikke ligger inne som dette siden begrunnelsen ikke er registeret i Vann-Nett. Det er helt nødvendig å gå igjennom disse sterkt modifiserte vannforekomstene for å avgjøre om de skal utpekes som kandidat. Figur 7-3: Skjermbilde fra Vann-Nett som viser temalag for SMVF fra den gamle databasen. Innsjøen Gorningen, her tidligere satt som SMVF, men ligger ikke inne som det i datalaget fra I slike tilfeller må en karakterisere forekomsten på nytt for å avgjøre om den er sterkt modifisert.

60 Versjon 9. mai Analyse av trender (økonomisk analyse) Dette kapittelet omhandler det som i forskriften blir kalt for økonomisk analyse. En økonomisk analyse i karakteriseringsprosessen vil hovedsakelig være en vurdering av samfunnsutviklingen og påvirkningstrender i årene frem til fristen for måloppnåelsen, mer enn en ren økonomisk øvelse. Hvilke trender som trolig vil ha betydning for vannbruk, vanntilgang og investeringer som kan påvirke vannmiljøet, skal her fanges opp. Dette er sentralt for å sortere ut vesentlige spørsmål for vannmiljøet framover. Figur 8-1: En økonomisk analyse i karakteriseringsprosessen er en vurdering av utviklingstrender (samfunnsmessig og ytre påvirkninger) i årene frem til fristen for måloppnåelsen, mer enn en ren økonomisk analyse. 8.1 Bakgrunn og formål I følge vannforskriftens vedlegg III skal analysen innholde en trendanalyse av utviklingstrekk, analyse av kostnadsdekning av vanntjenester som tar hensyn til prognoser for tilbud og etterspørsel av vann og analyse av kostnadseffektivitet av tiltak. Innholdet av den økonomiske analysen i karakteriseringsarbeidet fram til 2011 vil hovedsakelig være en analyse av påvirkninger/drivkrefter og utviklingstrekk. Vurdering av kostnadseffektivitet kan avventes til den mer inngående tiltaksanalysen i forbindelse med forberedelse til forvaltningsplanarbeidet. Status for kostnadsdekning av vanntjenester vil bli sammenstilt på nasjonalt nivå på grunnlag av de oppdaterte vannmiljørelaterte data som finnes i KOSTRA (SSB), og vil fremdeles bli avgrenset til vann- og avløpstjenester.

61 Versjon 9. mai I vannforskriftens paragraf 15 kreves at vannregionmyndigheten i samarbeid med vannregionutvalget skal sørge for at det innen utgangen av 2011 er utarbeidet en overordnet økonomisk analyse i samsvar med vedlegg III, herunder tas hensyn til langsiktige prognoser for tilbud og etterspørsel etter vann i vannregionen. Trend/økonomianalysen, som skal foretas, er et grunnlag for å vurdere risiko for ikke å nå miljømålene innen 2021, som helst bør skje på vannområdenivå. For det aktuelle området er analysen et grunnlag for å utarbeide en overordnet problembeskrivelse (vesentlige spørsmål for vannmiljøet) av de utfordringer hvert vannområde eller regionen står overfor. Eksempelvis kan endringer i innbyggertall, bosettingsmønstre, næringsvirksomhet og arealbruk føre til at påvirkningene på vannmiljøet vil endre seg. Endret ytre påvirkning sammen med klimaendringer vil også over tid medføre forandringer som angår større områder, for bl.a. temperatur, nedbør, flom og havnivå, som er av betydning for vannmiljøet. Avgresningene som omtales i kap 8 er i henhold til de europeiske veilederne CIS nr 1 og nr 11. De ulike elementer skal inngå i analysen er det nærmere redegjort i følgende delkapitler. 8.2 Hva er de viktigste påvirkninger og drivkrefter i vannområdet i dag? Det skal sammenstilles informasjon fra vannforekomstnivå for hva som er de viktigste påvirkningsfaktorene for vannområdene i regionen. Oppdatert informasjon fra vannforekomstene hentes i Vann-Nett, og statistikk kan aggregeres pr vannområde og vannregion. Det skal gis en beskrivelse av de viktigste påvirkningstypene (jf beskrivelse i kapittel 5) og påvirkningsgrad. Dette danner grunnlaget for den overordnede beskrivelse av om det er lite påvirkning mange steder, eller svært stor påvirkning noen steder. Det bør også gis en beskrivelse av hva som er årsak til påvirkningen, det vil si hvilke drivkrefter (samfunnssektorer) eller aktivitet som forårsaker dette. Dette er viktig for å forberede nødvendige tiltak hos ansvarlig sektormyndigheter. Et forslag til inndeling av sentrale driftkrefter og påvirkninger følger i tabellen under.

62 Versjon 9. mai Tabell 8-1: Forslag til inndeling av drivkrefter av samfunnssektorer og påvirkninger. Det er naturlig å knytte ansvarlig sektormyndighet til de respektive drivkreftene. Drivkraft (samfunnssektor) Vannkraft Flom - og erosjonssikring Vannforsyning Avløp fra befolkning Jordbruk Skogbruk Fiskeri, akvakultur Industri, skipsverft og forurensende sedimenter Bergverk og masseuttak Avrenning fra avfallsdeponier Samferdsel Olje og gass Arealbruk Høsting og fritidsfiske Spredning av sykdommer og introduserte arter Klimaendring Langtransportert forurensing Sentral påvirkning for vannmiljø Fysiske inngrep, habitatendring Fysiske inngrep, habitatendring Fysiske inngrep, habitatendring Forurensing, eutrofiering Forurensing, eutrofiering Forurensing, eutrofiering, endret vannkvalitet Forurensing, biologisk påvirkning Vannuttak, forurensing (avrenning) Forurensing, fysiske inngrep Forurensing Fysiske inngrep, forurensing Forurensing Fysiske inngrep, forurensing Biologisk påvirkning Biologisk påvirkning Endre nedbør, temperatur, havnivå, havforsuring m.v. Forsuring, spredning av miljøgifter m.v. 8.3 Hvilke planer og samfunnstrender finnes for området fram til 2021? Det skal sannsynliggjøres hvordan aktiviteter og anvendelsen av vann kommer til å påvirke vannmiljøet frem til Hvordan påvirker de ulike samfunnssektorene vannet, og kommer de til å øke eller minske påvirkningene fremover? For hvert vannområde skal det gis en oversikt over viktige drivkrefter og trender. Nasjonale og overordnede drivkrefter må analyseres sammen med lokale/regionale utviklingstrekk som antas å gjøre seg gjeldende. Dette må baseres på bl.a. bidrag fra de aktuelle sektormyndighetene i vannregionutvalgene. Det må vurderes om den i den samlede påvirkningsgraden kan vesentlig endre vannmiljøet i det aktuelle vannområdet fram mot Hvordan vil nasjonale og overordnede drivkrefter og trender kunne påvirke aktivitet i vannområder? Hvilke utviklingstrekk for samfunnssektorene vil være viktige faktorer regionalt og lokalt? Eksempler på tema som kan være aktuelle: Er det planlagt småkraftverk, nye renseanlegg eller rensing av private avløp, og hva med bruken av landbruksjord vil den endre seg? Hvordan er det med bedrifter og industri og nye industriområder? Er det oppgangstider og utbygginger på gang, eller er det nedgangstider slik at bedrifter som forurenser vannet må legges ned? Foreligger det regionale planer som tilsier endret påvirkning i vannområder? Hva inneholder kommuneplanene i vannområdene? Tenker man seg befolkningsvekst, større utbygginger av boligområder og butikksentre? Er det planer om å legge om virkemiddelbruken, eksempelvis endringer av kriteriene for tildeling av tilskudd til Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL), og prioritere miljøforbedrende tiltak som angår vann?

63 Versjon 9. mai Tilgjengelige datakilder: Det ble utarbeidet en rapport om nasjonale og overordnede drivkrefter og trender i Her er det gitt en oversikt over overordnede drivkrefter samt en sektorvis vurdering av drivkrefter og trender. Vannregionmyndigheten i samarbeid med vannregionutvalget bør vurdere utviklingen i de sektorer som er nevnt i rapporten, og om disse er relevante lokalt og/eller regional. Sektorvise utviklingstrekk bør etterspørres fra de mest aktuelle sektormyndighetene i vannregionutvalgene. 8.4 Forventet endringer i ytre påvirkninger og igangsatte tiltak Det skal analyseres hvilke endringer av ytre påvirkninger som vil kunne påvirke miljøtilstanden vesentlig i vannområdene (klimaendringer, forurensning eller nye tiltak mm). Data fra regionale klima-framskrivninger bør brukes til å vurdere konkrete effekter av endringene på vassdragene og kystsonene. I forbindelse med risikovurderingen kan det være viktig å vurdere hvordan de forventede klimaendringene vil påvirke tilstanden i vannmiljøet, både direkte og indirekte. Den direkte virkningen følger av endringene i temperatur, nedbør, flom og havnivå etc. Den indirekte virkningen handler om hvordan klimaendringer vil påvirke de belastningene som vannmiljøet er utsatt for, og derigjennom endre påvirkningsbildet på vannmiljøet. Følgende problemstillinger bør inngå i analysen: Hvordan vil forventede klimaendringer kunne påvirke tilstanden i vannmiljøet? Kan det sannsynliggjøres at virkningen på vannmiljøet av en påvirkning allerede øker/avtar (eks sur nedbør)? Tilsier erfaringer fra andre steder at påvirkningen endres over tid? Vil et nytt inngrep eller ny påvirkning forsterke en annen påvirkning? Eksempelvis kan endret vannføring endre konsentrasjonen av forurensende stoffer. Betydningen av nye miljøtiltak eller nye inngrep/aktiviteter Allerede igangsatte eller vedtatte miljøforebyggende eller miljøforbedrende tiltak skal også tas hensyn til i denne fasen. Likeså betydningen av nye inngrep eller ny aktivitet som det er kjent vil berøre vannforekomstene. Således må følgende tas hensyn til: Hvilken miljøforbedring er allerede satt i gang, og hvilken miljøtilstand vil disse føre til? Spesielt tiltak som er enkelt å få gjennomført og der den økologiske forbedringen forventes å bli varig og målene nås innen 2021, skal her tillegges spesiell vekt. Er det prosesser som trolig vil optimalisere tiltakene ytterligere? Er det gitt konsesjon eller vedtatt nye fysiske inngrep eller endret aktivitet (jmf vannforskriftens 12), så skal forventet miljøvirkning tas hensyn til i trendanalysen. 7 KM-Miljøutredning Rapport : Nasjonale og overordnede drivkrefter og trender med betydning for fremtidig vannstatus. Prosjekt i forbindelse med EUs rammedirektiv for vann.

64 Versjon 9. mai Kostnadsdekning av vanntjenester? I henhold til Norges krav til rapportering av vår implementering av EUs vanndirektiv kreves det en oversikt over kostnadsdekning av vanntjenester. I utgangspunktet skal dette bygge på de reelle kostnadene ved vanntjenester, inkludert ressurs- og miljøkostnader Inntil videre skal sammenstilling av kostnadsdekning tilrettelegges nasjonalt, med utgangspunkt i de oppdaterte tallene for vann og avløp fra KOSTRA-databasen til SSB. Dette danner grunnlaget for den nasjonale rapporteringen på dette punktet. Figur 8-2: Skjermbilde for videre skal sammenstilling av kostnadsdekning tilrettelegges nasjonalt, med utgangs-punkt i de oppdaterte tallene for vann- og avløp fra KOSTRA-databasen til SSB. 8.6 Oppsummering av analysen Grunnlagsmateriale for det videre arbeidet Påvirkningsanalysen gir oss en oversikt over hvilke påvirkninger som er avgjørende for vannmiljøtilstanden (Kapittel 5 og 6). Sammen med analysen vi nå har foretatt av hvilke samfunnsmessige og naturfaglige utviklingstrender vi har lokalt, regionalt og nasjonalt har vi fått et godt utgangspunkt for å vurdere risiko for at vannforekomster ikke oppnår miljømålene innen Denne risikovurderingen omtales i neste kapittel. Det er ikke alltid enkelt å knytte endringer i trender til konkrete vannforekomster. Deler av analysen vil trolig i mange tilfeller bli mer omtrentlig og overordnet. Den kan derfor snarere bidra til å synliggjøre vesentlige spørsmål i planperioden som angår deler av vannområder og regioner. For flere av utviklingstrekkene kan det trolig sannsynliggjøres omfanget av økt/redusert påvirkning, som evt. kan anslås som prosentvis andel av vannforekomstene i et område som trolig får endret tilstand, eller der det vil bli behov for ytterligere tiltak.

65 Versjon 9. mai Eksempelvis er det kanskje ikke vedtatt hvor ny aktivitet skal etableres, men samtidig tilsier samfunnsutviklingen at en andel av vannforekomster uten vesentlige inngrep i dag vil få en forringet miljøtilstand innen Dette kan omtales som del av de vesentlige spørsmålene, selv om det ikke alltid er mulig å knytte påvirkningen til avgrensede vannforekomster pr nå. Samtidig er det alltid forbundet med usikkerhet å predikere forventet utvikling/trend, noe som også bør omtales. Problembeskrivelse Analysen av trender er ikke bare et nødvendig grunnlag for risikovurderingen, den er også et nødvendig grunnlag for utarbeidelsen av vesentlige spørsmål for vannmiljøet som skal på høring i Samtidig er dette viktig informasjon til utarbeidelsen av tiltaksanalyser, vurdering av målutsettelse og unntak fra miljømålene. All nødvendig informasjon som kan legges inn i Vann-Nett, bør legges inn fortløpende, og samtidig bør det lages en skriftlig problembeskrivelse som er en vurdering av funnene løftet opp på vannområdenivå. I karakteriseringsprosessen vil de involverte danne seg et bilde av hvilke problemer som det er naturlig å utbedre først, hvilke problemer som er billigst og så videre. Et grundig arbeid her vil gjøre den videre planprosessen enklere, som å beskrive vesentlige spørsmål for vannmiljøet, identifisere tiltak og rangere tiltak. Problembeskrivelsen danner også grunnlag for å kommunisere de positive effektene av tiltak til allmennheten, og dermed øke oppslutningen og gjennomføringsevnen.

66 Versjon 9. mai Vurdering av risiko i forhold til måloppnåelse Som grunnlag for videre tiltaksplanlegging skal alle vannforekomster risikovurderes i forhold til forventet måloppnåelse i planperioden. Hensikten med risikogrupperingen er å identifisere vannforekomstene der tiltak er nødvendig for å nå miljømål. Det skal gis en samlet vurdering av dagens tilstand, og hvordan denne vil utvikle seg fram til tidsfristen. Uten risiko er de vannforekomstene som oppnår minst god vannmiljøtilstand og unngår forverring fra svært god økologisk tilstand. 9.1 Risiko og miljømålene Det er nødvendig å klargjøre hvilke miljømål som risikovurderingen skal relateres til. En vurdering av om kommende miljøtilstand vil oppnå miljømålene må gjøres for alle vannforekomster. Der målene ikke forventes å nås skal det som en hovedregel skal det settes inn tiltak for å unngå forverring og sikre at minst god miljøtilstand nås. Standard miljømål Med standard miljømål forstås grenseverdiene for økologisk og kjemisk tilstand slik de står beskrevet i vedlegg V i vannforskriften og klassifiseringsveilederen. Når alle kriterier og parameterverdier er fylt ut vil Vann-Nett bestemme vannforekomstens vanntype. Når vanntype er satt vil vannforekomsten automatisk få satt sitt standard miljømål, slik at alle vannforekomster innen samme vanntype vil ha de samme miljømålene etter vannforskriften. Egnethetsmål: Arbeidet med vannforskriften skal sikre at alle som forvalter og påvirker vann, jobber mot de samme målene og samordner sine tiltak og virkemidler slik at vannforvaltningen blir helhetlig. Innenfor en helhetlig vannforvaltning skal nødvendige tiltak planlegges etter egnethetsmål og øvrige miljømål i tillegg til miljømålene satt etter vannforskriften. En vannforekomst får ingen risiko dersom standard miljømål og egnethetsmål blir nådd. I vannforvaltningsplanene vil det være mulig å omtale tiltak som trengs for å nå vannrelaterte brukermål knyttet til friluftsliv og kulturminne. Manglende måloppnåelse ift disse frivillige målene skal ikke blandes inn i risikovurderingen. For egnethetsmål der det foreligger klassegrenser, jmf gjeldende klassifiseringsveileder 8, så skal disse for de vannforekomstene det er aktuelt, inngå i risikovurderingen: Badevannskvalitet Råvannskvalitet (drikkevann) Jordvanning Stedsspesifikke kostholdsråd Risikovurdering basert på egnethetsmålene er noe Norge gjør frivillig og skal ikke rapporteres til ESA. 8 Egnethetsmålene som finnes i klassifiseringsveilederen er mål basert på andre EU direktiver eller nasjonal lovgivning.

67 Versjon 9. mai Om miljømål i vannforskriften: I vannforskriftens 1 heter det Formålet med denne forskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Standard miljømål 4, 6 og 7 angir miljømålene for hhv overflatevann, grunnvann og prioriterte stoffer, som relateres til klassifiseringssystemet beskrevet i Vedlegg V. Disse miljømålene omtales som vannforskriftens standard miljømål for vannmiljøtilstanden. Kjemisk tilstand er omtalt i vannforskriften 4, 7 og 8. Tiltak for å nå god kjemisk tilstand for overflatevann skal iverksettes umiddelbart. Målsetting om å stanse utslipp av de prioriterte stoffene og redusere forurensing av slike stoffer til vann skal nås innen , og vannforskriften gir ingen unntak fra dette. Miljømål for SMVF 5 med tilhørende beskrivelse i Vedlegg V omhandler de målene som gjelder for kunstige og sterkt modifiserte vannforekomster. Krav til kjemisk tilstand er lik standard miljømål nevnt over, mens for økologi er det minst godt potensial som gjelder. Frister og unntak 8-12 omhandler frister for å nå målene og unntaksbestemmelser. Miljømål for SMVF Det skal defineres egne tilpassede miljømål for vannforekomster som i forvaltningsplanen blir endelig utpekt som sterkt modifiserte. For å utpeke en vannforekomst til sterkt modifisert, forutsettes det at god økologisk tilstand ikke er eller kan nås. Således skal alle vannforekomster som utpekes som sterkt modifiserte plasseres i risiko. I tillegg har også SMVF miljømålet god kjemisk tilstand (gjelder miljøgifter og andre prioriterte stoffer), på lik linje med naturlige vannforekomster. Bilde 9-1 Vannforekomst i risiko: Alle kandidater til SMVF blir automatisk i risiko, fordi et av kriteriene er at god økologisk tilstand ikke er realistisk.

68 Versjon 9. mai Risikovurdering avgjør behov for tiltak Risikovurderingen skal baseres på en samlet vurdering fra påvirkningsanalysen (Kap 5 og 8) dagens (antatte) miljøtilstand (Kap 6) forventet utvikling til 2021 (Kap 9). Vannforskriftens 4, 6 og 7 legger opp til at alle nødvendige tiltak skal iverksettes for å oppnå minst god miljøtilstand (kjemisk, kvantitativt og økologisk) og unngå forverring fra svært god økologisk tilstand. Tiltak skal også gjennomføres i vannforekomster som er satt til risiko på grunn av egnethetsmålene omtalt i kap 9.1. Vannforekomster i kategorien sterkt modifiserte havner automatisk i risikogruppen, fordi et av kriteriene for SMVF er nettopp at god økologisk tilstand ikke med rimelighet kan oppnås. Vurdering av om disse vannforekomstene når sine egne tilpassede miljømål, og om tiltak er nødvendig, eventuelt unntak eller tidsutsettelse kommer senere i forvaltningsplanprosessen. Plassering av vannforekomstene i en av to risikogrupper er avhengig av om de er i risikosonen for å ikke nå vannforskriftens mål om god/svært god økologisk tilstand og god kjemisk tilstand (miljøgifter). For grunnvann inngår andre stoffer og grenseverdier for kjemisk tilstand i tillegg til at kvantitativ tilstanden skal vurderes. Risikovurderingen ( risiko eller ingen risiko innen 2021), er et av hovedformålene med karakteriseringsprosessen. Fram til nå har det vært mulig å benytte mulig risiko, for vannforekomster med mangelfulle data eller annen usikkerhet. I Stortings prp 75 som ble vedtatt i Stortinget i februar 2009, er budsjettbehovene til bl.a. styrket overvåking estimert. Før det er gjennomført mer forskriftsmessig overvåking/kartlegging av miljøtilstanden i vannforekomster med usikker tilstand, så vil det fortsatt være mulig å registrere mulig risiko. Allikevel skal mulig risiko fases ut innen Norge skal rapportere oppdaterte data om risiko og karakterisering, dvs. mai Vannforekomster hvor datagrunnlaget er for mangelfullt settes fra nå av som risiko med tilleggsinformasjon i Vann-Nett fra nedtrekksmenyen Vurderingsgrunn og teksten Usikker risiko grunnet manglende data for å flagge behov for videre undersøkelser. Det foreligger allerede en foreløpig risikogruppering, som er tilgjengelig i Vann-Nett. Det er disse vurderingene som nå skal kvalitetssikres, og suppleres med mer informasjon, begrunnelser og/eller data der det er nødvendig. Foto: Roy M. Langåker Bilde 9-2: Selv vannforekomster som har god (eller svært god) miljøtilstand i dag kan ha risiko dersom tilstanden forutsetter midler-tidige tiltak, eller tilstanden er nedadgående eller nye inngrep er planlagt. Bildet er fra den kalkede lakseelva Ekso i Hordaland.

69 Versjon 9. mai Grunnlaget for risikovurderingen Som grunnlag for risikovurderingene skal vannregionmyndigheten i samarbeid med vannregionutvalget (sektor-myndighetene) framskaffe og tilgjengeliggjøre all relevant informasjon om påvirkninger og tilstand, og gjøre en ny vurdering av utviklingstrekk og trender, se tidligere kapittel. Der det finnes relevante tilstandsdata tilgjengelig til å klassifisere eventuelt tilstandsvurdere, legges disse til grunn for å vurdere om vannforekomsten i dag oppfyller direktivets mål om minst god miljøtilstand eller ikke. Uavhengig av om det er påvirkningsdata eller tilstandsdata (overvåkingsdata av minst et kvalitetselement) som legges til grunn for å vurdere dagens situasjon, må det sannsynliggjøres utviklingen fram til Basert på dagens tilstand må det i tillegg gjøres en vurdering av om påvirkningsbildet, og dermed miljøtilstanden, forventes å endre seg vesentlig fremover mot Dette for å sannsynliggjøre om den samlede påvirkningen anses for å ha så stor effekt på vannmiljøet at vannforskriftens miljømål (unngå forverring, sikre minst god miljøtilstand, eller svært god økologisk tilstand dersom vannforekomsten er tilnærmet upåvirket) ikke vil nås innen tidsfristen. Det er den samlede effekten på vannmiljøet fra påvirkninger direkte i vannforekomsten, sammen med påvirkninger som oppstår i andre deler av nedslagsfeltet, som avgjør risiko. (Eksempelvis et vandringshinder lengst ned i et vassdrag, kan gi risiko for dårlig fiskebestand øverst i et vassdrag) Om fremmede arter Ved vurderinger av fremmede arter er tidspunktet for innføringen av arten sentralt. Mange vannforekomster i Norge har en endret fiskefauna på grunn av utsetting (for eksempel ørret). Når utsettingen er gjort før ca år 1900, og arten har etablert sjølproduserende bestand uten en vedvarende degradering av økosystemet, så anses arten som naturlig. Hvorvidt fremmede arter medfører dårligere enn god økologisk tilstand avhenger av om arten har så store økologiske konsekvenser at minst ett av kvalitetselementene blir vurdert til å være dårligere enn god. Norsk Svarteliste 2007 gir gode oversikter over økologiske risiko-vurderinger for et utvalg marine og vassdragslevende fremmede arter som er påvist i Norge. Det skilles mellom arter med høy, lav og ukjent økologisk risiko for stedegent biologisk mangfold. Hver av artene som er vurdert er plassert i en av disse tre kategoriene, men det er ikke skilt mellom om hver art gir store og små økologiske konsekvenser avhengig av hvilke akvatiske miljø de introduseres i. Vannforekomster med påvist(e) vannlevende fremmed(e) høyrisiko arter oppført i Norsk Svarteliste kan ikke ha bedre enn god økologisk tilstand. Således vil også vannforekomster med svært god økologisk tilstand i dag, der det forventes nyetablering av fremmede høyrisiko arter innen 2021 måtte plasseres i risikogruppen.

70 Versjon 9. mai Risikokategori for fremmede arter Svarteliste er under revisjon i regi av Artsdatabanken. Innen utgangen av 2011 vil langt flere arter bli risikovurdert. Kriteriene for risikovurderingene av fremmede arter vil bli basert på et forslag utarbeidet av Sæther et al (2010). I dette kvantitative klassifiseringssystemet for risikovurderingen av fremmede arter, så vil artene bli plassert i risikokategorier ut i fra antatt økologisk effekt og spredningsrisiko. Plassering av risikokategori vil bli utført av en ekspertgruppe. I påvente av at ny svarteliste foreligger, anbefales det å benytte holdepunktene i figuren under i påvirkningsanalysen av fremmede arter som er eller kan spre seg til den aktuelle vannforekomsten. Dette er også nyttig for å vurdere forventet effekt på vannmiljø av en fremmed art, som ledd i tilstands- og risikovurderingen. Det bør skilles mellom gjestearter og fremmede arter som har etablert selvproduserende bestander i den aktuelle vannforekomsten. Husk også at fisk ikke inngår blant kvalitetselementene i kystvann. Tabell 9-1: Risikoarter og effekt på økologisk tilstand På grunnlag av vurderinger etter kriteriene for hhv. spredningsaksen (x-akse) og aksen økologisk effekt (y-aksen) kan en fremmed art plasseres i én av i alt 16 risikokategorier. De fire mulige forvaltningsregimene er fremhevet ved hjelp av ulik farge: Hvite ruter; antatt liten økologisk risiko Lyseblå: bør undersøkes nærmere om arten fører til vesentlige endringer av økologisk tilstand for noen av kvalitetselementene eller andre økosystemfunksjoner, Røde ruter: arter som det er sannsynliggjort at allerede har eller vil føre til betydelige endringer av økologisk tilstand i vannforekomsten. 4. Store effekter for nøkkelarter over store områder Potensiell beredskap Bør overvåkes Potensiell høyrisikoart Potensiell høyrisikoart 3. Lokal/regional effekt på stedegne arter Lavrisikoarter Bør overvåkes Bør overvåkes Potensiell høyrisikoart 2. Lokal effekt uten økosystem konsekvenser Lavrisikoarter Lavrisikoarter Lavrisikoarter Bør overvåkes 1. Ingen kjent effekt Lavrisikoarter Lavrisikoarter Lavrisikoarter Potensiell beredskap 1. Ingen spredning/ liten sjanse for etablering 2. Lokalt, men begrenset spredning 3. Regionalt, men begrenset spredning 4. Rask spredning over store områder Ved vurderingen av om en fremmed art gir risiko for vannforekomsten må tidspunktet for etablering og spredningsomfang, eventuelt problem for befolkningen og effekten på økologisk tilstand tas i betraktning.

71 Versjon 9. mai Figur 9-1: En oversikt over karakteriseringsprosessen som ender opp i om vannforekomsten har risiko eller ikke for å nå vannforskriftens miljømål innen fristen, eventuelt før klassifisering.

72 Versjon 9. mai Holdepunkter i risikovurderingen Risikovurderingen går ut på om miljømål nås innen 2021, og omfatter dermed følgende: En samlet analyse av påvirkninger og effekter på vannmiljøet som anses avgjørende for miljøtilstanden i dag og hvordan dette trolig vil påvirker miljøtilstanden framover mot I motsetning til påvirkningsanalysen som vurderer påvirkningsgrad av hver type påvirkning for seg, skal altså påvirkningene og de samlede miljøeffektene innen vannforekomsten nå ses i sammenheng. Der det finnes relevante tilstandsdata, legges også disse til grunn for å vurdere dagens miljøtilstand. Det er laget veiledende kriterier for å vurdere hvilken risikoklasse en vannforekomst tilhører på bakgrunn av dette (se vedleggene II og III). Det skal gjøres en vurdering av hvordan vannforekomstens miljøtilstand vil være på det tidspunktet fristen for måloppnåelse går ut (2021, jmf. Kap. 1.3) i forhold til dagens miljøtilstand. Den endelige risikovurderingen må baseres på a. Kvalitetssikring og oppdatering av den foreløpige karakteriserings- og risikovurderingen som er tilgjengelig i Vann-Nett. Er all relevant informasjon og data tatt hensyn til? b. En analyse av utviklingstrekk, planer for fremtidig arealutnyttelse osv som kan få betydning skal beskrives her (jf Kap 8). c. En ny vurdering av hvordan påvirkningsbildet eventuelt vil endre seg fremover, og hvordan dette evt. vil påvirke miljøtilstanden. i. er det sannsynlig at minst god miljøtilstand og relevante egnethetsmål kan nås? ii. eller er det sannsynlig med en forverring fra svært god tilstand? d. På bakgrunn av dette skal det bl.a. vurderes om en vannforekomst som tilfredsstiller forskriftens miljømål i dag likevel skal plasseres i gruppen risiko dersom trender og utviklingstrekk tilsier at det kan skje en negativ utvikling i tilstanden om tiltak ikke gjøres. Risiko settes også på vannforekomster som er avhengig av vedvarende tiltak for å unngå forverring av miljøtilstanden. e. Motsatt skal det tas hensyn til effekter av allerede gjennomførte eller vedtatte tiltak som vil gjøres gjeldende i perioden frem til frist for måloppnåelse. i. Ta hensyn til gevinster av allerede vedtatte tiltak som med sikkerhet vil bli gjennomført i perioden. ii. Dette gjelder bl.a. tiltak som utløses av datterdirektiver (eks avløpsdirektivet), og ev. andre sikre miljøforbedrende eller miljøopprettholdende tiltak med effekter for vannmiljøet. iii. Tiltak som er enkelt å få gjennomført og der den økologiske forbedringen forventes å bli varig og målene nås innen 2021, skal her inngå i den samlede risikovurderingen.

73 Versjon 9. mai Om risikogruppering, tilstandsklassifisering og overvåking For å sikre et best mulig beslutningsgrunnlag for tiltaksprogrammene må supplerende data innhentes fra overvåkingssystemet eller andre undersøkelser. Det er hensiktsmessig å tilstandsklassifisere vannforekomster først før risikovurderringen så langt det er mulig. Særlig for vannforekomster hvor ny kunnskap blir generert, vil det være viktig å foreta en fullverdig klassifisering. En gruppering/vurdering av vannforekomster etter risiko for ikke å nå direktivets mål om god tilstand, må nødvendigvis basere seg på en sannsynliggjøring av tilstanden i Der det finnes tilstandsdata, vil disse være til god hjelp når det skal tas stilling til risiko. Vurdering av miljøpåvirkninger for å avklare om en vannforekomst er i risikosonene for ikke å nå miljømålene skal skje i samsvar med 15 og beskrivelsen i Vedlegg II. Av vedlegg II og kapittel 1.4 følger at det skal vurderes hvor påvirkelig vannforekomsten er for identifiserte belastninger. I risikogrupperingen er det mest grensen mellom svært god/god eller god/ moderat tilstand som er avgjørende. Det skal gjøres en samlet vurdering basert på karakteriseringen, der også overvåkingsdata og eventuelt modelleringsteknikker kan legges til grunn. Foto: Maria P. Salmer Selv vannforekomster som har god (eller svært god) økologisk tilstand i dag kan ha risiko for ikke å oppnå målene i 2021 fordi; 1. forholdene holdes kunstig oppe med tiltak, selv om påvirkningen fortsatt er betydelig (eks. kalking mot forsuring, fiskeutsetting for å avbøte vassdragsreguleringer), 2. eller at dagens miljøtilstand forventes å forverre seg, for eksempel at utviklingen viser forverring, 3. eller det kan skyldes at nye inngrep/påvirkninger forventes i planperioden. Alle vannforekomster som er SMVF, havner i risikogruppen. Et av kriteriene for å utpeke til SMVF er at god økologisk tilstand ikke anses som realistisk uten å vesentlig ramme samfunnsnytten av en fysisk modifisering. Dette gjelder også selv om SMVF miljømålet godt økologisk potensial nås. Husk også at forverring av miljøtilstanden innenfor klassene god eller svært god tilstand (uten å underskride en ny klassegrense) ikke er årsak til risiko.

74 Versjon 9. mai Registrering av risikovurdering i Vann-Nett Vann-Nett videreutvikles til å tilpasses funksjonalitetene som er omtalt i dette delkapitlet. Følgende skal registreres i Vann-Nett for å gi en tilstrekkelig grunngiving av risikovurdering: Tabell 9-2: Fane for risikovurdering i Vann-Nett Begrunnelse for risikovurdering Forventet forringelse av dagens miljøtilstand grunnet nedadgående trend Forventet forringelse av dagens miljøtilstand grunnet økt påvirkning av vannforekomsten Dagens miljøtilstand er avhengig av pågående tiltak God miljøtilstand avhenger av nye tiltak Forventes å nå miljømålene Forventes å innfri miljømålene med igangsatte tiltak (Registrerte påvirkninger har liten effekt og miljømål forventes innfridd) Dette gjelder dersom Risiko og god tilstand Risiko og god tilstand Risiko og god tilstand Risiko og moderat eller dårligere tilstand Ikke risiko Ikke risiko Ikke risiko Basert på påvirkningsanalysen anbefales risikogrupperingen av overflatevann å forholde seg til følgende: RISIKO: En vannforekomst settes til risiko i 2021 dersom en av følgende kriterier er til stede: 1) Tilstanden til et kjemisk eller biologisk kvalitetselement forventes å være dårligere enn god i ) Økologisk tilstand er i dag svært god og den forventes å forverres til ) Den er kandidat til SMVF 4) Minst en påvirkning forventes å ha stor effekt i ) Flere påvirkninger forventes å ha middels effekt i 2021, som trolig medfører at miljømål derfor ikke nås INGEN RISIKO: En vannforekomst settes til ingen risiko i 2021 dersom en av følgende kriterier er til stede: 1) Økologisk tilstand forventes å være svært god, og god kjemisk tilstand i ) Økologisk tilstand er og forventes å være god, og god kjemisk tilstand forventes i ) Vannforekomsten forventes å være lite påvirket i ) Ingen påvirkning forventes å ha stor effekt i ) Kun få påvirkninger forventes å ha middels effekt i 2021, som trolig ikke medfører at miljømål derfor ikke nås.

75 Versjon 9. mai Sentrale begreper Se også ord og uttrykk på Biologiske påvirkninger: er endret vannmiljø som følge av direkte eller indirekte vesentlige interaksjoner mellom arter som følge av at en art eller bestand øker/desimeres kraftig som følge av menneskelig aktivitet. Dette kan være forårsaket av så vel stedegne bestander/arter eller eksotiske/spredde arter (fremmede arter). Brakkvann: Vann i nærheten av elvemunninger der ferskvann og saltholdig sjøvann blandes slik at vannet blir noe saltholdig, men for øvrig bærer fortsatt preg av ferskvannstilførselen. Begrepet overgangsvann er også brukt. NB: pr i dag har Norge bestemt at vi ikke benytter denne vannkategorien. Brukermål: Mål som interessenter/brukere av vassdrag eller kystvannet velger å arbeide for. Kan også myntes på nærliggende områder til vannforekomstene. Brukere kan her eksempelvis være kommunen, vannområdeutvalg eller interesseorganisasjoner. Eksempel på dette kan være kulturminner, friluftsliv m.fl. Brukermål omfatter flere forhold enn egnethetsmål. (Se definisjon av egnethetsmål nedenfor). Effekt (impact): I denne sammenhengen virkning av en eller flere påvirkninger, således type virkning på miljøet av en gitt påvirkning. For eksempel forsuring og fiskedød søm følge av sur nedbør eller eutrofiering, og algeoppblomstring som følge av for stor næringsstofftilførsel. Egnethetsmål: for menneskelig bruk. Kan således være øvrige eller strengere miljømål for vannforekomster der det er aktuelt. Det kan innebære egne tiltak for å nå spesielle kvalitetskrav til vannmiljøet tilpasset spesifikke bruksområder, som eksempelvis; badevannskvalitet, drikkevannskilder, jordvanning eller kostholdsråd for fisk og skalldyr fra vannforekomsten. Disse målene kan i noen tilfeller gå utover standard miljømålene etter vannforskriften, og skal da ikke rapporteres til ESA. Begrepet brukermål brukes noen ganger med samme betydning. Elvevann: Del av vassdrag som er rennende overflatevann inkludert mindre innsjøer (<0,5 km2). Kan bestå av flere sammenslåtte bekkefelt ut mot kystvann. Fremmede arter: er både introduserte arter, men også underarter og foredlede genotyper av stedegne arter, som er utsatt, rømt eller er norske arter spredd til nye områder. Noen av disse er invasive med store økologiske effekter og kan opptre i store bestander, mens andre enten ikke etablerer selvreproduserende bestander eller har lav økologisk risiko. Grunnvann: Vann under jordens overflate i den mettede sonen i grunnen. Innsjø: Større mengde overflatevann i vassdrag som ikke inkluderer rennende vann (elver), og som heller ikke eller er så salt at det inngår i kystvannet.

76 Versjon 9. mai Karakterisering (def.): Med karakterisering menes iht. Vannforksriftens 15 her 1) avgrensning i hensiktsmessige vannforekomster med ensartet vanntype og miljøtilstand, og 2) fastsette kategori; elv, innsjø, kyst- og grunnvann, SMVF 3) typifisering av vannforekomster med ensartet naturtilstand, 4) fastsette vannkategori 5) identifisering av påvirkninger (eksisterende og forventede ). Således en objektiv innsamling og registrering av data for å kunne identifisering og gradere påvirkninger og miljøtilstand i en vannforekomst. Kjemisk tilstand: Uttrykk for den kjemiske tilstanden i en forekomst av overflatevann eller grunnvann i samsvar med klassifiseringen i vannforskriftens vedlegg V, og for forekomster av overflatevann også forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 17. Klassifisering (def): Fastsette dagens miljøtilstand for en vannforekomst basert på representativ overvåking av det mest sensitive kvalitetselementet for en identifisert påvirkning. Den best egnede bioindikatoren eller parameteren skal således undersøkes, og det verste kvalitetselementet styrer. Tilstandsklassen relateres til naturtilstanden for den aktuelle vanntypen. Kunstig vannforekomst: En kunstig vannforekomst må være konstruert av mennesker på et sted der det ikke på forhånd var noen naturlig vannforekomst av betydning. Spørsmålet vil bare ha relevans i ytterst få tilfeller i Norge, men skal stilles rutinemessig som en del av karakteriseringen. Kystvann: Saltvann fra en nautisk mil utenfor grunnlinja og inn til land etter ytre grense for brakkvann, likevel ut til den ytre grensen for territorialfarvannet med hensyn til kjemisk tilstand. Miljøtilstand: En samlebetegnelse på miljøforholdene i vann. Økologisk og kjemisk (prioriterte miljøgifter) tilstand i overflatevann, og kjemisk og kvantitativ tilstand i grunnvann. Miljømålene er at tilstanden for disse skal være minst god. Risikovurdering: Med risikovurdering menes her en samlet vurdering av risikoen for at vannforekomsten ikke oppnår fastsatte miljømål innen gjeldende tidsfrister, eller risiko for en vesentlig forverring (fra en tilstandsklasse til en annen). Risikovurderingen baseres på tilgjengelige data fra karakterisering, tilstandsvurdering og økonomisk analyse av vannbruken framover. Påvirkning (pressures): Kjente påvirkninger som vurderes å kunne påvirke miljøtilstanden i vannforekometen. Alle relevante påvirkninger som kan gi avvik fra naturtilstanden skal registreres i Vann-Nett. Påvirkningsgrad: En gradering av hvor stor konsekvens en påvirkning har på vannmiljøet (minst ett kvalitetselement). Dette graderes fra svært stor til uvesentlig. Således registreres også påvirkninger som anses til ikke å være vesentlige (lite, uvesentlige). Dette tilsvarer vannforskriftens 15 om at betydningen av menneskeskapte påvirkninger av vannforekomstene skal være vurdert, således hvordan miljøtilstanden sannsynligvis er påvirket, basert på tilgjengelige data, påvirkningsanalyse og vannforekomstens følsomhet. Standard miljømål: De målene som automatisk følger av Vedlegg V til vannforskriften og klassifiseringsveilederen. Dvs. å unngå forverring fra svært god økologisk tilstand, oppnå minst god økologisk og kjemisk tilstand for overflatevann. For grunnvann gjelder god kjemisk og kvantitaitv tilstand.

77 Versjon 9. mai Sterkt modifisert vannforekomst: En vannforekomst av overflatevann som har gjennomgått fysiske endringer som følge av samfunnsnyttig virksomhet, kan utpekes som sterkt modifisert (SMVF) etter forskriftens 5. Forutsetningene er at det ikke kan oppnås god økologisk tilstand uten vesentlig å svekke samfunnsnytten av inngrepet, at det samfunnsnyttige formålet ikke kan oppnås ved andre teknisk gjennomførbare alternativer, eller at god økologisk tilstand ikke kan oppnås uten uforholdsmessige kostnader. Eksempler på vannforekomster som kan bli utpekt som SMVF, er slike som er påvirket av vannkraftutbygging, kanalisert av hensyn til jordbruk, urbaniserte områder m.fl. Tilstandsvurdering: En fastsetting av om miljøtilstanden er svært god, god eller dårligere enn god, basert på tilgjengelige data om økologiske, kjemiske og/eller kvantitative forhold i vannforekomsten. Dersom tilstrekkelige tilstandsdata finnes, så benyttes dette til å klassifisere tilstanden. Der tilstandsdata ikke eksisterer, er mangelfulle eller kan sammenligne med tilsvarende forekomst, så foretas en tilstandsvurdering av den samlede miljøtilstanden for vannforekomsten. Påvirkningsdata kan således danne grunnlaget for tilstandsvurderingen Økologisk tilstand: Uttrykk for tilstandenen når det gjelder sammensetning og virkemåte for økosystemet i en forekomst av overflatevann, basert på klassifiseringen i vannforskriftens vedlegg V.

78 Versjon 9. mai Referanser og relevant litteratur CIS guidance No 01 - Economics and the Environment (WATECO) CIS guidance No 02 - Identification of water bodies CIS guidance No 03 Analyses of pressures and impacts CIS guidance No 04 - Identification and Designation of Heavily Modified and Artificial Water Bodies CIS guidance No 11 - Planning process CIS guidance No 26 - Risk assessment and the use of conceptual models for groundwater Glover, B. m. fl Belysning av problemstillinger omkring SMVF og veginngrep. Multiconsult rapport. CIS guidance No 04. Karakteriseringsveileder (versjon juni 2007). Metodikk for karakterisering av vannforekomster (tidligere offisielle versjon av denne veileder). Kongelige resolusjoner av 11. juni Godkjenning av regionale vannforvaltningsplaner etter vannforskriften. Klassifisering av økologisk tilstand i vann 01: 2009 (Klassifiseringsveilederen). Lovdata: Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften). Magnussen, K Nasjonale og overordnede drivkrefter og trender med betydning for fremtidig vannstatus; KM-Miljøutredning Rapport Moy, F. m.fl Typifisering av norske marine vannforekomster Overvåking av miljøtilstand i vann, versjon 1.5. (Overvåkingsveileder) Plan og prosess veiledere (Planveilederene) Solheim, A. L. m.fl Revidert typologi for norske elver og innsjøer Veileder i arbeidet med miljøtiltak i vann (versjon ) (Tiltaksveilederen).

79 Versjon 9. mai Vedlegg I: Bakgrunn og informasjon om veiledning for gjennomføring av vannforskriften og vanndirektivet Med Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) gjennomføres en helhetlig og økosystembasert forvaltning av alt vann i Norge. Vannet skal forvaltes som en helhet fra fjell til fjord. Det er de naturgitte grensene for nedbørfeltene og tilhørende kystområder som skal danne forvaltningsgrensene. Overflatevann, grunnvann og kystvann skal ses i sammenheng. Forvaltning av vannmengder, vannkvalitet og økologi i vann skal ses under ett. Dette forutsetter samordning mellom de ulike sektorer som bruker og påvirker vann, og deres respektive myndigheter. Direktoratsgruppen for gjennomføringen av vanndirektivet i Norge har utviklet veiledningsmateriale for gjennomføringen av vannforskriften i Norge. Veiledningen skal bidra til å lette arbeidet for dem som deltar i gjennomføringen på både nasjonalt, regionalt og lokalt plan. Hensikten er å klargjøre og utdype kravene som stilles til bl.a. framdrift, framgangsmåte og resultater. Videre skal veiledningen bidra med felles verktøy og forslag som kan fremme en sammenlignbar gjennomføring i hele landet. Målgruppen for veiledningen vil derfor være alle som deltar i vannregionutvalg, vannområdeutvalg og tilhørende referansegrupper. Dette inkluderer både sentrale myndigheter, fylkeskommuner og kommuner, fylkesmannen, bransjeorganisasjoner og frivillige organisasjoner. I tillegg kommer involverte oppdragstakere som forskere og konsulenter, samt andre interessenter. Veiledningen vil bli oppdatert etter hvert som en får ny kunnskap og mer erfaring. Man bør derfor sjekke på om man sitter med siste versjon. Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) Hovedformålet med vannforskriften er å beskytte, og om nødvendig forbedre, miljøtilstanden i alt ferskvann, brakkvann, kystnært vann og grunnvann. Miljømålet er at det skal oppnås god tilstand i vannforekomstene senest innen Miljøtilstanden i overflatevann måles både ut fra biologiske, hydromorfologiske og kjemiske forhold. God tilstand beskriver et akseptabelt avvik fra naturtilstand eller bærekraftig vannbruk. For grunnvann måles tilstanden ut fra kjemiske og kvantitative forhold. Hvis det viser seg å være teknisk umulig å oppfylle målet om god tilstand, eller det vil medføre uforholdsmessig store kostnader, kan direktivet gi unntak i form av utsatt frist for måloppnåelse eller mindre strenge miljømål. Vannforekomster som ut fra nærmere angitte kriterier er pekt ut som sterkt modifiserte (SMVF), får egne, tilpassede miljømål. For disse skal det tas hensyn til den samfunnsnyttige bruken av vannforekomstene. Forskriften stiller også krav til at det gjennomføres tiltak mot forurensning av vann fra utvalgte prioriterte stoffer (miljøgifter) som utgjør en spesiell risiko for det akvatiske miljøet. Det skal gjennomføres en samordnet planleggingsprosess for hvordan miljømålene skal nås. I vannforskriften omtales organisering av planarbeidet i Norge, avgrensing av vannregioner, hvem som er vannregionmyndighet, og hvem som skal sitte i vannregionutvalg og referansegrupper. Hver vannregion deles inn i vannområder som ivaretar hele nedbørfelt med tilhørende kystsone. Vannområdene deles inn i vannforekomster som er minste enhet. For vannforekomstene fastsettes miljømål.

80 Versjon 9. mai Vannregionmyndigheten koordinerer arbeidet i sin region. Berørte sektorer og myndigheter skal delta aktivt på alle stadier i arbeidet. Sektormyndigheter, fylkeskommuner og kommuner har ansvar for å utrede forslag til tiltak innenfor sine ansvarsområder, samt utrede premissene for fastsettelse av miljømål. Ansvaret for å regulere tiltak etter ulike sektorlover vil ikke endres i forhold til i dag. For øvrig skal alle som er berørt og interessert gis anledning til å medvirke aktivt i gjennomføringen av forskriften. Det skal utarbeides en sektorovergripende tiltaksprogram og et sektorovergripende forvaltningsplan for hver vannregion. Som et grunnlag for planleggingsarbeidet skal det gjennomføres en karakterisering og klassifisering av miljøtilstanden og en vurdering av menneskeskapte påvirkninger i vannforekomstene. Forskriften stiller også krav til overvåking for å sikre tilstrekkelig kunnskap og beslutningsgrunnlag. Fordi vannforskriften bl.a. er hjemlet i plan- og bygningsloven, skal forvaltningsplanene vedtas som regionale planer av fylkestinget. Deretter skal de godkjennes av Kongen. Planog bygningslovens krav til informasjon og medvirkning må også overholdes. EUs rammedirektiv for vann (vanndirektivet) Forskrift om rammer for vannforvaltningen, trådte i kraft , og gjennomfører EUs rammedirektiv for vann (heretter vanndirektivet) i norsk rett. Vanndirektivet ble gjort gjeldende for medlemsstatene i EU fra 22. desember For Norge ble direktivet innlemmet i EØS-avtalen med virkning fra 1. mai Miljøverndepartementet (MD) har ansvaret for Norges arbeid med oppfølgingen av vanndirektivet. Det vil si at MD har et overordnet framdrifts- og rapporteringsansvar for de planprosessene som skal foregå, og for at miljømålene skal nås. Mange andre departement er også involvert. Det operative arbeidet skal i hovedsak skje regionalt og lokalt. Vannforskriften angir videre hvilke frister som gjelder for oppfølgingen i Norge. Målsettingen er å gjennomføre arbeidet synkronisert med fristene i resten av Europa. Da kan vi dra nytte av å delta i felles europeisk erfaringsutveksling, og få egne erfaringer som grunnlag for å sikre at europeisk veiledningsmateriale også gir rom for norske forhold og behov. Med tanke på grensekryssende vassdrag er det viktig med samme fremdrift som Sverige og Finland. Data og informasjon Resultatet av arbeidet med helhetlig vannforvaltning under vanndirektivet skal rapporteres til EFTAs overvåkningsorgan (ESA). Rapporteringen skjer inn i WISE (Water Information System for Europe). For norsk vannforvaltning er Vann-Nett utviklet for å lagre og systematisere data og informasjon. Rapporteringen til ESA gjøres basert på data som ligger i Vann-Nett. I tillegg til å være et verktøy for forvaltningen er Vann-Nett utviklet for å sørge for en transparent oversikt over data og innsyn til alle. Dette gjelder både for de som arbeider med vann og ikke minst for allmennheten. Vannmiljøsystemet er utviklet for å forenkle og effektivisere vannfaglige arbeidsprosesser, gi bedre oversikt og planlegging av overvåkingsaktiviteter og -data, og dessuten bedre standardisering av registrerte og klassifiserte vanndata.

81 Versjon 9. mai Vedlegg II: Retningsgivende kriterier for risikovurdering av overflatevann Tabell II-1: Når det mangler biologiske data er det i tabellen gitt indikative kriterier for når påvirkninger er så omfattende at vannforekomsten trolig har risiko (dårligere enn god miljøtilstand) for ikke å nå miljømålet og når påvirkningene trolig ikke vil gi risiko (dagens miljøtilstand minst god). For vannforekomster hvor datagrunnlaget er dårlig settes som risiko med tilleggsinformasjon fra nedtrekksmenyen Vurderingsgrunn og teksten Usikker risiko grunnet manglende data for å flagge behov for videre undersøkelser. Type påvirkning Jordbrukpåvirkning Tettbebyggelse Introduserte problemarter (jmf Norsk svarteliste) Kommunale renseanlegg Indikative kriterier for effekt av påvirkning som kan gi manglende måloppnåelse Betydelig påvirkning og observerbare effekter på minst ett kvalitetselement i resipienten. Betydelig og med klare avvik fra naturtilstanden på minst ett kvalitetselement i resipienten Påvist introduksjon av parasitter eller limniske arter med høy økologisk risiko (jmf kap 5.8) Ikke eksplisitte grenseverdier for klassifisering av åpenbart dårlige områder Ingen risiko (minst god miljøtilstand) Lite jordbruksareal, eller små påvirkninger fra jordbruksareal Fravær av tettbebyggelse, noe spredt bebyggelse og hytter aksepteres Fravær av introduserte problemarter Fravær av kommunalt rensenanlegg Kostholdsråd Område med stedsspesifikt kostholdsråd Undersøkelse vist at miljøgiftnivåer har gitt fravær av stedsspesifikt kostholdsråd Industri med utslipp til vann Konsesjonsklasse 1-2 med vannforekomsten som resipient Fravær av større industri i konsesjonsklasse 1-3 Grunnforurensning Vannforekomst trolig vesentlig påvirket av Fravær av forurenset grunn utlekking fra forenset grunn Gruveforurensning Forekomst av innsjø eller elv tydelig påvirket Fravær av innsjø eller elv tydelig Veisalting Havbruk av gruveaktivitet Små innsjøer nær veger med svært høyt saltforbruk 9 Påvirkning fra havbruk som bringer vannforekomsten til kl. IV eller V i SFT systemet påvirket av gruvevirksomhet Ingen salting, eller store innsjøer ved veger som saltes kun i overgangsfasen mellom høst/vinter og vinter/vår Fravær av havbruk eller havbruksaktivitet som ikke bringer VF ut av klasse I eller II i i SFTsystemet Vannkvalitetsparametere i SFTs Klasse IV eller V i Klasse I i SFT systemet miljø-klassifiseringssystem SFT systemet Tålegrense forsuring - Område uten overskridelse av tålegrense Kjemisk tilstand Prioriterte stoffer inkl. tungmetaller Verdier over tålegrense for 41 priorterte stoffer Klasse V i SFT-systemet for tungmetaller Verdier under tiltaksgrense for 41 prioriterte stoffer Biologiske kvalitetselementer* (ferskvannsfisk, bunndyr, fytoplankton, hardbunnsfauna og bløtbunnsfauna) Vandringshinder Dårligere enn god tilstand i det nye foreløpige klassifiseringssystemet Vesentlige permanente hinder for en eller flere fiskearter Arts- og alderssammensetning nær naturtilstanden (god eller svært god tilstand jmf kap 6) Ingen vesentlige hinder påvist Hydromorfologiske påvirkninger Alle områder som er kommet ut med risiko som følge av hydromorfologiske påvirkninger er SMVF * NB: Når det gjelder biologisk påvirkning se presisering i boks 6.1. VF med god økologisk tilstand eller uten hydromorfologiske endringer som innebærer ksmvf 9 Små innsjøer (< 0,2 km 2 ) nærmere enn 200 meter fra veger med mer enn 25 tonn salt pr kilometer

82 Versjon 9. mai Vedlegg III: Retningsgivende kriterier for risikovurdering av grunnvann Tabell III-1: Anbefalte holdepunkter for å skille ut grunnvannsforekomster med påvirkning av et slik omfang at dårligere enn god tilstand (kjemisk/kvantitaivt) eller tilstandsdata som gjør at risikovurdering for 2021 sannsynliggjør risiko eller ingen risiko utifra disse kriteriene Kriterium Åpenbar fare for dårlig miljøtilstand ( og dermed risiko i 2021) Åpenbart gode områder ( ingen risiko ) Påvirkninger fra jordbruksareal Betydelig og med klare effekter i resipienten Lite jordbruksareal, eller små påvirkninger fra jordbruksareal Tettbebyggelse Betydelig og med klare effekter i grunnvannsforekomsten Fravær av tettbebyggelse/industriområder. Kun spredt bebyggelse og hytter Industri med utslipp til vann Konsesjonsklasse 1-2 med grunnvann som resipient Grunnforurensning Lokaliteter utpekt av forurensingsmyndighet som åpenbar dårlig Fravær av forurenset grunnforekomster Gruveforurensning Lokaliteter utpekt av forurensingsmyndighet Fravær av grunnvann som er Infrastruktur Kjemisk tilstand 1 som åpenbar dårlig Lokaliteter utpekt av forurensingsmyndighet som åpenbar dårlig Dårligere enn god kjemisk tilstand; terskelverdi overskredet, eller nær vendepunktverdien gruveforurenset (SFT kontrollerer) Ingen flyplasser eller riksveier Kvantitativ tilstand 1 Dårligere enn god kvantitativ tilstand 1 Jmf klassifiseringssystemet og kap 6. Med hensyn til grunnvannsforurensning har vi generelt få regionale utfordringer. Dette har sammenheng med den begrensede aktiviteten innen landbruk og industri, samt generelt lav befolkningstetthet. Imidlertid har vi mange mindre, lokale utfordringer. Det er et faktum at de viktige grunnvannsforekomstene til dels ligger på de samme stedene som tettsteder er etablert. Det har dessuten vært vanlig å benytte løsmassene over grunnvannsforekomster som resipient for avløpsvann, sigevann fra fyllplasser m.v. Når en i tillegg bare i begrenset grad har kartlagt forekomstene, er situasjonen de fleste steder uoversiktlig. Likevel er det grunn til å tro at de aller fleste grunnvannsforekomstene sannsynligvis vil havne i kategori ingen risiko som følge av at påvirkningen generelt sett er lav, og løsmassenes renseevne for typiske næringssalter ofte er betydelig. Som eksempel på gjennomført risikovurdering av grunnvannsforekomster kan nevnes Grunnvannsforekomster i Melhus kommune. Risiko og statusvurdering (NVE 2007), og Grunnvannsforekomster i Lier kommune. Risiko og statusvurdering (NVE 2007). For grunnvann finnes er det utarbeidet klassegrenser for et utvalg forurensende stoffer (kjemisk tilstand) og en prosedyre for å vurdere grunnvannets kvantitative tilstand, se klassifiseringsveilederen.

83 Versjon 9. mai Vedlegg IV: Utvalgte relevante figurer fra CIS guidance om karakterisering av grunnvann. Bilde IV-1: Figur 5 i CIS Guidance om karakterisering av grunnvann Bilde IV-2: Bilde fra CIS Guidance om karakterisering av grunnvann