Bli med på Attacs sommeruniversitet. UtveierNr

Transkript

1 Bli med på Attacs sommeruniversitet UtveierNr Et medlemsblad utgitt av attac Attac Marokko kjemper for demokrati Spekulasjon i matfatet Attac Norge 10 år 700 deltok på stiftelsesmøtet til Attac Norge i Gjennom ti år har Attac satt internasjonal økonomisk urettferdighet på dagsorden er hjemme. Les om de første årene her. 1

2 utveier: innhold Å avvæpna marknadene 4 Attacs sommeruniversitet bli med! 6 - Attac Marokko kjemper for demokratiet 8 TEMA: Attac Norge 10 år 13 Fra opptøyer til massemobilisering 14 Den internasjonale Robin Hood-skattkampanjen 24 ANMELDELSER 30 Ansvarlig redaktør: benedikte pryneid hansen/benedikte@attac.no Redaktør: Terje Karlsen/terje@attac.no I redaksjonen dette nummer: Bodil Chr. Erichsen, Sjur C. Papazian, Torkil Hvidsten, Sveinung Holien og Anja Askeland. Utgaven er støttet av: Norad. Kontakt: Attac Norge, Fredensborgveien 6, 0177 Oslo Telefon: E-post: attac@attac.no Web: / utveier.attac.no Layout: Ellen Renberg Trykk: Merkur Trykk Forsidefoto: Ellinor Dalby Baksidefoto: Ellinor Dalby Sitér oss gjerne, men oppgi kilde. Signerte artikler representerer ikke nødvendigvis Attac Norges eller Attac Utveiers syn. 2

3 Den arabiske våren. En europeisk sommer? utveier: Leder Revoltene i den arabiske verden har vist styrken til folkelige bevegelser og spredt håp til sosiale bevegelser over hele verden. I Europa sprer en annen demokratibølge seg over kontinentet. Demonstrasjoner i tusenvis av byer i Spania, massemobilisering i Hellas og kulturelle protester i Portugal markerer starten på det som ser ut til å bli en fortsettelse av den arabiske våren: en europeisk sommer. Attac-bevegelsen har bikket ti år og vi ser tilbake på ti utrolig spennende og suksessfulle år. Som et motsvar til finanskapitalens frislipp og flere tiårs negative konsekvenser for menneskers livsgrunnlag ble Attac dannet og vokste raskt til en global bevegelse. Det er derfor naturlig at Attac er med når vi nå ser folkelige protester og opprør fra Maghreb til Madrid. Attac Tunisia spilte en viktig rolle i revolusjonen for nye og bedre sosiale og demokratiske kår for de menneskene som led under diktaturet, og for muligheten til å være aktivister i et fritt land. Real Democracy NOW!-bevegelsen har raskt spredt seg fra torg og gater i Spania til hele Europa, og vi snakker om en paneuropeisk revolusjon. Unge mennesker, de som lever med 40 % arbeidsledighet i Spania, sier nå at nok er nok. De tolererer ikke lengre urettferdigheten i å betale for finanskapitalens børsfest gjennom usosiale kutt og mindre demokrati. Attac Spania er med i bevegelsen, og over hele Europa viser resten av det europeiske Attac-nettverket solidaritet gjennom protester og politisk arbeid for forandring. På Verdens Sosiale Forum i Dakar i februar d.a. klarte det globale Attac-nettverket for første gang å samles til felles koordinering. Der fikk vi oppdateringer fra arbeidet mot frihandelsavtaler i Togo og Norge, fra kampen mot skatteparadis i Frankrike og Argentina. Japan, en sterk Attac-avdeling, delte erfaringer fra det alternative toppmøtet de var med å arrangere da Sør-Korea var vert for G20-toppmøtet i november Like etter ble Japan rammet av naturkatastrofe, som ble til en menneskeskapt atomkraftkrise. Dette rammet også våre venner i Attac Japan. Deres historier og kamp har blitt gjenspeilt i Tyskland hvor Attac har spilt en stor rolle i arbeidet for fremtidig økologisk bærekraftig energiforsyning. Attac har, så langt, en kort historie. Likevel har vårt arbeid vært betydelig. Her hjemme kan vi se tilbake på våre bidrag til store folkelige mobiliseringer mot krigen i Irak, mot Verdensbankens politikk for Nords fortsatte hegemoni over Sør, og for en ny kurs, da vi bidro til å velte Høyre-regjeringen. Vi har satt G8 og G20s selverklærte og illegitime makt på dagsorden, og våre lokallag klarte å stoppe Coca Colas monopol på norske universiteter og høyskoler. Vi må likevel se framover. I kampen mot skatteparadis har vårt kontinuerlige arbeid med saken bidratt til at kapitalflukt er øverst på dagsorden i UD. Og, sammen med stadig flere, holder vi saken varm. Vi har fortsatt ikke fått en skatt på finanstransaksjoner, som har vært en kjernesak siden starten. Men gjennom kunnskapsspredning og sterke allianser, nasjonalt og internasjonalt, er vi nå nærmere et politisk vedtak enn noensinne. På Attacs europeiske sommeruniversitet i august møtes vi for å fortsette kampen. For oss alle har Attac Island stått som et forbilde i arbeidet for et annet system, for å avvæpne markedene. I Mallorca, hvor Attac står sterkt, har de «los indignados» endret navnet på det som heter Plaza España til Iceland Square, for å hedre islendingenes kamp mot nyliberalismen. Solidariteten og styrken i det globale Attac-nettverket styrkes gjennom felles kamp. Benedikte Pryneid Hansen, leder Attac Norge 3

4 Å avvæpna marknadene av Ignacio Ramonet, Trykt i Le Monde Diplomatique, desember1997 Tyfonen som herjar på Asia-børsane, trugar resten av verda. Globaliseringa av finanskapitalen er i ferd med å setja befolkningane i ein tilstand av allmenn utryggleik. Denne globaliseringa omgår og devaluerer nasjonane og statane deira som dei rette stadene for utøving av demokrati og som garantistar for det sosiale felleseiget. Finansglobaliseringa har elles skapt sin eigen stat. Ein overnasjonal stat med eigne organ, eigne nettverk for påverknad og eigne middel til handling. Det dreiar seg om konstellasjonen Det internasjonale pengefondet (IMF), Verdsbanken, Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) og Verdshandelsorganisasjonen (WTO). Desse fire organisasjonene talar med éi røyst med gjenlyd i nesten alle dei store media for å lovprisa «marknadens velsigningar». Denne verdsstaten er ei makt utan samfunn, denne rolla har nemleg finansmarknadene og dei gigantiske selskapa som verdsstaten representerer, og konsekvensen av dette er at dei 4 Ignacio Ramonet, fotografert i Geneve, 2. mai Foto: Wikimedia Commons reelt eksisterande samfunna blir samfunn utan makt 1). Og denne stoda forverrar seg stadig. Såleis er WTO, etterfølgjaren til GATT frå 1995, ein institusjon utstyrt med overnasjonal myndigheit, verna mot all styring frå det parlamentariske demokratiet. Når ei sak først er lagd fram for WTO, kan organi sasjonen erklæra at nasjonalt lovverk på områda arbeidsrett, miljø eller folkehelse «strir imot handelsfridommen» og krevja endringar i lovverket 2). I tillegg har det innanfor ramma av OECD gått føre seg forhandlingar sidan mai 1995 som offentlegheita i medlemslanda ikkje har hatt innsyn i, og som gjeld den svært viktige multilaterale avtalen om investeringar (mai), som skal vera klar til underteikning i 1998, og som er meint å gi uinnskrenka rettar til investorane i høve til regjeringane. Avvæpninga av finansmakta må bli ei viktig folkeleg oppgåve dersom ein vil unngå at verda i neste hundreåret blir omskapt til ein jungel der det er rovdyra sin rett som gjeld. Kvar dag bølgjar rundt 1500 milliardar dollar att og fram i spekulativ jakt på variasjonar i valutakursane. Denne manglande stabiliteten i valutaene er ei av årsakene til stigande realrenter, som bremsar forbruket til husstandane og investeringane i næringslivet. Han aukar underskotet på offentlege budsjett og pressar dessutan pensjonsfonda, som forvaltar hundrevis av milliardar dollar, til å krevja av selskapa at dei presterer stadig høgare aksjeutbyte. Dei første offera for denne jakta på profitt er arbeidstakarane, for massive oppseiingar lyfter børsverdien

5 fakta av selskapa dei tidlegare var tilsette i. Kan samfunna tola det utolelege i lang tid? Det hastar med å kasta sand i dette maskineriet av øydeleggjande kapitalrørsler. På tre måtar: avskaffing av «skatteparadisa», auka skatt på kapitalinntekter, og avgifter på finanstransaksjonar. Dei mange skatteparadisa er stader der bankane får halda drifta si hemmeleg, ein praksis som berre tener til å kamuflera regelbrot og anna mafiaverksemd. Milliardar av dollar blir såleis ikkje gjenstand for noka som helst skattlegging, til beste for dei mektige og finansinstitusjonane. Alle dei store bankane verda over har nemleg filialar i skatteparadisa og får stor profitt frå desse. Kvifor ikkje erklæra ein finansboikott av til dømes Gibraltar, Caimanøyane eller Liechtenstein ved å forby bankar som samarbeider med offentlege styresmakter å opna filialar der? Skattlegging av finansinntektene er eit demokratisk minstekrav. Desse inntektene bør skattleggjast på nøyaktig same nivå som arbeidsinntektene. Det skjer ingen stader, og slett ikkje i Den europeiske unionen. Den totale fridommen kapitalen har til å Ignacio Ramonet er en spansk journalist og skribent, og han var sjefredaktør i Le Monde diplomatique fra 1991 til Originalversjonen av denne artikkelen inspirerte stiftelsen av Attac i Frankrike, og bidro til den bevegelsen som også førte til opprettelsen av Attac Norge i Denne norske oversettelsen stod på trykk i Økonomisk apartheid (2006). I forbindelse med Attac Norges 10-årsjubileum trykker vi derfor Ramonets artikkel, og Utveier forsøker gjennom denne utgaven å trekke noen linjer bakover tiø de siste 10 årene med Attac i Norge. flytta seg rundt, destabiliserer demokratiet. Difor er det nødvendig å innføra stabiliserande ordningar. Ei slik er Tobin-avgifta, som har fått namn etter James Tobin, nobelprisvinnaren i økonomi som første gong føreslo ei slik avgift i Det dreiar seg om å leggja ei beskjeden avgift på alle transak sjonane på valutamarknadene for å stabilisera dei og samstundes skaffa inntekter til det internasjonale samfunnet. Med eit avgiftsnivå på 0,1 % ville dei årlege inntektene frå Tobin-avgifta komma opp i rundt 166 milliardar dollar, to gonger det årlege beløpet som krevst for å utrydda den verste fattigdommen i tida fram til byrjinga av neste hundreåret 3). Ei rekkje ekspertar har vist at ei iverksetjing av denne avgifta ikkje byr på tekniske problem 4). Ei innføring av denne avgifta ville vera eit slag mot den liberalistiske overtydinga til alle dei som uavlateleg repeterer at det ikkje finst alternativ til det systemet vi har no. Kvifor ikkje skipa, på verdsbasis, den ideelle organisasjonen «Action pour une taxe Tobin d aide aux citoyens (Attac)»? Organisasjonen ville, i eit samarbeid med fagorganisasjonar og foreiningar som arbeider for kulturelle, sosiale eller økologiske føremål, kunna verka som ei formidabel folkeleg pressgruppe overfor regjeringane for å pressa dei til endeleg å krevja ei effektiv innføring av denne globale solidaritetsskatten. Oversatt av Vidar Rekve 1) sjå André Gorz, Misères du présent, richesse de l avenir, Galilée, Paris 1997, og Bernard Cassens bidrag til kollokviet «La social-démocratie à l heure de la mondialisation», organisert av det politiske partiet Parti québécois (pq) i Québec 27. og 28. september Merk òg at Groupe de Lisbonne, leidd av Riccardo Petrella, om kort tid gir ut ein studie med tittelen Le Désarmement financier på forlaget Labor i Brussel. 2) sjå François Chesnais, La Mondialisation du capital, Syros, Paris 1997 (ny, større utgåve). 3) Rapport sur le développement humain Economica, Paris ) sjå Mahbub Ul Haq, Inge Kaul, Isabelle Grunberg, The Tobin Tax: Coping with Financial Volatility, Oxford University Press, Oxford Sjå Le Monde diplomatique, februar

6 Attacs sommeruniversitet bli med! European Network Academy i Freiburg Det europeiske Attac-nettverket organiserer i år sommeruniversitetet European Network Academy (ENA) i Freiburg i Sør-Tyskland. Her blir det hver dag innledninger, gruppediskusjoner, verksteder og et stort kulturprogram. Du kan velge og vrake mellom opp til 20 parallelle verksteder. Det ventes omkring 800 deltakere fra et 20-talls land i Europa, men også deltakere fra Afrika, Amerika og Asia. På alle arrangementene vil det være oversettelse til og fra engelsk. Sommeruniversitetet arrangeres på universitetsområdet midt i den gamle bydelen i Freiburg. Sør Europa er nå i opprør over at mer enn tredjedelen av et helt ungdomskull går uten arbeid. De demokratisk valgte organene blir nå satt under administrasjon av finansoligarkene og bankene. De som skapte krisa ved å lobbe gjennom frislepp av finanssektoren og med overstadige utlån som resultat, krever nå å diktere betingelsene for hvem som skal betale regninga. I håp om å redde mest mulig av sine utlån, tvinger de regjeringene til sparetiltak. Ungdommen finner seg ikke i politikernes hjelpeløshet når det gjelder å skape en bedre økonomisk framtid. De går ut i gatene for å vise sitt sinne, inspirert av arbeidsledige grønnsakselgere i Tunis. I Freiburg får du muligheten til å sette deg inn i den politiske bakgrunnen, og å høre på og snakke med de som står midt oppe i stridighetene. Opprøret i Nord-Afrika har ført til store endringer i flere arabiske land. I Freiburg blir det en egen opprørsdag der du kan få førstehånds informasjon fra folk som står midt oppe i begivenhetene. Du vil få et inntrykk både av bredden og av forskjellene mellom landene i regionen. I Tyskland og Frankrike er det nå bred politisk støtte både fra venstre og høyre for Attacs gamle kampsak om skatt på finanstransaksjoner. Siste nytt er at også Sarkozys parti i Frankrike støtter innføring av en slik skatt, selv om skatten bare innføres innen EU eller innen euro-sonen. Sommeruniversitetet gir mange mulighet for de som vil orientere seg bedre i dette politiske landskapet, hit kommer mange av Attacs mest aktive pådrivere for saken. Media ser nå mer eller mindre ut til å glemme at verden står midt oppe i store problemer med hensyn til økologi og klima, og at disse stadig blir vanskeligere. 6

7 Påmelding og program: Sommeruniversitetet nærmer seg med stormskritt, og det er nå klart for å melde seg på. Attac Norge arrangerer felles reise. Sommeruniversitetet finner sted fra 8. til 14. august, og skal være til nytte og glede både for nykommere og for de med lang fartstid i Attac, for gateaktivister og for de som liker å grave i finanssystemet. Bli med og møt Attac-ere fra hele verden. Sommeruniversitet til Attac glemmer ikke dette. Om du er interessert i problemstillinger knyttet til klimakrise, landbruk, sikker forsyning vann og mat, fornybar energi og liknende, så vil det være et bredt spekter av innledninger og verksteder. Sommeruniversitetet dreier seg ikke bare om å skaffe seg mer innsikt og flere kontakter, men også om å styrke organisering og samarbeidsrelasjoner slik at Attac og samarbeidende organisasjoner skal få større slagkraft. Og det blir mulighet til å ta del i andres erfaringer og å kaste seg utpå for å få tilbakemelding på egne tanker og ideer. Denne sammenkomsten skal også styrke nettverk og handlingsevne for å komme videre med å skape vår felles framtid. De som deltok på forrige sommeruniversitet i Saarbrücken husker nok godt kulturinnslagene og konsertene som ble arrangert om kveldene. Kulturprogrammet og konsertene denne gangen er minst like bra som forrige gang. tekst Petter Håndlykken Hver dag vil det være et stort, felles FORUMmøte midt på dagen. På formiddagen og ettermiddagen blir det en økt med opp til 20 parallelle gruppeverksteder om ulike tema, foreslått og forberedt av Attac-lokallag i forskjellige land. Det blir ca 150 forskjellige verksteder, med stor bredde i tema. Noen få av temaene er «Alternative Concepts for Democracy», «International and European Clearing Union», «Founding a European ethical bank», «Politics without Politicians», «International corporate taxation». Det blir også grupper for deg som er nykommer i Attac. Her finner du temaer som «Innføring i finanssystemet», «Praktisk gjennomføring av aksjoner», «Verksted i klatreteknikk», «Sambattac samba i aksjoner». Onsdag formiddag blir det flere samlinger og verksteder der vi ser på hva som skjer i Nord- Afrika. På den såkalte «Opprørsdagen» vil du få siste nytt om de historiske hendelsene som pågår nå. Det blir innledninger, diskusjoner samt kulturelle bidrag fra Nord-Afrika. På de store FORUM-møtene midt på dagen kommer det gode innledere fra åtte ulike land, blant annet Christian Felber (Attac Østerrike), Pedro Páez (Bank of the South, Ecuador), Marica Frangakis (Attac Hellas) og Susan George (Attac Frankrike). Det blir innledninger og diskusjoner for sommeruniversitet: Hva bør nå være våre utfordringer i forhold til utviklingen i finanssektoren, demokratiutvikling, økologi og sosiale samfunnsforhold? For deg som vil engasjere deg i Attac, er sommeruniversitet også stedet for å diskutere strategier og aksjoner framover og for å knytte nye kontakter med likesinnede i andre land. Hit kommer folk fra hele Europa, men også fra Togo, Marokko, Elfenbenskysten, USA, Canada og Japan! De kulturelle innslagene gjorde stort inntrykk på deltakerne ved forrige sommeruniversitet. Det blir minst like bra denne gangen, med konserter om kvelden med musikk fra mange land, kabaret, videokunst, utstillinger, teater og kreative verksteder der deltakerne lager egne bidrag. På nettsidene til sommeruniversitetet finnes siste nytt om programmet og arrangementet, og her kan du også melde deg på: Ved påmelding må du også velge overnatting. Attac Norge har felles overnatting på campingplass med telt, så vi anbefaler å velge denne varianten. Mange folk fra hele verden har allerede meldt seg på, bli med du også! Attac Norge gjør det enkelt og rimelig for deg å bli med ved at vi har satt opp en fellesreise: Vi reiser med buss fra Oslo til København, og så tar vi nattoget videre til Freiburg. På denne måten får vi en koselig og miljøvennlig reise, og du kan sove deg gjennom store deler av veien. Vi drar fra Oslo mandag 08. august kl med Säfflebussen, og er fremme i København kl Der har vi et par timer før toget går kl På toget leier vi egne sovekupeer, med plass til 6 personer pr kupe, og vi kommer fram til Freiburg kl neste dag. Hjemreisen skjer på samme måte, og toget går fra Freiburg kl den 14. august. Vi er i København kl neste dag, og bussen hjem går fra Malmø kl og er fremme i Oslo kl Hele reisen koster kun 700 kroner for studenter, skoleelever og arbeidsledige, og 1000 kroner for fullprisbilletter. Dette er et godt tilbud hvor Attac sponser store deler av reisekostnadene! Det avhenger imidlertid av at vi bestiller togbilletter raskt, så meld deg på i dag! Det er også mulig å reise i oppgraderte kupeer på toget med 4 eller 2 senger i hver kupé og frokost på toget. Se mer om kupéalternativene på bahn. com. Påmelding til reisen og bestilling av togbilletter skjer gjennom Attac, for å oppnå best mulige rabatter. Dersom du ønsker oppgradert soveplass så gi beskjed om det i påmeldingen, så gjør vi så godt vi kan for å få til det. Dette avhenger imidlertid av at det er flere som ønsker samme standard, slik at vi får fylt opp kupeene. For mer informasjon og påmelding til reisen, ta kontakt med ena@attac.no. Sjekk også ut eventen «Attac Norge reiser til ENA» på Facebook. 7

8 Den arabiske verden preges av den ene omveltningen etter den andre. Her i Europa ser vi spent på det økende samfunnsengasjementet som flere av oss håper å kunne importere. Hva Attac i Marokko gjør i denne situa sjonen er derfor av stor interesse. Attac Marokko kjemper for demokratiet tekst Sjur C Papazian Den arabiske våren, som den pågående demokratiseringsbølgen i Nord-Afrika og Sørvest-Asia blir kalt, synes å være et resultat av sult, fattigdom og høye matpriser, økonomisk nedgang og høy arbeidsløshet, samt økte inntektsforskjeller og utbredt regjeringskorrupsjon. Inspirert av hendelser i Tunisia og Egypt satte minst fire marokkanere fyr på seg under en demonstrasjon i Tanger den 30. januar. Det har siden vært jevnlige demonstrasjoner i Marokko. Landet var et av de siste i Nord- Afrika hvor folk våknet opp og har marsjert for å vise sin protest, og mange analytikere hadde forutsett at Marokko ville være et unntak. Den 20. februar deltok flere tusen demonstranter for å kreve endringer i nasjonens konstitusjon. I hovedstaden Rabat marsjerte en gruppe på opp til mennesker gjennom gaten mens de ropte: «Ned med autokratiet» og «Folket vil endre konstitusjonen», samt slagord mot regjeringen, korrupsjon og TV. 8 Demonstrasjonen hadde blitt planlagt via Facebook av flere ulike marokkanske ungdomsbevegelser. Den 9. mars holdt kong Mohammed VI en tale hvor han blant annet annonserte at han vil etablere en kommisjon som vil se på konstitusjonen, men folket krever mer. De krever at en valgt konstitusjonell kommisjon skal legge grunnlaget for en ny konstitusjon. Den 20. mars deltok borgere i fredelige demonstrasjoner i mer enn 60 byer rundt om i landet. «Vi ønsker verdighet, frihet, demokrati og sosial rettferdighet», lød overskriften på et av demonstrantenes bannere i Casablanca. Mens andre land i regionen har vært preget av voldelige sammenstøt tok det lang tid før slike tilstander fant sted i Marokko. Regjeringen synes nå å ha innført en ny nulltoleransepolitikk mot demonstrasjoner. Mange ble alvorlig såret og flere livstruende skadd da politiet slo ned på demokratiforkjempere som trosset myndighetenes forbud mot å demonstrere den 22. mai. Men til tross for dette demonstrerer folk kun i stadig høyere antall. Den 5. juni deltok hele mennesker. Mange bar bildet av Kamal Amari, som døde på grunn av politibrutalitet. Lucile Daumas fra Attac Marokko sier i et intervju ført i pennen av Christoph Mayer fra Attac Tyskland at det hver dag avholdes flere mindre demonstrasjoner utført av studenter, arbeidsledige og offentlig ansatte. Folk har nå mot til å demonstrere og uttrykke sine krav. De har mistet sin frykt på tross av undertrykkelsen. Kravene blir stadig skarpere og mediene benytter seg i stadig større grad av den nyvunnende bevisstheten, selvtilliten og friheten. Det foregår offentlige debatter om demokrati rundt om i samfunnet. For å finne ut mer om situasjonen og hvilken rolle Attac Marokko spiller, tok jeg kontakt med folk innen bevegelsen. Attac Marokko Ifølge Anhkam Mustapha, som tidligere deltok i Attac Marokko, men som har flyttet

9 Medlemmer av Marokkos 20.-februar-bevegelse demonstrerer i Rabat. Foto: Flickr/Maghareiba. til Tyskland, ble Attac Marokko dannet den 15. juli Dets første nasjonale møte ble avholdt et år senere. Man fant der ut at man vil være en del av den internasjonale motstanden mot den pågående nyliberale globaliseringen og dens konsekvenser. Organisasjonen består primært av studenter, unge utdannede som skal ut i arbeidslivet, arbeidsløse og bygningsarbeidere, som kjemper for de samme prinsippene. Vi vil bekjempe apati, den liberale konsensus og hjelpe borgerne til å kreve og forme sin egen fremtid, sier Mustapha. Det er ikke lett å arbeide politisk i Marokko. Attac Marokko gjennomførte en 2-årig kampanje for å få legal status. Hvis man vil organisere et offentlig møte, må myndighetene først bli informert. Hvis de ikke svarer innen 6 måneder kan man avholde arrangementer, men man blir da ikke støttet med offentlige midler. Ifølge Daumas er «finansiering et av hovedproblemene for Attac Marokko, noe som skyldes at medlemskontingenten er lav, ettersom medlemmene selv ikke har god økonomi, og fordi man er forsiktig med å spørre om finansiell hjelp fra internasjonale institusjoner, og de vi spør er veldig få og ikke veldig generøse med Attac.» Globalisering Morokko signerte frihandelsavtaler med USA og EU i etterkant av at landet fikk status som hovedalliert av NATO i juni 2004, noe som førte til store endringer. Attac Morokko ble da mer aktiv. Man vil ha en annen type globalisering basert på solidaritet blant folk, slik at morgendagen blir synonym med sosial rettferdighet, demokrati, verdighet, solidaritet og utvikling i en verden som er alt annet enn et marked, sier Mustapha. Først og fremst er det analysen av frihandelsavtaler i denne delen av verden som legger grunnlaget for Attac Marokko. Man forsøker å redde den offentlige sektor gjennom å bekjempe de farene privatiseringen av nøkkelsektorer utgjør, samt gjennom å bekjempe den nyliberale globaliseringen generelt, legger han til. February 20 Movement for Change Mohamed Aboud er fra Agadir. Han er medlem av Committee for the Cancellation of Third World Debt (CADTM) en organisasjon som arbeider tett med Attac og han er generalsekretær i ATTAC Morocco. Han forteller at Attac Marokko vil «forsvare borgernes behov i strategiske og vitale sektorer som helse, utdanning, vann og energi.» Attac-Marokko støtter den «arabiske våren», eller denne demokratiseringsbølgen, gjennom å delta og støtte «February 20 Movement for Change» og dets krav for en «folkelig demokratisk konstitusjon». Bevegelsens engasjement innen menneskerettigheter, demokrati og meningsfrihet er blant årsakene til at Attac-Marokko er til stede og aktivt støtter «den arabiske våren». Bevegelsen består av politisk aktive unge mennesker som arbeider for politisk, sosial 9

10 og økonomisk endring i Marokko, sier Mustapha, og får støtte fra Dumas: Alle kan ta del i bevegelsen. Det er en 10-punkts erklæring, som sier at bevegelsen er åpen for alle. Det er et bredt spektrum av grupper som deltar, selv om enhver taler for seg selv og ingen deltar som represen tant for en organisasjon. Majoriteten består av unge mennesker, og spesielt studenter danner en store andel og er aktivt involvert, sier Daumas til Attac Tyskland. Blant kravene er: En ny konstitusjon, parlamentsvalg, ny regjering, en uavhengig lovforsamling, løslatelse av alle politiske fanger, opprettholdelse av offentlige tjenester, pressefrihet, ytrings- og meningsfrihet, opphør av undertrykkelse av demonstranter og oppfyllelse av bevegelsens politiske, økonomiske og sosiale krav. Hva disse kravene viser er at det, som i Egypt og Tunisia, er viktig for oss ikke kun å skifte ut de politiske lederne, men å forandre det politiske systemet, understreker Daumas. Attac Marokko er en liten aktør i bevegelsen, men vi har vår rolle. Vi argumenterer for eksempel for at ekstern offentlig gjeld skal slettes, og mot private monopoler når det kommer til offentlige varer og tjenester, sier han. I Egypt og Tunisia krevde bevegelsene politisk frihet, og hovedkravene var på det nasjonalpolitiske nivået for arbeid og dekke av sosiale behov, men de er ennå ikke klart anti-globaliserings- og anti-liberaliseringsbevegelser. Jeg vet ikke om det vil lykkes, men vi ønsker å styrke de aspektene i den marokkanske demokratiske bevegelsen, sier Dumas. Nettverk Det er en sterk forbindelse mellom de ulike nasjonale Attac gruppene i Europa selv om forholdet bør styrkes både på europeisk og globalt nivå, sier Daumas, som nevner den solidariteten man har blitt vist fra europeiske Attac grupper, inkludert en demonstrasjon i Berlin mot den politiske undertrykkelsen i Marokko. I sommer vil et felles prosjekt, European Network Academy for Social Movements (ENA), hvor blant annet folk fra Attac Marokko sitter i organisasjonskomiteen. 4 medlemmer fra Attac Marokko vil delta, inkludert Daumas. I realiteten er det ikke så viktig at Attac Marokko vil være til stede ved ENA. Det viktige er at den arabiske revolusjonen vil være et bredt diskutert tema. Frigjøringen 10 Anhkam Mustapha og Sjur C. Papazian. Foto: Privat. av folket i den arabiske verden er like viktig som 68-bevegelsen i Frankrike, og vil også ha innvirkning på de sosiale bevegelsene i Europa, sier Daumas. Libya Vi oppfordrer det marokkanske folk til å opprettholde sine legitime krav og øke kampen for sine behov. Vi feirer kampene i regionen, inkludert seirene til det tunisiske og det egyptiske folk, som etter å ha styrtet sine diktatorer ikke har fått frastjålet sin revolusjon av diktaturenes arvinger, sier Mohamed Aboud, og legger til: Vi uttrykker vår absolutte avsky mot forbrytelsene begått av Gaddafi og vårt sinne mot sammenblandingen mellom den morokkanske regjeringen og Libyas slakter. Daumas forteller at Attac i Rabat frykter for at den vestlige intervensjonen kan være farlig ettersom den tillater imperialismen å få fotfeste i regionen: Vi har demonstrert foran den libyske ambassaden for å vise vår solidaritet med folket i Libya. Protestene (i Libya) var ikke organisert, og det gir ingen mening å analysere strukturene ettersom de kun nylig har oppstått. Vi kan ikke si at dette er en klar politisk bevegelse, og komiteen i Bengasi er definitivt ikke venstreorientert, men vi forstår at folk lengter etter frihet og derfor har vi solidaritet med dem, sier Daumas. Mohamed Aboud avslutter med en oppfordring: Alle demokratiske styrker og sosiale bevegelser i verden må intensivere presset og vise solidaritet og støtte til revolusjonene og folkene i vår region. Alle må ta ansvaret for vår fremtid! WikiLeaks en katalysator Sosiale medier, slik som Twitter og Facebook, har fått æren av å være essensielle redskap når det kommer til mobilisering av opprøret. Wikileaks har blant annet av Amnesty International blitt utpekt som en katalysator. Wikileaks grunnlegger Julian Assange, som krediterer internett og satellitt TVstasjoner som al-jazeera, sa på den nylig avholdte Hay-festivalen i Storbritannia den 4. juni: at «Det ser ut til at vi har spilt en viktig rolle. Men når det er sagt så var tiden i Midtøsten moden.» Det er ingen tvil om at det er det arabiske folk som i seg selv endelig har tatt mot til seg til å gjennomføre samfunnsendringer.

11 Den 23. mai lanserte For velferdsstaten prosjektet «Ta tjenestene tilbake!». Man kom ut med en veileder, gikk sammen med flere andre organisasjoner om å publisere et opprop og avholdt en større konferanse på Folkets hus i Oslo. Kampen for velferdsstaten er mer nødvendig enn noen gang. - Ta tjenestene tilbake! tekst Sjur C. Papazian Alliansen For velferdsstaten består av fagforbund, brukerorganisasjoner og andre interesseorganisasjoner. Organisasjonen «kjemper», ifølge sin egen nettside, «for å opprettholde og videreutvikle de velferdsgoder og rettigheter som er vunnet gjennom lang tids faglig og politisk kamp her i landet.» Til dette formål har For velferdsstaten lansert prosjektet «Ta tjenestene tilbake!» Dette som en oppmuntring til og som ressurs for våre politikere og offentlig ansatte, samt mobilisering i forkant av det kommende valget i høst. Fokuset har vært hvordan man best kan «ta tjenestene tilbake, holde de private sugerørene unna de offentlige kassene, og i stedet fremme kvalitetsutvikling med egne ansatte, brukere og innbyggere», som det heter i oppropet som ble trykket i Dagsavisen samme dag. Oppropet I oppropet, hvor det blant annet heter seg at «anbudsbyråkratiet har nådd uante høyder de siste årene», pekes det på at myndighetene har produsert en mengde regelverk og veiledere om hvordan anbudsprosesser skal gjennomføres i det offentlige, men at det i samme periode ikke har blitt «produsert en eneste veileder i hvordan det offentlige kan organisere sine tjenester i egenregi.» Oppropet er underskrevet av Jan Davidsen, leder i Fagforbundet, Mimi Bjerkestrand, leder i Utdanningsforbundet, Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Rigmor Hogstad, leder i Fellesorganisasjonen, John Leirvaag, leder i Norsk Tjenestemannslag og Asbjørn Wahl i regi av For velferdsstaten. Disse hevder at denne ensidigheten i å fremme konkurranse innen offentlige tjenester danner grunnlaget for den rådende markedsorienterte politikken som blir ført i dag, men at man nå ønsker å kjempe for at denne trenden blir snudd. Veilederen I veilederen, som viser hvordan det offentlige kan drive sine tjenester i egenregi og som har blitt ført i pennen av Helene Bank, heter det i kapittelet «Fire tiltak for å fremme offentlig velferd» at det trengs «engasjement og samfunnskamp for å utvikle velferdsordningene videre, og sikre at det er fellesskapet som vinner og styrkes.» Heftet, som viser en rekke eksempler på at det offentlige har tatt tjenester tilbake gjennom ekspropriasjon, tilbakekjøp og hjemfallsklausuler, inneholder en grundig gjennomgang av det gjeldende regelverket, og gir konkrete eksempler fra både norske kommuner og fra utlandet, der det offentlige har gjenvunnet kontrollen over tjenesteproduksjonen. Velferdskonferansen 2011 Selve Velferdskonferansen var med sine over 500 deltagere usedvanlig godt besøkt, noe som tyder på at mange mener tidsånden er markeds liberalistisk og at vi må kjempe hardt for velferdsstaten. Det store spørsmålet har vært hvorfor man benytter kommersielle aktører når det, ifølge deltagerne på konferansen, hverken er bedre eller billigere og når det finnes gode og demokratiske alternativer til kommersialiseringen av det offentlige. Man så derfor på mulighetene til å ta de offentlige tjenestene tilbake fra markedet, og på hvilke former for organisering som sikrer universelle og utjevnende velferdsordninger. Med andre ord på hvordan vi kan beholde, eller gjenerobre, demokratisk kontroll over våre velferdstjenester, noe som også er et av hovedformålene til Attac. For Velferdsstaten er lei av at norske politikere skyver ulike direktiver og retningslinjer fra organisasjoner som EU og EØS foran seg når de setter velferdstjenester på anbud. Det finnes handlingsrom for å la være å anbudsutsette. Det er også fullt mulig å ta tilbake tjenester som har vært anbudsutsatt. Dette er politikk, ikke juss, sa Helene Bank i sitt innlegg. Det er også lov til ikke å sette ut tjenester på anbud! Et vellykket eksempel En ting flere av innlederne nevnte var viktigheten av i denne kampen å holde frem og feire eksempler på at den offentlige sektor har vært vellykket. En som har tatt dette bokstavlig er Hanne Nordhaug, nestleder i NTL i NAV, som under sin innledning fortalte om NAVs nye prosjekt Mer effektiv hjelpemiddelforvaltning (MEHF). Overføring av midler har her blitt flyttet fra stønadsbudsjett til hjelpemiddelsentralenes driftsbudsjett, og tjenester tidligere utført av private leverandører er det nå opp til NAV å velge om skal kjøpes av private eller utføres av egne ansatte. Her har man tatt tjenestene tilbake i praksis. Og ikke kun det. Econ Analyse, som ifølge Herning har vært pådriver for den store privatiseringsbølgen, skryter av prosjektet. «Mer effektiv hjelpemiddelforvaltning (MEHF) har bidratt til å rydde i gråsoner mellom stønadsbudsjett og administrasjonsbudsjett, redusert veksten i utgiftene, til å oppnå en mer effektiv forvaltning av hjelpemidler og til å gjøre systemet mer enhetlig i forhold 11

12 Asbjørn Wahl. Foto: Anja Askeland Linn Herning. Foto: Terje Karlsen til forvaltning og formidling av hjelpemidler», skriver de. 12 «Det finnes handlingsrom for å la være å anbudsutsette. Det er fullt mulig å ta tilbake tjenester som har vært anbudsutsatt. Dette er politikk, ikke juss. Helene Bank Ta vannet tilbake Et annet vellykket eksempel er kampen for kontroll over vann- og elektrisitetsforsyning, noe Peter Waldorff, generalsekretær i Internasjonalen for stats- og kommuneansatte (ISKA), tok opp under sin innledning. ISKA representerer 20 millioner mennesker verden over som utfører offentlige tjenester i sine land. Rent vann og et avløpssystem som fungerer er helt grunnleggende i mange utviklings land. Hvordan kan vi skape forbedring, og hva blir konsekvensen når vi overlater dette til markedskreftene? spurte han, og advarte om at multinasjonale selskaper har stor appetitt på dette markedet. Waldorff framholdt at leveransene på elektrisitet mange steder blir splittet opp. Forskjellige selskaper har ansvar for produksjon, andre for transport av strøm og atter andre for strømmålerne i hjemmene. Tydeligst ser vi dette i USA, som har kommet lengst i deregulering og privatisering. Elektrisitetskrisen i California, som opplevde en blackout i , var et resultat av et hasardspill med et delvis deregulert energisystem i California, av selskaper som Enron og Reliant Energy. Alt gikk i svart med unntak av i Los Angeles, som hadde elektrisitetsforsyning i offentlig regi. Blackout koster penger, og også næringslivet er avhengig av stabil strømforsyning. De samme selskapene som hadde lobbiert for deregulering, gikk etter blackouten til myndighetene og ville ha forsyningssikkerheten tilbake i offentlig regi, ifølge Waldorff. Ifølge Waldorff, som på vegne av ISKA har presset på for at EU også skal støtte opp under offentlig-offentlig samarbeid, har EU gått inn for såkalt offentlig-privat samarbeid (OPS) i flere bransjer. I en tid med finanskrise er det store beløp å spare ved å ta vann og energi tilbake i offentlig regi, noe Paris har gjort. «Etter at Paris i 2010 tok vannforsyningen tilbake etter 25 år i privat drift, har byen spart omlag 300 millioner kroner i året», sier Waldorff, som kan fortelle at det har hatt stor betydning at de private selskapene har tatt seg betalt for know how, men at man nå sørger for at også kompetansen blir tatt hjem. Flere lar seg nå inspirere. Blant annet har en rekke kommuner sagt opp kontraktene med private leverandører. EU-kommisjonen har nå bevilget 40 millioner Euro til samarbeid mellom offentlige vannforsyningsselskap i Afrika og Karibia. Dette blir et partnerskap for bedre effektivitet og renere vann, sa Waldorff. Vi får håpe at våre politikere nå vil ta i bruk den nye veilederen, som man under kommunevalgkampen så vil utfordre politikerne til å ta i bruk. «Vi må ansvarliggjøre våre politikere og holde dem ved rette. Foretar de seg noe annet enn det de har blitt valgt for, så må vi ta skrittet å stemme inn noen andre ved neste valg», advarer Asbjørn Wahl.

13 utveier: tema *. * *. Attac Norge 10 år: Fra opptøyer til massemobilisering Jubileumsfest i Trondheim og Oslo Spekulasjon i matfatet 13

14 Attacs første 10 år: Mangfold mot nyliberalisme har alltid vært vår styrke. Attac-lederen intervjues på World Social Forum i Dakar 2011 Attac Norge fylte et vakum ved å organisere kritikere av nyliberalismen utenfor det tradisjonelle bistandsmiljøet, mener tidligere leder i Attac Norge, Vegard Hole. Fra opptøyer til massemobilisering tekst Sveinung Holien, sveinung@attac.no År 2001 var mer enn 11. september og starten på «krigen mot terror»: Attac Norge ble stiftet og Globaliseringskonferansen ble arrangert for første gang. 700 deltok på stiftelsesmøtet til Attac Norge den 31. mai. Noe lignende hadde ikke skjedd i Norge siden «Fremtiden i våre hender» ble stiftet i 1974 på et folkemøte i Nadderudhallen. Mange ulike politiske miljøer hadde store forventninger til Attac, og Torbjørn Jagland stilte med en sjekk på kroner. Etter et seks timer langt møte ble Nina Drange valgt til leder i den nye organisasjonen. Rabulisten, Morgenblad-journalisten og EU-tilhengeren Erling Fossen forøkte å benke seg inn som 2. nestleder, men tapte etter at han fikk bare seks stemmer. 14 Fraksjonskamp I månedene i forkant av stiftelsesmøtet hadde det vært dragkamp og uenighet mellom forskjellige miljøer om hva den nye organisasjonen skulle bli. Daværende leder for Operasjon dagverk, Vegard Hole, fikk høre at Morgenbladet skulle arrangere et møte med representanter for Attac Frankrike i Oslo: - Da jeg tok kontakt med Morgenbladet og bad om å få komme, fikk jeg vite at møtet allerede var fullt, og at jeg ikke fikk delta. Vinteren i forkant av stiftelsesmøtet ble også andre møter om globalisering med internasjonale Attac-navn i Oslo, Bergen og Trondheim avlyst etter at bl.a. Asbjørn Wahl tok kontakt med innledere fra andre Attac-land og ba dem om å ikke stille opp på møtene. I et leserinlegg begrunnet Wahl dette med at arrangørene jobbet for Internasjonale sosialister (IS), en gruppe Wahl understreket at han var veldig kritisk til, uten at de opplyste aktivt om at de representerte IS (Klassekampen ). Hektisk start Nina Drange fikk en hektisk innkjøringsperiode som Attac-leder. Den nystiftede organisasjonen fikk i løpet av sine to første uker skylden for både løvebrenning og opptøyer. Erling Fossen hadde meldt seg ut av Attac i protest etter stiftelsesmøtet, men brukte Attacs navn da han satte fyr på den ene løveskulpturen utenfor Stortinget i sin protest mot den norske grunnloven. Stuntet resulterte i flere kritiske medieoppslag om Attac, men Drange tok skarp avstand fra aksjonen. To uker etter stiftingen ble Attac igjen skyteskive for kritikk fra media i forbindelse med EU-demonstrasjonene i Gøteborg, juni, hvor mer enn 1000 nordmenn var forventet å delta. - De voldsomme forventningene om at det ville bli bråk i Gøteborg satte sitt preg på Attac, sier Vegard Hole til Utveier mennesker deltok i demonstrasjonene som etter hvert utartet til opptøyer og politivold. Både politifolk og demonstranter ble lagt inn på sykehus, og omfattende hærværk, anslått til 100 millioner svenske kroner, ble utført. Tre demonstranter ble skutt av politiet, en av dem ble alvorlig skadet. Nina Drange sa til norske medier at hun var utrolig skuffet over situasjonen. Til Bergens Tidende delte hun ut skyld til begge parter: -Både politi og demonstranter provoserer hverandre. Dette er helt ødeleggende og tar fokus bort fra det vi er kommet for: Å sette en annen dagsorden. Til Utveier sier Nina Drange at hun opplevde stemningen rundt mye av det som skjedde i Gøteborg som veldig god: -Jeg syns det var dumt at vi ikke kunne snakke om alt det positive som foregikk under protestene. Det var veldig mye kult som foregikk, men jeg måtte bruke så mye av medieoppmerksomheten jeg fikk på å ta avstand fra volden som preget deler av protestene. Vegard Hole mener at Attac slettes ikke

15 Sletting av u-landsgjeld var et tidlig Attac-krav. Attac Tromsø er ett av mange aktive lokallag i Norge. Attac var sentral i de globale demonstrasjonene mot G8-møtene. Vegard Hole var leder i Attac Norge i ett år, fra 2002 til Foto: Ellinor Dalby. Attac Norges første store arrangement var demonstrasjonen mot Verdensbanken i kom utelukkende negativt ut av hendelsene: - Nina Drange markerte seg som en stemme som mange fikk sympati for. Hun etablerte Attac som en slags talsperson for den nye bevegelsen. De voldelige hendelsene var helt klart uheldige, men hele situasjonen var preget av en erkjennelse av at demonstrantene måtte tas på på alvor. Det tjente Attac på oktober i 2001 ble Globaliseringskonferansen arrangert for første gang. Nina Drange mener det var et veldig positivt arrangement, også for Attac: - Attac deltok som en del av en bred mobilisering rundt konferansen. Det jeg husker best var optimismen og følelsen av at vi kunne forandre ting. Under konferansen kunne vi få frem våre saker, uten bråk i bakgrunnen. Mange som hadde vært engasjert for 20 år siden fikk ny inspirasjon, og gamle og unge kunne lære av hverandre. Massedemonstrasjoner Våren 2002 ble den da 22 år gamle samfunnsgeografistudenten Vegard Hole valgt til ny leder i Attac. Det kommende året skulle Attac bli sentrale i to store demonstrasjoner: - Vi visste at Verdensbanken skulle ha et møte i Oslo, og spørsmålet var ikke om vi skulle gjøre noe, men hva og hvordan, sier Hole. AKP var initiativtager til et første planleggingsmøte, hvor folk fra forskjellige organisasjoner deltok. - Da jeg tok ordet merket jeg at det plutselig ble veldig stille, og at folk lyttet oppmerksomt. Alle hadde forventninger om at Attac skulle spille en viktig rolle. Det ble bestemt at det skulle arrangeres både en stor motdemonstrasjon og en motkonferanse den 6. juni. -I forkant av motdemonstrasjonen var det en enorm skepsis i norske medier. Jeg husker en VG-forside hvor politiet øvde på å hoppe gjennom flammer. Demonstrantene gjorde imidlertid medienes skepsis til skamme. Rundt glade og fargerike mennesker deltok i demonstrasjonen, som forløp uten noe større hærværk. Attac Norge hadde oppfordret folk til å holde seg unna «Reclaim the streets»-arrangementet i Vaterlandsparken senere på kvelden, men også dette arrangementet forløp uten alvorlige episoder. - I ettertid vet vi jo at vi var unødvendig forsiktige i at vi ikke støttet gatefesten, men i situasjonen var det viktig å nesten overkommunisere at vi ville gjøre alt for at Oslo 2002 skulle bli en fredelig demonstrasjon, sier Hole. Det jeg helt klart tenker nå, er at vi burde hatt mer dialog underveis. Den 15. februar 2003 deltok mennesker i demonstrasjonen i Oslo mot den planlagte Irak-krigen, også den demonstrasjonen forløp uten alvorlige hendelser. - En slik mobilisering hadde neppe vært mulig uten de erfaringene og de nettverkene som vi hadde utviklet gjennom bl.a. protestene mot Verdensbanken. - Stadig behov for Attac Etter året som Attac-leder tok Vegard Hole en master i samfunnsøkonomi. Han jobber i dag i Finansdepartementet og har ikke vært aktiv i Attac på mange år. Han mener imidlertid at det ikke er noe mindre behov for et sterkt Attac i dag enn den gangen han var leder: -- Etableringen av Attac fylte et hull ved at uorganiserte stemmer kritiske til nyliberalismen, utenfor det tradisjonelle bistandsmiljøet, fikk et rom. Det var behov for Attac da, og er det fremdeles. I dag er det bl.a. viktig at man unngår at håndteringen av landene i Sør- Europa gir tilsvarende negative konsekvenser som det håndteringen av gjeldskrisa i Latin- Amerika på 80-tallet ga. Faktaopplysninger er hentet fra artikler i norske aviser fra år 2001 til

16 Feiret 10 år med Attac Norge Krav knyttet til velferd og arbeidsliv i Norge og krav knyttet til internasjonale forhold det å binde disse kravene sammen, å se det hjemlige og det internasjonale samlet, den rollen er det vel knap noen andre enn Attac som kan fylle i dag, sa Ingrid Fiskaa i sin festappell på Kuba. tekst og foto Terje Karlsen Hvem er vi? Hvem skal vi være? Det var nesten fast post på hvert styremøte! Samtidig hadde vi alltid ambisjonene om å være både akademiske og folkelige; det å være nytenkende og grundige, sammen med en folkelig bredde, sa Fiskaa om den første tida i Attac. Fiskaa er tidligere mangeårig styremedlem i Attac, og jobber i dag som statssekretær i Utenriksdepartementet. Attac Norge feiret sitt 10 årsjubileum med fest både i Trondheim og i Oslo. Nærmere 70 møtte opp til feiring av Attac på Fyrhuset i Kubaparken i Oslo. Og omlag 20 feiret i Trondheim. Til festen var det invitert nåværende, tidligere og fremtidige aktivister og medlemmer og venner fra et bredt og mangslungent nettverk. 31. mai 2001 ble Attac Norge formelt stiftet på Folkets Hus i Oslo. 700 mennesker var til stede og det var knyttet store forventninger til denne nye organisasjonen. Intense diskusjoner, og mye entusiasme preget oppstarten, og mye har skjedd disse ti årene. Gjennom ti års arbeid har Attac Norge mange seiere å se tilbake på og mye å feire. Protester mot G8 og G20s agenda kom på dagsorden i Norge gjennom Attacs arbeid. Coca Cola mistet sin monopolposisjon på norske universiteter og høyskoler etter at våre universitetslag gjennomførte kampanje. I 2002 var Attac med da vi samlet mennesker i fredlig og fargerik demonstrasjon mot Verdensbanken, og vi var med da demonstrerte mot krigen i Irak. Vegard Hole var leder for Attac , og tok over etter Nina Drange. En viktig begivenhet var demonstrasjonene han ledet ifm Verdensbakens konferanse juni 2002, og siden mediene hadde Gøteborg-demonstrasjonene fra 2001 friskt i minne fikk han mye oppmerksomhet : 16 Benedikte P. Hansen Verdensbanken hadde forskerkonferanse i Oslo i 2002 noe som skapte en mulighet. Oslo 2002 ble dannet som en paraply for de som skulle demontrere mot Verdensbanken. Men Oslo-demonstrasjonene foregikk fredelig. 50 organisasjoner stod bak, og mennesker deltok i protestene, der Attac Norge hadde en sentral rolle i organiseringen. Attac var ikke part i EU-saken eller knyttet til noe parti. Mange likte den rollen Attac tok som en ledende paraplyorganisasjon i Norge, sa Hole i sin tale. Attacs langvarige arbeid for skatterettferd gir resultater: kampen mot skatteparadis har kommet øverst på dagsorden i UD og kravet om skatt på finanstransaksjoner får stadig bredere tilslutning. Sigrid Klæboe Jacobsen var siste appellant. Hun er i dag styreleder for Tax Justice Network i Norge den norske grenen av et internasjonalt nettverk som jobber for global skatterettferd gjennom internasjonale, regionale og nasjonale tiltak. TJN Norge ble lansert høsten I Trondheim feiret Attac NTNU / Hist dagen med grilling, pølser og brus og politisk film! Det ble vist utdrag fra filmen Inside Job om hvordan økonomer har korrumpert økonomifaget. Håkon Line fra Attac NTNU/ HisT holdt appell: Moderorganisasjonen vår, Attac, ble opprettet etter finanskrisen i øst-asia i Målet var å temme finanskapitalen og hindre en lignende krise i å skje igjen, men dette har vi mislykkes i.likevel begynner flere av kampsakene våre gjennom de siste ti årene å komme på dagsorden, nå som det viser seg at finanssektoren ikke kan skape magisk vekst likevel, sa Line på festen i Trondheim. Folk fortviler over at det ikke finnes alternativer til systemet som nettopp har spilt fallitt, men det er vi som har disse alternativene, og tiltakene som kan kue den overmektige finanssektoren.

17 17

18 1. Attac Norge er 10 år. Hva er ditt bilde av organisasjonen? 2. Hvilken rolle bør Attac søke de neste ti årene? Nina Drange, Attac Norges første leder Kristin Skogen Lund, president i NHO Sten Inge Jørgensen, journalist i Morgenbladet Roar Flåthen, leder i LO: 1. Da vi stiftet Attac var vi mange engasjerte mennesker fra ulike miljøer. Det førte til en del tautrekking i starten. I de ti årene som har gått siden stiftelsesmøtet i mai 2001, har Attac Norge blitt en organisasjon med egen identitet. De nye tillitsvalgte har vokst opp i organisasjonen, og mange har Attac som sitt primære engasjement. Det er en bra ting, men gir samtidig nye utfordringer. Det er lettere å få oppmerksomhet rundt en nystartet organisasjon, og fordi dagens Attac er mer etablert må man finne nye måter for å få sakene sine høyere opp på dagsorden. 2. Attac bør fokusere på sine kjernesaker, og primært være opptatt av den økonomiske globaliseringen og de negative konsekvensene av denne. En sentral oppgave er å knytte sakene til Norge, og til vårt ansvar som innbyggere i et rikt og privilegert land. En viktig sak framover i den norske offentligheten vil være forvaltningen av de resterende oljeressursene og det allerede gigantiske norske oljefondet. Her kan Attac forene kampanjeerfaring og kunnskap om de globale økonomiske prosessene, og spille en viktig rolle i arbeidet for å sikre at etiske hensyn blir ivaretatt. 1. Jeg oppfatter at Attac var en ekstrem antihandels- og antiglobaliserings-aktivist i starten, men som vel over årene har moderert seg, og deltar nå mer som en kritisk røst i forhold til globaliseringsutfordringene knyttet til fattigdom, handel og den globale finansielle arkitektur. Men vi i NHO er ofte grunnleggende uenige i Attacs syn på virkemidler og samfunnssyn. 2. Attac har en misjon som en kritisk røst i diskusjonen om de globale utfordringer vi står overfor. Jeg vil ikke anbefale at organisasjonen går tilbake til en mer aktivistisk og ekstrem retning, noe som vil være lett å avfeie som useriøst i samfunnsdebatten. Det er bra at noen organisasjoner reiser samfunnskritiske spørsmål. Det er demokratiets styrke. Kritiske spørsmål kan lede til at næringslivet lager spennende nye innovasjoner og løsninger som er mer bærekraftige og miljøvennlige. Attac trenger nødvendigvis ikke selv ha svarene på utfordringene. 1. Attac har fortsatt en for bred plattform, noe som reflekterer at mange av medlemmene overvurderer både hva man kan få til som utenomparlamentarisk bevegelse, og hvilken støtte et politisk prosjekt som assosieres med venstresiden i SV har i Norges befolkning. Dette er hovedårsaken til at Attac ikke klarte å sette dagsorden med sin kritikk av finansmarkedet, noe som burde vært hovedoppgaven. Men det er gledelig at de nå samarbeider med Tax Justice Network, og man kan håpe at de spisser dette arbeidet fremover. 2. I kjølvannet av den siste finanskrisen fremstår den internasjonale Attacbevegelsen langvarige kamp for bedre reguleringer som mer legitim enn før. Politikere over hele verden er nå enige i at dagens system, hvor finansaktørene har privatisert gevinsten og kollektivisert tapet, ikke er holdbart. Men politikere glemmer fort, de har lavt kunnskapsnivå om finansmarkedet, og er generelt pysete når det gjelder å stå opp mot så tunge aktører. Attac bør derfor presse dem, med kampanjer, informasjon og aksjoner, til å jobbe målrettet for bedre reguleringer i fremtiden. 1. Attac kom som et friskt pust inn i norsk organisasjonsliv ved oppstarten i 2001, og har bidratt til engasjement og kunnskap. LO har særlig merket seg organisasjonens arbeid mot finansspekulasjon og det store engasjementet for rettferdig skattlegging og mot skatteparadis. I dag er skatt på finanstransaksjoner en hovedsak også for den globale fagbevegelsen. 2. Attac bør fortsette arbeidet for rettferdig fordeling internasjonalt og for det grundige arbeidet de gjør i kampen mot skatteparadis og for skatt på finanstransaksjoner. Vi trenger organisasjoner som går aktivt ut mot den nyliberale verdensorden og dens negative konsekvenser. 18