Rammedirektivet for vann - Metodikk for karakterisering av vannforekomster i Norge. Versjon 1,0 (1. juni 2007)

Transkript

1 Rammedirektivet for vann - Metodikk for karakterisering av vannforekomster i Norge Versjon 1,0 (1. juni 2007)

2 FORORD Med Forskrift om rammer for vannforvaltningen, fastsatt , er Rammedirektivet for vann (heretter omtalt som vanndirektivet) implementert i norsk rett. Med vanndirektivet signaliseres en ny helhetlig og økosystembasert forvaltning av alt vann i Norge og resten av Europa. Vannet skal forvaltes som en helhet, dvs. at det er grensene for nedbørfeltene og tilhørende kystområder som skal danne forvaltningsgrensene. Overflatevann, grunnvann og kystvann skal ses i sammenheng. Forvaltning av vannmengder, vannkvalitet og biologisk mangfold skal også ses under ett. Inntil forskrift om rammer for vannforvaltningen ble vedtatt og vannregionmyndighetene ble oppnevnt, har arbeidet med innføringen av vanndirektivet i Norge skjedd i regi av Direktoratsgruppen som består av ni sentrale direktorater med vann som myndighetsområde. Arbeidet er ledet av SFT. Når vannregionmyndighetene og vannregionutvalgene nå er på plass, vil arbeidet med å gjennomføre vanndirektivet i Norge i hovedsak skje på regionalt nivå. En arbeidsgruppe under direktoratsgruppen ( Prosjektgruppe for Karakterisering ) har hatt i oppdrag å få gjennomført en innledende karakterisering (kalt grovkarakterisering ) basert på nasjonalt tilgjengelige datasett. Arbeidet har vært utført ved hjelp av konsulenter, med etterfølgende kvalitetskontroll av fylkesmannsembetene i samråd med andre regionale etater. Det er vannregionmyndighetene i samarbeid med vannregionutvalgene som har ansvar for å fullføre karakteriseringsarbeidet i sin vannregion. Denne veilederen er rettet mot gjenstående karakteriseringsarbeid, og representerer en oppdatert versjon av en tidligere utgave rettet mot den innledende karakteriseringen ( veileder for grovkarakterisering ). Veilederen skal bidra til å lette arbeidet for regionale myndigheter, og sikre at arbeidet blir gjort på en ensartet måte. Arbeidet skal danne grunnlaget for de etterfølgende arbeidet med forvaltningsplan. Resultatet av karakteriseringen skal rapporteres til ESA. Veilederen vil bli oppdatert etter hvert som en får ny kunnskap og mer erfaring. Oslo 1. juni Trond Syversen (leder av Direktoratsgruppen) 2

3 INNHOLD Forord SAMMENDRAG Bakgrunn og formål Formålet med veilederen Rammedirektivet for vann Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforvaltningsforskriften) Karakteriseringsprosessen Om karakterisering av vannforekomster Karakteriseringsprosessen Status i arbeidet Vannregionmyndighetenes videre arbeid Inndeling i vannforekomster Bakgrunn og metodikk Status i arbeidet med inndeling i vannforekomster Vannregionmyndighetens videre arbeid Typifisering og fastsettelse av naturtilstand Bakgrunn og metodikk Status i arbeidet med tildeling av type til den enkelte vannforekomst Vannregionmyndighetens videre arbeid Identifisering av sterkt modifiserte og kunstige vannforekomster Bakgrunn og metodikk Status i arbeidet Vannregionmyndighetens videre arbeid Analyse av belastninger Bakgrunn og metodikk Status i arbeidet Vannregionmyndighetens videre arbeid Vurdering av risiko for å ikke nå direktivets mål Bakgrunn og metodikk Status i arbeidet Vannregionmyndighetens videre arbeid økonomisk analyse av vannbruk Bakgrunn, formål Innholdet i den økonomiske analysen Status og gjenstående arbeid Vurdering av dagens tilstand (tilstandsklassifisering) Bakgrunn og metodikk Status i arbeidet Vannregionmyndighetens videre arbeid Vedleggsoversikt

4 0. SAMMENDRAG Hovedformålet med karakteriseringen er å identifisere de vannforekomstene som er i risiko for å ikke oppfylle vannforvaltningsforskriftens mål om god miljøtilstand. Karakteriseringsprosessen består av; 1) avgrensning i håndterbare vannforekomster (elv, innsjø, kyst- og grunnvann), 2) typifisering av vannforekomster med ensartet naturtilstand, 3) identifisering av belastninger (eksisterende og forventede), 4) forenklet vurdering av miljøvirkninger. Basert på tilgjengelige data skal hver vannforekomst rapporteres som I) risko, II) mulig risiko eller III) ingen risiko for ikke å nå miljømålet innen 2015 Karakteriseringen fra fjell til kyst er det første trinnet i den systematiske forvaltning av vann etter bestemmelsene i vannforskriften. Resultatet fra karakterisingen blir grunnlaget for å prioritere og utarbeide tiltaksprogrammer, som del av forvaltningsplanene for hvert vannområde. For Norge er det gjennomført en innledende grovkarakterisering av mer enn vannforekomster på bakgrunn av nasjonale datasett. Resultatene skal rapporteres til ESA i august 2007, på linje med tilsvarende data for mer enn vannforekomster i EU. Dette er den første sammenstillingen av miljøtilstand i vann som er gjort på en sammenlignbar måte for det meste av Europa, der så vel kjemisk, fysisk og økologisk miljøtilstand blir vurdert samlet. I fullkarakteriseringen som starter opp i 2007 skal vannregionmyndighetene sammen med brukerne av vannforekomstene kvalitetssikre de vurderingene som så langt er gjort ved å supplere med tilgjengelige regionale og lokale data og kunnskaper. Det skal legges til rette for medvirkning av viktige aktører lokalt i dette arbeidet. Det som skal gjøres i forbindelse med fullkarakteriseringen er: Kontrollere at vannforekomstene er tildelt riktig vanntype og er hensiktsmessig avgrenset. Kvalitetssikre og supplere med lokale data og vurderinger knyttet til belastninger og miljøtilstand, Vurdere risiko for endring i miljøtilstanden som følge av endringer i belastningsbildet innen fristen for måloppnåelse går ut (år 2015 eller 2021), Gjennomføre en økonomisk analyse mht. betydning for befolkningen at miljømålene ev. ikke nås, og mht. hovedutfordringer og trender i vannområdene. 4

5 1. BAKGRUNN OG FORMÅL EUs rammedirektiv for vann ble gjort gjeldende for medlemsstatene 22. desember For Norge og andre EFTA-land vil direktivet bli gjort gjeldende så snart det er innlemmet som del av EØS-avtalen. Forskrift om rammer for vannforvaltningen, som implementerer EUs rammedirektiv for vann i norsk rett, ble fastsatt og gjelder fra Formålet med veilederen Karakterisering av vannforekomstene danner det faglige grunnlaget for alt videre arbeid med å følge opp direktiv og forskrift. Denne veilederen skal bidra til at vannregionmyndighet, vannregionutvalg og andre sentrale aktører på regionalt nivå og lokalt nivå skal få tilstrekkelig innsikt i hva karakterisering går ut på. For de som ønsker en mer kortfattet oversikt over karakteriseringsprosessen og status i arbeidet, vises til kapittel 2. Kapittel 3-9 henvender seg til de som skal delta aktivt i karakteriseringsarbeidet. For de som ønsker å gå mer detaljert inn i det faglige arbeidet på ulike områder, vises det til vedlegg med oversikt over fagrapportene som har tjent som underlag for denne veilederen (vedlegg 1). Det legges opp til å oppdatere veilederen etter hvert som en har kommet lengre med faglig tilrettelegging for og praktisk gjennomføring av karakteriseringen. 1.2 Rammedirektivet for vann Hovedformålet med direktivet er å beskytte, og om nødvendig forbedre, miljøtilstanden i alt ferskvann, brakkvann, kystnært vann og grunnvann. Direktivet setter som mål at det skal oppnås såkalt god tilstand i vannforekomstene seinest 15 år etter at direktivet er gjort gjeldende. Tilstanden måles både ut fra økologiske og kjemiske forhold for overflatevann. For grunnvann måles tilstanden ut fra kjemiske og kvantitative forhold. Der det for øvrig viser seg å være teknisk umulig å oppfylle målet om god tilstand, eller det vil medføre uforholdsmessig store kostnader, gir direktivet anledning til å utsette måloppnåelsen eller fastsette mindre ambisiøse miljømål. Vannforekomster som ut fra nærmere angitte kriterier er pekt ut som kunstig eller sterkt modifisert, får avvikende miljømål som tar hensyn til den samfunnsnyttige bruken av vannforekomstene. Direktivet stiller også krav til at det gjennomføres tiltak mot forurensning av vann fra utvalgte prioriterte stoffer som utgjør en spesiell risiko for det akvatiske miljøet. Direktivet stiller krav til at det gjennomføres en samordnet planleggingsprosess for hvordan miljømålene skal nås, for bl.a. å tilrettelegge for en integrert forvaltning av biologisk mangfold, forurensning og vannmengde. Hvert land skal dele sine vannforekomster inn i regioner som ivaretar hele nedbørfelt med tilhørende kystsone, såkalte vannregioner. I hver vannregion skal det utpekes en ansvarlig myndighet, en vannregionmyndighet. Det skal utarbeides en forvaltningsplan og et tiltaksprogram for 5

6 hver vannregion. Som et grunnlag for planleggingsarbeidet i vannregionene skal det i første fase av arbeidet med direktivet gjennomføres en karakterisering av tilstanden og klarlegge negative påvirkninger i vannforekomstene. Direktivet stiller også krav til overvåking av vannforekomstene. 1.3 Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforvaltningsforskriften) I den norske forskriften nedfelles direktivets bestemmelser på de ulike områder. Den tar i tillegg nærmere stilling til a) organisering av planarbeidet: her sier forskriften bl.a: at landet skal deles inn i nærmere avgrensede 9 vannregioner hvilket fylkesmannsembete som skal være vannregionmyndighet i den enkelte region at det skal opprettes et vannregionutvalg og en referansegruppe i hver region at det skal vurderes å dele regionene inn i vannområder, hvor det kan utarbeides bidrag til arbeidet med tiltaksprogrammer og karakterisering på regionalt nivå at forvaltningsplaner skal utarbeides og behandles som fylkesdelplaner iht nærmere retningslinjer fastsatt i vannforvaltningsforskriften (se omtale av ansnar for planprosessen i veileder for planprogram lagt ut på vannportalen). Vannregionmyndigheten koordinerer arbeidet i sin region. Ansvaret for å regulere tiltak etter ulike sektorlover vil ikke endres i forhold til i dag, og berørte sektorer og myndigheter deltar aktivt på alle stadier i arbeidet. I forskriftens 22 slås det fast at sektormyndigheter, fylkeskommuner og kommuner har ansvar for å utrede forslag til tiltak innenfor sine ansvarsområder, samt utrede premissene for fastsettelse av miljømål. For øvrig skal alle som er berørt og interessert gis anledning til å medvirke aktivt i gjennomføringen av forskriften, og særlig i planarbeidet. b) fremdriften Da direktivets frister er knyttet til tidspunktet for når det gjøres gjeldende, vil det gjelde ulike frister for medlemslandene og EØS-landene. Forskriften angir hvilke frister som gjelder for oppfølgingen i Norge. Den legger opp til å følge medlemslandenes fremdrift for minst ett vannområde i hver region (første planperiode). Fremdriften for planarbeidet i de øvrige vannområder forskyves med 6 år, og vil om lag sammenfalle med EU-landenes frister for andre planperiode. Formålet med å følge EU-landenes fremdrift for et utvalg vannområder, er bl.a. å vinne erfaring som vil være viktig både for den senere fullskala gjennomføringen og for å kunne ivareta Norges interesser i det videre arbeidet med tolking og konkretisering av vanndirektivet. Også med tanke på grensekryssende vassdrag vil det være viktig med samme fremdrift som Sverige og Finland. 6

7 2. KARAKTERISERINGSPROSESSEN 2.1 Om karakterisering av vannforekomster Det første innledende trinn i forvaltning av vann etter bestemmelsene i vannforskriften er å samle inn og sammenstille eksisterende informasjon om påvirkinger og miljøtilstanden i vann, og på bakgrunn av dette vurdere risikoen for at direktivets miljømål ikke oppfylles innen fristen (d.v.s. innen 2015 /2021 for vannområder i hhv første og andre planperiode). Denne karakteriseringen danner grunnlaget for det videre arbeidet med å utarbeide forvaltningsplaner og tiltaksprogram som skal vise hvordan miljømålene kan nås. Alle vassdrag, alt grunnvann og kystområder ut til 1 nautisk mil utenfor grunnlinja skal deles inn i logiske minsteenheter, såkalte vannforekomster, som skal karakteriseres og som de konkrete målsettingene skal knyttes til. Karakterisering (def.): Med karakterisering menes her vurdering av miljørisiko for avgrensede vannforekomster (VFer) basert på en forenklet analyse av identifiserte belastninger og miljøtilstanden. Prosessen består av; 1) avgrensning i håndterbare VFer (elv, innsjø, kyst- og grunnvann), 2) typifisering av VFer med ensartet naturtilstand, 3) identifisering av belastninger (eksisterende og forventede), 4) forenklet vurdering av miljøvirkninger. Basert på tilgjengelige data skal hver VF rapporteres som I) risko, II) mulig risiko eller III) ingen risiko for ikke å nå miljømålet innen Karakteriseringen er beskrevet i vannforvaltningsforskriften 15 (karakterisering, vurdering av miljøpåvirkning og økonomisk analyse) og 19 (utsatt gjennomføring i første planperiode. 15: Vannregionmyndigheten skal i samarbeid med vannregionutvalget innen utgangen av 2007 sørge for at a) vannforekomstene er identifisert, karakterisert og analysert i samsvar med vedlegg II b) betydningen av menneskeskapte påvirkninger av vannforekomstene er vurdert og c) en økonomisk analyse er utarbeidet i samsvar med vedlegg III. Analysene og vurderingene skal revurderes og om nødvendig oppdateres senest innen to år før nytt tiltaksprogram og ny forvaltningsplan trer i kraft. 19: For vannområder som det iht. 29 ikke planlegges for i første periode, kan fristen for å gjennomføre oppgavene angitt i 15 utsettes til senest utgangen av

8 Hovedhensikten med karakteriseringen er å identifisere de vannforekomstene som står i fare for ikke å oppfylle direktivets mål, og som det dermed må lages tiltaksanalyser for. Som sluttprodukt av karakteriseringen skal dermed alle vannforekomstene plasseres i en av to risikoklasser: ingen risiko : Dette er vannforekomster som vurderes å ville oppfylle målet om god miljøtilstand innen tidsfristen, uten ytterligere tiltak enn de som allerede er besluttet. For disse trengs det m.a.o. ikke å utarbeides tiltaksprogrammer. risiko : Disse vannforekomstene vurderes å være i risikosonen for ikke å oppfylle direktivets mål innen fristen. Karakteriseringen baseres på den informasjon som til enhver tid finnes tilgjengelig. Det forutsettes med andre ord ikke innhenting av nye opplysninger i form av undersøkelser og lignende som del av karakteriseringen. Behovet for supplerende miljødata skal isteden dekkes gjennom påfølgende overvåkingen der det er behov for det. Karakteriseringen skal revurderes og om nødvendig oppdateres med jevne mellomrom (seinest to år før ny forvaltningsplan trer i kraft), for slik å kunne ta hensyn til ny informasjon og endringer siden sist knyttet til miljøtilstand og påvirkninger. Dette innebærer at det er viktig å dokumentere hvilket kunnskapsgrunnlag karakteriseringen bygger på. Utsiling av forekomster av overflatevann 1 som er i risikosonen for ikke å nå direktivets mål, gjøres på bakgrunn av: opplysninger om type og omfang av vesentlige menneskeskapte belastninger som vannforekomstene utsettes for ev. andre tilgjengelige data som miljøovervåkingsdata en vurdering av hvor påvirkelig vannforekomstens tilstand er for disse belastningene. I tillegg legges det opp til at det i forbindelse med karakteriseringen samles inn tilgjengelig informasjon som er relevant med tanke på det videre oppfølgingsarbeidet, bl.a. med tanke på den økonomiske analysen ift. betydning for befolkningen av at miljømålene ev. ikke nås, hovedutfordringer og trender i vannområdene (jf pkt. 6 under kap. 2.2) tilstandsklassifiseringen; det skal samles inn tilgjengelig informasjon om miljøtilstanden som grunnlag for klassifisering (jf pkt. 7 i kap. 2.2). Hensikten med klassifiseringen er å finne ut hvor stor avstand det er fra dagens miljøtilstand til direktivets mål om god miljøtilstand (subsidiært godt økologisk potensial for sterkt modifiserte vannforekomster), som igjen er utgangspunktet for arbeidet med forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer. 1 Med overflatevann menes elver, innsjøer og kystvann 8

9 2.2 Karakteriseringsprosessen Karakteriseringen er en omfattende prosess og skal bestå av følgende hovedtrinn: 1. Inndeling i vannforekomster: Det gjøres først en foreløpig inndeling (basisinndeling) i vannforekomster etter kategori (innsjø, elv, kyst og grunnvann) og struktur (naturlige fysiske avgrensinger). Inndelingen vil seinere kunne bli korrigert i lys av vurderingene som gjøres i trinnene nedenfor, da den enkelte vannforekomst er utgangspunktet for fastsetting av mål og dermed skal ha likeartede forhold både mht naturgitte karakteristika (type) og belastningsbildet/miljøtilstand (se kap. 3). 2. Fastsetting av type for alle vannforekomstene (typifisering): Vannforekomster av samme type befinner seg innenfor samme biogeografiske region og har liknende fysisk-kjemiske forhold, og forventes å ha lignende naturtilstand. Ved å identifisere hvilken type en vannforekomst tilhører har en dermed samtidig identifisert vannforekomstens naturtilstand, som igjen er utgangspunktet for fastsetting av mål (se kap 4). For grunnvannsforekomster skal også overliggende lag identifiseres. 3. Identifisering av de viktigste belastninger som antas å påvirke vannforekomsten, og vurdering av omfanget sammenholdt med vannforekomstens toleranse/kapasitet til å håndtere dem (se kap. 6). 4. Foreløpig utpeking av kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) dvs. vannforekomster som er så omfattende endret på grunn av hydromorfologiske belastninger (regulering av vannstand og vannføring, veier, sikringstiltak m.m.) at god miljøtilstand ikke kan oppnås uten at det går vesentlig ut over inngrepets formål. For SMVF gjelder egne miljømål (se kap. 5). 5. Risikogruppering: Vurdering av risiko for ikke å nå miljømålene innen Vannforekomstene skal fortrinnsvis plasseres i en av to grupper: risiko eller ingen risiko. Ved første gangs rapportering aksepteres også en mellomgruppe: mulig risiko, for vannforekomster hvor mangelfulle data gjør det vanskelig å konkludere om hvorvidt de befinner seg i risikosonen eller ikke. Risikogrupperingen baseres på belastningsanalysen (pkt 4), eventuelle tilstandsdata som er tilgjengelig (jf. også kap. 9), og en vurdering av hvordan tilstanden vil utvikle seg frem til frist for måloppnåelse går ut (jf. kap. 7) I forbindelse med karakteriseringen skal det også gjennomføres en 6. Økonomisk analyse av vannbruken: Her skal det gis en forenklet vurdering av hvor stort problem det utgjør for befolkningen dersom målet om god tilstand ikke nås for vannforekomster som befinner seg i risikosonen. Videre skal det gjøres en generell vurdering av utfordringer og utviklingstrender som grunnlag for de planene som skal lages (jf. kap. 8). 7. Vurdering av tilstanden (gjennomføre en tilstandsklassifisering) så langt tilgjengelige data og ekspertvurderinger gir grunnlag for det. Inntil det nye klassifiseringssystemet er utviklet benyttes eksisterende klassifiseringssystem for forurensing. Mens risikogrupperingen kun fokuserte på grensen mellom god og 9

10 moderat tilstand, vil tilstandsklassifiseringen fortelle noe om hvor stor avstand det er fra dagens tilstand til direktivets mål om god miljøtilstand (jf. kap.9). Dette vil være et nyttig utgangspunkt for arbeidet med forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer. De enkelte trinn i denne prosessen vil bli gjennomgått nærmere utover i veilederen. 2.3 Status i arbeidet Siden høsten 2003 har det vært arbeidet med en innledende karakterisering ( grovkarakterisering ) og foreløpig klassifisering av miljøtilstand for alle vannforekomstene i Norge. Arbeidet er i hovedsak gjennomført av konsulenter på oppdrag fra direktoratsgruppen. Fylkesmannen i samråd med regionale myndigheter har kvalitetssikret resultatene. Dette er gjort på bakgrunn av tilgjengelig informasjon uten at nye undersøkelser er gjennomført. Det som er gjort så langt (utgangen av 2006) i karakteriseringen er: 1. Det er gjennomført en foreløpig inndeling i vannforekomster både når det gjelder overflatevann og grunnvann. 2. Det er gjennomført en typifisering, d.v.s. det er gjort en inndeling i ulike typer vann der naturtilstandene til de ulike typene er beskrevet (kap. 4). Det er også gjort en foreløpig identifikasjon av hvilken type den enkelte vannforekomst tilhører, men her kan det bli justeringer dersom nye data tilsier det. Grunnvannsforekomstene er typeinndelt etter geologisk opprinnelse. Nytt grunnvannsdirektiv vil legge rammer for en videre inndeling. 3. Kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) er identifisert, basert på fysiske grenser 4. Det er gjennomført en analyse av belastninger på overflatevann, og i noen grad for grunnvann, med utgangspunkt i nasjonale- og til dels regionale data. 5. Det er gjort en foreløpig tilstandsklassifisering av overflatevann (innsjøer, elver, kystvann) på bakgrunn av eksisterende klassifikasjonssystem for forurensing (hhv. SFT 97:04 og 97:03). Det biologiske klassifiseringssystemet som skal legges til grunn er foreløpig ikke ferdig utviklet, slik at en inntil videre har benyttet det eksisterende system som tar utgangspunkt i fysisk-kjemiske faktorer. Utilstrekkelig med tilstandsdata har gjort at klassifiseringen til dels har vært gjennomført på bakgrunn av belastningsdata/indikasjoner. 6. Det er på bakgrunn av resultatene over gjort en foreløpig vurdering av risiko for ikke å nå miljømålene, som innebærer en sortering av vannforekomstene i tre risikogrupper; Vannforekomster med åpenbart god miljøtilstand ( ingen risiko ) 10

11 Vannforekomster med mulig dårlig miljøtilstand ( mulig risiko ) 2 Vannforekomster med åpenbart dårlige miljøtilstand ( risiko ) I forhold til direktivet, som bare snakker om risiko ( at risk ) og ingen risiko ( not at risk ), er det altså innført en ekstra mellomgruppe, mulig risiko ( possibly at risk ), på linje med slik EU landene har rapportert sine karakteriseringsresultater. Denne tredelingen er gjennomført for å raskt kunne identifisere vannforekomster der tilstanden med stor grad av sannsynlighet vil være åpenbart god eller dårlig. Grovkarakteriseringen viste at mange norske overflatevannforekomster (vel 50 %) har allerede en tilstand som tilfredsstiller kravene i vanndirektivet. De fleste norske grunnvannsforekomster antas å ha en tilstand som tilfredsstiller kravene i vanndirektivet, men mangelfull kartlegging gjør at en i mange tilfeller mangler oversikt over situasjonen Den innledende karakteriseringen ( grovkarakteriseringen ) har vært en inndeling i og beskrivelse av vannforekomster basert på utvalgte nasjonale datasett. Datasettene er tatt fra etablerte databaser som finnes tilgjengelig i ulike deler av forvaltningen (vedlegg 1). Et felles datagrunnlag for alle områdene er viktig for å sikre at karakteriseringen blir gjort på en ensartet måte. Ulempen med kun å bruke faste datasett er at det lokalt og regionalt finnes mye verdifull informasjon og data som kunne supplert og forbedret karakteriseringen. Resultatene fra den innledende karakteriseringen har derfor vært gjennomgått/kvalitetssikret av Fylkesmannen i samråd med statlige regionkontorer. De har stått fritt til å gjøre forandringer i forhold til alle de 7 trinnene i karakteriseringen som står nevnt under kap. 2.2, der regionale data/kunnskap gir grunnlag for det. Et hovedmål med grovkarakteriseringen har imidlertid vært å identifisere de vannforekomster som må prioriteres i forhold til videre karakterisering, for dermed å kunne plassere vannforekomstene i en av de to risikoklassene risiko og ingen risiko. Det er også dette som har vært hovedfokus for fylkesmannens gjennomgang/kvalitetssikring av resultatene fra grovkarakteriseringen så langt. Resultater fra grovkarakteriseringen vil bli lagt ut på vannportalen.no rapportert til ESA. IKT-verktøy for karakterisering (Interaktivt geografisk informasjonssystemverktøy for saksbehandling og innsyn) 2 For grunnvann er det i tillegg benyttet en mellomgruppe kalt probably not at risk (sannsynligvis ingen risiko), se vedlegg 11

12 Det er utviklet et internettbasert GIS-verktøy for å fullføre karakteriseringsarbeidet. Verktøyet er basert på ArcGIS Server teknologi. Dette gjør det mulig for flere, både saksbehandlere og innsynsbrukere å ha tilgang til samme database i sanntid. Verktøyet har full GIS-funksjonalitet for inndeling av vannforekomster og registrering direkte i databasen. Det har registreringsvinduer for typifisering, belastninger, verdier på tilstandsparametere (prioriterte stoffer og kvalitetselementer), SMVF-vurdering og tilstandsklassifisering av vannforekomstene (for detaljer, se brukerveiledning til GISverktøyet). Det er også laget en innsynsutgave der kartgrensesnittet er enklere, og der det finnes en egen rapportfunksjon hvor statistikk og informasjon kan hentes ut for vannforekomster og ulike administrative nivå. Innsynsutgaven gir alle interesserte parter en unik mulighet til å sende melding til ansvarlig myndighet om hver enkelt vannforekomst via en tilrettelagt tilbakemeldingsfunksjon. Alle data som er lagt inn for vannforekomstene i den foreløpige karakteriseringen er overført til en nasjonal database administrert av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Hver vannregionmyndighet får tilgang til å endre regionens data. I tillegg får hvert fylkesmannsembete lokal skivetilgang til vannforekomstene innen sitt fylke. Utover dette kan det, hvis ønskelig, gis tilgang for regionale sektormyndigheter. Endringer i databasen blir tilgjengelig umiddelbart. Brukerveiledning for dette GIS-verktøyet og denne karakteriseringsveilederen ligger som link i verktøyet. 2.4 Vannregionmyndighetenes videre arbeid Det er vannregionmyndigheten i samarbeid med vannregionutvalget som har ansvar for å fullføre karakteriseringen. Fortsatt er det slik at karakterisering skal baseres på eksisterende data, d.v.s. at det ikke kreves nye undersøkelser for å fullføre karakteriseringsjobben. Resultatene blir dermed ikke bedre enn hva tilgjengelige data tillater. Gjennom fullkarakteriseringen ønsker en å oppnå en bredere forankring av arbeidet og å utnytte lokale og regionale data og kunnskaper. Dette oppnås ved å legge til rette for medvirkning av viktige aktører lokalt. Et sentralt mål for det gjenstående karakteriseringsarbeidet er å redusere omfanget av gruppen mulig risiko mest mulig, slik at det så langt det er grunnlag for det kun opereres med de to gruppene ingen risiko og risiko. Der det er betydelig tvil som følge av manglende kunnskaper/miljøinformasjon, er det selvsagt riktig å opprettholde status som mulig risiko. Men det er viktig å ta i bruk all kunnskap og miljødata som finnes tilgjengelig for å i størst mulig grad kunne konkludere med risiko eller ingen risiko. En har kommet ulik langt i arbeidet med å karakterisere overflatevann og grunnvann, slik at innhold og rekkefølge i det som må gjøres videre vil være noe forskjellig. Men generelt 12

13 skal det først etableres en hensiktsmessig organisering av arbeidet med å fullføre karakteriseringen, der berørte aktører regionalt-lokalt involveres. Karakteriseringen til nå er basert på tilgjengelige data på nasjonalt og dels regionalt nivå. Det er derfor viktig at det i arbeidet med gjenstående karakterisering legges opp til en organisering som sikrer tilgang til kunnskaper og data som finnes lokalt. Eksempler på og erfaring med organisering av karakteriseringsarbeidet kan bl.a. hentes fra prosjektene som er gjennomført med karakterisering av åtte prøveområder. For øvrig vil rekkefølgen i arbeidet som gjenstår med hhv grunnvann og overflatevann være: a) Grunnvann: 1. Viktigste oppgave her vil være å foreta en nærmere inndeling i grunnvannsforekomster idet det ikke i dag foreligger noen nasjonal oversikt over slike forekomster. Datagrunnlaget for å kunne gjøre en god inndeling er mange steder svakt, men her får en bruke det en har av lokal og regional kunnskap til å utøve et best mulig skjønn. 2. Analyse av belastninger; her bruker en de samme belastningsdata som er benyttet til overflatevann 3. Foreta en nærmere vurdering av risiko for ikke å tilfredsstille direktivets mål ( ingen risiko, mulig risiko, risiko ), på bakgrunn av belastningsdata og kunnskap om forekomstens oppbygging. 4. Om nødvendig korrigere inndelingen i grunnvannsforekomster på bakgrunn av resultatene fra pkt 2 og 3 5. Gjennomføre en økonomisk analyse knyttet til bruken av grunnvann. b) Overflatevann: 1. Vurdere parametre knyttet til typifisering for å kontrollere at vannforekomstene har kommet ut med riktig vanntype 2. Innhente og vurdere lokale belastningsdata og ev. tilstandsdata 3. Foreta eventuelle justeringer i inndelingen i vannforekomster på bakgrunn av pkt 1 og 2 (jf at det i hovedsak skal være samme vanntype og tilstand innenfor den enkelte vannforekomst) 4. Vurdere hvorvidt det vil skje en endring i miljøtilstanden innen fristen for måloppnåelse går ut (år 2015 eller 2021), som følge av endringer i belastningsbildet 13

14 5. Redusere omfanget av gruppen vannforekomster i mulig risiko så langt det er grunnlag for det, ved å splitte de på risiko eller ingen risiko. 6. Gjennomføre en økonomisk analyse mht. betydning for befolkningen at miljømålene ev. ikke nås, og mht. hovedutfordringer og trender i vannområdene (jf. kap. 8.) 7. Kvalitetssikre/revurdere den tilstandsklassifiseringen som er gjennomført på bakgrunn av ev lokale data/kunnskaper om tilstanden (jf kap. 9). Tilstandsklassifisering mhp. eutrofi i innsjøer skal gjøres på bakgrunn av klassegrensene som er utviklet iht. nytt klassifiseringssystem (se vedlegg 2). Verdt å merke seg er at det skal gjennomføres belastningsvurderinger for alle vannforekomster. I vannforekomster som blir kandidater til SMVF skal det følgelig også registreres andre belastninger enn hydromorforlogiske belastninger. Generelt vil det fortsatt være anledning til å justere resultatene også fra de øvrige trinn i karakteriseringsprosessen på bakgrunn av ny informasjon eller ev. feil som oppdages. Dette gjelder for eksempel plassering av vannforekomstene i type, og identifisering av kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster. Det er her viktig å kunne dokumentere de konklusjoner og ev endringer som gjøres; hvilke data/kunnskaper det bygger på og hvilke skjønnsmessige vurderinger som er gjort. Gjenstående arbeid vil bli nærmere gjennomgått videre utover i veilederen. Veilederen gir en kortfattet oversikt over de ulike trinnene i karakteriseringen, status i arbeidet, og hva som gjenstår for å fullføre karakteriseringen. For de som ønsker å sette seg nærmere inn i grunnlaget for karakteriseringsarbeidet som er gjennomført så langt, vises det til fagrapporter på ulike områder som er lagt ut på vannportalen.no (jf. også oversikt i vedlegg 1). 14

15 3. INNDELING I VANNFOREKOMSTER 3.1 Bakgrunn og metodikk Første trinn i karakteriseringsprosessen er å dele inn i mindre enheter kalt vannforekomster (se kap. 2.2 : Karakteriseringsprosessen). En vannforekomst er definert som en avgrenset og betydelig mengde overflatevann, som for eksempel en sjø, et tjern, et magasin, en elv, en bekk, en kanal, en fjord eller en kyststrekning, eller et avgrenset volum grunnvann i et eller flere grunnvannsmagasin ( 3 i forskrift om rammer for vannforvaltningen). En vannforekomst skal tilhøre en av kategoriene i) elv, ii) innsjø, iii) kyst eller iv) grunnvann. Vannforekomstene danner grunnenheten i vanndirektivet som miljømålene settes i forhold til. Den enkelte vannforekomst bør dermed ha likeartede forhold både mht naturgitte karakteristika (type) og belastningsbildet / miljøtilstand. Inndelingen av vannforekomstene er en interaktiv prosess, der den innledende inndelingen kan endres underveis i karakteriseringen både med basis i ulike vanntyper, ulikt inngreps- og belastningsbilde og ulik tilstand innenfor vannforekomstene. Det er her viktig at områder med risiko for ikke å innfri vanndirektivets miljømål avgrenses hensiktsmessig. Prosessen med inndeling i vannforekomster kan beskrives med følgende figurer: 15

16 Grunnlagsdata: Elvenettverket, REGINE, Innsjøregisteret, Fjordkatalogen Foreløpige vannforekomster ut fra vassdragsstruktur og fjordkyststruktur Justering av vannforekomstinndeling ut fra typifiserings-kriterier Typifiseringskriterier Ferskvann: Marint: Økoregion Økoregion Klimasone Salinitet Kalsiumholdighet Bølgeeksponering Humusinnhold Vannutskifting Størrelse på elvers Strømhastighet nedbørsfelt og innsjøers areal Typifiserte vannforekomster korrigert for typifiseringskriterier Justering av vannforekomstinndeling ut fra belastninger og tilstand Belastninger: Forurensninger Reguleringer, fysiske inngrep Biologiske belastninger Tilstand Kvalitetselementer Prioriterte stoffer Homogene vann-forekomster mht. typifiseringskriterier og tilstand Figur 3.1. Inndeling og typifisering av kystvann og ferskvann i overflatevannforekomster som del av karakteriseringsprosessen 16

17 Grunnlagsdata: Grunnvannsforekomster M 1: , REGINE, geologiske kart over løsmasser og berggrunn, annet Inndeling i grunnvannsforekomster M 1: Justering av forekomstinndeling Typifiseringskriterier: Fluviale og glacifluviale avsetninger Sedimentære bergarter Morene / Strandsand / Andre bergarter Overliggende lag Karakterisering og typifisering av forekomster Justering av forekomstinndeling ut fra belastninger og tilstand Belastninger: Forurensninger (punktkilder og diffuse kilder) Grunnvannsuttak Kunstig infiltrasjon Påvirkning av økosystemer Tilstand Kjemisk Kvantitativ Enhetlige grunnvannsforekomster (type og status) Figur 3.2. Inndeling av grunnvannforekomster som del av karakteriseringsprosessen 17

18 Elver og innsjøer Norge har valgt å benytte vanndirektivets anbefalte grenser for størrelse på vannforekomster. Det betyr som en hovedregel at alle innsjøer med overflateareal på 0,5 km 2 eller mer og alle elver med nedbørfelt på 10 km 2 eller mer defineres som egne vannforekomster. I den nasjonale grovinndelingen av elvevann er arealenhetene i NVEs REGINE inndeling brukt som utgangspunkt, slik at elvestrekninger innenfor en REGINEenhet eller innenfor et aggregat av REGINE-enheter utgjør vannforekomster. Grensen mellom elvevannforekomster legges til steder der dette faller naturlig ut fra vassdragets struktur, for eksempel ved samløp mellom to sideelver eller ved større innsjøer. På slike knutepunkter vil det også være delelinje mellom tilstøtende REGINE felt. Vannforekomster under størrelsesgrensene blir deler av andre vannforekomster, for eksempel blir en innsjø < 0,5 km 2 som regel en del av vannstrengen som gjennom elvenettverket kan trekkes gjennom innsjøen (figur 3.3 a), og små delnedbørfelter med areal < 10 km 2 blir slått sammen med nabodelfelter til bekkefelt (figur 3.3 b). Denne typen sammenslåinger kan gjøres så lenge elvestrengene innenfor hvert delfelt tilhører samme vanntype, har tilnærmet samme belastning og samme tilstand. Det har også vært mulig å opprette egne vannforekomster som er mindre enn de nevnte størrelsesgrensene i tilfeller der vannforekomstene har spesielt stor forvaltningsrelevans, for eksempel SMVF nedstrøms reguleringsmagasiner, eller små innsjøer med stor naturfaglig verdi eller høy belastning. 18

19 Figur 3.3. Avgrensing av vannforekomster. a) Innsjø som del av vannstrengen. b) Sammenslåing av delnedbørfelter. Kystområder For kystområdene er DNs reviderte Fjordkatalog brukt som utgangspunkt for inndelingen i vannforekomster. Fjordkatalogen deler inn kysten i fjordsegment ut fra terskler, naturlige avgrensninger i fjordene, sund og lengre strekninger langs kysten. Vannforekomstene som fremkommer fra Fjordkatalogens inndelinger danner ofte hensiktsmessig enheter for arbeidet med å følge opp rammedirektivet for vann. Men det kan være situasjoner hvor det er behov for å dele de opp i flere vannforekomster avhengig av ulike faktorer lokalt. Det opereres med en veiledende nedre grense på 0,5 km2 når det gjelder kystvannsforekomster. Figur 3.3.c) Eks på inndeling av kystvannsforekomst basert på kostholdsråd ") B e r g e n B e r g e n - F l e s l a n d ") 19

20 Områder med kostholdsråd skal automatisk defineres som at risk. Kostholdsrådene følger ikke grensene til fjordsegmentene. Dersom alle fjordsegment med kostholdsråd skulle settes som at risk, vil en komme opp i situasjoner der et fjordsegment som overlapper med bare en prosent mot et kostholdsrådsområde, automatisk ville bli at risk. Det gjenspeiler ikke virkeligheten. I slike tilfeller er fjordsegmentene inndelt i mindre vannforekomster slik at grensene følger kostholdsrådene. De nye vannforekomstene har fremdeles kode basert på nummer fra Fjordkatalogen, men nå med et undernummer slik at de kan spores tilbake til originalsegmentet. IKT-løsningen tildeler ny kode automatisk når saksbehandler deler vannforekomsten. Grunnvann Grunnvannsforekomster som brukes eller som kan tenkes å bli brukt for uttak av drikkevann 3 samt forekomster av betydning for terrestriske eller akvatiske økosystemer skal avgrenses som egne grunnvannsforekomster (polygoner). Grovt sett er det mulig å ta ut langt større mengder grunnvann i tilknytning til sand/grusforekomster i løsmasser enn hva en kan ta ut fra fjell, og viktige forekomster består således hovedsakelig av grunnvannsforekomster i løsmasser. Grunnvannsforekomster som ikke er i bruk eller påtenkt til bruk kan også utpekes, men av disse er det bare forekomstene som krysser landegrensene som må utpekes. I praksis deles hele landet inn i grunnvannsforekomster. Grunnvannsforekomster med antatt betydelig uttakspotensiale er avgrenset særskilt. 3 (>10 m3/dag eller forsyne mer enn 50 personer /20 hytter/hus), 20

21 Figur 3.4 Inndeling i grunnvannsforekomster Kan gi >10m 3 /dag eller forsyning for 50 personer/ 20 hytter/hus tas ut Nei Vil grunnvannsuttak resultere i en svekking av økologisk kvalitet av en overflateforekomst eller et direkte avhengig terrestisk økosystem Ja Ja Grunnvannsforekomst Nei Ikke grunnvannsforekomst Kjemiske parametere som karakteriserer grunnvannet er ph, alkalinitet, sulfat, klorid og basekationer (Ca, Mg, K, Na). Inndeling i grunnvannsforekomster kan foretas bl.a. på bakgrunn av slik geokjemi der det finnes grunnlag for det. For øvrig gjelder å tilpasse avgrensingen til belastningsbildet slik at hver forekomst har et mest mulig likeartet bilde når det gjelder karakteristika og belastninger/status ift. direktivets mål. Det er ikke gitt noen anbefaling mht nedre grenser for areal når det gjelder grunnvannsforekomster. Grunnvannsforekomster i kystnære områder som er utsatt for saltpåvirkning ved overbelastning bør skilles ut som egne vannforekomster. 21

22 Fig. 3.5 Eksempel på inndeling av grunnvannsforekomster i løsmasser (Øyer i Gudbarnddalslågen). Viktige forekomster er her merket med rødt. 3.2 Status i arbeidet med inndeling i vannforekomster Overflatevann Det er gjennomført en inndeling av innsjøene, elvene og kystområdene i Norge i vannforekomster. Det ble først foretatt en basisinndeling med utgangspunkt i NVEs REGINE-inndeling, som gir vannforekomster ut fra strukturen på vassdraget (for eksempel ved at det blir et skille mellom vannforekomster der større sidevassdrag møtes, og at det ofte blir opprettet separate vannforekomster oppstrøms og nedstrøms større innsjøer). Denne basisinndelingen har deretter blitt justert ved at de ulike typifiseringskriteriene har blitt blir vurdert for hver vannforekomst (jfr. kapittel 4). Videre er det vurdert hvorvidt tilstanden, slik den er vurdert på bakgrunn av nasjonale og regionale data for påvirkninger, tilsier ytterligere justering i inndelingen i vannforekomster, ettersom det skal være samme tilstand i en og samme vannforekomst (jf figur 3.1). Figurene 3.5 og 3.6 viser eksempler på avgrensning av vannforekomster i IKT-verktøyet for grovkarakteriseringen for innsjø og elver. Inndelingen kan stedvis være ganske grov i den forstand at det er opprettet relativt store vannforekomster som senere kan være aktuelle å splitte opp i mindre enheter. Samtidig bør ikke inndelingen være finere enn nødvendig ift. å sikre en hensiktsmessig forvaltning av vannforekomstene. 22

23 Figur 3.6 Eksempel på innsjøvannforekomst 23

24 Figur 3.7 Eksempel på elvevannforekomster (hovedelv og bekkefelt) Hovedelv Bekkefelt Grunnvann Kartlegging av akvifere 4 danner grunnlag for inndeling i grunnvannsforekomster. Med bakgrunn i at det ikke finnes noen nasjonal oversikt over akvifere i Norge er det gjennomført en grovinndeling av viktige grunnvannsforekomster med basis i tilgjengelige geologiske kart og REGINE-inndeling som nevnt ovenfor. Det er tatt utgangspunkt i grunnvannsforekomster med betydelig uttakspotensiale eller antatt regional betydning. Inndelingen er gjennomgående svært grov i den forstand at det er opprettet relativt store vannforekomster som senere kan være aktuelle å splitte opp i mindre enheter. Inndelingen vil stedvis også være unøyaktig. Dette henger sammen med at en aldri har gjennomført noen landsdekkende kartlegging av grunnvannsressurser i Norge. 4 Akvifer: En eller flere geologiske formasjoner med tilstrekkelig permeabilitet til at en betydelig mengde grunnvann kan strømme gjennom eller utvinnes. 24

25 Denne basisinndelingen, som er foretatt av et utvalg norske hydrogeologer, danner et grovmasket grunnlag (nøyaktighet 1: ) for videre inndeling i målestokk 1: Figur 3.8 Eksempel på inndeling av viktige grunnvannsforekomster i løsmasser M 1:250 ("grovkarakterisering") merket med grønt og 1: (fullkaraktersering) avgrenset med blå strek. 25

26 Boks 3.1: Eksempel på beskrivelse av grunnvannsforekomst: Grunnvannsforekomsten Langvatnet i Melhus kommune er en breelvavsetning dannet ved en smeltevannsstrøm mellom Selbusjøbassenget og Gauldalen. Avsetningen er bygd opp til like over marin grense, og boringen har vist en mektighet på minst 50 m med sand og grus. Grunnvannet står i hydraulisk kontakt med bekker som renner ut på avsetningen, men ellers vil infiltrasjon av nedbør på selve forekomsten være den viktigste kilden til nydannelse av grunnvann. På grunnlag av nedbørsfelt (17,5 km2), nedbørsmengder (ca 1000 mm/år) og antatt infltrasjonskapasitet er forekomstens totale uttakspotensial beregnet til ca. 300 l/s, mens det i dag tas ut ca 30 l/s til vannforsyning. Grunnvannsstrømmen går fra dalsidene og mot Langvatnet som er en stor dødisgrop uten synlig avløp. Det går en grunnvannsstrøm fra Langvatnet og mot sørvest. Dette grunnvannet slår ut i mange kilder i Kaldvelladalen. 3.3 Vannregionmyndighetens videre arbeid I vannregionenes videre arbeid er det viktig å merke seg at en vannforekomst skal være et fornuftig forvaltningsobjekt. Så lenge vannforekomsten har samme vanntype og tilstand/risikoklasse, er det sjelden grunn til å foreta ytterligere inndeling. Veiledende nedre grense for størrelsen på en innsjøvannforekomst og en kystvannsforekomst er et areal på 0,5 km2, og for elvevannforekomster et nedbørsfelt på 10 km2. Overflatevann (elver, innsjøer, kystvann) For overflatevann er det gjennomført en inndeling i vannforekomster på bakgrunn av nasjonale og regionale data. Det som gjenstår er dermed å vurdere hvorvidt det er behov for å gjøre tilpasninger i denne inndelingen som følge av ev justeringer som gjøres mht vannforekomstens type, belastninger og tilstand (jf figur 3.1). Det er primært lokale data for belastninger og tilstand (jf kap. 5) som vil kunne komme til som ny informasjon i karakteriseringsarbeidet som gjenstår, og som kan medføre behov for å justere inndelingen i vannforekomster. Grunnvann For grunnvann er det behov for en mer nøyaktig avgrensing av eksisterende grunnvannsforekomster. På denne måten vil nøyaktigheten tilpasses de øvrige vannforekomstene og en skaffer til veie mer hensiktsmessige forvaltningsenheter. Slik sett vil det bli lettere å skille ut de forekomstene som reelt sett er at risk. 26

27 Organisering av arbeidet med karakterisering av grunnvannsforekomster Karakteriseringsarbeidet ledes av VRM som ofte har begrenset kompetanse om regionale og lokale forhold når det gjelder grunnvann. Det anbefales derfor at videre inndeling av grunnvannsforekomster fra fase 1 i målestokk 1: til fase 2 i målestokk 1: gjennomføres på kommunalt nivå. Kommunene forvalter grunnvannsressursene gjennom sin arealplanlegging. Det legges opp til at VRM og kommunene skal gis mulighet for faglig bistand i arbeidet med å karakterisere grunnvannsforekomstene i første planperiode. Det tas sikte på å arrangere arbeidsseminarer for kommunene mot at det ytes en mindre egenandel. (Direktoratsgruppa vil sende ut en invitasjon med nærmere informasjon om dette til VRM). Nasjonal fagkoordinator NVE med bistand fra NGU, samt øvrige nasjonale grunnvannsfagmiljøer og konsulenter bistår arbeidet. Hvilke vannområder eller deler av vannområder som prioriteres avgjøres av VRM på bakgrunn av forslag fra kommunene. Det bør egges særlig vekt på å utpeke grunnvannsforekomster som er eller kan være aktuelle drikkevannskilder med henvisning til kommunenes ansvar som planmyndighet. Med utgangspunkt i en inndeling av grunnvannsforekomster i den enkelte kommune vil det bli laget en generell beskrivelse av grunnvannsressursene og de belastninger disse utsettes for innen hver vannregion. På denne måten får hver kommune en beskrivelse som gjelder hele kommunen, selv om bare deler av kommunen inngår i en vannregion (vannområde). 27

28 4. TYPIFISERING OG FASTSETTELSE AV NATURTILSTAND 4.1 Bakgrunn og metodikk Med typifisering menes her en inndeling av homogene vannforekomster etter fastsatte fysiske og kjemiske kriterier (karakteristika). Formålet med dette er å kunne fastsette forventet naturtilstand for et begrenset antall vanntyper som alternativ til å fastsette dette for hver enkelt vannforekomst. Typifisering gjennomføres kun for overflatevann. For grunnvann er det etter vanndirektivet ikke krav om typifisering, men det gjennomføres en inndeling etter det geologiske mediet grunnvannet befinner seg i. Hensikten med typifisering er dermed både å forenkle arbeidet med å fastsette naturtilstand i den enkelte vannforekomst, og å sikre et mest mulig likt utgangspunkt for fastsetting av mål (under sammenlignbare forhold) på tvers av landegrensene. Arbeidet med typifisering kan deles i tre: 1. utarbeiding av et system for typeinndeling av innsjøer, elver og marine vannforekomster 2. angivelse/konkretisering av naturtilstand (referansetilstand) for den enkelte type 3. identifisering av hvilken type den enkelte vannforekomst tilhører. Også standardmålet god vannmiljøtilstand fastsettes for hver vanntype i det nye systemet for klassifisering av miljøtilstand for biologiske kvalitetselementer (jf kap.9). Vanndirektivet gir valget mellom å velge en predefinert alleuropeisk typologi (system A), eller å etablere en nasjonal typologi som gir en bedre og mer relevant beskrivelse enn den alleuropeiske og som inneholder visse obligatoriske elementer (system B). I Norge er det utarbeidet en typologi som dels er basert på et nordisk samarbeid, og som ligger nokså nær system A, men med tilpasninger til norske og nordiske forhold. Kriteriene for typifisering er gitt i vedlegg II i forskrift om rammer for vannforvaltningen. System for typifisering av norske ferskvannsforekomster og marine vannforekomster (pkt 1 over) er utviklet, og naturtilstand/referansetilstand for den enkelte type (jf pkt 2 over) er beskrevet mht typisk artssammensetning. Det opereres med 23 marine vanntyper fordelt på økoregionene Barentshavet, Norskehavet, Nordsjøen og Skagerrak. For ferskvann opereres det med 24 innsjøtyper og 18 elvetyper i hver økoregion (se vedlegg 3 med oversikt over vanntypene). Denne typologien antas å representere alle vanlige vanntyper for ferskvann i Norge. For hver type av ferskvann er det dessuten utarbeidet egne faktaark som gir opplysninger om naturtilstand, hvilke arter som naturlig forventes å være tilstede når vannforekomsten ikke er utsatt for belastninger, og hvilke intervaller det forventes at sentrale fysisk/kjemiske parametere ligger innenfor (se under publikasjoner på vannportalen.no). 28

29 Kriteriene for typifisering i ferskvann og kystområder står oppført i hhv. tabell 4.1 og tabell 4.2. Tabell 4.1 Kriterier for inndeling i innsjø- og elvetyper i Norge (typifisering). Kriterium Geografisk region "Økoregion" Klimatisk region (breddegrad, høyde) Geologi Størrelse (elver, nedbørfelt) Parameterverdier Østlandet, Sørlandet, Vestlandet, Midt-Norge, Nord-Norge unntatt Finnmark, Finnmark Lavland = under marine grense Skog = skogsområder Fjell = over (eller nord for) tregrensen Kalsiuminnhold: svært kalkfattig: Ca < 1mg/L, alkalitet < 0.05 mekv/l kalkfattig: Ca = 1-4 mg/l, alkalitet = mekv/l kalkrik: > 4 mg/l, alkalitet > 0.2 mekv/l Humusinnhold: klar: farge < 30 mgpt/l og/eller TOC < 5 mg/l humøs: farge > 30 mgpt/l og/eller TOC > 5 mg/l, turbid (gjelder bresjøer og breelver på fjellet, og slamførende elver i lavlandet) Små: nedbørfelt = km 2 Middels: nedbørfelt = km 2 Store: nedbørfelt > 1000 km 2 Størrelse (innsjøer) Liten: overflateareal = km 2 Mellomstpr: overflateareal = km 2 Stor: overflateareal > 5 km 2 29

30 Tabell 4.2. Kriterier for inndeling i vanntyper i kystområdene i Norge. Kriterium Økoregion Salinitet i overflatevann Bølgeeksponering Oppholdstid i bunnvann Strømhastighet Parameterverdier Barentshavet Norskehavet Nordsjøen Skagerrak Euhalin >30 Polyhalin Mesohalin 5-18 Oligohalin 0,5-5 Ferskvann <0,5 Ekstremt eksponert Svært eksponert Eksponert Moderat eksponert Beskyttet Svært beskyttet Kort - dager Moderat - uker Lang - måneder og år Svak < 1 knop Moderat 1-3 knop Sterk > 3 knop En oversikt over de ulike vanntypene er gitt i vedlegg 3. Du kan lese mer om typifisering i følgende rapporter som er lagt ut på vannportalen.no: Typifisering av norske marine vannforekomster (Frithjof Moy m.fl. 2003). Forslag til system for typifisering av norske ferskvannsforekomster (Anne Lyche Solheim m.fl. 2003) Revidert typologi for norske elver og innsjøer (Anne Lyche Solheim m.fl. 2004). Den reviderte typologien er basert på mindre revisjoner av økoregioner og høyderegioner, mens ingen endringer er gjort mht de andre typifiseringsfaktorene. 4.2 Status i arbeidet med tildeling av type til den enkelte vannforekomst Overflatevann - ferskvann I IKT-verktøyet er vanntype for hver enkelt vannforekomst fastsatt ut fra målte eller anslåtte verdier på humus og kalsiuminnhold og ut fra vannforekomstens beliggenhet i forhold til tregrense og marin grense. Økoregion og størrelsesgrupperingen av innsjøer og elver var lagt inn i IKT-verktøyet på forhånd av NVE. Det samme gjaldt vassdragsnummer, vassdragsnavn og hvilke kommuner vannforekomsten ligger i. 30

31 Datagrunnlaget for inndeling i vanntyper etter kalsiuminnhold og humusinnhold har dels vært mangelfullt, og det har derfor vært nødvendig å anslå sannsynlig klasse for disse parametrene på bakgrunn av indirekte data. Eksempler på slike indirekte datasett er bruk av NGUs berggrunnskart (nett referanse) eller ev. geokjemiske kart for å finne områder med kalkrik berggrunn, og datasett fra Statens kartverk over myrarealer for estimering av sannsynlig humusinnhold. NGUs datasett for marin grense er brukt for å skille mellom lavlandsområder og skogsområder og derav ulike klimasoner. Marin grense er generert fra datagrunnlag som har variert fra 1: til 1: og har følgelig lav oppløselighet i forhold til den målestokken som det stort sett er jobbet med ved inndelingen i vannforekomster. Dette gjør at usikkerheten i hvor marin grense går må betraktes som temmelig stor, og at avgrensningen mellom typifiseringsklasse skogområde og område under marin grense er usikker. Som en konsekvens av dette er REGINE-områder som både inneholder arealer under- og over marin grense ofte ikke delt i 2 vannforekomster, men hele området er plassert som en vannforekomst i den kategorien som har størst areal innenfor REGINEfeltet. For å bestemme marin grense anbefales å bruke lokalkunnskap om hvor marin grense går og sjekke høydekotene som følger med som eget filformat for koordinatfestede data. Figur 4.1 Redigeringsmeny med typifiseringskriteriene for elver i IKT-verktøyet Kystvann Ved typifisering av kystvann er de tatt utgangspunkt i fjordkatalogens inndeling i enheter (jf. omtale under kap. 3.1), som deretter er justert iht. kriteriene i tabell 4.2. Noen av enhetene i fjordkatalogen har en uheldig inndeling mht typifisering. I slike tilfeller er det 31

32 delt inn i mindre vannforekomster slik at typifiseringen blir mer i samsvar med den reelle situasjonen (resultatene fra grovkarakteriseringen). Figur 4.2: Redigeringsmeny med typifiseringskriteriene for kyst i IKT-verktøyet 4.3 Vannregionmyndighetens videre arbeid Typifisering av vannforekomstene er gjennomført på bakgrunn av tilgjengelige data nasjonalt og regionalt. Det som gjenstår er dermed å vurdere hvorvidt lokale data/kunnskaper tilsier justeringer. Ev ny kunnskap som fremkommer kan også gi behov for justeringer i type. Vannregionmyndigheten bør dermed påse at vannforekomstene er tildelt riktig type ut fra kriteriene som er angitt (se tabell 4.1 og 4.2). Angivelse av type må videre vurderes i sammenheng med inndeling i vannforekomster, fordi en vannforekomst alltid skal bestå av en og samme type. Det kan deles opp i mindre enheter, dersom nye opplysninger om verdier på typifiseringskriteriene angitt over tilsier det for å unngå at en og samme vannforekomst inneholder flere vanntyper. Dersom skillet mellom vannforekomster under- og over marin grense avviker betydelig fra det den lokale detaljkunnskapen tilsier, bør normalt grensen mellom vannforekomstene justeres. Vannforekomster som viser seg å være for fint inndelt kan slås sammen til større enheter, dersom dette er mer hensiktsmessig for den praktiske forvaltningen. 32

33 5. IDENTIFISERING AV STERKT MODIFISERTE OG KUNSTIGE VANNFOREKOMSTER 5.1 Bakgrunn og metodikk Definisjon Sterkt modifisert vannforekomst En vannforekomst av overflatevann som har gjennomgått fysiske endringer som følge av samfunnsnyttig menneskelig virksomhet kan utpekes som kunstig (KVF) eller sterkt modifisert (SMVF) etter bestemte kriterier gitt i vannforvaltningsforskriften 5. En forutsetning er at det ikke kan oppnås god økologisk status uten å fjerne hensikten med inngrepet eller at god økologisk tilstand ikke kan oppnås uten uforholdsmessige kostnader. Eksempler på vannforekomster som kan bli utpekt som SMVF er slike som er omfattet av vannkraftutbygging, er kanalisert av hensyn til jordbruk eller bygd ut som havneanlegg. Kunstig vannforekomst Definisjon av kunstig vannforekomst er gjort meget snever i vanndirektivet og EUs veiledere. Vannforekomsten må være konstruert av mennesker på et sted der det ikke på forhånd var noen naturlig vannforekomst av betydning. Spørsmål vil bare ha relevans i ytterst få tilfeller i Norge, men skal allikevel stilles rutinemessig som en del av identifiseringen av SMVF. Miljømålet godt økologisk potensial Sterkt modifiserte og kunstige vannforekomster har alternative miljømål sammenlignet med naturlige vannforekomster, godt økologisk potensial (GØP), i samsvar med vedlegg V i forskriften. Godt økologisk potensial kan i hovedtrekk beskrives som den beste tilstanden en kan oppnå etter gjennomføring av alle relevante avbøtende tiltak, uten at en fjerner hensikten med inngrepet som ligger til grunn for SMVF-kategoriseringen. Veileder for tiltaksplanlegging/forvaltningsplan vil inneholde rettledning for fastsettelse av miljømål for KVF og SMVF. Ifølge 5 i forskriften skal en utpeking av SMVF og KVF, og begrunnelsen for utpekingen, nevnes spesielt i forvaltningsplanen for vannregionen. Både utpekingen av SMVF og KVF, og miljømålene for dem, skal revideres hvert sjette år ( 5 og vedlegg II, pkt. 1.2 ii). 33

34 5.1.2 Utpeking av SMVF Prosess Et veiledningsdokumentet for KVF og SMVF ble utarbeidet i EU i I Norge er arbeidet med å peke ut sterkt modifiserte vannforekomster delt i fire trinn: 1) Foreløpig SMVF. En foreløpig identifisering av SMVF basert på fysiske kriterier (tabell 5.1 og 5.2) er gjort og rapporteres som en del av karakteriseringen. 2) Kandidater til SMVF. Det skal gjennomføres en skjønnsmessig vurdering av den økologiske tilstanden av de foreløpige SMVF, og de pekes ev. ut som kandidater til SMVF dersom forholdene er langt fra god økologisk tilstand (tabell 1.3). Dette skal gjøres først for de utpekte vannområdene som grunnlag for tiltaksanalysen. 3) Endelig utpeking av SMVF. Endelig utpeking av SMVF skjer på bakgrunn av nærmere vurderinger av det fysiske inngrepets samfunnsmessige verdi og muligheter for avbøtende tiltak. Disse vurderingene skal gjøres i forbindelse med arbeidet med forvaltningsplan. Utpeking av SMVF og tilhørende miljømål er retningsgivende for sektormyndighetene. 4) Vurdering av sektormyndigheten. I løpet av planperioden vil økt kunnskap og sektormyndighetenes vurderinger og enkeltvedtak kunne gi ytterligere avklaringer av hvorvidt vannforekomstene kvalifiserer for å være sterkt modifiserte, hva som skal være miljømålet (konkretisering av GØP) og hvilke tiltak som skal gjennomføres. I slike tilfeller vil eventuelle endringer i forhold til forvaltningsplanen bli innarbeidet ved første revisjon av planen Det er kun pkt 2 som er relevant i forhold til fullkarakteriseringen. Utpeking er skjematisk framstilt i figur 5.1. Metodikk Trinn 1 foreløpig SMVF Når det skal pekes ut foreløpige SMVF, trinn 1, er det to kriterier som skal oppfylles: a. vannforekomstene har vært utsatt for menneskeskapte, fysiske inngrep. b. det er betydelige hydromorfologiske endringer som medfører at vannforekomsten ikke oppnår god økologisk tilstand. (Med hydromorfologisk endring menes endring i vannstand, vannføring og endring i strømningsmønster pga. av dammer, retting, forbygning, masseuttak osv). 5 (Identification and designation of heavily modified and artificial waterbodies, CIS). 34

35 Tabell 5.1 Hovedkriterier for å peke ut foreløpige sterkt modifiserte vannforekomster i ferskvann. Kriteriene er et resultat av avklaringer i direktoratsgruppen på bakgrunn av innspill fra fagmiljøene Endringsvariabel INNSJØ/MAGASIN Oppdemming av elver/innsnevring av innsjø Endring av våtmarksområder Regulering innsjøer og magasiner Kriterier for identifisering av foreløpig SMVF 1. Elver som er betydelig oppdemmet eller omgjort til innsjø med større vannflate enn 0,5 km 2. Her inkluderes oppdemninger som hever vannstanden i elver med mer enn 5 m fra flomnivået tilsvarende middelflom. Det gjelder også innsjøer som endrer kategori til elv. 2. Kunstig endring av vannstand med mer enn 50 cm i et våtmarksområde (både innsjø og elv). 3. Innsjøer som er oppdemmet/hevet mer enn 10 meter fra naturlig vannstand (uansett reguleringsgrensen). 4. Innsjøer med aktiv regulering med årlig variasjon på mer enn 3 m mellom HRV og LRV. 5. Dersom man kan dokumentere en endring i hydrologisk belastning (HB) med en faktor på minst 5 for eksempel fra HB=100 til HB=20 eller motsatt. Dette gjelder primært for lavlandsinnsjøer. Innsjøen kan endre karakter fra oligotrof til eutrof, eller omvendt. 6. Dersom lakseførende vannforekomster har fått endret turbiditeten fra klare forhold (turbiditet < 0,5 FTU) til turbide forhold (turbiditet > 2,0 FTU). Ikke-humøse innsjøer som på grunn av økte tilførsler av leire/silt har fått redusert siktedypet med minst 2m sommerstid slik at siktedypet er mindre enn 4m. ELVER Endring i vannføring 7. Dersom et bekkeinntak eller overføring fjerner alt vann uten å slippe minstevann. Utstrekningen av den utpekte SMVF vil strekke seg til nedstrøms bekkeinntaket til neste hovedsamløp eller der hvor arealet som bidrar med fritt tilløp nedstrøms bekkeinntaket har steget igjen til ca 75% av hele feltarealet. 8. Dersom en dam eller overføring fjerner vannet fra elven slik at minstevannføringen nedenfor dammen er mindre enn det som er naturlig (Q95/5 percentilen). Alle med minstevannslipp < 20% av Q95 skal automatisk være 35

36 foreløpige SMVF, mens de mellom 20% og 100% av Q95 skal gjennom en faglig vurdering basert på dagens kunnskap om økologisk tilstand. 9. Dersom vannføringen ved effektkjøring av kraftverk endres med mer enn 5% pr. time i forhold til vannføring ved maksimal turbinytelse. 10. Dersom naturlig middelflomvannføring ikke lenger opptrer oftere enn hvert 20. år på grunn av oppstrøms regulering. Isforhold Fysiokjemiske forhold Andre fysiske endringer 11. Dersom en elvestrekning som normalt er islagt ikke lenger har vanntemperaturer under +1º C (dvs. er isfri om vinteren). 12. Lakseførende vannforekomster der gjennomsnittlig ph bli redusert med mer enn 0,5 til under ph 5,5 på grunn av overføringer oppstrøms. 13. Dersom lakseførende vannforekomster har fått endret turbiditeten fra klare forhold (turbiditet < 0,5 FTU) til turbide forhold (turbiditet > 2,0 FTU). 14. Sterkt kanaliserte elvestrekninger og strekninger med sluser for båttrafikk som er sterkt påvirket over mer enn 1 km sammenhengende lengde. 15. Strekninger der mer enn 50% av lengden har erosjons- og flomsikringstiltak som er anlagt i elvekanten inntil vannstrengen (erosjonsvern/forbygning). Flomsikringstiltak (voller) som ligger tilbaketrukket (minst 5 m) fra elvekanten regnes ikke med. 16. Erosjons- og flomsikringstiltak som avstenger tidligere aktive meandersvinger og flomløp. Den samlede lengde på avstengte løp må overstige 1 km (foreløpig estimat) for å gi foreløpige SMVF. 17. Bekkelukkinger og kulverter som representerer et vandringshinder for ferskvannsorganismer når den samlede lengden overstiger 50% av lengden av bekker i nedbørsfeltet, eller bekkelukkinger med sammenhengende lengde som overstiger 500 m. 18. I bekkefelt (nedbørfelt) som har mer enn 50% av samlet areal urbanisert, eller mer enn 50% av elvenettverket sitt 36

37 sterkt påvirket av inngrep som for eks. rør og kulverter eller endring av ruhet, vegetasjon og substrat osv. Dette gjelder bare der hvor landarealer er innvunnet for viktige bruksformål, som f.eks. bymessig bebyggelse eller landbruk. Det vises for øvrig til veileder for foreløpig identifisering og utpeking av SMVF i ferskvann, hvor også økologiske indikatorer er beskrevet. Denne beskrivelsen vil bli oppdatert. Rapporten ligger ute på vannportalen.no. 37

38 Tabell 5.2. Hovedkriterier for å peke ut kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster i marine områder (fra veileder for identifisering og utpeking av sterkt modifiserte vannforekomster i Norge). (Kriteriene er et resultat av avklaringer i direktoratsgruppen på bakgrunn av innspill fra fagmiljøene.) Endringsvariabel Havnebygging /farled Kriterier for identifisering av SMVF Inngrep: Molo med snevert innløp, mudring eller sprengning av farled, kaianlegg. U-båt sperrer, sluser Kriterium: Havn og/eller mudringsareal > 0,5 km², eller et kaianlegg som utgjør > 50% av kystlinjen Massedeponering Inngrep: Omfattende deponering av masser i fjorder Kriterier: Endret bassengmorfologi med betydelig reduksjon i dypvannsvolum og tilhørende endring i vannutskiftingsforhold i dypvannet Innsnevring av fjord Inngrep i elvedelta Inngrep: Utfylling i eller innsnevring av fjord / våg / sund ifm. vei- og jernbaneutbygging osv. Kriterier: Stagnerende dypvann i tilstøtende vannforekomst (>0,5 km²) Inngrep: Drenering, utfylling, plastring av strandsone, kanalisering av elv Kriterium: Minst 1/3 av arealet benyttet til jordbruk eller utbygget Vannkraftutløp. Overføringer med mer Opp-pumping av næringsrikt dypvann Innsjø omgjort til kystvann Inngrep: Økt / redusert / endret ferskvannstilførsel til fjorder Kriterier: Årsendring faktor på >2, eller vinterendring faktor >5 opp eller ned, eller vårflomendring med faktor >2 opp eller ned Inngrep: Opp-pumping av næringsrikt dypvann Kriterium: Omfatter et fjordområde > 0,5 km² Inngrep: Betydelig utvidelse av utløpselv og lignende av ferdselshensyn. Tilførsel av sjøvann til tidligere innsjø, enten for oppdrett eller utnyttelse av bølgekraft Kriterium: Innsjø omgjort til kystvann. Kun tynt (<1m) ferskvannssjikt og stagnerende salt i dypvann Kystvann omgjort til innsjø Inngrep: Stengsel i utløpselv for å hindre innstrømmende tidevann Kriterium: Saltvannspåvirket poll gjort om til rent ferskvann 38

39 Det vises for øvrig til veileder for foreløpig identifisering og utpeking av SMVF i kystvann. Rapporten ligger ute på vannportalen.no. Trinn 2 kandidater til SMVF Trinn 2 av arbeidet med utpeking av kandidater til SMVF skal gjøres av vannregionmyndighet i forbindelse med fullkarakteriseringen. Vannregionmyndigheten skal bruke alle tilgjengelige biologiske, kjemiske og fysiske data for å avgjøre om vannforekomstene som er foreløpig SMVF kan oppnå god økologisk tilstand (GØT) innen Om vannforekomsten ikke kan oppnå god økologisk tilstand innen 2015 skal vannforekomsten pekes ut som kandidat til SMVF. Kan den oppnå GØT vil den være en naturlig vannforekomst selv om de fysiske silingskriteriene gitt i tabell 5.1 og 5.2 overskrides. Vannforekomster der det er gjort fysiske inngrep som ikke overskrider de fysiske grensene i tabell 5.1 og 5.2, kan likevel utpekes som kandidat til SMVF dersom vannregionmyndigheten mener at god økologisk tilstand ikke kan oppnås som følge av inngrepene, Dersom det ikke finnes biologiske data å basere vurderingene på, må vannregionmyndigheten basere vurderingene på ekspertskjønn. Dersom en vannforekomst skifter kategori på grunn av de fysiske inngrepene, f.eks. går fra elv til innsjø, skal den automatisk pekes ut som kandidat til SMVF. Til hjelp for den økologiske vurderingen er det utarbeidet vurderingsmoment/kriterier (tabell 5.3). Tabell 5.3. Økologiske kriterier og vurderingsgrunnlag for identifisering av kandidater til SMVF i ferskvann. INNSJØ/MAGASIN og ELVER Generelt Økologiske kriterier og vurderingsgrunnlag for identifiser av kandidater til SMVF Vegetasjonssoner og vegetasjonstyper er blitt borte i og langs vannforekomsten. Det skal vurderes om fysiske endringer av vannløpet eller innsjøen har ført til at spesielle vegetasjonstyper er forsvunnet. Dette er særlig aktuelt der en har store reguleringshøyder, der vannforekomsten har blitt kanalisert (flomforbygging, vegkonstruksjoner, utretting av meandre etc.) og der våtmark/sumpområder er blitt avskåret fra vannforekomsten. Høyere planter (og moser) er relativt lett å observere og derfor best egnet som indikator. 39

40 Inngrep har ført til en vesentlig endret begroing av alger, bakterier etc. i vassdraget. Her vurderes om endrete temperaturforhold eller endret resipientkapasitet har ført til begroing, og i så fall om endringen er forårsaket av et fysisk inngrep og ikke forurensing alene. Der det er økt eutrofiering skal det vurderes om dette er et resultat av redusert vanntilførsel eller gjennomstrømningshastighet i innsjøer, eller som det er forårsaket av endret sedimenttransport. Sterk regulering har vasket ut eller endret strand og gruntvannssonen i innsjøer. Normale flora- og faunasammensetning i strand- og gruntvannssonen i innsjøer kan bli ødelagt av vannstandsendringer som er større enn de naturlige variasjonene. Dette kan også gi endringer i fiskefaunaens sammensetning i innsjøen. Nye våtmarksområder er dannet som et resultat av endringer i hydromorfologi. Det er mange eksempler på at verdifulle og verneverdige våtmarker og fuglebiotoper er oppstått som resultat av menneskeskapte endringer i vassdraget. Endring av grunnvannsnivå forårsaker endring eller bortfall av terrestrisk flora eller fauna. Senket grunnvannivå kan gjøre at fuktighetskjære arter får for tørre forhold og grunnvannstigning kan medføre forsumpning med tilhørende endring i økologi. Bunndyr En eller flere indikatorarter har blitt borte. Arts- eller artsgruppesammensetning eller tetthet/utbredelse av bunndyr er betydelig endret. Fisk Bestandskarakteriskika er vesentlig endret. For eksempel: Utviklingen av livsstadier er vesentlig endret pga. endrede temperaturforhold Årsklasser som mangler for elvemusling Vandringshinder og bortfall av kontinuitet 40

41 Endret arts- eller bestandssammensetning En eller flere fiskearter o har forsvunnet o blitt introdusert o har betydelig mindre tetthet enn under naturlige forhold o mangler årsklasser eller har betydelig endret aldersfordeling o har dårlig bestandsstatus (DNs bestandsstatus for anadrom fisk, NINAs fiskestatusdatabase innlandsfisk) Størrelsen på eller produksjon av voksen fisk er betydelig endra o eks. forholdet storlaks/smålaks o vesentlig redusert fangst o gytebestandsmål Trinn 3 og 4 - etter karakteriseringen Definisjon av miljømål for SMVF, godt økologisk potensial (GØP) skal skje i forbindelse med utarbeiding av forvaltningsplan for vannregionen. Dette utgjør trinn 3 og kommer som en følge av karakteriseringen. Tiltaksanalysen fra vannområdet vil være den viktigste basis for definering av miljømålene. Miljømål for naturlige vannforekomster skal være naturvitenskapelig basert, definert som et maksimalt tillatt avvik fra naturtilstanden, og gjelder for alle vannforekomstene innen samme type. Ved fastsettelse av operative miljømål for SMVF skal det i tillegg gjøres samfunnsøkonomiske vurderinger. For SMVF opereres det ikke med typeinndeling som for naturlige vannforekomster. Dette medfører at miljømålene for SMVF er lokalitetsspesifikke, og må defineres for hver enkelt vannforekomst. GØP vil heller ikke være interkalibrerbar mellom SMVF. I likhet med øvrig innhold i forvaltningsplanene er utpeking av SMVF med tilhørende miljømål retningsgivende for sektormyndigheten. Trinn 4 vil være beslutninger i enkeltsaker der det tas endelig stilling til miljømålene og tilhørende tiltak fra vannforvaltningsplanen, og hvorvidt vannforekomsten kvalifiserer for SMVF eller ikke. Sektormyndighetene setter endelig miljømål med tilhørende tiltak. I 2006 ble det gjennomført et pilotprosjekt der det ble laget forslag til metodikk for fastsettelse av miljømål med eksempler fra en del av vannforekomstene som var utpekt som kandidater til foreløpig SMVF i Numedalslågen (NIVA-rapport LNR ). I 2007 er det satt i gang et lignende prosjekt i med utgangspunkt i Eira/Aura-vassdraget. Erfaringer fra disse prosjektene vil inngå i veileder for tiltaksplanlegging /forvaltningsplan. 41

42 Figur 5.1. Skjematisk framstilling av prosessen fram mot utpeking av sterkt modifiserte vannforekomster. Det er kun den delen av figuren som går ned til identifisering av kandidater til SMVF (tekst med grå bakgrunn) som omfattes av karakteriseringen. Arbeidsoppgaver Prosess Ansvarlig Grovsiling av VFK med fysiske inngrep v.h.a. fysiske grenseverdier (ref tabell 1.1 og 1.2) Vurdere om VF kan oppnå god økologisk tilstand (GØT) innen Grovkarakterisering ( ) Foreløpig SMVF Fullkarakterisering (2007) Kandidater til SMVF Direktoratsgruppa Fylkesmannen Vannregionmyndighet Fastsettelse av miljømål med tilhørende tiltak. Endelig utpeking av SMVF basert på økonomiske og samfunnsmessige vurderinger. Retningsgivende for sektormyndighet. Utarbeiding av tiltaksplan/ forvaltningsplan ( ) Endelig SMVF Miljømål (GØP) Vannområdet og vannregionvannmyndighet/ vannregionutvalg Sektormyndigheter tar i planperioden endelig stilling til miljømål og tiltak og hvorvidt vannforekomsten kvalifiserer for å være SMVF, gjennom enkeltvedtak. Iverksetting av forvaltningsplan Sektormyndighet 42

43 5.2 Status i arbeidet Det er utpekt foreløpige sterkt modifiserte vannforekomster i ferskvann og kystvann (trinn 1 i prosessen). I ferskvann er det spesielt kriteriene knyttet til reguleringshøyde, damhøyde, redusert lavvannføring på sommeren og forekomst av store flom- og erosjonssikringsanlegg som er benyttet. I kystnære områder er sentrale kriterier vannkraftutløp, overføringer og havneutbygging. For ferskvann er det særlig NVEs regionkontorer som har bidratt, og for marine områder har Fiskeridirektoratets og Kystverkets regionkontorer bidratt i å identifisere kandidater. Figur 5.2. Meny for registrering av kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF). 5.3 Vannregionmyndighetens videre arbeid Fullkarakterisering Vannregionmyndigheten skal i samråd med vannregionutvalget/berørte myndigheter gjennomføre trinn 2 i den firedelte prosessen beskrevet i kap Det skal gis en vurdering av om foreløpige SMVF kan oppnå god økologisk tilstand innen 2015, på bakgrunn av alle tilgjengelig biologiske data, og/eller ekspertvurderinger basert på lokal kunnskap om den enkelte vannforekomst. Hvis vannforekomstene antas å kunne oppnå dette målet er de ikke å anse som sterkt modifiserte. Antas det derimot at målet om god økologisk tilstand ikke kan nås innen fristen, er de å anse som kandidater til SMVF. Dersom vannregionmyndigheten kjenner til vannforekomster med begrensede menneskelige inngrep, og som ikke overskrider de fysiske grensene i tabell 5.1 og 5.2, men der vannregionmyndigheten mener at vannforekomsten likevel ikke vil kunne oppnå god økologisk tilstand på grunn av inngrepene, skal den også utpekes som kandidat til SMVF. 43

44 Det kan også inngå vurdering av fysiske inngrep (for eksempel kulverter/vandringshindre) som ikke tidligere har blitt vurdert som grunnlag til at en vannforekomst skal kategoriseres som sterkt modifisert. Som grunnlag for tiltaksanalysen i de utvalgte vannområdene skal karakteriseringen som allerede er gjennomført gjennomgås på nytt med tanke på oppdateringer. Det skal også presiseres hvilke vannforekomster innen vannområdet som har risiko for ikke å oppnå miljømålene. Tilstandsklassifisering Det foregår et arbeid med å fastsette grenser mellom de ulike tilstandsklassene for naturlige vannforekomster, både nasjonalt og internasjonalt. I regi av EU-kommisjonen foregår det interkalibrering for å harmonisere klassegrensene i de ulike land. Dette vil også få betydning for utpeking av SMVF og fastsettelsen av godt økologisk potensial. Det arbeides videre med å lage nasjonale klassifiseringssystem som skal brukes til å plassere vannforekomstene i tilstandsklasser, også for vannforekomster som er påvirket av fysiske inngrep så langt det lar seg gjøre. Det må gjøres et omfattende utviklingsarbeid for å ferdigstille et slikt klassifiseringssystem basert på biologiske, kjemiske og hydromorfologiske kriterier. Det arbeides med å få på plass et midlertidig klassifiseringssystem i løpet av høsten 2007 som kan brukes i de første forvaltningsplanene. Fram til det blir etablert klassifiseringssystemer og klassegrensene er fastsatt, kan de fysisk baserte kriteriene i tabell 5.1 og 5.2 være nyttige å bruke. 44

45 6. ANALYSE AV BELASTNINGER 6.1 Bakgrunn og metodikk Et viktig trinn i karakteriseringen er analyse av hvilke belastninger som påvirker og forventes å påvirke vannforekomstene, og en vurdering av hvor stor/betydningsfull disse påvirkningene er frem til 2015 (2021 for andre planperiode). Dette utgjør, sammen med ev. tilstandsdata som finnes tilgjengelig og en vurdering av eventuelle endringer i belastningsbildet fremover, grunnlaget for å i neste omgang vurdere risikoen for at forskriftens mål ikke oppfylles (jf. kap. 7). Belastningsanalysen vil også være et viktig utgangspunkt for tiltaksplanene som skal lages i etterkant av karakteriseringen ved å si noe om hvilke belastninger som er hovedårsak til at målet ikke er oppfylt, og om mulig analysere hvor mye ulike belastninger påvirker (angi prosenter der flere påvirker). En belastningsanalyse for den enkelte vannforekomst består av følgende trinn: 1. Utarbeide oversikt over alle potensielle påvirkningsfaktorer på den aktuelle vannforekomsten, og hvilke typer miljøproblemer de kan forårsake (jf nedenfor) 2. En vurdering av belastningenes samlede omfang, i forhold til hvor sårbar eller robust vannforekomsten er mht. å tåle belastningene. a. Ut fra dette skal det registreres i IKT-verktøyet for om belastningen vurderes som liten, middels eller stor. Som grunnlag for denne registreringen skal det med andre ord gjøres en vurdering av den enkelte belastnings bidrag til en effekt i vannforekomsten. b. Det skal samtidig angis hva slags kvalitet det er på datagrunnlaget som ligger til grunn for vurderingen (måleverdi, beregning, ekspertvurdering eller annet) og hvilke datasett vurderingen er gjort ut fra (jfr. datasettene som er listet i vedlegg 1). Det er fire hovedtyper av belastninger som skal analyseres (jf. tabell 6.1): (i) Forurensninger (f.eks. næringsstoffer, organiske materiale, miljøgifter, andre forurensende stoffer) (ii) Endringer i det hydrologiske regimet (f.eks. endringer i vannføring og vannstand, oppholdstider i innsjøer, permanente innsjøsenkinger, vannuttak, endret salinitet i fjorder pga regulerte vassdrag) (iii) Morfologiske endringer/arealinngrep i nedbørfeltet /fjordsystemet (f.eks. forbygning, demninger, drenering/kanalisering, kulverter, bekkelukninger, kaianlegg, endring av terskler) (iv) Biologiske påvirkningsfaktorer (f.eks. fremmede arter, sykdom m.m. Jf. boks 6.1) 45

46 Boks 6.1: Belastninger Hovedfokus i første planperiode Første planperiode i oppfølgingen av vannforvaltningsforskriften er frivillig fra norsk side. Viktige grunner for denne fasen er å vinne erfaring, men også å fange opp viktige vannmiljøutfordringer på et tidlig tidspunkt. I denne fasen ønsker vi derfor å fokusere på åpenbare vannmiljøutfordringer i de utvalgte vannområdene (jf tabell 6.1 og 6.2). Belastninger som det er usikkert om gir moderat eller dårligere tilstand i VF eller som det generelt mangler kunnskap om bør vies lite fokus både i karakteriseringsprosessen og den etterfølgende tiltaksplanleggingen Det har vært ulike oppfatninger både nasjonalt og internasjonalt om hvordan direktivet kommer til anvendelse ved biologisk påvirkning. Introduksjon av fremmede arter kan skade flora og fauna og i enkelte områder utgjøre en vesentlig påvirkning. I den grad slik påvirkning er relevant for vanndirektivet må dette vurderes som et ledd i karakteriseringen som gjennomføres i henhold til direktivet og for øvrig behandles i henhold til relevant sektorlov. Rømt oppdrettsfisk er til stede i både i sjøområdene og i vassdragene. Det vil likevel særlig være miljøtilstanden i vassdragene som blir påvirket som følge av denne faktoren og hvor den vil kunne ha betydning i karakteriseringsarbeidet. Lakselus vil være til stede i sjøområdene, men vil særlig medføre en svekkelse av villaksstammen i vassdragene. Rømt oppdrettsfisk og lakselus vil således nå bare bli vurdert ved karakteriseringen av vassdrag, og ikke i øvrige sjøområder, inkludert fjorder. Det generelle utgangspunktet for karakteriseringsarbeidet er at en påvirkning skal tas med i den grad den er å anse som vesentlig. Når det gjelder effekter av taretråling i forhold til vanndirektivet, er det foreløpig knyttet en viss usikkerhet til dette. Taretråling holdes derfor utenfor karakteriseringsarbeidet. På bakgrunn av ytterligere erfaring og informasjon om håndteringen av problemstillingene i andre europeiske land, vil disse spørsmålene kunne vurderes på nytt på et senere tidspunkt. 46

47 Tabell 6.1. Oversikt over sentrale belastningstyper og de aktiviteter/drivkrefter som medfører belastning innenfor hver type (aktiviteter som ikke kan avkrysses direkte i IKT-systemet føres opp under andre aktiviteter der det er relevant) Belastningstype Forurensning Langtransporterte forurensninger Endring av hydrologisk regime Morfologiske endringer Biologiske belastninger Drivkraft/aktivitet som medfører belastning Kommunale avløp Urbane områder/tette flater Spredte avløp Industri (nåværende, nedlagt) Jordbruk Skogbruk Fiskeoppdrett (medisinering, spill av fór og fekalier) Gruver, pukkverk, grustak Avfallsplasser/lagringsplasser Forurenset grunn og sedimenter Transport/samferdsel Båttrafikk Utslipp spesielt fra industri/ transportnæringer via luft og jordbruk/ avløp via havstrømmer Uttak (landbruk, husholdninger, industri) Vannkraftsanlegg (dammer, overføringstuneller, effektkjøring, temperaturendringer, vannstand) Fiskeoppdrett (inkludert settefiskeanlegg) Kjølevann Landbruksaktiviteter (ny jordbruksmark) Endret salinitet i fjorder pga regulerte vassdrag Landbruksaktiviteter Byutvikling og áåçìëíêáéí~ääéêáåö= Flomforbygning Vei, jernbane, flyplassbygging (kulvert, gjenfylling) Regulering (dammer) Kai/molo/mudring/utfylling, sprengning av terskler Fiske (inkludert sportsfiske) gjelder bare ferskvann Fiskeoppdrett (rømning, lakselus) med effekter i ferskvann Spredning av arter, sykdommer Grunnvann En belastningsanalyse for grunnvann baseres på ekspertvurderinger av identifiserte belastninger fra punktkilder, diffuse forurensningskilder, uttak av grunnvann og kunstig infiltrasjon. Belastningsanalysen omfatter en analyse av mulige endringer både i 47

48 kvalitet og kvantitet (vannbalanse / grunnvannstand) Aktiviteter/drivkrefter som medfører belastning er angitt i tabell 6.2. I Norge har en mange mindre, lokale utfordringer og arealkonflikter der en har dårlig kunnskap om grunnvannsforekomster og om forurensningsspredning i grunnen. De viktige grunnvannsforekomstene ligger til dels på de samme stedene som tettsteder er etablert. Det har dessuten vært vanlig å benytte løsmasser over grunnvannsforekomster som resipient for avløp, fyllplasser etc. Kvantitetsproblemer for Norge er i all hovedsak av lokal karakter og er normalt av kort varighet. Det stilles derfor ikke krav til regionene skal gjennomføre noen omfattende kvantitativ analyse i denne omgang. Tabell 6.2 Oversikt over belastningstyper og drivkrefter/aktiviteter som medfører belastning på grunnvann Belastningstype Drivkraft/aktivitet som medfører belastning Forurensning Langtransporterte forurensninger Endring av vannbalanse Endring av hydrologisk regime Kommunale avløp Urbane områder/tette flater Spredte avløp Industri (nåværende, nedlagt) Jordbruk Skogbruk Gruver, pukkverk, grustak Avfallsplasser/lagringsplasser Forurenset grunn og sedimenter Transport/samferdsel/uttak (landbruk, husholdninger, industri) Byggeaktivitet med permanent endring av hydrologisk regime Utslipp spesielt fra industri/ transportnæringer via luft og jordbruk/ avløp via Grunnvannsuttak (alle typer) Vannkraftsanlegg (heving/senking av grunnvannsstand) Endring i hydrologisk regime i kommuniserende vassdrag I de aller fleste tilfeller vil det ikke foreligge tilstandsdata fra vannforekomsten. Belastningsanalysen brukes som en dokumentasjon på hvilke typer belastninger som forårsaker den registrerte tilstanden. 48

49 6.2 Status i arbeidet Overflatevann Det er gjennomført en belastningsanalyse ved bruk av data fra nasjonale databaser og datasett med informasjon om belastende virksomhet i eller ved vassdrag og kystområder, jf. oversikten over datasett på inngrep og andre belastninger i vedlegg 1. Det er viktig å være klar over at grovkarakteriseringen er basert på de nevnte datasettene, og at det kan være andre typer belastninger som påvirker vannforekomstene og som kan gjøre at tilstanden blir endret. Opplysninger om hvilke belastninger som påvirker hver enkelt vannforekomst er lagt inn i IKT-verktøyet. Belastningene er gradert etter omfang (se figur 6.1). Det er i noen grad tatt hensyn til effektene ved avkryssing av om belastningen vurderes som liten, middel eller stor i grovkarakteriseringen, men her er det behov for å gjøre nærmere vurderinger. Det er kun vannforekomster som har så store belastninger at de ble antatt å kunne havne i kategorien risiko (jf kap. 7) som er fullstendig utfylt mht. belastninger gjennom grovkarakteriseringen. Figur 6.1 Meny for registrering av belastninger Grunnvann Som for overflatevann og kystvann er det gjennomført en belastningsanalyse ved bruk av data fra nasjonale databaser og datasett med informasjon om belastende virksomhet på forekomstene, jf. oversikten over datasett på inngrep og andre belastninger i vedlegg 1. Arbeidet er utført av konsulenter med hydrogeologisk kompetanse og med regional 49

50 kunnskap fra de aktuelle områdene. Vurderingene er gjennomført med minimal ressursinnsats og tidsbruk. 6.3 Vannregionmyndighetens videre arbeid Overflatevann Det er behov for å kvalitetssikre og supplere belastningsanalysen som er gjennomført så langt. Dette gjelder både mht. hvilke typer belastninger som gjør seg gjeldende, og ikke minst hvilken betydning/effekt de har i lys av vannforekomstens kapasitet til å tåle de. Det bør legges særlig vekt på å samle inn informasjon om ev. belastning fra prioriterte stoffer, som har vært lite fokusert så langt. En rapport om prioriterte stoffer utarbeidet i 2005 kan her være til hjelp (A study of the priority substances of the Water Framework Directive lagt ut på vannportalen.no). Det finnes også en oversikt over lokale undersøkelser knyttet til forurensning fra industri fra 2004 som kan være til hjelp (vi gjør oppmerksom på at oversikten ikke er fullstendig ettersom den ikke er oppdatert siden 2004). Informasjon og kartlegging av menneskeskapte vandrings- og spredningsbarriærer må også hensyntas i fullkarakteriseringen. Statens Vegvesen har her gjort en betydelig jobb for å kartlegge belastningen fra transportsektoren. På bakgrunn av lokal og regional kunnskap om belastninger og effekt på vannforekomstene, må det dermed gjøres en fornyet vurdering av om den enkelte type belastning skal vurderes som liten, middel eller stor. For å få tilgang til lokale/regionale kunnskaper og data om dette er det viktig å tilrettelegge for medvirkning i arbeidet. Det er særlig for gruppen mulig dårlig tilstand at det er behov for å gjøre mer grundige vurderinger av belastningsbildet. Det må bl.a. vurderes hvorvidt det er lokale/regionale belastninger som ikke er fanget opp så langt, og om kunnskaper/ knyttet til resipientenes kapasitet/tåleevne tilsier justeringer i konklusjonene som så langt er trukket mht. om belastningen må anses som stor, middel eller liten. Eventuelle tilstandsdata som finnes tilgjengelig vil være nyttig grunnlag for disse vurderingene. Eventuelle feil rettes opp dersom de belastningsdata som er lagt inn i IKT-verktøyet er i strid med eksisterende lokal og regional kunnskap. I noen tilfeller kan avgrensningen av området som er berørt av en eller flere belastninger være unøyaktig eller vurdert feil, og dette må i så fall rettes opp ved justering av vannforekomstens avgrensning. Angivelse av belastning må vurderes i sammenheng med inndeling i vannforekomster og typifisering, fordi en vannforekomst alltid skal bestå av en og samme type og alltid skal ha samme status. Grunnvann For grunnvannsforekomstene skal belastning vurderes både med hensyn til kjemisk kvalitet og kvantitet (vannbalanse) 50

51 Belastning som kan påvirke grunnvannets kvalitet En gjennomgang av data fra vannverk i Norge som benytter grunnvann, viser en gjennomgående god grunnvannskvalitet. En har generelt liten oversikt over regionale utviklingstrekk i grunnvannets kvalitet. For eksempel vet vi lite om hvordan utslipp til grunnen fra urbane områder påvirker grunnvannsforekomstene. En antar at de kvalitative utfordringene hovedsakelig finnes lokalt. Tabellen nedenfor viser en oversikt over belastningstyper som kan påvirke grunnvannets kvalitet. Tabell 6.3 Oversikt over belastningstyper og de aktiviteter/drivkrefter som medfører kvalitativ belastning på grunnvann Belastningstype Forurensning Drivkraft/aktivitet som medfører belastning Kommunale avløp som infiltreres i grunnen Urbane områder; infiltrasjon av overvann i grunnen Spredte avløp Industri (nåværende, nedlagt) Jordbruk Skogbruk Gruver, pukkverk, grustak Avfallsplasser/lagringsplasser Forurenset grunn Transport/samferdsel En videre inndeling i mindre forekomster vil gi mer hensiktsmessige forvaltningsenheter, samt gjøre det enklere å kunne skille ut de forekomstene som reelt sett er at risk. Kvantitativ tilstandsvurdering For å kunne dokumentere påstanden om at grunnvannsforekomstene har god kvantitativ tilstand, kreves at verdier for uttak er kjente størrelser. I stor grad er dette data som ikke er samlet og tilgjengeliggjort av nasjonale myndigheter. Det foreligger nasjonalt (Mattilsynet, NVE) en viss oversikt over uttak men en mangler pr. d.d en fullgod oversikt. Det er ønskelig at en regionalt/lokalt supplerer og kvalitetssikrer eksisterende uttaksdata som tilgjengeliggjøres gjennom nasjonale datasett. Løsmasseforekomster som kommuniserer med, og får sin hovedinnmatning fra Gudbranddalslågen eller sidevassdrag med helårsvannføring, vil i de aller fleste tilfeller havne i god tilstand idet det normalt er brønndimensjonering som er begrensningen for uttaket. Også i disse tilfellene vil imidlertid store uttak medføre kortere oppholdstid, og derved redusert grunnvannskvalitet. 51

52 Tabell 6.4 Oversikt over belastningstyper og de aktiviteter/drivkrefter som medfører kvantitativ belastning Belastningstype Direkte uttak Indirekte endring av vannbalanse Drivkraft/aktivitet som medfører belastning Uttak (landbruk, husholdninger, industri) Vannkraftsanlegg med heving eller senking av grunnvannstand Byggeaktivitet med permanent endring av hydrologisk regime 52

53 7. VURDERING AV RISIKO FOR Å IKKE NÅ DIREKTIVETS MÅL 7.1 Bakgrunn og metodikk Plassering av vannforekomstene i en av to risikogrupper ift. om de er i risikosonen for å nå direktivets mål eller ikke ( risiko eller ingen risiko innen 2015/2021), er som tidligere nevnt et hovedmål med karakteriseringen (jf. kap. 2). Inntil videre er det imidlertid gitt aksept for å operere med en tredje risikoklasse, mulig risiko, der mangelfulle data gir grunn til tvil. Dette har vært nødvendig ettersom karakteriseringen/risikogrupperingen forutsettes gjennomført på bakgrunn av kjennskap til belastninger eller data om miljøforholdene som allerede finnes tilgjengelig. Risikogrupperingen tar utgangspunkt i belastningsanalysen som er utarbeidet (jf. kap. 6). Der det finnes relevante tilstandsdata tilgjengelig, legges også disse til grunn for å vurdere om vannforekomsten i dag oppfyller direktivets mål om god tilstand eller ikke (se omtale avslutningsvis i kap. 7.1). Uavhengig av om det er belastningsdata eller tilstandsdata som legges til grunn for å vurdere dagens situasjon, må det i tillegg gjøres en vurdering av om belastningsbildet og dermed miljøtilstanden vil endre seg fremover på en måte som kan påvirke sannsynligheten for å oppfylle direktivets mål. Risikogrupperingen omfatter dermed følgende trinn: a) Det skal gis en samlet vurdering av belastningene vannforekomsten utsettes for og hvordan dette påvirker miljøtilstanden i vannforekomsten. I motsetning til belastningsanalysen som vurderer omfang/betydning av hver type belastning for seg, skal altså belastningene nå ses i sammenheng. Der det finnes relevante tilstandsdata, legges også disse til grunn for vurdere dagens miljøtilstand. Det er laget veiledende kriterier for å vurdere hvilken risikoklasse en vannforekomst tilhører på bakgrunn av dette (tabell 7.1) b) Det skal gjøres en vurdering av hvordan vannforekomstens miljøtilstand vil være på det tidspunktet fristen for måloppnåelse går ut (2015 eller 2021, avhengig av om den er valgt ut til den tidlige fasen eller ikke, jf. kap. 1.3). Dette betyr at det må gjøres en vurdering av hvordan belastningsbildet eventuelt vil endre seg fremover, og hvordan dette ev vil påvirke miljøtilstanden. Som grunnlag for disse vurderingene skal vannregionmyndigheten i samarbeid med vannregionutvalget gjøre en vurdering av utviklingstrekk og trender i de enkelte vannområdene ( tiltaksanalyseområdene ) i regionen, se kap. 8. Spesielle lokale trender/utviklingstrekk, planer for fremtidig arealutnyttelse osv som kan få betydning skal beskrives her. På bakgrunn av dette skal det bl.a. vurderes om en vannforekomst som tilfredsstiller forskriftens miljømål i dag likevel skal plasseres i gruppen risiko eller mulig risiko dersom trender og utviklingstrekk tilsier at det kan skje en negativ utvikling i tilstanden om tiltak ikke gjøres. Motsatt skal det tas hensyn til effekter av allerede gjennomførte tiltak som vil gjøres gjeldende 53

54 i perioden frem til frist for måloppnåelse. Videre kan det tas hensyn til gevinster av allerede vedtatte tiltak som med sikkerhet vil bli gjennomført i perioden. Dette gjelder bl.a. tiltak som utløses av datterdirektiver (eks avløpsdirektivet), og ev. andre sikre tiltak/effekter. Tabell 7.1 Kriterier for å skille ut vannforekomster i overflatevann med risiko for å ikke nå direktivets mål innen 2015/2021, og vannforekomster med ingen risiko for å ikke å oppfylle målet. Vannforekomster som faller mellom disse to kategoriene, eller hvor mangelfulle data gjør vanskelig å avgjøre risiko, havner i gruppen mulig risiko Kriterium Risiko Ingen risiko Belastninger fra jordbruksareal Betydelig og med klare effekter i resipienten Lite jordbruksareal, eller små belastninger fra jordbruksareal Tettbebyggelse Betydelig og med klare effekter i resipienten Fravær av tettbebyggelse, noe spredt bebyggelse og hytter aksepteres Introduserte problemarter Dokumenterte økologiske effekter Fravær av introduserte Kommunale renseanlegg Bestandsstatus på anadrom laksefisk Kostholdsråd Industri med utslipp til vann Grunnforurensning Gruveforurensning Veisalting Havbruk Hydromorfologiske påvirkninger Ikke eksplisitte kriterier for klassifisering av åpenbart dårlige områder Kategori 1 eller 2 Kategori 5 Område med stedsspesifikt kostholdsråd Konsesjonsklasse 1-2 med vannforekomsten som resipient Ikke eksplisitte kriterier for klassifisering av åpenbart dårlige områder Forekomst av innsjø eller elv klassifisert som gruveforurenset Små innsjøer nær veger med svært høyt saltforbruk 6 Påvirkning fra havbruk som bringer vannforekomsten til kl. IV eller V i SFT systemet Alle områder som er kommet ut med risiko som følge av hydromorfologiske påvirkninger er SMVF (se kriterier for kandidater til SMVF i kap 5) - Vandrings- og spredningsbarrierer som hindrer naturlig spredning av arter Klasse IV eller V i SFT systemet problemarter Fravær av kommunalt rensenanlegg Fravær av stedsspesifikt kostholdsråd Fravær av større industri i konsesjonsklasse 1-3 Fravær av forurenset grunn Fravær av innsjø eller elv klassifisert som gruveforurenset Ingen salting, eller store innsjøer ved veger som saltes kun i overgangsfasen mellom høst/vinter og vinter/vår Fravær av havbruk eller havbruksaktivitet som ikke bringer VF ut av klasse I i SFTsystemet VF med god økologisk tilstand eller uten hydromorfologiske påvirkninger som er av et visst omfang og utstrekning Vannkvalitetsparametere i SFTs Klasse I i SFT systemet miljø-klassifiseringssystem Tålegrense forsuring - Område uten overskridelse av 6 Små innsjøer (< 0,2 km 2 ) nærmere enn 200 meter fra veger med mer enn 25 tonn salt pr kilometer 54

55 Prioriterte stoffer inkl. tungmetaller Verdier over tålegrense for priorterte stoffer Klasse V i SFT-systemet for tungmetaller Klasse IV og V i det nye klassifiseringssystemet (ikke brukt foreløpig) Biologiske kvalitetselementer* (ferskvannsfisk, bunndyr, fytoplankton, hardbunnsfauna og bløtbunnsfauna) * NB: Når det gjelder biologisk påvirkning se presisering i boks 6.1. tålegrense Verdier under tiltaksgrense for 33 prioriterte stoffer Arts- og alderssammensetning nær naturtilstanden Med hensyn til grunnvannsforurensning har vi generelt få regionale utfordringer. Dette har sammenheng med den begrensede aktiviteten innen landbruk og industri, samt generelt lav befolkningstetthet. Imidlertid har vi mange mindre, lokale utfordringer. Det er et faktum at de viktige grunnvannsforekomstene til dels ligger på de samme stedene som tettsteder er etablert. Det har dessuten vært vanlig å benytte løsmassene over grunnvannsforekomster som resipient for avløpsvann, sigevann fra fyllplasser m.v. Når en i tillegg bare i begrenset grad har kartlagt forekomstene, er situasjonen de fleste steder uoversiktlig. Likevel er det grunn til å tro at de aller fleste grunnvannsforekomstene sannsynligvis vil havne i kategori ingen risiko som følge av at belastningen generelt sett er lav, og løsmassenes renseevne for typiske næringssalter ofte er betydelig. Som eksempel på gjennomført risikovurdering av grunnvannsforekomster kan nevnes Grunnvannsforekomster i Melhus kommune. Risiko og statusvurdering (NVE 2007), og Grunnvannsforekomster i Lier kommune. Risiko og statusvurdering (NVE 2007). Rapportene er lagt ut på vannportalen.no. 55

56 Tabell 7.2 Kriteriene for å skille ut åpenbart gode og åpenbart dårlige grunnvannsforekomster Kriterium Belastninger fra jordbruksareal Tettbebyggelse Industri med utslipp til vann Grunnforurensning Gruveforurensning Infrastruktur Åpenbart dårlige områder ( risiko ) Betydelig og med klare effekter i resipienten Betydelig og med klare effekter i grunnvannsforekomsten Konsesjonsklasse 1-2 med grunnvann som resipient Lokaliteter utpekt av forurensingsmyndighet som åpenbar dårlig Lokaliteter utpekt av forurensingsmyndighet som åpenbar dårlig Lokaliteter utpekt av forurensingsmyndighet som åpenbar dårlig Åpenbart gode områder ( ingen risiko ) Lite jordbruksareal, eller små belastninger fra jordbruksareal Fravær av tettbebyggelse/industriområder. Kun spredt bebyggelse og hytter Fravær av forurenset grunnforekomster Fravær av grunnvann som er gruveforurenset (SFT kontrollerer) Ingen flyplasser eller riksveier Om risikogruppering og tilstandsklassifisering Hensikten med risikogrupperingen er å identifisere vannforekomstene som står i fare for ikke å oppfylle direktivets miljømål. Vannforekomstene deles dermed inn i to grupper: de med risiko, og de med ingen risiko. Risikogrupperingen vil imidlertid ikke fortelle noe om avstanden fra reell tilstand til god tilstand (måloppfyllelse). For å kunne gi slik informasjon må det gjennomføres en tilstandsklassifisering i et større antall tilstandsklasser. Vannforvaltningsforskriften forutsetter at det gjennomføres en klassifisering etter et system med 5 tilstandsklasser (se omtale i kapittel 9). Tilstandsklassifiseringen er et hjelpemiddel som har til hensikt å legge best mulig grunnlag for den etterfølgende tiltaksplanleggingen. Inndelingen i tilstandsklasser er primært basert på tilstandsdata. Der stedsspesifikke tilstandsdata (data fra den aktuelle vannforekomsten) mangler/er mangelfulle, kan eventuelle representative data (data fra vannforekomster med sammenlignbare forhold) og ekspertvurderinger knyttet til belastninger og effekter i de aktuelle økosystemene legges til grunn. I første fase av arbeidet i Norge bør karakteriseringen fullføres i løpet av september 2007 og planarbeidet bør starte umiddelbart etter dette. Det betyr at tilstandsklassifiseringen av vannområder til første planperiode bør gjøres samtidig med risikogrupperingen. I neste planperiode vil det være et tidsrom på anslagsvis 2-3 år fra karakteriseringen skal være fullført og planarbeidet må starte opp. Også i denne planperioden vil det være hensiktsmessig å tilstandsklassifisere vannforekomster samtidig med risikogrupperingen så langt det er mulig. Særlig for vannforekomster hvor datagrunnlaget er spinkelt og ny kunnskap blir generert, vil det imidlertid være viktig å gjenta klassifiseringen når planarbeidet starter. 56

57 En gruppering/vurdering av vannforekomster etter risiko for ikke å nå direktivets mål om god tilstand, må nødvendigvis basere seg på en vurdering av tilstanden i 2015 (og senere 2021). Der det finnes tilstandsdata, vil disse være til god hjelp når det skal tas stilling til risiko. Forslag til klassegrenser iht. et nytt klassifikasjonssystem slik forskriften forutsetter, foreligger så langt kun for eutrofiering i innsjøer. Det arbeides med sikte på å få fram et midlertidig (ikke interkalibrert), men mer fullstendig klassifikasjonssystem i løpet av høsten Inntil dette kan tas i bruk vil det være SFTs eksisterende klassifiseringssystem som legges til grunn for å vurdere tilstandsklasse (med unntak for eutrofiering i innsjøer). I risikogrupperingen er det kun grensen mellom god og moderat tilstand som er interessant. Ettersom datamangelen er stor og en klassifisering etter SFTs eksisterende system og vanndirektivets nye system vil falle noe forskjellig ut, er det lagt inn en sikkerhetsmargin på sider av skillet mellom god og moderat tilstand etter SFTs system ved vurdering av risiko (se figuren nedenfor). Det er vannforekomster innenfor denne sikkerhetsmarginen ( god - mindre god tilstand) som havner i gruppen mulig risiko. Tilstandsdelen i IKT-verktøyet for vanndirektivet inneholder klassifisering både etter de foreløpig 3 risikogruppene og den 5 delte skalaen for økologiske tilstand. For grunnvann finnes ikke tilsvarende klassifiseringssystem, jf omtale i kap. 9 DAGENS SYSTEM FOR BESTEMMELSE AV TILSTAND* RISIKOGRUPPERING NYTT SYSTEM FOR KLASSIFISERING AV ØKOLOGISK TILSTAND Meget god God Mindre god Ingen risiko Mulig risiko Meget god God Moderat MÅLSETTING OPPFYLT Dårlig Meget dårlig * Risiko Dårlig Svært dårlig MÅLSETTING IKKE OPPFYLT Figur 7.1. Skala brukt i den innledende karakteriseringen sett i forhold til dagens system for tilstandsklassifisering (*: forurensing, SFT klassesystem) og vanndirektivets femdelte skala for helhetlig klassifisering av økologisk tilstand status av alle biologiske kvalitetselementer som er under utarbeidelse. 57

58 Vurdering av belastninger/ påvirkninger ut i fra kjent kunnskap. Karakterisering i 3- delt skala Klassifisering i 5- delt skala Kunnskap om tilstanden i vannforekomsten basert på eksisterende data Ny og revidert overvåking av tilstanden i vannforekomstene (iht. nye kvalitetselementer) Midlertidig (SFTs) klassifiseringssystem Nytt, men midlertidig biologisk og kjemisk klassifiseringssystem Innen 2009 Figur 7.2: Forholdet mellom karakterisering, klassifisering og overvåking av miljøtilstanden i første planperiode. Ekspertvurderinger og skjønn bør benyttes i både klassifisering og karakterisering 7.2 Status i arbeidet Det er gjennomført en foreløpig risikogruppering som del av grovkarakteriseringen, der alle vannforekomster er plassert i en av tre mulige kategorier: ingen risiko : vannforekomster som åpenbart oppfyller direktivets mål om god tilstand mulig risiko : vannforekomster hvor det er usikkert hvorvidt direktivets mål oppfylles eller ikke risiko : vannforekomster som åpenbart ikke oppfyller direktivets mål Dette er en form for grovmasket siling på bakgrunn av et sett med definerte kriterier. Det er i hovedsak kriterier knyttet til belastninger som er lagt til grunn, men også enkelte kriterier knyttet til tilstand som det finnes relativt bra med data på er tatt med. Hensikten er å skille ut de som med sikkerhet oppfyller direktivets mål, og de som ikke gjør det. Denne silingen resulterer i en relativt stor mellomgruppe av vannforekomster med mulig risiko. Det er særlig denne gruppen som nå skal vurderes nærmere av vannregionmyndigheten i samråd med vannregionutvalget og lokale krefter fra 58

59 vannområdene (jfr. tidligere beskrivelse i kapittel 2.2 om karakteriseringsprosessen) med sikte på å kunne reduseres ytterligere. Kvaliteten på de datasett som er benyttet varierer mellom vannforekomstene, og det er derfor benyttet mye skjønn og ekspertvurderinger i arbeidet til nå med å inndele i risikokategorier. Kunnskapen om kvantitative verdier for de ulike belastninger er dårlig for mange vassdrag og i de fleste grunnvannsforekomster, mens det andre steder finnes god oversikt. Vurderingene av hva som er kritiske belastninger er i stor grad basert på eksisterende data, kriteriesett og skjønnsmessige vurderinger av hvordan belastningene påvirker vannforekomsten. Usikkerhet knyttet til tilstedeværelsen og virkningen av ulike belastninger er som oftest årsaken til at vannforekomster er plassert i gruppen mulig risiko. Så langt er det dagens situasjon som er lagt til grunn for risikogrupperingen, ev. utvikling fremover i positiv eller negativ retning som kan påvirke måloppnåelsen er ikke tatt hensyn til med unntak for forsuring. Vurdering av vannforekomsens tåleevne, eller effektene av belastningene, er i liten grad tatt hensyn til i risikovurderingen. Figur 7.3 viser redigeringsmenyen for risikovurdering og statusklassifisering i IKTverktøyet. Grunnvann For de usynlige grunnvannsressursene er det gjennomført en tilsvarende grovsiling basert på kriterier i tabellen nedenfor. I tabellen er det angitt kriterier for å skille mellom de forekomster som faller i kategori: åpenbart risiko og åpenbart ingen risiko. I tillegg til forurensningskilder over grunnvannsforekomster og deres nedbørfelt, har også de beskyttende egenskaper til jordsmonn og løsmasser over forekomstene, betydning ved 59

60 bedømming av kvalitativ status. I vurderingen er det tatt hensyn til sammensetning (innhold av leire, silt og organisk materiale) og mektighet av overliggende jordsmonn og umettet sone. Forekomster med overliggende tettende lag klassifiseres i utgangspunktet med god tilstand. Kriterier for å skille mellom åpenbart dårlige områder ( risiko ) og åpenbart gode områder ( ingen risiko ) er vist i tabell Vannregionmyndighetens videre arbeid Vannregionmyndigheten skal i samråd med andre regionale myndigheter vurdere hvorvidt det er grunnlag for å endre på risikoklassifiseringen som så langt er gjort på bakgrunn av: Ev lokale/regionale data for påvirkning og tilstand som ikke har vært tilgjengelig for de som gjorde den innledende risikoklassifiseringen Lokal/regional kjennskap til vannforekomstens kapasitet til å tåle de belastningene de utsettes for En vurdering av hvordan vannforekomstens miljøtilstand vil være på det tidspunktet fristen for måloppnåelse går ut. Dette betyr at det må gjøres en vurdering av hvordan belastningsbildet eventuelt vil endre seg fremover, og hvordan dette eventuelt vil påvirke miljøtilstanden. Som grunnlag for disse vurderingene skal vannregionmyndigheten i samarbeid med vannregionutvalget gjøre en vurdering av utviklingstrekk og trender i de enkelte vannområdene ( tiltaksplanområdene ) i regionen, se kap. 8. Spesielle lokale trender/utviklingstrekk, planer for fremtidig arealutnyttelse osv som kan få betydning skal beskrives her. Vannforekomster med mulig risiko skal vurderes særskilt. Det er et sentralt mål å redusere omfanget av denne gruppen i arbeidet med å fullføre karakteriseringen. Gruppen mulig risiko er gjerne vannforekomster med et komplisert belastnings- og tilstandsbilde, og det er nødvendig med bruk av lokalt og regionalt skjønn for å komme ett hakk lenger i vurderingene. I de tilfeller nye vurderinger ender opp med ingen risiko eller risiko på vannforekomster som tidligere er vurdert som mulig risiko, skal dette justeres. Tilsvarende kan vannforekomster som i grovkarakteriseringen er plassert i gruppen ingen risiko eller risiko flyttes til gruppen mulig risiko dersom tilstanden er mer usikker enn det som hittil er rapportert. Målet er likevel å få redusert antall vannforekomster klassifisert som mulig risiko. Karakteriseringen skal som nevnt til slutt resultere i at vannforekomstene plasseres i gruppen ingen risiko eller risiko. Også når det gjelder grunnvann, kan mangelfullt datagrunnlag medføre at størstedelen av forekomstene vil havne i kategorien mulig risiko. For å unngå at en stor del kommer ut som mulig risiko, anbefales å benytte ekspertvurderinger der dette er mulig for å skille ut forekomster som høyst sannsynlig kan kategoriseres som ingen risiko. 60

61 Lokaliteter med signifikant grunnvannsuttak (gjennomsnittelig>10 m3/d) skal lokaliseres. I mangel av data til å kunne benytte utviklet metodikk for kvantitativ risikovurdering, må lokale vurderinger benyttes. Det antas at de aller fleste forekomstene vil havne i kategori ingen risiko. Vurderingene som er gjort mht områder utsatt for kjemisk påvirkning bør suppleres/justeres på bakgrunn av lokal kunnskap. 61

62 8. ØKONOMISK ANALYSE AV VANNBRUK 8.1 Bakgrunn, formål I forskrift om rammer for vannforvaltningen, paragraf 15, kreves at vannregionmyndigheten i samarbeid med vannregionutvalget skal sørge for at det innen utgangen av 2007 er utarbeidet en overordnet økonomisk analyse i samsvar med vedlegg III. En slik analyse vil være til hjelp i det videre arbeidet med å utforme planer (forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer) som en oppfølging av karakteriseringsresultatene. Mens karakteriseringen foregår på vannforekomstnivå, foregår hoveddelen (punkt 2 og 3 i kapittel 8.2) av den økonomiske analysen på et mer overordnet vannområdenivå. Etter at direktivet ble vedtatt i EU har det vært flere arbeidsgrupper som har hatt i oppgave å konkretisere innholdet i den økonomiske analysen. I avsnittet nedenfor utdypes Norges tilnærming. 8.2 Innholdet i den økonomiske analysen Følgende elementer skal inngå i den økonomiske analysen: 1. For vannforekomster som etter karakteriseringen viser seg å ikke ha god økologisk tilstand, skal det gjøres en vurdering av om dette utgjør et lite, middels eller stort problem for befolkningen. Vurderingen må baseres på skjønn. To hovedkriterier er problemets alvorlighetsgrad og antall personer som er berørt. Informasjonen vil kunne være med å begrunne behov for tiltak og prioritere mellom ulike tiltak. Videre vil informasjonen kunne inngå i vurderingen av hvorvidt det kan være grunnlag for å gjøre unntak eller tidsutsettelser fra målsettingen om god økologisk tilstand. 2. For hvert vannområde der man planlegger tiltak skal det utarbeides en overordnet problembeskrivelse av de utfordringer vannområdet står overfor. Det skal angis hvilke typer miljøproblemer vannområdet står overfor, omfanget av problemene og hva som er årsakene til problemene. Den detaljert informasjon om belastninger på vannforekomstnivå (jmf. kap 5 og 6) vil danne grunnlaget for den overordnede rangeringen av miljøproblemene. En god problembeskrivelse er en viktig forutsetning for senere å kunne begrunne tiltak. Problembeskrivelsen danner også grunnlag for å kommunisere de positive effektene av tiltak til allmennheten og dermed øke oppslutningen og gjennomføringsevnen. Problembeskrivelsen danner også grunnlag for å kommunisere de positive effektene av tiltak til allmennheten 62

63 og dermed øke oppslutningen og gjennomføringsevnen. Denne informasjonen vil også danne basis for en eventuell vurdering av mulige unntak. Problembeskrivelsen vil også være et utgangspunkt for den oversikten som seinere skal lages over vesentlige spørsmål vedrørende vannforvaltningen i en region, og som skal sendes på høring senest to år før ny forvaltningsplan trer i kraft (vannforskriften 28). Problembeskrivelsen som lages parallelt med karakteriseringen vil være av mer generell/overordnet karakter, og vil gjøre det lettere å i neste omgang trekke ut de vesentligste spørsmålene vedrørende vannforvaltningen i en region. 3. Med utgangspunkt i den nasjonale rapporten om nasjonale og overordnede drivkrefter og trender (lagt ut på vannportalen.no), skal det for hvert av vannområdene gis en oversikt over viktige drivkrefter og trender. Vannregionmyndigheten kan der gå inn på de aktuelle sektorer og finne informasjon om de generelle utviklingstrekk innen disse. Som det fremgår av rapporten, må det i tillegg gjøres vurderinger av de lokale/regionale utviklingstrekk som antas å gjøre seg gjeldende, og som potensielt kan påvirke belastninger i det aktuelle vannområdet. Oversikten over drivkrefter og trender er viktig grunnlagsmateriale for tiltaksvurderingene. Dessuten vil oversikten over drivkrefter og trender i vannområdene danne grunnlag for vurdering av status i 2015/2021 uten tiltak. Det anbefales at dette arbeidet pågår parallelt. 8.3 Status og gjenstående arbeid Den økonomiske analysen har ikke vært en prioritert oppgave i karakteriseringsarbeidet så langt. Arbeidet er startet opp på bakgrunn av nasjonale data, men ettersom det er det som skjer på regionalt/lokalt nivå som vil ha størst betydning fremover, gjenstår også hoveddelen av arbeidet på dette området. Vannregionmyndigheten skal derfor, i samråd med vannregionutvalget, gjennomføre utfyllende vurderinger på bakgrunn av lokale og regionale data og kunnskaper når det gjelder punktene som er oppført i kapittel 8.2. Status i det som er gjort til nå kan kort sammenfattes til: Vedrørende punkt 1: Viktige vannbrukere i en del områder er identifisert som påvirkere på vannforekomstnivå. For noen vannforekomster har konsulentene i den foreløpige grovkarakteriseringen krysset av for om oppfattet problem for befolkningen er henholdsvis stort, middels eller lite. Det gjenstår å gjennomføre dette for alle vannforekomster som ikke har god status. Vedrørende pkt 2: Arbeidet er ikke startet opp. Problembeskrivelsen gjennomføres av vannregionen. Vedrørende pkt 3: Som nevnt ovenfor er det utarbeidet en rapport til hjelp i dette arbeidet: Nasjonale og overordnede drivkrefter og trender med betydning for fremtidig 63

64 vannstatus - prosjekt i forbindelse med EUs rammedirektiv for vann som ligger ute på vannportalen.no, der viktige utviklingstrekk for ulike sektorer er beskrevet og vurdert på nasjonalt nivå. Som det fremgår av rapporten, må det i tillegg gjøres vurderinger av de lokale utviklingstrekk som antas å gjøre seg gjeldende, og som potensielt kan påvirke belastninger i den aktuelle vannforekomsten. Gjenstående oppgaver som vil bli løst av nasjonale myndigheter I rapporteringen i henhold til direktivet kreves det en oversikt over kostnadsdekning for vanntjenester for husholdninger, industri og landbruk for hver vannregion. Forberedende arbeid knyttet til å vurdere økonomiske virkemidler og kostnadsdekning utenom kommunal sektor, er gjennomført på nasjonal basis. Arbeidet er oppsummert i Kostnadsdekning og prising av vanntjenester Forprosjekt i forbindelse med EUs rammedirektiv for vann (rapporten er lagt ut på vannportalen.no). For husholdninger så antas det å være tilstrekkelig grunnlag for rapportering gjennom nasjonal rapportering basert på informasjon i KOSTRA. I henhold til vannforvaltningsforskriftens vedlegg III kreves det også en vurdering av hva som er de mest kostnadseffektive kombinasjonene av tiltak. I rapporten Eksempler på tiltaksanalyser og tiltakskostnader knyttet til vannforekomster Forberedende arbeid i forbindelse med EUs rammedirektiv for vann (se vannportalen), er det gjort en overordnet tilnærming til dette. Det forventes ikke at vannregionmyndigheten skal gjøre ytterligere vurderinger forut for arbeidet med tiltaksprogrammer i første planperiode. 64

65 9. VURDERING AV DAGENS TILSTAND (TILSTANDSKLASSIFISERING) 9.1 Bakgrunn og metodikk Overflatevann Vanndirektivet krever at alle vannforekomster skal klassifiseres etter økologisk tilstand for hvert biologisk kvalitetselement iht. en 5-delt skala fra dårlig til meget god økologisk tilstand. Det skal defineres naturtilstand og utvikles egne grenser mellom svært god, god, moderat, dårlig eller meget dårlig tilstand for alle kvalitetselementer og for de ulike vanntypene. Formålet er å ha et enhetlig og sammenlignbart grunnlag for å vurdere avvik fra naturtilstanden og behov for tiltak i vannforekomstene for hele Europa. Tilstandsklassifiseringen skal gjøres etter one out, all out -prinsippet, dvs at vannforekomsten har samme tilstand som kvalitetselementet som kommer ut med dårligst tilstand. Det arbeides med å lage et nasjonalt klassifiseringssystem som skal brukes til å plassere vannforekomstene i tilstandsklasser. Det må gjøres et omfattende utviklingsarbeid for å ferdigstille et slikt klassifiseringssystem basert på både biologiske, kjemiske og hydromorfologiske kriterier. Det arbeides derfor med sikte på å få på plass et midlertidig system i løpet av høsten 2007 som kan brukes i de første forvaltningsplanene. Tilstandsklassifisering innebærer dermed en mer presis fastsetting av miljøtilstanden etter et 5-delt system, enn hva som forutsettes i den tredelte gruppering av vannforekomster etter risiko for ikke å nå miljømålet (jf. omtale under kap. 7). En slik tilstandsklassifisering vil være nyttig som grunnlag for forvaltningsplanene og tiltaksplanene som skal lages, ved at det sier noe om avstanden fra dagens tilstand til direktivets mål om god tilstand. I tillegg trengs slike klassegrenser for å sikre at tilstanden i vannforekomster heller ikke forringes. Vannforekomstenes tilstand skal vurderes i forhold til naturtilstanden (referansetilstand for de ulike kvalitetselementene) for den aktuelle vanntypen som vannforekomsten representerer. Skjemaer for naturtilstand for de typene dette er utviklet for finner du her (se faktaark for ulike vanntyper på vannportalen.no). Dersom ny kunnskap skulle gi nye referanseverdier og naturtilstand må grensene mellom de ulike tilstandsklassene justeres og de nye verdiene må brukes. Tilstanden vurderes i forhold til ulike sett av parametere som går under samlebetegnelsene kvalitetselementer og prioriterte stoffer. Kvalitetselementene Kvalitetselementene består av 3 hovedtyper; 65

66 Biologske kvalitetselementer Fysisk-kjemiske kvalitetselementer Hydromorfologiske kvalitetselementer Tabell 9.1 Biologiske kvalitetselementer som brukes som basis for klassifisering av tilstand i overflatevann (for mer detaljer se vedlegg V i forskriften). Biologiske kvalitetselement Planteplankton Elver Innsjøer Kystvann Fastsittende alger Makrovegetasjon Bunnfauna Fisk Dyreplankton + Termotolerante koliforme bakterier Fekale streptokokker : Ikke obligatoriske verdier 66

67 Tabell 9.2. Fysisk kjemiske kvalitetselementer som støtteparametre for klassifisering av tilstand i overflatevann (for mer detaljer se vedlegg V i forskriften). Type kvalitetselement Fysisk-kjemiske Hydromorfologiske Parametere Turbiditet Total fosfor (Tot P) Total nitrogen (Tot N, kun marint) Totalt organisk karbon (TOC) Suspendert stoff Fargetall Siktedyp Saltholdighet ph Alkalitet Klorofyll a Temperatur Ledningsevne Andre stoffer Variasjon mellom strykpartier og sakteflytende partier Variasjon i dybde og bredde Substrat og struktur av elveleie Struktur av kantsonen Vannstandsvariasjoner Oppholdstid Kvantitet og variasjon i vannføringen Bølgeeksponering Strømretning og styrke Substrat og struktur for sjøbunn/strandsone De biologiske kvalitetselementene tillegges størst vekt ved vurderingen, mens de hydromorfologiske og fysisk/kjemiske parametrene er såkalte støtteparametere. Dersom det ikke finnes biologiske data, kan fysisk/kjemiske og hydromorfologiske data benyttes for å klassifisere tilstanden. Forslag til klassegrenser basert på grad endret hydromorfologi (vannføring, forbygning, vandringshindre) foreligger bl.a. fra Sverige og Storbritannia. EU har lagt opp til en prosess der grensene mellom de ulike klassene i dette systemet skal tilpasses gjennom interkalibrering. Land med sammenlignbare vanntyper fastsetter internasjonale grenseverdier på bakgrunn av data fra et stort antall målestasjoner, som representerer alt fra referanseforhold til sterkt påvirkede forhold. Målet er å sikre et likt nivå på grensene mellom god og moderat tilstand landene imellom. En første interkalibrering er igangsatt i I Norge er det igangsatt et arbeid med å revidere eksisterende klassifiseringssystemer i tråd med resultatene fra interkalibreringen. 67

68 Systemet skal først og fremst differensieres i vanntyper og det skal utvikles klassifiseringskriterier for kvalitetselementer som ikke er inkludert i dagens systemer (se vedlegg 2 som viser klassegrenser i innsjøer for eutrofi). For kvalitetselementer som det ikke er utviklet grenseverdier for iht. det nye klassifiseringssystemet, skal eksisterende klassifiseringssystemer for miljøtilstand ift. grad av forurensning brukes der det er mulig og relevant. Det henvises her til: Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (SFT-veileder nr 97:03) Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann (SFT-veileder nr 97:04) Veilederne ligger ute på vannportalen.no Dette betyr at inntil videre så angis dagens tilstand (så sant det finnes tilstandsdata) etter den samme 5 delte skalaen fra meget god til svært dårlig som har vært benyttet til nå (med unntak for klorofyll og alger) (jf figur 7.1). Det er imidlertid viktig her å være obs på et forhold: I vannforekomster med høye naturlige bakgrunnsverdier på enkelte kvalitetselementer kan det være et problem at SFTs klassifiseringssystemer ikke relaterer tilstanden til variasjoner i bakgrunnsverdier på kvalitetselementene, for eksempel naturlig eutrofe sjøer og elver og innsjøer med naturlig høye næringssaltkonsentrasjoner, eller naturlig eroderende elver i lavlandet under marin grense. I slike situasjoner er SFT s klassifiseringssystem noe strengt, og det må det utøves skjønn i klassifiseringen. Samtidig er det viktig at det utøves skjønn i vurderingen av hva som er forventet naturtilstand i vannforekomsten. Prioriterte stoffer Det er utarbeidet en liste over 33 miljøgifter (kalt prioriterte stoffer) som underlegges generelle tiltak for hele EU området med formål om gradvis/kontinuerlig nedgang i bruken. 11 av disse skal fases helt ut av bruk innen 2020 (se vedlegg VIII til vannforvaltningsforskriften). Det foreligger et forslag til datterdirektiv for prioriterte stoffer som bl.a. angir konsentrasjonsgrenser for tre av stoffene. Men så lenge datterdirektivet ikke er vedtatt og nytt klassifiseringssystem ikke er utarbeidet, vil det være SFTs veiledere for klassifisering miljøtilstanden (SFT-veilder 97:03 og SFT-veilder 97:04) som legges til grunn. Virkningstyper Data fra belastede vannforekomster er også brukt til å klassifisere miljøtilstanden mht ulike virkningstyper/miljøproblemer. De virkningstypene som foreløpig er brukt i IKTverktøyet er eutrofiering, forsuring og bakterier. Klassifiseringen av tilstand mht eutrofiering bygger på kvalitetselementene Tot-P, Tot-N, klorofyll a og siktedyp, mens forsuring bygger på ph og alkalitet og bakterier på termotolerante koliforme bakterier. Der en har to parametere innen samme kvalitetselement som responderer på ulike påvirkningstyper, gjelder prinsippet at dårligste tilstandsklasse avgjør status. Det samme gjelder når økologisk tilstand skal bestemmes på bakgrunn av to eller flere kvalitetselementer. Dersom det er flere parametere innen et kvalitetselement som responderer på samme type påvirkning, skal tilstandsklassene midles. 68

69 Uansett prinsipp skal det utvises skjønn. Bl.a. må man vurdere om datamaterialet for hver enkelt parameter er tilstrekkelig godt og hvilket kvalitetselement med tilhørende parametere som responderer best på den eller de aktuelle påvirkningstypene. Grunnvann For grunnvann er det kun krav til inndeling etter god /dårlig kjemisk tilstand. Eventuell dårlig kvantitativ tilstand angis kun dersom det er begrunnet mistanke om dette. Foreløpig er det ikke utarbeidet et system med klassifiseringskriterier for grunnvann (tilsvarende som er utarbeidet for overflatevann) for å skille klart mellom grunnvannsforekomster med god eller dårlig tilstand. Formen på et slikt system er ennå ikke utarbeidet og en vil ta hensyn til nylig vedtatt grunnvannsdirektiv ved utarbeidelse. Inntil videre benyttes skjønn (såkalte ekspertvurderinger) med utgangspunkt i tilgjengelig datagrunnlag. I de tilfeller en har overvåkingsdata skal dagens tilstand klassifiseres. Idet det kun foreligger tilstandsdata knyttet til lokale forurensningskilder, er det (til forskjell fra overflatevann) i liten grad mulig å knytte disse til foreliggende grunnvannsforekomster, som delvis har betydelig utstrekning. Ved underinndeling vil lokale datasett gis større gyldighet. Representativitet må vurderes sammen med kunnskap om grunnvannsforekomstenes oppbygging og strømningsbilde. Vurdering av dagens tilstand i grunnvannsforekomstene må således baseres på faglig lokalkunnskap, sammenholdt med enkeltmålinger og skjønn. Dagens tilstand skal vurderes i forhold til den forventende naturtilstanden i den vanntypen som vannforekomsten representerer. Tilstanden vurderes i forhold til ulike sett av parametere som går under samlebetegnelsene kjemiske kvalitetselementer og prioriterte stoffer. Tabell 9.3. Kvalitetselementene som brukes som basis for klassifisering av tilstand i grunnvann (for mer detaljer se vedlegg V i vannforvaltningsforskriften). Type kvalitetselement Parametere Fysisk-kjemiske oksygeninnhold, ph-verdi, ledningsevne, nitrat og ammonium, prioriterte stoffer iht vedlegg VIII i vannforvaltningsforskriften 69

70 I tillegg til overstående grunnleggende parametere (som skal overvåkes i alle valgte grunnvannsforekomster), skal alle forekomster som antas å stå i fare for ikke å oppnå god tilstand, overvåkes for parametere som viser tegn på de aktuelle belastningene. Gjennom det nye datterdirektivet for grunnvann vil det fra EU bli stilt krav til landene om å utarbeide bakgrunnsnivåer for de ulike parametrene. I påvente av at de nye systemene er ferdig utviklet, skal tilstand fastsettes etter beste skjønn dvs. der en har begrunnet mistanke om at grunnvannskvaliteten er dårlig skal dette angis med begrunnelse for hvilke parametere dette gjelder. Med bakgrunn i vedtatt grunnvannsdirektiv fra desember 2006 er det av NGU, i samarbeid med SFT og Bioforsk, foreslått å utarbeide en egen kvalitetsdel for grunnvann til dette kapitlet. 9.2 Status i arbeidet Kjemisk tilstand I grovkarakteriseringen er alle vannforekomster der vi har tilgjengelige overvåkingsdata klassifisert mht. tilstand iht. SFTs klassifiseringssystem. For deler av landet er det imidlertid svært få vannforekomster med vannkjemiske tilstandsdata i de datasettene som har vært tilgjengelige i karakteriseringsarbeidet til nå, for eksempel i SFTs SESAM base. Generelt har tilgjengelige data mht. miljøgifter vært betydelig mer mangelfulle enn for andre forurensningstyper. Dette gjør at få vannforekomster er klassifisert mht tilstand og at det er belastningsbildet som i stor grad har vært avgjørende for fastsettelse av risikogruppe. Biologisk tilstand Også når det gjelder biologiske tilstandsdata har det vært lite tilgjengelige data i karakteriseringen så langt. Et datasett som har vært nyttig er bestandsstatus for anadrom laksefisk. Dette datasettet var nytt i karakteriseringen høsten Datasettet skiller mellom 5 hovedkategorier for bestandsstatus. Kategori 1 angir tapt bestand, kategori 2 truet bestand, kategori 3 sårbar bestand, kategori 4 redusert bestand og kategori 5 moderat eller lite påvirket bestand. Datasettet inneholder i tillegg til bestandsstatus også avgrensning av anadrom strekning i vassdraget med stedfesting av vandringshinder. Informasjonen om bestandsstatus for anadrom laksefisk har resultert i en del endringer av klassifiseringen av åpenbart gode områder fra våren 2004, i de tilfeller der vannforekomstene hadde redusert eller tapt laksebestand. I tilfeller der grensen for anadrom strekning ligger i nærheten av skille mellom lavlandsområder og skogsområder fra grovkarakteriseringen, er grensen mellom vannforekomstene i en del tilfeller flyttet, slik at den tilpasses utstrekning av anadrom 70

71 strekning. Dette betraktes som et svært forvaltningsrelevant skille, samtidig som vi vet at foreliggende marin grense er unøyaktig. Figur 9.1. Meny for registrering av kvalitetselementer (innsjø) For grunnvannsforekomstene er det gjennomført en enkel tilstandsvurdering av et utvalg norske hydrogeologer. Den foreløpige inndelingen er meget grovmasket; M 1: Nytt norsk klassifiseringssystem for økologisk status Det arbeides med å utvikle et økologisk klassifiseringssystem i tråd med kravene i vanndirektivet for vann. Så langt (våren 2007) er det kun utviklet forslag til klassegrenser for eutrofi i innsjøer (se vedlegg 2), d.v.s. grenser som skiller mellom klassene høy og god tilstand, mellom god og moderat tilstand, og mellom moderat og dårlig tilstand for ulike innsjøtyper. For de vanligste norske innsjøtypene (lav alkalinitet og lite humus) stemmer klassegrensene etter det gamle og nye klassifikasjonssystemet ganske bra. Men for humussjøer og mer kalkrike innsjøer i lavlandet kan det gamle systemet synes noe for strengt sammenlignet med det nye klassifikasjonssystemet. I Norge arbeides det med sikte på å lage et foreløpig økologisk klassifiseringssystem i samråd med fagmiljøene i løpet av høsten

72 Figur 9.2. Meny for registrering av belastning fra stoffer i gruppen prioriterte stoffer (innsjø) 9.3 Vannregionmyndighetens videre arbeid Vannregionmyndighetens oppgave blir å finne frem og vurdere ev. regionale/lokale undersøkelser (skal være gjort som del av karakteriseringen) (se bl.a. oversikt over lokale undersøkelser vedr. forurensning fra industri) gjennomgå rapporten A study of the priority substances of the Water Framework Directive (ligger ute på vannportalen) som gir innblikk i hvor (geografiske lokaliteter) en kan forvente å få påvist prioriterte stoffer, på bakgrunn av hvilke kilder som finnes i området. Denne rapporten sier også noe om hvor det allerede er gjort funn, og gir råd om hvor det bør gjøres ytterligere undersøkelser gjennomføre tilstandsklassifisering for vannforekomster gruppert som at risk eller possibly at risk. For eutrofi legges klassegrensene utviklet etter det nye 5- delte systemet til grunn (vedlegg 2), for øvrig legges SFTs eksisterende klassifiseringssystem til grunn (SFT 97:03 og 97:04). Der stedsspesifikke tilstandsdata (data fra den aktuelle vannforekomsten) mangler/er mangelfulle, kan eventuelle representative data (data fra vannforekomster med sammenlignbare forhold) og ekspertvurderinger knyttet til belastninger og effekter i de aktuelle økosystemene legges til grunn rette opp eventuelle feil dersom de data som er lagt inn i IKT-verktøyet ikke stemmer med de dataene som er kjent lokalt og regionalt 72