Bli med på Attacs sommeruniversitet. UtveierNr

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bli med på Attacs sommeruniversitet. UtveierNr. 2 2011"

Transkript

1 Bli med på Attacs sommeruniversitet UtveierNr Et medlemsblad utgitt av attac Attac Marokko kjemper for demokrati Spekulasjon i matfatet Attac Norge 10 år 700 deltok på stiftelsesmøtet til Attac Norge i Gjennom ti år har Attac satt internasjonal økonomisk urettferdighet på dagsorden er hjemme. Les om de første årene her. 1

2 utveier: innhold Å avvæpna marknadene 4 Attacs sommeruniversitet bli med! 6 - Attac Marokko kjemper for demokratiet 8 TEMA: Attac Norge 10 år 13 Fra opptøyer til massemobilisering 14 Den internasjonale Robin Hood-skattkampanjen 24 ANMELDELSER 30 Ansvarlig redaktør: benedikte pryneid Redaktør: Terje I redaksjonen dette nummer: Bodil Chr. Erichsen, Sjur C. Papazian, Torkil Hvidsten, Sveinung Holien og Anja Askeland. Utgaven er støttet av: Norad. Kontakt: Attac Norge, Fredensborgveien 6, 0177 Oslo Telefon: E-post: Web: / utveier.attac.no Layout: Ellen Renberg Trykk: Merkur Trykk Forsidefoto: Ellinor Dalby Baksidefoto: Ellinor Dalby Sitér oss gjerne, men oppgi kilde. Signerte artikler representerer ikke nødvendigvis Attac Norges eller Attac Utveiers syn. 2

3 Den arabiske våren. En europeisk sommer? utveier: Leder Revoltene i den arabiske verden har vist styrken til folkelige bevegelser og spredt håp til sosiale bevegelser over hele verden. I Europa sprer en annen demokratibølge seg over kontinentet. Demonstrasjoner i tusenvis av byer i Spania, massemobilisering i Hellas og kulturelle protester i Portugal markerer starten på det som ser ut til å bli en fortsettelse av den arabiske våren: en europeisk sommer. Attac-bevegelsen har bikket ti år og vi ser tilbake på ti utrolig spennende og suksessfulle år. Som et motsvar til finanskapitalens frislipp og flere tiårs negative konsekvenser for menneskers livsgrunnlag ble Attac dannet og vokste raskt til en global bevegelse. Det er derfor naturlig at Attac er med når vi nå ser folkelige protester og opprør fra Maghreb til Madrid. Attac Tunisia spilte en viktig rolle i revolusjonen for nye og bedre sosiale og demokratiske kår for de menneskene som led under diktaturet, og for muligheten til å være aktivister i et fritt land. Real Democracy NOW!-bevegelsen har raskt spredt seg fra torg og gater i Spania til hele Europa, og vi snakker om en paneuropeisk revolusjon. Unge mennesker, de som lever med 40 % arbeidsledighet i Spania, sier nå at nok er nok. De tolererer ikke lengre urettferdigheten i å betale for finanskapitalens børsfest gjennom usosiale kutt og mindre demokrati. Attac Spania er med i bevegelsen, og over hele Europa viser resten av det europeiske Attac-nettverket solidaritet gjennom protester og politisk arbeid for forandring. På Verdens Sosiale Forum i Dakar i februar d.a. klarte det globale Attac-nettverket for første gang å samles til felles koordinering. Der fikk vi oppdateringer fra arbeidet mot frihandelsavtaler i Togo og Norge, fra kampen mot skatteparadis i Frankrike og Argentina. Japan, en sterk Attac-avdeling, delte erfaringer fra det alternative toppmøtet de var med å arrangere da Sør-Korea var vert for G20-toppmøtet i november Like etter ble Japan rammet av naturkatastrofe, som ble til en menneskeskapt atomkraftkrise. Dette rammet også våre venner i Attac Japan. Deres historier og kamp har blitt gjenspeilt i Tyskland hvor Attac har spilt en stor rolle i arbeidet for fremtidig økologisk bærekraftig energiforsyning. Attac har, så langt, en kort historie. Likevel har vårt arbeid vært betydelig. Her hjemme kan vi se tilbake på våre bidrag til store folkelige mobiliseringer mot krigen i Irak, mot Verdensbankens politikk for Nords fortsatte hegemoni over Sør, og for en ny kurs, da vi bidro til å velte Høyre-regjeringen. Vi har satt G8 og G20s selverklærte og illegitime makt på dagsorden, og våre lokallag klarte å stoppe Coca Colas monopol på norske universiteter og høyskoler. Vi må likevel se framover. I kampen mot skatteparadis har vårt kontinuerlige arbeid med saken bidratt til at kapitalflukt er øverst på dagsorden i UD. Og, sammen med stadig flere, holder vi saken varm. Vi har fortsatt ikke fått en skatt på finanstransaksjoner, som har vært en kjernesak siden starten. Men gjennom kunnskapsspredning og sterke allianser, nasjonalt og internasjonalt, er vi nå nærmere et politisk vedtak enn noensinne. På Attacs europeiske sommeruniversitet i august møtes vi for å fortsette kampen. For oss alle har Attac Island stått som et forbilde i arbeidet for et annet system, for å avvæpne markedene. I Mallorca, hvor Attac står sterkt, har de «los indignados» endret navnet på det som heter Plaza España til Iceland Square, for å hedre islendingenes kamp mot nyliberalismen. Solidariteten og styrken i det globale Attac-nettverket styrkes gjennom felles kamp. Benedikte Pryneid Hansen, leder Attac Norge 3

4 Å avvæpna marknadene av Ignacio Ramonet, Trykt i Le Monde Diplomatique, desember1997 Tyfonen som herjar på Asia-børsane, trugar resten av verda. Globaliseringa av finanskapitalen er i ferd med å setja befolkningane i ein tilstand av allmenn utryggleik. Denne globaliseringa omgår og devaluerer nasjonane og statane deira som dei rette stadene for utøving av demokrati og som garantistar for det sosiale felleseiget. Finansglobaliseringa har elles skapt sin eigen stat. Ein overnasjonal stat med eigne organ, eigne nettverk for påverknad og eigne middel til handling. Det dreiar seg om konstellasjonen Det internasjonale pengefondet (IMF), Verdsbanken, Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) og Verdshandelsorganisasjonen (WTO). Desse fire organisasjonene talar med éi røyst med gjenlyd i nesten alle dei store media for å lovprisa «marknadens velsigningar». Denne verdsstaten er ei makt utan samfunn, denne rolla har nemleg finansmarknadene og dei gigantiske selskapa som verdsstaten representerer, og konsekvensen av dette er at dei 4 Ignacio Ramonet, fotografert i Geneve, 2. mai Foto: Wikimedia Commons reelt eksisterande samfunna blir samfunn utan makt 1). Og denne stoda forverrar seg stadig. Såleis er WTO, etterfølgjaren til GATT frå 1995, ein institusjon utstyrt med overnasjonal myndigheit, verna mot all styring frå det parlamentariske demokratiet. Når ei sak først er lagd fram for WTO, kan organi sasjonen erklæra at nasjonalt lovverk på områda arbeidsrett, miljø eller folkehelse «strir imot handelsfridommen» og krevja endringar i lovverket 2). I tillegg har det innanfor ramma av OECD gått føre seg forhandlingar sidan mai 1995 som offentlegheita i medlemslanda ikkje har hatt innsyn i, og som gjeld den svært viktige multilaterale avtalen om investeringar (mai), som skal vera klar til underteikning i 1998, og som er meint å gi uinnskrenka rettar til investorane i høve til regjeringane. Avvæpninga av finansmakta må bli ei viktig folkeleg oppgåve dersom ein vil unngå at verda i neste hundreåret blir omskapt til ein jungel der det er rovdyra sin rett som gjeld. Kvar dag bølgjar rundt 1500 milliardar dollar att og fram i spekulativ jakt på variasjonar i valutakursane. Denne manglande stabiliteten i valutaene er ei av årsakene til stigande realrenter, som bremsar forbruket til husstandane og investeringane i næringslivet. Han aukar underskotet på offentlege budsjett og pressar dessutan pensjonsfonda, som forvaltar hundrevis av milliardar dollar, til å krevja av selskapa at dei presterer stadig høgare aksjeutbyte. Dei første offera for denne jakta på profitt er arbeidstakarane, for massive oppseiingar lyfter børsverdien

5 fakta av selskapa dei tidlegare var tilsette i. Kan samfunna tola det utolelege i lang tid? Det hastar med å kasta sand i dette maskineriet av øydeleggjande kapitalrørsler. På tre måtar: avskaffing av «skatteparadisa», auka skatt på kapitalinntekter, og avgifter på finanstransaksjonar. Dei mange skatteparadisa er stader der bankane får halda drifta si hemmeleg, ein praksis som berre tener til å kamuflera regelbrot og anna mafiaverksemd. Milliardar av dollar blir såleis ikkje gjenstand for noka som helst skattlegging, til beste for dei mektige og finansinstitusjonane. Alle dei store bankane verda over har nemleg filialar i skatteparadisa og får stor profitt frå desse. Kvifor ikkje erklæra ein finansboikott av til dømes Gibraltar, Caimanøyane eller Liechtenstein ved å forby bankar som samarbeider med offentlege styresmakter å opna filialar der? Skattlegging av finansinntektene er eit demokratisk minstekrav. Desse inntektene bør skattleggjast på nøyaktig same nivå som arbeidsinntektene. Det skjer ingen stader, og slett ikkje i Den europeiske unionen. Den totale fridommen kapitalen har til å Ignacio Ramonet er en spansk journalist og skribent, og han var sjefredaktør i Le Monde diplomatique fra 1991 til Originalversjonen av denne artikkelen inspirerte stiftelsen av Attac i Frankrike, og bidro til den bevegelsen som også førte til opprettelsen av Attac Norge i Denne norske oversettelsen stod på trykk i Økonomisk apartheid (2006). I forbindelse med Attac Norges 10-årsjubileum trykker vi derfor Ramonets artikkel, og Utveier forsøker gjennom denne utgaven å trekke noen linjer bakover tiø de siste 10 årene med Attac i Norge. flytta seg rundt, destabiliserer demokratiet. Difor er det nødvendig å innføra stabiliserande ordningar. Ei slik er Tobin-avgifta, som har fått namn etter James Tobin, nobelprisvinnaren i økonomi som første gong føreslo ei slik avgift i Det dreiar seg om å leggja ei beskjeden avgift på alle transak sjonane på valutamarknadene for å stabilisera dei og samstundes skaffa inntekter til det internasjonale samfunnet. Med eit avgiftsnivå på 0,1 % ville dei årlege inntektene frå Tobin-avgifta komma opp i rundt 166 milliardar dollar, to gonger det årlege beløpet som krevst for å utrydda den verste fattigdommen i tida fram til byrjinga av neste hundreåret 3). Ei rekkje ekspertar har vist at ei iverksetjing av denne avgifta ikkje byr på tekniske problem 4). Ei innføring av denne avgifta ville vera eit slag mot den liberalistiske overtydinga til alle dei som uavlateleg repeterer at det ikkje finst alternativ til det systemet vi har no. Kvifor ikkje skipa, på verdsbasis, den ideelle organisasjonen «Action pour une taxe Tobin d aide aux citoyens (Attac)»? Organisasjonen ville, i eit samarbeid med fagorganisasjonar og foreiningar som arbeider for kulturelle, sosiale eller økologiske føremål, kunna verka som ei formidabel folkeleg pressgruppe overfor regjeringane for å pressa dei til endeleg å krevja ei effektiv innføring av denne globale solidaritetsskatten. Oversatt av Vidar Rekve 1) sjå André Gorz, Misères du présent, richesse de l avenir, Galilée, Paris 1997, og Bernard Cassens bidrag til kollokviet «La social-démocratie à l heure de la mondialisation», organisert av det politiske partiet Parti québécois (pq) i Québec 27. og 28. september Merk òg at Groupe de Lisbonne, leidd av Riccardo Petrella, om kort tid gir ut ein studie med tittelen Le Désarmement financier på forlaget Labor i Brussel. 2) sjå François Chesnais, La Mondialisation du capital, Syros, Paris 1997 (ny, større utgåve). 3) Rapport sur le développement humain Economica, Paris ) sjå Mahbub Ul Haq, Inge Kaul, Isabelle Grunberg, The Tobin Tax: Coping with Financial Volatility, Oxford University Press, Oxford Sjå Le Monde diplomatique, februar

6 Attacs sommeruniversitet bli med! European Network Academy i Freiburg Det europeiske Attac-nettverket organiserer i år sommeruniversitetet European Network Academy (ENA) i Freiburg i Sør-Tyskland. Her blir det hver dag innledninger, gruppediskusjoner, verksteder og et stort kulturprogram. Du kan velge og vrake mellom opp til 20 parallelle verksteder. Det ventes omkring 800 deltakere fra et 20-talls land i Europa, men også deltakere fra Afrika, Amerika og Asia. På alle arrangementene vil det være oversettelse til og fra engelsk. Sommeruniversitetet arrangeres på universitetsområdet midt i den gamle bydelen i Freiburg. Sør Europa er nå i opprør over at mer enn tredjedelen av et helt ungdomskull går uten arbeid. De demokratisk valgte organene blir nå satt under administrasjon av finansoligarkene og bankene. De som skapte krisa ved å lobbe gjennom frislepp av finanssektoren og med overstadige utlån som resultat, krever nå å diktere betingelsene for hvem som skal betale regninga. I håp om å redde mest mulig av sine utlån, tvinger de regjeringene til sparetiltak. Ungdommen finner seg ikke i politikernes hjelpeløshet når det gjelder å skape en bedre økonomisk framtid. De går ut i gatene for å vise sitt sinne, inspirert av arbeidsledige grønnsakselgere i Tunis. I Freiburg får du muligheten til å sette deg inn i den politiske bakgrunnen, og å høre på og snakke med de som står midt oppe i stridighetene. Opprøret i Nord-Afrika har ført til store endringer i flere arabiske land. I Freiburg blir det en egen opprørsdag der du kan få førstehånds informasjon fra folk som står midt oppe i begivenhetene. Du vil få et inntrykk både av bredden og av forskjellene mellom landene i regionen. I Tyskland og Frankrike er det nå bred politisk støtte både fra venstre og høyre for Attacs gamle kampsak om skatt på finanstransaksjoner. Siste nytt er at også Sarkozys parti i Frankrike støtter innføring av en slik skatt, selv om skatten bare innføres innen EU eller innen euro-sonen. Sommeruniversitetet gir mange mulighet for de som vil orientere seg bedre i dette politiske landskapet, hit kommer mange av Attacs mest aktive pådrivere for saken. Media ser nå mer eller mindre ut til å glemme at verden står midt oppe i store problemer med hensyn til økologi og klima, og at disse stadig blir vanskeligere. 6

7 Påmelding og program: Sommeruniversitetet nærmer seg med stormskritt, og det er nå klart for å melde seg på. Attac Norge arrangerer felles reise. Sommeruniversitetet finner sted fra 8. til 14. august, og skal være til nytte og glede både for nykommere og for de med lang fartstid i Attac, for gateaktivister og for de som liker å grave i finanssystemet. Bli med og møt Attac-ere fra hele verden. Sommeruniversitet til Attac glemmer ikke dette. Om du er interessert i problemstillinger knyttet til klimakrise, landbruk, sikker forsyning vann og mat, fornybar energi og liknende, så vil det være et bredt spekter av innledninger og verksteder. Sommeruniversitetet dreier seg ikke bare om å skaffe seg mer innsikt og flere kontakter, men også om å styrke organisering og samarbeidsrelasjoner slik at Attac og samarbeidende organisasjoner skal få større slagkraft. Og det blir mulighet til å ta del i andres erfaringer og å kaste seg utpå for å få tilbakemelding på egne tanker og ideer. Denne sammenkomsten skal også styrke nettverk og handlingsevne for å komme videre med å skape vår felles framtid. De som deltok på forrige sommeruniversitet i Saarbrücken husker nok godt kulturinnslagene og konsertene som ble arrangert om kveldene. Kulturprogrammet og konsertene denne gangen er minst like bra som forrige gang. tekst Petter Håndlykken Hver dag vil det være et stort, felles FORUMmøte midt på dagen. På formiddagen og ettermiddagen blir det en økt med opp til 20 parallelle gruppeverksteder om ulike tema, foreslått og forberedt av Attac-lokallag i forskjellige land. Det blir ca 150 forskjellige verksteder, med stor bredde i tema. Noen få av temaene er «Alternative Concepts for Democracy», «International and European Clearing Union», «Founding a European ethical bank», «Politics without Politicians», «International corporate taxation». Det blir også grupper for deg som er nykommer i Attac. Her finner du temaer som «Innføring i finanssystemet», «Praktisk gjennomføring av aksjoner», «Verksted i klatreteknikk», «Sambattac samba i aksjoner». Onsdag formiddag blir det flere samlinger og verksteder der vi ser på hva som skjer i Nord- Afrika. På den såkalte «Opprørsdagen» vil du få siste nytt om de historiske hendelsene som pågår nå. Det blir innledninger, diskusjoner samt kulturelle bidrag fra Nord-Afrika. På de store FORUM-møtene midt på dagen kommer det gode innledere fra åtte ulike land, blant annet Christian Felber (Attac Østerrike), Pedro Páez (Bank of the South, Ecuador), Marica Frangakis (Attac Hellas) og Susan George (Attac Frankrike). Det blir innledninger og diskusjoner for sommeruniversitet: Hva bør nå være våre utfordringer i forhold til utviklingen i finanssektoren, demokratiutvikling, økologi og sosiale samfunnsforhold? For deg som vil engasjere deg i Attac, er sommeruniversitet også stedet for å diskutere strategier og aksjoner framover og for å knytte nye kontakter med likesinnede i andre land. Hit kommer folk fra hele Europa, men også fra Togo, Marokko, Elfenbenskysten, USA, Canada og Japan! De kulturelle innslagene gjorde stort inntrykk på deltakerne ved forrige sommeruniversitet. Det blir minst like bra denne gangen, med konserter om kvelden med musikk fra mange land, kabaret, videokunst, utstillinger, teater og kreative verksteder der deltakerne lager egne bidrag. På nettsidene til sommeruniversitetet finnes siste nytt om programmet og arrangementet, og her kan du også melde deg på: Ved påmelding må du også velge overnatting. Attac Norge har felles overnatting på campingplass med telt, så vi anbefaler å velge denne varianten. Mange folk fra hele verden har allerede meldt seg på, bli med du også! Attac Norge gjør det enkelt og rimelig for deg å bli med ved at vi har satt opp en fellesreise: Vi reiser med buss fra Oslo til København, og så tar vi nattoget videre til Freiburg. På denne måten får vi en koselig og miljøvennlig reise, og du kan sove deg gjennom store deler av veien. Vi drar fra Oslo mandag 08. august kl med Säfflebussen, og er fremme i København kl Der har vi et par timer før toget går kl På toget leier vi egne sovekupeer, med plass til 6 personer pr kupe, og vi kommer fram til Freiburg kl neste dag. Hjemreisen skjer på samme måte, og toget går fra Freiburg kl den 14. august. Vi er i København kl neste dag, og bussen hjem går fra Malmø kl og er fremme i Oslo kl Hele reisen koster kun 700 kroner for studenter, skoleelever og arbeidsledige, og 1000 kroner for fullprisbilletter. Dette er et godt tilbud hvor Attac sponser store deler av reisekostnadene! Det avhenger imidlertid av at vi bestiller togbilletter raskt, så meld deg på i dag! Det er også mulig å reise i oppgraderte kupeer på toget med 4 eller 2 senger i hver kupé og frokost på toget. Se mer om kupéalternativene på bahn. com. Påmelding til reisen og bestilling av togbilletter skjer gjennom Attac, for å oppnå best mulige rabatter. Dersom du ønsker oppgradert soveplass så gi beskjed om det i påmeldingen, så gjør vi så godt vi kan for å få til det. Dette avhenger imidlertid av at det er flere som ønsker samme standard, slik at vi får fylt opp kupeene. For mer informasjon og påmelding til reisen, ta kontakt med Sjekk også ut eventen «Attac Norge reiser til ENA» på Facebook. 7

8 Den arabiske verden preges av den ene omveltningen etter den andre. Her i Europa ser vi spent på det økende samfunnsengasjementet som flere av oss håper å kunne importere. Hva Attac i Marokko gjør i denne situa sjonen er derfor av stor interesse. Attac Marokko kjemper for demokratiet tekst Sjur C Papazian Den arabiske våren, som den pågående demokratiseringsbølgen i Nord-Afrika og Sørvest-Asia blir kalt, synes å være et resultat av sult, fattigdom og høye matpriser, økonomisk nedgang og høy arbeidsløshet, samt økte inntektsforskjeller og utbredt regjeringskorrupsjon. Inspirert av hendelser i Tunisia og Egypt satte minst fire marokkanere fyr på seg under en demonstrasjon i Tanger den 30. januar. Det har siden vært jevnlige demonstrasjoner i Marokko. Landet var et av de siste i Nord- Afrika hvor folk våknet opp og har marsjert for å vise sin protest, og mange analytikere hadde forutsett at Marokko ville være et unntak. Den 20. februar deltok flere tusen demonstranter for å kreve endringer i nasjonens konstitusjon. I hovedstaden Rabat marsjerte en gruppe på opp til mennesker gjennom gaten mens de ropte: «Ned med autokratiet» og «Folket vil endre konstitusjonen», samt slagord mot regjeringen, korrupsjon og TV. 8 Demonstrasjonen hadde blitt planlagt via Facebook av flere ulike marokkanske ungdomsbevegelser. Den 9. mars holdt kong Mohammed VI en tale hvor han blant annet annonserte at han vil etablere en kommisjon som vil se på konstitusjonen, men folket krever mer. De krever at en valgt konstitusjonell kommisjon skal legge grunnlaget for en ny konstitusjon. Den 20. mars deltok borgere i fredelige demonstrasjoner i mer enn 60 byer rundt om i landet. «Vi ønsker verdighet, frihet, demokrati og sosial rettferdighet», lød overskriften på et av demonstrantenes bannere i Casablanca. Mens andre land i regionen har vært preget av voldelige sammenstøt tok det lang tid før slike tilstander fant sted i Marokko. Regjeringen synes nå å ha innført en ny nulltoleransepolitikk mot demonstrasjoner. Mange ble alvorlig såret og flere livstruende skadd da politiet slo ned på demokratiforkjempere som trosset myndighetenes forbud mot å demonstrere den 22. mai. Men til tross for dette demonstrerer folk kun i stadig høyere antall. Den 5. juni deltok hele mennesker. Mange bar bildet av Kamal Amari, som døde på grunn av politibrutalitet. Lucile Daumas fra Attac Marokko sier i et intervju ført i pennen av Christoph Mayer fra Attac Tyskland at det hver dag avholdes flere mindre demonstrasjoner utført av studenter, arbeidsledige og offentlig ansatte. Folk har nå mot til å demonstrere og uttrykke sine krav. De har mistet sin frykt på tross av undertrykkelsen. Kravene blir stadig skarpere og mediene benytter seg i stadig større grad av den nyvunnende bevisstheten, selvtilliten og friheten. Det foregår offentlige debatter om demokrati rundt om i samfunnet. For å finne ut mer om situasjonen og hvilken rolle Attac Marokko spiller, tok jeg kontakt med folk innen bevegelsen. Attac Marokko Ifølge Anhkam Mustapha, som tidligere deltok i Attac Marokko, men som har flyttet

9 Medlemmer av Marokkos 20.-februar-bevegelse demonstrerer i Rabat. Foto: Flickr/Maghareiba. til Tyskland, ble Attac Marokko dannet den 15. juli Dets første nasjonale møte ble avholdt et år senere. Man fant der ut at man vil være en del av den internasjonale motstanden mot den pågående nyliberale globaliseringen og dens konsekvenser. Organisasjonen består primært av studenter, unge utdannede som skal ut i arbeidslivet, arbeidsløse og bygningsarbeidere, som kjemper for de samme prinsippene. Vi vil bekjempe apati, den liberale konsensus og hjelpe borgerne til å kreve og forme sin egen fremtid, sier Mustapha. Det er ikke lett å arbeide politisk i Marokko. Attac Marokko gjennomførte en 2-årig kampanje for å få legal status. Hvis man vil organisere et offentlig møte, må myndighetene først bli informert. Hvis de ikke svarer innen 6 måneder kan man avholde arrangementer, men man blir da ikke støttet med offentlige midler. Ifølge Daumas er «finansiering et av hovedproblemene for Attac Marokko, noe som skyldes at medlemskontingenten er lav, ettersom medlemmene selv ikke har god økonomi, og fordi man er forsiktig med å spørre om finansiell hjelp fra internasjonale institusjoner, og de vi spør er veldig få og ikke veldig generøse med Attac.» Globalisering Morokko signerte frihandelsavtaler med USA og EU i etterkant av at landet fikk status som hovedalliert av NATO i juni 2004, noe som førte til store endringer. Attac Morokko ble da mer aktiv. Man vil ha en annen type globalisering basert på solidaritet blant folk, slik at morgendagen blir synonym med sosial rettferdighet, demokrati, verdighet, solidaritet og utvikling i en verden som er alt annet enn et marked, sier Mustapha. Først og fremst er det analysen av frihandelsavtaler i denne delen av verden som legger grunnlaget for Attac Marokko. Man forsøker å redde den offentlige sektor gjennom å bekjempe de farene privatiseringen av nøkkelsektorer utgjør, samt gjennom å bekjempe den nyliberale globaliseringen generelt, legger han til. February 20 Movement for Change Mohamed Aboud er fra Agadir. Han er medlem av Committee for the Cancellation of Third World Debt (CADTM) en organisasjon som arbeider tett med Attac og han er generalsekretær i ATTAC Morocco. Han forteller at Attac Marokko vil «forsvare borgernes behov i strategiske og vitale sektorer som helse, utdanning, vann og energi.» Attac-Marokko støtter den «arabiske våren», eller denne demokratiseringsbølgen, gjennom å delta og støtte «February 20 Movement for Change» og dets krav for en «folkelig demokratisk konstitusjon». Bevegelsens engasjement innen menneskerettigheter, demokrati og meningsfrihet er blant årsakene til at Attac-Marokko er til stede og aktivt støtter «den arabiske våren». Bevegelsen består av politisk aktive unge mennesker som arbeider for politisk, sosial 9

10 og økonomisk endring i Marokko, sier Mustapha, og får støtte fra Dumas: Alle kan ta del i bevegelsen. Det er en 10-punkts erklæring, som sier at bevegelsen er åpen for alle. Det er et bredt spektrum av grupper som deltar, selv om enhver taler for seg selv og ingen deltar som represen tant for en organisasjon. Majoriteten består av unge mennesker, og spesielt studenter danner en store andel og er aktivt involvert, sier Daumas til Attac Tyskland. Blant kravene er: En ny konstitusjon, parlamentsvalg, ny regjering, en uavhengig lovforsamling, løslatelse av alle politiske fanger, opprettholdelse av offentlige tjenester, pressefrihet, ytrings- og meningsfrihet, opphør av undertrykkelse av demonstranter og oppfyllelse av bevegelsens politiske, økonomiske og sosiale krav. Hva disse kravene viser er at det, som i Egypt og Tunisia, er viktig for oss ikke kun å skifte ut de politiske lederne, men å forandre det politiske systemet, understreker Daumas. Attac Marokko er en liten aktør i bevegelsen, men vi har vår rolle. Vi argumenterer for eksempel for at ekstern offentlig gjeld skal slettes, og mot private monopoler når det kommer til offentlige varer og tjenester, sier han. I Egypt og Tunisia krevde bevegelsene politisk frihet, og hovedkravene var på det nasjonalpolitiske nivået for arbeid og dekke av sosiale behov, men de er ennå ikke klart anti-globaliserings- og anti-liberaliseringsbevegelser. Jeg vet ikke om det vil lykkes, men vi ønsker å styrke de aspektene i den marokkanske demokratiske bevegelsen, sier Dumas. Nettverk Det er en sterk forbindelse mellom de ulike nasjonale Attac gruppene i Europa selv om forholdet bør styrkes både på europeisk og globalt nivå, sier Daumas, som nevner den solidariteten man har blitt vist fra europeiske Attac grupper, inkludert en demonstrasjon i Berlin mot den politiske undertrykkelsen i Marokko. I sommer vil et felles prosjekt, European Network Academy for Social Movements (ENA), hvor blant annet folk fra Attac Marokko sitter i organisasjonskomiteen. 4 medlemmer fra Attac Marokko vil delta, inkludert Daumas. I realiteten er det ikke så viktig at Attac Marokko vil være til stede ved ENA. Det viktige er at den arabiske revolusjonen vil være et bredt diskutert tema. Frigjøringen 10 Anhkam Mustapha og Sjur C. Papazian. Foto: Privat. av folket i den arabiske verden er like viktig som 68-bevegelsen i Frankrike, og vil også ha innvirkning på de sosiale bevegelsene i Europa, sier Daumas. Libya Vi oppfordrer det marokkanske folk til å opprettholde sine legitime krav og øke kampen for sine behov. Vi feirer kampene i regionen, inkludert seirene til det tunisiske og det egyptiske folk, som etter å ha styrtet sine diktatorer ikke har fått frastjålet sin revolusjon av diktaturenes arvinger, sier Mohamed Aboud, og legger til: Vi uttrykker vår absolutte avsky mot forbrytelsene begått av Gaddafi og vårt sinne mot sammenblandingen mellom den morokkanske regjeringen og Libyas slakter. Daumas forteller at Attac i Rabat frykter for at den vestlige intervensjonen kan være farlig ettersom den tillater imperialismen å få fotfeste i regionen: Vi har demonstrert foran den libyske ambassaden for å vise vår solidaritet med folket i Libya. Protestene (i Libya) var ikke organisert, og det gir ingen mening å analysere strukturene ettersom de kun nylig har oppstått. Vi kan ikke si at dette er en klar politisk bevegelse, og komiteen i Bengasi er definitivt ikke venstreorientert, men vi forstår at folk lengter etter frihet og derfor har vi solidaritet med dem, sier Daumas. Mohamed Aboud avslutter med en oppfordring: Alle demokratiske styrker og sosiale bevegelser i verden må intensivere presset og vise solidaritet og støtte til revolusjonene og folkene i vår region. Alle må ta ansvaret for vår fremtid! WikiLeaks en katalysator Sosiale medier, slik som Twitter og Facebook, har fått æren av å være essensielle redskap når det kommer til mobilisering av opprøret. Wikileaks har blant annet av Amnesty International blitt utpekt som en katalysator. Wikileaks grunnlegger Julian Assange, som krediterer internett og satellitt TVstasjoner som al-jazeera, sa på den nylig avholdte Hay-festivalen i Storbritannia den 4. juni: at «Det ser ut til at vi har spilt en viktig rolle. Men når det er sagt så var tiden i Midtøsten moden.» Det er ingen tvil om at det er det arabiske folk som i seg selv endelig har tatt mot til seg til å gjennomføre samfunnsendringer.

11 Den 23. mai lanserte For velferdsstaten prosjektet «Ta tjenestene tilbake!». Man kom ut med en veileder, gikk sammen med flere andre organisasjoner om å publisere et opprop og avholdt en større konferanse på Folkets hus i Oslo. Kampen for velferdsstaten er mer nødvendig enn noen gang. - Ta tjenestene tilbake! tekst Sjur C. Papazian Alliansen For velferdsstaten består av fagforbund, brukerorganisasjoner og andre interesseorganisasjoner. Organisasjonen «kjemper», ifølge sin egen nettside, «for å opprettholde og videreutvikle de velferdsgoder og rettigheter som er vunnet gjennom lang tids faglig og politisk kamp her i landet.» Til dette formål har For velferdsstaten lansert prosjektet «Ta tjenestene tilbake!» Dette som en oppmuntring til og som ressurs for våre politikere og offentlig ansatte, samt mobilisering i forkant av det kommende valget i høst. Fokuset har vært hvordan man best kan «ta tjenestene tilbake, holde de private sugerørene unna de offentlige kassene, og i stedet fremme kvalitetsutvikling med egne ansatte, brukere og innbyggere», som det heter i oppropet som ble trykket i Dagsavisen samme dag. Oppropet I oppropet, hvor det blant annet heter seg at «anbudsbyråkratiet har nådd uante høyder de siste årene», pekes det på at myndighetene har produsert en mengde regelverk og veiledere om hvordan anbudsprosesser skal gjennomføres i det offentlige, men at det i samme periode ikke har blitt «produsert en eneste veileder i hvordan det offentlige kan organisere sine tjenester i egenregi.» Oppropet er underskrevet av Jan Davidsen, leder i Fagforbundet, Mimi Bjerkestrand, leder i Utdanningsforbundet, Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Rigmor Hogstad, leder i Fellesorganisasjonen, John Leirvaag, leder i Norsk Tjenestemannslag og Asbjørn Wahl i regi av For velferdsstaten. Disse hevder at denne ensidigheten i å fremme konkurranse innen offentlige tjenester danner grunnlaget for den rådende markedsorienterte politikken som blir ført i dag, men at man nå ønsker å kjempe for at denne trenden blir snudd. Veilederen I veilederen, som viser hvordan det offentlige kan drive sine tjenester i egenregi og som har blitt ført i pennen av Helene Bank, heter det i kapittelet «Fire tiltak for å fremme offentlig velferd» at det trengs «engasjement og samfunnskamp for å utvikle velferdsordningene videre, og sikre at det er fellesskapet som vinner og styrkes.» Heftet, som viser en rekke eksempler på at det offentlige har tatt tjenester tilbake gjennom ekspropriasjon, tilbakekjøp og hjemfallsklausuler, inneholder en grundig gjennomgang av det gjeldende regelverket, og gir konkrete eksempler fra både norske kommuner og fra utlandet, der det offentlige har gjenvunnet kontrollen over tjenesteproduksjonen. Velferdskonferansen 2011 Selve Velferdskonferansen var med sine over 500 deltagere usedvanlig godt besøkt, noe som tyder på at mange mener tidsånden er markeds liberalistisk og at vi må kjempe hardt for velferdsstaten. Det store spørsmålet har vært hvorfor man benytter kommersielle aktører når det, ifølge deltagerne på konferansen, hverken er bedre eller billigere og når det finnes gode og demokratiske alternativer til kommersialiseringen av det offentlige. Man så derfor på mulighetene til å ta de offentlige tjenestene tilbake fra markedet, og på hvilke former for organisering som sikrer universelle og utjevnende velferdsordninger. Med andre ord på hvordan vi kan beholde, eller gjenerobre, demokratisk kontroll over våre velferdstjenester, noe som også er et av hovedformålene til Attac. For Velferdsstaten er lei av at norske politikere skyver ulike direktiver og retningslinjer fra organisasjoner som EU og EØS foran seg når de setter velferdstjenester på anbud. Det finnes handlingsrom for å la være å anbudsutsette. Det er også fullt mulig å ta tilbake tjenester som har vært anbudsutsatt. Dette er politikk, ikke juss, sa Helene Bank i sitt innlegg. Det er også lov til ikke å sette ut tjenester på anbud! Et vellykket eksempel En ting flere av innlederne nevnte var viktigheten av i denne kampen å holde frem og feire eksempler på at den offentlige sektor har vært vellykket. En som har tatt dette bokstavlig er Hanne Nordhaug, nestleder i NTL i NAV, som under sin innledning fortalte om NAVs nye prosjekt Mer effektiv hjelpemiddelforvaltning (MEHF). Overføring av midler har her blitt flyttet fra stønadsbudsjett til hjelpemiddelsentralenes driftsbudsjett, og tjenester tidligere utført av private leverandører er det nå opp til NAV å velge om skal kjøpes av private eller utføres av egne ansatte. Her har man tatt tjenestene tilbake i praksis. Og ikke kun det. Econ Analyse, som ifølge Herning har vært pådriver for den store privatiseringsbølgen, skryter av prosjektet. «Mer effektiv hjelpemiddelforvaltning (MEHF) har bidratt til å rydde i gråsoner mellom stønadsbudsjett og administrasjonsbudsjett, redusert veksten i utgiftene, til å oppnå en mer effektiv forvaltning av hjelpemidler og til å gjøre systemet mer enhetlig i forhold 11

12 Asbjørn Wahl. Foto: Anja Askeland Linn Herning. Foto: Terje Karlsen til forvaltning og formidling av hjelpemidler», skriver de. 12 «Det finnes handlingsrom for å la være å anbudsutsette. Det er fullt mulig å ta tilbake tjenester som har vært anbudsutsatt. Dette er politikk, ikke juss. Helene Bank Ta vannet tilbake Et annet vellykket eksempel er kampen for kontroll over vann- og elektrisitetsforsyning, noe Peter Waldorff, generalsekretær i Internasjonalen for stats- og kommuneansatte (ISKA), tok opp under sin innledning. ISKA representerer 20 millioner mennesker verden over som utfører offentlige tjenester i sine land. Rent vann og et avløpssystem som fungerer er helt grunnleggende i mange utviklings land. Hvordan kan vi skape forbedring, og hva blir konsekvensen når vi overlater dette til markedskreftene? spurte han, og advarte om at multinasjonale selskaper har stor appetitt på dette markedet. Waldorff framholdt at leveransene på elektrisitet mange steder blir splittet opp. Forskjellige selskaper har ansvar for produksjon, andre for transport av strøm og atter andre for strømmålerne i hjemmene. Tydeligst ser vi dette i USA, som har kommet lengst i deregulering og privatisering. Elektrisitetskrisen i California, som opplevde en blackout i , var et resultat av et hasardspill med et delvis deregulert energisystem i California, av selskaper som Enron og Reliant Energy. Alt gikk i svart med unntak av i Los Angeles, som hadde elektrisitetsforsyning i offentlig regi. Blackout koster penger, og også næringslivet er avhengig av stabil strømforsyning. De samme selskapene som hadde lobbiert for deregulering, gikk etter blackouten til myndighetene og ville ha forsyningssikkerheten tilbake i offentlig regi, ifølge Waldorff. Ifølge Waldorff, som på vegne av ISKA har presset på for at EU også skal støtte opp under offentlig-offentlig samarbeid, har EU gått inn for såkalt offentlig-privat samarbeid (OPS) i flere bransjer. I en tid med finanskrise er det store beløp å spare ved å ta vann og energi tilbake i offentlig regi, noe Paris har gjort. «Etter at Paris i 2010 tok vannforsyningen tilbake etter 25 år i privat drift, har byen spart omlag 300 millioner kroner i året», sier Waldorff, som kan fortelle at det har hatt stor betydning at de private selskapene har tatt seg betalt for know how, men at man nå sørger for at også kompetansen blir tatt hjem. Flere lar seg nå inspirere. Blant annet har en rekke kommuner sagt opp kontraktene med private leverandører. EU-kommisjonen har nå bevilget 40 millioner Euro til samarbeid mellom offentlige vannforsyningsselskap i Afrika og Karibia. Dette blir et partnerskap for bedre effektivitet og renere vann, sa Waldorff. Vi får håpe at våre politikere nå vil ta i bruk den nye veilederen, som man under kommunevalgkampen så vil utfordre politikerne til å ta i bruk. «Vi må ansvarliggjøre våre politikere og holde dem ved rette. Foretar de seg noe annet enn det de har blitt valgt for, så må vi ta skrittet å stemme inn noen andre ved neste valg», advarer Asbjørn Wahl.

13 utveier: tema *. * *. Attac Norge 10 år: Fra opptøyer til massemobilisering Jubileumsfest i Trondheim og Oslo Spekulasjon i matfatet 13

14 Attacs første 10 år: Mangfold mot nyliberalisme har alltid vært vår styrke. Attac-lederen intervjues på World Social Forum i Dakar 2011 Attac Norge fylte et vakum ved å organisere kritikere av nyliberalismen utenfor det tradisjonelle bistandsmiljøet, mener tidligere leder i Attac Norge, Vegard Hole. Fra opptøyer til massemobilisering tekst Sveinung Holien, År 2001 var mer enn 11. september og starten på «krigen mot terror»: Attac Norge ble stiftet og Globaliseringskonferansen ble arrangert for første gang. 700 deltok på stiftelsesmøtet til Attac Norge den 31. mai. Noe lignende hadde ikke skjedd i Norge siden «Fremtiden i våre hender» ble stiftet i 1974 på et folkemøte i Nadderudhallen. Mange ulike politiske miljøer hadde store forventninger til Attac, og Torbjørn Jagland stilte med en sjekk på kroner. Etter et seks timer langt møte ble Nina Drange valgt til leder i den nye organisasjonen. Rabulisten, Morgenblad-journalisten og EU-tilhengeren Erling Fossen forøkte å benke seg inn som 2. nestleder, men tapte etter at han fikk bare seks stemmer. 14 Fraksjonskamp I månedene i forkant av stiftelsesmøtet hadde det vært dragkamp og uenighet mellom forskjellige miljøer om hva den nye organisasjonen skulle bli. Daværende leder for Operasjon dagverk, Vegard Hole, fikk høre at Morgenbladet skulle arrangere et møte med representanter for Attac Frankrike i Oslo: - Da jeg tok kontakt med Morgenbladet og bad om å få komme, fikk jeg vite at møtet allerede var fullt, og at jeg ikke fikk delta. Vinteren i forkant av stiftelsesmøtet ble også andre møter om globalisering med internasjonale Attac-navn i Oslo, Bergen og Trondheim avlyst etter at bl.a. Asbjørn Wahl tok kontakt med innledere fra andre Attac-land og ba dem om å ikke stille opp på møtene. I et leserinlegg begrunnet Wahl dette med at arrangørene jobbet for Internasjonale sosialister (IS), en gruppe Wahl understreket at han var veldig kritisk til, uten at de opplyste aktivt om at de representerte IS (Klassekampen ). Hektisk start Nina Drange fikk en hektisk innkjøringsperiode som Attac-leder. Den nystiftede organisasjonen fikk i løpet av sine to første uker skylden for både løvebrenning og opptøyer. Erling Fossen hadde meldt seg ut av Attac i protest etter stiftelsesmøtet, men brukte Attacs navn da han satte fyr på den ene løveskulpturen utenfor Stortinget i sin protest mot den norske grunnloven. Stuntet resulterte i flere kritiske medieoppslag om Attac, men Drange tok skarp avstand fra aksjonen. To uker etter stiftingen ble Attac igjen skyteskive for kritikk fra media i forbindelse med EU-demonstrasjonene i Gøteborg, juni, hvor mer enn 1000 nordmenn var forventet å delta. - De voldsomme forventningene om at det ville bli bråk i Gøteborg satte sitt preg på Attac, sier Vegard Hole til Utveier mennesker deltok i demonstrasjonene som etter hvert utartet til opptøyer og politivold. Både politifolk og demonstranter ble lagt inn på sykehus, og omfattende hærværk, anslått til 100 millioner svenske kroner, ble utført. Tre demonstranter ble skutt av politiet, en av dem ble alvorlig skadet. Nina Drange sa til norske medier at hun var utrolig skuffet over situasjonen. Til Bergens Tidende delte hun ut skyld til begge parter: -Både politi og demonstranter provoserer hverandre. Dette er helt ødeleggende og tar fokus bort fra det vi er kommet for: Å sette en annen dagsorden. Til Utveier sier Nina Drange at hun opplevde stemningen rundt mye av det som skjedde i Gøteborg som veldig god: -Jeg syns det var dumt at vi ikke kunne snakke om alt det positive som foregikk under protestene. Det var veldig mye kult som foregikk, men jeg måtte bruke så mye av medieoppmerksomheten jeg fikk på å ta avstand fra volden som preget deler av protestene. Vegard Hole mener at Attac slettes ikke

15 Sletting av u-landsgjeld var et tidlig Attac-krav. Attac Tromsø er ett av mange aktive lokallag i Norge. Attac var sentral i de globale demonstrasjonene mot G8-møtene. Vegard Hole var leder i Attac Norge i ett år, fra 2002 til Foto: Ellinor Dalby. Attac Norges første store arrangement var demonstrasjonen mot Verdensbanken i kom utelukkende negativt ut av hendelsene: - Nina Drange markerte seg som en stemme som mange fikk sympati for. Hun etablerte Attac som en slags talsperson for den nye bevegelsen. De voldelige hendelsene var helt klart uheldige, men hele situasjonen var preget av en erkjennelse av at demonstrantene måtte tas på på alvor. Det tjente Attac på oktober i 2001 ble Globaliseringskonferansen arrangert for første gang. Nina Drange mener det var et veldig positivt arrangement, også for Attac: - Attac deltok som en del av en bred mobilisering rundt konferansen. Det jeg husker best var optimismen og følelsen av at vi kunne forandre ting. Under konferansen kunne vi få frem våre saker, uten bråk i bakgrunnen. Mange som hadde vært engasjert for 20 år siden fikk ny inspirasjon, og gamle og unge kunne lære av hverandre. Massedemonstrasjoner Våren 2002 ble den da 22 år gamle samfunnsgeografistudenten Vegard Hole valgt til ny leder i Attac. Det kommende året skulle Attac bli sentrale i to store demonstrasjoner: - Vi visste at Verdensbanken skulle ha et møte i Oslo, og spørsmålet var ikke om vi skulle gjøre noe, men hva og hvordan, sier Hole. AKP var initiativtager til et første planleggingsmøte, hvor folk fra forskjellige organisasjoner deltok. - Da jeg tok ordet merket jeg at det plutselig ble veldig stille, og at folk lyttet oppmerksomt. Alle hadde forventninger om at Attac skulle spille en viktig rolle. Det ble bestemt at det skulle arrangeres både en stor motdemonstrasjon og en motkonferanse den 6. juni. -I forkant av motdemonstrasjonen var det en enorm skepsis i norske medier. Jeg husker en VG-forside hvor politiet øvde på å hoppe gjennom flammer. Demonstrantene gjorde imidlertid medienes skepsis til skamme. Rundt glade og fargerike mennesker deltok i demonstrasjonen, som forløp uten noe større hærværk. Attac Norge hadde oppfordret folk til å holde seg unna «Reclaim the streets»-arrangementet i Vaterlandsparken senere på kvelden, men også dette arrangementet forløp uten alvorlige episoder. - I ettertid vet vi jo at vi var unødvendig forsiktige i at vi ikke støttet gatefesten, men i situasjonen var det viktig å nesten overkommunisere at vi ville gjøre alt for at Oslo 2002 skulle bli en fredelig demonstrasjon, sier Hole. Det jeg helt klart tenker nå, er at vi burde hatt mer dialog underveis. Den 15. februar 2003 deltok mennesker i demonstrasjonen i Oslo mot den planlagte Irak-krigen, også den demonstrasjonen forløp uten alvorlige hendelser. - En slik mobilisering hadde neppe vært mulig uten de erfaringene og de nettverkene som vi hadde utviklet gjennom bl.a. protestene mot Verdensbanken. - Stadig behov for Attac Etter året som Attac-leder tok Vegard Hole en master i samfunnsøkonomi. Han jobber i dag i Finansdepartementet og har ikke vært aktiv i Attac på mange år. Han mener imidlertid at det ikke er noe mindre behov for et sterkt Attac i dag enn den gangen han var leder: -- Etableringen av Attac fylte et hull ved at uorganiserte stemmer kritiske til nyliberalismen, utenfor det tradisjonelle bistandsmiljøet, fikk et rom. Det var behov for Attac da, og er det fremdeles. I dag er det bl.a. viktig at man unngår at håndteringen av landene i Sør- Europa gir tilsvarende negative konsekvenser som det håndteringen av gjeldskrisa i Latin- Amerika på 80-tallet ga. Faktaopplysninger er hentet fra artikler i norske aviser fra år 2001 til

16 Feiret 10 år med Attac Norge Krav knyttet til velferd og arbeidsliv i Norge og krav knyttet til internasjonale forhold det å binde disse kravene sammen, å se det hjemlige og det internasjonale samlet, den rollen er det vel knap noen andre enn Attac som kan fylle i dag, sa Ingrid Fiskaa i sin festappell på Kuba. tekst og foto Terje Karlsen Hvem er vi? Hvem skal vi være? Det var nesten fast post på hvert styremøte! Samtidig hadde vi alltid ambisjonene om å være både akademiske og folkelige; det å være nytenkende og grundige, sammen med en folkelig bredde, sa Fiskaa om den første tida i Attac. Fiskaa er tidligere mangeårig styremedlem i Attac, og jobber i dag som statssekretær i Utenriksdepartementet. Attac Norge feiret sitt 10 årsjubileum med fest både i Trondheim og i Oslo. Nærmere 70 møtte opp til feiring av Attac på Fyrhuset i Kubaparken i Oslo. Og omlag 20 feiret i Trondheim. Til festen var det invitert nåværende, tidligere og fremtidige aktivister og medlemmer og venner fra et bredt og mangslungent nettverk. 31. mai 2001 ble Attac Norge formelt stiftet på Folkets Hus i Oslo. 700 mennesker var til stede og det var knyttet store forventninger til denne nye organisasjonen. Intense diskusjoner, og mye entusiasme preget oppstarten, og mye har skjedd disse ti årene. Gjennom ti års arbeid har Attac Norge mange seiere å se tilbake på og mye å feire. Protester mot G8 og G20s agenda kom på dagsorden i Norge gjennom Attacs arbeid. Coca Cola mistet sin monopolposisjon på norske universiteter og høyskoler etter at våre universitetslag gjennomførte kampanje. I 2002 var Attac med da vi samlet mennesker i fredlig og fargerik demonstrasjon mot Verdensbanken, og vi var med da demonstrerte mot krigen i Irak. Vegard Hole var leder for Attac , og tok over etter Nina Drange. En viktig begivenhet var demonstrasjonene han ledet ifm Verdensbakens konferanse juni 2002, og siden mediene hadde Gøteborg-demonstrasjonene fra 2001 friskt i minne fikk han mye oppmerksomhet : 16 Benedikte P. Hansen Verdensbanken hadde forskerkonferanse i Oslo i 2002 noe som skapte en mulighet. Oslo 2002 ble dannet som en paraply for de som skulle demontrere mot Verdensbanken. Men Oslo-demonstrasjonene foregikk fredelig. 50 organisasjoner stod bak, og mennesker deltok i protestene, der Attac Norge hadde en sentral rolle i organiseringen. Attac var ikke part i EU-saken eller knyttet til noe parti. Mange likte den rollen Attac tok som en ledende paraplyorganisasjon i Norge, sa Hole i sin tale. Attacs langvarige arbeid for skatterettferd gir resultater: kampen mot skatteparadis har kommet øverst på dagsorden i UD og kravet om skatt på finanstransaksjoner får stadig bredere tilslutning. Sigrid Klæboe Jacobsen var siste appellant. Hun er i dag styreleder for Tax Justice Network i Norge den norske grenen av et internasjonalt nettverk som jobber for global skatterettferd gjennom internasjonale, regionale og nasjonale tiltak. TJN Norge ble lansert høsten I Trondheim feiret Attac NTNU / Hist dagen med grilling, pølser og brus og politisk film! Det ble vist utdrag fra filmen Inside Job om hvordan økonomer har korrumpert økonomifaget. Håkon Line fra Attac NTNU/ HisT holdt appell: Moderorganisasjonen vår, Attac, ble opprettet etter finanskrisen i øst-asia i Målet var å temme finanskapitalen og hindre en lignende krise i å skje igjen, men dette har vi mislykkes i.likevel begynner flere av kampsakene våre gjennom de siste ti årene å komme på dagsorden, nå som det viser seg at finanssektoren ikke kan skape magisk vekst likevel, sa Line på festen i Trondheim. Folk fortviler over at det ikke finnes alternativer til systemet som nettopp har spilt fallitt, men det er vi som har disse alternativene, og tiltakene som kan kue den overmektige finanssektoren.

17 17

18 1. Attac Norge er 10 år. Hva er ditt bilde av organisasjonen? 2. Hvilken rolle bør Attac søke de neste ti årene? Nina Drange, Attac Norges første leder Kristin Skogen Lund, president i NHO Sten Inge Jørgensen, journalist i Morgenbladet Roar Flåthen, leder i LO: 1. Da vi stiftet Attac var vi mange engasjerte mennesker fra ulike miljøer. Det førte til en del tautrekking i starten. I de ti årene som har gått siden stiftelsesmøtet i mai 2001, har Attac Norge blitt en organisasjon med egen identitet. De nye tillitsvalgte har vokst opp i organisasjonen, og mange har Attac som sitt primære engasjement. Det er en bra ting, men gir samtidig nye utfordringer. Det er lettere å få oppmerksomhet rundt en nystartet organisasjon, og fordi dagens Attac er mer etablert må man finne nye måter for å få sakene sine høyere opp på dagsorden. 2. Attac bør fokusere på sine kjernesaker, og primært være opptatt av den økonomiske globaliseringen og de negative konsekvensene av denne. En sentral oppgave er å knytte sakene til Norge, og til vårt ansvar som innbyggere i et rikt og privilegert land. En viktig sak framover i den norske offentligheten vil være forvaltningen av de resterende oljeressursene og det allerede gigantiske norske oljefondet. Her kan Attac forene kampanjeerfaring og kunnskap om de globale økonomiske prosessene, og spille en viktig rolle i arbeidet for å sikre at etiske hensyn blir ivaretatt. 1. Jeg oppfatter at Attac var en ekstrem antihandels- og antiglobaliserings-aktivist i starten, men som vel over årene har moderert seg, og deltar nå mer som en kritisk røst i forhold til globaliseringsutfordringene knyttet til fattigdom, handel og den globale finansielle arkitektur. Men vi i NHO er ofte grunnleggende uenige i Attacs syn på virkemidler og samfunnssyn. 2. Attac har en misjon som en kritisk røst i diskusjonen om de globale utfordringer vi står overfor. Jeg vil ikke anbefale at organisasjonen går tilbake til en mer aktivistisk og ekstrem retning, noe som vil være lett å avfeie som useriøst i samfunnsdebatten. Det er bra at noen organisasjoner reiser samfunnskritiske spørsmål. Det er demokratiets styrke. Kritiske spørsmål kan lede til at næringslivet lager spennende nye innovasjoner og løsninger som er mer bærekraftige og miljøvennlige. Attac trenger nødvendigvis ikke selv ha svarene på utfordringene. 1. Attac har fortsatt en for bred plattform, noe som reflekterer at mange av medlemmene overvurderer både hva man kan få til som utenomparlamentarisk bevegelse, og hvilken støtte et politisk prosjekt som assosieres med venstresiden i SV har i Norges befolkning. Dette er hovedårsaken til at Attac ikke klarte å sette dagsorden med sin kritikk av finansmarkedet, noe som burde vært hovedoppgaven. Men det er gledelig at de nå samarbeider med Tax Justice Network, og man kan håpe at de spisser dette arbeidet fremover. 2. I kjølvannet av den siste finanskrisen fremstår den internasjonale Attacbevegelsen langvarige kamp for bedre reguleringer som mer legitim enn før. Politikere over hele verden er nå enige i at dagens system, hvor finansaktørene har privatisert gevinsten og kollektivisert tapet, ikke er holdbart. Men politikere glemmer fort, de har lavt kunnskapsnivå om finansmarkedet, og er generelt pysete når det gjelder å stå opp mot så tunge aktører. Attac bør derfor presse dem, med kampanjer, informasjon og aksjoner, til å jobbe målrettet for bedre reguleringer i fremtiden. 1. Attac kom som et friskt pust inn i norsk organisasjonsliv ved oppstarten i 2001, og har bidratt til engasjement og kunnskap. LO har særlig merket seg organisasjonens arbeid mot finansspekulasjon og det store engasjementet for rettferdig skattlegging og mot skatteparadis. I dag er skatt på finanstransaksjoner en hovedsak også for den globale fagbevegelsen. 2. Attac bør fortsette arbeidet for rettferdig fordeling internasjonalt og for det grundige arbeidet de gjør i kampen mot skatteparadis og for skatt på finanstransaksjoner. Vi trenger organisasjoner som går aktivt ut mot den nyliberale verdensorden og dens negative konsekvenser. 18

Spekulanten betaler! Fra finanskrise til finansskatt 0.05 %

Spekulanten betaler! Fra finanskrise til finansskatt 0.05 % Spekulanten betaler! Fra finanskrise til finansskatt 0.05 % innledning 3 Attac ble dannet etter Asiakrisen på slutten av 90-tallet, med mål om å få demokratisk kontroll over finansmarkedene. Attac er en

Detaljer

Den globaliseringskritiske bevegelsen. Steinar Alsos, Attac 19. oktober 2004 leder@attac.no

Den globaliseringskritiske bevegelsen. Steinar Alsos, Attac 19. oktober 2004 leder@attac.no Den globaliseringskritiske bevegelsen Steinar Alsos, Attac 19. oktober 2004 leder@attac.no Disposisjon Globaliseringsmotstandere? Bakteppe Zapatistene i Mexico Økte sosiale motsetninger i vestlige land

Detaljer

Nyhetsbrev fra Attac Norge September 2009

Nyhetsbrev fra Attac Norge September 2009 Nyhetsbrev fra Attac Norge September 2009 1. 10. 000 demonstrerte i Pittsburgh 2. Respekter Irlands nei! 3. Coca- Colas fremferd i India 4. Kapitalflukt og skatteparadis 5. Butikk Attac 1. 10.000 demonstrerte

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv,

Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv, Statssekretær, Kjære alle sammen, Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv, Ingenting er enklere i disse tider enn å kritisere

Detaljer

SKITNE PENGER KAMPEN MOT SKATTEPARADISENE

SKITNE PENGER KAMPEN MOT SKATTEPARADISENE SKITNE PENGER KAMPEN MOT SKATTEPARADISENE ATTAC BLE DANNET ETTER DEN STORE FINANSKRISEN I ASIA PÅ SLUTTEN AV 1990-TALLET, MED MÅL OM Å FÅ DEMOKRATISK KONTROLL OVER FINANSMARKEDENE. ATTAC ER EN FRANSK FORKORTELSE

Detaljer

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889.

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889. Tale 1. mai 2009, Jens Stoltenberg, må kontrolleres mot framføring. Kamp mot ledighet arbeid til alle Kjære alle sammen! Gratulerer med dagen! Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den

Detaljer

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner

Detaljer

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren KS kompetanseprogram Norsk kommunesektor og EU/EØS i praksis - 27. november 2013 EU-delegasjonen og ambassaden

Detaljer

Er konkurranseutsetting og NPM en nødvendig forutsetning for gjennomføring av nye samfunnsreformer? Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten

Er konkurranseutsetting og NPM en nødvendig forutsetning for gjennomføring av nye samfunnsreformer? Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten Er konkurranseutsetting og NPM en nødvendig forutsetning for gjennomføring av nye samfunnsreformer? Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten Skal vi ta en prøveavstemning? Ja eller Nei? En dramatisk

Detaljer

Kjære kamerater, gratulerer med dagen!

Kjære kamerater, gratulerer med dagen! LISE SELNES TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kjære kamerater, gratulerer med dagen! Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å være akkurat her i dag, sammen med dere. Jeg vil takke for det og jeg vil ikke

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

Asbjørn Wahl For velferdsstaten

Asbjørn Wahl For velferdsstaten Asbjørn Wahl For velferdsstaten WTO: Kort historikk Mislykket forsøk med ITO 1948 GATT etableres 1948 1948-1994: 8 forhandlingsrunder Handelsbarrierer reduseres Vendepunkt i 1994: WTO stiftes Vel 140 land

Detaljer

Skitne penger s. 4. Skatteparadis s. 6. Internprising s. 7. Skatteflukt og bistand s. 8. Dette vil Attac s. 10. Dette er Attac s.

Skitne penger s. 4. Skatteparadis s. 6. Internprising s. 7. Skatteflukt og bistand s. 8. Dette vil Attac s. 10. Dette er Attac s. TEXTE NOIR 2006 Skitne penger s. 4 Skatteparadis s. 6 Internprising s. 7 Skatteflukt og bistand s. 8 Dette vil Attac s. 10 Tax Justice Network s. 16 Nordic Tax Justice Network s. 17 Dette er Attac s. 18

Detaljer

Strategi for Arbeiderpartiets internasjonale arbeid

Strategi for Arbeiderpartiets internasjonale arbeid Strategi for Arbeiderpartiets internasjonale arbeid 1 Innhold: Hovedmålsettinger for det internasjonale arbeidet Mandat og oppgaver Fokusområder og politiske prioriteringer Partiets internasjonale nettverk

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Nyhetsbrev fra ATTAC Norge

Nyhetsbrev fra ATTAC Norge Side 1 av 5 Attac Norge Fra: Attac Norge [medlem@attac.no] Sendt: 21. oktober 2010 15:18 Til: Attac Norge Emne: Attac Norges nyhetsbrev september 2010 Vedlegg: image003.jpg; image005.jpg; image007.jpg;

Detaljer

EU og arbeidstagernes rettigheter. Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19.

EU og arbeidstagernes rettigheter. Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19. EU og arbeidstagernes rettigheter Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19. juni, Falkenberg Disposisjon for innledningen; Kort bakgrunnsbilde for krisen i Europa.

Detaljer

VÅTE DRØMMER: - Jeg er president i en gammel, europeisk nasjon, sier Artur Mas, katalanernes øverste politiske leder. Foto: REUTERS / Albert Gea

VÅTE DRØMMER: - Jeg er president i en gammel, europeisk nasjon, sier Artur Mas, katalanernes øverste politiske leder. Foto: REUTERS / Albert Gea 1 sur 9 19/11/2012 10:22 Dagbladet Publisert søndag 18.11.2012 kl. 13:38 VÅTE DRØMMER: - Jeg er president i en gammel, europeisk nasjon, sier Artur Mas, katalanernes øverste politiske leder. Foto: REUTERS

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

2012 Den europeiske union EU

2012 Den europeiske union EU 1 2012 Den europeiske union EU Dersom det blir en oppløsning av EU vil ekstremistiske og nasjonalistiske krefter få større spillerom. Derfor vil vi minne folk i Europa på hva som kan gå tapt hvis prosjektet

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

FIAN Norges Handlingsplan 2015

FIAN Norges Handlingsplan 2015 s Handlingsplan 2015 FIANs visjon er en verden uten sult, der hvert menneske kan nyte sine menneskerettigheter i verdighet og særlig retten til å brødfø seg selv. FIANs formål uttrykkes på følgende måte

Detaljer

Den internasjonale karrieredagen. 29. april 2009

Den internasjonale karrieredagen. 29. april 2009 Den internasjonale karrieredagen 29. april 2009 Velkommen Er du reiselysten? Kan du tenke deg å ta deler av utdanningen din i utlandet? Høres det spennende ut med en internasjonal karriere? På den internasjonale

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

1814: Grunnloven og demokratiet

1814: Grunnloven og demokratiet 1814: Grunnloven og demokratiet Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814 var Norges første folkevalgte nasjonalforsamling. Den grunnla en selvstendig, norsk stat. 17. mai-grunnloven var samtidig spiren

Detaljer

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Transport og miljø Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Å reise har vært viktig for menneskene helt siden de forlot Afrika for vel en million år siden. De har reist fra fattigdom eller

Detaljer

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

- den liberale tankesmien

- den liberale tankesmien - den liberale tankesmien Civita er en liberal tankesmie som har til formål å fremme de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, et sterkt sivilsamfunn og styrket personlig ansvar. Borgerlig side

Detaljer

i et norsk perspektiv

i et norsk perspektiv EU Hva nå? Utviklingen i Europa sett i et norsk perspektiv Professor Kjell A. Eliassen Senter for europeiske og asiatiske studier Handelshøyskolen l BI Seminar, Brussel 23-25 September 2011 Hovedtemaer

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

1. FO vil ha en velferdsstat der verdier som solidaritet og kollektive løsninger står sterkt.

1. FO vil ha en velferdsstat der verdier som solidaritet og kollektive løsninger står sterkt. F O S I N N S P I L L T I L D E T R E G J E R I N G S O P P N E V N T E U T V A L G E T S O M S K A L F O R E T A G J E N N O M G A N G A V E Ø S - A V T A L E N O G Ø V R I G E A V T A L E R M E D E U

Detaljer

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE 2016-2019 INNLEIING Organisatorisk plattform er vedteken av Unge Venstres landsmøte 2015 og gjeld for perioden 2016-2019. Det er berre landsmøte som i perioden

Detaljer

Ti forventninger til regjeringen Solberg

Ti forventninger til regjeringen Solberg kunnskap gir vekst Ti forventninger til regjeringen Solberg Kontaktperson: leder Petter Aaslestad mobil: 915 20 535 Forskerforbundet gratulerer de borgerlige partiene med valget og vi ser frem til å samarbeide

Detaljer

Frankrike sliter med krigsgjeld

Frankrike sliter med krigsgjeld Side 1 av 5 Finanskrise og aristokratiets opprør Adelens kamp mot kongen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15.

Detaljer

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering

Detaljer

ÅRSMELDING 2015. Foto: M. Jabaly

ÅRSMELDING 2015. Foto: M. Jabaly ÅRSMELDING 2015 2015 har vært et år der den internasjonale situasjonen har hatt sterkere fokus på andre deler av Midtøsten, men der situasjonen for befolkningen i Gaza er like vanskelig. Befolkningen er

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett er et samlebegrep for metoder som brukes for å involvere innbyggere i beslutningsprosesser. Deltakende budsjett, eller Participatory Budgeting,

Detaljer

SAK 9 ARBEIDSPLAN INTERNASJONALT UTVALG

SAK 9 ARBEIDSPLAN INTERNASJONALT UTVALG SAK 9 ARBEIDSPLAN INTERNASJONALT UTVALG Bakgrunn Arbeidsplanen er landsmøtets «bestilling» til internasjonalt utvalg (IU) og vil utgjøre grunden og legge føringene for utvalget arbeid frem til landsmøtet

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Markedsplan Radio Revolt:

Markedsplan Radio Revolt: Markedsplan Radio Revolt: De aller største utfordringene til Radio Revolt slik radioens markedsgruppe ser det i dag er som følger: Studenter og unge svarer altfor mye Ikke hørt om / ingen kjennskap til,

Detaljer

11 Eg i arbeidslivet

11 Eg i arbeidslivet 11 Eg i arbeidslivet Arbeidsmarknaden Arbeidsmarknaden er stadig i utvikling. Ein kan rekne med å måtte skifte yrke fleire gonger gjennom ein arbeidskarriere. Arbeidsmarknaden blir meir internasjonal.

Detaljer

Nok mat til alle og rent vann.

Nok mat til alle og rent vann. Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om

Detaljer

Leders tale 2007 16 02 07. Kjære fylkesårsmøte.

Leders tale 2007 16 02 07. Kjære fylkesårsmøte. Leders tale 2007 16 02 07 Kjære fylkesårsmøte. Velkommen til et nytt toppmøte i Senterpartiet i Sør-Trøndelag. Det er en glede for meg å møte dere for en meningsutveksling, en politisk diskusjon og for

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017. PROSJEKTPLAN Prosjekt Ung medvirkning og innflytelse Hensikt Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Detaljer

Sørafrikanerne sin frihet var aldri til salgs for Nelson Mandela.

Sørafrikanerne sin frihet var aldri til salgs for Nelson Mandela. 1 Gerd Kristiansen: 1. mai på Youngstorget Kamerater! Venner! 4 6 6 6 4. Dette fangenummeret var Nelson Mandela sin identitet gjennom 27 år på Robben Island! Gang på gang fikk han sjansen til å slippe

Detaljer

EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA

EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA Fra Forskningsmelding til utlysning Forskningsmeldingen: Europa og rett og politikk som

Detaljer

Veier og blindveier i kampen om det gode arbeidsliv. Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten

Veier og blindveier i kampen om det gode arbeidsliv. Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten Veier og blindveier i kampen om det gode arbeidsliv Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten Det brutale arbeidsliv Dramatisk økning i uføretrygding Sterkt økende arbeidspress Kraftig vekst i yrkesskader

Detaljer

Kunnskaper og ferdigheter

Kunnskaper og ferdigheter Kunnskaper og ferdigheter 7 Organisasjoner er viktige i demokratiske land fordi de sørger for at det er noen til å forsvare medlemmer som er arrestert. at myndighetene har flere muligheter til å kreve

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Å etablere et demensvennlig samfunn

Å etablere et demensvennlig samfunn Å etablere et demensvennlig samfunn Vår historie fra North Lanarkshire Sandra Shafii & Arlene Crockett Arendal 23. mars 2015 Vi har en historie å fortelle Hvorfor vi startet Hvordan vi gjorde det Hva som

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

På en grønn gren med opptrukket stige

På en grønn gren med opptrukket stige Helgekommentar Moss Avis, 10. desember 2011 På en grønn gren med opptrukket stige Av Trygve G. Nordby Tirsdag denne uken våknet jeg til klokkeradioen som fortalte at oppslutningen om norsk EU medlemskap

Detaljer

Kriterier for Fairtrade-byer

Kriterier for Fairtrade-byer Kriterier for Fairtrade-byer Stiftelsen Max Havelaar Norge Storgata 11 0155 OSLO Tlf: 23 01 03 30 Faks: 23 01 03 31 E-post: maxhavelaar@maxhavelaar.no Hjemmeside: www.maxhavelaar.no Guide for Fairtrade-byer

Detaljer

Interkulturelt naboskap Den Europeiske Nabodagen som inkluderende verktøy

Interkulturelt naboskap Den Europeiske Nabodagen som inkluderende verktøy Interkulturelt naboskap Den Europeiske Nabodagen som inkluderende verktøy Anne Line Grimen Bergen Bolig og Byfornyelse KF Hvorfor nabodag? Økende kulturelt mangfold i kommunale boliger; nær halvparten

Detaljer

Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad. Dokument 8: S (2013 2014)

Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad. Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje

Detaljer

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud No more bad girls? Trinn: Videregående trinn Tidspunkt: 20.08. - 03.10.10 Varighet: En skole time

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

Tillitsverv i Changemaker

Tillitsverv i Changemaker Tillitsverv i Changemaker 1 Changemaker er noe av det beste norsk ungdom har å by på. - Jonas Gahr Støre Om heftet Dette heftet er ment som en veiledning til alle medlemmene i Changemaker, og skal gi en

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

HS 02/08 SAK 018/08. Hovedstyret. Politisk leder. Sak 018/08: Politisk leder informerer FORSLAG TIL VEDTAK: Saken tas til orientering.

HS 02/08 SAK 018/08. Hovedstyret. Politisk leder. Sak 018/08: Politisk leder informerer FORSLAG TIL VEDTAK: Saken tas til orientering. HS 02/08 SAK 018/08 Til: Hovedstyret Fra: Politisk leder Sak 018/08: Politisk leder informerer Vedlagt følger notat fra politisk leder. FORSLAG TIL VEDTAK: Saken tas til orientering. Synliggjøring /profilering

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

http://www.samfunnsveven.no/eintervju

http://www.samfunnsveven.no/eintervju http://www.samfunnsveven.no/eintervju Intervjuskjema Takk for at du deltar i skolevalgundersøkelsen! For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god tid, og at du besvarer

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

24.01.2014. Når uhellet er ute. Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon

24.01.2014. Når uhellet er ute. Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon Når uhellet er ute Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon 1 2 Media i en krisesituasjon Er ofte først på ballen Vet ofte mer enn du gjør Dekker hendelsen løpende på nett Tøff konkurranse om å være først

Detaljer

Høgliaposten Utgave 1/2012.

Høgliaposten Utgave 1/2012. Informasjonsavis for Høglia Borettslag. Høgliaposten Utgave 1/2012. Publisert 15.01.2012 Vedlikehold. Det mest prekære vedlikeholdet på bygningsmassens tak er godt i gang. Grunnet været vi har hatt den

Detaljer

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EU Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EUs prinsipper Overnasjonalitet Vedtak er forpliktende Det indre markedet (fra 1993) Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft

Detaljer

!, fjs. sam fun nsf~g

!, fjs. sam fun nsf~g !, fjs Mette Jostein Haraldsen Ryssevik sam fun nsf~g Kapittel 3: Norsk mangfold 40 Deli Kultur og samfunn - ä leve sammen Typisk norsk? 41 Hvem er norsk? 43 Bade norsk og same 44 Norge - et kristent land?

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN

GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN BA-Kompetanse 2010 Son, juni 2010 Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN 1. NOEN FAKTA 2. KINA I FARTA 3. INDIA KOMMER ETTER 4. HVA SKJER I HELLAS?

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

Resolusjon = Fellesuttalelse; vedtak fattet på møter (folkemøter, i partier, foreninger osv.), særlig da om vedtak av politisk natur.

Resolusjon = Fellesuttalelse; vedtak fattet på møter (folkemøter, i partier, foreninger osv.), særlig da om vedtak av politisk natur. Rebekka Jynges blogginnlegg fra FNs Generalforsamling i New York: 18. oktober 2012: Resolusjon, mottakelse og barns rettigheter: Fra det norske leksikon: Resolusjon = Fellesuttalelse; vedtak fattet på

Detaljer

1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken

1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken Ole Roger Berg, leder i Buss- og Sporveisbetjeningens Forening, Trondheim Bakgrunn: BSF, Team Trafikk, Nettbuss, NSB 1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken Starter i 1989 da det blir klart

Detaljer

Velkommen til barnekonferansen 7.-10. oktober 2010 i Oslo. Informasjonspakke

Velkommen til barnekonferansen 7.-10. oktober 2010 i Oslo. Informasjonspakke Velkommen til barnekonferansen 7.-10. oktober 2010 i Oslo Informasjonspakke Invitasjon til Framfylkingens barnekonferanse 7.-10. oktober 2010 i Oslo - meld dere på barnekonferansen før 6. september! Har

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

Vennskap Tromsø- Gaza er en religiøs- og partipolitisk uavhengig organisasjon som har som formål å fremme:

Vennskap Tromsø- Gaza er en religiøs- og partipolitisk uavhengig organisasjon som har som formål å fremme: ÅRSMELDING 2011 I 2011 var det 10 år siden Tromsø og Gaza by ble vennskapsbyer. Vi skulle selvsagt ha ønsket at markeringen av disse 10-årene kunne ha skjedd sammen med et fritt Gaza og et fritt Palestina.

Detaljer

STEN INGE JØRGENSEN TYSKLAND STIGER FREM

STEN INGE JØRGENSEN TYSKLAND STIGER FREM STEN INGE JØRGENSEN TYSKLAND STIGER FREM Om forfatteren: STEN INGE JØRGENSEN (født 1970) er utenriksjournalist i Morgenbladet. Han har blant annet tidligere gitt ut bøkene Vesten mister grepet (2007) og

Detaljer

Ideelle organisasjoners særtrekk og merverdi på helse- og omsorgsfeltet

Ideelle organisasjoners særtrekk og merverdi på helse- og omsorgsfeltet Ideelle organisasjoners særtrekk og merverdi på helse- og omsorgsfeltet Håkon Dalby Trætteberg Karl Henrik Sivesind 2 Disposisjon 1. Innledning- problemstilling, data, gyldighet 2. Foreliggende forskning

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Forankring av det internasjonale arbeidet Visjon og prinsipper Grunnlaget for Utdanningsforbundets arbeid finner vi i formålsparagrafen: Utdanningsforbundet

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

Hvis det er slik at det landes torsk verd 300 millioner mer i året enn det som blir registrert, har vi flere problem:

Hvis det er slik at det landes torsk verd 300 millioner mer i året enn det som blir registrert, har vi flere problem: Fylkesråd for plan og økonomi Beate Bø Nilsen Orientering om svart økonomi Narvik, 07. april 2014 Fylkesordfører, fylkesting! I dag skal jeg snakke om et tema hele fylkestinget, samtlige partier og representanter

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

2003-2013 LO/GLTE er 10 år

2003-2013 LO/GLTE er 10 år 2003-2013 LO/GLTE er 10 år LO/GLTE ble dannet på et stiftelsesmøte for 10 år siden. Det må vi kunne si var en bra sammenslåing av 6 Samorganisasjoner. Vi har hatt rimelig mange arbeidsoppgaver og tatt

Detaljer

Valget 2015 er et retningsvalg

Valget 2015 er et retningsvalg Valget 2015 er et retningsvalg FOTO: JAN INGE HAGA Sammen har LO og Arbeiderpartiet kjempet for at norsk arbeidsliv skal være trygt og godt for alle som jobber her i landet. Vårt arbeidsliv skal være tuftet

Detaljer

Stortingets spørretime 15.4.2015

Stortingets spørretime 15.4.2015 Stortingets spørretime 15.4.2015 Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:40:34]: Regjeringen har hatt ett svar på alle utfordringer i offentlig sektor. Det er sammenslåinger og sentralisering. Jan Tore Sanner

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Hva kan jeg som innbygger gjøre? skatte- ParaDi sfri sone

Hva kan jeg som innbygger gjøre? skatte- ParaDi sfri sone Hva kan jeg som innbygger gjøre? skatte- ParaDi sfri sone Skatteparadisfrie soner 3 Hva har skatteparadis med min kommune å gjøre? Skatteparadisene er en viktig årsak til den siste finanskrisa som nå skaper

Detaljer

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Eirik Sivertsen Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Takk for invitasjonen til å delta på dette seminaret i Alta og til å snakke om urfolkenes rolle i det arktiske samarbeidet. Jeg vil innledningsvis si

Detaljer

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over.

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Det er mange år siden papiravisene begynte sin nedgang med redusert opplag. Det skjedde sannsynligvis samtidig med, og som en årsak av

Detaljer

Skrevet av Johan I. Holm fredag 07. november 2008 14:24 - Sist oppdatert fredag 07. november 2008 14:36

Skrevet av Johan I. Holm fredag 07. november 2008 14:24 - Sist oppdatert fredag 07. november 2008 14:36 Alt tyder på at Storbritannia ikke blir med i pengeunionen og Euroland, hvor heller ikke Danmark og Sverige befinner seg. Hva burde dette bety for Norge? Å dømme etter mangelen på balansert informasjon

Detaljer

Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling. Førde, 14. mai 2013

Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling. Førde, 14. mai 2013 Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling Førde, 14. mai 2013 1 Oversikt Hvorfor visjoner? Formål og visjon Stiftelsenes rolle i norsk samfunn (et av landene med flest stiftelser pr. 100.000

Detaljer

Forventningar til og utfordringar for nettlærarane

Forventningar til og utfordringar for nettlærarane Forventningar til og utfordringar for nettlærarane Jostein Tvedte, Høgskulen Stord/Haugesund = nettlærar sidan starten (JITOL/NITOL) = seksjonsleiar for IKT i avd. for LU =medlem av styret i HSH Kven er

Detaljer