Sak 10/01002 Som medlemmer møtte: Kåre Peder Aakre, Trond Hodne, Anders Røflo, Inger Hovde, Johan Kristian Daling

Transkript

1 1 av 14 PROTOKOLL fra møte i Fylkesstyret Nord-Trøndelag Møtedato Vår dato: Møtetid 10:00 Utvalgssekretær Nord-Trøndelag Bondelag Møtested Steinkjer Telefon Sak 10/01002 Som medlemmer møtte: Kåre Peder Aakre, Trond Hodne, Anders Røflo, Inger Hovde, Johan Kristian Daling Forfall: Borgny Kjølstad Grande, Sigrid Klefsås, Bjørnar Nilsen Som varamedlem møtte: Oddbjørn Aarøe, Erik Melting Til behandling: Faste saker : 1/2011 Godkjenning av innkalling og saksliste Vedtak: Godkjent 2/2011 Godkjenning av protokoll a) Protokoll fra styremøte 14. november 2011 Vedtak: Godkjent 3/2011 Siden sist / åpen post a) Landbruksforum v/kåre Peder b) Snåsasamlinga v/kåre Peder c) Møte i rovviltnemnda v/trond d) Kystlynghei og slåttemark v/inger e) Nytt fra NTBU v/erik Verving av medlemmer og etablering av nye lokallag, ønsker kontakt med lokale bondelag. Årsmøte 4. februar. Vedtar kronikk om behov for landbruksutdanning. Vedtak: Tatt til orientering

2 Saker til behandling 53/11 10/ Opplegg regionmøtene desember 2011 Vedtak Styret ble enig om opplegget for regionmøtene. Administrasjonen utarbeider i tillegg plansjer om landbruksmeldinga. Saksutredning Styret bør bli enig om hvordan de legger opp regionmøtene. Styret oppfordres til å tenke kreativt! I saksframlegget er det temaene listet opp og det er gjort rede for hva administrasjonen har forberedt. Tema for møtene blir: - Kommunikasjonsplan og praktisk bruk av media. - Drift av lokallaget - Aktuelle saker - Orientering fra valgnemnda Kommunikasjonsplan og praktisk bruk av media. - Her er det utarbeidet lysark fra Norges Bondelag, disse er praktisk rettet og meget aktuelle å bruke. - Mediehåndboka er bestilt i 40 eksemplarer, den bør deles ut. - Dersom tid kan det være aktuelt med summegrupper eller gruppearbeid Drift av lokallaget - Vi hadde en stor bolk på dette temaet i fjor. Det vi erfarte da, var at det var stor strekk i laget på dette temaet og at det var vanskelig å målrette og treffe alle. Vi lager et forslag til lysark på dette temaet. - Hovedbudskap: Viktig med aktivitet i lokallaget og verving. - Verving o Vi har kjørt ut lister med nye foretak, dvs. de som søkte produksjonstilskudd for 1. gang i år. Disse bør deles ut på møte. Bruk disse sammen med lokalkunnskap og kontakt nye brukere. o Vi har bestilt opp 40 vervepakker som også kan deles ut på møtet. o Informer om prosjektet rettet mot de som har meldt seg ut. - Tidsplan for innspill til jordbruksforhandlingene og saker til årsmøte i Nord- Trøndelag Bondelag + dato for årsmøtet. 2

3 - Landbrukshelga 2012: Steinkjer januar. Kurs for unge bønder og kurs i landbrukspolitikk og samvirke. Aktuelle saker - Landbruksmeldinga, kommer kanskje før regionmøtene. (Tas på styremøte) Orientering fra valgnemnda - Det deltar en fra valgnemnda på alle regionmøtene. - Det utarbeides lysark som disse har med seg. - De har fått 20 min til rådighet. Tidsplan kveldsmøte Kveldsmat Media Drift av lokallaget Aktuelle saker Valgnemnda Vedlegg: - Lysark om mediehåndboka Lysark om drift av lokallaget 3

4 54/11 11/ Aktive lokallagsmidler 2011 Vedtak Aktive lokallagsmidler fordeles som foreslått i saksframlegget med følgende endringer: Styret vedtok en økning på posten Landbruksspillet, ny sats 3000 kr, og en økning på Åpen Gård, ny sats 5000 kr. Resterende beløp fordeles med lik sum til alle lagene. Styret vedtok ny post, mediearbeid, under fordeling av aktivitetsmidler for Saksutredning Nord-Trøndelag Bondelag er tildelt kr ,50 fra Norges Bondelag. Dette er en betydelig økning i forhold til tidligere år. Det skyldes vedtak i årsmøtet i Norges Bondelag om økt tilbakeføring til aktive lokallag. Det ble sendt ut søknadsskjema per post til lokallagslederne. 21 lokallag har søk om aktive lokallagsmidler. Med de samme satsene som i 2009 og 2010, summerer søknadene seg til kr , jfr vedlegg. I tillegg dekkes annonsering av Åpen Gård som utgjør kr. 6313,50, disse utgiftene er belastet aktive lokallagsmidler. Det er fortsatt godt med midler igjen på denne posten, og den er ikke overførbar til andre poster. Styret bør vurder hvordan resterende midler skal fordeles. Resterende midler kan enten betales ut flatt, med lik sats til alle lokallag eller satsene for de aktiviteten vi har premiert kan økes. Disse midlene skal nyttes til aktive lokallag. Med fokus på kommunikasjon og media i Norges Bondelag og rundt om i alle fylkene, foreslås det at Nord-Trøndelag Bondelag tilføyer en ny post under fordelig av aktivitetsmidler for 2012: mediearbeid. Det foreslås litt mer til: Alle lokallagene i Steinkjer samstyre pga sterk og god satsing ut mot media. Steinkjeravisa sin spesialutgave med fokus på Steinkjer-landbruket. 4

5 55/11 11/ Årsmelding 2011 Vedtak Årsmeldinga for 2011 utgis som innstikk i Landbrukstidende etter samme mal som tidligere år. Saksutredning De siste årene har Nord-Trøndelag Bondelag utgitt sin årsmelding som innstikk i Landbrukstidende. I tillegg er årsmeldinga trykket i et begrenset antall i A4. Vi har gode erfaringer med å trykke årsmeldinga på denne måten. Landbrukstidende har et opplag på eksemplarer, og når ut til langt flere enn bondelagsmedlemmene. Dermed får også ikke-medlemmer, forvaltning, samvirkebedrifter og andre kjennskap om hva vi har gjort siste år. Trykking og distribusjon av årsmeldinga har vært delvis finansiert av annonseinntekter. I fjor hadde vi kroner i inntekter, mens totale trykkekostnader utgjorde kroner. Differansen ble dermed på kroner. I tillegg kommer en ikke ubetydelig arbeidsinnsats fra kontorets side. Spørsmålet er om styret fortsatt ønsker ei årsmelding i det formatet og omfanget som vi har hatt de siste årene. Ett alternativ til å sende ut årsmeldinga som bilag i Landbrukstidende, er å trykke den opp på egen hånd og sende den digitalt eller i posten til våre medlemmer. Det vil kreve en større arbeidsinnsats enn i dag, vi vil nå færre lesere og det kan tenkes at det blir vanskeligere å få annonsører ettersom opplaget blir lavere. Ett annet alternativ kan være å lage en helt enkel årsmelding i A4-format som distribueres i et begrenset opplag og legges ut på hjemmesida. Konklusjon Dagens måte å produsere og distribuere årsmeldinga på, er kostnadseffektiv og vi når ut til mange flere lesere enn egne medlemmer. Det pågår for øvrig et arbeid i Bondelaget med å vise fram hva Bondelaget oppnår og hvilken nytte medlemmer har av medlemskapet. I den sammenheng fungerer også årsmeldinga som en dokumentasjon. På bakgrunn av dette anbefales det at årsmeldinga for 2011 utgis på samme måte og etter samme mal som tidligere år. På side 2 hvor vi tidligere har hatt intervju, kan vi i år ha en reportasje fra Sveits-turen. 5

6 56/11 11/ Strategi- og arbeidsplan Nord-Trøndelag Bondelag 2012 Vedtak Styret diskuterte strategi og arbeidsplan Administrasjonen endrer planen i trå med diskusjonen i styret og planen legges fram for styret på neste møtet. Saksutredning Styret bør utarbeide en strategi- og arbeidsplan for En slik plan skal legge føringer for prioriteringen av arbeidet i Nord-Trøndelag Bondelag i kommende år. Planen skal legges fram for årsmøtet. Følgende visjon, hovedmål og strategi ble vedtatt på årsmøtet Styre bør vurdere om denne skal stå fast. Visjon: Vi får Nord-Trøndelag til å gro! Hovedmål 2015: Være ledende i utviklingen av Nordtrøndersk landbruk Være Nord-Trønderbondens viktigste redskap i arbeidet for bedre økonomi og rammevilkår Utfordre bøndene i Nord-Trøndelag til å utvikle egne ressurser på gården og i bygda Strategi: Sikre bedre økonomi og gode langsiktige rammevilkår Utvikle landbruket i Nord-Trøndelag Utnytte mulighetene innen miljø, klima og energi Organisasjonsutvikling Forslag til arbeidsplanen for 2012 er endret noe i forhold til den årsmøte vedtok for Det er satt av plass til at dere kan skrive inn i tillegg. 6

7 Strategi: Organisasjonsutvikling Suksessfaktor Beskrivelse Tiltak 100% oppmøte på årsmøte medlemmer i 2015 Bondelaget synes og høres i lokalog regional pressen Kontakt med kommunene i alle lokallagene Sikre god drift i lokallagene Tillitsvalgte mener det positivt å møte opp på Godt program, med innledere med innflytelse arrangement i regi Nord-Trøndelag Bondelag. God kontakt med lokallagene gjennom året Årsmøtet ansees som den viktigste arenaen for Oppfordring til deltagelse på regionmøtene drøfting av landbrukspolitiske spørsmål i Nord-Trøndelag. Nord-Trøndelag Bondelag nedgang i medlemstallet. Det må bli en naturlig del av lokallagenes jobb å ha kontakt med og spille inn saker til media. Alle lokallagslederne har et godt kontaktnett opp mot kommuneledelsen, og det er naturlig for kommunepolitikerne å rådføre seg med lokallagslederne. Synlig i media Tydelig argumentasjonen om kollektiv medlemsnytte og egennytte. Økt aktivitet i lokallagene. Diskutere og skape arenaer for diskusjon av landbrukspolitikk. Videreutvikle arbeidet i verveutvalget. Oppfordre lokallagene til verving. Følge opp kommunikasjonsstrategien i Norges Bondelag, og utarbeide en egen mediestrategi. Ha bruk av media som tema på regionmøtene. Oppfordre til kontakt med kommunene på regionmøtene. Aktivitet i lokallagene er positivt for Ha drift av organisasjonene som tema på medlemmene og sikrer tilhørighet til regionmøtene og tilby kurs. Bondelaget. Lokallagslederen skal føle God kontakt med styret/adm og lokallagene tilhørighet til Nord-Trøndelag Bondelag og følegjennom året. Oppfølging av fadderlagene at det lett å ta kontakt. gjennom jevnlig telefonkontakt. Strategi: Sikre bedre økonomi og gode og langsiktige rammevilkår Suksessfaktor Beskrivelse Tiltak Bedre økonomi Gjennomslag i jordbruksforhandlingene. Reell påvirkning på Norges Bondelag God kontakt med politikerne Bygge allianser Fokus på fakta om situasjonen i landbruket, mer FOU Stor oppslutning om selvforsyningsgrad Forståelse for behovet for økt matproduksjon i verden og i Norge. Det norske folk vil ha norsk mat. Den norske befolkning og politiske partier har selvforsyning som mål. God deltagelse i vårens kampanje Tett kontakt med fylkes- og stortingspolitikere Synlig i media 7

8 Trygge situasjonen for beitenæringa Redusert gjennomsnittsalder på aktive brukere Beitenæringa trues av rovdyr Ungdom ser mulighet i å gå inn i matproduksjon. Det er framtidsutsikter i matproduksjon. Tett kontakt med politikere, rovviltnemnda og Norges Bondelag Synlig i media Positiv omtale av landbruket i media Styrke og forbedre ungdomssatsingen Utdanning Strategi: Utnytte mulighetene innen miljø, klima og energi Suksessfaktor Beskrivelse Tiltak Reduser metangass og lystgass utslipp Bedre rammebetingelsene slik at det blir økonomi i å bygge biogassanlegg. Arbeide for bedre rammebetingelser. Landbruket som energiprodusent Bedre rammebetingelser som sikrer lønnsomhet i energiproduksjon fra landbruket. Arbeide for bedre rammebetingelser. Strategi: Utvikle landbruket i Nord-Trøndelag Suksessfaktor Beskrivelse TTiltak Øke matproduksjonen Økt kompetanse Befeste Inn på tunet som næring Det er behov for økt matproduksjon i verden og Norge. Matproduksjonen i Nord-Trøndelag har økt. God og riktig kompetanse gir fortrinn og styrker utviklinga av næringa. Synliggjør næringspotensialet ovenfor bøndene. Bedre kjennskap til næringen blant etterspørrere; kommunene, NAV, helsevesen. Bedre økonomi for aktive bønder. Ta aktiv del i oppfølgningen av den regionale la landbruksmeldinga og kompetanseløftet. Og dialog med Fylkeskommunen om tildeling av RLK- midler. Videreutvikle arbeidet i Inn På Tunet utvalget 8

9 57/11 11/ Mediestrategi for Nord-Trøndelag Bondelag Vedtak Mediasituasjonen skal være fast sak på hvert styremøte. Styret må være mer på hugget/raskere i reaksjonen overfor saker som går i media. Det er en målsetting å ha en sak i media per uke. Det skal utarbeides minimum 4 kronikker fram til mai. Tema for disse kan være landbruksmeldinga, utdanning, hva skal vi leve av?, om jordbruksoppgjøret (frakt, toll og betaling for produktene) og næringsliv/landbruk over hele landet. I tillegg skal det arbeides for å få inn kunnskapsoppbyggende saker i media, for eksempel gjennom å følge en bonde gjennom et år. Saksutredning Norges Bondelag har nå fått en ny kommunikasjonsstrategi, etter en omfattende prosess der også fylkesstyret har bidratt med innspill. Strategien er tuftet på hovedbudskapet Kjærlighet til norsk mat. I kommunikasjonsstrategien trekkes det opp et sett mål, strategier og mulige tiltak for den eksterne kommunikasjonen. Målet er å gi en tydeligere retning for arbeidet og bevisstgjøre oss på hva og hvordan vi kommuniserer. Hovedmålene i kommunikasjonsstrategien er følgende: Styrke omdømmet og holdningene til norsk landbruk Bli mer synlig i samfunnsdebatten, gjennom å sette egne saker på dagsordenen og formidle til alle hvorfor landbruket i Norge er viktig Det angis fem hovedstrategier for å nå disse målene: Bygge ut alliansen med folk flest Snakke på vegne av flere Bruke potensialet i organisasjonen Landbruket en viktig del av næringslivet Videreutvikle dagens omdømmebyggere (Åpen gård osv.) Det vises for øvrig til kommunikasjonsstrategien som er under trykking og som etter hvert blir tilgjengelig for nedlasting på Bondelagets nettbutikk. Som en videreføring av dette arbeidet, er det naturlig å trekke de overordna mål og strategier ned på fylkesnivå og gi dem et mer konkret innhold. Hvordan skal vi i Nord-Trøndelag legge opp arbeidet med kommunikasjon framover? I Nord-Trøndelag er vi i en heldig situasjon ved at landbruket er viktig for fylket, og det er forholdsvis lett å komme til orde gjennom media. Samtidig ser vi en utvikling der det blir stadig vanskeligere å nå fram, hvis vi ikke har et tydelig budskap eller en konkret sak som har stor nyhetsinteresse. Også media er presset på ressurser og prioriterer hardere enn før, noe vi må forholde oss til. 9

10 En medieplan bør gi svar på hvordan vi skal bidra til å styrke omdømmet og holdningene til norsk landbruk, og hvordan vi skal bli mer synlige og sette landbruket på dagsordenen. Hvordan skal vi framstå utad? Hvordan balansere negative og positive oppslag. Skal vi bare gå ut når vi er misfornøyd med rovdyrpolitikken, jordbruksoppgjøret og kjedemakta, eller skal vi legge en plan for hvordan vi skal få fram alt det positive som skjer i næringa? Hvordan bli bedre til å sette saker på dagsordenen, og ikke vente til andre løfter fram en sak? Skal vi sette opp terminliste over saker vi vil kjøre fram, og så lenge ett løp for hvordan vi skal nå igjennom i media? En medieplan kan også inneholde et kapitel om hvordan vi opptrer i møtet med media. Hvem uttaler seg om hva, og i hvilke kanaler? Det legges opp til en drøfting i styret, og på bakgrunn av det utarbeider administrasjonen et forslag til dokument som senere blir lagt fram for styret til behandling. 10

11 58/11 10/ Høring endring i Norges Bondelags organisering, fra Nord-Trøndelag Vedtak Administrasjonen utarbeider høringssvar på basis av saksutredningen og diskusjonen i styret. Saksutredning Styret i Norges Bondelag nedsatte i mars 2011 et utvalg som fikk i oppdrag å se nærmere på forslag tatt opp i rapporten fra Fornyingsutvalget, med vekt på forslagene rundt endringer i organisasjonsmessige forhold knyttet til tillitsvalgte. Et forslag var å innføre en landsstyremodell. Utvalget har bestått av Einar Frogner (leder), Synne Vahl Rogn, Fredmund Sandvik, Birte Usland, Trond Ellingsbø og Marit Haugen. Utvalget har hatt følgende mandat: Vurdere best mulig struktur og organisering av styre og representantskap etter dagens modell, samt en modell med sentralstyre og landsstyre i Norges Bondelag. Modellen skal sikre effektive beslutningssystemer, muligheter for god samhandling og organisasjonsmessig gode prosesser og forankring. Styret besluttet på styremøtet å sende utvalgets konklusjoner ut på høring. Styret har ikke tatt stilling til de enkelte forslagene fra utvalget. Fylkeslagene, ansattes organisasjoner og øvrige organisasjoner representert i Norges Bondelags representantskap, inviteres til å avgi høringsuttalelse. Høringsfristen er 20. januar, slik at eventuelle forslag til endringer i Norges Bondelags lover kan fremmes innenfor fristene for årsmøtet juni Høringssvarene bes ta stilling til følgende forslag fra utvalget: 1) Dagens modell for styrende organer i Norges Bondelag beholdes som i dag. Utvalget går ikke inn for en landsstyremodell. Nord-Trøndelag Bondelag støtter utvalgets argumentasjon både i forhold til kontakten mot samvirke og ryddige beslutningssløyfer. Nord-Trøndelag Bondelag støtter utvalget og mener det er riktig å beholde dagens styringsmodell, men at denne bør justeres. Utvalget foreslår følgende justeringer i dagens styringsmodell: 2) Årsmøtet: a. Årsmøtet skal i større grad fatte vedtak. Styret har ansvar for å fremme saker til beslutning. b. Lokal- og fylkesledd inviteres i større grad til å ta opp saker. c. Flere redaksjonskomiteer nedsettes for ulike tema. 11

12 d. Årsmøtet forlenges med en halv dag gjennom at tida brukt til representantskapsmøtet forkortes. Nord-Trøndelag Bondelag mener det er viktig å vitalisere årsmøtet i Norges Bondelag. Dette må være, og må oppfattes blant deltagerne som, Norges Bondelags viktigste organ. Det må være styret i Norges Bondelag sitt ansvar for å løfte de viktige spørsmålene og utfordringene inn i årsmøtet. Temaene og problemstillingene kan gjerne være jobbet med og kjent i organisasjonen. Dette medfører at problemstillingene bør være adressert av styret på et tidlig tidspunkt. På denne måten sikrer vi også at organisasjonen diskuterer og avklarer viktige spørsmål. 3) Representantskapet a. Sammensetningen videreføres, men tilsynsfunksjonen vektlegges mindre. b. Representantskapet innstiller ikke til årsmøtet om årsmelding, regnskap og kontingent. Dette krever lovendring. c. Representantskapet holdes ordinært tre ganger årlig, alternativt to ganger hvis representantskapet før årsmøtet kuttes ut. Nord-Trøndelag Bondelag er enig i de endringene som foreslås, og vil også her peke på behovet for å adressere de viktige spørsmålene til Representantskapet. Utvalget er delt i synet på om representantskapsmøte dagen før årsmøtet bør videreføres. En begrunnelse for dette møtet er at det er nyttig å ha et lukket forum, spesielt knyttet til strategier og resultat knyttet til jordbruksforhandlingene. Det er delte meninger om dette, og eventuelle konflikttemaer de siste åra har vært relativt bredt omtalt i landbrukspressa. Interessen for det som skjer bak lukkede dører er stor, og ulike aktører har hatt interesse av å snakke med pressen om innholdet i møtet. Funksjonen som et lukket strategisk forum er derfor diskutabel. Et mindretall i utvalget mener dette møtet kun skal behandle de formelle tilsynssakene, altså årsmelding, regnskap og kontingent/rammebudsjett. Alternativt mener utvalget at diskusjonen om jordbruksoppgjøret i representantskapet dagen før årsmøtet er overflødig dobbeltarbeid og hemmer debatten i årsmøtet. Organisasjonsmessige reaksjoner og kommentarer bør komme rett i årsmøtet. Det er mer ressurseffektivt å bruke sparte ressurser til representantskapsmøte til noe mer tid i årsmøtet. Utvalget foreslår alternativt derfor å sløyfe dette representantskapsmøtet. Nord-Trøndelag Bondelag legger stor vekt på vitalisering av årsmøtet og mener representantskapet før årsmøtet tar bort energien fra årsmøtet og bør kuttes ut. 4) Fylkesledersamlinger innarbeides som et fast opplegg i forbindelse med representantskapene. Nord-Trøndelag Bondelag støtter dette forslaget. Utvalget har diskutert om slikt samspill og koordinering mellom fylkeslederne. Utvalget mener at mye kan løses gjennom bedre informasjonsflyt, bevisst bruk av telefonkonferanser, egne orienteringsmøter, gjennom ekstranett, e-post, sms, m.m. Det må i hovedsak være styret/lederens ansvar å sette i gang disse tiltakene. Nord-Trøndelag Bondelag støtter dette. 12

13 5) Styret a. Sammensetningen av styret i Norges Bondelag bør være hovedsakelig som i dag. Samvirkerepresentantene bør være markedsregulatorene Tine, Nortura og Norske Felleskjøp. b. Arbeidsdelingen mellom AU og styret bør endres, slik at AU i større grad avlaster styret for mindre saker. Dobbel saksbehandling er lite hensiktsmessig. c. Styret skal prioritere overordnede, strategiske og prinsipielle spørsmål d. Distribusjon av sakspapirer og protokoller effektiviseres. Samvirke har en sentral rolle i gjennomføringa av landbrukspolitikken og jordbruksavtalen, og deres presentasjonen i styrer i Norges Bondelag vil ha stor betydning, ikke bare for beslutninger i Bondelagets styre, men også for kunnskap og informasjon fra Bondelagets drøftinger tilbake til styrene hos markeds-regulatorene. Utvalget foreslår at det er markedsregulatorene, for tida Tine, Nortura og Fellekjøpet som bør sitte i Bondelagets styre. Nord-Trøndelag Bondelag støtter dette. Delegering av saker må ha til formål å frigjøre tid for styret til mer tid til de viktige sakene. AU bør avlaste styre og være diskusjonspartner for styreleder og fatte beslutninger ved behov mellom styremøtene. AU-møter dagen før styremøtene innbyr til dobbeltbehandling av sakene og kan virke hemmende/innskrenkende på debatten i styremøtene. Dette taler for å vurdere dagens arbeidsdeling mellom styret og AU og møtetidspunktene for AU. Nord-Trøndelag Bondelag oppfordrer styret til å vurdere arbeidsdelingen mellom styret og AU, med sikte på å gjøre Norges Bondelag mer operativ i forhold til å treffe raskere avgjørelser på riktige tidspunkt. En hyppigere møtefrekvens i AU uavhengig av styremøtene vil bidra til dette. Nord-Trøndelag Bondelag mener det et viktig at vi engasjerer og utfordrer organisasjonen tydeligere og mer strategiske enn det vi klarer i dag. Styret skal prioritere overordnede, strategiske og prinsipielle spørsmål. Styret bør diskutere og utkrystallisere de viktigste spørsmålene tidlig på høsten, slik at disse kan være en rød tråd i organisasjonen gjennom rep.skapet om høsten, årsmøtene i lokallagene regionmøtene, innspillene til jordbruksforhandlingene, årsmøtene i fylkeslaget osv. Vi har fått signal fra lokallagene på at de i større grad ønsker å løfte de viktige diskusjonene, fremfor å krysse av på skjema. Det vises til vedlagte rapport for utfyllende utredning og nærmere beskrivelse av forslagene. 13

14 59/11 11/ Innspill til Nord-Trøndelag Fylkeskommune angående jordbruksforhandlingene vurderinger Vedtak Administrasjonen utformer forslag til innspill til Nord-Trøndelag Fylkeskommune med bakgrunn i signaler fra styrets behandling av saken. Saksutredning Nord-Trøndelag Bondelag har de siste åra blitt bedt om å gi innspill til Nord-Trøndelag Fylkeskommune angående prioriteringer foran jordbruksforhandlingene. Dette har skjedd i januar, og erfaringsvis har vi delvis fått svært korte tidsfrister på dette. Dette har gjort det vanskelig å få noen skikkelig behandling av saken i styret, og det er uheldig i og med at dette innspillet er et første formelle utspill mot det politiske miljøet angående de kommende jordbruksforhandlingene. Med bakgrunn i dette ønsker vi i år å være litt i forkant, for å starte en diskusjon som grunnlag for det kommende innspillet til Fylkeskommunen. Vedlagt finnes Nord-Trøndelag Bondelags innspill til Fylkeskommunen angående jordbruksforhandlingene Administrasjonen ber styret ta en diskusjon med bakgrunn i dette for å gi signaler om hva som bør prioriteres og framheves i innspillet før jordbruksforhandlingene