Miljøverndepartementet Boks 8013 Dep 0030 Oslo

Transkript

1 Miljøverndepartementet Boks 8013 Dep 0030 Oslo Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: Telefaks: E-post: Internett: Dato: Vår ref.: 2004/ Deres ref.: Saksbehandler: Hilde Skarra, telefon: Oversendelse av forslag om endringer i regelverket for akvakulturvirksomhet Akvakultur er største kilde til menneskeskapte utslipp av næringssalter fra Lindesnes til grensa til Russland, og utslippene har økt betydelig de siste årene. SFT frykter at økte utslipp, i kombinasjon med økende sjøtemperatur vil føre til overgjødslingsproblemer langs kysten. Fôrspill og ekskrementer slippes direkte ut, og gir en gjødslingseffekt i vannmassene som i verste fall fører til artsfattig og livløs sjøbunn med sterkt redusert bruks- og rekreasjonsverdi med konsekvenser for bl.a. fiske, friluftsliv og turisme. Vi foreslår derfor endringer i regelverket for akvakulturnæringen. Hovedpunktene er: implementering av driftsbestemmelser som har hjemmel i forurensningsloven i felles forskrift om drift av akvakulturanlegg nye krav om hvor det er lovlig å etablere/utvide akvakulturvirksomhet for å begrense akvakulturvirksomhet i utsatte områder regelmessige krav til miljøundersøkelser for å følge effektene av akvakulturvirksomhet i den enkelte vannforekomst forenklet regelverk ved at dagens system med enkeltsaksbehandling for etablering eller utvidelse av anlegg erstattes med melding i områder uten risiko for eutrofi SFT mener forslagene vil gi en miljøgevinst ved å få mulighet til å følge med på forurensningssituasjonen knyttet til lokale kilder langs kysten og iverksette tiltak der det er nødvendig. Forslagene er nært koblet til forskrift om rammer for vannforvaltningen som sier at alt kystvann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og kjemisk tilstand. Hensikten er å styre oppdrettsvirksomhet mot de områder som tåler det best Akutt forurensning: Telefon 110 Organisasjonsnr.:

2 Side 2 av 5 Endringer i driftskrav for akvakulturvirksomhet SFT viser til brev fra Miljøverndepartementet datert der det bes om at driftsbestemmelsene for akvakulturvirksomhet hjemlet i forurensningsloven tas inn i akvakulturdriftsforskriften. Formålet er å få en felles forskrift om drift av akvakulturanlegg med hjemmel i både akvakulturloven, matloven, dyrevernloven og forurensningsloven, og SFT har samarbeidet med Fiskeridirektoratet og Mattilsynet om dette. Den nye akvakulturdriftsforskriften vil bidra til et ryddig og helhetlig regelverk til fordel for både næringsutøvere og forvaltning. Hovedpunktene i forslaget om endringer i akvakulturdriftsforskriften er: utvidede krav til miljøovervåkning (C-undersøkelser) krav i forhold til fôr og fôrforbruk å samle driftskrav med hjemmel i flere lover på ett sted av hensyn til brukerne av regelverket, og samtidig tydeliggjøre hvilken myndighet som er ansvarlig for de ulike områdene i forskriften Hovedansvaret og kompetansen innen forurensningsområdet beholdes hos forurensningsmyndigheten som på akvakulturområdet er Fylkesmannen. Samarbeidet om regelverksutformingen har vært god. Underveis i prosessen har det vært uenighet mellom Fiskeridirektoratet og SFT på to punkter; et som går på når såkalte C-undersøkelser skal gjennomføres og et om hvilket klassifiseringssystem som skal følges. C-undersøkelser er en omfattende miljøundersøkelse som bl.a. inkluderer undersøkelse av bunndyrsamfunnet og gir et bilde på bunnpåvirkningen i resipienten. SFT ønsker å redusere grensen for når C-undersøkelser skal gjennomføres til 780 tonn fisk, mens Fiskeridirektoratet ønsker å beholde dagens grense på 3120 tonn. Det er foreslått differensierte grenser for krav om C-undersøkelser basert på vanntype, geografisk beliggenhet og størrelse på anlegg. I områder med antatt god resipientkapasitet er det bare store anlegg (3 120 tonn MTB) som får krav om C-undersøkelser. Uenigheten om hvilket system som skal følges for klassifisering av miljøkvalitet i vannforekomster gjelder bare overgangssonen (området i resipienten som ligger mellom nærsonen og fjernsonen) hvor SFT ønsker å bruke gjeldende nasjonale klassifiseringssystem for miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Det betyr bruk av eksisterende nasjonalt vedtatte grenseverdier ihht. vannforskriften eller grenser gitt i SFTs klassifiseringsveileder. I forslaget som nå foreligger, er det SFTs syn som kommer til uttrykk i de to punktene, med begrunnelse i at det gjelder forurensningsmyndighetens forvaltningsområde. Forslaget er vedlagt (vedlegg 1), og Fiskeridirektoratet og Mattilsynet har sendt tilsvarende forslag til Fiskeri- og Kystdepartementet. Nye krav om etablering og utvidelser av akvakulturvirksomhet Miljøverndepartementet har i tildelingsbrevet for 2008 også bedt SFT om å levere utkast til nytt regelverk om etablering og utvidelse av akvakulturvirksomhet i forurensningsforskriften. Dette forslaget er utformet av SFT, og er vedlagt (vedlegg 2). En viktig målsetning med arbeidet er å begrense etablering og utvidelse i områder som ikke tåler økt belastning av næringssalter og organisk materiale. Hovedpunktene i forslaget om nytt kapittel i forurensningsforskriften om etablering/utvidelser er: å etablere et meldesystem for søknader om nyetablering/utvidelser av akvakulturvirksomhet i områder med ingen risiko for eutrofi, som vil erstatte dagens enkeltsaksbehandling av utslippstillatelser hos fylkesmennene

3 Side 3 av 5 enkeltsaksbehandling i områder med mulig risiko for eutrofi forbud mot lokalisering i områder med risiko for eutrofi nye krav om miljøovervåking (C-undersøkelser) før etablering/utvidelser Begrunnelse og formål SFT har utarbeidet en samlet konsekvensutredning for forslaget om endringer i akvakulturdriftsforskriften og forslaget til nytt kapittel i forurensningsforskriften. Konsekvensutredningen følger vedlagt (vedlegg 3). Grunnen til at vi har slått sammen konsekvensutredningen av de to forslagene er at begge gjelder endringer i regulering av akvakulturvirksomhet på forurensningsområdet. SFT mener forslaget bidrar til en mer helhetlig regulering av akvakulturnæringen, med mer forutsigbare rammebetingelser og at kravene blir mer synlige og tydelige. SFT har i arbeidet med forslaget til endringer i regelverket lagt vekt på at akvakultur er den største kilden til menneskeskapte utslipp av næringssalter (nitrogen og fosfor) på strekningen Lindesnes grensa til Russland. Bakgrunnen for dette er at hovedmengden av norsk akvakulturproduksjon foregår i notmerder i sjøen. Fôrspill og ekskrementer samles i liten grad opp, men slippes direkte ut i vannforekomstene. Dette gir en gjødslingseffekt i vannmassene, og dersom utslippet blir for stort i forhold til det vannmassene kan tåle, vil det få følger for både omkringliggende miljø og for de organismene som lever der. Flere steder på Vestlandet og enkelte områder i Nord-Norge er det påvist at forurensningssituasjonen ikke er god og at årsaken kan skyldes overgjødsling. Akvakultur vil trolig også slippe ut større mengder i årene fremover som følge av økt produksjon. I kombinasjon med stadig økende sjøtemperaturer mener SFT dette er svært uheldig for miljøet. SFT er bekymret for at alvorlige endringer i økosystemet kan oppstå uten at de blir oppdaget i tide. Siden sjøbasert akvakulturvirksomhet ikke har noen form for utslippsledning, følger det at forurensningsmyndigheten ikke kan sette krav om utslippskontroll slik vi vanligvis gjør til industrivirksomheter. SFT mener derfor at regelmessige miljøundersøkelser er den beste måten å følge effektene av akvakulturvirksomhet i den enkelte vannforekomst. Det følger av felles forslag til endringer i akvakulturdriftsforskriften at Fiskeridirektoratet beholder ansvaret for å følge opp belastningen under anlegget (nærsonen) i driftsfasen, mens forurensningsmyndigheten vil få ansvaret for oppfølgingen i nærheten av anlegget og videre utover i resipienten (overgangs- og fjernsonen). SFT mener at miljøundersøkelser utenfor nærsonen (C-undersøkelser) i tillegg til undersøkelsene i nærsonen (B-undersøkelser) som gjennomføres i dag er nødvendig for å få et godt bilde av tilstanden til vannforekomsten og for forurensningsmyndighetens vurdering om å iverksette tiltak. Krav om jevnlige C-undersøkelser er gitt på grunn av de økte utslippene fra akvakulturvirksomhet langs kysten. Forskriftsforslagene våre er nært koblet til kravene i forskrift om rammer for vannforvaltningen som sier at alt kystvann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og kjemisk tilstand. SFT foreslår en tredelt regulering av nyetableringer/utvidelser hvor kravene er knyttet til vannforekomstenes risiko for eutrofi og nedslamming. Vurderingen av risiko for den enkelte vannforekomst er basert på karakterisering og klassifisering av vannområdene etter vannforskriften.

4 Side 4 av 5 SFT foreslår et forenklet meldesystem i de områdene som er i ingen risiko for eutrofi. Om lag 90 % av dagens anlegg er lokalisert i disse områdene, og vil få denne forenklingen. Kravene til C- undersøkelser vil være sentrale for å følge utviklingen i forurensningssituasjonen. Forslaget bygger på samme reguleringsstruktur som nye industrikapitler i forurensningsforskriften, gjennom at reguleringen blir selvbærende og at det settes standardkrav som erstatter individuell saksbehandling. I områder som ligger i mulig risiko sonen er SFT bekymret for utviklingen i miljøtilstanden og foreslår konsesjonsbehandling med hjemmel i forurensningslovens 11. Det har ikke vært mulig å stille standardkrav til de undersøkelsene som må gjøres i forkant av at tillatelsene gis. I disse områdene vil det være nødvendig at fylkesmannen gjør en grundig vurdering i hvert enkelt tilfelle og SFT mener fylkesmannen må kreve tilstrekkelig dokumentasjon fra søker på at vannforekomsten vil tåle den produksjonen det søkes om tillatelse til. Konsesjonsbehandlingen vil omfatte ca 9 % av oppdrettslokalitetene, men omfanget vil reduseres etter hvert som fullkarakteriseringen av vannforekomstene etter vannforskriften gjennomføres. I områder med risiko for eutrofi mener SFT at det ikke er forsvarlig å øke utslippene av næringssalter og organisk materiale, og vi foreslår derfor et forbud mot etablering/utvidelse. I følge Fiskeridirektoratets register er det bare 1 % av dagens akvakulturlokaliteter som bli omfattet av denne restriksjonen. Avsluttende kommentarer SFT mener at forslagene vil gi en miljøgevinst ved å få større mulighet til å følge med på forurensningssituasjonen knyttet til lokale kilder langs kysten og iverksette tiltak der det er nødvendig og dermed unngå irreversible miljøskader. I tillegg vil forslaget sikre at ny oppdrettsvirksomhet blir styrt mot de områdene som tåler det best. Prinsippet om at forurenser betaler ligger til grunn for de to forslagene. Kravet til mer omfattende miljøkartlegging vil medføre økte kostnader for næringen, og er anslått å ligge mellom 8-22 millioner kroner totalt for akvakulturnæringen per år. Denne kostnaden er lav sammenlignet med 15,5 milliarder kroner som var førstehåndsverdien for laks i 2007 og 1,6 milliarder kroner som var førstehåndsverdien på ørret samme år. De foreslåtte restriksjoner på utvidelser og nyetableringer i områder med risiko for eutrofi vil innebære en kostnad for akvakulturvirksomhetene, selv om det er vanskelig å gi eksakte tall på dette. Kun 1 % av dagens anlegg ligger i disse områdene. I de fleste tilfeller er det rimelig å anta at virksomhetene vil søke om etableringer av nye lokaliteter lenger ut i fjordsystemet. Andre problemstillinger enn overgjødsling kan også gjøre at disse områdene er lite aktuelle for utvidelser av akvakulturvirksomhet. Eksempelvis er det problematikken knyttet til sykdomsrisiko og lakselus som også gjør at områder ikke anbefales i følge fiskeridirektoratets vurderinger. SFT mener nytteeffekten av forslagene er større enn kostnadene for næringen. Forskriftsforslaget innebærer også en forenkling av dagens ordning med mindre enkeltsaksbehandling av utslippstillatelser hos fylkesmennene.

5 Side 5 av 5 SFT mener at forslaget om å implementere driftskravene hjemlet i forurensningsloven i en felles driftsforskrift er formålstjenelig både for næringsutøvere og forvaltningen. Mattilsynet er ikke enig i felles forskrift om drift av akvakulturanlegg og har i oversendelsesbrev til Fiskeri- og Kystdepartementet gitt uttrykk for at de ønsker egen forskrift for sine krav. SFT vil derfor peke på at det vil være et alternativ å ta kravene til drift inn i forurensningsforskriften slik at denne vil inneholde alle forurensningskrav knyttet til akvakulturvirksomhet, både ved etablering/utvidelse og drift. Med hilsen Ellen Hambro SFT-direktør Marit Kjeldby avdelingsdirektør Vedlegg 1 Forslag om endringer i akvakulturdriftsforskriften med kommentarer Vedlegg 2 Forslag om nytt kapittel 31 i forurensningsforskriften med kommentarer Vedlegg 3 Samlet konsekvensutredning for forslagene om endringer i akvakulturreguleringen Kopi til: Fiskeri- og Kystdepartementet Fiskeridirektoratet Mattilsynet DN Fylkesmennene i alle fylker