Avgjørelse av klage på Fylkesmannen i Sør-Trøndelags vedtak om tillatelse til økt matfiskproduksjon på lokaliteten Tristeinen i Bjugn kommune

Transkript

1 Likelydende iht. adresseliste. Oslo, Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar):saksbehandler: 2016/3470 Avgjørelse av klage på Fylkesmannen i Sør-Trøndelags vedtak om tillatelse til økt matfiskproduksjon på lokaliteten Tristeinen i Bjugn kommune Fylkesmannens vedtak av om tillatelse til SalMar Farming AS tilen tidsavgrenset økning i biomassen ved lokaliteten Tristeinen er påklaget av Fosen Naturvernforening. Fylkesmannens vedtak om tillatelse opprettholdes. Miljødirektoratet viser til brev fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag av med oversendelse av klage på Fylkesmannens vedtak av Fylkesmannens vedtak er påklaget av Fosen Naturvernforening i brev av Fylkesmannens vedtak Fylkesmannen i Sør-Trøndelag ga i vedtak av tillatelse etter forurensningsloven 11 til SalMar Farming AS til en økning i biomassen fra 3129 tonn til 6240 tonn ved matfisklokaliteten Tristeinen i Bjugn kommune. Tillatelsen ble gitt tidsavgrenset frem til Etter dette er det grensen på 3120 MTB som gjelder. Klagers anførsler Fosen Naturvernforening har i brev datert påklaget fylkeskommunens vedtak av om tillatelse etter akvakulturloven og Fylkesmannens vedtak av om tillatelse etter forurensningsloven. Naturvernforeningen anfører at: økte utslipp av næringssalter og organiske avfallsstoffer fra anlegget medfører fare for livløs bunn, algeoppblomstring og tilgrising av strender antibiotika og miljøgifter (fra eks lusebehandling og begroingshindrende midler) vil spre seg til nærliggende sjøområder og til villfisk som tas til konsum. Det påpekes at området ved Tristeinen brukes til fiskeplass området er viktig for det friluftsbaserte reiseliv, fritidsfiske, rekreasjon, landskapsbildet og skjærgårdsbildet. En utvidelse av aktiviteten vil kunne føre til en negativ utvikling for konkurrerende aktiviteter, bl.a. som følge av støy Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim I Telefon: 03400/ I Faks: E-post: post@miljodir.no I Internett: I Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim I Grensesvingen 7, 0661 Oslo Besøksadresser Statens naturoppsyns lokalkontorer: Se 1

2 - lusesituasjonen for sjøørret og villaks vil forverres, og problemene med rømming av oppdrettslaks/genetisk forurensning kan øke. Anlegget vil kunne sperre utvandringsruten fra minst 3 vassdrag det er målt svært lav varmutskifting på flere dyp, og dersom man hadde målt hele året ville resultatene blitt enda dårligere de dyrevelferdsmessige aspektene er betenkelige det finnes store verdifulle tareskoger rundt Tristeinen og ved Gjæsingen noen kilometer mot nord som vil få redusert kvalitet. Det er i tillegg verdifulle bledbunnsområder i strandsonen og et rikt sjøfuglliv i området, hvorav noen arter står oppført på rødlisten dersom det gis tillatelse må det stilles strengere krav for bl.a. å redusere risiko for rømming, begrense støyen, og sikre at miljøundersøkelsene gjennomføres av uavhengig og akkreditert organ. Naturvernforeningen ber om at klagen gis oppsettende virkning. Fylkesmannens merknader til klagen Fylkesmannen bemerker at de i deres vurdering etter forurensningsloven ikke har gått inn i problematikk knyttet til lakselus, sykdommer, dyrevelferd, rømming og genetisk forurensning, da dette er tema som Sør-Trøndelag fylkeskommune og Mattilsynet skal vurdere etter sine lovverk. Fylkesmannen vurderer det som lite sannsynlig at utslipp av næringssalter skal medføre eutrofieringsproblemer og risiko for oppblomstring av blågrønnalger i vannforekomsten i et så vidt åpent kystområde som det her er snakk om. Fylkesmannen vurderer at strømforholdene på lokaliteten er tilfredsstillende. B-undersøkelsene gjennomført i perioden har konkludert med tilstand II (god) med unntak for en B-undersøkelse i 2011 med tilstand III (moderat). Fylkesmannen mener at det på grunnlag av tilgjengelig informasjon om resipienten er vanskelig å vurdere om den tåler omsøkt biomasseøkning permanent, men at det er sannsynlig at økte utslipp i en begrenset periode (frem til ) ikke vil gi irreversible skader på naturmangfoldet. Fylkesmannen viser til vilkår i tillatelsen om oppfølgende C-undersøkelser i samsvar med norsk standard (NS 9410) som vil gi grunnlag for å følge med på effektene av utslippene. Fylkesmannen bemerker at oppdrettsnæringen ikke har noen eierinteresser i firmaet Havbrukstjenesten som har gjennomført undersøkelsene, og at sistnevnte er akkreditert for vurdering og fortolking av de aktuelle miljøundersøkelsene. Fylkesmannen uttrykker bekymring for effekten av lakselusmidler på miljøet generelt, men kan utover dette ikke se spesielle betenkeligheter knyttet til denne konkrete lokaliteten. De påpeker at oppdrettsselskapene er forpliktet til å vurdere å bytte ut helse- og miljøskadelige kjemikalier med mindre skadelige alternativer der slike finnes, og at det er andre myndigheter som gir tillatelse til bruk av ulike lusemidler. 2

3 Når det gjelder støy vurderer Fylkesmannen kan tillates fra anlegget er gode nok. at vilkårene i tillatelsen om hvor mye støy som Fylkesmannen viser til at avveining mellom ulike brukerinteresser i kystsonen i utgangspunktet skal skje i forbindelse med kommunens arealplanlegging. Ved at lokaliteten ligger i et område avsatt til NFFA (fiske-, ferdsel-, natur-, friluftsliv- og akvakulturområde) legger Fylkesmannen til grunn at kommunen har tatt stilling til at akvakultur skal prioriteres i området. Fylkesmannen har i sitt vedtak lagt noe vekt på før var-prinsippet, da de ikke kan se at bedriften i stor nok grad har dokumentert at lokaliteten og naturmangfoldet i området vil tåle belastningen fra omsøkt biomasse. Det er derfor gitt en tidsavgrenset tillatelse med vilkår om undersøkelser som gir grunnlag for å overvåke påvirkningen. Fylkesmannen finner ikke at klagen gir grunnlag for å endre vedtaket og oversender klagen til Miljødirektoratet for endelig avgjørelse. Fylkesmannensuttalelsetil fylkeskommunen I sin uttalelse til fylkeskommunen av som grunnlag for vedtak etter akvakulturloven påpeker Fylkesmannen bla. at: anlegget er plassert over en større viktig tareskogforekomst (B-verdi), samtidig som det ligger en annen større forekomst like nord for lokaliteten det er flere viktige bløtbunnsområder (B-verdi) i strandsonen nord og vest for anlegget. Fylkesmannen uttaler at de har begrenset kunnskap om effektene av aktiviteten på disse forekomstene da det ikke er utført undersøkelser av anleggets påvirkning på naturmangfoldet i området. Fylkesmannen påpeker også at området har en viktig funksjon som overvintringslokalitet for andefugler som ærfugl, sjøorre og havhelle, men at de ikke forventer at en utvidelse av anlegget vil føre til en økt påvirkning på fuglelivet. Fylkesmannen uttrykker bekymring for om avlusingen blir godt nok ivaretatt på store lokaliteter med store merder, og for rømningsproblematikken ved så store enheter. Fylkeskommunensbehandlingav søknaden Sør-Trøndelag Fylkeskommune ga tidsavgrenset ti1latelse etter akvakulturloven i brev av Fosen Naturvernforening klaget på fylkeskommunens vedtak i brev av Fylkeskommunen videresendte klagen til Fylkesmannen og Mattilsynet for behand1ing i brev av Fylkeskommunen opplyser i oversendelsesbrevet at de har besluttet å ikke gi klagen oppsettende virkning. 3

4 Klageoversendelsen ble sendt i kopi til SalMar Farming AS. Det har ikke kommet inn merknader til klagen fra SalMar Farming AS. Miljodirektoratets vurdering Klager anses for å ha rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven 28, og for å fremsatt klagen innen utløpet av klagefristen, jf. forvaltningsloven Når forurensningsmyndigheten avgjør om tillatelse skal gis og fastsetter vilkår, skal det legges vekt på de forurensingsmessige ulemper ved tiltaket samtnenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre, jf. forurensningsloven 11. Prinsippene naturmangfoldloven 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved avgjørelsen. Forurensningsmyndigheten skal også vurdere om kravene i vannforskriften er til hinder for at det kan gis tillatelse. Miljødirektoratet har vurdert at det ikke er grunnlag for å gi klagen oppsettende virkning. Risikoen for at det skal oppstå alvorlig eller irreversibel miljøskade er etter vår vurdering liten bl.a. på bakgrunn av tillatelsen til biomasseøkning er gitt tidsavgrenset og på vilkår om oppfølgende miljefundersøkelser og krav til miljøtilstand. Selv om forurensningsmyndigheten ikke er avskåret fra å ta i betraktning hensyn som andre myndigheter har et særlig ansvar for å ivareta, vil det i praksis sjelden være grunn til å la slike hensyn være utslagsgivende. Miljødirektoratet kan ikke se at denne saken står i noen særstilling i så måte. Miljødirektoratet går derfor ikke nærmere inn på anførslene knyttet til påvirkning på naturmangfold som ikke forårsakes av forurensning, inkludert påvirkning på villfisk som følge av smittespredning og rømming, dyrevelferd og arealbrukskonflikter. Miljødirektoratet viser til at Mattilsynet skal påse at etablering av akvakulturanlegg ikke innebærer uakseptabel risiko for spredning av smitte og at anlegget skal kunne ivareta artens krav til et godt levemiljø før godkjenning gis, jf. forskrift om etablering og utvidelse av akvakulturanlegg, zoobutikker m.m. 7. Lokaliteten Tristeinen er lokalisert i vannforekomsten Frohavet Sør. Det fremgår av nettstedet vann-nett at økologisk tilstand er vurdert som god, og at den er vurdert å ikke være i risikosonen for ikke å nå vannforskriftens miljømål. Frohavet Sør er en stor vannforekomst som ligger i et åpent eksponert kystområde. Det er ikke opplyst om andre viktige utslippskilder i nærheten, jf. naturmangfoldloven 10. Miljødirektoratet vurderer på bakgrunn av dette at omsøkt matfiskproduksjon ved lokalitet Brandsfjorden ikke vil medføre en forringelse av økologisk tilstand i vannforekomsten i strid med vannforskriften 4. I likhet med Fylkesmannen vurderer vi det imidlertid som usikkert hvorvidt lokaliteten har kapasitet til å tåle en biomasse på over tid. Vannutskiftingen er vurdert som lav på 5 og 80 meters dyp, men god på 25 meters dyp. Strømforholdene er samlet sett vurdert å være tilfredsstillende. B-undersøkelsene som er gjennomført siden oppstart har for det meste vist god tilstand. Et unntak fra dette er en B-undersøkelse gjennomført i mars 2011 som viste moderat tilstand når det var maksimal belastning på lokaliteten. En B-undersøkelse gjennomført i januar 2016 viste meget god tilstand. I august 2015 ble det gjennomført en C- 4

5 undersøkelse som samlet sett viste god tilstand, men nærstasjonen så ut til å bære noe preg av oppdrettsvirksomheten. Miljødirektoratet er på bakgrunn av dette enig med Fylkesmannen i at det er vanskelig å konkludere om lokaliteten har kapasitet til å håndtere omsøkte økning i biomassen på bakgrunn av den dokumentasjon som foreligger. Med tillatelsens tidsbegrensning knyttet til biomasseøkning samt krav til miljøkvalitet og oppfølgende C- undersøkelser har imidlertid Fylkesmannen anledning til å følge med på utviklingen i miljøtilstanden og påse at utslippene ikke overskrider resipientens tålegrense. Klagers anmodning om at miljøundersøkelsene må gjennomføres av uavhengig og akkreditert organ er etter vår vurdering ivaretatt gjennom Fylkesmannens vilkår i tillatelsen om at C- undersøkelsene skal gjennomføres av et organ som er akkreditert for oppgaven. Klager viser til at det finnes store verdifulle tareskoger rundt Tristeinen og ved Gjæsingen noen kilometer mot nord som de mener vil få redusert kvalitet, og at det er verdifulle bløtbunnsområder i strandsonen og et rikt sjøfuglliv i området hvorav noen arter står oppført på rødlisten. Miljødirektoratet mener i likhet med Fylkesmannen at det er vanskelig å vurdere på bakgrunn av den dokumentasjon som foreligger i hvilken grad dette natunnangfoldet eventuelt vil bli negativt påvirket av de økte utslippene. I følge Naturbase peker ikke Gjesingen og Tristeinen isolert sett seg ut som spesielt viktige områder men må ses på som en naturlig del av hele våtmarkssystemet langs kysten av Bjugn. Områdets viktigste funksjon er som overvintringslokalitet for andefugler som ærfugl (nær truet), sjøorre (sårbar) og havhel1e (nær truet). Når det gjelder tareskog, så regnes denne ifølge Havforskningsinstituttet (HIrapport nr ) som et godt matfat for fisk og sjøfugl og den kan være et viktig oppvekstområde for flere fiskeslag. De opplyser også at matfiskanlegg vil kunne påvirke tareskog negativt gjennom utslipp av næringssalter, partikler, kobber og muligens også lusemidler som hydrogenperoksid. Tare har ifølge Havforskningsinstituttet evnen til å etablere seg raskt igjen hvis den blir utsatt for negative miljøpåvirkninger, selv om det kan ta 4-8 år før stortareskog blir fullstendig rehabilitert. Miljødirektoratet er på bakgrunn av dette enig med Fylkesmannen i at en tidsavgrenset tillatelse til utvidelse med krav til miljøkvalitet og overvåking ikke medfører risiko for irreversibel skade på viktig naturmangfold i området. Fylkesmannen har lagt tilgjengelig kunnskap om tiltakets konsekvenser for naturmangfoldet til grunn for sitt vedtak, og Miljødirektoratet vurderer at naturmangfoldloven (nml) 8 er oppfylt. Miljødirektoratet vurderer ut fra dette at hensynet til naturmangfoldet er tilfredsstillende ivaretatt gjennom Fylkesmannens tillatelse. Når det gjelder sterykrav,så kan vi ikke se det har kommet frem informasjon som tilsier strengere krav enn det som er vanlig å sette for akvakulturanlegg. Vi vurderer dermed at støy er tilfredsstillende regulert gjennom Fylkesmannens tillatelse. Når det gjelder bruk av legemidler i oppdrettsnæringen som bl.a. antibiotika og midler mot lakselus, viser vi til at det er Statens legemiddelverk som godkj enner slike midler for bruk i næringen og at det er fiskehelsepersonell som foreskriver bruk når det oppstår behov ved det enkelte anlegg. Mattilsynet er tilsynsmyndighet for bruken. Vi viser også til substitusjonsplikten i produktkontrolloven 3a som slår fast at virksomheten skal vurdere alternative produkt som medfører mindre miljø- og helserisiko. 5

6 MILJII- Konklusjon Fylkesmannen i Sør-Trøndelags vedtak opprettholdes. Direktoratets vedtak er endelig og kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven 28 tredje ledd. Hilsen Miljodirektoratet Bjørn Bjørnstad avdelingsdirektør Cecilie Kristiansen seksjonsleder G,7 Tenk miljø - velg digital postkasse fra e - Boks eller Digipost på Likelydende brev til: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim. Fosen Naturvernforening, Ytre Ringvei 32, 7100 Rissa. SalMar Farming AS, 7266 Kverva. Kopi til: Sør-Trøndelag Postboks Trondheim fylkeskommune Sluppen Mattilsynet, hovedkontoret Felles postmottak 2381 BRUMUND DAL Bjugn kommune, Rådhuset Alf Nebbs gate BJUGN 6